Arbeid med bistand i regi av Grantoppen AS Bakgrunn, mål, erfaringer og utfordringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeid med bistand i regi av Grantoppen AS Bakgrunn, mål, erfaringer og utfordringer"

Transkript

1 Arbeid med bistand i regi av Grantoppen AS Bakgrunn, mål, erfaringer og utfordringer Alf Reiar Berge Mai 2007

2

3 Arbeid med bistand i regi av Grantoppen AS. Side I Innledning ble sommeren 2006 forespurt av faglig leder ved Grantoppen AS, Rolf Hamarsnes, om vi kunne påta oss å bidra til å dokumentere Grantoppens virksomhet og erfaringer knyttet til Arbeid med bistand. Denne virksomheten har, slik Grantoppen ser det, vist seg å være viktig for personer i målgruppen, som er personer med betydelig nedsatt hørsel/døve. Samtidig ser Grantoppen at de ordinære rammene for Arbeid med bistand ikke er godt tilpasset den helhetlige tilnærmingen som arbeid med denne målgruppen ofte krever. Virksomheten, med to personer som tilretteleggere, opplever derfor at både kapasitet og økonomiske rammer kommer under press om arbeidet skal utføres slik det kreves om målgruppen skal få nytte av tiltaket. I denne situasjonen ligger det nært å ønske seg utvidede rammer, for å kunne gi et tilpasset tilbud til en målgruppe som det ordinære tiltaksapparatet ofte fungerer dårlig i forhold til. Noe av problemet er imidlertid at det ikke bare er snakk om eventuelt å opprette flere tilretteleggerstillinger, men også om å få etablert forståelse for at oppgaver og arbeidsmåte for tilretteleggernes arbeid med denne målgruppen må tilpasses bedre til de spesifikke behov personer med betydelig nedsatt hørsel/døve personer har. En eventuell endring av rammebetingelsene for Arbeid med bistand til denne målgruppen krever imidlertid dokumentasjon og konkretisering av behovet for endringer. Grantoppen ser derfor for seg at det bør gjennomføres et prosjekt der en systematisk prøver ut og registrerer effekt av et utvidet Arbeid med bistand -konsept for personer med sterkt nedsatt hørsel/døve. Som grunnlag for søknad om midler til et slikt prosjekt trenger Grantoppen å dokumentere Arbeid med bistand -virksomheten hittil. har påtatt seg et slikt dokumentasjonsoppdrag for Grantoppen AS, og denne rapporten oppsummerer det skriftlige materialet vi har fått stilt til disposisjon i tillegg til materiale vi selv har samlet gjennom samtaler med ansatte, samarbeidsparter til Grantoppen og personer som har vært/er del av Arbeid med bistand -virksomheten. Arbeidet med rapporten har pågått i perioden september 2006 mai Vi vil benytte anledningen til å rette en takk til Grantoppen AS v/rolf Hamarsnes for oppdraget, for god og konstruktiv tilrettelegging for praktisk gjennomføring, og for mye og god informasjon så vel skriftlig som muntlig. Grantoppens to tilretteleggere, Anne Beate Backe og Beate Syvertsen, har bidratt med mye nyttig informasjon og med glimrende tilrettelegging bl a i forbindelse med våre samtaler med personer som har egenerfaring med Grantoppens Arbeid med bistand -tilbud. Inntrykkene fra disse samtalen har vært et nødvendige supplement til den øvrige informasjonen vi har fått, og vi er svært takknemlige for at de fire informantene var villige til å stille opp og dele sine erfaringer og tanker med oss. Dessuten vil vi takke følgende personer for viktige innspill og bidrag: Knut Rune Saltnes, Signo Stein Erik Andreassen, NAV Sandefjord arbeid Leif Roar Albrektsen, NAV Sandefjord arbeid Sten Rauan, Sandefjord kommune, sosialsektor Inger Michelsen, NAV Holmestrand Arbeid mai 2007

4

5 Arbeid med bistand i regi av Grantoppen AS. Side III INNHOLD: Innledning... I 1. Bakgrunn og målsetting Signo Grantoppen AS...1 Visjon, verdigrunnlag... 1 Grantoppens ulike aktiviteter Grantoppens Arbeid med bistand...3 Generelt om Arbeid med bistand... 3 Historikk... 3 Formelle/administrative rutiner... 5 Verdigrunnlag... 6 Litt om arbeidsmåte... 7 Deltakernes situasjon før og etter gjennomført Arbeid med bistand -periode Administrative og økonomiske ordninger og rammer for Varig tilrettelagt arbeid (VTA)... 9 Litt om Grantoppens egne erfaringer og vurderinger av Arbeid med bistand Utfordringer Målsetting for dokumentasjonsprosjektet Metodisk tilnærming og gjennomføring av dokumentasjonsprosjektet Metodisk tilnærming Organisering Erfaringer med og synspunkter på Grantoppens Arbeid med bistand Brukeres erfaringer og tanker...14 Omfang Gjennomføring Oppsummering av samtalene Synspunkter og erfaringer fra samarbeidsparter Drøfting Litt om resultater Grantoppens Arbeid med bistand i forhold til andre tilbud og tiltak Behov for avklaring, utfordringer Anbefalinger og konklusjon Anbefalinger Konklusjon...27

6

7 Arbeid med bistand i regi av Grantoppen AS. Side 1 1. Bakgrunn og målsetting 1.1. Signo Grantoppen AS (heretter bare kalt Grantoppen) eies av stiftelsen Signo, som gir ulike tilbud til personer med nedsatt hørsel/døvhet og døvblinde. Signo arbeider for at den enkelte i målgruppen får individuelt tilpassede og helhetlige tilbud som kan bidra til utvikling av livskvalitet og opplevelse av mening. Stiftelsen har en kirkelig og diakonal basis, og driver ni ulike virksomheter i Oslo, Vestfold, Bergen og Trondheim. Dette er arbeidsmarkedsbedrifter og virksomheter med bo-, omsorgs- og fritidstilbud til voksne og eldre. I Andebu driver stiftelsen også et landsdekkende skoleog kompetansesenter for personer med nedsatt hørsel og tilleggsfunksjonshemninger, og et regionalt kompetansesenter for døvblinde i Sørøst-Norge. Signo har lagt betydelig vekt på å formulere sitt verdigrunnlag, og i at dette skal danne basis for all virksomhet i stiftelsen. Verdigrunnlaget og stiftelsens langsiktige målsettinger er samlet presentert i heftet Basistenkning en kommunikasjon om verdier og retning. Heftet inneholder verdi- og målformuleringer som springer ut av stiftelsens diakonale basis og samtidig samsvarer tydelig med moderne rehabiliteringstenkning, slik denne kommer til uttrykk i St. meld. nr 21 ( ) Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk ( Rehabiliteringsmeldingen ) og en lang rekke andre offentlige dokumenter de seinere årene. To sitater oppsummerer, slik vi oppfatter det, spesielt sentrale verdier og mål med relevans bl a for den Arbeid med bistand -virksomheten denne rapporten skal dokumentere: I vårt arbeid med mennesker stiller vi oss åpne for en utfordring om å la våre holdninger og handlinger være preget av ydmykhet, undring, fornyet forståelse og uro knyttet til hvem den andre egentlig er og hva hun eller han trenger. (Fra avsnittet Likeverd, likestilling og deltakelse, s. 17) Vi må leve med en erkjennelse av at mennesker kan være underlagt begrensninger av en slik art eller omfang, at deres behov ikke nødvendigvis er videreutvikling av ferdigheter, men å få leve et rikest mulig liv ut fra de forutsetninger som finnes. (Fra avsnittet Noen følger av menneskesynet, under stikkordet Livskvalitetsfokus, s. 25) Grantoppen AS Visjon, verdigrunnlag Grantoppen AS har formulert følgende visjon for sin virksomhet: Et sted der mennesker uansett funksjonsnivå arbeider med gjensidig respekt og tilpasning for hverandre et sted hvor likeverdet og den enkeltes behov bestemmer innholdet. I virksomhetsplanen for 2007 skriver Grantoppen bl a: Verdiene i en virksomhet er, ved siden av personalet, den viktigste faktor i vårt arbeid. Verdier er å ligne med personlighetstrekk de få, sterke begrepene som skal være vårt kjennetegn. I alle møter med mennesker er det av avgjørende betydning at vi er ydmyke og forsiktige. Den danske religionsfilosofen K. E. Løgstrup sier: Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten at han holder noe av dets liv i sine hender. Vårt verdigrunnlag hviler på tre pilarer: Kultur Omsorg Produksjon.

8 Arbeid med bistand i regi av Grantoppen AS. Side 2 Vi setter kultur først fordi her ligger selve grunnfjellet i all relasjonsbygging mellom mennesker og uten at vi lykkes her, er det lite å få til på andre områder. KULTUR Grantoppen tror på det frie, tenkende, skapende, selvstendige, ansvarlige, handlende, solidariske, vennlige, empatiske, sosiale og humørfylte menneske! Dette betyr at vi har en bedriftskultur som er preget av likeverd, åpenhet, tillit, fortrolighet og ansvar; en kultur preget av kjærlighet, fellesskap og kjennskap til hverandre. Et utført arbeid er like verdifullt for den enkelte, - uansett rolle. Respekten for hverandres egenart og integritet står sentralt slik at vi alle møter hverandre med ydmykhet og varme. Kommunikasjon, empati og sosial intelligens er viktige forutsetninger for god samhandling mellom arbeidstakere og personale, og personalet seg i mellom. Grantoppen bygger sin virksomhet på forståelsen av at vi er en gruppe mennesker med svært ulike forutsetninger både språklig og kommunikativt. Raushet med våre brukere og med hverandre er viktig. Vi skal være lekende og nyskapende i alt vi gjør. Grantoppen skal oppleves som et sted der det er naturlig å bruke tegnspråk, tegn til tale, taktilt språk og norsk skriftlig og muntlig. Ingen språk-kodeks skal bli en tvangstrøye. Det forventes et smidig samarbeid på tvers av avdelinger. Vi vil fortelle den gode historie Vi er alltid underveis Vi tror på framtida OMSORG Faglige målsettinger om personlig og yrkesmessig vekst for den enkelte deltaker er bestemmende for produksjonsmetoder og tempo. Dette betyr å tilrettelegge for et meningsfylt og selvstendig liv for alle på Grantoppen. PRODUKSJON Produksjon og produksjonsresultater skal være preget av høy kvalitet som tilfredsstiller bedriftens kunder. Med kunder mener vi alle som kjøper tjenester eller varer fra oss. Vår hovedproduksjon er fremdeles tilrettelagte vernede tilbud til funksjonshemmede hørselhemmede og døvblinde med særskilte behov. Grantoppen driver også to bokollektiv for hørselhemmede elever ved Knutepunktskolen på SVGS (Sandefjord videregående skole). Utviklingen i Sandefjord har ført til nye arbeidsområder for Grantoppen. Vi har fått to AB (Arbeid med Bistand)-stillinger som arbeider for og med døve/hørselhemmede som er uføretrygdet med primærdiagnosen "sykdom i øret". Dette er en gruppe som i alle år er falt utenfor det vanlige hjelpeapparatet. Grantoppens ulike aktiviteter Grantoppens ulike enheter gir botilbud og arbeidstilbud (varig tilrettelagt arbeid, VTA)til personer med døvhet og sterkt nedsatt hørsel. Dessuten har virksomheten avtale med NAV Arbeid om to tilretteleggere i Arbeid med bistand. Enhetene utenom Arbeid med bistand er: Administra-

9 Arbeid med bistand i regi av Grantoppen AS. Side 3 sjon, Tolketjeneste, Bofellesskapene, Vevkroken, Snekkerverkstedet, Gården, Service, Aktivitetsbasen og Jobbfrukt. Aktivitetsbasen, Jobbfrukt og Arbeid med bistand har base i Sjøhuset i Sandefjord, de øvrige er lokalisert i Andebu. I Sjøhuset, som er lokalisert i næringsparken Framnes, har Grantoppen lagt vekt på å etablere et lavterskel-møtested for døve/sterkt tunghørte. Her tilbys et sosialt aktivitets- og arbeidsfellesskap som er åpent for alle og der alle kan kommunisere. Grantoppen anser dette lavterksel-tilbudet som en nødvendig plattform for Arbeid med bistand -virksomheten Grantoppens Arbeid med bistand Generelt om Arbeid med bistand Arbeid med bistand er et av NAV Arbeids mulige tiltak for å bistå personer som, av ulike grunner, har problemer med å komme inn i eller beholde arbeid. I forskriften for Arbeid med bistand heter det bl a 1 : Arbeid med bistand skal gi hensiktsmessig og nødvendig bistand med sikte på integrering av yrkeshemmede i ordinært arbeidsliv. Tiltaket kan gis i form av kartlegging, bistand til å finne egnet arbeidsplass, tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen, opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheter samt råd og veiledning til arbeidsgiver/tiltaksarrangør. Arbeid med bistand brukes i forbindelse med yrkesrettet attføring i ordinære virksomheter, herunder i kombinasjon med andre arbeidsmarkedstiltak, når dette er hensiktsmessig. Arbeid med bistand kan også brukes i forbindelse med overgang fra skolegang eller soning i institusjon til arbeid eller til tiltak som nevnt i foregående ledd. I Økonomiske virkemidler for et inkluderende arbeidsliv (Rikstrygdeverket 2004) sies det bl a følgende om tiltaket: Arbeid med bistand skal tilbys yrkeshemmede med så omfattende yrkeshemminger at de har et særlig behov for tett og bred oppfølging for å få eller beholde arbeid. Det spesielle med Arbeid med bistand er vekten som legges på tilpasning av oppgaver og trening av ferdigheter som kreves i forhold til en konkret arbeidsplass. Bistand gis som oftest på arbeidsplassen, under utføring av jobben. Historikk Fram til var Grantoppen en del av Nøkkelbo, og Nøkkelbo var i praksis et botilbud til ca 30 personer med nedsatt hørsel og psykisk utviklingshemning. Som sådan sorterte Nøkkelbo inn under helseetaten i fylkeskommunen (som en institusjon). Grantoppen var et arbeids-/dagtilbud for beboerne ved Nøkkelbo. Signo (som den gang het Hjemmet for døve) fikk etter hvert pålegg fra Fylkesmannen som etter tilsyn stilte krav til betydelig omlegging, i henhold til omleggingen for øvrig innenfor tilbudene til personer med psykisk funksjonshemning ( HVPU-reformen ). Botilbudet ble bygget om, og 1 Fra Forskrift om arbeidsmarkedstiltak 6-1. Tiltakets innhold.

10 Arbeid med bistand i regi av Grantoppen AS. Side 4 Grantoppen forsøkte å bli definert som en del av ASVO-systemet (ASVO: Arbeidssamvirke med varig tilrettelagte arbeidsplasser 2 ). I juli 1991 sendte Signo en grundig søknad om å få godkjent Grantoppen (og tilsvarende i Bergen og Oslo) som ASVO-bedrifter. Dette resulterte i at Grantoppen fikk tildelt 35 ASVO-plasser og 15 AFT (AFT: Arbeidsforberedende trening) plasser i Andebu. Men allerede i 1990 hadde Grantoppen gitt tilbud til en arbeidssøkende døv person utenom det etablerte systemet. Økonomisk ble dette ordnet ved at det ble inngått avtale med trygdekontoret i vedkommendes hjemkommune om at Grantoppen skulle få ¼ G/år for å gi denne personen et tilbud. Dette var den spede start på det som i dag er Arbeid med bistand, og denne personen ble Grantoppens første døve ansatte. Siden 1990 har dette utviklet seg, og i dag har Grantoppen AS i alt 15 hørselshemmede/døve ansatt (og er IA-bedrift og miljøfyrtårn-bedrift). I startfasen var Grantoppen klart assosiert med psykisk utviklingshemmede, noe enkelte av de døve som ble tilknyttet opplevde litt belastende. Dette imaget endret seg imidlertid relativt raskt ettersom flere meldte sin interesse og fikk samme type tilknytning som den første (og samme avtale med lokalt trygdekontor). Det kan således sies at lenge før Arbeid med bistand ble etablert, representerte Grantoppen et tilbud i samsvar med det som seinere skulle bli definert inn under dette tiltaket, integrert i den samlede virksomheten. Sammen med Senter for yrkesrettet attføring (SYA) utviklet Grantoppens avdeling for AFT et eget avklaringsverktøy for døve. Ut over dette opplevde ikke Grantoppen AFT-arbeidet som en ubetinget suksess. Grunnen var bl a at metodikken og tilnærmingen i tiltaket, etter Grantoppens vurdering, var for styrt, for lite individuell. Uttrykket for mye trapp og for lite smeltedigel ble brukt for å sette ord på prosessen i AFT overfor oss. Etter hvert ble plassene for AFT overført til Oslo (Rycon). I 1996 startet en samarbeidsprosess mellom Sandefjord videregående skole, Grantoppen og Nedre Gausen kompetansesenter for å få etablert Sandefjord videregående skole som knutepunktskole for elever med nedsatt hørsel. Tilbudet startet i 1997 som et tilbud til døve og sterkt tunghørte elever fra Vestfold og nærliggende fylker. Her tilbys opplæring dels integrert i ordinære klassegrupper med tolk, dels i egne grupper med tegn-som-støtte (TSS). Opplæring i felles allmenne fag gis i egne grupper der døve og sterkt tunghørte fra forskjellige kurs er sammen. Dette gir elevene med hørselshemming anledning til å treffes i et sosialt, kulturelt og tegnspråklig miljø, samtidig som det gir muligheter til kontakt med hørende 3. Knutepunktskole-tilbudet medførte at flere unge med hørselshemning måtte flytte til Sandefjord på hybel for å ta videregående skole. Etter initiativ fra ansvarlig for knutepunktskolen ble Grantoppen involvert i å etablere og drive et botilbud for denne gruppen. Dette tilbudet omfatter i dag ungdommer (varierer noe fra skoleår til skoleår). En kan si at etableringen av dette botilbudet på en måte bragte Grantoppen fra det tradisjonsrike institusjonaliserte tilbudet og ut i den normale døveverdenen. I botilbudet fikk en sveiset sammen det spesialpedagogiske og det sosialpedagogiske tilbudet til elevene/beboerne. 2 3 Arbeidssamvirketiltak (ASVO) er et tilbud til yrkeshemmede med trygdeytelser og som ikke kan nyttiggjøre seg andre arbeidsmarkedstiltak. Målet med tiltaket er å skape varige arbeidsplasser som hjelp til å utvikle ressurser hos yrkeshemmede. Deltakerne beholder sin uførepensjon og arbeidssamvirket får årlig driftstilskudd per plass. (Kilde: Wikipedia). Kilde: Informasjonen om Sandefjord videregående skole som knutepunktskole er delvis hentet fra skolens hjemmeside.

11 Arbeid med bistand i regi av Grantoppen AS. Side 5 Mange av de unge var selvdrevne og hadde godt med egne ressurser. De trengte lite ekstra tilrettelegging, men opplevde det godt å kunne komme hjem til et tegnspråklig miljø etter krevende skoledager blant hørende, godt å kunne komme hjem til et miljø der de kunne være seg selv. Men enkelte hadde også større behov for spesiell oppfølging. Ansatte i botilbudet gikk da inn sammen med eleven på områder/i livssituasjoner der de opplevde problemer (f eks hjemmesituasjonen, fritid), fulgte til, deltok i, kjente på situasjonen, så hva som var vanskelig. Slik fikk en bl a kunnskap om elevenes mer helhetlige situasjon og behov. Gjennom dette ble mye av grunnlaget for dagens tilnærming og arbeidsmåte i Arbeid med bistand lagt. Det ble snart klart at mange av elevene ved knutepunktskolen ville trenge betydelig støtte i forbindelse med overgangen skole-arbeid. Hvis ikke slik støtte var tilgjengelig, ville mange av dem forsvinne, dvs flytte hjem og gå passivt videre med uføretrygd. I 2002 ble det på nasjonalt plan gjennomført en omstilling fra ASVO til VTA (VTA: Varig tilrettelagt arbeid). Grantoppen inviterte sentrale personer i forbindelse med denne omstillingsprosessen til å komme og bli orientert om Grantoppens arbeid dels med elevene ved Sandefjord videregående skole og dels med etablerte hørselshemmede. Leder for omstillingsprosjektet anbefalte da Grantoppen å søke om å få etablere en arbeidsmarkedsbedrift. Slik søknad ble utarbeidet og sendt ( ). Den inneholdt en relativt grundig kartlegging av målgruppa: Elevgruppa ved Sandefjord videregående skole Voksne personer med uføretrygd grunnet sykdom i øret Denne søknaden har Grantoppen aldri fått svar på. Etter purringer har bedriften fått opplyst at søknaden er forsvunnet i daværende Arbeidsdirektoratet. I 2003/2004 møtte faglig leder ved Grantoppen AS prosjektlederen for omstillingsprosjektet og en avdelingsdirektør i Arbeidsdirektoratet i et møte i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, og tok da opp den ubesvarte søknaden om etablering av en arbeidsmarkedsbedrift. Avdelingsdirektøren ba om å få tilsendt søknaden på ny, og fikk den umiddelbart etter. Men heller ikke etter dette har Grantoppen fått svar. Men, etter ny kontakt/besøk fikk Grantoppen i 2005 tildelt 10 VTA-plasser og midler til lønn til to tilretteleggere innen Arbeid med bistand. I 2007 har Grantoppen søkt om ytterligere 10 VTAplasser, da behovet er dokumentert større enn dagens rammer (Grantoppen har således, ut fra behovet, tatt inn flere personer enn det antallet plasser de får økonomisk kompensasjon for). I denne forbindelse oppleves det uheldig at tildelingen av VTA-plasser til Grantoppen tas fullt ut av Vestfold fylkes kvote, selv om Grantoppens tilbud i prinsippet er landsdekkende. I år fører dette til avslag på søknaden om nye plasser søkte Grantoppen om midler til et tre-årig prosjekt heller enn en ny arbeidsmarkedsbedrift med faste plasser. Prosjektets mål skulle være å avklare behov og mulige løsninger, utvikle samarbeidsformer, etablere opplæringstilbud som målgruppen har behov for, og avklare hvilke typer arbeidsmarkeds-tiltak det vil være hensiktsmessig å bruke i arbeidet med denne målgruppen framover. Grantoppen fikk ikke svar på denne søknaden, og etterspurte dette pr mail igjen Heller ikke denne er besvart (pr mai 2007). Formelle/administrative rutiner Det er saksbehandler ved det enkelte lokale NAV-kontor som i første omgang vurderer behovet for og søker om plass ved Grantoppens Arbeid med bistand. Søknaden går til NAV Sandefjord Arbeid som teknisk arrangør av tiltaket. I praksis videresendes søknaden til Grantoppens Arbeid med bistand for vurdering. Begrunnelsen for dette er at NAV Sandefjord Arbeid ikke mener seg å ha den nødvendige kompetansen til å foreta vurderingen.

12 Arbeid med bistand i regi av Grantoppen AS. Side 6 Foreløpig har det ikke vært noen yrkeshemmede som har fått avslag på søknad om plass ved Grantoppens Arbeid med bistand. For noen har tilbudet blitt uaktuelt av ulike grunner, og noen må en periode stå på venteliste (tre personer pr medio mai 2007). Generelt vil NAV Arbeid gjerne først bestille såkalt avklaring, og på bakgrunn av konklusjonene i denne vurdere eventuelle videre tiltak som f eks arbeid med bistand. Mange leverandører som NAV benytter seg av har således gjerne egne avdelinger som arbeider med avklaring. I forhold til brukergruppen for Grantoppens Arbeid med bistand vil imidlertid ofte avklaring og arbeid med bistand gå over i hverandre: Første fase av prosessen har i praksis ofte fokus på avklaring av deltakers mål, ressurser, situasjon, muligheter og begrensninger. Dette går så gjerne gradvis over i aktiviteter og fokus som mer hører inn under Arbeid med bistand : Bl a anledning til å prøve seg ut i arbeidssituasjoner med støtte/oppfølging og veiledning. Sett fra NAV Arbeids side er denne sammensmeltningen av avklaring og arbeid med bistand en naturlig konsekvens av brukergruppens situasjon og at det bare er Grantoppen som har relevant kompetanse og erfaring for begge disse oppgavene. Grantoppens Arbeid med bistand bruker sin egen VTA-virksomhet Jobbfrukt aktivt, ikke minst i forbindelse med innledende avklaring og utprøving. Dette innebærer en mulighet for å la prosessen for den enkelte bli gradvis og trygg, ved at en kan starte med forsiktig utprøving i et trygt miljø der kommunikasjon ikke er et vesentlig problem. Det er saksbehandler i NAV lokalt som har ansvar for å følge opp den enkelte deltakeren i forhold til vedtak og ordninger, og det er derfor lokal saksbehandler som er Grantoppens Arbeid med bistands kontakt i forhold til oppfølging/ evaluering underveis. Som teknisk ansvarlig ønsker NAV Sandefjord Arbeid kopier av skriftlige oppfølgings-/evalueringsrapporter til orientering. Varigheten på et tilbud i Arbeid med bistand er oppad begrenset til tre år. Det tas normalt ikke stilling til varighet i den enkelte sak fra starten av, dette avgjøres gjennom kontakt mellom tilrettelegger ved Arbeid med bistand og saksbehandler i NAV lokalt. En viktig del av NAV Arbeids bestilling er dokumentasjon av prosess og resultater i hver enkelt sak. Denne dokumentasjonen danner grunnlag for etatens videre saksbehandling/vedtak. Dessuten: I saker der en ender opp med å anbefale gradert eller full uførhet, vil dokumentasjonen fra Grantoppens Arbeid med bistand utgjøre en viktig del av grunnlagsmaterialet for NAV Trygds saksbehandling. Formell rapporteringsrutine innebærer at Grantoppens Arbeid med bistand sender skriftlige rapporter om hver enkelt deltaker til lokalt NAV-kontor to ganger pr år. Grantoppen sender dessuten en oppsummerende rapport til NAV Sandefjord Arbeid en gang pr år. Tilretteleggerne legger stor vekt på god kontakt og samarbeid med saksbehandlerne i NAV lokalt. Verdigrunnlag Det legges stor vekt på at tilrettelegger ikke skal ville så mye på personens vegne, men få fram personens egne mål og prioriteringer, og rette prosessen inn i henhold til disse. Om personens mål er urealistiske skal tilrettelegger, eventuelt i samarbeid med andre som har aktuell faglig kompetanse på enkeltområder, bygge opp personens egen kompetanse som grunnlag for utforming av delmål og tiltak. At tilrettelegger er ærlig i forhold til egne tanker er imidlertid helt nødvendig, personen har allerede skjønt det før det sies. Men det skal ikke signaliseres en forventning om at personen skal ombestemme seg og gjøre som tilrettelegger vil. Respekten for individet, og for individets ansvar for eget liv, skal styre.

13 Arbeid med bistand i regi av Grantoppen AS. Side 7 Lykkes en med denne prosessen, blir relasjonen mellom personen og tilretteleggeren robust i forhold til feiltrinn som tilrettelegger (og personen selv) kan gjøre. Lykkes en ikke, kan feiltrinn lett føre til at samarbeidet skjærer seg. Litt om arbeidsmåte Den første tiden vektlegges det å bli skikkelig kjent med personen ( menneskemøtet ). Gjennom samtale avklares mål, ressurser, erfaringer, aktuelle områder som oppleves som problematiske mv. Som metode benyttes bl a det å utvikle livslinjen. En av tilretteleggerne beskriver denne slik: Da trengs det bare penn og papir. Dette er en arbeidsmåte som går ut på at arbeidssøkeren selv kan visualisere historien sin, både for seg selv og for de som arbeidssøker ønsker skal vite om den. Jeg kaller det å tegne en livslinje. Det er i utgangspunktet en strek som tegnes horisontalt på et ark. Langs denne streken kan arbeidssøkeren selv skrive ned og tegne sin historie, det være seg skolegang, utdanning, praksis, arbeidserfaring og private forhold. Alle de ulike elementene her vil være viktig fordi de påvirker hverandre. Visualisering kan være en god arbeidsmåte å jobbe ut ifra fordi den gir oversikt, og gjør historien tydelig. Når arbeidssøkeren har skrevet og tegnet historien sin kan det være lettere for han / hun å si noe om hvilke opphold eller brudd som har vært, og også si noe om hva som har vært positive perioder i livet og hva som har vært vanskelig å håndtere. Deretter kan man reflektere over om det er noen sammenhenger her. Metodikken er en hjelp bl a i forhold til å skille problemer fra ressurser, og til å arbeide ut fra et felles fokus. - Etter arbeid med livslinjen gjøres en her-og-nå-avklaring som utgangspunkt for videre prosess. Bl a prøver en å få fram om det er noe deltakeren kan ha lyst til å forsøke i forhold til arbeidsinnhold og arbeidsplass. Arbeid med bistand -prosessen vektlegger opplæring i forhold til de grunnleggende krav til ferdigheter og funksjon som arbeidslivet stiller. Ofte har deltakerne i Arbeid med bistand i utgangspunktet ingen eller bare svært begrensede erfaringer og forståelse på dette feltet. De har bl a i langt mindre grad enn hørende erfaringer fra sommerjobber mv. Som neste skritt legges det vekt på at deltakeren skal komme i gang med praktisk arbeid. Dette kan skje i Grantoppens VTA-tiltak Jobbfrukt i Sjøhuset eller ute i mer ordinære arbeidsplasser. Jobbfrukt representerer et tilbud med svært lav terskel, bl a fordi det er et trygt miljø der det er mulig å kommunisere uansett hørselstap, og der det gis anledning til noe ulike former for arbeid. Pr medio mai 2007 er det i alt 14 personer som er inne i Grantoppens Arbeid med bistand. Av disse har to oppgaver innenfor Jobbfrukt, seks arbeider innenfor øvrige deler av Signo-systemet (to av disse har også arbeidsoppgaver utenfor Signo), og seks har oppgaver på vanlige arbeidsplasser. Det er ikke uvanlig at en deltaker får prøve seg på flere ulike arbeidsplasser i løpet av arbeid med bistand-perioden. Dette betyr ikke at de første utplasseringene eller forsøkene er mislykket, men at utprøving flere steder brukes bevisst som ledd i å bygge opp både deltakerens kunnskap om arbeidslivet og egne ønsker og tilretteleggernes kjennskap til deltakeren. Tilretteleggerne følger deltakerne, f eks gjennom å møtes en dag/uke eller pr telefon, og blir gjennom dette bedre kjent med bl a hvordan de takler det å forholde seg til og være en del av en gruppe.

14 Arbeid med bistand i regi av Grantoppen AS. Side 8 Det anses som metodisk viktig å tilby en start som ikke er for krevende og tettpakket, en startperiode som kan være noe innadvendt. Videre prosess bygger så på de innspillene som er kommet i kommunikasjonen omkring bl a livslinjen og på de ressursene som har kommet fram hos personen gjennom utprøving/arbeid ved Jobbfrukt eller andre steder. Tilretteleggerne legger vekt på å være raske til å etterspørre mer faglig spesialisert hjelp ved tegn til behov for dette. En har således bl a fått et godt etablert samarbeid med primærleger som eventuelt kan henvise til psykisk helsevern. Når personer i Arbeid med bistand trenger kontakt med slike eksterne fagressurser, følger tilrettelegger ofte med som kombinert støtte og tolk. I kontakt med eksterne ressurser har tilretteleggerne erfaringer for at å legge fram f eks livslinjen fungerer godt for å gi oversikt og felles forståelse. I Arbeid med bistand -tilbudet skal det innen tre år konkluderes i forhold til om personen skal søke om uføretrygd (eventuelt kombinert med VTA-plass) eller om det er aktuelt å orientere seg i retning av et mer ordinært arbeidsforhold. For dem der konklusjonen blir søknad om uføretrygd, har oftest avklaringsperioden i Arbeid med bistand gitt et bedre, mer realistisk og tryggere grunnlag for å akseptere uføretrygd som løsning enn det de hadde før avklaringsperioden. Personer som tiden i Arbeid med bistand viser har muligheter for å gå inn i mer ordinære arbeidsforhold, har hittil i stor utstrekning fått tilbud om jobb innen Signo-systemet, som har et stort behov for døve arbeidstakere. Signo er således den største arbeidsgiveren for døve/tunghørte som går ut i ordinære arbeidsforhold. Stiftelsen har pr i dag 43 døve/sterkt tunghørte personer i ordinære arbeidsforhold (noen med lønnstilskudd). De som får innvilget uføretrygd, og som ønsker et arbeidstilbud, får tilbud om VTA-plass (i Grantoppens virksomhet Jobbfrukt ). Som det framgår spiller Arbeid med bistand aktivt på VTA-tilbudet ved Sjøhuset i Sandefjord. VTA-tilbudet framstår derfor som en viktig ressurs også for Arbeid med bistand, og omtales derfor noe nærmere i eget kapittel. Deltakernes situasjon før og etter gjennomført Arbeid med bistand -periode. Skjematisk kan situasjonen før og etter gjennomført Arbeid med bistand grupperes slik: Uføretrygd Annen utredning/ trygdeytelser Videre utdanning Attføring (ofte over svært lang tid) Rehabiliteringspenger Sykemelding Arbeid med bistand (AB) Uføretrygd Uføretrygd og VTA-plass Ordinær jobb (evt. med lønnstilskudd) Gradert uføretrygd og deltidsarbeid

15 Arbeid med bistand i regi av Grantoppen AS. Side 9 Vi har medio mai 2007 fått en oversikt fra Grantoppens tilretteleggere over i alt 28 deltakere i Grantoppens Arbeid med bistand. Av disse har 14 avsluttet Arbeid med bistand -perioden, de øvrige 14 er deltakere. Vi ser nærmere på de 14 som har avsluttet Arbeid med bistand. Når Arbeid med bistand ble innledet var: 11 på attføring En hadde 50% uføretrygd og 50% attføringspenger En mottok rehabiliteringspenger En var sykemeldt/mottok rehabiliteringspenger Pr mai 2007 er situasjonen denne: Fem har uføretrygd En mottar overgangsstønad En er fullt sykmeldt for tiden En er til utredning på SYA En går på skole En er i delvis arbeid og mottar delvis attføringspenger To har 50% uføretrygd og 50% jobb To er i full jobb Disse tallene innebærer at for gruppen på 14 som har hatt og avsluttet tilbud fra Grantoppens Arbeid med bistand pr mai 2007 er antallet på attføring redusert fra 11 til 0,5. Administrative og økonomiske ordninger og rammer for Varig tilrettelagt arbeid (VTA) Den enkelte tiltaksarrangør, f eks Grantoppen og mange kommuner, får godkjent et visst antall VTA-plasser av staten v/nav. Sentralt tildeles hvert fylke et antall plasser som en ramme. Fordelingen av VTA-plasser til den enkelte tiltaksarrangør skjer så fylkesvis og innenfor fylkets ramme. Grantoppen tilbyr VTA-plasser til personer fra flere fylker (er i prinsippet landsdekkende). Det representerer da et problem at deres plasser tildeles kun fra Vestfold fylkes rammer. Kostnadene ved å tilby en person VTA-plass fordeles etter søknad mellom hjemkommunen og NAV. For personer som har botilbud ved Signo Nøkkelbo dekkes kommunedelen av VTAkostnadene som del av avtalen Nøkkelbo har med hjemkommunen. For andre som trenger VTAplass kan kommunen enten tilby plass i egen VTA-virksomhet (innenfor ramme avtalt med NAV) eller bevilge tilskudd til VTA-plass i annen virksomhet (f eks Grantoppen) etter søknad. Det er ikke alltid kurant for Grantoppen å få innvilget slike tilskudd. F eks har Sandefjord kommune og NAV avtale om VTA-plasser i kommunal VTA-virksomhet (Fønix), og kommunen må da vurdere om den bør innvilge tilskudd til VTA-plass i annen virksomhet (Grantoppen) i tillegg. Grantoppen har sett eksempler der hjemkommuner har avslått søknad om tilskudd. Avtalen Grantoppen har med NAV om godkjente VTA-plasser gir et fast tilskudd pr plass. Har personer spesielle behov som krever ekstra-ressurser, må Grantoppen søke vedkommendes hjemkommune om dekning for disse ekstrautgiftene. Responsen på slike søknader varierer mellom kommunene.

16 Arbeid med bistand i regi av Grantoppen AS. Side 10 Situasjonen for Grantoppen er i dag at virksomheten gir VTA-plass til flere enn det antall plasser som staten har godkjent. Bakgrunnen for dette er at Grantoppen ser enkeltpersonenes behov, og tar utgangspunkt i det. Også i slike tilfeller vil Grantoppen søke kommunen om tilskudd, men responsen på slike søknader varierer. Konsekvensen er i praksis at Grantoppen har personer i VTA som virksomheten ikke får tilskudd til, eller tilskudd som bare delvis dekker utgiftene. Litt om Grantoppens egne erfaringer og vurderinger av Arbeid med bistand Om en lister opp stikkordmessig oppgavene Grantoppens Arbeid med bistand -tilretteleggere ivaretar og sammenlikner med tilsvarende opplisting for tilretteleggere som arbeider med andre grupper, ser en at det er mye felles. Men i arbeidet med målgruppen for Grantoppen må tilretteleggerne ofte gjøre mer på flere av enkelte punktene enn i arbeid med andre grupper. Den generelle instruksen for Arbeid med bistand åpner for et vidt spekter av tiltak/virkemidler, utfordringen er å finne tiltak som fungerer positivt for den enkelte. Mange innen målgruppen for Grantoppens Arbeid med bistand har uttalt behov for en tilnærming som tar utgangspunkt i et helhetlig perspektiv som omfatter alle sider av personenes situasjon. Det er da viktig å se under ett forhold knyttet til alle livskvalitetsdomenene (helse, relasjoner til andre innenfor og utenfor døvemiljøet, selvbilde/selvfølelse/trygghet, og aktiviteter/gjøremål), og på alle relevante livsarenaer (hjemme, på arbeidsplass/skole, i fritida). Et problem på ett område, som kanskje i utgangspunktet synes å ha lite direkte med arbeidssituasjon og arbeidsevne å gjøre, vil kunne virke inn på andre forhold, og eventuelt bli et hinder for arbeidsdeltakelse. I enkelte situasjoner kan det således en periode være behov for at tilrettelegger går inn på andre arenaer enn arbeid når det der er forhold som er til hinder for attføringsprosessen. Ofte avdekkes behov for faglig bistand fra andre instanser (sosialetat, psykiatri-tilbud o a), og tilrettelegger følger da opp dette sammen med bruker bl a ved å ta kontakt/gjøre avtaler og følge, eventuelt også fungere som kombinert støtteperson og tolk. I forhold til en konkret bruker var det nødvendig å utvikle ny metodikk for gjennomføring av utdanning og eksamen. Dette samarbeidet tilrettelegger nært med den aktuelle utdanningsinstitusjonen om. Resultatet var at den aktuelle døve eleven fikk sin eksamen, og er i full, fast jobb. I kommunenes arbeid med helhetlige individuelle planer er det etter hvert blitt dokumentert både hvor avgjørende viktig funksjonen personlig koordinator er for resultatet 4,5 og hvilke faktorer som er spesielt viktige for at koordinatorrollen skal fungere 4,6. Grantoppens tilretteleggere i Arbeid med bistand har utviklet en rolle og arbeidsmåte som ligger nærmere en personlig koordinator enn en tradisjonell tilrettelegger. Ikke minst tydelig vises dette i det helhetlige perspektivet som anlegges, at en tar på alvor at arbeidsevne og motivasjon kan henge nøye sammen med personenes situasjon på andre livsområder. Grantoppens tilretteleggerne mener selv at de på mange måter har fått større frihet til å utforme metodikk og prioritere innsatsen enn tilretteleggere i andre virksomheter. Dette vurderes som avgjørende viktig for muligheten for å lykkes. På personnivå mener tilretteleggerne at de har en lykkes med å gi døve kunnskap om og forståelse for hvilke tilbud som faktisk finnes i samfunnet, veien dit og forutsetningene for å nyttiggjøre seg Øivind Lorentsen, Alf Reiar Berge: Individuelle planer Brukeres erfaringer og opplevelser. En undersøkelse av brukeres egne erfaringer og synspunkter,, februar Hanne Thommesen, Trine Normann og Johans Tveit Sandvin: Individuell plan Et sesam-sesam? Kommuneforlaget 2003 Stig Fredriksson: UtviklingsNettverk Individuell Plan Personlig Koordinator. Delrapport 1: Kjennetegn og kriterier for god praksis, Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering (SKUR), mai 2006.

17 Arbeid med bistand i regi av Grantoppen AS. Side 11 tilbudene. Dessuten har enkeltpersoner blitt fornøyd med og slått seg til ro med konklusjonen på avklaringsprosessen, også når denne ikke går i retning arbeid. De har fått innsikt i og forståelse for egne ressurser, begrensninger og egen situasjon. Det føles godt å leve når det er samsvar mellom egne forutsetninger og omgivelsenes utfordringer. Dessuten ser en eksempler på at den tryggheten og roen som det å få uføretrygd innebærer kan åpne for positive prosesser som på sikt kan åpne for også andre løsninger. Tilretteleggerne mener det også er viktig at tilbudet Arbeid med bistand har vunnet aksept i døvemiljøet. Dette er vesentlig bl a fordi det fører til at døve selv oppsøker Grantoppens tilbud/miljø. Utfordringer Når Grantoppen har valgt å gi tilbud om Arbeid med bistand til enkeltpersoner, har en ikke tatt utgangspunkt i antall plasser og økonomi. Utgangspunktet har vært at enkeltpersoner har tydelige behov. Dette medfører press på medarbeidere og økonomi. Det er smertefullt å måtte avvise, målgruppen omfatter personer som erfaringsvis ikke får relevante tilbud fra andre, og som ofte blir henvist til ingenting (uvirksomhet og uføretrygd, evt. fortsatt attføring) om ikke Grantoppen kan gi dem et tilbud. Grantoppen ser således økonomien som hovedutfordringen i forhold til Arbeid med bistand. Det er flere personer med behov for dette tiltaket enn det to tilretteleggere kan dekke. Grantoppens brukergruppe i Arbeid med bistand krever som tidligere nevnt ofte mer enn gjennomsnittet av støtte fra tilrettelegger. En av tilretteleggerne anslår i en sammenheng at behovet er en tilrettelegger pr tre deltakere. Situasjonen er imidlertid pr mai -07 at Grantoppens to tilretteleggere har ansvar for sju deltakere hver. Den generelle normen har tidligere vært seks deltakere pr tilrettelegger. Denne er nå endret til 12, et antall som vurderes som urealistisk for Grantoppens brukergruppe. Det blir da viktig at NAV finner å kunne akseptere en annen norm for arbeidet med døve/personer med sterkt nedsatt hørsel. En annen utfordring er å gi et tilbud til døve/sterkt tunghørte elever i videregående skole. Også disse kan ha rettigheter i forhold til Arbeid med bistand, bl a i forbindelse med perioder som lærling eller lærekandidat. Her har Grantoppens Arbeid med bistand til nå gjort lite. Tilretteleggerne blir fra tid til annen bedt om å bidra i situasjoner der det har oppstått problemer i forbindelse med personer som allerede er i jobb (og ikke er deltakere i Arbeid med bistand ). Utgangspunktet er ofte språk- og kommunikasjonsproblemer, og tilretteleggernes kompetanse kan være viktig for å finne gode løsninger. Dagens rammer åpner ikke for slik virksomhet, men den kan være avgjørende for fortsettelsen av arbeidsforholdet Målsetting for dokumentasjonsprosjektet Prosjektet har som målsetting å framskaffe 7 : Dokumentasjon av grunnleggende tenkning, arbeidsmåte, erfaringer, resultater og utfordringer i Grantoppens arbeid med unge døve med spesielle behov og den uføretrygdede hørselhemmede voksengruppa. Dokumentasjonsprosjektet skal ta utgangspunkt i virksomhetens verdigrunnlag, og ha som ambisjon å synliggjøre på hvilken måte og i hvilken grad en har realisert dette gjennom sitt daglige arbeid. 7 Kilde: Prosjektbeskrivelsen.

18 Arbeid med bistand i regi av Grantoppen AS. Side 12 Dessuten, siden virksomheten mottar offentlig støtte (som Arbeid med bistand ) må dokumentasjonsprosjektet ta sikte på å få fram forutsetningene og forventningene fra A-etat (NAV) i denne forbindelse, og om disse synes imøtekommet.

19 Arbeid med bistand i regi av Grantoppen AS. Side Metodisk tilnærming og gjennomføring av dokumentasjonsprosjektet 2.1. Metodisk tilnærming Dokumentasjonsprosjektet bygger på ulike former for informasjon: Skriftlige kilder: Virksomhetsplaner, årsberetninger, søknader om midler, avtaler mv. Samtaler med involverte fagpersoner/ansatte i Grantoppen. Samtale med representant for ledelsen i eierstiftelsen Signo. Brukerundersøkelse: En kvalitativ undersøkelse av erfaringer og synspunkter hos 4 personer som er/har vært omfattet av tilbudet til Grantoppens Arbeid med bistand. Samtaler/gruppeintervju med samarbeidsparter: NAV Arbeid og Sandefjord kommune Organisering s kontaktperson innen Grantoppen har vært faglig leder Rolf Hamarsnes. Prosjektet har hatt en referansegruppe bestående av: Stein Erik Andreassen, NAV Sandefjord arbeid Leif Roar Albrektsen, NAV Sandefjord arbeid Sten Rauan, Sandefjord kommune, sosialsektor Anne Beate Backe, Tilrettelegger Grantoppen Arbeid med bistand Rolf Hamarsnes, fagl. leder Grantoppen AS En representant for Signo Referansegruppen har hatt et møte, der den kom med en rekke konstruktive innspill i forhold til gjennomføringen av prosjektet. Det var i tillegg planlagt et møte til innen utgangen av mai 2007, for drøfting av rapportutkast. Dette møtet har av kapasitetsmessige grunner ikke latt seg gjennomføre.

20 Arbeid med bistand i regi av Grantoppen AS. Side Erfaringer med og synspunkter på Grantoppens Arbeid med bistand 3.1. Brukeres erfaringer og tanker Omfang Som ledd i dokumentasjonsprosjektet har vi gjennomført en mindre, kvalitativ brukerundersøkelse for å få et bilde av hvilke erfaringer brukere av tiltaket har gjort og hvilke tanker de har omkring Grantoppens Arbeid med bistand. Omfanget av denne undersøkelsen ble begrenset av tid og tilgjengelig økonomisk ramme. Vi la i utgangspunktet opp til dybdesamtaler med tre-fem personer, og endte opp med fire. Gjennomføring Grantoppen Arbeid med bistand ga en liste over 17 personer som har vært eller er i tiltaket Arbeid med bistand. Lista inneholdt bl a informasjon om alder, kjønn, når vedkommende begynte i Arbeid med bistand, om vedkommende var i noen form for lønnet aktivitet, evt. ordinært arbeid, på det tidspunktet lista ble satt opp. Med utgangspunkt i denne lista valgte ut fem personer som vi ba tilrettelegger ved Arbeid med bistand om å kontakte med informasjon om prosjektet og forespørsel om de kunne tenke seg å delta som informanter. Etter avtale med Grantoppen hadde også utarbeidet en kort skriftlig orientering som de forespurte fikk (vedlegg 1). Fire av de fem forespurte sa seg villige til å delta. Når tidspunktet for samtalen nærmet seg, meldte en av de fire fra om at det av praktiske grunne var vanskelig å stille som avtalt. Etter samråd med tok derfor tilrettelegger på kort varsel kontakt med en annen av tiltakets brukere (utenom den nevnte lista), som sa seg villig til å være med. Vi gjennomførte således samtaler med fire informanter. I alle samtalene hadde vi med tolk (tegnspråk). Bruken av tolken(e) varierte betydelig fra samtale til samtale, avhengig av informantens hørselsrest og evne til munnavlesning. Praktisk tilrettelegging for samtalene ble gjort av en av tilretteleggerne i Grantoppens Arbeid med bistand. Samtalene ble gjennomført dels i Grantoppens lokaler i Sjøhuset i Sandefjord og dels i bedriftens lokaler i Andebu. Valg av sted skjedde ut fra rent praktiske hensyn. I andre undersøkelser har vi oftest gjennomført samtalene i informantenes hjem eller på annet nøytralt sted som informantene selv har valgt, noe som prinsipielt er å foretrekke. Informantene her uttrykte imidlertid at det var helt OK å gjennomføre samtalene i Sjøhuset/på Andebu, og vi hadde ikke inntrykk av at valget av sted påvirket informantene på noen måte. Som utgangspunkt for samtalene hadde utarbeidet en guide (vedlegg 2). Denne var imidlertid i liten grad styrende, vi la vekt på å få en mest mulig naturlig og løpende samtale, der vi også stilte utdypende tilleggsspørsmål for å gå bak en del av svarene når vi så dette som viktig. Hver samtale varte 1,5 2 timer. Vi gjorde notater gjort underveis, og registrerte informasjonen inn i en enkel database umiddelbart etter samtalene. Oppsummering av samtalene De fire personene som stilte opp, delte åpent med oss mye interessant og viktig informasjon, til dels også ganske personlige tanker og erfaringer. Vi er svært takknemlige for at de var villige til dette. Informasjonen og innblikkene vi fikk gjennom dette gir oss nødvendig supplement og utdyping av den informasjonen vi får fra andre kilder.

21 Arbeid med bistand i regi av Grantoppen AS. Side 15 Når vi skal oppsummere disse samtalene her i rapporten må vi imidlertid forholde oss til at informantene kommer fra en liten og ganske gjennomsiktig gruppe. Den enkeltes krav på anonymitet innebærer da begrensninger på hva som kan presenteres, og hvordan. En del interessant informasjon, bl a illustrerende eksempler, vil derfor måtte utelates. Kort om informantene Vi snakket med to kvinner og to menn i alderen ca 25 ca 35 år. En er i all hovedsak tegnspråklig, de tre andre kombinerer tegnspråk med munnavlesning og lyd i ulik grad. For to er hørselsnedsettelsen medfødt, for de to andre meget tidlig ervervet. Alle er i kontakt med Grantoppens Arbeid med bistand på samtaletidspunktet. Inntekten deres kommer fra ulike kombinasjoner av attføringsstønad, uføretrygd og delvis arbeidsinntekt. Skolegang Ingen går på skole for tiden. Alle fire svarer ja på vårt spørsmål om de har hatt avbrekk som kan relateres til hørselstapet i tidligere skolegang/utdanningsløp. Deres ulike historier i tilknytning til dette har alle som fellesnevner stress og utslitthet som følge av manglende tilrettelegging og forståelse, ikke minst fra læreres side. En har etter hvert fått en utdanning i samsvar med ønsker og interesse og er glad for dette, de andre har ikke det foreløpig. Kontakt og erfaringer med hjelpeapparatet etter skolegang I noen grad har informantene forsøkt å skaffe seg jobb på egen hånd, gjennom å søke på et stort antall ledige stillinger, prøve seg i vikariater mv. Men jeg møtte veggen blir hyppig brukt som formulering når de beskriver sine erfaringer fra dette. Informantene har hatt kontakt med ulike deler av hjelpeapparatet, spesielt A-etat/Nav arbeid, etter endt skolegang og før kontakten med Grantoppen. De forteller om ulike erfaringer, men også her er det lett å finne felles elementer som ofte går igjen. Dette gjelder først og fremst opplevelse av: Ikke å ha blitt lyttet til, ikke å ha blitt sett som hele personer men bare som problemer, til dels potensielle unnasluntrere. Å ha blitt presentert ferdige løsninger uten vilje til å høre og ta utgangspunkt i personens tanker og mål. Å ha blitt presset til bestemte valg eller ut i tiltak før de har vært klare for det. Når det så blir problemer, stemples de som umotiverte. Manglende oppfølging fra etatens side når de har blitt satt på ulike tiltak. I noen situasjoner med utprøving på arbeidsplass kan de ha opplevd nærmest å ha blitt utnyttet som billig og litt annenrangs arbeidskraft. Dette har skapt stress og frustrasjon, og har for enkelte i perioder truet med å spolere motivasjonen for å komme videre. Erfaringene med Grantoppens Arbeid med bistand Informantene oppfatter i all hovedsak Grantoppens Arbeid med bistand som et tiltak som fungerer grunnleggende annerledes enn det meste de har hatt kontakt med tidligere. Det er spesielt på følgende punkter forskjellene framstår som tydelige:

22 Arbeid med bistand i regi av Grantoppen AS. Side 16 Tempo/ stress. Informantene legger vekt på at de i Grantoppens Arbeid med bistand opplever langt mindre press og stress enn i tidligere tiltak. De gis anledning til å være i en prosess som kan ta litt tid, og som gjerne kan innebære noe prøving og feiling. Samtidig kommer det tydelig fram at de ikke gis anledning til å drive dank. De beretter at Grantoppens tilretteleggere passer på og følger opp at de ikke trekker seg tilbake eller melder seg ut i forhold til den prosessen en er blitt enige om. Fokus på personens helhetlige mål og situasjon. Uttrykk som de tar meg på alvor, de har fokus på hva som passer for meg og de legger vekt på å bli kjent med meg og mine mål brukes av informantene når de skal oppsummere hva som kjennetegner Grantoppens Arbeid med bistand sett i forhold til de deler av hjelpeapparatet de tidligere har hatt kontakt med. Noe som ønskes annerledes, forslag til endringer Vi spurte også informantene om det er ting de mener burde vært annerledes i Grantoppens Arbeid med bistand -arbeid, og om de har noen gode råd å komme med. Svarene viser til dels stor grad av tilfredshet. Flere svarer med å liste opp kriterier for god praksis, for så å understreke at det langt på veg er nettopp slik tilbudet fungerer. Det kommer imidlertid også fram noe nyanserte vurderinger av i hvilken grad enkelte av disse kriteriene allerede er realisert i virksomheten. Kriterier som nevnes for god praksis er: At tilretteleggerne tar seg tid til å lytte, og lar personen være i prosess. At tilretteleggerne er nøytrale og ikke lar seg styre av personlige preferanser i forhold til hva som sikkert ville være bra for deg. At tilretteleggerne er tilbakeholdne med å gi råd, men villige til å komme med innspill underveis for å stimulere deltakerens egne prosess og tenkning. At det legges vekt på og legges til rette for konfidensialitet og taushetsplikt (lokalene i Sjøhuset ikke helt velegnet i forhold til dette?) At Arbeid med bistand i prinsippet er like mye rettet mot alle former for arbeidsplasser. At en unngå for ensidig kopling til/assosiering med VTA/Jobbfrukt. At en gjennomtenker roller og rolleblanding, bl a i forhold til rollen som tilrettelegger og rollen som tolk. Tanker om framtida Ingen av informantene ønsker seg et liv på uføretrygd. Samtidig kommer det fram at trygghet og forutsigbarhet, ikke minst økonomisk, er en viktig faktor og noe de har mye dårlige erfaringer med fra tidligere. Flere forteller således om tidligere stress knyttet til ulike kortsiktige opplegg gjennom a-etat, og usikkerhet om hva så. Mer utdanning er et tydelig mål for noen av informantene. Forutsetninger for at ønskene for framtida skal kunne bli oppfylt er for flere knyttet til at omgivelsene ser på dem som hele og arbeidsføre personer med sterke og svake sider, ikke som hørselshemmede. De er også tydelige på at realisering av viktige mål i stor grad vil avhenge av dem selv, av deres egen evne og vilje til å stå på.

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

Fra skolebenk til arbeid

Fra skolebenk til arbeid Rehab-Nor Side 1 Prosjektbeskrivelse Fra skolebenk til arbeid 1 Bakgrunn Overgangen mellom utdanning og arbeid ansees å være en kritisk fase for hørselshemmet ungdom. Selv om det er selve overgangsfasen

Detaljer

EN SPENNENDE BEDRIFT. - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass?

EN SPENNENDE BEDRIFT. - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass? EN SPENNENDE BEDRIFT - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass? MESTRING - GLØD - GLEDE Vår visjon skal være retningsgivende for vår tjenesteleveranse og hvordan vi skal opptre overfor våre tiltaksdeltakere.

Detaljer

Kravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet 21.10.2010 15:32:00

Kravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet 21.10.2010 15:32:00 Dette er NAV sine Kravspesifikasjon for tiltak i skjermede virksomheter hvor vi har tatt med det som spesielt gjelder for KIM-senterets tiltak Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) Arbeid med bistand

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Generell informasjon. Verdier

Generell informasjon. Verdier w w w.pr im a- a s. n o Generell informasjon Prima er et aksjeselskap, stiftet i mars 1992. Selskapet eies av Trondheim kommune ( 60 % ) og Trondheim Røde Kors ( 40 %). Selskapets administrasjon samt en

Detaljer

Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen

Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen Hva er målet med arbeid med bistand? Mål: Bistand med sikte på integrering av personer med redusert arbeidsevne i ordinært

Detaljer

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009 Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Introduksjonsordningen Ordningen er hjemlet i lov om introduksjonsordningen av 1.9.2004. Den pålegger NAV ansvar for å

Detaljer

Rettledning for Benchmarking Attføring (BATT)

Rettledning for Benchmarking Attføring (BATT) Rettledning for Benchmarking Attføring (BATT) I dette dokumentet beskrives indikatorene og forklares hvordan de skal måles og innrapporteres. Til sammen er det 13 indikatorer. For indikatorene brukertilfredshet,

Detaljer

En døråpner til arbeidslivet

En døråpner til arbeidslivet En døråpner til arbeidslivet Informasjonsbrosjyre - Stavne Hva er Stavne? s. 3 APS Arbeidspraksis s.4 RBK Ung i jobb s. 5 AB Arbeid med bistand s. 6 Dagsverket s. 7 VTA Varig tilrettelagt arbeid s. 7 Kurs,

Detaljer

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming»

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» «Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud, Arbeids- og velferdsdirektoratet Mer om de ulike ordningene og henvendelser ved spørsmål: www.nav.no Arbeidslivet

Detaljer

Raskere tilbake i NAV. Tron Helgaker. Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet

Raskere tilbake i NAV. Tron Helgaker. Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet Raskere tilbake i NAV Tron Helgaker Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet NAVs oppfølging av sykmeldte Oppfølg.plan - innen 4 uker Sendes sykmelder Dialogmøte 1 - innen 7

Detaljer

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no «NY JOBB!» Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS E-post: randi.leer@prima-as.no Prima AS er en attføringsbedrift i Trondheim og ble stiftet i 1992. Den eies av Trondheim kommune med andelen 60% og Trondheim

Detaljer

OVERSIKT FOR NAV APS. Tilbud og tiltaksnr. Tema og aktivitet 719560. Spesfikasjon og antall plasser APS. Beskrivelse av tilbud

OVERSIKT FOR NAV APS. Tilbud og tiltaksnr. Tema og aktivitet 719560. Spesfikasjon og antall plasser APS. Beskrivelse av tilbud (Arbeidspraksis) Tema og aktivitet Individuell avklaring Utredning Arbeidspraksis Varighet på 8-10 uker med fokus på motivasjon og oppfølging mot videre aktivitet. Passer for personer som ønsker økt motivasjon

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Alle har noe, ingen har alt. Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder

Alle har noe, ingen har alt. Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder Alle har noe, ingen har alt Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder Alle har noe, ingen har alt Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder INNHOLD side Innledning..5 Myter om funksjonshemmede arbeidstakere.6

Detaljer

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid?

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid? ØNSKER FLERE I ARBEID: Jon Fiske i NAV Arbeidsrådgiving skriver at det er ønskelig at flest mulig med ADHD kommer ut i jobb. Han mener det er viktig ikke å behandle personer ut fra diagnose, men ut fra

Detaljer

Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter

Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter Quality Airport hotel, Sola 18. 19. mars 2010 Agenda: NAVs hovedutfordringer/ hovedprioriteringer

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Trondheim Døveforening

Trondheim Døveforening Trondheim Døveforening Klostergata 60 7030 Trondheim E-postadresse: trondheim.df@online.no Hjemmeside: www.trondheimdf.no Telefon: 73 53 19 01 / 97 11 58 38 Organisasjons nr.: 9714 37 782 Bankkonto 4200.32.13360

Detaljer

Mestring gjennom «grønne arbeidstilbud»

Mestring gjennom «grønne arbeidstilbud» Stavanger 2. november 2015 Mestring gjennom «grønne arbeidstilbud» Ulike tiltaksordninger for unge voksne Jan Erik Grundtjernlien Arbeids- og velferdsdirektoratet // Tiltaksseksjonen Ekspertgruppens anbefaling

Detaljer

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV Jon Fiske Kartlegging og tiltak i NAV Kartlegging og behovsvurdering Generell kartlegging av situasjon, kompetanse, helse mm Mål: Skaffe arbeid / økt deltagelse Klarer du det uten bistand fra NAV? På «din

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

Spørreskjema til NAV-kontoret

Spørreskjema til NAV-kontoret Spørreskjema til NAV-kontoret Dette skjemaet er ment for forberedelse før besvarelse av undersøkelsen via tilsendt e-post lenke. Skjemaet inneholder en oversikt over alle spørsmål i undersøkelsen. Dere

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet 3. mai 2011 Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda Et lite tilbakeblikk og status Hva kan NAV gjøre

Detaljer

Hva gjør gode Attføringsbedrifter gode? (og hva menes med god?)

Hva gjør gode Attføringsbedrifter gode? (og hva menes med god?) Hva gjør gode Attføringsbedrifter gode? (og hva menes med god?) En studie av hvilke faktorer som avgjør om deltakere i tiltaket Arbeid med bistand kommer seg ut i arbeidslivet Plan for presentasjonen 1.

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1 Hjelpemidler i arbeidslivet NAV, 06.02.2013 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordlands bidrag i samhandlingsprosessen med øvrige samarbeidsparter NAV Hjelpemiddelsentral Nordland ønsker å fremstå som en

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

Bedriftsrapport 2014. Publisert 27. februar 2015. Mentro

Bedriftsrapport 2014. Publisert 27. februar 2015. Mentro Benchmark Attføring (BATT) Bedriftsrapport 2014 Publisert 27. februar 2015 Mentro Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling måles i timer, men rapporteres i dager. For eksempel vil 15 timer brukt til kompetanseheving

Detaljer

Benchmarking Attføring (BATT) Resultater for 2014 Fylkesrapport Publisert 27. februar 2015. Østfold

Benchmarking Attføring (BATT) Resultater for 2014 Fylkesrapport Publisert 27. februar 2015. Østfold Benchmarking Attføring (BATT) Resultater for 2014 Fylkesrapport Publisert 27. februar 2015 Østfold Innhold Kompetanseutvikling... 3 Hospiteringspartnere/samarbeidsavtaler med næringslivet... 3 Hospiteringsdeltakere...

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

Resultater for 2013. Origod AS

Resultater for 2013. Origod AS Benchmarking Attføring (BATT) Resultater for 2013 Bedriftsrapport Origod AS NAVs tilfredshet NAVs tilfredshet er et snittall mellom 1 og 6, snitt for alle besvarelser av alle spørsmålene. Skala fra 1 til

Detaljer

Hva er APS, og hva bør APS være. APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Hva er APS, og hva bør APS være. APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Hva er APS, og hva bør APS være APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Dagens tekst. 1. Hva sier forskrift og utfyllende regelverk om

Detaljer

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015 Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Bakgrunn Bosatt som kvoteflyktning i Sørreisa kommune 2002 Introduksjonsdeltaker Utdanning Arbeidserfaring

Detaljer

- Vi utvikler mennesker - Eierdokument. Vedtatt: Vikna kommunestyre 07.04.2016

- Vi utvikler mennesker - Eierdokument. Vedtatt: Vikna kommunestyre 07.04.2016 - Vi utvikler mennesker - Eierdokument 2016 Vedtatt: Nærøy kommunestyre 10.03.2016 Vikna kommunestyre 07.04.2016 Eierdokument for Ytre Namdal Vekst AS Utgangspunkt: Etter initiativ fra styret og daglig

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Amento as Nye Monoddveien 7 Kvavik 4580 Lyngdal. tlf.: 38 34 74 70 faks 38 34 74 71 post@amento.no www.amento.no. Sammen ser vi muligheter

Amento as Nye Monoddveien 7 Kvavik 4580 Lyngdal. tlf.: 38 34 74 70 faks 38 34 74 71 post@amento.no www.amento.no. Sammen ser vi muligheter Amento as Nye Monoddveien 7 Kvavik 4580 Lyngdal tlf.: 38 34 74 70 faks 38 34 74 71 post@amento.no www.amento.no Sammen ser vi muligheter En allsidig attføringsbedrift Amento er en allsidig attføringsbedrift

Detaljer

Generell informasjon om Prima AS

Generell informasjon om Prima AS Generell informasjon om Prima AS Prima AS er et aksjeselskap som ble stiftet i 1992 med Trondheim kommune (60 %) og Trondheim Røde kors (40 %) som eiere. Selskapets administrasjon, samt en del produksjonsavdelinger,

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS BAKGRUNN Tana Arbeidsservice`s viktigste oppgave er å utvikle mennesker. Vårt viktigste mål er å gi dem som har en kortvarig eller langvarig begrensning i

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

Strategisk plan 2016-2019

Strategisk plan 2016-2019 Strategisk plan 2016-2019 Nordpolen Industrier AS Oslo 28.05.2015 Strategisk plan for 2013-2015 erstattes av ny strategisk plan for 2016-2019 0 Innhold 1 Innledning... 2 2 Formål og verdigrunnlag... 2

Detaljer

Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov

Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov Et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov 1. Innledning Dagens tiltaksstruktur er komplisert og uoversiktlig. Det er gjennom årenes løp opprettet mange parallelle og overlappende ordninger. Dette

Detaljer

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet Vil du vite mer? Mølla Kompetansesenter Bærum KF Industriveien 33a, 1337 Sandvika Telefon: 67 52 10 00 www.moella.no se mulighetene din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet avgjørende øyeblikk

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Kvalitet i Supported Employment. SE i Norge. Hva kan vi lære av andre nordiske land?

Kvalitet i Supported Employment. SE i Norge. Hva kan vi lære av andre nordiske land? Kvalitet i Supported Employment SE i Norge. Hva kan vi lære av andre nordiske land? Disposisjon Velkommen og introduksjon Hva er Supported Employment i Norge? Innledning til gruppediskusjon Gruppediskusjon:

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Videreføring av arbeidspraksistilbudet "Bra Ungdom"

Videreføring av arbeidspraksistilbudet Bra Ungdom Bratt'n Aktivitetspark Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.05.2012 31066/2012 2012/3824 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/42 Komitè for levekår 07.06.2012 Bystyret 21.06.2012 Videreføring av arbeidspraksistilbudet

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009

TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009 TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009 Hvorfor gi tilretteleggingsgarantien? Tilretteleggingsgaranti: service-erklæring som gir økt tilgang til jobber og tiltak springer ut av IA-arbeidet TG skal styrke samarbeidet

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

RAMMEAVTALE 2014 - RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging. mellom. nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag

RAMMEAVTALE 2014 - RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging. mellom. nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag RAMMEAVTALE 2014 - RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging mellom nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag Rammeavtale mellom nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune.

Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune. Retningslinjer for omstilling 1. Innledning Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune. Retningslinjene viser saksgang i omstillingssaker,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Det kommunale rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

MØTEPROTOKOLL. Det kommunale rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEPROTOKOLL side 1 Det kommunale rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: 13.05.2015 Tid: 09:00 13:45 Til stede på møtet Medlemmer:

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse NOTAT Vår ref. 11/53-15 /SF-471, SF-514.6, SF-711, SF-821, SF-826, SF-902 / Dato: 07.11.2011 Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse OMBUDETS UTTALELSE: SAKENS

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du:

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du: Seadrills verdiplattform underbygger et arbeidsmiljø med ansvarsfulle og aktive medarbeidere. Vi tar vare på oss selv, og vi bryr oss om hverandre. Blir du syk, vil arbeidsgiver bidra til at du får god

Detaljer

Attføringsrapport 4. kvartal/hele 2014

Attføringsrapport 4. kvartal/hele 2014 Attføringsrapport 4. kvartal/hele 2014 Oversikt over godkjente plasser i Skjermet sektor, ved utgangen av 4. kvartal 2014 Tiltak Godkjente plasser Faktiske antall personer Kommentarer Avklaring 24 24 Tar

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Saksfremlegg Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådmannens innstilling:

Detaljer

ASD, kap. 634, post 77: Tilskudd til varig tilrettelagt arbeid

ASD, kap. 634, post 77: Tilskudd til varig tilrettelagt arbeid ARBEID Generelt på innsats for å gi flere med nedsatt funksjonsevne og kroniske sykdommer mulighet til å prøve seg i arbeidslivet Kommentar: Regjeringen satser generelt på arbeid, aktivitet og omstilling.

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Høring - "Et NAV med muligheter"

Høring - Et NAV med muligheter // NOTAT Til: Rådmannen // Fra: Bente Jansen // Dato: 25.06.15 Høring - "Et NAV med muligheter" Arbeids- og sosialdepartementet har sendt sluttrapporten «Et NAV med muligheter - bedre brukermøter, større

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE Formålet med retningslinjene Definisjon av konflikt og mobbing Lover og avtaler Arbeidsmiljølovens forebyggende

Detaljer

Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne AB-konferansen 2012 TILBAKE TIL FREMTIDEN, 7. november Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne Arbeids- og velferdsdirektoratet v/randi Røed Andersen Tiltakskontoret // Tjenesteavdelingen

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

YTRE NAMDAL VEKST AS

YTRE NAMDAL VEKST AS VEKST Eierdokument 2016 Vedtatt: Nærøy kommunestyre 10.03.2016 Vikna kommunestyre.....2016 Eierdokument for Ytre Namdal Vekst Utgangspunkt: Etter initiativ fra styret og daglig leder i Ytre Namdal Vekst

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007)

Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007) Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007) Prosjekt igangsatt på initiativ fra AID Hvordan kan etatene hver for seg og i samarbeid arbeide mer effektivt for å motvirke at arbeidstakere som har fått

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Flere i arbeid, færre på stønad AVI-meldingen er et viktig grep i en helhetlig politikk, og må ses i sammenheng med: NAV-reformen Pensjonsmeldingen

Detaljer