Tilstandsrapport for grunnskolen 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport for grunnskolen 2014"

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 Målselv kommune Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet

2 Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 2

3 Innhold Innledning... 5 Ressurser:... 7 Kommunens egne grunnskoler:... 7 Antall elever og lærerårsverk... 7 Lærertetthet... 8 Ressurssituasjon undervisning... 9 Spesialundervisning Læringsmiljø Det psykososiale læringsmiljøet (Kapittel 9A i opplæringsloven) Mobbing Sosial trivsel Trivsel med lærerne Faglig utfordring Elevdemokrati Motivasjon Læringsresultater Småtrinnet Kartleggingsprøve 2. trinn - Leseferdighet Kartleggingsprøve 2. trinn - Tallforståelse og regneferdighet Nasjonale prøver Nasjonale prøver i lesing Lesing 5. trinn Lesing 8. trinn Nasjonale prøver i regning Regning 5. trinn Regning 8. trinn Nasjonale prøver i engelsk Engelsk 5. trinn Engelsk 8. trinn Karakterer i norsk, matematikk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgang grunnskole til videregående Frafall i videregående skole: Konklusjon Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 3

4 Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 4

5 Innledning Tilstandsrapporten er hjemla i Opplæringslova hvor det heter: «Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den videregående opplæringa, knytt til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene.» Målselv kommune har lagt frem tilstandsrapporten som omhandler tilstanden og kvaliteten i grunnskolen i Målselv kommune de siste fire årene. Våre rapporter har tidligere tatt med flere områder enn minstekravet i loven. I årets rapport er tilstandsrapporten begrenset til de områdene som er minstekravet i loven: Læringsmiljø, Læringsresultater og Frafall. Som bakgrunnsteppe er data for områdene Ressurser og Spesialundervisning vist. I foregående behandling av tilstandsrapport for 2013 ble målsettinger for 2014 vedtatt. I tilstandsrapporten for 2014 er det ikke satt nye mål for 2015 da det i år er utarbeidet en kvalitetsplan for Målselvskolen med fokusområder og målsettinger. Kvalitetsplanen skal gjelde for perioden og legges frem for politisk behandling i samme møte hvor tilstandsrapporten for 2014 blir behandlet. Fra neste utarbeidelse av tilstandsrapport vil kvalitetsplanens mål bli rapportert på. I utarbeidelsen av tilstandsrapporten for 2014 har rektorene deltatt ved å framskaffe resultater, analysering og vurdering ut fra de oppsatte målene. Utover dette har de ansatte i skolen ikke vært involvert. Innledningsvis vises det til Læringsplakaten som sammen med den generelle delen av læreplanen danner utgangspunkt for læreplaner for fagene i Kunnskapsløftet. Den forteller hva som er skolens overordnede oppdrag og ansvar. I tillegg til grunnleggende ferdigheter og faginnhold har skolen et oppdrageransvar. Sluttmålet for det 12-årige skoleløpet er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling. Vi har den altså med for å minne oss alle om oppdraget vårt. Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 5

6 LÆRINGSPLAKATEN Skolen og lærebedriften skal: 1. gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre 2. stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet 3. stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning 4. stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse 5. legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid 6. fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter 7. stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse 8. bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge 9. sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring 10. legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen 11. legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 6

7 Ressurser: Kommunens egne grunnskoler: Skole Elevtall 2014 Barn på SFO Bjørkeng oppvekstsenter 64 8 Mellembygd kultur og oppvekstsenter Olsborg skole Karlstad skole Fagerlidal skole Bardufoss ungdomsskole Sameskolen i Troms 11 2 Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Indikator og nøkkeltall Tallet på elever Årsverk for undervisningspersonale 87,2 88,7 94,6 89,6 86,7 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Kilde: UDIR/GSI Figur 1: Utvikling årsverk og antall elever 95,1 96,0 97,7 97,4 97,7 Vurdering Vi har på nytt nedgang i elevtallet. Ut fra prognosene vil nedgangen nå stagnere. Selv om reduksjonen i elevtall har liten innvirkning på reduksjonen i klasser ser vi at tallet på lærere også viser nedgang. Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 7

8 Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn og trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Figur 2: Lærertetthet Vi ser av diagrammene at Målselv kommune fortsatt har større voksentetthet enn sammenligningsgruppene, og avstanden opp til landssnittet er størst. Vurdering: Geografi, store avstander og relativt små skoler gjør at lærertettheten blir stor i Troms og i Målselv. For Målselv sin del er det også av vesentlig betydning at to av de tre ungdomsskolene våre, Bjørkeng og Sameskolen, er til dels svært små. Dette gjør at Målselv kommune verken kan eller skal kunne konkurrere med snitt som er bygd på mer kompakte kommuner med store skoler. Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 8

9 Ressurssituasjon undervisning For å måle ressursene som brukes til skole kan vi se på andelen av kommunens driftsutgifter som går til grunnskoleopplæring og på kostnad pr elev: Figur 3: Andel netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring av netto driftsutgifter i alt Faktatabell (Kostra) Komm. gruppe11 Landet u/oslo GRUNNSKOLE Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til grunnskole (202), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 18,8 15,8 19,6 19,2 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 40,3 41,5-40,3 SFO Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 58,3 53,2 47,3 59,3 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år, konsern Figur 4: Andel netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring og SFO samt grunnskolepoeng Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 9

10 Vi ser at kostnaden for hele grunnskoleområdet har sunket forholdsvis mye siste året, både nominelt og i forhold til sammenligningene. Dette kommer hovedsakelig av følgende: Reduksjon i årsverk i ihht politiske beslutninger om nedtrekk i stillinger og innkjøp og ansettelsesstopp som ble innført høsten 2014 Målselv er en stor kommune i utstrekning med forholdsvis lange avstander og forholdsvis små skoler, noe som i seg selv gir små grupper og høy kostnad pr elev. Vi har tidligere hatt oppe at kostnadsfaktoren i skolen er antall grupper/klasser. Det er ikke noen umiddelbar sammenheng mellom nedgang i elevtall og færre grupper/klasser, men vi har sett at det får en umiddelbar virkning på kostnad pr elev. Utgiftene til SFO har steget og ligger betydelig over snitt. Årsaken er at mange relativt små SFO-er gir høy kostnad per barn. Elever med særskilte behov krever også mye ressurser. Når det gjelder skolelokaler, så har vi her ei økning. Det skyldes i hovedsak intern rydding i hvor utgifter til vaktmester og reinhold føres. Går en bak tallene vil en se at økninga i hovedsak skyldes dette. Dette gjør at vi nå ligger litt over landssnitt på utgifter til skolelokaler. Når det gjelder utgifter til skyss har den steget i tråd med økninger i billettprisene, noe som ikke gir de store utslagene. Vi kan her se at Målselv kommune har store utgifter til skyss i forhold til sammenligningsgruppene. I forhold til kostragruppe 11 som vi sammenlignes mest med har vi nesten dobbelt så høye utgifter til skyss. Dette understøtter bare det som ble sagt ovenfor om Målselv som en kostbar kommune å drive skole i pga stor utstrekning og lange avstander. Vurdering: Ut fra målsettinga som ble vedtatt for 2014 om å ligge på landsnittet på ressurser. Er ikke resultatet der. Samlet sett er det en liten nedgang. Bruk av ressurser til skolebygg, litt på skoleskyss og SFO er de områdene vi har hatt en økning i Nedgangen av ressursbruk har skjedd uten at det nødvendigvis har skjedd noe endring i kvaliteten på tjenesteproduksjonen i skolen. Blant annet og se av grunnskolepoengene som vises i tabellen over. Mål Ressurser Målselv kommune bør tilstrebe å ligge over landsgjennomsnittet på ressurser brukt til undervisning. Målselv kommune bør tilstrebe å ligge over landssnitt til driftsutgifter til skolelokaler. Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 10

11 Spesialundervisning Spesialundervisning er ikke et av de påkrevde tema for rapporten. Dette tama har i tidligere tilstadnsrapporter hatt fokus og det har vært jobbet med å få ned andelen spesialundervisning. Faktatabell (Kostra) Kommunegr. Landet u/oslo Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 10,1 9,3 8,4 8,1 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 20,2 20,1 18,4 17,4 Figur 5: Andel elever som får spesialundervisning og andel timer til spesialundervisning Vurdering: Å redusere antall elever som får spesialundervisnig har vært et uttalt mål de siste årene. Målsettinga gjelder som ønska utvikling hvis elevene får like godt eller bedre utbytte av undervisinga enn hva de ville hatt med spesialundervisning. Både for andel elever som mottar spesialundervisning og andel timer har vi i 2014 hatt en nedgang. Mål Spesialundervisning Målselv kommune skal ha samme antall eller nedgang i andel elever som får spesialundervisning. Målselv kommune skal ha samme eller nedgang i andel timer som går til spesialundervisning. Målselv kommune skal styrke småtrinnet i den forholdsvise delen timer som går til spesialundervisning. Målselv kommune skal øke andelen av undervisninga som går til tilpassa undervisning. Læringsmiljø I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindeksene obligatoriske: Trivsel Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Vi har også valgt å ta med de andre hovedpunktene fra Elevundersøkelsen da disse er viktige faktorer i elevers læringsmiljø, og viser et mer nyansert bilde av alle de tingene som spiller inn på hvordan elever lærer og hva som påvirker læringa i skolen. Disse punktene er: Motivasjon Elevdemokrati Fysisk læringsmiljø (mangler data i år) Utdanningsdirektoratet ( Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 11

12 peker på fem faktorer som gjennom skoleforskning har vist seg er de viktigste for å få et godt læringsmiljø på skolen: Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp Positive relasjoner mellom elev og lærer Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Godt samarbeid mellom skole og hjem God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Arbeidet med læringsmiljøet dreier seg både om forebygging og det å handle i konkrete saker og situasjoner hvor det foregår mobbing. Forebygging På den forebyggende delen dreier det seg mye om å arbeide med de temaene som er tatt med i ramma ovenfor. Det er å ha gode rutiner på plass, at alle kjenner dem osv. Grunnleggende er god ledelse som både er skoleledelse og klasseledelse. Grunnleggende er også at alle som arbeider i skolen har god relasjonskompetanse. Dette til både å bygge gode relasjoner og til å takle og kommunisere godt når det er vanskelige situasjoner som skal ordnes opp i. Vi har de senere årene satsa hardt på å bygge opp kompetanse på dette området, både gjennom fagdager og tema på skolene og med rutiner og rutinebeskrivelser. Høsten 2013 kom 4 av skolene i kommunen med i det statlige prosjektet Bedre læringsmiljø initiert av Utdanningsdirektoratet. Selv om alle skolene ikke fikk være direkte i prosjektet, har man gjennom høsten 2013 og 2014 klart å involvere hele Målselvskolen i dette arbeidet. Dette har ført til at Målselvskolen har utviklet Årshjul for læringsmiljø på alle skoler. I tilknytning til dette har det vært kursing for alle ansatte i Målselvskolen med kapasiteter innenfor læringsmiljø og mobbing som Erling Roland, Janne Støen og Kristin Østvik. Takle konkrete saker Det har vært stort fokus også i dette meldingsåret å bli god på å avdekke og stoppe mobbing. Dette er konkretisert i Årshjul for læringsmiljø. Skolene kartlegger det psykososiale miljøet i klassene - i tillegg til Elevundersøkelsen ved hjelp av sosiogram for å skape oversikt over elevrelasjoner samt avdekking av mobbing. Dersom det er mistanke om mobbing, gjennomføres det spørreundersøkelse hvor vi er direkte på om elevene blir mobbet og da av hvem. Videre om de kjenner til noen som blir mobbet, og da av hvem? Resultateter fra disse undersøkelsene er oppsummert som til stor hjelp i skolen både for å kunne sette inn tiltak og som dokumentasjon. Det er likevel viktig å merke seg at målingene må sees på som statusbilde på det aktuelle tidspunkt de er gjort. Ut fra denne erkjennelsen skal det utarbeides sosiogram i klassene to ganger i året. Man vil her også kunne se om tiltak fra tidligere har ført frem til ny måling. Utviklingsprosjekter innafor arbeidet med læringsmiljø I meldingsåret startet vi det tredje og siste året i det treårige LP- prosjektet; Læringsmiljø og pedagogisk analyse. Dette prosjektet gjennomførte vi i lag med de fem andre kommunene i Region Indre Midt Troms. (Se under skole- og kompetanseutvikling) Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 12

13 Målselv kommune ble i 2013 invitert med i et nasjonalt læringsmiljøprosjekt i lag med 10 andre kommuner. Arbeidet med dette oppsummeres som vellykket, og som nevnt i avsnittene ovenfor har dette ført til endrede rutiner i Målselvskolen. Det er meget gledelig at Målselv kommune kom med i dette prosjektet og vi ser at det har direkte følger for arbeidet vårt med å skape det gode læringsmiljøet. Prosjektperioden ble avsluttet i november Målselv kommune ble MOT-kommune våren MOTs verdier omhandler kort MOT til å leve MOT til å bry seg MOT til å si nei Kommunalsjef og rektorer ved ungdomsskolene var sammen med koordinator og informatører i juni 2014 på opplæring hos MOTs kurssenter i Trondheim. Innføringa har gått noe senere enn først planlagt, men fra 2015 er satsinga oppe og går i alle ungdomsskolene. Zippys venner (program for utvikling av sosial kompetanse kl) er videreført i skolen også i Undervisning gjennomføres til faste tider ukentlig i alle klasser. Det har ikke vært gjennomført nettverksmøter i høstsemesteret. Nye lærere har fått opplæring. Avtalen for Zippys venner videreføres for ny treårsperiode. Elevundersøkelsen Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. I Målselv gjennomføres undersøkelsen på alle trinn mellom trinn. Dette skal skje fast i oktover måned. Dette gir oss mer informasjon om hvordan alle elevene har det på skolen og det gjør det lettere å følge utviklinga på trinn over tid. Resultatene fra Elevundersøkelsen er tilgjengelige for skoleeier i en egen rapportportal, samtidig som et utvalg av spørsmålene publiseres Skoleporten. Her er de utvalgte spørsmålene slått sammen og presenteres som indekser. Det psykososiale læringsmiljøet (Kapittel 9A i opplæringsloven) Mål Psykososialt miljø Alle skolene skal ha tatt i bruk styringsdokumentene. Alle rådsorganene skal være etablert ved alle skolene og virke i henhold til planene Kapittel 9A skal sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø. Det er ofte omtalt som elevenes arbeidsmiljølov. Den blir stadig oftere vist til og blitt en sentral bestemmelse i skolehverdagen, både for ansatte, elever og foresatte. Bestemmelsene i kapittelet foreskriver både krav til system, handlinger og formaliteter rundt elevenes psykososiale miljø. Dette igjen krever at vi har gode rutiner prosedyrer og at de blir etterlevd. Dette er i stor grad et lederansvar, men det er læreren i klasserommet og friminuttet som til sist er helt avgjørende om vi lykkes. Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 13

14 Det er viktig med felles forståelse av ordensreglement, slik at dette bør drøftes med alle gruppene i skolen. På foreldremøtene bør det legges vekt på toveiskommunikasjon, slik at arbeidet med planene ikke bare blir informasjon fra skolen til foreldrene. Følgende lokale dokumenter gjelder på området; Ordensreglement, Handlingsplan mot mobbing, veiledende planer for arbeidet med psykososialt læringsmiljø i de ulike rådsorganene og de ansatte. Disse dokumentene er nå gjort gjeldende på alle skolene i kommunen. Målet på dette området understreker viktigheten av at alle er kjent med vedtatte styringsdokument og at vi skal ha med rådsorgene i dette arbeidet. Mobbing Mål Tema mobbing Målselv kommune har nulltoleranse for mobbing og har som mål å komme på 1,0 i skår på elevundersøkelsen. Mobbing defineres som: "Gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing". Elever som utsettes for mobbing opplever ofte nedsatt livskvalitet og svak selvfølelse, ofte helt opp i voksen alder. Dette kan hindre både faglig og generell utvikling, og man kan aldri være fornøyd så lenge det finnes elever som opplever dette. Kommunestyret har vedtatt at målet på dette temaet skal være 1,0. Det vil i praksis si en skole helt fri for mobbing. En skole der mobbing aldri forekommer vil være utopi i dagens samfunn på lik linje med mobbefrie arbeidsplasser. Likevel er det dette vi må jobbe for, og ha som utgangspunkt å aldri godta at det skjer. Vi regner ikke med at noen i kommunestyret så på dette som et oppnåelig mål som vi skulle kunne nå for hele Målselvskolen i Vi oppfatter at målet var et signal om at kommunestyret ikke godtok mobbing og at alle skal strekke seg etter dette. Målet på dette området skiller seg derfor ut fra målene på de andre områdene hvor det er prøvd å lage mål som skal være oppnåelige i perioden. I Skoleporten, som bare presenterer resultater for 7. og 10. trinn, varierer resultatene ofte mye fra år til år på de enkelte skolene. Dette kommer av at miljøet i den enkelte klassen naturlig vil variere fra år til år. Når det gjelder resultatene på den enkelte skole, blir disse behandlet av både ansatte og rådsorganene på skolen. Disse arbeider med å utarbeide lokale mål og tiltak for forbedringsarbeidet der. Se for øvrig avsnitt lengre nede hvor resultatene for mobbing nyanseres noe mellom skolene. I meldingsåret har vi to undersøkelser som ligger til grunn for analysen. I tillegg har vi sett litt til undersøkelsene fra 2011 og 2012 for å se utvikling. Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 14

15 Mobbing på skolen 7. trinn Målselvskolen 1,2 1,4 Troms fylke 1,3 1,2 Nasjonalt 1,3 1,2 Mobbing på skolen 10. trinn Målselvskolen 1,5 1,7 Troms fylke 1,3 1,2 Nasjonalt 1,3 1,2 Figur 6: Mobbing - utvikling i Målselvskolen fra 2013 og fram til høsten 2014 og sammenligning med fylke og landet. Vurdering: Tallene viser en økning på 0,2 av elever som opplever seg mobbet fra 2013 til Dette til tross for at skolene har jobbet intens med emnet siste året gjennom læringsprosjekt. Det er en kjensgjerning at enkelte årskull opplever mer turbulens enn andre. Vi ser at det er en jevn framgang for hver undersøkelse bortsett fra inneværende år hvor vi går tilbake 0,2 både på 7. trinn og på 10. trinn. Dette er ikke en stor overraskelse for skoleledelsen i Målselvskolen. Målepunktet er for elever fra 7. og 10. trinn, og i enkelte klasser har det vært jobbet intenst med læringsmiljøet gjennom flere år uten å ha kommet i mål med 0-visjon for mobbing. Det er likevel verdt å merke seg at følger man klasser som har slitt over år, så viser resultatet fremgang. Viktig er det også å poengtere at jobbing med Læringsmiljø har stort fokus i Målselvskolen fortsatt. For Bardufoss ungdomsskole er årets tall det beste som har vært siden På de minste skolene er dette sårbart da en enkelt elev utgjør en større prosentandel jo mindre skolen er. Det arbeides imidlertid grundig med dette, både i forbindelse med Læringsmiljøprosjektet og lokalt på hver skole. Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 15

16 Sosial trivsel Mål Sosial trivsel Målselv kommune har som mål for indikatoren Sosial trivsel å ligge på landsgjennomsnittet for både 7. og 10.trinn i Elevundersøkelsen høst Indikator og nøkkeltall Målselv kommune Trivsel - 7. trinn 4,5 4,4 Troms fylke Trivsel 7. trinn 4,3 4,3 Nasjonalt Trivsel 7. trinn 4,4 4,4 Målselv kommune Trivsel 10. kl 4,1 3,7 Troms fylke Trivsel 10. kl 4,1 4,1 Nasjonalt Trivsel 10. kl 4,2 4,2 Figur 7: Trivsel i 7. og 10. trinn de siste 2 årene. Vurdering: Vi ser at for 7. kl har vi nådd målet og selv om vi går ned med 0,1. For 10. kl har vi ikke klart å nå målet. Opplevd trivsel mellom elevene er en av de fem viktigste faktorene for et godt læringsmiljø. På området ser vi ei meget positiv utvikling. Spesielt stor er utviklinga fra vår til høst i I og med at vi sammenligner med fylket og nasjonalt og vi har forholdsvis større framgang, er det vanskelig å si at dette henger sammen med at undersøkelsene er tatt på ulike tider av året. Vi ser også at vi har godt skår på opplevd ensomhet. Vi har også sett at det er noe forskjell på 10. og 7. trinn, hvor det relativt sett er bedre trivsel blant 7. klassingene i Målselv enn det er blant 10. klassingene. I motsetning til dette, ser vi altså at tiendeklassingene har positivt skår på opplevd ensomhet. Det er vanskelig å peke på noen årsak, men det er spesielt gledelig siden de har dårlig skår på trivsel generelt. Vi mener at vi på området begynner å se resultater av det intensive arbeidet. Vi har imidlertid ikke grunnlag for å dra sikre konklusjoner. Svaret vil vi ikke få før vi får nye undersøkelser i framtida. Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 16

17 Trivsel med lærerne Mål Trivsel med lærerne/hjelp av lærer Målselv kommune har som mål for indikatoren Trivsel med lærerne å komme på skår 4.0 i elevundersøkelsen høst Laveste skår er 1,0 og høyeste skår er 5,0 i undersøkelsen Målene som er satt er fra kategorien «Trivsel med lærerne» i elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen har i 2014 innført nye spørsmål, så en kan derfor ikke sammenligne disse med tidligere år. Men en regner med at disse spørsmålene blir værende så en kan sammenligne utviklinga framover i tid. Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? Snitt Målselv kommune (Høst 2014) 4,1 Troms (Høst 2014) 4,0 Nasjonalt (Høst 2014) 4,1 Figur 8: Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg sammenlignet med fylket og nasjonalt Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne Målselv kommune (Høst 2014) 4,3 Troms (Høst 2014) 4,2 Nasjonalt (Høst 2014) 4,3 Figur 9: Opplevd hjelp fra lærerne sammenlignet med fylket og nasjonalt Når det gjelder hjelp fra lærer ser vi at Målselv kommune ligger likt med landet, og litt over snittet i Troms. Det samme resultatet ser vi på om lærerne bryr seg om deg likt med landet og litt over Troms. Vurdering: Vi ser at vi ligger innenfor de målene som kommunen har satt på disse 2 spørsmålene, men kan ikke sammenligne med tidligere år grunnet nye spørsmål i elevundersøkelsen fra En ser det som viktig å klare målene framover her, da trivsel og hjelp har mye å si for elevenes faglige prestasjoner. Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 17

18 Faglig utfordring Mål Faglig utfordring Målselv kommune skal ligge på 4.0 i elevundersøkelsen høsten 2014 Figur 10: Faglig utfordring sammenlignet med fylket og nasjonalt Vurdering: Tilstrekkelige faglige utfordringer på skolen er en viktig del av den gode skolen. Derfor er det hyggelig at vi ligger likt med både landet og fylket. Elevdemokrati Skolen skal legge til rette for elevmedvirkning og utvikle og øve opp elevenes forståelse for demokratiet og hvilke spilleregler man har i et demokratisk samfunn. Dette skal gjøres både i det enkelte skolefag som en del av elevens læring, i det sosiale klassemiljøet og gjennom deltakelse i ulike organer på skolen. Elevenes eget organ er elevrådet, som alle skoler med mellom- og ungdomstrinn skal ha. Figur 11: «Hører skolen på elevenes forslag» Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 18

19 Vurdering: Vi ser at Målselv ligger litt over landet og fylket når det gjelder elevenes opplevelse av å bli hørt. Vi har en framgang her da vi lå under både fylket og nasjonalt nivå forrige år. Dette får vi ta med oss videre og følge med til neste år, om vi fortsatt har en positiv utvikling i forhold til fylket/landet. Målselvskolen (og BUR) arbeider godt på dette området, der det er faste møter der alle skolene er representert med representanter fra elevrådet. Motivasjon Mål 2014 Motivasjon Målselv kommune har som mål for indikatoren Motivasjon å komme på skår 4,1 på 7. trinn, 3.8 på 10.trinn i elevundersøkelsen høsten Motivasjon er en faktor som henger gjensidig sammen med flere av de andre variablene, indikatoren er sammensatt av flere spørsmål i undersøkelsen. Er du motivert, er det lettere og trives, og trives du er oftest motivasjonene bedre. 7. trinn 2013/ /2015 Målselv kommune - Motivasjon 3,9 4,1 Troms fylke - Motivasjon 3,9 3,9 Nasjonalt - Motivasjon 4,0 4,0 10. trinn 2013/ /15 Målselv kommune - Motivasjon 3,6 3,4 Troms fylke - Motivasjon 3,5 3,5 Nasjonalt - Motivasjon 3,5 3,5 Figur 12 og 13:Elevens opplevde motivasjon sammenlignet med troms og namsjonalt nivå Vurdering: Vi ser at på 7. trinn har Målselvskolen en fin framgang og har nådd målet som vi har satt oss. På 10. trinn har motivasjon gått ned og det sees i sammenheng med en nedgang generelt for trinnet. Vi ser at vi må jobbe med læringsmiljøet på ungdomstrinnet i årene framover. Stortingsmelding 22 viser at dette er en landsomfattende utfordring. Målselv kommer med i pulje 3 Ungdomstrinn i utvikling Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 19

20 fra høsten av. Denne meldingen er rettet nettopp mot det å heve motivasjon for elever i ungdomsskolen. Læringsresultater Småtrinnet Kartleggingsprøvene skal brukes av skolen og lærerne til å finne de elevene som trenger ekstra hjelp i løpet av de første skoleårene. Prøvene er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter på tvers av fagene. Det er fokus på tidlig innsats både nasjonalt og lokalt. Vi har tidligere deltatt i prosjektet Vi løfter i flokk hvor pedagoger og assistenter som jobber i 1.-2.kl gjennomførte en kompetanseheving i begrepsundervisning. Denne satsinga ble gjennomført sammen med barnehagene. Prosjektet er avslutta tidligere enn tidligere forutsatt, men dette er likevel ei satsning vi har med oss videre i både barnehagen og skolen, og som forhåpentligvis blir videreført i en eller annen form. Kartleggingsprøve 2. trinn - Leseferdighet Mål 2014 Leseferdighet 2. trinn Målselv kommune skal ha 90 % av elevene over bekymringsgrensen på delprøve 5 og 9. Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 20

21 Forrige skoleår ble disse kartleggingsprøvene endret. Tidligere besto prøvene av 9 delprøver, hvorav vi rapporterte på 2 av prøvene, men prøven er nå endret slik at denne typen rapportering ikke er mulig. Vi presenterer derfor resultatet av hele prøven fra 2014 uten sammenligning med tidligere prøver. Fra et skolefaglig ståsted er det ingenting som tyder på store endringer i resultatene sammenligna med tidligere år. Kartleggingsprøve lesing 2. trinn høsten 2014 Over kritisk grense 89,2 % Under kritisk grense 10,8 % Figur 14: Resultat av kartleggingsprøver i lesing på 2.trinn. Vurdering: Vi ligger så vidt under målet på 90 % av elevene under bekymringsgrense, men med så liten margin at vi anser at målet er nådd. Kartleggingsprøve 2. trinn - Tallforståelse og regneferdighet. Totalt antall oppnåelige poeng er 74. Det nasjonale gjennomsnittet ligger på 55 poeng. 20% av elevene skårer 43 poeng eller lavere. Den såkalte bekymringsgrensen går ved 43 poeng. Disse prøvene er ikke endra på samme måte som leseprøven, og vi kan derfor sammenligne med tidligere år. Mål Kartleggingsprøve 2. trinn - Tallforståelse og regneferdighet Målselv kommune skal ha 85 % av elevene over bekymringsgrensen. Kartleggingsprøve 2. kl Tallforståelse og regneferdighet 11,4 9,8 6,1 24,6 88,6 90,2 93,9 75,4 Serie2 Serie Figur 15: Utvikling i resultat på tallforståelse og regneferdighet. Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 21

22 Vurdering: Vi ser i år en stor økning i antall elever under kritisk grense på prøven, og vi kommer for første gang under målet. Vi kan ikke umiddelbart si noe om årsaken til denne utviklinga, men avventer til neste år for å se om dette er en pågående negativ tendens eller om det er en tilfeldighet i år. På bakgrunn av resultatene er dette et område vi må være oppmerksomme på. Nasjonale prøver Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men i alle fag der mål for lesing og regning er integrerte. Prøvene i engelsk skiller seg fra de to andre prøvene siden de tar utgangspunkt i kompetansemål i et fag. Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Presentasjonen av de nasjonale prøvene og analysen i Skoleporten er endret fra dette skoleåret. Dette gjør at både en del av statistikken og målindikatorene er blitt endra og/eller borte, noe som gjør at målene for 2014 fra forrige tilstandsrapport blir uhensiktsmessige. Resultatene er ikke sammenlignbare med tidligere resultater da forutsetningene for å regne ut nivå er forandret. Dette medfører at det å videreføre målene i samme form som før, ikke vil gi mening. Disse er derfor tatt bort. Resultatene i rapporten presenterer derfor bare årets resultater sammenlignet med fylke og nasjonalt, med en kort vurdering uten sammenligning med tidligere resultater. Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 22

23 Nasjonale prøver i lesing Lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Figur 16: Resultat nasjonal prøve lesing 5. kl Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 23

24 Lesing 8. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Figur 17: Resultat nasjonal prøve lesing 8. kl. 2014: Vurdering: Vi har gode resultater i lesing på 5.trinn, men kunne kanskje ønsket noen flere elever opp på høyeste nivå. På 8.trinn har vi samla sett gode resultater, men flere elever enn ønskelig på laveste nivå (nivå 1) og færre enn ønskelig på høyeste nivå (nivå 5). Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 24

25 Nasjonale prøver i regning Regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Figur 18:Resultat nasjonal prøve regning 5. kl. 2014: Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 25

26 Regning 8. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Figur 19: Resultat nasjonal prøve regning 8. kl. 2014: Vurdering: Vi har gode resultater i regning på 5.trinn. På 8.trinn er vi relativt fornøyd, men kunne ønsket oss flere elever opp på de 3 øverste nivåene. Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 26

27 Nasjonale prøver i engelsk Engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Figur 20: Resultater nasjonale prøver engelsk 5. kl.: Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 27

28 Engelsk 8. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Figur 21:Resultater nasjonale prøver engelsk 8. kl.: Vurdering: Vi er rimelig fornøyd med resultatene i engelsk, men ønsker også her noen flere elever opp på de høyeste nivåene. Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 28

29 Karakterer i norsk, matematikk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Mål Karakterer i norsk, matematikk og engelsk Målselv kommune skal ligge likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet Figur 22: Standpunktkarakter 2014 sammenlignet med Troms fylke og nasjonalt. Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 29

30 Figur 23: Standpunktkarakter over en tidsperiode. Vurdering standpunkt: Vi ser at vi hovedsakelig ligger på eller over landssnittet når det gjelder standpunktkarakterer i basisfagene. Målet er oppnådd. Ser vi så på utvikling, ser vi at den er stabil eller litt stigende. Dette er resultater vi i stor grad er fornøyde med, og som viser at ungdomsskolene jobber godt med fagopplæringa. Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 30

31 Figur 24: Eksamensresultater sammenlignet med Troms fylke og nasjonalt. Vurdering eksamen. I fagene engelsk skriftlig, matematikk muntlig og norsk sidemål skriftlig ligger vi over nasjonalt nivå. I fagene norsk muntlig og norsk hovedmål skriftlig ligger vi litt under nasjonalt nivå. Dette er resultater vi i stor grad er fornøyde med, og som viser at ungdomsskolene jobber godt med fagopplæringa. Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 31

32 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Mål Grunnskolepoeng Målselv kommune skal ligge høyere enn landsgjennomsnittet Figur 25: Grunnskolepoeng 10. klasse Vurdering: Målselv kommune har tidligere ligget jevnt på litt over 40 grunnskolepoeng. Det er dette året ei økning som vi må se oss fornøyd med. Målsetninga om å ligge over landssnittet er også oppnådd. Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 32

33 Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgang grunnskole til videregående Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Mål Overgang fra Ungdomsskole til videregående Målselv kommune skal ligge over alle sammenligningsgruppene i prosent av elevene som går videre på videregående skole. Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring ,9 97,6 98,0 Målselv Troms Landet Figur 26: Overgang til videregående skole Figur 27: Utvikling over de siste 4 årene Vurdering Vi registrerer en tilbakegang. Vi ønsker å være forsiktig med å legge vekt på et år. Det kan ha nturlige grunner som at noen få elever ikke har begynt på videregående uten at det trenger å være bekymringsfullt. Prosenten er fremdeles høy. Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 33

34 Frafall i videregående skole: Frafallet inkluderer elever som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått i ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Frafall er ikke et entydig begrep og er nyansert en del i arbeidet med denne problematikken i videregående skole. Det skilles mellom «slutter» og «gjennomføring». En «slutter» er en som avslutter skolegangen og forlater videregående skole før fullført skole. «Gjennomføring» betegner de som ikke klarer å gjennomføre med bestått i alle fag innenfor normert tid. Det er vesensforskjell på disse to årsakene til «frafall» og hvilke tiltak som settes inn for å redusere de. Vi er kjent med at Målselv kommune kommer dårlig ut på dette i statistikken som gis ut av folkehelseinstituttet (folkehelseprofilen). Denne statistikken registrerer de som ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år. Altså er både sluttere og de uten gjennomføring slått sammen i den statistikken. Dersom vi skal arbeide videre med dette må vi skaffe oss bedre statistikk og kunnskap på området og gjøre gode analyser. Nedenfor er det tatt med en oversikt over de med fullført vg1. vg2 og fullført/bestått etter tre år for årene 2008/2009, 2009/2010,2010/2011, 2011/2012. Vi ser at disse tallene er klart positive for de to siste årene som er tatt ut. Gjennomføring og overganger i videregående opplæring Andel elever, lærlinger eller lærekandidater som har % Målselv kommune (08-09) Troms (08-09) Nasjonalt (08-09) fullført og bestått Vg1 71,6 81,3 83,2 fullført og bestått Vg2 68,2 68,8 77,1 fullført og bestått videregående opplæring (Vg3 eller fag- /svenneprøve) 56,8 61,7 68,8 Figur 28: Fullføring elever som slutta på ungdomsskolen våren 2009 Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 34

35 Andel elever, lærlinger eller lærekandidater som har % Målselv kommune (09-10) Troms (09-10) Nasjonalt (09-10) fullført og bestått Vg1 81,2 81,1 83,8 fullført og bestått Vg2 89,1 74,1 77,9 fullført og bestått videregående opplæring (Vg3 eller fag- /svenneprøve) Figur 29: Fullføring elever som slutta på ungdomsskolen våren ,3 60,8 67,8 Andel elever, lærlinger eller lærekandidater som har % Målselv kommune (10-11) Troms (10-11) Nasjonalt (10-11) fullført og bestått Vg1 78,7 82,0 83,7 fullført og bestått Vg2 79,8 73,2 78,0 fullført og bestått videregående opplæring (Vg3 eller fag- /svenneprøve) Figur 30: Fullføring elever som slutta på ungdomsskolen våren ,4 49,5 57,8 Andel elever, lærlinger eller lærekandidater som har % Målselv kommune (11-12) Troms (11-12) Nasjonalt (11-12) fullført og bestått Vg1 90,0 82,0 83,9 fullført og bestått Vg2 81,3 74,1 77,8 fullført og bestått videregående opplæring (Vg3 eller fag- /svenneprøve) Figur 31: Fullføring elever som slutta på ungdomsskolen våren ,5 43,4 50,1 Vurdering: Tallene som vi ser litt tilbake i tid er ikke tilfredsstillende. Her lå Målselv under nasjnalt og fylkessnitt. Slutting og ikke gjennomføring i videregående skole er et alvorlig problem og får fort alvorlige følger for de det gjelder. Vi ser at nå ligger Målselv over snitt nasjonalt og fylke. Mye tyder på at satsninger i grunnskolene og videregående på å forbedre gjennomføring har bidratt til denne positive utviklingen. Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 35

36 Konklusjon Å utarbeide tilstandsrapporten er et omfattende arbeid. Spesielt hvis det skal være prosess på ulike nivå. Verdien av arbeidet og produktet vil kunne forbedres ved større involvering rundt dette arbeidet på skolene. Skoleeierutdanningen som Målselv kommune deltok i ble sluttført i juni De to representantene fra vår kommune satte som mål i forbindelse med dette studiet å utvikle tilstandsrapporten fra å være et dokument som rapporterte til en plan for utvikling av kvalitet. Da denne utdanningen var sluttført før ferien hadde prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten for 2014 startet og kvalitetsplanen var nesten ferdig, men på grunn av skifter i administrativ ledelse og rådgiverstilling er arbeidet ikke sluttført før i oktober. I forbindelse med at Målselvskolen får vedtatt en kvalitetsplan der hver skole skal utarbeide sine konkrete mål og tiltak hvert år vil involveringen av alle ansatte på skolen øke. Skoleleder skal sammen med personalet evaluere måloppnåelse. Resultater for den enkelte skole skal være grunnlag for målsettinger og tiltak. Den årlige tilstandsrapporten fra hver enkelt skole vil danne grunnlag for den årlige tilstandsrapporten for Målselvkolen samlet som legges frem for politikerne. Status for Målselvskolen sett i lys av innholdet i rapporten, er generelt grei. Noen områder er det gode resultater, mens det på andre er klart forbedringspotensiale. Utviklingen av resultater på elevundersøkelsen når det gjelder opplevelse av å være mobbet og opplevelse av trivsel har en svak nedgang fra 2013 til 2014 på enkelte indikatorer for 7. og 10. klasse hvor det måles. Dette til tross for at skolene har jobbet intenst med læringsmiljøet. Bortsett fra denne nedgangen siste år har vi sett en jevn fremgang de siste årene og skolelederne tolker dette som variasjoner på trinn fra år til år. De forventes en bedring i Jevnt over gode resultater faglig er gledelig. Det er grunn til å være stolt over de utviklingsprosjektene vi har gående og det er spesielt grunn til å bemerke det gode samarbeidet i Region Indre Midt-Troms og arbeidet som regionkontakten gjør. Det er spennende å følge med utviklinga i Målselvskolen framover. Avslutningsvis er det også i år all grunn til å berømme de ansatte i Målselvskolen på alle nivå for den innsatsen som legges ned.. Vedtatt i kommunestyret den , der sak 116/2015 ble behandlet Side 36

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 4. oktober, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Mandag 15. mai, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 13.08.2018 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Mandag 4. desember, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Mandag 30. juli, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Torsdag 26. januar, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2013. Målselv kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen 2013. Målselv kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 201 Målselv kommune Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 Sammendrag... 6 2.1 Mål... 6 2.2 Læringsmiljø... 6 2. Resultater... 6 2. Gjennomføring... 7 2. Spesialundervisning...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune Innhold 1. Sammendrag.4 2. Hovedområder og indikatorer 5 2.1 Elever og ansatte i skolesektoren..5 2.1.1

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Evenes kommune. Tilstandsrapport. for grunnskolen

Evenes kommune. Tilstandsrapport. for grunnskolen Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 4 3. Hovedområder og indikatorer... 5 3.1. Elever og undervisningspersonale... 5 3.1.1. Antall elever og lærerårsverk...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

2016/ Sør-Varanger kommune

2016/ Sør-Varanger kommune 2016/ Sør-Varanger kommune 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 20.11.2017 Side 2 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-20. juni 2017 Tirsdag 20. juni, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016-2017

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2018

Tilstandsrapport for grunnskolen 2018 Tirsdag 16. mai, 2019 Tilstandsrapport for grunnskolen 2018 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune 2015-2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Torsdag 14. august, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2014

Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2014 Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2014 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for Øyerskolen

Tilstandsrapport for Øyerskolen Mandag 27. april, 2015 Tilstandsrapport for Øyerskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: Terie Valla Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyret Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 032/13

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 4. april, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: B08 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Geir Tvare

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: B08 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Geir Tvare Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: B08 Arkivsaksnr: 2012/2612-1 Saksbehandler: Geir Tvare Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 21.03.2013 Tilstandsrapport for skolene i Tana

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 25/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13)

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13) SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: TerieVal1a Sluttbehandlede vedtaksinstans: Driftutvalget Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 KOMMUNESTYRE

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

Grunnskoleopplæring. Innhold

Grunnskoleopplæring. Innhold Grunnskoleopplæring Innhold Skolefakta... 2 Elevtall... 2 Antall ansatte på skolen... 2 Pedagogiske årsverk... 2 Lederårsverk... 2 Andre årsverk... 2 Antall ansatte i Aktivitetsskolen... 2 Prosentvis dekning

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 3 Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 1. og 2.klasse har uteskole på Asphaugen Forord Det vises til Opplæringsloven 13 10: (.) Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg

Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg FAUSKE KOMMUNE Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg Tid: 01.06.2017 kl.: 09:00-15:00 Sted: Fauske hotell Eventuelle forfall meldes på telefon 75 60 40 20 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Tilstandsrapport for Grunnskolen per 4.oktober 2017

Tilstandsrapport for Grunnskolen per 4.oktober 2017 T Tilstandsrapport for Grunnskolen per 4.oktober 2017 Onsdag 4. oktober, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolene i Bjugn Innhold Elever og undervisningspersonale...3 Antall elever og lærerårsverk...3 Lærertetthet...4

Detaljer

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Tirsdag 30. november 2010 Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skule 2016

Tilstandsrapport for Åmli skule 2016 Tilstandsrapport for Åmli skule 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Torsdag 11. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Formannskapet behandlet saken den 22.06.2015, saksnr. 98/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2012. Målselv kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen 2012. Målselv kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Målselv kommune Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 Læringsplakaten... 5 2 Sammendrag... 6 2.1 Mål... 6 2.2 Læringsmiljø... 6 2.3 Resultater... 7 2.4 Spesialundervisning...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for Brønnøyskolen 2018

Tilstandsrapport for Brønnøyskolen 2018 Mandag 4. juni, 2018 Tilstandsrapport for Brønnøyskolen 2018 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Oppmøte Vallersund oppvekstsenter

Oppmøte Vallersund oppvekstsenter Møteinnkalling nr. 3/2017 Utvalg: Hovedutvalg helse og oppvekst Møtested: Vallersund Oppvekstsenter Møtedato: 25.09.2017 Tid: 13:00 16:00 Forfall meldes til oppvekstsjef Kjetil By Rise, som sørger for

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Tilstandsrapport for grunnskolen for

SØNDRE LAND KOMMUNE Tilstandsrapport for grunnskolen for Fredag 31. august, 2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Tilstandsrapport for grunnskolen for 2011-2012 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 4 2.1. Elever og undervisningspersonale... 4 2.1.1.

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE Forord Side 2 av 13 Innholdsfortegnelse Forord... 2 1. Sammendrag... 5 2. Fakta om grunnskolen... 5 Elever og undervisningspersonale... 5 2.1.1. Elever

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 20. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen høsten 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015 Fredag 19. februar, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2011 1. Forord Kommunestyret vedtok følgende ved siste rullering av handlingsprogrammet under handlingsområde D: Grunnskole Tiltak og strategier

Detaljer

Kvalitet i skolen. Tilstandsrapport 2016

Kvalitet i skolen. Tilstandsrapport 2016 Kvalitet i skolen Tilstandsrapport 2016 Muligheter på vann og på land Leirfjord barne- og ungdomsskole 7. klasse 2015 Leirfjord kommune november 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017 Deanu gielda-tana kommune Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur (HOOK) 26.09.2017 Kommunestyret 05.10.2017 Innhold Innhold 1. Lovkravet...3 2.

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2012 Farsundskolen Oktober 2012 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Torsdag 12. oktober, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 20. oktober, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen 2010 Innhold 1. Sammendrag... 2 1.1. Elever og undervisningspersonale... 3 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk... 3 1.1.2. Lærertetthet... 3 2. Utviklingen i Søndre Land

Detaljer

RINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014

RINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014 RINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014 Drøftet i Livløpskomiteen 17.06.15 og Kommunestyret 26.08.2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune Onsdag 27. mai, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag

Detaljer

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: SKOLE-, OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Møtested: Formannskapsalen Møtedato: 14.02.2013 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2012 Tilstandsrapport Levanger kommune 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Mandag 30. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 22. april, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig

Detaljer

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 30.01.2013 Tidspunkt: 10:15 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Program: 08:00 09:45 Fellesprogram i kommunestyresalen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Tirsdag 19. oktober, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Onsdag 23. mars, 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

12/ &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

12/ &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-8 053 &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE 2011 Data fra enhetens styringskort for 2009-2011. Tall for nasjon er oppført der slike tall er tilgjengelig. Fokusområde Suksessfaktor

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2013 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008)

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2016 Deanu gielda-tana kommune Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur (HOOK) 12.04.2016 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204 Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Ikke politisk behandlet Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 4 2.1. Elever og undervisningspersonale... 4 2.1.1. Antall elever

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer