Sted og dato: Sandefjord videregående skole skoleåret 0607 Av: Caroline Østergren, Greger Tangen og Kjell- Erik Godø Veileder: Tore Nysæther

Transkript

1 Sted og dato: Sandefjord videregående skole skoleåret 0607 Av: Caroline Østergren, Greger Tangen og Kjell- Erik Godø Veileder: Tore Nysæther

2 Innhold 1.0 Innledning, bakgrunn og om oss beskrivelse av Marum bekken Hva belaster Marum bekken? Golfbanen Jordbruk Kunstgjødsel Forandringer i bekken Analysemetoder ph konduktivitet (ledningsevne) Biokjemisk oksygenforbruk (bof) Suspendert tørrstoff Fosfat Nitrat og Ammonium Kart over hvor vi hentet prøvene, og analyseresultater Bilder av Marum bekken Marum bekken i media Tiltak & konklusjon...14

3 1.0 Innledning, bakgrunn og om oss Hvorfor gjør vi dette? Vi tok Marumbekken fordi det er interessant å finne ut hvilke virkninger det blir av at det bygges en golfbane. Hva vil det bety for omgivelsene rundt Marum bekken og i Marum bekken. Vi vil også gjerne vite hva de som bygger denne golfbanen har tenkt å gjøre med omgivelsene rundt Marum bekken for å forhindre at naturen og dyrelivet rundt og i Marum bekken forsvinner og/eller blir ødelagt. Vi vil også gjerne vite hvor mye mer forurensing det blir ved at trafikken øker på en ellers så ganske stille og rolig plass med lite trafikk. Og hvordan også trafikken vil påvirke folk på skoleveien siden det ligger 3 skoler i Golfbanens nærhet? Om oss Kjell-Erik Godø, Caroline Østergren og Greger Tangen. Vi er noen elever ved Sandefjord videregående skole, og går Laboratoriefag. Vi har gått på denne skolen i snart 2 år nå og er ferdige til sommeren. Noen av oss skal kanskje ut som lærling, men kanskje gå videre 3. året På Allmennfaglig. Hvorfor tok vi valgte Marum bekken? Vi ble egentlig bare putta sammen til en gruppe av læreren vår. Men det har jo vært ganske greit og jobbe med Marum bekken, koselig og gå i naturen og ta vannprøver. 2.0 beskrivelse av Marumbekken Marumbekken Kroksjø i Marumbekken (Stor verdi, truet ) Skogstjern på ca. 600 m 2, dybde trolig rundt 2 meter. Vannfargen er lys gul. Dammen trues av gjengroing, og en haug med gras like i nærheten vil skynde på denne prosessen p.g.a. næringssaltavrenning. Dammen tørker trolig inn noen ganger ved ekstrem tørke. Dyrelivet i dammen er beskjedent. Tabell viser dyre- og plante livet i bekken. Tabell Dyre- og plante liv Dyreliv: Vanlig frosk Vannkalv Planteliv: (i dammen ) Elvesnelle Flaskestarr Nøkkeroser Sivaks Vannløper Ryggsvømmer (rundt dammen) Vier Bjørk Gran Eik Marumbekken Marumbekken ligger vest for Sandefjord sentrum, på grensa mot Larvik kommune. Marum bekken har sitt nedbørsfelt ved Furustadskogen opp mot Skolmar. Bekken renner inn i Virikbekken ved Haneholmen, og ender i Hemskilen naturreservat.

4 Marumbekken er negativt påvirket av forurensning fra avløp i spredt bebyggelse og arealavrenning fra dyrket mark. Marum bekken er samtidig en god gyte- og oppvekstbekk for sjøørret. Store deler av bekken er urørt, Sandefjord Jeger- og fiskeforening har gjennomført store biotopforbedrende tiltak for sjøørreten i bekken. Marumbekken er, sammen med Unnebergbekken, den bekken som trolig produserer mest sjøørretyngel i Sandefjord kommune Hva belaster Marum bekken? Ting som kan belaste marumbekken er tilføring av stoffer i bekken og forandring av bekken. Begge kan redusere miljøet i bekken. 3.1 Golfbanen Det er benyttet 80 ulike gjødselslag, og de fleste er mineralgjødsel. Det benyttes flere ulike gjødsler. Det benyttes fosfor, nitrogen og kalium. Det er benyttet 14 ulike typer av organiske gjødselprodukter og husdyrgjødsel. Tabell 1 viser areal av ulike kategorier på en golfbane, og hvor stort areal disse utgjør hver for seg og til sammen. Den viser også total mengde av nitrogen, fosfor og kalium som er brukt på disse golfbanene, og hvor mye som er tilført i løpet av en sesong. Videre er antall gjødslinger i sesongen oppgitt. Tabell 1. Gjødsling i middel for 48 golfbaner Areal Kg næringsstoff i alt Kg næringsstoff per dekar Antall Banedel daa N P K N P K gjødslinger Green ,9 5,2 31,1 13,1 Tee ,4 4,7 18,8 8,2 Fairway ,5 1,5 6,7 3,7 Rough ,1 1,5 5,2 2,4 Treningsareal ,1 1,3 5,0 3,1 Sum Middel 6,7 1,6 6,5 På 17 av 33 baner ble green arealene gjødslet 1 til 3 ganger i sesongen. På seks baner ble det gjødslet mer enn 7 ganger, og det høyeste antall gjødslinger var 20.Det ble gjødslet moderat både med nitrogen, fosfor og kalium på de fleste banene. Av de 33 banene en har informasjon fra, ble det gjødslet med mindre enn 20 kg nitrogen per dekar. Noen av banene skilte seg likevel ut med sterkere gjødsling og på fem av de enkle banene ble det tilført over 30 kg nitrogen per dekar og på en bane ble det tilført hele 98 kg N i løpet av sesongen. Tabell 3. Golfbaner, enkle. Gjødselforbruk på green-områder og øvrige områder. Areal Kg næringsstoff i alt Kg næringsstoff per dekar Antall Banedel daa N P K N P K gjødslinger

5 Green ,7 5,2 19,6 4,9 Øvrig del ,0 0,9 3,7 2,4 Sum Middel 4,3 0,9 4,0 3.2 Jordbruk Bøndene gjødsler med plantenæringsstoffer (N, P, K, med mer). Noe av dette havner via drensrør og avrenning i bekken. N P K Korn Bygg 10 2,0 7 Høsthvete 12 2,5 8 Grønsaker Hodekål, fabrikk 30 5,0 24 Gulrot 10 5,0 14 Fôrvekster Kålrot, fôr, plantet 22 4,5 22 Raigras, 3 høstinger 24 4,0 20 Eng, intensiv drift, 3. år, lite kløver 25 3,5 20 Eng, normal drift, 3. år, lite kløver 15 2,5 10 Gjødslingsnormene er forskjellige i ulike regioner av landet. Normbehovet til vekstene varierer blant annet med forventet avling, som er avhengig av veksttid, jord art og værforhold. Sortsvalg, forgrødeeffekt, driftsmåte m.m. spiller også en rolle for hvor sterkt en vil gjødsle. 3.3 Kunstgjødsel Det kan også bli brukt kunstgjødsel. Kunstgjødsel (mineralgjødsel) er en kjemisk og industriell framstilt handelsvare. Få jordtyper inneholder nok næring til å sikre maksimal vekst av høytytende landbruksvekster, og gjødsel må tilføres som kunstgjødsel eller naturgjødsel (organisk gjødsel). Planter har ikke behov for å ta opp organisk materiale for å kunne vokse og fullføre livssyklus. Organisk gjødsel er organisk stoff fra planter eller sekundært fra fugler eller dyr, og omfatter grønngjødsling med nitrogenfikserende erte planter, kompost, halm, slam. Tilførsel av gjødsel ved plantedyrking må skje forsiktig og riktig. Hvis ikke vil gjødselstoffene forurense grunnvann, bekker, elver og vassdrag. Bruk av kunstgjødsel og organisk gjødsel har fordeler og ulemper. Kunstgjødsel krever mye energi i framstillingsprosessen, men er renslig og lett å handtere. Kunstgjødsel er tilsatt fyllstoff som dolomitt eller sand for å gi økt vekt. For å hindre at gjødsla "kaker seg" er de granulerte eller prillete gjødselkornene overflatebehandlet med vegetabilsk olje, voks og talkum. Resirkulering av husdyrgjødsel og planteavfall tilbake til plantevekst er, ifølge økologisk tenkemåte, en tilbakeføring av ressurser til jorda. Dårlig varmebehandlet husdyrgjødsel kan gi stor spredning av ugrasfrø og sopp sykdommer, og representerer et midlertidig luktproblem. Husdyrgjødsel inneholder lite tungmetaller.

6 Imidlertid kan både slam fra renseanlegg og kunstgjødsel inneholde tungmetaller. Organisk gjødsel gjør at jorda holder bedre på vann, og plantenæringen tilføres sakte ved mineralisering. Kunstgjødsel gir rask frigivelse av næringsstoffer, men lettere utvasking. Organisk gjødsel vil i mange tilfeller ikke frigi nok næring for optimal vekst. Kunstgjødsel kan være granulert slik at næringsstoffene blir frigitt sakte, avhengig av temperatur og nedbør. Store mengder gjødsel kan virke giftig på plantene. For mikronæringsstoffene er det kort vei fra nytte til giftighet. Dette kan hemme veksten rundt bekken og derfor hemme dens selvrensing. Og det kan få konsekvenser for bekken. Å Store mengder nitrogen gir mye bladverk og sterk vegetativ vekst, men lite fruktsetting. 3.4 Forandringer i bekken Hva slags virkning har forandringer i bekken? Bøndene gjødsler med plantenæringsstoffer (N, P, K, med mer). Noe av dette havner i drensrør og avrenning i bekken. Drenering av jorda er nødvendig for at det skal kunne dyrkes. Men det er viktig å vite at det har negative konsekvenser for bekken. Vannet får en raskere gjennomstrømming fra det regner/smelter til vannet når bekken. Dette betyr raskere endringer av vannføringen i bekken. Det blir større maksimalvannføring. Det blir mindre vannføring i tørkeperioder. Den store vannføringen fører til kraftigere utgraving i bekkeløpet og større avsetninger ute i fjorden. Drenering kan omskape myrer til dyrkbare områder. Men myrer er naturens nyrer, på samme måte som man sier at regnskogene er jordas lunger. Myrene er naturens eget renseanlegg som det er viktig å bevare langs bekkeløpet. I våtmarker trives bl.a. mygglarver. Mygg er med på å flytte ressurser (forurensing) fra vannet og oppover i næringskjeden. Mygg (og knott) virker da positivt! I et vassdrag er det mange organismer som er med på å ta opp forurensninger og å lede stoffene oppover i næringskjeden. Dette kalles for selvrensing. Disse organismene, både planter og dyr, store og mikroskopiske, trenger tid og plass. Når man retter ut en bekk, får disse organismene mindre areal å vokse på og vannet kommer raskere til utløpet. Dermed blir vannet som havner i fjorden dårligere selvrenset enn det hadde blitt i et naturlig svingende bekkeløp. Alle bekker har en evne til å rense seg selv. Dette kalles selvrensing. Evnen til selvrensing kan reduseres når man forandrer på bekkeløpet. Dette kan være utretting, utgraving av bekken, drenering av tilgrensende våtmarker, og lignende. 4.0 Analysemetoder Vi analyserte vannet i marumbekken, vi analyserte det for blant annet plantenæringsstoffer, fra de resultatene får vi et inntrykk av forurensingen fra landbruket, vi målte fosfat og ammonium og nitrat. Vis det er mye ammonium i vannet kan det tyde på at det er lite oksygen i selv om oksygenmålinger kan være høye. Vi målte bof (biokjemisk oksygenforbruk) for det gir oss et mål på hvor mye nedbrytbart organisk materiale det er i vannet, for hvis det er mye nedbrytbart organisk material, kan det også føre til at det blir oksygenmangel i vannet. Analysene er valgt slik at vi skal kunne se hvor forurenset det er både fra landbruket og golfbanen. Mye av plantenæringsstoffer som kommer i bekken vil kunne føre til

7 algeoppvekst og annet slik at det påvirker oksygeninnholdet, dette kan redusere miljøet i bekken. 4.1 ph Alt som lever i bekken er avhengig av å ha riktig surhetsgrad. Vi har tatt prøver av bekken og tatt dem med tilbake til laboratoriet hvor vi har målt ph. PH måles ved hjelp av en elektrode som inneholder en referanseløsning som ikke må være lavere en 1 cm fra påfyllingshulet, vis nivået er for lavt så må det fylles på med Ag/AgCl referanseløsning. ( varenummer Orion ). 4.2 konduktivitet (ledningsevne) Hensikten er å måle vannets evne til å lede elektrisk strøm. Ledningsevnen er et mål på vannets innhold av ioner og salter. For ved å måle konduktivitet i vannet får man en pekepinne på saltinnholdet i vannet. Dette sier ikke noe om hvilke salter som finnes i vannet. Inne i elektroden er det to platina ledninger som kan lede strøm. Når den blir satt på kommer det + i den ene og i den andre. Jo mer strøm det går gjennom dem jo større ledningsevne er det.

8 4.3 Biokjemisk oksygenforbruk (bof) Bof står for biokjemisk oksygenforbruk. BOF er en analysemetode som gir oss et mål på hvor mye nedbrytbart organisk materiale det er i vann. Hvis det er for mye nedbrytbart organisk material, kan det føre til at det blir oksygenmangel i vannet. Og det kan føre til at fisken som lever i vannet dør. Det er ikke oksygenmangel i bekken når den går åpen. Oksygenmangel problemene oppstår i bakevjer og i bunnmateriale. Man analysere BOF for det kan fortelle oss om mulighetene for at det vil oppstå oksygenmangel. Vi kan da få et mål på mengden oksygen som forbrukes i løpet av 7dager når organisk stoff brytes ned i vann. BOF blir brukt i testing av drikkevannet og ved analyser av avløpsvannet. Parameteren beskriver i stor grad det oksygenforbruk som avløpsvannet vil representere ved utslipp i resipienten. Avløpsvannet er fult av organisk materiale, som bruker opp oksygenet i vannet, de må derfor sjekke oksygenforbruket. Analysen gjøres ved å helle vannprøvene over i karlsruheflasker og mette dem med oksygen med akvariepumper i 15 min. Og så skal de hvile i 15 min. Deretter måles oksygeninnholdet med et oksymeteret. Karlsruheflaskene skal deretter inkuberes ved 20 C i ca sju døgn under omrøring. Til dette brukes magnetrørere. Flaskene skal stå mørkt under inkuberingen, for å unngå fotosyntese. Etter inkuberingen måles oksygeninnholdet på nytt. 4.4 Suspendert tørrstoff Hensikten med suspendert tørrstoff er å kunne kontrollere vannkvaliteten. Dette kan vise hvor mye algevekst det er. Suspendert tørrstoff er hvor mange faststoffpartikler som finnes i vannet. Det finner man ut ved å filtrere vannet gjennom glassfiberfilter og tørke filtrene ved 105 C. Filtrene skal veies før og etter filtrering/tørking. Nå vet man totalt tørrstoffinnhold. For å finne ut hvor mye av det totale som er organisk og hvor mye som er uorganisk, må man gløde filtrene ved 550 C og veie dem igjen. Det som er igjen etter glødinga, er den uorganiske delen. Det kalles suspendert gløderest. Denne analysen forteller oss for eksempel om det er mye algevekst i vannet, eller om det er stor jorderosjon i områdene rundt bekken.

9 4.5 Fosfat Når vi analyserer fosfor blir det analysert i et spektrofotometer, det er et instrument som brukes for å måle absorpsjon av elektronmagnetiske stråler med en bestemt frekvens (nm), når strålen går gjennom prøvestoffet. Samlet stråle sendes fra lampen inn i en monokromator hvor man tar ut et lite frekvensområde. Strålen som tas ut, sendes gjennom stoffprøven og faller inn på detektoren, som kan være for eksempel en fotocelle. Mengden av lys som blir stoppet er et mål på konsentrasjonen av stoff i prøva. Når vi utfører analysen må vi først lage tre standarder på 0, 400 og 800 ppb fosfor. Så må vi filtrere prøven med et grovt filter for å fjerne partiklene. Så tas det ut 25 ml av hver prøve og tilsettes 1 ml askorbinsyre (ask) og 1 ml molybdatreagens (mol) som reagerer med fosforet i løsningen og lager en blå farge. Så må det settes i cary 100 instrumentet, hvor vi får resultatet. 4.6 Nitrat og Ammonium For å bestemme ammonium i marumbekken måtte vi ha nødvendige løsninger som, ISA (svært etsende) og 1 ml TiCl3-løsning som tilsettes pr 100ml prøve og standard ppm NH4+-N-standard ( til oppbevaring av elektrode) 1 ppm NH4+-N-standard 10 ppm NH4+-N-standard Prøvene ble analysert med Orion 920 A. Først kalibrerte vi apparatet med 1ppm standard og 10ppm standard.

10 100ml av 1ppm standarden ble tilsatt 2ml ISA, målte og trykte inn verdien og målte 100ml av 10ppm med 2ml ISA. Så kunne vi måle prøvene tilsatt 2ml ISA, viktig at vi skylte elektrode mellom hver måling for å få riktig resultat sånn at det ikke ble en feilkilde. Så målte vi standardene en gang til når vi var ferdig med prøvene for å sjekke at resultatene ble riktig, ble resultatet av standardene de samme som først er prøvene riktig målt. Nitrat ble målt på nesten samme måte, men i stedet for 2 ml ISA skal 100 ml av standarder og prøver tilsettes 2 ml 10 M NaOH og 1ml TiCl 3 -løsning 5.0 Kart over hvor vi hentet prøvene, og analyseresultater. Klassen har vært ute på 3 ekskursjoner til marumbekken for å hente vann til våre analyser. Vi har analysert, nitrat, fosfor, ammonium, ph, ledningsevne og BOF. Nedenfor kan du se tabeller og kart som viser hvor vi hentet prøven og analyseresultatet. Prøvehenting: Prøven ble hentet i marumbekken som ligger nær en golfbane. Like ved V-490 går jernbanen, det er der bekken vår begynner, men bekken begynner lengre oppe og går under jernbanen. Mellom V-490 og V-491 er det mest jorder rundt, Ved V- 492 er det skog og jordbruk rundt bekken. Tur 1 ( ) V nr Merking Østkoordinat Nordkoordinat Dato prøve inn PH Konduktivitet/ ledningsevne V µs /cm 6,40 V , µs /cm V , µs /cm Vi ser at prøve V490 har mindre næringssalter enn V-491, og forholdet mellom V-490 og V- 492 er ganske likt, men i alt så ser det ut som det er et stabilt mengde med næringssalter

11 Prøve V490 er prøve nr 1 ved jernbanen. Prøve V491 er prøve nr 2 bruen der de bygger ny golfbane. Prøve V902 er prøve nr 3 er ved bruen nedenfor der golfbanen bygges.. Tur 2 ( ) V- nr Merking Dato prøve inn PH Konduktivitet/ ledningsevne Fosfat ug P/l Nitrat mg N/l Ammonium mg N/l Nitrat og ammonium mg N/l V µs /cm 63 1,8 0,36 2,2 6,72 V , µs /cm 59 2,4 0,17 2,5 V , µs /cm 56 2,3 0,17 2,4 Vi ser at ph er ganske stabil, men den synker en del når bekken går inn i skogområdet. Når det gjelder ledningsevnen ser vi en økning av næringssalter i midt delen av bekken. Som fører til at ledningsevnen øker. Vi ser at mengden med fosfor minker jo lengre nedover vi går, og vi ser at mengden nitrat øker. Prøve V493 er prøve nr 1 ved jernbanen. Prøve V494 er prøve nr 2 ved bruen der de bygger ny golfbane. Prøve V495 er prøve nr 3 ved bruen nedenfor der golfbanen bygges..

12 Tur 3 ( ) V- nr V- 501 V- 502 V- 503 Merking Dato prøve inn Østkoordinat Nordkoordinat ph Konduktivitet/ ledningsevne BOF-7 Fort.m resultat Fosfat ug P/l Nitrat mg N/l Ammonium mg N/l , ,4 75 2,6 0,57 3, , ,3 59 2,6 0,33 2, , ,2 59 2,4 0,32 2,7 Nitrat og ammonium mg N/l Vi ser at vi ser at ph begynner litt lavere, men den holder seg ganske stabil. Når det gjelder ledningsevnen så ser vi at den holder seg ganske likt hele tiden. Vi ser at mengden med fosfor minker jo lengre nedover vi går, og vi ser at mengden nitrat holder seg stabilt. Prøve V501 er prøve nr 1 ved jernbanen. Prøve V502 er prøve nr 2 ved bruen der de bygger ny golfbane. Prøve V503 er prøve nr 3 ved bruen nedenfor der golfbanen bygges. Når det skulle utføres suspendert tørrstoff, ble det gjort en feil så vi måtte ut å hente en ny prøve.obs! Vi må kontrollere resultatene! Tur 4 ( ) V- nr Susp.ts mg/l Susp.gr mg/l V < 5 V < 5 V511 < 5 < 5

13 6.0 Bilder av Marum bekken Slik har de tenkt at den nye golfbanen skal se ut. 7.0 Marumbekken i media Vil fremme ørretbestanden Marum bekken har lav vannstand og dårlige gyteforhold flere steder. Det vil golfklubben rette på. Vi samarbeider med Sandefjord Jeger og Fiskerforenings sjøørettsgruppe for å forbedre gyteforholdene og få opp kvaliteten på biotopen i det hele tatt, sier Svein Aagaard. Klubben har tenkt å få opp vannstanden ved forskjellige tiltak, demme opp enkelte plasser, steinsette på en måte som sjøørreten liker, bevare eller få opp vegetasjon tilsvarende, og i det hele tatt gjøre det vi kan for å bevare og utvikle bekken. To-tre dammer hører med til planene. Etter det jeg forstår, skal det ikke være umulig å få opp ørret på et par kilo. Han peker og forklarer, peker ut spesielle interessante arkeologiske funnsteder, som klubben ønsker å ta spesielt godt vare på. Ute på jordet synes fortsatt stedene der arkeologer har foretatt sjakting i jakt på fornminner. Der borte kan det være noe spesielt interessant, kanskje en gravrøys, kanskje noen helleristninger. Vi unngår selvsagt å bruke anleggs maskiner der, forsikrer han. Noe som kan være peler, rester etter bygninger, skal også tas vare på. I sørenden av det planlagte golfbaneområdet ligger sørgelige rester etter en salamanderdam. Den skal vi opparbeide igjen, slik at salamanderen, som er fredet, skal få gode vilkår, sier Aagaard.

14 Må plante langs Marum bekken Hvis ikke sjøørreten kan leve livet sitt som før i Marum bekken, blir det ikke noe av den nye golfbanen. Sandefjord golf har nemlig fått påbud om å sørge for solid beplantning langs bekken, slik at ikke sjøørreten forsvinner fra Marumbekken. Hvordan dette skal løses overlater vi til ørretgruppa i Sandefjord Jeger og Fisk. De kan mye mer om dette enn oss. Vi konsentrerer oss om hvordan golfbanen kan bli best mulig og henter inn fagkrefter på de områder som er nødvendig for å sikre alle interesser, sier Svein Aagaard. Banearkitekt Peter Chamberlain tror den nye banen på Marum vil bli en av landets aller beste. Her bidrar naturen og landskapet til arbeidet på en nesten unik måte. Min oppgave er å bygge videre på det naturen allerede har gjort for å skape grunnlag for spennende og sikker golf til beste for alle, sier mannen som bare har tegnet en bane i Norge tidligere. Det var den i Asker for 15 år siden. Det var en av mine første. Denne blir helt annerledes med et mye mer moderne design og oppbygging. Nå er dessuten alle materialene mye bedre og vi kan skape mer klimatilpasset underlag som gjør banen mer publikumsvennlig og med mer spennende green, mener Chamberlain Tiltak & konklusjon Vi mener at de tiltakene som trengs for å kunne få dyre/plante livet og ellers naturen rundt til sitt normale er å sørge for at det blir mye vegetasjon på hver side av Marumbekken. Og kanskje la være å rette ut bekken så mye som det er allerede gjort, fordi det reduserer bekkens evne til selvrensing. Man bør unngå utretting og utgraving av bekken, drenering av tilgrensende våtmarker, og lignende. Det bør minimaliseres.