Oppdraget hva er gjort? Samordning av forskningsinfrastruktur/ kjernefasiliteter innen medisinsk forskning

Transkript

1 Samordning av forskningsinfrastruktur/ kjernefasiliteter innen medisinsk forskning ved Janne Østvang, NTNU (arbeidsgruppeleder) Medlemmer i arbeidsgruppen: Ingrid Sogner, UiO Ørjan Hauge, UiB Ståle Liljedal, UiT Ressurspersoner: Edvin Johansen, UiO Grete Sagerup, UiT Oppdraget hva er gjort? Kartlegge kjernefasiliteter/infrastrukturer som yter forskningsstøtte til medisinsk forskning. Identifisere hvem som allerede har et nasjonalt samarbeid (inklusive mellom helsesektoren og universitetssektoren) Identifisere gode modeller for nasjonalt samordning av kjernefasiliteter/infrastruktur. Beskrive hvilke som har potensiale/ kan dra nytte av et nasjonalt samarbeid. Unngå urimelig priskonkurranse Bedre utnyttelse av utstyr 1. september - case til Nina Langeland og Nasjonal arbeidsgruppe for samordnet praksis for budsjettering av forsknings- og utviklingsprosjekter (mellom HOD og KD) Aktiviteter: Et telefonmøte, kartlegging pr epost, en workshop, planlegger ny workshop 3. desember Videre prosess - minidekanmøte, dekanmøte? 2 1

2 Rapporter å ta hensyn til - ikke ønskelig å gå opp samme spor på nytt 1. oktober 2013: Leiested 8. juli 2014: Økonomiske føringer for samhandling mellom forskningsinstitusjoner om anskaffelse, drift og tilgjengeliggjøring av forskningsinfrastruktur Hvem følger opp anbefalte tiltak i rapporten? Pågående: Nasjonal arbeidsgruppe for samordnet praksis for budsjettering av forsknings- og utviklingsprosjekter (mellom HOD og KD) Helseomsorg21 s. 58: «De regionale helseforetakene og UoH-sektoren bør bygge opp felles forskningsadministrasjoner og -infrastruktur, og forskningsgrupper med felles ansatte og felles/nærliggende arealer for best utnyttelse av offentlige bevilgninger. Det må vare en klar forventning om at de to sektorene lager kjøreregler for samhandling på regionalt og lokalt nivå. Ett eller flere universitetssykehus og universiteter bor prove ut modeller for økonomisk og administrativt samarbeid innenfor helseforskning, utdanning og innovasjon i et integrert universitetssykehus.» 3 Definisjon av kjernefasilitet Alle institusjoner har sin definisjon med små nyanser Trenger vi en felles definisjon? Ikke nødvendig fordi det er konsensus? Definisjon brukt på forrige forskningsdekanmøte: Organisering av viktig forskningsinfrastruktur som har potensiale til å brukes av flere forskningsgrupper. Inkluderer avansert vitenskapelig teknologi/utstyr, prøveog datasamlinger og metoder. 4 2

3 Kartlegging og samarbeid Dynamisk oversikt Def: Nasjonale infrastrukturer vs Nasjonale kjernefasiliteter Listen inneholder allerede eksisterende KF s og potensielle KF s Arbeidsgruppens liste for 2015 anslås ferdig i desember Forslag fra arbeidsgruppa: Hver enkelt institusjon har sine beslutningsprosesser for oppnevning av kjernefasiliteter Nasjonal liste bør oppdateres årlig Bør finnes en nasjonal database for infrastruktur/kjernefasiliteter NFR ha ansvar for en slik database? Institusjonene finner ut hvilken info? Må ha med infrastrukturer utover nasjonale infrastrukturer Må innehold info som gjør at lista ikke blir utdatert med en gang Nytteverdi både synliggjøring og økonomisk 5 Foreløpig analyse av kartleggingen Kategorier Imaging MR/PET Bioinformatikk Imaging/Mikroskoper Proteomics/Metabolomics Dyr Flowcytometri Biobanker Diverse U kategoriserte The monoclonal antibody core OUS facility MLS X-ray Facilities UiO Institusjon Chemical Biology and UiO Molecular Interactions Platform Chemical Biology Screening UiO Tyrosine Kinase Array, PamStation UiO/Ahus Structural Biology UiO/OUS Nano Facilities UiB 6 3

4 Foreløpig analyse av kartleggingen Kategorier Imaging MR/PET Bioinformatikk Imaging/ Mikroskoper Proteomics/Metabolomics Dyr Flowcytometri Biobanker Diverse Nasjonalt samarbeid ELIXIR, National Bioinformatics platform NorMIC/NorBioImaging NGC, NSC NorProteomics Ansvarshavende (epostbasert nettverk) NorCRIN Biobank Norge 7 Foreløpig analyse av kartleggingen TUPP ProMec PROBE PCF Protemomics Lipidomics Proteinana lyser The Proteomics Unit CMB AKM CoMed Dyr RAT Norsk Transgen Senter for Large Animal Research 4

5 Hva skal vi med kartleggingen? Synliggjøre infrastrukturene på tvers av institusjonene Institusjonene kan bruke listen til å ha en prosess på hva som skal være KF Finne potensiale for nasjonalt samarbeid 9 Identifisere en god modell Organisering av KF s lokalt Forskjellige modeller kan brukes Avhenger av type KF og institusjonenes organisering Erfaringsutveksling mellom institusjoner er nyttig Nasjonal organisering ønsker en modell som unngår alle økonomiske dis-insentiver hvor forskerne kan utveksle erfaringer (nettverksbasert) hvor forskerne kan fordele arbeidsansvar innenfor spesielle fagområder som inkluderer helseforetakene som gir «lik tilgang for alle» (Trenger ikke være en modell for lik prising. Det kan hende vi må leve med at prisene er forskjellige ) 10 5

6 Videre arbeid Nasjonal organisering 1. Finne en god modell 2. Hvordan identifisere sammensetninger av konsortium? 3. Hvordan få forskerne til å danne nasjonale konsortium? Hvordan og når involvere helseforetakene? Dele informasjon om hvordan vi forholder oss til TDI-modellen Møte 3. desember i Trondheim Behov for et administrativt infrastrukturforum på tvers av institusjonene? Eks. unngå unødig priskonkurranse Sikre lik oppfattelse av TDI Sikre lik oppfattelse av lover og reguleringer 11 Spørsmål til forskningsdekanmøtet Definisjon av KF skal vi ha en enhetlig definisjon? Kan forskningsdekanene gjøre noe slik at forslag til tiltak fra rapporten fra 8. juli 2014: «Økonomiske føringer for samhandling mellom forskningsinstitusjoner om anskaffelse, drift og tilgjengeliggjøring av forskningsinfrastruktur» blir utført? NFR sitt forslag om en nasjonal infrastrukturoversikt signalisere til NFR at dette er ønskelig? Ønsker forskningsdekanene andre ting ut av kartleggingen? NB: To slides til med viktig info til forskerne 12 6

7 Viktig å formidle til forskerne I - fag, ikke økonomi, skal styre investering i nytt utstyr Merverdiavgift ved anskaffelse av forskningsinfrastruktur: I noen tilfeller kan det være rimeligere å investere i ikkestatlig sektor, mens offentlige institusjoner kan få mvautgiften ved bruk av infrastrukturen Forskningsrådet ønsker ikke at avgiftsmessige forhold bestemmer eierskap og lokalisering av forskningsinfrastrukturer Konsortiene bør avgjøre eierskap ut fra faglige vurderinger og forventet bruk 13 Viktig å formidle til forskerne II En presisering som gir konsekvenser: KD rundskriv F Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Måter å få prosjekter som bidrag: Likeverdige partnere i et prosjekt Det må spesifiseres i søknaden at kjernefasiliteten skal brukes, og prisen på tjenestene oppgis At alle parter vederlagsfritt kan utnytte andre parters resultater i forsknings-, behandlings og undervisningsøyemed. At de enkelte samarbeidspartnerne inngår egne kontrakter med kjernefasiliteten som skal benyttes At godtgjørelsen av kjernefasiliteten i praksis dreier seg om en viderefordeling av NFR-finansiering 14 7

8 Forsknings posten AKF FOR Intervensjons senteret Simulator senteret utprøving senhet forsknings post Forsknings posten Regional biobank Biobanker HUNT research center FLOW Flow cytometri Flow cytometry Flowcytometri med cellesortering og Luminex s xmap teknologi 15 CMIC KAM / AMCF MIC core facilities Superresolution Microscopy Imaging Optix MX2 Time-Domain Optical Imager NorMIC Oslo, Imaging platform Electron Microscopy Avanserte mikroskoper Laser Capture Microdissection PET The MRI for Preclinical Cancer Research MR core facility Bios Bioinfor matics core facility Bioinformatikk Biocore The Regional in Translational MRI Neuroimaging Preklinisk PET/CT MR Biomolecular NMR Spectroscopy Laboratory Preklinisk PET 16 8

9 Norwegian Microarray Consortium DNA sekvenseri ng GCF core facility Highthroughput analyser The Genotyping Norwegian Sequencing Center (NSC) Real time PCR (rt PCR) Medium-to-highthroughput kapillær elektroforese sekvensering Mikromatrise ekspresjonsanalyse, arraycgh, microrna 17 En presisering som gir konsekvenser: KD rundskriv F Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Med oppdragsfinansiert aktivitet forstås prosjekter institusjonen utfører mot betaling fra ekstern(e) oppdragsgiver(e) når det foreligger et krav om motytelse fra institusjonen når avtale/kontrakt inngås. Det skal beregnes en rimelig fortjeneste på oppdraget. For oppdragsfinansiert aktivitet skal oppdragsgiver dekke alle direkte og indirekte kostnader som oppdraget fører med seg, og institusjonen skal kunne dokumentere dette. Med bidragsfinansiert aktivitet forstås prosjekter hvor institusjonen henter støtte fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder, uten krav til leveranser (uten motytelse) ved avtale/kontraktsinngåelse. Eksempler: bevilgninger stilt til rådighet fra andre departementer og offentlige etater, tilskudd fra NFR, tilskudd fra EU og andre bidrag eller gaver. 18 9