Ekspert advarer mot scooter-forurensn ing

Transkript

1 nok Natur & miljø I Nr. 4 I 22. FEBRUAR I ÅRGANG I UTGITT AV NORGES NATURVERNFORBUND innhold FLyavgift til FN 20 øre avgift pr liter flydriv stoff - til å finansiere FNs totale virksomhet - foreslo Øystein DahLe i Worldwatch under lanseringen av Jordens tilstand Side 4 FLy mot fauna Av hensyn til dyr og friluftsliv vil myndighetene sette strengere krav til jagerfly. Side 5 Ny Bush-offensiv mot klimaavtale Med sin nye klimaplan for søker George W. Bush a forføre Japan til å gi opp Kyoto avtalen, mener organisasjon en Environmental Defense. Side 6 Lavere stromforbru k Høy strompris ga lavere stromforbruk enn normalt i januar. Side 7 Strengere krav til forbrenn ing Forbrenning av avfall blir underlagt strengere krav om a redusere utslippene av støv og dioksiner. Side 8 Fjerner ikke kvi kksolv En tredjedel av hvitevarene som samles inn blir sluttbehandlet uten at kvikksolv fjernes. Side 9 Ekspert advarer mot scooter-forurensn ing En stor del av scooterkjoringen er tullekjoring, mener Anders Utsi. To-taktsmotorer forurenser enormt forhold til andre, og er for lengst forbudt I biler. (Foto: Anders Wuttudal/NN/Samfoto). Anders Utsi fra Tana er en pionér innen motorisering av reindriften i Norge. Nå roper hap et kraftig varsku om konsekven sene av snøscooterkjøring i Finnmark. To-taktsoljen legger seg i flak på vann og vassdrag etter snøsmeltingen. Den dreper innsektene og fisken forsvinner. Storørreten er borte og når jeg fisker i Tanae[va må jeg ha raggsokker utenpå vadestøvl.ene for ikke å gli på de o[jegl.atte steinene, sier han. Utsi mener også at oljen fra Finnmarks snøscootere ødelegger reinlaven. Side 3

2 I i I Na nei Nycomed Malinger Sa I leder NATUR & MIU0 BULLETIN NR NATUR & MIUO BULLEflN NR. 4 I 2002 Skitne Snøhvit 7. mars sier sannsynligvis Stor tinget ja til utbygging av Snehvit-feltet i Barentshavet. Med milliardsubsidier og tvilsom saksbehandling pner de for petroleumsvirksomhet i et av verdens viktigste oppvekst omrader for fisk. Finnmark star Statoil klar til å starte utbyggingen så snart de far et ja fra Stortingsflertallet. Men for oljeselskapene er Snøhvit bare første skritt i utbyg gingen av Barentshavet. Oljesel skapet Agip vil starte utvinning av olje fra Goliat-feltet og Statoil vil lete etter mer gass. Dessuten øker Snohvit og andre prosjekter Barentshavet sjansen for at ogsa Russland vil starte olje- og gassutvinning i sine nordligste om rad er. Skulle det skje en ulykke i Barentshavet får vi håpe den skjer p,i hoylys dag og i godt vær. Sjansene er neppe store for at øet er nettopp da ulykken inn treffer, men det er nettopp under slike forhold at oljevernutstyret fungerer. tillegg til risikoen for Barents havet, innebærer Snohvit bygg ing av et forurensende gasskraft verk. Med nesten like store ut slipp som fra Naturkrafts plan lagte gasskraftverk på Vest landet - kraftverk den forrige Bondevik-regjeringen ikke kunne akseptere og dermed gikk av. Prognosene for norske utslipp av klimagasser har hittil ikke inklu dert Snohvit-prosjektet. Likevel peker de rett i været. Med Snehvit vil de peke enda brattere - feil vei. PCB brukes i produksjon av en rekke ulike industriprodukter og er sporet i for store konsen trasjoner i tran av merket Lofot tran fra Nycomed. Tranen kalles tilbake i sam rad med Statens næringsmiddel tilsyn (SNT). Tilsynets analyser fra 1997 viste ikke for høye PCB-verdier, men na er konsen trasjonen sa stor at tranen kan være direkte helseskadelig. Til synet tror at økningen skyldes overgang til en annen rensepro For en tid tilbake startet Naturvernforbundet i Hor daland en kampanje for a fa redusert mengden uadressert reklame som dumper ned i postkas sen. Gjennom blant annet avfallsetskapers info blad distribuerer de klistremerker som folk kan ha pa postkassen for a reservere seg mot uadres sert reklame. har vi fatt med enda flere avfalls selskaper, sa snart har vi sendt ut om lag ark med Reklame - takk -klistremerker, sier Sverre Andreas Stakkestad i Naturvernforbundet Hordaland. De har ogsa Laget egen informasjonside om ordningen pa nett: og lenker med oppfordring til reklamestopp som en kan sende til venner og kjente. 24 kommuner i Hordaland og Nord-Rogaland er med pa Naturvernforbundet i Hordalands avfalls kutt kampanje. FeiL navn I forrige Natur & miljø Bulletin hadde vi en sak om en kraftledning i øvre Otta. Det var ikke Thrond Berge Larsen fra Miljoverndepartementet som uttalte seg om saken, men Joran Sandvik i Olje- og energidepartementet. N&M Bulletin bek Lager feilen. sess for tranen. har na endret pa dette, og regner med a være til bake pa markedet med en ny, ytterligere renset tran i Lopet av et par måneder, melder Statens næringsmiddelti lsyn. Mbllers tran derimot er giftfri. SNT har gjort pa vare produkter viser at PCB-inn holdet i Möllers Tran ligger langt under faregrensen. Ritranen er lik, men vi bruker en annen renseprosess som gjør tranen var helt ren, opplyser utviklingssjef Kristin Saarem i firmaet Peter Mdller til Nettavisen. Om kroppen blir utsatt for for store mengder PCB, kan immun forsvaret ditt bli nedsatt, du kan utvikle kreft og fa skader pa formeringsevnen. Hormonbalan sen kan bli satt ut av spill og nervesystemet kan fa varige ska der dersom du far i deg PCB over lengre tid. Stoffene har eks tremt lang nedbrytningstid i mil jøet og i kroppen. Nar tilhengere og motstandere av snoscooiere cliskuten:r er det forst og fremst noy og motor: sert Inntrenging i urorte natur omrader som blir debatten. Forurensning er og en del av diskusionen, men den blir kon tant avvist av snoseooterfolket, og selv ikke de mest ivnge mot standerne legger størst vekt på dette aspektet. Anders Utsi er oppvokst i en reindriftfamilie og har jobbet med snøseootere og annen motorisert ferdsel i utmark i en mannsalder, ikke minst som kaptein i lorsvarei der han har hatt ansvar for terrenggaende Isiciretøy i en arreke Han har vært en pioner nar det gjelder motonsert reindrift i Norge. Han kjøpte sin første beltebil i 1949 og importerte Norges lorste snø scooter i ljtsi mener imidlertid forskere, myndighe ter og snoscootertilhengere fullstendig har forsømt seg nar det forurensningsprohlemerie knyttet til snoscooteren. Fordi det er en to-takts-motor, og disse motorene, som er forbudt i biler, forurenser voldsomt i forhold til I iretakts not oren. OUEFILM PÅ VANN Du kan se det i snøen her i Tanadalen. Lag pa lag med to taktsolje Nar snøen sielter lig ger det som en film, og i Ilak pa fiskevannene. Jeg har fisket i en arrekke, men nå reiser jeg til Sør-Norge hvis jeg skal fiske stor orrei. Oljefilmen som fl) ter inn isivet ødelegger for inse.ktene SOiTl orreten spiser mye :w Roya som gar dypere klarer seg bedre, sier han. Ifolge Utsi kan man ogsa godt merke oljelorurensningen nar nian fisker i fanaelva. Oljel il men fra vinterens kjøring legger seg pa sten ene og gjør dem glane. Selv bruker jeg gamle raggsokker utei:pa vade sto lene ur ikke å gli Det gjør jeg aldri nar jeg fisker sørpa, sier han. MULIG, MEN INGEN VET Fiskelorvalt er Sturla Brors ved miljøvemavdelingen hos I ylkes mannen i I i n nmark kj enrie r ikke til at det gjort undersøkel ser knyttet til snuscooterens pa virkning pa fisk Jeg har ikke hørt om slike skader, men kan heller ikke av kr-e fte at det kan 1(1 rholcle seg slik, sier han. lenge det ikke er fars ket pa det er det vanskelig 0 ut tale seg hastant. om sannsyn ligheten. ørret i polare strøk spi ser ög mye krepscfyr, men de kan selvsagt ogsa pavirkes nega tis t av to takts olje. Det som kan være skummelt erjo at all foru rensningen akkumuleres i vinterhalvaret for sa og slippes løs pa en gang i forbindelse med Det er lenge siden to-taktshilene forsv.int. De forurenset så enor mt at de ble forbudt pa seksti og sy ttitallet De siste tant man i øst-luropa hor Trabanten holdt stand til muren falt. Blant pahengsmotorer, gresskl ippere og motorsykler er ogsa den larmende og forurensende to aktsmotoren i retur. smiosinelt ingen ser Ingar 1-leum. Han er en av Norges fremste sportsil Leie og forfatter av den nye boken Orretmeite. SVENSK FORSKNING STO1TER Men dci finnes svensk forskning som stotter Utsis teori, ørn enn ikke knyttet til snoseootere. Ny lig skrev N&M Bulletin om I iskedød som en følge av to takts pahengsmotører. Svenske under søkelser viser nemlig at lonirens ningen Ira selv en liten pahengs motor kan rnisdanne og drepe store mengder egg og fiskeyngel, og det er prmsippielt ingen for skjell pa i n slik motor og den som sitier i en snoscøoter. RAMMER REINEN Fisken er i iktig i Finnrnark. men remnen er viktigere. Utsi mener, selv ørn han ikke er for sker, at han kan dokurnentere at ikke all elendighet for remnen pa l:innrnarksi idda sky-i des over beiting. vart ieinbeiteonirade har vi vært meget restriktive mccl motorisert ferclsel for å spare Firetakts snoseootere ligger derimot menge tiar etter. har tatt sin tid, men i motsetning til hva som har i art tilfelle lor i n rekke andre bensinmotorer har ikke Cali fornia presset pa nar det gjelder snøscootere. sier Halvor Sveen hos Lrl ing Sande AS. I irmnaet selger 3500 snoseo beiteomradene fra denne belast ningen. Det har gitt resultater. Vi har i n gjennornsnittlig skilte vekt pa 22 kilo, I omradene rundt oss, som ellers er svart like, kjøres det veldig mye. Der ligger vekta pa 14 og 15 kilo. Lav er en meget lolsom organ isrne overfor forurensning og det er ikke tid om at de store meng dene mccl totaktsolje og bly rammer reinlax en, sier han. Ifølge litsi bruker en scøoter om lag.30 liter oljeblanclet ben sin i timen nar den kjøres før fullt. Seooterne gar normalt pa 4 prosent oljeblanding. Det er om lag scootere i l inn mark og med en lang vinterse song sier det seg selv at det blir mye øl je i naturen ar ut og ar Snoseooi

3 Turisme te Ilytransport 33 i A lbgreiser Om Var Da NATUR & MIU0 BULLETIN NR. 4 I 2002 NATUR & MIUØ BULLETIN NR FLy fillern! de forurenser Tenk deg at alle flyselskapene i verden betaler 20 øre l.iteren i fly drivstoffavgift. Til sammen utgjør dette 6 milliarder dollar. Pengene er nok til å finansiere FNs totale virksomhet, sier Øystein Dahl.e i Wor[dwatch Institute Norden. 11. februar var det bokslipp pa World watch Institutes miljorapport, Jordas tilstand il. februar var det llokslipp pa Jordas ti Ni an d 2002 (tal e of ihe orld), en bok miljø ernminster Borge Brende karakterisere r som arets iktigste. Et av kapitlene heter Ny retning for Inter nasjonal Lunsme, og det er et tema Ø stein Dahie i World wat li Institute Norden har stor sans for. er en av verdens st orste akt h il etel, og utgjør 11 Jiroseilt av verdens bruw produkt. Ingen næring er mer avhengig av et rent miljø enn tu ristnæringen, papeker Dale. 1Jan er pesielt bekymret for den økende flytrafikken og ni ilj u konsekvensene. kor Ilydrivst off utgjør fem millioner fat oni dagen og forbruket \ okser 7 prosem arlig. I løpet av I ar for dobles forbruket. er tot iii uaksep tahelt, sier Dale. I-Jan iilliiy er at flydnvstoff er et oljeprodukt som ikke er ivgiftsbelagt og i tillegg unntatt fra Ny oto-ivtalen I orbruket iv llyclrix si off vil nok a ta litt pa grunn av Turister star for 57 prosent av all internasjonal flytrafikk. Økning i inntekten, sammen med utvikling av de store jetflyene, billig brenset og lave priser pa ftyreiser har satt fart i utviklingen av turismen. frykten for lerrorisme, men flytrafikken \il ta seg opp igjen etterh ert, sier Dahie som gjen nom sitt tinkeeksepernnei it om llydri stof i gift foreslir at flyselskapene tar konsekvensen av luft k wurensningen. er en av ver dens raskeste økende kilder til utslipp av karbondioksici og andre di ivhusgasser som forer til globale kli maendringer, understreker fiin. ON-LINE BOOKINGER ldnsier siar for tiden nr 37 pro seilt av all i ni le rn asj on al fly trafikk. Qkmng i inntekten. sammen med ul ikling ax de store et flyene, billig brensel og lave priser pa fly reiser har satt fart i utviklingen a turismen. Ny in forniasjonsteknologi, som for eksempe fint eine tt, hirer til at reisende kjapt kan sjekke til gjengelige avganger og gjore re servasjone r raskt. I perioden steg antallet online bookinger av flyreiser til det femdoble mi Ilioner følge Travel Industri Assoeiauon of Ameriea. FLYDRIVSTOFF BILLIG Lirisine er en av verdens minst regulerte i ndustrie r. Alle \ e rdens hoteller og gjestene deres bru ker enorme mengder ressurser daglig. kksempler pi det er energi til oppvarming, kjoling av roniniene, vannmng a golf baner, klesvask og sa videre. Ressursbruken kan skade nmil jøet, og iier leir turister et stort ansvar. De kan ikke la nied seg sitt li øy i flirbruk lij emn ie fra. IN har e rkla.- rt 2002 soni ok 01 ur sn tei is interna o nale år. Ç)koturisme er et s\ ært kreve nde begrep. d reise fra Norge til floliva som ry ggsekk turist er mc ni ngslost, sa lenge en tar ffy Del er ikke oko turisimle, mener Dahle. I n del av hotellene mirkecfs lurer seg sont økoturisnie opera turer. bruke samme handkle to ganger anser jeg som en marginal forbedring, sier Dahle. Simnsmens nnljoiiiessige pa irk nimig kan faktisk starte fdr turist ene ankonnuer. Studier anty der at så mye som 90 prosint a turisinens energi forbruk skjer ed å ta seg til og fra dest ina sjonen. I økende grad er jet passaslerfly i fdrd med a ta igjen bilen som hoedtransportmid del tor turister. 43 prosent flyr, 42 prosent bruker lande eien. mens bare 15 proselit bruker skip eller tog. ma bli billigere og mer att rikt ive. Ni Imge mm ta mer ansvar her. Dessuten er det ikke bra at fly dri stoff er billig ere enn vann, sier Dahle. TONE MIKALSEN Natur & Mitjo Bultetin Har Lite kunnskap om fly og fauna En F16 i lav høyde bråker noe aldeles ufàttel.ig. Nå vil Direktoratet for naturforvaltning ha strengere krav til. Forsvarets jagerfl.y for å ta hensyn til. dyreog friluftsliv. Den som har fatt besok av en laxtfly\ endfe P16 under sin van clring i skog og mark vet hva slags støy slike jagerfly frembringer. Kanskje kan nordmenns ønske om størst mulig grad a stillhet i naturen na bli hørt, ikke bare med hensyn til snuseootere om vinteren, men ogsa nar det gjelder jagerfly om sommeren 3000 FOT Den generelle fe.riestengning i n for jagerflyvirksomhet bor nemlig vare ut august mener Di rektoratet for naturforvaltnmng (DN). Dette gir fram av DNs boringsuttalelse til utredningen forbundet mnineldt Alta kommnune for ulovlige seooterturer. Første gang skjedde lor to ar siden, og nylig fikk de ite at po litiet hadde benlagt saken fordi den h,mdcle et polil tsk rilsnitt). tre uker toreldes saken. Vi anser dette som beosst uthaling av tiden, sier Dag [ 1 g fri i N at ur e ml orbundet i lirminark. En kan forsta N atur, emn forbundets vrecle overfor kommn un&-ns dfpensmsjonsutvilg, men JENS P. TOLDNÆS Njtiir & Milio Buttetiri om li )rs\,irel s omrade r for lav flyging. Ti I tross for at ON beromnmner det arbeidet som er gjort av ut\ ilget som har arbei det med saken, ønsker man like vel et strengere regelverk. Først og fremst av hensyn til fniluft slivet. len del viktige frilults ornricfen bør dfet brukes sainnme fly høyde somn over tettbygd strøk, det vil si 3000 fot, mener DN. HØYDEN MÅ HEVES Stoyen fra et j age rfly i lav høyde get politisk karakter at dcii ikke egner seg for løsning gjennom strafferettspleien, skriver Vest linrnnark politidist rikt i et brev til Naturxemnforbundet. Skal politikere være he et over lo en? I Iorrihelt, mener I.Igin. Natur\ emnforhundet har fatt beskjed om at en av arsakene til at saken er henlagt er it fylkes mannen ikke har levert an mneldelse. I loliler kan skape stressreaksjoner hos mennesker og dyr. Ikke minst i dyras y iglepermoder Nar det gjelder hensynet til vilt er det likevel gjort lite forskning som viser hvordan jagerfiyt rafikk vir ker på dyrelivet. Nettopp derfor er det viktig at fore- mr betrakt ninger legges til grunn nar ja gerflyging pimlegges, mkke minst over leveomnradene til imede og sarbire lugle og viltirter. Forsvaret har selv palagt seg minstehityde for I lyakt i\ itei over vemneonirader, men DN mener at denne nei heves. Scooteranke til statsadvokaten For to år siden anmel.dte Naturvernforbundet i Finnmark Al.ta kommune for å gi tillatelse for ul.ovl.ige scooterturer. Saken er henl.agt, men forbundet gir seg ikke. - Tre ganger fisr Naturvern sakens isen har en slik utpre TONE MIKALSEN Nutur & Milio Bullet,n Naturvernforbundet mnmelder kommunen? spør han. Vimnlige borgere far bot, mens politikere slipper unna Nar politiet benlegger saken anser vi det som maktmriishruk, fordi de skjermer in annen of fentlig institusjon - kommunen, sier I Igvin. Naturvernfomhundet i linn Nytt sykkelkart i 2003 Soratet og SykListenes Lands forening skal Lage et nytt kart for sykling i Norge, melder nyhets brevet Sykkelturisme. Kartet, som etter planen vil Ligge klart innen januar 2003, skal vise skiltede sykkelruter, an betalte ruter og tunneler forbudt for syklister. Forby gaupefelter GaupefelLer er dyreplageri. mener Bent ELlingsen. styremedlem i DyrebeskytteLsen Norge. Etter at slik fangst lenge var forbudt ble den tillatt for tre ar siden, skri ver Drammens Tidende. Gaupene blir stående i fellene til de blir skutt. Rovvi[tkonsulent Even Knut sen fylkesmannen innrømmer at det kan være vanskelig å få ført tilsyn med slike feller og at man ikke har foretatt noen inspek sjoner sa Langt i år. Dag T. Elgvin I Naturvernforbundet. De har engasjert jurist til å skri ve anken til statsadvokaten. jurist, Rolf Selfors, sier at dette er det groveste over trainpet av rnotorf erdselslo\ i n han har sett, sier lilgvin og til føyer at dersom henleggelsen blir staende blir det fntt fram for komiimunene å gi blalfen i loven. har rettsystemet spilt fditt, fastslar I lgvin.

4 Bush DISKRIMINER Strategien Erlaringen i Vi Kan Malet NATUR & MIUO BULLETIN NR NATUR & MIUG BULLETIN NR Aktive unger får astma av bileksos Aktive barn far astma av bilek sos viser ny amerikansk forsk ning. Årsaken er at ungene er mye ute og at barn som er akti ve trekker luft dypere ned i Lung ene enn andre, skriver Bergens Tidende. Over nordmenn Lider av astma. Det er tre ganger sa mange som pa 70-taLlet. For hundre ar siden fantes sykdommen nesten ikke. Pussig praksis i VaLle kommune Er kommunene skikket til a hand tere kontroversiell snoscooter saker? I ValLe virker praksisen i beste fall tilfeldig. Der gir man scooterløyve til ulovlige hytter. Valle kommune gir snø scootertillatel.ser til ei hytte som kommunen selv har erklært ulov lig. Hytta er ulovlig oppsatt innenfor verneomradet i Setes dal Vesthei-Ryfylke verneomra de, ifølge FædreLandsvennen. Ei eren har begynt å bygge ut den allerede ulovlige hytta, noe tek nisk sjef i kommunen i et brev karakteriser som alvorlig. Sam tidig gir kommunens næringssjef far utbyggeren dispensasjon fra motorferdselloven for kjøre til hytta med snøscooter i fire ar. De fem familiemedlemmene kan na kjøre med hver sin snø scooter gjennom det fredete om radet som huser Europas sør Ligste villreinstamme. I Vatle har man delt ut 715 scootertøyver av 757 som har søkt. Stanset smugling Et forsøk pa a smugle inn 200 truede ørkenskilpadder og atte fugler inn til De forente arabiske emirater, ble stoppet av tollere pa grensen. Myndighetene mener den ulovlige lasten opprinnelig kommer fra Syrla. En person har blitt brakt med inn til avhør. & Bush angriper Kyoto-avta Len NEW YORK: Bush lanserte sin egen klimaplan rett før statsbesøket til Japan. - Han vil få Japan over på sin side og dermed knuse Kyoto avta[en, mener amerikansk miljøorganisasjon. prøver a forføre Japan til å gi opp Kyoto-avtalen. Stil ler Japan seg sammen med USA vil klimaavtalen havarere, sier politisk analytiker Andrew Au lisi i den New York-baserie orga nisasjonen I nironmental De [ense. For at Kyoto avtalen skal tre i kraft må den ratifiseres av land som til sammen stor for 55 pro sent av i-landenes utslipp. Nar USA har forkastet avtalen, er den avhengig av oppslutning fra Japan, Russland og ku lor å øve rle e. l-f avirerer avtalen il det være et formidabelt tap, og ti ars politisk arbeid gar i vasken, sier Aulisi. OSS 1-lan oppfordrer europeiske land til a arbeide intenst for å holde Japan i I olden og sørge for at av talen trår i kraft så snart som mulig. Da kan landene diskri minere amerikanske ide sel skaper ved tildeling av utslipps kvoter, foreslar Aulisi. ma være at sel skapene drar til Washington og ber om at myndighetene rvdder.opp. Aulisi har imidlertid ingen tro pa at USA vil slutte seg til av talen sa lenge Bush er president, ikke minst fordi hans rival i presidentvalgkainpen, Al Core, var med pa å forhandle frem av talen i Kyoto. AUDUN GARBERG Natur & Mitjo BulLetin BEGRENSE VEKSTEN Klirnaplanen Bush-admini strasjonen lanserte som sitt aker nativ til Kyoto avtalcn skal sørge for at utslippene av klimagasser øker mindre enn veksten i øko nomien. Likevel vil landets sam lede utslipp øke. For atmosfæren er k t (le faktiske utslippene som betyr noe. Makt i FNs kliin.ikon v( nsjon er 0 stabilisere konsen trasjonen av drivhusgasser i atmosfæren pa et slikt niva at vi unngar farlige klimaendringer, papeker Aulisi. Environmental Defense mener Busk bare viderefører en trend man allerede har sett på 1 )90 tallet. I dette tiaret økte økonomien i USA med mer enn.30 prosent, mens utslippene av klimagasser økte med 12 pro seilt. 4,6 MILLIARDER DOLLAR Skattelette skal oppmuntre sel skaper og enkeltpersoner til a kutte sine utslipp. I løpet av de kommende 1cm årene skal 4,5 millarder dollar brukes til dette formålet. Dermed blir blant annet solceller, vindmøller og mer energieffektive 11 iler billi gere. Andrew Aulisi tror imidler tid ikke at Bush-administrasjo nen vil na sitt eget mai om å be grense veksten. med slike fri villige avtaler er darlig, sier han. Skulle tiltakene vise seg a være utilstrekkelige lover Bush planen en gjennomgang og re vurdering i Er du en byggherre som ønsker profesjonell bistand? V er din teverandor av tienester innenfor fotgende fagomrader Prosjektkoordinering/-styring, pro5iekttedetse, prosjekteringstedelse, byggeledetse. HMS-/Mitjostyring, kvatitetsstyring, FOV. anaty5er utredninger og elendom5utviktlng. Janzon Prosjektadministrasjon a.s Postboks 156 Sentrum 0102 OsLo Tetefon: Tetefaks E-post: firmapost@jpa.no WEB: JPA Proslektadml&straslon i Dyr strøm ga Lavere forbruk I januar var energiforbruket 2,2 prosent lavere enn samme måned i fjor. Høyere strøm pris er årsaken. KRISTIAN JAHRE Natur & MiLjø Butietin Vinterens høye elektrisitetspriser har gjort store utslag ja vanlige folks st røni forbruk. På Norges vassdrags- og energidirektorats (NyE) korttidsstatistikk over produksjon og forbruk av ( lek trisk kraft gr det lrarn at sakalt alminnelig forsyning brukte 2,2 prosent mindre elektrisitet i ja nuar sammenlignet med januar i Alminnelig forsyning vil si husholdninger, offentlige virksomheter og privat tjeneste ytende næring. Med andre ord er det stort sett du og jeg som har besørget nedgangen. iva er arsaken til ned- tror høyere pris l)l elektrisitet er den viktigste grun nen, sier Per Tore Jensen Lund i Energi og markedsavdelingen i NyE. det øre ard,vjrhøld som pavirker dette? har vært en liten ned gang i kraltintensiv industri, Enok-tiLskudd hatveres Det nye enok-direktoratet Enova vil ifølge Aftenposten halvere tilskuddene til de regionale enøk-sentrene neste ar. ViL sentrene ha mer penger ut over dette, ma de konkurrere med private radgivere nar Enova-di rektor Eli Arnstad legger infor masjonsvirksomhet og generell radgivning om energisparing ut pa anbud. er a dokumentere at hver investerte krone gir inn sparte kilowatt-timer, sier Arn stad. men det Le ei alene ikke nok til a forklare nedgangen. Ifølge Jensen Lund er tallene korrigerte for temperatur s ingninger. Det vil si at for bruket er beregnet ut fra lor ventet forbruk ved gitte tempe ratur. ET ALTA-KRAFTVERK NED Også nar vi sammenligner tolv manede rsperioden k hniar 2000 til januar 2001 med februar 2001 til januar 2002 viser det seg a være en liten nedgang i stroinforbruket. Nedgangen pa 0,8 prosent kan kanskje virke beskjeden. Reduksjonen pa nesten 500 gigawattimer utgjør likeu l om lag et Alta kraftverk. er mye som tyder p;i at vi har latt en utflating i ener giforbruket, kommenterer Per Tore Jensen Lund. ÅPNER FOR TO-PRISSYSTEM? I Naturvernforbundet er mel dingene om la ere strøinforbruk gode nyheter. Ja. dette ur bra. men ned- Det er en undersøkelse som Markeds- og Medid instituttet (MMI) har gjennomført pa opp drag fra NVL som iser (lette. Undersøkelsen er riktignok et bak t ar gammel, men det lite trolig at verden har forandret seg vesentlig pa (lette pltnl<tet. er anskelig il SI 0111 utlallet av cmi slik undersøkelse hadde.a rt annerledes i dag, sier Nar det er penger a tjene, klarer ogsa nordmenn a spare strom. tfoto: Kristian Jahre) gangen er selx sagt ikke i nær heten av hva rfet burde ha vært, sier energiradgix er Tore Brænd. Naturvernforbuncfet har tid ligere tatt til orde for et to pris system pa strøm. Det vd si at du betaler en viss pris for normal forfrukav strøm, mens du mo betale dyrt for overforbruk. Na turvernerne kan na ha fatt vt Vet for Lite om enøk ressurser pa andre innsparings muligheter. Sto re bedrifter med høyt energ:forhruk og ho) e energi kostn,ider er mci eniik-be isste enn de mindre bedriftene. Det er dl!sse solfl ogsa er mest opp- seksjonssjef liirger llergesen i NVFs inlormasjons- og saiti unnskontaktseksjon. Undersøkelsen slar ogsa fast at mange bednftsledere har liten kjennskap til unølstiltak i sin egen bedrift. Mange ledere be grunner den manglende enøk terligere et godt argument for dette. Ja, i den grad denne ned gangen kommer som et resultat av flciyere pris, er (lette absolutt et godt argument for a inn føre to-prisai stem strøm, sier Brænd. Norske bedrift[edere viser liten evne til, å satse på enøk sel.v om de har positive ho[dninger til. energisparing.

5 I Kr1 Avkillsgeby l robleniei Kvm NATUR & MIUO BULLETIN NR NATUR & MIUO BULLETIN NR. 4 I 2002 Det er ikke bare konununale mr hivoiiingsaiilegg SF1 ber skjer pe seg. Bed fl ter som bre ner av Liii inn red use re titsi ll-i av n trogenc)ksitler med 10 prosent og svox eldioksid med 73 pro sent. Norge omarbeidet (lennici I.tJs direktn pa torbren nmg a av Lii i. In rskr [en er Lille rede foreslatt overfor Milj Os cm cfeplrteint-ntet og skal pa hiirlng i lupet as [orste hals ar i ar. Den v il gjelde hade I nr anlegg so in brenner spesililas Liii og tor an legg i industrien. orskrilten legges fram blant annet I or li ei er tillut te F(3S, sier Hans \,isen i SFT. - Han lorlelle: det o,i vil bli sttit streiigeie krav til utslipp kvikksiils enn (fet JLU opererer ned. SIT kiuver utslippredu STRENGERE MAUNG I tillegg til strengere utslippskris, De:i lollile Kr1 U-lederen st il shosvet da han t ordnet mot i inar SteflnLus og regelrett skjelte ut mixle rplirtiets p il i tikk. gikk i regjering med asfaftpartiet I hiyre og mmi 1)01 ten 5ve 051 re Kr1 U og jeg for ventet at Kr1: i regjering skulle Lure kla re pli miljø. I )et har,kke 5kj edd. [ordnet leder i Kr1 U i K\ itesekl, Peter \\,dt-tl), UANMELDTE KONTROLLER Han ull oyer at det er fylkes nenneile som skal pase at de nye kravene lfi overholdt, og at de vil komme ulhinieldt a lorei Li k mi roller I tillegg er bedriften sels plikt ig til a di kurnente re utsf i1 p, plipeier han. De reduserte utslippskras ene tore r til Lit inlegge nu flili LI ei-i - nomf( ire i iii Lik for å redusu ie ut - st i pptn e - 51 T t ri r at de slilule de invest e ringskostnadene for kom n luna le og pri \ at e for brenningsanlegg vil ligge mel loni 240 og 125 millioner km ner Drift skostnlidene er inslatt a uke med rundt 15 millioner kroner irlig. rene tor hus ilolge \ Lalen.Utblasningen fint sted under apoingen LIV ir:no loreslas oe.i st ru nitere kra\ til itilib rig. Det settes begrensning for dr. I tt.d ed 1)1(1(1(1 n utsl 0V - gieilsene. I )et le redtiserer faren for skader ved brudd pa til latelsene, sier Aaseii. te t til i He mark Kr1: nylig. Den har m d i tre i (le ungdomspoliti ku ren gni st re t til etter Lit olje- og erierginimnister l.inar SteensnLes foredrag om energi og miljopolitikk i en inimderne tid Han ga seg imidlertid ikke nled dette Kl er ikke lenger et i nu holdninger vil nohg øke pli eirka len) piosent, sier Aasen. ilin undestreker at (le sihu leverer avfall til inlegg oni ille re de 0 JI p ty I ler kravene tro li g ikke vil la økte gebi r. PATOLOGISK AVFALL Syke htts.ndegg bre n ner i dag mellom 2-70 tonn sykehus-. biologisk- og latolog:sklivlall \ ed fis en anlegg l)erso:n (le skal fortsette med det, far de en stor investering 0 bwre pli sine skltl(lre Aasen mener Lit de ma orde re om de ønsker 0 iiivest - ere for å bedre standarden pi anleggene eller om de er tjent med Li leve i.e [5 Lille t til et fl ii iet Lmlegg. I ork mi Iten medfører Lit for brenni:igslirilegg som [Lir ut slippstilhitelse etter I. janulir 200.3, vil L de nye krlivene med en gling..\nlegu som blir t il latelse fra for 200 i. fr (le Il) e kr,n ene lrlt 1. jlmulir 200F. joparti. V og SP er etter min mening de to partiene som hlim god t mye rdighe t po in f i. sa han bllirit,mriflet. Os erfor Varden betegnet SteensnLus innlegget som friskt Den engasjerte ting domspolitikeren p.ipekte Lii han ogsa har retset ikiell magne Iton des ik. er nødvendig. ILi han til. fakta Kvikksolv og kvikksolvfor bindelser er giftige og kan gi nyreskader, skader pa nerve systemet, fostorskader og kon taktallergi. Branner, industriprosesser og forbrenrtingsanlegg er eksem pler pa mulige dioksinkutder. Forbindelsene er giftige, lite biologisk nedbrytbare og akkumulerer i næringskjederi. Hos mennesker er hudutsiett og effekter pa immunsystemet blitt observert. Svoveldioksid ( So fargelos gass som utvikles ved forbrenning av olje og kull. S0 den alminnelige tuttforu rensing i byer og tetrsteder, og bidrar til forsuring av naturen. 2) er en 2 utgjor en vesentlig del av SO2 gir irriterende tukt ved store konsentrasjoner..1 byene er utslipp fra vegtra fikken den storste kilden til utslippene av nitrogenoksider (NOx). Om lag 5-10 prosent av NO-utslippene er nitrogen dioksid (N0 helsemessig effekt. Resten av utstippet er nitrogenoksid (NO) De alvorligste effektene av ek sponering for N0 tungefunksjon og okt mot takelighet for luftveis infeksjoner. 2). N0 2 har storst 2 er nedsatt I Is [[el areretur AS, som er ett av tre 1andsdekke nde i-et ursel skliper, samlet i fjor inn tonn med kassert e hs it es [ner som for eksempel ko iilyrer, Stovstigere. mlkmobofgeos ner og kafletr,iktere Det er en okning p1 15 prosent fra 2000 Thor Christ iltfl Aiik S ericfsen, som er teknisk sjef i Ds Les Li lure tur AS, ster Lit Ldl kasserte tis itevirer gjennonigar cr1 tidkrevende iinljøsamiering us or miii nllnluelt demont trer og sorteier ut tni lj msk.ide I ige korn pui-ientur i )em kan vlure ks ikksofvhrytere, hatterer og PCII ki indensatore r. er d si - erende us itevlirene som ikke be hand les gjennom slit systetmi, sier Vu uk Svendsen I nr ekse iii pel ved VLii - og hostry (idlilg setter Liktniestere Ut e( in t.1 i lie re hvor bli le hvite - Liter og Linnet av fall blir kist et. Altfor olte duinpes oilt ener - 1 )oni - LivLilfel )Li fl Luninest e de I )et klin otgia Ii(ncIe at hs itevltrene bllndteivs sammen med Lmnd re inettlfer og sendes til sidene behindlillg hos skrap hlindlere i mg smiielteverk uten Lit niiljosk idel ige kon il )Oni :nter blir I funnet, sier Vsiik Svendsen. FINNER IKKE KILDEN Kvikksiils I inner in.ui blant an net i blitte nr. horeippirate r. male inst nirmnentem og elekiro teknisk utstyr. Smeltes erk, LiV I alis 1(1 rb re i ni ngsanlcgg og kneinlit orie r er hovedki Ider til utslfpp i (lig. Ivlen sels om det gjores niy e for å fjernt kvikk solvlornponemitene, ku) en like vel ikke umulga ks :kksolvfora ren i iii ig -,frsltken er rett og slett at Cii ikke har funnet hele kilde mi til utl i ppet. kkols ei kan helinne seg strnmnen med elektriske ki mmiipo miemi t er eller u in h liii det i os e rf lit ebelegg Selv n ieget sinn mengder fører til at vi fin et foriirensrungsprobleni, sier Tor I:Lurden i SF1. I liii tilføyer at i og med at de ikke kl Li re r Li fjerne i ks i 1< k_ soll et fri skrlpjemn. mi de som sine I ter is lille t, for e ksen i pe I I uudii Armeni ngssl il f Mo i Rana, ni st illere rense.inlegg. 1 umidia hlir flli Litt en mudlert i dig t ilf.mtelse frli SFT i il titslipp av 140 kg inlig, frem til rense inlegg er i nst.mllert. 1K\ kksolv kan lure til nyre feil, blernesklidfer, ut n eskader og fodselsskider. TRENGER WELP skrik Ss endsen fortellu:r at kliss erte hs itev,iiem som ikke band Lenes gjennom dferes sy stemn ofte havner i det konnniunlile neno vmusjonssy steinet. direkte til deponuet eller i forbrunnings is nen Dette kan blant annet fome til sige\ Limlnspnohlenrer og utslipp til luft loir

6 el Laguna Vi nmed som NATUR & MIU0 BULLETIN NR NATUR & MIUG BULLEfiN NR. 4 I 2002 Setter miljø på dagsorden Den i ropiske livl.mf lae11 pa Siiniaira mm-holder dobbelt så ni:ime planiearter ont a:ldlre like sloer i x erders. T)eHe giu Fram i en Fersk eliundersokeke dci ni.i rilske s Ot er for fdr alt - ung av biologisk manglold og \.- rdens Nat urlorid Vv \\ I, har fort i pennen. finnes ikke noe data os er et tilsvarend plantemang fold i noe n annen lavlandsskog i verden, ifølge Andrew Gillison, Tidenes miljøsatsing i Storbritannia Den britiske regjeringen varsler tidenes satsing pa miljovenntige energiformer. Denne uken legger industr iminister Patricia Hewitt fram en energimelding som gar langt i a satse pa nye fornybare energikilder. ifølge avisen the Times er malet at tyve prosent av energibehovet i 2020 skal dekkes av vindkraft. bølgekraft eller solenergi. Regjeringen blir imidlertid allerede kritisert av miljoorganisa sjonene for ikke a ga langt nok. Blant annet bruker de langt færre penger til a utvikle alternative energikilder enn for eksempel Sverige og Danmark. som er -jef for senierei. iropiske skoger har i lengre i id urt Eleni for a ha et impo nerende biologisk nmngfold. \ len denne I bud ks.idratkilo mci er siore kogen, om gar tmde r i)li\ Het lesso N ilo, har likevel flere pl.intearler enn van lig gjemt i seg. I :oi..,keriie har så langt kuiui.et dokumentere 2 Fb I orskj el I ige karplanter, plinter med aresystem for Pltn0.\ aske. Dette antallet er nesten dob bostedet hans. nytter ikke å forsoke seg pa å skremme en lloclhesi uien selv a bli skremt vekk, sier naturverneren Danny Dlamin i. En kvinne fra landshydisirilc tei Mpaka ved grensen i il Mos ambik fikk nylig Føle dei opp til tre tonn si øre dyrets vrede. Poli tiei kan Fortelle at hun ble kjørt til sykehuset med en skade i benet. Hun kan piise seg lykke lig for il hun fremdeles er i li\ e. er ingen tvil om at hun har cr1 heldig. Av alle dyr i Afrika. er det flodhesmen som helt si høyt som det mesie in.tn tidligere har funnet andre sieder pa Sumatra der det ble lokali sen 114 planicarten I lei ler ikke i indre Imnil mccl store lavlancis skoger finner man noe tils ar e uk som brasil: Kanierun, N-i;iliysim, l apua l.y Cuinea, lkru og Thamland. Tesso Nilo kan dessuten hy en rekke dyrearter. Ifølge Vi ViE kan man hiani annet. finne elefanter, t igre, gibbona st.mr for flest dr.mp pa mennesker pa dci te kont ineniet hver ar, i Føl ge Dlmmiimi Grunn en til det er at bade flodhesten og mennesker liker og trenger - er og innsjoer. Dessuten er de nattdy i. I it møte med disse skapmngene nattes nd, kan i niange tlleller fi ilocle lig uifall. Er dii mangel l) næring, iar den seg ogsa OPP 0 land og enda nmrnwre mennesker. Der kan den i tillegg til å ære en direkte fare for liv og helse til per og tapirer i denne skogen. Dette er ei av de siorste gjen \ i. mcm le omrader irmed lavlands skog pa Sumaira. kerclens hanken har spadcl ai skogen kommer til a forsvinne helt innen \VW1 tror imidler 11(1 dette kan skje raskere hvis ikke myndighetene iverksetter straksiiliak for m beskytte fau naen og Iloraen her. (IPS) folk, ogsa volde stor skade pa dyrket mark. støte pa en llodhest, kan bety et svært ublidt mote med en enorm kjeve med svære ten ner. Med en toppfart pa 30 kilo meter i timen, kan det siore dy ret være vanskelig a rømme vekk fra. Siorre folketetthet øg sprecl ning a kjemikalier til jordbruk har hørt til at hlodhesten får min dre og mindre plass a leve pa blant Swazmlands i underkani ai en millioner innbyggere. (IPS) Rio de Janeiro: Den tyske kans ler Gerhard Schrbders besøk til Brasil i slutten av forrige uke vis te at det er miljøsaker som er diskusjonstema nummer én nar de to landene møtes. Tyskland har ifølge Marcelo Jardim, leder for det brasilianske Utenriksdepartementets Europaavdeling, vært den fremste bid ragsyteren til Pilotprogrammet for bevaring av den brasilianske regnskogen, forkortet PPG-7. Programmet ble igangsatt i 1992 av G-7 gruppen som bestar av verdens mest industrialiserte land. Det to dager lange besøket resulterte i en donasjon pa 510 milliarder kroner til PPG-7 pro grammet. De to lands regjeringer har uttrykt ønske om å arbeid sammen for a etterleve Kyoto protokollen. Protokolien er et av de kon krete resultatene fra mitjotopp møtet i Rio de Janeiro i Det at USA har trukket seg ut av dette internasjonale samarbeids prosjektet, er et alvorlig tilbakesteg. USA star for utslipp av en firedel av alle drivhusgasser i ver den. BrasiL ble pa 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet be skyldt for ikke a gjøre nok for a hindre spredningen av skog branner i Amazonasjungelen. I dag har landet fatt et helt annet rykte. Det internasjonale sam funnet ser na pa Brasil som et foregangsland nar de gjelder a kjempe for miljøet. Ogsa i Tyskland star miljøsaker høyt i kurs. Partiet De grøn ne, som er en del av regjeringskoalisjonen, bidrar sterkt til det. Det tyske utviklingsdeparte mentet har satt av 2,3 milliarder kroner til forskjellige miljøprosjekt i Brasil. Pengene skal i første rekke ga til gjenvinnings anlegg for soppel og satsing pa mihjovennlig industri. ipsi Nlexie.inske niyndigheter niener imidlertid at kralt erkei lonije ner ros for den sikkerheten det holder. Ifølge en ny (ireenpea cc- rapport matte Laguna Vende gjennomfore en nodsians den 31. januar samtidig med at en eiterforsl<ningsgruppe fra myn dmghetene var til stede pa kralt verket. De besøkende skal ikke ha hliii informert om hendelsen. Nødsian_seni skal ikke ha vært den forsie i siit slag, under streker den iniemnasjonale miljø vakthikk ende episoder skal ha fcinnei sted siden Laguna Vende, som for øvrig er det eneste atom 1a. En serie av iilsvar Den første lasten skal I ran sportenes fri en bilfahrikk som ligger i Kragujevae, en by i (het sentrale Serhia. Her ble en kraft stasj on truffei av NATO rakei - ter i april 19b9. Sju hundie røde tønner star inne i bilf,mbrikken. De innehol der ni sammen 150 ionn gdtig avfall nemlig industnikjerni k.mliet PCli som ble utviklet pa 1920 tallet. i har stor mw mtst andskraft mot biologisk eller I.jeniisk ned brym ni ng. Nam niiljogdi en er til ført omgii elsene. brytes den svært langsomni ned av n.øurli ge prosessen. Kjenimkaliet van mlrer gjennom nemingskjeilen, og hoper seg opp etter fiveri ledif i kril tve rket i Mc ieo. startet virksoniheiemi i 1000 (ree npeaee har ejort siti beste for i dokummientere sikker hetsmam iglc-r pa krafi ve rkei siden 1988 andre ord for det stil ferdig. Vende mo sten ges. Det er til landets besie, iføl ge orgamlisasjonen, som er iniøi til form for aiomdrevne kraft verk. Det st,mi sdnevne kral ti erket produse ren 3,5 prosent av det i ïie.\ iiii si mon i ldrb mke t. Ilit kj ede il. Eksenipelvis får selen derfor hoyeme konsent nasjoner enn f is ken den spiser. Inni ak av ani nialsk feit kombinert med lang levetid - for eksempel hos mennesker og sbjørn - gir stor risiko for opphmmpning av PCB. han renset Kragujevac for gifi ig avfall og lessei det over pi 700 tonncr Gltcn skal sendes in herl ni i løpet av uka. lp ny dfningsirbeidei bet a1es av IN, opply ser hiranm.lmv Neileljkove, professor ved Lnversitetei i Kna gujei ic og ncljimekspeni. Pi sekst i i mg syi iii milei ble de kmnsie sk,idevi re niliiemie av EF Il imrgi!mning ymiumge p1 dyr. Senere har ifet 1)1111 ifol-aim nei 0e rt 0 gif kommer det iei nhg b,mdfe l1ajonale

7 Universitetet Sted: i Oslo Senter Arr: for utvikling og mi [jo. 1ff: I 12 Miljotoppmotet Rio+10. tillegg har lllekkulf selv MARS etter Rio. Mange kuliurinstitusjoner har ja, vi har planer om et Skal MARS kalenderen A-BLAD EflERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING RETURADRESSE: MER SAMARBEID ogsa, sier Tangen. FN utropie 1998 til a være ha et, og det skulle bare mangle at NATUR & MIUO BULLETIN. BOKS 342 SENTRUM OSLO fordi vi gjør han synlig pa muse engasjert seg i kampen for et hans ekspedisjoner. havet. Markedssjef pa Kon-Tiki Mu seet, Halfdan Tangen, sier at de Heyerdal spesielt i Oslofjorden. Bygdøy har en beliggenhet som farer til dørene. I miloproblemene i havet, og av hans innsats med a sette sakelys pa miljøproblemene i prosjekt hvor vi fokuserer pa tegnefil.m og duk vinter. keteater har BI.ekk Ved hjelp av film, BLekkuLf hjelper Kon-Tiki Museet NATUR & MIUØ BULLETIN NR i e d ci k si (9 fl 4. SEPTEMBER 26. AUGUST - selivsnæringen. Startkurs i mifjoarbeid for rei 3. APRIL Nordsjokonferansen. 12. MARS seminar KoLlektivt krafttak, om ko[[ektivtrafikk Sted: Handverkeren i Oslo ungdom Arr: Natur & Ut: / Bærekraftig utvikling ti ar Sted: Bergen. Arr: Mi[jøverndepartementet. 1ff: Sted: Trondheim Arr: Grip. 1ff: Sted: iohannesburg REDAKTOR: Audun Garberg Til REDAKSJON: Jens Petter Toldnæs Til Tone Mikatsen Til ADRESSE: P6342 Sentrum OsW Til laks redaksjonenir5naturvem.no ABONNEMENT: 280 pr. ar [privati 600 pr. Or ibedrilterl ANNONSER: HS media. til laks UTGI VER: Norges Naturvernforbund TRYKK: Gan Grafisk as NESTE UTGAVE: 8. mars vært mye på museet i vinter med torsk jellige smashow, sier daglig Museeei har ikke vært noe unn etter li. september. Kon-Tiki slitt etter med labre besokstall enda flere mennesker innenfor bedre familieprofil og trukket dukketeateret Blekkulf og den kull-tegnelilm har museet fatt tak. Men ved hjelp av filmen Lo pe p Thor 1-leyerdal, mystiske Ilaskeposten og Blek Hvis dette frivillige programmet ikke virkei; vil administrasjonen vurdere andre frivillige programmer gnpe tak i den gode muligheten bedre nuljø, sier Kroglund. Han forteller at Heyerdal vil Glund. I leyerdahl og gjenstander fra ÆRESDETEKTIV til å bevisstgjore neste genera dere fortsette å samarbeide med Kon-Tiki Museeg og krangel nasjoner imellom. fordi han ble forferdet over krig Samtidig observerte han mye ol jesøl og tok det opp med FN, og som kjent har FN-systemet siden brøt som kjent en av sine turer sjon pa miljovern. Vi hjelper hverandre. vi ikke skulle bruke Thor Hey er godt fornøyd med samar vern, understreker Kroglund. Blekkul[ far opp tnedlemstaflet omhandler barn, hav og miljø sjonsvel og n:enngskjede, og av pa havet som kommunika beidet med Blekkulf. erdal-filmen for alt den er verdt fokuserte særlig at en kan lage aktiviteter som Kon-Tiki Museet oppfordrer familiene til spesielt a besøke dem pa søndagene, for da har de mange aktiviteter for barn og man far kanskje møte Btekkutf. TONE MIKALSEN Natur & Milie tiuillin JIM CONNAUGHTON i BUSH-ADMINISTRASJONEN OM PRESIDENTENS NYE KLIMAPLAN: hel uke sammen med Thor Hey erdal og eventyreren ble utnevnt Kon-Tiki Museet ligger i Oslo, og der kan man se far leder tor Blekkulf, Andrew Kro seet startet for fire ar siden da kostene til eveni vre ren Thor Kroglund forteller at det gode vets tr. Da tilbrakte Blekkulf en samarbeidet med Kon-Tiki Mu gode besøkstali på som æresdetekiiv pd bakgrunn Kon-Tiki Museet i u[f vært del.aktig i