Er jodmangel på fremmarsj i Norge?

Transkript

1 Er jodmangel på fremmarsj i Norge? Rapport fra Nasjonalt råd for ernæring Foredrag, frokostseminar i regi av Melk.no 15.juni 2016 Arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd for ernæring Helle Margrete Meltzer, Liv Elin Torheim, Anne Lise Brantsæter, Ahmed Madar, Marianne Hope Abel og Lisbeth Dahl. Jod 1

2 Funksjon Eneste kjente funksjon er som essensiell del av de to skjoldbruskkjertelhormonene TYROKSIN (T4) 4 jodatomer TRIJODTYRONIN (T3) 3 jod-atomer Basalmembranen i thyreoidea har en jod/natrium transportør som sørger for en gangers oppkonsentrering av jod i forhold til nivåene i blodet. T4 og T3 Regulerer energiomsetningen i alle celler i kroppen vår. Er dermed avgjørende for normal vekst og utvikling av de fleste organer, særlig hjernen. Hjernen utvikler seg spesielt mye fra fosterstadiet og fram til 3-års alderen. Mangel på jod (T4, T3) i denne kritiske livsfasen vil bl.a. føre til irreversible endringer i hjernens utvikling. 2

3 Alvorlig jodmangel Fosteret Abort, dødfødsel, misdannelser Nyfødte Økt dødelighet, kretinisme Barn og unge Struma, nedsatt mental og fysisk utvikling Voksne Nedsatt mental kapasitet, nedsatt arbeidsevne, giftig knute-struma, hypotyreoidisme, nedsatt fruktbarhet WHO-kart over jod-mangel i Norden (1960) Nyström et al

4 Mild- til moderat jodmangel Økende dokumentasjon for at også mild og moderat jod-mangel i svangerskapet kan påvirke kognitiv funksjon og barns evne til å lære. 4

5 Effekten av redusert IQ i en befolkning Source: UCLA Institute of the Environment and Sustainability. Lead exposure and poisoning in children For mye jod Jod-indusert struma: hypothyroidism hyperthyroidism autoimmune thyroiditis embryo toxicity depression of brain development Har vært utbredt i deler av Kina med høye nivåer i drikkevannet og i kystområder i Japan med høyt konsum av tang/tare. 5

6 Epidemiologiske kriterier for å vurdere jodstatus basert på median jodutskillelse i urin blant barn (> 6 år) og voksne (WHO 2007). Median jodutskillelse i urin (µg/l) Vurdering av jodinntak Jodstatus <50 Utilstrekkelig Moderat til alvorlig jodmangel Utilstrekkelig Mild jodmangel Tilstrekkelig Tilstrekkelig jodstatus Over behovet Risiko for høyt jodinntak 300 For høyt Risiko for alvorlige helsekonsekvenser (jodindusert hypertyreose, autoimmun thyreoid sykdom) Laurberg et al 2009, ch 49 in «Comprehensive handbook of iodine». Sammenhengen ml. nivå jod og risikoen for å utvikle skjoldbruskkjertelsykdommer. 6

7 Anbefalt daglig inntak Anbefalt jodinntak Nedre anbefalte inntak Gjennomsnittlig behov Voksne og barn år Gravide 175 (WHO 250) Ammende 200 (WHO 250) Barn 6-11 mnd 50 (WHO 90) Barn mnd 70 (WHO 90) Barn 2-5 år 90 Barn 6-9 år 120 Strumaens historie i Norge 7

8 Hedmark, Norge, ca 1910 Kvinne med struma Fotograf: Martin Finborud ( ). Fra Domkirkeoddens fotoarkiv Mina Lundstein, f Modum Synlig struma hos 80% av jenter 7 14 år 78% av gutter 7 14 år 8

9 Norge ca 1950: Jod i kraftforet Jodstatus i Norge 1934 til 1985 Fra og med ca 1950 ble jod tilsatt kuenes kraftfor Dahl and Meltzer 2009; In Comprehensive Handbook ofiodine, pp

10 Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa) MoBa Landsdekkende Eksponering og utfall: Biologiske prøver Spørreskjemaer Sub-studier Lenking til helseregistre og lang oppfølgingstid Inklusjonsperiode: Totalt barn, mødre, fedre Deltakelsesprosent: 40.6% 10

11 Jod i urin hos 119 gravide i MoBa Median 69 µg/l Brantsæter et al 2013, utvalg fra MoBa Jod-inntaket hos gravide mødre til barn Median = 144 Mean = 167 SD = 95 <100: 25 % The Norwegian Mother and Child Cohort Study, unpublished data 11

12 Jod-inntaket til gravide mødre av barn - de med jod fra tilskudd er ekskludert Median = 124 Snitt = 134 SD = 62 < 100: 32 % < 50: 3,5 % The Norwegian Mother and Child Cohort Study, unpublished data Funnene fra MoBa er bekreftet i en rekke mindre norske undersøkelser 12

13 Global status 2014 Fra Zimmermann & Boelaert, Lancet 2015 Jodkilder og inntak, Norge idag 13

14 Kilder til jod i norsk kosthold Matvare Jodinnhold, ca.* µg/100g En vanlig porsjonsstørrelse # Jodinnhold, ca.* µg per porsjon Andel (%) av anbefalt inntak i én porsjon Jodberiket bordsalt gram 5 3 Melk 20 1 glass (2 dl) Fruktyoghurt 17 1 beger (150 g) Gulost 40 Til en brødskive (20 g) 8 5 Brunost 140 Til en brødskive (16 g) Makrell 60 Til en middag (150 g) Torsk 120 Til en middag (200 g) Oppdrettslaks 12 Til en middag (150 g) Kaviar 85 Til en brødskive (15 g) 13 9 Makrell i tomat 75 Til en brødskive (40 g) Egg 49 1 egg (56 g) Norsk drikkevann 0,2 1 glass (2dl) 0,4 0,3 * Den norske matvaretabellen (2015) og analyser i TINE (upubliserte tall) # Mål, vekt og porsjonsstørrelser for matvarer. Mattilsynet, Universitetet i Oslo og Helsedirektoratet, 2015 Anbefalt daglig inntak for voksne (NNR 2012) 150 µg jod/dag Jod-inntaket i MoBa Median 141 µg/day Dairy products 64 % Iodine from supplements (in supplement users) Other foods Seafood 15 % Egg Fruit and vegetables Median 107 µg/day Bread and cereals Brantsæter A.L. et al. Nutrients 2013;5(2):

15 Jod-kilder (%), NORKOST 2 29 Jod-inntak, barn (µg/dag) Recommended intake Dahl et al. 2004; Publ Health Nutr 7(4):

16 Fra «Utviklingen i norsk kosthold 2014» (Helsedirektoratet 2015). Beregnet forbruk av melk og melkeprodukter per person basert på engrosstatistikk (tilgjengelig mengde melk per person). Utsatte grupper Gravide Ammende Full-ammede barn? Sub-grupper med lavt inntak av melk + fisk (enkelte innvandrergrupper) Vegetarianere/veganere? Enkelte motedietter (raw food)? Melkeallergikere + fiskeallergikere 16

17 Foreløpig oppsummering Få jodkilder i kostholdet (melk/meieriprodukter og sjømat). Spredningen i inntak er stor, mange spiser lite eller ingen jodrike matvarer. Målinger av jod i urin bekrefter funnene fra inntaksberegninger. Vi har ikke et fullt bilde av jodstatus i Norge, men de foreliggende dataene viser at det i utsatte grupper kan være en stor prosent som har et inntak langt lavere enn anbefalingene. Betydelig lavere inntak enn anbefalingene medfører høy risiko for redusert nevrologisk utvikling hos foster og små barn. Også moderat lavere inntak enn anbefalingene kan ha negative helsekonsekvenser. 17

18 Tiltak Vi bør unngå jodmangelsykdommer, men også jod-induserte helseproblemer. Det optimale «vinduet» er svært smalt. Tiltak 1 (WHOs anbefaling) Øke jod-innholdet i salt (dagens nivå er 5 µg/gram) Estimere hvor mye jod som bør tilsettes til norsk salt for å sikre et adekvat jodinntak Pålegge matindustrien, eller deler av matindustrien, å bruke jodert salt Å øke nivået av jod i bordsalt til hjemmebruk Sikre aksept for tiltaket gjennom god informasjon (se eget punkt om dette). 18

19 Tiltak 2 Regulere jodinnholdet i norsk melk Tiltak 3 Anbefale kosttilskudd med jod til sårbare grupper der melk og fiskeinntaket er lavt Kvinner i fertil alder Gravide og ammende Barn og voksne som ikke har melk og fisk i kostholdet OBS: tang- og taretilskudd 19

20 Tiltak 4 Berikning med jod, andre matvarer enn salt Barn måneder som ikke drikker melk bør anbefales å få grøt som er beriket med jod Tiltak 5 Kostholdsanbefalinger Gi mengdeangivelser for melk i de offisielle norske kostanbefalingene Voksne: 5 dl melk/surmelk/yoghurt av typen lett/ekstra-lett/skummet per dag Melkepiken. Johannes Vermeer ( ) Barn: minst 3,5 dl per dag for barn 2-6 år og 4,5 dl per dag for barn 6-9 år pluss 3 fiskemåltider per uke vil dekke behovet for de to aldersgruppene. Per i dag anbefaler Helsedirektoratet at små barn ikke bør ha et daglig inntak av melk inkl. yoghurt som overstiger 5-6 dl per dag for å sikre barns inntak av jern. Denne anbefalingen vil også bidra til å sikre at barna ikke kan få for mye jod. 20

21 Tiltak 6 Overvåkning og biomonitorering Videreføre arbeidet med å inkludere jod i Matvaretabellens database, også for tang/tareprodukter og andre tilskudd. Prioritere å estimere jodinntak i kostholdsundersøkelsene. Biomonitorering, analysere konsentrasjonen av jod i urinprøver fra representative utvalg av befolkningen. F.eks via salt-monitoreringsprogrammet. Tiltak 7 Informasjon til helsepersonell, opinionsledere og befolkningen I samarbeid med kommunikasjonsrådgivere, utarbeide en informasjonsstrategi for tiltakene som iverksettes. Gi helsepersonell kompetanse til å kartlegge inntak av melk og fisk hos kvinner i fertil alder samt gravide/ammende. Helsepersonell bør videre gi råd om inntak av melk og fisk, eventuelt om jodtilskudd, dersom inntaket er lavt hos kvinnene. 21

22 Konklusjon: Akutt behov for tiltak Jodinntaket i deler av befolkningen er urovekkende lavt Kvinner i fertil alder og gravide har nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling En rekke tiltak er foreslått, blant annet Jod bør tilsettes alt salt Kostanbefalingene bør spesifisere totalt daglig inntak av melk/yoghurt og fremme mager fisk som en viktig jodkilde Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod Tiltak må følges opp med et program for monitorering og med god informasjon til industrien, helsepersonell og befolkningen Takk! 22