Hasjpiller. side 8. Nr årgang. Flytende. amfetamin. Foto: Jørgen Steen

Transkript

1 Hasj-piller side 8 Nr årgang Flytende amfetamin Hasjpiller Foto: Jørgen Steen

2 annonser FORSVARSMUSÉETS VENNER Vi ønsker alle hjertelig velkommen som medlem av Forsvarsmuséets venner (FMUV). Foreningen ble stiftet 26. oktober 1972 og har idag ca medlemmer. Foreningens formål er å fremme interessen for Forsvarsmuséet, herunder å medvirke til innsamlinger og salgsvirksomhet som kan danne grunnlag for bidrag til fremme av muséet og dets virksomhet. Den økonomiske støtten gis på områder der de vanlige budsjetter ikke strekker til. Nils B Olsen er daglig leder og har kontor på museet i bygning 60/Akershus festning. Telefon eller mobil Faks Epost: info@fmuv.no Drabant anno 1695 Kontoret er normalt åpent tirsdag og torsdag kl Engangskontingenten er kr. 400,-. For denne er du medlem for alltid i FMUV. Som bevis på din støtte får du tilsendt en brukt bajonett med medlems-nummer, og du vil også få tilsendt bladet «Drabanten» i ett år fremover.

3 Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening. Innhold: Lederen Kommentaren Toll og tul Flytende amfetamin Hasj-piller Uniformert uro Smått og godt Alt går går inn må utt På vei mot toppen Eikaguttene Smått og godt Kommentar: Tapar i kampen Leserbrev Haugesund Smått og godt Analyze this NNPF samarbeidspartnere Neste Motgift kommer i mars. Frist for innlevering er 5. februar

4 lederen Mulighetenes marked? Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening Under åpningen av utdanningskonferansen i Haugesund reflektere jeg litt over hvilke muligheter Tollvesenet og Politiet reelt sett har for å kunne etablere et effektivt samarbeid på det operative plan. Er vi hver på vår side i stand til å fylle den rollen vi er satt til? Er vi som etater kalibrert til å utfylle hverandre, og klarer vi å utnytte den felles ressursen vi råder over optimalt? Kriminelle nettverk benytter seg av alle tenkelige metoder i sin destruktive virksomhet. Det er få regler som begrenser kreativiteten til disse nettverkene, og ressurser til å gjennomføre smuglings-/omsetningsoperasjoner er sjelden noe problem. Ikke er nettverkenes arbeidstid spesielt strengt regulert heller. I løpet av de siste årene har vi sett en utvikling og utbredelse av kynisk multikriminalitet som vitner om at motstanderne er utrustet til å fylle sin rolle på en foruroligende måte. Situasjonen rundt om i landet er at det i svært mange tilfeller er helt avgjørende for å få et vellykket resultat at Politiet og Tollvesenet klarer å dra veksler på hverandre. Som en kollega fra sør i landet så treffende uttalte for ikke lenge siden, -Uten mulighet til å kunne spille på Tollvesenets ressurser ville mange saker raskt ha falt i fisk. Vi evner rett og slett ikke å stille nok folk til å gjennomføre større operasjoner på egenhånd. Politiet og Tollvesenets avdekking og inngripen overfor grenseoverskridende organisert kriminalitet stiller helt spesielle krav til materiell, personell, dets kompetanse og summen av de arbeidsmetoder som stilles til disposisjon. Så blir da spørsmålet; er vi rigget for å løse de utfordringene vi er satt til å løse? Når jeg etterlyser litt refleksjon rundt dette er det først og fremst med tanke på hvor langt/evt. kort vi har kommet i Norge når det gjelder å innse at Tollvesenet kan spille en mer fremtredende rolle i kriminalitetsbekjempelsen enn de gjør i dag. Jeg hadde virkelig forventet mer av den prosessen som har pågått i Tollvesenet med å definere hvilke arbeidsmetoder man trenger i etaten. Dessverre fører Tollvesenets innskrenkende metodepalett til at det er vanskelig å skape et effektivt samarbeid på det operative plan med politiet. Det jeg vil frem til er at de to beslektede etater har et selvstendig ansvar for å møte fremtidens utfordringer på en best mulig måte innefor hvert sitt ståsted. For å få til dette må man kunne forvente at forholdene legges tilrette slik at jobben kan gjøres på en måte som er tilpasset det århundre vi lever i nå. Innen denne disiplinen er det ikke vanskelig å se at viljen til nytenkning og metodeutvikling nok har stått mer i høysetet i politietaten enn hos tollvesenet. Hva årsaken til dette er skal jeg ikke begi meg inn på å mene mye om foreløpig. Jeg vil likevel nevne at NNPF er svært fornøyd med muligheten som er skapt for å få frem grunnplanets argumenter og problemstillinger direkte inn i Politidirektoratet. Kompetansegruppemøter i Tollvesenet er så langt jeg er kjent med fortsatt ikke på plass. Jeg føler meg overbevist om at det må være mange gode ideer og innspill å få også fra Tollvesenets mange ansatte. For å holde meg til Tollvesenets andel av medlemsmassen i NNPF denne gangen, så er det foruroligende at det i år bare kom inn ett eneste forslag til stipendkandidater fra Tollvesenet. Det må da være flere enn en som kunne ha gjort seg fortjent til en hedersbevisning? Likeledes finner jeg det naturlig etter årets konferanse å etterlyse flere innspill fra dere om foredrag. De siste par årene har det vært merkbart vanskeligere å finne foredragsholdere som er villige til å stille opp fra Tollvesenet. Jeg vet at det er mange engasjerte og dyktige medlemmer fra Tollvesenet, dette til tross er det mitt inntrykk at det de siste årene har skortet litt på viljen eller interessen. Jeg vet ikke hva dette skyldes, men håper at det er et sterkt midlertidig fenomen, og at vi kan få flere gode foredrag med Tollrelevans når vi møtes i Tromsø neste høst. God jul og godt nytt år så lenge! ISSN Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Lars Holmen (lars.holmen@nnpf.no) Redaktør: Jørgen Steen (jorgen.steen@motgift.no) Redaksjon: Svend Arne Eriksen Jørn Ferner Bergersen Hilde Henriksen Ole Martin Berg Lars Kostveit Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep Oslo Annonser: Norsk Tidsskriftreklame Postboks 6384 Etterstad, 0604 Oslo Telefon Faks Design og førtrykk: vinceweb.no Per Frederiksen URL: Epost: tips@motgift.no nnpf@nnpf.no Bankkonto: Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Abonnement koster kr. 200,- pr. år og bestilles på Medlemmer i NNPF får bladet gratis tilsendt i posten Trykk: Weinco Grafiska, Malmø

5 kommentar Av: Jørgen Steen Øvelse gjør mester Prioritering av narkotikabekjempelse har vært sterkt varierende de siste fem år hos kontrollmyndighetene. Politiet har satset mindre på urovirksomhet og mer på utradisjonelle metoder der status i dag er en kraftig nedgang i informasjonstilgangen og et vesentlig dårligere resultat sett i forhold til narkotikastatistikken. Tollvesenet har også nedprioritert kontrollvirksomheten oppimot narkotikabekjempelse og sliter med å få tilgang på enkle hjelpemidler. Som en følge av den vaklende narkotikapolitikken hos kontrollmyndighetene lider narkotikapolitiet av at de er en nedprioritert gruppe også når det kommer til opplæringsog utdanningstilbud. INGEN TILBUD Politihøgskolen har i dag ingen tilbud til narkotikapolitiet. Ansvarlig for videreutdanningen ved PHS Ivar Fahsing har tidligere uttalt til Motgift at politidistriktene må ta seg tid til å lære opp tjenestemenn som skal starte på spesialavdelinger. Videre understrekte Fahsing at det er politimesteren i hvert enkelt distrikt som er ansvarlig for at egne mannskaper innehar den nødvendig kompetansen. Ballen ble altså for flere år siden spilt over til de enkelte politimestrene men det virker som om nærmere 20 av dem fortsatt sitter i garderoben. Politihøgskolen har sagt seg villig til å bistå med fagplaner og erfaringer men jobben må gjøres ute i distriktene. Enkelte politidistrikter har møtt opp og tatt ansvar for opplæring og videreutvikling av tjenestemenn- og kvinner i narkotikapolitiet; uropatruljer, spaningsavdelinger etc. Men disse hører til fåtallet. Før kunne man som narkotikapoliti skaffe seg narkotikakurs trinn I (to uker) og narkotikakurs trinn II (fire uker) og tjenestegjorde man i Oslo eller nabodistriktene var muligheten for seks måneders hospitering ved Uropatruljen en mulighet. LOKALT INITIATIV I dag avhenger altså opplærings- og videreutdanningstilbudet for narkotikapolitiet av tilfeldigheter, ekstra engasjement og et fokus på fremtiden som er få forunt. I tillegg er det flere og flere (naturlig nok) eldre tjenestemenn med mye og god kunnskap som slutter ved narkotikaavdelingen og påfyllet av yngre tjenestemenn med muligheter for å skaffe seg en slik ballast utenom erfaring er liten. Ved noen få tjenestesteder har man tatt tak i dette og arrangert narkotikakurs på linje med tidligere narkotikakurs trinn I. Ikke fordi politimesteren har ønsket dette, men fordi initiativ, engasjement og evne har vært avgjørende for å få til det man har krav på og som dessuten følger av Politidirektoratets handlingsplan. Når noen har fått dette til bør muligheten for at alle får det til, slik at tjenestemenn ved narkotikaseksjoner/- organisert kriminalitet seksjoner, være mer enn tilstede. Har man samtidig evne til å kommunisere og nyttiggjøre seg andres kunnskap og opplegg ligger det meste til rette for at man slipper å finne opp kruttet selv og få narkotikakurs inn som en årlig opplæring i det enkelte distrikt. Eller enda bedre; at flere distrikter går sammen om utdanningstilbudet. JOBBEN MÅ GJØRES SELV Det er på det rene at det er Politimesteren som har ansvaret for at sine ansatte er kapable til å gjøre den jobben de er satt til. Men som med mye annet skal jobben bli gjort må den oftest gjøres selv. Muligheten for et samarbeid med andre tjenesteder, distrikter og Politihøgskolen er tilstede og verdien og behovet for en slik kompetanse bør være tydelig for alle. Lykke til! Kommentarer og leserbrev sendes på epost til tips@motgift.no

6 toll «Tolletatens ledelse er mer lojal mot politiet enn sin egen organisasjon» Toll og tull Ved å gi litt ekstra gass eller kjøre på rødt lys kan smuglere komme seg vekk fra ivrige tollere som ligger på hjul og ikke kan fravike trafikkreglene. Hvis bilen stanser risikerer tjenestemennene liv og helse ved å stå i veibanen uten mulighet til å varsle med blålys. Nå mener Norsk Tollerforbund, med rette, at noe må gjøres. TEKST OG FOTO LARS KOSTVEIT For å kunne utføre sin kontrollfunksjon har tollerne lenge ønsket seg muligheten til benytte blålys under stans av smuglere. I vårt nærmeste naboland, Sverige, kjører tollerne rundt i biler som er rigget nærmest som en politibil, mens man på norsk side må klare seg med en Mag-Lite med rød tupp. Frustrerte svenske tjenestemenn forteller om episoder hvor de har forfulgt smuglere på svensk side, men må vinke farvel idet de passerer grensen. De må følge norske regler og narkotikasmugleren slipper unna. IKKE BAJASKJØRING Leder av Øst-Norge Tollerforening, Kristen Høiberget, sier at sikkerhet, legitimitet og synlighet er viktige argumenter for at tollerne må få blålys på sine biler. Vi skal ikke drive med biljakter, men vil ha en bedre mulighet til å holde biler under oppsikt, Med dagens regler har vi ikke lov til å kjøre for fort og resultatet er at smuglere og andre kan kjøre fra oss, utdyper Høiberget. Et like vektig argument er muligheten til å varsle andre trafikanter med blålys. Når det eneste man kan bruke er refleksvest, stoppespak og ei lommelykt sier det seg selv at det ofte kan oppstå situasjoner man lett kunne unngått. Jeg har selv vært med på flere farlige situasjoner, der tollere har holdt på å bli nedkjørt. Det er dramatiske saker, forteller en oppgitt Høiberget. PROFESJONSKAMP I april 2006 la en arbeidsgruppe frem en rapport som konkluderte med at det er behov for å kunne fravike vegtrafikkloven i visse situasjoner. Man anbefalte derfor at etaten får kjøretøy som er registrert som utrykningskjøretøy. Fredrik Støtvig, Nestleder for Norsk Tollerforbund, sier at arbeidsgruppen gikk inn for en begrenset forsøksordning med uniformerte og sivile utrykningskjøretøyer. Gruppen har vært i kontakt med flere aktører, blant annet Politidirektoratet (POD). POD, som en sideordnet etat, gikk alt for langt i å mene noe i forhold til eventuell utrykningsstatus for Tollvesenets kjøretøy. Anbefalingen fra POD ble at man ikke går videre med dette arbeidet. Her lukter det helt klart en profesjonskamp. Det er Vegdirektoratet, og ikke POD, som er gitt myndighet til å fastsette forskrifter om godkjenning og registrering av utrykningskjøretøyer. Og vegdirektoratet ser ikke noen alternativer til bruk av utrykningskjøretøy med blålys, sier en frustrert Støtvig. mange ganger blir det for sent. Dette er ikke en løsning som gir særlig effektiv beredskap i jakten på narkotikasmuglere og andre kriminelle, opplyser Høiberget. Når tollerne har kontroller på grenseovergangene har de alltid en bilpatrulje i nærheten, og det ville da vært enda mer effektivt å ha utrykningsgodkjente tjenestebiler. - En annen side av dette er at synlige kontroller er lettere å omgå for smuglere. Hvis vi kunne benytte blålys kunne vi vært mer uforutsigbare og foreta kontroller på forskjellige steder, sier Høiberget. SJEFEN STØTTER IKKE EGNE Tolldirektør Marit Wiig er enig med Norsk Tollerforbund i at man vil kunne møte utfordringene med å stanse kontrollobjekter i fart på en bedre måte dersom man får utrykningsstatus. Hun la likevel mer vekt på PODs uttalelser og klare negative holdning til at tollerne skal få de hjelpemidlene de trenger. Flere undrer seg nå over hvor tolldirektørens lojalitet ligger. Tolldirektøren har uttalt til TV2 at hun mener det er hensiktsmessig at norske tollere følger norsk lov. Hun sier at Tollvesenet ikke befatter seg med prosjekt som er av fare for liv og helse. Jeg vet at alle regiondirektører er positive til en forsøksordning. Det er derfor underlig at tolldirektøren ikke velger å støtte sine regionssjefer, men heller vektlegger andre sine meninger. Mange hadde virkelig håpet å se en mer offensiv Tolldirektør i denne saken, sier en skuffet Støtvig. Det er et klart misforhold i hva lederne og hva vår organisasjon mener. Det er ille at tolletatens ledelse er mer lojal mot politiet enn sin egen organisasjon, avslutter Høiberget. IKKE ALLTID POLITI I NÆRHETEN Høiberget ønsker å understreke at Tollevesenet har et godt samarbeid med politiet, men det er ikke alltid det er ledige politipatruljer når man trenger det. Om politiet har kapasitet rykker de gjerne ut, men

7 smugling Tvilsom finansminister Norsk Tollerforbund fikk hjelp av stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker som sendte et spørsmål til skriftlig besvarelse til finansminister Kristin Halvorsen. I brevet ble det spurt om ikke statsråd Halvorsen vil ta initiativ til at rapporten som er utarbeidet kan gjøres offentlig slik at viktig grunnlagsmateriale kommer på bordet. Halvorsen sier at rapporten er et internt dokument som ikke er skrevet med tanke på offentliggjøring, da dette vil kunne avsløre etatens metoder for utvalg av kontrollobjekter og metoder. Men statsråden vil be Tolldirektøren gjennomgå rapporten for å vurdere om deler av den «tåler dagens lys». Statsråd Halvorsen har merket seg at Tolldirektøren selv er skeptisk til en forsøksordning. Hun ramser opp de forholdene der man kan bruke blålys i politiet, og det siste alternativet her er når det er strengt nødvendig for å sikre viktige bevis. Det er vanskelig å være uenig i at dette ofte kan være tilfellet for tollere langs grensen. Hun vektlegger også poenget med at det ofte kan være farlige kriminelle som ikke velger å stanse for tollerne, og at en slik stans bør ivaretas av politiet. Dette kan nok bli tilfellet i enkelte saker, men slike situasjoner kan like godt oppstå på en stasjonær kontroll ved grensen. Det spørs om budsjettet til politiet kan dekke en politipatrulje på alle kontrollene til tollvesenet. Halvorsen skriver at hun er opptatt av at toll- og avgiftsetaten kan opptre på en trafikksikker og forsvarlig måte i sine mobile kontroller. Hun er derfor er glad for at det i etaten nå også arbeides med andre forhold som kan bedre sikkerheten og effektiviteten i kontrollsituasjonen. Her nevner hun uniformering av tjenestebiler, bedre trafikkopplæring, kartlegging for å kunne fravike enkelte bestemmelser i vegtrafikkloven (skiltregler, parkeringsbestemmelser o.l), bedre skilting og nødvendig varselutstyr ved tollkontroller. Spørsmålet er vel om ikke varsling med blålys ved stans av bil i veikanten også hører inn under vesentlig forbedring av trafikksikkerheten. Statsråden sier at departementet vil måtte bruke lengre tid for å ferdigbehandle saken, da den er både kompleks og prinsipiell. Hun mener at rapporten ikke gir tilstrekkelig dokumentasjon for å hevde at status som utrykningskjøretøy og bruk av blålys vil bedre kontrollresultatene vesentlig. Nestleder Støtvik er ikke veldig begeistret for svaret fra finansministeren, men understreker at de ikke kommer til å gi seg Flytende amfetamin Ikke sitronbrus. Flaskene var uten kullsyre og hadde en spesiell lukt. Flytende amfetamin med 100 prosents renhetsgrad er ikke hverdagsbeslag i Norge. Etterforskningen er ikke ferdig, men saken er oppsiktsvekkende på flere måter. TEKST: JØRGEN STEEN FOTO: TOLLVESENET SVINESUND I midten av september stanses en av mange polske kjøretøy på grensen til Norge. Føreren, en 22 år gammel polsk mann, opplyste til Tollvesenet at han var på vei til Norge, men husket ikke hvor. Bilen og fører ble tatt med inn til utvidet kontroll i kjøretøyhallen på Svinesund. Føreren måtte gjennomgå en kroppsvisitasjon og snakket etter dette bare polsk med tjenestemennene. IKKE BARE SITRONBRUS Etter at bilen ble klargjort for ransaking og hundesøk, markerte narkotikahunden Whisper på plastflaskene som lå i bagasjerommet på bilen. Det var flere halvannen liters forseglede plastflasker og de to flaskene nærmeste tjenestehunden ble åpnet. Innholdet tydet på at det var sitronbrus. Men på nytt markerte Whisper på flaskene. Den neste flasken som ble åpnet luktet derimot ikke av sitronbrus men var uten kullsyre og hadde en spesiell lukt. Resten av flaskene ble åpnet og de var alle uten kullsyre og hadde samme særegne lukt. Etter at flaskene ble fjernet, gjorde Whisper ingen flere markeringer. Flaskene så ut som om de var forseglet med lim mellom korken og flasken. I bilen ble det også funnet en limtube. Tjenestemennene fra Tollvesenet testet innholdet i en av flaskene og dette ga utslag på amfetamin. 27 KILO AMFETAMIN Grensekrimgruppen ved Østfold politidistrikt, ledet av Terje Berget, startet raskt etterforskning på saken noe som førte politiet til nok en polsk ung mann i en Audi en time senere. Det politiet tror er en medhjelper ble pågrepet på en rasteplass i Moss. Til sammen ble det tatt beslag i 9,3 liter såkalt amfetaminolje. Oljen er nå analysert ved KRIPOS og inneholdt 100% amfetaminløsning. Dette tilsvarer, med en renhetsgrad på 35%, et sted mellom 26 og 27 kilo amfetamin på gateplan opplyser en engasjert Berget. Jeg tror ikke det har blitt beslaglagt en så stor mengde amfetaminolje tidligere på grensen, sier Berget. Fortsetter på neste side 7

8 smugling Fortsatt fra forrige side I 2005 ble to nordmenn og tre litauere dømt for oppbevaring av 6,6 liter flytende amfetamin ved Skiptvedt som til da trolig var den største saken med amfetaminolje i Norge. Hovedmannen, en nordmann, fikk hele ni års fengsel for oppbevaringen. Amfetaminolje må gjennom en kjemisk prosess for å bli omdannet til amfetaminsulfat bedre kjent som amfetamin. UEFFEN LUKT Amfetaminoljen luktet ikke amfetamin, men det var en spesiell lukt som både vakte narkotikahunden og tollernes interesse. Selve lukten av amfetaminoljen medførte at minst en av tollerne ble uvel - og ble tatt ut av tjeneste for dagen. Det er ikke kjent om narkotikahunden Wisper fikk fri etter en meget god dag på jobben. Fra amfetaminolje (base) til amfetaminsulfat Amfetaminbase er et stoff som i liten grad er vannløselig og dermed uegnet for injeksjonsbruk. For å omdanne amfetaminbasen til et vannløselig stoff må man danne et salt. Salt er i kjemien fellesbetegnelse på mer eller mindre løselige stoffer der molekylet blir holdt sammen av en spesiell type kjemisk bindings form. Fra skolekjemien vil man huske at ved blanding av syre og base får man dannet salt og vann. Det man gjør i praksis er et man løser amfetaminbasen i et løsemiddel og tilsetter syre til man har like store mengder syre og base. Det vil si at man har en nøytral løsning. De desidert vanligste løsemidlene som er brukt er aceton og etanol/metanol/propanol. Det er utelukkende svovelsyre som blir brukt til å «felle ut» amfetaminbase som amfetaminsulfat (dvs. salt av amfetamin og svovelsyre). Man kan også bruke eter som løsemiddel og saltsyre i gassform, da vil man få dannet amfetaminklorid. Denne prosessen er enklere å utføre, men saltsyre på gassform er noe vanskeligere å få tak i enn svovelsyre. Også kjent som batterisyre (kan kjøpes fra apotek osv.). Fosforsyre kan også brukes, men det er stort sett bare legale legemiddelprodusenter som bruker det. Rent praktisk skjer reaksjonen ved at løsemidlet med amfetaminbasen haes i et kar av kjemikaliefast plast, glass, rustfritt stål osv. og at man drypper syra også løst ut i løsemiddel (ikke vann) til baseblandingen. Når man skal slutte å tilsette syre (dvs. når har man lik mengde syre og base?) kan man sjekke med et PH papir, noe som kan kjøpes i vinforretninger og andre foretninger. Prosessen er godt beskrevet på diverse nettsteder. Pushap G. Singh -Laboratorieavdelingen -Kjemisk avsnitt -Kripos Hasjpiller Nylig tok politiet i Oslo belag i disse pillene, som av siktede ble benevnt som Marihuana piller. De var laget for «ikke-røykere» - og pillene skal spises. Trolig er dettte hasj i pilleform. Motgift kommer tilbake med mer informasjon etter analysen ved Kripos. Foto: Politiet i Oslo Viste finger n tatt med amfetamin Ungdommene viste finger n til folk de passerte på E14. Kort tid etter ble de stoppet med smuglervarer og narkotika i bilen. Det var andre bilførere som reagerte på oppførselen til de to unge mennene i bilen på Tradolan er et legemiddel som er blitt svært populært blant ungdommer som bruker narkotika. Nå kobler svensk politi legemiddelet til to dødsfall i Uppland i Sverige. Politiet i Uppland har i den senere tid konstatert at en ny type rus har blitt mer og mer populær blant unge misbrukere. Tablettene heter Tradolan, den skrives ut av leger og derfor er tilgangen god. To 17 år gamle gutter har dødd i løpet av det siste halve året. Obduksjonen viser at de begge hadde mye Tradolan i kroppen da de ble funnet. E14 på vei vestover gjennom Meråker og Stjørdal nylig. De to i bilen moret seg med utradisjonell kjøring. De viste også finger n til andre biler de møtte og passerte. Politiet ble varslet, og bilen ble stanset og to kjekke karer i slutten av tjueåra ble pågrepet med en mindre mengde amfetamin i bilen. Politiet advarer mot legemiddel Legemiddelet «bedøver» hjernens smertesenter og brukes med moderate til sterke smerter.. Middelet ligner morfin, men har en svakere virkning. Smertelindringen inntreffer etter en time og varer 4-8 timer

9 spaning Uniformert uro For å ta to taggere, ble dette kveldens antrekk. Taggerne ble pågrepet på fersk gjerning og med et hekto hasj i lomma. Uniformert tjeneste er mulighetens marked der fantasien er eneste begrensning. AV LARS KOSTVEIT Sitatet ovenfor kommer fra to ivrige politibetjenter ved Forebyggende avdeling, Drammen politistasjon. Arne Guddal og Geir Oustorp har i lengre tid hatt som motto at man må se mulighetene og ikke begrensningene, noe som har ført til mange narkotikabeslag og vellykkede aksjoner i distriktet. For å få til dette har de vært nødt til å tenke offensivt og ikke henge seg opp i at de som jobber mot narkotika skal gå i slitte klær og se raggete ut. SPISER ALDRI INNE Guddal og Oustorp blir i eget distrikt kalt ADHD-patruljen. Det er sjelden rolige dager og de to er bare inne når de har skrivearbeid som må gjøres. Det går fint an å ta mange beslag og pågripe personer for bruk av narkotika selv om man jobber i uniform. Ved å prioritere steder hvor brukerne ferdes og hele tiden snakke med ungdommen får man mye informasjon og får mange saker, sier Guddal. De to benytter også det at de er kjente personer som en fordel i sitt arbeide. Oustorp er håndballspiller for Drammen håndballklubb og er derfor ofte i media. Dette benytter han seg av for å skape kontakt med ungdommen. Guddal er fra Drammen og er aktiv innenfor kampsportmiljøet i byen, noe som gjør at han kjenner mange i risikogrupper og at ungdom ser opp til han. Alle slike elementer må man utnytte slik at kontakten med misbrukerne blir så god som mulig. Og det er en kjensgjerning at det blir lite fanger av å sitte inne på politi stasjonen. Vi spiser aldri inne, McDonalds har gode dager i Drammen på grunn av oss to, forteller en slank Oustorp. IKKE HEMMELIG NUMMER Vi gir ut telefonnumrene våre til nesten alle vi treffer i miljøet. På denne måten blir det ufarliggjort at alle har vårt nummer og vi får mange meldinger fra ungdom som ellers ikke ville ha tatt kontakt. Meldingene går ut på alt fra tips om hvem som omsetter narkotika til hvem som tagger i byen, sier Guddal. Ved å være veldig aktive i miljøet og snakke med alle de treffer har de to god kontakt med alle grupper i byen. Arne er oppvokst på Fjell hvor det bor mange som tilhører minioritetsgrupper og han har derfor god kontakt med dette miljøet. Jeg er ikke fra Drammen, men benytter det at jeg er en kjent idrettsperson til å skape kontakt med den «norske» ungdommen, forklarer Oustorp. Politiet i Norge er altfor dårlige til å jobbe med minioritetsgrupper. Vi må lære oss å snakke med alle folkegrupper og snakker man lenge nok med folk så kommer også kildeinfoen. Man trenger ikke spørre direkte, men bruke den gode kontakten man etter hvert oppnår. Det er viktig med korrekt tilnærming i forskjellige miljøer. Stikkordet her er å ha kunnskap om koder, verdier og ikke minst bevissthet rundt egen fremtreden og holdning. Slik jeg ser det er den beste måten å skaffe seg slik kunnskap på å oppsøke steder og miljøer som tradisjonelt sett ikke er vant med kontakt fra polititjenestemenn. Vi må ikke glemme å oppsøke folk som ikke liker politiet, det synes jeg er moro, forteller en ivrig Guddal. TA DE TIDLIG I Drammen, som i de fleste andre byer, sliter man med slåsskamper og bråk i helgene. For å unngå en del av dette har Oustorp og Guddal en målsetting om å ta bråkmakeren tidlig. Vi ser fort hvem av bolerne som er på byen, og som oftest har disse med seg både cola og pepper når de går ut. Klarer man å plukke ut disse og pågripe dem tidlig slipper man ofte voldsepisodene senere på kvelden, sier Oustorp. De to har også brukt mye tid på å få kontakt med dørvaktene på utestedene i byen. Ved å ha en god dialog med dørvaktene får vi mye god informasjon. De forteller oss hvem som er rusa på utestedet og de plukker også ofte opp hvor nachspielene vil finne sted, fortsetter Oustorp. Det må bli slik at det er vanlig at politiet er innom utestedene, og vi må bruke lang tid på hvert sted. Det hjelper ikke å gå gjennom utestedet og deretter si seg fornøyd. Folk skal vite at utelivsbransjen ikke er noe fristed, sier Guddal. NESTEN ALLTID T2 Politibetjentene på forebyggende i Drammen går kun i sivilt når de har narkotikaaksjoner. Når de ikler seg vanlig tøy skjønner de kriminelle at noe er på gang, mens de har blitt så vant til å se dem i uniformen at de ikke reagerer på at de er i nærheten. Når jeg og Geir en sjelden gang er ute med venner på byen tror kjeltringene at det er en aksjon på gang, sier en lattermild Guddal. Eneste måten man får god kontakt med miljøet på er å være tilstede. Ungdommen må bli vant til at politiet er tilstede når de er ute, og politiet må være flinke til å oppsøke stedene hvor ungdommen er. Ikke tenk på at uniformen setter noen begrensninger for deg som tjenestemann, men heller hvilke muligheter uniformen gir, avslutter de to ivrige politibetjentene. 9

10 smått og godt Kokain nedgravd i hagen Politiet fant nylig 50 gram kokain gravd ned i hagen i et villastrøk i Frogn. Det var i midten av oktober politiet aksjonerte mot boligen etter lengre tids spaning. En 22-åring ble pågrepet i aksjonen, og politiet mener de har tatt en sentral aktør i Frogns narkotikamiljø, skriver Østlandets Blad. Kokain skal være på full fart inn i Frogn. Stoffet skal bli omsatt for mellom 700 og 800 kroner per gram. 22-åringen er ikke siktet for omsetning av stoffet, men erkjenner straffeskyld for å ha oppbevart narkotikaen. A-HAsj-tatt «I've Been Losing You» sang Morten Harket til publikum under åpningslåten i konerten på Lerkendal 25. august. Over var til stede, men ikke alle var like opptatt av musikken: Mens a-ha holdt konsert kjøpte en 49- årig mann blant publikum 500 gram hasj av en annen person. Han betalte kroner for partiet. (Adressa.no) Drap i Krokstadelva knyttes til hasjsak En tre år gammel narkotikasak sjekkes opp mot drapet på en 33-åring i Krokstadelva i oktober. 33-åringen, som ble funnet død i kjelleren inne i leiligheten til en kamerat, skulle ifølge VG i retten 20. oktober. Han var tiltalt for besittelse av rundt to kilo hasj som ble beslaglagt for rundt tre år siden. Rundt ett kilo ble funnet hjemme hos ham, mens resten ble tatt hos en annen mann. Likevel ble begge kiloene tillagt 33-åringen. (VG) Toska i Wonderboy David Toska (31) blir tiltalt i den såkalte Wonderboysaken, etter at politiet beslagla 762 kilo hasj i november Det er ventet at personer må møte på tiltalebenken sammen med Toska engang neste år. En grunn til at den kompliserte etterforskingen har trukket ut, er at Danny Bungard, som ble arrestert i Spania sammen med Toska i april 2005, nettopp er utlevert til Norge. Bungard er villig til å la seg avhøre, etter det Dagbladet får opplyst. Det var 29. november for to år siden at politiet beslagla 290 kilo hasj skjult i en trailer i Lensmannslia i Asker. Dagen etter kom det en ny trailer fra Nederland, som ble stoppet etter at den hadde passert tollstasjonen på Svinesund. I bilen ble det funnet 472 kilo hasj. Finnøybuer dyrka cannabis Lensmannsetaten i Finnøy gjekk nylig inn i to leiligheter på Finnøy og beslagla 15 cannabisplanter på rot. Plantene er i lengre tid blitt brukt til produksjon av cannabis og det blei under den same politirazziaen beslaglagt 111 gram tørka cannabis klar til bruk og 36,5 gram hasj, ifølge lensmann Edvind Gard i Finnøy. - Me ser på dette som eit betydeleg gjennombrot i kampen mot omsetjing og bruk av narkotika i Finnøy, seier Gard vidare. Samfunnsstraff for hasjomsetning Ein 19 år gamal gut av utanlandsk opphav, busett i Sunnfjord, er dømt til 90 dagar samfunnsteneste for kjøp og sal av narkotika. Politiet fann nemleg 176 gram hasj der han bur, og han vedgjekk også å ha selt inntil 17 gram til ein ukjent person. (Firdaposten) Hasjparti ble til sand En mann er i Salten tingrett dømt for å ha forsøkt å motta rundt 10 kilo hasj. Politiet lurte han og byttet ut hasjleveransen med sand. Dermed ble mannen tatt på fersken med en bag full av sand. Den tidligere sykepleieren er nå dømt til to og et halvt års fengsel for å ha forsøkt å motta 9,7 kilo hasj. Førstestatsadvokat Geir Fornebo hadde gitt politiet i Bodø samtykke til å «lure» mannen for å sikre bevis på at det var han som skulle motta partiet. Salten tingrett har konkludert med at politiets opplegg ble gjennomført på en god måte, og det har i ettertid vært mulig å etterprøve metoden. Helsemyndighetene i Tromsø har tilbakekalt mannens autorisasjon som sykepleier etter at saken ble kjent. (ANB) Stjal dyrenes dop Frekke tyver stakk av med nesten 200 narkotiske tabletter fra Stord dyreklinikk. Blant tyvegodset var 50 piller med Stesolid og 50 tabletter med Xanor. Stord dyreklinikk ligger i sentrum av Leirvik. Tyvene visste godt hva de var ute etter, ingenting annet ble stjålet. (BA.no) Meld adresseforandring på

11 smått og godt Mye forebyggende arbeid er tilfeldig Det finnes mange forebyggende programmer og undervisningsopplegg mot rus og problematferd i skolen. To av tre holder ikke faglig mål. Det viser ei evaluering av programmene som blir offentliggjort i morgen. Evalueringen av 29 programmer og undervisningsopplegg som også omfatter sosial kompetanse, viser at den faglige kvaliteten er ujevn. Det er 11 opplegg som får godkjent. Mange av oppleggene har vært mer basert på gode intensjoner enn i faglig forankring. Det er Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet som har fått forskere til å vurdere en rekke programmer for å finne ut hvilke som fungerer i skolen. (Utdanning.ws) Ikke mindre narkotikabruk Når det gjeld kriminalitet i Vestnes, viser statistikken for første halvår at talet på valdssaker har auka dramatisk frå same periode i fjor. På motsett side har talet på saker med vinningskriminalitet gått merkbart tilbake. Det gjeld også talet på narkotikasaker, men her har lensmann Inger Marie Seth ingen illusjonar om at statistikken viser heile sanninga. Det er ikkje blitt mindre narkotikabruk. Årsaka til det lave talet på saker er ressurssituasjonen i politiet. Vi må ha meir folk ute, og vi vil intensivere arbeidet mot narkotika i tida framover, lovar ho til Sunnmørsposten. Smuglet kokain med barn i bilen En tyskregistrert bil med et ektepar og tre mindreårige barn ble stanset på grensen ved Svinesund. Under kontrollen markerte tollernes narkotikahunder. Bilen ble gjennomgått, og i hjulbrønnen fant man fem kilo kokain. Med dette bekreftes det at det ikke finnes grenser for hva noen vil gjøre for å smugle narkotika inn i landet. Barna var ett, tre og fire år gamle. Begge foreldrene ble satt i varetekt etter beslaget. Barna ble tatt hånd om av barnevernet. Svelget 13 pakker heroin En afrikaner er tatt for smugling av 130 gram heroin. Narkotikaen var fordelt i 13 pakker, og alle pakkene hadde han svelget. Tollerne på Svinesund avslørte smuglingsforsøket en torsdag i slutten av oktober. Afrikaneren, som er bosatt i Hellas, kom inn i Norge over Svinesund med buss. Takka lege og apotek for narkotika To unge saudamenn la ein filmsnutt ut på internettsida youtube.com. På filmen rusa dei seg med tablettar og alkohol. I rulleteksten takka dei ein namngitt saudalege og «Sauda Apotek». Filmen, som Ryfylke har sett, er i svart-kvitt og viser i hovudsak ein 23-åring frå Sauda som sit i eit rom, han held fram ei hand med fleire tablettar og skyller desse ned med ein boks øl. Ein annan saudabu i tjueåra kjem også inn i biletet og gjer det same. Heile tida blir det spela høg musikk. I ein kort rulletekst takkar filmprodusenten ein namngitt saudalege med førenamn og «Sauda Apotek». Eg kjem til å ta ein prat med den eine guten. Om eg anmelder saka er eg ennå litt usikker på, seier legen. Ved Sauda Allianse Apotek er den lokale leiinga rysta over det Ryfylke fortel, men ønsker ikkje å anmelde saken. Politioverbetjent Randi Kalvik fortel at politiet truleg ikkje gjer noko meir med saka dersom det ikkje kjem inn ein anmeldelse frå dei fornærma partane. Men Kalvik reagerer på at narkotika blir forherleggjort i filmen og meiner rulleteksten er ærekrenkande. 23-åringen som la filmen ut på youtube.com har laga ei heimeside med filmar av hasjrøyking og pulversniffing av sterkare saker. Me tenkte aldri på at folk i Sauda kom til å få sjå filmen. Men eg har fått reaksjonar på filmen og har sjølv fjerna han frå nettet, fortel 23-åringen. (ryfylke.net) Fengsel for cannabisdyrking En 27-åring som dyrket cannabis i et lagerbygg på Nøtterøy i Vestfold, må sone ett år og åtte måneder i fengsel. 27- åringen anker dommen, som han mener er altfor streng, melder NRK. Mannen skal i løpet av fire måneder i 2004/2005 ha dyrket 570 cannabisplanter for salg, noe som tilsvarer 5,2 kilo hasj. Tønsberg tingrett la ved straffeutmålingen blant annet vekt på at dyrkingen «har skjedd med et rent profittmotiv» og at den hadde et «profesjonelt preg». Narkotikabruk går nedover Vi må huske at narkotika ikke er utbredt og at bruken av narkotika blant ungdom de siste årene har gått nedover. Toppen ble nådd for fem til seks år siden. sier rusforsker Nesvåg. Når vi ser noen trær falle, skal vi ikke tenke at nå faller hele skogen. Det er en majoritetsmisforståelse at alle tror alle bruker narkotika. Det skal ikke mange enkeltepisoder til før vi føler at dette gjelder mange, sier forskeren. Han vil likevel ikke bagatellisere hvordan dette påvirker den enkelte og deres familie. 35-åring tatt med 7,5 kg amfetamin En mann på 35 år som er bosatt i Overhalla, er involvert i tidenes største narkotikasak i Østfold. Sju personer siktet i saken og det er tilsammen beslaglagt 28 kg amfetamin. Politiet hadde spanet i lang tid på narkotikamiljøet i Fredrikstad da de i slutten av august slo til med det første beslaget, skriver Namdalsavisa. Under aksjonen ble det funnet 7,5 kg amfetamin i 35-åringens besittelse og politiet utelukker ikke at denne narkotikaen var ment for markedet i Trøndelag og Nord-Norge

12 innvortes Alt som går inn må ut! Det er ingen nyhet at narkotika og da spesielt pulverstoffene, ofte blir smuglet innvendig. Men likevel; tenk deg tanken på putte noe i nesa som har gått hele veien i menneskekroppen og som har kommet ut bak. Familiehund avslørte vagina-heroin Sammen med eieren var hunden på luftetur ved Tromsø Lufthavn da den fant den kjøttdeigpølselignende heroinpakken bak taxiskuret, like ved utgangen på flyplassen. Funnet av heroinpakken skjedde etter alt å dømme like etter at den ble kastet av en kvinne (22) som hadde brakt narkotikaen til Tromsø skjult i vaginaen i september i fjor. Opplysningene om funnet, som har gitt grunnlag for narkotikatiltale mot to personer, kom frem i Nord-Troms tingrett nylig. Hunden var bak flyplassens taxiskur, mens hundeeieren gikk foran, da funnet ble gjort. Da hunden kom fram igjen i den andre enden av leskuret, hadde den en pakke i kjeften. Pakken var surret inn i hvit tape med et kondom utenpå, og veide brutto 200 gram. Hundeeieren mente pakken var mistenkelig og trodde det kunne dreie seg om narkotika. Han varslet derfor politiet. En politibetjent som rykket ut, beskrev pakkens form som pølseformet, omtrent som en rund pakke med kjøttdeig. Pakken viste seg å inneholde 179 gram heroin. Aktor fortalte i retten at politiet klarte ved gjennomgang av videobilder fra flyplassens overvåkningskamera, og passasjerlistene å identifisere en 22 år gammel kurdisk asylsøker som mistenkt. Overvåkingsbildene viser at hun bare 40 minutter etter at hun ankom med flyet fra Oslo, returnerte til hovedstaden med samme fly. Flere av de narkotiske stoffene har en særegen lukt; som blomster hos amfetamin og den søtlige røyklukten av cannabis. Men i enkelte tilfeller kommer kontrollmyndighetene over en kombinasjon av lukter. Lukter som ikke stammer fra planter eller kjemiske kombinasjoner men fra kroppen selv. Bildene viser utfallet av en kontroll Tollvesenet utførte nylig, der mistanken var oppbevaring og smugling av narkotika. Etter tre dager på potte, kom det ut 150 gram kokain. Kureren ble dømt til fengsel i 14 måneder

13 bry deg Bjørn Einar Romøren (innfelt) og en rekke andre toppidrettsutøvere er flott Bru Deg-representanter. NNPS Henning Fosaas til venstre i bakerste rekke. På vei mot toppen Bry Deg-møte på Toppidrettssenteret i slutten av september ble et meget velykket arrangement. TESKTOGFOTO: SVEND ARNE ERIKSEN Profileringsutvalget og Ekstern Opplæring har i lengre tid prøvd å få til en samling med de mest profilerte personene som er med på Bry Deg-prosjektet. Mandag 25. september hadde så Henning Fosaas klart det kunstykket, å samle sommer og vinteridrettsutøvere til et felles møte på Idrettshøyskolen i hovedstaden. Tilstede på møtet var den delen av Hopplandslaget som har base i Oslo, med Hoppsjef Claes Brede Bråthen, Bjørn Einar Romøren og Tom Hilde i spissen.i spissen for Røa-Dynamite Girls-forøvrig akkurat hjemkommet fra Italia,var matchvinneren fra VM-kvaliken for damer- Guro Knutsen og søster Marie Knutsen med. Må for øvrig i samme åndedrag gratulere Røa med Cupmesterskapet og Marie Knutsen med tittelen årets spiller. Fra Hamarkameratene var Frode Grodås og Marius Gullerud representert, fra Larvik Håndball damer var Linn Kristin Riegelhut og Karoline Dyhre Breivang med, og fra Elverum Håndball var Fahad Awaled med. Tilstede på møtet var også Dagbladet Sportsmagasinet som i løpet av høsten lager en serie om idrettsfolk som er med å jobber frivillig og ulønnet innen ideelle organisasjoner. Serien vil bli presentert i Sportsmagasinet, som er et bilag til Dagbladet på fredager og artikkelen om Bry Deg-møtet vil komme primo desember. Det ble et velykket møte hvor det hele startet med at Henning Fosaas orienterte litt om NNPF og hva vi står for, før han resenterte hele Bry Deg-konseptet. På slutten av det 2 timer lange møtet ble det anledning for utøverne å få svar på en del spørsmål de hadde, og Henning og undertegnede svarte så godt vi kunne. Helt til slutt ble det en fotoseanse med Dagbladets fotograf, og tid til en liten uoffisiel prat med utøverne om ambisjonene for årets og neste sesong. Ut fra responsen på oppmøte og interessen under foredraget må man kunne si at en samlingen var meget velykket. Fosaas og undertegnede ser fram til neste anledning med disse flotte representantene for Bry Deg-kampanjen og ønsker alle sammen lykke til med de forestående idrettsbegivenheter og deltagelse i Bry Deg-kampanjen. Ransaket Gateavisa Politiet fant bare hasj hos naboen Politiet ransaket nylig lokalene til hippie-publikasjonen «Gateavisa» på jakt etter narkotika. Men det fant de bare hos naboen cannabisorganisasjonen NORMAL. Om noen av våre medlemmer overdrar cannadis til noen av de andre, så er det ikke noe problem. Dette er en fillesak, sier Peter i NORMAL til VG

14 oslo Eikaguttene - en ny underklasse KRONIKK Etnisk minoritetsungdom i det rus- og kriminalitetsbelastede Eikamiljøet i Oslo har vakt oppsikt. I tillegg til rusmisbruk og salg av narkotika er minoritetsungdommer som deltar i miljøet involvert i kriminalitet som barneran, grove ran og vold. TEKST: MOSES B.B. KUOVAME FOTO: JØRGEN STEEN Miljøet ved Eika langs Akerselva i hovedstaden fungerer som et magnetisk felt som tiltrekker seg etniske minoritetsgutter i Oslo - ungdommer med svært sammensatte behov. De problemene ungdommene har, og at flere av dem befinner seg på kant med sosiale arenaer som er viktige for barns og unges oppvekstvilkår i Norge, reiser flere spørsmål. Vil de bli permanent ekskludert fra deltagelse i samfunnet og bli avhengige av sosialhjelp? Vil denne ungdomsgruppen bli den nye underklassen? Vil de til slutt gjøre opprør? UNGDOMMER. I samarbeid med Herdi Dugstad har jeg nylig utgitt rapporten "Eikaguttene. Marginalisert etnisk minoritetsungdom i et marginalt miljø i Oslo". Den er resultat av et sterkt ønske om å synliggjøre, problematisere og politisere fundamentale behov som preger tilværelsen til stadig flere ungdommer med etnisk minoritetsbakgrunn i hovedstaden. Andelen av minoritetsungdom som er aktiv i Eika-miljøet, har vært økende fra sommeren Ut fra min erfaring i felten vil jeg anslå at ca minoritetsungdommer i dag aktivt deltar i miljøet. For etnisk norsk ungdom er miljøet et sted hvor de kan skaffe seg hasj eller andre narkotiske stoffer. For etnisk minoritetsungdom fungerer miljøet i tillegg som et sted hvor de kan få sosial, moralsk og emosjonell støtte fra sine likesinnede og hvor de kan tjene penger. Noen av ungdommene har kontakt med Skippergata-miljøet, som i dag utgjør Oslos største synlige og offentlige sted for omsetning av narkotika. fra asylmottak i andre kommuner. Minoritetsungdommene i miljøet har store ressurser. De har et ungt pågangsmot og ønsker å gjøre noe positivt med livet sitt, men sliter med en hel mengde av problemer som forsterker hverandre og som er vanskelig å komme ut av. Dette gjør at de mangler muligheten til å utvikle og kanalisere sine ressurser på en konstruktiv måte. SOSIAL UTESTENGNING. Ungdommene utgjør ikke en homogen gruppe, men har likevel mange fellestrekk som indikerer sosial utestenging fra storsamfunnet. De fleste trenger hjelp ut over eksisterende ungdomstilbud i sitt nærmiljø eller i sentrum. Ungdommene er mellom 17 og 23 år og har bakgrunn fra minst 17 forskjellige land i den ikke-vestlige verden, bl.a. Pakistan, Somalia, Etiopia, Gambia, og Marokko. Den største andelen har bakgrunn fra Afrika. Noen er født og oppvokst i Norge, mens de fleste har kommet til Norge som flyktninger eller gjennom familiegjenforening. De fleste bor i bydeler i den østre delen av Oslo. PERMANENT EKSKLUDERT? Flere har vært gjennom rettssystemet. Mange har hatt eller har fortsatt kontakt med sosialtjenesten og barneverntjenesten, men opplever ikke at de har fått eller får tilstrekkelige tilbud fra dem. Mange har falt ut av skolen. Noen har imidlertid fullført videregående skole, men ikke fått tilbud om jobb. Noen forteller at de har søkt flere jobber eller lærlingplasser uten positive resultater. Mange har liten eller ingen arbeidserfaring. Mye kan tyde på at flere risikerer å bli permanent ekskludert fra det formelle jobbmarkedet, med mindre de får en allsidig støtte. De fleste kommer fra familier som ikke kan hjelpe dem så mye når det gjelder materiell støtte. Ja, noen har dratt hjemmefra på grunn av konflikter med familien eller familiens trange boforhold. Noen har bodd i familier som har flyttet flere ganger. Flere av dem har en elendig bosituasjon, og er hjemløse eller bolignomader. De fleste mangler voksenkontakt og er helt avhengige av støtten og oppfølgingen de kan få gjennom hjelpeapparatet. Noen er ikke fanget opp av hjelpeapparatet. Andre sliter med ubearbeidede psykiske problemer eller krigstraumer. Flere ser ut til å være preget av oppgitthet, usikkerhet om fremtiden, fortrengt bitterhet, og de er opptatt av hva de opplever som diskriminering og rasisme. De er mer opptatt av problemer de har med å skaffe seg bolig, jobb, i møte med politiet og hjelpeapparatet, enn sitt rusmisbruk. Ungdommene søker etter tilhørighet og sin identitet i Eika-miljøet. Her får de status, positive tilbakemeldinger, bekreftelser, penger og innflytelse. Flere oppfatter det å engasjere seg i stedets illegale virksomheter som å være i aktivt arbeid. Det å bli tatt av politiet er oppfattet av mange av dem som en slags yrkesrisiko. Pengene de tjener i miljøet kan bidra til at overgangen til en ordinær jobb blir vanskelig, og kanskje ikke like fristende som det var i utgangspunktet. For mange av dem kommer gata og belastede miljøer til å spille en viktig sosialiseringsrolle i deres overgang til voksenlivet, med mindre det skjer en radikal inngripen fra myndighetene. OGSÅ ELDRE FOLK. En gruppe eldre rusavhengige - både aktive og passive - utgjør også en del av miljøet. Noen eldre asylsøkere som nylig er kommet til Norge, begynte å selge hasj på Eika sommeren Noen bor i asylmottak i Oslo eller i Oslo-området eller har flyttet til Oslo

15 oslo Hittil i år er det registrert 84 ran ved Akerselva på strekningen mellom Grønlandsleiret og Ankerbroa. I det samme området har politiet så langt i år pågrepet 727 personer for narkotikaforbrytelser. NEGATIVE HOLDNINGER. Den største utfordringen er mangelen på allsidige tilbud fra hjelpeapparatet. Det skyldes blant annet manglende kapasitet, krav til hjelpeapparatet om større ressursutnyttelse som kan resultere i stramme budsjetter, vanskelige prioriteringer og strengere krav til brukere med en fragmentert hverdag. Manglende kjennskap til fattigdomsproblemer på ungdommenes oppvekstarenaer, negative holdninger hos den enkelte ansatte og kommunikasjonsproblemer, kan også være noen av årsakene. Min erfaring fra felten tyder på at det er et stort behov blant saksbehandlerne i hjelpeapparatet for økt forståelse av de samfunnsmessige mekanismene som kan føre til sosial utestengning av minoritetsungdom, og hvilke konsekvenser dette kan ha for det praktiske arbeidet med dem. Ungdommene trenger konkrete og allsidige tilbud som krever tettere tverrfaglig og tverretatlig samarbeid enn det som finnes i dag. Det trengs konkrete bolig-, arbeids- og fritidstiltak rundt denne ungdomsgruppen BEARBEIDE TRAUMENE. Det bør også settes i verk særegne og koordinerte tiltak innenfor helsesektoren, barnevernet, sosialtjenesten og skolen for å hjelpe dem til å bearbeide sine traumer. De sosiale infrastrukturene og tiltak for ungdom i bydelene bør styrkes for å skape et godt oppvekstmiljø. Det bør settes i verk tiltak slik at etnisk minoritetsungdom også kan oppleve den norske skolen som et sosialt og pedagogisk rom hvor de kan utvikle en identitet som skoleelever. Innvandrerorganisasjoner bør styrkes med midler og til en viss grad pålegges samarbeid med offentlige instanser i forhold til spesifikke tiltak rettet mot denne ungdomsgruppen. SELVTILLIT OG VERDIGHET. Det er viktig at slike tiltak involverer ungdommene selv som aktive subjekter og fører til at de kommer i kontakt med sine ressurser, for å øke og styrke deres selvtillit og verdighet. Det oppsøkende arbeidet bør intensiveres og baseres på nye og kreative metoder, for å kunne nå frem til denne ungdomsgruppen. Det trengs kontinuitet, fleksibilitet og langsiktighet i arbeidet. På denne måten kan vi bidra til å legge forholdene til rette slik at denne ungdomsgruppen kan få en mindre traumatisk overgang til voksenlivet og dermed bli ansvarlige medborgere i det norske samfunnet. Dette er viktig fordi mye kan tyde på at Eika-miljøet bare er toppen av isfjellet. Utviklingen der kan tyde på at en underklasse av etnisk minoritetsungdom er under fremvekst i Oslo. La oss ta tyren ved hornene. Kronikken har tidligere stått på trykk i Aftenposten. Artikkelforfatteren er sosiolog fra Universitetet i Oslo, og jobber til daglig ved Uteseksjonen i Oslo. Han jobber med flere prosjekter knyttet til ungdommene knyttet til Eika-miljøet, bl.a. et hasjrøykeavvenningsprogram for ungdom. 19

16 smått og godt Sexforbryter fikk Viagra av fengselslege Fengselslegen i Borås i Sverige skrev ut store mengder beroligende middel og Viagra til seksualforbryter. Like etterpå begikk mannen to brutale voldtekter. Nå har fengselslegen fått en advarsel fra Tilsynsnemden. Tampa tatt for kokainsmugling til Australia Det norskregistrerte skipet Tampa som i 2001 tok opp hundretalls afghanske flyktninger som drev i havet utenfor Australia, er tatt for smugling av flere tonn kokain til Australia._Flere personer er pågrepet av politiet, men hittil er ingen av mannskapet arrestert. Libanon-krigen presser hasjprisen Den nylig avsluttede krigen mellom Israel og Hizbollah har ført til skyhøye cannabispriser i Israel. Israelske cannabisrøykere får merke på lommeboken at landet nylig har vært i krig. Styrket sikkerhet på grensen mellom de to landene har nemlig ført til at det har blitt en drastisk nedgang i narkotikasmuglingen inn til Israel. Dette har igjen ført til at cannabisprisene i landet har blitt åtte ganger høyere enn normalen, ifølge avisen Yedioth Ahronoth, melder Reuters. Handelen fra Egypt har også blitt lammet av israelske vakter som skal passe på at palestinerne ikke smugler inn våpen. Både bruk og salg av cannabis er forbudt i Israel. Fant cannabisplantasjer med Google Earth Politiet i Racine County stoppet en bil i en rutinekontroll der de fant nærmere 9 kilo med høyst ulovlig planteavfall med en estimert verdi på rundt dollar, melder The Register. På seg hadde 37-åringen også en liten GPS-enhet, hvor han hadde lagret koordinater for det som skulle være flere åkre rundt omkring i fylket. Dette førte til at politiet tok med seg GPS-enheten. Koordinatene ble så plottet inn i Google Earth for å finne ut hvor disse forskjellige stedene var. På fire av stedene oppdaget politiet marihuanaplantasjer. Dette førte til at mannen ble siktet for marihuanaproduksjon på fire forskjellige steder. Dette på toppen av narkotikabesttelsen med salgsintensjon. Han står nå i fare for å havne 59 år i fengsel fordi han har blitt dømt flere ganger tidligere. (Nettavisen) Henrettet smuglere En nigerianer og en afghaner halshugget i Saudi-Arabia. Saudi-Arabiske myndigheter gjennomførte henrettelsene i hovedstaden Riyadh søndag, melder AP. De to mennene ble dømt for å ha smuglet kokain og heroin inn i landet. Den nigerianske mannen skal ha svelget pakker med kokain, mens den afghanske mannen ble dømt for heroinsmugling. Personer dømt for mord, narkotikaforbrytelser, voldtekt og grove ran kan henrettes etter Saudi-arabisk lov. Disse henrettelsene var nummer 17 og 18 i rekken i landet i år. Henrettelsene skjer offentlig, og gjennomføres med sverd. Mamma og pappa doper seg mer Mens bruken av narkotika blant ungdom synker i USA, så tar foreldrene ansvar for langernes inntekter. For tredje år på rad stiger bruken av narkotika i aldersgruppen 50 til 59 år. Ifølge nyhetsbyrået Ap sier amerikanske myndigheter at 4,4 prosent i aldersgruppen 50 til 59 svarte bekreftende på at de hadde brukt ulovlige stoffer den siste måneden. Blant ungdom er det tilsvarende tallet dobbelt så høyt, men stadig fallende - for tredje år på rad. Ifølge David Murray, som jobber med narkotikabekjempelse for regjeringen, ble det brukt mest narkotika i USA på slutten av 70- tallet. - Og nå tar de opp vanen i en alder av 50 og 60, konstaterer Murray. Bruken av narkotika har steget fra 2,7 prosent til 4,4 prosent, bare siden Marihuana er mest brukt, og dette gjelder for alle aldersgrupper. Politimann fikk hasjkjøttboller En politietterforsker i New York ble tatt ut av tjeneste etter å ha testet positivt på en tilfeldig dopingprøve. Nå ble han frikjent av retten, som trodde på hans forklaring om at kona hadde servert kjøttboller med hasj, skriver AP. Kona ville nemlig ikke at han skulle bli utsatt for fare og fant ut at dette var en måte å tvinge sin mann til å pensjonere seg tidligere. Chiofalo ble suspendert uten lønn i fjor etter at det ble funnet marihuana i en dopingprøve. Han nektet for å ha brukt stoff og forlangte en høring. Under etterforskningen la Chiofalos kone kortene på bordet og forklarte at hun hadde byttet ut oregano med hasj i kjøttbollene i håp om at mannen skulle slutte å jobbe i politiet. Narkotika-avsløringer ble stanset Myndighetene grep inn da tv-kanalen ville vise narkotikamisbruk blant italienske parlamentsmedlemmer. Det italienske tv-showet avdekket at italienske toppolitikere ruser seg på forskjellige typer narkotika. Programmet skulle sendes, men myndighetene stoppet sendingen fordi testresultatene hadde fremkommet på en hemmelig og ulovlig måte, ifølge Reuters. Programmet Le lene testet i all hemmelighet 50 parlamentsmedlemmer. En reporter for programmet skal ha latt som om hun var intervjuer for et annet program, som ikke eksisterer. Hun kontaktet politikerne og sa at hun ønsket å få kommentarer til budsjettet for En falsk stylist fjernet noen øyebryn hos hver enkelt politiker. Disse brynene ble så testet for narkotiske stoffer, og resultatene var mildt sagt oppsiktsvekkende. Nesten hver tredje test viste at vedkommende hadde benyttet seg av narkotiske stoffer i løpet av de siste 36 timene. Tolv av testene var positive for cannabis, mens fire testet positivt på kokain

17 kommentar «Narkotikahandel handlar i det store biletet om organisert kriminalitet, og det ser ut som omfanget berre aukar og dei kyniske bakmennene, som sjeldan eller aldri vert tekne, vert meir og meir proffe», skriver artikkelforfatteren. Foto: Politiet Tapar i kampen mot narkotika? Det er heller ingen tvil om at det finst eit større nettverk som heng saman og som forsyner brukarar over store deler av fylket. Det fekk vi tydeleg demonstrert då den store narkotikasaka i Nordfjord, med base i Nordfjordeid og Stryn, vart rulla opp for nokre år sidan. KOMMENTAR: BJØRN GROV ANSVARLEG REDAKTØR FIRDA TIDEND Her vart eit stort nettverk rulla opp, og takka vere godt politiarbeid og samarbeid mellom lensmannskontor i fleire regionar, fekk ein avdekka ei lang rekke saker og skikkeleg rista i miljøet. Men det er lenge sidan no, og det er vårt inntrykk at miljøet no har fått vekse seg alt for stort igjen, sjølvsagt utan at vi har nokon beviseleg dokumentasjon på det. Men rykta går, og dei er ikkje trivelege. Det vert snakka om at det dei fleste plassar er ei enkel affære å få tak i ulike typar stoff. Og når det er tilfelle, er sjølvsagt problemet stort. Vi er sikre på at dei på det enkelte lensmannskontor gjer så godt dei kan, for det er sjølvsagt ingen, i alle fall ikkje i politiet, som ønskjer ei utvikling med stadig fleire og stadig yngre narkotikabrukarar. Men her handlar det mykje om ressursar og det handlar om mange andre oppgåver som politiet skal ta seg av. Til sjuande og sist snakkar ein og om korleis arbeidet skal organiserast og korleis ein kan samarbeide på brei basis. Narkotikahandel handlar i det store biletet om organisert kriminalitet, og det ser ut som omfanget berre aukar og dei kyniske bakmennene, som sjeldan eller aldri vert tekne, vert meir og meir proffe. Spørsmålet er om politiet i fylket har gjort nok for å møte denne utviklinga, og ein kan spørje om prioriteringane. Det er sjølvsagt enklare å halde farts- eller promillekontrollar, som også er viktig nok, men kanskje vil det no vere rett å snu meir ressursar over på den alvorlege utviklinga vi ser fleire plassar. Den organiserte kriminaliteten er ikkje statisk, den opererer utan grenser og vil flytte seg rundt i fylket. Spørsmålet er jo om ikkje politiet i vårt fylke etter kvart burde ha si eiga spesialeining som berre jobba med narkotika, både for å få eit større oversyn og kompetanse, i tillegg til å spele på den lokale kunnskapen lensmannskontora sit med og kanskje utveksle medarbeidarar i ulike saker. Med sivile spanarar frå andre deler av fylket, vil ein også setje narkotikamiljøet på nye utfordringar. Kampen mot narkotika, er også ein kamp mot mange personlege tragediar og mot kriminalitet. Den kampen kan vi aldri gje opp. Og dersom det no verkeleg er slik at narkotikaen fløymer i store mengder og nesten ingen vert tekne, ja, då er det på tide for politimeisteren i Sogn og Fjordane å få saka heilt på topp på dagsordenen. Lederartikkelen har stått på trykk i Firda Tidend

18 meninger Europa står overfor kokainkrise Mens etterspørselen etter kokain faller i resten av verden, er dopet mer populært enn noensinne i Europa. Sjefen for FNs narkotikaseksjon, Antonio Maria Costa, mener europeiske regjeringssjefer har liten troverdighet når de ber landene i Sør-Amerika kutte utførselen av kokain, når det faktisk er europeerne som driver opp etterspørselen. Costa mener det er på tide at politikerne i EU og resten av Europa får opp øynene for hva som egentlig skjer. Kokainmisbrukere ødelegger ikke bare for seg selv og potensielt andre. De bidrar til miljøødeleggelser, skaffer kapital til narkotikabaroner, opprørere og terrorister. Ha det i tankene neste gang du tenker at ei stripe med kokain bare er trendy og harmløs, advarer FNs narkosjef. Imponert førstereis til Haugesund LESERBREV: Etter 27 år i Tollvesenet var det svært interessant å oppleve min første utdanningskonferanse i NNPF-regi. Jeg har de siste 20 årene jevnlig deltatt på og arrangert kurs, seminarer og konferanser og benytter anledningen til å komme med en tilbakemelding og dele noen av tankene som har dukket opp etter utdanningskonferansen. Cocaine ut av hyllene Energidrikken med det oppsiktsvekkende navnet «Cocaine» fikk et kortvarig opphold i hyllene hos 7-eleven i USA. Kjeden vil ikke lenger selge produktet. Den relativt nye energidrikken som reklamerer med å være «det lovlige alternativet», produseres av Redux Beverages og vil ikke lenger bli distrubuert gjennom 7-Eleven, melder AP. Avgjørelsen ble tatt på grunnlag av at flere foreldre har klaget på produktet som åpenbart vil skape assosiasjoner til det velkjente og ulovlige alternativet; kokain. Våre innkjøpsansvarlige har kommet frem til at dette produktet promoterer et image vi ikke ønsker å bli assosiert med, sier Margaret Chabris, en talskvinne fra 7-Eleven. Det er ikke overraskende nok første gang produsenten av energidrikken mottar negative reaksjoner, men Hannah Kirby, en av de som står bak produktet, står fast ved at de ikke glorifiserer rusbruk, og at ungdom skjønner forskjellen på en lovlig energidrikk og narkotika. 7- Elevens distribusjon skal uansett ikke ha stått for noen vesentlig del av salget, hevder Kirby. På Cocaines egen nettside er de åpenbart fornøyde med de negative presseoppslagene. (kreativtforum.no) Når det gjelder støtte til NNPFs arbeid registrer jeg med glede at Toll- og avgiftsdirektoratet støttet utdanningskonferansen med kr ,-. I tillegg har jeg inntrykk av at alle Tollvesenets deltakere fikk permisjon med lønn på utdanningskonferansens første dag, i tillegg til at deler av konferanseavgiften ble dekket av arbeidsgiver. Dette er svært positivt. Det mest spesielle med konferansen synes jeg imidlertid var i hvilken grad den enkelte tok ansvar for å øke egen jobbkompetanse. Jeg er imponert over hvordan 600 av landets statsansatte bruker egen fritid og penger på noe de fleste nok synes er en arbeidsgiveroppgave. Dette var også vinklingen da TV2 rapporterte fra utdanningskonferansen. Dette engasjementet er noe man vanligvis kun finner i frivillige organisasjoner, og etatene bør etter min mening prise seg lykkelig over å ha slike ansatte. De inviterte gjestene som holdt åpningsforedrag var statssekretær Anne Rygh Pedersen, assisterende politidirektør Odd Berner Malme og riksadvokat Tor-Aksel Busch. På banketten ble det vist videohilsener fra politidirektør Ingelin Killengreen og politimester Truls Fyhn. Jeg har forstått det slik at tolldirektøren var invitert, men det ble ganske tidlig klart at Marit Wiig ikke kunne komme selv. NNPF takket da nei til erstatter fordi de satset på en åpning med kun toppsjefer som innledere. Forfallet fra Storberget og Killengreen kom svært kort tid før konferansen. kvaler tilsvarende, men som toller savnet jeg litt mer innenfor vårt fagområdet. Fra talerstolen ble det i plenum framsatt kritikk for Tollvesenets håndtering av «blålyssaken». Etter min oppfatning hadde konferansen vært en god anledning å få presentert også Tolldirektørens syn på saken. Siden den første strategiplanen for Tollvesenet kom i 1990, har etatens to viktigste eksistensberettigelser vært pengemaskin og grensebeskytter. Den første funksjonen bidro i fjor med 154 mrd. til felleskassa. Kampen mot narkotika har hele tiden vært svært langt framme i folks bevissthet på hvorfor vi trenger grensekontroll og i etatens egne begrunnelser i forbindelser med budsjettrundene. Med fare for å bli beskyldt for mimring husker jeg hvordan vi slet med å forklare Finansdepartementet at det de kalte «Tollvesenets politimessige oppgaver» faktisk var «Tollvesenets oppgaver». Jeg benytter anledningen til å advare mot uklarheter på dette området. Jeg har i alle år vært stolt av å ha toller som yrkestittel. Konferansen i Haugesund forsterket på flere måter denne stoltheten, men jeg ville ikke være 100 % ærlig om jeg ikke også uttrykte skuffelse over at det ikke ble framført en eneste hilsen fra etaten på konferansen. På samme måte som engasjement er motiverende, bør man heller ikke undervurdere signaleffekten av det motsatte. Avslutningsvis vil jeg takke for hyggelige dager i Haugesund, samtidig som jeg oppfordrer alle til å «Bry-deg», også i tiden framover. Når det gjelder foredragene var det en blanding av samlinger i plenum og parallellsesjoner med fagspesifikke foredrag. Felles for foredragene jeg deltok på var at de ble framført med overbevisning av personer med førstehåndskjennskap, uavhengig av om det var riksadvokaten eller førstetollinspektør Berg fra Gardermoen som stod på podiet. Bredden på foredragene var stor og valgets Dag Høibø, seniorrådgiver Sandefjord tollsted

19 Utdanningskonferansen og 15-års jubileet for NNPF var en krystallklar bekreftelse på behovet for kunnskap om narkotika og kraftfull markering av foreningens anseelse. haugesund Glød og innsatsvilje! TEKST: LARS HOLMEN OG JØRGEN STEEN FOTO: JØRGEN STEEN 564 medlemmer av Norsk Narkotikapolitiforening gjestet Haugesund i midten av oktober. En by som hadde merket narkotikapolitiet lenge før åpningen av 15 års jubileet og gitt klare signaler om at i Haugesund skal man bry seg. Det finnes ingen grenser for det lokale engasjementet, tordnet Ole Vidar Øiseth på åpningsforedraget. Og akkurat det var alle fremmøtte enige om og fikk oppleve en helg med mange gode foredrag i god regi, nye kontakter, fremragende mat og glimrende underholdning. NARKOTIPOLITISK SLAGKRAFT Rett før banketten var utdanningskonferansen en av hovednyhetene på TV2, der temaet var at mange av medlemmene bruker sin fritid og egne lommepenger for å kunne delta på det eneste utdanningstilbudet i narkotikafaget som er å oppdrive. En kjent sak for medlemmene og selve grunnlaget for dannelsen av NNPF i Betydningen av å få «Noen kommer igjen og igjen» Riksadvokat vtor-aksel Bush om sin deltakelse på konferansen hvert eneste år. Leder Lars Holmen til ventre dette på nyhetene kan nok bidra til at enkelte ledere og ansvarlige i kontrolletatene bør ta en nærmere titt på både prioriteringer og utdanningsmuligheter. I realiteten driver foreningen en god porsjon veldedighet overfor våre arbeidsgivere gjennom å holde flere tusen ansatte oppdatert på narkotikafronten. I de aller fleste tilfellene blir den jobben NNPF gjør satt svært stor pris på av våre arbeidsgivere, men eksempler på det motsatte er dessverre flere av. RESPEKTERT JUBILANT Etter 15 år har NNPF har fått et godt omdømme både internt og eksternt. NNPF har bidratt til kunnskapsformidling innenfor narkotikafeltet og vært pådrivere for å utvikle metoder, samarbeidsformer og felles forståelse for sentrale sammenhenger innen narkotikabekjempelsen. Gjennom det forebyggende programmet har NNPF vært med på å ansvarliggjøre dagens foreldregenerasjon til å ta sterkere del i barnas oppvekst. NNPF har initiert tiltak og engasjement i Knut Sandjord gikk av etter å ha sittet i styret i hele 15 år! Motgift gratulerer med en strålende innsats! ulike lokalmiljø, og har veiledet næringslivet, skoleverket og hjelpeapparatet på vei til å bli bedre på kunnskap om narkotika. ÅPNINGSTALEN NNPF har gjennom mange år forsøkt å være med på å gjøre narkotika utrendy. Når det gjelder unges forhold til narkotika kan det synes som om at noe nå er i ferd med å skje. I Oslo er det en klar tendens at unge er i ferd med å vende hasj ryggen. Det samme gjelder forøvrig ecstasy, amfetamin og kokain også. Ferske undersøkelser fra hovedstaden viser at stadig flere unge i Oslo sier nei til illegale rusmidler. Tallene for 2006 viser en kraftig nedgang i narkotikabruken blant unge i Oslo i aldersgruppen mellom 15 og 20 år. Da er det et tankekors at de som til stadighet star på barrikadene med krav om legalisering av narkotika er middelaldrende åringer som er i komplett utakt med dagens unge. Jeg skulle håpe at vi for fremtiden kan få tydeligere belyst den majoritetsmisforståelse som råder rundt at alle bruker narkotika. Norsk ungdom er faktisk på verdenstoppen i motstand mot narkotika. Dette må vi kunne klare å benytte oss av. La oss håpe at det vil smitte over på resten av landet at det i Oslo 27

20 haugesund 2006 Sven Ahlbin, snart avtroppende leder SNPF, takket for seg ved å dele ut ekte svensk skärgårdskunst til sin to gode norske kollegaer, Erik Strand og Knut Sandjord. 28 faktisk er i ferd med å bli grusomt utrendy å røyke hasj, være sløv og dope seg. At ungdoms forhold til hasj er en viktig inngangsvinkel for å forebygge narkotikamisbruk burde være et utdebattert tema. Også Rusmisbrukernes interesseorganisasjon RIO er svært opptatt av hasjmisbruk blant ungdom. For å referere Leder i RIO Jon Storås, - Hasj er roten til et asosialt liv og en sikker vei ut av skole og arbeidsliv. Virkelighetsflukten hasj gir er kortvarig, men konsekvensene kan bli fatale. Flere anerkjente internasjonale studier NNPF fjernet CIA Allerede før konferansen hadde startet, ble en populær klesbutikk i gågaten gjort oppmerksom på at en t-skjorte i butikkens sortimentet var ønsket fjernet. Det var fredag formiddag at to representanter for NNPF ble oppmerksom på t-skjorten med teksten: CIA Cannabis Inhaler Organisation. Betjeningen ble kontaktet, som selv ikke var klar over budskapet, men fjernet t-skjorten fra butikken, kontaktet butikkledelsen og hovedkontoret og informerte at de ikke ville selge en t- skjorte med et slikt liberalt budskap. har vist at cannabis-bruk øker risikoen for å bli rammet av mentale lidelser seinere i livet. Britiske eksperter anslår at en ungdom som begynner med hasj i en alder av 15 år, øker risikoen for å få psykoser seinere i livet med 450 prosent. En fjerdedel av de som utvikler psykoser har nylig brukt hasj, viser en undersøkelse som er gjort ved Ullevål universitetssykehus. Behovet for å behandle folk for hasj-avhengighet er tilstede også i Norge. Dette må vi gjøre noe med før problemet blir for stort. Her har dagens politikere en jobb å gjøre, i denne forbindelse er det på tide å slutte å pirke bort i noen synbare problemer, men heller ta inn over seg dybden i problematikken og erkjenne at det kreves en godt samordnet og helhetlig strategi for hvordan vi skal møte narkotikaproblemene i fremtiden. Uten en samordnet, resultatorientert og ikke minst individbasert koordinering kommer vi til å bli stående på stedet hvil også i fremtiden. Den sittende flertallsregjering har nå en unik mulighet til å igangsette tiltak som ikke er preget av behovet for umiddelbar politisk gevinst. Motivasjonen burde være tydelig for alle. Både samfunnsøkonomisk og for å spare enkeltmennesker for unødig lidelse, angst og frykt er vår oppfordring at regjeringen nå med et tydelig engasjement viser at også de bryr seg. Jeg håper at Statssekretæren kan ta med seg til regjeringskontorene at Norsk Narkotikapolitiforening står klar til å bidra. Vi har tidligere i år forsøkt å komme i dialog med departementet med konstruktive forslag, dessverre uten å ha fått svar på våre henvendelser. KRIMINELT INNSYN Gjennom det siste året har vi opplevd at detaljene om politiets bruk av ekstraordinære etterforskningsmetoder har blitt gjenstand for et høyt spill mellom partene i rettsforhandlingene. Det er all grunn til bekymring når politiet gang etter gang må vise alle kortene, og at de informanter og andre som har hjulpet politiet på vei blir sittende igjen med et usikkert vitnebeskyttelsesprogram som trolig er mer ubehagelig enn den verden som venter gjerningsmennene. I denne kampen har det utkrystallisert seg en sikker vinner; nemlig de kriminelle. Skurkene, med sine kappekledde lagledere har nå i rettsinstans etter rettsinstans driblet seg til gjentatte seire, der politiet og påtalemyndigheten står ribbet tilbake med et i utgangspunktet lovende lovverk, men et lovverk som de nå snart ikke tør bruke lenger. Dette kan umulig ha vært intensjonen til lovgiver da de med tydelighet tilkjennega at det er behov for å anvende relativt inngripende metoder for å kunne ramme spesielle kriminalitetsformer. Det er hevet over enhver tvil at man i en rettstat skal ha god kontroll med hva politiet foretar seg overfor enkeltmennesker i samfunnet. Det burde være like klart at det ikke er nødvendig for enhver som beviselig har