Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:"

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OMLU-13/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / Stavanger formannskap (AU) / Stavanger formannskap / OPPFØLGING FELLES KOMMUNALE PLANSTRATEGIER - FELLES BOLIGSTRATEGI FOR STORBYOMRÅDET Forslag til vedtak: 1. Stavanger kommune gir sin tilslutning til strategien som et faglig grunnlag for kommuneplan og andre boligpolitiske planer. 2. Stavanger kommune gir sin tilslutning til at de fire kommunene samarbeider om prioriterte oppfølgingspunkter i boligstrategien som gjelder statlige rammer for utøvelse av boligpolitikken, slik som utbyggingsavtalen, bostøtten og merverdiavgiftskompensasjon på kommunale utleieboliger. Sammendrag De fire samarbeidende kommunene Randaberg, Stavanger, Sola og Sandnes utarbeidet våren 2012 felles kapittel i planstrategiene Storbyområdets utfordringer. To hovedarbeidsområder i denne valgperioden ble prioritert hhv. Boliger og vekstutfordringer og Strategier for næringsarealer, videreutvikling. Status i arbeidet med felles boligstrategi har vært gitt i felles formannskapssamlinger og innspill som er fremkommet er fulgt opp i prosjektet. En felles orienteringssak ble i samråd med styringsgruppen lagt frem for politisk behandling i november/desember Her fremgår at målet er å legge frem 1. generasjons felles boligstrategi i årsskiftet 2013/2014. Hensikten er at felles boligstrategi brukes som et faglig underlag i arbeidet med revidert kommuneplan/boligpolitiske planer, som de respektive kommunene arbeider med. Forankring av felles boligstrategi med mål og de 15 prioriterte virkemidler gjøres gjennom behandling av denne saken. Så vil det være gjennom den formelle behandlingen av kommuneplan/boligpolitiske planer at boligstrategiene gis en strategisk funksjon (samfunnsdelen) og den nødvendige juridiske virkningen gjennom bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel. 1

2 OPPFØLGING FELLES KOMMUNALE PLANSTRATEGIER - FELLES BOLIGSTRATEGI FOR STORBYOMRÅDET Bakgrunn for saken De fire samarbeidende kommunene Randaberg, Stavanger, Sola og Sandnes utarbeidet våren 2012 felles kapittel i planstrategiene Storbyområdets utfordringer. To hovedarbeidsområder i denne valgperioden ble prioritert hhv. Boliger og vekstutfordringer og Strategier for næringsarealer, videreutvikling. Vinteren 2013 ble det godkjent politisk i kommunene mandat og opplegg for gjennomføring av oppgavene. Til å lede arbeidet med boliger og vekstutfordringer oppnevnte kommunene en politisk styringsgruppe. Rådmennene etablerte tilsvarende en prosjektgruppe til å utføre arbeidet. Oppgaven om næringsarealer ble gitt som oppdrag til Greater Stavanger AS å utføre, i samarbeid med kommunene. Status i arbeidet med felles boligstrategi har vært gitt i felles formannskapssamlinger og innspill som er fremkommet er fulgt opp i prosjektet. En felles orienteringssak ble i samråd med styringsgruppen lagt frem for politisk behandling i november/desember Her fremgår at målet er å legge frem 1. generasjons felles boligstrategi i årsskiftet 2013/2014. Hensikten er at felles boligstrategi brukes som et faglig underlag i arbeidet med revidert kommuneplan/boligpolitiske planer, som de respektive kommunene arbeider med. I orienteringssaken ble det også informert om at det vil være oppfølgingsoppgaver som må konkretiseres mer for videre oppfølging. I første omgang gjelder det tiltak knyttet til felles gjennomføringsevne av mer omfattende tiltak samt felles innsats for å få i gang drøfting med staten nødvendige endringer av enkelte statlige virkemidlene. Det har vært et mål i arbeidet at også resultater av det parallelle forskningsprosjektet om Evaluering av boligpolitiske virkemidler skulle bli ferdigstilt, slik at felles boligstrategi kunne innarbeide aktuelle funn derfra. Dette arbeidet blir nå fullført i løpet av 2. kvartal. Politisk styringsgruppe avholdt møte og det ble her valgt å avlevere felles boligstrategi i den form den nå har. Resultatet av forskningsprosjektet innarbeides i endelig utgave, og det fremmes en egen sak senere om dette. På dette grunnlaget fremmes foreløpig versjon av felles boligstrategi med anbefaling om at den inngår som et felles faglig underlag til kommuneplan/boligpolitisk planarbeid i kommunene. Denne saken fremmes felles i de fire kommunene. Fakta For hovedtemaet Boliger og vekstutfordringer i storbyområdet er det gitt to deloppgaver, Den første deloppgaven - framskrivinger av folkemengden og drøfting av forutsetninger startet høsten Framskrivingen er utført ved hjelp av analyseverktøyet Kompas som alle kommunene har anskaffet. Ulike forutsetninger for fremskriving av folkemengden er gjennomdrøftet og testet, resultater er analysert. Tidshorisonten sammenfaller med ny kommuneplanperiode. Når resultatene fra felles boligstrategi og hovedgrep i revidert arealdel av kommuneplanen foreligger, gjennomføres endelig fremskriving slik at den kompletterer forslaget til revidert kommuneplan for respektiv kommune. Første hovedrullering av felles fremskriving gjøres høsten Den andre deloppgaven var utforming av felles boligstrategi, med en statusdel og en strategidel inkl. virkemidler. Administrativt har det vært en prosjektgruppe med 1-2 representanter fra hver av kommunene som har gjennomført arbeidet. I tillegg har det blitt avholdt fagsamling med deltakelse 2

3 fra ulike fagmiljø i alle kommunene. De fire kommunene har også jevnlig faglige kontaktmøter knyttet revisjon av kommuneplanene. Her er både gitt status/kommet innspill underveis i arbeidet med felles boligstrategi. Politisk styringsgruppe startet sitt arbeid og har i perioden avholdt 5 møter, og deltatt på en fellessamling knyttet til forskningsprosjektet (se under). Parallelt med kommunenes arbeid, har det blitt utført et forskningsprosjekt med NIBR som utfører. Prosjektet Evaluering av kommunale boligvirkemidler er en del av KS sitt program for storbyrettet forskning, og har involvert 5 storbyområder, herunder vårt. Alle fire kommunene er blitt intervjuet og har bidratt i arbeidet. Sluttrapporten vil bli lagt frem for programstyret i begynnelsen av mars. Foreløpige funn med betydning for vårt arbeid er trukket inn i felles boligstrategi som godt som mulig. Det er særlig erfaringer og læringsaspekter knyttet til bruk av virkemidler i boligpolitikken som har vært viktig å få frem nå. Eksempelvis: Er det virkemidler som er tilgjengelige, men som ikke brukes? Er det virkemidler kommunene bruker som ikke gir ønsket måloppnåelse på sikt? Er det forhold som gjelder rammebetingelsene for kommunenes boligpolitikk som krever særskilt oppfølging? Felles boligstrategi vil oppdatert når sluttrapporten foreligger. Sluttrapporten vil bli lagt frem i egen sak til formannskapene. FELLES BOLIGSTRATEGI Den første leveransen fra arbeidet var Rapport 1 Status og grunnlag for arbeidet. Her er erfaringer og fakta fra felles boligpolitikk på Nord-Jæren de siste 50 årene sammenfattet, inkl. oversikt over dagens status. I tillegg er det utarbeidet to arbeidsnotater om bo-, bolig og områdekvalitet, der fakta om nåsituasjonen i vårt storbyområde sees i sammenheng med de andre storbyområdene. Dette materialet kompletterer sammen med føringer fra nasjonalpolitikk og vedtatt Regionalplan for Jæren , grunnlaget for utformingen av felles boligstrategi. Dokumentene var vedlagt i orienteringssaken i november/desember Stortingsmelding nr. 17 fra 2013 Byggje-bu-leve er den siste statlige boligpolitiske føringen som er gitt. Den fastsetter følgende tre hovedmål for boligpolitikken i landet: 1. Boliger for alle i gode bomiljø 2. Trygg etablering i eid og leid bolig 3. Boforhold som fremmer velferd og deltakelse Felles boligstrategi legger disse tre målsettingene til grunn, og så er det utformet følgende konkret mål for storbyområdet (kfr. kapittel 3) : 1. Boliger for alle i gode bomiljø 1.1 Bolig produksjonen skal være tilstrekkelig 1.2 Minst 50% av ny boligbygging skal skje ved fortetting og byomforing. Det skal være god arealutnyttelse 1.3 Boligutbygging skal kjennetegnes av bærekraftige løsninger for energi, klima, naturmangfold og materialbruk 2. Trygg etablering i eid og leid bolig 2.1 Det skal være god tilgang til varierte, trygge utleieboliger 3. Boforhold som fremmer velferd og deltakelse 3.1 Balansert befolkningssammensetning 3.2 Kvalitetsprinsipper gode boligområder og godt bomiljø Til hvert av målene er fremholdt mulige indikatorer for måling av at innsatsen over tid er på rett vei. I kapittel 7 er det gjort nærmere rede for oppføling videre. Det anbefales at disse målene innarbeides i kommuneplaner og andre boligpolitiske styringsdokumenter. 3

4 I kapittel 4 er det sammenfattet viktige faktorer som kan begrense kommunenes måloppnåelse. Dette er resultater som fremkommer fra NIBR sin analyse. Flere av oppgavene må det arbeides mer langsiktig med både av kommunene i storbyområdet selv, og som felles innsats overfor statlige myndigheter. Felles boligstrategi gjøres operasjonell gjennom forslag til felles virkemidler. Virkemidlene i boligstrategien er kategorisert i fire grupper. I kapittel 5 er forslag til virkemidler som er i bruk eller kan tas i bruk lagt frem. For noen er det også gitt eksempler på hvordan dagens praksis er i en eller flere av kommunene. Omfanget av virkemidler og tiltak er stort (mer en 60 totalt) og ikke alle er like godt egnet på kort sikt å innarbeide for kommunene. Med grunnlag i målene er det er derfor gjort en prioritering av de 15 virkemidlene som forslås som felles for kommunene i denne perioden, bl.a. ved innarbeidelse i kommuneplaner nå. Virkemidlene er definert i følgende kategorier: 1) Plan- og bygningslov hjemlet (PBL), dvs, kommunens virkemidler som planmyndighet 2) Statlige låne- og tilskuddsordninger, dvs, bruk av Husbankens ordninger 3) Tomtepolitikken, dvs, kommunens virkemidler som grunneier og aktør i realisering av utbyggingsarealer 4) Kommunale bidrag, dvs, kommunens øvrige virkemidler som blant annet organisering og samarbeid, økonomiske bidrag/avtaler og eller prosjektsamarbeid Oppsummert - samlet forslag til felles boligstrategi Nedenfor er det gitt en oversikt over forslaget til felles boligstrategi med hhv. nasjonale mål boligpolitiske mål, mål for storbyområdet og tilhørende virkemidler. Mål og prioritere virkemidler/tiltak anbefales som felles faglig grunnlag for innarbeidelse i kommunenes kommuneplaner (samfunns- og arealdelene) nå, eller fulgt opp på annen relevant måte. 4

5 Plan- og Virkemidler bygningsloven Mål 6.1 BOLIGER FOR ALLE I GODE BOMILJØ Tilstrekkelig boligproduksjon God arealutnyttelse Bærekraftig utvikling 1. Innføre samordnet bruk av boliganalyse sikre tilførsel av varierte boligtyper og størrelser 2. Harmonisere utforming og bruken av utbyggingsavtale 3. Harmonisere bruk av kommuneplanbestemmelser om kvalitet 7. Bestemmelse om aktiv lokaliseringsstrategi. Tilførsel av næringsarealer for relokalisering som åpner for byomforming 8. Arbeidet for endringer i plan- og bygningsloven vedr. frivillig utbyggingsavtale, for å gi de nødvendige styringsmuligheter i byomforming Statlige låne- og tilskuddsordn. 4. Utrede samarbeid med boligbyggelagene og evt. andre for å sikre flere kommunale utleieboliger Ingen virkemiddel Kommunal tomtepolitikk 5. Samkjørt bruk av anvisningsrett / fortrinnsrett og utpekingsrett 9. Aktiv rolle i næringsareal - utviklingen som bidrar til lokaliserings - strategien (jfr kommuneplan bestemmelse ) Ingen virkemiddel Ingen virkemiddel Ingen virkemiddel 6.2 TYGG ETABLERING I EID OG LEID BOLIG Tilgang til varierte og trygge Ingen virkemiddel 11. Få avklart lovtolkning av utleieboliger merverdiavgiftskompensasjon på kommunale utleieboliger Ingen virkemiddel 6.3 BOFORHOLD SOM FREMMER VELFERD OG DELTAKELSE Balansert Ingen virkemiddel Ingen virkemiddel Ingen befolknings- virkemiddel sammensetning Kvalitetsprinsipper gode boligområder og godt bomiljø Ingen virkemiddel 15. Oppfordre borettslag til å bruke Husbankens grunnlån for tilrettelegging av eksisterende bebyggelse for univ. utforming Ingen virkemiddel Kommunale bidrag 6. Samarbeid om sosial infrastruktur i kommunegrenseo mrådene Ingen virkemiddel 10. Utarbeide et felles handlings-- program for storbyområdet vedr. energi og klima 12. Harmonisere utleiepris på kommunale utleieboliger (ref ønske om lik utmåling fra Husbanken bostøtte-ordning) 13. Gjennomføre levekårsundersøkelser 14. Gjennomføre demografisk analyse, lage boligbyggeprog. og framskrivinger for bruk i kommunene Ingen virkemiddel 5

6 Vurdering Forankring av felles boligstrategi med mål og de 15 prioriterte virkemidler gjøres gjennom behandling av denne saken. Så vil det være gjennom den formelle behandlingen av kommuneplan/boligpolitiske planer at boligstrategiene gis en strategisk funksjon (samfunnsdelen) og den nødvendige juridiske virkningen gjennom bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel. Indikatorene som er fremholdt kan gi grunnlag for en strukturert rapportering fremover. I første omgang knyttet til årlig ajourføring av kommunal planstrategi, deretter en evaluering som grunnlag for ny planstrategi i neste valgperioden. Rapporteringen ihht. felles indikatorer gir også grunnlag for prioriteringer av tiltak i handlings- og økonomiplaner fremover. I kapittel 7 er oppfølgingen i kommunene nærmere omtalt. Av forslaget fremgår det også at noen virkemidler krever en videre oppfølging overfor statlige myndigheter. Det dreier seg bl.a. om behovene for avklaring/tilpasninger i gjeldende regleverk og det gjelder i første omgang felles oppfølgingsoppgaver knyttet til virkemidlene: Ref : Utfordringer i byomformingsarbeidet. Refusjonsreglene for håndtering av infrastrukturkostnader er utfordrende med dagens regelverk. Utbyggingsavtaler er i prinsippet frivillige. Frivilligheten i utbyggingsavtaler gir ikke de nødvendige styringsmuligheter som kommunene trenger for å bidra til byomforming. Kommunene vil samarbeide om å få satt temaet på dagsorden hos statlige myndigheter slik at det kan utformes nødvendige tilpasninger i plan- og bygningsloven. Ref : Bostøtten i storbyområder varierer fra kr Inntektsgrensene for bostøtte varierer fra hvilken kommunegruppe kommunen er plassert i. I storbyområdet utgjør forskjellen i øvre inntektsgrense ca kr ,- (2012-tall). Dette vurderes som en betydelig utfordring da boligmarkedet vurderes som relativt sammenfallende på tvers av kommunegrensene og innebærer dermed en forskjellsbehandling blant brukerne. For å oppnå varierte og trygge rammer for utleieboliger i storbyområdet vil kommunene i fellesskap ta opp problemstillingen overfor Husbanken og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I tillegg kommer allerede prioritert oppgave knyttet til virkemiddel om å få avklart lovtolkning av merverdiavgifts kompensasjon for kommunale utleieboliger prinsipielt. Usikkerheten som råder om dette i dag griper inn både i kommunenes muligheter for å få frem ulike boligløsninger, kommunens økonomi og for prisen på boligtilbudet kommunen kan yte overfor sine brukere/beboere. Politisk styringsgruppe vil følge arbeidet videre, herunder sluttføring av forskningsprosjektet og nødvendige oppdateringer av felles boligstrategi. Konklusjon Rådmannen er av den oppfatning at foreløpig versjon av felles boligstrategi gir samlet sett et godt faglig grunnlag for arbeidet med boligpolitikken fremover. Felles boligpolitiske mål og en mest mulig harmonisert virkemiddelbruk innenfor storbyområdet vil bidra til bedre samlet måloppnåelse og en mer oversiktlig situasjon for utbyggere og andre boligaktører. Samtidig vil rådmannen understreke nødvendigheten av at det arbeides aktivt i fellesskap for å oppnå nødvendige endringer/tilpasninger i regelverk. Rådmannen legger til grunn at oppfølingen skjer slik det er gjort rede for i kapittel 7. 6

7 Gunn Jorunn Aasland Kommunaldirektør kultur og byutvikling Ole Martin Lund Kommuneplansjef Vedlegg: 1. Rapport 2: FELLES BOLIGSTRATEGI FOR STORBYOMRÅDET. Grunnlagsdokument for kommuneplaner og andre boligpolitiske planer i Sandnes, Sola, Randaberg og Stavanger. Foreløpig versjon datert Sammenedragstabell, mål og virkemidler i strategien Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 7

8 RAPPORT 2: FELLES BOLIGSTRATEGI FOR STORBYOMRÅDET Grunnlagsdokument for kommuneplaner og andre boligpolitiske planer i Sandnes, Sola, Randaberg og Stavanger 23. februar 2014 FORELØPIG VERSJON 1

9 1. INNHOLD 2. SAMMENDRAG INTRODUKSJON Læring fra erfaringer Ståsted og behov, nasjonale og regionale føringer DEFINISJONER BOLIGPOLITISKE MÅL Boliger for alle i gode bomiljø Tilstrekkelig boligproduksjon God arealutnyttelse Bærekraftige løsninger Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold som fremmer velferd og deltakelse Balansert befolkningssammensetning Kvalitetsprinsipper gode boliger i godt bomiljø Faktorer som begrenser kommunens måloppnåelse VIRKEMIDLER Boliger for alle i gode bomiljø Tilstrekkelig boligproduksjon God arealutnyttelse Bærekraftige løsninger Trygg etablering i eid og leid bolig Tilgang til varierte, trygge utleieboliger Boforhold som fremmer velferd og deltakelse BALANSERT BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Kvalitetsprinsipper - gode boliger i et godt bomiljø OPPFØLGING I KOMMUNENE VEDLEGG

10 2. SAMMENDRAG FELLES BOLIGSTRATEGI FOR STORBYOMRÅDET - MÅL OG PRIORITERTE VIRKEMIDLER MÅL 1: BOLIGER FOR ALLE I GODE BOMILJØ MÅL 1A: TILSTREKKELIG BOLIGPRODUKSJON PRIORITERTE FELLES VIRKEMIDLER: Plan- og bygningsloven 1. Innføre samordnet bruk av boliganalyse sikre tilførsel av varierte boligtyper og størrelser 2. Harmonisere utforming og bruken av utbyggingsavtaler 3. Harmonisere bruk av kommuneplanbestemmelse om kvalitet Statlige låne- og støtteordninger 4. Utrede samarbeid med boligbyggelagene og evt. andre for å sikre flere kommunale utleieboliger Kommunal tomtepolitikk 5. Samkjørt bruk av anvisningsrett / fortrinnsrett og utpekingsrett Kommunale bidrag 6. Samarbeid om sosial infrastruktur i kommunegrenseområdene MÅL 1B: GOD AREALUTNYTTELSE PRIORITERTE FELLES VIRKEMIDLER: Plan- og bygningsloven 7. Bestemmelse om aktiv lokaliseringsstrategi. Tilførsel av næringsarealer for relokalisering som åpner for byomforming. 8. Arbeide for endringer i plan- og bygningsloven vedr. frivillig utbyggingsavtale, for å gi de nødvendige styringsmuligheter i byomforming. Kommunal tomtepolitikk 9. Aktiv rolle i næringsarealutviklingen som bidrar til lokaliseringsstrategien (jfr. Kommuneplanbestemmelse) MÅL 1C: BÆREKRAFTIGE LØSNINGER PRIORITERTE FELLES VIRKEMIDLER: Kommunale bidrag 10. Utarbeide et felles handlingsprogram for storbyområdet vedr. energi og klima. 3

11 MÅL 2: TRYGG ETABLERING I EID OG LEID BOLIG STRATEGI 2A: TILGANG TIL VARIERTE OG TRYGGE UTLEIEBOLIGER PRIORITERTE FELLES VIRKEMIDLER: Statlige låne- og støtteordninger 11. Få avklart lovtolkning av merverdiavgiftskompensasjon på kommunale utleieboliger Kommunale bidrag 12. Harmonisere utleiepris på kommunale utleieboliger (ref. ønske om lik utmåling fra Husbankens bostøtteordning) MÅL 3: BOFORHOLD SOM FREMMER VELFERD OG DELTAKELSE MÅL 3A: BALANSERT BEFOLKNINGSAMMENSETNING PRIORITERTE FELLES VIRKEMIDLER: Kommunale bidrag 13. Gjennomføre levekårsundersøkelser 14. Gjennomføre demografisk analyse, lage boligbyggeprogram og framskrivinger for bruk i kommunene MÅL 3B: KVALITETSPRINSIPPER GODE BOLIGOMRÅDER OG GODT BOMILJØ PRIORITERTE FELLES VIRKEMIDLER: Statlige låne- og støtteordninger 15. Oppfordre borettslag til å bruke Husbankens grunnlån for tilrettelegging av eksisterende bebyggelse for universell utforming 4

12 3. INTRODUKSJON De fire kommunene på Nord-Jæren, Randaberg, Sola, Sandnes og Stavanger, innledet i 2012 et politisk og administrativt samarbeid i forbindelse med utarbeiding av kommunale planstrategier. Samarbeidet resulterte i et likelydende kapittel kalt «planstrategi for samarbeidsoppgaver i storbyområdet». En av oppgavene omhandler boliger og vekstutfordringer i storbyområdet, herunder en felles regional boligstrategi. Første kvartal 2013 ble det fremmet en felles sak om oppfølging av planstrategiene som ble behandlet i alle fire kommunene. I tillegg ble et arbeidsopplegg for oppgavene vedtatt. Arbeidet med å lage en felles boligstrategi i storbyområdet er blitt tett fulgt av en politisk styringsgruppe: Jarle Bø, varaordfører (SP), Randaberg Bjørn Kahrs, ordfører (H), Randaberg Ole Ueland, ordfører (H), Sola Martin S. Haaland, leder av utvalg for byutvikling (SP), Sandnes Kåre Ludwig Jørgensen, leder av kommuneplankomiteen (FrP), Sandnes Stanley Wirak, ordfører (Ap), Sandnes Christine Sagen Helgø, ordfører (H), Stavanger Kristen Høyer Mathiassen, leder av kommunalstyret for byutvikling (H), Stavanger Kari Raustein, medlem av kommunalstyret for byutvikling (FrP), Stavanger Ordførerne i de fire kommunene kom i oppstartsmøtet frem til at alle fire ordførerne deltar i oppfølgingen av dette arbeidet. Rådmennene har opprettet følgende administrative samarbeidsgruppe: Randaberg Kommune: Leif Soland Sola Kommune: Mona Skarås, Egil Larsen Sandnes kommune: Sidsel Haugen, Kristina Rasmussen Stavanger kommune: Gunn Jorunn Aasland, Einar Skjæveland, Ole Martin Lund Samarbeidsgruppen har hatt nærmere 20 møter fra april 2013 til februar Styringsgruppen har hatt 6 møter. Det er gjennomført 3 fagsamlinger med utvidet deltakelse fra administrasjonene. I juni fikk styringsgruppen seg forelagt en første rapport som gjorde rede for historikk med kommunesamarbeid, felles situasjonsforståelse, nasjonale og regionale rammer og gjeldende boligpolitikk i hver av kommunene. Samme informasjon er senere oversendt alle formannskap til orientering, og har vært tema på felles formannskapssamling. Foreliggende rapport er den andre leveransen til politisk styringsgruppe. Rapporten utgjør samarbeidsgruppens forslag til felles boligstrategi, som kan tjene som et grunnlagsdokument for kommuneplanene på Nord-Jæren og for andre relevante styringsdokumenter. Strategien omfatter forslag til felles overordnede boligpolitiske mål, tilgjengelige virkemidler for måloppnåelse, samt forslag til felles prioriterte innsatsområder. 5

13 3.1. LÆRING FRA ERFARINGER Historien viser oss at det lenge har vært vilje og ønske om et samarbeid om boligbygging og byutvikling på Jæren. Det er likevel begrensede resultater i form av konkret boligproduksjon som har blitt levert som en direkte konsekvens av samarbeidet. Et læringspunkt fra historien kan være at vi bør ta ett skritt om gangen i felles utviklingsarbeid. Arbeidsgruppen mener det er realistisk å forvente at kommunene i stor grad kan bli enige om de overordnede føringer: 1) Felles overordnede boligpolitiske mål (produksjonsvolum, type, distribusjon, kvalitet osv.) Lite krevende, stor mulighet for omforente løsninger innen rimelig tid og ressursbruk. 2) Felles strategier og virkemidler (framgangsmåte, metoder, vurderinger, holdninger, praktisering osv.) Mer krevende, god mulighet for omforente løsninger, noe mer tids- og ressursbruk. Nasjonalt forskningsprosjekt om virkemidler vil gi viktig input. 3) Felles gjennomføringsevne? (felles selskaper, engasjement utenfor egen kommune, økonomiske modeller osv.) Svært krevende, større risiko for manglende politisk enighet, stort ressursbehov knyttet til nytenking og modellutvikling, behov for samarbeid/avtale med staten osv. Arbeidsgruppen anbefaler at kommuneplanene tar inn likelydende mål, flest mulig like strategier, og åpner for å eventuelt utvikle felles gjennomføring over tid. Et økonomisk langsiktig engasjement i annen kommune må i lys av tidligere erfaringer betraktes som oppfølgende pilotarbeid, og forutsetter trolig at det kan oppnås et forpliktende samarbeid med staten. Dette er nærmere omtalt i Rapport STÅSTED OG BEHOV, NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER Nasjonale og regionale styringsdokumenter, samt egne lokale behov tilsier at det videre arbeidet konsentreres rundt følgende tema: 1) Tilstrekkelig boligproduksjon: Alle skal ha mulighet for etablering i hensiktsmessig bolig 2) God arealutnyttelse: Fortetting i eksisterende tettstedsområder, god utnytting av nye områder 3) Balansert utvikling ift. demografi og levekår i hele storbyområdet 4) Bærekraftige løsninger ift. energi, miljø, økonomi 5) Kvalitetsprinsipper ift. flere forhold ved bolig og bomiljø Disse supplerer de nasjonale mål som er definert i boligmeldingen Meld. St. 17 ( ) og som er gjengitt under i avsnittet Boligstrategiske mål DEFINISJONER Bolig er en bruksenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer og har egen atkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. En leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig. Bolig er fellesbegrep som inkluderer leilighet og hybler. 6

14 Byomforming: Endret og mer effektiv bruk av svakt utnyttede arealer i byområdet. Ofte tidligere industriområder, trafikkområder og havneområder. Fortetting: Byggevirksomhet innenfor byområdet som fører til høyere eller mer effektiv arealutnyttelse. Byfornyelse: Utbedring/modernisering eller bygging etter riving, kombinert med utbedring av ubebygde arealer. Teknisk og grønn infrastruktur: Veg, vann og avløpsanlegg mm. samt friområder, lekeplasser og andre grøntområder. Sosial infrastruktur er definert i tilknytning til utbyggingsavtaler som følge av forbud mot slike tjenester i utbyggingsavtaler. Formuleringen «skoler, barnehager, sykehjem eller tilsvarende tjenester» er brukt. Boligbehov: En beregnet etterspørsel ut fra demografi blir i dagligtalen ofte kalt boligbehov. I dette inngår også tilførsel av ulike boligtyper/størrelse i ulike områder for å oppnå utjevne demografisk- og sosioøkonomisk forskjeller. Effektiv etterspørsel: Etterspørselen slik den kommer til uttrykk på markedet gjennom betalingsviljen og betalingsevnen til husstandene. Trangboddhet: Det er vanlig å regne husholdninger som trangbodde når det er flere husholdningsmedlemmer enn disponible rom, eller når enpersonshusholdninger bare har ett rom. (1 person-1 rom, 2 personer-1 rom, 3 personer-2 rom, 4 personer-3 rom) Romslighet: Personer bor svært romslig hvis det er minst tre beboelsesrom mer enn antallet personer i husholdningen. (1 person-4 rom, 2 personer-5 rom, 3 personer-6 rom) 7

15 4. BOLIGPOLITISKE MÅL Stortingsmeldingen fra 2013 om boligpolitikk (Meld. St. 17 ( ) Byggje - bu leve) legger føringer for boligpolitikken i Norge. Følgende hovedmål er fastsatt: 1) Boliger for alle i gode bomiljø 2) Trygg etablering i eid og leid bolig 3) Boforhold som fremmer velferd og deltakelse I regional sammenheng fastslår Regionalplan for Jæren (RPJ) mål for forventet befolkningsvekst på Jæren, og framhever løsninger som går på tvers av kommunegrensene. Blant annet skal minst 50 % av boligbyggingen skje som fortetting og byomforming i byområdet, og spesielt langs kollektivaksene og knyttet til senterstrukturen. Kommunene avklarer hvor og hvor mye som skal bygges og tar ansvar for infrastruktur, har det lokale ansvaret for gjennomføringen av den nasjonale boligpolitikken, sikrer kvalitet, styrer boligproduksjon og boligsammensetning. Videre har kommunene ansvar for å sikre boforholdene for vanskeligstilte på boligmarkedet og planlegge tjenesteyting som betjener befolkningen. Kjøp eller leie av bolig er først og fremst et ansvar for den enkelte innbygger. Utbyggere og eiendomsutviklere har en sentral rolle i forhold til tomtekjøp, detaljplanlegging, prosjektering, finansiering, bygging og salg av boliger. Generell utleie av boliger skjer i stor grad i det private markedet. I tillegg kommer den kommunale utleievirksomheten til husholdninger med spesielle behov. I en region hvor næringslivet er avhengig av å tiltrekke seg kompetanse utenfra, blir et velfungerende boligmarked gjerne framholdt som en viktig forutsetning. Storbyområdet på Nord-Jæren har de siste fire årene hatt en befolkningsvekst på personer eller 2,0 prosent pr år, hvor nettoinnflytting (arbeidsinnvandring) bidrar mest til veksten. Boligmassen er preget av eneboliger, men de senere år er det primært tilført markedet andre og mer kompakte boligtyper. Boligsituasjonen preges også av at mange store boliger er disponert av små husholdninger, samtidig som prosent av boligene vurderes som trangbodde. Vårt storbyområde har relativt få utleieboliger sammenlignet med Oslo, Bergen og Trondheim. Storbyområdet på Jæren ønsker å utforme og praktisere en felles boligpolitikk i samsvar med de nasjonale mål. Kommunene ønsker å oppnå følgende gjennom sin samlede boligpolitikk: 1) Boliger for alle i gode bomiljø a) Tilstrekkelig boligproduksjon b) God arealutnyttelse c) Bærekraftige løsninger 2) Trygg etablering i eid og leid bolig 3) Boforhold som fremmer velferd og deltakelse a) Balansert befolkningssammensetning b) Kvalitetsprinsipper De følgende avsnitt utdyper og begrunner disse målene. 8

16 4.1. BOLIGER FOR ALLE I GODE BOMILJØ Fra boligmeldingen står følgende å lese: «Det må bygges nok boliger. De må ha god kvalitet, og dekke innbyggernes behov med variasjon i lokalisering, størrelse og utforming. Politikken må bidra til bedre og raskere prosesser i bygging fra plan til ferdig bolig» TILSTREKKELIG BOLIGPRODUKSJON Boligbyggingen i storbyområdet har ikke holdt følge med befolkningsveksten. Det er flere medvirkende årsaker til dette. Bl.a. har EU-utvidelser ført til økt arbeidsinnvandring. Samtidig medførte finanskrisen i 2008 en stopp/forsinkelse i lokal boligproduksjon som det har tatt tid å kompensere for. Høy etterspørsel og god betalingsevne hos mange har gitt høyt prisnivå på boliger. Botettheten (antall personer pr beboelsesrom) har steget noe de aller siste årene som følge av befolkningsvekst og høyt prisnivå. Kommunene i storbyområdet har individuelt vedtatt måltall for antall nye boliger som skal ferdigstilles hvert år. Det varierer til dels mellom kommunene hvilke forutsetninger som har vært lagt til grunn for fastsetting av disse måltallene. Det samlede politisk vedtatte måltallet for storbyområdet per 2014 utgjør 2270 nye boliger pr år, mens regionalplan for Jæren legger til grunn et gjennomsnittlig behov for 1850 boliger pr år på hele Jæren. Kommunene på Nord-Jæren sitt samlede måltall innebærer dermed en vesentlig høyere vekstambisjon enn det som beregnes for Jæren totalt sett. Samtidig er det et vedtatt mål i regionalplanen å oppnå en konsentrert byvekst og et lavest mulig transportbehov. Dette oppnås best gjennom en videreutvikling av storbyområdet. En betydelig utfordring for kommunene er å tilrettelegge for en utbyggingstakt som lar seg forene med kommunens økonomiske evne for utbygging av tilstrekkelig teknisk og sosial infrastruktur. En annen utfordring i et boligmarked med høyt prisnivå er at lavinntektsgrupper kommer spesielt svakt ut. Dette inkluderer også studenter, som i større grad vil være avhengig av et eget tilbud. Følgende mål legges til grunn: Boligproduksjonen skal være tilstrekkelig. Med tilstrekkelig boligproduksjon menes at alle husholdninger skal kunne etablere seg i en eid eller leid bolig med hensiktsmessig standard, størrelse, beliggenhet og pris. Indikatorer på måloppnåelse kan være: prisutvikling i boligmarkedet uten vesentlig avvik fra lønns- og prisutvikling for øvrig dekningsgrad av studentboliger reduksjon i ventelistene for kommunal utleiebolig balanse mellom husholdningsstørrelser og boligstørrelse (m2 og antall rom) GOD AREALUTNYTTELSE Regionalplan for Jæren (RPJ) legger tydelige føringer for arealutnyttelse i storbyområdet, både for tetthet og kvalitet. Et viktig mål i RPJ er fortetting i eksisterende tettstedsareal og spesielt langs kollektivaksene. Det legges til grunn at minst 50 % av boligbyggingen skjer som fortetting og transformasjon i byområdet. RPJ forutsetter også god arealutnytting ved utbygging av nye områder. Kommunene i storbyområdet har ulik arealsituasjon når det gjelder transformasjonsområder og nye 9

17 utbyggingsområder. byomforming og fortetting preges av komplekse og tidkrevende prosesser, for eksempel på grunn av mange berørte parter (grunneier og andre interessenter), høye tomtepriser, kulturminner og miljøhensyn. Kommunene vil derfor ha en viktig rolle for at realisering skal kunne finne sted. Dette kan være i form av bidrag til planavklaring, igangsetting, prosess og utbygging. I RPJ er det knyttet store forventninger til god arealutnyttelse gjennom byomforming og fortetting av eksisterende utbygde arealer. Lenke til RPJ. Føringene fra RPJ legges til grunn for kommunenes felles mål om god arealutnyttelse i storbyområdet: Minst 50 prosent av ny boligbygging skal skje ved fortetting og byomforming. Utbyggingen skal bidra til en god arealutnyttelse. Med god arealutnyttelse menes at områder utnyttes effektivt, spesielt nær kollektivaksene og i senterområdene, med spesiell oppmerksomhet på å ivareta eksisterende og tilføre nye kvaliteter. Indikatorer på måloppnåelse kan være: forbruk av nytt areal til boligbygging.(arealregnskap til fm.) andel boliger som fortetting/ byomforming og på nytt areal. antall boliger bygget langs kollektivaksene og i senterområdene. tetthet, boliger per dekar BÆREKRAFTIGE LØSNINGER Nasjonalt er det klare forventninger til at kommunenes arealforvaltning skal bidra til redusert transportbehov, spart matjord, og sikring av bynær grøntstruktur. Løsninger som reduserer energiforbruk og klimagassutslipp fra bygg og anlegg skal prioriteres. I Regionalplan for Jæren er dette fulgt opp bl.a. gjennom krav om samordnet areal/transport, effektiv arealbruk, universell utforming og kvalitet i boområdene. Kommunene i storbyområdet har påtatt seg flere forpliktelser om å sikre bærekraftig samfunnsutvikling, for eksempel gjennom Framtidens Byer, felles energi- og varmeplan og de kommunale miljøplanene. I en boligpolitisk sammenheng innebærer dette bl.a. samordnet areal- og transportplanlegging og en felles holdning til energiløsninger. I tillegg til å bidra til en bærekraftig utvikling i et langsiktig perspektiv, vil løsninger også kunne forsvares i et mer kortsiktig perspektiv dersom de i tillegg er økonomisk gunstige. Følgende mål legges til grunn: Boligutbygging skal kjennetegnes av bærekraftig løsninger for energi, klima, naturmangfold og materialbruk. Med bærekraftige løsninger menes en samfunnsutvikling som løser boligbehovet med en arealeffektiv utbygging preget av høy kvalitet, lavt energiforbruk og klimagassutslipp og styrket nettverksbygging i byutviklingen. 10

18 Indikatorer på bærekraftige løsninger kan være: andelen ny områder som har kvalitetsprogram for bærekraftig utvikling andelen nye boliger med alternative og fornybare energiløsninger andelen nye boliger etablert i influensområdet til kollektivtraséer andelen nye boliger etablert i byomformingsområder tilførsel av nye større og sammenhengende allment tilgjengelige grøntområder 4.2. TRYGG ETABLERING I EID OG LEID BOLIG For flere husholdninger kan det å leie boligen være hensiktsmessig. Det kan være behov for midlertidig/mer kortsiktig husvære, f.eks. starten på egen boligkarriere for ungdom/førstegangsetablerere, det kan være et godt tilbud for husholdninger i en spesiell livssituasjon, eller det kan være husholdninger som av andre grunner foretrekker å leie fremfor å eie. Meld. St. 17 om boligpolitikken tar til orde for at det må etableres bedre lovverk og ordninger for leietakere slik som styrking av Husleietvistutvalget og flere leieboerforeninger. Økt andel utleieboliger i privat og offentlig regi står sentralt. I storbyområdet er det et betydelig antall utleieenheter i den etablerte bebyggelsen. Den generelt høye levestandarden og de høye utleieprisene har bidratt til et endret utleiemarked. Mange er ikke lengre økonomisk avhengig av å leie ut, og flere av de som leier i markedet er bedrifter. Konsekvensene er at prisnivået er for høyt til at mange førstegangsetablerere og økonomisk vanskeligstilte kan bruke leiebolig som en mulighet til å skaffe seg sin egen bolig på sikt. Flere av kommunene i storbyområdet har den senere tiden oppført boliger for utleie, og det er også under utprøving konsepter med «fra leie til eie». Et grunnleggende prinsipp er at å leie skal være like trygt som å eie. Derfor er leieboerforeninger og andre organisatoriske løsninger viktige redskap. Følgende mål legges til grunn: Det skal være god tilgang til varierte, trygge utleieboliger. Med dette menes at det i alle deler av byområdet skal være tilgang til utleieboliger. Kvalitet i boligen skal være uavhengig av om den er for leie eller eie. Aktuelle indikatorer kan være: en prisutvikling i leiemarkedet uten vesentlige avvik fra lønns- og prisutvikling for øvrig dekningsgrad for kommunale utleieboliger totalt og per bydel varierte boligstørrelser i den kommunale utleiemassen andel utleieboliger av totalt antall oppførte boliger 4.3. BOFORHOLD SOM FREMMER VELFERD OG DELTAKELSE BALANSERT BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Levekårsundersøkelser avdekker utsatte områder og gir grunnlag for målrettet planlegging og forvaltning. Boforholdene og levekårene skal bedres i områder med levekårsutfordringer. Negative 11

19 miljøfaktorer skal motvirkes. Gjennom krav til boligstørrelse, boligtype og kvalitet kan levekårsforskjeller motvirkes og reduseres. I tillegg kan kommunene bidra til utjevning gjennom forbedrede tjenestetilbud i soner med levekårsproblemer. Følgende mål legges til grunn: Byområdets ulike deler skal ha en mest mulig balansert befolkningssammensetning. Levekårene i utsatte områder skal bedres. Med balansert befolkningssammensetning menes fravær av større demografiske, etniske og levekårsmessige forskjeller mellom ulike deler av byområdet. Indikatorer på balansert befolkningssammensetning kan blant annet være: utvikling av aldersgrupper, utvikling av levekårsmessige forhold KVALITETSPRINSIPPER GODE BOLIGER I GODT BOMILJØ RPJ fastslår at byutviklingen skal bidra til å gi innbyggerne høy livskvalitet. Dette skal skje gjennom tilrettelegging for god mobilitet, god tilgang til rekreasjonsområder, attraktive sentrumsområder og gode bomiljø. I tillegg står faktorer som estetikk og identitet, historisk bebyggelse, universell utforming og gode uteoppholdsareal sentralt i arbeidet med kvalitet. Følgende mål legges til grunn for å sikre gode boliger i godt bomiljø: 1) Eksisterende og nye boligområder i storbyområdet skal ha gode boliger i et godt bomiljø 2) Boligstørrelser må kunne gi mulighet for universell utforming 3) Folk skal ha lett tilgang til felles grønne arealer og turveier En god bolig kjennetegnes gjerne av: Størrelse/løsning som muliggjør livsløpsstandard og universell u - gode liv innenfor egen bolig lenger. Tilstrekkelig rom for opphold, oppbevaring, aktiviteter/hobbyer, besøk, møbleringsmuligheter osv. Dagslys Privat uteareal, balkong e.l. med sol Et godt bomiljø kjennetegnes gjerne av: Variert befolkningssammensetning Ulike boligtyper innenfor samme nærområde for folk i ulike livsfaser Sosiale møtesteder Grønne kvaliteter (vegetasjon, energiløsninger, materialbruk osv.) Uteområder med trivsel og sikkerhet for alle aldersgrupper Indikatorer på kvalitetsprinsipper kan være: Tilgang til grøntareal. Andel/antall boliger med maksimalt 500 meter å gå til overordnet grøntområde eller turveinett. Positiv trend i levekår i kommunene (levekårsundersøkelse). Utvikling av botetthet, dvs. personer per bolig, grad av trangboddhet og romslighet Grad av varierte boligstørrelser og boligtyper 12

20 Avstand til skole, og lokal barnehagedekning 5. FAKTORER SOM BEGRENSER KOMMUNENS MÅLOPPNÅELSE KS sitt program for storbyrettet forskning har utført et prosjekt om Evaluering av kommunale virkemidler i boligpolitikken. Vårt storbyområde har deltatt i dette. NIBR har utført oppdraget, og har gjennom intervjuer med kommuner i landets 5 største byområder bl.a. funnet at flere opplever utfordringer i boligpolitikken knyttet til Tilgang på næringsareal manglende tilbud til bedrifter som bør flytte ut av sentrale områder og muliggjøre byomforming. Sosial infrastruktur (økonomi) boligbygging utløser skole- og barnehagebehov som er utfordrende for pressede kommuneøkonomier. Innsigelsesinstituttet mange hensyn skal ivaretas i planleggingen, og i mange tilfeller taper boligbygging og byutvikling både tid og territorium som resultat av innsigelser. Fraværet av en storbypolitikk det savnes en oppdatert og offensiv storbypolitikk som bl.a. kan bidra til å sette en standard for boligutvikling i de største byene, og også en tilstrekkelig regional samordning som kan styrke bokvaliteten i de store byene. 13

21 6. VIRKEMIDLER Nedenfor er redegjort for mulige kommunale virkemidler for å nå de boligpolitiske målene. Virkemidlene er gruppert i følgende fire kategorier: 1) Plan- og bygningslov hjemlet (PBL), dvs. kommunens virkemidler som planmyndighet 2) Statlige låne- og tilskuddsordninger, primært bruk (evt. også påvirkning) av Husbankens ordninger 3) Tomtepolitikken, dvs. kommunens virkemidler som grunneier/eiendomsbesitter 4) Kommunale bidrag, dvs kommunens øvrige virkemidler som blant annet omfatter bidrag til organisering og samarbeid, økonomiske bidrag/avtaler osv. Under er disse fire virkemiddelkategoriene omtalt for alle de boligpolitiske mål som er fastsatt i kapittel BOLIGER FOR ALLE I GODE BOMILJØ TILSTREKKELIG BOLIGPRODUKSJON Boligproduksjonen skal være tilstrekkelig. Med tilstrekkelig boligproduksjon menes at husholdninger kan etablere seg i en eid eller leid bolig med hensiktsmessig standard, størrelse, beliggenhet og pris. VIRKEMIDLER: BRUK AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN KOMMUNEPLANEN Samfunnsdelen: Felles boligpolitiske mål for storbyområdet Plankart og bestemmelser: Disponering av tilstrekkelige arealer til ny boligproduksjon Bestemmelse som stiller krav til utarbeidelse av en boliganalyse ved regulering til boligformål. Gjennom boliganalyse kartlegges eksisterende boligtilbud i et område for å sikre at det tilføres varierte boligtyper-/størrelser. Bestemmelse som sikre tilførsel av kommunale utleieboliger spredt i flere områder i kommunen. Tilsvarende styringsgrep kan tas når det gjelder lokalisering av botilbud med heldøgns pleie- og omsorg og øvrige arealer for offentlig/privat tjenesteyting. REGULERINGSPLANER (OMRÅDEREGULERING OG DETALJPLANER) Mål: Hensiktsmessig boligsammensetning for planområdet Plankart og bestemmelser: Disponering av tilstrekkelige arealer til ny boligproduksjon 14

22 Reguleringsbestemmelser om/bruk av boliganalyser for vurdering av et område sitt behov for type og størrelser av boliger, og som legges til grunn for fastsetting av boligsammensetning. Reguleringsbestemmelse om rekkefølgekrav: Innfasing av nye boliger i samsvar med kapasitet sosial og teknisk infrastruktur. Reguleringsbestemmelse om kvalitetskrav (kvalitetsprogram/formingsveileder e.l.) som grunnlag for å utvikle varierte boligområder. Oppstartsmøtet. I dette tidlige møtet mellom forslagsstiller og planmyndighet skal kommunen tilkjennegi sine forventinger/krav om utnyttelsesgrad, variasjon i boligtype og størrelse, kvalitet og gjennomføring av plan i samsvar med overordnede og planer. I oppstartsmøtet varsles også kommunens bruk av utbyggingsavtale og forhandlingene startes opp. Utbyggingsavtale. Avtalen er et redskap for gjennomføring av reguleringsplanen. Håndtering av kommunalteknisk infrastruktur som vei, vann, avløp, grøntområder/fellesanlegg er normale forhandlingstema, og skal bidra til å gjennomføre planen og oppfylle dens mål. Økonomiske forhold som refusjoner (PBL 18) og kostnadsbidrag i hht. forholdsmessighets- og/eller nødvendighetsprinsippene skal forhandles frem og avtales i utbyggingsavtalen. Utbyggingsavtalen fastsetter også utbyggingsperioden, med start og utbyggingstempo, i samsvar med nødvendig sosial infrastruktur som må på plass for å oppfylle planen. Evt. bruk og omfang av fortrinnsrett til boliger/arealer/tomter avklares her. Lovpålagte tjenester som skoler og barnehager er ikke tillatt å hjemle i utbyggingsavtalen. Kommunene vil fullføre arbeidet med å harmonisere utforming og bruk av utbyggingsavtaler i storbyområdet. Kommunal boligbygging til særskilte grupper kan også være et virkemiddel til å komme i gang med boligbygging i prioriterte områder. STATLIGE LÅNE- OG STØTTEORDNINGER Husbankens tilskudd til utleieboliger brukes først og fremst til å bygge nye boliger, men kan også brukes til kjøp av boliger i eksisterende boligmasse eller utbedring av eksisterende kommunale utleieboliger. Ordningen er kun rettet mot å styrke kommunal boligmasse, ikke det private uteleiemarkedet. Kommunale utleieprosjekt utløser tilskudd fra % av investeringskostnader. Grad av utmåling henger sammen med beboers oppfølgingsbehov (personalbase) og hvorvidt målgruppen er særskilt prioritert av Husbanken. Sistnevnte er en relativt ny endring, og er et viktig virkemiddel for framskaffelse av flere kommunale utleieboliger uten personalbase. Private aktører kan motta tilsvarende tilskudd, men det forutsetter 20-årig avtale med kommunen, hvor kommunen sikres disposisjonsrett av utleieboligene. Denne formen for samarbeidsavtale vurderes som et aktuelt virkemiddel, men har til nå vært lite brukt i storbyområdet da det oppleves å være få slike aktører i markedet. Det bør utredes nærmere hvorvidt kommunene kan samarbeide tettere med boligbyggelagene og evt. andre private på dette området. Husbankens grunnlån brukes i hovedsak til oppføring av nye boliger, og gis for opptil 80% av prosjektkostnadene, evt. salgspris. Det stilles noe skjerpede krav til universell utforming og miljø utover Tek10. Privatpersoner, utbyggere, boligbyggelag, borettslag og kommuner kan søke om grunnlån. Ordningen spiller en atskillig mindre rolle i dag enn den gjorde tidligere. Med unntak av en kort periode under finanskrisen, er de private bankene i dag i mye større grad villige til å finansiere økonomisk sunne nybyggingsprosjekter, og tilbyr gunstige rentebetingelser. I perioder hvor boligsalg går noe tregere, melder utbyggere at grunnlånsfinansiering gjør boligene mer ettertraktet på markedet. Sandnes tomteselskap KF registrerer at utbyggere i mindre grad får innvilget grunnlån som del av finansieringen av ny boligprosjekter. Kommunene bør bl.a. aktivt oppfordre borettslag m.fl. til å bruke ordningen for tilrettelegging av eksisterende bebyggelse for universell utforming. 15

23 KOMMUNAL TOMTEPOLITIKK Aktivt og målrettet kjøp og salg av grunn og eiendom i kommunal regi kan bidra til realisering av utbyggingsprosjekter. Kommunen kan enten selv eller i samarbeid med andre utbyggingsaktører, og/eller gjennom interkommunalt samarbeid utvikle områder. Særlig i perioder hvor det er nedgang/reduksjon i boligproduksjonen vil langsiktig strategisk kjøp og salg sette kommunene i stand til å utvikle og tilføre boliger til markedet. Samtlige fire kommuner har gjennom de siste årene aktivt ervervet områder for fremtidig utbygging. I stor grad har dette vært arealer som er utviklet til hovedutbyggingsområder som f.eks. Jåsund, Gausel og Bogafjell. RPJ legger nå føringer om at minst 50 % av arealtilgangen skal skaffes ved byomforming og transformasjon. Det betyr at strategien for erverv av grunn og eiendom i betydelig større grad må rettes inn mot senter/sentrumsområder og i influensområdene langs hovedkollektivtraséene. Makebytte forutsetter at kommunen har arealer/eiendommer som kan legges inn i et «oppgjør» med andre parter i et større utbyggingsområde. Strategisk forvaltning av kommunale eiendommer kan dermed være en sentral del av en proaktiv offentlig tomtepolitikk og lokaliseringsstyring. Urbant jordskifte er et relativt nytt virkemiddel som i liten grad er tatt i bruk i storbyområdet, men som kan gi muligheter for en helhetlig områdeutvikling gjennom areal- og eierstrukturering. Virkemiddelet er utformet for bruk i byomformingsområder spesielt. I hvilken grad en kommune evner å ta i bruk slike virkemidler forutsetter både økonomi til strategisk erverv og kapasitet til å følge opp arbeidet over tid. Kommunene i storbyområdet har organisert sitt arbeid som grunneier forskjellig. Forskjellene beskrives mer utfyllende under Kommunale bidrag. Anvisningsrett/utpekingsrett/fortrinnsrett gir kommunen mulighet til å få tilgang til boliger for ønskede målgrupper, samt bidra til framskaffelse av boliger med nøktern standard. I oppstartsmøte til en reguleringsprosess kan kommuner varsle bruk av anvisningsrett. Kommunen bør være tydelige på boligbehov og evt. andre særskilte krav til utforming, for eksempel nøktern standard. Formell forankring av anvisningsrett forutsetter inngåelse av utbyggingsavtale, som i utgangspunktet er en frivillig avtale mellom kommunen og utbygger. Kommunene vil samkjøre sin bruk av denne ordningen, basert på mål om å løse kommunale boligoppgaver, sikre rimelige etableringsboliger og vern mot spekulasjon. Eksempler på dagens praksis: Sola har erfaring med bruk av anvisningsrett over noe tid. Sandnes har praktisert bruk av utpekingsrett sammen med tildelingsregler som tomtepolitisk virkemiddel siden tidlig på 1990-tallet. Tidligere ble dette benyttet for å få frem tomter i eneboligfelter, men med boligpolitisk dreining over til rekkehus og blokkbebyggelse har dette blitt mer komplekst. Det er varierende erfaringer med hvorvidt retten bidrar til rimelige boliger, da prisnivået i markedet er svært høyt. Lovverket gir ikke kommunen mulighet til å fastsette pris på anviste boliger, og i mange tilfeller blir boligene for dyre for førstegangsetablerere. I perioder med lav boligproduksjon kan imidlertid kommunens bruk av anvisnings/utpekingsrett være et attraktivt virkemiddel for utbyggere, da det vil bidra til salg av boliger i en tidlig fase av prosjektet. Med finanskrisen i 2008 var dette merkbart i storbyområdet. Prosjekter ble i samarbeid med kommunen omprosjektert og solgt til huskjøpere med langt lavere kjøpekraft enn opprinnelig planlagt. Kommunen kan frafalle retten, og utbygger står da fritt til å selge boligene i markedet. Målgruppene for bruk av anvisnings/ utpekingsrett i Sola og Sandnes kommune varierer noe. I Sola brukes virkemiddelet for å sikre førstegangsetablerere og egne innbyggere gode tidsmessige boliger, og det åpnes for anvisning for inntil 20 prosent av boligene i et prosjekt. Det er ikke knyttet heftelser til boligen ift. botid. Sandnes har en bestemmelse i kommuneplanen om at det for 5-10 prosent av boligene i prosjekter med mer enn 10 boliger kan stilles krav om variert boligbygging og bruk av utpekingsrett. Kommunens tildelingsregler stiller krav om at en huskjøper må være over 18 år og ikke kan eie bolig eller tomt. Det stilles krav om min. 3 års botid for huskjøper. Kommunen planlegger å rette tiltaket mer mot Startlånskandidater og for framskaffelse av kommunale utleieboliger. Det er tenkt å basere seg på en treårig boplikt ift salg til Startlånskandidater i samsvar med gjeldende tildelingsregler. 16

RAPPORT 2: FELLES BOLIGSTRATEGI FOR STORBYOMRÅDET

RAPPORT 2: FELLES BOLIGSTRATEGI FOR STORBYOMRÅDET RAPPORT 2: FELLES BOLIGSTRATEGI FOR STORBYOMRÅDET Grunnlagsdokument for kommuneplaner og andre boligpolitiske planer i Sandnes, Sola, Randaberg og Stavanger 23. februar 2014 FORELØPIG VERSJON 1 1. INNHOLD

Detaljer

Felles boligstrategi for Nord Jæren Prosess og funn fra arbeidet med felles boligpolitiske mål og tiltak

Felles boligstrategi for Nord Jæren Prosess og funn fra arbeidet med felles boligpolitiske mål og tiltak Felles boligstrategi for Nord Jæren Prosess og funn fra arbeidet med felles boligpolitiske mål og tiltak Sola Randaberg Stavanger Sandnes kommuner pva av prosjektgrupen Sidsel Haugen, Sandnes kommune Ny

Detaljer

Sandnes- i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn.

Sandnes- i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn. Sandnes- i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn. Fremskaffelse av boliger planlegging med sosial utbyggingsprofil Sandnes kommune Sidsel Haugen, rådmannens nærstab Sandnes kunst- og kulturhus

Detaljer

Boligpolitiske hensyn i kommunal planlegging og utbygging

Boligpolitiske hensyn i kommunal planlegging og utbygging Boligpolitiske hensyn i kommunal planlegging og utbygging Utbyggingsavtaler et nødvendig verktøy? Hans Kjetil Aas Stavanger utvikling KF Boligpolitikk? Boligforsyning - tilstrekkelig antall boliger til

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Hva skal til for å få til boligbygging En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Det var en gang! Da jeg som ung arkitekt kjøpte hus i Stavanger

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen 2016 Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren ved siden av helse, inntekt og utdanning Bolig en

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Formålet med «Boligplan for Larvik kommune» Fastlegge kommunens ambisjon i boligpolitikken, strategier virkemidler

Detaljer

Kommunenes virkemidler og handlingsrom i utbyggingspolitikken

Kommunenes virkemidler og handlingsrom i utbyggingspolitikken Kommunenes virkemidler og handlingsrom i utbyggingspolitikken Rolf Barlindhaug, NIBR Husbankens- og KMDs Lanseringskonferanse 05.02.15 Problemstillinger i prosjektene Framskaffe mer kunnskap om kommunale

Detaljer

Kommuneplan for Asker Boligbygging i planperioden (antall boliger)

Kommuneplan for Asker Boligbygging i planperioden (antall boliger) 27.05.2015 Kommuneplan for Asker 2014-2026 800 2400 700 700 Boligbygging i planperioden 2014-2026 (antall boliger) Kommuneplan for Asker 2014-2026 1600 600 5000? KDP 1200 1000 + 500 600 Boligpotensialet

Detaljer

OM Kongsberg une BOLIGSOSIAL FAGDAG HELHETLIG BOLIGPLAN SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID. Årets barne og ungdomskommune 2013

OM Kongsberg une BOLIGSOSIAL FAGDAG HELHETLIG BOLIGPLAN SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID. Årets barne og ungdomskommune 2013 BOLIGSOSIAL FAGDAG 2101 2015 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID OM Kongsberg une Årets barne og ungdomskommune 2013 Norges mest attraktive sted 2014 Side 1 29012015 Boligsosial

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14071-1 67731/14 16.07.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 04.09.2014 Kommunalstyret

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Virkemidler i boligpolitikken

Virkemidler i boligpolitikken Virkemidler i boligpolitikken Hvordan møte en endret befolkningssammensetning i fremtiden? Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger

Detaljer

Bolig for velferd (2014 2020)

Bolig for velferd (2014 2020) Bolig for velferd (2014 2020) En samlet velfersstatlig strategi Et oppdrag om å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet 5 departementer står bak strategien:

Detaljer

Sandnes Øst Hvordan sikre framdrift og forutsigbarhet? Stanley Wirak, Ordfører i Sandnes

Sandnes Øst Hvordan sikre framdrift og forutsigbarhet? Stanley Wirak, Ordfører i Sandnes Sandnes Øst Hvordan sikre framdrift og forutsigbarhet? 7..3 Stanley Wirak, Ordfører i Sandnes Vekst - SSBs befolkningsframskrivinger for Stavanger-regionen Kilde: SSB/Stavanger kommune Sandnes i 4 : 4

Detaljer

Boligbygging med sosial profil? Rolf Barlindhaug, NIBR Husbankens lanseringskonferanse 2013 Drammen 5. februar

Boligbygging med sosial profil? Rolf Barlindhaug, NIBR Husbankens lanseringskonferanse 2013 Drammen 5. februar Boligbygging med sosial profil? Rolf Barlindhaug, NIBR Husbankens lanseringskonferanse 2013 Drammen 5. februar Nybygging og boligpolitikk behov for nye løsninger? Boligprisene er høye i storby- og pressområder

Detaljer

Saksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer

Saksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer Saksframlegg Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Leif Sølve Bjørkevoll FE - 144, HIST - 13/19 14/746 Saksnr Utvalg Type Dato

Detaljer

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TBWE-11/11795-60 40070/12 22.06.2012 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalutvalget 22.05.12 Kommunalstyret for

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Rissa Formannskap

SAKSFRAMLEGG. Rissa Formannskap RISSA KOMMUNE Arkiv: F17 Dato: 17.11.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa Formannskap 24.11.2016 Saksbehandler: Sissel Grimsrud BOLIGPOLITISK PLAN, RISSA 2016-2019, HØRING Vedlegg 1 0-PLAN-A-FAKTADOKUMENT

Detaljer

FORTETTING I EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDER - UTVIKLING AV STRATEGIER OG RETNINGSLINJER. Utvalg Møtedato Saksnr.

FORTETTING I EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDER - UTVIKLING AV STRATEGIER OG RETNINGSLINJER. Utvalg Møtedato Saksnr. SAKSFRAMLEGG FORTETTING I EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDER - UTVIKLING AV STRATEGIER OG RETNINGSLINJER Saksbehandler: Leif Sølve Bjørkevoll Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 13/19 Løpenr.: 3772/14 Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Kommuneplan for Asker Boligbygging i planperioden (antall boliger)

Kommuneplan for Asker Boligbygging i planperioden (antall boliger) 27.05.2015 Kommuneplan for Asker 2014-2026 800 2400 700 700 Boligbygging i planperioden 2014-2026 (antall boliger) Kommuneplan for Asker 2014-2026 1600 600 5000? KDP 1200 1000 + 500 600 Boligpotensialet

Detaljer

Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen. Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd

Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen. Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd «Bolig er roten til alt godt» - en forutsetning for et godt liv Sammen med arbeid og

Detaljer

Utbyggingsplan 2013-2017. - Stavangers utbyggingspolitikk. Boliger for fremtiden, 12. 13. februar 2014

Utbyggingsplan 2013-2017. - Stavangers utbyggingspolitikk. Boliger for fremtiden, 12. 13. februar 2014 Boliger for fremtiden, 12. 13. februar 2014 Utbyggingsplan 2013-2017 - Stavangers utbyggingspolitikk Grete Kvinnesland Prosjektsjef, utbygging, Stavanger kommune Hva jeg skal snakke om Hvordan er utbyggingspolitikken

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SELVEIDE BOLIGER FOR PERSONER MED UTVIKLINGHEMMING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SELVEIDE BOLIGER FOR PERSONER MED UTVIKLINGHEMMING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/16757-1 97749/15 23.11.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging 01.12.2015

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015

Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015 Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015 Bolig for velferd «En særlig innsats for vanskeligstilte barnefamilier.» www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik 31.10.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

Hva sier forskningen om boligplanlegging?

Hva sier forskningen om boligplanlegging? Hva sier forskningen om boligplanlegging? Øyvind Ustad Husbanken Midt-Norge Helhetlig boligplanlegging og kommunenes mulighetsrom Boligplanlegging for en aldrende befolkning Boligplanlegging for folkehelse

Detaljer

Husbankens fokus i boligpolitikken. Bård Øistensen administrerende direktør

Husbankens fokus i boligpolitikken. Bård Øistensen administrerende direktør Husbankens fokus i boligpolitikken Bård Øistensen administrerende direktør Husbanken bygde landet 2 Antall boliger Husbankens andel av igangsettingen 1953-2013 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

De første stegene ut av boligkrise SVs boligplan

De første stegene ut av boligkrise SVs boligplan De første stegene ut av boligkrise SVs boligplan Boligmarkedet i store deler av landet er i dag i en krise. Prisene har steget kraftig samtidig som flere og flere boliger kjøpes av andre enn de som skal

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet

BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet (AUF i Rogaland logo her) Boligbygging er et politisk ansvar Boligprisene stiger rekordraskt. I Stavanger har boligprisindeksen for perioden 2005

Detaljer

Forslag til kommunedelplan for bolig - boligpolitisk plan for Fredrikstad kommune - Utlegging til offentlig ettersyn

Forslag til kommunedelplan for bolig - boligpolitisk plan for Fredrikstad kommune - Utlegging til offentlig ettersyn Saksnr.: 2013/29969 Dokumentnr.: 60 Løpenr.: 71223/2015 Klassering: 141 Saksbehandler: Kjersti Lie Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Fredrikstad ungdomsråd Mangfold- og integreringsråd

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy

Detaljer

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER Integreringskonferansen i Nord 31. oktober - 1. november 2012 Linn Edvardsen, seniorrådgiver Husbanken

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand

Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand 22.09.16 Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken Regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle

Detaljer

Husbanken vil bidra til helhetlig boligplanlegging. Planlegging for gode bomiljøer

Husbanken vil bidra til helhetlig boligplanlegging. Planlegging for gode bomiljøer Husbanken vil bidra til helhetlig boligplanlegging Planlegging for gode bomiljøer Hva er boligpolitikk? Regulering og planlegging av byggevirksomhet (botetthet, typer bygg) Boligkvalitet (energi, miljø,

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Planmessig vurdering av søknader om kjøp av tilleggsareal

Planmessig vurdering av søknader om kjøp av tilleggsareal Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.03.2013 20081/2013 2012/6690 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/56 Formannskapet 10.04.2013 13/5 Komite for plan, næring og miljø 11.04.2013

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/ Saksbehandler: Renate Mienna Olsen Sakstittel: BOLIGNOTAT NR Planlagt behandling: Planutvalget

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 16/ Saksbehandler: Renate Mienna Olsen Sakstittel: BOLIGNOTAT NR Planlagt behandling: Planutvalget SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/2971-1 Arkiv: L71 Saksbehandler: Renate Mienna Olsen Sakstittel: BOLIGNOTAT NR. 1 2016 Planlagt behandling: Planutvalget 23.06.16 Administrasjonens innstilling: Planutvalget

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Bolig for velferd, 19. mai 2015 Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Første bolig skal være en god og varig bolig Beliggenhet!! Larvik kommune forsøker å anskaffe boliger i et bomiljø

Detaljer

Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer. Adm.dir. Thor Eek, NBBL. 15. jun. 2012. www.nbbl.no.

Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer. Adm.dir. Thor Eek, NBBL. 15. jun. 2012. www.nbbl.no. Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer Adm.dir. Thor Eek, NBBL www.nbbl.no Fakta NBBL har 57 medlemsboligbyggelag Boligbyggelagene har samlet: 841 000 medlemmer 415 000

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015 Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2011 3135/2011 2011/579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011 11/2 Bystyret 17.02.2011 Partnerskapsavtale mellom

Detaljer

«Boligpolitisk handlingsplan» Prosjektplan

«Boligpolitisk handlingsplan» Prosjektplan «Boligpolitisk handlingsplan» Prosjektplan 2015 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mandat og prosjektmål... 4 3 Prosjektorganisering... 5 4 Hovedaktiviteter... 6 4.1 Kartlegging og analyse... 6 4.2 Medvirkning...

Detaljer

OM Kongsberg une KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 18.11 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID

OM Kongsberg une KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 18.11 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 1811 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID OM Kongsberg une Årets barne og ungdomskommune 2013 / Norges mest attraktive sted 2014 Side 1 13112014

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: Oslo, 23. mai Meld. St. 30 ( ) Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk

Vår ref.: Deres ref.: Oslo, 23. mai Meld. St. 30 ( ) Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk Kommunal og forvaltningskomiteen Stortinget Vår ref.: Deres ref.: Oslo, 23. mai 2016 Innspill fra BNL til høring om Meld. St. 30 (2015 2016) Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk Innledning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veier mot målet En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veien fram til en solidarisk boligpolitikk Boligmarkedet i pressområdene er i ubalanse. For unge og vanskeligstilte

Detaljer

GOD OG MÅLRETTET BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER MÅLGRUPPESATSING 18. OG 19. MARS TORHILD SKJETNE

GOD OG MÅLRETTET BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER MÅLGRUPPESATSING 18. OG 19. MARS TORHILD SKJETNE GOD OG MÅLRETTET BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER MÅLGRUPPESATSING 18. OG 19. MARS 2014 - TORHILD SKJETNE En god bolig er en generell forutsetning for å kunne delta i samfunnet Alle skal bo godt og trygt

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Innspill til planprogram+oppstart. Innspill fra. Sammendrag av innspillet Administrasjonens vurdering Konklusjon. Journalnr.

Innspill til planprogram+oppstart. Innspill fra. Sammendrag av innspillet Administrasjonens vurdering Konklusjon. Journalnr. Innspill fra Østfold fylkeskommune Dato mottatt 30.0.1 Journalnr. 9-15 Sammendrag av innspillet Administrasjonens vurdering Konklusjon Det er ryddig at planprogrammet slår fast at premissene i kommuneplanens

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Boligstrategi med handlingsplan 2016-2019 v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Samfunnsoppdraget Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret i september 2013 Fire satsingsområder:

Detaljer

Programkommunesamling 14. oktober 2015

Programkommunesamling 14. oktober 2015 Programkommunesamling 14. oktober 2015 Bolig for velferd «En særlig innsats for vanskeligstilte barnefamilier.» www.larvik.kommune.no 15.10.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 BOLIGPLANLEGGING

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 9/13 Formannskapet 16.01.2013

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 9/13 Formannskapet 16.01.2013 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2005/10-807/2013 Saksbehandler: Dag Arntsen Dato: 08.01.2013 Saksframlegg Planlegging av tekniske anlegg - finansiering Utv.saksnr Utvalg Møtedato 9/13 Formannskapet

Detaljer

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune 2013 2016 1 Versjon 0.1 ephorte 2012/1105 Innhold Del I Beskrivelse av planprosessen og grunnlaget for denne...4 1. Forord...4 2.

Detaljer

Boligmeldingen 2014-2020

Boligmeldingen 2014-2020 Boligmeldingen 2014-2020 Bergen bystyre behandlet saken i møtet 260115 sak 9-15 og fattet følgende vedtak: Bystyret vedtar Boligmeldingen 2014 2020 slik den foreligger, med unntak av kapittel 11, i påvente

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: FORUTSETNINGER FOR BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER 2014-2029

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: FORUTSETNINGER FOR BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER 2014-2029 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OMLU-14/7876-1 51436/14 03.06.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 10.06.2014 Stavanger

Detaljer

Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020

Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020 Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020 Innhold Innledning Nasjonale, regionale og lokale føringer for boligpolitikken Målområde 1 Bærekraftig

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Detaljregulering for Askvegen Sør (PlanId 10372012003) - 1. gangs behandling. Saksnr: Utvalg: Dato: 123/12 Forvaltningsutvalget 06.12.

Detaljregulering for Askvegen Sør (PlanId 10372012003) - 1. gangs behandling. Saksnr: Utvalg: Dato: 123/12 Forvaltningsutvalget 06.12. Kvinesdal kommune Detaljregulering for Askvegen Sør (PlanId 10372012003) - 1. gangs behandling Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 10372012003 2012/902 17200/2012 Nina Nissestad Saksnr: Utvalg:

Detaljer

Fremskaffelse av boliger planlegging med sosial utbyggingsprofil. Sandnes kommune Sidsel Haugen, fung. kommunaldirektør Samfunn

Fremskaffelse av boliger planlegging med sosial utbyggingsprofil. Sandnes kommune Sidsel Haugen, fung. kommunaldirektør Samfunn Fremskaffelse av boliger planlegging med sosial utbyggingsprofil Sandnes kommune Sidsel Haugen, fung. kommunaldirektør Samfunn Sandnes- i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn. Sandnes- i sentrum

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 05.02.2013 SAKLISTE/INNSTILLINGER TIL FORMANNSKAPETS MØTE 05.02.13

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 05.02.2013 SAKLISTE/INNSTILLINGER TIL FORMANNSKAPETS MØTE 05.02.13 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Oppdatert pr. 23.01.13 Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201105699 : E: 033 : Kirsti Lygre Rostøl Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 05.02.2013 SAKLISTE/INNSTILLINGER

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Husbanken ikke til å kjenne. igjen?

Husbanken ikke til å kjenne. igjen? Husbanken ikke til å kjenne Fra generell til selektiv innretning Fra volum til kvalitet Fra investering til konsumentstøtte Fra personmarked til kommune Økt satsing på kommuner med boligsosiale utfordringer

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage Bakgrunn for notat AMT vedtok i møte 28.01.2015 sak 15/3 å legge forslag til Detaljregulering

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 08.02.2011 24/11 Kommunestyret 21.02.2011 18/11. Saksbeh.: Ingunn Hellerdal 2010/293-48

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 08.02.2011 24/11 Kommunestyret 21.02.2011 18/11. Saksbeh.: Ingunn Hellerdal 2010/293-48 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 08.02.2011 24/11 Kommunestyret 21.02.2011 18/11 Avgjøres av: Sektor: Forvaltningstjenesten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Ingunn Hellerdal

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Kommunalt plan- og styringssystem

Kommunalt plan- og styringssystem Kommunalt plan- og styringssystem Levanger og Verdal 7. juni 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plan- og styringssystemet... 3 3. Årshjulet... 4 4. Plan- og styringssystemets dokumenter... 5 4.1 Planlegging...

Detaljer

Rikspolitiske retningslinjer. Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen. Rundskriv:

Rikspolitiske retningslinjer. Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen. Rundskriv: Rundskriv: Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen Rikspolitiske retningslinjer RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1989) RPR for planlegging i forbindelse med sjøområdene

Detaljer

Utfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler

Utfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler Utfordringer i Vesterålen og bruken av boligvirkemidler - effekter og muligheter Mona Liss Paulsen og Linn Edvardsen Møte i Vesterålen regionråd 21. november 2008 25-Nov-08 1 Boligen er et sted vi trekker

Detaljer

BØ KOMMUNE Boligpolitisk plan

BØ KOMMUNE Boligpolitisk plan PROSESSPLAN BØ KOMMUNE Boligpolitisk plan Prosessplan vedtatt av: Prosessplan sist endret den: Endringene foretatt av: Side 1 av 9 INNHOLD BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING...3 FORMELL BEGRUNNELSE FOR BOLIGPOLITISK

Detaljer

Dialogmøte om boligfremskaffelse. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren

Dialogmøte om boligfremskaffelse. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Dialogmøte om boligfremskaffelse v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Alle skal bo godt og trygt 28.10.2016 Side 2 28.10.2016 Side 3 De økonomiske virkemidlene Bostøtte Grunnlån Tilskudd til utleieboliger

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48 SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Kommunestyret Arkivsaksnr.: 14/1831-17 Arkiv: PLN 35/48 371 Telegrafalleen 2-2. gangsbehandling Forslag til vedtak: 1. 0605_371 detaljregulering

Detaljer

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune 1 1. Formalia Kommunens navn: Drammen kommune Prosjektleder: Glenny Jelstad Programstart: November 2010 Rapporteringsdato: 15.1.2012 Behandlet

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø»

Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø» Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø» Rolf Kåre Jensen Rådmann Bodø kommune Næringsliv/ arbeidsliv Administrasjonskommune (fylkeskommune,

Detaljer