11. Store ulykker: Læring og forebygging

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "11. Store ulykker: Læring og forebygging"

Transkript

1 11. Store ulykker: Læring og forebygging Helge Stamnes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Innledning I dette kapitlet drøftes fenomenet storulykke, om hvordan potensialet for store ulykker oppfattes og i hvilken grad vi tar ut lærdom av de hendelser som har skjedd. Aktuelle tiltak mot store ulykker blir omtalt, og noen typiske utviklingstrekk som vil kunne påvirke det framtidige risikopotensialet og utfordringer som vi med dette står overfor, blir drøftet. I senere tid har også trusler som internasjonal terrorisme og bruk av masseødeleggelsesmidler blir aktualisert. Dette gir spesielle utfordringer som av plasshensyn ikke behandles her. En stor ulykke hva er det? I utgangspunktet ville en klar definisjon av begreper som stor ulykke eller katastrofe selvfølgelig være tjenlig. Å definere begreper er jo viktig for at vi skal unngå å snakke forbi hverandre. Ikke minst er det i kommunikasjonen mellom fagfolk viktig å sikre seg at man diskuterer samme sak. Nå er begreper som storulykker og katastrofer for så vidt definert, men de er definert flere steder, og definisjonene er heller ikke sammenfallende.man kan ut fra et faglig behov føle et savn når omforente globale definisjoner på slike begreper ikke finnes. Men å tenke seg at folk flest og media spesielt skulle være tro mot slike definisjoner, er nytteløst. Da vil man jo ta bort den frihet man har til å utnytte det dramatiske element som gjerne 223

2 11. Store ulykker: Læring og forebygging forbindes med ulykker. Media har jo alltid vært aktive bidragsytere i det å skalere opp dramatikken ved enhver ulykke som omtales. Dette faktum skal ikke på noen måte overraske oss. Det finnes mange paralleller til dette i medieverdenen. At de fleste branner som omtales blir omtalt som eksplosive branner, er i så måte bare å forvente, selv om beskrivelsene ofte fører til lett hoderysting hos ekspertisen. Vi er allerede inne på et kjernepunkt ved storulykkene som fenomen. De oppfattes annerledes enn ulykker flest. Når en hendelse overstiger et visst nivå, reagerer vi følelsesmessig på en spesiell måte, både som enkeltmennesker og som samfunn. Vi passerer den terskelen der vi sier at dette blir for galt, dette kan vi ikke godta. Hvor denne grensen går, er vanskelig å definere. Våre reaksjoner er avhengig av type hendelse, av tid og sted, og av hvem som blir rammet. Vi reagerer alle når vi hører om tap av liv i ulykkeshendelser. Når ulykken rammer i vår nærhet er det alltid en katastrofe. Men normalt vil tap av en til to personer som oftest falle inn i rekken av alle andre nyheter som vi daglig bombarderes med. Kommer tapstallet opp mot 4-5 liv og derover i samme hendelse, ser det derimot ut til at vi passerer terskelen som kaller på de store overskrifter. I en stortingsmelding om brann- og eksplosjonsvern som ble fremlagt i 2001, er det fastsatt konkrete nasjonale mål for perioden Ett av målene omhandler storulykkesaspektet og går ut på at enkeltstående branner og eksplosjoner med mange omkomne, eller slike ulykker forbundet med transport av farlig gods, ikke skal forekomme. Selv om begrepet mange omkomne her ikke er eksplisitt definert, legges det til grunn en forståelse av at når en hendelse fører til mer enn fire tapte liv, så regnes hendelsen som en stor ulykke. Man viser til statistikk og historiske data og påpeker at det er svært sjelden at mer enn fire omkommer i samme hendelse innenfor de risikoområder som meldingen omhandler. Og brannstatistikken viser at vi da i hovedsak snakker om branner i det offentlige rom. Det er svært sjelden vi opplever mer enn fire liv tapt i en boligbrann. At storulykkene skiller seg fra de vanlige uhellene i dagliglivet, vitner måten slike ulykker blir definert på også andre steder. Innenfor Leonardo Emergency 112-programmet under EU omtales eksempelvis en stor ulykke (Major Incident) som en hendelse som pga. omfanget i antall omkomne krever spesielle tiltak (arrangements). 2 I en tidligere norsk rapport (1990) ble en ulykke definert som en storulykke dersom ett av følgende tre kriterier ble tilfredsstilt: Minst fem omkomne, materielle skader for mer enn 30 millioner kroner eller store natur-/ miljøskader (uten nærmere definisjon). 3 1 St.meld. nr. 41 ( ) Brann- og eksplosjonsvern. 2 Leonardo Emergency 112 er et program som har til hensikt å øke språkforståelsen og skape et enhetlig vokabular mellom alarmeringssentralene i Europa. 3 Sundet, I., Hovden, J., Ingstad, O. og Sten, T. (1990): Kartlegging av storulykker i Norge. SINTEF rapport nr. STF A

3 Helge Stamnes I de senere år har oppmerksomheten rundt hendelser som ikke først og fremst fører til tap av liv og helse, men som kan sette viktige samfunnsfunksjoner ut av spill, blitt vesentlig større. I 1999 ble det såkalte Sårbarhetsutvalget nedsatt. Utvalget avga sin innstilling i juli Utvalget har foretatt en grundig gjennomgang av sårbarhetsaspektet i vårt moderne samfunn. Det påpeker at vi på en rekke områder i samfunnet nå har blitt særlig sårbare for at enkelthendelser kan skape store konsekvenser, og at det er nødvendig å gjennomføre særskilte tiltak for å sikre at vitale samfunnsfunksjoner ikke lammes. Vi står overfor sikkerhetsutfordringer som er betydelig forandret i forhold til for bare noen få år siden. Særlige utsatte områder er petroleumsvirksomheten, kraftforsyning og distribusjon av elektrisitet, informasjonssystemer og transport. Flere større strømbrudd i den senere tid har for øvrig vist oss sårbarhetsaspektet i praksis og har også økt interessen for temaet. Tabell 1. Eksempler på store ulykker som har rammet Norge i den senere tid 1986: Tsjernobylulykken 1990: Brannen om bord på Scandinavian Star 1992: Orkanen på Nordvestlandet 1995: Flommen på Østlandet 1999: Sleipnerforliset 2000: Togulykken på Åsta 2000: Togkollisjonen ved Lillestrøm 2004: Kullseilingen av MS Rocknes Tabell 2. Eksempler på bygningsbranner i Norge med minst 5 omkomne 1959: Brann i Stalheim Hotell, Stalheim i Hordaland, 25 omkomne 1959: Brann i Kongsberg sykehjem, Kongsberg, 5 omkomne 1979: Brann i Gullhella aldershjem, Asker, 5 omkomne 1979: Brann i Alstadhaug sykehjem, Nordland, 14 omkomne 1983: Brann i Larvik sykehjem, Larvik, 5 omkomne 1986: Brann i Hotell Caledonien, Kristiansand, 14 omkomne 4 «Et sårbart samfunn» (NOU 2000:24). 225

4 11. Store ulykker: Læring og forebygging Hva sier granskningsrapportene? Det er naturlig at man i definisjoner av store ulykker og katastrofer henviser til det spesielle ved slike hendelser. Men det ekstraordinære ved dem må allikevel ikke forlede oss til å tro at de ikke har gjennomgående trekk som vi kan lære av. Læring skal gjøre oss bedre i stand til å finne effektive tiltak som demper sannsynligheten for at slike hendelser oppstår. Gjennom forberedelser og øvelser skal vi kunne møte potensialet for store ulykker på en slik måte at de store konsekvenser kan unngås. Når den store ulykken inntreffer, skal vi ikke bli handlingslammet. I de fleste tilfeller blir det etter store ulykker og katastrofer gjennomført en granskning hvor hensikten er å få innsikt i hva som gikk galt, hvorfor skadene ble som de ble og hva vi kan lære av hendelsen. Det finnes en rekke slike granskningsrapporter fra hendelser både i utlandet og her hjemme, og svært ofte er det mye som kan læres av disse. To gode eksempler på slike rapporter er kommisjonsrapportene etter de to alvorlige jernbaneulykkene vi hadde her i landet i 2000, nemlig Åstaulykken 5 og kollisjonen på Lillestrøm stasjon 6. Større togulykker er uvanlige i Norden, men de inntreffer. I Sverige har man hatt en stor togulykke ca. hvert 10. år, i Norge omtrenthvert 25. år,men i 2000hadde vialtsåto tett påhverandre.de flestedødsulykker i forbindelse med jernbanedrift rammer enkeltpersoner utenfor toget og er i hovedsak planovergangsulykker. Men selv om jernbanen statistisk sett har en høy sikkerhet for passasjerene, har den allikevel et stort skadepotensial hvis ulykken skulle inntreffe. Tirsdag 4. januar 2000 kolliderte to persontog ved Åsta stasjon på Rørosbanen. Det omkom totalt 19 personer i sammenstøtet og i brannen som fulgte. 67 personer overlevde ulykken. Etter ulykken ble det nedsatt en ulykkeskommisjon som avga rapport i november I rapporten gjennomgår kommisjonen en rekke forhold som den mener har betydning for ulykken og for omfanget den fikk. Kommisjonen kommer også med flere anbefalte tiltak. Nedenfor er referert noen hovedpunkter fra rapporten. Som vanlig ved større ulykker finner man at årsakssammenhengen er kompleks og at flere forhold må tas i betraktning for å forklare ulykken. Mulige direkte årsaker til ulykken antas enten å være feil i infrastrukturen (først og fremst knyttet til en eventuell signalfeil) eller førerfeil. Granskningen har vist at Rørosbanen ikke hadde barrierer som kan hindre at en enkelt feilhandling fører til en storulykke. Og til tross for manglende barrierer var det ikke installert tekniske løsninger som varsler en nødsituasjon. 5 Åsta-ulykken, 4. januar 2000 (NOU 2000:30). 6 Lillestrøm-ulykken 5. april 2000 (NOU 2001:9). 226

5 Helge Stamnes Kommisjonen påpekte også en rekke såkalte indirekte feil, som i hovedsak ble knyttet til grunnleggende generelle mangler i sikkerhetstenkningen og sikkerhetsstyringen i det ansvarlige selskapet. Sikkerhetsstyring omfatter så vel det daglige arbeidet med kontroll av at alt fungerer som det skal, til en overgripende og kontinuerlig vurdering av risiko. Det ble påpekt at man i selskapet støtter seg tungt til det regelstyrte hendelsesbaserte systemet. Den hendelsesbaserte sikkerhetsstyringen vil ikke systematisk avdekke manglende barrierer mot ulykker, fordi den mangler helhetssyn og heller ikke tar tilstrekkelig hensyn til endringer. Kommisjonen mente at det burde ha vært gjennomført flere risikoanalyser de siste år på bakgrunn av de endringer som ble foretatt og som hadde konsekvenser for sikkerheten. Det er nødvendig å foreta risikoanalyser ved endringer skal en virksomhet kunne ivareta sikkerheten på en systematisk og helhetlig måte. Kommisjonen tok også for seg hvordan redningsarbeidet ble gjennomført og fant at dette ble organisert i overensstemmelse med de planer som på forhånd forelå for slik organisering. Det tok riktig nok noe tid å bygge opp organisasjonen, men slik vil det alltid være ved større ulykker. Den tidlige fase før hele redningsorganisasjonen er på plass er allikevel viktig ved enhver ulykke. I denne fasen er det av stor betydning at de som er involvert, er klar over sin rolle og sitt ansvar. Dette fungerte i hovedsak godt i dette tilfellet. Kommisjonens vurdering var at brannvesenets førsteinnsats ble tilfredsstillende gjennomført med de ressurser de hadde til rådighet. Det ville vært nødvendig med ressurser og vannforsyning langt ut over det som var tilgjengelig i området, om man skulle klare å slokke brannen på et tidlig tidspunkt. Når en stor ulykke som denne inntreffer, vil det være behov for store redningsressurser så raskt som mulig til skadestedet, ideelt sett straks ulykken har funnet sted. Normalt er det alltid underskudd på profesjonelle redningsressurser i den første fasen ved store ulykker, uansett hvor de finner sted. Kommisjonen påpekte at det kan være et problem ved større ulykker at et brannvesen kun omfatter én kommune, og at prosedyre og økonomi gjør det vanskelig å tilkalle ressurser fra andre kommuner. Kommisjonen var av den oppfatning at felles brannvesen som omfatter flere kommuner vil gi bedre forutsetninger for innsats ved store ulykker. En kollisjon mellom to godstog på Lillestrøm stasjon den 5. april 2000 førte til lekkasje og brann i propan fra en tankvogn. Det var i en periode fare for at brannen skulle føre til en BLEVE (Boiling Liquid Expanding Vapor Explosion (ildkule)), som kunne ha medført et stort antall omkomne og store materielle ødeleggelser i sentrum av Lillestrøm. Ca mennesker ble evakuert innenfor den beregnede faresonen på 1000 meter. Faren for eksplosjon ble avverget. Også i dette tilfellet ble det nedsatt en kommisjon som gjennom sin rapport har anskueliggjort de viktigste forhold som den mener hadde betydning for at 227

6 11. Store ulykker: Læring og forebygging hendelsen oppsto og for utfallet, som her tross alt ble lykkelig. Det er interessant å bemerke at kommisjonen betegnet dette som en hendelse som «med stor sannsynlighet var mindre enn en time fra en katastrofe vi ikke har sett maken til i Norge i fredstid». Den direkte årsaken til kollisjonen var bremsesvikt. Men igjen avdekkes det flere høyst ulike forhold som i sammenheng fikk betydning for hendelsen. Det ble avdekket både svakheter av teknisk art, svikt av operasjonell karakter, sviktende rutiner i transportselskapet og behov for endringer i det aktuelle forskriftsverket. Av de svakheter som kommisjonen påpekte, var eksempelvis visse konstruksjonsmessige forhold ved den aktuelle type propantanker som kan føre til at det oppstår lekkasje ved sammenstøt, noe som hadde betydning i dette tilfellet. Selskapet ble videre kritisert for manglende rutiner for å kontrollere togenes bremsekraft, og kommisjonen påpekte mangler i opplæringen av togpersonell. Kommisjonen anbefaler bruk av dekningsvogner når flere vogner med farlig gods fremføres i samme togsett. Når den særdeles dramatiske situasjonen på Lillestrøm allikevel ikke førte til den store katastrofen, så skyltes det at ulykken skjedde på et sted sentralt plassert i forhold til befolkning og ressurser, og at redningsetatene lyktes i sitt arbeid. Politiet hadde da ulykken inntraff en fullverdig og god lokal redningsplan. Denne inneholdt særskilte innsatsplaner både for farlig gods-ulykker og togulykker. Samhandling og organisering av innsatsen fungerte i hovedsak godt under hele aksjonen. Det ble fattet en rekke viktige beslutninger og gjennomført mange fornuftige tiltak. Kommisjonen påpeker at det i en slik situasjon, med vedvarende høy risiko over lang tid og sterkt press på en rekke personer over mange dager, ikke var til å unngå at det oppsto situasjoner med usikkerhet og uenighet. Dette forhindret imidlertid ikke at nødvendige beslutninger ble tatt. I ettertid kan det konstateres at disse beslutningene gradvis førte aksjonen i en riktig retning og at katastrofen ble forhindret. Slik situasjonen var, valgte redningsledelsen relativt raskt å knytte til seg ulike fageksperter, både fra sentrale myndigheter og fra næringslivet. Etter kommisjonens mening var dette helt nødvendig og sannsynligvis av avgjørende betydning for utfallet av ulykken. Ekspertene ga råd som medførte at ledelsen var i stand til å ta de nødvendige avgjørelser. Flere av gassekspertene hadde et stort apparat i egne organisasjoner å spille på. Kommisjonen anbefaler at det iverksettes en ny kartlegging av den samlede transport av farlig gods i Norge. Gjennom å studere granskningsrapporter fra større, dramatiske hendelser både nasjonalt og internasjonalt finner man en del gjennomgående trekk. Det er alltid et sammentreff av flere uheldige omstendigheter som fører til at hendelsen skjer og at den får anledning til å eskalere til en stor ulykke. I etterhånd avdekkes situa- 228

7 Helge Stamnes sjoner med høy kompleksitet. I dette ligger ofte et sammenfall av tekniske, organisatoriske og operasjonelle feil. Manglende kompetanse hos sentrale personer eller i ledd i organisasjonene er også gjengangere. Uklare rolledefinisjoner med tilhørende uklare ansvarslinjeravdekkes ofte. I etterkant av mange større branner, eksplosjoner og utslippsuhell avdekkes det svakheter ved lokaliseringsvalg og arealdisposisjoner. I tillegg er det selvfølgelig også en rekke forhold som kan sies å være unike for den enkelte ulykke. Men når det allikevel er slik at det avdekkes mange gjennomgående trekk i flere rapporter over tid, er det lett å dra den konklusjon at vi egentlig ikke er gode nok til å ta lærdom av hendelser som har skjedd, eller til å omsette slik lærdom i praksis. Aktuelle referanser for læring Vi står absolutt ikke på bar bakke når det gjelder erfaringsmateriale og muligheter til å virkelig ta lærdom av ulykker som har skjedd. Mye erfaringsmateriale finnes både nasjonalt og internasjonalt, og når sant skal sies så er også en rekke tiltak gjennomført som resultat av de erfaringer som er høstet. Som følge av flere alvorlige ulykker i kjemisk industri vedtok EU i 1982 et direktiv som retter seg mot sikkerhetsforholdene i slik virksomhet, det såkalte Seveso-direktivet (oppkalt etter utslippskatastrofen i Seveso i 1976). Et oppdatert direktiv (Seveso II) 7 ble vedtatt i Direktivet er senere revidert flere ganger, bl.a. som følge av erfaringer man i etterhånd har høstet fra flere større ulykker. Tabell 3. Eksempler på store ulykker i kjemisk industri 1974: Flixborough, England, eksplosjon/28 omkomne, store materielle skader 1976: Seveso, Italia, utslipp/600 mennesker evakuert, 2000 behandlet for forgiftning 1984: Bhopal, India, lekkasje/mer enn 2500 omkomne, skadet 1986: Basel, Sveits, utslipp/alvorlig forurensning av Rhinen (Sandoz-ulykken) 2000: Enschede, Nederland, eksplosjon/20 omkomne, 562 skadet, store materielle skader 2001: Toulouse, Frankrike, eksplosjon/31 omkomne, 2442 skadet, store materielle skader Under Seveso-direktivet er det etablert et rapporteringssystem med betegnelsen MARS 8. Systemet brukes både av EU- og OECD-medlemsstatene til å rapportere 7 Council Directive 96/82/EC, med senere endringer. 8 Major Accident Reporting System (MARS), 229

8 11. Store ulykker: Læring og forebygging om uhell i kjemisk virksomhet, og til å utveksle erfaringer som er høstet fra slike uhell. Mer enn 450 rapporter foreligger så langt. Det praktiske arbeidet knyttet til MARS er lagt til EUs forskningsenhet i Ispra i Italia (EC Directorate General Joint Research Centre (JCR)). JRC har også etablert erfaringsbanken NEDIES 9, der det finnes mer utførlige rapporter fra større enkeltstående ulykker i Europa. Pr. i dag finnes det i denne databanken rapporter om rasulykker, skogbranner, bygningsbranner, ulykker til sjøs, oversvømmelser, jordskjelv, togulykker, tunnelulykker og ødeleggelser som skyldes storm og uvær. Fra norsk side finnes det eksempelvis rapporter her fra brannen om bord på Prinsesse Ragnhild den 8. juli 1999, brannen i Seljestadtunnelen den 14. juli 2000 og fra storbrannen i Trondheim den 7. desember Flere FN-organer har etablert egne databaser over ulykker for enkelte sektorer. Databanken under APELL-programmet har referanser til en rekke større ulykker gjennom tidene og på verdensbasis. 10 Innenfor luftfarten eksistereren rekke nettsteder der man kan laste ned granskningsrapporter fra hele verden. OECD har i flere år hatt et stort engasjement rettet mot den risiko som kjemisk virksomhet representerer og har utgitt en rekke veiledninger og rapporter som omhandler sikkerhet og beredskap i forbindelse med slik virksomhet. 11 I disse veiledningene gis det anbefalinger om forebyggende tiltak, om beredskap, krisehåndtering og redningsinnsats, og om hvordan man bør følge opp en ulykke som har skjedd. Her oppfordres alle impliserte, som virksomhetseiere, myndigheter og andre, til å registrere, granske og rapportere uhell som har skjedd, og til åpent å utveksle data og dele med andre de erfaringer man selv har høstet. Det gis også råd om hvordan granskning av uhell kan skje på en ryddig og ensartet måte, slik at læreeffekten blir størst mulig. En rekke land har opprettet egne nasjonale databanker med erfaringsmateriale fra ulykker som har skjedd. I Sverige har man under utprøvning en ny modell for systematisk innsamling av erfaringer fra ulykker. En ny enhet med betegnelsen NCO (Nationellt Centrum för erfarenhetsåterföring från Olyckor) er etablert i Karlskoga. Enheten har sitt utgangspunkt i en beslutning i den svenske Regjeringen, der Räddningsverket har fått i oppdrag å opprette et slikt senter i samarbeid med andre myndigheter, institusjoner, organisasjoner og virksomheter. 12 Foreløpig er det her snakk om et prøveprosjekt som løper fram til og med Ideen baserer seg på å få etablert et nettverk på tvers av samfunnet, der man 9 Natural and Environmental Disaster Information Exchange System (NEDIES), 10 UNEP/Awareness and Preparedness for Emergencies on a Local Level (APELL). 11 OECD Guiding Principles for Chemical Accident Prevention, Preparedness and Response, med grunnlagsrapporter. 12 Regjeringsbeslut den 7. februar

9 Helge Stamnes kan utnytte erfaringer og spesialkompetanse på tvers av flere sektorer. Gjennom dette nettverket skal man sikre at man på et sentralt sted får tilgang på et bredt erfaringsmateriale og på ekspertise og kunnskap med større kvalitet enn hva enkeltaktører har mulighet til å fremskaffe på egen hånd. Erfaringene man etter hvert vil høste fra dette prosjektet, bør være av stor interesse også for oss her i landet. Det eksisterer altså en rekke databaser både på nasjonalt og internasjonalt nivå over store ulykker som har skjedd. Det er allikevel en alminnelig oppfatning at dette erfaringsmaterialet ikke blir utnyttet godt nok. Mye av problemet ligger i at basene er av svært ulik karakter, mange er ikke detaljerte nok og mange er heller ikke lett tilgjengelige. OECD har tatt initiativ til å se nærmere på om en bedre samordning og standardisering av slikt erfaringsmateriale er mulig på internasjonalt nivå, slik at materialet blir lettere tilgjengelig og slik at læreeffekten kan økes på tvers av landegrensene. Aktuelle tiltak mot store ulykker i Norge Vi har fra norsk side vært relativt aktive i forhold til det internasjonale samarbeidet som skjer på området. Vi er som nevnt leverandør til noen av de erfaringsdatabanker som eksisterer. Vi har vært aktivt med i utarbeidelsen av OECDveiledningene, har deltatt i utarbeidelsen av Seveso-direktivet, og har for øvrig sørget for at innholdet i dette direktivet er fulgt opp i vårt nasjonale regelverk. Innsatsen mot store ulykker innenfor kjemisk virksomhet er systematisk og omfattende og kan nok langt på vei sies å være større enn på mange andre områder med potensial for store ulykker. Fokus på forebygging I den tidligere nevnte stortingsmeldingen om brann- og eksplosjonsvern fra 2001 er det lagt vekt på at sikkerheten rundt objekter hvor brann og eksplosjon kan føre til mange dødsfall, skal ivaretas. Likeledes påpekes det at objekter og innretninger som er særlig sårbare ut fra sin betydning i den nasjonale eller lokale infrastruktur skal være sikret mot brann, slik at vitale samfunnsfunksjoner ikke skal lammes. Tiltakene som foreslås er rettet mot å forebygge uhell så vel som å avgrense skader når et uhell oppstår. Den langsiktige nasjonale strategi som ble lagt allerede ved starten av 90-tallet og som går ut på en vesentlig styrking av det samlede brannforebyggende arbeid, skal videreføres. I dette ligger også en videreføring av det grunnleggende prinsipp om at virksomhetene selv skal ansvarliggjøres ved at de plikter å gjennomføre et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i egen bedrift (Internkontroll). Det at man etter Caledonienbrannen 231

10 11. Store ulykker: Læring og forebygging i 1986 ikke har hatt bygningsbranner med et større antall omkomne her i landet, kan nok bl.a. krediteres den ekstra innsats som er gjennomført i de senere årene for å styrke brannsikkerheten ved helseinstitusjoner, overnattingssteder og lignende. Med sine ca ansatte er de kommunale brannvesen en vesentlig nasjonal ressurs i sikkerhetsarbeidet. I de senere år er det lagt vekt på å utvikle det forebyggende arbeidet som brannvesenet utfører. Med en ny dimensjoneringsforskrift (1995) ble bl.a. konkrete bemannings- og kompetansekrav innført. Vel vitende om at man ikke over natten snur ressurstilgangen i kommunene, ser vi at brannvesenenes evne til å gjennomføre forbyggende arbeid allikevel samlet sett er vesentlig forbedret i løpet av perioden. Antall årsverk som er avsatt til forebyggende oppgaver i norske brannvesen, er økt fra et relativt lite antall på starten av 90-tallet til ca. 500 i dag. Som en følge av dette er eksempelvis tilsynsomfanget av objekter der en brann kan medføre tap av mange liv økt fra 49 % i 1998 til 76 % i 2002 (antall utførte tilsyn pr. år i forhold til antall objekter). Forbedring av beredskapen I granskningsrapportene etter de større transportulykkene som tidligere er omtalt, blir innsatsen fra beredskapsetatene i stor grad ansett som tilfredsstillende og har fått god omtale. Samtidig påpekes det at når innsatsen på skadestedet fungerte så bra som den gjorde, så skyldtes det i vesentlig grad at ulykkene faktisk skjedde i sentrale områder med lett tilgang på ressurser. Situasjonen kunne ha vært vesentlig annerledes hvis ulykkene hadde skjedd i mindre sentrale områder. Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap tar utgangspunkt i prinsipper om ansvar, nærhet og likhet. Den som har ansvar i en normalsituasjon, har også ansvaret ved ekstraordinære hendelser. Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Den organisasjon man opererer med til daglig, skal være mest mulig lik den organisasjon man har i kriser. Samtidig skal dimensjoneringen av ressursene, som for eksempel de kommunale brannvesen, være basert på utførte risikoog sårbarhetsanalyser. Dette betyr at i tillegg til å kunne håndtere hverdagsulykkene, må man ha gjennomtenkt hvilke typer mer ressurskrevende innsatser det bør planlegges for. I tilfelle en ulykke skulle bli større enn det man selv er dimensjonert for å takle, må man vurdere hvor man kan få tak i større ressurser og planlegge for en eskalering av innsatsen. Tilgang på ekstra ressurser finnes i form av nabobrannvesen og andre innsatsorganisasjoner, både statlige, kommunale og private, nasjonalt og internasjonalt. Under flere internasjonale organer (FN, NATO, EU) er det etablert systemer som har til hensikt å raskt organisere bistand på tvers av landegrensene i tilfelle en stat som er rammet av en stor ulykke, ikke kan takle den med egne ressurser. Også Norge deltar i dette interna- 232

11 Helge Stamnes sjonale samarbeidet. Innenfor Norden eksisterer en egen rammeavtale om gjensidig bistand. Alle muligheter til tross: Å forvente at vi på ethvert sted i dette landet raskt skal kunne stille til rådighet ressurser som er tilstrekkelige til å takle enhver større ulykke og med en forventning om stor redningseffekt, er og blir utopisk. Man må legge til grunn en realistisk ambisjon i dette og søke å maksimalt utnytte gevinstene som kan trekkes ut av et godt samspill mellom forebyggende tiltak og beredskapstiltak. Transport av farlig gods I Sårbarhetsmeldingen så vel som i granskningsrapporten fra Lillestrømulykken ble det etterlyst en kartlegging av transportmønsteret for farlig gods her i landet. Sårbarhetsmeldingen nevner spesielt at en slik kartlegging bør utgjøre et grunnlag for å vurdere den samlede beredskap på området, også helseberedskapen. En slik undersøkelse er nå utført. 13 Målet med undersøkelsen har vært å gi et bilde av hvor landtransporten av farlig gods rutes, slik at det blir mulig å vurdere den geografiske fordelingen av risikoen og samfunnssårbarheten som følge av slik transport. Kartleggingen viser hvilke hovedtransportruter som blir benyttet, og hvordan typer og relative mengder av farlig gods fordeler seg på disse hovedtransportrutene. Mer konkret er formålet å danne seg et mønster over hvordan risikoen fordeler seg på de ulike vei- og jernbanestrekninger i Norge. Beskrivelsen av transportmønsteret har en finkorningsgrad som kan anvendes ned på kommunenivå. Dermed skal dette være et hjelpemiddel for de kommunale brannvesen, sivilforsvar, politi, helsevesen og eventuelt andre beredskapsorganisasjoner til å videreutvikle eller justere den regionale akuttberedskapen både når det gjelder utstyr, opplæring og øving. DSBs koordinerende rolle Det nye Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ble opprettet 29. august 2003 og var i funksjon fra 1. september samme år. Etableringen av det nye direktoratet var en følge av Stortingets tilslutning til regjeringens forslag i St.meld. nr. 17 ( ) om samfunnssikkerhet, der det ble foreslått å opprette et nytt direktorat utgått fra tidligere Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Direktoratet for sivilt beredskap. DSB har fått et meget bredt mandat på samfunnssikkerhetsområdet og skal engasjere seg i hele feltet fra hverdagsulykkene til nasjonale kriser og katastrofer. 13 Transport av farlig gods på veg og jernbane en kartlegging (DSB-rapport, 2004). 233

12 11. Store ulykker: Læring og forebygging En av funksjonene som spesielt er tillagt direktoratet, er å sørge for en sentral koordinering av alt tilsyn som rettes mot virksomheter med potensial for store ulykker. Det er en rekke etater som fører såkalt HMS-tilsyn (helse, miljø, sikkerhet) mot slike virksomheter, som for eksempel Arbeidstilsynet, Statens forurensningstilsyn m.fl.. Koordineringsrollen vil ikke på noen måte forrykke det ansvar som hver enkel tilsynsetat har på sine respektive myndighetsområder. Men man ønsker at det på ett sted i forvaltningen sitter noen som har et totalt overblikk og innsikt i alle forhold knyttet til tiltak og ressurser rettet mot potensialet for store ulykker, og med mulighet til å gi råd og gripe inn der det måtte være behov for samordning. Koordineringen av tilsynet skal sikre en gjennomgående og systematisk identifisering av risikoen knyttet til aktiviteter, objekter og virksomheter med potensial for store ulykker, slik at man skal kunne sette inn mest mulig egnede forebyggende og beredskapsmessige tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Koordineringen skal for øvrig også ha som effekt at belastningen for de som underlegges tilsyn, blir minst mulig. Virksomheter med et storulykkespotensial er i denne sammenheng definert som virksomheter eller objekter hvor en tilsiktet eller utilsiktet hendelse får en utvikling som umiddelbart eller senere får alvorlige konsekvenser, enten i form av mange omkomne, store skader på helse, miljø og materielle verdier, eller ved at samfunnskritiske funksjoner skades eller settes ut av drift. DSBs koordineringsfunksjon skal altså omfatte aktiviteter, objekter og virksomhet innen alle samfunnssektorer, både de som er omfattet av DSBs ordinære forvaltningsområde, og de som er omfattet av annen lovgivning. Tabell 4. Eksempler på store branner i norsk industri og næring 1975: Brann i oljeraffineri på Mongstad. Store deler av anlegget ødelagt. Skader for mange hundre millioner kroner. Ingen omkomne. 1976: Brann i malingfabrikk i Sandefjord. Selve fabrikken ble ødelagt, store skader også på andre bygninger og anlegg. Flere hundre millioner kroner i primær- og sekundærskader. 6 omkomne og 6 alvorlig skadet. 1985: Brann i ammoniakkfabrikk på Herøya. Skader for mange hundre millioner kroner. 1988: Brann i vinylklorid-monomeranlegg på Rafnes. Mange hundre millioner kroner i skader. 1988: Brann i ilmenittsmelteverk i Tyssedal. Skader for ca hundre millioner kroner. 1999: Lagerbrann i Oslo. Skader for over 150 millioner kroner. 234

13 Helge Stamnes Havarikommisjoner Tradisjonelt har vi hatt kun én fast havarikommisjon her i landet, nemlig Havarikommisjonen for sivil luftfart. I 2002 ble kommisjonen omorganisert og utvidet til også å omfatte undersøkelser av ulykker og alvorlige hendelser i jernbanesektoren. Og nå ganske nylig i 2004 foreslo Regjeringen en felles havarikommisjon for alle transportformer. Med dette vil kommisjonen i tillegg til luftfart og jernbane også få ansvaret for granskning av større veitrafikk- og sjøulykker. Vi vil da få en felles kommisjon for de risikoområder som erfaringsmessig har vært hjemsted for de fleste store ulykker i moderne tid. En fast kommisjon som kan ivareta granskninger på flere ulykkessektorer, er absolutt å foretrekke. Derved vil man kunne få etablert et felles kompetansesenter for granskning av alvorlige ulykker, samtidig som man får utnyttet læreeffekter fra flere ulykkestilfeller og på tvers av forvaltningsnivåer. De største utfordringer i dag og i årene som kommer De fleste store ulykker vi blir kjent med, skjer i utlandet. Det er derfra vi hører om katastrofene. Enkelte har kanskje det inntrykk at vi fortsatt lever i et skjermet samfunn her i Norge, sett i forhold til potensialet for de virkelig store hendelser. Statistikken viser dog at vi absolutt ikke er forskånet fra tragedier også her hos oss. Når man ser på de større ulykker som har skjedd både her i landet og i utlandet, så er det flere kjennetegn som går igjen. Det å granske ulykkene systematisk for å lære av dem er og blir et viktig moment i sikkerhetsarbeidet. Og som tidligere nevnt finnes det mange databanker med mye lærestoff tilgjengelig, i hvert fall på enkelte områder. Hvilke momenter som er viktige å ivareta ved granskning av ulykker, er det flere som har arbeidet med. Veiledningene fra OECD er i så måte et godt sted å anbefale (OECD Guiding Principles for Chemical Accident Prevention, Preparedness and Response). Det må fortsatt være viktig for oss å delta i utviklingen av og utnytte de erfaringsbanker som finnes i internasjonale organisasjoner som for eksempel OECD og EU. Når vi snakker om å lære av store ulykker som har skjedd, er våre egne geografiske grenser for snevre. Men som tidligere nevnt foreligger det et sterkt behov for å samordne og standardisere slike databanker slik at materialet blir lettere tilgjengelig, og slik at læreeffekten kan økes på tvers av landegrensene. Det er mange som har behov for å lære. De mest sentrale aktører er enkle å nevne, som for eksempel risikoeierne selv, rådgivningsbransjen, beredskapsorganisasjoner, politikere og beslutningstakere, myndigheter både på lokalt og sentralt plan, undervisningsinstitusjoner, forskningsinstitusjoner og ekspertisen 235

14 11. Store ulykker: Læring og forebygging hvor den enn måtte befinne seg. Men også allmennhetenskal læres. Detåskape en riktig oppmerksomhet i befolkningen om risikoen for større ulykker og hvordan man skal møte dem, har fått et stadig større fokus. Umiddelbart etter en kritisk situasjon vil alle i nærmiljøet ha erfart hvordan det er å leve med en risiko, og de vil være lett mottagelig for læring i hva som er riktig og gal oppførsel i forbindelse med større uhell. Men hukommelsen er gjerne kortvarig. Plikten til å gi allmennheten reell og god informasjon om potensialet for store ulykker der slikt potensial finnes, og til å ivareta allmennhetens rett til innsyn og høring, er nå sentrale tema i sikkerhetstenkningen både nasjonalt og internasjonalt. Den såkalte Århuskonvensjonen 14 er et typisk eksempel på dette. Nasjonalt finner man så vel i ny lov om miljøinformasjon som i ny lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff etc. konkrete bestemmelser om informasjonsplikten overfor befolkningen som berøres av slik risiko, og om deres rett til innsyn og høring. I en verden preget av stadig raskere omstillinger er risikobildet under endring. Vi må i større grad enn før være innstilt på å møte nye risikoarenaer. De tradisjonelle planleggingsmetodene, der man med utgangspunkt i tidligere erfaringer fremskriver en fremtid basert på det allerede kjente, duger ikke lenger. Vi må skaffe oss et grunnlag for planlegging som strekker seg ut over det som allerede kjente hendelser kan gi oss. Vi må finne metoder for også å kunne forberede oss på det som egentlig ikke er forventet. Det ukjente kan komme til å skje, men det skal helst ikke overraske oss (for mye) eller bringe oss ut av balanse. I planleggingssammenheng må vi ta i bruk nye scenarieteknikker, og slike finnes. OECD har i sin ferske utredning «Emerging Risks in the 21st Century, An Agenda for Action» 15 antydet en rekke sentrale trekk i utviklingen som kan ha betydning for det framtidige risikobildet. Det understrekes at vi nå opplever en endring i egenskapene ved potensialet for store ulykker og i samfunnets kapasitet og evne til å forholde seg til risikoen for store ulykker. Endringene skjer innenfor demografiske forhold, miljøforhold, teknologi og sosioøkonomiske strukturer. Spesifikke utfordringer er relatert til befolkningsøkningen, økt befolkningstetthet (bl.a. ved at flere ønsker å bo i byer), økt levealder, økt befolkningsvandring fra syd til nord, global oppvarming, vann som mangelvare, reduksjon i det biologiske mangfoldet m.m. Man har merket seg at de fleste land nå er ute etter å få ny innsikt på området, farget som vi er av de store hendelser som har skjedd i de siste årene både i Europa og i USA. 14 Convention on Access to Information, Public Participation in Decision-making and Access to Justice in Environmental Matters, Århus 25. juni Emerging Systemic Risks in the 21th Century, ISBN , OECD

15 Helge Stamnes Den teknologiske utvikling vil i økende omfang så vel skape som avhjelpe risiko. Sårbarheten i samfunnet og bevisstheten om risiko i befolkningen er sterkt økende. Publikums opplevelse av risiko er i stadig større grad influert av media fremfor ekspertisen. Myndighetenes mulighet til styring er generelt minkende som følge av nye maktstrukturer i samfunnet og gjennom økt privatisering, dereguleringer m.m. Flere store oversvømmelser, spredning av infeksjonssykdommer og terroristangrep er i det internasjonale bildet eksempler på hvordan risikopotensialet er endret i løpet av de siste årene. Utviklingen er mindre forutsigbar nå enn før, og det er behov for å gjennomgå vår håndtering av både forebyggende og beredskapsmessige tiltak på nytt. I tillegg er mange av de nye risikoscenarier av global art, og behovet for internasjonalt samarbeid på området er innlysende. Risiko representerer et fagområde med svært mange aspekter, ikke minst også etiske spørsmål. Det påligger sentrale aktører innenfor dette området å ha tilgang på god innsikt og ekspertise innenfor mange disipliner. Både individer og organisasjoner har økende ansvar i det å håndtere risiko, men ofte mangler det på oppmerksomhet rettet mot dette ansvaret, ev. også på nødvendig innsikt i hva dette innebærer. Rapporten fremkommer med flere forslag til nye tilnærminger og aktiviteter. Den tar særlig for seg forhold som gjelder behovet for å forstå risiko i et bredere perspektiv, det å utnytte mulighetene for synergier på tvers og mellom offentlig og privat sektor, det å forbedre informasjonen til og medvirkningen fra alle sentrale aktører og publikum generelt, å utvikle det internasjonale samarbeid, å utnytte teknologiske muligheter, og å spore til ytterligere forskning på området. Rapporten skal nå for øvrig følges opp i en fase 2, der spesielle temaer skal utredes videre med tanke på å utvikle en mer konkret felles politikk for risikohåndtering innenfor OECD-området. Norge har meldt sin interesse for å delta i dette arbeidet og har bl.a. valgt tema relatert til store ulykker i undergrunns trafikkanlegg som et av studieområdene vi ønsker å engasjere oss dypere i. Avsluttende refleksjoner Etter store ulykker som har hendt både i Norge og i utlandet foreligger det et omfattende erfaringsmateriale med stor læreeffekt. Om man ikke tidligere har besøkt slike erfaringsbanker, er det bare å starte. Riktignok vil man møte ulempen med at nettstedene er mange og opplysningene høyst varierende i omfang og kvalitet, 237

16 11. Store ulykker: Læring og forebygging men det må ikke forhindre at man tar seg bryet verdt og lar forpliktelsene til å lære gå foran. Mange har lagt inn som rutine i sitt arbeid at man systematisk skal utnytte erfaringer fra hendelser som har skjedd og på den måten oppdatere sin egen kunnskap, for så igjen å omsette denne kunnskapen til konkrete handlinger. Både i offentlige etater og store deler av næringslivet er dette tilfellet. Allikevel er det grunn til å anta at mange aktører forsømmer seg på dette området. Det at samme feil og svakheter repeteres gang på gang i granskningsrapportene, tilsier at det er svikt i læringsprosessen et sted. Å søke etter ny kunnskap bør altså være en naturlig beskjeftigelse for de som er seg bevisst å ha en rolle i sikkerhetsarbeidet. Men det er også aktører i dette bildet som spiller en viktig rolle uten selv å være det like bevisst. Til dem hører allmennheten. De mest sentrale arenaer for læring blir for dem media og ellers de mer sporadisk målrettede informasjonstiltak fra etater og andre. Media vinner gjerne kampen om folks oppmerksomhet, både fordi de alltid er der og fordi det tross alt er lettere å fordøye nyhetsstoff enn opplysningsstoff. Fagekspertisen vil på sin side være opptatt av at det ikke skal være for stor avstand mellom folks oppfatning av risiko og trusler og det reelle risiko- og trusselbildet. Tabloidiseringen fra media kan bli en trussel i seg selv og føre til en kamp mellom mediene og fagekspertisen om å eie sannheten. I dette bildet ligger den største utfordringen hos ekspertisen. Foruten å finne fram til metoder for å få tilgang på folks oppmerksomhet må man ha en klar formening om hva man bør oppnå i kommunikasjon med allmennheten. I tillegg til å gi saklig orientering om aktuelle risikomessige forhold må man imøtekomme folks behov for å føle trygghet. Det siste forutsetter tilgang på mer enn tradisjonell risikoanalyttisk kompetanse. Å lære av tidligere hendelser er viktig. Men å ta lærdom av det vi allerede har opplevd er ikke alene tilstrekkelig for å kunne forebygge nye hendelser, til det er verden for omskiftelig. Å benytte planleggingsmetoder som går lenger enn å bare fremskrive historien, blir viktig. Da kan vi forebygge effektivt. Men til tross for god planlegging, vil noe uventet komme til å skje. Da blir det også viktig å ha evne og ressurser til å kunne improvisere. 238

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Fagkonferanse i regi av Møre og Romsdal Brannbefalslag Ålesund 25. 26. april 2003 Tor Suhrke, direktør Nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Sårbarhet og forebygging

Sårbarhet og forebygging Sårbarhet og forebygging Samfunnssikkerhetskonferansen 3. februar 2014 Jon A. Lea Direktør 1 Akseptabel sårbarhet Nasjonalt risikobilde Rapport om kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner Studier

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Forvaltning for samfunnssikkerhet Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Brannvesenet under lupen

Brannvesenet under lupen Brannvesenet under lupen Kvaliteten i brannvesenets forebyggende arbeid Behovet for utdanning i brannvesenet Anne Steen-Hansen og Herbjørg M. Ishol, 1 Vurdering av brannvesenet Et prosjekt på oppdrag fra

Detaljer

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann BFO's innspill til Stortingsmelding om brann http://www.bfobrann.no/ Årsmøteseminar 17. april 2007 Dag Skansen Bakgrunn Møte med Justisdrept 24.10.2006 Meldingen som kommer vil være «med bygget i sentrum»,

Detaljer

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge?

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Brannvernkonferansen 2013 Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Odd A. Rød Gjensidige Forsikring ASA Foto: Thor Adolfsen, NBF 1 Definisjoner: Forebygge brann: Hinder at brann oppstår Begrense

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

Tilleggsendringer i sif i kursiv. Selve begrepene i 1-3 første ledd og overskriftene står imidlertid i kursiv i gjeldende rett.

Tilleggsendringer i sif i kursiv. Selve begrepene i 1-3 første ledd og overskriftene står imidlertid i kursiv i gjeldende rett. FORSLAG TIL SIKRINGSBESTEMMELSER I FORM AV ENDRINGER I SIKKERHETSSTYRINGSFORSKRIFTEN (sif) Tilleggsendringer i sif i kursiv. Selve begrepene i 1-3 første ledd og overskriftene står imidlertid i kursiv

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter

Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter Kapt Trond Sakshaug Planoffiser HV-01 Orienteringen er UGRADERT Innhold Begreper og perspektiv Generelle hovedinntrykk fra prosessen Trussel Trussel Hva

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Skandinavisk akuttmedisin 2012

Skandinavisk akuttmedisin 2012 Skandinavisk akuttmedisin 2012 Brannvesenets Roller og oppgaver på skadestedet Henry Ove Berg, Brann- og redningssjef BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS Henry Ove Berg RKHK Forsvaret, BSIS Politiet Skadestedsledelse

Detaljer

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver.

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. Direktør Jon A. Lea, Samfunnssikkerhetskonferansen 2009 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar DSBs roller: DSB skal ha et helhetsperspektiv

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Brannvern og beredskap

Brannvern og beredskap hva nå? Finn Mørch Andersen Tromsø 13.06.2012 Stortingsmelding om samfunnssikkerhet Ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet legges etter planen fram fredag 15. juni Meldingen gir en bred gjennomgang av

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TNI-14/2668-2 13854/14 18.02.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 11.03.2014 Stavanger

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen

Detaljer

Hvordan EMERGENCY vil redusere risikoen for redningsmannskapet

Hvordan EMERGENCY vil redusere risikoen for redningsmannskapet 1 Hvordan EMERGENCY vil redusere risikoen for redningsmannskapet Gyrd Brændeland, SINTEF Beredskapsforum 2010-02-03 2 EMERGENCY: fokus på mobile hendelser EMERGENCY: Mobil beslutningsstøtte i krisesituasjoner

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.:

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: Tilsynsrapport Navn adresse Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: 1 Tilsynsrapport fra tilsynet ved (navn ) Vedlagt oversendes tilsynsrapport fra tilsynet den ( dato). I henhold

Detaljer

Risiko og risikoforståelse

Risiko og risikoforståelse Risiko og risikoforståelse 26.11.2013 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

Brannvernkonferansen 2014

Brannvernkonferansen 2014 Norsk brannvernforening Brannvernkonferansen 2014 Fornebu 12. 13. mai Har myndighetene gjort nok for å sikre verneverdig bebyggelse? Sjefingeniør Terje Olav Austerheim, DSB 1 Uerstattelig nasjonal kulturverdi

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper

NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper Møteplass Trygghet i hjemmet Fornebu 9. 10. desember 2013 Anders Leonhard Blakseth Avdelingsleder forebygging 1 Agenda Hva er bakgrunnen for Trygg

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Fremtiden er her, er vi klare?

Fremtiden er her, er vi klare? Fremtiden er her, er vi klare? Brannforebyggende forum, Thon Hotel Arena, Lillestrøm Anne Rygh Pedersen 8. september 2015 Målene står fast Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske

Detaljer

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU 25 år 1984-2009 25 år 1984-2009 Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU Stein.Haugen@safetec.no / Stein.Haugen@ntnu.no Basis for presentasjon Først og fremst offshore og erfaringer

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Sikkerhet i hjemmet. v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut

Sikkerhet i hjemmet. v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut Sikkerhet i hjemmet v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut Fylkeskonferansen 03. oktober 2012 Noen kjennetegn ved demens: Nedsatt hukommelse Vansker med nyinnlæring Nedsatt oppmerksomhet Handlingssvikt

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Mandat for norske myndigheters samarbeidsnettverk mot inngrep i immaterialrettigheter.

Mandat for norske myndigheters samarbeidsnettverk mot inngrep i immaterialrettigheter. Mandat for norske myndigheters samarbeidsnettverk mot inngrep i immaterialrettigheter. Bakgrunn: Immaterialrettigheter sikrer kreative personer, innovatører og næringslivet avkastning for deres innsats,

Detaljer

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen

Detaljer

En ulykke kommer sjelden alene

En ulykke kommer sjelden alene En ulykke kommer sjelden alene eller kanskje gjør den nettopp det! Frode Kyllingstad Enhet for elektriske anlegg, DSB frode.kyllingstad@dsb.no 1 Temaer DSBs rolle, tilsynsoppgaver og organisasjon Virkemidler

Detaljer

Lärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn

Lärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn Lärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn Nationellt forum för olycksutredningar 1. februari 2012, Stockholm Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Teknologi og samfunn 1 Dette vil

Detaljer

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 HP1 Levetidsforlengelse HP2 Ledelse og storulykkesrisiko HP3 Teknisk og operasjonell sikkerhet HP4 Risikoutsatte grupper HP5 Forebygging

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og 1 av 5 *cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og beredskap Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 16.01.2012 Innherred samkommune, administrasjonssjefen

Detaljer

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Jan Øistein Kristoffersen, DSB 1 Innhold Om plikten til å melde uhell Oversikt over uhell meldt 2012 Utvikling og trender Jeg har valgt å være forsiktig

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Justis- og beredskapsdepartementet For: Departementsråd Tor Saglie Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høvik 5. oktober 2012 HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Redningsselskapet viser til

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Trøndelag brann og redningstjeneste

Trøndelag brann og redningstjeneste Trøndelag brann og redningstjeneste Torbjørn Mæhlumsveen Brann og redningssjef TBRT Kort om TBRT Problemstillinger knyttet til omsorgboliger Endring av fokus for Brannvesen TBRT - Kort informasjon 195

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING

NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING Bakgrunn Hvorfor gjør vi dette? Stadig flere hendelser får oppgitt manglende risikoforståelse

Detaljer

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012 s Direktoratet b Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl. tlf. 33412607 Tjeldsund kommune, brannsjefen for samfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato 12.09.2012 Deres dato 08.02.2012 Var referanse 201113715/OPVE

Detaljer

SJT Sikkerhetsseminar 2007

SJT Sikkerhetsseminar 2007 SJT Sikkerhetsseminar 2007 Et blikk på statistikken og noen sikkerhetsmessige utfordringer sett fra Jernbanetilsynets side Utarbeidet av: Øystein Ravik Side 1 17.10.2007 Organisasjonskart Direktør Erik

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Helhetlig ROS i Trondheim kommune Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Safetec er en ledende leverandør av risikostyringstjenester. Med en

Detaljer

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK) St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskap for operatører og redere Gevinst vs utfordring 23. OKT.2014 Stavanger Vidar Gade p. 1 Acona Gruppen Acona Group Acona Holding AS RESQ Holding AS

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene i Vestfold, Stavern 20. november 2013 1 ROS - nøkkelen til godt samfunnssikkerhetsarbeid? God risikobevissthet

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS

Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS 1 Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS 2 Brannkatastrofer i Norge Oversikt over store dødsbranner

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Storulykkeforskriften

Storulykkeforskriften Storulykkeforskriften Utkast til mal for sikkerhetsrapport Vibeke Henden Nilssen, DSB Lars Drolshammer, Miljødirektoratet Generelt om sikkerhetsrapport Krav i storulykkeforskriften: 9 Sikkerhetsrapport

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union Fire Officers Associations ark.nblf\operasjonell_beredskap_propblemnotat_01 PROBLEMNOTAT

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Host Nation Support Veileder for vertsnasjonstøtte Tonje Espeland 4. november 2014 Innhold 1. Vertsnasjonstøtte 2. Veileder for vertsnasjonstøtte 2014 3.

Detaljer

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE for *dsbdirektoratet sarnfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato Var referanse 18.10.2011 2011 /220,10PVE Var saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl tlf 33412607, Jan Tore Dilling

Detaljer

Sammenligning av granskningene fra Åsta og Tretten-ulykkene i et læringsperspektiv. Ove Njå, Geir Sverre Braut og Øivind Solberg

Sammenligning av granskningene fra Åsta og Tretten-ulykkene i et læringsperspektiv. Ove Njå, Geir Sverre Braut og Øivind Solberg Sammenligning av granskningene fra Åsta og Tretten-ulykkene i et læringsperspektiv Ove Njå, Geir Sverre Braut og Øivind Solberg Aktørene i 1975 Samferdselsdepartementet Eier, politikkutformer og betaler

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Bakgrunn rapport Utenriksministermøtet 26. august 2005 - beslutning om å styrke samarbeidet mellom nordiske land ved

Detaljer

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Kommisjonen ble oppløst 13. august 2012. Presentasjonen står for Alexandras regning Mandatet Oppnevnt av

Detaljer

Samarbeid mellom kommune og stat om beredskap og aksjoner mot akutt forurensning

Samarbeid mellom kommune og stat om beredskap og aksjoner mot akutt forurensning Samarbeid mellom kommune og stat om beredskap og aksjoner mot akutt forurensning Ingrid J. Lauvrak, Kystverkets beredskapsavdeling Bakgrunnen for arbeidet Initiativet til å sette i gang et arbeid innen

Detaljer

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal?

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Beredskapsforskriften og krav om ROS-analyser. Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Roger Steen NVE, Beredskapsseksjonen rost@nve.no Tenk igjennom hva som kunne vært konsekvensene for ditt selskap

Detaljer

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Norsk vannforening, fagdag 19.9.2011 Regelverkskrav

Detaljer

9.9 Beredskap og krisehåndtering

9.9 Beredskap og krisehåndtering 9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013. Nasjonalt risikobilde veien videre. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013. Nasjonalt risikobilde veien videre. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april 2013 Nasjonalt risikobilde veien videre 1 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet Opprettet 2003 i Tønsberg

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape

Detaljer