Produktivitetskommisjonen. Erik Storm 9. mars Produktivitetskommisjonen

Transkript

1 Erik Storm 9. mars 216

2 Mandat Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden 25 Fremme konkrete forslag som kan styrke produktiviteten og vekstevnen i norsk økonomi 2

3 Kommisjonens medlemmer Professor Jørn Rattsø (utvalgsleder), Trondheim Direktør Marianne Andreassen, Oslo Spesialrådgiver Tore Eriksen, Oslo Styreleder og selvstendig næringsdrivende Siri Beate Hatlen, Bærum Forretningsfører Hans Olav Karde, Tromsø Direktør i Statistisk sentralbyrå Christine Benedichte Meyer, Bergen Konserndirektør Toril Nag, Stavanger Professor Kjell Gunnar Salvanes, Bergen Direktør Simen Vier Simensen, Oslo Professor Peter Birch Sørensen, Danmark (til august 215) 3

4 Hva er produktivitet? produktivitet= produksjon/ressursinnsats produksjon=produktivitet ressursinnsats Vi bruker i rapporten bruttoprodukt (BNP) per timeverk Utfordringer: Kvalitet vanskelig å tallfeste Særlig krevende i offentlig sektor 4

5 Vi må lære av andre Et lite land må utnytte internasjonal teknologiutvikling Hva bestemmer evnen til slik adopsjon? Grunnleggende forutsetninger er kunnskap, infrastruktur og rammebetingelser næringsliv Kobling til det internasjonale, åpenhet i økonomi og kompleksitet i eksport Egne innovasjoner «Kreativ destruksjon», både i priv. og off. sektor 5

6 «Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi» 1) Olje- og gassnæringen gir mindre vekstbidrag 2) Fondsoppbyggingen avtar, gradvis mindre handlefrihet i offentlige budsjetter 3) Eldre befolkning, mindre sysselsetting og større helse/ omsorgsbehov Fra ressursøkonomi til nye næringer Kunnskap viktigste konkurransefaktor Viktige betingelser for å få til dette 6

7 «Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi» Norge Sverige Fisk Maskiner Elektronikk Biler Metaller Olje Kjemisk Plast Treforedling Kilde: Harvard Economic Complexity Index. 7

8 Historisk lav produktivitetsvekst etter Timeverksproduktivitet, markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Prosent Sni$: 3 pst. Sni$:,8 pst Kilde: Statistisk sentralbyrå. 8

9 Tema I Kunnskapsproduksjonen: Høye kostnader, men bare medium resultater Kvalitetsproblem Lite innovasjon 9

10 Høye utgifter, men bare middels resultater Matematikkferdigheter, 15-åringer Gjennomsni$ Sveits Finland Danmark Storbritannia Norge USA Sverige Luxembourg Gjennomsni$ Utgift per elev i grunnskolen (USD kjøpekraftkorrigert 211) Kilde: OECD

11 Ikke bare matematikk Kilde: OECD.

12 Bekymringsfull lav fullføring i VGS Fullført videregående skole innenfor normert tid. Prosent Kilde: OECD. 12

13 Lav fullføring i også i UH-sektoren Avlagt grad i løpet av 1 år Kilde: Statistisk sentralbyrå.

14 Vi har ikke spesielt høyt utdanningsnivå 35 Andel med master- eller doktorgrad. Andel av befolkningen (3-34 år) Kilde: OECD. Chile Tyrkia Hellas New Zealand Australia Canada Irland Israel Storbritannia USA Frankrike Island Ungarn Tyskland Norge OECD Nederland Italia Spania Finland EU21 Sverige Danmark Tsjekkia Østerrike Belgia Estonia Slovakia Slovenia Sveits Portugal Luxembourg Polen 14

15 Vi skiller oss ut med lite «tunge» fag Andel uteksaminerte med matematikk-, naturfag- og teknologiutdanning av alle uteksaminerte Brasil USA Polen Tyrkia Luxemburg Ungarn Italia Slovakia Canada OECD Tsjekkia Slovenia Japan Spania Østerrike Estland Frankrike Sverige Sør-Korea Kilde: OECD. 15

16 Vi mangler toppuniversiteter Landets beste plassering blant europeiske universiteter. Basert på gjennomsnittlig siteringsrate innenfor hvert fagområde Kogni:ve vitenskaper Geofag og miljø Biologi Matem., IKT, ing. Medisin Naturvitenskap Samfunnsvitenskap 141 UK Sveits NL DK SVE FIN NO Kilde: Leiden. 16

17 Mange svake forskningsmiljøer, få verdensledende, lite dynamikk Antall forskningsmiljøer i forhold til klassifisering av akademisk kvalitet 1/1-2 2/2-3 3/3-4 4/4-5 5 Universiteter/universitetssykehus Høyskoler Ins:tu$er 5=Excellent: International front position 4=Very good: High degree of originality, international publications, high productivity, very relevant to the field internationally. 3=Good: The standard normally to be expected. 2=Fair: Acceptable quality, modest international profile, much routine work, no original contributions to the field. 1=Weak: Quality below good standards, meagre publication profile, no original research, little relevance to problem solving. Kilder:, basert på Forskningsrådets fagevalueringer. 17

18 Forskningskvalitet under press Forskningsrådets mange andre oppgaver (vedtektene) Sammensetning av styrende organer skal ivareta samfunns- og brukerbehov, i :llegg :l vitenskapelig kvalitet Enkelte departementer utøver stort press for å få dekket sine kunnskapsbehov :l poli:kkuvorming Målformuleringer i :ldelingsbrevene vektlegger i stor grad relevans og ak:vitet fremfor vitenskapelig kvalitet Forskningsrådet Mange vurderingskriterier som vektlegger andre forhold enn vitenskapelig kvalitet 18

19 Kunnskapsproduksjonen Forsterk strukturreformen, lag topp universiteter Premier kvalitet foran kvantitet, finansiering etter fagfellevurdering og konkurranse Mer realfag/teknologifag og master/phd Sterkere autonomi og handlingsrom for institusjonene Insentiver til studentene, belønning av gjennomføring og kvalitet 19

20 Forskningssystemet Fra skjermet til åpen forskningssektor, ikke lukket nasjonalt forskningsmarked Sterkere forskningspolitisk ledelse rettet mot vitenskapelig kvalitet, avvikle sektorprinsipp Lag få toppinstitusjoner, koblet til UH Finansiering med konkurranse og fagfellevurdering Mer kreativ destruksjon, legg ned forskning som ikke leverer Revurdere organisering av oppdrag-/ temaforskning, andre land skiller vitenskapelig kvalitet og anvendelse 2

21 Tema II Arbeidsliv: Teknologitilpasning Utenforskapet Mobilisering 21

22 Arbeidsmarkedet i omstilling Globalisering, arbeidsinnvandring og flyktninger vil kreve tilpasning Automatisering, digitalisering og delingsøkonomi vil true jobber, men også skape nye Polarisering innebærer større gap mellom topp og bunn, lavlønns-/lavkvalifikasjons-marked vokser fram Økning i antall eldre reduserer arbeidsinnsatsen per innbygger 22

23 Fra yngrebølge til eldrebølge Aldersgruppen 2 til 66 år i forhold til gruppen 67 år og eldre Kilde: Statistisk sentralbyrå. 23

24 Store strukturelle endringer i arbeidsmarkedet Kilde: Statistisk sentralbyrå. 24

25 Polarisering lav-høy kompetanse, mot større inntektsforskjeller?,4 A. Prosentvis endring i sysselsetting i USA fordelt etter kompetansenivå ,4 15 B. Endring i andel sysselsatte fordelt på lønnsgrupper. Prosentpoeng Lav lønn,3,3 1 Middels lønn Høy lønn,2,2 5,1,1, -5 -,1 -,1-1 -, ,2-15 Norge Sverige Danmark Finland Kilder: Autor og Dorn (213) og Goos m.fl. (214). 25

26 Viktig å lykkes i integreringspolitikken 1 A. Menn 1 1 B. Kvinner 1 Sysselsettingsandel Sysselsettingsandel 2 Norsk bakgrunn Landgruppe 1 Landgruppe 2 Landgruppe Norsk bakgrunn Landgruppe 1 Landgruppe 2 Landgruppe Kilde: Statistisk sentralbyrå. Alder Alder 26

27 Mobilisering av arbeidskraft Velferdsordningene må i vesentlig større grad enn i dag støtte opp om arbeids- og aktivitetslinja Tilstrømming til uførhet må begrenses med økt arbeidsgiveransvar for sykelønn Strengere krav til aktivitet for å få ungdom inn i arbeidsmarkedet Insentivene til å stå i lengre i arbeid bør styrkes: pensjonsordninger, avvikling av seniorgoder, fjerning av tidlige aldersgrenser Få flyktningene i arbeid, opplæring, godkjenningsordninger, økonomiske betingelser, penger versus tjenester 27

28 Tema III Offentlig sektor: Hvordan få ut effektiviseringspotensialet? 28

29 Sterk byråkrativekst Privat og offentlig sysselsetting. Indeks. 1994=1 Offentlig forvaltning Privat sektor Departementene Direktoratenes sentralenheter Kilde: Statistisk sentralbyrå. 29

30 Svært komplisert regionstruktur Statlig organ Oslo Akers- hus Øst- fold Hede- mark Opp- land B- rud Vestf old T- mark A- Agder V- Agder R- land H- land S & F M & R S- Trø N- Trø N- land Troms F- mark NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV NAV F- mann FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM FM Kartverket Oslo, A- hus, B- rud H- mark, O- land V- fold, T- mark Agder R- land H- land, S&F M& R S- Trø N- Trø N- land Troms F- mark Arbeids- tilsynet Oslo A- hus og Ø- fold Indre Østland Sør- Norge Vestlandet M idt- Norge Nord- Norge Mattilsynet Region 1 Region 2 Region 3 Region 4 Region 5 Toll Oslo og A- hus Øst Sør Vest M idt Nord IMDI Øst Indre Øst Øst Sør Vest M idt Nord Skatteetaten Øst Sør Vest M idt Nord Vegvesenet Øst Sør Vest M idt Nord Helseregion Sør- Øst Vest M idt Nord Kilde: NIVI. 3

31 Alt for høye kostnader ved offentlige innkjøp 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Administrative kostnader ved innkjøp. Totalkostnad i prosent av samlet innkjøpt beløp 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Kilde: PWC. 31

32 Teknologien kan spare kostnader og øke livskvaliteten for mange eldre Sengesensor - ligget for lenge? Pilledispenser - husket å ta pillene? Fallsensor - ulykke i hjemmet? Kjøleskapssensor - ikke åpnet på lang tid? Vindussensor Dørsensor - ikke vært ute på lenge? - stått åpent for lenge?

33 Effektivitet i offentlig sektor I Hardere prioritering, færre mål og gode intensjoner kan begrense byråkrati Kreativ destruksjon, legg ned aktiviteter for å gi plass til nye Handlingsrom og handlingsevne i offentlige virksomheter Gevinstrealisering, la virksomhetene beholde noen av gevinstene ved effektivisering Opprydding i sektorisering og regionnivå, samspill stat-kommune 33

34 Effektivitet i offentlig sektor II Nasjonale krav til infrastruktur, ikke sum av lokale prosjekter Større fylker bygd rundt regionbyer, sterkere koordinering av fylkesmann Samordning for digital kommunikasjon, fellesløsninger for innbyggerne Teknologiløft i omsorg, skole og offentlige tjenester Samordning for effektive og innovative offentlige innkjøp 34

35 Oppsummering Vendepunktet er en utfordring for vekst i verdiskaping og offentlig bærekraft Hovedsvaret er høyere produktivitetsvekst Vi må forbedre kunnskapsproduksjonen Vi må legge til rette for økt arbeidstilbud Effektivisering av offentlig sektor nødvendig for å gi rom til privat verdiskaping 35