Norge trenger fagfolk som kan ta et løft

Transkript

1 Norge trenger fagfolk som kan ta et løft Side 6 7 Kunnskapsministeren varsler tiltak! Side 2 3 Fra lærling til direktør Side 5

2 Fra typograf til minister Vi vet at de som mangler grunnleggende kunnskaper, vil møte problemer uansett valg av yrke og utdanning. Typograf og kunnskapsminister Øistein Djupedal kjenner fagopplæringa fra innsida. Nå varsler han økt satsing og flere tiltak for å får å styrke utdanninga. Hvilke erfaringer har du selv fra tida som lærling? Jeg synes både skolen og læretida var nyttig og morsom. Det har gitt meg stor personlig glede. Glede ved å produsere noe, mestre et fag og se resultatet. Men også skuffelsen ved å ikke få til en ting. Jeg savner yrket og mine gode kolleger. Hvorfor er det viktig å sikre et nytt løft for fagopplæringa slik regjeringa skriver i Soria Moria-erklæringa? For det første er det gjennom fagopplæringa vi sikrer arbeidskraft og kompetanse som gjør det mulig med en bred produksjon av varer og tjenester i nærings- og arbeidslivet. Dette er avgjørende for verdiskapinga og velferden i det norske samfunnet. For det andre er fagopplæringa et utdannings-tilbud for den enkelte. Fagopplæringa er det beste opplæringstilbudet for dem som ønsker å ha jobben sin innenfor yrker, der «åndens og håndens virke» forenes der praksis og teori møtes og utfyller hverandre. Hvordan skal dette gjøres? Det vil kreves en innsats på bred front. Reformen Kunnskapsløftet er i seg selv et sett med utviklings- og forbedringstiltak som vil styrke den offentlige skolen og fagopplæringa. Regjeringa går blant annet inn for å gi elever og lærlinger en bredere basiskompetanse og stille tydeligere krav til grunnleggende ferdigheter i et nytt læreplanverk. Vi vet nå at de som mangler grunnleggende ferdigheter vil støte på problemer uansett hvilken utdanning eller yrke de velger. Men det trengs mer. Derfor har både skolene og lærebedriftene et ansvar for å utvikle elevenes og lærlingenes sosiale kompetanse og læringsstrategier, og motivere dem for læring og arbeid. For å styrke opplæringa i forbindelse med Kunnskapsløftet, er det fra statens side i år satt av 375 millioner kroner til kompetanseutvikling. En del av disse midlene skal brukes i fagopplæringa, både i skole og i bedrift, og jeg regner med at fylkeskommunen følger opp i godt samarbeid med partene regionalt. Jeg vil også minne om at Utdanningsdirektoratet er i ferd med å utarbeide en nasjonal strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringa. Hvordan skal bedrifter stimuleres til å ta inn lærlinger? Måten vi har organisert fag- og yrkesopplæringa på i Norge, forutsetter at arbeidslivet bidrar med læreplasser, slik at flest mulig får opplæring i bedrift. Lærebedriftene har et opplæringsansvar for lærlingene og lærekandidatene i læretida, og opplæringa skal være i samsvar med læreplanen i faget. Arbeidslivet har gjennom å påta seg dette samfunnsansvaret fått en sentral rolle i det offentlige opplæringssystemet. Jeg tror at lærebedriftene må se at det å ha lærlinger er en verdi i seg selv. Lærlingene kan tilføre bedriftene oppdatert kunnskap, og opplysninger fra Lærlinginspektørene forteller oss at lærlingene jevnt over både er motivert for å lære og gjøre en innsats for bedriften. Dessuten er det jo slik at dersom bedriftene ikke tar inn lærlinger, så fins det til slutt ikke fagfolk som kan rekrutteres. Lærlingordninga er et utpreget eksempel på «hjelp til selvhjelp». Det økonomiske tilskuddet som bedriftene får fra det offentlige, er selvsagt et virkemiddel. Det går også an å tenke seg at vi bør utvikle et system som kan gi bedriftene støtte til å ta seg av lærlinger som i perioder trenger ekstra oppfølging. Ungdomstida kan være vanskelig for mange, også for dem som er lærlinger.

3 Det heter i regjeringserklæringa at «Kvaliteten i opplæringa i bedrift og skole må styrkes». Hva fungerer ikke godt nok i dag? Jeg tenker først og fremst på den manglende gjennomføring innen videregående opplæring og særlig innen yrkesfagene. På de studieforberedende studieretningene er gjennomføringsgraden på normert tid i underkant av 85 prosent, mens den på de yrkesfaglige studieretningene er bare ca. 56 prosent. Samlet sett kommer 20 prosent av årskullet ut av opplæringssystemet uten å ha fullført. Mangelen på læreplasser er blitt et påtrengende problem. Den prosentvise delen av de som får tilbud om læreplass er klart redusert. Mens 84 prosent av 2000-kullet (2002) fikk læreplass, var dette tallet redusert til 65 prosent for 2002-kullet (2004). Tallene for 2005 viser at ca 65 prosent av primærsøkerne ble formidlet til læreplass. Vi vet at mange av dem som ikke gjennomfører videregående opplæring, står i fare for å få en varig karriere utenfor arbeidsmarkedet og innen trygdesystemet. Det er dramatisk for den enkelte å bli stående utenfor samfunnslivet, og det har store samfunnsøkonomiske konsekvenser at så mange er utenfor. Jeg tror at denne problematikken er svært sammensatt og er et symptom på at mye har gått galt i oppveksten for den enkelte over mange år. Jeg tror det er viktig å tenke nytt i samspillet mellom skole og arbeidsliv, og det er også viktig å få til smidige Det er dramatisk for den enkelte å bli stående utenfor arbeidsmarkedet. løsninger for dem som går ut og inn av utdanningssystemet og ikke følger normert progresjon. Hva kan gjøres? Jeg har derfor nylig satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak for å hindre at så mange ikke fullfører videregående opplæring. Gruppen er bredt sammensatt med representanter for partene i arbeidslivet, forskere, barnevern, oppfølgingstjenesten og arbeidsmarkedsmyndighetene, og skal levere sin innstilling i juli i år. Gruppen har fått et bredt mandat. Blant annet skal de vurdere forhold knyttet til opplæring i bedrifter og virksomheter og foreslå tiltak som kan påvirke deres muligheter til å ta inn lærlinger. Departementet er også i ferd med å sette i gang et arbeid med en ny stortingsmelding om sammenhengen mellom utdanning og sosial utjevning. Formålet med meldinga vil være å identifisere barrierer som hindrer sosial utjevning i utdanningsløpet, som grunnlag for innsats som kan bryte negative sosiale mønstre. Stortingsmeldinga vil legge til grunn den enkeltes mulighet til livslang læring. Meldinga skal etter planen være klar i oktober, og skal ses i sammenheng med en melding som Arbeids- og inkluderingsdepartementet lager. Hva menes med at lærlingene skal sikres forutsigbarhet? Først og fremst gjelder det muligheten til å få læreplass. Modellen for yrkesopplæring i Norge forutsetter at alle skal ha anledning til å fullføre på ordinær måte. Vi må ikke komme i den situasjon at en stor del av de elevene som velger yrkesfaglig utdanning, hvert år stenges ute fra opplæring i arbeidslivet. Konsekvensen kan være at de unge lar være å begynne på yrkesfag fordi de ikke er sikre på å få læreplass. Regjeringa vil ha flere lærlingplasser i offentlig og privat sektor. Er denne økninga tallfestet? Vi trenger flere læreplasser slik at alle som er kvalifiserte for det, får plass. Ikke slik som i dag, der en stor del av elevene enten må få opplæringa i skole, eller at de ganske enkelt slutter fordi de ikke får læreplass. Landet trenger faglært arbeidskraft. Er dette en generell uttalelse eller er det bransjer der behovet er spesielt stort? Dette er først og fremst uttrykk for hvordan vi skal kunne møte endringene i kunnskapssamfunnet. Erfaringene viser at de som er fagutdannet lettere tilegner seg nye kunnskap og er bedre i stand til å arbeide på nye områder etter hvert som arbeidslivet endrer seg. Solid fagkunnskap er en god basis for å møte endringer. Når det gjelder bransjene, er de så ulike at jeg vil ikke peke på noen spesielt. Men siden kvalitet er nøkkelbegrepet, trengs det faglært arbeidskraft i alle yrker!

4 Rektor har ordet: Gi ungdommen sjansen Man lærer så lenge man har elever. Det er ikke sånn at alt var bedre før. Ungdommene har i alle fall ikke blitt verre. Steinar Høynes (56), rektor ved Orkdal vidaregåande skole, på folkemunne kalt Follo, bør vite hva han snakker om. Som leder for en utdanningsinstitusjon med elever og ansatte, er han meningsberettigehet i høyeste grad. Vi har så mye flott ungdom, slår han bombastisk fatt. Jeg har det som plommen i egget som har fått anledning til å arbeide sammen med så mange unge og positive mennesker hver eneste dag. Alle må stille opp Rektoren, som daglig pendler fra Trondheim til arbeidsplassen, er svært opptatt av å legge forholdene best mulig til rette for alle elevene. Men det greier vi ikke helt på egen hånd. Blant annet er vi avhengige av et godt samarbeid med ulike deler av næringslivet. Høynes har et klart budskap og oppfordring: Gi våre ungdommer god utviklingsmuligheter. Ved å opprettet lærlingeplasser, bidrar dere til at den enkelte elev får en bedre fagopplæring enn vi alene kan gi dem her ved skolen. Høynes legger til at erfaringa viser at fagopplæring bidrar til å utvikle og bevisstgjøre bedriftene på mange måter. Tettere samarbeid God fagopplæring har alltid vært et av Orkangerrektorens hjertebarn. Det er rett og slett en viktig del av samfunnets opplæringssystem som vi er avhengige av. Er alt som det skal være? Selvsagt finnes det alltid muligheter for forbedring og utvikling. Det hadde vært ønskelig med en modell som gir et bedre samarbeid mellom oss som skole, elevene og de ulike lærebedrifter. Kanskje kan det være en ide at eleven knyttet kontakt med næringslivet, eller der han skal gjennomføre sin praktiske læretid, på et enda tidligere stadium i utdanningsløpet? Høynes ser for seg en mulig modell der elevene i større grad veksler på å være ved skolebenken og ute i bedriftene. Slik kan også ulike bedrifter få mer oppdaterte lærlinger som bringer med seg det beste fra undervisninga inn i den enkelte bedrift. Vi kan trolig oppnå en såkalt vinn-vinn-situasjon, mener rektor Steinar Høynes. Vi skal stille opp, lover han, men legger raskt til at næringslivet selv må ta et betydelig ansvar for etterveksten av nødvendig fagpersonell.

5 Fra lærling til direktør Øyvind Sitter fra Namsos har gått hele vegen fra kokkelærling i Oslo til hotelldirektør i København. Nylig ble han kåret til årets hotelldirektør i Choice Hotels Scandinavia ASA. Namsos-gutten er en varm tilhenger av fagopplæring, og mener det gir det fundamentet som bransjens ansatte trenger. Mange kvir seg for å ta inn lærlinger, fordi det krever mye arbeid og oppfølging med den enkelte. Dette er synd og etter min mening å skyte seg selv i foten. Det rare er at det gjerne er de samme personene som ikke vil ta inn lærlinger som klager over at det er så få faglærte kokker å få tak i, sier Sitter. Rundt i verden Selv startet han sitt løp med grunnkurs som kokk ved Overhalla videregående skole, og senere to år ved Sogn videregående skole i Oslo. Læretida hadde han ved Sara Hotell i hovedstaden det som i dag heter Royal Christiania. Det var en spennende tid, og jeg lærte basisen i kokkefaget fra grunnen av, sier Sitter. Etter hvert har han steget i gradene, og prøvd litt av hvert både i kokkeyrket og innen hotellnæringa. Han har jobbet i både New York og på Bermuda, og det siste halvannet året vært toppsjef i Quality Hotell Høje Taastrup i København. Når jeg i dag ansetter folk, vil jeg helst ha medarbeidere som har prøvd litt av hvert og som ikke har vært på samme sted hele tida, sier Sitter. Derfor anbefaler han gjerne lærlinger å ta jobb andre steder enn der de gikk læretida for å skaffe seg bredere erfaring. Så kan de gjerne komme tilbake igjen senere, sier han. Årets direktør Sitters fagopplæring har ført han til topps i hotellnæringa. Han ble skamrost av Petter Stordalen da han i Gøteborg i januar mottok prisen som årets direktør i Choice-konsernet i konkurranse med 163 hoteller. For meg var det stort å bli nominert. At jeg i tillegg skulle vinne var overveldende, sier 37-åringen. Han legger ikke skjul på at fagopplæringa både ga han smak på yrket og den riktige ballasten. Næringslivet må innse at det å ta inn lærlinger, er en investering i bedriftens framtid. Jeg kunne for så vidt ha tenkt meg litt økonomiutdannelse i tillegg. Men hadde jeg fått velge, ville jeg gått det samme løpet om igjen, sier han, og er ikke i tvil om at læretida har gjort ham til en god leder. Jeg mener absolutt at jeg er en bedre direktør når jeg har gått gradene, lært yrket fra bunnen av og hatt min tid i skrubben på kjøkkenet. Jeg kjenner alle jobbene som må gjøres fra innsida, sier han. Ikke alt er bra Sitter er likevel ikke helt fornøyd med alle sider av fagopplæringa. I flere år har han vært sensor i Oslo, og han liker dårlig at fagprøven for kokker er kuttet ned fra to til en dag. Det gir ikke et godt nok grunnlag for å vurdere kandidatene. Du kan ha flaks og du kan ha uflaks, sier Sitter. Han ønsker seg derfor tilbake til todagersprøven der lærlingen kokte kraft og beinet ut kjøttet den ene dagen, og komponerte en meny den andre. Men jeg har forstått at dette har med økonomi å gjøre, sier Sitter, som synes at fagopplærlinga må tilføres nok penger til å avholde gode og brede fagprøver. Myndighetene må også gjerne øke lærlingetilskuddet om det bidrar til flere lærlingeplasser. Men jeg tror det viktigste er at næringslivet selv innser at det å ta inn lærlinger er en investering i egen framtid, og derfor tar det ekstraarbeidet som følger med det. Lærlinger skal ikke være billig arbeidskraft, de skal ha skikkelig faglig opplegg som gjør dem til gode fagpersoner.

6 Høyt henger de, og ettertr Lærlinger bidrar til å sikre bedriften nok kompetanse i framtida. Verdalskrana AS er vant med tunge tak, og tar mer enn gjerne et løft for å sikre bransjen god nok kompetanse i framtida. Derfor brenner daglig leder Lars Erik Bakken for lærlinger, og bruker ordninga bevisst for å omstille og fornye bedriften. Uten lærlinger vil tida ta igjen oss. Om ti år vil vi oppleve et stort frafall med fagfolk i vår bransje. Da må vi selv bidra til at det utdannes nye, sier Bakken. Hvorfor gjør du sånn? Lærlingen vi nå har gjør en god jobb på alle måter. Dessuten bidrar han til at vi selv blir utfordret på faget vårt, sier Bakken. Han har bare gode erfaringer med lærlinger, og skjønner ikke dem som mener det fører med seg for mye arbeid. Hvordan? Det er mange ting vi gjør som vi opplever som selvfølgelig fordi vi alltid har gjort det sånn. Her en dag spurte han meg nettopp «hvorfor gjør du sånn?» Og da måtte jeg tenke gjennom hvorfor, sier Bakken. Ta ansvar! Verdalskrana AS er en familiebedrift, som Bakken nå prøver å utvikle videre. Det krever omstilling og nytenking....og vi må ikke glemme hvor vi selv engang startet. For oss betyr det at å ta inn lærlinger i kranfaget en god investering i fagkompetanse for framtida. Vi trenger selvstendige medarbeidere, og de må læres opp i vår bedriftskultur enten de er ungdommer eller er eldre og kommer fra annen type arbeid, sier Bakken. Han oppfordrer øvrig næringsliv til å ta inn lærlinger. Jeg synes ungdommen må få sjansen, og vi må ikke glemme hvor vi selv engang startet ut. Dessuten er det som sagt tørke på fagfolk i flere bransjer, og da er vi nødt til selv å ta ansvar, sier Bakken. Dette er Verdalskrana Verdalskrana AS har vært i bransjen med hydrauliske mobilkraner siden 1970, men startet med løft allerede i 1964 med mekaniske kraner. For tida har selskapet sju kraner i egen regi, og gjennom samarbeidspartnere skaffes flere typer og størrelser hvis behovet er der. Verdalskrana AS har gjennom disse årene opparbeidet seg både erfaring, kunnskap og kompetanse. Selskapet flytter hus, løfter båter, monterer stål- og betongelementer, kort sagt «alt som kan henges i en krok». To år har Verdalskrana vært på Gasellelista til Dagens Næringsliv. Omsetninga har økt fra 3,4 millioner kroner i 2001 til 8,1 millioner kroner i Alle år har bedriften gått med solide overskudd, og driftsmarginen har variert fra fire til 16 prosent.

7 aktet blir de Fag som trenger flere lærlinger Ungdom i Trøndelags-fylkene kan velge mellom om lag 250 forskjellige ulike yrkesfag. I mange av disse bransjene er det bra tilgang på lærlinger, mens det i andre er en viss etterspørsel. Sør-Trøndelag har ledige læreplasser på blant annet følgende områder: Transportfag Kobber- og blikkenslagerfaget Trearbeidsfag Industriell næringsmiddelproduksjon Nord-Trøndelag har ledige læreplasser på blant annet følgende områder: Salg- og servicefag (det vil si butikk og kontor) Stillasbyggerfaget Verktøymakerfaget Maskinarbeiderfaget Platearbeiderfaget Sveisefaget Fagopplæringskontorene i trøndelagsfylkene kan gi deg mer veiledning ta gjerne kontakt på telefon eller gå inn på hjemmesidene: Nord-Trøndelag fylkeskommune telefon Sør-Trøndelag fylkeskommune telefon

8 Norge trenger fagfolk Layout/design: Trio Media AS Les mer om lærlingeordningen på: I denne brosjyren har du møtt kunnskapsministeren som selv har vært lærling, rektoren som skal bidra til gode utdanningsløp, kokken som ble direktør og fått vite litt om hva Verdalskrana AS mener om betydninga av å ha lærlinger i sin bedrift. Mens de færreste skal bli direktører, statsråder eller rektorer, har alle bedrifter og offentlig sektor et medansvar for å rekruttere fagfolk til de ulike bransjer. Og vi vil bidra. Med ansvar for lærlingordningene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, ser vi hver for oss og i fellesskap utfordringer og muligheter til å legge til rette for nok læreplasser, og ikke minst rekruttere lærlinger/lærekandidater til de fagområder morgendagens arbeidsmarked vil etterspørre. Nord-Trøndelag har i dag ca løpende lærekontrakter, mens Sør-Trøndelag har om lag Det er stort sett i tråd med behovet antallsmessig sett per i dag. Likevel finnes det Eirik Granaas Rådgiver/teamkoordinator Sør-Trøndelag fylkeskommune enkelte sektorer hvor tilgangen på læreplasser er større enn tilgangen på lærlinger. En av våre oppgaver i tida framover vil derfor være å bidra til å sluse ungdommer inn i utdanningsløp som vil gi de fagfolk arbeidslivet etterspør. Vårt bidrag vil være informasjon på ulike nivåer. Blant annet overfor elever generelt og skoleverket. Det kan rett Ove Austmo Funksjonsleder fagopplæring Nord-Trøndelag fylkeskommune og slett dreie seg om bistand til karriereplanlegging. Vi må unngå at elever velger feil i forhold til hvor det blir ledige jobber. Ved å ta kontakt med opplærlingskontorene, vil du få gode råd om hvilke studieprogram som vil utdanne ettertraktet arbeidskraft i framtidas Trøndelag. I denne sammenheng skal vi ikke ramse opp disse, med ett unntak: Storsamfunnet har tatt inn over seg at eldrebølgen kommer i årene framover. Etterspørselen etter helsefagarbeidere vil øke. Her opprettes nye studieprogram flere steder, basert på to år i skole og to år i bedrift. Helsefagyrkene vil trolig bli sikre arbeidsplasser i framtida. Men også arbeidsgiversida trenger og fortjener oppmerksomhet. Mens det de siste årene har vært grunn til å gi det private næringsliv ros for å vie lærlingene økt oppmerksomhet, har det offentlige liten erfaring med slike ordninger. Vi skal bidra med råd og veiledning for å finne gode løsninger. Slik at arbeidssøkende får arbeid og arbeidslivet får dekket behovet for fagfolk. En stor og meningsfylt oppgave som vi må løse i fellesskap. HER ALT E MULIG UANSETT Tlf: Tlf: