MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel TILLEGGSSAKSLISTE 17/12 11/2167 Revidering av Boligsosial handlingsplan Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

2 Sak 17/12 Revidering av Boligsosial handlingsplan Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Margrethe Taule Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 17/12 Formannskapet /12 Utvalg for helse og omsorg Utvalg for helse og omsorgs innstilling Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til Boligsosial handlingsplan Utvalg for helse og omsorg behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til Boligsosial handlingsplan Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til Boligsosial handlingsplan Saksopplysninger Vedlagt følger rådmannens forslag til Boligsosial handlingsplan for perioden Økonomiske og administrative konsekvenser Planen har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser utover de som allerede er beskrevet i planen og i sist vedtatte handlingsprogram for Side 2 av 2

3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Margrethe Taule Arkiv: F17 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Revidering av Boligsosial handlingsplan Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til Boligsosial handlingsplan Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til Boligsosial handlingsplan Saksopplysninger Vedlagt følger rådmannens forslag til Boligsosial handlingsplan for perioden Økonomiske og administrative konsekvenser Planen har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser utover de som allerede er beskrevet i planen og i sist vedtatte handlingsprogram for

4 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

5 Innhold 1. FORORD Bakgrunn Overordnet målsetting Kommunens boligpolitiske ansvar Status Mandat og planarbeidets organisering Om plandokumentet BOLIGSOSIAL KARTLEGGING Befolkningsprognose for Klæbu kommune Resultat av kartleggingen Hovedutfordringer de neste årene Skaffe boliger til vanskeligstilte VIRKEMIDLER Husbankens låne og tilskuddsordninger Kommunens låne og tilskuddsordninger Husbankens bostøtteordning Kommunale boliger Organisering av boligtildeling HANDLINGSPLAN Vurderinger Tiltaksdel Tiltak 1 Bygging av utleieboliger og avlastingsboliger som er tilknyttet base Tiltak 2 Utrede nye samarbeidsmodeller Tiltak 3 Bedre rutinene for å sikre sirkulasjon i de kommunale utleieboligene Tiltak 4 Startlån VEDLEGG Vedlegg 1 Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig Vedlegg 2 Retningslinjer for tildeling av startlån Vedlegg 3 Utdrag av befolkningsprognose for Trondheimsregionen 2

6 1. FORORD Klæbu kommune sin boligsosiale handlingsplan skal være et verktøy for å hjelpe de som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Med vanskeligstilte menes de som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Planen skal også være forebyggende i forhold til at flere ikke faller inn under gruppen som anses som vanskeligstilte på dette området. Klæbu kommune har de siste årene hatt en årlig befolkningsøkning på mellom 0,5-2,5 %. Klæbu er en attraktiv kommune å bo i og dette bidrar til høye boligpriser, dette kan gjøre at en del grupper faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Med en økende befolkning vil en også merke større boligsosiale utfordringer, da en del av befolkningen naturlig nok vil slite med ulike utfordringer. Klæbu kommune har et ansvar gjennom lov om helse- og omsorgstjenester og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen å hjelpe disse innbyggerne inn i tilfredsstillende boformer. Det kan være ved akutte tilfeller å skaffe midlertidig bolig, eller mer permanente boordninger for de som har mer varige problemer med bosetting. Planen beskriver forskjellige virkemidler for å løse disse utfordringene på. Kommunens boligsosiale handlingsplan har som mål at kommunen skal hjelpe de vanskeligstilte på en tilfredsstillende måte. Dette skal gjøres gjennom et tydelig og samordnet tjenesteapparat. Ved å ha en mer bevisst holdning til hvilke virkemidler kommunen har til rådighet og en aktiv bruk av disse kan kommunen forhåpentligvis hjelpe flere vanskeligstilte med bolig. Dette skal først og fremst sikres gjennom samhandling internt mellom virksomhetene som har med boligspørsmål i kommunen å gjøre og bedre utnytting av virkemidler og ansvarsplassering. Andre viktige virkemidler er god og framtidsretta arealplanlegging, en bevisst holdning til kjøp av boliger og tomtearealer og samarbeid med private aktører om utbyggingsprosjekter. Klæbu, Olaf Løberg Rådmann 3

7 1.1 Bakgrunn Overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne bo trygt og godt. Stortinget behandlet boligpolitikken i sin fulle bredde i 1989, jf. St. meld. nr. 34 ( ) Boligpolitikk i 90-årene. Boligpolitiske problemstillinger var hovedfokus i St. meld. nr. 49 ( ) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte. Stortingsmelding nr. 23 ( ) legger grunnlag for store deler av den statlige boligpolitikken de siste årene. I meldingen fremkommer en nasjonal visjon for boligpolitikken: Alle skal kunne bo trygt og godt. Boligens betydning innenfor et velferdssamfunn poengteres også: Et godt sted å bo er en viktig forutsetning for integrering og deltakelse i samfunnet. Bolig utgjør sammen med arbeid og helse de tre grunnleggende elementer i velferdssamfunnet. Det er et statlig mål at flest mulig skal være selvhjulpne på boligmarkedet, at flere skal kunne eie egen bolig og at husbankens økonomiske virkemidler i større grad enn tidligere skal innrettes mot vanskeligstilte husstander. Et langsiktig mål er å bekjempe bostedsløshet. Stortingsmeldingen ønsker en satsing på universelt utformede boliger, utforming som sikrer tilgjengelighet for alle skal velges fremfor løsninger som krever mer tilrettelegging for noen grupper. Meldingen skisserer tre strategier for å nå de boligpolitiske målene: Staten skal legge til rette for et velfungerende boligmarked, med god økonomisk politikk for lave renter og høy sysselsetting. Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, og sikre at disse kan bli boende. Øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder Kommunale utleieboliger anbefales ikke som permanent bosted for vanskeligstilte, kommunene oppfordres til å legge til rette for en boligkarriere hvor målet er bli mest mulig selvhjulpen i egen eid bolig. De boligøkonomiske virkemidlene bør i større grad målrettes mot de vanskeligstilte for å bidra til at flest mulig kan bli selvhjulpne i egen bolig. Stortingsmeldingen legger opp til at Husbanken bør utvikles som kompetansesenter og veileder for kommunene og andre samarbeidspartnere. Ansvaret for utforming og gjennomføring av boligpolitikken er delt mellom tre hovedaktører: Statlige myndigheter har som hovedoppgave å utforme sentrale mål, fastsette lover og andre rammebetingelser, tilby gunstige finansierings- og støtteordninger og stimulere til forskning og utredningsvirksomhet. 4

8 Kommunene har hovedansvaret for den praktiske gjennomføring av boligpolitikken. De skal gjennom sitt planarbeid sørge for arealer, infrastruktur og til dels stimulere til bygging av nye boliger og vedlikehold av eksisterende. Kommunene har hovedansvaret for å realisere målsettingene i det boligsosiale arbeidet og fremskaffe boliger til dem som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Private aktører ivaretar prosjektering og oppføring av boliger, samt forvaltning, vedlikehold og utbedring av deler av boligmassen. Strategien På vei til egen bolig ( ), har som mål å forebygge og bekjempe bostedsløshet. I oktober 2010 oppnevnte regjeringen et nytt utvalg med ordfører Bjørn Arild Gram som leder. Dette utvalget skal drøfte og gi tilrådninger om oppgaver og utfordringer i den sosiale boligpolitikken i årene fremover. Utvalget la i august 2011 fram NOU Rom for alle. En sosial boligpolitikk for framtiden. Utvalgets hovedkonklusjoner er, kort oppsummert, bolig gir mer velferd, et boligsosialt løft i kommunene, boligeie for vanskeligstilte og et mer velfungerende leiemarked. (se Høringsfristen var NOUèn vil ha påvirkning på kommunens boligsosiale handlingsplan i perioden. 1.2 Overordnet målsetting Klæbu kommunes langsiktige mål er i følge kommuneplan for Klæbu : Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 4.1 Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud. Styre og initiere velst via boligbyggeprogram, rekkefølgebestemmelser og prioritering av tettbygde områder Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenestene tilpasset kommunens befolkningsutvikling 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker folkehelsen Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse 5

9 God balanse mellominstitusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud Godt forberedt på eldrebølgen 4.3 Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. Tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper 1.3. Kommunens boligpolitiske ansvar Kommunen har et boligpolitisk ansvar knyttet til å bidra til å skaffe bolig til de som ikke klarer dette selv. Dette gjelder funksjonshemmede, rusmiddelavhengige, flyktinger og økonomisk og sosialt vanskelighetsstilte. Kommunenes ansvar for vanskelighetsstilte på boligmarkedet er regulert i Lov om helse- og omsorgstjenester. 3-7: Boliger til vanskelighetsstilte Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. og i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. 15 Boliger til vanskelighetsstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskelighetsstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 27. Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. 6

10 1.4. Status Handlingsplanen for planperioden har hatt bygging av rusboliger, startlånsordningen og booppfølging som mål. Bygging av rusboliger: Bygging av egna boliger for rusmiddelavhengige krever relativt store investeringer og økonomiske ressurser til drift. Prosjektet har i perioden blitt tatt ut av investeringsbudsjettet. Behovet har vært tilstede, men vurderinger av behov opp i mot kommunens økonomiske muligheter har ført til at prosjektet ikke har blitt gjennomført. Startlånsordningen: I planperioden har startlån blitt brukt som et virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Gjennom startlånsordningen har mange fått hjelp til finansiering av egen bolig. Rammen har lagt på 5 mill. og behovet har vært økende. I 2011 ble rammen økt noe. Booppfølging: Prosjektet En ny og bedre hverdag ble videreført innen for kommunens rammer i Både arbeid med booppfølging og utarbeidelse av tiltak for å hindre utkastelse har vært i fokus i perioden. Det å arbeide forebyggende i forhold til personer som står i fare for å miste sitt husvære og øke evnen til å kunne bo, både praktisk og økonomisk, har gitt positive resultater for gruppen. 1.5 Mandat og planarbeidets organisering Den boligsosiale handlingsplanen har tatt for seg vanskeligstilte på boligmarkedet og deres problemer med å etablere seg og bli boende i boligen, innenfor en helhetlig boligpolitikk. Planen må sees i sammenheng med kommunenes øvrige planprosesser og plandokumenter. Arbeidet med boligsosial handlingsplan ble startet i april 2005 og avsluttet i november. Høring ble gjennomført i januar-februar Planen ble endelig vedtatt Den boligsosiale handlingsplanen ble rullert i Høsten 2011 ble arbeidet med ny rullering påbegynt. Mandatet var: Den boligsosiale handlingsplanen revideres i tråd med gjeldende regelverk, statistikk og kommunale tiltak og rutiner. Planen skal knyttes opp til/ses i sammenheng 7

11 med ruspolitisk handlingsplan og arbeidet med å revidere retningslinjene for tildeling av startlån og boligtilskudd. Prosjektgruppe for revisjon av planen: Margrethe Taule (enhetsleder helse- og familietjenesten) Tore Flatmo (seniorrådgiver) Frode Haugskott (økonomisjef) Stig Pettersen (miljøterapaut helse- og familietjenesten) Morten Strand (leder tjenesteteam) Marit Wanvik (enhetsleder hjemmetjenesten) 1.6 Om plandokumentet Kapittel 2 Boligsosial kartlegging omfatter en registrering og vurdering av vanskelighetsstilte grupper på boligmarkedet. Registreringer er foretatt i november Den gir uttrykk for status på dette tidspunktet, og hvilke særskilte boligbehov som foreligger i Klæbu kommune. Kapittel 3 Virkemidler beskriver hvilke kommunale og statlige virkemidler vi har i dag for å løse de spesielle boligbehovene i Klæbu kommune. Kapitel 4 Handlingsplan inneholder en vurdering og begrunnelse for nødvendige tiltak i planperioden. 8

12 1 BOLIGSOSIAL KARTLEGGING 2.1 Befolkningsprognose for Klæbu kommune I følge befolkningsprognosen for Klæbu kommune er det forventet en befolkningsvekt på om lag % de neste 20 år. Frem mot 2040 er prognosene noe lavere. Befolkningsprognosen baserer seg på antatt utbygging i kommunen i perioden. Større planlagte utbyggingsprosjekt er en forutsetning for prognosen. Se vedlagt befolkningsprognose. 2.2 Resultat av kartleggingen Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes i første rekke husstander som står uten bolig, som har bolig der leieforholdet er i ferd med å opphøre, eller som har en lite egnet bolig i forhold til sin livssituasjon og har vanskelig for å løse denne situasjonen på egenhånd. Kartleggingen foregår gjennom instansene som til daglig har ansvar for håndtering av boligsøknader og fordeling av boliger. Dette vil si de registrerte boligsøknadene gjennom tjenesteteam, helse- og familietjenesten og NAV Kartleggingen tar utgangspunkt i de som er i kontakt med kommunens hjelpeapparat og som ikke har fått løst sitt boligproblem. Flere andre grupper kan også ha problemer med å etablere seg på boligmarkedet uten å være i kontakt med kommunens tjenesteapparat. Dette gjelder spesielt ungdom i etableringsfasen. Disse vil ikke bli registrert i en slik kartlegging. Pr er det registret 33 søknader om kommunal bolig. Av disse er 32 søkere på omsorgsboliger med eller uten heldøgns bemanning. Det er registret en søknad på annen kommunal bolig. Det er på registreringstidspunktet ingen som står i fare for å miste husvære på kort sikt. Gjennom året er det likevel registret søknader der søker er uten husvær både akutt og på sikt. 9

13 Det registrerte behovet er spredt og gjelder både unge og eldre, fysisk og psykisk utviklingshemming, psykiatri og andre som har vansker med å skaffe seg bolig. Det er også foretatt en vurdering av fremtidige behov for kommunal bistand på boligmarkedet. Det vil være et økt behov for boliger til barn og unge voksne med et oppfølgingsbehov. På registreringstidspunktet er det antatt at 5 personer vil har behov for et botilbud med oppfølging i nær fremtid. Økt befolkningsvekst gir også utfordringer på det boligsosiale området, økningen av antall eldre vil gi et økt boligbehov og dersom kommunen skal kunne ta i mot flyktninger må også boligsituasjonen tas med i betraktningen. 2.2 Hovedutfordringer de neste årene Gjennom et systematisk arbeid med booppfølging av personer som kan ha vanskeligheter med å skaffe seg bolig og som er rusmiddelavhengig, registreres det en nedgang i behovet for kommunale boliger i denne gruppe. Flere mestrer å bo og å stå i et leieforhold over tid. Klæbu kommune er en kommune i vekst og en ser parallelt med dette en økning i behovet for boliger, spesielt for barn, ungdom og unge voksne med et oppfølgingsbehov. Klæbu kommune har en boligsammensetning som gjør det utfordrende å finne nok egna boliger for kjøp eller leie til personer som defineres som vanskelighetsstilte på boligmarket. Hensynet til hvor boligen er plassert, hvilke oppfølgingsbehov brukeren har behov for og boligens størrelse er viktige faktorer når det gjelder boliger til denne gruppen Skaffe boliger til vanskeligstilte Barn, ungdom og unge voksne med store og sammensatte utfordringer. Disse har behov for bolig, avlastningsordninger, hverdags- og botreningstiltak. En opplever store og sårbare individuelle utfordringer i gruppa. Graden av uensartetheten varierer og kan vanskeliggjøre i forhold til tanken på å lage for store fellesboliger/boligkompleks. Rus/psykiatri er en gruppe som erfaringsmessig har vansker med å skaffe seg bolig på det ordinære boligmarkedet. I Klæbu kommune er det få egna boliger på det private markedet Vanskeligstilte enslige og enslige forsørgere er en gruppe som kan ha vansker på det ordinære boligmarkedet med utgangspunkt i bare en inntekt. Her er det viktig å være oppmerksom på tilskuddsordninger. 10

14 Vanskeligstilte eldre er en gruppe som en antar vil øke ut fra det vi kjenner til om befolkningssammensetningen. Det vil være noen som uavhengig av økonomisk situasjon vil ha behov for tilrettelagt bolig med bemanning. Flyktninger når statusen endres fra flyktning til norsk statsborger vil denne gruppen ha et boligbehov på det private markedet. I Klæbu er det få egna boliger og det er utfordrende å sikre en god overgang fra det kommunale til det private leiemarkedet. Her er det viktig å være oppmerksom på tilskuddsordninger. 3 VIRKEMIDLER 3.1 Husbankens låne og tilskuddsordninger Husbanken administrerer ulike låne- og tilskuddsordninger selv, og noen administreres av kommunen. Ordningene deles inn i personrettede og prosjekterte ordninger. Ordningene kan utgjøre grunnfinansieringen i nøkterne boliger for selveiere og utleieboliger. En kortfattet beskrivelse av ordningene følger nedenfor: - Grunnlån kan gis til kommuner, enkeltpersoner, borettslag, selskaper, stiftelser og lignende til bygging av boliger, lokaler og anlegg tilhørende et bomiljø, garasjer for funksjonshemmede, barnehager med mer. Lånet kan også gå til utbedring av eksisterende boliger og kjøp av utleieboliger. Det kan gis lån for inntil 80 % av prosjektkostnadene og inntil 100 % av utbedringskostnadene. Kommunen kan få finansiert inntil 100 % av kostnadene til egne prosjekter. - Boligtilskudd kan gis til toppfinansiering dersom kommunen bygger eller bidrar til bygging av utleieboliger. - Prosjekteringstilskudd kan gis til eldre og funksjonshemmede for å få til en god planlegging av boligen, tilpasset den enkeltes behov. Tilskuddet er et bidrag til dekning av arkitekttjenester i forbindelse med utbedring, kjøp eller bygging av ny bolig. 11

15 3.2 Kommunens låne og tilskuddsordninger Gjennom Husbankens finansieringstilbud har kommunen flere virkemidler rettet mot vanskelighetsstilte husstander på boligmarkedet, og også mot borettslag og sameier for utbedring av eksisterende boligbygg. Følgende ordninger administreres av kommunen: - Startlån er en behovsprøvd ordning, der formålet er å gi husstander med svak økonomi mulighet til å skaffe seg en nøktern og egnet bolig. Ordningene er rettet mot unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede og andre vanskelighetsstilte husstander. Startlånet kan gis til topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig, refinansiering (gjeldssanering) for å kunne beholde bolig, tilleggsfinansiering ved bygging av ny bolig og utbedring av bolig. Lånet kan gis i samarbeid med private banker. Tap på videreutlån dekkes med 25 % av kommunene og 75 % av staten. Kommunen har topprisikoen, som betyr at kommunen alltid må dekke 25 % av det til enhver tid udekkete lånet. - Boligtilskudd til etablering er strengt behovsprøvd og gis som toppfinansiering til husstander med svak betalingsevne. Grunnfinansieringen kan være et grunnlån og/eller startlån. Tilskuddet gis med pant i bolig og avskrives med 10 % årlig. Ved salg før 10 år er gått, innfris ikke avskrevet beløp. Dette går tilbake til kommunen, og kan deles ut på nytt. - Boligtilskudd til refinansiering kan benyttes til refinansiering av annen boliggjeld i de tilfeller dette er avgjørende for at søker kan bli boende i bolig. Dette er et virkemiddel til å forhindre utkastelse. - Utbedringslån og boligtilskudd til utbedring/tilpasning er behovsprøvd og kan brukes til tilrettelegging av boliger for funksjonshemmede, men også til større vedlikeholdsoppgaver for boliger for sosialt vanskelighetsstilte. Midler til utbedringslån er inkludert i den årlige tildelingen av startlån. - Stønad til livsopphold Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen gir personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, rett til økonomisk stønad. 3.3 Husbankens bostøtteordning Bostøtte er en statlig og økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunen. Det stilles krav til husstanden og som hovedregel til boligen. Det er forholdet mellom boutgifter og inntekter for husstanden som avgjør om et blir innvilget bostøtte. 12

16 3.4 Kommunale boliger Klæbu kommune eier pr i alt 55 boenheter med slik fordeling: Leiligheter tilknyttet base 23 Leiligheter for øvrig 32 I tillegg har kommunen ansvar for tildeling av leiligheter i Nordalstunet. 3.5 Organisering av boligtildeling Tildelingen av kommunale boliger foretas av rådmannen og er delegert til tjenesteteam. Revidert forslag til retningslinjer for tildelingen følger som vedlegg 3. 13

17 4. HANDLINGSPLAN Vurderinger Målet må være å få vanskelighetsstilte over i det ordinære boligmarkedet raskest mulig. Statens og kommunens virkemidler må brukes aktivt for å oppnå dette. Utover å skaffe botilbud til de kommunen har et lovpålagt ansvar for, må innsatsen bidra til at vanskelighetsstilte blir i stand til å skaffe seg og beholde egen bolig. Gjennom en kartlegging av det fremtidige behovet for boliger ser en at det er økende. Dette gjelder både leiligheter som er tilknyttet en base og leiligheter for øvrig. Det er et økende antall barn og unge voksne med sammensatte hjelpebehov som ønsker å bo i egen bolig og da med behov for en personalbase. Videre er det en utfordring å sette sammen beboere med ulike behov i samme bofellesskap. Målgruppen med flyktninger, sosialt vanskelighetsstilte, personer med psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelavhengige har store vanskeligheter med å finne seg egen bolig på det private markedet. Det er dyrt å leie privat bolig i Klæbu. Det er ikke mange private utleieboliger å velge mellom og de fleste private utleieboligene er små og har for få soverom for familier. Noen av de kommunale utleieboligene er i dårlig stand og bør oppgraderes. Det er viktig å ha gode rutiner for sirkulasjon, oppfølging og vedlikehold for de kommunale utleieboligene. Klæbu kommune har gode erfaringer med lav terskel for bistand og tett oppfølging av boveileder/miljøterapeut overfor beboere med rusmiddelavhengighet og psykiske helseproblemer. Klæbu kommune erfarer at personer i målgruppen faktisk når målet sitt om kjøp av egen bolig, ved hjelp av startlån, fremfor leie av kommunal eller privat utleiebolig. Kommunen vil være med på å legge til rette for sameieprosjekter med spesielt tilrettelagte boliger. 4.2 Tiltaksdel Hovedmål 4: Klæbu kommune skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 14

18 Kommuneplanen for fokuserer på å styre og initiere vekst via boligbyggeprogram og at kapasiteten og kvaliteten i de ulike tjenestene er tilpasset befolkningsutviklingen. Videre på god folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud, og et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. I denne sammenheng trekkes det frem viktigheten av å tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper. Med bakgrunn i dette prioriteres følgende boligsosiale tiltak i perioden: Tiltak 1 Bygging av utleieboliger og avlastingsboliger som er tilknyttet base Behovet for kommunale utleieboliger og avlastningsboliger, spesielt for barn og unge voksne, er økende. Det bygges/tilrettelegges for 4 boliger og 2 avlastningsboliger i byggetrinn 1 og 4 boliger og 2 avlastingsboliger i byggetrinn 2. Når det gjelder de økonomiske konsekvensene til kommunen, vises det til Handlingsprogram og gjeldende vedtatte investeringsbudsjett. Tiltak 2 Utrede nye samarbeidsmodeller Med utgangspunkt i Nordalstunmodellen og andre samarbeidsprosjekt kommunen har hatt positiv erfaring med, vil det i planperioden være hensiktsmessig å ta initiativet til å utrede nye samarbeidsmodeller. I forhold til de store utbyggingsprosjekene som er under planlegging i Klæbu sentrum er det interessant for kommunen å utrede mulighet for samarbeid. Rådmannen nedsetter en gruppe for å arbeide videre med dette. Tiltak 3 Bedre rutinene for å sikre sirkulasjon i de kommunale utleieboligene Klæbu kommune erfarer at det er utfordringer med å sikre sirkulasjon i de midlertidige boligene. Leietakerne som for leie disse boligene har som oftest forsøkt over tid å skaffe seg bolig på det private markedet, det at de ba får mulighet til å leie kommunal bolig i et begrenset tidsrom, gjør som oftest ikke boligsituasjonen deres på det private markedet enklere. Derfor blir kostidsleie ofte til svært langtidsleie. For å sikre sirkulasjon i de kommunale leilighetene må rutinene gjennomgås og evalueres. Det må legges en plan for 15

19 hvordan oppfølgingen av leietakerne i de kommunale boligene skal være. Rådmannen nedsetter en gruppe for å arbeide videre med dette. Tiltak 4 Startlån Startlån tas opp i takt med registrert behov. Antatt behov i en fireårsperioden er 25 mill. kr. Det vises til vedlagte, reviderte og vedtatte retningslinjer for startlån. 16

20 17

21 Vedlegg 1 Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig Tildeling av kommunal bolig foretas av rådmannen. Tildelingen skjer etter følgende regler: 1. En kommunal bolig tildeles i utgangspunktet etter Helse- og omsorgstjenesteloven Den boligsøkende skal i utgangspunktet ha bodd i kommunen i 3 år - Unntak fra denne regel kan gjøres i de tilfeller NAV Klæbu må yte sammenhengende månedlig økonomiks supplering grunnet husstandens høye boutgifter. - Videre i de tilfeller der det foreligger en uttalelse fra sykehus og/eller lege, der en eller flere husstandsmedlemmers dårlige helsesituasjon eller nedsatte funksjonevne har direkte sammenheng med nåværende boforhold. 3. Bolig tildelse etter husstandens behov og ikke søknadstidens lengde. 4. Husstanden må innbetale eller stille garanti for 2 mpneders husleie. I de tilfeller det er gitt en garanti, må denne gjelde for hele leieperioden (evantuelt fornyes) 5. Leietiden er som hovedregel 12 måneder. Ved søknad om fornyelse foretas det en ny vurdering. Prioriteringsregler ved tildeling: a. Akutt bolignød (utkastelse, tvangssalg, separasjon). Punktene 1-2 gjelder også for husstander i akutt bolignød. b. Funksjonshemmede/trygdede med barn. c. Husstander med barn. d. Funksjonshemmede/trygdede uten barn. e. Husstander uten barn.

22 Utdrag av befolkningsprognose for Trondheimsregionen hvert år Plansoner: Klæbu sentrum tettbebyggelsen ved sentrum, vest for Fv 885 Klæbu øst Hallset, Gjellan/Trøåsen og spredtbygde områder øst for Nidelva Klæbu vest Tanem og andre områder vest for Nidelva Prognosen er basert på bl.a. forutsetninger om boligbygging og fordelingen av denne Samlet folketall Knr Nr Plansone Klæbu sentrum Klæbu øst Klæbu vest Sum Fødte Klæbu sentrum Klæbu øst Klæbu vest Sum år Klæbu sentrum Klæbu øst Klæbu vest Sum år Klæbu sentrum Klæbu øst Klæbu vest Sum år Klæbu sentrum

23 Klæbu øst Klæbu vest Sum år Klæbu sentrum Klæbu øst Klæbu vest Sum år Klæbu sentrum Klæbu øst Klæbu vest Sum år Klæbu sentrum Klæbu øst Klæbu vest Sum år Klæbu sentrum Klæbu øst Klæbu vest Sum år Klæbu sentrum Klæbu øst Klæbu vest Sum år Klæbu sentrum Klæbu øst Klæbu vest

24 Sum år Klæbu sentrum Klæbu øst Klæbu vest Sum Klæbu sentrum Klæbu øst Klæbu vest Sum Boligbygging Klæbu sentrum Klæbu øst Klæbu vest Sum (Gjennomsnitt ca. 60 boliger pr. år )

25

26

27

28

29

30

31

32

33 Vedlegg Retningslinjer for tildeling av startlån i Klæbu kommune 10.1 Formål Startlån er et virkemiddel i Boligsosial handlingsplan. Formålet med startlån som virkemiddel i Boligsosial handlingsplan er at flest mulig skal settes i stand til å eie egen bolig. Startlån kan benyttes til finansiering av bolig ved: Nyetablering Reetablering etter samlivsbrudd, sykdom eller lignende Utbedring 10.2 Målgruppe Høy prioritet under tildeling gis unge som skal etablere seg for første gang, barnefamilier, funksjonshemmede og andre økonomisk vanskeligstilte husstander, med liten eller ingen egenkapital Krav til bolig Boligen skal være nøktern og ha rimelig størrelse og pris i forhold til husstandens størrelse og inntekt. Boliger med standard som vesentlig overstiger husbankstandard finansieres ikke/gjelder også refinansiering. Startlån skal kun brukes til finansiering av boliger i Klæbu der boligkjøper tenker å bo selv Krav til inntekt Startlån er behovsprøvd, og det er derfor satt øvre retningsgivende brutto inntektsgrenser for å komme i betraktning, som følger: Kr i brutto inntekt per 1 persons husstand Kr i brutto inntekt per øvrige husstander Husstanden må ha en fast inntekt som etter skjønn/vurdering er tilstrekkelig til å betjene boutgifter når standard livsoppholdsnorm legges til grunn. Søkere som har leilighet eller bolig å selge, som gir stor egenkapital, vil ikke bli prioritert.

34 10.5 Låneutmåling Låneutmålingen vil variere avhengig av behov. Startlånet gis normalt i kombinasjon med lån i privat bank. Kommunen gir som hovedregel toppfinansieringen. Kun unntaksvis skal startlånet gis som fullfinansiering. I tilfeller hvor startlånet gis som fullfinansiering, skal pantesikkerhet være 1. prioritet, og panteobjektets verdi dokumenteres over lånebeløp. For særlig vanskeligstilte kan kommunen i spesielle tilfeller innvilge boligtilskudd i tillegg til startlån. Maksimalt lånebeløp, skal som en hovedregel, være kroner. Et lånetilsagn kan maksimalt ha en varighet på 3 måneder fra den dato vedtaket er gjort. Benyttes ikke lånet innenfor fristen, bortfaller tildelingen Lånebetingelser Samme vilkår som for Husbankens lån til kommunen med tillegg av 0,25 prosentpoeng til dekning av administrasjonskostnader. Rente og avdragssatsene kan endres hva tid som helst, etter vedtak i Stortinget. Låntaker betaler et etableringsgebyr på 1 % av lånebeløpet, minimum kr 500, maks kr Månedlige termingebyr etter gjeldende sats. Selges boligen må lånet innfris Sikkerhet for lånet Som sikkerhet krever kommunen pant i låntakerens eiendom, innenfor kjøpesum/lånetakst Klageadgang Kommunalt vedtak om tildeling/utmåling/avslag, kan påklages til kommunens klagenemnd Oppdatering/endringer Oppdatering/endringer av retningslinjer skjer i tråd med endringer i Husbankens regelverk for ordningen.