MEBOND TØMRA

Transkript

1 Selbu kommune KOMMUNEDELPLAN FOR MEBOND TØMRA Planutvalgets reviderte planforslag (etter merknadsbehandling)

2 Innledning Kommunene er igjennom plan- og bygningslovens 20-4 pliktige til å utarbeide en kommuneplan. Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal planen revideres. Kommuneplanen for Selbu består av en samfunnsdel (tekstdelen) og en arealdel (plankart med bestemmelser og retningslinjer). Kommunedelplanen for Mebond til Tømra er en del av arealdelen, og har et tidsperspektiv på 12 år, dvs fra Utarbeiding av delplanen en revisjon av kommuneplanens arealdel for området, og delplanen opphever arealbruk angitt på oversiktskartet og tidligere delplaner i området. Forslag til kommunedelplan består av: Tekstdel med beskrivelse av planforslaget og juridisk bindende bestemmelser Plankart som er juridisk bindende og viser hva ulike arealer kan brukes til Kommuneplanens arealdel en overordnet plan som viser hva arealene kan benyttes til. Arealdelen har rettsvirkning i den forstand at den enkelte grunneier ikke kan ta i bruk og/eller bebygge eller dele sin eiendom på annen måte enn den som er fastsatt i planen. Formålet med kommuneplanens arealdel er blant annet å sørge for at planlegging og gjennomføring av enkelttiltak skjer innenfor en helhetlig ramme. Det er likevel ikke meningen at kommuneplanens arealdel skal brukes til detaljplanlegging i områder med komplekse og detaljerte problemstillinger. Der må det utarbeides reguleringsplan eller bebyggelsesplan. I forkant av arbeidet ble det i formannskapet sak 070/07 fastsatt et planprogram for arbeidet. Sektor for bygdautvikling har hatt ansvar for arbeidet i Selbu kommune. Plankontoret har bistått Selbu kommune med gjennomføringen av planprosess, utarbeiding og framstilling av kommunedelplanen. Saksbehandling/ endringer Rådmannens forslag Formannskapet sak 010/08, utlegging til offentlig ettersyn. Offentlig ettersyn i perioden Planutvalget sak 39/08: LNF sone 2 tas inn i planforslaget Begrenset høring til berørte sektormyndigheter av planforslag med LNF sone 2 Planutvalget sak 04/09: Merknadsbehandling 2

3 Innhold 1. Prosess og medvirkning Oppstart Medvirkning Offentlig ettersyn Revidert planforslag og innsigelser som gjenstår Arealforvaltning - målsettinger Selbu-rosa i Trøndelag Kommuneplan for Selbu Næringsplan Prosjekt rv Samordnet areal og transportplanlegging Jordvern og biologisk mangfold Plankart beskrivelse Plankart og arealbruksbestemmelser Arealbruk i planen Byggeområder Byggeområde boliger Byggeområder bolig/erverv Byggeområder erverv Byggeområder fritidsbebyggelse Byggeområder offentlig formål Byggeområde bygninger med særlig angitt allmennyttig formål Friområder Annet byggeområde Landbruk, natur og friluftsområder (LNF) Områder for råstoffutvinning Områder for sjø og vassdrag Bruk og vern av sjø og vassdrag Viktige ledd i kommunikasjonssystemet Konsekvenser Bosetting Næringsutvikling Trafikksikkerhet Biologisk mangfold Jordvern Samfunnssikkerhet Barn- og unge Folkehelse Sluttord...30 Bestemmelser...31 Lokaliseringskriterier for spredt boligbebyggelse...34 Retningslinjer for spredt boligbygging

4 1. PROSESS OG MEDVIRKNING 1.1 Oppstart Den vedtok formannskapet å igangsette arbeid med kommunedelplan Mebond Tømra. Planprogram for arbeidet fastsatt i formannskapet sak 070/07. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Selbyggen og Nea Radio med frist for innspill Medvirkning Det ble avholdt et åpent arbeidsmøte der sektormyndighetene også var invitert den og et åpent møte den der en planskisse ble presentert. I tillegg har den administrative arbeidsgruppa hatt arbeidsmøte med representant fra bondelaget og næringsforeninga. 1.3 Offentlig ettersyn Planutvalget la ut planforslag til høring og offentlig ettersyn i møte den sak 010/08. Ettersynet ble annonsert i Selbyggen og Nea Radio den , diverse lokale organisasjoner og sektormyndigheter ble tilskrevet. Den ble det arrangert et åpnet møte hvor det ble informert om planforslaget. Høringsfrist ble satt til Etter første offentlig ettersyn vedtok planutvalget den i sak 39/08 å ta inn i planforslaget de LNF 2 områder med tilhørende lokaliseringsbestemmelser som allerede ligger inne i eksisterende kommuneplan. Endringen ble sendt ut på begrenset høring til berørte sektormyndigheter, jf. pbl Revidert planforslag og innsigelser som gjenstår Planutvalget vedtok i møte den å endre planforslaget for å imøtekomme en del merknader og innsigelser. De valgte imidlertid å stå for sitt opprinnelige forslag til tross for at det foreligger innsigelser for følgende områder: Områder for spredt bebyggelse (LNF sone 2) opprettholdes som vist i gjeldende kommuneplan. Statens vegvesens vilkår for egengodkjenning imøtekommes ikke. Byggeområde for boliger ved Øystrand Garberg opprettholdes. Innsigelse fra Statens vegvesen imøtekommes ikke. Byggeområde for boliger på Sjøvoll opprettholdes. Fylkesmannens innsigelse imøtekommes ikke. Byggeområde for boliger Molia vest opprettholdes. Fylkesmannens innsigelse imøtekommes ikke. Område for forretning Hårstadråa nord opprettholdes. Fylkesmannens innsigelse imøtekommes ikke. Areal for småbåthavn i Tømraelva opprettholdes, men flyttes flyttes til andre sida (sør-sida) av elva. Areal som tidligere var vist til småbåthavn vises til friområde. Fylkesmannens innsigelse imøtekommes ikke. Område for småbåthavn i Garbergelva opprettholdes. Fylkesmannens innsigelse til imøtekommes ikke. 4

5 Kommunen vil be fylkesmannen om megling for å få løst disse innsigelsene før planen kan egengodkjennes av kommunestyret. Dersom innsigelsene ikke løses ved megling og/eller kommunestyret ikke vil imøtegå innsigelsene, må planen sendes til departementet for endelig avgjørelse. 2. AREALFORVALTNING - MÅLSETTINGER 2.1 Selbu-rosa i Trøndelag Visjonen i kommuneplanen er å kultivere og dyrke fram rosa Selbu gjennom å bygge på tradisjoner, kreativitet og nyutvikling slik at folk velger bygda som bosted. 2.2 Kommuneplan for Selbu Planen har som målsetting at innbyggertallet i Selbu skal øke med 0,5 % hvert år. Næringsplan er enda mer offensiv og har en målsetting om en årlig vekst i folketallet på 1 %. Selbu kommune har statistisk stabilt folketall, med svingninger rundt 4000 innbyggere. Siden 2004 har folketallet ligget omkring Målsettingene i kommune- og næringsplan tilsvarer en årlig vekst på mellom personer i året. Det var i gjennomsnitt 2,2 personer per husholdning i Norge per 1. januar For å kunne nå målet må det legges til rette for at det bygges 9-18 boliger pr år. Det vil si et behov på 110 til 220 boliger i planperioden for hele kommunen. Mesteparten av disse skal sannsynligvis bygges innen delplanområdet. I 2006 ble det ferdigstilt 12 boliger i Selbu. Innenfor stedsutvikling og boligtilbud er det i kommuneplanen et mål at kommunesenteret og grendesamfunn skal ha lokale særpreg og estetiske kvaliteter for å skape gode møteplasser. Det skal også være et godt og variert boligtilbud. Strategier for å nå målet er: Videreutvikle et attraktivt sentrum med gode servicetilbud Gi muligheter for miljøriktig boligbygging Eksisterende boligområder utvikles slik at etablert infrastruktur utnyttes Stimulere til privat utbygging gjennom utbyggingsavtaler Arbeide for at kulturlandskapet skal ivaretas 2.3 Næringsplan Utkast til næringsplan peker på aksen Mebond til Tømra som utviklingsakse for bolig og næring i Selbu. Det er behov for å utarbeide delplan for området Mebond- Tømra fordi kort avstand til Trondheim, Stjørdal og Værnes gjør at området er attraktivt for boligbygging. For å få vekst må Selbu kommune tilrettelegge arealer og infrastruktur. 2.4 Prosjekt rv 705 Rv 705 er livsnerven for Selbu og Neadalen mht kommunikasjon. Det er nå startet et prosjekt med sikte på å få opprusting av strekningen prioritert i Nasjonal transportplan (NTP). Prosjektet skal utarbeide innspill til NTP høsten Planen behandles 2009, og målet er å komme med i perioden

6 2.5 Samordnet areal og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging sier at Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. I praksis vil det vil si at boligutbygging må legges inn til eksisterende sentra med gangavstand til skole, butikker, fritidsaktiviteter med mer. Mindre transport er også viktig for å redusere utslipp av klimagasser. 2.6 Jordvern og biologisk mangfold Regjeringa har som målsetting at nedbygginga av dyrka jord i Norge skal halveres. Dessuten skal også forbruket av biologisk mangfold reduseres. 6

7 3. PLANKART BESKRIVELSE 3.1 Plankart og arealbruksbestemmelser Kommunedelplanen består av juridisk bindende bestemmelser og et oversiktskart i målestokk 1: I tillegg er det tatt utsnitt i målestokk 1:5000 for Mebond, Innbygda og Tømra. Arealbruken på plankarta er i henhold til gjeldende standarder og veileder for utarbeidelse av kommuneplankart. I byggeområdene skilles det mellom eksisterende og planlagt bruk av områdene. Kommunedelplanen med bestemmelser er juridisk bindende for arealbruken innen planområdet. Dette innebærer at bygge- og anleggsarbeid samt fradeling (arbeider i henhold til PBL 84, 86a, 86b og 93) ikke skal være i strid med arealbruk og bestemmelser fastsatt i planen. Delplanen legges til grunn ved behandling av enkeltsaker og plansaker i planområdet. Planutvalget har anledning til å gi dispensasjon etter PBL 7 når det foreligger særlige grunner. Digitale kartbaser som viser sektorinteresser er nødvendig grunnlagsmateriale for å begrunne vedtak. 7

8 3.2. Arealbruk i planen Planforslaget viser hva et område kan brukes til. Arealbruken er delt i nåværende og framtidig arealbruk. Med nåværende arealbruk menes at arealet er vist til samme formål i tidligere planer. Planforslaget inneholder følgende arealbruk: 1. Byggeområder: boliger, fritidsbebyggelse, erverv (forretning, kontor, reiseliv, industri), offentlig formål, friområde, bygninger med særskilt angitt allmennyttig formål, annet byggeområde 2. Landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF) 3. Områder for råstoffutvinning 4. Områder for sjø og vassdrag 5. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet Utsnitt av plankartet for Mebond, Innbygda og Tømra er vist på de følgende sidene. 8

9 Utsnitt av plankart Mebonden 9

10 Utsnitt av plankart Innbygda 10

11 Utsnitt av plankart Tømra 11

12 3.3 Byggeområder Byggeområde boliger For å nå målsetting om vekst i folketallet og dermed dekke behov for byggeareal til 220 boliger i planperioden bør det minst legges ut ca 250 dekar til boligformål. En kan se for seg ulike måter å gjøre dette på: 1. Spredte boligområder på strekningen mellom Mebond og Tømra Strategien vil gi store utfordringer og svært høye kostnader nå det gjelder utbygging av infrastruktur. Det vil også skape store behov for transport, både skoleskyss og privat transport med kjøring til og fra fritidsaktiviteter. Det er ca 10 km fra Tømra til Mebond, og Innbygda ligger omtrent midt mellom. Ved å bygge boliger spredt på hele strekningen vil det bli behov for bygging av gang-/sykkelveger, kommunaltekniske anlegg for vann og avløp osv. Nødvendige investeringer i infrastruktur gjør at strategien er kostbar. Den er dessuten ikke i samsvar med målsettingen som er vedtatt i kommuneplanen og bygge videre på eksisterende infrastruktur. Boligområder for eksempel ved Granby og Øyberget vil være attraktive med flott utsikt, gode solforhold, tilgang til Selbusjøen og rekreasjonsområder med mer. Områdene er heller ikke i vesentlig konflikter med sektorinteresser som jordvern og biologisk mangfold. 2. Utvide eksisterende boligområder på Tømra, Innbygda og Mebond Eksisterende infrastruktur kan utnyttes ved denne strategien. Det er etterspørsel etter tomter alle 3 stedene. I Mebond vil likevel er det stor avstand og utbygging i Innbygda og på Tømra skaper stort behov for transport. 3. Nye boligområder i Mebond Lokalisering av nye boligområder i Mebond utnytter eksisterende infrastruktur best og gir minst behov for transport under forutsetning av at boliger bygges i gangavstand til skoler og sentrumsfunksjoner. Fortetting og utbygging i Mebond som utnytter eksisterende infrastruktur vil imidlertid føre til at dyrka jord blir bygd ned. 4. Nye boligområder Innbygda - Mebond Innbygda har allerede et stort boligfelt, Molia, og sentrumsfunksjoner som butikk, kafè, bensinstasjon, samfunnshus, idrettsanlegg og skole (nedlagt). En kan se for en strategi med at nye boligområder lokaliseres på strekningen mellom Mebond og Innbygda, og at en da bygger ut fra de to sentrene i første omgang for å utnytte eksisterende infrastruktur. Denne strategien vi i framtida gi grunnlag for å kunne satse på utbygging av en sammenhengende infrastruktur med bla gang-/sykkelveg mellom Innbygda og Mebond. På denne strekningen vil det være mulig å finne framtidige arealer som ikke er vesentlig i konflikt med sektorinteresser som landbruk og biologisk mangfold. 5. Utviklingsområde mellom Tømra og Innbygda Mellom Innbygda og Tømra, på østsida av rv 705, finnes relativt store områder som kan være attraktive tomter med flott utsikt, gode solforhold, tilgang til Selbusjøen og rekreasjonsområder med mer, og som det ikke vil være i vesentlige konflikter med sektorinteresser som jordvern og biologisk mangfold i forhold til omdisponering. Strategien vil gi store utfordringer og høye kostnader nå det gjelder utbygging av infrastruktur. Det må etableres kommunaltekniske anlegg 12

13 for vann og avløp. Pilegrimsleden som går oppe i lia kan brukes som gang-/sykkelveg for området. Det vil også skape store behov for transport, både skoleskyss og privat transport med kjøring til og fra fritidsaktiviteter. Planforslaget viser følgende nye byggeområder for boliger: Mebond: Sjøvoll (ca 44 daa) Kvellomyra (ca 42 daa) Bellshåggåen (ca 41 daa) Innbygda: Molia vest (47 daa) Molia øst (41 daa) Bolig/forretningsområde Innbygda (13 daa) Øystraqnd - Garberg (470 daa) Tømra: Tømra boligfelt nord (6 daa) Det er foreslått i alt 704 daa til nye byggeområder for boliger. Etter offentlig ettersyn er 143 daa avklart omdisponert, og 561 daa er uavklart da det foreligger innsigelser til Sjøvoll (44 daa), Molia vest (47 daa) og Øystrand- Garberg (470 daa) som ikke er løst. På de følgende sidene følger en enkel beskrivelse av områdene, hvilke interesser som er knyttet til arealene og konsekvensene av at de uavklarte områdene blir omdisponert. 13

14 Boligområde Sjøvoll Beskrivelse Innspill Arealbruk i dag Planstatus Konsekvenser Infrastruktur Landbruk Kulturlandskap/ landskapsbilde Biologisk mangfold Reindrift Barn og unge Trafikksikkerhet Samfunnsikkerhet Kulturminner Folkehelse Friluftsliv Området er ca 44 daa ligger i Mebond sentrum, sør for rv 705, mellom Kvellohaugen boligområde og Mebond sentrum. Området er relativt flatt og heller mot sør. Grunneier ønsker boligområde på deler av eiendommen. Landbruk, korndyrking. Kommuneplan: Nåværende senterområde. Regulering: landbruk, det utarbeides forslag til endring av reguleringsplan for deler av området. Utnytter eksisterende vann og avløp. Må bygge gang- /sykkelveg mellom Kvellohaugen og Mebond sentrum. Bygger ned ca 30 daa av beste dyrka jord. Gårdsbebyggelsen på Sjøvoll er spesiell og må ivaretas ved reguleringa av området. Området fortetter Mebond sentrum. Ingen kjente registreringer. Ingen konsekvenser. Området ligger sentralt og i gangavstand til skoleområdet på Bell, idrettshall og fotballanlegg. ok ok Ingen kjente registreringer. God tilgjengelighet til gang-/sykkelveger og etablerte rekreasjonsområder. Støy fra rv 705 må vurderes ved reguleringsplan. Området er ikke viktig for friluftsinteresser Innsigelse: Fylkeslandbruksstyret mener at boligområde Sjøvoll ut fra nasjonal jordvernpolitikk, må tas ut av planen. Planutvalget mener at Sjøvoll er et viktig område for utvikling av Mebonden. Området er sentrumsnært, bygger på eksisterende infrastruktur, og skaper lite behov for transport. Det vil ved regulering bli lagt inn krav til høg utnytting. Rådmannen tilrår derfor at innsigelsen ikke imøtekommes og at byggeområde for boliger på Sjøvoll opprettholdes. 14

15 Boligområde Molia vest Beskrivelse Innspill Åpent møte den Arealbruk i dag Landbruk Planstatus Kommuneplan: LNF Konsekvenser Infrastruktur Landbruk Kulturlandskap/ landskapsbilde Biologisk mangfold Reindrift Barn og unge Trafikksikkerhet Samfunnsikkerhet Kulturminner Folkehelse Friluftsliv Området er ca 47 daa. Det er en forlengelse av eksisterende boligfelt Molia. Terrenget er forholdsvis bratt og vender mot nordvest. Utnytter eksisterende vann- og avløpsnett. Renseanlegget i Innbygda må imidlertid bygges ut ved videre utbygging. Atkomst bør skje fra eksisterende samleveg i boligfeltet daa av arealet er klassifisert som dårligste dyrkajord og ca 5 daa som middels dyrka jord. Området er svært synlig fra nord (Innbygda sentrum) Ingen kjente registreringer Området er en utvidelse av eksisterende boligfelt i Molia, og ligger nært Innbygda sentrum. Det er bygd gang-/sykkelveg langs nordsiden av det foreslåtte feltet. Må krysse eksisterende riksveg for å komme til eventuell skole, barnehage og friareal i Innbygda. Det må avsettes tilstrekkelig lekeareal i en reguleringsplan. Ingen kjente registreringer Området er ikke viktig for friluftsinteresser Innsigelse: Fylkeslandbruksstyret mener at dyrka marka må tas ut av boligområde Molia vest. Dette ut fra nasjonal jordvernpolitikk. Planutvalget vedtok at fylkesmannens innsigelse til boligområde Molia vest ikke imøtekommes og at byggeområdet opprettholdes. Molia vest består av 5 daa middels god dyrka mark og 15 daa dårlig dyrka mark. Området bygger på eksisterende infrastruktur og omdisponeringen for det meste av dyrka jord av dårlig kvalitet. 15

16 Boligområde Øystrand-Garberg Beskrivelse Innspill Arealbruk i dag Planstatus Konsekvenser Infrastruktur Landbruk Kulturlandskap/ landskapsbilde Biologisk mangfold Reindrift Barn og unge Trafikksikkerhet Samfunnssikkerhet Kulturminner Folkehelse Friluftsliv Området ligger 1,5 km nord for Innbygda og strekker seg mot Tømra, og sør for Granby. Området er til sammen 470 daa. Området er vendt mot vest og tomter vil få utsikt ut over Selbusjøen. Grunneiere ønsker området vist til bolig. Skog og utmark Kommuneplan: LNF-område Kan ikke benytte eksisterende infrastruktur. Nytt anlegg for vann og avløp må bygges. Pilegrimsleden (gammelvegen) kan brukes som gang-/sykkelveg. Området vil bli et eget, nytt boligområde og grend i Selbu. Området er terrassert med bratte skråninger mellom flatere partier som kan bebygges. Ingen kjente registreringer ok Området ligger forholdsvis langt fra fritidsaktiviteter, skole med mer. Det vil bety at unger må kjøres til og fra aktiviteter. Pilegrimsleden kan brukes som gang-/sykkelveg. Infrastruktur i feltet må bygges sammen med utbygginga. ok Ingen kjente registreringer, god tilgang til skog og friluftsområder, men må krysse rv 705 for å komme til sjøen. Området er ikke viktig for friluftsinteresser. Innsigelse: Statens Vegvesen har som vilkår for egengodkjenning at boligområdet merket Øystrand Garberg må utgå. De mener at plassering av et stort, nytt boligområde mellom Garberg og Tømra er i strid med retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging da det vil utløse et betydelig behov for biltransport og representere trafikksikkerhetsrisiko ved at det ved områder som ligger på langs og tvers av riksvegen vil vegen inngå som en del av boligområdet. Boligområdet Øystrand Garberg må derfor tas ut av planen. Bygging av gang-/sykkelveg mellom Innbygda og Tømra vil koste minst mill kr. Utbygging av enkelte av de andre utbyggingsområdene vil kunne medføre krav om utbygging av trafikksikkerhetstiltak før områdene tas i bruk. Planutvalget har anført følgende momenter: Statens Vegvesen har i sine merknader til nytt boligfelt i området mellom Garberg og Tømra uttalt følgende: "nytt boligområde mellom Garberg og Tømra er i strid med retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging da det vil utløse et betydelig behov for biltransport " Sør-Trøndelag fylkeskommune har i sine merknader bl.a. sagt om boligområdet Tømra, Granby, Garberg: " vist til at samfunnsinteressene ved å fortette og utvikle sentrum for å legge til rette for 16

17 næringsutvikling og at folk kan bo i gangavstand til skoler, idrettsanlegg og sentrumsfunksjoner for å minske transportbehovet.." Til disse uttalelsene har planutvalget følgende kommentarer: 1. planutvalget er kjent med at Stjørdal kommune i samarbeid med "Trondheimsregionen" planlegger et stort industriområde i nærheten av "Gevingfeltet" (i Lånke). Dette vil representere et stort antall arbeidsplasser innen en kjøreavstand på ca 20 min fra boligfeltet Tømra, Granby, Garberg og Innbygda. 2. boligområdet Tømra, Granby, Garberg og Innbygda er i hovedsak ment å være et tilbud for folk som pendler ut av Selbu på jobb. En flytting av boligtilbudet for disse til sentrum vil utgjøre en ekstra kjørelengde på 2 x 10 km per dag per pendler. Eller ca 15 min ekstra kjøretid (avstanden Tømra - Mebond har stort sett 50/60 soner på hele strekningen). 3. i tillegg vil et boligområde Tømra, Granby, Garberg og Innbygda ligge i umiddelbar nærhet av de 4 største private arbeidsplassene i Selbu (Kjeldstad, Tine avd. Selbu, ASTI, SIFA) med til sammen ca 350 arbeidsplasser. 4. det ligger en barnehage rett nord for feltet (Tømra) og en barnehage rett syd for feltet (Innbygda) 5. det ligger tidligere skolebygg/område rett syd for feltet (Innbygda) som midlertidig brukes til barnehage, mens ny barnehage planlegges og bygges på Tømra, men der det vil være mulig å gjenoppta skolevirksomheten hvis økt barnetall i de nye boligfeltene skulle tilsi det 6. det ligger en fotballbane/friidrettsbane rett nord for feltet (Tømra) og en fotballbane/friidrettsbane rett syd for feltet (Innbygda) ved skolen 7. Det ligger et forsamlingslokale (Moheim) med forstørret gymsal rett syd for feltet ved skolen 8. Det ligger et alpinanlegg rett nord for feltet ved Tømra ("Saaslia") 9. Av boligfeltene i Selbu, vil feltet Tømra, Garbeerg, Granby ha kortest avstand (ca 3 km fra Tømra) til "Selbuskogen skisenter" med lysløyper og ca 65 km preparerte skispor. 10. Det ligger et stort kjøåesenter rett syn for boligfeltet Spar B. Langseth og Statoil B. Langseth. Kjøpesenteret dekker en lang rekke servicetilbud som matbutikk, klesbutikk, kafeteria - middagsservering, post i butikk, bank i butikk, bensinstasjon m/service - smørehall. 11. Kjeldstad sagbruk, som ligger rett syd for boligfeltet, har en biomasse (avfall) som representerer 180 GWH per år (til sammenlikning produserer Selbu E-verk 120 GWH vannskraft per år) Her foreligger en formidabel ressurs for eventuelt fjernvarme til boligfeltet. 12. Ut fra de momenter som her er nevnt, mener planutvalget nettopp at boligfeltet Tømra, Granby, Garberg er rett plassert ut fra en samordnet vurdering av avstandsmessige, transportmessige, jordvernmessige og miljømessige hensyn innen kommunen. Innsigelse fra Statens vegvesen på boligområde Øystrand - Garberg imøtekommes ikke. Planutvalget mener at en planlagt utbygging av dette område, vil være en fremtidsrettet måte å utvikle kommunen på. Veivesenet og rådmannen peker på høye grunnlagsinvesteringer, men dette er et privat utbyggingsområde, og utbygginga vil skje i privat regi. Grunnlagsinvesteringer må her finansieres gjennom at det belastes den enkelte tomt. Trafikksikkerheten i området må sikres gjennom utbygging av et internt veisystem etter hvert som området bygges ut. Pilegrimsleden ("gammelveien") må kunne brukes til gang- og sykkelvei gjennom området. Ved å bruke denne, vil myke trafikkanter bli helt adskilt fra biltrafikken. På Tømra er det en barnehage og i Innbygda er det barnehage, så henting og bringing av barn vil ikke medføre lang transport. Når det gjelder skolebygg, så har kommunestyret tatt initiativ til å igangsette 17

18 en prosess med å vurdere behov og struktur. I dag brukes Innbygda skole til midlertidige lokaler for barnehage, og kommunen har ingen umiddelbare planer om å selge disse lokalene. Både på Tømra og i Innbygda er det allerede i dag idrettsanlegg som kan brukes til nærmiljøaktiviteter. Mange pendler daglig ut av Selbu til arbeidsplasser i Trondheim og Stjørdal. For disse vil bosetting i dette område medføre kortest mulig pendleravstand. Gjennom en så konsentrert utbygging, vil en oppnå store miljøgevinster ved at en kan stille krav til for eksempel vannbåren varme i hele området. En utbygging i dette området vil utvilsomt minske presset på høyverdig dyrkajord i framtida både i Selbu og i nabokommunene. 18

19 3.3.2 Byggeområder bolig/erverv Planforslaget viser 30 daa til nye områder for kombinert formål bolig/ erverv. Erverv kan deles inn i forretningsområder og industriområder. Planforsalget viser 3 fremtidige områder: Mebond: Hårstadråa (10 daa) bolig/forretning Innbygda: Innbygda (13,5 daa) bolig/forretning Kjeldstad (6 daa) bolig/industri Det foreligger ikke innsigelser mot noen av disse områdene Byggeområder erverv Byggeområder for erverv som kan være områder for forretning, kontor, lager, industri mv. Ervervsområder er arealer som forbeholdes privat og offentlig næringsvirksomhet av alle typer. Det skal ikke etableres boliger i områdene, med mindre særlig grunner taler for dette. Nye områder er lagt ut med bakgrunn i strategi om å: videreutvikle et attraktivt Mebond sentrum med gode servicetilbud, videreutvikle eksisterende næringsvirksomhet legge til rette for ny virksomhet/knoppskyting rundt eksisterende miljø I sentrum i Mebond legges det til rette for lettere næring og service. Det er behov for utvidelse av arealet til Kjelstad og det foreligger her et forslag til reguleringsplan. Utvikling av næringsarealer kobles opp mot eksisterende miljø på Tømra, ved Selbuhus og Kjeldstad slik at det legges til rette for knoppskyting. Nærhet til rv 705-aksen er viktig. I Mebond er deler av Kvellomyra som er regulert til industriformål foreslått endret til boligformål. Ved Tømra er et område ved Andelssaga tatt ut av planen. Området har vanskelig infrastruktur, og det er i dag dyrka mark som vil bli bevart. Det er vist ca160 daa til nye områder for erverv: Mebond: Hårstadråa sør (26 daa), forretningsområde, fortetting langs rv 705 Hårstadråa nord (10 daa), forretningsområde, fortetting langs rv 705 Kvelloringen (10 daa), forretningsområde, utvidelse av areal ved Kvelloringen Innbygda: Tømra: Kjeldstad (30 daa), industriområde, utvidelse Tømra sør (50 daa), ervervsområde, utvidelse nord for Selbuhus Tømra nord (33 daa), ervervsområde, utvidelse ved Myrstadbygget 99 daa er avklart til nye byggeområder for erverv. 60 daa er ikke avklart. For Hårstadråa nord foreligger det innsigelse fra fylkesmannen. Området Tømra sør er delvis avklart ved at innsigelse fra fylkesmannen er delvis imøtekommet. På de følgende sidene følger en enkel beskrivelse av områdene som ikke er avklart enda, hvilke interesser som er knyttet til arealene og konsekvensene av at området blir omdisponert. 19

20 Forretningsområde Hårstadråa nord Beskrivelse Området er ca 10 daa og ligger sentralt i Mebond, ved rv 705 på vestsida. Det ligger som en naturlig utvidelse og fortetting av sentrumsområdet. Innspill Åpent møte Arealbruk i dag Landbruk, dyrka mark Planstatus Kommuneplan: nåværende senterområde Konsekvenser Infrastruktur Bygger på eksisterende infrastruktur. Området må få atkomst fra planlagt parallellveg til rv 705. Landbruk Bygger ned ca 10 daa fulldyrka lettbrukt jord Kulturlandskap/ landskapsbilde En fortetting og utvidelse av sentrumsområdet Biologisk mangfold Ingen kjente registreringer Reindrift Barn og unge Trafikksikkerhet Samfunnssikkerhet Kulturminner Ingen kjente registreringer Folkehelse Friluftsliv Innsigelse: Fylkeslandbruksstyret mener at forretningsområde Hårstadråa nord må tas ut av planen. Dette ut fra nasjonal jordvernpolitikk. Planutvalget vedtok at byggeområdet Hårstadråa nord skal oppretthodes da det er viktig for å kunne utvikle forretning og kontorvirksomhet i Mebonden. 20

21 Ervervsområde Tømra S Beskrivelse Innspill Arealbruk i dag Planstatus Konsekvenser Infrastruktur Landbruk Kulturlandskap/ landskapsbilde Biologisk mangfold Reindrift Barn og unge Trafikksikkerhet Samfunnssikkerhet Kulturminner Folkehelse Friluftsliv Området ligger nord for Selbuhus og er 50,5 daa. Begrunnelsen for omdisponeringen er behov for utvidelse av eksisterende næringsvirksomhet samt å gi mulighet for knoppskyting. Skog, landbruk, utmark Kommuneplan: LNF-område Før området bygges ut må det bygges nytt høgdebasseng for å øke overføringskapasiteten. Avløp kan pumpes til omr ved Sifa. Her må renseanlegget utvides med kjemisk rensing før utbygging. Området bygger ned 15 daa fulldyrka, lettbrukt jord, ellers er arealet klassifisert som skog med lav og middels bonitet. Området ligger i enden av Selbusjøen og er en utvidelse av eksisterende næringsmiljø. Østenden av Selbusjøen er i rapport fra Bio-fokus kalt en regional hotspot for vegetasjonstypen rik kortskuddstrand. Området vil bygge ned et område med evjer som er klassifisert til å ha regional verdi i rapport fra Bio-fokusrapport Dette begrunnes med at området er en del av et større og variert våtmarkssystem rundt utløpet av Tømra. Området ligger innenfor sone for 200-årsflommen og må fylles opp før utbygging. Grunnforhold må utredes ved reguleringsplanlegging. Overføringskapasitet på vannforsyning må økes før utbygging. Ingen kjente registreringer Tilgjengelighet til Selbusjøen må ivaretas i reguleringsplan Fylkesmannen har vilkår for egengodkjenning: Ervervsområdet Tømra Sør må avgrenses slik at det ikke kommer i berøring med lokalitet 5 (Tømra sør) i rapporten fra BioFokus. Fylkesmannen mener at for ervervsområdet Tømra Sør, må sørgrensen for dette nye feltet trekkes noe nordover og unna det kartfesta våtmarkssystemet og evjene. For å opprettholde forbindelse med Selbuhus anbefales det at en stripe langs riksvei 705, opprettholdes som foreslått framtidig ervervsområde. Planutvalget vedtok at Fylkesmannens innsigelse til ervervsområde Tømra S imøtekommes delvis ved at vestlig del av byggeområdet der det er registrert lokalitet 5 (Tømra sør) i rapporten fra BioFokus tas ut av planen og vises som LNF sone 1. Et areal på ca 60 m bredde parallelt med rv 705 opprettholdes som byggeområde. 21

22 3.3.4 Byggeområder fritidsbebyggelse Kommunedelplanen viser kun nåværende områder for fritidsbebyggelse. På Eidemsnes er et byggeområde for fritidsbebyggelse tatt ut av planen fordi det ligger innenfor 100-meters beltet til Selbusjøen Byggeområder offentlig formål Eksisterende areal til institusjoner og offentlig administrasjon synes å være tilstrekkelig også for neste planperiode. Barnehageplanen sier at det skal gis barnehagetilbud i de kretsene der det er tilbud i dag. Innen planområdet er det barnehager på Tømra, i Innbygda og i Mebond. Arealbehovet på Tømra og Innbygda synes dekket i planperioden. I Mebond skal videregående skole overta arealet til Mebond barnehage, og det må derfor vises nytt areal til barnehage i Mebond. Det er barneskoler på Bell og Selbustrand. Innbygda skole ble lagt ned for noen år siden og det er vedtatt at bygningen skal selges. Bell barneskole skole er bygd på en slik måte at den lett kan bygges på. Kommunen har ervervet areal nord for skoleområdet til friområde som også skal fungere som uteareal til skolen. Bellvegen deler imidlertid skoleområdet og friområdet og det er dermed utfordringer i forhold til trafikksikkerhet ved kryssing av vegen. Ungdomsskole og videregående skole ligger på Bell. Næringsplanen tar opp om det bør bygges kulturhus i Selbu. En mulig lokalisering vil kunne være ved Bell. Fremtidige offentlige byggeområder: Mebond: Haverneset (7 daa), mulig barnehage Kvellomyra (10 daa), mulig barnehage Det foreligger ikke innsigelser mot noen av områdene Byggeområde bygninger med særlig angitt allmennyttig formål Granby gård er vist til område for bygninger med særskilt angitt allmennyttig formål. Det forligger planer om å utvikle gården til et senter for utvandring og gårdshistorie. Arbeidet med realisering av prosjektet er allerede startet ved at låven bygges om til formålet. Gårdsbebyggelsen og kulturlandskapet skal bevares på best mulig måte Friområder Fremtidige friområder: Skråning mellom Kvellohaugen og Kvellomyra: er et viktig element i landskapet. Kan gi muligheter for aking og naturopplevelser i boligområdet i sentrum. Sjøvoll, langs gangveg Utløpet av Garbergelva: badeplass Tømraelva: badeplass, stier mv Annet byggeområde Eksisterende campingplasser i Mebond og i Innbygda er vist som annet byggeområde. 22

23 3.4 Landbruk, natur og friluftsområder (LNF) I LNF-områdene er delt i 2 soner. I LNF sone 1 er det tillatt med bygge- og anleggsvirksomhet tilknyttet stedbunden næring. Spredt bolig, nærings- eller fritidsbebyggelse er ikke tillatt. I LNF sone 2, vist som i gjeldende plan, kan spredt bolig- og ervervsbebyggelse tillates. Det er utarbeidet retningslinjer og lokaliseringskriterier for spredt bebyggelse. Disse er videreført fra gjeldende plan. Det kan bygges 30 boliger i løpet av planperioden. 3.5 Områder for råstoffutvinning Med areal for råstoffutvinning menes massetak for uttak av grus og pukk. Det er vist 2 nye områder for råstoffutvinning øst for Innbygda: Dugurshaugen (43 daa) Vølset (81 daa) Tiltak kan ikke startes før det er utarbeidet reguleringsplan som også inneholder plan for etterbehandling. Kommunen kan også kreve at det blir utarbeidet driftsplan. Under følger en enkel beskrivelse av områdene, hvilke interesser som er knyttet til arealene og konsekvensene av at området blir omdisponert. 23

24 3.6 Områder for sjø og vassdrag Det er stor og økende interesse for småbåter i Selbusjøen. Det er derfor vist følgende nye områder: Småbåthavn Garbergelva Småbåthavn Tømraelva Vilkår for egengodkjenning: Fylkesmannen meder at alle småbåthavner som ikke er godkjent må tas ut av planen. Dette begrunnes med at kommunedelplanen legger opp til flere mindre småbåthavner, flere av disse er lagt til elvemunninger og områder med stor biologiske interesse. Fylkesmannen ønsker at kommunene gjennomfører registrering av eksisterende kaier/småbåtanlegg rundt Selbusjøen og at det foretas en samlet vurdering av kommunens nåværende og fremtidige behov for båtplasser. Fylkesmannen ønsker et plangrep som svarer på en evt. etterspørsel for båtplasser gjennom etablering av et fåtall større anlegg i stedet for å tillate flere små anlegg og enkeltstående flytebrygger. Planlegging av nye småbåtanlegg forutsettes gjennomført med minst mulig miljøkonflikter. I påvente av en slik vurdering må alle småbåthavner som ikke allerede er godkjent tas ut av planen. Planutvalget vedtok at innsigelsen ikke imøtekommes og at areal til småbåthavn i Tømraelva flyttes til andre sida av elva og at område for småbåthavn i Garbergelva opprettholdes. Rådmannen har vurdert behov for småbåthavner i Selbusjøen og mener at det er i tillegg til eksisterende anlegg ved Putten og Årsøya er behov for anlegg ved Tømraelva, Garbergelva. Det er her folk bor, og småbåtanlegg bør ligge i tilknytning til boligområdene Rådmannen mener at det er viktig å legge til rette for rekreasjon og friluftsliv i tilknytning til boligområdene. Områdene som er vist i planen som fremtidig småbåthavn ved Garbergelva og Tømraelva er basert på eksisterende anlegg. Kommunen har godkjent planer, men fylkesmannen har ikke godkjent planene. Ved Tømraelva er det i den senere tid kommet fram at velforeninga ikke ønsker å anlegge småbåtanlegg der den er vist i planen. 24

25 Småbåthavn Garbergelva Beskrivelse Innspill Arealbruk i dag Planstatus Konsekvenser Infrastruktur Landbruk Kulturlandskap/ landskapsbilde Biologisk mangfold Reindrift Barn og unge Trafikksikkerhet Samfunnsikkerhet Kulturminner Folkehelse Friluftsliv Området ligger på nordsiden av Garbergelva. Traktorvei, dam, elv. Kommuneplan: LNF. Deler av arealet i vest er avsatt til vannareal for allment friluftsliv. Eksisterende traktorvei må oppgraderes. Bør bygges ny atkomst fra ny trase for Rv 705., men ny trase kan komme i berøring med den beste dyrkajorda. Området vil være godt synlig fra Innbygda og Selbusjøen. I vest berører deler av området en liten dam som er klassifisert innenfor områder med viktige naturtyper. Store deler av dammen er nylig fylt igjen med masser og kvist. Noe vannspeil finnes i nord, men her ble ingen arter registrert. Den rødlistede billen Rhantus notaticollis (NT) er tidligere funnet i dammen. Dammen regnes pr i dag som ødelagt og bør snarest graves opp igjen.... Området er svært flomutsatt da mesteparten av arealet ligger innenfor grense for 10-årsflom. Ingen kjente registreringer. God tilgang til rekreasjonsområder. Tilgjengelighet til Selbusjøen må ivaretas i reguleringsplan. 25

26 Småbåthavn Tømraelva Beskrivelse Innspill Arealbruk i dag Planstatus Konsekvenser Infrastruktur Landbruk Kulturlandskap/ landskapsbilde Biologisk mangfold Reindrift Barn og unge Trafikksikkerhet Samfunnssikkerhet Kulturminner Folkehelse Friluftsliv Området ligger ved Tømraelva. Tømra Velforening har utarbeidet landskapsplan for deler av området som er godkjent av planutvalget. Traktorvei, skog Småbåthavnen kan utnytte eksisterende infrastruktur som finnes i området. Noe skog i området. Området er synlig fra Selbusjøen og sørsiden av Tømraelva. Det er ikke avmerket viktige naturtyper innenfor området. Det ligger imidlertid i nærheten av flere slike områder som er beskrevet i rapporten. 1. Sessåsøyan Verdi C: Dam/utposning av bekk langs veien. Delvis påvirket av fyllinger mot vei. Relativt artsfattig med begrenset potensial. 2. Sessåsøyan SV Verdi B/A: Evjer med tilhørende gråor/vierkratt, fuktenger og mudderbanker. Variert og artsrik med bl.a. funn av den rødlistede billen Rhantus notaticollis (NT). 3. Tømra S, kroksjø Verdi B: Kroksjø på sørsiden av Tømras utløp. Åpent vannspeil i ytre deler går over i fuktenger i indre del. 4. Tømra S, mudderflate Verdi C/B: Kortskuddstrand, mudderflate og gruntvannsområde S Tømras utløp. Relativt fattig utforming. ok Ingen kjente registreringer. God tilgang til rekreasjonsområder. Tilgjengelighet til Selbusjøen må ivaretas i reguleringsplan. 26

27 3.7 Bruk og vern av sjø og vassdrag I planforslag som ble lagt ut til offentlig ettersyn var det avmerket småbåthavn ved Granby. Dette er anløpssted for M/S Jøvra, er ikke ment som allmenn småbåthavn. Planutvalget vedtok derfor å imøtekomme innsigelse og råd fra Fylkesmannen og har foreslått å opprettholde området, men med bruk og vern av sjø og vassdrag som formål. Kaianlegg Granby Beskrivelse Området er 6 daa ligger ved Selbusjøen, vest for Granby. Innspill Fra grunneier, og er en del av et konsept for utvikling av Granby gård Arealbruk i dag Utmark Planstatus Kommuneplan: LNF-område Konsekvenser Infrastruktur Må bygges ny atkomst fra ny trase for Rv 705. Landbruk Kulturlandskap/ landskapsbilde Biologisk mangfold Ingen kjente registreringer. Reindrift Barn og unge Trafikksikkerhet Samfunnssikkerhet Området er svært flomutsatt da mesteparten av arealet ligger innenfor grense for 10-årsflom. Kulturminner Ingen kjente registreringer Folkehelse Vil bedre tilgangen til rekreasjonsområder Friluftsliv Tilgjengelighet til Selbusjøen må ivaretas i reguleringsplan 27

28 3.8 Viktige ledd i kommunikasjonssystemet Viktige ledd i kommunikasjonssystemet er delt i hovedveger, samleveger, atkomstveger, gang- /sykkelveger og turveger. Endringer i forhold til tidligere planer er spesielt knyttet til gang-/sykkelveger. Det er lagt inn følgende nye linjer i plankartet: Atkomst til Bellområdet Gang-/sykkelveg langs veg mot Selbustrand ved Tømra og til Tømraelva Gang-/sykkelveg Vikvarvetvegen og Kvelloringen Gang-/sykkelveg rv 705 Mebond Tømra Rundkjøring rv 705 Kvelloringen Pilegrimsleden Ny trasè for rv 705 ved Tømra Rundkjøring rv Kvelloringen Det er foreslått rundkjøring i krysset mellom Kvelloringen og rv 705 for å minske gjennomgangstrafikken i Gjelbakken. Gang-/sykkelveg rv 705 Mebond Tømra Prosjektet rv 705 fra fjord til fjell fastslår at det er behov for gang-/sykkelveg på hele strekningen mellom Mebond og Tømra. Det er bebyggelse spredt på hele strekningen, og i dag er det bygd gang- /sykkelveg kun gjennom Mebond sentrum. Gang-/sykkelveg pilegrimsleden Innbygda - Tømra I forbindelse med nye boligområder i området fra Garberg til sør for Granby er det forutsatt at pilegrimsleden eller gammelveien, som ikke følger rv 705 men ligger lenger opp i lia, skal brukes til gang-/sykkelveg. De myke trafikkantene vil da bli helt atskilt fra biltrafikken. Gang-/sykkelveg Vikvarvetvegen og Kvelloringen Det er i dag betydelig trafikk på Vikvarvetvegen og Kvelloringen, og ved utvikling av nærings- og boligområder på Kvellomyra og en eventuell ny barnehage i området er det behov for gang-/sykkelveg langs langs disse vegene. Gang-/sykkelveg langs veg mot Selbustrand ved Tømra og til Tømraelva Planforslaget viser gang-/sykkelveg fra rv 705 til Espvegen langs vegen mot Selbustrand med tanke på videre utbygging av boliger på Tømra. Det er også vist gnag-/sykkelveg fra Selbustrandvegen til Tømraelva som er et attraktivt og viktig rekreasjonsområde for Tømra. Da gis dette området gangatkomst uten å måtte bruke rv 705. Atkomst til Bellområdet Det er et ønske å stenge Bellvegen over skoleområdet. Boliger øverst i Botnlia har atkomst fra Bellvegen. Området er bebygd allerede, og detaljspørsmålet kan best løses ved en reguleringsplan.. En kan skissere to alternative løsninger for atkomst til boliger i Botnlia hvis Bellvegen stenges: 1. Ny veg fra øvre Botnlia til Rostad Hvis det blir bygd ut boligområde på Dyrdalsplassen kan dette være en mulig løsning. Det er imidlertid svært bratt her, og løsningen kan kreve store inngrep i terrenget. Vegen må i så fall 28

29 planlegges i detalj. Bygging av veg kun for atkomst til Botnlia vil bli en svært kostbar løsning. Vegen kan bygges innenfor planforslaget. 2. Hårstadbakkene Boliger i Botnlia kan i dag bruke Hårstadbakkene som atkomstveg. Siste delen av vegen er for bratt, og er derfor vanskelig på vinters tid. Vegen ligger i landbruksområde, og det er derfor å mulig å forbedre stigningsforholdene ved å legge om trasèen slik at den blir slakere. Løsningen vil være billigere enn ny veg fra øvre Botnlia til Rostad. Boliger lenger ned i Botnlia må imidlertid gis atkomst fra Botnlisvingen. Løsningen kan realiseres innen planforslaget. 3. Bellvegen i tunnel gjennom skoleområdet Løsningen vil ta bort gjennomgangstrafikk, og barna kan krysse over til friområdet uten å berøre vegen. Ulempen med en slik løsning er knyttet til store kostnader både ved bygging og drift av tunnel. Løsningen kan realiseres innenfor forslaget til kommunedelplan. 4. KONSEKVENSER I henhold til forskrift om konsekvensutredninger 8 skal de delene av kommuneplanens arealdel som fastsetter rammer for framtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan utredes. Utredningen skal skje på oversiktsnivå og være basert på gjeldende kunnskap. Hvert enkelt område er omtalt og konsekvenser er beskrevet under kapitlet plankart beskrivelse. 4.1 Bosetting Selbu kommune har som mål at folketallet skal øke med 0,5-1 pr. år. Kommunedelplanen legger til rette for at det kan bygges boliger hovedsakelig i tilknytning til eksisterende sentrum, grender og infrastruktur. Der nødvendig infrastruktur mangler, har planen rekkefølgebestemmelser om at utbygging ikke kan starte før det er inngått utbyggingsavtaler. Det er også krav om at gang-/sykkelveg bygges før enkelte områder tas i bruk. 4.2 Næringsutvikling Planforslaget er i samsvar med strategiene i næringsplan for Selbu. Nye områder lagt ut slik at Mebond sentrum kan videreutvikles et attraktivt med gode servicetilbud, eksisterende næringsvirksomhet kan videreutvikles og det er lagt til rette for ny virksomhet/knoppskyting rundt eksisterende miljø. 4.3 Trafikksikkerhet For boligområdene ved Tømra, Granby, Garberg og Innbygda er det nødvendig med skoleskyss på grunn av avstand til skole. 4.4 Biologisk mangfold Verdier knyttet til biologisk mangfold er størst i strandlinja til Selbusjøen og ved deltaet til både Garberg- og Tømraelva. Viktige områder for biologisk mangfold er merket av på plankartet. Planforslaget innebærer imidlertid omdisponering av areal ved Kjeldstad, Garbergelva og Tømraelva der samfunnsinteressene i tilknytning til næringsutvikling veier tyngre enn å ivareta biologisk mangfold. 29

30 4.5 Jordvern Spesielt i Mebond er det konflikter mellom nye byggeområder og jordvern. Arealene på Sjøvoll i Mebond der den beste dyrka jorda er foreslått omdisponert er arealer som ligger inneklemt mellom verger og bebyggelse, og ikke en del av større sammenhengende jordbruksarealer. Dette innebærer at sentrum utvikles inn i ei ny grend og et nytt kulturlandskapsområde. Samfunnsinteressene ved å fortette og utvikle sentrum for å legge til rette for næringsvirksomhet og at folk kan bo i gangavstand til skoler, idrettsanlegg og sentrumsfunksjoner for å minke transportbehovet gjør at hensynet til jordvern må vike. 4.6 Samfunnssikkerhet Alle plan- og utbyggingssaker skal vurderes i forhold til samfunnssikkerhet så som rasfare og flomfare. Det er ikke registrert kvikkleire i området. I bestemmelsene til planen er det fastsatt at det skal tas utgangspunkt i flomsonekart og nivå for 200-årsflom ved utbygging. Noen av de foreslåtte arealene betinger oppfylling av arealer før utbygging og samtidig som bygninger må være kjellerløse. Ved nytt område for erverv på Tømra sør må overføringskapasitet på vann økes før området bygges ut. 4.7 Barn- og unge I planforslaget er det vist gang- og sykkelveger langs riks- og fylkesveger. Planen har også bestemmelser og funksjonskrav til lekearealer i boligområdene. 4.8 Folkehelse Noen av de nye boligområdene kan bli utsatt for støy, og da hovedsakelig trafikkstøy. For alle nye områder som vurderes som støyutsatt vil det bli krevd støyutredning ved reguleringsplan. Selbu har kraftlinjer, og det er tatt inn bestemmelser om minsteavstand til boliger, skoler, barnehager og institusjoner. Det er tatt inn bestemmelse om at bygninger og utearealer skal utformes etter prinsipper om universell utforming slik at arealer i størst mulig grad skal være tilgjengelig for alle. Planen sikrer at idrettsanlegg og friluftsområder ikke blir bygd ned. 4.9 Sluttord Forslag til kommunedelplan i Mebond Tømra bygger på målsettinger i kommuneplan for Selbu og forslag til næringsplan. Planforslaget legger til rette for vekst i folketall og antall arbeidsplasser ved å legge vekt på å kunne tilby attraktive tomter med ulike kvaliteter. Det fleste nye utbyggingsområder utnytter eksisterende infrastruktur, og er derfor økonomisk realistisk å bygge ut. 30

31 BESTEMMELSER TIL KOMMUNEDELPLAN FOR MEBOND TØMRA Bestemmelsene er juridisk bindende med hjemmel i plan og bygningslovens Generelt Kommuneplanen skal ligge til grunn for all planlegging, forvaltning og utbygging i området Mebond - Tømra. Arbeid og tiltak som nevnt i PBL 81 (driftsbygninger i landbruket) 84 (andre varige konstruksjoner eller anlegg), 86a (mindre byggearbeid på boligeiendom, 86b (byggearbeid innenfor en enkelt bedrifts område), 93 (tiltak som krever søknad og tillatelse) samt fradeling til slike formål, må ikke være i strid med arealbruksformål eller bestemmelser som er fastsatt i denne planen. Det samme gjelder tiltak som kan være til ulempe for gjennomføring av planen. 2.0 Plankrav For områder avsatt til utbyggingsformål, områder for råstoffutvinning og for områder langs vassdrag inntil 50 m fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand kan arbeid og tiltak som nevnt i lovens 81, 86a, 86b og 93 ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan eller bebyggelsesplan. I hht jordlovas 2 gjelder jordlova i inntil reguleringsplan er vedtatt. 3.0 Flom I flomutsatte områder skal kotehøyden for 200-årsflom i kommunens flomsonekart pluss 0,5 m legges til grunn for utbygging 4.0 Byggeområder 4.1 Forholdet til eksisterende reguleringsplaner Kommunedelplanen gjelder foran eldre reguleringsplaner, med unntak av områder vist til friområder, felles lekeplasser, felles grøntarealer mv i boligområder, der det ikke er samsvar mellom disse. 4.2 Utbyggingsavtale For områder avsatt til bolig, kombinert formål bolig/forretning, og erverv skal det foreligge utbyggingsavtale før igangsettingstillatelse gis. 4.3 Universell utforming Ved all planlegging og utbygging skal prinsippene for universell utforming av bygninger og utearealer legges til grunn. Tilgjengelighetskriteriene i Teknisk forskrift og Vegnormalene skal legges til grunn. 4.4 Grad av utnytting For reguleringsplaner vedtatt før settes utnyttelse til: 31

32 Boligområder: %BYA = 30 % Forretningsområder: %BYA = 50% 4.5 Garasjer I byggeområder for boliger tillates garasjer med bebygd areal 50 m2 og mønehøyde inntil 5 m. 4.6 Krav til biloppstillingsplasser Ved behandling av reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og søknad om tillatelse skal følgende krav til biloppstillingsplasser gjelde: Eneboligområder: 2 plasser, derav 1 som garasje Konsentrert boligbebyggelse: 1,5 plasser, derav 1 som garasje Detaljhandel: 3 plasser pr 100 m2 brutto gulvareal Kontorer: 2 plasser pr 100 m2 brutto gulvareal Industri: 1,2 plasser pr 100 m2 brutto gulvareal Lager: 0,5 plasser pr 100 m2 brutto gulvareal 4.7 Areal og funksjonskrav til lekeareal og andre uteoppholdsplasser I områder for boligbebyggelse skal det pr boenhet avsettes min. 25 m2 areal som er egnet for lek og opphold Nærlekeplass skal være 1,0 2,5 daa. Del av arealet skal være egnet for ballspill. Det skal være en nærlekeplass pr 50 boenheter. Skole-/barnehageområder og idrettsanlegg kan inngå som del av dette dersom det ellers er åpent for det I områder for forretningsvirksomhet, men hvor det også boliger er tillatt, skal det være lekeplass ved inngang med størrelse m2 som har maksimal gangavstand 50 m fra inngangen til de boliger den skal betjene Generelle funksjonskrav: Areal smalere enn 10 m medregnes ikke. Areal med støynivå høyere enn 55 db medregnes ikke. 4.8 Bygninger med særskilt allmennyttig formål Granby gård skal brukes til museum/ informasjonssenter med tilhørende infrastruktur og anlegg. Nye anlegges slik at gårdsbebyggelsen og kulturlandskapet blir best mulig ivaretatt. 5.0 Område for råstoffutvinning Åpning av nytt massetak eller utvidelse av eksisterende massetak for løsmasser og stein/fjell kan ikke finne sted før området inngår i godkjent reguleringsplan som også inneholder plan for etterbehandling. Kommunen kan kreve at det også utarbeides driftsplan. 6.0 Landbruk, natur og friluftsområder 6.1 LNF-område sone 1 I LNF-områder tillates ikke annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som er tilknyttet stedbunden næring. Oppføring av, eller fradeling til spredt bolig, nærings- eller fritidsbebyggelse er ikke tillatt. 32