Innkalling til møte Utval for undervisning og internasjonalisering (UUI)

Transkript

1 Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium (LLE) Innkalling til møte Utval for undervisning og internasjonalisering (UUI) Tid: 31. august, kl Stad: rom 435, HF-bygget Til: Hilde G. Corneliussen (undervisningsleiar), Heming Gujord, Eirik Vassenden, Thorsteinn Indridason, Sigrun Eilertsen, Keld Hyldig, Anders Kristian Strand, Øivin Andersen, Pär Sandin, Rolf Beev, Per Olav Folgerø, Hans Emil Kvakland, Mathias Bratz-Queseth, Sigrid Sandal, Trygve Svarstad, Lise Kristiansen, Vegard Sørhus. Kopi: Siri Fredrikson, Johan Myking, studieadministrasjonen, studentrepresentantane i instituttrådet. Saksliste UUI-sak 34/15: Godkjenning av innkalling og saksliste... 2 UUI-sak 35/15: Orienteringssaker... 2 O-sak 1: Referat frå UUI-møte 1. juni O-sak 2: Kurstilbod ved Universitetspedagogikk... 5 O-sak 3: Semesterstart og studentmottak i studiestartgrupper... 6 O-sak 4: Tal for opptak og semesterregistering hausten O-sak 5: PEK-midlar og sporveugleprisen... 9 O-sak 6: Årshjul og studieplanfristar O-sak 7: Bemanninga på undervisningssida hausten O-sak 8: Nye rutinar ved oppretting av nye studietilbod UUI-sak 36/15: Studieplanar: endringar i 100-nivå litteraturvitskap UUI-sak 37/15: Oppretting av bachelorprogram i klassisk filologi UUI-sak 38/15: Emneplan NOSP102, justeringar Eventuelt

2 UUI-sak 34/15: Godkjenning av innkalling og saksliste UUI-sak 35/15: Orienteringssaker O-sak 1: Referat frå UUI-møte 1. juni 2015 Referatet har ikkje vore til gjennomsyn i utvalet og får derfor merknadsfrist i UUImøtet Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium (LLE) Referat frå møte Utval for undervisning og internasjonalisering (UUI) Tid: 1. juni, kl Stad: rom 435, HF-bygget Til stades: Jens Eike Schnall (undervisningsleiar), Keld Hyldig, Øivin Andersen, Pär Sandin (gikk under sak 26/15), Rolf Beev, Per Olav Folgerø, Sigrid Sandal, Trygve Svarstad, Vegard Sørhus, Vivian Sollid (gikk etter sak 27/15). Meldt fråfall: Christine Hamm, Thorsteinn Indridason, Sigrun Eilertsen, Anders Kristian Strand, Heming Gujord. Forfall: Mathias Bratz-Queseth, Hans Emil Kvakland. UUI-sak 24/15: Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjend. UUI-sak 25/15: Orienteringssaker 1. Referat frå UUI 11. mai Godkjend. 2

3 UUI-sak 26/15: Retningslinjer for emneevaluering ved LLE Det kom fram ulike syn i diskusjonen i møtet, og det var semje om at det trengst forbetring og nærare oppfølgjing av rutinane for emneevaluering. Nokre av fagrepresentantane meinte at evaluering av emner ein gong kvart tredje år var tilstrekkeleg og ønskte ikkje ein auke i evalueringsfrekvensen, men heller ei betre gjennomføring av den eksisterande rutinen. Studentrepresentanten ønskte at fagmiljøa skulle evaluere emnetilbodet kvart semester og peikte på at dette er vanleg ved andre lærestader. Konklusjonen i saka vart at rutinane må opp att til handsaming til hausten, at frekvensen av evalueringa må diskuterast på ny og at fagmiljøa ønsker seg eksempel på korleis ein kan evaulera, slik at det vert lett for den einskilde emneansvarlege å gjennomføre evaulering på sine emne. Vedtak: UUI utset vedtak i denne saka og tar saka opp på ny hausten UUI-sak 27/15: Emneplanendringar NORAN101, NORAN104 og NORAN250 Vedlegg Emneplanar for NORAN101, NORAN104 og NORAN250 Vedtak: UUI vedtok endringane frå programstyret i nordisk slik dei var lagt fram. UUI-sak 28/15: Emneplanendringar NODI101 Vedtak: UUI vedtok emneplanen for NODI101 slik den var lagt fram. UUI-sak 29/15: Studieplan, master i digital kultur Vedtak: UUI vedtok endringane i studieplanen og emneplanane slik dei var vedlagt saka. UUI-sak 30/15: Studieplan, bachelor i digital kultur Vedtak: UUI vedtok endringane i DIKULT103 og DIKULT104, men fagmiljøet må klargjere innhaldet og omfanget av typen eksamensoppgåver på emna. Emna må evaluerast våren 2016 og det må då undersøkjast korleis vurderingsordningene fungerer. UUI-sak 31/15: Studieplan, bachelor i språkvitenskap 3

4 Vedtak: UUI vedtok opprettinga av DASP130 frå våren DASP130 skal erstatte MNF130 i studieplanen for bachelor i språkvitskap. UUI-sak 32/15: Studieplanar for kunsthistorie Vedtak: UUI vedtok endringane frå programstyret slik dei var formulerte i dei justerte studieog emneplanane. UUI-sak 33/15: Eventuelt 1) Fagkoordinator for kunsthistorie hadde spørsmål om orienteringsmøtet for nye BA-studentar hausten Orienteringsmøtet må planleggjast saman med studiekonsulenten for faget. Det kom innspel frå studentane om at tema som jobbmoglegheiter og ekskursjonar vil vere interessante for dei nye studentane. 2) Endringar i undervisningsleiinga ved LLE hausten 2015: Frå 1. august 2015 kjem Hilde G. Corneliussen tilbake frå permisjon og går inn igjen i vervet som undervisningsleiar. Jens Eike Schnall er då ferdig med sin periode som undervisningsleiar ved LLE. Studieleiar Ranveig Lote slutter i stillinga ved LLE 1. september 2015 og går over i ei anna stilling ved fakultetet. Studieleiarstillinga er under utlysing. 6. juli 2015 Jens Eike Schnall undervisningsleiar Ranveig Lote studieleiar 4

5 O-sak 2: Kurstilbod ved Universitetspedagogikk Vedlegg: E-post sendt til alle.lle 2. juli. Informasjon om høstens kurstilbod frå Program for universitetspedagogikk Vedlegg: E-post sendt til alle.lle 2. juli. Informasjon om høstens kurstilbod frå Program for universitetspedagogikk Program for universitetspedagogikk vil med dette informere om haustens kurs i universitetspedagogikk. Hausten 2015 vil det bli presentert to nye «tilleggsmodular» som inngår i Utviklingsprogram i universitetspedagogikk (emnebeskrivelsar for desse er under arbeid) Enhancing Your Course with Canvas (this course will be in English) Course Dates: , and (09:00-16:00), VilVite Interaktiv undervisning med bruk av elektroniske responssystemer Kursdatoar: , og (09:00-15:00) VilVIte. Desse kursa er opne for alle vitskapleg tilsette ved UiB, men faste vitskapleg tilsette som er i Utviklingsprogram i universitetetpedagogikk blir prioritert. Me minner om at ein kan ta desse tilleggsmodulane før ein har tatt Basismodulen. Sjå kurskalender for meir informasjon om emna og påmelding: I tillegg til desse nye modulane vil følgjande gå til hausten: Forskningsveiledning Kursdatoar: 1. samling: 24., og 25. november, 2. samling: 17. desember Muntlig formidling Kursdatoar: 10. og 11. desember Basismodul (NB: få ledige plassar) Kursdatoar: 1. samling: 1., 2. og 3. september, 2. samling: 1., 2. og 3. desember 5

6 O-sak 3: Semesterstart og studentmottak i studiestartgrupper Munnleg orientering O-sak 4: Tal for opptak og semesterregistering hausten 2015 Vedlegg 1: Opptak til årsstudium, bachelorprogram og lektorutdanning ved HF Vedlegg 2: Opptak til årsstudier, bachelorprogram og lektorutdanning ved LLE Vedlegg 3: Opptak til masterstudium ved HF samla Vedlegg 4: Opptak til masterprogram ved LLE hausten 2015 Vedlegg 5: Opptak til EVU-emne ved LLE hausten 2015 Vedlegg 1: Opptak til årsstudium, bachelorprogram og lektorutdanning ved HF Studiekode Studiumkortnavn Planlagte studie plasser Tilbud gitt Antall jasvar Det humanistiske fakultet Arabisk 10 Alle Arkeologi Digital kultur 30 Alle Engelsk 65 Alle Engelsk, årsstudium, start vår 25 Alle Filosofi 35 Alle Filosofi, årsstudium, start vår 10 Alle Fransk 13 Alle Fransk, årsstudium, start vår 7 Alle Gresk 5 Alle Historie 108 Alle Historie, årsstudium 40 Alle Italiensk 10 Alle Japansk Kinesisk 20 Alle Kjønnsstudier 15 Alle Kulturvitenskap 25 Alle Kunsthistorie 40 Alle Kunsthistorie, årsstudium 30 Alle Latin 5 Alle 2 Lektorutdanning i engelsk, fransk eller tysk Lektorutdanning i nordisk

7 Litteraturvitenskap 50 Alle Musikkterapi Musikkvitenskap Nordisk språk og litteratur 15 Alle Nordisk, årsstudium 30 Alle Norrøn filologi 5 Alle Norsk som andrespråk 5 Alle 9 Norsk som andrespråk, årsstudium, start vår Alle Religionsvitenskap 30 Alle Religionsvitenskap, årsstudium 30 Alle Retorikk 20 Alle Russisk 18 Alle Spansk språk og latinamerikastudier 43 Alle 34 Spansk språk og latinamerikastudier, år, start vår Alle Språkvitenskap 10 Alle Teatervitenskap 20 Alle Tysk 10 Alle Tysk, årsstudium, start vår 7 Alle 9 TOTAL Vedlegg 2: Opptak til årsstudier, bachelorprogram og lektorutdanning ved LLE Studiekode Studiumkortnavn Planlagte studie plasser Tilbud gitt Antall jasvar Det humanistiske fakultet Digital kultur 30 Alle Gresk 5 Alle Kunsthistorie 40 Alle Kunsthistorie, årsstudium 30 Alle Latin 5 Alle Lektorutdanning i nordisk Litteraturvitenskap 50 Alle Nordisk språk og litteratur 15 Alle Nordisk, årsstudium 30 Alle Norrøn filologi 5 Alle Norsk som andrespråk 5 Alle 9 Norsk som andrespråk, årsstudium, start vår Alle Språkvitenskap 10 Alle Teatervitenskap 20 Alle 17 TOTAL

8 Vedlegg 4: Opptak til masterprogram ved LLE hausten 2015 Program Antall Ja-svar ordinæropptak Latin 1 Gresk 0 Datalingvistikk og språkteknologi 1 Digital kultur 4 1 Kunsthistorie 9 Allmenn lingvistikk 4 3 Allmenn litteraturvitskap 15 Norrøn filologi 2 Nordisk språk og litteratur 11 Lektorutdanning med nordisk som startar 10 på master 1 Erfaringsbasert master i undervisning med 11 norsk 2 Teatervitskap 2 Til saman LLE 71 4 Internasjonalt opptak (kommer i tillegg) Vedlegg 5: Opptak til EVU-emne ved LLE hausten 2015 Fag Emne Deltakarar Kunsthistorie KUN154-F 30 Norsk som andrespråk/prisme NORAN101-F 54 Nordisk, fjernord NOSP102-F 73 1 Ikke eget opptak for disse, de har allerede gått tre år av lektorutdanningen. 2 Erfaringsbasert master er eit masterprogram som er lagt opp som eit vidareutdanningstilbod. 8

9 O-sak 5: PEK-midlar og sporveugleprisen Vedlegg: Epost til alle.lle 21. august Vedlegg: E-post til alle.lle 21. august Kjære alle, Videresender info om PEK-midler, som er et UiB-internt program for utvikling av studiekvalitet. Instituttet skal sende inn søknader til fakultetet innen 15. september. Instituttet skal sende fagmiljøenes søknader inn samlet og ber derfor om at de som vil søke sender utkast til søknader til senest 10. september. Prioriterte områder for tildeling av midler i år er: Rekruttering Studiegjennomføring og tiltak for å få studentene til å lykkes Samarbeid med videregående skoler Internasjonalisering Videreutvikling av undervisnings- og vurderingsformer Kvalifikasjonsrammeverket Etter- og videreutdanning Minner også om frist for å nominere kandidater til Spurveugleprisen, som er nevnt i brevet. Mvh Ranveig Lote Studieleder LLE Utlysning av PEK-midler og Uglepris for 2016: Utlysning av PEK-midler og Uglepris for 2016.pdf Mal for Rapport fra PEK-prosjekt: Mal for Rapport fra PEK-prosjekt.pdf Mal Søknadsskjema PEK-midler: Mal Søknadsskjema PEK-midler.pdf 9

10 O-sak 6: Årshjul og studieplanfristar Vedlegg 1: Fristar for studieplanendringar hausten 2015 Vedlegg 2: Årshjul for undervisningssida ved LLE Vedlegg 1: Fristar for studieplanendringar hausten 2015 Studieplanendringer som skal tre i kraft fra høsten 2016 Fristene gjelder endringer som krever formell behandling i UUI, dvs. følgende typer endringer: - studieløp i et program - emneoppretting/-nedlegging - endring av tittel eller kode - obligatoriske aktiviteter - vurderingsformer - emnets omfang i studiepoeng - undervisningssemester 15. oktober: Melde til undervisningsledelsen v/studieleder om planlagte endringer. Send e-post til studieleder og legg ved: 1) oppdaterte studieplaner/emneplaner med alle endringer markert 2) meldeskjema for endringene 15. november: Vedtak i programstyret og innsending til undervisningsledelsen v/studieleder. Send e-post til studieleder og legg ved: 1) Språkvaskede og kvalitetssikrede studieplaner og emneplaner NB: Dersom fagmiljøet endrer emneporteføljen i spesialiseringen eller masterprogrammet, må også studieplanen for programmet gjennomgås og oppdateres. 2) Saksomtale som forklarer bakgrunn og hensikt med endringene Studieadministrasjonen går etter 15. oktober gjennom forslagene, rådgir om videre prosess og krav til dokumenter, sjekker om fagmiljøets løsninger er mulige innenfor reglement, og sjekker at alle nødvendige dokumenter er lagt ved. Studiekonsulenten skal også koble inn saksbehandlere ved fakultetet for kvalitetssikring. 10

11 Vedlegg 2: Årshjul for undervisningssida ved LLE ÅRSHJUL FOR DRIFT AV UNDERVISNINGSSIDA Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Handsama i UUI , i bruk frå hausten Timeplanlegging Vår Haust Semesterstart orienteringsmøte Veke 2 Veke 33 Undervisningsstart Veke 3 Veke 34 Møte om undervisninga for komande semester. Bemanning, økonomi, timelærarressursar, osb. (fagkoord., undervisningsleiar, adm.sjef) Timeplanlegging, første runde Kvalitetssikra timeplandata må sendast til eksamenskonsulenten innen 15. mars / 1. oktober Fagkoordinator har ansvar for å legge forslag til timeplan fram for fagmiljøet og samordne tilbakemeldingane frå emneansvarlege og undervisningsassistentar. Fagkoordinator sender tilbakemeldingane frå fagmiljøet til eksamenskonsulenten innan 15. mars/1. oktober. Eksamenskonsulent bestiller rom til undervisninga. Timeplanlegging, andre runde Instituttet får framlegg til rom og tider for undervisninga neste semester. Kvalitetssikring ved eksamenskonsulent (evt. studiekonsulent) og fagkoordinator for å unngå kollisjonar, uegna rom, o.l. Fagkoordinator sender oppdatert oversikt over emneansvarlige og undervisningsassistenter til eksamenskonsulenten. februar/ mars 15. mars (Norskkurs: medio februar 1. mars) september/ oktober 1. oktober (Norskkurs: medio september - 1. oktober) Veke Veke NB: I første runde av timeplanlegginga kan instittutet leggje føringar på dagar og tider. I andre runde er dette vanskeleg fordi timeplanane for heile UiB då er lagt. Det er altså i første runde av timeplanlegginga at førelesarar og fagkoordinatorar kan leggje slike føringar. Eksamen Vår Haust Eksamensmeldingstal blir oversende til fagkoordinator 1. februar 1. september 11

12 Fagkoordinator sender oversyn over eksterne og interne kommisjonsmedlemer til eksamenskonsulenten. Eget skjema. Midtsemestereksamen i emne utan undervisning Eksamensdatoar for neste semester blir planlagde (alle vurderingsformer). Eksamenskonsulent lagar framlegg, fagkoordinator sørgjer for at dei emneansvarlege melder tilbake om det er behov for justeringar. Obligatoriske aktivitetar. Lister over godkjente obligatoriske aktivitetar må leverast eksamenskonsulenten seinast to veker før eksamen. 15. mars 15. oktober Mars Oktober 30. mars 1. oktober 14 dagar før eksamensdato Eksamensavvikling hovudperiode Medio mai medio juni 14 dagar før eksamensdato Medio november medio desember Studieplan Vår Haust Frist for fagmiljøet å melde studieplanendringar Frist for programstyret å vedta studieplanendringar Instituttet sin frist for innsending til fakultetet av studieplanendringar som skal gjelde for påfølgjande semester. Endringane må vere vedtekne i UUI før innsending til fakultetet. (Større endringar i fagstruktur, oppretting/nedleggjing av emne må sendast inn i februar. Justeringar på emnenivå kan og sendast i september.) Redaksjonelle endringar som skal gjelde frå påfølgjande semester. Må ha vore til vedtak i programstyra. 10. april 15. oktober 10. mai (endringar for påfølgjande vår) 15. november (endringar for påfølgjande haust) 15. februar 15. september 10. mai 15. november Evaluering Kva Vår Haust Informasjon til studentar og emneansvarlege Semesterstart Semesterstart om kva emne som blir evaluerte inneverande semester Frist for rapportering av emneevalueringar 15. juni 15. desember 12

13 Informasjon Kva Vår Haust Orienteringsmøte BA-program, Integrert lektorutdanning, årsstudium med oppstart haust (nye studentar) Normalt ikkje orienteringsmøte om våren for programnivået Veke 33 Orienteringsmøte, fagvise. (NB: nokre fag har desse orienteringsmøte i samband med første forelesning.) Frist for publisering av pensumlister på Mi side/uib.no OBS: Emneansvarlig sender selv pensumlisten til Akademika og bestiller pensum til undervisningen. Brosjyreproduksjon for BA-programma og årsstudia. Veke 2-3 Veke juni (for haustens emne) 1. desember (for vårens emne) oktober - desember O-sak 7: Bemanninga på undervisningssida hausten 2015 Munnleg orientering. Informasjon vert òg sendt ut på e-post til dei tilsette. O-sak 8: Nye rutinar ved oppretting av nye studietilbod Munnleg orientering. UUI-sak 36/15: Studieplanar: endringar i 100-nivå litteraturvitskap Vedlegg: Studieplan for BA i litteraturvitskap, og emneplanar for dei nye emna på 100-nivå. Programstyret for litteraturvitskap har hausten 2015 starta opp eit nytt introduksjonsemne i bachelorprogrammet, ALLV100 (10 stp), som overlappar med det som har vore første emnet i spesialiseringa på litteraturvitskap, nemleg ALLV101. Opprettinga av ALLV100 vart handsama i UUI i februar. Sidan ALLV100 overlappar med 100-nivået i spesialiseringa inneber opprettinga av ALLV100 endringar i 100- nivåemna ved allmenn litteraturvitskap. Fagmiljøet har sendt inn framlegg til fire nye 100-emne og bede om at desse vert vedtekne i UUI slik at dei kan iverksetjast frå våren

14 Framlegg til vedtak: Dei nye emna ALLV111, ALLV112, ALLV113, ALLV114 vert vedtekne slik dei er lagt fram for UUI og oppretta frå våren Vedlegg: Studieplan for BA i litteraturvitskap, og emneplanar for dei nye emna på 100-nivå 1.1 Studieplanframside med vedtaksdatoar Studieplan for Bachelorprogram i litteraturvitskap ( nynorsk) Bachelorprogram i litteraturvitenskap (bokmål) Bachelor Programme in Literature Studies (English) Godkjenning: Studieplanen er godkjend av: UUI: Programstyret: Det humanistiske fakultet:..(dd.mm.år) Studieplanen vart justert:.(dd.mm.år) Evaluering: Studieprogrammet vart sist evaluert:.(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering:.(dd.mm.år) 1.2 Vitnemålstekst for graden Vitnemålene ved HF (side 2) inneholder blant annet en tekst (nynorsk og bokmål) om Studiets målsetting, og det er viktig at denne teksten vedlikeholdes i forbindelse med studieplanendringer. Denne teksten informerer mellom andre studentens fremtidige arbeidsgivere om hvilken utdanning de har gjennomført ved Universitetet i Bergen. STUDIETS MÅLSETJING (NYNORSK) Programmet tar sikte på å gi teoretiske, analytiske og metodiske føresetnader for å forstå litteraturen som eit estetisk, historisk og kulturelt fenomen. Allmenn litteraturvitskap har ein teoretisk profil og ei internasjonal, komparativ orientering. Studentane skal lære seg det sentrale litteraturvitskaplege omgrepsapparatet og lære å 14

15 bruke det i arbeidet med litterære tekstar og allmenne litteraturteoretiske problemstillingar. Studiet gir kunnskap om litterære sjangrar og teksttypar, og deira historiske variasjonar. Det gir også god oversikt over teoretiske grunnlagsproblem og forholdet mellom litteratur, historie, kultur og samfunn, og om litteraturen som eit sjølvreflekterande medium. Studiet gir også innsikt i litteraturvitskapleg forsking og litteraturkritikk, og ei djupare forståing av korleis ulike epokar har drøfta litteraturen som teoretisk problem. Forholdet mellom litteratur, kjønn og sosiale klassar er òg viktig i denne samanhengen. STUDIETS MÅLSETTING (BOKMÅL) Programmet tar sikte på å gi teoretiske, analytiske og metodiske forutsetninger for å forstå litteraturen som estetisk, historisk og kulturelt fenomen. Allmenn litteraturvitenskap har en teoretisk profil og en internasjonal, komparativ orientering. Studentene skal tilegne seg det sentrale litteraturvitenskapelige begrepsapparatet og lære å bruke det i arbeidet med litterære tekster og allmenne litteraturteoretiske problemstillinger. Studiet gir kunnskap om litterære sjangre og teksttyper, og deres historiske variasjoner. Det gir også en god oversikt over teoretiske grunnlagsproblemer og forholdet mellom litteratur, historie, kultur og samfunn, samt litteraturen som et selvreflekterende medium. Studiet gir også innsikt i litteraturvitenskapelig forskning og litteraturkritikk, og en dypere forståelse av hvordan ulike epoker har drøftet litteraturen som teoretisk problem. Forholdet mellom litteratur, kjønn og sosiale klasser er også vesentlig i denne sammenhengen. 1.3 Studieplan i mal Kategori Namn på studieprogrammet, nynorsk Navn på studieprogrammet, bokmål Name of the programme of study, English Namn på grad Name of qualification Omfang og studiepoeng ECTS credits Fulltid/deltid Tekst Bachelorprogram i litteraturvitskap Bachelorprogram i litteraturvitenskap Bachelor s Programme in Comparative Literature Bachelor i litteraturvitskap Studieprogrammet har eit omfang på 180 studiepoeng og er normert til 3 år. Programmet er organisert som eit fulltidsstudium, men kan også takast som eit 50% deltidsstudium. 15

16 Full-time/part-time Undervisningsspråk Language of instruction Studiestart - semester Semester Mål og innhald Objectives and content Normalt norsk, med mindre anna er opplyst i emneplanen for det einskilde emnet. Haust Bachelorprogrammet i allmenn litteraturvitskap har ein teoretisk profil og ei internasjonal, komparativ orientering. I sentrum for studiet står ei brei og djuptgåande innføring i dei mest vidgjetne verk i verdslitteraturen frå antikken til vår eiga tid. Faget tilbyr òg kunnskap om litterære sjangrar og teksttypar, samt litteraturteoretiske grunnlagsproblem og deira historiske variasjonar. Av desse kan nemnast sambandet mellom litteraturen, forfattaren og lesaren, og relasjonane mellom litteraturen og ulike kontekstar (historie, kultur, samfunn). Det vert òg lagt vekt på korleis litteraturen til alle tider har relatert seg til ulike sosiale, estetiske og språklege praksisar. I tillegg vil studentane få innføring i korleis litterære kanondanningar har oppstått, og kva rolle den litterære institusjonen har hatt i historia. Studiet tilbyr opplæring i det sentrale litteraturvitskaplege omgrepsapparatet og lærer studentane å bruke dette analytisk i arbeidet med litterære tekstar og litteraturvitskaplege problemstillingar. Studiet tilbyr ei djupare forståing av både den litteraturteoretiske tradisjonen og moderne, aktuell litteraturvitskapleg forsking. Tilhøvet mellom litteratur, retorikk, kjønn og sosiale klassar er vesentleg i denne samanhengen. Læringsutbyte Required learning outcomes Målet med studieprogrammet er å gi eit godt grunnlag for arbeid med litteratur i ulike yrke der litteratur blir produsert og formidla. Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, dugleikar og generell kompetanse: Kunnskapar Kandidaten - har oversyn over hovudliner i litteraturhistoria frå antikken til i dag - har eit overblikk over dei litterære hovudsjangrane (prosa, lyrikk, drama og essay) - har innsikt i grunnleggjande problemstillingar innanfor eldre poetikk og moderne litteraturteori 16

17 (t.d. relasjonen mellom fiksjon og fakta, litteratur og samfunn, språk og røyndom) - kjenner til ulike funksjonar og roller som litteraturen har hatt i samfunnet (som estetisk, sosial og kritisk praksis) Dugleikar Kandidaten - kjenner til det sentrale litteraturvitskaplege omgrepsapparatet og kan nytte det i analysar av litterære tekstar - kan reflektere over og arbeide sjølvstendig med litteraturvitskaplege problemstillingar - kan leite opp og bruke naudsynt informasjon og sekundærlitteratur til analytisk arbeid med litterære tekstar og problemstillingar Opptakskrav Admission requirements Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledge Innføringsemne Introductory courses Generell kompetanse Kandidaten - kan arbeide sjølvstendig med ei sjølvvald problemstilling og presentere resultat frå dette arbeidet munnleg og skriftleg - kan drøfte relevansen av litteraturvitskapen for andre fagområde og for aktuelle problemstillingar - har kompetanse til å skrive om komplekse tema og samanhengar Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Ingen Bachelorprogrammet i litteraturvitskap inneheld 20 studiepoeng med innføringsemne som er sett saman av det obligatoriske emnet Examen philosophicum og eitt av tre Examen facultatum-emne: Examen philosophicum og anten Språk og kommunikasjon, Tekst og kultur eller Akademisk skriving. Av desse er Tekst og kultur tilrådd. I tillegg til dei 20 studiepoenga med Examen 17

18 philosophicum og Examen facultatum, rår ein studentane til å velje ALLV100 det første semesteret. Obligatoriske emne Compulsory units Spesialisering Specialisation Bachelorgraden kan ikkje innehalda meir enn 10 studiepoeng Examen philosophicum og maksimum 20 studiepoeng Examen facultatum. - Bachelorprogrammet skal innehalde ei fagleg spesialisering i allmenn litteraturvitskap på 90 studiepoeng. Spesialiseringa er sett saman av dei fire 100-emna ALLV101, ALLV102, ALLV103 og ALLV104 ALLV111, ALLV112, ALLV113, ALLV114 og to emne på 200-nivå. Alle emna på 100-nivået er obligatoriske: ALLV101 / Analyse, tolking og genre (15 stp.) ALLV111 / Allmenn litteraturvitskap: Litteratur frå antikken til mellomalder/renessanse (15 stp.) ALLV102 / Eldre litteratur og poetikk frå antikken til 1800 ALLV112 / Allmenn litteraturvitskap: Eldre litteratur og poetikk frå mellomalder/renessanse til opplysningstida/romantikken (15 stp.) ALLV103 / Moderne litteratur og poetikk frå 1800 til i dag ALLV113 / Allmenn litteraturvitskap: Moderne litteratur og poetikk frå opplysningstida/romantikken til mellomkrigstida (15 stp.) ALLV104 / Moderne litteraturteori ALLV114 / Allmenn litteraturvitskap: Moderne litteratur og litteraturteori (15 stp.) På 200-nivå skal studenten velje eit litteraturteoretisk emne og eit litterært emne. Som litteraturteoretisk emne kan studenten velje mellom: ALLV201 / Litteraturteoretisk særemne (15 stp.) ALLV251 / Litteraturteoretisk særemne med bacheloroppgåve (15 stp.) RET206 / Litteraturvitskapleg retorikk (15 stp.) RET256 / Litteraturvitskapleg retorikk med 18

19 bacheloroppgåve (15 stp.) KVIK201 / Kjønnsteori (15 stp.) KVIK204 / Litteratur, kjønn, teori og analyse (15 stp.) KVIK254 / Litteratur, kjønn, teori og analyse med bacheloroppgåve (15 stp.) Som litterært emne kan studenten velje mellom: ALLV202 / Litterært særemne (15 stp.) ALLV252 / Litterært særemne med bacheloroppgåve (15 stp.) ANT202 / Antikkens litteratur (15 stp.) KVIK203 / Litteratur, kjønn og kultur (15 stp.) Eitt av emna på 200-nivået må ha bacheloroppgåve som eksamensform (ALLV251, ALLV252, KVIK254 eller RET256). Dette for å tilfredsstille gradskravet om eit sjølvstendig skriftleg arbeid på 15 studiepoeng, jr. Utfyllande reglar for Det humanistiske fakultet. Det er mogleg for ein student å ha til dømes både ALLV201 og ALLV251 i ein bachelorgrad med spesialisering i allmenn litteraturvitskap. Føresetnad: Det eine emnet må vere ein del av spesialiseringa i allmenn litteraturvitskap, det andre emnet må vere registrert som frie studiepoeng. Dersom ein student vel å ta både ALLV201 og ALLV251, må han sørgje for at det vert lagt opp ulikt pensum i emna for å unngå fagleg overlapp. Det er derfor ikkje mogleg å velje same tema for to ulike emnekodar. Tilrådde valemne Recommended electives Rekkefølgje for emne i studiet Sequential requirements, courses Også relevante eksamenar frå andre universitet og høgskular kan, etter særskild søknad, innpassast i dei 90 studiepoenga som utgjer spesialiseringa. Studenten kan, i tillegg til spesialiseringa, velje emne innanfor skulefag, språkfag, historie- og kulturfag, estetiske fag eller andre fag som er relevante for studenten si vidare utdanning eller yrkesplanar. Tilrådd progresjon 1. semester (haust): Examen philosophicum, Tekst og kultur og ALLV semester (vår): ALLV101 / Analyse, tolking og genre (15 stp.) 19

20 ALLV111 / Allmenn litteraturvitskap: Litteratur frå antikken til mellomalder/renessanse (15 stp.) ALLV102 / Eldre litteratur og poetikk frå antikken til 1800 ALLV112 / Allmenn litteraturvitskap: Eldre litteratur og poetikk frå mellomalder/renessanse til opplysningstida/romantikken (15 stp.) 3. semester (haust): ALLV103 / Moderne litteratur og poetikk frå 1800 til i dag ALLV113 / Allmenn litteraturvitskap: Moderne litteratur og poetikk frå opplysningstida/romantikken til mellomkrigstida (15 stp.) ALLV104 / Moderne litteraturteori ALLV114 / Allmenn litteraturvitskap: Moderne litteratur og litteraturteori (15 stp.) semester: Spesialiseringsemna på 200-nivå; eitt litteraturteoretisk og eitt litterært emne (sjå ovanfor) (30 stp.) Delstudium i utlandet Study period abroad Undervisningsmetodar Teaching methods Vurderingsformer Assessment methods Litteraturliste 60 frie studiepoeng. Studentane kan ta delar av bachelorprogrammet som utvekslingsstudent i eit anna land. Dei kan velje blant Universitetet i Bergen sine avtaler i heile verda, anten for å ta delar av spesialiseringa i allmenn litteraturvitskap eller for å ta valemne i graden. Emna må godkjennast av Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Det humanistiske fakultet i forkant av utanlandsopphaldet. Spesielt tilrådde utvekslingsstader for litteraturvitskap er Ludwig-Maximilians Universität München, Freie Universität Berlin, Universitá degli Studi di Milano, Westphälische Wilhems-Universität Münster, Stockholms Universitet og København Universitet. Bachelorprogrammet omfattar ulike undervisningsformer; til dømes forelesing, seminar, gruppeundervisning og individuell rettleiing. For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet. Gjennom programmet vert studentane prøvde på ulike måtar, eksempelvis ved mappevurdering, skuleeksamen, rettleidd oppgåve og munnleg eksamen. For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet. Litteraturlister finn du på uib.no sine sider for kvart einskilt emne. 20

21 Reading list Karakterskala Grading scale Vitnemål og vitnemålstillegg Diploma and Diploma Supplement Grunnlag for vidare studium Access to further studies Relevans for arbeidsliv Employability Evaluering Evaluation Skikkaheit og autorisasjon Suitability and authorisation Programansvarleg Programme committe Administrativt ansvarleg Administrative responsibility Kontaktinformasjon Contact information Listene vil vere klare innan 1.6 /1.12 for det komande semesteret. Ved sensur kan det bli nytta ein av to karakterskalaer: 1) Karakterskala A-F 2) Bestått/ikkje bestått For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet. Vitnemål blir skrive ut etter at graden er fullført. Bachelorprogrammet i litteraturvitskap kvalifiserer for opptak til masterprogrammet i allmenn litteraturvitskap. Bachelorprogrammet i litteraturvitskap kan gi grunnlag for arbeid med litteratur i forsking, undervisning, bibliotek og innanfor andre felt der litteratur blir produsert og formidla: forlag, mediebransje, næringsliv, forfattarverksemd og offentleg forvalting. Ved påbygging til mastergrad kan studentane kvalifisere seg for vidare studium og til forsking, formidling og undervisning på høgare nivå. Bachelorprogrammet blir kontinuerleg evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no - Programstyret i litteraturvitskap har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet Det humanistiske fakultet v/ Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium har det administrative ansvaret for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studierettleiar@lle.uib.no. 2.2 Emneplanar (norsk) 21

22 Kategoriar Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenavn, bokmål Emnenamn, engelsk ALLV100 Innføringsemne i litteraturvitskap Innføringsemne i litteraturvitenskap Introduction to Comparative Literature Studiepoeng 10 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Haust Norsk Bachelor Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen Innføringsemnet gir basiskunnskap i litterær analyse og fortolkings. Kurset legg vekt på innføring i dei fire hovudsjangrane: lyrikk, epikk, drama, essay Kunnskapar Studenten har grunnleggjande forkunnskapar i faget allmenn litteraturvitskap grunnleggjande kjennskap til dei fire hovudsjangrane og deira hovudkjenneteikn elementær kjennskap til litteraturvitskapleg analyse og fortolking Ferdigheiter Studenten kan på eit elementært nivå analysere og fortolke litterære tekstar gjere greie for hovudkjenneteikna ved dei fire litterære hovudsjangrane formulere grunnleggjande problemstillingar innanfor litteraturvitskapen Krav til forkunnskapar Generell kompetanse Studenten kan arbeide sjølvstendig med ei problemstilling og presentere resultat frå dette arbeidet i skriftleg, akademisk form leite opp nødvendig informasjon og bakgrunnsmateriale til sjølvstendig arbeid med akademiske tekstar og problemstillingar Ingen 22

23 Tilrådde forkunnskapar Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Fagleg overlapp/studiepoengreduksjon Ingen Førelesingar og fire kollokviegrupper. Det er obligatorisk å møte til to rettleiingar knytt til semesteroppgåva. Rettleid semesteroppgåve med eit omfang på ord. Karakterskala A-F. Pensumet omfattar opp til 6 verk fordelt på litteraturteoretiske og skjønnlitterære tekstar. Eit utval på 100 sider teori tel som eitt verk. Likeins tel eit utval på 25 sider lyrikk eller 150 sider kortprosa som eitt verk. Bergen Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Overlapper 10 studiepoeng med emnet ALLV

24 Kategoriar Emnekode ALLV111 Emnenamn, nynorsk Allmenn litteraturvitskap: Litteratur frå antikken til mellomalder/renessanse Emnenavn, bokmål Allmenn litteraturvitenskap: Litteratur fra antikken til middelalder/renessanse Emnenamn, engelsk Comparative Literature: Literature from the Antiquity and the Medieval Age/Renaissance. Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Vår Norsk Bachelor Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Emnet består av ei rekke litterære hovudverk og eit utval sentrale tekstar om grunnlagsproblem i eldre litteraturteori (historisk poetikk) frå antikken fram til mellomalderen/renessansen. Utvalde sekundærlitterære tolkingar av sentrale pensumverk inngår òg i studiet. ALLV111 er ein obligatorisk del av spesialiseringa i allmenn litteraturvitskap. Kunnskapar Etter fullført emne har studenten gode kunnskapar i den eldre litteraturen frå antikken til mellomalder/renessanse god kjennskap til teoretiske problemfelt i den eldre litteraturen Ferdigheiter Etter fullført emne kan studenten på eit grunnleggjande nivå fortolke og samanlikne viktige verk og forfattarar i litteraturen frå antikken til mellomalder/renessanse gjere greie for kjenneteikn ved litteraturteori og estetikk i tida frå antikken og fram til mellomalder/renessanse Generell kompetanse Etter fullført emne kan studenten arbeide sjølvstendig med ei problemstilling 24

25 Krav til forkunnskapar Tilrådde forkunnskapar Ingen Ingen og presentere resultat frå dette arbeidet i skriftleg, akademisk form leite opp nødvendig informasjon og bakgrunnsmateriale til sjølvstendig arbeid med akademiske tekstar og problemstillingar Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Fagleg overlapp/studiepoengreduksjon Undervisninga blir gitt i form av førelesingar, praktiske skriveøvingar og diskusjon i kollokvium. Normalt omfang er fire undervisningstimar og to kollokvietimar per veke i undervisningsperioden. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studentane skal skrive ei obligatorisk øvingsoppgåve, som dei får tilbakemelding på. Øvingsoppgåva blir då grunnlag for den skriftlege oppgåva som til slutt utgjer del av eksamen. Studentar som vil gjere endringar i høve til standard pensum, må levere inn og få godkjend pensumliste for emnet. Opplysningar om innleveringsfristar står på Mi Side eller blir opplyst ved instituttet. 6-timars skuleeksamen. Karakterskala A-F. Emnet består av episk (narrativ) litteratur, lyrikk, drama og essay og eldre litteraturteori. Pensumet er samansett både av skjønnlitteratur og av teoretiske tekstar. Bergen Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Overlapp til ALLV stp. 25

26 Kategoriar Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, bokmål Emnenamn, engelsk ALLV112 Allmenn litteraturvitskap: Eldre litteratur og poetikk frå mellomalder/renessanse til opplysningstida/romantikken Allmenn litteraturvitenskap: Eldre litteratur og poetikk fra mellomalder/renessanse til opplysningstiden/romantikken Masterpieces of Western Literature from Medieval Age/Renaissance to Enlightenment/Romanticism Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Vår. Norsk. Bachelor Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Emnet består av ei rekke litterære hovudverk og eit utval sentrale tekstar om grunnlagsproblem i eldre litteraturteori (historisk poetikk) frå mellomalder/renessanse til opplysningstida/romantikken. Utvalde sekundærlitterære tolkingar av sentrale pensumverk inngår òg i studiet. ALLV112 er ein obligatorisk del av spesialiseringa i allmenn litteraturvitskap. Læringsutbyte/resultat Kunnskapar Etter fullført emne har studenten gode kunnskapar i den eldre litteraturen frå mellomalderen/renessansen til opplysningstida/romantikken god kjennskap til teoretiske problemfelt i den eldre litteraturen Ferdigheiter Etter fullført emne kan studenten på eit grunnleggjande nivå fortolke og samanlikne viktige verk og forfattarar i litteraturen frå mellomalderen/renessansen til opplysningstida/romantikken 26

27 gjere greie for kjenneteikn ved litteraturteori og estetikk i tida frå mellomalderen/renessansen til opplysningstida/romantikken Krav til forkunnskapar Tilrådde forkunnskapar Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav Generell kompetanse Etter fullført emne kan studenten arbeide sjølvstendig med ei problemstilling og presentere resultat frå dette arbeidet i skriftleg, akademisk form leite opp nødvendig informasjon og bakgrunnsmateriale til sjølvstendig arbeid med akademiske tekstar og problemstillingar Ingen. Ingen Undervisninga blir gitt i form av førelesingar og diskusjon samt praktiske skriveøvingar i kollokvium. Normalt omfang er fire til seks undervisningstimar og to kollokvietimar per uke i undervisningsperioden. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studentane skal halde eit munnleg innlegg i samband med kollokviene. Innlegget må også leverast inn skriftleg (5-7 sider) og både munnleg og skriftleg versjon av presentasjonen må godkjennast av kollokvieleiar før ein kan gå opp til eksamen. Studentar som vil gjere endringar i høve til standard pensum, må levere inn og få godkjent pensumliste for emnet. Opplysningar om innleveringsfristar står på Mi Side eller blir opplyst ved instituttet. Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Skriftleg semesteroppgåve på ord og munnleg eksamen. Kvar eksamensdel tel 50% av den samla karakteren. Kandidaten må greie begge eksamensdelane i same semester. Oppgåva skal leverast til oppsett frist på slutten av semesteret. Til munnleg eksamen kan ein bli eksaminert i heile pensum. Karakterskala Karakterskala A - F. 27

28 Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Fagleg overlapp/studiepoengreduksjon Emnet består av episk (narrativ) litteratur, lyrikk, drama og essay og eldre litteraturteori. Pensumet er samansett både av skjønnlitteratur og av teoretiske tekstar. Bergen. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Overlapp ALLV studiepoeng og ALLV103 5 studiepoeng Kategoriar Emnekode ALLV113 Emnenamn, nynorsk Allmenn litteraturvitskap: Moderne litteratur og poetikk frå opplysningstida/romantikken til mellomkrigstida Emnenamn, bokmål Allmenn litteraturvitenskap: Moderne litteratur og poetikk fra opplysningstida/romantikken til mellomkrigstiden Emnenamn, engelsk Masterpieces of Western Literature and Poetics from Enlightenment/Romanticism to Interwar period Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Haust. Norsk. Bachelor. Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Emnet består av ei rekke litterære hovudverk og eit utval sentrale litteraturteoretiske tekstar frå opplysningstida/romantikken til mellomkrigstida. Utvalde sekundærlitterære tolkingar av sentrale pensumverk inngår òg i studiet. ALLV113 er ein obligatorisk del av spesialiseringa i allmenn litteraturvitskap. Læringsutbyte/resultat Kunnskapar Etter fullført emne har studenten 28

29 gode kunnskapar i den eldre litteraturen frå opplysningstida/romantikken til mellomkrigstida. god kjennskap til teoretiske problemfelt i den eldre litteraturen Ferdigheiter Etter fullført emne kan studenten på eit grunnleggjande nivå fortolke og samanlikne viktige verk og forfattarar i litteraturen opplysningstida/romantikken til mellomkrigstida. gjere greie for kjenneteikn ved litteraturteori og estetikk i tida frå mellomalderen/renessansen til opplysningstida/romantikken Krav til forkunnskapar Tilrådde forkunnskapar Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav Generell kompetanse Etter fullført emne kan studenten arbeide sjølvstendig med ei problemstilling og presentere resultat frå dette arbeidet i skriftleg, akademisk form leite opp nødvendig informasjon og bakgrunnsmateriale til sjølvstendig arbeid med akademiske tekstar og problemstillingar Ingen Ingen Undervisninga blir gitt i form av førelesingar og diskusjon samt praktiske skriveøvingar i kollokvium. Normalt omfang er fire til seks undervisningstimar og to kollokvietimar per uke i undervisningsperioden. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studenten skal halde eit munnleg innlegg i samband med kollokvia. Innlegget må leverast inn skriftleg (5-7 sider) og og både munnleg og skriftleg versjon av presentasjonen må godkjennast av kollokvieleiar før ein kan gå opp til eksamen. Studentar som vil gjere endringar i høve til standard 29

30 pensum, må levere inn og få godkjent pensumliste for emnet. Opplysningar om innleveringsfristar står på Mi Side eller blir opplyst ved instituttet. Vurderingsformer 6-timars skuleeksamen. (dvs. Eksamen) Karakterskala Karakterskala A - F. Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Fagleg overlapp/studiepoengreduksjon Emnet består av episk (narrativ) litteratur, lyrikk, drama og essay og eldre litteraturteori. Pensumet er samansett både av skjønnlitteratur og av teoretiske tekstar. Bergen. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Overlapp ALLV studiepoeng Kategoriar Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, bokmål Emnenamn, engelsk ALLV114 Allmenn litteraturvitskap: Moderne litteratur og litteraturteori Allmenn litteraturvitenskap: Moderne litteratur og litteraturteori Modern Literature and Literary Theory Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Haust. Norsk. Bachelor. Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Emnet består av litterære hovudverk og eit større utval av sentrale litteraturteoretiske tekstar frå mellomkrigstida fram til i dag. Utvalde 30

31 sekundærlitterære tolkingar av sentrale pensumverk og innføringar i den moderne litteraturteorien inngår òg i studiet. Læringsutbyte/resultat ALLV114 er ein obligatorisk del av spesialiseringa i allmenn litteraturvitskap. Kunnskapar Etter fullført emne har studenten gode kunnskapar i den nyare litteraturen og litteraturteorien frå mellomkrigstida og til i dag. opplysningstida/romantikken til mellomkrigstida. god kjennskap til teoretiske problemfelt i den nyare litteraturen Ferdigheiter Etter fullført emne kan studenten på eit grunnleggjande nivå fortolke og samanlikne viktige verk og forfattarar i litteraturen den nyare litteraturen og litteraturteorien frå mellomkrigstida og til i dag. gjere greie for kjenneteikn ved den nyare litteraturen og litteraturteorien frå mellomkrigstida og til i dag. Generell kompetanse Etter fullført emne kan studenten arbeide sjølvstendig med ei problemstilling og presentere resultat frå dette arbeidet i skriftleg, akademisk form leite opp nødvendig informasjon og bakgrunnsmateriale til sjølvstendig arbeid med akademiske tekstar og problemstillingar Krav til forkunnskapar Tilrådde forkunnskapar Undervisning og omfang Ingen Ingen Undervisninga blir gitt i form av førelesingar og diskusjon samt praktiske skriveøvingar i kollokvium. Normalt omfang er fire til seks undervisningstimar og to kollokvietimar per uke i undervisningsperioden. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. 31

32 Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Studentane skal skrive ei obligatorisk øvingsoppgåve, som dei får tilbakemelding på. Øvingsoppgåva blir grunnlag for semesteroppgåva som til slutt skal leverast inn til vurdering i emnet. Studentar som vil gjere endringar i høve til standard pensum, må levere inn og få godkjent pensumliste for emnet. Opplysningar om innleveringsfristar står på Mi Side eller blir opplyst ved instituttet. Skriftleg semesteroppgåve på ord og munnleg eksamen. Kvar eksamensdel tel 50% av den samla karakteren. Kandidaten må greie begge eksamensdelane i same semester. Karakterskala Karakterskala A - F. Oppgåva skal leverast til oppsett frist på slutten av semesteret. Til munnleg eksamen kan ein bli eksaminert i heile pensum. Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Fagleg overlapp/studiepoengreduksjon Pensumet er samansett av eit større utval av litteraturteoretiske tekstar, av episk (narrativ) litteratur, lyrikk, drama og essay. Bergen. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Overlapp ALLV studiepoeng UUI-sak 37/15: Oppretting av bachelorprogram i klassisk filologi Programstyret for klassisk filologi ønskjer å slå saman dei to bachelorprogramma i gresk og latin til eitt felles bachelorprogram i klassiske språk. Dette vart meldt inn i utdanningsmeldinga til Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium. Framlegg til vedtak: UUI vedtek studieplanen for bachelorprogrammet i klassisk filologi med verknad frå hausten UUI vedtek samtidig nedlegging av bachelor i gresk og bachelor i latin. Det vil ikkje vert utlysing av nye studieplassar ved desse to programma. 32

33 Studentar som er tekne opp på dei to programma vil verte overført til det nye fellesprogrammet i klassisk filologi frå hausten 2016, med mindre dei aktivt søkjer om noko anna. Kategori Namn på studieprogrammet, nynorsk Navn på studieprogrammet, bokmål Name of the programme of study, English Namn på grad Name of qualification Omfang og studiepoeng ECTS credits Fulltid/deltid Full-time/part-time Undervisningsspråk Language of instruction Studiestart - semester Semester Mål og innhald Objectives and content Tekst Bachelorprogram i klassisk filologi Bachelorprogram i klassisk filologi Bachelor s Programme in Classical philology Bachelor i klassisk filologi Bachelorprogrammet i klassisk filologi har et omfang på 180 studiepoeng og er normert til 3 år. Programmet er organisert som eit fulltidsstudium, men kan etter melding til instituttet også takast som eit 50 % deltidsstudium. Norsk eller anna skandinavisk språk. Haust Innhaldet i studieprogrammet er avhengig av om studenten vèl spesialisering i gresk eller i latin. Spesialisering i latin: Målet med bachelorstudiet i latin er å gjere studentane i stand til å lese hovudverk innan den latinske litteraturen på originalspråket og kunne forstå dei språklege og litterære kvalitetane som tekstane har. Studentane skal få dei kunnskapane i antikk, mellomalderleg eller tidleg moderne kultur som dei treng for å sette tekstane inn i den historiske samanhengen dei høyrer heime i. Den latinske litteraturen oppstod i det tidlege Romarriket (oml. 200 f. Kr.) og utvikla seg opp gjennom antikken, mellomalderen og heilt inn i tidleg moderne tid. Latin var såleis det dominerande litterære og vitskaplege språk i Vest-Europa frå antikken og opp til det 18. hundreåret. Gjennom bachelorstudiet vert dei latinske tekstane sette inn i sin litteratur- og kulturhistoriske samanheng, med gradvis aukande krav til forståing og tolkingsevne. 33