MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: kl Vedtaksmøte kl Informasjon om NAV v/jan Tore Martinsen SAKLISTE Saksnr. Tittel 116/05 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV SKOGTEIGER GNR. 50/16 OG71/ /05 KONSESJON PÅ ERVERV AV SKOGGRUNN TIL DYRKINGSFORMÅL 118/05 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 63/12 Tynset, den Borgar Valle (s) varaordfører Eventuelt forfall meldes snarest til Servicetorget, på tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 1 av 14

2 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 14

3 Sak 116/05 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV SKOGTEIGER GNR. 50/16 OG71/503 Arkiv: GAR 71/64,66 Arkivsaksnr.: 05/1147 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 116/05 Formannskapet Vedlegg: 1. Kartutsnitt som viser konsesjonseiendommen Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV SKOGTEIGER GNR. 50/16 OG71/503, datert Melding om vedtak sendes til: Morten Storeng, 2500 TYNSET Trond Nesseth, 2500 TYNSET Jens Morten Nesseth, 2500 TYNSET Beth S. Nesseth Often, 2500 TYNSET Stig Nesset, 2500 TYNSET SAKSOPPLYSNINGER: Morten Storeng kjøper 41 dekar skoggrunn, i Ytre Grønfjellia, til dyrkingsjord. Selger er Trond Nesseth, Jens Morten Nesseth, Beth S. Nesseth Often og Stig Nesset. Kjøpesummen oppgis, muntlig fra søker, å være kr Om konsesjonseiendommen Skogteigen er tillatt fradelt i formannskapets sak 53/05. Den er i hovedsak bjørkeskog og utmark/fjell. Skogteigen er delt fra med salg for dyrking som formål. Salg til Storeng var en forutsetning for å oppnå en heldig løsning samfunnsmessig sett i henhold til jordlovens bestemmelser. Dette var begrunnelsen for delingsvedtaket. Det er derfor ikke sendt ut varsel til eiere av naboeiendommer i forbindelse med konsesjonssøknaden. Skogteigen har felles grense med søkers skogteig. Ut fra gjeldende bestemmelser for verdifastsettelse på landbrukseiendom er landbruksforvaltningens prisanslag på teigen på kr ,-. Om konsesjonssøkeren Morten Storeng, født , eier og driver eiendommen Storeng, gnr. 50 bnr. 1 m fl i Tynset. Eiendommen har et arealgrunnlag som består av 248 dekar dyrka jord og 3376 dekar skog og utmark. Driftsformen på eiendommen i dag er kombinert mjølk og kjøttproduksjon på storfe. Eiendommen leide 97 dekar jord i TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 14

4 Sak 116/05 Søkeren fått godkjent plan for nydyrking på det arealet han nå kjøper og eget areal. Dyrkingen omfatter også skoggrunn som er kjøpt av Ola Steen. SAKSVURDERING: Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjons- arealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Loven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. Formålet med ervervet er å styrke landbrukseiendommen med tilleggsareal, og er i tråd med konsesjonslovens formål.. Ervervet vil føre til en driftsmessig god løsning og vil styrke søkerens eiendom med dyrkingsareal for framtidig drift. Prisen kan godkjennes. Ordførerens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Morten Storeng konsesjon på erverv av 41 dekar skoggrunn i Ytre Grønnfjellia, gnr. 50 bnr. 16 i Tynset. 2. Det er et vilkår for konsesjon at arealet skal legges til og drives sammen med erververs øvrige landbrukseiendom i Tynset, gnr. 50 bnr. 1 m fl. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 8 og 9 og begrunnes med at ervervet vil gi en driftsmessig heldig løsning og vil styrke en landbrukseiendom i drift. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 14

5 Sak 117/05 KONSESJON PÅ ERVERV AV SKOGGRUNN TIL DYRKINGSFORMÅL Arkiv: GAR 50/1 Arkivsaksnr.: 05/1486 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 117/05 Formannskapet Vedlegg: Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV SKOGGRUNN TIL DYRKING, datert BEHANDLINGSGEBYR KONSESJON PÅ ERVERV AV SKOGGRUNN TIL DYRKINGSFORMÅL, datert Melding om vedtak sendes til: Ola Steen 2500 TYNSET Morten Storeng 2500 TYNSET SAKSOPPLYSNINGER: Morten Storeng kjøper 59 dekar skoggrunn, i Ytre Grønfjellia, til dyrkingsjord. Selger er Ola Steen. Kjøpesummen oppgis, muntlig fra søker, å være kr Om konsesjonseiendommen Skogteigen er tillatt fradelt i formannskapets sak 72/05. Den er i hovedsak bjørkeskog og utmark/fjell. Skogteigen er delt fra med salg for dyrking som formål. Salg til Storeng var en forutsetning for å oppnå en heldig løsning samfunnsmessig sett i henhold til jordlovens bestemmelser. Dette var begrunnelsen for delingsvedtaket. Det er derfor ikke sendt ut varsel til eiere av naboeiendommer i forbindelse med konsesjonssøknaden. Skogteigen har felles grense med søkers skogteig. Ut fra gjeldende bestemmelser for verdifastsettelse på landbrukseiendom er landbruksforvaltningens prisanslag på teigen på kr Om konsesjonssøkeren Morten Storeng, født , eier og driver eiendommen Storeng, gnr. 50 bnr. 1 m fl i Tynset. Eiendommen har et arealgrunnlag som består av 248 dekar dyrka jord og 3376 dekar skog og utmark. Driftsformen på eiendommen i dag er kombinert mjølk og kjøttproduksjon på storfe. Eiendommen leide 97 dekar jord i Søkeren fått godkjent plan for nydyrking på det arealet han nå kjøper og eget areal. Dyrkingen omfatter også skoggrunn som er kjøpt av Ola Steen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 5 av 14

6 Sak 117/05 SAKSVURDERING: Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjons- arealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Loven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. Formålet med ervervet er å styrke landbrukseiendommen med tilleggsareal, og er i tråd med konsesjonslovens formål. Ervervet vil føre til en driftsmessig god løsning og vil styrke søkerens eiendom med dyrkingsareal for framtidig drift. Den avtalte prisen kan synes noe høy, men tatt i betraktning verdien som dyrkingsjord bør den godkjennes. Ordførerens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Morten Storeng konsesjon på erverv av 59 dekar skoggrunn i Ytre Grønnfjellia, gnr. 71 bnr. 503 i Tynset. 2. Det er et vilkår for konsesjon at arealet skal legges til og drives sammen med erververs øvrige landbrukseiendom i Tynset, gnr. 50 bnr. 1 m fl. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 8 og 9 og begrunnes med at ervervet vil gi en driftsmessig heldig løsning og vil styrke en landbrukseiendom i drift. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 6 av 14

7 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 63/12 Arkiv: GAR 63/12 Arkivsaksnr.: 05/1149 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 118/05 Formannskapet Vedlegg: 1. Kart som viser konsesjonseiendommen, m=1:5000, 5 stk 2. Oversiktskart som viser eiendommens beliggenhet på Telneset, m=1: Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 63/12, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 63/12, datert AD SØKNAD OM DELING AV HAUGSVANGEN 63/12, datert AD HAUGSVANGEN 63/12, datert Melding om vedtak sendes til: Kai Bakken 2540 TOLGA Nils P. Hagen og Ann Brudevoll, Telneset, 2500 TYNSET Gunhild Hodal Sønmøer, Telneset, 2500 TYNSET Olav Bakke, Telneset, 2500 TYNSET Kjell Gunnar Tveråen, 2500 TYNSET Håken Telgardsenget, Telneset, 2500 TYNSET SAKSOPPLYSNINGER: Ann Brudevoll og Nils P. Hagen søker om konsesjon på erverv av eiendommen Haugsvangen på Telneset, gnr. 63 bnr. 12, i Tynset. Selger er Kai Bakken, Tolga. Kjøpesummen er kr Formannskapet har gitt selger samtykke til å dele fra seterbebyggelse på tomt i forbindelse med salget (sak 105/05). Seterbebyggelsen skal beholdes av selger, og vi legger til grunn at den da ikke omfattes av ervervet. Det er sendt ut varselbrev til leietakere på eiendommen for kartlegging av behov for tilleggsareal. Innen svarfristen har det meldt seg fire jordinteressenter. Konsesjonseiendommen omfattes av jordskiftesak. Det vil derfor ikke kunne legges vesentlig vekt på arronderingsmessige hensyn i vurderingen av konsesjonssaken, siden dette er forhold som er tema i jordskiftesaken. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 14

8 Om konsesjonseiendommen Eiendommen ligger på Telneset, 9 km nord for Tynset sentrum, nordvest for riksvei 30 og på vestsida av Glåma. Haugsvangen, gnr 63 bnr. 12 i Tynset, har et arealgrunnlag som består av 71 dekar dyrka jord, 390 dekar produktiv barskog og 109 dekar produktiv lauvskog. Av dette er om lag 9 dekar dyrka jord på setra på Åsan. Jorda har vært drevet ved bortleie de seinere åra, og det er tre landbrukseiendommer som har leid jord. Den ene av leietakerne er nå kjøper, en annen leietaker er jordinteressent. Jordbruksarealene beskrives som god og veksterlig i taksten vedlagt søknaden. Dyrka jorda er steinfri og ligger nær gardstunet, beliggenhet 490 moh. På setervangen regnes det for sannsynlig at jorda er steinholdig. Dette arealet ligger 770 moh., om lag 6 km fra gardstunet. Skogarealene er bevokst med mye hogstmoden skog, og har ellers en skjev hogstklassefordeling. Yngre skog i hogstklasse 3 mangler fullstendig. Boniteten er i hovedsak middels, med innslag av lågbonitet i visse områder. Eiendommens arealer ligger i to grunneierlags områder, Tynset vestre og Tynset østre grunneierlag. Utnyttelse av eiendommens jaktrett organiseres gjennom disse to grunneierlagene. Det utbetales ikke utbytte fra grunneierlagene. Taksten beregner en oppkapitalisert verdi, avkastningsverdi, av jakta til kr Det vises til jordskiftesak fra 1840-tallet, som viser at eiendommen har 18 beitretter. Taksten setter verdien skjønnsmessig til kr Landbruksforvaltningens verdiberegning av eiendommen gir følgende prisanslag: 62 dekar fulldyrka jord i bygda à kr 4000 kr dekar fulldyrka jord på setra à kr 2000 kr dekar produktiv barskog à kr 450 kr dekar produktiv lauvskog à kr 100 kr Våningshus kr Gammelt våningshus kr Fjøs kr Låve kr Stallbygning kr Garasje kr Stabbur kr gamle uthus kr Til sammen kr I tillegg kommer part i Åsansameiet som ikke er nærmere beskrevet i søknaden eller vedleggene. Omsøkte areal erverves som tilleggsareal, og i henhold til landbruksdepartementets rundskriv M-3/2002 kan det derfor legges en marginal verdibetraktning til grunn. For at en marginal verdibetraktning skal nyttes, må det gjelde rasjonalisering som er i samsvar med jordlovens formål. Rammen for et eventuelt tillegg i forhold til vanlig avkastningsverdi er fastsatt til inntil 50 %, men et slikt tillegg i prisen må vurderes konkret i den enkelte sak. Forutsetningen TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 14

9 er at arealene ligger slik til at ervervet gir en arronderingsmessig god løsning. De arronderings-messige forholdene er som nevnt tema i jordskiftesaken, og derfor i mindre grad et tema i selve konsesjonssaken. Ervervet dreier seg uansett om tilleggsjord. Om konsesjonssøkerne Ann Kristin Brudevoll og Nils P. Hagen, født hhv og , eier og driver eiendommen Hagen på Telneset, gnr. 63 bnr. 3, i Tynset. Eiendommen har et arealgrunnlag som består av 290 dekar fulldyrka jord, 1105 dekar skog. Det leies i tillegg 64 dekar jord til eiendommen. Av dette er 35 dekar fra konsesjonseiendommen. For det resterende leiearealet, 29 dekar, utløper avtaleperioden i 2005, og det er usikkert om denne leieavtalen blir fornyet. Dagens driftsform på eiendommen er kombinert mjølk- og kjøttproduksjon på storfe. Søkerne har solgt produksjonskvota for mjølk. Søkerne ønsker å erverve konsesjonseiendommen for å styrke arealgrunnlaget på egen landbrukseiendom. Ervervet er også motivert ut fra et behov for å bedre de arronderingsmessige forholdene på eiendommen. Dette kan, i følge søkerne og jordskifteretten, lettere løses i jordskiftesaken ved å kjøpe tilleggsareal. Framtidig driftsform oppgis å være kornproduksjon i kombinasjon med grovfòrdyrking for kjøttproduksjon på storfe. Søkerne skriver i vedlegg til søknaden at de ser framtidsmuligheter i kornproduksjon med nye sorter og et stadig mildere klima. Om lag 150 dekar av eiendommen Hagens jord ligger i Gammeldalen. Søkerne opplyser at dette er areal som ikke er egnet til kornproduksjon. Dette arealet vil de leie bort til nabobruk som utvider mjølkeproduksjonen. De begrunner ervervet med at deres framtidige driftsopplegg vil kreve mer jord i Glåmdalen, da dette er arealer bedre egnet til korn enn store deler av eiendommens eget areal i dag. Om jordinteressentene Olav Bakke eier og driver, sammen med kona Kjersti Myrvold, eiendommen Øymoen på Telneset, gnr 63 bnr. 7, i Tynset. Eiendommen har et arealgrunnlag som består av 184 dekar fulldyrka jord og 110 dekar skog. Garden drives økologisk og produksjonen er kombinert mjølk- og kjøttproduksjon på storfe. Produksjonskvote for mjølk i 2005 er på liter. Bakke er i ferd med å selge garden, men ønsker å styrke arealgrunnlaget på garden og melder derfor interesse for jord og lauvskog beliggende mellom Øymoens jord og riksvei 3, og en skogteig i Øylia. Gunhild Hodal Sønmør, eier og driver sammen med sin mann Per M. Sønmør eiendommen Solmo på Telneset, gnr. 71 bnr. 265 i Tynset. Eiendommen har et arealgrunnlag som består av 265 dekar fulldyrka jord og kun litt skog. I tillegg leies det til sammen 52 dekar jord. Av dette har 27 dekar vært leid fra konsesjonseiendommen siden Søker har opplyst at det pr i dag ikke er inngått avtale om leie av jord utover dette. Det har i de siste 8-10 åra vært drevet nydyrking av jord for å styrke driftsgrunnlaget på garden. Driftsformen og produksjonen i dag er kombinert mjølk- og kjøttproduksjon på storfe. Produksjonskvote for mjølk i 2005 er liter. Sønmør vil kjøpe ytterligere kvote i år, og skriver at deres eldste sønn er interessert i å overta garden om noen år. Dette er bakgrunnen for at de ønsker å styrke bruket og satse på fortsatt produksjon av mjølk og kjøtt. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 14

10 De viser til at konsesjonseiendommen er deres nærmeste nabo, og at de har hatt et betydelig leieareal der i de seinere åra. De viser til arealets beliggenhet som en styrke for deres drift med kort vei til beite og lite transportbehov i forbindelse med drift. De ønsker også å styrke eiendommen sin med skog og utmarksareal siden eiendommen Solmo har lite skog- og utmarksarealer i dag. Kjell Gunnar Tveråen eier og driver, sammen med kona Berit Tveråen, eiendommen Huset, gnr. 71 bnr. 34 i Tynset. Eiendommen har et arealgrunnlag som består av 153 dekar fulldyrka jord, 446 dekar skog og 257 dekar annen utmark. I tillegg leies det til sammen 30 dekar jord. Tveråen er eier av nabosetra til konsesjonseiendommens setervang på Åsan. Driftsformen og produksjonen i dag er sauehold med et årlig omfang på om lag 70 vinterfòra sauer. Tveråen har meldt interesse for setervangen etter fradeling av bebyggelsen samt eiendommens beiterettigheter i området. Han viser til den arronderingsmessige fordelen ved å erverve setervangen. Dette kan redusere behov for leid jord samtidig som setra ligger i det området de har utmarksbeitet til dyra. Tveråen sier også at ved å erverve setervangen vil han oppnå å få jorda mer samlet. Han viser videre til den pågående jordskiftesaken i området. I denne saken er Tveråen forespeilet at noe av Husets skogareal må avstås for å få til en bedre arrondering i området. Tveråen foreslo derfor en løsning angående egen skog og setra på Haugsvangen, som han kunne akseptere, overfor Nord-Østerdal jordskifterett i Eieren av konsesjonseiendommen var ikke interessert i en slik løsning den gangen. Tveråen mener det kan ligge til rette for å overdra setervangen til ham, mot å få frigitt skoggrunn fra hans eiendom nede ved garden, nå som eiendommen er på salg. Håken Telgardsenget eier og driver eiendommen Telgardsenget på Telneset, gnr. 63 bnr. 12, i Tynset. Eiendommen har et arealgrunnlag som består av 409 dekar dyrka jord, om lag 1250 dekar skog og utmark. I 2005 ble det leid 23 dekar jord til eiendommen. Driftsformen er kombinert mjølk- og kjøttproduksjon på storfe. Eiendommen har en produksjonskvote for mjølk på liter. Etter tilkjøp av kvote både privat og statlig, vil eiendommen i 2006 ha en kvote på liter. I tillegg til mjølkekubesetningen har Telgardsenget under oppbygging en besetning med ammekyr og kalver for kjøttproduksjon. I september 2005 var samlet antall storfe i besetningen på 183 dyr. Telgardsenget begrunner sitt behov for tilleggsareal ut fra fòrbehovet til en slik husdyrproduksjon som han ønsker å drive i framtida. Han viser til at store deler av jordgrunnlaget på eiendommen i dag liger i Teldalen og Gammeldalen, og at dette fører til store transportkostnader og mye tidsbruk ved fòrhøsting av disse arealene. Dette er med på å underbygge hans behov for mer lett tilgjengelig jord, mener han. Han viser for øvrig til at konsesjonssøkerne har solgt mjølkekvoten, og at dette gjør at de snarere reduserer enn øker sitt behov for tilleggsareal. Telgardsenget mener at kjøpesummen er for høy, og at det er flere bruk på Telneset som satser aktivt på husdyrhold for framtida og har et stort og reelt behov for tilleggsareal. Han mener at det blir feil for landbruket i området dersom konsesjonseiendommen skal gå som tillegg til en eiendom som, etter hans mening, er i ferd med å avvikle husdyrholdet. Telgardsenget viser til at konsesjonssøkerens skisserte driftsopplegg for framtida ikke øker, men tvert i mot reduserer deres behov for tilleggsareal. Han mener videre at: Det burde være TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 14

11 i kommunens interesse at arealene som befinner seg på Telneset sikres til grasproduksjon slik at den aktive mjølkeproduksjonen som fortsatt finnes har kan bevares og utvikles. SAKSVURDERING: Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjons- arealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Loven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. Den avtalte prisen på eiendommen er svært høy, sett i forhold til både den avkastningen som eiendommen kan gi og husforholdene på eiendommen. Bebyggelsen har et stort behov for utbedring, og jorda har en beliggenhet som gjør den marginal i forhold til en spesialproduksjon som korn. Arealet selges som tillegg til gardsbruk i aktiv drift, om enn ikke mjølkeproduksjon, og det kan derfor aksepteres en noe høgere pris for jorda. Bebyggelsen i gardstunet har stort behov for vedlikehold, men har også et potensial som restaureringsobjekt. Tunet kan seinere søkes fradelt til bolig- eller fritidsformål. Verdien av husa på tomt kan derfor være noe høgere i et slikt tilfelle enn som ren landbruksbebyggelse. Vi legger til grunn at jordskiftesaken i området løser de arronderingsmessige spørsmålene for de berørte eiendommene på Telneset, og gir driftsmessig gode løsninger for partene. Kommunen som konsesjonsmyndighet vil derfor i sin vurdering ikke legge vekt på de rent arronderingsmessige forholdene i vurderingen av konsesjonsspørsmålet. Prisen er som tidligere nevnt svært høy, men kan, under tvil, aksepteres siden formålet er kjøp av tilleggsareal. Til Telgardsengets kommentarer om framtidig bruk av jordarealene på Telneset er Det imidlertid slik at enhver eier til enhver tid kan velge den driftsformen han selv ønsker. Landbruksmyndighetene kan ikke, i henhold til gjeldende lovverk, sette vilkår om en bestemt driftsform i forbindelse med en konsesjonssak. I utgangspunktet kan alle gardsbruka i området påberope seg at de har behov for tilleggsareal, og de konkrete jordinteressentenes eiendommer kan alle sies å ha behov for tilleggsareal. Dette gjelder særlig de tre mjølkeproduksjonbrukene. Spesielt vanskelig kan det bli for Hodal Sønmør dersom de mister tilgangen på leiejord. Deres eiendom, Solmo, har få dyrkingsressurser, og jordinteressentene vil ha et klart behov for tilleggsareal, både i forhold til dagens TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 14

12 driftsomfang og for framtidig drift. Hodal Sønmør har foreløpig ikke fått leiekontrakt på noe annet jordareal. Håken Telgardsengets eiendom, Telgardsenget, har også behov for større grasarealer i forbindelse med framtidig drift. Det er nylig bygd ny driftsbygning, som gir mulighet for utvidelse av husdyrholdet. Telgardsenget har imidlertid pr. i dag et relativt solid jordgrunnlag, og framtidig drift vil neppe være avhengig av erverv slik det søkes om i denne saken. Olav Bakkes eiendom, Øymoen, har et beskjedent jordgrunnlag og en relativt beskjeden produksjonskvote for mjølk. Økologisk drift gjør at eiendommen har et noe større arealbehov enn de eiendommene som driver konvensjonell drift. Eiendommens arealgrunnlag er neppe tilstrekkelig for noen vesentlig utvidelse av produksjonen på garden. Kjell Gunnar Tveråens eiendom, Huset, har nabosetra til konsesjonseiendommens seter. Driftsmessig sett vil det derfor ligge godt til rette for å slå disse to setervollene sammen. Dette anses imidlertid å være del av nevnte jordskiftesak, og arealene bør kunne byttes i forbindelse med jordskiftesaken. Jordinteressentenes behov for tilleggsareal er et forhold som taler for å stille vilkår om avståelse av areal i denne konkrete saken. En av jordinteressenter vurderes imidlertid å ha et større behov for tilleggsareal enn andre I saker som dette må det vurderes hva som totalt sett er mest gagnlig for samfunnet. Konsesjonslovens formål gir klare føringer for hvilke hensyn som skal tas ved vurderingen av søknad om konsesjon. Både landbruket og framtidige generasjoners behov skal tilgodeses. Sett i dette perspektivet vil framtidig drift på alle eiendommene være vanskelig å forutsi, og det vil derfor være vanskelig å avslå søknad om konsesjon ut fra en vurdering av hva som er framtidsretta drift. Dersom det skal gjøres bruk av vilkår om avståelse, må gjennomføring av vilkåret gi en klart bedre løsning enn resultatet ved å innvilge konsesjon til søkeren. Det er rådmannens oppfatning at konsesjonssøkeren har et solid arealgrunnlag på sin eiendom i dag. Det er også klart at jordinteressenten Hodal Sønmør, som i dag leier deler av jorda på konsesjonseiendommen, også har et relativt solid arealgrunnlag mht. dyrka jord. Dagens driftsomfang og framtidsmulighetene for denne eiendommen tilsier imidlertid at det er et stort behov for tilleggsjord. En god løsning for landbruket i området vil ut fra dette være å styrke jordsøker Hodal Sønmørs gardsbruk med noe tilleggsareal. En styrking av ressursgrunnlaget til både konsesjonssøker og jordsøker Hodal Sønmørs, vil etter rådmannens totale vurdering gi en klart bedre løsning enn å gi søkerne konsesjon på erverv av hele konsesjonseiendommen. Rådmannen vil derfor foreslå at det stilles et vilkår om avståelse av areal til fordel for Hodal Sønmør. Hun bør få erverve det arealet som hun siden 1998 har leid fra konsesjonseiendommen, om lag 27 dekar. Ordførerens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Ann K. Brudevoll og Nils P. Hagen konsesjon for erverv av eiendommen Haugsvangen på Telneset, gnr. 63 bnr. 12, i Tynset. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 12 av 14

13 2. Konsesjon gis på vilkår av at 27 dekar jord, innen , videreselges som tillegg til eiendommen Solmo, gnr. 71 bnr. 265, i Tynset. 3. Konsesjon gis for øvrig på vilkår om at det resterende arealet legges til, og drives sammen med, konsesjonssøkernes eiendom Hagen, gnr. 63 bnr. 3 i Tynset. 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 8 og 9, og begrunnes med hensynet til å styrke landbrukseiendommer i drift. Vedtakets punkt 2 begrunnes med at styrking av ressursgrunnlaget til både konsesjonssøker og jordsøker Hodal Sønmør, vil gi en klart bedre løsning enn å gi søkerne konsesjon på erverv av hele konsesjonseiendommen. Dette vil gi en samfunnsmessig sett god løsning. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 13 av 14

14 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 14 av 14