Tidsskrift for. kognitivterapi. nr 1 årgang 13 mars norsk forening for kognitiv terapi

Transkript

1 KT Tidsskrift for kognitivterapi nr 1 årgang 13 mars 2012 norsk forening for kognitiv terapi

2 Tidsskrift Redaksjon Redaktør Arne Repål Redaksjonskomité Tonje W. Kennair Bidrag for 2012 sendes Redaktør Arne Repål Psykiatrien i Vestfold HF P.B. 2267, 3103 Tønsberg Tlf E-post: repaal@online.no Utgivningsplan Mars, juni, oktober, desember. Manusstopp: februar, mai, september, november. NFKTS leder Torkil Berge NFKT Helgelandsmoen Næringspark, bygg 32a, 3512 Hønefoss Telefon: E-post: post@kognitiv.no Bankgiro nr Redaksjonelt 6 Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen 15 Fagsamling i Portugal 18 Kognitiv terapi på norsk 21 Lederen har ordet 22 Annonser foto: arne repål 2

3 for Kognitiv Terapi 1/2012 3

4 REDAKSJONELT Terapi, moral og personlig ansvar Arne Repål «Den som tror han ikke kan, er ofte like handlingslammet som den som rent faktisk ikke kan.» Det står ikke så mye i lærebøkene om forholdet mellom kognitiv terapi, moral og personlig ansvar. Innenfor psykisk helsevern har fokus i de senere årene vært på å redusere pasienters personlige ansvar. Rettighetstenkning er blitt det styrende. Troen på den lovbefestede lykke, uavhengig av egen innsats, synes å ha slått igjennom hos mange. Dén pendelen kommer på et eller annet tidspunkt til å måtte snu. Det bekymringsfulle da er om den svinger for langt ut i den andre retningen, der troen på det personlige ansvar er det eneste som teller. Jeg befinner meg best med et standpunkt et sted midt imellom. Det er da også slik jeg oppfatter grunntanken bak den kognitiv-terapeutiske modellen. Endringsfokusert terapi er et samarbeidsprosjekt der begge parter må bidra. Den gode terapi innebærer en felles forståelse av hva som er problemet og hvilke midler som skal til for å løse det. Dersom terapi ikke fører frem, trenger det verken skyldes terapeuten, pasienten eller metoden. Noen ganger kan det skyldes en fjerde faktor. Som kognitiv terapeut ønsker jeg å ta mine pasienter på alvor. Det innebærer også å tillegge dem ansvar for deres egne handlinger og holdninger på en ikke-moraliserende måte. Noe om å ville og å kunne Noen ganger kan vi bli utfordret. Pasienter forventer at vi som terapeut alene skal fjerne byrden. Det er alle rundt dem som er årsaken til problemene. De bidrar ikke selv. Vil de ikke, eller kan de ikke? Se det er et vesentlig spørsmål. Det å ikke ville innebærer et valg, og da nærmer vi oss temaet moral. Det å faktisk ikke kunne er imidlertid ikke noe vi nødvendigvis kan lastes for. Problemet er at vilje og evne så ofte er vevd inn i hverandre og knyttet sammen med grunnleggende holdninger til eget selv og omgivelsene. Det er ikke snakk om enten eller. Den som tror han ikke kan, er ofte like handlingslammet som den som rent faktisk ikke kan. Som terapeut kan jeg da føle meg forpliktet til å jobbe med å utfordre pasienters virkelighetsforståelse og manglende mestringstro. Det hender pasienter kan oppleve dét som en fornærmelse. Å utfordre andres grunnoppfatninger uten å svekke den terapeutiske alliansen er en hårfin balansegang, hvor resepten ikke nødvendigvis er å finne i terapimanualer eller prosedyrebøker. 4 tidsskrift for kognitiv terapi nr

5 Redaksjonelt: Terapi, moral og personlig ansvar Kognitivt tankegods Søren Kierkegaard var opptatt av at vårt liv og vår fortvilelse avhenger av måten vi forholder oss til oss selv på. Han mente det er den enkeltes personlige feilaktige måte å forholde seg på som skaper fortvilelsen. Han var også opptatt av den utfordring som ligger i å skulle være nærværende i det nærværende. De fleste av oss, mente Kierkegaard, er nærværende i det fraværende. Det er en vakker måte for å beskrive det som skjer når vi henfaller til bekymring og grubling. Jeg antar både Adrian Wells og Mihaly Csikszentmihalyi har lest sin Kierkegaard. Poenget her er imidlertid Kierkegaard sin understrekning av det personlige ansvar. I boken Mesterlære. En livsfortælling er den danske musikeren og foredragsholderen Peter Bastian inne på det samme når han skriver: «Et voksent menneske er et menneske som er i stand til å bære vekten av sitt eget følelsesliv uten å skjelve på hånden og uten å plage andre med det!» Han er opptatt av at verden fyller oss med følelser, men at det er vi selv som bestemmer hvordan vi vil uttrykke dem i ord og handling. Han sier selv at noen sikkert vil finne en slik holdning provoserende, men den skiller seg vel ikke så mye fra Kierkegaards. Selv søker Bastian støtte hos den jødiske psykiateren Victor Frankl, som overlevde fire konsentrasjonsleire. Frankl var opptatt av at vi ikke er ofre, og at vi alltid er i stand til å ta ansvar for egne handlinger. En vanskelig dialog Jeg tror kognitiv terapi har noe å bidra med i en dialog omkring ansvar for eget liv. Jeg tror også vi har mye å vinne på mer åpenhet rundt et vanskelig tema. Hva virker hemmende for å få til endring, hvor ligger terapiens og terapeutens begrensninger? Når må vi kunne si til pasienten: «Beklager, men med det utgangspunktet kan jeg ikke hjelpe deg», uten at det blir oppfattet som brudd på en rettighet eller moralsk forkastelig? I et humant samfunn bør alle tilbys omsorg, men man kan ikke under alle omstendigheter kreve endringsfokusert terapi. I debatten omkring hvilket samfunn som er helsebringende, tror jeg holdninger som, innenfor visse grenser, setter fokus på det ansvar vi alle har for vårt eget liv, kan være av det positive. n tidsskrift for kognitiv terapi nr

6 Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs Ole Christer F. Lund E-post: ocf@ringsaker.kommune.no Etter hvert som flere psykologer ansettes av kommunene for å tilby lavterskel helsehjelp, øker behovet for forebyggende tiltak til bruk i førstelinjen. Denne studien forsøker å bidra til en slik metodeutvikling ved å presentere resultater fra to pilot-tester av et nyoppstartet kursprogram rettet mot økt oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen. Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen Oppmerksom tilstedeværelse (engelsk: «mindfulness») kan defineres som «en viljestyrt og aksepterende oppmerksomhet rettet mot ens opplevelser fra øyeblikk til øyeblikk» (Lund, 2010). Oppmerksom tilstedeværelse anvendes innenfor behandlingsmetoder som for eksempel mindfulness-basert stressreduksjon (MBSR; Kabat-Zinn, 1990) og mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT; Segal, Williams & Teasdale, 2002). Metoden MBSR ble i utgangspunktet utviklet som et kurs med fokus på stressreduksjon og mestring knyttet til å leve med kronisk sykdom. MBCT er utviklet for forebygging av tilbakefall ved tilbakevendende depressiv lidelse. Oppmerksom tilstedeværelse benyttes også som et element i andre terapeutiske tilnærminger (se for eksempel Epstein, 2007; Germer, Siegel & Fulton, 2005; Hayes, Strosahl & Wilson, 2003; Hick, Bien & Segal, 2008). Jon og Myla Kabat-Zinn introduserte i 1997 begrepet «oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen» (engelsk: «mindful parenting»), som har fungert som inspirasjon for kurs som kombinerer oppmerksom tilstedeværelse med foreldreskap (se f.eks. Altmaier & Maloney, 2007; Duncan & Bardacke, 2010; Reynolds, 2003). Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen handler om å være oppmerksom på sine tanker, følelser og handlinger som forelder, slik at man kan håndtere balansegangene og stresset i familielivet på en bærekraftig måte. Nyutviklet foreldrekurs Kurset går over 8 uker med en 2-timers samling per uke, og gir innføring i oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen. Hensikten er primær- og sekundærforebygging av at mødre utvikler psykiske vansker som følge av stressbelastning. Kurset tilbyr kunnskap om stressmestring, selvfølelse, tilknytning, foreldreteknikker og oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen. 6 tidsskrift for kognitiv terapi nr

7 Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs Deltagerne er mødre med barn i alderen 0 12 år. Kurslederne er en psykolog og en helsesøster. Det tilbys barnevakt i tilslutning til kurslokalet. Utvalg Deltagerne ble rekruttert gjennom informasjon ved kommunale instanser som helsestasjon, barnevern og PP-tjeneste. Deltagelse var gratis og frivillig. Å fullføre kurset blir i pilotstudiene definert som å ha oppmøte på mer enn 2/3 av kurssamlingene. De som ikke fullførte, er tatt ut av datamaterialet. Våren 2010 ble det arrangert et 6 ukers kurs (heretter omtalt som «første pilot») ved Familiens hus i Brumunddal, Ringsaker kommune. Totalt 8 mødre deltok i kurset, og 5 fullførte kurset (alder på de som fullførte, var år, gj.snitt 33). Årsaker til å ikke fullføre i første pilot var flytting og vansker med å nyttiggjøre seg tilbudet. Høsten 2010 ble det arrangert et 8 ukers kurs («andre pilot») samme sted. Totalt 11 mødre deltok, hvorav 9 fullførte kurset (alder år, gj.snitt 31). Årsaker til å ikke fullføre i andre pilot var fødsel og vansker med å nyttiggjøre seg tilbudet. Alt datamateriale er anonymisert og klarert for bruk ved skriftlig informert samtykke. Psykologen møtte alle deltagerne individuelt til inntakssamtale i forkant av SMFT-kurset, hvor fokus var på å gi informasjon om kursets innhold og form, samt avklare inklusjon/eksklusjon. Inklusjonskriterier var: Bosatt i Ringsaker kommune, mor til ett eller flere barn i alderen 0 12 år, ønske om å redusere stress eller bli mer oppmerksomt til stede som forelder. Kriterier for eksklusjon var: Overveldelse/panikk ved utprøving av pusteanker-øvelsen individuelt samt pågående vansker med psykose, selvmordsrisiko, posttraumatisk stress, moderat alvorlig depresjon og rusmisbruk. Det ble etterstrebet å ikke ha for store variasjoner i funksjonsnivå i gruppen, da dette hemmer samhold. Beskrivelse av kurssamlingene Hver kurssamling inneholdt miniforedrag fra kurslederen med påfølgende gruppedialog om utvalgte temaer knyttet til stressmestring, selvfølelse, mindfulness, oppdragelsesteknikker og foreldrerolle. For at deltagerne skal oppnå stressreduksjon i praksis, settes det av mye tid til øving på mindfulness-øvelser i alle kurssamlinger. Pusteanker-øvelsen introduseres i inntakssamtalen og er tidsskrift for kognitiv terapi nr

8 Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs hovedøvelse i de første to kurssamlingene i SMFT. Kroppsskanning-øvelsen introduseres først i samling 3 4. Man øver på oppmerksom gange i samling 5 6, og oppmerksomhet i bevegelse i samling 7 8. I SMFT er varighet på øvelser kortet ned til minutter og antall hjemmeoppgaver begrenset til 2 3 per gang for å være gjennomførbart for småbarnsforeldre. Deltagerne fikk utdelt kursmateriell i form av deltagerhefte og lyd-cd. Avslutningssamtalen fokuserte på deltagerens evaluering av kurset og egen utviklingsprosess, samt hvorvidt det er behov for ytterligere tiltak. Kurset bygger på selvfølelses- og mindfulness-fokusert terapi (SMFT), en manual basert tilnærming som er under utarbeidelse av artikkelforfatteren (for en foreløpig innføring, se Lund, 2011). Manualen inneholder beskrivelser av programmet for hver av de åtte kurssamlingene, samt retningslinjer for hvordan kurslederne skal intervenere og lede gruppedialogen. SMFT bygger videre på de ovennevnte tilnærmingene rettet mot økt oppmerksom tilstedeværelse og på psykologiske behandlingsformer for å styrke selvfølelse (Hvistendal, 2007; Karterud & Monsen, 1997). SMFT henter også inspirasjon fra forskning på tilknytning (Zachrisson, 2010) og ulike foreldreveiledningsprogrammer (Launes & Svendsen, 2006; Webster-Stratton, 2007). Temaene er valgt med tanke på å gi innføring i verktøy og kunnskap som til sammen vil kunne trygge foreldre i deres foreldrerolle. Allianse og tilstand evalueres fortløpende for å fremme effekten av SMFTtiltaket og sørge for brukermedvirkning underveis i prosessen (Duncan & Sparks, 2008; Safran & Muran, 2000), bl.a. gjennom spørreskjemaene Outcome Rating Scale (ORS; Miller et al., 2003) og Group Session Rating Scale (GSRS; Duncan et al., 2003). På bakgrunn av ORS- og GSRS-skårene tar kurslederne beslutninger om hvordan man skal justere og tilpasse metoden for best å ivareta deltagernes samlede behov, samt at det eventuelt iverksettes individuelle tiltak (for eksempel telefon-/individualkonsultasjon, viderehenvisning, osv.) mellom kurssamlingene ved behov. SMFT-modellen er også eksplisitt når det gjelder å tenke systematisk omkring forsiktighetsregler for forsvarlig anvendelse av mindfulness-teknikker i psykoterapi (Lund, 2010). Måleinstrumenter Spørreskjemaet Hospital Anxiety Depression Scale (HAD; Zigmond & Snaith, 1983) ble administrert til alle deltagere før og etter kursstart i begge pilotene. HAD inneholder 14 ledd, hvor svaret angis fra 0 til 3. HAD har tre skalaer som måler symptomer på angst (HAD A), depresjon (HAD D) og blandet angst/depresjon (HAD A+D). HAD A og HAD D varierer fra 0 til 8 tidsskrift for kognitiv terapi nr

9 Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs 21 (skårer over 11 tolkes som «et tilfelle»). HAD A+D går fra 0 til 42 (over 19 tolkes som «et tilfelle»). Spørreskjemaet Outcome Rating Scale (ORS; Miller et al., 2003; Duncan & Sparks, 2008) ble administrert på hver kurssamling. ORS har fire 10 centimeters linjer, hvor deltagerne setter et kryss på hver linje. Avstand til avkrysningspunkt avrundet i hele centimeter legges sammen til en totalsum fra 0 til 40 som måler generelt velvære ("well-being"), hvor høyere skår indikerer høyere grad av generelt velvære. Session Rating Scale (SRS) og Group Session Rating Scale (GSRS) er utformet på samme måte som ORS, og måler tilfredshet med metode/allianse i henholdsvis individual- og gruppebehandling (Duncan et al., 2003; Duncan & Sparks, 2008). Alle deltagere fylte ut SRS etter hver kurssamling i første pilot, mens GSRS ble benyttet etter hver samling i andre pilot. Totalsum på både SRS og GSRS går fra 0 til 40, hvor høy skår indikerer høy grad av tilfredshet med metode/allianse. Oppmerksom Tilstedeværelse Skala 12 ledd (OTS12) ble administrert til alle deltagere før og etter kurset i andre pilot. OTS12 er et ikke-validert spørreskjema med 12 ledd som er designet for å måle grad av oppmerksom tilstedeværelse siste uke. Instrumentet er utviklet av forfatteren (med inspirasjon fra f.eks. Baer, Smith, Hopkins, Krietemeyer & Toney, 2006) med sikte på hurtig besvaring og tolkning. Instruksjonen er «Sett et kryss etter hvert utsagn for å oppgi hvor ofte du har følt det slik den siste uken». Eksempler på to av leddene: «I hverdagslivet kan jeg huske på å bli oppmerksom på pusten og pustebevegelsene i kroppen min» og «Jeg kan stoppe opp og rette oppmerksomheten min mot det som skjer akkurat her og nå i hverdagslivet mitt». For hvert spørsmål angis svaret på en skala fra 1 «svært sjelden» til 5 «svært ofte». OTS12-skåren går fra 1 til 5, hvor høy skår indikerer større grad av oppmerksom tilstedeværelse siste uke. Paired samples t-test ble brukt for å beregne forskjell fra før til etter kurset på målene HAD A, HAD D, HAD A+D, ORS og OTS12. På ORS ble den første registreringen til deltageren brukt som «før»-skår og den siste registreringen brukt som «etter»-skår ("first/last assessment carried for-/backward"). Effektstørrelse oppgis med Cohens d, hvor Cohens d over 0,80 tolkes som stor effektstørrelse og Cohens d over 0,50 tolkes som medium effektstørrelse. Om lag tre måneder etter at kurset i andre pilot var fullført, ble det utført en anonym brukerundersøkelse per telefon til sju av deltagerne som fullførte kurset. Alle disse deltagerne hadde i forkant gitt skriftlig informert samtykke til tidsskrift for kognitiv terapi nr

10 Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs å delta i brukerundersøkelsen. Telefonintervjuene ble gjennomført av en medarbeider som verken har vært involvert i å utvikle eller lede kursene, og svarene ble anonymisert for kurslederne. Spørsmålene som ble stilt for å evaluere foreldrekurset, var: 1) Hva var bra/nyttig med kurset? 2) Er det noe du kan ta med deg videre i hverdagen din? og 3) Hva sitter du igjen med etter kurset? Resultater og diskusjon Første pilot Gjennomsnittlig SRS var henholdsvis 36 og 35,8 de to første samlingene, som antyder rimelig grad av tilfredshet med metode/allianse. I tredje og fjerde samling gikk gjennomsnittlig SRS ned til et lavere nivå på 34,2 og 33,3. Da innhentet kurslederne tilbakemeldinger fra brukerne og justerte sine intervensjoner som gruppeledere etter dette. I de to siste samlingene var SRS henholdsvis 38,8 og 40,0, som indikerer at justeringene førte til økt tilfredshet med metode/allianse. De gjennomsnittlige ORS-skårene var relativt stabile de tre første samlingene, mens det var en gjennomsnittlig økning i andre halvdel av kurset. Tabell 1 viser resultatene på mål for endring fra «før» til «etter» første pilot. Endringen i angst, depresjon og blandet angst/depresjon var ikke statistisk signifikante i første pilot. Økningen i generelt velvære fra «før» til «etter» kurset var derimot statistisk signifikant. Dette er en liten pilotstudie, og resultatene må derfor sees på med forsiktighet. Tabell 1: Endring fra før til etter i første pilot-undersøkelse (paired samples t-test av differansen mellom før og etter på ulike mål Mål på endring Gjennomsnitt før Gjennomsnitt etter Gjennom-snittlig endring (Mean paired difference) St. avvik (SD) t-verdi Signifikans (2-tailed) Effekt størrelse (Cohens d) Angst 8,800 6,400 2,400 2,302 2,331 0,080 1,043 Depresjon 5,600 4,200 1,400 1,949 1,606 0,184 0,718 Blandet angst/ depresjon Generelt velvære 14,400 10,600 3,800 3,564 2,384 0,076 1,066 23,200 31,800 8,600 5,128 3,750 0,020* 1, tidsskrift for kognitiv terapi nr

11 Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs Andre pilot I første pilot var antallet deltagere svært lite, kurset var nykomponert, og kurslederne hadde ikke erfaring med å arrangere denne typen kurs sammen. Ved andre pilot ble disse svakhetene forsøkt imøtekommet ved at et større antall deltagere fullførte kurset, og at kursholderne nå hadde erfaring med å samarbeide om å drifte et slikt kurs. Det ble også gjort en del justeringer i kursmanualen basert på brukernes tilbakemeldinger, bl.a. i form av at kursets lengde ble økt fra 6 til 8 uker. Den økte varigheten av kurset muliggjorde mer tid til fordypning, særlig i temaet «oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen», samt at man fikk 2 uker mer til å øve på hjemmeoppgaver. Gjennomsnittlig GSRS var på henholdsvis 36,1, 35,3, 35,4 og 35,9 i de fire første samlingene i andre pilot, som antyder at deltagerne i gjennomsnitt de første fire samlingene var nokså tilfredse med metode/allianse. For de fire siste samlingene var gjennomsnittlig GSRS på henholdsvis 37,4, 37,1, 37,3 og 39,1, som viser en økt tilfredshet med metode/allianse i kursets siste halvdel. ORS-skårene viste i gjennomsnitt en gradvis og forholdsvis lineær økning fra deltagernes første oppmøte frem til kursets slutt. Tabell 2 viser resultatene på mål for endring i andre pilot. Som det fremgår av tabellen, viste deltagerne statistisk signifikant reduksjon på depresjon og blandet angst/depresjon etter kurset, sammenlignet med målingene gjort før oppstart. Mål på endring i angstnivå var ikke signifikant. Deltagerne rapporterer at de opplever en statistisk signifikant økning i grad av oppmerksom tilstedeværelse etter kurset. Her må det imidlertid bemerkes at oppmerksom tilstedeværelse ble målt med spørreskjemaet OTS12, som er nykomponert og ikke-validert, så konklusjoner basert på dette må gjøres med varsomhet. I likhet med i første pilot oppnådde deltagerne signifikant økning av generelt velvære etter å ha deltatt i andre pilot. Effektstørrelsene for de fire signifikante funnene i andre pilot fortolkes som «store». Siden utvalget er svært lite, skal vi være varsomme med å trekke slutninger basert på kvantitative analyser fra dette tallmaterialet. Designen mangler dessuten randomisert kontrollgruppe, som utelukker å trekke kausale slutninger fra pilotundersøkelsen. referanser n Altmaier, E. & Maloney, R. (2007). An Initial Evaluation of a Mindful Parenting Program. Journal of Clinical Psychology, 63(12), n Baer, R. A., Smith, G. T., Hopkins, J., Krietemeyer, J. & Toney, L. (2006). Using Self-Report Assessment Methods to Explore Facets of Mindfulness. Assessment, 13(1), n Duncan, B. L., Miller, S. D., Sparks, J. A., Claud, D. A., Reynolds, L. R., Brown, J. & Johnson, L. D. (2003). The Session Rating Scale: Preliminary Psychometric Properties of a Working Alliance Measure. Journal of Brief Therapy, 3(1), n Duncan, B. & Sparks, J. (2008). I fellesskap for endring: En håndbok i klient- og resultatstyrt praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. n Duncan, L. G. & Bardacke, N. (2010). Mindfulness-based Childbirth and Parenting Education: Promoting Family Mindfulness During the Perinatal Period. Journal of Child Family Studies, 19, n Epstein, M. (2007). Psychotherapy Without the Self: A Buddhist Perspective. New Haven: Yale University Press. n Germer, C. K., Siegel, R. D. & Fulton, P. R. (red.) (2005). Mindfulness and Psychotherapy. New York: Guilford Press. n Hayes, S. C., Strosahl, K. D. & Wilson, K. G. (2003): Acceptance and Commitment Therapy: An Experiential Approach to Behaviour Change. New York: Guilford Press. n Hick, S. F., Bien, T. & Segal, Z. V. (red.) (2008). Mindfulness and the Therapeutic Relationship. New York: Guilford Press. n Henggeler, S. W., Schoenwald, S. K., Borduin, C. M., Rowland, M. D. & Cunningham, P. B. (1998). Multisystemic Treatment of Antisocial Behavior in Children and Adolescents. New York: Guilford Press. tidsskrift for kognitiv terapi nr

12 Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs Tabell 2: Endring fra før til etter i andre pilot-undersøkelse (paired samples t-test av differansen mellom før og etter på ulike mål) Mål på endring Gjennomsnitt før Gjennomsnitt etter Gjennom-snittlig endring (Mean paired difference) St. avvik (SD) t-verdi Signifikans (2-tailed) Effekt størrelse (Cohens d) Angst 10,220 8,330 1,889 2,977 1,904 0,093 0,635 Depresjon 5,440 3,780 1,667 2,000 2,500 0,037* 0,834 Blandet angst/ depresjon Grad av oppmerksom tilstedeværelse Generelt velvære 15,670 12,110 3,556 4,157 2,566 0,033* 0,855 2,741 3,446 0,704 0,739 2,859 0,021* 0,952 25,330 33,890 8,556 7,748 3,313 0,011* 1,104 Kvalitativ etterundersøkelse Svarene i den anonyme telefonundersøkelsen tre måneder etter at andre pilotkurs var fullført, ble fortolket kvalitativt og er her organisert etter tematisk innhold. Økt mindfulness i foreldrerollen. Flere av deltagerne nevner det å bli mer oppmerksomt til stede sammen med barna sine og i hverdagslivet, som nyttig lærdom fra kurset. En deltager sier at hun bruker det hun lærte på kurset, bevisst i alle mulige situasjoner: «Jeg har blitt mer oppmerksom på det jeg gjør i hverdagen, mer bevisst på det jeg gjør sammen med barna. Jeg legger mer merke til hva barna gjør, og hva de vil.» En mor sier hun har brukt det hun lærte på kurset, til å få en mer konstruktiv hverdag: «Med full jobb, henting, middag, knapt med tid og mye stress har vi greid å fordele oppgaver mellom oss slik at det praktiske fungerer mye bedre. Hverdagen går i hop på en positiv måte, og vi får mer kvalitetstid sammen!» En annen deltager fremhever at husarbeid og å gå i butikken har blitt lettere fordi hun tar det mer med ro, og har fått forståelse for at man får ikke gjort mer selv om man stresser. 12 tidsskrift for kognitiv terapi nr

13 Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs Pusteanker-øvelsen. Nesten samtlige av deltagerne trekker frem pusteankerøvelsen og det å være oppmerksomt til stede på pusten som et viktig utbytte av kurset. «Pusteanker-øvelsen er i bruk daglig,» forteller en deltager. Flere deltagere forteller at de har blitt mer bevisst på pusten eller å puste med magen i hverdagen. Flere av deltagerne gir uttrykk for at pusteankeret er nyttig for å håndtere stress i familielivet. Følelsesregulering. Økt evne til følelsesregulering er et tema som noen deltagere har opplevd etter kurset. En mor sier at hun ikke er så urolig innvendig lenger, og at hun bruker mindfulness-øvelsene for å roe seg ned og få sove på kvelden. En annen deltager forteller at hun lærte å ikke gjøre ting vanskeligere enn de er. Enda en annen beskriver at det er lettere å finne roen nå. «Jeg lærte at alt etter hvert vil gå over alt går bra!» sier en annen deltager. Aksept og selvfølelse. En aksepterende holdning og styrket evne til å føle seg selv er resultater som flere av deltagerne har satt pris på. «Kurset har hjulpet meg til å akseptere situasjoner, og å ha tro på at ting ordner seg,» sier en deltager. En annen deltager sier at kurset har styrket henne og hennes selvfølelse og fått henne til å bli mer bevisst på at «verdien av meg skal måles i den jeg er, ikke det jeg gjør». Gjennom kurset opplever hun å ha funnet indre ro, kjernen i seg selv og bevisstheten om å være verdt noe. «Kurset har lært meg å akseptere at ting tar tid og at det ikke nytter å stresse,» sier en annen. Samhold. Samholdet i gruppa er et tema flere av deltagerne trekker frem som noe positivt ved kurset. En deltager sier: «Er veldig fornøyd med kurset. Jeg følte meg hjemme, kunne dele erfaringer.» En annen deltager sier: «Det var supert å ha noen å dele problemer med, opplevde at det var andre i samme situasjon. Det var lett å komme med innspill, var en god atmosfære som skapte trygghet i gruppa.» Diskusjon Grunnet metodiske svakheter ved pilotundersøkelsen må resultatene sees på som kun ufullstendige og foreløpige tendenser. Allikevel vil jeg her forsøke å knytte an noen forsiktige fortolkninger av funnene. Både de kvantitative målene og den kvalitative etterundersøkelsen antyder at deltagerne har opplevd utbytte av kurset, både når det gjelder redusert psykisk belastning og økt grad av oppmerksom tilstedeværelse. Det er interessant at deltagerne opplever slike endringer i løpet av et ca. 2 måneders kursprogram. Samtidig stemmer disse resultatene overens med forskning gjort på MBSR og MBCT, som også finner betydelige endringer i evnen til å leve med livsbelastninger etter kurs med tilsvarende lengde og lignende innhold. Pilotundersøkelsen gir ikke n Hvistendal, M. (2007). Unge voksne i terapi: Å overkomme symptomer gjennom utvikling av selvfølelse. I Haavind, H. & Øvreeide, H. (red.) Barn og unge i psykoterapi, Oslo: Gyldendal Akademisk. n Kabat-Zinn, J. (1990). Full Catastrophe Living: Using the Wisdom of the Body and Mind to Face Stress, Pain and Illness. New York: Delta. n Kabat-Zinn, M. & Kabat-Zinn, J. (1997). Everyday Blessings: The Inner Work of Mindful Parenting. New York: Hyperion. n Karterud & Monsen (1997). Selvpsykologi: Utviklingen etter Kohut. Oslo: Ad Notam Gyldendal. n Launes, E. & Svendsen, K. H. (2006). Foreldrehjelpen: Oppdragelse som virker. Oslo: Cappelen Damm. n Lund, O. C. F. (2011). Senk stresset i familielivet Mindfulness i foreldrerollen. Oslo: Gyldendal Akademisk. n Lund, O. C. F. (2010). Forsiktighetsregler ved anvendelse av oppmerksom tilstedeværelse. Tidsskrift for kognitiv terapi, 4(11), n Miller, S. D., Duncan, B. L., Brown, Sparks, J. A. & Claud, D. A. (2003). The Outcome Rating Scale: A Preliminary Study of the Reliability, Validity, and Feasibility of a Brief Visual Analog Measure. Journal of Brief Therapy, 2(2), n Reynolds, D. (2003). Mindful Parenting: A Group Approach to Enhancing Reflective Capacity in Parents and Infants. Journal of Child Psychotherapy, 29(3), n Safran, J. D. & Muran, J. C. (2000). Negotiating the Therapeutic Alliance: A Relational Treatment Guide. New York: Guilford. n Segal, Z. V., Williams, J. M. G. & Teasdale, J. D. (2002). Mindfulness-Based Cognitive Therapy for Depression. A New Approach to Preventing Relapse. New York: Guilford. tidsskrift for kognitiv terapi nr

14 Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs n Webster-Stratton, C. (2007). De utrolige årene: En foreldreveileder. Oslo: Gyldendal Akademisk. n Zachrisson, H. D. (2010). Tilknytning og psykisk helse hos sped- og småbarn. I Moe, V., Slinning, K. & Hansen, M. B. (red.) Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse, Oslo: Gyldendal Akademisk. n Zigmond, A. S. & Snaith, R. P. (1983). The Hospital Anxiety and Depression scale. Acta Psychiatrica Scandinavica, 67(6), grunnlag for å kunne vite hva det er som eventuelt er virksomt i SMFTmodellen. Det følgende blir derfor spekulasjoner basert på erfaringene med disse foreldrekursene. Artikkelforfatterens oppfatning er at kombinasjonen av praktiske mindfulnessøvelser samt fokus på stressmestring og selvfølelse hjelper mødrene til «å lande» og roe ned i løpet av kursets første halvdel. Samholdet og den gode atmosfæren det legges vekt på å utvikle i gruppa, skaper et «community of mothers«hvor mødre til barn i ulike aldre kan dele sine bekymringer, støtte hverandre og tipse hverandre om måter å håndtere dagligdagse familiesituasjoner på. Gjennom en innføring i foreldreteknikker og tydeliggjøring av egen foreldrerolle virker det som at mødrene får noen verktøy og blir tryggere på sine egne valg og handlinger i rollen som foreldre. Denne studien inneholder metodiske svakheter som videre utvikling av programmet bør forsøke å utbedre. Pilottestene er basert på et svært begrenset antall deltagere og har ikke randomisert kontrollgruppe. OTS12-spørreskjemaet er dessuten et ikke-validert, selvutviklet instrument. Fremtidige studier bør inkludere større antall deltagere og ha en randomisert kontrollgruppe-design, samt inkludere validerte måleinstrumenter på stress og oppmerksom tilstede værelse. Måleinstrumenter som måler barnas stressbelastning, tilknytning eller trivsel før og etter kurset, ville også være interessante resultatvariabler i fremtidige studier. En sentral svakhet ved pilotundersøkelsen er at artikkelforfatteren selv både har utviklet, ledet og evaluert kurset. Fremtidige evalueringsstudier av kursmanualen kan derfor med fordel utføres av forskere som er uavhengige av opphavspersonen. Fremtidig forskning kan undersøke om endringer er varige for eksempel 6 måneder etter avslutning. Kvalitative studier som utforsker endringsprosessene hos deltagere i mindfulness-kurs, vil også kunne gi spennende kunnskap utover det som kan studeres med kvantitative mål. SMFTkurset har så langt kun vært tilbudt mødre. Fremtidige studier kan utforske metodens anvendbarhet i grupper hvor mødre og fedre møter som par. Konklusjon Det kreves mer forskning før man kan trekke generaliserbare konklusjoner om kursets forebyggende effekt. Resultatene fra pilotundersøkelsene antyder lovende tendenser, men det er behov for mer forskning på et større utvalg med randomisert kontrollgruppe-design og validerte måleinstrumenter. n 14 tidsskrift for kognitiv terapi nr

15 Fagsamling i Portugal juni En liten litterær aperitiff. Arne Repål Jeg tror det var en sen kveld tidlig i fjor sommer jeg fikk en telefon fra Håkon Stenmark med spørsmål om å bli medlem i komiteen for foreningens arrangementer av de årlige faglige utenlandssamlingene. Solfrid Raknes hadde fått samme forespørsel. Bakgrunnen var at Håkons mangeårige partner i reisebyrået Stenmark & Vogel, Patric Vogel, hadde valgt å trekke seg. Vi svarte begge ja, jeg ut fra at både Solfrid og Håkon er hyggelig reisefølge, samt noen vage romantiske drømmer om fjerne ekspedisjoner og medlemsmøter i National Geographic Society. Håkon traff jeg første gang, så langt jeg husker, på den første utenlandssamlingen i Montecatini Terme. Solfrid møtte jeg første gang i Oxford. Der glemte hun igjen handlenettet sitt på The Eagle and Child, noe som førte til en hyggelig spasertur i Oxfords gater. Siden har det blitt mange møter, og jeg tror vi har tilbrakt flere timer sammen utenlands enn her i Norge; det være seg England, Kenya eller Italia. En by i Portugal I forbindelse med planlegging av årets samling ville det seg slik at Solfrid var invitert til Vestfold for å forelese, og Håkon hadde mulighet for å komme på rask visitt fra Trondheim. Siden jeg bor her, var vi da samlet alle tre, og det var naturlig å invitere til mat og god vin hjemme hos meg, som en hyggelig ramme rundt planlegging av den kommende fagsamlingen. Styret i NFKT hadde gitt uttrykk for at vi måtte prøve å appellere til ungdommen og gjerne gå litt nye veier. Her gikk vi, som noen lesere kanskje alt har forstått, radikalt til verks alt fra starten. Vi skiftet land! Fra å ha vendt tilbake til Italia år etter år, mye på grunn av kulturen og maten, falt våre øyne på Portugal! Da det valget var gjort, var vi i grunnen ganske fornøyd. Nå gjenstod bare valg av by, det faglige innholdet, sosiale aktiviteter og en passende tittel. Byen gav seg selv av praktiske grunner. Portugals hovedstad Lisboa var det stedet vi antok var lettest tilgjengelig med hensyn til reise. Kursstedet ligger en halvtimes kjøretur utenfor sentrum. Tittelen «Uten manual. Kognitive terapeuter i fri dressu» syntes vi hadde en ungdommelig trass i seg som burde friste kognitive terapeuter langt ned i pubertetsalderen. Så fikk det stå sin prøve om noen av seniorene ville bli litt støtt. «Nå gjenstod bare valg av by, det faglige innholdet, sosiale aktiviteter og en passende tittel.» tidsskrift for kognitiv terapi nr

16 Fagsamling i Portugal juni En liten litterær aperitiff. Fernando Pessoa ( ) Portugals nasjonalskald Lisboa er byen til Portugals avdøde nasjonalskald Fernando Pessoa ( ). Han er et menneske jeg har vært fasinert av i mange år, både ut fra personlighet, skjebne og etterlatte skrifter. Jeg har samlet det meste, og hans refleksjoner rundt menneskets skjebne finner gjenklang i mitt melankolsk anlagte sinn. Han jobbet som bokholderassistent om dagen og skrev om natten. Lite ble publisert mens han levde, men etter hans død fant man en gammel koffert full av manuskripter. Det mest kjente er «Uroens bok», som inneholder forfatterens refleksjoner omkring en rekke ulike emner: «De følelser som smerter mest, de sinnsbevegelser som er mest plagsomme, er de som ingen mening har lengselen etter det uoppnåelige nettopp fordi det er uoppnåelig, savnet av det som aldri ble, suget etter det som kunne ha skjedd, sorgen over ikke å være en annen.» Han har også mange betraktninger i tråd med en kognitiv forståelsesmodell, men det får vi komme tilbake til når vi samles. Fado Fado er portugisernes svar på bluesen eller skillingsvisene; sanger om tapt kjærlighet og død fremført med stor innlevelse. Solfrid har mange musikalske kontakter og har lovet å skaffe til veie en fadosanger til åpningsdagen i Portugal. Nå har jo foreningen en begrenset økonomi, og det har vært et mål under planleggingen å holde utgiftene på et minimum slik at flest mulig skal ha råd til å delta. Det har gjort meg litt bekymret for at vi bare får tak i en billig fadosanger. Jeg er redd de billigste ikke er triste nok, ja at de kanskje kan fremstå som sprudlende og oppstemte. En sprudlende glad fadosanger er en syngende katastrofe. Det er slettes ikke morsomt; det vil si det er jo kanskje nettopp dét det ville være, men ikke dét det skal være! Solfrid har lovet at mulige kandidater vil bli vurdert ut fra skår på BDI. Kvalitetssikring er viktig! Et spennende program Som arrangører synes vi selvsagt at vi har satt sammen et spennende faglig program. For de som synes det kan bli for mye fokus på terapeutrollen og følelser, er det lagt inn en hel dag om behandling av tvangslidelser. Det burde være aktuelt stoff med tanke på behovet for faglig styrking av kompetanse på dette området. Nytt av året er at brukerperspektivet er representert. Det skal 16 tidsskrift for kognitiv terapi nr

17 Fagsamling i Portugal juni En liten litterær aperitiff. bli spennende å høre hvordan kognitiv terapi oppleves sett fra pasientrollen og erfaringer knyttet til kognitiv terapi som selvhjelp. Det er mange skrivende terapeuter. Vi tror det kan bli enda flere, og vil prøve å inspirere til det. Arbeid er en viktig del av vårt liv og et område som kanskje ofte ikke får det fokus det fortjener i behandling av psykiske lidelser. Denne gangen har det fått plass som eget tema. Detaljert informasjon om programmet finner du på foreningens internettside og bakerst i dette nummeret av tidsskriftet «En sprudlende glad fadosanger er en syngende katastrofe.» Fadofryd Synes du fokuset på positiv psykologi er for ensidig? Ønsker du å fordype deg mer i de triste følelsene? Er du en av dem som i hemmelighet dyrker bilder av ensomme elger i solnedgang, malerier av gråtende barn og fortsatt bærer på savnet etter han eller henne du aldri fikk? Finnes det en melankolsk sjel i ditt indre som lengter etter å treffe likesinnede? Eller trenger du bare faglig påfyll? Trist nærvær, eller fadofryd, som Solfrid kaller det, kan gi hverdagen et løft. NFKT har en lang tradisjon på å kombinere viktig faglig oppdatering med sosialt samvær og muligheter for å knytte nye kontakter. Vi håper både gamle og nye kognitive terapeuter blir å treffe på årets samling. For den som ønsker litt litterær ballast ved siden av faglitteratur, anbefales bøkene til Fernando Pessoa. Uroens bok er vel den enkleste å få tak i. Parscal Mercier har skrevet romanen Nattog til Lisboa, som også kan anbefales. Siste natt i Lisboa av Erich Maria Remarque har også handlingen lagt til byen, men den er vel kun å få kjøpt på antikvariater. For den som liker krim, er Robert Wilson Et lite drap i Lisboa en god bok, som også gir et innblikk i noe av Portugals historie. Reisen til Portugal og Det året Ricardo Reis døde, begge av José Saramago, kan også anbefales. Sistnevnte bok er en romanbiografi om den portugisiske dikteren Fernando Pessoa. n tidsskrift for kognitiv terapi nr

18 BOKOMTALE Kognitiv terapi på norsk ARNE REPÅL Tankevirus Hanne H. Brorson Gyldendal Akademisk, sider Frisk og kronisk syk Elin Fjerstad Gyldendal Akademisk, sider Til dette nummeret av tidsskriftet har jeg samlet opp en del fag- og selvhjelpsbøker skrevet på norsk som ikke er omtalt i tidligere nummer. Uten å ha tallmessig belegg for det vil jeg tro at antall norskspråklige bøker innenfor vårt fagfelt er relativt høyt. I tillegg bidrar mange med artikler om kognitiv terapi i ulike fagtidsskrifter. Til sammen gjør dette at kognitiv terapi som forståelsesmodell og terapeutisk metode blir lettere tilgjengelig både for fagfolk, pasienter og pårørende. Selv om det kognitive miljøet i Norge er i sterk vekst, er det fortsatt ikke større enn at det kan være vanskelig å anmelde bøker med et kritisk blikk. Det kan være en av årsakene til at det er få som sender bidrag i form av bokanmeldelser. Undertegnede har også ofte vært involvert i prosjekter på en slik måte at jeg ikke er helt uhildet i forhold til anmeldelser. En måte å løse dette på har vært å skrive om bøker under tittelen «Bokomtaler». Det innebærer at omtalen er av mer informativ art og ikke inneholder noen kritisk gjennomgang av de omtalte bøkene. Om og om og om igjen Sandra Bates og Anna Grönberg Fagbokforlaget, sider Tankevirus Tankevirus heter en liten bok på 59 sider skrevet av Hanne H. Brorson og utgitt på Gyldendal Akademisk i Her er kroppens immunforsvar brukt som metafor i beskrivelsen av grunnelementene i en kognitiv forståelsesmodell. Tankevirus kan bekjempes ved hjelp av ulike psykologiske vitaminer, og boken inneholder ulike eksempler på hvordan dette kan gjøres. Det er ikke oppgitt noen målgruppe for boken, men jeg vil tro den først og fremst kan være nyttig for yngre mennesker. Frisk og kronisk syk Elin Fjerstad har skrevet boken Frisk og kronisk syk, utgitt på Gyldendal Akademisk i Den gir oss et psykologisk perspektiv på kronisk sykdom. Forfatteren er spesialist i klinisk psykologi og jobber med revmatologisk rehabilitering. Selv om boken er skrevet med utgangspunkt i revmatiske inflammatoriske sykdommer, omhandler den psykiske aspekter ved kronisk sykdom generelt. Den har teoretiske bidrag fra utviklingspsykologi, helsepsykologi, positiv psykologi og kognitiv psykologi. Målgruppen er folk som selv sliter med kronisk sykdom, og helsearbeidere som møter denne gruppen. Boken er på 297 sider og gir en grundig innføring i emnet. 18 tidsskrift for kognitiv terapi nr

19 Kognitiv terapi på norsk Mestringsbok ved psykose Geir Thingsnæs og Jan Olav Johannesen Hertervig Akademisk 306 sider Om og om og om igjen Det har i tidligere nummer av tidsskriftet vært pekt på behovet for økt kompe tanse i behandling av tvangslidelser. Boken Om og om og om igjen kan være et nyttig bidrag her. Den er skrevet av Sandra Bates og Anna Grönberg, og den norske utgaven er utgitt på Fagbokforlaget i I forordet skriver professor og psykologspesialist Gerd Kvale ved Universitetet i Bergen: «Dette er noe så sjeldent som en svært anvendbar veileder som kombinerer klinisk erfaring og klokskap med oppdatert empiri.» Boken er på 298 sider og skrevet som en håndbok for behandlere. Den har en teoretisk og en praktisk del, samt en del som tar for seg empiri og behandlerrollen. Mestringsbok ved psykose Geir Thingnæs og Jan Olav Johannesen har gitt ut boken Mestringsbok ved psykose på Hertervig Akademisk. Boken er ment som et verktøy i samhandling mellom pasient og behandler for å skape mestring. Den presenteres i innledningen som en mestringsbok for pasienter med psykose, og det understrekes at den ikke er en selvhjelpsbok i tradisjonell forstand. Boken, som er på 306 sider og delt i fire hoveddeler, tar for seg kontakt- og ressursfasen, kartleggingsfasen, problemløsningsfasen og avslutningsfasen. Den bygger i hovedsak på en kognitiv tilnærming og inneholder en rekke kartleggings- og samarbeidsverktøy. En annen virkelighet En annen virkelighet er en bok om annerledeshet og stemmehøring. Forfattere er Arne Repål og Helge Jordahl, og den er utgitt på Fagbokforlaget i Boken beskriver hvordan feiltolkninger og vrangforestillinger ofte kan forstås i lys av normalpsykologi, og at stemmehøring ikke alltid trenger å være et sentralt symptom på alvorlig psykisk lidelse. Målgruppe for boken er den som selv sliter med stemmehøring, pårørende og fagfolk. Boken inneholder mange råd om hvordan man alene eller sammen med fagfolk kan redusere negative konsekvenser av stemmehøring. Boken er på 147 sider. En annen virkelighet Arne Repål og Helge Jordahl Fagbokforlaget, sider Sjalusi Arne Repål og Helge Jordahl Aschehoug forlag, sider Sjalusi Arne Repål har i 2012 gitt ut boken Sjalusi. Kjærlighetens skyggesider på Aschehoug forlag. Boken er på 168 sider og henvender seg til de som selv sliter tidsskrift for kognitiv terapi nr

20 Kognitiv terapi på norsk Det er ikke mer synd på deg enn andre Ingvard Wilhelmsen Hertervig Akademisk med sjalusi i parforhold, samt deres partnere. Den gir svar på hva sjalusi er, ulike årsaker til at vi blir sjalu, og inneholder konkrete råd om hva de som selv sliter med sjalusi, eller deres nærmeste, kan gjøre når følelsen blir ødeleggende. Et hovedbudskap er at sjalusi kan reduseres dersom man selv tar ansvar for den. Det er ikke mer synd på deg enn andre Ingvard Wilhelmsen har i 2011 gitt ut boken Det er ikke mer synd på deg enn andre på forlaget Hertervig. Gjennomgangsfiguren i boken er en 30 år gammel kvinne som etter en vanskelig oppvekst fikk store psykiske problemer og gikk inn i en offerrolle i livet sitt. Et offer forklarer sine problemer med ting som har skjedd i fortiden; man føler seg låst, og det er ingenting man kan gjøre med det. Kvinnen beskriver i boken prosessen fra å se seg selv som offer til det å ta ansvar for eget liv. Mestringskatten for ungdom Philip C. Kendall, Rune Flaaten Bjørk, Kasper Arnberg, Simon-Peter Neumer, Muniya Khanna, Jennifer Hudson og Alicia Webb Universitetsforlaget, 2011 Mestringskatten for ungdom Den norske versjonen av Mestringskatten for ungdom foreligger nå på Universitetsforlaget, utgitt i Det er et strukturert behandlingsprogram for ungdom med angst, og som forfattere og oversettere er oppgitt Philip C. Kendall, Rune Flaaten Bjørk, Kasper Arnberg, Simon-Peter Neumer, Muniya Khanna, Jennifer Hudson og Alicia Webb. Den består av en terapeutmanual og en arbeidsbok. Terapeutmanualen er utvidet og tilpasset norske forhold. Den beskriver hvordan behandlingen kan legges opp i forhold til ulike tilstandsbilder. Behandlingsprogrammet går over 16 uker, hvor de første åtte timene benyttes til psykoedukasjon og de siste åtte timene er satt av til eksponeringstrening. n 20 tidsskrift for kognitiv terapi nr

21 Lederen har ordet Torkil Berge Gjennombrudd for behandling av tvangslidelser i Norge Pasienter med tvangslidelser har hatt et svært mangelfullt behandlingstilbud. Det er mer unntaket enn regelen at man får behandling som er dokumentert virksom. Dette har hatt tragiske følger for både barn og voksne med denne lidelsen. Problemene er ofte kroniske hvis en ikke mottar adekvat behandling. Belastningen for de pårørende har også vært langvarig og omfattende. Problemet er belyst gjennom reportasjer i media, og har vært debattert i Stortinget. Derfor er det en stor glede at helsemyndighetene har sagt ja til planen om egne behandlingsteam, som er lagt frem av Norsk Forening for Kognitiv Terapi i samarbeid med Norsk OCD-forening Ananke. I denne saken har myndighetene fra Helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen og leder for Helse- og omsorgskomiteen Bent Høie, til avdelingsleder Arne Johannesen i Helsedirektoratet hatt stor forståelse for alvoret og vist imponerende handlekraft. Det er gått ut et oppdragsbrev fra Departementet til de regionale helseforetakene, som i sin tur tar stafettpinnen videre til alle helseforetakene. Det vil bli opprettet om lag 30 behandlingsteam i psykisk helsevern over hele landet, knyttet til et utvalg distriktspsykiatriske sentre. Teamene vil gi et tilbud til barn, ungdom og voksne, så vel som til de pårørende. Hovedmetoden vil være eksponering med responsprevensjon som i dag er den best dokumenterte behandlingstilnærmingen ved tvangslidelse. Flertallet av pasientene som fullfører slik behandling oppnår betydelig bedring i løpet av kort tid. Det er faglig enighet om at dette er behandlingsmessig førstevalg, men metoden har i Norge i liten grad vært tilgjengelig. Det har ikke vært et godt nok opplæringstilbud. Ettersom lidelsen har lav klinisk forekomst har behandlere dessuten hatt begrenset mulighet til å oppnå kontinuerlig praksis. Denne situasjonen vil gledelig nok endres dramatisk nå. Teamene vil motta undervisning og veiledning under praksis av Norsk Forening for Kognitiv terapi. Implementeringen gjennomføres med en tidsramme på fire år, og psykolog Bjarne Hansen, som har vært en sentral pådriver i dette arbeidet, er ansatt som prosjektleder. Planen for gjennomføring er tidligere beskrevet i nummer 1, 2010 av dette tidsskriftet. n tidsskrift for kognitiv terapi nr

22 Veilederutdanning i kognitiv terapi Med dette utlyses nytt veilederkurs i kognitiv terapi. Kurset arrangeres av Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi (NIKT), med professor Hans Nordahl, Psykologisk institutt ved NTNU, som hovedansvarlig kursleder, sammen med psykolog Peter Prescott og psykiater Tone Madland Skeie. Utdanningen gir status som godkjent veileder i kognitiv terapi, og gir anledning til å veilede kandidater på videreutdanningene. Psykiatere kan søke Den norske legeforening om å bli godkjent til å veilede utdanningskandidater i spesialistutdanningen. Varighet Veilederutdanningen er 7 samlinger med til sammen 120 timer over to år. Samlingene består av teori, egenpraksis og øvelser. De ledes av norske og internasjonale eksperter innenfor sine spesialfelt. Utgifter Kursavgiften er kr for hele kurset. Dette kan eventuelt betales i to rater. I beløpet inngår kursmateriell og kaffe/te (ikke lunsj). Kandidatene må selv dekke utgifter til reise og opphold. Hvem kan delta? Utdanningen er for leger, psykologer, sykepleiere og andre med tre-årig høyskoleutdanning med relevant erfaring og praksis. Forutsetningen for opptak er gjennomført videreutdanning (innføringsseminar) i regi av NIKT (eller dokumentert ekvivalent utdanning som er godkjent av NIKT). Kandidaten må ha dokumentert solid klinisk erfaring med kognitiv terapi. Tidligere veilednings- og undervisningserfaring blir vektlagt. Det er en forutsetning for opptak at kandidater er i en arbeidssituasjon der det er aktuelt å påta seg veiledningsoppgaver. Etter avsluttet utdanning forventes det at kandidaten stiller seg positiv til kursleder- og veiledningsoppdrag ved videreutdanningene. Vi vil gjerne ha søkere som har god kompetanse i kognitiv terapi ved psykoselidelser, da behovet for veiledere her er stort. Opptak Det vil maksimalt bli tatt opp 30 kandidater. Utvelgelsen foretas av styret i NIKT. Det vil tilstrebes en balanse mellom profesjonene (leger, psykologer, høyskoleutdannede). Det vil også tas hensyn til geografisk fordeling, slik at søkere fra distrikter med få veiledere prioriteres. Kandidaten må i sin søknad begrunne sitt ønske om veilederutdanning. Det må opplyses om klinisk erfaring med kognitiv terapi, veilednings- og undervisningserfaring, og i hvilken grad ens arbeidssituasjon gir mulighet for å utøve veiledning i kognitiv terapi. Søknaden vil ikke bli vurdert dersom disse opplysninger mangler. Søknadsbrev med CV og kopier av vitnemål/attester som dokumenterer grunnutdanning, videreutdanning og klinisk praksis, sendes til NIKT, Helgelandsmoen Næringspark, 3512 Hønefoss, eventuelt med e-post til post@kognitiv.no Søknadsfrist og oppstart Søknadsfristen er 1. juni Oppstart er august Eventuelle spørsmål kan rettes til NIKT v/admin.leder Lene B. Finnerud, tlf , eller post@kognitiv.no Program fås ved henvendelse til post@kognitiv.no 22 tidsskrift for kognitiv terapi nr