Sted og dato: Sandefjord videregående skole skoleåret 0607 Av: Caroline Østergren, Greger Tangen og Kjell- Erik Godø Veileder: Tore Nysæther

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sted og dato: Sandefjord videregående skole skoleåret 0607 Av: Caroline Østergren, Greger Tangen og Kjell- Erik Godø Veileder: Tore Nysæther"

Transkript

1 Sted og dato: Sandefjord videregående skole skoleåret 0607 Av: Caroline Østergren, Greger Tangen og Kjell- Erik Godø Veileder: Tore Nysæther

2 Innhold 1.0 Innledning, bakgrunn og om oss beskrivelse av Marum bekken Hva belaster Marum bekken? Golfbanen Jordbruk Kunstgjødsel Forandringer i bekken Analysemetoder ph konduktivitet (ledningsevne) Biokjemisk oksygenforbruk (bof) Suspendert tørrstoff Fosfat Nitrat og Ammonium Kart over hvor vi hentet prøvene, og analyseresultater Bilder av Marum bekken Marum bekken i media Tiltak & konklusjon...14

3 1.0 Innledning, bakgrunn og om oss Hvorfor gjør vi dette? Vi tok Marumbekken fordi det er interessant å finne ut hvilke virkninger det blir av at det bygges en golfbane. Hva vil det bety for omgivelsene rundt Marum bekken og i Marum bekken. Vi vil også gjerne vite hva de som bygger denne golfbanen har tenkt å gjøre med omgivelsene rundt Marum bekken for å forhindre at naturen og dyrelivet rundt og i Marum bekken forsvinner og/eller blir ødelagt. Vi vil også gjerne vite hvor mye mer forurensing det blir ved at trafikken øker på en ellers så ganske stille og rolig plass med lite trafikk. Og hvordan også trafikken vil påvirke folk på skoleveien siden det ligger 3 skoler i Golfbanens nærhet? Om oss Kjell-Erik Godø, Caroline Østergren og Greger Tangen. Vi er noen elever ved Sandefjord videregående skole, og går Laboratoriefag. Vi har gått på denne skolen i snart 2 år nå og er ferdige til sommeren. Noen av oss skal kanskje ut som lærling, men kanskje gå videre 3. året På Allmennfaglig. Hvorfor tok vi valgte Marum bekken? Vi ble egentlig bare putta sammen til en gruppe av læreren vår. Men det har jo vært ganske greit og jobbe med Marum bekken, koselig og gå i naturen og ta vannprøver. 2.0 beskrivelse av Marumbekken Marumbekken Kroksjø i Marumbekken (Stor verdi, truet ) Skogstjern på ca. 600 m 2, dybde trolig rundt 2 meter. Vannfargen er lys gul. Dammen trues av gjengroing, og en haug med gras like i nærheten vil skynde på denne prosessen p.g.a. næringssaltavrenning. Dammen tørker trolig inn noen ganger ved ekstrem tørke. Dyrelivet i dammen er beskjedent. Tabell viser dyre- og plante livet i bekken. Tabell Dyre- og plante liv Dyreliv: Vanlig frosk Vannkalv Planteliv: (i dammen ) Elvesnelle Flaskestarr Nøkkeroser Sivaks Vannløper Ryggsvømmer (rundt dammen) Vier Bjørk Gran Eik Marumbekken Marumbekken ligger vest for Sandefjord sentrum, på grensa mot Larvik kommune. Marum bekken har sitt nedbørsfelt ved Furustadskogen opp mot Skolmar. Bekken renner inn i Virikbekken ved Haneholmen, og ender i Hemskilen naturreservat.

4 Marumbekken er negativt påvirket av forurensning fra avløp i spredt bebyggelse og arealavrenning fra dyrket mark. Marum bekken er samtidig en god gyte- og oppvekstbekk for sjøørret. Store deler av bekken er urørt, Sandefjord Jeger- og fiskeforening har gjennomført store biotopforbedrende tiltak for sjøørreten i bekken. Marumbekken er, sammen med Unnebergbekken, den bekken som trolig produserer mest sjøørretyngel i Sandefjord kommune Hva belaster Marum bekken? Ting som kan belaste marumbekken er tilføring av stoffer i bekken og forandring av bekken. Begge kan redusere miljøet i bekken. 3.1 Golfbanen Det er benyttet 80 ulike gjødselslag, og de fleste er mineralgjødsel. Det benyttes flere ulike gjødsler. Det benyttes fosfor, nitrogen og kalium. Det er benyttet 14 ulike typer av organiske gjødselprodukter og husdyrgjødsel. Tabell 1 viser areal av ulike kategorier på en golfbane, og hvor stort areal disse utgjør hver for seg og til sammen. Den viser også total mengde av nitrogen, fosfor og kalium som er brukt på disse golfbanene, og hvor mye som er tilført i løpet av en sesong. Videre er antall gjødslinger i sesongen oppgitt. Tabell 1. Gjødsling i middel for 48 golfbaner Areal Kg næringsstoff i alt Kg næringsstoff per dekar Antall Banedel daa N P K N P K gjødslinger Green ,9 5,2 31,1 13,1 Tee ,4 4,7 18,8 8,2 Fairway ,5 1,5 6,7 3,7 Rough ,1 1,5 5,2 2,4 Treningsareal ,1 1,3 5,0 3,1 Sum Middel 6,7 1,6 6,5 På 17 av 33 baner ble green arealene gjødslet 1 til 3 ganger i sesongen. På seks baner ble det gjødslet mer enn 7 ganger, og det høyeste antall gjødslinger var 20.Det ble gjødslet moderat både med nitrogen, fosfor og kalium på de fleste banene. Av de 33 banene en har informasjon fra, ble det gjødslet med mindre enn 20 kg nitrogen per dekar. Noen av banene skilte seg likevel ut med sterkere gjødsling og på fem av de enkle banene ble det tilført over 30 kg nitrogen per dekar og på en bane ble det tilført hele 98 kg N i løpet av sesongen. Tabell 3. Golfbaner, enkle. Gjødselforbruk på green-områder og øvrige områder. Areal Kg næringsstoff i alt Kg næringsstoff per dekar Antall Banedel daa N P K N P K gjødslinger

5 Green ,7 5,2 19,6 4,9 Øvrig del ,0 0,9 3,7 2,4 Sum Middel 4,3 0,9 4,0 3.2 Jordbruk Bøndene gjødsler med plantenæringsstoffer (N, P, K, med mer). Noe av dette havner via drensrør og avrenning i bekken. N P K Korn Bygg 10 2,0 7 Høsthvete 12 2,5 8 Grønsaker Hodekål, fabrikk 30 5,0 24 Gulrot 10 5,0 14 Fôrvekster Kålrot, fôr, plantet 22 4,5 22 Raigras, 3 høstinger 24 4,0 20 Eng, intensiv drift, 3. år, lite kløver 25 3,5 20 Eng, normal drift, 3. år, lite kløver 15 2,5 10 Gjødslingsnormene er forskjellige i ulike regioner av landet. Normbehovet til vekstene varierer blant annet med forventet avling, som er avhengig av veksttid, jord art og værforhold. Sortsvalg, forgrødeeffekt, driftsmåte m.m. spiller også en rolle for hvor sterkt en vil gjødsle. 3.3 Kunstgjødsel Det kan også bli brukt kunstgjødsel. Kunstgjødsel (mineralgjødsel) er en kjemisk og industriell framstilt handelsvare. Få jordtyper inneholder nok næring til å sikre maksimal vekst av høytytende landbruksvekster, og gjødsel må tilføres som kunstgjødsel eller naturgjødsel (organisk gjødsel). Planter har ikke behov for å ta opp organisk materiale for å kunne vokse og fullføre livssyklus. Organisk gjødsel er organisk stoff fra planter eller sekundært fra fugler eller dyr, og omfatter grønngjødsling med nitrogenfikserende erte planter, kompost, halm, slam. Tilførsel av gjødsel ved plantedyrking må skje forsiktig og riktig. Hvis ikke vil gjødselstoffene forurense grunnvann, bekker, elver og vassdrag. Bruk av kunstgjødsel og organisk gjødsel har fordeler og ulemper. Kunstgjødsel krever mye energi i framstillingsprosessen, men er renslig og lett å handtere. Kunstgjødsel er tilsatt fyllstoff som dolomitt eller sand for å gi økt vekt. For å hindre at gjødsla "kaker seg" er de granulerte eller prillete gjødselkornene overflatebehandlet med vegetabilsk olje, voks og talkum. Resirkulering av husdyrgjødsel og planteavfall tilbake til plantevekst er, ifølge økologisk tenkemåte, en tilbakeføring av ressurser til jorda. Dårlig varmebehandlet husdyrgjødsel kan gi stor spredning av ugrasfrø og sopp sykdommer, og representerer et midlertidig luktproblem. Husdyrgjødsel inneholder lite tungmetaller.

6 Imidlertid kan både slam fra renseanlegg og kunstgjødsel inneholde tungmetaller. Organisk gjødsel gjør at jorda holder bedre på vann, og plantenæringen tilføres sakte ved mineralisering. Kunstgjødsel gir rask frigivelse av næringsstoffer, men lettere utvasking. Organisk gjødsel vil i mange tilfeller ikke frigi nok næring for optimal vekst. Kunstgjødsel kan være granulert slik at næringsstoffene blir frigitt sakte, avhengig av temperatur og nedbør. Store mengder gjødsel kan virke giftig på plantene. For mikronæringsstoffene er det kort vei fra nytte til giftighet. Dette kan hemme veksten rundt bekken og derfor hemme dens selvrensing. Og det kan få konsekvenser for bekken. Å Store mengder nitrogen gir mye bladverk og sterk vegetativ vekst, men lite fruktsetting. 3.4 Forandringer i bekken Hva slags virkning har forandringer i bekken? Bøndene gjødsler med plantenæringsstoffer (N, P, K, med mer). Noe av dette havner i drensrør og avrenning i bekken. Drenering av jorda er nødvendig for at det skal kunne dyrkes. Men det er viktig å vite at det har negative konsekvenser for bekken. Vannet får en raskere gjennomstrømming fra det regner/smelter til vannet når bekken. Dette betyr raskere endringer av vannføringen i bekken. Det blir større maksimalvannføring. Det blir mindre vannføring i tørkeperioder. Den store vannføringen fører til kraftigere utgraving i bekkeløpet og større avsetninger ute i fjorden. Drenering kan omskape myrer til dyrkbare områder. Men myrer er naturens nyrer, på samme måte som man sier at regnskogene er jordas lunger. Myrene er naturens eget renseanlegg som det er viktig å bevare langs bekkeløpet. I våtmarker trives bl.a. mygglarver. Mygg er med på å flytte ressurser (forurensing) fra vannet og oppover i næringskjeden. Mygg (og knott) virker da positivt! I et vassdrag er det mange organismer som er med på å ta opp forurensninger og å lede stoffene oppover i næringskjeden. Dette kalles for selvrensing. Disse organismene, både planter og dyr, store og mikroskopiske, trenger tid og plass. Når man retter ut en bekk, får disse organismene mindre areal å vokse på og vannet kommer raskere til utløpet. Dermed blir vannet som havner i fjorden dårligere selvrenset enn det hadde blitt i et naturlig svingende bekkeløp. Alle bekker har en evne til å rense seg selv. Dette kalles selvrensing. Evnen til selvrensing kan reduseres når man forandrer på bekkeløpet. Dette kan være utretting, utgraving av bekken, drenering av tilgrensende våtmarker, og lignende. 4.0 Analysemetoder Vi analyserte vannet i marumbekken, vi analyserte det for blant annet plantenæringsstoffer, fra de resultatene får vi et inntrykk av forurensingen fra landbruket, vi målte fosfat og ammonium og nitrat. Vis det er mye ammonium i vannet kan det tyde på at det er lite oksygen i selv om oksygenmålinger kan være høye. Vi målte bof (biokjemisk oksygenforbruk) for det gir oss et mål på hvor mye nedbrytbart organisk materiale det er i vannet, for hvis det er mye nedbrytbart organisk material, kan det også føre til at det blir oksygenmangel i vannet. Analysene er valgt slik at vi skal kunne se hvor forurenset det er både fra landbruket og golfbanen. Mye av plantenæringsstoffer som kommer i bekken vil kunne føre til

7 algeoppvekst og annet slik at det påvirker oksygeninnholdet, dette kan redusere miljøet i bekken. 4.1 ph Alt som lever i bekken er avhengig av å ha riktig surhetsgrad. Vi har tatt prøver av bekken og tatt dem med tilbake til laboratoriet hvor vi har målt ph. PH måles ved hjelp av en elektrode som inneholder en referanseløsning som ikke må være lavere en 1 cm fra påfyllingshulet, vis nivået er for lavt så må det fylles på med Ag/AgCl referanseløsning. ( varenummer Orion ). 4.2 konduktivitet (ledningsevne) Hensikten er å måle vannets evne til å lede elektrisk strøm. Ledningsevnen er et mål på vannets innhold av ioner og salter. For ved å måle konduktivitet i vannet får man en pekepinne på saltinnholdet i vannet. Dette sier ikke noe om hvilke salter som finnes i vannet. Inne i elektroden er det to platina ledninger som kan lede strøm. Når den blir satt på kommer det + i den ene og i den andre. Jo mer strøm det går gjennom dem jo større ledningsevne er det.

8 4.3 Biokjemisk oksygenforbruk (bof) Bof står for biokjemisk oksygenforbruk. BOF er en analysemetode som gir oss et mål på hvor mye nedbrytbart organisk materiale det er i vann. Hvis det er for mye nedbrytbart organisk material, kan det føre til at det blir oksygenmangel i vannet. Og det kan føre til at fisken som lever i vannet dør. Det er ikke oksygenmangel i bekken når den går åpen. Oksygenmangel problemene oppstår i bakevjer og i bunnmateriale. Man analysere BOF for det kan fortelle oss om mulighetene for at det vil oppstå oksygenmangel. Vi kan da få et mål på mengden oksygen som forbrukes i løpet av 7dager når organisk stoff brytes ned i vann. BOF blir brukt i testing av drikkevannet og ved analyser av avløpsvannet. Parameteren beskriver i stor grad det oksygenforbruk som avløpsvannet vil representere ved utslipp i resipienten. Avløpsvannet er fult av organisk materiale, som bruker opp oksygenet i vannet, de må derfor sjekke oksygenforbruket. Analysen gjøres ved å helle vannprøvene over i karlsruheflasker og mette dem med oksygen med akvariepumper i 15 min. Og så skal de hvile i 15 min. Deretter måles oksygeninnholdet med et oksymeteret. Karlsruheflaskene skal deretter inkuberes ved 20 C i ca sju døgn under omrøring. Til dette brukes magnetrørere. Flaskene skal stå mørkt under inkuberingen, for å unngå fotosyntese. Etter inkuberingen måles oksygeninnholdet på nytt. 4.4 Suspendert tørrstoff Hensikten med suspendert tørrstoff er å kunne kontrollere vannkvaliteten. Dette kan vise hvor mye algevekst det er. Suspendert tørrstoff er hvor mange faststoffpartikler som finnes i vannet. Det finner man ut ved å filtrere vannet gjennom glassfiberfilter og tørke filtrene ved 105 C. Filtrene skal veies før og etter filtrering/tørking. Nå vet man totalt tørrstoffinnhold. For å finne ut hvor mye av det totale som er organisk og hvor mye som er uorganisk, må man gløde filtrene ved 550 C og veie dem igjen. Det som er igjen etter glødinga, er den uorganiske delen. Det kalles suspendert gløderest. Denne analysen forteller oss for eksempel om det er mye algevekst i vannet, eller om det er stor jorderosjon i områdene rundt bekken.

9 4.5 Fosfat Når vi analyserer fosfor blir det analysert i et spektrofotometer, det er et instrument som brukes for å måle absorpsjon av elektronmagnetiske stråler med en bestemt frekvens (nm), når strålen går gjennom prøvestoffet. Samlet stråle sendes fra lampen inn i en monokromator hvor man tar ut et lite frekvensområde. Strålen som tas ut, sendes gjennom stoffprøven og faller inn på detektoren, som kan være for eksempel en fotocelle. Mengden av lys som blir stoppet er et mål på konsentrasjonen av stoff i prøva. Når vi utfører analysen må vi først lage tre standarder på 0, 400 og 800 ppb fosfor. Så må vi filtrere prøven med et grovt filter for å fjerne partiklene. Så tas det ut 25 ml av hver prøve og tilsettes 1 ml askorbinsyre (ask) og 1 ml molybdatreagens (mol) som reagerer med fosforet i løsningen og lager en blå farge. Så må det settes i cary 100 instrumentet, hvor vi får resultatet. 4.6 Nitrat og Ammonium For å bestemme ammonium i marumbekken måtte vi ha nødvendige løsninger som, ISA (svært etsende) og 1 ml TiCl3-løsning som tilsettes pr 100ml prøve og standard ppm NH4+-N-standard ( til oppbevaring av elektrode) 1 ppm NH4+-N-standard 10 ppm NH4+-N-standard Prøvene ble analysert med Orion 920 A. Først kalibrerte vi apparatet med 1ppm standard og 10ppm standard.

10 100ml av 1ppm standarden ble tilsatt 2ml ISA, målte og trykte inn verdien og målte 100ml av 10ppm med 2ml ISA. Så kunne vi måle prøvene tilsatt 2ml ISA, viktig at vi skylte elektrode mellom hver måling for å få riktig resultat sånn at det ikke ble en feilkilde. Så målte vi standardene en gang til når vi var ferdig med prøvene for å sjekke at resultatene ble riktig, ble resultatet av standardene de samme som først er prøvene riktig målt. Nitrat ble målt på nesten samme måte, men i stedet for 2 ml ISA skal 100 ml av standarder og prøver tilsettes 2 ml 10 M NaOH og 1ml TiCl 3 -løsning 5.0 Kart over hvor vi hentet prøvene, og analyseresultater. Klassen har vært ute på 3 ekskursjoner til marumbekken for å hente vann til våre analyser. Vi har analysert, nitrat, fosfor, ammonium, ph, ledningsevne og BOF. Nedenfor kan du se tabeller og kart som viser hvor vi hentet prøven og analyseresultatet. Prøvehenting: Prøven ble hentet i marumbekken som ligger nær en golfbane. Like ved V-490 går jernbanen, det er der bekken vår begynner, men bekken begynner lengre oppe og går under jernbanen. Mellom V-490 og V-491 er det mest jorder rundt, Ved V- 492 er det skog og jordbruk rundt bekken. Tur 1 ( ) V nr Merking Østkoordinat Nordkoordinat Dato prøve inn PH Konduktivitet/ ledningsevne V µs /cm 6,40 V , µs /cm V , µs /cm Vi ser at prøve V490 har mindre næringssalter enn V-491, og forholdet mellom V-490 og V- 492 er ganske likt, men i alt så ser det ut som det er et stabilt mengde med næringssalter

11 Prøve V490 er prøve nr 1 ved jernbanen. Prøve V491 er prøve nr 2 bruen der de bygger ny golfbane. Prøve V902 er prøve nr 3 er ved bruen nedenfor der golfbanen bygges.. Tur 2 ( ) V- nr Merking Dato prøve inn PH Konduktivitet/ ledningsevne Fosfat ug P/l Nitrat mg N/l Ammonium mg N/l Nitrat og ammonium mg N/l V µs /cm 63 1,8 0,36 2,2 6,72 V , µs /cm 59 2,4 0,17 2,5 V , µs /cm 56 2,3 0,17 2,4 Vi ser at ph er ganske stabil, men den synker en del når bekken går inn i skogområdet. Når det gjelder ledningsevnen ser vi en økning av næringssalter i midt delen av bekken. Som fører til at ledningsevnen øker. Vi ser at mengden med fosfor minker jo lengre nedover vi går, og vi ser at mengden nitrat øker. Prøve V493 er prøve nr 1 ved jernbanen. Prøve V494 er prøve nr 2 ved bruen der de bygger ny golfbane. Prøve V495 er prøve nr 3 ved bruen nedenfor der golfbanen bygges..

12 Tur 3 ( ) V- nr V- 501 V- 502 V- 503 Merking Dato prøve inn Østkoordinat Nordkoordinat ph Konduktivitet/ ledningsevne BOF-7 Fort.m resultat Fosfat ug P/l Nitrat mg N/l Ammonium mg N/l , ,4 75 2,6 0,57 3, , ,3 59 2,6 0,33 2, , ,2 59 2,4 0,32 2,7 Nitrat og ammonium mg N/l Vi ser at vi ser at ph begynner litt lavere, men den holder seg ganske stabil. Når det gjelder ledningsevnen så ser vi at den holder seg ganske likt hele tiden. Vi ser at mengden med fosfor minker jo lengre nedover vi går, og vi ser at mengden nitrat holder seg stabilt. Prøve V501 er prøve nr 1 ved jernbanen. Prøve V502 er prøve nr 2 ved bruen der de bygger ny golfbane. Prøve V503 er prøve nr 3 ved bruen nedenfor der golfbanen bygges. Når det skulle utføres suspendert tørrstoff, ble det gjort en feil så vi måtte ut å hente en ny prøve.obs! Vi må kontrollere resultatene! Tur 4 ( ) V- nr Susp.ts mg/l Susp.gr mg/l V < 5 V < 5 V511 < 5 < 5

13 6.0 Bilder av Marum bekken Slik har de tenkt at den nye golfbanen skal se ut. 7.0 Marumbekken i media Vil fremme ørretbestanden Marum bekken har lav vannstand og dårlige gyteforhold flere steder. Det vil golfklubben rette på. Vi samarbeider med Sandefjord Jeger og Fiskerforenings sjøørettsgruppe for å forbedre gyteforholdene og få opp kvaliteten på biotopen i det hele tatt, sier Svein Aagaard. Klubben har tenkt å få opp vannstanden ved forskjellige tiltak, demme opp enkelte plasser, steinsette på en måte som sjøørreten liker, bevare eller få opp vegetasjon tilsvarende, og i det hele tatt gjøre det vi kan for å bevare og utvikle bekken. To-tre dammer hører med til planene. Etter det jeg forstår, skal det ikke være umulig å få opp ørret på et par kilo. Han peker og forklarer, peker ut spesielle interessante arkeologiske funnsteder, som klubben ønsker å ta spesielt godt vare på. Ute på jordet synes fortsatt stedene der arkeologer har foretatt sjakting i jakt på fornminner. Der borte kan det være noe spesielt interessant, kanskje en gravrøys, kanskje noen helleristninger. Vi unngår selvsagt å bruke anleggs maskiner der, forsikrer han. Noe som kan være peler, rester etter bygninger, skal også tas vare på. I sørenden av det planlagte golfbaneområdet ligger sørgelige rester etter en salamanderdam. Den skal vi opparbeide igjen, slik at salamanderen, som er fredet, skal få gode vilkår, sier Aagaard.

14 Må plante langs Marum bekken Hvis ikke sjøørreten kan leve livet sitt som før i Marum bekken, blir det ikke noe av den nye golfbanen. Sandefjord golf har nemlig fått påbud om å sørge for solid beplantning langs bekken, slik at ikke sjøørreten forsvinner fra Marumbekken. Hvordan dette skal løses overlater vi til ørretgruppa i Sandefjord Jeger og Fisk. De kan mye mer om dette enn oss. Vi konsentrerer oss om hvordan golfbanen kan bli best mulig og henter inn fagkrefter på de områder som er nødvendig for å sikre alle interesser, sier Svein Aagaard. Banearkitekt Peter Chamberlain tror den nye banen på Marum vil bli en av landets aller beste. Her bidrar naturen og landskapet til arbeidet på en nesten unik måte. Min oppgave er å bygge videre på det naturen allerede har gjort for å skape grunnlag for spennende og sikker golf til beste for alle, sier mannen som bare har tegnet en bane i Norge tidligere. Det var den i Asker for 15 år siden. Det var en av mine første. Denne blir helt annerledes med et mye mer moderne design og oppbygging. Nå er dessuten alle materialene mye bedre og vi kan skape mer klimatilpasset underlag som gjør banen mer publikumsvennlig og med mer spennende green, mener Chamberlain Tiltak & konklusjon Vi mener at de tiltakene som trengs for å kunne få dyre/plante livet og ellers naturen rundt til sitt normale er å sørge for at det blir mye vegetasjon på hver side av Marumbekken. Og kanskje la være å rette ut bekken så mye som det er allerede gjort, fordi det reduserer bekkens evne til selvrensing. Man bør unngå utretting og utgraving av bekken, drenering av tilgrensende våtmarker, og lignende. Det bør minimaliseres.

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Dugnad for Rovebekken

Dugnad for Rovebekken Dugnad for Rovebekken Steinar Ullrichsen. Øverst i rovebekken. Med tillatelse. Lasse H. Paetz. Bildet er tatt inne å flyplassområdet øst for Bøleveien. Med tillatelse 05.12.2005 2Laa, Sandefjord Videregående

Detaljer

Rovebekken. Et prosjekt av Adrian Johansen, Bjørn Stickler, Nils Aabol Johansen og Andreas Kristian Erik Larsen

Rovebekken. Et prosjekt av Adrian Johansen, Bjørn Stickler, Nils Aabol Johansen og Andreas Kristian Erik Larsen Rovebekken Et prosjekt av Adrian Johansen, Bjørn Stickler, Nils Aabol Johansen og Andreas Kristian Erik Larsen 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledningen...3 2.0 Om Rovebekken...4 3.0 Hva belaster Rovebekken...5

Detaljer

Rovebekken. Hvem tar ansvar for tilstanden i Rovebekken?

Rovebekken. Hvem tar ansvar for tilstanden i Rovebekken? Rovebekken Hvem tar ansvar for tilstanden i Rovebekken? 07.04.2006 2Laa, Sandefjord Videregående skole Marianne Dahl, Silje Holm Karlsen, Eivind Gullestad Storm-Olsen og Ming Kit Wong. Veileder: Tore Nysæther.

Detaljer

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Utført av 2LAa ved Sandefjord V.G.S 2003 1 Innholdsfortegnelse 2 Side 1 Forside 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

EN KJEMISK METODE FOR BESTEMMELSE AV VANNFØRINGEN I EN BEKK ---- ROVEBEKKEN

EN KJEMISK METODE FOR BESTEMMELSE AV VANNFØRINGEN I EN BEKK ---- ROVEBEKKEN 1 EN KJEMISK METODE FOR BESTEMMELSE AV VANNFØRINGEN I EN BEKK ---- ROVEBEKKEN Nedenfor Stavnumbrua Under Stavnumbrua Et prosjektarbeid utført av VK1- laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Ruth

Detaljer

BioReco. (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa. BioReco Aps Biosa Norge as

BioReco. (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa. BioReco Aps Biosa Norge as BioReco (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa BioReco Aps Biosa Norge as BioReco (Biological Recovery) biologisk gjenoppbygging av vann med effektiv oksygentilførsel BioRecos

Detaljer

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet

Detaljer

Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad

Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Bugårdsdammen Gammelt bilde av Bugårdsdammen Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Et prosjekt av: Petter Nord, Per Christian Olsen og Kim Anders Pettersson VK1 Laboratoriefag 03/04

Detaljer

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den.

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. 1 Dette prosjektet som omhandler Børsesjø er et SMIL(e)-prosjekt

Detaljer

Miljøundersøkelse av Unnebergbekken Havner også Unnebergbekken i rør?

Miljøundersøkelse av Unnebergbekken Havner også Unnebergbekken i rør? Miljøundersøkelse av Unnebergbekken Havner også Unnebergbekken i rør? Ørretbekken Kulturhistoriebekken Prosjekt av : Benedicte Riise Sørensen. Hang Phan. Kristina Krohn. Magnus Aarøe. Jon Fredrik Hvaal.

Detaljer

VURDERING AV RISIKO FOR UTVASKING AV NÆRINGSSTOFFER FRA SLAMLAGER. (Produktlager Agronova)

VURDERING AV RISIKO FOR UTVASKING AV NÆRINGSSTOFFER FRA SLAMLAGER. (Produktlager Agronova) VURDERING AV RISIKO FOR UTVASKING AV NÆRINGSSTOFFER FRA SLAMLAGER (Produktlager Agronova) 2 Bakgrunn Det er i henhold til etterbehandlingsmanual lagt opptil at Agronova AS skal produsere fire forskjellige

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011 Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp St 2 Innhold Innledning... 2 Sammendrag... 2 Bakgrunn... 3 Formålet med testen... 3

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

ROVEBEKKEN CAN IT BE SAVED BY ENVIRONMENTAL REGULATION?

ROVEBEKKEN CAN IT BE SAVED BY ENVIRONMENTAL REGULATION? ROVEBEKKEN CAN IT BE SAVED BY ENVIRONMENTAL REGULATION? Et prosjekt av: Marlene Folkvord, Petter G. Michaelsen, Tommy Aagetvedt Pettersen, Chakkawan Sricharoen Jensen, Tommy Gjermundrød og Johannes Botne.

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Klimaendringer! Climate Change. Hvordan vil økningen av karbondioksid i atmosfæren påvirke vannmiljøet?

Klimaendringer! Climate Change. Hvordan vil økningen av karbondioksid i atmosfæren påvirke vannmiljøet? Klimaendringer! Climate Change Hvordan vil økningen av karbondioksid i atmosfæren påvirke vannmiljøet? 2Laa Sandefjord Videregående Skole Eirik Haraldsen Skjellerud, Hjalmar Andreas Fredriksen, Anette

Detaljer

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder

Detaljer

BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG

BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG GreenClean Easy BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG Dette kjennetegner våre GreenClean Easy renseanlegg: Enkel og funksjonssikker konstruksjon Enkelt vedlikehold Lave driftskostnader PATENTERT Sv. pat. nr: SE

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Gran 30.11 2015 Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Tilførsel av næringer Tilførsel av Organisk materiale Mat for makro, mikro organismer Blir forhåpentligvis mold Mold gir lager plass til plantetilgjengelig

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden 2005 På oppdrag fra Hole kommune NIVA, 09.11.2005 Camilla Blikstad Halstvedt Sammendrag Steinsfjorden i Hole og Ringerike kommuner har årlig siden 1997 blitt

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

SEMINAR OM TILTAKSPLANLEGGING LANDBRUK OG AVLØP FRA SPREDT BEBYGGELSE.

SEMINAR OM TILTAKSPLANLEGGING LANDBRUK OG AVLØP FRA SPREDT BEBYGGELSE. SEMINAR OM TILTAKSPLANLEGGING LANDBRUK OG AVLØP FRA SPREDT BEBYGGELSE. Are Johansen, prosjektleder Lofoten vannområde. Den 29. og 30. april møttes en allsidig sammensatt gruppe fra vann og avløpssektoren

Detaljer

Etterpolering ved infiltrasjon i jord

Etterpolering ved infiltrasjon i jord Etterpolering ved infiltrasjon i jord Fagtreff Vannforeningen Ås, 12. oktober 2009 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Infiltrasjon i jord som etterpolering Økt hygienisering - viktig i spredt bebyggelse

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Vedtatt av (navn) kommune (dato) med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig

Detaljer

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

KAPITTEL 31 GJØDSEL. Alminnelige bestemmelser

KAPITTEL 31 GJØDSEL. Alminnelige bestemmelser KAPITTEL 31 GJØDSEL Alminnelige bestemmelser Dette kapittel omfatter de fleste av de produkter som i alminnelighet brukes som naturlig eller kunstig gjødsel. På den andre siden, kapittelet omfatter ikke

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler.

Kosmos SF. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31. Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 31 Naturen kan deles inn i mange ulike økosystemer. Figuren gir noen eksempler. Figurer kapittel 2 Naturen i forandring Figur s. 32 Eksempler på levende

Detaljer

Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø

Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø Sentrale begreper Gjenvinning Mengde fosfor som fanges opp fra avfallsstrømmer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 Massetak og deponi, Tulluan gnr 37/2 Søknad om tillatelse til etablering av deponi for byjord. Rådmannens innstilling

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 NOTAT Vår dato Vår referanse 2012-11-12 / /FB/ Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 1 av 5 Til Rygge sivile lufthavn. Kopi til Moss Lufthavn Rygge Miljøpåvirkning

Detaljer

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER - UTFORDRINGER MED AVRENNING FRA TETTE FLATER SAMT LEKKASJE FRA AVLØPSNETTET - FØRSTEHJELPSTILTAK/ SIKKERHETSVENTIL KOMMUNALT AVLØP - KLIMAENDRINGER/TETTE

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten April 2002 Sammendrag NAVA Compact er et renseanlegg for gråvann som brukes i kombinasjon med avløpsfritt klosett. NAVA Compact er utviklet og dokumentert gjennom

Detaljer

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten 2003 Vannkvaliteten i Østensjøvann har blitt bedre, men ikke bra nok! Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune vil bedre vannkvaliteten

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann

Detaljer

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss Ljanselva Rapport Kastellet Kas 6 Marthe Amundsen Jacob Hylin Petter Barre Dahl Amalie Foss Viktor Hellerud Jon Arne Høgset Oppgavefordeling Jacob Hylin: Utføring og oppgaver ved forsøkene, rapportering

Detaljer

Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund

Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein og Trygve S Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Sterke virkemidler Både gjødsel og vann

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

68021 Oksygen analysesett LaMotte

68021 Oksygen analysesett LaMotte 68021 Nov02AS BRUKSANVISNING 68021 Oksygen analysesett LaMotte Vannplanter og -dyr behøver oksygen for å overleve. Oksygen oppløses lett i vannet fra atmosfæren, inntil vannet er mettet. Når oksygenet

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1. Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU

09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Grunnvannstemperatur i Valldal (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Disposisjon Bakgrunn Utførte t undersøkelser

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Uttalelse til søknad om utslippstillatelse for Ecopro AS biogassanlegg i Skjørdalen/Ravlo Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012

KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012 LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalteknikk KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012 Lørenskog kommune har et spesielt ansvar for Sinoberbilla. Bildet er fra Tappenbergvannet i Losbyvassdraget. Juni 2013 F O R O R D Denne rapporten

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

GOKSJØVASSDRAGET. 2004 Vannkvalitet

GOKSJØVASSDRAGET. 2004 Vannkvalitet GOKSJØVASSDRAGET 24 Vannkvalitet Samarbeidsgruppa for Goksjø Andebu, Stokke, Larvik og Sandefjord kommuner Januar 25 Forord Utgangspunktet for denne undersøkelsen er arbeidet med Områdetiltak i Goksjø

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent

Detaljer

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Nedslagsfeltet til Vennevann nord (betrakningspunkt sør for planlagt massedeponi),

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer