TANA BRU SKOLE BRANNTEKNISK KONSEPT

Transkript

1 Beregnet til Byggherre, arkitekt, rådgivere Dokument type Totalentreprisegrunnlag - Konsept for sikring mot brann Revisjon 0 Dato Oppdragsnummer TANA BRU SKOLE BRANNTEKNISK KONSEPT

2 RØNVIK VIDEREGÅENDE SKOLE BRANNTEKNISK KONSEPT DOKUMENTASJON AV BRANN- OG RØMNINGSSIKKERHET Oppdragnummer Oppdragsgiver Tana kommune Representant Revisjon 0 Dato Utført av Trond R. Sedeniussen Kontrollert av Unni Aas Jensen Trond R. Sedeniussen Godkjent av Beskrivelse Brannteknisk konsept nivå A (iht. NBI ) Vår ref. \\NOR-S16\OPPDRAG\OPPDRAG2014\ SKOLE TANA BRU (TANA KOMMUNE)\7-PROD\F-BRANN\DOK\ TANA BRU SKOLE - BRANNTEKNISK KONSEPT.DOC Rambøll Norge AS Mellomila 79 NO-7493 TRONDHEIM T F

3 BRANNTEKNISK KONSEPT 3 FORORD Rambøll Norge AS er engasjert av Tana kommune for utarbeidelse av brannteknisk konsept som del av totalentreprisegrunnlag for en ny skole i Tana. Det nye skolebygget består av ett bygg i to etasjer, i tilknytning til eksisterende idretts-/flerbrukshall. Rapporten angir overordnede krav, forutsetninger og minimumsytelser til konstruksjoner, bygningsdeler og installasjoner for at funksjonskravene i Teknisk forskrift (TEK10) til Plan- og bygningsloven skal tilfredsstilles. Det er valgt å fravike preaksepterte løsninger på enkelte punkter. Fravik er identifisert i kapittel 3 i denne rapporten, og må dokumenteres nærmere i detaljprosjektfasen. \\NOR-S16\OPPDRAG\OPPDRAG2014\ SKOLE TANA BRU (TANA KOMMUNE)\7-PROD\F- BRANN\DOK\ TANA BRU SKOLE

4 BRANNTEKNISK KONSEPT 4 INNHOLD 1. GRUNNLAG FOR PROSJEKTERING VALG AV FORUTSETNINGER6 1.1 Dokumenter som grunnlag for prosjektering Spesielle krav fra myndigheter og/eller byggherre Beskrivelse av prosjektet Risikoklasse og brannklasse Personbelastning Brannenergi Brannvesenets innsats og beredskap KRAV OG DOKUMENTASJON Regulerende krav Metodikk Brannteknisk klassifisering av materialer og bygningsdeler FRAVIK FRA YTELSESNIVÅ ANGITT I VTEK BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN Generelt Beregninger av bæreevne og stabilitet ved brann SIKKERHET VED EKSPLOSJON Sikkerhet ved eksplosjon TILTAK MOT BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK Generelt BRANNSEKSJONER Brannseksjonering BRANNCELLER Brannteknisk oppdeling Krav til branncellebegrensende konstruksjoner Branncellebegrensende bygningsdeler Dører i branncellebegrensende bygningsdeler Vindu i branncellebegrensende bygningsdel Forebygging av utvendig brannspredning mellom brannceller i ulike plan Trapperom Branncelle over flere plan MATERIALER OG PRODUKTERS EGENSKAPER VED BRANN Branntekniske egenskaper Generelle krav Kledninger og overflater Isolasjonsmaterialer TEKNISKE INSTALLASJONER Tekniske installasjoner Funksjon under brann GENERELLE KRAV OM RØMNING OG REDNING Generelt TILTAK FOR Å PÅVIRKE RØMNINGS- OG REDNINGSTIDER Branntekniske installasjoner \\NOR-S16\OPPDRAG\OPPDRAG2014\ SKOLE TANA BRU (TANA KOMMUNE)\7-PROD\F- BRANN\DOK\ TANA BRU SKOLE

5 BRANNTEKNISK KONSEPT Automatisk slokkeanlegg Røykkontroll Brannalarmanlegg Ledesystem Evakueringsplaner UTGANG FRA BRANNCELLE Utgang fra branncelle Dører til rømningsvei Slagretning og plassering av dør til rømningsvei Dør til rømningsvei og låsesystem Rømningsvindu RØMNINGSVEIER Utforming av rømningsvei Dør i rømningsvei Konsept for evakuering TILRETTELEGGING FOR REDNING AV HUSDYR TILRETTELEGGING FOR MANUELL SLOKKING Generelt Håndslokker og brannslange TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP Generelt Adkomst Vannforsyning til brannslokking Branntekniske installasjoner, merking og informasjon Sikring mot nedfall av bygningsdeler TABELLER Tabell 1 Grunnlagsdokumenter... 6 Tabell 2 Arealer og virksomhet... 7 Tabell 3 Oppstilling av fravik... 9 Tabell 4 Krav til bærende bygningsdelers brannmotstand BKL Tabell 5 Størrelse på brannseksjon iht. VTEK Tabell 6 Brannmotstand til skillende konstruksjoner Tabell 7 Dører i branncellebegrensende konstruksjoner Tabell 8 Krav til overflater og kledninger VEDLEGG Branntegninger (plan 1 og 2) datert \\NOR-S16\OPPDRAG\OPPDRAG2014\ SKOLE TANA BRU (TANA KOMMUNE)\7-PROD\F- BRANN\DOK\ TANA BRU SKOLE

6 BRANNTEKNISK KONSEPT 6 1. GRUNNLAG FOR PROSJEKTERING VALG AV FORUTSETNINGER 1.1 Dokumenter som grunnlag for prosjektering Følgende dokumenter ligger til grunn for prosjekteringen: Tabell 1 Grunnlagsdokumenter Dokument Mottatt fra Mottatt dato Datert/Revisjon Plantegninger, snitt, fasade, sit.plan Borealis Arkitekter AS Spesielle krav fra myndigheter og/eller byggherre Funksjonskrav i Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK10) legges til grunn for prosjekteringen. Det er ikke stilt spesielle krav fra byggherre, utover TEK10, i tilknytning til brannteknisk prosjektering. Det forutsettes at tiltaket klassifiseres som særskilt brannobjekt. Det må derfor utarbeides branndokumentasjon med tilhørende instrukser før bygget tas i bruk. Tiltaket prosjekteres med fravik fra preaksepterte løsninger som medfører tiltaksklasse 3. Tiltaket er følgelig underlagt krav om obligatorisk uavhengig kontroll av brannteknisk prosjektering. 1.3 Beskrivelse av prosjektet Det skal bygges en ny skole i Tana. Skolen vil inneholde undervisningsarealer for klassetrinn , og vil oppføres i to etasjer med grunnflate ca 1180 m 2. Skolen vil bygges i tilknytning til eksisterende hall. Bilde 1 Illustrasjon prosjekt

7 BRANNTEKNISK KONSEPT 7 Tabell 2 Arealer og virksomhet Etasje Areal (BTA) Virksomhet Tellende etasje 1. etg m 2 Kantine, allrom, musikk, klasse 2. etg m 2 Klasserom , bibliotek, skolekjøkken, tekstil, administrasjon, teknisk rom Ja Ja Dette medfører 2 tellende etasjer. 1.4 Risikoklasse og brannklasse Det er risikoen for skade på liv og helse som legges til grunn når byggverk deles inn i risikoklasser. Risikoklassen bestemmes ut fra den virksomheten byggverket er planlagt for og de forutsetningene menneskene i byggverket har for å bringe seg selv i sikkerhet ved brann. Brannklasse bestemmes ut fra hvilken konsekvens en brann i byggverket kan få. Konsekvensen er avhengig av bruken av bygningen (risikoklasse), størrelse og planløsning. Underliggende etasje må i følge VTEK ha brannklasse minst som overliggende etasje. Bygninger beregnet på undervisningsformål plasseres i henhold til VTEK i risikoklasse 3. Med to tellende etasjer vil dette gi brannklasse1. Risikoklasse 3 og brannklasse 1 legges til grunn for videre prosjektering. 1.5 Personbelastning På bakgrunn av romfunksjoner og persontall, skal det legges til grunn 1 cm pr. person og samtidig rømning fra to plan ved dimensjonering av rømningsbredder. De to etasjer som ligger over hverandre og til sammen har det største persontall, er dimensjonerende. Det er foreløpig ikke oppgitt personbelastning. Det forutsettes at minimumsbredder iht. VTEK vil kunne legges til grunn. 1.6 Brannenergi Byggforsk Byggdetaljblad Brannenergi i bygninger, angir statistisk verdi for mobil brannenergi lik 347 MJ/m 2 pr golvflate for klasserom i skoler. Spesifikk brannenergi omregnet til brannenergi pr omhyllingsflate vurderes derfor å være mindre enn 400 MJ/m 2, hvilket er i samsvar med krav gitt i NS I rømningsveier og i fluktveier forutsettes det ingen lagring av brennbare materialer. 1.7 Brannvesenets innsats og beredskap Tiltakets lokalisering faller inn under arbeidsområdet for Tana Brannvesen. Innsatstid forutsettes å være innenfor kriterier i dimensjoneringsforskriften.

8 BRANNTEKNISK KONSEPT 8 2. KRAV OG DOKUMENTASJON 2.1 Regulerende krav De branntekniske forhold reguleres av Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr 71 med endringer. Videre fastlegges brannsikkerhetsnivået av Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni Funksjonskrav til sikringsnivå stilles i Teknisk Forskrift 2010 (TEK-10). Prosjektet er vurdert etter Veiledning om tekniske krav til byggverk (VTEK) på publikasjonsnummer HO-2/2011. Paragrafhenvisninger i dette konseptnotatet referer til disse. Det foretas egen- og sidemannskontroll av den branntekniske prosjekteringen, som dokumenteres ved kontrollkopi og sjekkliste. Denne branntekniske rapporten er utarbeidet til totalentreprisegrunnlag, og er grunnet tiltaksklasse underlagt krav om uavhengig kontroll. 2.2 Metodikk De branntekniske løsningene i denne rapporten er delvis i henhold til preaksepterte løsninger og delvis dokumentert ved analyse (kvalitative og kvantitative). De branntekniske forutsetningene i denne rapporten er i hovedsak i henhold til preaksepterte løsninger gitt i VTEK. Det er imidlertid identifisert fravik som må dokumenteres nærmere i detaljprosjektfasen. 2.3 Brannteknisk klassifisering av materialer og bygningsdeler I denne rapporten benyttes nye og gamle branntekniske betegnelser for bygningsdelers brannmotstand og branntekniske egenskaper. Overgang til det nye europeiske klassifiseringssystemet er ikke fullført. Dette innebærer at en rekke produkter ikke er testet og godkjent iht. nye betegnelser. Det aksepteres inntil videre at produkter og løsninger iht. det gamle klassifiseringssystemet benyttes der det ikke foreligger godkjenning iht. nytt system. Gamle betegnelser iht. NS 3919 er angitt i klammeparentes. Alle produkter og løsninger som benyttes i byggverket må være godkjente. Bruk og montasje forutsettes ivaretatt iht. godkjenningene for produktene.

9 BRANNTEKNISK KONSEPT 9 3. FRAVIK FRA YTELSESNIVÅ ANGITT I VTEK Prosjekteringen har avdekket og behandlet følgende fravik: Tabell 3 Oppstilling av fravik Identifisering av fravik 11-8 Branncelleinndeling Klasserom utføres som èn stor branncelle. Tilsvarende 5.-7., og Dokumentasjon Forholdet må dokumenteres nærmere før søknad om igangsetting 11-8 Branncelle åpen over to plan Forholdet må dokumenteres nærmere før søknad om igangsetting Utgang fra branncelle Sekundær rømningsvei fra klasse skjer via annen branncelle (allrom åpen over to plan). Forholdet må dokumenteres nærmere før søknad om igangsetting Utgang fra branncelle Rømning fra naturfag/tekstil skjer via andre brannceller. Forholdet må dokumenteres nærmere før søknad om igangsetting

10 BRANNTEKNISK KONSEPT BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN 4.1 Generelt Bæresystemet skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer i og på byggverket. Følgende tabell for krav til bæresystemer gjelder for brannklasse 1: Tabell 4 Krav til bærende bygningsdelers brannmotstand BKL 1 Bygningsdel BKL 1 Bærende hovedsystem Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere som ikke er stabiliserende Trappeløp - Utvendig trappeløp, beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme R 30 [B30] R 30 [B30] Beregninger av bæreevne og stabilitet ved brann Dokumentasjon av bæreevne ved brann utføres av RIB. Brannmotstand må dokumenteres for alle konstruksjonselementer.

11 BRANNTEKNISK KONSEPT SIKKERHET VED EKSPLOSJON 5.1 Sikkerhet ved eksplosjon Det er ikke opplyst om planlagt lagring eller oppbevaring av eksplosjonsfarlig vare i tiltaket. Dersom dette i senere tid skulle endre seg må det foretas en ny vurdering for å sikre person- og rømningssikkerheten. Dersom det vil være virksomhet i lokalene som kan innebære bruk av gass eller annen eksplosjonsfarlig vare, må omfanget av eksplosjonsfarlig vare kartlegges og eventuelle sikkerhetstiltak iverksettes. Byggverk der forutsatt bruk kan medføre fare for eksplosjon, skal prosjekteres og utføres med avlastningsflater slik at personsikkerhet og bæreevne opprettholdes på et tilfredsstillende nivå. For oppbevaring av brannfarlige og eksplosive varer vises det til brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter.

12 BRANNTEKNISK KONSEPT TILTAK MOT BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK 6.1 Generelt Faren for spredning av brann fra en bygning til en annen er normalt til stede når avstanden mellom bygningene er under 8 meter. Situasjonsplan viser at avstand til eksisterende hall og andre nabobygg er over 8 meter, og det er ikke behov for å iverksette spesielle tiltak for å hindre brannspredning mellom byggverk. Det etableres brann-/røykskiller i hver ende hvor nytt bygg og eksisterende hall er forbundet med en forbindelsesgang. Forbindelsesgangen oppføres i ubrennbare/begrenset brennbare materialer, og vil ikke inneholde møblering.

13 BRANNTEKNISK KONSEPT BRANNSEKSJONER 7.1 Brannseksjonering Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. Største tillatt bruttoareal pr etasje uten seksjonering er gjengitt i tabell under. Tabell 5 Størrelse på brannseksjon iht. VTEK 11-7 Spesifikk Største bruttoareal pr etasje uten seksjonering brannenergi [MJ/m 2 ] Normalt Med Med sprinkleranlegg Med røykventilasjon brannalarmanlegg Tiltaket har en samlet grunnflate på ca m 2, og skal utføres med heldekkende brannalarmanlegg kategori 2. Ytterligere tiltak i forhold til brannseksjonering er ikke nødvendig.

14 BRANNTEKNISK KONSEPT BRANNCELLER 8.1 Brannteknisk oppdeling Hensikten med å dele bygninger inn i brannceller er å forhindre brann- og røykspredning til større deler av en bygning i den tiden som anses nødvendig for rømning. I utgangspunktet skal rom med forskjellig bruk/brannenergi være egne brannceller. Følgende rom skilles derfor ut som egne brannceller: undervisningsarealer med tilhørende birom administrasjon bibliotek, kantine, allrom (åpen over to plan) rømningsveier (skjerming) tekniske rom (tavlerom, ventilasjonsrom, IKT-rom og lignende) lagerrom tekniske sjakter eventuelt store hulrom Det henvises forøvrig til branntekniske tegninger som viser brannteknisk oppdeling og krav til branncellebegrensende bygningsdeler. 8.2 Krav til branncellebegrensende konstruksjoner Branncellebegrensende bygningsdeler Tabell 6 Brannmotstand til skillende konstruksjoner Skillende konstruksjoner BKL 1 Branncellebegrensende konstruksjon generelt EI 30 [B 30] Dører i branncellebegrensende bygningsdeler Generelt skal dører i branncellebegrensende vegg utføres med samme brannmotstand som veggen. For dør til og i rømningsvei gjelder følgende: Tabell 7 Dører i branncellebegrensende konstruksjoner Plassering av dør BKL 1 Branncelle branncelle EI 2 30-S a [B 30] Branncelle rømningsvei EI 2 30-CS a [B 30 S] Røykskille E 30-CS a [F 30 S] Selvlukkende dør må ha påmontert dørautomatikk med mindre det er dokumentert at den manuelle åpningskraften er maksimalt 20 N. Dører til trapperom har normalt krav om selvlukkere. I dette tilfellet vil strategiske skiller måtte etableres med selvlukkere i forhold til å sikre rømning. Dører i røykskiller og utgangsdører på plan 1 mot rømning fra plan 2 etableres med selvlukkere. Se brannplaner. Installasjonssjakt (BKL 1) må utføres med dør eller luke klasse S a [anslag og tettelist på alle sider], alt. kan installasjonssjakt røykventileres. Utvendig trappeløp skilles fra bygningen med branncellebegrensende bygningsdeler. Vinduer og dører etableres med brannmotstand min. EI30. Se brannplaner. Heissjakt står i branncelle med åpen forbindelse over to plan, og vil derfor ikke være nødvendig å skille ut som egen branncelle mot de deler som har åpen forbindelse.

15 BRANNTEKNISK KONSEPT Vindu i branncellebegrensende bygningsdel Vindu i branncellebegrensende konstruksjon skal i utgangspunktet ha samme klasse som veggen Forebygging av utvendig brannspredning mellom brannceller i ulike plan Brannspredning mellom brannceller i ulike plan må reduseres på en av følgende måter: Kjølesone (vertikal avstand) mellom vinduer minst lik høyden til underliggende vindu og utført med brannmotstand minst E 30 (vegg vestside, ved hovedinngang), eller Annenhver etasje utført med fasade minst E 30 (vegg vestside, ved hovedinngang), eller Inntrukne fasadepartier på minimum 1,2 m, eller utkragede bygningsdeler med samme brannmotstand som etasjeskiller minimum 1,2 m ut fra fasadelivet Byggverket har automatisk slokkeanlegg. Som fasadeplaner over viser, er kjølesoner generelt større enn høyde på underliggende vindu. Kun vinduer fra garderober i ulike plan har mindre kjølesone, og må ivaretas med overnevnte løsninger (brannklassifisert glass, flammeskjerm etc). Der hvor branncelle er åpen over begge plan, kan vinduer følgelig gå over begge plan Trapperom Tiltaket etableres kun med en interntrapp i branncelle åpen over to plan, og som vil utgjøre den daglige kommunikasjonsveien mellom etasjene. Ingen andre trapperom Branncelle over flere plan Skolen planlegges med åpen forbindelse over begge plan i forbindelse med kantine, allrom og bibliotek. Branncelle med åpen forbindelse skilles fra øvrige arealer med branncellebegrensende konstruksjoner og er ikke mer enn 800 m 2. Dette er identifisert som et fravik.

16 BRANNTEKNISK KONSEPT MATERIALER OG PRODUKTERS EGENSKAPER VED BRANN 9.1 Branntekniske egenskaper Det må velges materialer med egenskaper som forutsatt. Valg av materialer har betydning for hvor raskt et materiale antennes og for varmeavgivelsen og røykutviklingen når materialet brenner. Videre forutsettes det at montasjeanvisninger og føringer i produktdatablad følges. 9.2 Generelle krav Kledninger og overflater Følgende krav til ytelser for kledninger og overflater gjelder for brannklasse 1: Tabell 8 Krav til overflater og kledninger Overflater og kledninger BKL 1 Overflater og kledninger i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og tak D-s2,d0 [In2] Kledninger K 2 10 D-s2,d0 [K2] Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 [In1] Overflater og kledninger i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og i himling/tak Overflater på golv Kledning i branncelle Kledning i sjakter og hulrom (rømningsvei og ikke rømningsvei) B-s1,d0 [In1] D fl -s1 [G] K 2 10 B-s1,d0 [K1] K 2 10 B-s1,d0 [K1] Utvendige overflater generelt Overflater på ytterkledning B-s3,d0 [Ut2] 1) Taktekking B roof (t2) [Ta] 1 ) VTEK 10 angir følgende anbefaling: Skolebygninger er erfaringsmessig spesielt utsatt for utvendig påsatte branner. Dette bør vurderes spesielt ved utformingen av byggverk og valg av materialer. Oppstillingsplass for containere, søppelbeholdere og lignende må anordnes i god avstand fra yttervegg, takutstikk mv. som kan antennes. Overflater i hulrom betraktes på samme måte som utvendig overflate og må ha samme branntekniske egenskaper.

17 BRANNTEKNISK KONSEPT Isolasjonsmaterialer Bruk av ubrennbar isolasjon [klasse A2-s1,d0] som fyller konstruksjonen helt vil gi den brannteknisk sikreste og mest robuste utførelsen. Brennbar isolasjon kan derfor bare benyttes dersom bygningsdelen oppfyller den forutsatte branntekniske funksjon og isolasjonen anvendes slik at den ikke bidrar til brannspredning. Dette gjøres ved at alle deler eller flater av isolasjonen tildekkes, mures eller støpes inn. Isolasjonen må dessuten brytes ved branncellebegrensende konstruksjoner, slik at brannspredning inne i konstruksjonen hindres og den branncellebegrensende funksjonen opprettholdes. Dette gjelder alle bygningsdeler inklusive fasader, med mindre fasaden i seg selv hindrer brannspredning mellom ulike brannceller. For nærmere informasjon om isolasjon på tak henvises det til informasjonsskrivet TPF informerer Nr. 6 rev 2011, distribuert av Norske takprodusenters forskningsgruppe. Ved eventuell bruk av brennbar isolasjon, må løsning mht oppdeling, randsoner, gjennomføringer etc fremlegges for RIBr.

18 BRANNTEKNISK KONSEPT TEKNISKE INSTALLASJONER 10.1 Tekniske installasjoner Installasjoner (elektro-, rør- og ventilasjonstekniske anlegg) som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Alle gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner må tettes med klassifiserte produkter med minst samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Arbeidet utføres iht. godkjente monteringsanvisninger. Ventilasjonsanlegg må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning. Ventilasjonsanlegg forutsettes å gå som normalt ved deteksjon. Kjøkkenavtrekk må ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og brann. Avtrekkskanalene fra kjøkken i kantinearealet, frityranlegg, m.m. må utføres med brannmotstand EI 30 A2-s1,d0 [A 30] helt til utblåsningsrist, eventuelt føres i egen sjakt med samme brannmotstand. (Dersom det skal anvendes frityr, forutsettes etablering av eget frityrslokkeanlegg). Plastrør med ytre diameter inntil 32 millimeter kan føres gjennom murte/støpte brannskillende konstruksjoner og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] forutsatt at det tettes med godkjent tettemasse. Støpejernsrør med ytre diameter inntil 110 millimeter kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner forutsatt at det tettes eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse på minst 180 millimeter. Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm. Rør- og kanalgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende veggeller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2 L -s1,d0 eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene. Dersom samlet eksponert overflate av isolasjon utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsoverflate må isolasjon på rør og kanaler minst tilfredsstille klasse B L -s1,d0. Unntak gjelder isolasjon på enkeltstående rør eller kanal med ytre diameter til og med 200 mm samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over nedfôret himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse C L -s3,d0. Øvrig isolasjon på rør og kanaler må minst tilfredsstille klasse C L -s3,d0. Kabler må ikke legges over nedforet himling eller i andre hulrom i rømningsvei med mindre kablene representerer liten brannenergi (mindre enn 50 MJ/løpemeter hulrom) eller kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel eller himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel Funksjon under brann Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon. Eksempel på dette er fra tavlerom til heissjakt, brannalarmanlegg, nødlysanlegg, dørautomatikk, røykluker mv. Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon og driftsspenning minst 30 minutter for brannklasse 1.

19 BRANNTEKNISK KONSEPT GENERELLE KRAV OM RØMNING OG REDNING 11.1 Generelt Bygningen må tilrettelegges og utføres slik at menneskene som oppholder seg i eller på byggverket under brann kan rømme eller bli reddet til et sikkert sted uten at de påføres alvorlige helseskader. Bygningen skal tilrettelegges for rask og sikker rømning. Tilgjengelig rømningstid er tiden fra en brann oppstår til forholdene blir kritiske, mens nødvendig rømningstid er tiden det tar å rømme en bygning. Tilgjengelig rømningstid skal være større enn nødvendig rømningstid og det skal legges inn tilfredsstillende sikkerhetsmargin. Forbindelsen fra ethvert arbeids- eller oppholdssted til rømningsvei må være oversiktlig, uten hindringer og ha færrest mulig retningsforandringer. Klasserom kan deles opp i mindre rom med uklassifiserte foldevegger. For å sikre rask rømning fra de enkelte rom når foldeveggen er trukket ut, må hvert rom ha rømningsveier som angitt for en branncelle. Ingen av rømningsveiene kan gå via åpninger i foldeveggene. Bygningen er definert i RKL 3 og brukere forutsettes å være i stand til å bringe seg i sikkerhet. Det vurderes derfor ikke å være nødvendig å gå utover preaksepterte løsninger for å ivareta tilfredsstillende personsikkerhet.

20 BRANNTEKNISK KONSEPT TILTAK FOR Å PÅVIRKE RØMNINGS- OG REDNINGSTIDER 12.1 Branntekniske installasjoner Automatisk slokkeanlegg Ikke aktuelt Røykkontroll Ikke aktuelt Brannalarmanlegg Iht. VTEK stilles det krav om brannalarmanlegg for bygninger i risikoklasse 3. Det er krav til brannalarmanlegg i kategori 2, dvs. heldekkende brannalarmanlegg med optiske røykdetektorer i alle områder. Jfr. VTEK til 11-12, annet ledd bokstav a, pkt 4, må akustiske signalgivere suppleres med optiske signalgivere i byggverk for publikum og arbeidsbygninger i: a. De deler av byggverket som er åpent for publikum, jfr fjerde ledd b. Fellesarealer og rom med arbeidsplasser i arbeidsbygninger, jfr femte ledd c. Rom som er universelt utformet i samsvar med 12-7 femte ledd d. Bad og toalett utformet i samsvar med 12-9 annet og tredje ledd I rom med fare for mye støy kan lydnivået fra en klokkealarm være utilstrekkelig og det må installeres optisk signalgivning i tillegg til akustiske alarmgivere. For øvrig må krav til universell utforming ivaretas. Brannalarmanlegg skal være koplet direkte mot brannvesenet eller alarmsentral. For oppfyllelse av krav om brannalarmanlegg må Melding HO-2/98 Brannalarm legges til grunn så langt den passer. For brannalarmanlegg vises ellers til NS-EN 54-serien om brannalarmanlegg, del Ledesystem Alle byggverk må ha markeringsskilt plassert over alle utganger til og i rømningsvei. I henhold til VTEK må bygninger med store brannceller som f.eks. undervisningsbaser, samt personer med behov for assistert rømning, ha ledesystem. Ledesystem i bygning i brannklasse 1 må fungere i den tiden som er nødvendig for rømning og redning, dvs. minimum 30 minutter etter utløst brannalarm eller strømbrudd. Ledesystem som prosjekteres og utføres i samsvar med NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk vil tilfredsstille forskriftens krav til ledesystem Evakueringsplaner VTEK stiller krav om evakueringsplaner i byggverk for publikum og arbeidsbygninger. Tatt i betraktning antall personer som vil oppholde seg i bygningen, muligheten for bruk/utleie av arealer på kveldstid og behovet for assistert rømning av personer med nedsatt funksjonsevne, må det etableres evakueringsplaner og rømningsplaner for bygget. Jfr. Sintef rapport NBL A08124 defineres ikke skole som arbeidsbygning.

21 BRANNTEKNISK KONSEPT UTGANG FRA BRANNCELLE 13.1 Utgang fra branncelle Utgang fra branncelle må føre direkte til sikkert sted eller til korridor/sluse med adgang til minst to uavhengige rømningsveier. Maksimum avstand fra hvilket som helst sted i branncelle til nærmeste utgang er 30 meter for bygninger i risikoklasse 3. Brannceller inntil 150 personer kan ha én utgang. Brannceller inntil 300 personer må ha minimum 2 utganger/dører. Brannceller med mer enn 300 personer må ha minst to utganger pluss én ekstra utgang pr 300 personer. Med mindre utgangene fører til sikkert sted må de fordeles på minst to uavhengige rømningsveier, eller på ulike deler av rømningsvei som er skilt med bygningsdel og dør minst klasse E30-CS a [F 30S] Dører til rømningsvei Fri bredde på dører til rømningsvei skal være minst 0,9 m for bygg i RKL 3, for øvrig legges det til grunn 1 cm/person. Dør må ha fri høyde på minimum 2,0 meter Slagretning og plassering av dør til rømningsvei Dører til og i rømningsvei må ha slagretning ut i rømningsretningen. I rom med lavt personantall (inntil 10 personer) kan dører slå mot rømningsretning. For fyrrom, hvor det er forbindelse mellom rom for kjeler og andre arbeidslokaler, må dørene slå inn i kjelrommet Dør til rømningsvei og låsesystem Dører i rømningsvei skal ha et låsesystem som sikrer at dørene lar seg åpne ved rømning, og som gjør det mulig å vende tilbake dersom det er røyk i rømningsveien. Dør til rømningsvei kan være låst når låsesystemet åpnes automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Dør som er beregnet for manuell åpning skal etter tredje ledd bokstav b) kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 20 N. Dette vil vanligvis innebære at selvlukkende dører (med dørpumpe) må ha automatisk døråpner. Disse må etableres med batteribackup Rømningsvindu Grunnet store brannceller i undervisningsarealer, må det etableres åpningsbare vinduer fra klasserommene i plan 1 (fra «småtrinnene»). Rømningsvinduer vil likevel være i tillegg til to utganger fra branncellen. I plan 2 er det ikke vurdert nødvendig med vindusrømning fra undervisningsareal, mens det anbefales etablert ett for administrasjonsdelen (uten nærmere tilrettelegging siden høyde ned til terreng er mindre enn 5 meter). Rømningsvindu må ha høyde min. 0,6 meter og bredde min. 0,5 meter. Summen av høyde og bredde må min. være 1,5 meter. Rømningsvindu må være lett å åpne uten bruk av spesialverktøy og må være hengslet slik at det er lett å komme ut av vinduet. I risikoklasse 3 er kravet 2,0 meter fra underkant vindu og ned til planert terrengnivå.

22 BRANNTEKNISK KONSEPT RØMNINGSVEIER 14.1 Utforming av rømningsvei Rømningsveier og fluktveier må sikres tilstrekkelig fri bredde og inventar må ikke være til hinder for rask og sikker rømning. Maksimum avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp/utgang er 30 meter der det finnes flere trapper eller utganger. Samlet fri bredde i rømningsvei må minimum være 1 cm pr. person, minimum 1,2 meter i RKL 3. I byggverk med krav om universell utforming skal korridor etter 12-6 ha fri rømningsbredde 1,5 meter. I lange korridorer skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Dette tilsvarer bredde på 1,8 meter. Korte strekninger under 5 meter, der det ikke er dør, kan ha fri bredde 1,2 meter. Samtidig rømning fra to plan skal legges til grunn ved dimensjonering av rømningsbredder i rømningsvei til og i trapperom. De to etasjer som ligger over hverandre og til sammen har det største persontall, er dimensjonerende. Det skal ikke være innsnevringer i rømningsvei. Rekkverk inntil 10 cm ut fra vegg aksepteres. Fri bredde i trapperom vil være tilfredsstillende for alle deler av bygget. Heis skal ikke benyttes ved evakuering. Det forutsettes at heis går ned til utgangsplan med åpen dør ved brannalarm Dør i rømningsvei Dør i rømningsvei må være utført for sikker rømning ved at: Fri bredde minimum 1 cm/person i RKL3, minimum 1,2 m. Må kunne åpnes uten bruk av nøkkel. Dør slår ut i rømningsretning. Dør som krever større manuell åpningskraft enn 20 N må ha åpningsautomatikk. Bryter/knapp for automatisk åpning må være tydelig merket. Kan være låst når byggverket har automatisk brannalarmanlegg og låsesystemet utløses automatisk ved brannalarm. I tillegg må det monteres nødåpneknapp. Det kan aksepteres en tidsforsinkelse på inntil 10 sekunder på den automatiske åpningsmekanismen. Nattlåser må utføres slik at de ikke kommer i strid med kravene til sikker rømning. Automatisk skyvedør, dør med dørautomatikk eller dør med annet elektromagnetisk åpne- og lukkesystem som ikke har brann- eller røykskillende funksjon, for eksempel dør til det fri, kan benyttes som dør i rømningsvei dersom døren har sikker funksjon ved bortfall av strøm og: byggverket har brannalarmanlegg og døren ved alarm eller strømbrudd åpnes automatisk til den bredde som er nødvendig, eller døren manuelt kan føres til åpen stilling med åpningskraft på maksimum 20 N.

23 BRANNTEKNISK KONSEPT Konsept for evakuering I tillegg til heldekkende brannalarmanlegg som gir tidlig varsling, er det stilt krav om utstrakt bruk av glass mellom undervisningsrom og utenforliggende fluktvei for visuell oppdagelse av brann og røyk. Plan 1: Arealer for klasse har fra fluktvei utgang direkte til det fri, alternativt via grovgarderobe og ut. I tillegg vil det være åpningsbare vinduer fra undervisningsrom. Tilsvarende gjelder for klasse. Arealer for sløyd har utgang direkte til det fri. Arealer for kantine/allrom/musikk har utganger til det fri. Plan 2: Rømning fra klasse i plan 2, vil være via utvendig gangbane/rampe til det fri, samt via allrom og ut hovedinngang i plan 1. Rømning fra tekstil/naturfag kan skje enten via allrom eller via administrasjon. Identifisert som fravik. Rømning fra administrasjon kan skje via utvendig trapp, eller via åpningsbart vindu (< 5 meter ned til planert terreng). Alternativt kan rømning skje via andre brannceller.

24 BRANNTEKNISK KONSEPT TILRETTELEGGING FOR REDNING AV HUSDYR Byggverket er ikke beregnet for husdyrhold og tilrettelegging for redning av husdyr er derfor ikke relevant.

25 BRANNTEKNISK KONSEPT TILRETTELEGGING FOR MANUELL SLOKKING 16.1 Generelt Byggverket skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann Håndslokker og brannslange Bygning i risikoklasse 3 skal ha montert brannslanger som dekker alle arealer. Slanger skal ikke monteres i trapperom, og skal ikke være lengre enn 30 meter ved fullt uttrekk. Ved teknisk rom (hovedtavlerom, ventilasjonsrom mm) forutsettes det i tillegg montert egnet håndslokker. Slokkemidler forutsettes merket tydelig med etterlysende skilt eller være belyst med nødlys. Tilvisningsskilt skal stå på tvers av ferdselsretningen. Henviser til RIV for plassering og spesifikasjoner.

26 BRANNTEKNISK KONSEPT TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP 17.1 Generelt Det må utarbeides en egen «Innsatsplan», hvor angrepsveier, biloppstillingsplasser, brannkummer mm er tegnet inn Adkomst Det skal være kjørbar adkomst frem til bygningen for brannvesenets innsatsbiler. I tilknytning til bygningen må det være biloppstillingsplass spesielt for brannvesenets biler. Krav til adkomst og oppstillingsplass avklares av ARK/LARK i samråd med RIBr og lokalt brannvesen. Brann i takkonstruksjoner og hulrom er ofte vanskelig å kontrollere og slokke. Det må legges særlig vekt på utforming av tak, sjakter og hulrom, adkomst og mulighet for inspeksjon og effektiv slokking. Oppforede tak og hulrom må være tilgjengelige for brannvesenet Vannforsyning til brannslokking Følgende ytelser må minst være oppfylt for vannforsyning utendørs: - Brannkum/hydrant må plasseres innenfor meter fra inngangen til hovedangrepsvei. - Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes. - Slokkevannskapasiteten må være minimum 50 l/s fordelt på to uttak. Plassering av brannkummer må ivaretas iht ytelseskravene. Eksisterende kummer benyttes dersom disse er innenfor ytelseskravet Branntekniske installasjoner, merking og informasjon Tekniske installasjoner skal merkes slik at rednings- og slokkepersonell får informasjon så effektivt som mulig, og dermed kan utføre sine oppgaver raskt. Det forutsettes at brannsentral med orienteringsplaner monteres i hovedinngang Sikring mot nedfall av bygningsdeler Fasadeplater og utkragede bygningsdeler bør festes med ubrennbare festemidler for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkepersonell.