Norge bør satse på thoriumkraftverk

Transkript

1 mars 2008 nr.1 5 årgang kraftproduksjon energiteknikk elektro elektroteknikk automatisering Norge bør satse på thoriumkraftverk Les også: Svar til Volt fra olje- og energiminister Åslaug Haga, Vil CO2-rense IT-industrien, Rekrutteringsarbeid på alvor med en fjerdedel av lærlingene, Verver lærlinger til kraftverkbransje, Enøk-løft vil spare 200 GWh hos Peterson

2

3

4 See you at LivinLuce and EnerMotive 2009 [ Gecus Mauritanica ] [ Loligo Vulgaris ] Rho, May

5 Utgått på dato s.6-9 Norge bør satse på thoriumkraftverk Vannkraften er en betydelig kraftressurs for Norge og vil være en betydelig ressurs i lang tid. Av den samlede strømproduksjon i 2005 på 138,1 TWh, stod vannkraften for 98,9 prosent av produksjonen. Med en så kraftig dominans ligger så og si alt forbedringspotensial innenfor elektrisk kraftproduksjon her. Effektivisering innenfor varme- og vindkraft, som utgjør den gjenværende prosentandelen av elektrisk produksjon i Norge er ikke tatt med i denne rapporten. Til tross for vannkraftens betydelige andel av elektrisitetsproduksjonen her hjemme, er store deler av maskinparken i landets vannkraftanlegg utgått på dato MW av den installerte effekten på MW er over førti år gamle med andre ord er 330 av 650 aggregater over førti år gamle. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har anslått det totale opprustnings- og utvidelsespotensialet i eksisterende vannkraftverk til rundt 11,8 TWh. I dette anslaget tar NVE høyde for en betydelig merutnyttelse av vannressurser, også tidligere ikke utnyttede felt. I en rapport fra Voith Siemens beregner selskapet at bedre bruk av vannressurser kan gi en tilleggsproduksjon på rundt 4 TWh. Selskapet beregner da bedre utnyttelse av feltets vannressurser under gjeldene konsesjonsbetingelser. Regnes dette i tillegg til effekten av oppgradering til moderne aggregater, havner den samlede effektiviseringsgevinsten på rundt 8 10 TWh. Effektivisering av eksisterende vannkraftverk er generelt svært lønnsomme investeringer sett i et langsiktig perspektiv. Oppgraderinger av teknologi medfører ofte at et kraftverk kan utnytte betydelig mer av vannkapasiteten. Her et eksempel fra Eidsiva Energis oppgradering av Sagnfossen småkraftverk i Trysilvassdraget i Hedmark som tredoblet produksjonen fra 10 GWh til 32 GWh. Som en oppsummering kan vi nevne - økt produksjon på basis av eksisterende aggregater, økt topp-virkningsgrad med nytt løpehjul, økt kapasitet og flytte best-punkt til høyere vannføring, økt virkningsgrad i forhold til revisjon, økt produksjon ved å øke total slukeevne, og økt produksjon ved å redusere falltap i vann-veier samt redusere falltap i tunneler og rørgater. Skulle ikke dette holde så har vi jo alltids 44,2 TWh vernet gjennom Verneplan for vassdrag eller vern etter naturvernloven. Tor Bergersen s Svar til Volt fra olje- og energiminister Åslaug Haga s Verver lærlinger til kraftverkbransjen s.5 Norsk Grønnkraft satser på god drift og overvåking s.16 Smartkraft et alternativ s.18 Utvider Brekkefoss kraftstasjon s.20 Vil CO2- rense IT-industrien s.21 Utbetaler over 300 millioner kroner s.22 Rekrutteringsarbeid på alvor med en fjerdedel av lærlingene s En kvinne for sin messe s Skaper tillit med bred kompetanse s.32 Fallsikringssele enkel i bruk s.33 Kraftstasjonen Hol I oppgraderes s Enøk-løft vil spare 200 GWh hos Peterson s Fokus på automatisering og energi s.38 Tre messer i en s Nye produkter s Nytt fra bransjen Nr. 1, årgang ISSN Ansvarlig redaktør Tor Bergersen Epost: tor@voltmag.no Telefon: Mobiltelefon: Mobilfaks: Fagredaktør Thor Ole Gundersen Epost: thor.ole@voltmag.no Mobiltelefon: Salgsansvarlig Charlotte Foss Epost: charlotte@voltmag.no Mobiltelefon: Spesialmedarbeidere Terje Høiland Oddvar Lind Magne Skåltveit Rolf Solheim Utgiver Publitech AS Postboks 122 N-1300 Sandvika Telefon: Telefaks: Epost: post@voltmag.no Forside: Solvik-Olsen FrP, Neste utgave Uke 15, 2008 Annonsematr. til V2-08 Matr. frist 31. april Tema: Elektroautomasjon og skipselektro Annonsematriell: Epost: annonse@voltmag.no Form Powerhelp Trykk Merkur-Trykk Copyright Volt Forbud mot ettertrykk. Samarbeidende foreninger SEF - Maritim Elektroteknisk forening url: Norsk Solenergiforening url: Abonnement Årsabonnement kr 298,- Norden kr 398,-. Europa 465,-. Andre verdensdeler 485,- Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke. Redaksjonsråd: Thore Andersen, NEK Pål Heine Torp, Voith Siemens AS Terje Thomassen, NTP Terje Finsrud, Advokat Yngve Aabø, Troll Power AS 5

6 Ketil Solvik-Olsen, FrP Norge bør satse på thoriumk Ut fra energi-, miljø- og kostnadsmessige perspektiver fremstår thoriumkraftverk som et av de mest interessante, langsiktige energikort å satse på. Norge har kompetanse, store thoriumforekomster, mye kapital og mange naboer med gammel type atomkraftverk. Det sier energipolitisk talsmann i Fremskrittpartiet, Ketil Solvik-Olsen entusiastisk til Volt. Han ønsker en debatt om Norge bør ta en ledende rolle i å utvikle thoriumkraftverk for å bidra til å forbedre energiforsyningen, både nasjonalt og internasjonalt. Vi er i Stortingsrestauranten. Solvik-Olsen byr på kaffe, en god porsjon entusiasme og klare synspunkter om norsk energipolitikk, der han mener det hersker et slags enighetens tyranni. Der satsningen på havvindmøller og CO2-rensning har utviklet seg til et politisk spill. Der symbolpolitikken gjelder, og man blir stadig mer virkelighetsfjern i forhold til kompleksitet, tidshorisonter og ikke minst kostnader. Det må være lov å diskutere kjernekraft og stille kritiske spørsmål om CO2-rensning uten å havne i bås som en slags klimabølle. La meg presisere at FrP ikke tror at thorium løser dagens nasjonale kraftsituasjon på kort sikt. Vi må i mange år bygge ut mer vannkraft, 6 Volt bølgekraft, gasskraft, bioenergi og en del vindkraft. I tillegg må vi selvsagt jobbe for å bruke energien mest mulig effektivt. Parallelt må vi likevel tenke så langsiktig at vi ikke kommer i en situasjon hvor etterspørsel av kull og gass går i taket, med tilhørende høye priser. Prisendringene på disse energikildene kan bli brå og dramatiske og skape ustabilitet både økonomisk og politisk, sier Solvik-Olsen. Langsiktige løsninger I forrige stortingsperiode fra 2001 til 2005 snakket alle om vindmøller og kunne liksom ikke få dem bygget fort nok. Og når vi kom så langt at vi fikk ferdige prosjekter med vindmøller til lands, så ble ikke støtten god nok. Da begynte politikerne å snakke om bioenergi, og da bønder og skogsindustri fattet interesse og planla prosjekter, ble fokus flyttet til havvindmøller. Politikerne skal hele tiden snakke om neste teknologi, og så glemmer man å legge forholdene til rette og gjennomføre tidligere strategier. Man må ikke Parallelt må vi likevel tenke så langsiktig at vi ikke kommer i en situasjon hvor etterspørsel av kull og gass går i taket, med tilhørende høye priser. Prisendringene på disse energikildene kan bli brå og dramatiske og skape ustabilitet både økonomisk og politisk, sier Solvik-Olsen. Foto Siemens, kun illustrasjonsfoto se seg blind på hva som kan virke miljømessig korrekt eller politisk ønskelig i øyeblikket, men tenke langsiktige løsninger. Og da mener jeg thorium er et riktig og viktig kort å satse på. Vi kan bidra med å CO2- rensning, men er ikke unike i den sammenheng. Mange tenker i de baner i Europa, det gjør man også i USA og til og med i Kina bygges pilotanlegg. Det eneste unike vi bidrar med, er å skryte av det og kalle det en ny månelanding. Men hvis vi tar et initiativ til å forske og utvikle våre thoriumressurser, vil vi bidra med noe stort og viktig på et felt der andre land ikke er så langt fremme. Stuerent? Men er det stuerent nok å tenke kjernekraft politisk? Regjeringens signaler rundt thorium har, mildt sagt, vært tvetydige. Energiminister Enoksen uttalte i Stortingets thoriumdebatt 15. november 2006 at regjeringens kjernekraftpolitikk lå fast. Ergo, thorium var uaktuelt. Likevel lot Enoksen seg presse til å nedsette et utvalg som skal se på thorium. Det er bra. Tre måneder senere uttalte man likevel fra regjeringshold at utvalgets konklusjoner ikke ville påvirke regjeringens politikk. Da kan man stille spørsmålstegn om hvorfor utvalget ble nedsatt. Optimismen steg i juni-07, da statsminister Stoltenberg sa at thorium var spennende. Men, bare en uke senere gikk Aps energipolitiker ut og utelukket all form for kjernekraft. Jeg har arbeidet med thorium i stortingskorridorene siden april/ mai Noen avviser det fortsatt, men jeg føler at flere partier sitter på gjerdet og følger med på utviklingen. Siste ord er ikke sagt. Jeg utfordrer regjeringen til å ta temaet mer alvorlig fremover, sier Solvik-Olsen. Jeg synes vi kunne ta denne debatten med utgangspunkt i at selv om vi ikke har ambisjoner om å bygge kjernekraft i Norge de neste 5-10 årene, så kan man likevel bidra med forskning og utvikling. Verden trenger energi, vi har ekspertise på energi generelt, endel kompetanse på materialteknologi og kompetansen i oljeindustrien er relevant i forhold til å utvikle bedre kjernekraft. Vi har kapitalmengder

7 raftverk og alle våre naboland, unntagen Danmark, har kjernekraft. Og da har vi etter min mening både økonomisk, miljømessig og sikkerhetsmessig egeninteresse i å bidra til en større bredde i kjernekraftforskning og utvikling. Fjerde generasjon Vi tar ikke til orde for å bygge andre generasjon kjernekraftverk i Norge, men la oss være med på å se hvordan vi kan bidra med kapital og kunnskap til å videreutvikle tredjegenerasjon og få på plass fjerde generasjon. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) anbefaler for første gang økt bruk av kjernekraft. Hovedårsaken er frykten for klimaendringer som følge av CO2-utslipp. Og alle som er bekymret over stadig flere uranbaserte atomkraftverk, burde være positive til å forske frem thoriumkraftverk. Hvis man skal høre på dem som er entusiastiske til kjerneraft, så sies det jo at i tredje og fjerde generasjon har man løst sikkerhetsproblemene og avfallsproblemene fordi du brenner plutonium og annet om igjen. Prisen ligger på rundt 30 øre kwh ferdig levert, inklu- dert avfallshåndtering. Og da tenker jeg at hvis havvindmøller vil være konkurransedyktige på 60 øre kwh og krever stor plass, så må det kunne tas en debatt om det ikke er bedre å satse på å bygge små thoriumkraftverk som er forutsigbare på levering, har sikker avfallshåndtering og større effekt. Den debatten må kunne tas, understreker Solvik- Olsen. Alle snakker om at skal du løse CO2-problematikken, må strømprisene opp, energiprisene opp. Men må de det? Er det et mål at de skal være så høye som mulig? Eller er målet å få en energiforsyning som er så ren som mulig?. Det siste må være målet, og så må prisene reflektere hvor avansert teknologi du trenger for å nå målet og samtidig ha et marked som får dekket sine behov. Og da mener jeg at kjernekraft ville være det mest fornuftige å satse på. Det kan da ikke være sånn at målet skal være å betale mest mulig for en vare? Sånn kan det nesten høres ut, utbryter energitalsmannen, hever øyenbrynene over kaffekoppen og utdyper sine synspunkter med en aldri så liten metafor. La oss si at du har en gressplen som skal klippes. Da kjøper du en plenklipper, ikke sant. Du kjøper ikke tusen sakser. Vi har i utgangspunktet ikke noe ideologisk imot noen energiform, men det er viktig at vi bruker ressursene riktig og bygger ut det som er mest kostnadseffektivt. Selvsagt må det tas hensyn til miljøkostnader, men ikke i den forstand at man hiver ut en masse penger fordi det er politisk korrekt med bioenergi og vindmøller. Kostbare havvindmøller Havvindmøller kan bli veldig kostbart. Erfaringer fra prosjekter i Danmark viser for eksempel at det er store utgifter til drift og vedlikehold. Jeg hørte om et selskap som hadde satt av 2 milliarder kroner i garantikostnader! Vi hadde nylig et møte med et tysk vindkraftselskap, ett av de fem største globalt som hadde stor tro på vindmøller på land. Men når det gjelder havvindmøller, har de trukket seg helt ut. De ser ikke bort ifra at det kan komme i fremtiden, men det er ikke behov foreløpig fordi det fortsatt er nok land som ønsker seg vindmølleplan, til at man kan dekke hele kapasiteten i bransjen i mange år. Til havs er det snakk om testing, prøving og feiling i teknologien før det blir en realitet. Og det blir som sagt veldig kostbart. Jeg har også tro på solenergi, men det ligger noen år frem i tid,. Det løser ikke kraftproblemene i Midt-Norge i morgen. Men jeg tror at vi både bør satse på å utnytte vannkraft og gasskraft i Norge i dag, og så kan man parallelt satse på teknologiutviklingsprosjekter der man etter hvert prioriterer teknologen man får mest igjen for: Utvikling innen Thorium og solenergi, og kanskje få et konsortium av utlendinger i samarbeide om havvindmøller parallelt, sier Solvik-Olsen. Symbolpolitikk Hva er ditt syn på gasskraft og CO2-rensing? Fremskrittpartiet har sagt ja til å støtte CO2-prosjektet på Mongstad, for det oppfatter vi som relativt fornuftig. Her er det snakk om å utvikle en teknologi, bygge et pilotanlegg og deretter evaluere om det fungerer før 7

8 man eventuelt tar en investeringsbeslutning om å bygge et fullskalaanlegg. Det er riktig rekkefølge. På Kårstø handler det derimot om et politisk vedtatt prosjekt som er blitt ren symbolpolitikk. For på Kårstø er det ikke tid til å utvike nye teknologiske løsninger. Du må bare ta det som er til rådighet innen dagens teknologi, oppskalere det ti ganger og håpe at det virker. Og det viktigste når det gjelder Kårstø er at det skal stå ferdig i Det er mindre viktig om det er et fornuftig og kostnadseffektivt prosjekt. Den politiske bestemmelsen om 2012 er den drivende kraft, koste hva det koste vil. Det er galskap. Og hvis man regner med som NVE har sagt, at det koster minst 700 kroner pr. tonn du renser og du renser en million tonn i året, la oss si med en levetid på 25 år, da vil du på 25 år rense 25 millioner tonn. Det er litt mindre enn halvparten av det Norge slipper ut på et år. Og det vil koste 17,5 milliarder kroner. Deponeringen kommer i tillegg. Kostnaden er med andre ord svimlende høy, teknologiutviklingen veldig liten og miljøeffekten mikroskopisk. Det er meningløs sløsing av fellesskapet ressurser, og jeg forstår ikke at miljøbevegelsen mener det er riktig å sløse bort så mange penger for å oppnå så lite, sier Solvik-Olsen og gjentar beløpet: 17,5 milliarder kroner! Du kan gjøre fantastisk mye bra innen energi og miljø for et slikt beløp. Kjøpe kvoter Så hvis det viktigste er å gjøre Kårstø CO2-nøytral, kunne man heller kjøpt kvoter for 200 kroner og brukt 5 milliarder over 25 år. Med et slikt regnestykke, ville man fortsatt hatt 12,5 milliarder kroner til viktige og riktige miljø og energiløsninger. Den debatten klarer ikke Stortinget å ta. Det konkurreres i å være mest mulig CO2-snille Det er greit ha målsetninger, men du kan ikke se bort fra tid, kostnad og volumet på kraft. Da mister man perspektivet. Vi argumenterer ikke imot at vi skal være med å få teknologien på plass med CO2- rensning, men vi ønsker å gjøre det på en fornuftig måte, sånn at vi får valuta for pengene, Og inntil man vet om det fungerer, kan man bruke pengene andre steder innen energi/miljø. Et annet spørsmål er deponeringen. Hvis man skal deponere i Nordsjøen, har oljeselskapene sagt at det ikke er regningssvarende pr. i dag i forhold til økt oljeproduksjon, så det blir en ren deponiløsning og bare utgifter, ingen inntekter. Et annet spørsmål er om man vet at det vil fungere. Vet man at det vil bli værende der, om man deponerer CO2? Jeg har hørt ekspertuttalelser om at deponeringen kan fungere bra en stund, men så vil man få reaksjoner med ulike bergarter, slik at det begynner å sive ut. Det er greit å få et klart svar på dette spørsmålet også, fremholder Solvik-Olsen og tilføyer at hvis man venter med Kårstø et år eller to, så er det snakk om en million tonn plussminus i atmosfæren. Og med tanke på at mennesker samlet skal stå for utslipp på 50 milliarder tonn i året med avskogning og alt, så er ikke en million tonn avgjørende for en klimaendring. Og hvis du da i stedet kan bruke tid og penger på å finne robuste løsninger som er så billige at andre land ønsker å kopiere dem, da har du fått noe viktig og riktig på plass. Det er den debatten man burde ta, og det er den debatten vi kommer til å reise på Stortinget, sier Solvik- Olsen og legger til at han får støtte av flere fagfolk blant annet i StatoilHydro om at det er lite fornuft og mye politikk når det gjelder Kårstø. Opptatt av tidsfrister Det samme gjelder tildels på Mongstad, fordi man har vært så oppsatt på å nå tidsfristene som er satt politisk at industrien, den norske industrien, ikke får tid til å være med. Og hvis Norge skal bruke milliarder av kroner på en månelanding der man teknologisk subsidierer utenlandske selskaper og de norske blir stående igjen fordi de er et halvt år forsinket, så er det ikke penger i dette for nordmenn. Kvotehandel skal signalisere midler til CO2rensning der en får størst mulig reduksjon fortest mulig. Men hvis du på en måte setter dette tilside og sier at CO2 skal man rense uansett, så burde det være en forutsetninger at det er gevinster å hente for norske skattebetalere. Og gevinsten måtte jo være i form av norske selskaper, norske arbeidsplasser, norsk teknologi som blir utviklet. Og så må jo verdensmarkedet kunne bedømme om teknologien er god nok i forhold til konkurrentene. Dette skjer ikke på Mongstad heller, fordi tidsfristen har vært viktigere enn robustheten i prosjektene, fastslår Solvik-Olsen som ikke er overrasket over at olje- og energiminister Åslaug Haga nå har vedgått at det blir for dyrt å deponere CO2 som fanges ved testanlegget på Mongstad, og at klimagassene som fanges blir sluppet ut i atmosfæren. Han tror prosjektet blir utsatt. Forskningsprosjekter Hva ville du satset på hvis du hadde 12, 5 milliarder til disposisjon? Fremskrittpartiets energipolitiske talsmann lener seg tilbake og kaster blikket søkende ut gjennom vinduet. Det er ufattelig mye penger, men jeg ville nok fordelt fifty-fifty på konkrete prosjekter i dag og på fremtidige forskningsprosjekter, som jeg har vært inne på.. Fremskrittpartiet er ikke veldig glad i subsidier, men når prosjekter ikke realiseres av politiske årsaker, mener jeg at politikerne har ansvar for å stimulere til å lansere andre, slik at markedet er noenlunde i balanse. Det kunne være en tanke å gjøre noe med skatteordningen slik at man stimu- 8 Volt

9 lerer til mer vannkraft, både for nye småkraftprosjekter og opprustning av eksisterende. Selvsagt må man ha en lønnsomhetsbetraktning i det, men jeg tror at ved en skattestimulans så ville flere kraftselskaper se at de hadde lønnsomme prosjekter. Så ville jeg fått på plass støtteordningen for fornybar energi og gjøre den så god at den faktisk stimulerer til å få realisert prosjekter. Jeg ser for meg en nøysom vindkraftutvikling der du finner områder med gode vindforhold, relativt god tilgang til nett og der du unngår store lokale konflikter. Jeg har etterlyst en overordnet nasjonal strategi på dette fra Stortingets side, men blitt nedstemt fordi det vil forsinke arbeidet med å realisere vindkraft. Men mitt poeng er at på den måten ville vi fått noen gode prosjekter med god økonomi i stedet for mange ulønnsomme som ikke blir realisert. Og la oss gjerne forske videre på havvindmøller, der vi kan bidra med vår offshoreteknologi og gå inn i partnerskap med utlendinger som har mer erfaring med selve vindmølleteknologien. Når CO2-rensning fungerer så godt som man ønsker, vil det være fornuftig å investere i forhold til kjøpekraften. Men inntil det skjer, vil det være mer fornuftig at samfunnet kanaliserer penger til andre teknologier i andre industrier, Vattenfall hadde nylig en studie der de viste til at du kan redusere halvparten av menneskeskapt CO2utslipp med eksisterende teknologi. Det er ganske mye. Og hvorfor har man ikke gjort det? I resten av verden har man ikke kapital nok til å investere i slike løsninger. Jeg synes at pengene må kanaliseres slik at når miljøinvesteringer blir gjort, så får man den beste løsningen og kan redusere utslippene globalt sett. I stedet for at man henger seg opp i det nasjonale og må rense Kårstø før Bristende logikk Regjeringen er jo også ti syvende og sist ansvarlig for det som skjer med Statkrafts kraftverk i Tyskland, som er statlig eiet. Det har aldri vært tema noen gang fra regjeringens side om man skal rense i Tyskland. Olje- og energiminister Åslaug Haga sier at gasskraftverk i Tyskland er uten CO2-rensning er bra, fordi de erstatter kullkraft og dermed er miljøvennlige, i følge EU. Men i Norge er det fæle greier, fordi det dreier seg om nettoøkning i utslipp. Det er etter min mening en fullstendig bristende logikk. Vi er en del av de samme kraftmarkedet, så det er likegyldig hvor du starter produksjonen geografisk. Marginalprodusenten som stort sett er kullkraft, vil stå utkonkurrert igjen enten gasskraftverket står i Tyskland eller i Hordaland. Så den CO2- debatten blir helt feil. Bruk gjerne penger til CO2-rensning, men bruk ikke mange penger til stål og betong før du vet hvor godt teknologien fungerer. Jeg har ingen problemer med gasskraft uten CO2-rensning. Vi sa om Mongstad: Gi konsesjon, og så kan du stille krav om det skal bli CO2-rensning når det kravet også blir gjeldende i Europa. Og da skal vi ha de samme CO2-krav som i Europa. Det betyr, at hvis andre kraftverk i Europa får gratis CO2-kvoter, skal vi i Norge ha det også. Hvis ikke, skal det heller ikke skje i Norge, sier Fremskrittpartiets talsmann før han haster av sted til neste møte. Med en norsk energiprodusent. Og før han forsvinner i korridorene, der politikken skal føres godt i tiden fremover, rekker han å si følgende over skulderen: Fordelen med oss i Fremskrittpartiet er at vi ikke har mange hellige kyr på dette området. Selv om vi også er opptatt av klimakonsekvensene, lar vi oss ikke forlede til å miste perspektiv og fornuft i energispørsmålet fordi noen vifter med miljøfaner. Og debatten om thorium kommer. Når utvalget kommer med sin rapport og vi får erfaringene med det nye kjernekraftverket i Finland. MARINE - INDUSTRI - OFFSHORE Elektromotorer Generatorer Gear Gearmotorer Snekkegear Elastiske koblinger AC/DC/Servo styringer Rexnord Busck AS, Postboks 346, 1401 Ski. Tlf Faks info@busck.no 9

10 Professor Odd W. Andersen - Riktig å satse på thorium Jeg er enig med Solvik-Olsen i at forskning på thorium til kraftproduksjon er et riktig satsningsområde for norske politikere, sier Odd W. Andersen, professor emeritus i elkraftteknikk. Han har engasjert seg sterkt i norsk energidebatt blant annet i form av skeptiske uttalelser til vindkraft og CO2-rensning av gasskraftverk. Jeg mener at fornybare energikilder enten det er vann, vind, sol eller bioenergi krever så stor arealbruk at bare det er nok til å utelukke dem som fornuftige alternativer. Så det er faktisk bare kjernekraft som fremstår som en fornuftig løsning, hvis man også tar hensyn til dette med CO2. Men det må jo være politisk vilje til å satse på det, og uansett vil naturgass bli brukt i mange år, fordi det er mer miljøvennlig enn alternativer som olje og kull, sier Andersen. CO2-rensing dyrt og farlig Han ønsker at det skal bygges gasskraftverk i Norge, men uten CO2-rensning, fordi det blir for dyrt og fordi det er umulig å tenke seg at det kan gjøres i en så stor skala at det vil få noen betydning for klimaet. Og når det gjelder Stoltenbergs såkalte månelanding og ambisjoner om å fjerne CO2 fra gasskraftverk og kullkraftverk på verdensbasis, mener han at prosjektet bør oppgis før altfor mange milliarder sløses bort. Andersen peker på at svært få kraftverk befinner seg i nærheten av egnede deponier og 10 Volt at transport må skje over store avstander. Han viser til at det globale utslippet av CO2 fra fossile brennstoff i fjor var på cirka 32 milliarder tonn. Omtrent 40 prosent av dette kommer fra kraftverk som brenner kull, olje og naturgass. Så det er snakk om kanskje 14 milliarder tonn som ikke bare skal skilles ut, men også fraktes et sted og deponeres. Og volumet i gassform er så enormt, at transporten må skje i flytende form, under trykk. Det er en umulig og farlig oppgave, sier professoren, 2000 vindmøller! For å understreke hva han mener om stor arealbruk og liten effekt når det gjelder vindkraft, har Andersen foretatt en interessant sammenlikning. Jeg har holdt foredrag blant annet kommunene Snillfjord og Agdenes i Trøndelag, der det planlegges gigantiske vindparker. Om en slik rasering av norskekysten er egnet til å redde jordens klima, kan man kanskje best bedømme ved å sammenligne med finnenes femte kjernekraftverk, som nå er under bygging. Her vil én dampturbin i én bygning produsere hele 1600 MW og cirka 13 TWh, mer enn ti prosent av hele Norges årsproduksjon. Hvis man tar med i betraktningen at dampturbinen og generatoren går kontinuerlig i kjernekraftverket, og vindmøllene går med cirka en tredjedel av full effekt på grunn av varierende vindforhold, trengs det cirka 2000 vindmøller for å produsere like mye. Satt opp på en rekke, tilsvarer det en lengde på cirka 60 mil, med andre ord lenger enn strekningen Oslo-Trondheim, sier Andersen. Han betegner Solvik-Olsen som en fornuftig politiker. Solvik- Olsen gir uttrykk for stor skepsis til vindkraft og CO2-rensing av gasskraftverk. Helst hadde jeg sett at han hadde sagt tvert nei til statlig finansiering av slikt, men i det politiske miljøet på Stortinget i dag, er det kanskje ikke mulig å gå lenger enn han gjør, sier Andersen og tilføyer at Fremskrittpartiets energipolitiske talsmann har flere støttespillere blant norske eksperter når det gjelder thorium-satsing. Egil Lillestøl, professor ved Universitetet i Bergen og med tilknytning til CERN, er av samme mening. Store eksportmuligheter Han har flere ganger understreket at verdens energiufordringer ikke lar seg løse med CO2- håndtering og vindmøller og at kjernekraftverk basert på thorium vil kunne gi norsk industri store eksportmuligheter. I et foredrag nå nylig, konkluderte professoren med at Norge bør ta initiativ til et internasjonalt samarbeide og til grunnfinansiering av den første prototypen Nordnorsk havkraft AS er stiftet Havbasert vindkraftproduksjon representerer et stort potensial for Nord-Norge. De tre nordnorske kraftkonsernene Troms Kraft, Salten Kraftsamband og Narvik Energi har derfor gått sammen og stiftet NordNorsk Havkraft AS. Selskapene eier 1/3 del hver. NordNorsk Havkraft AS skal bistå utviklingen av havbasert kraftproduksjon i norsk økonomisk sone utenfor Nord- Norge og arbeide for å utvikle konkrete utbyggingsprosjekter Odd W. Andersen Professor i elkraftteknikk for akseleratordrevet kjernekraftverk basert på thorium. Lillestøl argumenterer blant annet med at Norge har store thoriumressurser, avansert energiteknologi og meget gode internasjonale kontakter også med kjernekraftkompetanse. Ved å satse på et slikt anlegg i Norge, vil vi være blant de fremste i verden på denne teknologien og være netto eksportør av ny teknologi, energi og thorium lenge etter at olje- og naturgasstoppen er passert. I første omgang ser han for seg at Norge går i spissen for et internasjonalt samarbeide for bygging av pilotprosjektet, der akseleratoren kommer fra Sveits, teknologi for gruvedrift og thoriumutvinning kommer fra India, reaktorkjernen kommer fra Russland og teknologi for reprossesering av brennstoffet kommer fra USA. med sikte på eierskap og drift. Hovedkontoret plasseres i Narvik, men NordNorsk Havkraft AS skal ha hele landsdelen som arbeidsområde. Olaf Larsen, administrerende direktør i Narvik Energi AS, er valgt til styreleder. Øvrige styremedlemmer er Eivind Steinholt, administrerende direktør i Troms Kraft Produksjon AS, og Stein Mørtsell, administrerende direktør i SKS Produksjon AS. Selskapets virksomhet vil være å kartlegge rammebetingelser og sikre rettighetene for lønnsom havbasert vindkraftproduksjon utenfor Nord-Norge, lokalisere områder som er egnet for havbasert vindkraftproduksjon utenfor Nord-Norge, opprette rettighetsavtaler, forestå vindmålinger samt bistå ved eventuell etterfølgende utbygging. I tillegg skal selskapet forestå utredninger vedrørende nettforhold og vindforhold samt utarbeide m.a. forhåndsmeldinger, konsesjonssøknader og konsekvensutredninger. Den videre prosjektutvikling og investering skal skje i egne prosjektselskap hvor Nord- Norsk Havkraft vil delta på eiersiden. Det er et siktemål at Nord- Norsk Havkraft ikke bare skal bli en stor kraftprodusent og et lokomotiv for produksjon av fornybar energi, men det er ønskelig at selskapet også skal framstå som en pådriver for nordnorsk industri og næringsliv generelt.

11 Postboks Fredrikstad Telefon: Telefaks: Råmaterialer Ekstrudert emne Dreid formet ubrent isolator Glasert tørket ubrent isolator Brent(sintret) glasert isolator Ferdig montert med armatur. Glasur råmaterial Fra mineralske råvarer videreforedlet til høyverdige porselensisolatorer for alle spenninger produsert av NORSK TEKNISK PORSELEN, Fredrikstad, Norge. 11

12 Svar til Volt fra olje- og energ Thoriumutvalget ble nedsatt av Olje- og energidepartementet for å etablere et best mulig faktagrunnlag rundt muligheter og risiko ved bruk av thorium til energiproduksjon på lang sikt. Jeg vil avvente utvalgets rapport og konklusjoner før det tas en beslutning om hvordan utvalgets arbeid bør følges opp. Vi er i en situasjon der vi trenger mer energi i Norge. Dette er krevende fordi energiproduksjon kan belaste miljøet med store klimagassutslipp og omfattende naturinngrep. Samtidig ønsker vi å unngå at energiutgiftene blir urimelig høye for husholdninger og næringsliv. Vi satser tungt både på å bruke energien mer effektivt, og på å erstatte verdifull elektrisitet med mer miljøvennlige oppvarmingsformer. Det er krevende på få på plass ny kraftproduksjon og store ledninger. Når man videreutvikler energisystemet bygger man infrastruktur for framtiden. Det er nå vi gjør Olje og energiminister Åslaug Haga 12 Volt valgene for framtidens miljøvennlige energiforsyning. I et klimaperspektiv er det svært viktig at vi får til en overgang fra fossil og elektrisk oppvarming til oppvarming fra fornybare energikilder. Regjeringen har et uttrykt mål om å satse på fornybar energi som vindkraft, havvindmøller, vannkraft og bioenergi. Samtidig vet vi at fossile brensler vil være de største energikildene i mange år framover. En av løsningene på klimautfordringene går gjennom fangst og lagring av CO2. Det er ikke olje, gass og kull i seg selv som er problemet, Barrow vindmøllepark Foto: Dong Energy Jasper Carlberg men utslippene som bruk av de fossile energikildene medfører. Tall fra det internasjonale energibyrået IEA anslår at fangst og lagring av CO2 kan utgjøre mellom 20 og 28 prosent av de samlete utslippsreduksjonene innen Ved å gjøre karbonfangst og lagring til et realistisk alternativ kan verden utnytte de fossile energikildene fram til CO2-nøytrale energikilder kan overta. Norge har tjent seg rik på olje og gass. Derfor bærer vi et ekstra stort ansvar for å bidra til utvikling av teknologi som reduserer de globale utslippene. Norges rolle som olje- og gassprodusent, og vår rolle som foregangsland på klima, blir av mange sett på som uforenlige. Jeg mener at Norges satsing på CO2-fangst og fornybar energi viser at de to rollene er forenlige. Energibruk på klimaets premisser Verden hungrer etter energi. Frem mot 2030 vil den globale bruken av energi øke med mer enn 50 prosent. Veksten vil i stor grad være basert på olje, gass og kull. Den er hovedsakelig drevet av velstandsutvikling i den fattige delen av verden. Dilemmaet er at en slik utvikling ikke er bærekraftig! Dette er budskapet fra Det Internasjonale Energibyrået (IEA) når de i dag presenterer energiutsiktene fram mot 2030 i publikasjonen World Energy Outlook. Men det finnes en annen vei der Norge skal spille en viktig rolle. Det trengs fossile brensler frem mot 2030 Vedvarende økonomisk vekst og stadig flere mennesker gir global energihunger. I årets rapport skriver IEA at den globale bruken av energi vil øke med 55 prosent fram mot 2030, og at denne veksten i all hovedsak vil møtes av fossile energikilder. Olje, kull og gass vil, i følge rapporten, stå for 82 prosent av energibruken i Med høye priser på olje og gass øker andelen kull i den globale energimiksen. Vi bruker altså mer energi, og vi bruker mer av CO2-intensive energikilder. De energirelaterte CO2- utslippene vil derfor øke mer enn energibruken frem mot Det meste av veksten i den globale energibruken, 74 prosent, kommer fra fattige deler av verden. Kina og India står for til sammen nær halvparten av veksten. Dette skyldes økonomisk fremgang og velstandsutvikling for millioner av mennesker. Isolert sett er økt forbruk av energi et symptom på en positiv utvikling. Men medaljen har en bakside. I

13 iminister Åslaug Haga 2007 overtar Kina tronen som verdens klimaversting - og i 2015 er det ventet at India har klatret til tredjeplass. Videre øker deres behov for import av energi. Kina og India vil importere fire ganger så mye olje i 2030 som i dag. Landene vil da importere mer olje enn dagens samlede import fra USA og Japan. Det er få land forunt å selv kunne dekke opp den globale energiveksten, og mye av det økte importbehovet må komme fra landene i Midtøsten og Russland. Flere og flere land må altså importere stadig mer energi fra færre eksportland. Mot 2030 vil forsyningslinjene av energi følgelig være enda mer sårbare for politisk uro og enkelthendelser. Bildet som IEA tegner av energiutsiktene frem mot 2030 er urovekkende. Enkelt sagt: Mer av det vi gjør i dag er ikke bærekraftig. Det gir vaklende forsyningslinjer og galopperende utslippsøkninger. Hvis dagens akselererende energitrend fortsetter, ligger vi ifølge IEA an til en gjennomsnittlig temperaturøkning på opp mot seks grader sammenlignet med førindustriell tid. Dette går ikke. En annerledes energifremtid er mulig Men IEA tegner også et annet bilde. Et alternativ som tar de store klimautfordringene på alvor. I dette alternativet ser IEA på virkningen av at planlagte endringer i energipolitikken blir satt ut i live. Dette betyr eksempelvis økt bruk av fornybare energikilder i en rekke land, energieffektiviseringstiltak, kjøretøy med lave eller ingen utslipp, neste generasjon bioenergi og ny kjernekraft. Listen over tiltak er lang. Hvis politiske målsetninger blir realiteter er utsiktene langt mer oppløftende enn i den ovennevnte referansebanen. Gjennom energieffektiviseringstiltak kan verdens energiforbruk dempes. Dette gjør investeringer i energianlegg overflødig, importavhengigheten blir mindre og klimautslippene reduseres. Når dette kombineres med renere energikilder er det mulig å redusere klimautslippene fra energisektoren betydelig, en sektor som står for mer enn 80 prosent av de totale klimagassutslippene. Sammenlignet med referansebanen er det i 2030 mulig å redusere CO2-utslippene med 9 milliarder tonn, noe som tilsvarer USA og EUs samlede CO2-utslipp i Med en slik utvikling, også etter 2030, er det mulig å begrense den gjennomsnittlige temperaturøkningen til ca. tre grader, sammenlignet med førindustriell tid. Iverksetting av alle konkrete og utslippsreduserende initiativ som IEA kjenner til innenfor energiområdet, vil være et gigantisk internasjonalt løft. Men selv dette er ikke nok til å oppfylle klimamålet Norge og mange andre land har satt seg. Dette illustrerer hvor krevende klimautfordringen er for menneskeheten. Hva betyr energiutsiktene for Norge? Budskapet fra IEA treffer kjernen i det norske energidilemmaet. Vi skal være et foregangsland på miljøområdet, samtidig som vi er blant verdens største eksportører av fossil energi. I et klimaperspektiv er det dessverre slik at verden vil være avhengig av fossil energi i lang tid fremover. Med økt importavhengighet blant våre venner og allierte, er det avgjørende at Norge fortsetter som en stabil og forutsigbar leverandør av olje og gass. Videre er mange land avhengig av kull for å møte energibehovet. Norsk eksport av gass bidrar til fortrengsel av kull og gir slik en miljøgevinst, og Norge bidrar til at utvinning av olje og gass skjer innenfor forsvarlige miljørammer. Strenge norske miljøkrav fremmer teknologi og kompetanse som har en positiv miljøeffekt - i Norge, men også utover landets grenser. At Norge er blitt rike på olje og gass forplikter. Å redusere utslippene knyttet til bruk av fossile energikilder er en av nøklene til å løse klimautfordringen. Derfor satser Regjeringen tungt på fangst og lagring av CO2. Dette er den enkeltteknologien som har det største utslippsreduserende potensialet på global basis. Her ligger Norge helt i tet. Lykkes vi her er det bra for de norske klimautslippene. Men enda viktigere - teknologien kan bidra til kraftige utslippsreduksjoner globalt. Den norske innsatsen stopper ikke med fangst og lagring av CO2. Regjeringen jobber aktivt for å fremme energieffektivisering og fornybar energi. Gjennom bevilgningene til ENOVA har ingen norsk regjering satset så tungt på energieffektivisering og fornybar energi som den sittende regjeringen. Denne satsingen bærer frukter, men vi skal få til mer. Dagens publikasjon fra det Internasjonale Energibyrået er viktig. Energiutviklingen går ikke i riktig retning. Det kreves internasjonal handling, og vi er allerede sent ute. I Norge gjør vi ord til handling og vi trykker på for at flere land skal gjøre det samme. Samtidig satser vi tungt på å utvikle teknologi som kan gi store globale klimagassreduksjoner. Selv om vi er et lite land er vi verdensledende på noen viktige områder. Det er et spennende og viktig perspektiv! Om havvindmøller The answer my friend, is blowing in the wind, synger Bob Dylan. Vinden langs den forblåste Norskekysten kan vise seg å gi svar. Svar på en av de største utfordringene menneskeheten står overfor, nemlig stadig økte utslipp av CO2-gasser. Vindkraft til havs har et enormt potensial for å produsere store mengder ren og klimavennlig energi. Det røffe klimaet utenfor kysten vår, kan bli en velsignelse for framtidas energiproduksjon her til lands. Lykkes vi med å utvikle havvindmøller i stor skala, vil de kunne produsere mangedoblet dagens forbruk av elektrisitet i Norge i dag. Dersom flytende vindmøller plasseres langt til havs, vil de være skånsomme overfor fuglelivet og fiskerinæringen. Jeg har stor sto på at havvindmøller kan være en evigvarende kilde til fornybar energi i framtida. Vindkraft til havs er en av flere energikilder som jeg ser på innenfor satsingen på fornybar energi. I løpet av kort tid har havvindmøller blitt gjenstand for stor politisk og faglig interesse. Vi opplever en økende interesse fra utbyggere og leverandørindustri for å ta i bruk potensialet utenfor Norskekysten. Med de utfordringer verden står overfor på energiområdet, er mulighetene som ligger i å bygge ut norsk havbasert vindkraft svært spennende. I en fersk rapport fra Enova anslår Kjeller vindteknikk potensialet i vindkraft mer enn 20 kilometer utenfor kysten til å være på svimlende

14 terra watt timer. Brorparten av dette gjelder havdyp mer enn 60 meter, som betinger flytende havvindmøller. Her står vi overfor store teknologiske utfordringer. Mitt departement har begynt arbeidet med en helhetlig nasjonal strategi for forskning og utvikling innen energisektoren. Energi 21, som strategien heter, skal legge til rette for framtidig verdiskaping i energisektoren, og bidra til å sikre den langsiktige energiforsyningen gjennom økt satsing på forskning, utvikling og ny teknologi. Gruppa som arbeider med Energi 21 har allerede pekt på at vindkraft til havs vil bli et av flere satsingsområder. Samtidig vil havbasert kraftproduksjon, som også omfatter bølgekraft, utredes i arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen for Norskehavet. Vi må våge å tenke både stort og langsiktig. Teknologien for å bygge ut havvindmøller i stor skala finnes ikke i dag. Installasjonene må tåle et røft havmiljø, og kostnadene må ned. Jeg har likevel en stor tro på at forskningsmiljøene vil komme fram til god teknologi som gjør det mulig å ta i bruk vindressursene effektivt. Det er derfor veldig oppmuntrende at industrien viser vilje til å investere i ny energiteknologi. Myndighetene vil svært gjerne være samarbeidspartnere i disse initiativene, og ønsker en tett dialog om prosjektene framover. Vi skal fortsette å utnytte de evigvarende ressursene naturen har gitt for å skape bærekraftig energiproduksjon. Teknologien er ennå i en tidlig fase, men på lang sikt kan storskala utbygging av havvindkraft ha betydelig globalt potensial, som ett av flere tiltak for å øke produksjon av fornybar energi uten klimagassutslipp. Flere norske selskap planlegger nå pilotanlegg med mål om framtidig fullskala drift av flytende vindkraftparker for energiforsyning på land eller til olje- og gassinstallasjoner. Flytende vindkraftanlegg er interessant både ut fra et energiperspektiv og som et spennende næringsprosjekt. Også andre land satser på offshore vindkraft, men har i stor grad konsentrert innsatsen rundt bunnfaste installasjoner. Med en satsing på flytende vindkraft vil Norge stå i en særstilling. Hvis vi lykkes, vil vi kunne markere oss som en framtidig leverandør av teknologi og kompetanse som kan eksporteres til det internasjonale markedet, slik vi i dag er en stor eksportør av teknologi til petroleumssektoren. Foruten det ville klimaet vårt har Norge et annet stort konkurransefortrinn når det gjelder å utnytte vind til energiproduksjon. Vi har en petroleumssektor helt i verdenstoppen når det gjelder teknologi, kunnskap og kompetanse. Dette er noe selskapene kan og vil utnytte i utviklingen av flytende havvindmøller. Petroleumsvirksomheten har gjennom flere tiår gitt teknologimiljøene høy kompetanse og lang erfaring innen utvikling av offshoreteknologi, installasjon og drift av marine konstruksjoner. Dette gir oss et stort fortrinn i konkurransen om å utvikle de beste løsningene for offshore vindkraft. Havvindmøller vil bli viktige i framtida, både i forhold til å erstatte gassturbiner på plattformer noe som vil redusere CO2-utslippene på sokkelen og for å produsere strøm til bruk på land. Jeg vil sørge for at det juridiske rammeverket ikke skal være til hinder for utbygging av vindkraft til havs. Men utvikling av denne nye industrien er teknologisk krevende og krever innsats fra alle involverte parter, fra industrien, myndighetene, forsknings- og utviklingsmiljøene og virkemiddelapparatet. Vinden kan gi oss ett av svarene på framtidas klimautfordringer. I motsetning til oljen tar vinden aldri slutt. Bioenergi det grønne gullet For å bidra til den globale klimadugnaden er det min ambisjon at Norge skal bli en stor eksportør av rein, fornybar energi. For å få til det må vi utnytte vårt grønne gull, nemlig bioenergi. Regjeringen har høye ambisjoner, vi ønsker å bortimot doble bioenergibruken innen 2020 ved å bygge ut nye 14 TWh bioenergi. Derfor legger vi frem en bioenergistrategi i februar. Her blir det viktig å øke produksjonen av råstoff, utfase bruken av fyringsolje, styrke virkemidlene til Enova og øke bruken av biodrivstoff. Bioenergi gir oss tre ting på en gang: For det første er bioenergi bra for klimaet. Så vil bioenergi gi næringsutvikling i hele landet. Hver eneste TWh bioenergi innebærer et sysselsettingsbehov på 300 til 400 årsverk. For det tredje kan bioenergi hjelpe oss å holde kulturlandskapet i hevd. Landskapet gror igjen og turistene møter grønne tunneler når de reiser rundt i landet. En tung satsing på bioenergi vil lokke frem motorsagene og få frem kulturlandskapsperlene. Jeg vil vi skal lære av svenskene som ligger svært langt framme når det gjelder bruk av bioenergi til oppvarming. Forbruket av bioenergi i vårt naboland er på 110 TWh det tilsvarer nesten vår produksjon av elektrisitet i et normalår. Med våre 16 TWh bioenergi blir vi lillebror i denne sammenheng. Utviklingen i Sverige skyldes en kombinasjon av eksterne og økonomiske rammebetingelser og strategisk viktige veivalg som ble tatt for tiår siden. Bioenergi handler om å skape gull av gråstein. Søppel, kumøkk, avfall fra matproduksjon, flis og annet materiale kan omdannes til energi. Det er åpenbart fornuftig å utnytte de avfallsressursene vi har bedre, f.eks kan vi øke energiutnyttelsen fra dagens 0,1 TWh til 4,5 TWh fra halm og kornavrens. Metangass fra husdyrgjødsel kan gi 1,3 TWh, noe som tilsvarer det totale energibehovet til boliger. En rapport som jeg nylig fikk overlevert fra Østlandsforskning, Institutt for skog og landskap og INSA bekrefter at det finnes betydelige bioressurser både i skogen, i avfallssektoren og i landbruket som blir utnyttet i for liten grad. Vi er inne i en god trend der interessen for miljøvennlig oppvarming er stor. Vannbåren varme og infrastruktur for fjernvarme er nødvendig for å ta i bruk bioenergi i stor skala. Derfor innfører regjeringen gjennom Enova en ny støtteordning infrastruktur for fjernvarme og små varmesentraler. Enova har et budsjett på 1,4 milliarder kroner neste år til satsing på blant annet miljøvennlig oppvarming. Som Kommunalminister skjerpet jeg energikravene til nybygg, og det kreves nå miljøvennlig oppvarming som fjernvarme, varme- 14 Volt

15 Norsk Grønnkraft satser på god drift og overvåking pumper, pelletskaminer eller vedfyring. For også vedfyring er et viktig bidrag i den norske energiforsyningen. Gjennom nye og mer effektive vedovner og pelletskaminer kan det store eneboligmarkedet bidra til overgang til klimavennlig bioenergi. I løpet av få år bør vi kunne fylle biodrivstoff fra skogvirke på tanken. I klimameldingen foreslås et omsetningskrav på minst 2 prosent fra 2008 og 5 prosent fra 2009 for drivstoff til veitrafikken. I første omgang vil det norske behovet måtte dekkes av såkalt første generasjons biodrivstoff hvor råstoffet er oljevekster, mais, sukkerrør og fiske- og slakteavfall. Norge har et begrenset potensial for å levere slikt råstoff. Matproduksjon må ha førsteprioritet på det begrensede jordbruksarealet vi har i Norge. Det er et etisk og moralsk spørsmål. Det må også ta på alvor miljøutfordringene knyttet til økt produksjon av biodrivstoff, som matvaresikkerhet, økte fattigdomsproblemer, avskoging, biologisk mangfold m.m. Fordi førstegenerasjons biodrivstoff har problematiske sider ønsker jeg en rask overgang til andre generasjons biodrivstoff basert på cellulose. For Norge ligger det et stort og spennende næringsutviklingspotensial i utvikling av slikt biodrivstoff. I rapporten Fra biomasse til biodrivstoff - Veikart for biodrivstoff er det anslått et teoretisk potensial for at inntil 30 prosent av veitrafikkens drivstoffbehov kan dekkes av norskprodusert biodrivstoff om år. Det trengs en ytterligere satsing på forskning for å finne de teknologiske løsningene som muliggjør denne produksjonen i stor skala. Regjeringen intensiverer innsatsen på dette området nå. Regjeringen har i Klimameldingen varslet 30 Twh ny fornybar energi og energieffektivisering innen Bioenergi i stor skala kan vi ta i bruk raskt. I Norge bruker vi omlag 30 TWh elektrisitet til romoppvarming og varmtvann hvert år. Å bruke vannkraften vår til oppvarming er å kaste perler for svin. Derfor skal vi heller fyre opp med det grønne gullet. Norsk Grønnkraft AS har inngått kontrakt med Scanmatic AS om levering av et nytt system for drift og overvåkning av Norsk Grønnkrafts portefølje av småkraftverk. Med 20 kraftstasjoner i drift og flere under bygging og prosjektering var Norsk Grønnkraft avhengig av et nytt system for å få en totaloversikt over driften av alle kraftstasjonene. Scanmatic vil med basis i sitt Hidacs system utvikle et drifts- og overvåkningssystem som vil være unikt i småkraftbransjen. Fleksibilitet Småkraftverkene til Norsk Grønnkraft er avhengig av effektiv drift og lave kostnader. Kombinert med manglende magasiner medfører dette at en effektiv overvåkning av kraftstasjonene er helt nødvendig. Scanmatic skal bidra til at all relevant informasjon fra samt- lige kraftstasjoner innsamles og bearbeides. Informasjonen videresendes deretter til driftssentral, driftspersonell, eier og/eller andre interessenter. Systemet vil kunne kommunisere på alt fra sms til egne protokoller for driftssentraler. Med denne løsningen vil man svært enkelt kunne følge opp mange kraftstasjoner, samtidig som driftsansvarlige ved enkeltstasjoner kan få sanntidsinformasjon om sin aktuelle kraftstasjon. Norsk Grønnkraft ser frem til å sette løsningen i drift i 1. halvår 2008, forteller adm. dir. Morten Karlsen. Avtalen gir oss et svært godt verktøy for å følge driftssituasjonen for kraftverkene våre slik at vi kan Salgssje Johannes Skar i Scanmatic AS her sammen med adm dir Morten Karlsen I Norsk Grønnkraft AS. maksimere produksjonen og verdiene for både selskapets eiere og falleierne. Norsk Grønnkraft er en seriøs, langsiktig samarbeidspartner som det blir spennende å samarbeide med i prosjektet, sier salgssjef Johannes Skar i Scanmatic. Kontrakten er strategisk viktig for vår satsing innen småkraftmarkedet hvor vi gjennom samarbeidet med Norsk Grønnkraft vil kunne tilby nye fremtidsrettede løsninger for småkraftmarkedet i Norge. Hvem Bak Norsk Grønnkraft står de fire kraftprodusentene Akershus Energi, E-CO Vannkraft, EB Kraftproduksjon og Østfold Energi med en fjerdedel hver. Scanmatic produserer og leverer industrielle systemer og produkter innen datainnsamling fjernstyring og overvåking, datakommunikasjon og hydroakustikk. 15

16 Smartkraft et alternativ I et presseskriv fra SolidWorks presenteres et norsk-tysk selskap, Smartkraft AS, som har utviklet et patentsøkt mikrokraftverk som, dersom det leverer det som lover, kun skal senkes ned på bunnen av en elv og som deretter er i stand til å produsere opp til 50 kw med energi. Utgangspunktet er så enkelt som gode ideer stort sett kan være det er snakk om et rør med en lengde på seks meter og en diameter på en meter, og når det er senket ned i elv verken høres det eller synes det, men samtidig er det i stand til å forsyne fem bolighus med strøm. Røret er åpent i begge ender slik at vannet kan renne fritt gjennom det. I midten ligger en langsgående aksel, og på akselen sitter det en rekke blad i spiralform som relativt sakte ( o/ min) drives rundt av strømmen i vannet, og som sagt gitt optimale forhold med vannhastighet og mengde så vil dette kunne produsere nok energi til en liten klynge med norske boliger. Smartkraft skiller seg fra vanlige turbiner, som jo krever en viss fallhøyde for å få turbinene til å gå rundt, ved at det ikke krever noen fallhøyde på vannet. De sier at det er nok at vannet strømmer jevnt. Testing Foreløpig er Smartkraft fortsatt opptatt med å prøve ut og teste de første modellene de har i produksjon, men så snart de får bekreftelsene tilbake på at dette virker etter hensikt er de med en gang klare for produksjon i følge Knut Nilssen, en av personene bak Smartkraft AS. Han er dessuten rask med å understreke det miljøvennlige aspektet ved dette kraftverket, og de ser helt klart sitt produkt som et meget viktig supplement til bedrifter og kommuner som allerede produserer elektrisitet. Kapasiteten kan dessuten enkelt økes ved å legge flere rør etter hverandre eller ved siden av hverandre, eller muligens en kombinasjon av dette noe som enkelt vil kunne øke kapasiteten vesentlig. Det eneste som forutsettes er at det er plass nok til rørene i den elva som er valgt ut. Ren energi Miljøfordelene ved vårt kraftverk er enormt store. Det avgir igjen avgasser slik som et dieselkraftverk, det verken høres eller synes når det er på plass, noe som gjør det enklere å få tillatelse, og det utnytter helt fornybar naturenergi, sier Knut Nilssen ved Smartkraft AS i Norge som har konstruert kraftverket. Dette er dessuten også et kraftverk som han på sikt mener vil appellere til det private markedet også, på lik linje med solenergi, varmevekslere, mindre vindkraftverk og andre energikilder som allerede finnes. Og helt uten støtte fra norske myndigheter har det norsk-tyske selskapet utviklet dette produktet, og konstruksjonen har blitt gjennomført ved hjelp av 3D DAK-programmet SolidWorks, noe som har gjort det mulig å teste ut konstruksjonen digitalt før man begynte å bygge konkrete prototyper. Knut Nilssen viser spesielt til hvordan det støpte festet mellom bladene og akselen ble utformet, hvor de kunne prøve ut ulike løsninger før de produserte den endelige støpeformen. Det gjorde at de fikk det korrekt ved første forsøk, noe som helt klart har ført til store besparelser. Eksakt når de vil være i stand til å levere sin løsning kan de ennå ikke si noe om siden de fortsatt er opptatt med testing og utprøving, men de understreker at alle delene er ferdig utviklet og klare for produksjon den dagen alle brikkene faller på plass. 16 Volt

17 Møt oss på stand C01-21 ELEKTROMOTORER OG GENERATORER Vi representerer også 4 MW, 11 kv, 4-polt, EExd(e), PTB, ATEX Vi produserer desse opptil 15 MW Mudpumpeapplikasjon 1655 kw 690 V, EExe, IP 56, ATEX Frekvensomformer-regulerte motorer 9300 kw, 11 kv, 6-polt, glidelager Vi produserer desse opp til 25 MW Tyske kvalitetsmaskiner siden 1882 Vårt brede produktprogram dekker de fleste behov fra 0-25 MW Noen av våre kunder: SCHORCH NORGE AS Moloveien 2 N-6083 Gjerdsvika, Norway Tel.: Fax: info@schorch.no SCHORCH GmbH D Mönchengladbach 17

18 Utvider Brekkefoss kraftstasjon E-CO Vannkraft planlegger å øke slukeevnen og dermed redusere flomtapet i Brekkefoss kraftstasjon. Utvidelsen medfører at den årlige kraftproduksjonen øker fra 8,5 GWh til 15,6 GWh. Prosjektet vil gi 7 GWh ny utslippsfri kraft. Det vil være et kjærkomment krafttilskudd i Hemsedal der kraftforbruket er økt kraftig de senere år som følge av økt turisme, sier adm. direktør i E-CO Vannkraft Odd Øygarden. Brekkefoss kraftverk er fra 1957 og ligger i Grøndalen i Hemsedal kommune. Elvekraftverket har en installert effekt på 1,5 MW og utnytter det 40 meter høye fallet fra Flatsjø. Om våren og sommeren bidrar snøsmelting i fjellet til flomvannføring langt ut over dagens produksjonsevne, og på høsten gir nedbør betydelig vannføring i elva Grøndøla som i dag ikke utnyttes. E-CO Vannkraft ønsker derfor å lage et tilbygg til dagens kraft- stasjon hvor det installeres et ekstra aggregat på 3,4 MW. Det nye aggregatet vil øke slukeevnen med 10,5 m3/s til totalt 15 m3/s. Dette vil øke årsproduksjonen fra 8,5 til 15,6 GWh. Eksisterende tunnel skal benyttes uten utvidelse av tverrsnitt. Ved inntaksdammen må arealet av tunnelinntaket utvides for å bedre strømningsforholdene når slukeevnen til kraftverket øker. Konsesjonssøknad for prosjektet er oversendt NVE. Som følge av stadig flere hytter og økt turistaktivitet er forsyningssikkerheten i Hemsedal blitt redusert de senere år. Økt ytelse av Brekkefoss kraftverk vil bidra til bedre forsyningssikkerhet i Hemsedal kommune ved vedlikehold eller feil på andre innmatinger. Bedre for miljøet I dag er den berørte delen av Grøndøla nærmest tørrlagt 5-6 måneder av året. Ved oppgraderingen av Brekkefoss kraftverk er det foreslått å slippe minstevannføring gjennom hele året. Det er også foreslått å etablere terskler kombinert med djupål. Ved etableringen av terskler er det lagt frem et ønske om å kombinere dette med en overgang over elva slik at storfe enklere kan ta seg over til beitearealer på den andre siden. Prosjektet kommer ikke i konflikt naturvernområder eller vassdrag som er vernet gjennom Verneplan for vassdrag. Tiltaket vil ikke redusere noen inngrepsfrie områder (INON). 18 Volt

19 Nytt Småkraftverk i Lindesnes HydroPool bygger Spilling Kraftverk i Lindesnes kommune ca. 10 km fra Vigeland. Kraftverk vil utnytte ca. 115 m mellom k. 151 og k. 36 i Storebekken. Det bygges en betongdam og inntak ca. 420 m ovenfor fylkesvei K-405 og m oppstrøms riksvei 460. Kraftstasjonen blir liggende like ovenfor Spilling gård, ca. 150 m fra riksvei og 450 m fra Storbekkens samløp med Audna. Prosjektet er utviket av Hydro- Pool AS sammen med grunneiere. I prosjektene som HydroPool utvikler og bygger ønsker man å ha 30% egenkapital for å sikre prosjektene best mulig. Aksjekapitalen i Spilling Kraft AS er 5,3 millioner. Grunneierne er med på eiersiden etter eget ønske opp til 66%. På Spilling er begge grunn- Bildet nedenfor viser legging av rør langs fylkesvei 405. eierne med på eiersiden. Det åpnes også for 2 styreplasser fra grunneierne i styret hvor HydroPool har styreleder og ansvar for å finne daglig leder til selskapet. Bjørn-Aksel Hjelmtvedt fra HydroPool er styreleder i Spilling Kraft AS. Total investeringen er beregnet til 17,5 millioner. Anlegget er et typisk småkraftverk med en horisontal Francis maskin på ca. 1MW med turtall på 1000 o/min. Ansvarlig for elektromekanisk leveranse er Vaasa Engineering AS hvor Spetals Verk AS er underleverandør og leverer ventil, turbin og generator. Det er valgt duktile støpejernsrør levert av Brødr. Dahl. Alt annet leveres av Vaasa Engineering AS. Anlegget skal være klart for overtagelse Gir deg kraft til å møte fremtiden Har du et mindre vannkraftverk, vet du hvor viktig det er at anlegget er lett å betjene, både lokalt og ved fjernovervåkning. I løpet av de 25 årene vi har utviklet operatørterminaler har mange ideer blitt virkelighet. For eksempel at du kan få høyoppløslige klare bilder over anleggets ulike deler. Og at du har muligheter til fjernstyring via GSM eller bredbånd når anlegget ligger avsides. Eller at du kan kommunisere med anlegget via SMS på din mobiltelefon. Kraft fra fornybare kilder er fremtiden. Teknikken som får deg dit finner du på 19

20 Nytt software for miljøvennlig PC-bruk Vil CO2-rense IT-industrien Beregninger foretatt av Gartner Group viser at IT og kommunikasjonsindustrien står for mer CO2-utslipp årlig enn all flytrafikk på kloden. Det vil britiske CCS gjøre noe med, og lanserer et spennende nytt softwareprodukt som sørger for energisparing og mer miljøvennlig PC-bruk. I første omgang tilbyr vi produktet til firmaer av en viss størrelse, der det er store innsparingsmuligheter. Vi har kjørt pilotmodeller med norske kraftpriser og beregnet et årsforbruk pr. PC på 550 kroner. Målinger foretatt med vårt produkt viser at strømforbruket kan reduseres til mellom 180 og 200 kroner pr. PC. En pilot vi kjørte i Aberdeen, viser en besparelse på hele 67,7 prosent. Og det viser seg at på PC-er som bruker andre energibesparende programmer, blir det en ytterligere reduksjon på cirka 40 prosent med vårt produkt, sier daglig leder for firmaets forretningsvirksomhet i Norge, Nils Koren. God respons CCS står for Carbon Contol Software og har base i Aberdeen, der forretningsidéen ble klekket ut etter et olje-og energiseminar i mai Temaet for seminaret var blant annet tilbakeføring og deponering av CO2 på olje og gassfeltene. Og CCS ble en realitet da noen begynte å snakke sammen om energivennlige løsninger for IT-industrien, forteller Koren og melder om god respons 20 Volt fra inviterte norske firmaer da produktet ble lansert på den britiske ambassaden i Oslo nylig. Som en del av tilbudet inviteres brukere til å registrere seg på den internasjonale databasen CarbonEarth for å følge med på eget og andres utslipp eller carbon footprint, som initiativtagerne kaller det. 600 millioner tonn I følge Gartner Groups beregninger slippes det årlig ut svimlende 600 millioner tonn CO2 gjennom energigenerering og bruk og kast av IT-utstyr. Totalutslippet i Norge er på 55 millioner tonn, inkludert industri og alt annet. Et års ITutslipp på verdensbasis tilsvarer med andre ord 12 års CO2- utslipp i Norge, sier Koren. I utgangspunktet kan det kanskje være vanskelig å forestille seg at en PC slipper ut CO2, men Koren forklarer at det såkalte karbon-fotavtrykket måles i forhold til generert energi. - Som alt annet som produseres, har også en PC et visst CO2- utslipp. Det vårt produkt gjør, er at det går inn og beregner det CO2-utslippet som faktisk foregår Stephen Grant operation director, John Gillies comercel director og Nils Koren General Manager Norge. vet at det regner ut energiforbruket en PC bruker, basert på den energitypen som er brukt for å generere den energien som skal til. I Storbritannia genereres for eksempel det meste av energien fra olje, kullkraft eller kjernekraft. Basert på bakenforliggende energiproduksjon beregnes det utslipp en PC virtuelt foretar som følge av strømmen den bruker og hvordan den er generert, sier han Beregner utslippet Når CCS tas i bruk, installeres det først en administrasjonsmodul på servernivå som registrerer PC-ene i nettverket og sender ut softwaresnutter som blir liggende resident på hver enkelt klient og regner ut energiforbruket. La oss si at den finner en stasjonær PC og regner ut antall watt den bruker hvis den står på hele døgnet, så regner den om og finner det egentlige utslippet som er foretatt via energiforbruk og CO2-utslippet som foregikk da den ble produsert. Deretter foreslås det ulike måter å redusere utslippet på, ved å sette den på 12 timers aktiv status, i ulike former for hvilemodus og så videre. Det er målinger i forbindelse med dette som i grov forstand er vårt produkt, forklarer Koren. Global database I og med at CO2-utslipp kommer mer og mer på dagsordenen i global sammenheng, utgjør en del av programmet en registreringsmodul som gjør at du som bedrift kan laste alle dataene dine til en verdensomfattende database, CarbonEarth ( net). Jeg kan sitte på kontoret i Aberdeen og gå inn på et firma i Oslo for å finne ut hva det har i energiutslipp på årsbasis og sammenlikne det med andre steder i verden. Jeg kan også bruke en kalkulator som er utviklet i systemet og for eksempel finne ut at jeg hjemme har et årsforbruk på strøm på 20 kwh, at jeg har vannkraft som min genererende kraftkilde, at jeg kjører 1500 kilometer i året med et utslipp på 170 gram pr. kilometer. Så legger jeg kanskje til bruk av elektriske artikler hjemme og kan beregne det totale karbonfotavtrykket. Hvis du registrerer deg på CarbonEarth har vi et tilbud om å laste ned gratis hjemmeversjon av produktet, slik at du kan installere det på egen PC og beregne ditt personlige karbonavtrykk ved hjelp av kalkulatoren, forteller Koren. - Men hovedmarkedet er bedrifter, og la oss si at en bedrift i Nord-Norge vil sammenlikne strøm generert fra vann eller gasskraft, da er CCS velegnet til å beregne om det for eksempel lønner seg med bare gasskraft eller å blande energitilgangen. sier han og tilføyer at det foreløpig kan beregnes energibruk fra følgende kraftkilder: vann, gass, kull, kjernekraft, solenergi og vindkraft. Miljøtiltak Prisen på produktet vil ligge på mellom 150 og 200 kroner lisensen. La oss for eksempel si at StatoilHydro kjøper vårt produkt og at prisen vi belaster 75 prosent av det som totalt spares inn ved å bruke det. Da sier vi at vi avsetter av tjue prosent av lisenspengene til energisparende tiltak. Vi spør Statoil: Vil dere bruke det til konkrete klimatiltak eller til forskning og utvikling? Dette gjør vi for å gi noe til bedriften og stimulere til ytterligere innsats for miljøet, fastslår Koren. CCS kan i dag brukes på Windows XP, Windows 2000, Windows Millenium og Windows 98. Det arbeides med å gjøre produktet tilgjengelig på andre operativsystemer som Windows Vista, Mac (Firefox))og Linux.