Ekspert advarer mot scooter-forurensn ing

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ekspert advarer mot scooter-forurensn ing"

Transkript

1 nok Natur & miljø I Nr. 4 I 22. FEBRUAR I ÅRGANG I UTGITT AV NORGES NATURVERNFORBUND innhold FLyavgift til FN 20 øre avgift pr liter flydriv stoff - til å finansiere FNs totale virksomhet - foreslo Øystein DahLe i Worldwatch under lanseringen av Jordens tilstand Side 4 FLy mot fauna Av hensyn til dyr og friluftsliv vil myndighetene sette strengere krav til jagerfly. Side 5 Ny Bush-offensiv mot klimaavtale Med sin nye klimaplan for søker George W. Bush a forføre Japan til å gi opp Kyoto avtalen, mener organisasjon en Environmental Defense. Side 6 Lavere stromforbru k Høy strompris ga lavere stromforbruk enn normalt i januar. Side 7 Strengere krav til forbrenn ing Forbrenning av avfall blir underlagt strengere krav om a redusere utslippene av støv og dioksiner. Side 8 Fjerner ikke kvi kksolv En tredjedel av hvitevarene som samles inn blir sluttbehandlet uten at kvikksolv fjernes. Side 9 Ekspert advarer mot scooter-forurensn ing En stor del av scooterkjoringen er tullekjoring, mener Anders Utsi. To-taktsmotorer forurenser enormt forhold til andre, og er for lengst forbudt I biler. (Foto: Anders Wuttudal/NN/Samfoto). Anders Utsi fra Tana er en pionér innen motorisering av reindriften i Norge. Nå roper hap et kraftig varsku om konsekven sene av snøscooterkjøring i Finnmark. To-taktsoljen legger seg i flak på vann og vassdrag etter snøsmeltingen. Den dreper innsektene og fisken forsvinner. Storørreten er borte og når jeg fisker i Tanae[va må jeg ha raggsokker utenpå vadestøvl.ene for ikke å gli på de o[jegl.atte steinene, sier han. Utsi mener også at oljen fra Finnmarks snøscootere ødelegger reinlaven. Side 3

2 I i I Na nei Nycomed Malinger Sa I leder NATUR & MIU0 BULLETIN NR NATUR & MIUO BULLEflN NR. 4 I 2002 Skitne Snøhvit 7. mars sier sannsynligvis Stor tinget ja til utbygging av Snehvit-feltet i Barentshavet. Med milliardsubsidier og tvilsom saksbehandling pner de for petroleumsvirksomhet i et av verdens viktigste oppvekst omrader for fisk. Finnmark star Statoil klar til å starte utbyggingen så snart de far et ja fra Stortingsflertallet. Men for oljeselskapene er Snøhvit bare første skritt i utbyg gingen av Barentshavet. Oljesel skapet Agip vil starte utvinning av olje fra Goliat-feltet og Statoil vil lete etter mer gass. Dessuten øker Snohvit og andre prosjekter Barentshavet sjansen for at ogsa Russland vil starte olje- og gassutvinning i sine nordligste om rad er. Skulle det skje en ulykke i Barentshavet får vi håpe den skjer p,i hoylys dag og i godt vær. Sjansene er neppe store for at øet er nettopp da ulykken inn treffer, men det er nettopp under slike forhold at oljevernutstyret fungerer. tillegg til risikoen for Barents havet, innebærer Snohvit bygg ing av et forurensende gasskraft verk. Med nesten like store ut slipp som fra Naturkrafts plan lagte gasskraftverk på Vest landet - kraftverk den forrige Bondevik-regjeringen ikke kunne akseptere og dermed gikk av. Prognosene for norske utslipp av klimagasser har hittil ikke inklu dert Snohvit-prosjektet. Likevel peker de rett i været. Med Snehvit vil de peke enda brattere - feil vei. PCB brukes i produksjon av en rekke ulike industriprodukter og er sporet i for store konsen trasjoner i tran av merket Lofot tran fra Nycomed. Tranen kalles tilbake i sam rad med Statens næringsmiddel tilsyn (SNT). Tilsynets analyser fra 1997 viste ikke for høye PCB-verdier, men na er konsen trasjonen sa stor at tranen kan være direkte helseskadelig. Til synet tror at økningen skyldes overgang til en annen rensepro For en tid tilbake startet Naturvernforbundet i Hor daland en kampanje for a fa redusert mengden uadressert reklame som dumper ned i postkas sen. Gjennom blant annet avfallsetskapers info blad distribuerer de klistremerker som folk kan ha pa postkassen for a reservere seg mot uadres sert reklame. har vi fatt med enda flere avfalls selskaper, sa snart har vi sendt ut om lag ark med Reklame - takk -klistremerker, sier Sverre Andreas Stakkestad i Naturvernforbundet Hordaland. De har ogsa Laget egen informasjonside om ordningen pa nett: og lenker med oppfordring til reklamestopp som en kan sende til venner og kjente. 24 kommuner i Hordaland og Nord-Rogaland er med pa Naturvernforbundet i Hordalands avfalls kutt kampanje. FeiL navn I forrige Natur & miljø Bulletin hadde vi en sak om en kraftledning i øvre Otta. Det var ikke Thrond Berge Larsen fra Miljoverndepartementet som uttalte seg om saken, men Joran Sandvik i Olje- og energidepartementet. N&M Bulletin bek Lager feilen. sess for tranen. har na endret pa dette, og regner med a være til bake pa markedet med en ny, ytterligere renset tran i Lopet av et par måneder, melder Statens næringsmiddelti lsyn. Mbllers tran derimot er giftfri. SNT har gjort pa vare produkter viser at PCB-inn holdet i Möllers Tran ligger langt under faregrensen. Ritranen er lik, men vi bruker en annen renseprosess som gjør tranen var helt ren, opplyser utviklingssjef Kristin Saarem i firmaet Peter Mdller til Nettavisen. Om kroppen blir utsatt for for store mengder PCB, kan immun forsvaret ditt bli nedsatt, du kan utvikle kreft og fa skader pa formeringsevnen. Hormonbalan sen kan bli satt ut av spill og nervesystemet kan fa varige ska der dersom du far i deg PCB over lengre tid. Stoffene har eks tremt lang nedbrytningstid i mil jøet og i kroppen. Nar tilhengere og motstandere av snoscooiere cliskuten:r er det forst og fremst noy og motor: sert Inntrenging i urorte natur omrader som blir debatten. Forurensning er og en del av diskusionen, men den blir kon tant avvist av snoseooterfolket, og selv ikke de mest ivnge mot standerne legger størst vekt på dette aspektet. Anders Utsi er oppvokst i en reindriftfamilie og har jobbet med snøseootere og annen motorisert ferdsel i utmark i en mannsalder, ikke minst som kaptein i lorsvarei der han har hatt ansvar for terrenggaende Isiciretøy i en arreke Han har vært en pioner nar det gjelder motonsert reindrift i Norge. Han kjøpte sin første beltebil i 1949 og importerte Norges lorste snø scooter i ljtsi mener imidlertid forskere, myndighe ter og snoscootertilhengere fullstendig har forsømt seg nar det forurensningsprohlemerie knyttet til snoscooteren. Fordi det er en to-takts-motor, og disse motorene, som er forbudt i biler, forurenser voldsomt i forhold til I iretakts not oren. OUEFILM PÅ VANN Du kan se det i snøen her i Tanadalen. Lag pa lag med to taktsolje Nar snøen sielter lig ger det som en film, og i Ilak pa fiskevannene. Jeg har fisket i en arrekke, men nå reiser jeg til Sør-Norge hvis jeg skal fiske stor orrei. Oljefilmen som fl) ter inn isivet ødelegger for inse.ktene SOiTl orreten spiser mye :w Roya som gar dypere klarer seg bedre, sier han. Ifolge Utsi kan man ogsa godt merke oljelorurensningen nar nian fisker i fanaelva. Oljel il men fra vinterens kjøring legger seg pa sten ene og gjør dem glane. Selv bruker jeg gamle raggsokker utei:pa vade sto lene ur ikke å gli Det gjør jeg aldri nar jeg fisker sørpa, sier han. MULIG, MEN INGEN VET Fiskelorvalt er Sturla Brors ved miljøvemavdelingen hos I ylkes mannen i I i n nmark kj enrie r ikke til at det gjort undersøkel ser knyttet til snuscooterens pa virkning pa fisk Jeg har ikke hørt om slike skader, men kan heller ikke av kr-e fte at det kan 1(1 rholcle seg slik, sier han. lenge det ikke er fars ket pa det er det vanskelig 0 ut tale seg hastant. om sannsyn ligheten. ørret i polare strøk spi ser ög mye krepscfyr, men de kan selvsagt ogsa pavirkes nega tis t av to takts olje. Det som kan være skummelt erjo at all foru rensningen akkumuleres i vinterhalvaret for sa og slippes løs pa en gang i forbindelse med Det er lenge siden to-taktshilene forsv.int. De forurenset så enor mt at de ble forbudt pa seksti og sy ttitallet De siste tant man i øst-luropa hor Trabanten holdt stand til muren falt. Blant pahengsmotorer, gresskl ippere og motorsykler er ogsa den larmende og forurensende to aktsmotoren i retur. smiosinelt ingen ser Ingar 1-leum. Han er en av Norges fremste sportsil Leie og forfatter av den nye boken Orretmeite. SVENSK FORSKNING STO1TER Men dci finnes svensk forskning som stotter Utsis teori, ørn enn ikke knyttet til snoseootere. Ny lig skrev N&M Bulletin om I iskedød som en følge av to takts pahengsmotører. Svenske under søkelser viser nemlig at lonirens ningen Ira selv en liten pahengs motor kan rnisdanne og drepe store mengder egg og fiskeyngel, og det er prmsippielt ingen for skjell pa i n slik motor og den som sitier i en snoscøoter. RAMMER REINEN Fisken er i iktig i Finnrnark. men remnen er viktigere. Utsi mener, selv ørn han ikke er for sker, at han kan dokurnentere at ikke all elendighet for remnen pa l:innrnarksi idda sky-i des over beiting. vart ieinbeiteonirade har vi vært meget restriktive mccl motorisert ferclsel for å spare Firetakts snoseootere ligger derimot menge tiar etter. har tatt sin tid, men i motsetning til hva som har i art tilfelle lor i n rekke andre bensinmotorer har ikke Cali fornia presset pa nar det gjelder snøscootere. sier Halvor Sveen hos Lrl ing Sande AS. I irmnaet selger 3500 snoseo beiteomradene fra denne belast ningen. Det har gitt resultater. Vi har i n gjennornsnittlig skilte vekt pa 22 kilo, I omradene rundt oss, som ellers er svart like, kjøres det veldig mye. Der ligger vekta pa 14 og 15 kilo. Lav er en meget lolsom organ isrne overfor forurensning og det er ikke tid om at de store meng dene mccl totaktsolje og bly rammer reinlax en, sier han. Ifølge litsi bruker en scøoter om lag.30 liter oljeblanclet ben sin i timen nar den kjøres før fullt. Seooterne gar normalt pa 4 prosent oljeblanding. Det er om lag scootere i l inn mark og med en lang vinterse song sier det seg selv at det blir mye øl je i naturen ar ut og ar Snoseooi

3 Turisme te Ilytransport 33 i A lbgreiser Om Var Da NATUR & MIU0 BULLETIN NR. 4 I 2002 NATUR & MIUØ BULLETIN NR FLy fillern! de forurenser Tenk deg at alle flyselskapene i verden betaler 20 øre l.iteren i fly drivstoffavgift. Til sammen utgjør dette 6 milliarder dollar. Pengene er nok til å finansiere FNs totale virksomhet, sier Øystein Dahl.e i Wor[dwatch Institute Norden. 11. februar var det bokslipp pa World watch Institutes miljorapport, Jordas tilstand il. februar var det llokslipp pa Jordas ti Ni an d 2002 (tal e of ihe orld), en bok miljø ernminster Borge Brende karakterisere r som arets iktigste. Et av kapitlene heter Ny retning for Inter nasjonal Lunsme, og det er et tema Ø stein Dahie i World wat li Institute Norden har stor sans for. er en av verdens st orste akt h il etel, og utgjør 11 Jiroseilt av verdens bruw produkt. Ingen næring er mer avhengig av et rent miljø enn tu ristnæringen, papeker Dale. 1Jan er pesielt bekymret for den økende flytrafikken og ni ilj u konsekvensene. kor Ilydrivst off utgjør fem millioner fat oni dagen og forbruket \ okser 7 prosem arlig. I løpet av I ar for dobles forbruket. er tot iii uaksep tahelt, sier Dale. I-Jan iilliiy er at flydnvstoff er et oljeprodukt som ikke er ivgiftsbelagt og i tillegg unntatt fra Ny oto-ivtalen I orbruket iv llyclrix si off vil nok a ta litt pa grunn av Turister star for 57 prosent av all internasjonal flytrafikk. Økning i inntekten, sammen med utvikling av de store jetflyene, billig brenset og lave priser pa ftyreiser har satt fart i utviklingen av turismen. frykten for lerrorisme, men flytrafikken \il ta seg opp igjen etterh ert, sier Dahie som gjen nom sitt tinkeeksepernnei it om llydri stof i gift foreslir at flyselskapene tar konsekvensen av luft k wurensningen. er en av ver dens raskeste økende kilder til utslipp av karbondioksici og andre di ivhusgasser som forer til globale kli maendringer, understreker fiin. ON-LINE BOOKINGER ldnsier siar for tiden nr 37 pro seilt av all i ni le rn asj on al fly trafikk. Qkmng i inntekten. sammen med ul ikling ax de store et flyene, billig brensel og lave priser pa fly reiser har satt fart i utviklingen a turismen. Ny in forniasjonsteknologi, som for eksempe fint eine tt, hirer til at reisende kjapt kan sjekke til gjengelige avganger og gjore re servasjone r raskt. I perioden steg antallet online bookinger av flyreiser til det femdoble mi Ilioner følge Travel Industri Assoeiauon of Ameriea. FLYDRIVSTOFF BILLIG Lirisine er en av verdens minst regulerte i ndustrie r. Alle \ e rdens hoteller og gjestene deres bru ker enorme mengder ressurser daglig. kksempler pi det er energi til oppvarming, kjoling av roniniene, vannmng a golf baner, klesvask og sa videre. Ressursbruken kan skade nmil jøet, og iier leir turister et stort ansvar. De kan ikke la nied seg sitt li øy i flirbruk lij emn ie fra. IN har e rkla.- rt 2002 soni ok 01 ur sn tei is interna o nale år. Ç)koturisme er et s\ ært kreve nde begrep. d reise fra Norge til floliva som ry ggsekk turist er mc ni ngslost, sa lenge en tar ffy Del er ikke oko turisimle, mener Dahle. I n del av hotellene mirkecfs lurer seg sont økoturisnie opera turer. bruke samme handkle to ganger anser jeg som en marginal forbedring, sier Dahle. Simnsmens nnljoiiiessige pa irk nimig kan faktisk starte fdr turist ene ankonnuer. Studier anty der at så mye som 90 prosint a turisinens energi forbruk skjer ed å ta seg til og fra dest ina sjonen. I økende grad er jet passaslerfly i fdrd med a ta igjen bilen som hoedtransportmid del tor turister. 43 prosent flyr, 42 prosent bruker lande eien. mens bare 15 proselit bruker skip eller tog. ma bli billigere og mer att rikt ive. Ni Imge mm ta mer ansvar her. Dessuten er det ikke bra at fly dri stoff er billig ere enn vann, sier Dahle. TONE MIKALSEN Natur & Mitjo Bultetin Har Lite kunnskap om fly og fauna En F16 i lav høyde bråker noe aldeles ufàttel.ig. Nå vil Direktoratet for naturforvaltning ha strengere krav til. Forsvarets jagerfl.y for å ta hensyn til. dyreog friluftsliv. Den som har fatt besok av en laxtfly\ endfe P16 under sin van clring i skog og mark vet hva slags støy slike jagerfly frembringer. Kanskje kan nordmenns ønske om størst mulig grad a stillhet i naturen na bli hørt, ikke bare med hensyn til snuseootere om vinteren, men ogsa nar det gjelder jagerfly om sommeren 3000 FOT Den generelle fe.riestengning i n for jagerflyvirksomhet bor nemlig vare ut august mener Di rektoratet for naturforvaltnmng (DN). Dette gir fram av DNs boringsuttalelse til utredningen forbundet mnineldt Alta kommnune for ulovlige seooterturer. Første gang skjedde lor to ar siden, og nylig fikk de ite at po litiet hadde benlagt saken fordi den h,mdcle et polil tsk rilsnitt). tre uker toreldes saken. Vi anser dette som beosst uthaling av tiden, sier Dag [ 1 g fri i N at ur e ml orbundet i lirminark. En kan forsta N atur, emn forbundets vrecle overfor kommn un&-ns dfpensmsjonsutvilg, men JENS P. TOLDNÆS Njtiir & Milio Buttetiri om li )rs\,irel s omrade r for lav flyging. Ti I tross for at ON beromnmner det arbeidet som er gjort av ut\ ilget som har arbei det med saken, ønsker man like vel et strengere regelverk. Først og fremst av hensyn til fniluft slivet. len del viktige frilults ornricfen bør dfet brukes sainnme fly høyde somn over tettbygd strøk, det vil si 3000 fot, mener DN. HØYDEN MÅ HEVES Stoyen fra et j age rfly i lav høyde get politisk karakter at dcii ikke egner seg for løsning gjennom strafferettspleien, skriver Vest linrnnark politidist rikt i et brev til Naturxemnforbundet. Skal politikere være he et over lo en? I Iorrihelt, mener I.Igin. Natur\ emnforhundet har fatt beskjed om at en av arsakene til at saken er henlagt er it fylkes mannen ikke har levert an mneldelse. I loliler kan skape stressreaksjoner hos mennesker og dyr. Ikke minst i dyras y iglepermoder Nar det gjelder hensynet til vilt er det likevel gjort lite forskning som viser hvordan jagerfiyt rafikk vir ker på dyrelivet. Nettopp derfor er det viktig at fore- mr betrakt ninger legges til grunn nar ja gerflyging pimlegges, mkke minst over leveomnradene til imede og sarbire lugle og viltirter. Forsvaret har selv palagt seg minstehityde for I lyakt i\ itei over vemneonirader, men DN mener at denne nei heves. Scooteranke til statsadvokaten For to år siden anmel.dte Naturvernforbundet i Finnmark Al.ta kommune for å gi tillatelse for ul.ovl.ige scooterturer. Saken er henl.agt, men forbundet gir seg ikke. - Tre ganger fisr Naturvern sakens isen har en slik utpre TONE MIKALSEN Nutur & Milio Bullet,n Naturvernforbundet mnmelder kommunen? spør han. Vimnlige borgere far bot, mens politikere slipper unna Nar politiet benlegger saken anser vi det som maktmriishruk, fordi de skjermer in annen of fentlig institusjon - kommunen, sier I Igvin. Naturvernfomhundet i linn Nytt sykkelkart i 2003 Soratet og SykListenes Lands forening skal Lage et nytt kart for sykling i Norge, melder nyhets brevet Sykkelturisme. Kartet, som etter planen vil Ligge klart innen januar 2003, skal vise skiltede sykkelruter, an betalte ruter og tunneler forbudt for syklister. Forby gaupefelter GaupefelLer er dyreplageri. mener Bent ELlingsen. styremedlem i DyrebeskytteLsen Norge. Etter at slik fangst lenge var forbudt ble den tillatt for tre ar siden, skri ver Drammens Tidende. Gaupene blir stående i fellene til de blir skutt. Rovvi[tkonsulent Even Knut sen fylkesmannen innrømmer at det kan være vanskelig å få ført tilsyn med slike feller og at man ikke har foretatt noen inspek sjoner sa Langt i år. Dag T. Elgvin I Naturvernforbundet. De har engasjert jurist til å skri ve anken til statsadvokaten. jurist, Rolf Selfors, sier at dette er det groveste over trainpet av rnotorf erdselslo\ i n han har sett, sier lilgvin og til føyer at dersom henleggelsen blir staende blir det fntt fram for komiimunene å gi blalfen i loven. har rettsystemet spilt fditt, fastslar I lgvin.

4 Bush DISKRIMINER Strategien Erlaringen i Vi Kan Malet NATUR & MIUO BULLETIN NR NATUR & MIUG BULLETIN NR Aktive unger får astma av bileksos Aktive barn far astma av bilek sos viser ny amerikansk forsk ning. Årsaken er at ungene er mye ute og at barn som er akti ve trekker luft dypere ned i Lung ene enn andre, skriver Bergens Tidende. Over nordmenn Lider av astma. Det er tre ganger sa mange som pa 70-taLlet. For hundre ar siden fantes sykdommen nesten ikke. Pussig praksis i VaLle kommune Er kommunene skikket til a hand tere kontroversiell snoscooter saker? I ValLe virker praksisen i beste fall tilfeldig. Der gir man scooterløyve til ulovlige hytter. Valle kommune gir snø scootertillatel.ser til ei hytte som kommunen selv har erklært ulov lig. Hytta er ulovlig oppsatt innenfor verneomradet i Setes dal Vesthei-Ryfylke verneomra de, ifølge FædreLandsvennen. Ei eren har begynt å bygge ut den allerede ulovlige hytta, noe tek nisk sjef i kommunen i et brev karakteriser som alvorlig. Sam tidig gir kommunens næringssjef far utbyggeren dispensasjon fra motorferdselloven for kjøre til hytta med snøscooter i fire ar. De fem familiemedlemmene kan na kjøre med hver sin snø scooter gjennom det fredete om radet som huser Europas sør Ligste villreinstamme. I Vatle har man delt ut 715 scootertøyver av 757 som har søkt. Stanset smugling Et forsøk pa a smugle inn 200 truede ørkenskilpadder og atte fugler inn til De forente arabiske emirater, ble stoppet av tollere pa grensen. Myndighetene mener den ulovlige lasten opprinnelig kommer fra Syrla. En person har blitt brakt med inn til avhør. & Bush angriper Kyoto-avta Len NEW YORK: Bush lanserte sin egen klimaplan rett før statsbesøket til Japan. - Han vil få Japan over på sin side og dermed knuse Kyoto avta[en, mener amerikansk miljøorganisasjon. prøver a forføre Japan til å gi opp Kyoto-avtalen. Stil ler Japan seg sammen med USA vil klimaavtalen havarere, sier politisk analytiker Andrew Au lisi i den New York-baserie orga nisasjonen I nironmental De [ense. For at Kyoto avtalen skal tre i kraft må den ratifiseres av land som til sammen stor for 55 pro sent av i-landenes utslipp. Nar USA har forkastet avtalen, er den avhengig av oppslutning fra Japan, Russland og ku lor å øve rle e. l-f avirerer avtalen il det være et formidabelt tap, og ti ars politisk arbeid gar i vasken, sier Aulisi. OSS 1-lan oppfordrer europeiske land til a arbeide intenst for å holde Japan i I olden og sørge for at av talen trår i kraft så snart som mulig. Da kan landene diskri minere amerikanske ide sel skaper ved tildeling av utslipps kvoter, foreslar Aulisi. ma være at sel skapene drar til Washington og ber om at myndighetene rvdder.opp. Aulisi har imidlertid ingen tro pa at USA vil slutte seg til av talen sa lenge Bush er president, ikke minst fordi hans rival i presidentvalgkainpen, Al Core, var med pa å forhandle frem av talen i Kyoto. AUDUN GARBERG Natur & Mitjo BulLetin BEGRENSE VEKSTEN Klirnaplanen Bush-admini strasjonen lanserte som sitt aker nativ til Kyoto avtalcn skal sørge for at utslippene av klimagasser øker mindre enn veksten i øko nomien. Likevel vil landets sam lede utslipp øke. For atmosfæren er k t (le faktiske utslippene som betyr noe. Makt i FNs kliin.ikon v( nsjon er 0 stabilisere konsen trasjonen av drivhusgasser i atmosfæren pa et slikt niva at vi unngar farlige klimaendringer, papeker Aulisi. Environmental Defense mener Busk bare viderefører en trend man allerede har sett på 1 )90 tallet. I dette tiaret økte økonomien i USA med mer enn.30 prosent, mens utslippene av klimagasser økte med 12 pro seilt. 4,6 MILLIARDER DOLLAR Skattelette skal oppmuntre sel skaper og enkeltpersoner til a kutte sine utslipp. I løpet av de kommende 1cm årene skal 4,5 millarder dollar brukes til dette formålet. Dermed blir blant annet solceller, vindmøller og mer energieffektive 11 iler billi gere. Andrew Aulisi tror imidler tid ikke at Bush-administrasjo nen vil na sitt eget mai om å be grense veksten. med slike fri villige avtaler er darlig, sier han. Skulle tiltakene vise seg a være utilstrekkelige lover Bush planen en gjennomgang og re vurdering i Er du en byggherre som ønsker profesjonell bistand? V er din teverandor av tienester innenfor fotgende fagomrader Prosjektkoordinering/-styring, pro5iekttedetse, prosjekteringstedelse, byggeledetse. HMS-/Mitjostyring, kvatitetsstyring, FOV. anaty5er utredninger og elendom5utviktlng. Janzon Prosjektadministrasjon a.s Postboks 156 Sentrum 0102 OsLo Tetefon: Tetefaks E-post: WEB: JPA Proslektadml&straslon i Dyr strøm ga Lavere forbruk I januar var energiforbruket 2,2 prosent lavere enn samme måned i fjor. Høyere strøm pris er årsaken. KRISTIAN JAHRE Natur & MiLjø Butietin Vinterens høye elektrisitetspriser har gjort store utslag ja vanlige folks st røni forbruk. På Norges vassdrags- og energidirektorats (NyE) korttidsstatistikk over produksjon og forbruk av ( lek trisk kraft gr det lrarn at sakalt alminnelig forsyning brukte 2,2 prosent mindre elektrisitet i ja nuar sammenlignet med januar i Alminnelig forsyning vil si husholdninger, offentlige virksomheter og privat tjeneste ytende næring. Med andre ord er det stort sett du og jeg som har besørget nedgangen. iva er arsaken til ned- tror høyere pris l)l elektrisitet er den viktigste grun nen, sier Per Tore Jensen Lund i Energi og markedsavdelingen i NyE. det øre ard,vjrhøld som pavirker dette? har vært en liten ned gang i kraltintensiv industri, Enok-tiLskudd hatveres Det nye enok-direktoratet Enova vil ifølge Aftenposten halvere tilskuddene til de regionale enøk-sentrene neste ar. ViL sentrene ha mer penger ut over dette, ma de konkurrere med private radgivere nar Enova-di rektor Eli Arnstad legger infor masjonsvirksomhet og generell radgivning om energisparing ut pa anbud. er a dokumentere at hver investerte krone gir inn sparte kilowatt-timer, sier Arn stad. men det Le ei alene ikke nok til a forklare nedgangen. Ifølge Jensen Lund er tallene korrigerte for temperatur s ingninger. Det vil si at for bruket er beregnet ut fra lor ventet forbruk ved gitte tempe ratur. ET ALTA-KRAFTVERK NED Også nar vi sammenligner tolv manede rsperioden k hniar 2000 til januar 2001 med februar 2001 til januar 2002 viser det seg a være en liten nedgang i stroinforbruket. Nedgangen pa 0,8 prosent kan kanskje virke beskjeden. Reduksjonen pa nesten 500 gigawattimer utgjør likeu l om lag et Alta kraftverk. er mye som tyder p;i at vi har latt en utflating i ener giforbruket, kommenterer Per Tore Jensen Lund. ÅPNER FOR TO-PRISSYSTEM? I Naturvernforbundet er mel dingene om la ere strøinforbruk gode nyheter. Ja. dette ur bra. men ned- Det er en undersøkelse som Markeds- og Medid instituttet (MMI) har gjennomført pa opp drag fra NVL som iser (lette. Undersøkelsen er riktignok et bak t ar gammel, men det lite trolig at verden har forandret seg vesentlig pa (lette pltnl<tet. er anskelig il SI 0111 utlallet av cmi slik undersøkelse hadde.a rt annerledes i dag, sier Nar det er penger a tjene, klarer ogsa nordmenn a spare strom. tfoto: Kristian Jahre) gangen er selx sagt ikke i nær heten av hva rfet burde ha vært, sier energiradgix er Tore Brænd. Naturvernforbuncfet har tid ligere tatt til orde for et to pris system pa strøm. Det vd si at du betaler en viss pris for normal forfrukav strøm, mens du mo betale dyrt for overforbruk. Na turvernerne kan na ha fatt vt Vet for Lite om enøk ressurser pa andre innsparings muligheter. Sto re bedrifter med høyt energ:forhruk og ho) e energi kostn,ider er mci eniik-be isste enn de mindre bedriftene. Det er dl!sse solfl ogsa er mest opp- seksjonssjef liirger llergesen i NVFs inlormasjons- og saiti unnskontaktseksjon. Undersøkelsen slar ogsa fast at mange bednftsledere har liten kjennskap til unølstiltak i sin egen bedrift. Mange ledere be grunner den manglende enøk terligere et godt argument for dette. Ja, i den grad denne ned gangen kommer som et resultat av flciyere pris, er (lette absolutt et godt argument for a inn føre to-prisai stem strøm, sier Brænd. Norske bedrift[edere viser liten evne til, å satse på enøk sel.v om de har positive ho[dninger til. energisparing.

5 I Kr1 Avkillsgeby l robleniei Kvm NATUR & MIUO BULLETIN NR NATUR & MIUO BULLETIN NR. 4 I 2002 Det er ikke bare konununale mr hivoiiingsaiilegg SF1 ber skjer pe seg. Bed fl ter som bre ner av Liii inn red use re titsi ll-i av n trogenc)ksitler med 10 prosent og svox eldioksid med 73 pro sent. Norge omarbeidet (lennici I.tJs direktn pa torbren nmg a av Lii i. In rskr [en er Lille rede foreslatt overfor Milj Os cm cfeplrteint-ntet og skal pa hiirlng i lupet as [orste hals ar i ar. Den v il gjelde hade I nr anlegg so in brenner spesililas Liii og tor an legg i industrien. orskrilten legges fram blant annet I or li ei er tillut te F(3S, sier Hans \,isen i SFT. - Han lorlelle: det o,i vil bli sttit streiigeie krav til utslipp kvikksiils enn (fet JLU opererer ned. SIT kiuver utslippredu STRENGERE MAUNG I tillegg til strengere utslippskris, De:i lollile Kr1 U-lederen st il shosvet da han t ordnet mot i inar SteflnLus og regelrett skjelte ut mixle rplirtiets p il i tikk. gikk i regjering med asfaftpartiet I hiyre og mmi 1)01 ten 5ve 051 re Kr1 U og jeg for ventet at Kr1: i regjering skulle Lure kla re pli miljø. I )et har,kke 5kj edd. [ordnet leder i Kr1 U i K\ itesekl, Peter \\,dt-tl), UANMELDTE KONTROLLER Han ull oyer at det er fylkes nenneile som skal pase at de nye kravene lfi overholdt, og at de vil komme ulhinieldt a lorei Li k mi roller I tillegg er bedriften sels plikt ig til a di kurnente re utsf i1 p, plipeier han. De reduserte utslippskras ene tore r til Lit inlegge nu flili LI ei-i - nomf( ire i iii Lik for å redusu ie ut - st i pptn e - 51 T t ri r at de slilule de invest e ringskostnadene for kom n luna le og pri \ at e for brenningsanlegg vil ligge mel loni 240 og 125 millioner km ner Drift skostnlidene er inslatt a uke med rundt 15 millioner kroner irlig. rene tor hus ilolge \ Lalen.Utblasningen fint sted under apoingen LIV ir:no loreslas oe.i st ru nitere kra\ til itilib rig. Det settes begrensning for dr. I tt.d ed 1)1(1(1(1 n utsl 0V - gieilsene. I )et le redtiserer faren for skader ved brudd pa til latelsene, sier Aaseii. te t til i He mark Kr1: nylig. Den har m d i tre i (le ungdomspoliti ku ren gni st re t til etter Lit olje- og erierginimnister l.inar SteensnLes foredrag om energi og miljopolitikk i en inimderne tid Han ga seg imidlertid ikke nled dette Kl er ikke lenger et i nu holdninger vil nohg øke pli eirka len) piosent, sier Aasen. ilin undestreker at (le sihu leverer avfall til inlegg oni ille re de 0 JI p ty I ler kravene tro li g ikke vil la økte gebi r. PATOLOGISK AVFALL Syke htts.ndegg bre n ner i dag mellom 2-70 tonn sykehus-. biologisk- og latolog:sklivlall \ ed fis en anlegg l)erso:n (le skal fortsette med det, far de en stor investering 0 bwre pli sine skltl(lre Aasen mener Lit de ma orde re om de ønsker 0 iiivest - ere for å bedre standarden pi anleggene eller om de er tjent med Li leve i.e [5 Lille t til et fl ii iet Lmlegg. I ork mi Iten medfører Lit for brenni:igslirilegg som [Lir ut slippstilhitelse etter I. janulir 200.3, vil L de nye krlivene med en gling..\nlegu som blir t il latelse fra for 200 i. fr (le Il) e kr,n ene lrlt 1. jlmulir 200F. joparti. V og SP er etter min mening de to partiene som hlim god t mye rdighe t po in f i. sa han bllirit,mriflet. Os erfor Varden betegnet SteensnLus innlegget som friskt Den engasjerte ting domspolitikeren p.ipekte Lii han ogsa har retset ikiell magne Iton des ik. er nødvendig. ILi han til. fakta Kvikksolv og kvikksolvfor bindelser er giftige og kan gi nyreskader, skader pa nerve systemet, fostorskader og kon taktallergi. Branner, industriprosesser og forbrenrtingsanlegg er eksem pler pa mulige dioksinkutder. Forbindelsene er giftige, lite biologisk nedbrytbare og akkumulerer i næringskjederi. Hos mennesker er hudutsiett og effekter pa immunsystemet blitt observert. Svoveldioksid ( So fargelos gass som utvikles ved forbrenning av olje og kull. S0 den alminnelige tuttforu rensing i byer og tetrsteder, og bidrar til forsuring av naturen. 2) er en 2 utgjor en vesentlig del av SO2 gir irriterende tukt ved store konsentrasjoner..1 byene er utslipp fra vegtra fikken den storste kilden til utslippene av nitrogenoksider (NOx). Om lag 5-10 prosent av NO-utslippene er nitrogen dioksid (N0 helsemessig effekt. Resten av utstippet er nitrogenoksid (NO) De alvorligste effektene av ek sponering for N0 tungefunksjon og okt mot takelighet for luftveis infeksjoner. 2). N0 2 har storst 2 er nedsatt I Is [[el areretur AS, som er ett av tre 1andsdekke nde i-et ursel skliper, samlet i fjor inn tonn med kassert e hs it es [ner som for eksempel ko iilyrer, Stovstigere. mlkmobofgeos ner og kafletr,iktere Det er en okning p1 15 prosent fra 2000 Thor Christ iltfl Aiik S ericfsen, som er teknisk sjef i Ds Les Li lure tur AS, ster Lit Ldl kasserte tis itevirer gjennonigar cr1 tidkrevende iinljøsamiering us or miii nllnluelt demont trer og sorteier ut tni lj msk.ide I ige korn pui-ientur i )em kan vlure ks ikksofvhrytere, hatterer og PCII ki indensatore r. er d si - erende us itevlirene som ikke be hand les gjennom slit systetmi, sier Vu uk Svendsen I nr ekse iii pel ved VLii - og hostry (idlilg setter Liktniestere Ut e( in t.1 i lie re hvor bli le hvite - Liter og Linnet av fall blir kist et. Altfor olte duinpes oilt ener - 1 )oni - LivLilfel )Li fl Luninest e de I )et klin otgia Ii(ncIe at hs itevltrene bllndteivs sammen med Lmnd re inettlfer og sendes til sidene behindlillg hos skrap hlindlere i mg smiielteverk uten Lit niiljosk idel ige kon il )Oni :nter blir I funnet, sier Vsiik Svendsen. FINNER IKKE KILDEN Kvikksiils I inner in.ui blant an net i blitte nr. horeippirate r. male inst nirmnentem og elekiro teknisk utstyr. Smeltes erk, LiV I alis 1(1 rb re i ni ngsanlcgg og kneinlit orie r er hovedki Ider til utslfpp i (lig. Ivlen sels om det gjores niy e for å fjernt kvikk solvlornponemitene, ku) en like vel ikke umulga ks :kksolvfora ren i iii ig -,frsltken er rett og slett at Cii ikke har funnet hele kilde mi til utl i ppet. kkols ei kan helinne seg strnmnen med elektriske ki mmiipo miemi t er eller u in h liii det i os e rf lit ebelegg Selv n ieget sinn mengder fører til at vi fin et foriirensrungsprobleni, sier Tor I:Lurden i SF1. I liii tilføyer at i og med at de ikke kl Li re r Li fjerne i ks i 1< k_ soll et fri skrlpjemn. mi de som sine I ter is lille t, for e ksen i pe I I uudii Armeni ngssl il f Mo i Rana, ni st illere rense.inlegg. 1 umidia hlir flli Litt en mudlert i dig t ilf.mtelse frli SFT i il titslipp av 140 kg inlig, frem til rense inlegg er i nst.mllert. 1K\ kksolv kan lure til nyre feil, blernesklidfer, ut n eskader og fodselsskider. TRENGER WELP skrik Ss endsen fortellu:r at kliss erte hs itev,iiem som ikke band Lenes gjennom dferes sy stemn ofte havner i det konnniunlile neno vmusjonssy steinet. direkte til deponuet eller i forbrunnings is nen Dette kan blant annet fome til sige\ Limlnspnohlenrer og utslipp til luft loir

6 el Laguna Vi nmed som NATUR & MIU0 BULLETIN NR NATUR & MIUG BULLEfiN NR. 4 I 2002 Setter miljø på dagsorden Den i ropiske livl.mf lae11 pa Siiniaira mm-holder dobbelt så ni:ime planiearter ont a:ldlre like sloer i x erders. T)eHe giu Fram i en Fersk eliundersokeke dci ni.i rilske s Ot er for fdr alt - ung av biologisk manglold og \.- rdens Nat urlorid Vv \\ I, har fort i pennen. finnes ikke noe data os er et tilsvarend plantemang fold i noe n annen lavlandsskog i verden, ifølge Andrew Gillison, Tidenes miljøsatsing i Storbritannia Den britiske regjeringen varsler tidenes satsing pa miljovenntige energiformer. Denne uken legger industr iminister Patricia Hewitt fram en energimelding som gar langt i a satse pa nye fornybare energikilder. ifølge avisen the Times er malet at tyve prosent av energibehovet i 2020 skal dekkes av vindkraft. bølgekraft eller solenergi. Regjeringen blir imidlertid allerede kritisert av miljoorganisa sjonene for ikke a ga langt nok. Blant annet bruker de langt færre penger til a utvikle alternative energikilder enn for eksempel Sverige og Danmark. som er -jef for senierei. iropiske skoger har i lengre i id urt Eleni for a ha et impo nerende biologisk nmngfold. \ len denne I bud ks.idratkilo mci er siore kogen, om gar tmde r i)li\ Het lesso N ilo, har likevel flere pl.intearler enn van lig gjemt i seg. I :oi..,keriie har så langt kuiui.et dokumentere 2 Fb I orskj el I ige karplanter, plinter med aresystem for Pltn0.\ aske. Dette antallet er nesten dob bostedet hans. nytter ikke å forsoke seg pa å skremme en lloclhesi uien selv a bli skremt vekk, sier naturverneren Danny Dlamin i. En kvinne fra landshydisirilc tei Mpaka ved grensen i il Mos ambik fikk nylig Føle dei opp til tre tonn si øre dyrets vrede. Poli tiei kan Fortelle at hun ble kjørt til sykehuset med en skade i benet. Hun kan piise seg lykke lig for il hun fremdeles er i li\ e. er ingen tvil om at hun har cr1 heldig. Av alle dyr i Afrika. er det flodhesmen som helt si høyt som det mesie in.tn tidligere har funnet andre sieder pa Sumatra der det ble lokali sen 114 planicarten I lei ler ikke i indre Imnil mccl store lavlancis skoger finner man noe tils ar e uk som brasil: Kanierun, N-i;iliysim, l apua l.y Cuinea, lkru og Thamland. Tesso Nilo kan dessuten hy en rekke dyrearter. Ifølge Vi ViE kan man hiani annet. finne elefanter, t igre, gibbona st.mr for flest dr.mp pa mennesker pa dci te kont ineniet hver ar, i Føl ge Dlmmiimi Grunn en til det er at bade flodhesten og mennesker liker og trenger - er og innsjoer. Dessuten er de nattdy i. I it møte med disse skapmngene nattes nd, kan i niange tlleller fi ilocle lig uifall. Er dii mangel l) næring, iar den seg ogsa OPP 0 land og enda nmrnwre mennesker. Der kan den i tillegg til å ære en direkte fare for liv og helse til per og tapirer i denne skogen. Dette er ei av de siorste gjen \ i. mcm le omrader irmed lavlands skog pa Sumaira. kerclens hanken har spadcl ai skogen kommer til a forsvinne helt innen \VW1 tror imidler 11(1 dette kan skje raskere hvis ikke myndighetene iverksetter straksiiliak for m beskytte fau naen og Iloraen her. (IPS) folk, ogsa volde stor skade pa dyrket mark. støte pa en llodhest, kan bety et svært ublidt mote med en enorm kjeve med svære ten ner. Med en toppfart pa 30 kilo meter i timen, kan det siore dy ret være vanskelig a rømme vekk fra. Siorre folketetthet øg sprecl ning a kjemikalier til jordbruk har hørt til at hlodhesten får min dre og mindre plass a leve pa blant Swazmlands i underkani ai en millioner innbyggere. (IPS) Rio de Janeiro: Den tyske kans ler Gerhard Schrbders besøk til Brasil i slutten av forrige uke vis te at det er miljøsaker som er diskusjonstema nummer én nar de to landene møtes. Tyskland har ifølge Marcelo Jardim, leder for det brasilianske Utenriksdepartementets Europaavdeling, vært den fremste bid ragsyteren til Pilotprogrammet for bevaring av den brasilianske regnskogen, forkortet PPG-7. Programmet ble igangsatt i 1992 av G-7 gruppen som bestar av verdens mest industrialiserte land. Det to dager lange besøket resulterte i en donasjon pa 510 milliarder kroner til PPG-7 pro grammet. De to lands regjeringer har uttrykt ønske om å arbeid sammen for a etterleve Kyoto protokollen. Protokolien er et av de kon krete resultatene fra mitjotopp møtet i Rio de Janeiro i Det at USA har trukket seg ut av dette internasjonale samarbeids prosjektet, er et alvorlig tilbakesteg. USA star for utslipp av en firedel av alle drivhusgasser i ver den. BrasiL ble pa 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet be skyldt for ikke a gjøre nok for a hindre spredningen av skog branner i Amazonasjungelen. I dag har landet fatt et helt annet rykte. Det internasjonale sam funnet ser na pa Brasil som et foregangsland nar de gjelder a kjempe for miljøet. Ogsa i Tyskland star miljøsaker høyt i kurs. Partiet De grøn ne, som er en del av regjeringskoalisjonen, bidrar sterkt til det. Det tyske utviklingsdeparte mentet har satt av 2,3 milliarder kroner til forskjellige miljøprosjekt i Brasil. Pengene skal i første rekke ga til gjenvinnings anlegg for soppel og satsing pa mihjovennlig industri. ipsi Nlexie.inske niyndigheter niener imidlertid at kralt erkei lonije ner ros for den sikkerheten det holder. Ifølge en ny (ireenpea cc- rapport matte Laguna Vende gjennomfore en nodsians den 31. januar samtidig med at en eiterforsl<ningsgruppe fra myn dmghetene var til stede pa kralt verket. De besøkende skal ikke ha hliii informert om hendelsen. Nødsian_seni skal ikke ha vært den forsie i siit slag, under streker den iniemnasjonale miljø vakthikk ende episoder skal ha fcinnei sted siden Laguna Vende, som for øvrig er det eneste atom 1a. En serie av iilsvar Den første lasten skal I ran sportenes fri en bilfahrikk som ligger i Kragujevae, en by i (het sentrale Serhia. Her ble en kraft stasj on truffei av NATO rakei - ter i april 19b9. Sju hundie røde tønner star inne i bilf,mbrikken. De innehol der ni sammen 150 ionn gdtig avfall nemlig industnikjerni k.mliet PCli som ble utviklet pa 1920 tallet. i har stor mw mtst andskraft mot biologisk eller I.jeniisk ned brym ni ng. Nam niiljogdi en er til ført omgii elsene. brytes den svært langsomni ned av n.øurli ge prosessen. Kjenimkaliet van mlrer gjennom nemingskjeilen, og hoper seg opp etter fiveri ledif i kril tve rket i Mc ieo. startet virksoniheiemi i 1000 (ree npeaee har ejort siti beste for i dokummientere sikker hetsmam iglc-r pa krafi ve rkei siden 1988 andre ord for det stil ferdig. Vende mo sten ges. Det er til landets besie, iføl ge orgamlisasjonen, som er iniøi til form for aiomdrevne kraft verk. Det st,mi sdnevne kral ti erket produse ren 3,5 prosent av det i ïie.\ iiii si mon i ldrb mke t. Ilit kj ede il. Eksenipelvis får selen derfor hoyeme konsent nasjoner enn f is ken den spiser. Inni ak av ani nialsk feit kombinert med lang levetid - for eksempel hos mennesker og sbjørn - gir stor risiko for opphmmpning av PCB. han renset Kragujevac for gifi ig avfall og lessei det over pi 700 tonncr Gltcn skal sendes in herl ni i løpet av uka. lp ny dfningsirbeidei bet a1es av IN, opply ser hiranm.lmv Neileljkove, professor ved Lnversitetei i Kna gujei ic og ncljimekspeni. Pi sekst i i mg syi iii milei ble de kmnsie sk,idevi re niliiemie av EF Il imrgi!mning ymiumge p1 dyr. Senere har ifet 1)1111 ifol-aim nei 0e rt 0 gif kommer det iei nhg b,mdfe l1ajonale

7 Universitetet Sted: i Oslo Senter Arr: for utvikling og mi [jo. 1ff: I 12 Miljotoppmotet Rio+10. tillegg har lllekkulf selv MARS etter Rio. Mange kuliurinstitusjoner har ja, vi har planer om et Skal MARS kalenderen A-BLAD EflERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING RETURADRESSE: MER SAMARBEID ogsa, sier Tangen. FN utropie 1998 til a være ha et, og det skulle bare mangle at NATUR & MIUO BULLETIN. BOKS 342 SENTRUM OSLO fordi vi gjør han synlig pa muse engasjert seg i kampen for et hans ekspedisjoner. havet. Markedssjef pa Kon-Tiki Mu seet, Halfdan Tangen, sier at de Heyerdal spesielt i Oslofjorden. Bygdøy har en beliggenhet som farer til dørene. I miloproblemene i havet, og av hans innsats med a sette sakelys pa miljøproblemene i prosjekt hvor vi fokuserer pa tegnefil.m og duk vinter. keteater har BI.ekk Ved hjelp av film, BLekkuLf hjelper Kon-Tiki Museet NATUR & MIUØ BULLETIN NR i e d ci k si (9 fl 4. SEPTEMBER 26. AUGUST - selivsnæringen. Startkurs i mifjoarbeid for rei 3. APRIL Nordsjokonferansen. 12. MARS seminar KoLlektivt krafttak, om ko[[ektivtrafikk Sted: Handverkeren i Oslo ungdom Arr: Natur & Ut: / Bærekraftig utvikling ti ar Sted: Bergen. Arr: Mi[jøverndepartementet. 1ff: Sted: Trondheim Arr: Grip. 1ff: Sted: iohannesburg REDAKTOR: Audun Garberg Til REDAKSJON: Jens Petter Toldnæs Til Tone Mikatsen Til ADRESSE: P6342 Sentrum OsW Til laks redaksjonenir5naturvem.no ABONNEMENT: 280 pr. ar [privati 600 pr. Or ibedrilterl ANNONSER: HS media. til laks UTGI VER: Norges Naturvernforbund TRYKK: Gan Grafisk as NESTE UTGAVE: 8. mars vært mye på museet i vinter med torsk jellige smashow, sier daglig Museeei har ikke vært noe unn etter li. september. Kon-Tiki slitt etter med labre besokstall enda flere mennesker innenfor bedre familieprofil og trukket dukketeateret Blekkulf og den kull-tegnelilm har museet fatt tak. Men ved hjelp av filmen Lo pe p Thor 1-leyerdal, mystiske Ilaskeposten og Blek Hvis dette frivillige programmet ikke virkei; vil administrasjonen vurdere andre frivillige programmer gnpe tak i den gode muligheten bedre nuljø, sier Kroglund. Han forteller at Heyerdal vil Glund. I leyerdahl og gjenstander fra ÆRESDETEKTIV til å bevisstgjore neste genera dere fortsette å samarbeide med Kon-Tiki Museeg og krangel nasjoner imellom. fordi han ble forferdet over krig Samtidig observerte han mye ol jesøl og tok det opp med FN, og som kjent har FN-systemet siden brøt som kjent en av sine turer sjon pa miljovern. Vi hjelper hverandre. vi ikke skulle bruke Thor Hey er godt fornøyd med samar vern, understreker Kroglund. Blekkul[ far opp tnedlemstaflet omhandler barn, hav og miljø sjonsvel og n:enngskjede, og av pa havet som kommunika beidet med Blekkulf. erdal-filmen for alt den er verdt fokuserte særlig at en kan lage aktiviteter som Kon-Tiki Museet oppfordrer familiene til spesielt a besøke dem pa søndagene, for da har de mange aktiviteter for barn og man far kanskje møte Btekkutf. TONE MIKALSEN Natur & Milie tiuillin JIM CONNAUGHTON i BUSH-ADMINISTRASJONEN OM PRESIDENTENS NYE KLIMAPLAN: hel uke sammen med Thor Hey erdal og eventyreren ble utnevnt Kon-Tiki Museet ligger i Oslo, og der kan man se far leder tor Blekkulf, Andrew Kro seet startet for fire ar siden da kostene til eveni vre ren Thor Kroglund forteller at det gode vets tr. Da tilbrakte Blekkulf en samarbeidet med Kon-Tiki Mu gode besøkstali på som æresdetekiiv pd bakgrunn Kon-Tiki Museet i u[f vært del.aktig i

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark Motorisert ferdsel på barmark i Finnmark Miljøverndepartementet initierte i 2010 et prosjekt rettet mot barmarks kjøring i Finnmark. Mål for prosjektet var å finne tiltak som kan redusere skadelig barmarkskjøring

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge NAVF'S EDB-SENTER FOR HUMANISTISK FORSKNING V IL L A V E I 1 0, POSTBOKS 53 50 1 4 BERG EN-UNIVERSITETET 7 O k to b e r 1979 NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge 1. FO RHISTORIE D a ta m a s k in e ll

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

VISJON FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I HOBØL KOMMUNE 2013-14

VISJON FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I HOBØL KOMMUNE 2013-14 VISJON FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I HOBØL KOMMUNE 2013-14 SFO ET GODT STED Å VÆ RE MED LEK OG UTFORDRINGER I TRYGGE OMGIVELSER S: Sosialiser ing F: Fr ilek O: Om sorg Et go d t m o t t o p å SFO: Gjør mot

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

Innhold. 1 Innledning...13. 2 Integrert design...25

Innhold. 1 Innledning...13. 2 Integrert design...25 Innhold 1 Innledning...13 1.1 Hvor for må vi byg ge passivhus og plussenergihus i fram ti den?...13 1.2 Et pa ra doks...16 1.3 Hvil ken kunn skap lig ger til grunn for bygg fa ge ne?...17 1.4 Definisjoner

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

REVISIONSFIRMAET ERIK CHRISTENSEN STATSAUTORISEREDE REVISORER I/S VESTER VOL DG ADE 1 0 6, 1 5 5 2 K Ø B EN H AVN V TL F : 3 3 1 3 2 9 1 2. F AX : 3 3 3 2 0 2 1 2. E-M AIL : EC @ REVEC. DK AN SVARL IG

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

La drømmen bli virkelig!

La drømmen bli virkelig! La drømmen bli virkelig! Eneboliger med privat brygge Byggeklare eneboliger fra kun 3.650.000,- Unik beliggenhet midt i Tromøysundet Gode solforhold Barnevennlig område Båtplass - egen brygge Din egen

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDEFJORD 0706 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDEFJORD 0706 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 190 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDEFJORD 070 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegåande tall

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STEIGEN 1848 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STEIGEN 1848 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STEIGEN 1848 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellin.resultater - Tilbake ende tall - Prognoser"

Detaljer

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG:

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Trondheim 12. oktober 2007. ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: 1. Innledning AMCAR (American Car

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Olav Moe (KrF) Leder samferdsel,- miljø og klimakomiteen Østfold Fylkeskommune Biogass - hva skjer på nasjonalt nivå? 2 Regjeringen vil: Bidra til utvikling

Detaljer

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013 Miljødirektoratet Oppdal 3. september 2013 Dette er oss Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen

Detaljer

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Globale trender Source: «The Impact Potential of The Sahara Forest Project a scenario towards 2050» Mer farlig

Detaljer

2.1 Lean har mange ansikter...40 2.2 Valg av perspektiv...47

2.1 Lean har mange ansikter...40 2.2 Valg av perspektiv...47 Innhold Introduksjon...13 Del I lean som globetrotter...15 KapIttel 1 Den norske modellen...17 1.1 Utviklingen av den norske modellen frem til andre verdenskrig..19 1.2 Produktivitet og gjenreisning...22

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Vi trenger energi til alt vi gjør. Mennesker trenger energi hele døgnet. Vi må ha energi for å holde oss varme, for å bevege oss, for å tenke og for å sove.

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAREID 1517 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAREID 1517 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAREID 1517 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØNDRE HØLAND 0221 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØNDRE HØLAND 0221 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØNDRE HØLAND 01 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakepende t. L1 -

Detaljer

2002, Mopeden er 50 år Tekst: Ole-Petter Aareskjold Foto: Hans Tore Bråten, Stig O. Bakkan, Ole-Petter Aareskjold

2002, Mopeden er 50 år Tekst: Ole-Petter Aareskjold Foto: Hans Tore Bråten, Stig O. Bakkan, Ole-Petter Aareskjold 2002, Mopeden er 50 år Tekst: Ole-Petter Aareskjold Foto: Hans Tore Bråten, Stig O. Bakkan, Ole-Petter Aareskjold Ja tenk, nå er mopeden alt blitt 50 år. Det hele startet i det herrenes år 1952. Dette

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDAR 0724 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDAR 0724 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDAR 0724 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

NESODDKYSTEN Nummer 4, 2011. 20. årgang

NESODDKYSTEN Nummer 4, 2011. 20. årgang NESODDKYSTEN Nummer 4, 2011. 20. årgang Dette nummer: Lederen har ordet Deponering av utrangerte båter Året på Landsteilene Mindre miljøgifter i sjødyr Neste ordinære dugnad er 11. juni. Før det har vi

Detaljer

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark Motorisert ferdsel på barmark i Finnmark «Til nytte og besvær» Miljøverndepartementet initierte i 2010 et prosjekt rettet mot barmarks kjøring i Finnmark. Mål for prosjektet var å finne tiltak som kan

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50 BÅTEN MIN: Azimut 50 HØYT HEVET: Fra flybr igden har Borger, Anita og Maren Ulven kongeutsikt i alle retninger. Familien Ulven fra Moelv reiser hver helg til Vollen, hvor deres Azimut 50 har fast hjemmehavn.

Detaljer

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 S itu a s jo n e n i p e n s jo n s k a m p e n K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 H o v e d p u n k te r N y tt fo rs la g til A F P b y g d p å p e n s jo n s re fo rm e n B e g ru n n e ls e n fo

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KOLBU 0531 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KOLBU 0531 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OLBU 0531 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERWDER TIL ART OG TABELLER serien "Tellin resultatgsr Tilbakeende u.l - Prognoser"

Detaljer

Kommer tid, kommer rεd

Kommer tid, kommer rεd olist (evt mannsgruppe) c Mel: Iver Kleive elst: Erik e rr: Nils raftεs Det oprano lt c enor ass c Piano/gitar Percussion - gitar c c P isper el c P - - - - ol (gr) ren- ner i et tom - fat i u-cum-ca -

Detaljer

barnehagefolk Fra barnehagebarn lit skoleelev I I

barnehagefolk Fra barnehagebarn lit skoleelev I I Fotsvinner det kompetente barnet i overgangen? Skulebokkunnskap etter teik? Det et barna som skaper sammenhengene Barna bør skjermes mot mattepresset Samarbeidet og sammenhengene i vår skotekrets Skotestartsamtater

Detaljer

C 2796 DEMO. Tekst og musikk. Trygve Hoff. Nordnorsk Julesalme. Arrangement Ragnar Rasmussen CANTANDO MUSIKKFORLAG

C 2796 DEMO. Tekst og musikk. Trygve Hoff. Nordnorsk Julesalme. Arrangement Ragnar Rasmussen CANTANDO MUSIKKFORLAG 2796 Tekst og musikk Trygve Hoff Nordnorsk Julesalme Arrangement Ragnar Rasmussen ANTANDO MUSIKKORLAG Nordnorsk Julesalme 5 S A T B 10 c P U c c c A cappella Ooo Ó el Ó - sig - na du dag ov -er for -

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

Kilometervis med kjørespor etter Nussir i Kvalsund

Kilometervis med kjørespor etter Nussir i Kvalsund NRK Sápmi En beltevogn på vei ut fra prøveboringsområde ved Nussir-fjellet. Foto: Bente Bjercke Kilometervis med kjørespor etter Nussir i Kvalsund Mens Fiettar-reinen samles ved Áisaroaivi, prøveborer

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

ORDINÆR GENERALFORSAMLING 2010 AS TØYENPARKEN BOLIGSELSKAP TORSDAG 6. MAI 2010 I CAFE EDVARD MUNCH, MUNCHMUSEET

ORDINÆR GENERALFORSAMLING 2010 AS TØYENPARKEN BOLIGSELSKAP TORSDAG 6. MAI 2010 I CAFE EDVARD MUNCH, MUNCHMUSEET _ O R D I R N G E Æ N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 A S T Ø Y E N P A R K E N B O L I G S E L S K A P T O R S D A G 6. M A I I C A F E E D V A R D M U N C H, M U N C H M U S E E T _ I n n k a l l

Detaljer

REVISIONSFIRMAET ERIK CHRISTENSEN STATSAUTORISEREDE REVISORER I/S VESTER VOL DG ADE 1 0 6, 1 5 5 2 K Ø B EN H AVN V TL F : 3 3 1 3 2 9 1 2. F AX : 3 3 3 2 0 2 1 2. E-M AIL : EC @ REVEC. DK AN SVARL IG

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer