Tilstandsrapport Kvalitetsvurdering av grunnskolen. Vedtatt av kommunestyret i sak 16/40

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport Kvalitetsvurdering av grunnskolen. Vedtatt av kommunestyret i sak 16/40"

Transkript

1 Tilstandsrapport 2016 Kvalitetsvurdering av grunnskolen Vedtatt av kommunestyret i sak 16/40

2

3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG 1 2. OM TILSTANDSRAPPORTEN 1 TILSTANDSRAPPORTENS OPPBYGGING TILSTANDSRAPPORTENS FUNKSJON GRUNNLAG OG ARBEIDSFORM OM PERSONVERN 3. NØKKELTALL 5 ELEVTALL OG ÅRSVERK DRIFTSUTGIFTER ANDEL SPESIALUNDERVISNING GJENNOMFØRING AV VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 4. RESULTATER LÆRINGSUTBYTTE 9 NASJONALE KARTLEGGINGSPRØVER TRINN NASJONALE PRØVER 5., 8. OG 9. TRINN KARAKTERER OG GRUNNSKOLEPOENG 5. RESULTATER BRUKERUNDERSØKELSER 17 BRUKERUNDERSØKELSER I RÆLINGSSKOLEN ELEVUNDERSØKELSEN FORELDREUNDERSØKELSEN 6. VURDERING OG GRUNNLAG FOR VIDERE ARBEID 23 TILSTANDEN OPPFØLGING AV TILSTANDSRAPPORT 2015 VIDERE ARBEID MED KVALITETSUTVIKLING AV RÆLINGSSKOLEN

4

5 1. SAMMENDRAG Tilstandsrapport 2016 viser at elever og foreldre gjennomgående er fornøyd med opplæringstilbudet og spesielt godt fornøyd med skolefritidsordningen (SFO). Videre framkommer det at rælingsskolens elever avslutter grunnskolen med et gjennomsnittlig læringsutbytte på nasjonalt snitt. Sett under ett er resultatene i engelsk på 8. trinn og i regning, engelsk og digitale ferdigheter på trinn tilfredsstillende. For øvrig er det stor variasjon i elevresultatene fra år til år og mellom skoler, spesielt gjelder dette lesing på de laveste trinnene. Kartleggingene viser at det er for mange elever på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn og på og under bekymringsgrensene på nasjonale kartleggingsprøver på trinn, selv om det kan spores en framgang. Videre er karakterene i matematikk for avgangselever 10. trinn fortatt lave. Spesielt gjelder dette skriftlig eksamen. I det store bildet av rælingsskolen er hovedutfordringen å løfte enkeltelever til neste mestringsnivå i grunnleggende ferdigheter, spesielt gjelder dette lesing på de laveste trinnene og regning gjennom de siste årene. Dette krever fortsatt målrettet arbeid på individ-, gruppe- og systemnivå på den enkelte skole og riktig faglig innretning og satsning fra skoleeier. «Strategi for skoleeier » er sentral for rådmannens oppfølging av Tilstandsrapport 2016, formulert og konkretisert i punkter for 2. års oppfølging. 2. OM TILSTANDSRAPPORTEN TILSTANDSRAPPORTENS OPPBYGGING Tilstandsrapport 2016 er bygd opp med seks deler i tillegg til sammendraget. Kapittel 2 har til hensikt å vise hvilke sammenhenger dokumentet inngår i. I kapittel 3, 4 og 5 presenteres viktige nøkkeltall og resultater for rælingssskolen foregående år. I rapportens siste kapittel oppsummeres tilstanden gjennom rådmannens vurderinger og prioriteringer for videre kvalitetsutvikling av rælingsskolen. Nøkkeltall og oversikt over den enkelte skoles resultater følger som vedlegg til rapporten. TILSTANDSRAPPORTENS FUNKSJON Tilstandsrapporten er et element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og inngår i grunnlaget for skoleeiers oppfølgingsansvar jf. opplæringsloven 13-10: ( ). Kommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret. Opplæringsloven

6 Tilstandsrapporten er bakoverskuende og følger kalenderåret, dvs. at tilstandsrapport 2016 inneholder framstilling og vurdering av rælingsskolens resultater i kalenderåret Tilstandsrapporten er skoleeiers verktøy og grunnlag for Analyse og kvalitetsvurdering Dialog om kvalitetsutvikling Prioriteringer knyttet til «Strategi for skoleeier » Tilstandsrapporten inneholder både en kontroll- og en utviklingsdimensjon. I kontrolldimensjonen vurderer skoleeier tilstanden, mens utviklingsdimensjonen handler om den oppfølgingen som skjer på bakgrunn av vurderingene. Gjennom vurderingen av rælingsskolens styrker og utfordringer etableres grunnlaget for prioritering av utviklingsområder i kommende handlingsprogram prioriteringer for andre års oppfølging av «Strategi for skoleeier ». Tilstandsrapporten har dermed en annen funksjon enn ståstedsanalysen som er skolenes interne refleksjons- og prosessverktøy for kvalitetsvurdering og grunnlag for videre kvalitetsutvikling. Kravet til denne skolebaserte vurderingen følger forskrift til opplæringsloven 2-1: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Tilstandsrapporten inngår i Rælingen kommunes styringssystem som vist i modellen under. Modellen viser hvordan arbeidsprosessene for skoleeier og skolene har ulike løp, men er ment å fungere i et sammenhengende og helhetlig kvalitetsarbeid. 2

7 GRUNNLAG OG ARBEIDSFORM «Strategi for skoleeier » inneholder en fornyet ambisjon for rælingsskolen. Den fornyede ambisjonen forankres i skolens brede samfunnsmandat og knyttes til rælingsskolens arbeid og de ønskede effekter arbeidet har for individ og samfunn. I tilknytning til ambisjonene er det utformet et sett med kjennetegn på positiv utvikling i perioden I denne perioden vil skoleeiers kvalitetsvurdering av grunnskolen i de årlige tilstandsrapportene blant annet baseres på disse kjennetegnene. I «Strategi for skoleeier » er det valgt ut tre hovedstrategier som hver for seg og sammen skal gi kraft og kontinuitet i skoleeiers innsats de kommende tre årene. Videre skal de bidra til langsiktighet, fellesskap og fokus for aktørenes videre arbeid med kvalitetsutvikling i rælingsskolen. De tre hovedstrategiene er Tidlig innsats En aktiv og utviklingsorientert skoleeier Skolene som organisasjoner Hovedstrategien tidlig innsats handler om å forebygge og fange opp vansker, og å følge opp med rask hjelp både på de laveste trinnene og gjennom hele skoleløpet. Sammen med god tilpasset opplæring skal tidlig innsats bidra til at hver enkelt elev strekker seg lengst mulig for å utvikle sitt læringspotensial. Tidlig innsats gjelder også utfordringer i læringsmiljøet som både har stor betydning for elevenes trivsel og for deres læringsutbytte. Hovedstrategien en aktiv og utviklingsorientert skoleeier er en naturlig følge av Prosjekt rælingsskolen der skoleeiers bidrag og deltakelse i utviklingen av skolen økte og erkjennelsen av behovet for å sikre et overordnet faglig utviklingstrykk ble forsterket. Videre har nasjonale myndigheter de seinere årene gitt skoleeier et utvidet ansvar for kvaliteten på opplæringen og en tydeligere plassering i styringslinja mellom nasjonale myndigheter og skolene. Hovedstrategien skolene som organisasjoner er basert på forskning som viser at kollektivt orienterte skolekulturer ser ut til å oppnå det beste læringsutbyttet, at sterke samarbeidskulturer gir bedre kvalitet på pedagogisk praksis og at det må etableres en resultatorientert kultur for å ha kunnskap om elevene har et tilfredsstillende utbytte av skolens pedagogiske praksis (Nordahl, 2012). Skoler som fungerer godt som profesjonsfellesskap, har også bedre forutsetninger for å implementere endringer og tiltak fra myndighetene på en god måte (Meld.St.20 På rett vei). Rådmannens analyse av skolenes resultater og måloppnåelse skjer fortløpende gjennom året. Arbeidet med tilstandsrapporten gir anledning til å gjennomføre prosesser som ivaretar kontroll- og utviklingsdimensjonene som er nevnt over, i forkant av dialog med politisk ledelse. For å belyse utvalgte deler av elevundersøkelsen med elevenes perspektiv, gjennomføres årlig et dialogmøte med barn og unges kommunestyre (BUK). Årets dialog ble gjennomført med fokus på to spørsmål i årets undersøkelsen: elevenes utholdenhet i læringsarbeidet og om de opplever å få nok faglige utfordringer. Hittil har de to årlige vurderingssamtalene med hver enkelt ledergruppe vært et sentralt grunnlag for rådmannens analyse og kvalitetsvurdering. Samtalene har også hatt funksjon som styringsdialog med kvalitetsutvikling i fokus. Når det har vært behov for det, har rådmannen lagt et oppfølgingsløp med den aktuelle ledergruppa. Fra våren 2016 blir vurderingssamtalene erstattet av kvalitetsdialoger vår og høst med følgende temaer: o Strategiske prioriteringer i Strategi for skoleeier o Skolens prioriterte utviklingsområder HP / VP o Skolens resultatutvikling o Skolens regelverksetterlevelse * 3

8 *Regelverksetterlevelse erstatter kommunens bruk av begrepet kvalitetssikring på skoleområdet. Regelverksetterlevelse omhandler hvordan skoleeier og skolens ledelse opererer i tråd med sitt ansvar om å drive forsvarlig etter lovverk, forskrifter, retningslinjer og kommunale standarder på opplæringsområdet. Regelverksetterlevelse på opplæringsområdet inngår i skolenes system for internkontroll Vårens kvalitetsdialoger danner sammen med vurderingssamtalene høsten 2015 en del av grunnlaget for denne rapport. Noen elementer fra det som før lå i kvalitetssikringsrapporten, finnes igjen i vedlegget som nøkkeltall for hver enkelt skole og er hentet inn som en del av grunnlaget for kvalitetsdialogen våren 2016 hvor begrepet regelverksetterlevelse ble introdusert og hvor temaene var skolens systemarbeid i forhold til: 1. Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen, jf 2-11 i opplæringsloven 2. Fravær i barnehager og skoler en praktisk veileder 3. Kartlegging i rælingsskolen 4. Intensive lesekurs i rælingsskolen Tilstandsrapporten skal som et minimum omhandle de nasjonalt fastsatte fokusområdene læringsmiljø (dvs. elevundersøkelsen), læringsresultater og gjennomføring av videregående opplæring. I Rælingen er det gjort kommunestyrevedtak om at tilstandsrapporten i tillegg skal omtale nasjonale kartleggingsprøver på trinn og spesialundervisning. Elevundersøkelsen er obligatorisk for alle elever i landet på 7. og 10. trinn. For å følge elevenes opplevelse av læringsarbeid og læringsmiljø tettere, ble elevundersøkelsen gjort obligatorisk for alle elever på trinn gjennom Prosjekt rælingsskolen. Samtidig ble det bestemt at samtlige foreldre i rælingsskolen skal inviteres til å delta i foreldreundersøkelsen hvert år, og at denne undersøkelsen også skal omfatte spørsmål om skolefritidsordningen for de aktuelle foreldrene. I rapporten presenteres data fra GSI (Grunnskolens informasjonssystem), Skoleporten, rapportportalen for brukerundersøkelser og data basert på skolenes rapportering til skoleeier. OM PERSONVERN For små enheter kan resultatoversiktene i vedlegget inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Disse opplysningene skal behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. 4

9 3. NØKKELTALL HOVEDTREKK I RÆLINGSSKOLEN NØKKELTALL 11% økning i elevtallet og 15% økning i årsverk undervisningspersonale siste fem år Stabil lærertetthet i ordinær undervisning, noe under snitt nasjonalt, i fylket og i kommunegruppe 7 12% økning i driftsutgifter pr. elev siste fem år Stabilt betydelig lavere andel spesialundervisning enn nasjonalt snitt Jevnt økende andel elever gjennomfører første år i videregående opplæring (VGO) ELEVTALL OG ÅRSVERK Antall elever er registrert per 1. oktober Tallet omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring samt ca 1% av Rælingens elever(20) som er elever på diverse privatskoler. I tabellene under er lærertetthet trinn og lærertetthet trinn beregnet med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer inklusive timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer eksklusive timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Statistikken på lærertetthet er heftet med usikkerhet, bl. a. fordi noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på den enkelte skole i Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Tallene er planlagt ressursbruk på rapporteringstidspunktet (01.10) for det enkelte skoleår. ELEVTALL OG ÅRSVERK , RÆLINGEN KOMMUNE Antall elever Antall kontaktlærere Årsverk undervisningspersonale Lærertetthet i ordinær undervisning ,9 19,4 19,1 19,0 18,6 Lærertetthet trinn 16,0 15,7 15,9 15,9 15,9 Lærertetthet trinn 17,8 20,0 18,9 19,6 18,3 Antall assistentårsverk i undervisningen

10 ÅRSVERK OG LÆRERTETTHET 2015, GEOGRAFISK SAMMENLIKNING Antall elever per årsverk til undervisning Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk Rælingen kommune Kommunegruppe 07 Akershus fylke Nasjonalt 15,3 12,9 14,0 12,3 12,4 16,6 13,6 14,6 Lærertetthet trinn 15,9 14,0 15,2 13,4 Lærertetthet trinn 18,3 14,4 15,5 14,2 Lærertetthet i ordinær undervisning Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 18,6 17,0 18,6 16,9 92,2 94,0 93,6 96,4 DRIFTSUTGIFTER I driftsutgifter inngår lønn, leie av lokaler, innkjøp/vedlikehold av undervisningsmateriell, skoleskyss, inventar og utstyr. Tallene gjelder offentlig skole. Utdanningsdirektoratet oppfordrer til varsomhet i sammenlikning av ressurssituasjonen mellom kommuner fordi denne påvirkes av bakenforliggende forhold som skolestruktur og kommunestørrelse. DRIFTSUTGIFTER , RÆLINGEN KOMMUNE Utgifter målt i kroner Driftsutgifter per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev Lønnsutgifter pr. elev Prosentandel lønnsutgifter av total 75,9 78,1 80,2 78,9 77,8 DRIFTSUTGIFTER 2015 GEOGRAFISK SAMMENLIKNING Utgifter målt i kroner Rælingen kommune Kommunegruppe 07 Akershus fylke Nasjonalt Driftsutgifter per elev Lønnsutgifter per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev

11 Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter 77,8 82,8 80,0 81,1 ANDEL SPESIALUNDERVISNING Retten til spesialundervisning er regulert i opplæringsloven 5-1. Vilkåret for at en elev har rett til spesialundervisning, er at hun/han ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Behovet for spesialundervisning er dermed både avhengig av forhold knyttet til den enkelte elev og til ulike forhold ved det ordinære opplæringstilbudet. Vurderingene av elevens behov gjøres av Pedagogisk-psykologisk tjenester (PPT). ANDEL SPESIALUNDERVISNING PR , GEOGRAFISK SAMMENLIKNING Nasjonalt Rælingen ,8 2, ,0 3, ,3 3, ,6 3, ,6 2, ,4 3, ,9 2, ,2 2,4 ANDEL SPESIALUNDERVISNING PÅ HOVEDTRINN PR. JUNI Andel i prosent trinn trinn trinn Rælingen kommune ,5 2,6 3,5* Nasjonalt ,9 10,8 Rælingen kommune ,5 5,3 Nasjonalt ,9 10,5 Rælingen kommune ,9 3,4 4,5 Nasjonalt ,6 9,7 11,1 *inklusiv Fine GJENNOMFØRING AV VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Et av hovedmålene for grunnopplæringen i Norge er at alle som er i stand til det, oppnår kompetanse for arbeidsliv eller studier gjennom videregående opplæring. Ny Giv var et treårig nasjonalt prosjekt som skulle forbedre elevenes muligheter for å lykkes med dette. Det ble også utarbeidet nasjonale mål med tilhørende indikatorer. Indikatorene er både knyttet til gjennomføring år for år i VGO, men også andel fullført og bestått 5 år etter 10. trinn. Nullpunktet for andel gjennomføring etter 5 år er kullet som starta i VGO i Det nasjonale målet er en økning på seks prosentpoeng innen 2015, dvs. en økning fra 69 prosent for 2004-kullet til 75 prosent for 2010-kullet. Statistikken for dette kullet vil være klar i Så langt har det på nasjonalt nivå vært en økning på snaut 2 prosentpoeng i andelen som fullfører og består tallene er stabile sammenlignet med 2014 (hhv. 70,6 og 70,8 prosent). Det ble også satt nasjonale mål for økt andel overgang fra Vg1 til Vg2 og fra Vg2 til Vg3. Målene er ikke nådd. 7

12 Fylkeskommunene satte seg egne mål om å øke andelen som fullfører og består. Fra kullet til 2009-kullet har det vært en positiv utvikling i 16 av 19 fylker. Økningen har vært størst i Aust-Agder, Hedmark og Buskerud med mer enn fire prosentpoeng. Nedgangen er størst i Sør-Trøndelag. Ingen av fylkene har så langt innfridd egen målsetning for økning. Den totale andelen som oppnår kompetanse på videregående nivå, er høyere enn denne statistikken viser fordi en del fullfører opplæringa ut over den femårsperioden det er satt mål for. For eksempel økte andelen gjennomføring med 10 prosentpoeng for 2003-kullet (68% gjennomføring etter 5 år, 78% etter 10 år). Grafen under viser prosentvis andel av avgangskull i perioden som har fullført og bestått videregående opplæring etter første år. Tall for avgangskullet 2015 foreligger foreløpig ikke. Fullført og bestått første år VGO ,4 78,4 Avgangskull ,9 81,3 Avgangskull ,1 85,6 Avgangskull ,2 83,9 79,7 Avgangskull ,9 Avgangskull ,8 85,3 85,5 84,6 Avgangskull ,0 79,6 Avgangskull Avgangskull Akershus Rælingen Lineær (Rælingen) For avgangselevene i foreligger også tall for fullført og bestått videregående opplæring innen fem år etter avsluttet grunnskole Fullført og bestått fem år etter grunnskole ,1 72,5 70,9 70,3 72,2 72,3 72,6 74,5 Avgangskull 2007 Avgangskull 2008 Avgangskull 2009 Avgangskull 2010 Akershus Rælingen 8

13 4. RESULTATER LÆRINGSUTBYTTE Alle elever i rælingsskolen kartlegges hvert år i lesing, regning og engelsk. Fordi en del kartlegginger ikke er egnet for aggregering på kommunenivå, inngår disse resultatene ikke i tilstandsrapporten. I tråd med rammeverket Kartlegging i rælingsskolen følges imidlertid kartleggingene opp med analyse og tiltaksetablering på den enkelte skole. NASJONALE KARTLEGGINGSPRØVER TRINN HOVEDTREKK I RÆLINGSSKOLEN NASJONALE KARTLEGGINGSPRØVER 2015-resultatene bekrefter tendensene fra tidligere kartlegginger, dvs. at sett under ett er resultatene i regning, engelsk og digitale ferdigheter tilfredsstillende, mens resultatene i lesing ikke er tilfredsstillende. Andelen på og under bekymringsgrense i lesing på 1. trinn er 11 prosentpoeng lavere enn for forrige kull Det er store forskjeller mellom skolene på alle trinn og i alle fagområder, både som enkeltresultater og vurdert ut fra kullenes utvikling. Enkeltresultater på skolenivå er sterkt bekymringsfulle og fordrer systematisk tiltaksetablering og vurdering av arbeid utført i etterkant av forrige kartlegging Andelen fritak er gjennomgående svært lav. På samme måte som nasjonale prøver, har nasjonale kartleggingsprøver grunnleggende ferdigheter i lesing og regning som vurderingsgrunnlag mens kartleggingsprøven i engelsk baseres på deler av målene for faget. Hensikten med de nasjonale kartleggingsprøvene på trinn er å identifisere elever som trenger ekstra oppfølging slik at konkrete pedagogiske tiltak kan iverksettes så tidlig som mulig i opplæringsløpet. Kartleggingsprøvene er utviklet i tråd med mål i læreplanen og gjennomføres på våren. Resultatene på nasjonale kartlegginger gir derfor bare god informasjon om elever som ligger rundt eller under de definerte bekymringsgrensene. Prøvene er ikke egnet for å finne ut av gruppers gjennomsnitt osv. Det er fire obligatoriske nasjonale kartleggingsprøver lesing på 1., 2. og 3. trinn og regning på 2. trinn. Gjennom Prosjekt rælingsskolen ble de frivillige nasjonale kartleggingsprøvene i regning på 1. og 3. trinn og engelsk på 3. trinn gjort obligatoriske i rælingsskolen. Med virkning fra 2014 er også nasjonal kartleggingsprøve i digitale ferdigheter på 4. trinn gjort obligatorisk for elevene i kommunen. Resultatene er ment for skoleinternt bruk og skal ikke rapporteres til Utdanningsdirektoratet. Dette innebærer at det ikke foreligger sammenlikningstall på fylkes- og landsnivå. Det foreligger heller ikke definerte normeringer, men det ligger en pekepinn i det faktum at bekymringsgrensen settes ved de 20 % svakeste resultatene på landsbasis ved første års gjennomføring. For å kunne følge årskull over tid med grunnlag i disse prøvenes funksjon, la rådmannen om rapporteringen fra skolene i Skolene rapporterer nå kun andel elever på og under bekymringsgrensene og andel fritak fra prøvene. For å ha to parametere når årskullets utvikling i lesing følges, er andelen elever på og under bekymringsgrense delt i to kategorier alle delprøver og halvparten eller flere delprøver. 9

14 RESULTATER NASJONALE KARTLEGGINGSPRØVER TRINN, LESING, REGNING, ENGELSK OG DIGITALE FERDIGHETER. PROSENTANDEL PÅ OG UNDER BEKYMRINGSGRENSENE Kull antall delprøver Lesing 1.tr Lesing 2.tr Lesing 3.tr Regning 1.tr en eller flere 25,4 16,2 halvparten eller flere 10,8 Regning 2.tr en eller flere 36,3 30,8 22,3 27,7 halvparten eller flere 20,3 17,1 Regning 3.tr Engelsk 3.tr en eller flere 23,0 26,2 32,6 18,5 17,9 18,8 22,1 halvparten eller flere 8,3 12,4 15,1 Digital 4.tr en eller flere 31,6 38,4 10,3 20,3 16,2 17,0 halvparten eller flere 9,4 17,1 en eller flere 40,0 19,2 34,1 13,1 halvparten eller flere 17,1 FRITAK FRA NASJONALE KARTLEGGINGSPRØVER Det følger av forskrift til opplæringsloven 2-4 at fritak fra nasjonale kartleggingsprøver bare kan gis elever som har vedtak om spesialundervisning eller vedtak om særskilt norskopplæring. Fritak skal vurderes for den enkelte elev og for hver enkelt prøve. Uavhengig av skolens vurdering kan eleven eller foresatte bestemme at eleven skal gjennomføre prøven. Innenfor disse rammene forutsettes det at fritak kun skjer etter grundig vurdering på individuelt grunnlag og at praksis baseres på Utdanningsdirektoratets føringer slik de framkommer her: Sjølv om ein elev har rett til fritak frå ei kartleggingsprøve, vil det i dei fleste tilfella vere slik at lærar og elev kan ha nytte av ei kartlegging nettopp fordi ho skal brukast som grunnlag for eventuelle pedagogiske tiltak PROSENTANDEL FRITAK FRA NASJONALE KARTLEGGINGSPRØVER, RÆLINGEN KOMMUNE Kull Lesing 1.trinn Lesing 2.trinn Lesing 3.trinn Regning 1.trinn ,1 1,3 Regning 2.trinn ,8 0,9 0,4 0,4 Regning 3.trinn Engelsk 3.trinn ,0 1,4 2,3 1,0 0,5 1,8 0, ,9 1,4 0,0 0,9 0,9 1,3 Digital 4. tr ,6 0,0 0,6 0,0 10

15 NASJONALE PRØVER 5., 8. OG 9. TRINN HOVEDTREKK I RÆLINGSSKOLEN NASJONALE PRØVER 5. trinn: Gjennomgående økning i gjennomsnittlige skalapoeng fra 2014 til resultatene ligger litt over snitt i kommunegruppe 7 og nasjonalt snitt 8. trinn: Økning i gjennomsnittlige skalapoeng i lesing og regning fra 2014 til resultatene ligger litt over snitt i kommunegruppe 7 og på nasjonalt snitt 9. trinn: Stabilt gjennomsnitt fra 2014 til resultatene i regning og lesing ligger på eller under snitt i kommunegruppe 7, noe under nasjonalt snitt Kullets utvikling fra 8. til 9. trinn er ikke tilfredsstillende Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen Kunnskapsløftet (LK06). Engelsk er ikke en av de grunnleggende ferdighetene, så disse prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i faget engelsk. Fra 2014 resultatene i gjennomsnittlige såkalte skalapoeng. Tidligere har resultatene vært presentert i gjennomsnittlige mestringsnivåer. Denne nye skalaen gir et mer presist bilde og vil gjøre det mulig å reelt sammenlikne resultater fra år til år. Tidligere har resultatene vært relative, dvs. sett i sammenheng med alle elever i landet det aktuelle året. Fra 2014 er også mestringsnivåene faste fra år til år slik at endringene i andeler pr mestringsnivå vil være reelle og ikke relative som tidligere. RESULTATER 5. TRINN 2014 OG trinn Engelsk Lesing Regning Engelsk Lesing Regning Nasjonalt Akershus fylke Kommunegruppe Rælingen kommune RESULTATER 8. TRINN 2014 OG trinn Engelsk Lesing Regning Engelsk Lesing Regning Nasjonalt Akershus fylke Kommunegruppe Rælingen kommune RESULTATER 9. TRINN 2014 OG trinn Lesing Regning Lesing Regning Nasjonalt Akershus fylke Kommunegruppe Rælingen kommune

16 KULLETS UTVIKLING Årets 5. trinn ble kartlagt med nasjonale kartleggingsprøver i lesing, regning og engelsk da de gikk på 3. trinn. De to prøvesettene er svært ulike og kan ikke sammenliknes direkte. Sammenlikning av andel på og under bekymringsgrense på 3. trinn og andel elever på mestringsnivå 1 på 5. trinn, kan allikevel gi en pekepinn om kullets utvikling. Andel i prosent Kull 2005 Andel elever på og under bekymringsgrense 3. trinn Andel elever på mestringsnivå 1 5. trinn Lesing 38,4 24,4 Regning 20,3 23,7 Engelsk 16,2 25,5 FORDELING PÅ MESTRINGSNIVÅER Fordelingen på mestringsnivåer i Rælingen har omtrent samme profil som snittet i kommunegruppe 7. Rælingen har en gjennomgående større andel elever på lavt mestringsnivå og mindre andel på høyt mestringsnivå enn snittet nasjonalt og i Akershus. Med lavt mestringsnivå menes nivå 1 på 5. trinn og nivå 1 og 2 på ungdomstrinnet. Med høyt mestringsnivå menes nivå 3 på 5. trinn og nivå 4 og 5 på ungdomstrinnet. FORDELING PÅ KJØNN Jenter har gjennomgående bedre resultater i lesing. Forskjellen mellom kjønn er størst i lesing på 5. trinn (3 poeng), lesing 8. trinn (4 poeng) og regning 9. trinn (3 poeng). FRITAK FRA NASJONALE PRØVER På samme måte som med nasjonale kartleggingsprøver, følger det av forskrift til opplæringsloven 2-4 at fritak fra nasjonale prøver bare kan gis elever som har vedtak om spesialundervisning eller vedtak om særskilt norskopplæring. 12

17 KARAKTERER OG GRUNNSKOLEPOENG HOVEDTREKK I RÆLINGSSKOLEN KARAKTERER OG GRUNNSKOLEPOENG Avgangskarakterene for 10. trinn ligger jevnt på snitt med kommunegruppe 7, fylke- og landssnitt. Unntaket er engelsk standpunkt som ligger over snitt og matematikk skriftlig eksamen som ligger godt under snitt Som i nasjonal statistikk er karaktersnittet for jenter gjennomgående høyere, unntaket er kroppsøving. Karakterutvikling o Snittet i Rælingen siste fem år er stabilt o Den markante økningen i karakterene i engelsk standpunkt flater ut i o Standpunktkarakterer matematikk er stabil i perioden, noe lavere i o Skriftlig eksamen har stabilt lave resultater o Differansen mellom standpunkt og eksamen skriftlig er gjennomgående størst i matematikk Grunnskolepoeng i Rælingen ligger gjennomgående omtrent på snitt med nasjonalt nivå og noe over snittet i kommunegruppe 7. KARAKTERER Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Karaktergradene 1-6 i fagene skal gi uttrykk for elevens kompetansenivå jf. forskrift til opplæringsloven 3-4: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget GRUNNSKOLEPOENG Grunnskolepoeng er et mål på det samlede læringsutbyttet elevene har med seg fra grunnskolen, og brukes ved opptak til videregående opplæring. Grunnskolepoengene er gjennomsnittet av elevenes standpunkt- og eksamenskarakterer ganget med ti. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven i beregningen av dette gjennomsnittet. 13

18 STANDPUNKTKARAKTER 2015, GEOGRAFISK SAMMENLIKNING Standpunktkarakterer 2015 Norsk muntlig standpunkt Norsk sidemål standpunkt Norsk hovedmål standpunkt Matematikk standpunkt Engelsk muntlig standpunkt Engelsk skriftlig standpunkt 3,6 3,7 3,5 3,7 3,8 3,9 3,8 3,8 3,5 3,6 3,4 3,4 3,9 3,9 4,2 4,3 4,2 4,2 4,2 4,2 4,1 4,1 4,4 4,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Nasjonalt Akershus fylke Kommunegruppe 07 Rælingen kommune EKSAMENSKARAKTER 2015, GEOGRAFISK SAMMENLIKNING Eksamenskarakterer 2015 Norsk sidemål skriftlig eksamen Norsk muntlig eksamen Norsk hovedmål skriftlig eksamen Matematikk muntlig eksamen Matematikk skriftlig eksamen Engelsk muntlig eksamen Engelsk skriftlig eksamen 3,1 3,1 3,0 2,6 4,4 4,5 4,3 4,2 3,4 3,4 3,3 3,2 4,0 4,1 4,0 4,1 2,9 3,1 2,8 2,6 4,4 4,5 4,3 4,3 3,7 3,8 3,6 3,7 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Nasjonalt Akershus fylke Kommunegruppe 07 Rælingen kommune skoleeier 14

19 KARAKTERER STANDPUNKT 2015, RÆLINGEN KOMMUNE FORDELT PÅ KJØNN Standpunktkarakterer 2015, gutter - jenter 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 4,6 5,0 4,6 4,3 4,0 4,4 3,5 4,2 4,4 4,6 3,5 4,1 3,9 4,4 4,3 4,8 3,5 4,0 3,3 3,5 3,4 4,0 3,8 4,2 4,1 4,5 3,5 4,6 4,7 3,4 4,0 3,8 3,7 4,2 4,1 4,3 Begge kjønn Gutter Jenter GJENNOMSNITTSKARAKTERER Rælingen kommune Snitt Snitt Differanse Engelsk skriftlig standpunkt 4,04 4,08 +0,04 Engelsk skriftlig eksamen 3,54 3,56 +0,02 Engelsk muntlig standpunkt 4,38 4,46 +0,08 Engelsk muntlig eksamen 4,50 4,44-0,06 Matematikk standpunkt 3,60 3,54-0,06 Matematikk skriftlig eksamen 2,68 2,64-0,04 Matematikk muntlig eksamen 4,18 4,14-0,04 Norsk hovedmål standpunkt 3,92 3,88-0,04 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,30 3,26-0,04 Norsk sidemål standpunkt 3,76 3,74-0,02 Norsk sidemål skriftlig eksamen 3,04 2,92-0,12 Norsk muntlig standpunkt 4,26 4,26 0 Norsk muntlig eksamen 4,40 4,32-0,08 15

20 STANDPUNKT- OG EKSAMENSKARAKTERER ENGELSK , RÆLINGEN KOMMUNE Rælingen kommune Engelsk skriftlig standpunkt 3,9 3,9 4,1 4,0 4,3 4,1 Engelsk skriftlig eksamen 3,6 3,3 3,7 3,5 3,6 3,7 Engelsk muntlig standpunkt 4,1 4,2 4,6 4,4 4,6 4,5 Engelsk muntlig eksamen 4,6 4,2 4,7 4,4 4,6 4,3 STANDPUNKT- OG EKSAMENSKARAKTERER MATEMATIKK , RÆLINGEN KOMMUNE Rælingen kommune Matematikk standpunkt 3,7 3,5 3,6 3,6 3,6 3,4 Matematikk skriftlig eksamen 2,8 2,7 2,8 2,6 2,5 2,6 Matematikk muntlig eksamen 4,3 3,9 4,4 4,1 4,2 4,1 STANDPUNKT- OG EKSAMENSKARAKTERER NORSK , RÆLINGEN KOMMUNE Rælingen kommune Norsk hovedmål standpunkt 4,0 3,8 3,9 4,0 3,9 3,8 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,4 3,2 3,0 3,5 3,4 3,2 Norsk sidemål standpunkt 3,8 3,8 3,9 3,6 3,7 3,7 Norsk sidemål skriftlig eksamen 3,2 2,7 3,0 3,3 3,0 2,6 Norsk muntlig standpunkt 4,2 4,2 4,3 4,3 4,3 4,2 Norsk muntlig eksamen 4,6 3,9 4,7 4,3 4,5 4,2 GRUNNSKOLEPOENG , GEOGRAFISK SAMMENLIKNING Grunnskolepoeng ,5 40,4 41,8 40, ,2 39,9 41,5 40, ,3 39,5 41,1 40, ,0 39,5 41,0 39, ,3 39,0 40,8 39,8 Rælingen kommune skoleeier Kommunegruppe 07 Akershus fylke Nasjonalt 16

21 5. RESULTATER BRUKERUNDERSØKELSER HOVEDTREKK I RÆLINGSSKOLEN BRUKERUNDERSØKELSER Elevundersøkelsen Resultatene er stabile sammenliknet med 2014 og er på snitt med nasjonalt nivå I perioden har indeksen læringskultur hatt en signifikant framgang på 7. trinn og på ungdomstrinnet Andel elever som oppgir at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er stabil og på snitt med kommunegruppe 7 og nasjonalt nivå (7. og 10. trinn) Foreldreundersøkelsen Svarprosenten 45,9% har gått noe tilbake i forhold til 2014 (51,3%) Rælingsskolen skårer gjennomgående på snitt med nasjonalt nivå og resultatene er stabile sammenliknet med 2014 Foreldre i SFO er gjennomgående signifikant mer fornøyd enn foreldre i Akershus BRUKERUNDERSØKELSER I RÆLINGSSKOLEN Elevundersøkelsen er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Lovgrunnlaget for elevundersøkelsen ligger i forskrift til opplæringsloven: 2-3. Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane Skoleeigaren skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og følgde opp lokalt. Det nasjonale kravet er at elevundersøkelsen gjennomføres hvert år på 7. og 10. trinn. I Rælingen gjennomføres den årlig på trinn. Foreldreundersøkelsen er ikke obligatorisk etter nasjonale føringer, men i Rælingen inviteres alle foreldre på trinn hvert år til å delta for å komme med sine synspunkter og tilbakemeldinger. Begge undersøkelsene inngår i grunnlaget for skolebasert vurdering (ståstedsanalysen) og i skoleeiers kvalitetsvurdering av rælingsskolen (tilstandsrapporten). Spørsmålene i undersøkelsene er nå basert på forskning og regelverk om elevenes opplærings og læringsmiljø. Elevundersøkelsen ble revidert i forkant av gjennomføringen i Foreldreundersøkelsen ble revidert i forkant av gjennomføringen i 2014 med unntak av spørsmålene om SFO som er videreført fra tidligere. I tillegg til de obligatoriske temaene trivsel, motivasjon, hjem-skole, støtte fra lærerne, arbeidsforhold og læring, vurdering for læring, medvirkning, regler på skolen, trygt miljø, utdannings- og yrkesrådgivning (9. og 10. trinn), er temaet fysisk læringsmiljø obligatorisk i elevundersøkelsen i rælingsskolen. I foreldreundersøkelsen er støtte fra lærerne, vurdering for læring, mobbing på skolen, læring og utvikling og SFO ( trinn for aktuelle foreldre) obligatoriske temaer i rælingsskolen. For begge undersøkelsen kan skolene i tillegg velge relevante temaer ut fra sine innsats- og fokusområder. FINE gjennomfører en tilpasset foreldreundersøkelse med relevante temaer. Resultatene for elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn er publisert i Skoleporten der snittresultater for kommunegruppe 7 også kan hentes ut. Øvrige resultater er hentet fra Utdanningsdirektoratets rapportportal. 17

22 ELEVUNDERSØKELSEN TRINN TRIVSEL Nasjonalt Akershus Rælingen ,4 4,4 4, ,4 4,4 4, ,4 4,4 4,4 STØTTE FRA LÆRERNE ,5 4,5 4, ,5 4,5 4, ,4 4,4 4,4 VURDERING FOR LÆRING ,0 4,1 4, ,0 4,1 4, ,9 4,0 4,0 LÆRINGS-KULTUR ,1 4,2 4, ,1 4,2 4, ,8 3,9 3,9 MOBBING PÅ SKOLEN ,7 4,8 4, ,7 4,8 4, ,7 4,7 4,7 FYSISK LÆRINGSMILJØ ,7 3,6 3, ,7 3,7 3, ,7 3,7 3,6 ELEVUNDERSØKELSEN 7. TRINN, GEOGRAFISK SAMMENLIKNING TRIVSEL K. grp 7 Nasjonalt Akershus Rælingen ,4 4,4 4,4 4, ,4 4,4 4,4 4, ,4 4,4 4,4 4,4 STØTTE FRA LÆRERNE ,5 4,4 4,4 4, ,5 4,4 4,5 4, ,3 4,3 4,3 4,3 VURDERING FOR LÆRING ,0 3,9 4,0 4, ,0 4,0 4,0 4, ,9 3,8 3,9 3,9 LÆRINGSKULTUR ,1 4,1 4,1 3, ,1 4,1 4,1 4, ,8 3,8 3,8 3,8 18

23 MOBBING PÅ SKOLEN ,2 1,2 1,2 1, ,2 1,2 1,2 1, ,3 1,3 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere ,8% 4,5% 4,3% 4,8% ,3% 4,7% 4,2% 4,1% ,9% 5,3% 5,1% 4,6% ELEVUNDERSØKELSEN 8.-10, TRINN, GEOGRAFISK SAMMENLIKNING TRIVSEL Rælingen Nasjonalt Akershus ,3 4,3 4, ,3 4,3 4, ,3 4,3 4,3 STØTTE FRA LÆRERNE ,1 4,1 4, ,1 4,1 4, ,9 4,0 4,0 VURDERING FOR LÆRING ,4 3,4 3, ,4 3,4 3, ,3 3,4 3,4 LÆRINGSKULTUR ,9 3,9 3, ,8 3,8 3, ,5 3,5 3,6 MOBBING PÅ SKOLEN ,8 4,8 4, ,8 4,8 4, ,7 4,7 4,8 FYSISK LÆRINGSMILJØ ,2 3,2 3, ,9 3,2 3, ,8 3,0 2,7 Resultater for kommunegruppe 7 foreligger ikke ELEVUNDERSØKELSEN 10. TRINN, GEOGRAFISK SAMMENLIKNING TRIVSEL Rælingen Kommune. gruppe 7 Nasjonalt Akershus ,2 4,1 4,2 4, ,2 4,1 4,2 4, ,1 4,2 4,2 4,3 19

24 STØTTE FRA LÆRERE ,0 3,9 4,0 4, ,9 3,9 4,0 3, ,6 3,8 3,9 3,9 VURDERING FOR LÆRING ,1 3,2 3,2 3, ,3 3,2 3,2 3, ,1 3,2 3,2 3,2 LÆRINGSKULTUR ,7 3,7 3,7 3, ,5 3,7 3,7 3, ,3 3,4 3,4 3,4 MOBBING ,2 1,2 1,2 1, ,2 1,3 1,2 1, ,3 1,3 1,3 1,2 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere Rælingen Kommune. gruppe 7 Nasjonalt Akershus ,7% 4,4% 4,2% 4,5% ,0% 5,7% 4,7% 4,7% ,6% 5,9% 5,0% 4,4% FORELDREUNDERSØKELSEN FORELDREUNDERSØKELSEN TRINN, GEOGRAFISK SAMMENLIKNING 2015 STØTTE FRA LÆRERNE Rælingen Nasjonalt Akershus Jeg har inntrykk av at lærerne bryr seg om barnet mitt 4,6 4,7 4,7 Jeg har inntrykk av at lærerne har positive forventninger til mitt barns læring og utvikling 4,6 4,7 4,7 Jeg har inntrykk av at lærerne behandler barnet mitt med respekt 4,7 4,7 4,7 Jeg har inntrykk av at barnet mitt spør læreren om hjelp hvis det er noe han/hun ikke får til 4,3 4,5 4,4 Jeg har inntrykk av at lærerne hjelper barnet mitt slik at han/hun forstår det som skal læres 4,4 4,5 4,5 VURDERING FOR LÆRING Jeg har inntrykk av at barnet mitt forstår hva som er målene i de ulike fagene Jeg har inntrykk av at barnet mitt vet hva det legges vekt på, når skolearbeidet hans/hennes vurderes 4,1 4,1 4,1 4,0 4,1 4,1 Jeg har inntrykk av at barnet mitt får tilbakemeldinger om hva som er bra med arbeidet han/hun gjør 4,3 4,4 4,4 Jeg har inntrykk av at barnet mitt får tilbakemeldinger om hva han/hun bør gjøre for å bli bedre i fagene 4,2 4,2 4,3 20

25 Jeg har inntrykk av at barnet mitt får være med på å foreslå hva det skal legges vekt på, når skolearbeidet skal vurderes Jeg har inntrykk av at barnet mitt får være med på å vurdere sitt eget skolearbeid Jeg har inntrykk av at barnet mitt får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan han/hun utvikler seg i faget 3,9 3,7 3,9 3,9 3,8 3,9 4,1 4,0 4,1 LÆRING OG UTVIKLING Barnet mitt får opplæring i tråd med egne evner og forutsetninger i alle fag 4,1 4,2 4,2 Barnet mitt viser en positiv faglig utvikling på skolen 4,5 4,6 4,6 Hvis skolen oppdager at barnet mitt har svak faglig utvikling, får barnet mitt raskt ekstra støtte for å komme videre 3,9 4,0 4,0 Skolen håndterer mobbing av elever på en god måte 3,9 4,0 3,9 Resultater for kommunegruppe 7 foreligger ikke FORELDREUNDERSØKELSEN TRINN, GEOGRAFISK SAMMENLIKNING Signifikante forskjeller (0,3 eller mer) fra Akershus er markert med rød skrift. STØTTE FRA LÆRERNE Rælingen Nasjonalt Akershus Jeg har inntrykk av at lærerne bryr seg om barnet mitt 4,3 4,5 4,4 Jeg har inntrykk av at lærerne har positive forventninger til mitt barns læring og utvikling 4,3 4,5 4,4 Jeg har inntrykk av at lærerne behandler barnet mitt med respekt 4,3 4,5 4,4 Jeg har inntrykk av at barnet mitt spør læreren om hjelp hvis det er noe han/hun ikke får til Jeg har inntrykk av at lærerne hjelper barnet mitt slik at han/hun forstår det som skal læres VURDERING FOR LÆRING 3,9 4,2 4,1 3,8 4,2 4,0 Jeg har inntrykk av at barnet mitt forstår hva som er målene i de ulike fagene Jeg har inntrykk av at barnet mitt vet hva det legges vekt på, når skolearbeidet hans/hennes vurderes Jeg har inntrykk av at barnet mitt vet hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene ved halvårsvurdering i fag Jeg har inntrykk av at barnet mitt får tilbakemeldinger om hva som er bra med arbeidet han/hun gjør Jeg har inntrykk av at barnet mitt får tilbakemeldinger om hva han/hun bør gjøre for å bli bedre i fagene Jeg har inntrykk av at barnet mitt får være med på å foreslå hva det skal legges vekt på, når skolearbeidet skal vurderes Jeg har inntrykk av at barnet mitt får være med på å vurdere sitt eget skolearbeid Jeg har inntrykk av at barnet mitt får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan han/hun utvikler seg i faget LÆRING OG UTVIKLING 4,1 4,2 4,2 4,0 4,1 4,1 4,0 4,1 4,1 3,9 4,3 4,1 3,7 4,2 4,0 3,2 3,4 3,3 3,3 3,5 3,3 3,5 3,8 3,6 Barnet mitt får opplæring i tråd med egne evner og forutsetninger i alle fag 3,7 4,0 3,9 Barnet mitt viser en positiv faglig utvikling på skolen 4,1 4,3 4,3 Hvis skolen oppdager at barnet mitt har svak faglig utvikling, får barnet mitt raskt ekstra støtte for å komme videre MOBBING PÅ SKOLEN 3,1 3,4 3,3 Skolen håndterer mobbing av elever på en god måte 3,5 3,9 3,8 Resultater for kommunegruppe 7 foreligger ikke 21

26 FORELDREUNDERSØKELSEN SKOLEFRITIDSORDNINGEN , GEOGRAFISK SAMMENLIKNING Signifikante forskjeller (0,3 eller mer) fra Akershus er markert med grønn eller rød skrift. Barnet mitt trives på SFO Rælingen Nasjonalt Akershus ,5 4,3 4, ,5 4,3 4, ,4 4,4 4,2 Jeg opplever at personalet på SFO bidrar til et godt sosialt miljø for barna ,4 4,2 4, ,3 4,2 4, ,3 4,2 4,0 Jeg opplever at personalet på SFO bidrar til et fysisk trygt miljø for barna ,4 4,2 4, ,4 4,2 4, ,2 4,2 4,0 Det samlede aktivitetstilbudet på SFO er variert ,1 3,8 3, ,0 3,7 3, ,9 3,8 3,5 Det samlede aktivitetstilbudet på SFO er godt tilpasset ,0 3,8 3, ,0 3,7 3, ,9 3,7 3,5 Aktivitetene i skolens ferier er gode ,4 3,9 4, ,4 3,7 3, ,3 3,6 3,7 Aktivitetene i skolens ferier er varierte ,3 3,8 3, ,3 3,6 3, ,2 3,6 3,6 Jeg har et godt samarbeid med personalet på SFO ,5 4,3 4, ,5 4,3 4, ,5 4,3 4,2 Jeg opplever at beskjedene jeg gir til personalet på SFO, blir fulgt opp ,4 4,3 4, ,4 4,2 4,2 Jeg opplever at jeg får tilstrekkelig informasjon om SFO-tilbudet ,5 4,1 4, ,3 4,1 4,0 Resultater for kommunegruppe 7 foreligger ikke 22

27 6. VURDERING OG GRUNNLAG FOR VIDERE ARBEID TILSTANDEN Bildet av tilstanden i rælingsskolen er basert på et bredt analysegrunnlag. Skoleeier og skolene følger elevenes læringsresultater tett. Det foregår både gjennom skoleeiers fortløpende analyser, i den enkelte skoles oppfølging av resultatene når disse er ferske og i kvalitetsdialogene hvor skolens ledergruppe legger fram sine ambisjoner knyttet til resultatutviklingen. Fra 2013 tilbakemelder alle elever på trinn hvert år sine vurderinger av læringsmiljø og læringsarbeid. Fra 2013 inviteres også alle foreldre i rælingsskolen årlig til å komme med sine tilbakemeldinger til skolen. Rælingsskolens elever avslutter grunnskolen med et gjennomsnittlig læringsutbytte på nasjonalt snitt, men det er det stor variasjon i elevresultatene fra år til år og mellom skoler resultatene for trinn bekrefter tendensene fra tidligere kartlegginger, dvs. at sett under ett er resultatene i regning, engelsk og digitale ferdigheter tilfredsstillende, mens resultatene i lesing ikke er tilfredsstillende. Det er enkeltresultater på skolenivå på alle ferdighetsområdene som analyseres nærmere og som både kan fordre systematisk tiltaksetablering og en vurdering av det arbeid som ble utført i etterkant av forrige kartlegging. Andelen fritak er gjennomgående lavere enn nasjonalt snitt for alle typer nasjonale prøver For 5. og 8. trinn har det vært noe framgang målt i skalapoeng fra 2014 til Andelen elever på laveste mestringsnivå er noe lavere enn i Kommunalt snitt lesing, regning og engelsk ligger litt over snitt i kommunegruppe 7 og på nasjonalt snitt. Kommunalt snitt lesing og regning 9. trinn ligger på eller under snitt i kommunegruppe 7, noe under nasjonalt snitt. Videre er karakterene i matematikk for avgangselevene på 10. trinn for lave, spesielt gjelder dette skriftlig eksamen. Rælingsskolen har en lav prosentandel spesialundervisning sammenliknet med nasjonalt snitt. Det er viktig å sikre at alle elever får dekket sine faglige behov og sine rettigheter. Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven (Oppl. 1-3) Dette har rælingsskolen arbeidet bevisst med i sin brede tilnærming til tilpasset opplæring og tidlig innsats over tid. I systemet for kartlegging i rælingsskolen med testing og kartlegging ligger det til rette for en tett oppfølging av elevene på alle årstrinn i grunnskolen. Styrking av samarbeidet med PPT og etablering av ressurslærerfunksjonene i lesing og regning skal bidra til å fange opp elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet(oppl. 5-1). De årlige brukerundersøkelsene viser at elever og foreldre gjennomgående er fornøyd med opplæringstilbudet og spesielt godt fornøyd med skolefritidsordningen (SFO). Elever på trinn gir tydelig uttrykk for at læringskulturen har utviklet seg positivt fra Ut fra læringskulturens betydning for den enkeltes læringsarbeid, vurderes dette som et viktig signal fra elevene om endring i rælingsskolen. Kompetansearbeidet i rælingsskolen har i hovedsak hatt fokus på lærere og enhetsledere/rektorer. Det er en viktig erkjennelse at helhetlig og systematisk kompetanse- og profesjonsutvikling må utvides til å omfatte flere nøkkelroller og ansattgrupper i rælingskolen. Avdelingsledere/undervisningsinspektører har en viktig rolle i den skolebaserte kompetanseutviklingen og de er derfor i økende grad blitt involvert i kompetanseutviklingen på kommunalt nivå. Ledergruppene på ungdomstrinnet deltar i et lærende nettverksfellesskap med veiledning fra ekstern utviklingsveileder i regi av Ungdomstrinn i Utvikling. Hensikten med dette nettverket er å styrke ledelse av lærernes forsking på egen undervisningspraksis og resultater spesielt i matematikk. Kompetanseprogrammet i språk og leseutvikling har inkludert en ny ansattgruppe, ansatte i SFO. Dette i erkjennelse av at alle har oppgaver og kan bidra inn mot et bedre læringsmiljø for elevene. 23

28 I det store bildet av rælingsskolen er hovedutfordringen å løfte enkeltelever til neste mestringsnivå i grunnleggende ferdigheter, spesielt gjelder dette lesing på de laveste trinnene og matematikk på de eldste trinnene. Dette krever målrettet arbeid basert på individ-, gruppe- og systemnivå på den enkelte skole og riktig faglig innretning og satsning fra skoleeier. Det er verdt å merke seg at elevene selv ønsker nok faglige utfordringer og trenger hjelp til å øke utholdenheten i læringsarbeidet. Her er det potensiale for utvikling av elevenes læringsmiljø og faglige resultater. OPPFØLGING AV TILSTANDSRAPPORT 2015 På bakgrunn av tilstanden som den ble presentert i Tilstandsrapport 2015, definerte rådmannen følgende områder som sentrale i det videre arbeidet med kvalitetsutvikling av rælingsskolen. Områdene ga grunnlag for prioriteringer i Handlingsprogram og kvalitetsarbeid med en rekke tiltak innenfor kompetansearbeid, systemarbeid og resultat- og lederoppfølging. Skoleeier har utarbeidet en metodikk som skal sikre tett og systematisk oppfølging av framdrift på det enkelte tiltak. Under er arbeidet med hvert av områdene kommentert. 1. TIDLIG INNSATS Videreføre kompetansearbeid for lærere og nøkkelpersoner innenfor lesing, regning og matematikk Kompetanseprogrammet for regning og matematikk for 34 lærere i grunnskolen inkludert 8 ressurslærere, ble avsluttet november Ressurslærerne i regning deltar i et funksjonsnettverk som følges opp, blant annet med veiledning fra PPT, både individuelt og som gruppe. Det er et viktig felles anliggende for skoleeier og skoleledere at ressurslærerfunksjonene prioriteres med tett lederoppfølging. Gjennomføre felles kompetanseprogram språk- og leseutvikling for assistenter og fagarbeidere i barnehage og skolefritidsordning Felles kompetanseprogram språk- og leseutvikling for assistenter og fagarbeidere barnehage og skolefritidsordning er igangsatt og vil bli gjennomført med 6 samlinger i løpet av Deltakerne blir fulgt opp av sine ledere i egen barnehage/sfo. I kraft av den kompetansen de får, vil de kunne bidra til enhetens utviklingsarbeid knyttet til språk- og leseutvikling. Etablere samarbeidsarena for ledere og nøkkelpersoner i skole og barnehage med fokus på språk- og leseutvikling I forbindelse med kompetanseprogrammet for assistenter og fagarbeidere i SFO er det to samlinger for ledere, en før oppstart av programmet og en halvveis i programmet ved oppstart av høsthalvåret. Kvalitetssikre skolenes arbeid med Kartlegging i rælingsskolen med vekt på etablering av gruppe- og systemtiltak samt intensive lesekurs I vårens kvalitetsdialoger ble det fokusert på å sikre skolenes arbeid med kartlegging i rælingsskolen med vekt på etablering av gruppe- og systemtiltak samt intensive lesekurs. Kvalitetssikre begynneropplæringen i lesing En arbeidsgruppe har gjennom våren 2016 utarbeidet forslag til standarder for den første leseopplæringen i rælingsskolen. Forslagene er basert på forskning og kunnskap om leseopplæring og på Språk- og leseutvikling i Rælingen. Arbeidet avsluttes i løpet av våren 2016 og vil være forpliktende for barneskolene fra skolestart 2016/

29 Kvalitetssikre skolenes fraværsoppfølging Skolenes fraværsoppfølging var tema for regelverksetterlevelse i vårens kvalitetsdialog. Det er en økende forståelse for viktigheten av å fange opp uønsket elevfravær fra enkelttimer og dager slik at dette ikke får utvikle seg. Utvide systemsamarbeidet mellom skoleeier og enhet familie og helse/ppt Systemsamarbeidet mellom skoleeier og enhet familie og helse/ppt er utvidet. Det er utarbeidet en beskrivelse av samarbeidet på flere nivåer for å sikre ivaretagelse av lovkrav samt bidra til å sikre planverk og lokale kommunale planer. I tillegg skal systemsamarbeidet støtte opp om den enkeltes skoles samarbeid med PPT og identifisere behov for veiledning og støtte. Bidra til etablering av felles læringsarena for skoleledere, nøkkelpersoner og PPT med fokus på læringsmiljøets betydning for faglig og sosial utvikling Det gjennomføres fire dialogmøter årlig som bidrag til en arena for læring - i tråd med strategien tidlig innsats - på systemnivå. Formålet med møtene er at både skolene og PPT skal ha et tettere samarbeid og jobbe mer systematisk med aktuelle problemstillinger. Deltakere er ledere og aktuelle nøkkelpersoner på skolene og PPT-rådgiverne. 2. EN AKTIV OG UTVIKLINGSORIENTERT SKOLEEIER Opprettholde fokus og utviklingstrykk etter Prosjekt rælingsskolen Resultatområdene i Prosjekt rælingsskolen implementeres på skolenivå. Videre arbeid og utvikling ivaretas i «Strategi for skoleeier ». Videreutvikle arenaer for skoleledernes læring og utvikling Det gjennomføres et årlig skolelederseminar over to dager med temaer som handler om ledelse belyst fra ulike vinkler. Avdelingsledere/undervisningsinspektører deltar på skoleeiers møter 4 ganger årlig. Ledergruppene på de to ungdomsskolene er med i et lærende nettverk med ekstern veiledning og deltakelse av rådgiver for skole. Fokus er ledelse av læring blant annet ut fra skoleforsker Vivian Robinsons bok om elevsentrert ledelse. Videreutvikle rådmannens resultatoppfølging og dialog med skolenes ledergrupper om kvalitetsvurdering og utvikling I skoleeiers kvalitetssystem er det lagt opp til to årlige kvalitetsdialoger hvor ledergruppa på den enkelte skolen i er dialog med skoleeier om ledelse av utviklingsprosesser på egen skole og oppfølging av resultater. Skoleeier har utviklet et system for fortløpende analyse av resultatutviklingen i rælingsskolen. Analysene følges opp i skoleeiers møte med rektorene og i oppfølgingssamtaler med aktuelle skoler når det er nødvendig. Komite for oppvekst orienteres når analysene foreligger. Aktivt følge opp og veilede ledere og ledergrupper Kommunalsjef gjennomfører individuelle samtaler med de 8 rektorene en gang per måned. Det gis prosessveiledning av rådgivere i rådmannens stab knyttet til håndtering av enkeltsaker, det arrangeres workshops, og det gis individuell veiledning for rektorer og skolenes ledergrupper. 25

Tilstandsrapport Kvalitetsvurdering av grunnskolen

Tilstandsrapport Kvalitetsvurdering av grunnskolen Tilstandsrapport 2017 Kvalitetsvurdering av grunnskolen Vedtatt i kommunestyret 14.06. 2017 INNHOLD 1. SAMMENDRAG 1 2. OM TILSTANDSRAPPORTEN 1 TILSTANDSRAPPORTENS OPPBYGGING TILSTANDSRAPPORTENS FUNKSJON

Detaljer

Tilstandsrapport 2015. Kvalitetsvurdering av grunnskolen. Vedtatt av kommunestyret 17.06.15, KST-sak 45/15

Tilstandsrapport 2015. Kvalitetsvurdering av grunnskolen. Vedtatt av kommunestyret 17.06.15, KST-sak 45/15 Tilstandsrapport 2015 Kvalitetsvurdering av grunnskolen Vedtatt av kommunestyret 17.06.15, KST-sak 45/15 INNHOLD 1. SAMMENDRAG 1 2. OM TILSTANDSRAPPORTEN 1 TILSTANDSRAPPORTENS OPPBYGGING TILSTANDSRAPPORTENS

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport 2014 Kvalitetsvurdering av grunnskolen. Vedtatt i kommunestyret

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport 2014 Kvalitetsvurdering av grunnskolen. Vedtatt i kommunestyret Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport 2014 Kvalitetsvurdering av grunnskolen Vedtatt i kommunestyret 18.06.2014 i sak 14/40 Side 2 av 39 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 5 2.

Detaljer

Vedlegg til. Tilstandsrapport Kvalitetsvurdering av grunnskolen. Oversikt over skolenes nøkkeltall og resultater

Vedlegg til. Tilstandsrapport Kvalitetsvurdering av grunnskolen. Oversikt over skolenes nøkkeltall og resultater Vedlegg til Tilstandsrapport 2017 Kvalitetsvurdering av grunnskolen Oversikt over skolenes nøkkeltall og resultater INNHOLD 1. OM VEDLEGG TIL TILSTANDSRAPPORT 2016 1 2. NØKKELTALL 1 ELEVTALL RESSURSLÆRERE

Detaljer

Vedlegg til Tilstandsrapport Kvalitetsvurdering av grunnskolen Oversikt over skolenes nøkkeltall og resultater

Vedlegg til Tilstandsrapport Kvalitetsvurdering av grunnskolen Oversikt over skolenes nøkkeltall og resultater Vedlegg til Tilstandsrapport 2018 Kvalitetsvurdering av grunnskolen Oversikt over skolenes nøkkeltall og resultater Tilstandsrapport for grunnskolen 2018 vedlegg Innhold 1. OM VEDLEGG TILSTANDSRAPPORTEN...3

Detaljer

Tilstandsrapport 2018

Tilstandsrapport 2018 Tilstandsrapport 2018 Kvalitetsvurdering av grunnskolen Vedtatt i kommunestyret 13. juni 2018 i sak 18/49 Innhold 1. SAMMENDRAG... 3 2. OM TILSTANDSRAPPORTEN... 4 3. NØKKELTALL... 8 4. RESULTATER LÆRINGSUTBYTTE...

Detaljer

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Mandag 15. mai, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2018

Tilstandsrapport for grunnskolen 2018 Tirsdag 16. mai, 2019 Tilstandsrapport for grunnskolen 2018 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 13.08.2018 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Mandag 4. desember, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE Forord Side 2 av 13 Innholdsfortegnelse Forord... 2 1. Sammendrag... 5 2. Fakta om grunnskolen... 5 Elever og undervisningspersonale... 5 2.1.1. Elever

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune 2015-2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2014

Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2014 Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2014 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Detaljer

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 4. oktober, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Torsdag 26. januar, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204 Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten

Detaljer

2016/ Sør-Varanger kommune

2016/ Sør-Varanger kommune 2016/ Sør-Varanger kommune 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 20.11.2017 Side 2 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-20. juni 2017 Tirsdag 20. juni, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016-2017

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018 Tilstandsrapport med dokumentasjon av aktivitet og måloppnåelse.

Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018 Tilstandsrapport med dokumentasjon av aktivitet og måloppnåelse. Arkivsak-dok. 18/07950-4 Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 30.04.2019 Bystyret 2015-2019 23.05.2019 Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018 Tilstandsrapport

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Mandag 30. juli, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for Eide kommune 2016

Tilstandsrapport for Eide kommune 2016 Henny Marit Turøy Eide Kommune Tilstandsrapport for Eide 2016 Henny Marit Turøy Eide Kommune 1 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett-

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: A20 Saksmappe: 2008/2791-0 Saksbehandler: Ivar Vereide Dato: 26.09.2013 Saksframlegg Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2012 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Drift-

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Torsdag 14. august, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 30.01.2013 Tidspunkt: 10:15 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Program: 08:00 09:45 Fellesprogram i kommunestyresalen

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper,

Detaljer

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1. Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2017

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2017 Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2017 Foto: Stina Glømmi/Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1. Formål... 3

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

Grunnskoleopplæring. Innhold

Grunnskoleopplæring. Innhold Grunnskoleopplæring Innhold Skolefakta... 2 Elevtall... 2 Antall ansatte på skolen... 2 Pedagogiske årsverk... 2 Lederårsverk... 2 Andre årsverk... 2 Antall ansatte i Aktivitetsskolen... 2 Prosentvis dekning

Detaljer

Tilstandsrapport for Eide kommune 2015

Tilstandsrapport for Eide kommune 2015 Henny Marit Turøy Eide Kommune Tilstandsrapport for Eide kommune 2015 Henny Marit Turøy Eide Kommune Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-,

Detaljer

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017 Deanu gielda-tana kommune Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur (HOOK) 26.09.2017 Kommunestyret 05.10.2017 Innhold Innhold 1. Lovkravet...3 2.

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Varden skole 2015 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring.

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring. SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 16/02476-2 Arkivkode: 0 Saksbehandler Line Tyrdal Saksgang Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og utdanning 05.09.2016 Kommunestyret 26.09.2016 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/ Ås kommune Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås 2014 Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/01487-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 20.05.2015

Detaljer

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Krav til skoleeier Opplæringsloven 13-10: skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lov

Detaljer

KVALITETSMELDING 2015

KVALITETSMELDING 2015 KVALITETSMELDING 2015 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst 7.12.2015 Kommunestyret 28.1.2016 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2015/6728-1 RÅDMANNENS INNSTILLING:

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven 13.10 at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 25/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for Øyerskolen

Tilstandsrapport for Øyerskolen Mandag 27. april, 2015 Tilstandsrapport for Øyerskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune Innhold 1. Sammendrag.4 2. Hovedområder og indikatorer 5 2.1 Elever og ansatte i skolesektoren..5 2.1.1

Detaljer

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Sektormålene for barnehage og grunnopplæringen Alle barn skal

Detaljer

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: SKOLE-, OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Møtested: Formannskapsalen Møtedato: 14.02.2013 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Side1. Møteinnkalling til Komite for oppvekst. Møtedato: Møtetid: 10:00 Møtested: Innlandet skole skyss samordnes på mandag

Side1. Møteinnkalling til Komite for oppvekst. Møtedato: Møtetid: 10:00 Møtested: Innlandet skole skyss samordnes på mandag Møteinnkalling til Komite for oppvekst Møtedato: 19.10.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Innlandet skole skyss samordnes på mandag Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Kvalitet i grunnskolen

Kvalitet i grunnskolen BAKGRUNN Revisjon Midt-Norge mottok i brev av 20.1. bestilling av forvaltningsrevisjon av kvalitet i skolen, jf. KUsak 4/17. I vedtaket ber kontrollutvalget om få prosjektplan til behandling, for å bekrefte

Detaljer

Evenes kommune. Tilstandsrapport. for grunnskolen

Evenes kommune. Tilstandsrapport. for grunnskolen Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 4 3. Hovedområder og indikatorer... 5 3.1. Elever og undervisningspersonale... 5 3.1.1. Antall elever og lærerårsverk...

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skule 2016

Tilstandsrapport for Åmli skule 2016 Tilstandsrapport for Åmli skule 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22) Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,

Detaljer

VERRAN KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR MALM SKOLE SKOLEÅRET

VERRAN KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR MALM SKOLE SKOLEÅRET VERRAN KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR MALM SKOLE VI VIL AT ELEVENE VÅRE SKAL FÅ TRO PÅ SEG SELV OG UTVIKLE SEG OPTIMALT PÅ ALLE OMRÅDER SKAL OPPLEVE TRYGGHET OG BLI ANSVARLIGE MENNESKER MED GOD SOSIAL OG

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Per M. Sandengen Arkiv: B60 Arkivsaksnr.: 13/328

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Per M. Sandengen Arkiv: B60 Arkivsaksnr.: 13/328 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Per M. Sandengen Arkiv: B60 Arkivsaksnr.: 13/328 TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det vises til dette

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øyer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øyer Tilstandsrapport for grunnskolen i Øyer Elevenes læring 2012 Innhold Tilstandsrapport for grunnskolen 2012... - 2 - Forord... - 3-1 Sammendrag... - 4-2. Styringsdokumenter for grunnskolen... - 5-2.1 Lovkrav...

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2012 Tilstandsrapport Levanger kommune 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter

Detaljer

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Tirsdag 30. november 2010 Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 20. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen høsten 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2012 Farsundskolen Oktober 2012 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fet sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fet sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Tilstandsrapport for grunnskolen i Fet 2017-2018 sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Om tilstandsrapporten Rapport til skoleeier om kvalitet Laget i samarbeid mellom kommunens administrasjon, skolelederne

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer