Tidsskrift for. kognitivterapi. nr 1 årgang 13 mars norsk forening for kognitiv terapi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tidsskrift for. kognitivterapi. nr 1 årgang 13 mars 2012. norsk forening for kognitiv terapi"

Transkript

1 KT Tidsskrift for kognitivterapi nr 1 årgang 13 mars 2012 norsk forening for kognitiv terapi

2 Tidsskrift Redaksjon Redaktør Arne Repål Redaksjonskomité Tonje W. Kennair Bidrag for 2012 sendes Redaktør Arne Repål Psykiatrien i Vestfold HF P.B. 2267, 3103 Tønsberg Tlf E-post: Utgivningsplan Mars, juni, oktober, desember. Manusstopp: februar, mai, september, november. NFKTS leder Torkil Berge NFKT Helgelandsmoen Næringspark, bygg 32a, 3512 Hønefoss Telefon: E-post: Bankgiro nr Redaksjonelt 6 Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen 15 Fagsamling i Portugal 18 Kognitiv terapi på norsk 21 Lederen har ordet 22 Annonser foto: arne repål 2

3 for Kognitiv Terapi 1/2012 3

4 REDAKSJONELT Terapi, moral og personlig ansvar Arne Repål «Den som tror han ikke kan, er ofte like handlingslammet som den som rent faktisk ikke kan.» Det står ikke så mye i lærebøkene om forholdet mellom kognitiv terapi, moral og personlig ansvar. Innenfor psykisk helsevern har fokus i de senere årene vært på å redusere pasienters personlige ansvar. Rettighetstenkning er blitt det styrende. Troen på den lovbefestede lykke, uavhengig av egen innsats, synes å ha slått igjennom hos mange. Dén pendelen kommer på et eller annet tidspunkt til å måtte snu. Det bekymringsfulle da er om den svinger for langt ut i den andre retningen, der troen på det personlige ansvar er det eneste som teller. Jeg befinner meg best med et standpunkt et sted midt imellom. Det er da også slik jeg oppfatter grunntanken bak den kognitiv-terapeutiske modellen. Endringsfokusert terapi er et samarbeidsprosjekt der begge parter må bidra. Den gode terapi innebærer en felles forståelse av hva som er problemet og hvilke midler som skal til for å løse det. Dersom terapi ikke fører frem, trenger det verken skyldes terapeuten, pasienten eller metoden. Noen ganger kan det skyldes en fjerde faktor. Som kognitiv terapeut ønsker jeg å ta mine pasienter på alvor. Det innebærer også å tillegge dem ansvar for deres egne handlinger og holdninger på en ikke-moraliserende måte. Noe om å ville og å kunne Noen ganger kan vi bli utfordret. Pasienter forventer at vi som terapeut alene skal fjerne byrden. Det er alle rundt dem som er årsaken til problemene. De bidrar ikke selv. Vil de ikke, eller kan de ikke? Se det er et vesentlig spørsmål. Det å ikke ville innebærer et valg, og da nærmer vi oss temaet moral. Det å faktisk ikke kunne er imidlertid ikke noe vi nødvendigvis kan lastes for. Problemet er at vilje og evne så ofte er vevd inn i hverandre og knyttet sammen med grunnleggende holdninger til eget selv og omgivelsene. Det er ikke snakk om enten eller. Den som tror han ikke kan, er ofte like handlingslammet som den som rent faktisk ikke kan. Som terapeut kan jeg da føle meg forpliktet til å jobbe med å utfordre pasienters virkelighetsforståelse og manglende mestringstro. Det hender pasienter kan oppleve dét som en fornærmelse. Å utfordre andres grunnoppfatninger uten å svekke den terapeutiske alliansen er en hårfin balansegang, hvor resepten ikke nødvendigvis er å finne i terapimanualer eller prosedyrebøker. 4 tidsskrift for kognitiv terapi nr

5 Redaksjonelt: Terapi, moral og personlig ansvar Kognitivt tankegods Søren Kierkegaard var opptatt av at vårt liv og vår fortvilelse avhenger av måten vi forholder oss til oss selv på. Han mente det er den enkeltes personlige feilaktige måte å forholde seg på som skaper fortvilelsen. Han var også opptatt av den utfordring som ligger i å skulle være nærværende i det nærværende. De fleste av oss, mente Kierkegaard, er nærværende i det fraværende. Det er en vakker måte for å beskrive det som skjer når vi henfaller til bekymring og grubling. Jeg antar både Adrian Wells og Mihaly Csikszentmihalyi har lest sin Kierkegaard. Poenget her er imidlertid Kierkegaard sin understrekning av det personlige ansvar. I boken Mesterlære. En livsfortælling er den danske musikeren og foredragsholderen Peter Bastian inne på det samme når han skriver: «Et voksent menneske er et menneske som er i stand til å bære vekten av sitt eget følelsesliv uten å skjelve på hånden og uten å plage andre med det!» Han er opptatt av at verden fyller oss med følelser, men at det er vi selv som bestemmer hvordan vi vil uttrykke dem i ord og handling. Han sier selv at noen sikkert vil finne en slik holdning provoserende, men den skiller seg vel ikke så mye fra Kierkegaards. Selv søker Bastian støtte hos den jødiske psykiateren Victor Frankl, som overlevde fire konsentrasjonsleire. Frankl var opptatt av at vi ikke er ofre, og at vi alltid er i stand til å ta ansvar for egne handlinger. En vanskelig dialog Jeg tror kognitiv terapi har noe å bidra med i en dialog omkring ansvar for eget liv. Jeg tror også vi har mye å vinne på mer åpenhet rundt et vanskelig tema. Hva virker hemmende for å få til endring, hvor ligger terapiens og terapeutens begrensninger? Når må vi kunne si til pasienten: «Beklager, men med det utgangspunktet kan jeg ikke hjelpe deg», uten at det blir oppfattet som brudd på en rettighet eller moralsk forkastelig? I et humant samfunn bør alle tilbys omsorg, men man kan ikke under alle omstendigheter kreve endringsfokusert terapi. I debatten omkring hvilket samfunn som er helsebringende, tror jeg holdninger som, innenfor visse grenser, setter fokus på det ansvar vi alle har for vårt eget liv, kan være av det positive. n tidsskrift for kognitiv terapi nr

6 Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs Ole Christer F. Lund E-post: Etter hvert som flere psykologer ansettes av kommunene for å tilby lavterskel helsehjelp, øker behovet for forebyggende tiltak til bruk i førstelinjen. Denne studien forsøker å bidra til en slik metodeutvikling ved å presentere resultater fra to pilot-tester av et nyoppstartet kursprogram rettet mot økt oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen. Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen Oppmerksom tilstedeværelse (engelsk: «mindfulness») kan defineres som «en viljestyrt og aksepterende oppmerksomhet rettet mot ens opplevelser fra øyeblikk til øyeblikk» (Lund, 2010). Oppmerksom tilstedeværelse anvendes innenfor behandlingsmetoder som for eksempel mindfulness-basert stressreduksjon (MBSR; Kabat-Zinn, 1990) og mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT; Segal, Williams & Teasdale, 2002). Metoden MBSR ble i utgangspunktet utviklet som et kurs med fokus på stressreduksjon og mestring knyttet til å leve med kronisk sykdom. MBCT er utviklet for forebygging av tilbakefall ved tilbakevendende depressiv lidelse. Oppmerksom tilstedeværelse benyttes også som et element i andre terapeutiske tilnærminger (se for eksempel Epstein, 2007; Germer, Siegel & Fulton, 2005; Hayes, Strosahl & Wilson, 2003; Hick, Bien & Segal, 2008). Jon og Myla Kabat-Zinn introduserte i 1997 begrepet «oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen» (engelsk: «mindful parenting»), som har fungert som inspirasjon for kurs som kombinerer oppmerksom tilstedeværelse med foreldreskap (se f.eks. Altmaier & Maloney, 2007; Duncan & Bardacke, 2010; Reynolds, 2003). Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen handler om å være oppmerksom på sine tanker, følelser og handlinger som forelder, slik at man kan håndtere balansegangene og stresset i familielivet på en bærekraftig måte. Nyutviklet foreldrekurs Kurset går over 8 uker med en 2-timers samling per uke, og gir innføring i oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen. Hensikten er primær- og sekundærforebygging av at mødre utvikler psykiske vansker som følge av stressbelastning. Kurset tilbyr kunnskap om stressmestring, selvfølelse, tilknytning, foreldreteknikker og oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen. 6 tidsskrift for kognitiv terapi nr

7 Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs Deltagerne er mødre med barn i alderen 0 12 år. Kurslederne er en psykolog og en helsesøster. Det tilbys barnevakt i tilslutning til kurslokalet. Utvalg Deltagerne ble rekruttert gjennom informasjon ved kommunale instanser som helsestasjon, barnevern og PP-tjeneste. Deltagelse var gratis og frivillig. Å fullføre kurset blir i pilotstudiene definert som å ha oppmøte på mer enn 2/3 av kurssamlingene. De som ikke fullførte, er tatt ut av datamaterialet. Våren 2010 ble det arrangert et 6 ukers kurs (heretter omtalt som «første pilot») ved Familiens hus i Brumunddal, Ringsaker kommune. Totalt 8 mødre deltok i kurset, og 5 fullførte kurset (alder på de som fullførte, var år, gj.snitt 33). Årsaker til å ikke fullføre i første pilot var flytting og vansker med å nyttiggjøre seg tilbudet. Høsten 2010 ble det arrangert et 8 ukers kurs («andre pilot») samme sted. Totalt 11 mødre deltok, hvorav 9 fullførte kurset (alder år, gj.snitt 31). Årsaker til å ikke fullføre i andre pilot var fødsel og vansker med å nyttiggjøre seg tilbudet. Alt datamateriale er anonymisert og klarert for bruk ved skriftlig informert samtykke. Psykologen møtte alle deltagerne individuelt til inntakssamtale i forkant av SMFT-kurset, hvor fokus var på å gi informasjon om kursets innhold og form, samt avklare inklusjon/eksklusjon. Inklusjonskriterier var: Bosatt i Ringsaker kommune, mor til ett eller flere barn i alderen 0 12 år, ønske om å redusere stress eller bli mer oppmerksomt til stede som forelder. Kriterier for eksklusjon var: Overveldelse/panikk ved utprøving av pusteanker-øvelsen individuelt samt pågående vansker med psykose, selvmordsrisiko, posttraumatisk stress, moderat alvorlig depresjon og rusmisbruk. Det ble etterstrebet å ikke ha for store variasjoner i funksjonsnivå i gruppen, da dette hemmer samhold. Beskrivelse av kurssamlingene Hver kurssamling inneholdt miniforedrag fra kurslederen med påfølgende gruppedialog om utvalgte temaer knyttet til stressmestring, selvfølelse, mindfulness, oppdragelsesteknikker og foreldrerolle. For at deltagerne skal oppnå stressreduksjon i praksis, settes det av mye tid til øving på mindfulness-øvelser i alle kurssamlinger. Pusteanker-øvelsen introduseres i inntakssamtalen og er tidsskrift for kognitiv terapi nr

8 Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs hovedøvelse i de første to kurssamlingene i SMFT. Kroppsskanning-øvelsen introduseres først i samling 3 4. Man øver på oppmerksom gange i samling 5 6, og oppmerksomhet i bevegelse i samling 7 8. I SMFT er varighet på øvelser kortet ned til minutter og antall hjemmeoppgaver begrenset til 2 3 per gang for å være gjennomførbart for småbarnsforeldre. Deltagerne fikk utdelt kursmateriell i form av deltagerhefte og lyd-cd. Avslutningssamtalen fokuserte på deltagerens evaluering av kurset og egen utviklingsprosess, samt hvorvidt det er behov for ytterligere tiltak. Kurset bygger på selvfølelses- og mindfulness-fokusert terapi (SMFT), en manual basert tilnærming som er under utarbeidelse av artikkelforfatteren (for en foreløpig innføring, se Lund, 2011). Manualen inneholder beskrivelser av programmet for hver av de åtte kurssamlingene, samt retningslinjer for hvordan kurslederne skal intervenere og lede gruppedialogen. SMFT bygger videre på de ovennevnte tilnærmingene rettet mot økt oppmerksom tilstedeværelse og på psykologiske behandlingsformer for å styrke selvfølelse (Hvistendal, 2007; Karterud & Monsen, 1997). SMFT henter også inspirasjon fra forskning på tilknytning (Zachrisson, 2010) og ulike foreldreveiledningsprogrammer (Launes & Svendsen, 2006; Webster-Stratton, 2007). Temaene er valgt med tanke på å gi innføring i verktøy og kunnskap som til sammen vil kunne trygge foreldre i deres foreldrerolle. Allianse og tilstand evalueres fortløpende for å fremme effekten av SMFTtiltaket og sørge for brukermedvirkning underveis i prosessen (Duncan & Sparks, 2008; Safran & Muran, 2000), bl.a. gjennom spørreskjemaene Outcome Rating Scale (ORS; Miller et al., 2003) og Group Session Rating Scale (GSRS; Duncan et al., 2003). På bakgrunn av ORS- og GSRS-skårene tar kurslederne beslutninger om hvordan man skal justere og tilpasse metoden for best å ivareta deltagernes samlede behov, samt at det eventuelt iverksettes individuelle tiltak (for eksempel telefon-/individualkonsultasjon, viderehenvisning, osv.) mellom kurssamlingene ved behov. SMFT-modellen er også eksplisitt når det gjelder å tenke systematisk omkring forsiktighetsregler for forsvarlig anvendelse av mindfulness-teknikker i psykoterapi (Lund, 2010). Måleinstrumenter Spørreskjemaet Hospital Anxiety Depression Scale (HAD; Zigmond & Snaith, 1983) ble administrert til alle deltagere før og etter kursstart i begge pilotene. HAD inneholder 14 ledd, hvor svaret angis fra 0 til 3. HAD har tre skalaer som måler symptomer på angst (HAD A), depresjon (HAD D) og blandet angst/depresjon (HAD A+D). HAD A og HAD D varierer fra 0 til 8 tidsskrift for kognitiv terapi nr

9 Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs 21 (skårer over 11 tolkes som «et tilfelle»). HAD A+D går fra 0 til 42 (over 19 tolkes som «et tilfelle»). Spørreskjemaet Outcome Rating Scale (ORS; Miller et al., 2003; Duncan & Sparks, 2008) ble administrert på hver kurssamling. ORS har fire 10 centimeters linjer, hvor deltagerne setter et kryss på hver linje. Avstand til avkrysningspunkt avrundet i hele centimeter legges sammen til en totalsum fra 0 til 40 som måler generelt velvære ("well-being"), hvor høyere skår indikerer høyere grad av generelt velvære. Session Rating Scale (SRS) og Group Session Rating Scale (GSRS) er utformet på samme måte som ORS, og måler tilfredshet med metode/allianse i henholdsvis individual- og gruppebehandling (Duncan et al., 2003; Duncan & Sparks, 2008). Alle deltagere fylte ut SRS etter hver kurssamling i første pilot, mens GSRS ble benyttet etter hver samling i andre pilot. Totalsum på både SRS og GSRS går fra 0 til 40, hvor høy skår indikerer høy grad av tilfredshet med metode/allianse. Oppmerksom Tilstedeværelse Skala 12 ledd (OTS12) ble administrert til alle deltagere før og etter kurset i andre pilot. OTS12 er et ikke-validert spørreskjema med 12 ledd som er designet for å måle grad av oppmerksom tilstedeværelse siste uke. Instrumentet er utviklet av forfatteren (med inspirasjon fra f.eks. Baer, Smith, Hopkins, Krietemeyer & Toney, 2006) med sikte på hurtig besvaring og tolkning. Instruksjonen er «Sett et kryss etter hvert utsagn for å oppgi hvor ofte du har følt det slik den siste uken». Eksempler på to av leddene: «I hverdagslivet kan jeg huske på å bli oppmerksom på pusten og pustebevegelsene i kroppen min» og «Jeg kan stoppe opp og rette oppmerksomheten min mot det som skjer akkurat her og nå i hverdagslivet mitt». For hvert spørsmål angis svaret på en skala fra 1 «svært sjelden» til 5 «svært ofte». OTS12-skåren går fra 1 til 5, hvor høy skår indikerer større grad av oppmerksom tilstedeværelse siste uke. Paired samples t-test ble brukt for å beregne forskjell fra før til etter kurset på målene HAD A, HAD D, HAD A+D, ORS og OTS12. På ORS ble den første registreringen til deltageren brukt som «før»-skår og den siste registreringen brukt som «etter»-skår ("first/last assessment carried for-/backward"). Effektstørrelse oppgis med Cohens d, hvor Cohens d over 0,80 tolkes som stor effektstørrelse og Cohens d over 0,50 tolkes som medium effektstørrelse. Om lag tre måneder etter at kurset i andre pilot var fullført, ble det utført en anonym brukerundersøkelse per telefon til sju av deltagerne som fullførte kurset. Alle disse deltagerne hadde i forkant gitt skriftlig informert samtykke til tidsskrift for kognitiv terapi nr

10 Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs å delta i brukerundersøkelsen. Telefonintervjuene ble gjennomført av en medarbeider som verken har vært involvert i å utvikle eller lede kursene, og svarene ble anonymisert for kurslederne. Spørsmålene som ble stilt for å evaluere foreldrekurset, var: 1) Hva var bra/nyttig med kurset? 2) Er det noe du kan ta med deg videre i hverdagen din? og 3) Hva sitter du igjen med etter kurset? Resultater og diskusjon Første pilot Gjennomsnittlig SRS var henholdsvis 36 og 35,8 de to første samlingene, som antyder rimelig grad av tilfredshet med metode/allianse. I tredje og fjerde samling gikk gjennomsnittlig SRS ned til et lavere nivå på 34,2 og 33,3. Da innhentet kurslederne tilbakemeldinger fra brukerne og justerte sine intervensjoner som gruppeledere etter dette. I de to siste samlingene var SRS henholdsvis 38,8 og 40,0, som indikerer at justeringene førte til økt tilfredshet med metode/allianse. De gjennomsnittlige ORS-skårene var relativt stabile de tre første samlingene, mens det var en gjennomsnittlig økning i andre halvdel av kurset. Tabell 1 viser resultatene på mål for endring fra «før» til «etter» første pilot. Endringen i angst, depresjon og blandet angst/depresjon var ikke statistisk signifikante i første pilot. Økningen i generelt velvære fra «før» til «etter» kurset var derimot statistisk signifikant. Dette er en liten pilotstudie, og resultatene må derfor sees på med forsiktighet. Tabell 1: Endring fra før til etter i første pilot-undersøkelse (paired samples t-test av differansen mellom før og etter på ulike mål Mål på endring Gjennomsnitt før Gjennomsnitt etter Gjennom-snittlig endring (Mean paired difference) St. avvik (SD) t-verdi Signifikans (2-tailed) Effekt størrelse (Cohens d) Angst 8,800 6,400 2,400 2,302 2,331 0,080 1,043 Depresjon 5,600 4,200 1,400 1,949 1,606 0,184 0,718 Blandet angst/ depresjon Generelt velvære 14,400 10,600 3,800 3,564 2,384 0,076 1,066 23,200 31,800 8,600 5,128 3,750 0,020* 1, tidsskrift for kognitiv terapi nr

11 Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs Andre pilot I første pilot var antallet deltagere svært lite, kurset var nykomponert, og kurslederne hadde ikke erfaring med å arrangere denne typen kurs sammen. Ved andre pilot ble disse svakhetene forsøkt imøtekommet ved at et større antall deltagere fullførte kurset, og at kursholderne nå hadde erfaring med å samarbeide om å drifte et slikt kurs. Det ble også gjort en del justeringer i kursmanualen basert på brukernes tilbakemeldinger, bl.a. i form av at kursets lengde ble økt fra 6 til 8 uker. Den økte varigheten av kurset muliggjorde mer tid til fordypning, særlig i temaet «oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen», samt at man fikk 2 uker mer til å øve på hjemmeoppgaver. Gjennomsnittlig GSRS var på henholdsvis 36,1, 35,3, 35,4 og 35,9 i de fire første samlingene i andre pilot, som antyder at deltagerne i gjennomsnitt de første fire samlingene var nokså tilfredse med metode/allianse. For de fire siste samlingene var gjennomsnittlig GSRS på henholdsvis 37,4, 37,1, 37,3 og 39,1, som viser en økt tilfredshet med metode/allianse i kursets siste halvdel. ORS-skårene viste i gjennomsnitt en gradvis og forholdsvis lineær økning fra deltagernes første oppmøte frem til kursets slutt. Tabell 2 viser resultatene på mål for endring i andre pilot. Som det fremgår av tabellen, viste deltagerne statistisk signifikant reduksjon på depresjon og blandet angst/depresjon etter kurset, sammenlignet med målingene gjort før oppstart. Mål på endring i angstnivå var ikke signifikant. Deltagerne rapporterer at de opplever en statistisk signifikant økning i grad av oppmerksom tilstedeværelse etter kurset. Her må det imidlertid bemerkes at oppmerksom tilstedeværelse ble målt med spørreskjemaet OTS12, som er nykomponert og ikke-validert, så konklusjoner basert på dette må gjøres med varsomhet. I likhet med i første pilot oppnådde deltagerne signifikant økning av generelt velvære etter å ha deltatt i andre pilot. Effektstørrelsene for de fire signifikante funnene i andre pilot fortolkes som «store». Siden utvalget er svært lite, skal vi være varsomme med å trekke slutninger basert på kvantitative analyser fra dette tallmaterialet. Designen mangler dessuten randomisert kontrollgruppe, som utelukker å trekke kausale slutninger fra pilotundersøkelsen. referanser n Altmaier, E. & Maloney, R. (2007). An Initial Evaluation of a Mindful Parenting Program. Journal of Clinical Psychology, 63(12), n Baer, R. A., Smith, G. T., Hopkins, J., Krietemeyer, J. & Toney, L. (2006). Using Self-Report Assessment Methods to Explore Facets of Mindfulness. Assessment, 13(1), n Duncan, B. L., Miller, S. D., Sparks, J. A., Claud, D. A., Reynolds, L. R., Brown, J. & Johnson, L. D. (2003). The Session Rating Scale: Preliminary Psychometric Properties of a Working Alliance Measure. Journal of Brief Therapy, 3(1), n Duncan, B. & Sparks, J. (2008). I fellesskap for endring: En håndbok i klient- og resultatstyrt praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. n Duncan, L. G. & Bardacke, N. (2010). Mindfulness-based Childbirth and Parenting Education: Promoting Family Mindfulness During the Perinatal Period. Journal of Child Family Studies, 19, n Epstein, M. (2007). Psychotherapy Without the Self: A Buddhist Perspective. New Haven: Yale University Press. n Germer, C. K., Siegel, R. D. & Fulton, P. R. (red.) (2005). Mindfulness and Psychotherapy. New York: Guilford Press. n Hayes, S. C., Strosahl, K. D. & Wilson, K. G. (2003): Acceptance and Commitment Therapy: An Experiential Approach to Behaviour Change. New York: Guilford Press. n Hick, S. F., Bien, T. & Segal, Z. V. (red.) (2008). Mindfulness and the Therapeutic Relationship. New York: Guilford Press. n Henggeler, S. W., Schoenwald, S. K., Borduin, C. M., Rowland, M. D. & Cunningham, P. B. (1998). Multisystemic Treatment of Antisocial Behavior in Children and Adolescents. New York: Guilford Press. tidsskrift for kognitiv terapi nr

12 Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs Tabell 2: Endring fra før til etter i andre pilot-undersøkelse (paired samples t-test av differansen mellom før og etter på ulike mål) Mål på endring Gjennomsnitt før Gjennomsnitt etter Gjennom-snittlig endring (Mean paired difference) St. avvik (SD) t-verdi Signifikans (2-tailed) Effekt størrelse (Cohens d) Angst 10,220 8,330 1,889 2,977 1,904 0,093 0,635 Depresjon 5,440 3,780 1,667 2,000 2,500 0,037* 0,834 Blandet angst/ depresjon Grad av oppmerksom tilstedeværelse Generelt velvære 15,670 12,110 3,556 4,157 2,566 0,033* 0,855 2,741 3,446 0,704 0,739 2,859 0,021* 0,952 25,330 33,890 8,556 7,748 3,313 0,011* 1,104 Kvalitativ etterundersøkelse Svarene i den anonyme telefonundersøkelsen tre måneder etter at andre pilotkurs var fullført, ble fortolket kvalitativt og er her organisert etter tematisk innhold. Økt mindfulness i foreldrerollen. Flere av deltagerne nevner det å bli mer oppmerksomt til stede sammen med barna sine og i hverdagslivet, som nyttig lærdom fra kurset. En deltager sier at hun bruker det hun lærte på kurset, bevisst i alle mulige situasjoner: «Jeg har blitt mer oppmerksom på det jeg gjør i hverdagen, mer bevisst på det jeg gjør sammen med barna. Jeg legger mer merke til hva barna gjør, og hva de vil.» En mor sier hun har brukt det hun lærte på kurset, til å få en mer konstruktiv hverdag: «Med full jobb, henting, middag, knapt med tid og mye stress har vi greid å fordele oppgaver mellom oss slik at det praktiske fungerer mye bedre. Hverdagen går i hop på en positiv måte, og vi får mer kvalitetstid sammen!» En annen deltager fremhever at husarbeid og å gå i butikken har blitt lettere fordi hun tar det mer med ro, og har fått forståelse for at man får ikke gjort mer selv om man stresser. 12 tidsskrift for kognitiv terapi nr

13 Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs Pusteanker-øvelsen. Nesten samtlige av deltagerne trekker frem pusteankerøvelsen og det å være oppmerksomt til stede på pusten som et viktig utbytte av kurset. «Pusteanker-øvelsen er i bruk daglig,» forteller en deltager. Flere deltagere forteller at de har blitt mer bevisst på pusten eller å puste med magen i hverdagen. Flere av deltagerne gir uttrykk for at pusteankeret er nyttig for å håndtere stress i familielivet. Følelsesregulering. Økt evne til følelsesregulering er et tema som noen deltagere har opplevd etter kurset. En mor sier at hun ikke er så urolig innvendig lenger, og at hun bruker mindfulness-øvelsene for å roe seg ned og få sove på kvelden. En annen deltager forteller at hun lærte å ikke gjøre ting vanskeligere enn de er. Enda en annen beskriver at det er lettere å finne roen nå. «Jeg lærte at alt etter hvert vil gå over alt går bra!» sier en annen deltager. Aksept og selvfølelse. En aksepterende holdning og styrket evne til å føle seg selv er resultater som flere av deltagerne har satt pris på. «Kurset har hjulpet meg til å akseptere situasjoner, og å ha tro på at ting ordner seg,» sier en deltager. En annen deltager sier at kurset har styrket henne og hennes selvfølelse og fått henne til å bli mer bevisst på at «verdien av meg skal måles i den jeg er, ikke det jeg gjør». Gjennom kurset opplever hun å ha funnet indre ro, kjernen i seg selv og bevisstheten om å være verdt noe. «Kurset har lært meg å akseptere at ting tar tid og at det ikke nytter å stresse,» sier en annen. Samhold. Samholdet i gruppa er et tema flere av deltagerne trekker frem som noe positivt ved kurset. En deltager sier: «Er veldig fornøyd med kurset. Jeg følte meg hjemme, kunne dele erfaringer.» En annen deltager sier: «Det var supert å ha noen å dele problemer med, opplevde at det var andre i samme situasjon. Det var lett å komme med innspill, var en god atmosfære som skapte trygghet i gruppa.» Diskusjon Grunnet metodiske svakheter ved pilotundersøkelsen må resultatene sees på som kun ufullstendige og foreløpige tendenser. Allikevel vil jeg her forsøke å knytte an noen forsiktige fortolkninger av funnene. Både de kvantitative målene og den kvalitative etterundersøkelsen antyder at deltagerne har opplevd utbytte av kurset, både når det gjelder redusert psykisk belastning og økt grad av oppmerksom tilstedeværelse. Det er interessant at deltagerne opplever slike endringer i løpet av et ca. 2 måneders kursprogram. Samtidig stemmer disse resultatene overens med forskning gjort på MBSR og MBCT, som også finner betydelige endringer i evnen til å leve med livsbelastninger etter kurs med tilsvarende lengde og lignende innhold. Pilotundersøkelsen gir ikke n Hvistendal, M. (2007). Unge voksne i terapi: Å overkomme symptomer gjennom utvikling av selvfølelse. I Haavind, H. & Øvreeide, H. (red.) Barn og unge i psykoterapi, Oslo: Gyldendal Akademisk. n Kabat-Zinn, J. (1990). Full Catastrophe Living: Using the Wisdom of the Body and Mind to Face Stress, Pain and Illness. New York: Delta. n Kabat-Zinn, M. & Kabat-Zinn, J. (1997). Everyday Blessings: The Inner Work of Mindful Parenting. New York: Hyperion. n Karterud & Monsen (1997). Selvpsykologi: Utviklingen etter Kohut. Oslo: Ad Notam Gyldendal. n Launes, E. & Svendsen, K. H. (2006). Foreldrehjelpen: Oppdragelse som virker. Oslo: Cappelen Damm. n Lund, O. C. F. (2011). Senk stresset i familielivet Mindfulness i foreldrerollen. Oslo: Gyldendal Akademisk. n Lund, O. C. F. (2010). Forsiktighetsregler ved anvendelse av oppmerksom tilstedeværelse. Tidsskrift for kognitiv terapi, 4(11), n Miller, S. D., Duncan, B. L., Brown, Sparks, J. A. & Claud, D. A. (2003). The Outcome Rating Scale: A Preliminary Study of the Reliability, Validity, and Feasibility of a Brief Visual Analog Measure. Journal of Brief Therapy, 2(2), n Reynolds, D. (2003). Mindful Parenting: A Group Approach to Enhancing Reflective Capacity in Parents and Infants. Journal of Child Psychotherapy, 29(3), n Safran, J. D. & Muran, J. C. (2000). Negotiating the Therapeutic Alliance: A Relational Treatment Guide. New York: Guilford. n Segal, Z. V., Williams, J. M. G. & Teasdale, J. D. (2002). Mindfulness-Based Cognitive Therapy for Depression. A New Approach to Preventing Relapse. New York: Guilford. tidsskrift for kognitiv terapi nr

14 Oppmerksom tilstedeværelse i foreldrerollen: Pilot-testing av et forebyggende kurs n Webster-Stratton, C. (2007). De utrolige årene: En foreldreveileder. Oslo: Gyldendal Akademisk. n Zachrisson, H. D. (2010). Tilknytning og psykisk helse hos sped- og småbarn. I Moe, V., Slinning, K. & Hansen, M. B. (red.) Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse, Oslo: Gyldendal Akademisk. n Zigmond, A. S. & Snaith, R. P. (1983). The Hospital Anxiety and Depression scale. Acta Psychiatrica Scandinavica, 67(6), grunnlag for å kunne vite hva det er som eventuelt er virksomt i SMFTmodellen. Det følgende blir derfor spekulasjoner basert på erfaringene med disse foreldrekursene. Artikkelforfatterens oppfatning er at kombinasjonen av praktiske mindfulnessøvelser samt fokus på stressmestring og selvfølelse hjelper mødrene til «å lande» og roe ned i løpet av kursets første halvdel. Samholdet og den gode atmosfæren det legges vekt på å utvikle i gruppa, skaper et «community of mothers«hvor mødre til barn i ulike aldre kan dele sine bekymringer, støtte hverandre og tipse hverandre om måter å håndtere dagligdagse familiesituasjoner på. Gjennom en innføring i foreldreteknikker og tydeliggjøring av egen foreldrerolle virker det som at mødrene får noen verktøy og blir tryggere på sine egne valg og handlinger i rollen som foreldre. Denne studien inneholder metodiske svakheter som videre utvikling av programmet bør forsøke å utbedre. Pilottestene er basert på et svært begrenset antall deltagere og har ikke randomisert kontrollgruppe. OTS12-spørreskjemaet er dessuten et ikke-validert, selvutviklet instrument. Fremtidige studier bør inkludere større antall deltagere og ha en randomisert kontrollgruppe-design, samt inkludere validerte måleinstrumenter på stress og oppmerksom tilstede værelse. Måleinstrumenter som måler barnas stressbelastning, tilknytning eller trivsel før og etter kurset, ville også være interessante resultatvariabler i fremtidige studier. En sentral svakhet ved pilotundersøkelsen er at artikkelforfatteren selv både har utviklet, ledet og evaluert kurset. Fremtidige evalueringsstudier av kursmanualen kan derfor med fordel utføres av forskere som er uavhengige av opphavspersonen. Fremtidig forskning kan undersøke om endringer er varige for eksempel 6 måneder etter avslutning. Kvalitative studier som utforsker endringsprosessene hos deltagere i mindfulness-kurs, vil også kunne gi spennende kunnskap utover det som kan studeres med kvantitative mål. SMFTkurset har så langt kun vært tilbudt mødre. Fremtidige studier kan utforske metodens anvendbarhet i grupper hvor mødre og fedre møter som par. Konklusjon Det kreves mer forskning før man kan trekke generaliserbare konklusjoner om kursets forebyggende effekt. Resultatene fra pilotundersøkelsene antyder lovende tendenser, men det er behov for mer forskning på et større utvalg med randomisert kontrollgruppe-design og validerte måleinstrumenter. n 14 tidsskrift for kognitiv terapi nr

15 Fagsamling i Portugal juni En liten litterær aperitiff. Arne Repål Jeg tror det var en sen kveld tidlig i fjor sommer jeg fikk en telefon fra Håkon Stenmark med spørsmål om å bli medlem i komiteen for foreningens arrangementer av de årlige faglige utenlandssamlingene. Solfrid Raknes hadde fått samme forespørsel. Bakgrunnen var at Håkons mangeårige partner i reisebyrået Stenmark & Vogel, Patric Vogel, hadde valgt å trekke seg. Vi svarte begge ja, jeg ut fra at både Solfrid og Håkon er hyggelig reisefølge, samt noen vage romantiske drømmer om fjerne ekspedisjoner og medlemsmøter i National Geographic Society. Håkon traff jeg første gang, så langt jeg husker, på den første utenlandssamlingen i Montecatini Terme. Solfrid møtte jeg første gang i Oxford. Der glemte hun igjen handlenettet sitt på The Eagle and Child, noe som førte til en hyggelig spasertur i Oxfords gater. Siden har det blitt mange møter, og jeg tror vi har tilbrakt flere timer sammen utenlands enn her i Norge; det være seg England, Kenya eller Italia. En by i Portugal I forbindelse med planlegging av årets samling ville det seg slik at Solfrid var invitert til Vestfold for å forelese, og Håkon hadde mulighet for å komme på rask visitt fra Trondheim. Siden jeg bor her, var vi da samlet alle tre, og det var naturlig å invitere til mat og god vin hjemme hos meg, som en hyggelig ramme rundt planlegging av den kommende fagsamlingen. Styret i NFKT hadde gitt uttrykk for at vi måtte prøve å appellere til ungdommen og gjerne gå litt nye veier. Her gikk vi, som noen lesere kanskje alt har forstått, radikalt til verks alt fra starten. Vi skiftet land! Fra å ha vendt tilbake til Italia år etter år, mye på grunn av kulturen og maten, falt våre øyne på Portugal! Da det valget var gjort, var vi i grunnen ganske fornøyd. Nå gjenstod bare valg av by, det faglige innholdet, sosiale aktiviteter og en passende tittel. Byen gav seg selv av praktiske grunner. Portugals hovedstad Lisboa var det stedet vi antok var lettest tilgjengelig med hensyn til reise. Kursstedet ligger en halvtimes kjøretur utenfor sentrum. Tittelen «Uten manual. Kognitive terapeuter i fri dressu» syntes vi hadde en ungdommelig trass i seg som burde friste kognitive terapeuter langt ned i pubertetsalderen. Så fikk det stå sin prøve om noen av seniorene ville bli litt støtt. «Nå gjenstod bare valg av by, det faglige innholdet, sosiale aktiviteter og en passende tittel.» tidsskrift for kognitiv terapi nr

16 Fagsamling i Portugal juni En liten litterær aperitiff. Fernando Pessoa ( ) Portugals nasjonalskald Lisboa er byen til Portugals avdøde nasjonalskald Fernando Pessoa ( ). Han er et menneske jeg har vært fasinert av i mange år, både ut fra personlighet, skjebne og etterlatte skrifter. Jeg har samlet det meste, og hans refleksjoner rundt menneskets skjebne finner gjenklang i mitt melankolsk anlagte sinn. Han jobbet som bokholderassistent om dagen og skrev om natten. Lite ble publisert mens han levde, men etter hans død fant man en gammel koffert full av manuskripter. Det mest kjente er «Uroens bok», som inneholder forfatterens refleksjoner omkring en rekke ulike emner: «De følelser som smerter mest, de sinnsbevegelser som er mest plagsomme, er de som ingen mening har lengselen etter det uoppnåelige nettopp fordi det er uoppnåelig, savnet av det som aldri ble, suget etter det som kunne ha skjedd, sorgen over ikke å være en annen.» Han har også mange betraktninger i tråd med en kognitiv forståelsesmodell, men det får vi komme tilbake til når vi samles. Fado Fado er portugisernes svar på bluesen eller skillingsvisene; sanger om tapt kjærlighet og død fremført med stor innlevelse. Solfrid har mange musikalske kontakter og har lovet å skaffe til veie en fadosanger til åpningsdagen i Portugal. Nå har jo foreningen en begrenset økonomi, og det har vært et mål under planleggingen å holde utgiftene på et minimum slik at flest mulig skal ha råd til å delta. Det har gjort meg litt bekymret for at vi bare får tak i en billig fadosanger. Jeg er redd de billigste ikke er triste nok, ja at de kanskje kan fremstå som sprudlende og oppstemte. En sprudlende glad fadosanger er en syngende katastrofe. Det er slettes ikke morsomt; det vil si det er jo kanskje nettopp dét det ville være, men ikke dét det skal være! Solfrid har lovet at mulige kandidater vil bli vurdert ut fra skår på BDI. Kvalitetssikring er viktig! Et spennende program Som arrangører synes vi selvsagt at vi har satt sammen et spennende faglig program. For de som synes det kan bli for mye fokus på terapeutrollen og følelser, er det lagt inn en hel dag om behandling av tvangslidelser. Det burde være aktuelt stoff med tanke på behovet for faglig styrking av kompetanse på dette området. Nytt av året er at brukerperspektivet er representert. Det skal 16 tidsskrift for kognitiv terapi nr

17 Fagsamling i Portugal juni En liten litterær aperitiff. bli spennende å høre hvordan kognitiv terapi oppleves sett fra pasientrollen og erfaringer knyttet til kognitiv terapi som selvhjelp. Det er mange skrivende terapeuter. Vi tror det kan bli enda flere, og vil prøve å inspirere til det. Arbeid er en viktig del av vårt liv og et område som kanskje ofte ikke får det fokus det fortjener i behandling av psykiske lidelser. Denne gangen har det fått plass som eget tema. Detaljert informasjon om programmet finner du på foreningens internettside og bakerst i dette nummeret av tidsskriftet «En sprudlende glad fadosanger er en syngende katastrofe.» Fadofryd Synes du fokuset på positiv psykologi er for ensidig? Ønsker du å fordype deg mer i de triste følelsene? Er du en av dem som i hemmelighet dyrker bilder av ensomme elger i solnedgang, malerier av gråtende barn og fortsatt bærer på savnet etter han eller henne du aldri fikk? Finnes det en melankolsk sjel i ditt indre som lengter etter å treffe likesinnede? Eller trenger du bare faglig påfyll? Trist nærvær, eller fadofryd, som Solfrid kaller det, kan gi hverdagen et løft. NFKT har en lang tradisjon på å kombinere viktig faglig oppdatering med sosialt samvær og muligheter for å knytte nye kontakter. Vi håper både gamle og nye kognitive terapeuter blir å treffe på årets samling. For den som ønsker litt litterær ballast ved siden av faglitteratur, anbefales bøkene til Fernando Pessoa. Uroens bok er vel den enkleste å få tak i. Parscal Mercier har skrevet romanen Nattog til Lisboa, som også kan anbefales. Siste natt i Lisboa av Erich Maria Remarque har også handlingen lagt til byen, men den er vel kun å få kjøpt på antikvariater. For den som liker krim, er Robert Wilson Et lite drap i Lisboa en god bok, som også gir et innblikk i noe av Portugals historie. Reisen til Portugal og Det året Ricardo Reis døde, begge av José Saramago, kan også anbefales. Sistnevnte bok er en romanbiografi om den portugisiske dikteren Fernando Pessoa. n tidsskrift for kognitiv terapi nr

18 BOKOMTALE Kognitiv terapi på norsk ARNE REPÅL Tankevirus Hanne H. Brorson Gyldendal Akademisk, sider Frisk og kronisk syk Elin Fjerstad Gyldendal Akademisk, sider Til dette nummeret av tidsskriftet har jeg samlet opp en del fag- og selvhjelpsbøker skrevet på norsk som ikke er omtalt i tidligere nummer. Uten å ha tallmessig belegg for det vil jeg tro at antall norskspråklige bøker innenfor vårt fagfelt er relativt høyt. I tillegg bidrar mange med artikler om kognitiv terapi i ulike fagtidsskrifter. Til sammen gjør dette at kognitiv terapi som forståelsesmodell og terapeutisk metode blir lettere tilgjengelig både for fagfolk, pasienter og pårørende. Selv om det kognitive miljøet i Norge er i sterk vekst, er det fortsatt ikke større enn at det kan være vanskelig å anmelde bøker med et kritisk blikk. Det kan være en av årsakene til at det er få som sender bidrag i form av bokanmeldelser. Undertegnede har også ofte vært involvert i prosjekter på en slik måte at jeg ikke er helt uhildet i forhold til anmeldelser. En måte å løse dette på har vært å skrive om bøker under tittelen «Bokomtaler». Det innebærer at omtalen er av mer informativ art og ikke inneholder noen kritisk gjennomgang av de omtalte bøkene. Om og om og om igjen Sandra Bates og Anna Grönberg Fagbokforlaget, sider Tankevirus Tankevirus heter en liten bok på 59 sider skrevet av Hanne H. Brorson og utgitt på Gyldendal Akademisk i Her er kroppens immunforsvar brukt som metafor i beskrivelsen av grunnelementene i en kognitiv forståelsesmodell. Tankevirus kan bekjempes ved hjelp av ulike psykologiske vitaminer, og boken inneholder ulike eksempler på hvordan dette kan gjøres. Det er ikke oppgitt noen målgruppe for boken, men jeg vil tro den først og fremst kan være nyttig for yngre mennesker. Frisk og kronisk syk Elin Fjerstad har skrevet boken Frisk og kronisk syk, utgitt på Gyldendal Akademisk i Den gir oss et psykologisk perspektiv på kronisk sykdom. Forfatteren er spesialist i klinisk psykologi og jobber med revmatologisk rehabilitering. Selv om boken er skrevet med utgangspunkt i revmatiske inflammatoriske sykdommer, omhandler den psykiske aspekter ved kronisk sykdom generelt. Den har teoretiske bidrag fra utviklingspsykologi, helsepsykologi, positiv psykologi og kognitiv psykologi. Målgruppen er folk som selv sliter med kronisk sykdom, og helsearbeidere som møter denne gruppen. Boken er på 297 sider og gir en grundig innføring i emnet. 18 tidsskrift for kognitiv terapi nr

19 Kognitiv terapi på norsk Mestringsbok ved psykose Geir Thingsnæs og Jan Olav Johannesen Hertervig Akademisk 306 sider Om og om og om igjen Det har i tidligere nummer av tidsskriftet vært pekt på behovet for økt kompe tanse i behandling av tvangslidelser. Boken Om og om og om igjen kan være et nyttig bidrag her. Den er skrevet av Sandra Bates og Anna Grönberg, og den norske utgaven er utgitt på Fagbokforlaget i I forordet skriver professor og psykologspesialist Gerd Kvale ved Universitetet i Bergen: «Dette er noe så sjeldent som en svært anvendbar veileder som kombinerer klinisk erfaring og klokskap med oppdatert empiri.» Boken er på 298 sider og skrevet som en håndbok for behandlere. Den har en teoretisk og en praktisk del, samt en del som tar for seg empiri og behandlerrollen. Mestringsbok ved psykose Geir Thingnæs og Jan Olav Johannesen har gitt ut boken Mestringsbok ved psykose på Hertervig Akademisk. Boken er ment som et verktøy i samhandling mellom pasient og behandler for å skape mestring. Den presenteres i innledningen som en mestringsbok for pasienter med psykose, og det understrekes at den ikke er en selvhjelpsbok i tradisjonell forstand. Boken, som er på 306 sider og delt i fire hoveddeler, tar for seg kontakt- og ressursfasen, kartleggingsfasen, problemløsningsfasen og avslutningsfasen. Den bygger i hovedsak på en kognitiv tilnærming og inneholder en rekke kartleggings- og samarbeidsverktøy. En annen virkelighet En annen virkelighet er en bok om annerledeshet og stemmehøring. Forfattere er Arne Repål og Helge Jordahl, og den er utgitt på Fagbokforlaget i Boken beskriver hvordan feiltolkninger og vrangforestillinger ofte kan forstås i lys av normalpsykologi, og at stemmehøring ikke alltid trenger å være et sentralt symptom på alvorlig psykisk lidelse. Målgruppe for boken er den som selv sliter med stemmehøring, pårørende og fagfolk. Boken inneholder mange råd om hvordan man alene eller sammen med fagfolk kan redusere negative konsekvenser av stemmehøring. Boken er på 147 sider. En annen virkelighet Arne Repål og Helge Jordahl Fagbokforlaget, sider Sjalusi Arne Repål og Helge Jordahl Aschehoug forlag, sider Sjalusi Arne Repål har i 2012 gitt ut boken Sjalusi. Kjærlighetens skyggesider på Aschehoug forlag. Boken er på 168 sider og henvender seg til de som selv sliter tidsskrift for kognitiv terapi nr

20 Kognitiv terapi på norsk Det er ikke mer synd på deg enn andre Ingvard Wilhelmsen Hertervig Akademisk med sjalusi i parforhold, samt deres partnere. Den gir svar på hva sjalusi er, ulike årsaker til at vi blir sjalu, og inneholder konkrete råd om hva de som selv sliter med sjalusi, eller deres nærmeste, kan gjøre når følelsen blir ødeleggende. Et hovedbudskap er at sjalusi kan reduseres dersom man selv tar ansvar for den. Det er ikke mer synd på deg enn andre Ingvard Wilhelmsen har i 2011 gitt ut boken Det er ikke mer synd på deg enn andre på forlaget Hertervig. Gjennomgangsfiguren i boken er en 30 år gammel kvinne som etter en vanskelig oppvekst fikk store psykiske problemer og gikk inn i en offerrolle i livet sitt. Et offer forklarer sine problemer med ting som har skjedd i fortiden; man føler seg låst, og det er ingenting man kan gjøre med det. Kvinnen beskriver i boken prosessen fra å se seg selv som offer til det å ta ansvar for eget liv. Mestringskatten for ungdom Philip C. Kendall, Rune Flaaten Bjørk, Kasper Arnberg, Simon-Peter Neumer, Muniya Khanna, Jennifer Hudson og Alicia Webb Universitetsforlaget, 2011 Mestringskatten for ungdom Den norske versjonen av Mestringskatten for ungdom foreligger nå på Universitetsforlaget, utgitt i Det er et strukturert behandlingsprogram for ungdom med angst, og som forfattere og oversettere er oppgitt Philip C. Kendall, Rune Flaaten Bjørk, Kasper Arnberg, Simon-Peter Neumer, Muniya Khanna, Jennifer Hudson og Alicia Webb. Den består av en terapeutmanual og en arbeidsbok. Terapeutmanualen er utvidet og tilpasset norske forhold. Den beskriver hvordan behandlingen kan legges opp i forhold til ulike tilstandsbilder. Behandlingsprogrammet går over 16 uker, hvor de første åtte timene benyttes til psykoedukasjon og de siste åtte timene er satt av til eksponeringstrening. n 20 tidsskrift for kognitiv terapi nr

21 Lederen har ordet Torkil Berge Gjennombrudd for behandling av tvangslidelser i Norge Pasienter med tvangslidelser har hatt et svært mangelfullt behandlingstilbud. Det er mer unntaket enn regelen at man får behandling som er dokumentert virksom. Dette har hatt tragiske følger for både barn og voksne med denne lidelsen. Problemene er ofte kroniske hvis en ikke mottar adekvat behandling. Belastningen for de pårørende har også vært langvarig og omfattende. Problemet er belyst gjennom reportasjer i media, og har vært debattert i Stortinget. Derfor er det en stor glede at helsemyndighetene har sagt ja til planen om egne behandlingsteam, som er lagt frem av Norsk Forening for Kognitiv Terapi i samarbeid med Norsk OCD-forening Ananke. I denne saken har myndighetene fra Helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen og leder for Helse- og omsorgskomiteen Bent Høie, til avdelingsleder Arne Johannesen i Helsedirektoratet hatt stor forståelse for alvoret og vist imponerende handlekraft. Det er gått ut et oppdragsbrev fra Departementet til de regionale helseforetakene, som i sin tur tar stafettpinnen videre til alle helseforetakene. Det vil bli opprettet om lag 30 behandlingsteam i psykisk helsevern over hele landet, knyttet til et utvalg distriktspsykiatriske sentre. Teamene vil gi et tilbud til barn, ungdom og voksne, så vel som til de pårørende. Hovedmetoden vil være eksponering med responsprevensjon som i dag er den best dokumenterte behandlingstilnærmingen ved tvangslidelse. Flertallet av pasientene som fullfører slik behandling oppnår betydelig bedring i løpet av kort tid. Det er faglig enighet om at dette er behandlingsmessig førstevalg, men metoden har i Norge i liten grad vært tilgjengelig. Det har ikke vært et godt nok opplæringstilbud. Ettersom lidelsen har lav klinisk forekomst har behandlere dessuten hatt begrenset mulighet til å oppnå kontinuerlig praksis. Denne situasjonen vil gledelig nok endres dramatisk nå. Teamene vil motta undervisning og veiledning under praksis av Norsk Forening for Kognitiv terapi. Implementeringen gjennomføres med en tidsramme på fire år, og psykolog Bjarne Hansen, som har vært en sentral pådriver i dette arbeidet, er ansatt som prosjektleder. Planen for gjennomføring er tidligere beskrevet i nummer 1, 2010 av dette tidsskriftet. n tidsskrift for kognitiv terapi nr

22 Veilederutdanning i kognitiv terapi Med dette utlyses nytt veilederkurs i kognitiv terapi. Kurset arrangeres av Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi (NIKT), med professor Hans Nordahl, Psykologisk institutt ved NTNU, som hovedansvarlig kursleder, sammen med psykolog Peter Prescott og psykiater Tone Madland Skeie. Utdanningen gir status som godkjent veileder i kognitiv terapi, og gir anledning til å veilede kandidater på videreutdanningene. Psykiatere kan søke Den norske legeforening om å bli godkjent til å veilede utdanningskandidater i spesialistutdanningen. Varighet Veilederutdanningen er 7 samlinger med til sammen 120 timer over to år. Samlingene består av teori, egenpraksis og øvelser. De ledes av norske og internasjonale eksperter innenfor sine spesialfelt. Utgifter Kursavgiften er kr for hele kurset. Dette kan eventuelt betales i to rater. I beløpet inngår kursmateriell og kaffe/te (ikke lunsj). Kandidatene må selv dekke utgifter til reise og opphold. Hvem kan delta? Utdanningen er for leger, psykologer, sykepleiere og andre med tre-årig høyskoleutdanning med relevant erfaring og praksis. Forutsetningen for opptak er gjennomført videreutdanning (innføringsseminar) i regi av NIKT (eller dokumentert ekvivalent utdanning som er godkjent av NIKT). Kandidaten må ha dokumentert solid klinisk erfaring med kognitiv terapi. Tidligere veilednings- og undervisningserfaring blir vektlagt. Det er en forutsetning for opptak at kandidater er i en arbeidssituasjon der det er aktuelt å påta seg veiledningsoppgaver. Etter avsluttet utdanning forventes det at kandidaten stiller seg positiv til kursleder- og veiledningsoppdrag ved videreutdanningene. Vi vil gjerne ha søkere som har god kompetanse i kognitiv terapi ved psykoselidelser, da behovet for veiledere her er stort. Opptak Det vil maksimalt bli tatt opp 30 kandidater. Utvelgelsen foretas av styret i NIKT. Det vil tilstrebes en balanse mellom profesjonene (leger, psykologer, høyskoleutdannede). Det vil også tas hensyn til geografisk fordeling, slik at søkere fra distrikter med få veiledere prioriteres. Kandidaten må i sin søknad begrunne sitt ønske om veilederutdanning. Det må opplyses om klinisk erfaring med kognitiv terapi, veilednings- og undervisningserfaring, og i hvilken grad ens arbeidssituasjon gir mulighet for å utøve veiledning i kognitiv terapi. Søknaden vil ikke bli vurdert dersom disse opplysninger mangler. Søknadsbrev med CV og kopier av vitnemål/attester som dokumenterer grunnutdanning, videreutdanning og klinisk praksis, sendes til NIKT, Helgelandsmoen Næringspark, 3512 Hønefoss, eventuelt med e-post til Søknadsfrist og oppstart Søknadsfristen er 1. juni Oppstart er august Eventuelle spørsmål kan rettes til NIKT v/admin.leder Lene B. Finnerud, tlf , eller Program fås ved henvendelse til 22 tidsskrift for kognitiv terapi nr

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Heidi Andersen Zangi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon 1. Hva er oppmerksomt

Detaljer

Tidsskrift for. kognitivterapi. nr 1 årgang 14 april 2013. norsk forening for kognitiv terapi

Tidsskrift for. kognitivterapi. nr 1 årgang 14 april 2013. norsk forening for kognitiv terapi KT Tidsskrift for kognitivterapi nr 1 årgang 14 april 2013 norsk forening for kognitiv terapi Tidsskrift Redaksjonelt 4 Senket stress i familien 7 Kognitive sidesprang 13 Småplukk 15 Bokomtaler 16 Leserbrev

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER. Oslo 2016 2017

Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER. Oslo 2016 2017 Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER Oslo 2016 2017 NIKT, drevet av Norsk Forening for Kognitiv Terapi, arrangerer toårig videreutdanning for

Detaljer

Appendiks. SMFT: Trivselsregler

Appendiks. SMFT: Trivselsregler tart vedl] Appendiks SMFT: Trivselsregler For at alle skal kunne oppleve kurset som trygt og ålreit, er det viktig at kursdeltagerne etterlever disse trivselsreglene: 1 Vi behandler hverandre med respekt

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

STUDIEPLAN. Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering

STUDIEPLAN. Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering STUDIEPLAN Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering Revidert januar 2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Rammer... 3 Målgruppe... 3 Godkjenning... 3 Forutsetning

Detaljer

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR MANUELLTERAPEUTER/FYSIOTERAPEUTER INNEN FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING Høst 2015/vår 2016 i Grimstad

VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR MANUELLTERAPEUTER/FYSIOTERAPEUTER INNEN FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING Høst 2015/vår 2016 i Grimstad Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi (NIKT) April 2015 VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR MANUELLTERAPEUTER/FYSIOTERAPEUTER INNEN FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING Høst 2015/vår 2016 i Grimstad

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Psykolog Morten Anker

Psykolog Morten Anker KOR klient og resultatstyrt terapi. HVA? HVORDAN? HVORFOR? LOKALE ERFARINGER Det er i møte mellom bruker og utøver at kvaliteten skapes og prøves. Strategien skal gjøre det mulig for tjenestene KVALITET

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Rask Psykisk Helsehjelp. Kristian Nyborg Johansen og Stig Erlend Midtgård, Sandnes kommune

Rask Psykisk Helsehjelp. Kristian Nyborg Johansen og Stig Erlend Midtgård, Sandnes kommune Rask Psykisk Helsehjelp Kristian Nyborg Johansen og Stig Erlend Midtgård, Sandnes kommune Bakgrunn Sandnes er den eneste kommunen i Rogaland som har fått tildelt midler per 2014 og er en av fire nye pilotkommuner.

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi

Videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi www.kognitiv.no Revidert november 2015 Innledning Mål for utdanningen I kognitiv idrettspsykologi benyttes prinsipper fra en kognitiv atferdstilnærming i mental og fysisk trening. Målgruppe er utøvere

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Berge, T. (2008). Kronisk depresjon. I: T. Berge & A. Repål (red.), Håndbok i kognitiv terapi (ss. 286 318). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Berge, T. (2008). Kronisk depresjon. I: T. Berge & A. Repål (red.), Håndbok i kognitiv terapi (ss. 286 318). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kurs i mestring og forebygging av tilbakefall Berge, T., Eklund, M. & Skule, C. (2008). Kurs i mestring av depresjon forebygging av tilbakefall. I T. Berge & A. Repål (red.), Håndbok i kognitiv terapi

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Etablert 1946 108 ansatte (ca. 74 årsverk) Ca. 100 pasienter HSØ (CFS/ME, smerte, hjerte, lunge, post.op, ARR, revma) Raskere tilbake Lillehammer kommune Iver Sørlie

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Invitasjon Utdanningsprogram

Invitasjon Utdanningsprogram 2013-2014 Invitasjon Utdanningsprogram Kognitiv terapi 2 årig kompetansehevende utdanningsprogram for helsepersonell i Lofoten og Vesterålen If you tell me, I will forget If you teach me, I will remember

Detaljer

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Torkil Berge og Arne Repål 1 Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Mot et hav av muligheter

Mot et hav av muligheter Arbeidsrettet rehabilitering og forskning hånd i hånd Hysnes Helsefort Mot et hav av muligheter Emnekurs Sammensatte lidelser, 3. og 4. april 2013 Hanne Tenggren og Petter Borchgrevink, Agenda - ARR ved

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Prosjektleder OCD-satsingen, professor/ psykologspesialist Gerd Kvale Leder OCD-satsingen barne/ ungdomsdelen, førsteamanuensis

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious; Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Oppstart: Høsten 2014

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING Samhandlingsprosjekt Begrep, prosessmodell, helsetilbud Hvilke frukter har prosjektet båret? Hva er potensialet fremover? Foredrag ved Dr.polit Kristin Heggdal

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. januar 2016 Sentrale elementer og faser Kartlegg: barrierer for tilbakevending

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Forord. RPH-Molde, Molde september 2015. Tools). III

Forord. RPH-Molde, Molde september 2015. Tools). III I II Forord Rask Psykisk Helsehjelp Moldes arbeidsbok i angstmestring er laget som et selvhjelpsprogram, hvor det er lagt opp til at en får veiledning underveis. Mye av materiellet har vi utarbeidet selv,

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Alt du trenger å vite om Intuitiv coach utdannelsen 2015 / 2016

Alt du trenger å vite om Intuitiv coach utdannelsen 2015 / 2016 Alt du trenger å vite om Intuitiv coach utdannelsen 2015 / 2016 Intuitiv coach utdannelsen er en utdanning med høyt nivå av selvutvikling og der du lærer å veilede andre gjennom deres åpning og transformasjon.

Detaljer

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Partnerskap for endring: Hva skal vi jobbe med? Hvordan skal vi jobbe?

Detaljer

Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning Trinn I

Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning Trinn I Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning Trinn I www.kognitiv.no Revidert november 2015 Innledning Mål for utdanningen Utdanningens mål er å gi deltakeren kompetanse

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Tverrfaglig utdanningsprogram i kognitiv miljøterapi

Tverrfaglig utdanningsprogram i kognitiv miljøterapi Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi Januar 2012 Tverrfaglig utdanningsprogram i kognitiv miljøterapi Utdanning i kognitiv miljøterapi går over tre semestre og er på 96 timer undervisning og 30 timer

Detaljer

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål Nettadresser emestring: www.siv.no/pasient/behandlinger/emestring emeistring: www.emeistring.no Målgruppe Pasienter som er søkt spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på!

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! 1 The Norwegian The Norwegian Universal Universal Preventive Preventive Program Program for Social for Anxiety Social Anxiety 2 The Norwegian

Detaljer

Torkil Berge og Arne Repål. Lykketyvene

Torkil Berge og Arne Repål. Lykketyvene Torkil Berge og Arne Repål Lykketyvene Om forfatterne: Torkil Berge og Arne Repål er spesialister i klinisk psykologi. De har skrevet mange bøker, blant annet selvhjelpsboken Trange rom og åpne plasser.

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Navn

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

EMEISTRING.NO PSYKISK HELSE PÅ NETT

EMEISTRING.NO PSYKISK HELSE PÅ NETT EMEISTRING.NO PSYKISK HELSE PÅ NETT Tine Nordgreen Psykologspesialist, PhD Prosjektleder emeistring, Bjørgvin DPS, Haukeland Universitetssykehus Førsteamanuensis, Institutt for klinisk psykologi, UiB PLAN

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer