ORDFØRARVERV TIL HØGSTBYDANDE. Motivasjonssvikt i Ørsta. Næravisa. Alt om kommunevalet side 3, 4, 5, 6 og 7. mens Volda skårer høyt på undersøkelse

Transkript

1 NA Næravisa Flertallet i Volda ønsker altså å se en større vilje til utvikling i kommunen. Leder, side 2 Kongen er invitert Kong Harald kommer kanskje til åpningen av Eiksundsambandet. Side 11 Lokalavis for Volda og Ørsta Nr. 8 Fredag 7. september 2007 Øvingsavis for Høgskulen i Volda GRATIS Stefan König i Framtiden i våre hender ser fram til at Volda og Ørsta blir Fairtrade-kommuner. Side 14 ORDFØRARVERV TIL HØGSTBYDANDE Alt om kommunevalet side 3, 4, 5, 6 og 7 Bassist Audun Ellingsen tryller fram lyriske toner på Aasentunet. Side 15 Skolesjefen i Volda, Karin Heggen, er godt fornøyd med voldalærernes innsats. Ørstasjefen skylder på nedleggelser og ombygging. Svein Sunde ber politikarane om å kjempe for Voldatunnelen. Side 10 og 11 Motivasjonssvikt i Ørsta mens Volda skårer høyt på undersøkelse Side 8 og 9 Følg valinnspurten i Volda og Ørsta: Radio Volda (105,5 mhz): Valsending måndag kl til Nærnett ( Oppdatering valkvelden med tekst, lyd og bilete. Nærsynet (mms://streamer.hivolda.no/nersynet): Oppsummerer valet tysdag kl Radio Volda og Nærsynet har i tillegg ordinære sendingar måndag.

2 2 NA Næravisa meiner Utvikling i stampe Leiar - kommentar Næravisa fredag 7. september 2007 Idagens utgave av Næravisa kommer det fram at 56 prosent av Voldas innbyggere ønsker å benytte mer jordbruksareal i og nær sentrum til hus og næringsliv. Flertallet i Volda ønsker altså å se en større vilje til utvikling i kommunen. Sammenligner man Volda og Ørsta når det gjelder utviklingen i næringslivet de siste ti årene, er forskjellene tydelige. I Ørsta har mye skjedd etter at kommunen vedtok å selge et større sentrumsnært område til det private næringslivet. Ørsta har blitt en sterkere handels- og industrikommune. I løpet av det siste tiåret har en rekke bedrifter etablert seg i Ørsta, og senest sist høst så vi et eksempel på dette med åpningen av AMFI Ørsta. I Volda er situasjonen en helt annen. Her ligger de tomme butikkene på rad og rekke. Det skal komme et vinmonopol til Spinneriet etter hvert, men inntil det skjer er få bedrifter interesserte i å etablere seg i bygningen. Når ikke engang kommunen satser på næringslivet, er det kanskje ikke så rart at ingen andre gjør det heller. Det kan virke som den politiske ledelsen vegrer seg for å la Volda utvikle seg næringsmessig. Stadig flere voldinger begynner å bli utålmodige, og kanskje er det nå et politisk skifte som må til for at hjulene skal begynne å rulle litt fortere. PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale, vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU sjå eller ring tlf Medier er noe pes. Nødvendig demokratisk pes, men likefullt pes. Dette vet alle som noen gang har vært i medienes søkelys. Politikere, konserntopper, dem som har begått en brøler av klasse og blitt tatt for det, og så videre. De som har vært der vet det, og de mange som ikke har opplevd det godter seg og takker sin pris for at det ikke er dem selv som får svi i dagspressens stekepanne. Amerikanere bruker begrepet railroading om saker der media turer fram mot en part i en sak uten å stille nevneverdige spørsmål til motparten. Dette fordi alt tyder på at første part er skyldig som fy. Da er det liten vits i å komplisere bildet når saken går på skinner. Eksempelvis Valla-saken fra januar i år, der LO-leder Gerd-Liv Valla fikk en samlet Akersgata på nakken etter at Ingunn Yssen og andre tidligere medarbeidere anklaget Valla for en autoritær og mobbende lederstil. Valla benektet dette både muntlig og skriftlig, men litt for sent. Pressen hadde allerede luktet blod og kjørte på. Historien var trykket, og den passet godt til idealet for mediene: være talerør for de forsmådde og undertrykte. Et søk på ordet Valla på VG Nett vil i skrivende stund gi 752 treff. 323 av sakene er fra Et søk på Yssen på samme sted gir 295 treff, hvorav 239 av disse er fra siste år. Fokus ligger på den som kan nagles opp. Naturlig nok. Valla gikk ut av LO og Arbeiderpartiet i mars, etter å ha blitt utsatt for massivt press fra og gjennom mediene, selv om hun hele tiden avviste anklagene mot seg. Historien fikk en Hollywood-aktig slutt, der rettferdigheten tilsynelatende seiret, og nå når alt er på god tidsmessig avstand er det fritt fram for å intervjue Valla om hennes kommende bøker og hennes nye jobb... i LO. Gamle synder blir tilgitt og glemt. Rullene i pressa tordner videre. For den jevne avisleser, radiolytter og tv-titter er det media sin vinkling som når ut. De som velger å sette seg dypere inn i saken vil oppdage at realiteten absolutt ikke er så unyansert som den gis ut for å være. Men når media kjører på som verst, og noe presenteres ensidig, vil det inntrykket mediebrukerne sitter igjen med, også bli ensidig. Vi kjenner til den delen vi blir fortalt. Som oftest er dette forholdsvis greit. Ikke alle saker har flere sider. Ikke alt trenger å presenteres utfyllende. En hendelse skal forstås, ordnes og presentes for en gruppe mottakere før deadline. Nyhetene skal vinkles Illustrasjon: Haakon Hoel Gaarder På mediekjøret og formidles slik at ideelt sett alle parter får komme til ordet likeverdig, men praktisk sett velger man ofte den tabloide virkeligheten. Mange føler seg utpekt og hundset når mediene retter sitt store nærsynte øye mot dem. Prinsesse Märtha og hennes etter hvert temmelig harselerte engleskole for eksempel. De fleste har hørt om påfunnet og trukket på smilebåndet av det, men er det noen som egentlig vet hva det skal undervises i ved den skolen? Nå har det antageligvis vært rolig i Ørsta og Volda i sommer. Politikere, konserntopper og brølerbegåere har stort sett fått sysle i fred. Akkurat når man har blitt vant med stillheten starter maskineriet opp igjen, både for oss og for dere. Nok en gang er vi alle på mediekjøret. MARTIN GUSTAFSON gustafso@hivolda.no Ansvarleg redaktør: Vidar Eikrem, Redaktør: Line Brustad Redaksjonen: Marthe Berge, Line Brustad, Øystein Eian, Andreas Nilsen Ervik, Håvard Fossum, Martin Gustafson, Sigbjørn Høidalen, Hilde Staalesen Lilleøren, Katarina Lunde, Marianne Melgård, Ingvild Myklebust, Jenny Arge Sandvik, Sissel Iren Skjerdal, Sverre Øvrelid Steen, Veronika Olsen Søum, Lars Anders Bolsø Vestad TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: redaksjon@hivolda.no. Nærnett: nett@hivolda.no UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker; haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa fredag 7. september Kommunevalet i Volda og Ørsta Vingle-Venstre avgjer I Volda sel Venstre seg til høgstbydande - så lengje det ikkje er Frp. HILDE S. LILLEØREN lillehil@hivolda.no ANDREAS N. ERVIK ervika@hivolda.no SVERRE Ø. STEEN steens@hivolda.no Som ved førre kommuneval ligg Venstre i år óg an til å vere eit vippeparti mellom ein eventuell borgarleg og raudgrøn partikoalisjon. Stemmar du Venstre ved valet, er det dermed ikkje godt å seie kven du eigentleg støttar. Venstre vil nemleg ikkje røpe noko før dei får det endeleg valresultatet. Alt anna enn Frp Andrekandidaten på Venstre si liste, Randi Sandnes, fortel at det er usikkert kven dei kan kome til å støtte, men ein ting er sikkert: Det er uaktuelt å samarbeide med Frp. Dei er for ulike oss ideologisk, forklarar ho. Leiaren vil heller ikkje seie nokonting: Eg vil ikkje kommentere kven Venstre kjem til å støtte, seier leiar i Volda Venstre, Jens Johan Hyvik. Det viktigaste for oss er at vi får Venstre si politikk gjennom i så stor grad som mogleg. Etter det Næravisa forstår vil partiet samarbeide med dei partia som kan gje dei viktige posisjonar. Ein må sjølvsagt sjå valresultatet, men det er klart at det hadde vore kjekt å få varaordføraren. Det handlar om å skaffe seg gode posisjonar, fortel Norunn Lindvik Velsvik, som har femteplass på lista til partiet. Sel venstre seg til høgstbydande? Det kan du no vel egentlig seie, meinar fjerdekandidat Idar Flo. Ordførarutopien Korleis gjekk samarbeidet med den raudgrøne koalisjonen i førre periode? Vi er nøgde med perioden som har vore, men vil ikkje ta stilling til kven vi kjem til å støtte i neste periode, meinar Hyvik. Uansett seier han at Venstre óg stiller til val for ordførarposten, sjølv om dei ikkje har nokon uttalt kandidat. Ei stemme på vårt parti er ei stemme på ein Venstre-ordførar, forsikrar Hyvik. Meiningsmålinga 20 % Mediestudentene ved Høgskulen i Volda har gjort ein meiningsmåling blant 600 innbyggare i Ørsta og Volda om årets kommuneval. Alle valprognosar brukt i dette nummeret av Næravisa er basert på desse tala. 15 % 10 % 5 % 0 % Ei meiningsmåling ved Høgskulen i Volda visar at sittande ordførar i Volda, Ragnhild Aarflot Kalland, ikkje får meir enn 60 prosent oppslutning frå veljarane som støttar partiet. Sjølv tek ho det med stor ro. Eg syns dette gir signal om at eg har gjort ein god jobb som ordførar. Ein kan jo ikkje gjere alle til lags. Sjølv om ho ikkje får støtte frå alle sine eigne, synst Kalland å vere populær mellom anna i Arbeidarpartiet. Av veljarane der får ho heile 34 prosent av Sv Ap Sp V Krf H Frp VIPPEPARTIET: Venstre ligg an til å få 7 prosent av stemmene i Volda og kjem då i vippeposisjon. Berre seks av ti Spveljare støttar Kalland stemmene. Frå SV og Venstre er det i begge parti 20 prosent som vil at den sittande ordføraren held fram. Det tydar på at eg når ut til fleire enn mine eigne, og det er jo nettopp det ein ordførar skal gjere, kommenterer Kalland. Til samanligning har ordførar Hans Olav Myklebust i Ørsta åtte av ti Frp-veljarar på si side. Paradoksalt nok sluttar like mange Høgre-veljarar opp om Myklebust i Ørsta som Sp-veljarar om Kalland i Volda. HÅPEFULL: Leiar Jens Johan Hyvik i Volda Venstre seier at partiet ønskjer ordførarstolen, sjølv om dei ikkje stiller med uttalt kandidat. Foto: Hilde Staalesen Lilleøren IKKJE UROA: Ordførar og ordførarkandidat Ragnhild Aarflot Kalland (Sp) i Volda. 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 40 % 30 % 20 % 10 % 5 % 0 % 0 % Kalland (Sp) Myklebust (Frp) Opedal (SV) Iversen (Krf) Egset (Ap) Espeseth (Frp) Usikker Saure (Sp) Fagerhol (Ap) Dahle (SV) Usikker Slik støttar veljarane opp om ordførarkandidatane i Volda (figuren øverst) og Ørsta (figuren nederst), ifølgje ei spørjeundersøking utført av mediestudentar ved Høgskulen i Volda.

4 4 Næravisa fredag 7. september 2007 Kommunevalet i Volda og Ørsta Vil slå saman Volda og Ørsta, og SV meiner namnet bør bli Aasen kommune Kven av desse blir Volda sin nye ordførar? F.v. Roald Espeseth (Frp), Ragnhild Aarflot Kalland (Sp), Ingrid Opedal (SV), Jan Henning Egset (Ap) og Arild Iversen (KrF). Foto : Line Brustad Når det gjeld samanslåing av kommunane, går SV lengst med allereie å ha klart namn og plasseringa av kommunehuset. Kommunesenteret bør liggje i Hovdebygda, midt mellom Volda og Ørsta. HILDE S. LILLEØREN lillehil@hivolda.no ANDREAS N. ERVIK ervika@hivolda.no SVERRE Ø. STEEN steens@hivolda.no Det er elles delte meiningar blant ordførarkandidatene når det gjeld samanslåinga. SV-leiar Ingrid Opedal trur tida er meir enn moden for ei samanslåing av dei to nabokommunane. Kommunesenteret bør liggje i Hovdebygda, midt mellom Volda og Ørsta. Aasen kommune kan såleis vere eit passsande namn. Symbolsk kan det óg vere bra for begge partar å starte på ein ny stad, meiner Opedal. Ho meinar at dei noverande kommunehusa alltid skal kunne nyttast til noko. Roald Espseth i Frp er inne på samme tanke. Eg trur ei samanslåing kjem til å skje før eller sidan. Personleg er eg for det, men med nye yttergrenser og ein byfusjon rundt Furene. Eg ser for meg store handelssentre som for eksempel IKEA og Plantasjen, seier Frp- leiaren. Samarbeidslinja Dei andre partia er litt meir lunkne. Både Ap, Sp og Krf tilrår tettare samarbeid mellom dei to kommunene før samanslåing eventuelt kan bli aktuelt. Kommunane treng eit tettare og meir forpliktande samarbeid. Tida er nok ikkje moden for ei samanslåing med det første, men vi kan starte med nokre felles område, som til dømes barnevern, fortel Jan Egset, ordførarkandidat for Ap. Leiaren i Krf, Arild Iversen, trekkjer fram det kommunane har samarbeidd om tidlegare. Han meinar det kan gjere ei framtidig samanslåing av Ørsta og Volda enklare. Vi har gjort store løft saman, som reinhaldsverk, flyplass og Ivar Aasen-senteret. Desse erfaringene kan vi byggje vidare på seinare. Meir negative i Ørsta Ordførar Hans Olav Myklebust i Ørsta avviser blankt forslag om samanslååing. Han vil faktisk ikkje bruke ressursar på å utreie spørsmålet om samanslåing i det heile. Olav Perry Saure, Senterpartiet sin ordførarkandidat, trur heller ikkje på at kommunane blir slått saman i nær framtid. Tida er ikkje moden, men vi vil framleis ha politisk samarbeid, fortel Saure. Venstresida i Ørsta er meir positive, på line med politikarane i Volda. Gudny Fagerhol i Ap trur vilja i folket etterkvart har blitt stor, men er noko avventande. Jan Magne Dahle, fylkespolitikar i SV, trur ein storkommune vil kome når tida er moden. Eg har eit avslappa forhald til kommunegrensene. Det mest problematiske med ei samanslååing er at det er to markante senter, seier Dahle. 55 % 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Ingerid Opedal, SV JA NEI Usikker Dette svarar innbyggjarane i Volda på spørsmålet om å bli slått saman med Ørsta. 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % JA NEI Usikker Dette svarar innbyggjarane i Ørsta på spørsmålet om å bli slått saman med Volda.

5 Næravisa fredag 7. september Kommunevalet i Volda og Ørsta Ordførarkandidatane i Volda svarar Vi har stilt ordførarkandidatane i Volda desse spørsmåla: 1. Vil du støtte forslag om å innføre eigedomsskatt? 2. Bør ein vanlegvis gi løyve til kraftutbygging av små vassdrag i kommunen? 3. Kva vil du gjere for å leggje til rette for auka handel i sentrum? 4. Kva blir ditt første konkrete initiativ til å få fortgang i InnOvata-prosjektet? Eg tenkjer òg at vi kan gjere om sentrum til eit digert kjøpesenter. Ingrid Opedal, SV Ingrid Opedal, SV 1. Det er ikkje eit primærønske for partiet, men om kommunen treng meir pengar vil dette vere mogleg. Då må det vere klart kva pengane skal gå til, som til dømes eldreomsorg eller betring av skulen i Dalsfjorden. Den er i skammeleg dårleg stand. 2. Ja, så lenge det ikkje får for stor innverknad på naturen.. 3. Vakrare Volda-prosjektet skal startast opp att. Ved den gamle busshaldeplassen vil vi lage eit torg. Planane ligg klare, det trengst berre politisk vilje til å gjere det. Om vi betrar sentrum estetisk vil nok fleire bedrifter etablere seg der. Eg vil vidareutvikle Spinneriet, men eg tenkjer òg at vi kan gjere om sentrum til eit digert kjøpesenter. 4. På onsdag denne veka fekk vi besøk av Bård Vegar Solhjell. Eg ser han som ein døropnar til sentrale midlar. I tillegg må Høgskulen bidra, og eg vil få kommunen til å ta sin del av spleiselaget. Jan Henning Egset, Ap 1. Nei. 2. Ja, men vi vil ha vernesyn på små vassdrag. 3. Det er viktig å få fortgang i kjøpesenteret. Samtidig vil eg gjere sentrum attraktivt ved å bevare det intime preget, og satse på eit spanande og variert butikktilbod. 4. Kommunen må først få dei konkrete planane om kulturhuset på plass. Deretter må vi få private investorar inn. Samtidig vil eg gjere sentrum attraktivt ved å bevare det intime preget. Jan Henning Egset, Ap Ragnhild Aarflot Kalland, Sp 1. Sp ser at eigendomsskatt er ein lite sosialt retta skatt. Vi vil jobbe mot dette sentralt. 2. Ja, så lengje det ikkje er til større skade for ålmennheta. 3. Vi må gjere sentrum attraktivt, det må sjå bra ut for at folk skal ville handle der. Vi må samarbeide med næringslivet, det er viktig å ha god kontakt med både dei etablerte og dei nye tilskot til handelsstanden i sentrum. 4. Konkurranse er utlyst for private investorar, må mellom anna vere tilknytta eit nytt hotell. Kulturhus og hotell vil bidra til ein positiv utvikling av Volda. Arild Iversen, Krf 1. Nei, vi har vore og vil vere motstandar av eigedomsskatt. 2. Ja, vi meinar at utbygging er eit viktig tilskot for dei fallretta i kommunen. Det vil gi ringverknader til anna næringsdrift. Vasskraft demmer òg opp for mangel på energi, og er resirkulerbart. 3. Kommunen og næringsdrivande har eit fellesansvar for å auke handel i Volda. Vi må leggje til rette for bedrifter ved å tilby dei areal. Det må ikkje dras ut for lengje, sakshandsaminga må gå raskt. 4. Det har vorte lagt ut på anbud, så får prosessen gå sin gang. Forhåpentlegvis problemfritt. Vi må starte kommunikasjon med Nordvestkompetanse AS om bygginga, og vi må få privat finansiering av hotellet og egget på plass. Roald Espseth, FrP 1. Nei. 2. Vanlegvis, ja. 3. Nærings- og kulturkontoret må gi folk som vil etablere seg i kommunen tilstrekkelig opplysningar om ledige lokalar og tomter. Vi må dessutan ha ein dynamisk internettside oppdatert på kva som skjer av tilbod og etterspørsel i kommunen. 4. InnOvata- prosjektet er helt avhengig av å få med private investorar. Det må kommunen gå inn for å påverke. Det er viktig at alle opplysningar i saken er framme i lyset så alle veit kva som eigentleg skjer i saken til einkvar tid. InnOvata-prosjektet er heilt avhengig av å få med private investorar. Roald Espseth, FrP På topp og botn hjå partia Usikker på kva dei forskjellige partia vil gjere om dei kjem til makta? Her får du prioriteringane deira, og kanskje viktigare nedprioriteringane. Vil prioritere: Miljø og klima. Må nedprioritere: Dei største samferdselsprosjekta kan vere reine pengesluk. SV har mellom anna stemt imot Eiksundsambandet, fordi eg meinte pengane kunne komme betre til nytte i andre delar. Til dømes i eldreomsorg og skulepolitikk. Vil prioritere: Ja- kommune : Skal seie ja som ein regel, ikkje eit unntak når det gjeld hjelp ved ny etablering. Vi skal ikkje vere ein kommune som bremser framskritt. Må nedprioritere: Nye prosjekter, som til dømes opprusting av torget kan vente. Vi må ta det som er mest nødvendige først. Vil prioritere: InnOvata vi må få fortgang i prosjektet så fort som rår. Fortgang i kommunedelplanen om å sikre areal til bustader og næringsliv. I Ørsta er òg trivsel i kommunen med kultur og fritid viktig. Må nedprioritere: Kommunen har dårleg økonomi, og ein del pengar vil gå med til InnOvata- prosjektet og kunnskapsløftet. Ein må vurdere det kommunen gjer som ikkje er lovpålagt, til dømes i kultursektoren. Vil prioritere: Som mottoet vårt er: Trygg oppvekst betre alderdom. Vi vil ivareta dei svakaste. I Ørsta er òg samferdsel viktig. Må nedprioritere: Med vår økonomiske situasjon måtte kommunestyret i forrige periode prioritere ned sentrale nødvendigheiter, som skule og eldre. Om vi må vil vi kutte andre budsjettpostar enn desse. Vil proritere: Skule, både når det gjeld innhald og bygg, samt eldreomsorg er dei viktigaste sakene for oss. I Ørsta er det viktig å betre vilkåra til funksjonshemma. Må nedprioritere: Vi vil helst ikkje nedprioritere nokon ting. Men teknisk sektor har tidlegare vore dei som kjem dårlegast ut. Vi er opne for å tenkje annleis for å spare pengar der vi kan. Vil prioritere: Utvikling av Volda, samt kommunal tenesteproduksjon: skule og omsorg. Må nedprioritere: Vi ser ingen område med for mykje ressursar. Vi vil betre økonomien ved å heile tida samanlikne oss med nabokommunane når det gjeld utgiftar og inntekter. Vil prioritere: Eldreomsorg og helse. InnOvata og eit godt basistilbod i kommunen i Volda. Må nedprioritere: Eg vil ikkje gi noko klart svar på dette. Ein kan aldri nedprioritere eitt område.

6 6 Næravisa fredag 7. september 2007 Kommunevalet i Volda og Ørsta Ueinig om Frp sin flyplasspolitikk Frp-ordførar Hans Olav Myklebust presiserar at Per Sandberg sine tankar om norsk flyplasspolitikk får stå for hans eige rekning, og ikkje partiet si. Nestleiaren er ikkje partiet sin politikk. Det vi har sagt er at vi vil endre finansieringa av flyplassane. Slik det er no finansierast dei små flyplassane, som Hovden, over dei få store flyplassane sitt overskot. Vi vil i staden at staten skal sikre drifta gjennom støtteordningar på statsbudsjettet, presiserar Myklebust. Men Frp stemmer jo alltid imot å støtte NSB på liknande vis. Kva er annleis her? Jernbanepolitikk angår ikkje Sunnmøre og Ørsta! For å sette det i perspektiv Eg ser uansett ikkje på staten som ein svakare eigar enn Avinor. Kritikken har jo gått på at ein då vil ende opp med færre og heller større flyplassar, noko din eigen nestpartileiar òg har uttalt at han ønskjer. Og her vil vel Hovden, som går kraftig med underskudd, vere ein naturleg fyrstekandidat til å forsvinne? Eg kan stå som garantist for Hovden sin framtidig eksistens. Frp i Dalsfjorden Dette er fyrste lokalvalet der Frp ser ut til å famne ein del kvinner, og då spesielt unge kvinner. SV framleis store Krf sit att med kjerneveljarane Framleis positive til samanslåing. Mennene er som sist dei mest positive, men kvinnene drar innpå. Sist var det ørstaingane som ivra mest for samanslåinga, medan det ved dette valet er voldingane som ønskjer det sterkast. BREI EINIGHEIT: Politikarane er einige i kvar den nye riksvegen gjennom Ørsta sentrum skal gå. Berre Jan Magne Dahle i SV kjem med ei ny løysing på problemet. Foto: Andreas Ervik Vil ha sentrumstunnel Medan tre av ordførararkandidatane i Ørsta er einige med innbyggarane i å legge ny riksveg i tunnel til Rjånes, har SV sin kandidat heilt eigne planar. SV Ørsta sin ordførarkandidat, Jan Magne Dahle, går i mot sine politikarkollegar og ser ikkje tunnel til Steinnes-Rjånes som ei løysing på problemet med riksvegen gjennom Ørsta sentrum. I staden foreslår han tunnel ved gamle Grand Nupen Gjesteheim. Tunnelen kan gå under sentrum og komme ut igjen ved bakken før Morkabrua. Det blir ein lang tunnel, men det er mitt førsteval, seier Dahle. Ordførar i Ørsta Hans Olav Myklebust, foreslår folkeavstemming. Personleg syns eg mest om tunnelalternativet til Steinnes/Rjånes. Dette tilseier at eg er på bøljelengde med kva folket flest meiner. Både Gudny Fagerhol, ordførarkandidat i Ap Ørsta og Ola Perry Saure, ordførarkandidat for Sp, legg seg på same linja som Myklebust og er for Steinnes-Rjånes- alternativet. Slik saka framstår no, er nok tunnel til Steinnes/Rjånes det beste alternativet. Slik unngår vi å rasere sentrum, samstundes som vi er med på ta vare på Vartdal, seier Fagerhol. 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Langs sjøen Ovanfor sentrum Slik den er i dag Tunnel Steinnes- Rjånes Dette meinar Ørsta si befolkning om kor riksvegen skal gå. Ordførarkandidatane svarar på tre kjappe Usikker Ap pustar Frp i nakken Våre prognoser viser at Ap vil gå fram med heile 7 % og endar då på 25 %. Men det er sannsynlegvis ikkje nok til å vippe Myklebust ut av ordførarstolen. Frp har nemleg 28 % av veljarane bak seg. Er framgangen deres en bekreftelse på regjeringen sin i politikk holder mål? Både og. Men dei personane som følger med over gjennomsnittet ser at regjeringa holder mål. I forhold til Frp så blir det slik eg ser det, meir et spørsmål om man ønsker lettvinte løsninger eller en meir stabil og jordnær politikk. Vi har stilt ordførarkandidatane i Ørsta desse spørsmåla: 1. Vil du støtte forslag om innføring av eigedomsskatt? 2. Bør ein vanlegvis gi løyve til kraftutbygging av små vassdrag i kommunen? 4. Kva vil du gjere for å snu den negative befolkningsveksten? Hans Olav Myklebust, Frp 1. Nei 2. Ja, som hovudregel 3. Vi vil vidareføre satsinga på næringslivet, med fokus på arbeidsplassar, som er det viktigaste. Ja-haldning er viktig, saman med minst mogleg byråkrati. Næringsliv og innbyggjarar skal kjenne seg velkomne på kommunehuset. Ola Perry Saure, Sp 1. Senterpartiet seier nei til eigedomsskatt. Det er ikkje bra for næringslivet, og vil føre til ekstra kostnader for eldre. 2. Det må bli ei totalvurdering. 3. Vi må leggje trykk på Statens Vegvesen for å få løyva pengar så vi straks kan få løyst problemet. Det hastar. Den beste løysinga er å legge vegen utanom sentrum, i tunnell til Rjånes. 5. Ordføraren må verte meir aktiv, legge til rette for skuletilbod og kulturtilbod. For å halde på folk treng vi òg et sterkt og attraktivt sentrum. Det er viktig å få ungdom som har høgare utdanning til å komme tilbake til Ørsta, næringslivet skrik etter folk med kompetanse. Gudny Fagerhol, Ap 1. Nei, det vil ikkje kome noko initiativ frå vår side. Men om pengane blir øyremerka til gode formål innan kommunen, skal ikkje vi sette oss på bakbeina. 2. Ja, men samstundes er det viktig å søkje etter alternativ til kraft. Her har Tussa vore flink. 3. Bygdene våre er nøkkelen. Arbeidsplassar, skule og barnehage er særs viktig. Reiseliv kan òg vere med på å skape entusiasme. Jan Magne Dahle, SV 1. Nei, det har ingen hensikt. Vi har fremma det i kommunestyre, men det vart nedstemt. 2. Det må gjennom ei grundig konsesjonsbehandling. Men det må vere viktige og vektige natur- og friluftshensyn til grunn for ikkje å gjere det. 3. Vi må ha tilbod om tomte til tilflyttarar. Men som fylkespolitikar tenkjer eg på heile Søre Sunnmøre som eit område. Med Eiksundsambandet og Kvisvegen vil Søre Sunnmøre, og indre Nordfjord verte knytt saman i ein sirkel med innbyggjarar. Då er det ikkje så farleg om den eine tettstaden har negativ befolkningsvekst.

7 Næravisa fredag 7. september Kommunevalet i Volda og Ørsta Vil byggje ned jordbruksarealet 56 prosent av voldingane som har tatt standpunkt, vil bruke meir dyrka mark nær sentrum til bustader og næringsbygg, syner ei spørjeundersøking. SIGBJØRN HØIDALEN sigb-ho@online.no Framstegspartiet er det partiet i Volda der flest spurde veljarar ynskjer mindre jordbruk og meir utbygging i og nær sentrum. På same side står eit fleirtal av veljarane i Arbeidarpartiet og Høgre. Størst motstand mot å byggje ned dyrkamarka finst i Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti. Dette går fram av ei undersøking der mediestudentar ved Høgskulen i Volda har spurt 338 tilfeldige voldingar. Kampen om areala I alt svara 46 prosent ja, 36 prosent nei medan 18 prosent ikkje hadde tatt stilling til spørsmålet om meir jordbruksareal i og nær sentrum i Volda bør brukast til bustader, barnehagar, næringsbygg og liknande. I alle parti er det minst ein tredjedel av dei spurde som anten ikkje har tatt standpunkt eller som ikkje støttar partifleirtalet. Arealbruk har blitt eit heitt tema i valkampen i og med saka om samdriftsfjøs kontra utviding av industriområdet i Furene. I kommunestyret sist veke vedtok eit fleirtal av Frp, Figuren syner i prosent kva 338 voldingar svara på spørsmålet: Bør meir av jordbruksarealet i og nært sentrum i Volda brukast til bustader, barnehagar, næringsbygg og liknande? KrF, H og to av tre representantar i Ap å setje søknaden om samdriftsfjøs på vent. Dei vil gje næringslivet høve til å leggje inn bod på jorda. Vil Volda Framstegsparti oreigne og byggje ned meir landbruksjord i sentrum, ordførarkandidat Roald Espset (Frp)? Det er mangel på areal, og det kan difor bli naudsynt å ta meir dyrka mark. Men det er noko me ikkje gjer med glede. No må me først få kartlagt arealbehovet gjennom høyringa kring den nye sentrumsplanen, svarar Espset. Han understrekar at byggje og delingsforbodet i Furene, som råkar samdriftsbøndene i området, berre bør gjelde fram til midten av oktober, då høyringsfristen for sentrumsplanen går ut. Nok areal Ordførar Ragnhild Aarflot Kalland (Sp) viser til at det alt er regulert inn mykje næringsareal som ikkje er utbygd. I forslaget til ny sentrumsplan ligg det inne i alt 106 dekar for næringslivet i Furene og 114 dekar på Rotset. På Rotset er det i tillegg teikna inn om lag 40 dekar til bustader og gravplass. Dei siste 7-8 åra har det gått med om lag 40 dekar til nyetableringar. Difor er utfordringa for kommunen først og fremst å setje i stand areala som alt er bandlagt i planverket, meiner Kalland. Å la vere å oreigne dyrka mark til næringsliv og bustader, er det eit heilagt punkt for Senterpartiet? Nei, eg vil ikkje seie det. Me har blant anna vore med og oreigna frå landbruk til friluftsareal på Årneset. Men i denne planperioden er det inga problemstilling at kommunen treng å bandleggje meir landbruksjord, svarar ordføraren og ordførarkandidaten. SAUER I SENTRUM: Volda sentrum er for alle; kremmarar, industri, fulle folk og dyr. Mange veljarar vil ha meir folk og mindre fe. Bekkemellem til Volda og Ørsta i dag I dag vitjar barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (AP) Høgskulen i Volda, Ørsta trafikkstasjon og barnehagen i Hovdebygda. På høgskulen skal ho blant anna møte studentane. I Hovdebygda blir det å sjå på både korleis ungane og dei tilsette har det, fortel politisk rådgjevar Marthe Lund. Er det så mange veljarar i barnehagen då? Det går føre seg ei massiv utvikling av barnehagar her i landet no, som det er viktig for ministeren å følgje med på, svarar Lund. Bekkemellem har hatt eit travelt program denne veka, der ho har vitja 13 kommunar i heimfylket sitt Møre og Romsdal. sh Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem. Foto: Mona Nordøy

8 8 Næravisa fredag 7. september 2007 Skoler i sol- o Ørstaskolene blir slaktet i en undersøkelse om læringsmiljø og resultater. Voldaskolene gjør det derimot svært godt. TEKST OG BILDE: HÅVARD FOSSUM haavert@gmail.com Det tar femten minutter å kjøre de 10,6 kilometerne fra Volda ungdomsskule til Ørsta ungdomsskule. På veien har man kjørt forbi noen bedehus, og krysset en kommunegrense. Det er alt som skal til for å oppleve én skole med over gjennomsnittlig godt læringsmiljø og gode resultater, og én skole med tilsvarende dårlig snitt. Gunnar Festøy er inspektør på sistnevnte skole. Han har vært inspektør i to dager da vi kommer dit. Han synes nok at kake eller en god kanonballkamp i gymsalen hadde vært en hyggeligere velkomst enn svartmalende statistikk. Tallene i statistikken er hentet fra Elevundersøkelsen, en årlig undersøkelse av blant annet læringsmiljø i alle norske skoler. Det siste offentlige materialet er fra Ukomfortabelt Ørsta ungdomsskule ligger under landssnittet på 17 av 18 læringsmiljøpunkt. Bare på spørsmålet om hvordan guttene synes det fysiske læringsmiljøet er, havner Ørsta ungdomsskule over snittet. Med fire prosent. Prosentene slår langt hardere ut andre veien, spesielt sammenlignet med nabobygda. For eksempel synes jentene på Volda ungdomsskule at lærerne der er over 30 prosent mer motiverende enn det ørstajentene mener lærerne på Ørsta ungdomsskule er. Den nyansatte inspektøren Festøy legger seg flat når han blir konfrontert med de ubehagelige tallene. Det er helt uakseptabelt å komme så dårlig ut. Det er ikke komfortabelt å ligge under landssnittet, og vi er nødt til å forbedre oss. Samtidig påpeker inspektøren at det på enkelte områder ikke er bare-bare å skulle snu en negativ trend. Spesielt når det gjelder elevenes motivasjon. Det er vanskelig å gjøre andregradsligninger morsomt, påpeker den tidligere matte- og gymlæreren. Ombygging har skylden Inspektør Festøy tror noe av forklaringen ligger i den store byggeprosessen Ørsta ungdomsskule har vært gjennom de siste årene. Han føler at både lærere og elever har blitt litt utarmet og trette på grunn av det dårlige fysiske arbeidsmiljøet. Han tror at det også har skortet litt på undervisningsstruktur i denne perioden. Nå er alle klasserom renovert. Skolen ser fin ut. I den populære fritimen midt på dagen kan ørstaelevene drive sport i gymsalen, spille Nintendo eller fotballspill. Lærerne samler krefter i det nye lærerrommet med helt egne kontor. Som om ikke dette var nok, har skolen også fornyet kantina, og tilbyr nå et sunnere matprogram enn før. Grove tebriks selges i haugevis for fem kroner stykket. Elevene får til og med gratis skolefrukt, som Festøy sier blir tilberedt på en meget delikat måte. Det virker som Ørsta ungdomskole blir et riktig så gildt sted for å lære og å hygge seg. Med tanke på statistikken synes Festøy likevel at det hadde vært behagelig og sittet i solsiden på den andre siden av kommunegrensa. Stygge toalett Det er fine tall dette, smiler rektor Kai Raaberg ved Volda ungdomsskule. Han ser på statistikken for både karakterer og arbeidsmiljø. Raaberg er, som inspektør Festøy i Ørsta, også nyansatt. Rektor Kai Raaberg tror at det gode resultatet i undersøkelsen kommer av at Volda er ei skolebygd. Elevene våre er barn av høyt utdannede mennesker. Akademikerbarn er flinkest til å tilpasse seg skolesystemet. Noen sier også at læringstrykket på Volda ungdomsskule er stort, og vi er kanskje kjent for å legge press på elevene. Det fysiske arbeidsmiljøet er ikke grunnen til de gode resultatene. Skolen er dårlig og gammel. Toalettene er udelikate. I tillegg kuttes det på utgiftene. Kommunen har pålagt rektoren å halvere antall kontaktlærere. Dette vil si at klassene går fra å ha to ansvarlige forstandere, til å bare ha én. Dette vil føre til dårligere motiverte lærere og kanskje også elever. Politikerne har skutt feil pianist, og ikke skjønt alvoret av dette kuttet, sier rektoren ved Volda ungdomsskule De gode resultatene rektoren har sett på læringsmiljø står kanskje for fall. Akademikerbarn Det ville vært rart dersom voldaelevene ikke fikk bedre resultater og var mer motiverte enn ørstaelevene. De som jobber i Volda, foruten de få på Scana, er akademikere ansatt på sykehuset eller ved høyskolen. I Ørsta er foreldrene industriarbeidere. Skolesjefen i Ørsta, Einar Muren, reflekterer over kommuneforskjeller. Han saumfarer statistikkene fra elevundersøkelsen gjennom tykke brilleglass og via lupe. Noen av forskjellene er likevel så store at de ikke bare kan forsvares med at barn av akademikere er mest motivert og gjør det best på skolen. Muren funderer litt over dette. Han har for eksempel problemer med å forklare hvorfor ørstalærerne skal være dårligere til å motivere elevene sine enn lærerne i Volda. Han synes det er ubehagelig, og vanskelig å forstå. Jentene er for eksempel hele 20 prosent mer motivert i barneskolene i Volda. Skolesjefen er ikke tilfreds med å ligge under både landssnittet og voldasnittet, men påpeker at statistikk er uhumske greier, små utvalg gir store variasjoner og at man tross alt bare ser på noen få års utvikling. Katastrofenedlegginger På grunn av de evinnelige innsparingene Ørsta-politikerne pålegger skolene i Ørsta, så skolesjefen seg nødt til å legge ned til sammen seks barneskoler rundt Konsekvensen av nedleggingene ble lengre skolevei og innpass i et nytt og større skolemiljø for de rammede elevene. Muren tror nok dette har ført til en viss utrygghet og frustrasjon blant både elever og forel-

9 Næravisa fredag 7. september g skyggeland dre, som kanskje gjør seg utslag i negativ motivasjon på undersøkelsen. Når det kommer til de dårlige resultatene i ungdomsskolen, og da særlig for Ørsta ungdomsskule, mener Muren at renovasjonskaoset må ta sin del av skylden. Forbedringer kommer Gode forklaringsmodeller til tross, skolesjefen mener det er nok av punkter i undersøkelsen som han og skolelederne bør ta tak i og forbedre. Det mangler ikke, og har heller ikke manglet på fokus og satsning, men vi har ikke fått resultater ennå. Muren er likevel sikker på at resultatene vil komme. Det som skolesjefen kaller katastrofe-holdningen blant foreldre og elever som måtte skifte barneskole, vil på sikt tones ned. Muren tror man vil se en bedring i motivasjonen allerede fra dette året av. I tillegg står det en flunkende flott ungdomsskole ferdig, og den lyser godt læringsmiljø på lang vei. Skolesjefen i Ørsta mener trenden om dårlige læringsmiljø skal snu, og at alt er i ferd med å snu i kommunen. Trege politikere I Volda kommune står Dalsfjord skule og Volda ungdomsskule og skriker etter oppussing. Foruten et malingsstrøk hist og pist, er det ikke gjort stort de siste 30 årene. Planene er klare, det har de vært en stund nå. Skolene skal pusses opp. En eller annen gang. Skolesjef Karin Heggen synes politikerne har vært trege. Lite blir gjort. Politikerne leverer henne kutt, ikke finansiering til byggene hun mener er i uakseptabel forfatning. Forrige leveranse var et forslag til innsparing på i skolesektoren. Alternativene var blant annet å legge ned Lid barneskule, redusere rammetimeantallet, og å kutte antall kontaktlærere i alle voldaskolene. Heggen gikk inn for siste alternativ. Det blir som å velge mellom pest og kolera, sier Heggen. Alle de negative tilbakemeldingene fra politikere og skolesjefer til tross, hun hadde valgt det samme igjen. Å redusere antall kontaktlærere gjorde at vi måtte kutte mindre i undervisningstimene til elevene. Noen timer måtte likevel fjernes, samt at skolemateriellet ble minsket. Heggen synes det er fint at Volda kommer såpass godt ut i elevundersøkelsen, men mener det er ingen grunn til at de skal slappe av og se seg fornøyde. Det er mye positivt i voldaskolen. Vi har dyktige lærere som har gjennomført systematisk godt arbeid over lengre tid. Men vi trenger mer penger for å sikre gode rammevilkår. Vi må få pusset opp skolene. Med kutt i lærerkreftene og utdaterte skoler, ser det kanskje likevel ikke så lovende ut for det fremtidige læringsmiljøet i Volda.

10 10 Næravisa fredag 7. september 2007 Fryktar kaos utan tu Politikarane i Volda må kome på bana. Viss ikkje vert det trafikkaos i Volda sentrum når Kvivsvegen er nedbetalt, meiner vegforkjempar Svein Sunde. INGVILD MYKLEBUST imyklebust@gmail.com Etter planen skal Kvivsvegen opnast i 2011 eller Det er ikkje spådd den store trafikkauken dei første åra, men når vegen er nedbetalt vil trafikknivået auke dramatisk. Då må Voldatunnelen vere på plass, viss ikkje vil det verte kaos i Volda sentrum, seier Svein Sunde som er styreleiar i Kvivsvegen AS. Vegvesenet har laga ei stamvegutgreiing der Volda-tunnelen er med. I utgreiinga heiter det at vegen gjennom Volda sentrum er for dårleg til å ta imot stamvegtrafikken, og at det vil vere naudsynt med ny trase mot Eiksundsambandet/Hovden. Dette er gjeve førsteprioritet frå Vegsenet si side som for tida arbeider med å prosjektere tunnelen. Svein Sunde meiner politikarane i Volda må kome på bana. Politikarane i Volda må velje trasé for tunnelen, utarbeide reguleringsplan som igjen må godkjennast og til slutt forhandle om grunn. Alt dette tek tid, og det er viktig at arbeidet kjem i gong. Viss ikkje politikarane gjer jobben sin, vert det heller ingen tunnel, seier Sunde. Ikkje med Svein Sunde er forundra over at Volda-tunnelen ikkje er teikna inn i reguleringsplanen for Furene. Dette er ein ny reguleringsplan, så eg synest det er svært rart at det ikkje har kome med, seier Svein Sunde. I reguleringsplanen for Volda sentrum er det teikna inn to ulike alternativ til kvar Voldatunnelen kan gå. Det eine alternativet er at gjennomslaget for tunnelen er ved sjukehuskrysset, ikkje så langt frå rundkøyringa. Det andre alternativet er ein veg som går via Dette er saka Heltnesundet. Gjennomslaget for tunnelen vert då bak Åreneset. Det pågår no eit arbeid med revisjon av Nasjonal transportplan som vil gjelde for perioden Her kan voldapolitikarane arbeide for at også den nye Voldatunnelen kjem på plass. Eit viktig arbeid her er å fastleggje traseen i samarbeid med Vegvesenet og innbyggjarane, seier Sunde. Trafikkprognosar Tal frå Møreforsking Molde og Høgskulen i Molde viser at med bompengar vil det gjennomsnittleg fare 350 køyretøy gjennom Kvivstunnelen i døgnet. Når bompengane vert fjerna, er det venta at trafikken vil auke til om lag køyretøy i døgnet. Svein Sunde håper på at løyvingane til Voldatunnelen kan vere på plass i Når løyvinga først er på plass, vil det ta eit par år å byggje tunnelen. Vi kan vere optimistar og håpe på at Voldatunnelen står ferdig i Men kanskje er det meir realistisk at den er på plass rundt år Ein ting er i alle fall sikkert, og det er at den må vere på plass når Kvivsvegen er nedbetalt, truleg rundt år 2025, seier Sunde. Spennande haust Svein Sunde er svært spent på statsbudsjettet som vert lagt fram i starten av oktober. I desember 2005 vedtok Stortinget handlingsprogrammet for perioden Her var det at føringane for oppstart av E39 Kvivsvegen i 2008 kom på plass. No gjenstår det å sjå om det er sett av løyvingar til prosjektet til neste år. Vi håper i alle fall å kome i gang med arbeidet i 2008, avsluttar Sunde. VEGFORKJEMPAR: Styreleiar Svein Sunde i Kvivsvegen AS meiner politikarane i Volda må arbeide for å få Voldatunnelen inn i Nasjonal Transportplan. Meir støv og støy i se Rådgjevar Jan Stavik i Statens Vegvesen har prognosar som viser at trafikken gjennom Volda sentrum vil auke når Kvivsvegen opnar i Arbeidet med Kvivsvegen skal etter planen starte opp i Vegen skal opnast i 2011/2012. Trafikken gjennom Volda sentrum vil auke moderat når Kvivsvegen opnar. Trafikken aukar dramatisk når Kvivsvegen er nedbetalt, truleg kring Vegvesenet meiner vegen gjennom Volda sentrum er for dårleg til å ta imot den aukande stamvegtrafikken. Dei vil ha ein ny trasé mot Eiksundsambandet/Hovden. Vegvesenet arbeider med å prosjektere ein tunnel som går frå Volda til Furene. Lokalpolitikarane i Volda må vedta ein reguleringsplan før arbeidet med Voldatunnelen kan kome i gong. Vi reknar med at det vil kome mellom 300 og 600 ekstra køyretøy i døgnet frå sør. Denne trafikken vil gå gjennom Kvivstunnelen til sjukehuskrysset i Volda. Deretter vil køyretøya fordele seg i denne rundkøyringa. Størstedelen av trafikken vil vere gjennomgangstrafikk som skal gjennom Volda sentrum, seier Stavik. Om lag 100 av desse vil vere store køyretøy. Stavik meiner den auka trafikkmengda vil få negative konsekvensar for dei som bur i Volda sentrum. Auka trafikk vil naturlegvis føre med seg meir bulder, støv og støy. I tillegg har vegstrekninga gjennom Volda to 90 graders svingar som kan verte problematiske for store køyretøy på vinterføre, forklarar Stavik. Når Kvivsvegen er nedbetalt, er det venta at trafikkmengda vil auke betrakteleg. Vi forventar at trafikken vil auke med mellom 50 og 100 prosent når bompengane vert fjerna. Lengda på bompengeperioden vil vere avhengig av trafikken. Dersom det gjennomsnittleg går 350 bilar gjennom i døgnet, så vil Kvivsvegen vere nedbetalt i løpet av 15 år, seier Stavik. Han meiner det er mange viktige og kostnadskrevjande vegprosjekt som står for tur i fram-

11 Næravisa fredag 7. september nel Kanskje kommer Kongen Etter det Næravisa kjenner til er Kongen invitert til åpningen av Eiksundsambandet 23. februar neste år. Vi har vært i kontakt med Slottet og styreleder av Eikesunsambandet, Svein Nærø. Ingen av disse ønsker å bekrefte eller avkrefte kongebesøket. Nærø ønsker heller ikke å kommentere saken ytterligere overfor Næravisa. Heller ikke kommunikasjonsrådigver i Veidirektoratet, Wiggo Kanck, ønsker å si noe til Næravisa Nei, den saken kan jeg ikke uttale meg om.vi jobber med programmet, men jeg ønsker å si noe angående invitasjonen. Dersom kongen takker ja til invitasjonen, vil det være første gang en konge besøker kommunen på cirka tusen år. Tvilar på Voldatunnelen ntrum tida. Konkurransen om midlar til desse prosjekta er hard. Lokalpolitikarane må stå på for å få gjennomslag for dette tunnelprosjektet mellom Volda og Furene. Det kan hjelpe på dersom dei kjem med forslag til finansiering. Staten vil ikkje krevje lokal medfinanisering, men det er ein fordel om kommunen er med. Først og fremst må politikarane jobbe for å få Volda-tunnelen inn i Nasjonal Transportplan, avsluttar Jan Stavik. Fylkesvaraordførar Svein Rotseth tvilar på at det kjem midlar til Voldatunnelen med det første. INGVILD MYKLEBUST imyklebust@gmail.com Vi kan ikkje rekne med at Voldatunnelen skal stå ferdig samstundes som Kvivsvegen opnar. Generelt har det vore mindre fokus på Voldatunnelen. Eg trur likevel at ein kan finne midlar til den, dersom politikarane jobbar aktivt for å få tunnelen, seier Svein Rotseth. Derimot føler han seg trygg på at Kvivsvegen ligg inne i neste års statsbudsjett. Eg meiner Kvivsvegen ligg trygt og godt inne, og eg trur ikkje dette prosjektet berre vil bli teke ut utan vidare. Når prosjektet har fire kommunar, to fylke, Vestlandsrådet og næringslivet i ryggen, så skal det noko til å berre fjerne det. I tilegg er det ein stor fordel at startkapitalen allereie er på plass. Prosjekt som kan leggje pengane på bordet, ligg ofte betre an enn andre prosjekt, seier Rotseth. Ser etter veg I oktober skal statsbudsjettet leggast fram. Det store spørsmålet er om det er sett av løyvingar til Kvivsvegen i 2008 eller ikkje. Dersom det er sett av midlar til Kvivsvegen på neste års statsbudsjett kan arbeidet med vegen kome i gang neste år. Dersom det ikkje er sett av midlar vil vegprosjektet verte forseinka. I siste valinnspurt baud KrF inn til pressekonferanse i går. To prominente KrF politikarar var invitert, henholdsvis stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad og fylkesvaraordførar Svein Rotseth. Målet for møtet var å sette Kvivsvegen på agendaen. Styreleiar i Kvivsvegen AS, Svein Sunde, var til stades for å orientere om det store vegprosjektet. Mot slutten av møtet lova stortingsrepresentant May Helen Molvær Grimstad å sjå etter Kvivsvegen når statsbudsjettet vert lagt fram. Stortinget må gje klarsignal for at prosjektet skal kome i gong. Eg skal sjå etter om KRF TOPPAR: Frå venstre: fylkesvaraordførar Svein Rotseth og stortingsrepresentant May Helen Molvær Grimstad. Kvivsvegen ligg inne, og dersom den ikkje gjer det, skal eg gå direkte til statsråden og spørje om kvifor ikkje, uttalte Molvær Grimstad.

12 12 Næravisa fredag 7. september 2007 Sett utanfor av rådyr studietur Farleg vatn i Ørsta, friskmelding i Volda Ørsta kommune oppmodar til vasskoking i Ørsta sentrum, Hovdebygda, Åmdal og Liadal. Vi har funne kloroforme bakteriar i drikkevatnet, seier Malvin Fremmerlid, oppsynsmann i Vatn- og avsøpsektoren i Ørsta kommune. Det er venta nye prøveresultat for Ørsta i dag, men enn så lenge bør også ørstingane koke vatnet, held han fram. Vatnet i Volda er no friskmeldt etter at kommunen onsdag melde at vatnet burde kokast. Alle prøvene er heilt fine, og voldingar kan no trygt drikke vatn frå springen, seier Malvin Kile i Volda kommune til Nærnett. Nynorsk kultursentrum får kr FOR DYRT: Vi har veldig lyst til å reise, men det vert rett og slett for dyrt, seier engelskstudentane Lillian Kvalsvik (f.v.), Margit Tysnes, Ingelin Hatlenes og Knut-Olav Rekdal. Den obligatoriske studieturen i engelsk ved Høgskulen i Volda er så dyr at mange studentar ikkje har råd til å vere med. SISSEL IREN SKJERDAL sissel.iren.skjerdal@student.hivolda.no Engelskavdelinga ved Høgskulen i Volda har planlagt ein obligatorisk studietur til York i England for studentane sine. Berre flyturen og det to veker lange opphaldet kjem på 6500 kroner. I tillegg kjem kostnader til transport til flyplass, mat, pass og aktivitetar. Dette gjer at eit tjuetal av studentane ikkje får høve til å vere med. Lillian Kvalsvik, Ingelin Hatlenes, Margit Tysnes og Knut-Ola Rekdal er nokre av studentane som ikkje kan vere med på den to veker lange turen i september på grunn av kostnadene. Totalt sett kjem turen på minst kroner. Det har eg ikkje råd til, seier Rekedal. Vi melde oss på årsstudiet i engelsk fordi det skulle vere tur til York, fortel studentane. Dei er no svært skuffa over at dei ikkje får høve til å vere med likevel. Kort varsel Ein månad er litt kort varsel. No har det nett vore skulestart, og mykje pengar går med til bøker. Hadde det ikkje vore for dette, så ville eg reist, seier Rekdal. Turen kom litt brått på. Eg hadde rekna med at vi fekk litt tid til å spare opp pengar, seier Hatlenes. Dette er dei andre studentane samde i. Det er dessutan dumt at studieturen er på hausten, meiner Margit Tysnes. Fagleg sett hadde det passa betre på våren. Då skal vi lære om britisk sivilisasjon, medan vi på hausten har om amerikansk sivilisasjon, forklarer ho. Saknar informasjon Engelskstudentane har klåre syn på kva Høgskulen i Volda bør gjere for å betre tilhøva. Vi burde få informasjon om kostnaden for turen i god tid, meiner Tysnes. Høgskulen burde lage eit minimumoverslag over kostnadane, seier Hatlenes. Ho synest i tillegg at høgskulen burde lage ei reiserute til studentane, i staden for å overlate alt til studentane sjølve. Forstår Vi forstår at det er ein del som ikkje kan vere med, både fordi turen kostar ein viss pengesum og fordi ein del studentar har andre plikter heime. Ein må rekne med at ikkje alle har høve til å delta, seier leiar for Institutt for språk og litteraturstudium, Kjetil Myskja. Viss ein student vurderer det slik at han ikkje kan delta på turen, så er det ikkje noko problem å få unntak dersom han sender skriftleg fråsegn på dette, held Myskja fram. Han meiner det er lite aktuelt for høgskulen å organisere reisa for studentane, av di dette vil gjere det dyrare. Det einaste høgskulen vurderer å endre på til neste år, er ifølgje Myskja å sende ut informasjon om kostnad og tid for turen tidlegare, og å flytte turen til vårparten. Nynorsk kultursentrum i Ørsta får kroner av regjeringa sin nynorskpakke på seks millionar kroner. Pengane kjem over budsjettet i Bort imot halvparten av pengane vil truleg gå til utstillingar og arrangement i Aasentunet og andre stader i landet. I tillegg vil vi betre nettsidene våre, fortel leiar for Nynorsk kultursentrum, Ottar Grepstad. Han er svært godt nøgd med løyvingane: Regjeringa viser at nynorsk er viktig. Pengeløyvinga er ei klår tale for dette, seier Grepstad. Flere barnevernssaker i Ørsta Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at rundt barn mottok tiltak fra barnevernet i fjor. Det er en økning på 3,1 prosent fra året før. Tendensen er den samme i Ørsta. Utviklingen har gått i negativ retning de siste årene. Det kommer stadig flere henvendelser, sier leder Kyrre Grimstad i barnevernsavdelingen i Ørsta kommune. Vi møter mange forskjellige problemer. Rus og selvskading er typiske eksempler. Ellers dreier det seg mye om generell omsorgssvikt, forklarer Grimstad til Nærnett.

13 Næravisa fredag 7. september Pol før jul Endelig får Volda sitt eget vinmonopol. Hvis alt går etter planene, vil polet være på plass i Spinneriet en god måned før jul. Nyheten om at polet flytter inn, har økt interessen for andre etableringer i Spinneriet. Både Match og Princess skal være klar for innflytting i løpet av kort tid. Kunstgressbanen ikke ferdig FÅR KRITIKK: Volda kommune kommer svært dårlig ut i en serviceundersøkelse utført av Forbrukerrådet. MARTHE BERGE marthe.berge@hivolda.no En undersøkelse som Forbrukerrådet nylig utførte, viser at Volda kommune er blant de dårligste på kundeservice i landet. Kommuner med under 50 poeng fikk stempelet uakseptabel service. Volda kommune oppnådde 51 poeng. Forbrukerrådet henvendte seg til alle landets kommuner med rundt 35 spørsmål på e-post og telefon. De sjekket også brukervennlighet på kommunenes nettsider. Informasjonsmangel Flere av henvendelsene fikk de aldri svar på. Dette gjaldt særlig spørsmål om økonomisk rådgiving for privatpersoner. Her fikk kommunen strykkarakter av Forbrukerrådet. Ved nærmere undersøkelse viser det seg at Volda kommune ikke har en egen stilling som dekker denne tjenesten. Tilbudet om gratis økonomisk rådgiving er lovfestet i Lov om sosiale tjenester. Her står det blant annet at alle kommuner skal ha tilfredsstillende tilbud om råd og veiledning til personer med økonomiske problemer. Er informasjon og tilbud om økonomisk rådgiving tilfredsstillende i Volda, sosialleder Anne Lise Hånes? Vi har ikke ressurser til å dekke behovet for økonomisk rådgiving på en tilfredsstilende måte, innrømmer Hånes. Hun var ikke klar over at det var utført en serviceundersøkelse, men innrømmer at det er for dårlig at kommunen ikke svarer på alle henvendelsene de mottar. Hva med tilbudet for de som har behov for økonomisk rådgiving? De som trenger hjelp, kan henvende seg personlig i skranken, eller ringe oss for en time. Vi kan hjelpe med å gi en oversikt over situasjonen. Så langt det lar seg gjøre, anbefaler vi at klienten tar kontakt med sin egen bank. Dårlige nettsider Svein Erik Johannessen er leder i NAV Volda. Han mener kommunen har et bra tilbud til de som ønsker veiledning i privatøkonomien. Jeg mener at alle som har bedt om hjelp hos oss, har fått det, sier Johannessen. Men serviceundersøkelsen viste at det er umulig å få kontakt med kommunen i saker som handler om økonomisk rådgiving. Det skal ikke være umulig å få kontakt med oss. Jeg mener at vi svarer på alle de henvendelsene vi får. På internettsidene til kommunen står det ingen ting om at det eksisterer et gratis tilbud til de som trenger økonomisk rådgiving. Er dette bra nok? Først ønsker Johannessen å vise Næravisa hvor enkelt det er å trykke seg fram til riktig informasjon. Etter noen søk innrømmer han at sidene er mangelfulle. Det stemmer at nettsidene våre ikke gir tilstrekkelig informasjon. Når vi åpner NAV- kontoret senere i høst, skal vi ta dette med oss videre, og vi vil finne en løsning på problemet. Vi vil opprette en egen nettside, slik at brukerne kan komme i direkte kontakt med oss, lover han. Vil dere styrke tilbudet for økonomisk rådgiving i NAV? Slik det er i dag har vi ingen planer om å opprette en egen stilling for dette. Men det er klart at vi ønsker å forholde oss til lovverket, og jeg vil derfor se på om det er mulig å forbedre dette tilbudet. Det er klart at vi skal svare alle som ønsker eller trenger økonomisk rådgiving, sier han. Ser få muligheter Tidligere denne uken uttalte leder for Servicekontoret, Inger Foto: Line Brustad Forbrukerrådet gir Volda kommune kritikk for Serviceslurv Volda kommune yter nær uakseptabel dårlig service overfor sine brukere, mener Forbrukerrådet. Johanne Johansen, til Radio Volda at de ser få muligheter for forbedringer. Vi ser ikke helt hvordan vi skal klare å løfte oss så veldig mye. Men vi jobber med at særlig telefonservicen skal bli bedre. Alle må ta ansvar for den dårlige servicen, men når vi sender en henvendelse videre til saksbehandlerne, så er det deres ansvar, forteller Johansen. Anne Lise Rånes ved Sosialkontoret sier de ikke har mulighet til å svare på e-post fra kunder. Dessverre er det slik at vi ikke svarer på e-post fra brukere. Vi har et nettsystem som ikke er sikkert nok til det. Men mennesker som er i en vanskelig situasjon ønsker kanskje ikke å møte personlig ved sosialkontoret. Er det ikke bedre om dere kan tilby timebestilling eller informasjon på e-post? Vi ønsker selvsagt at vi får et bedre nettsystem slik at folk kan kontakte oss på e-post, sier Rånes. Verken Inger Johanne Johansen eller andre ved Servicekontoret ønsker å kommentere til Næravisa resultatet av Forbrukerrådet sin undersøkelse. Etter planen skulle første fotballkamp på den nye kunstgressbanen på Volda stadion gjennomføres i dag. Leverandørene har imidlertid ikke fått levert nok kunstgress til å fylle området rundt banen tilstrekkelig, og dermed er det fortsatt usikkert når første kamp kan gå av stabelen. Utdanningsråd til 10. klassingar Alle 15-åringar i Volda og Ørsta er inviterte til karrierekurs med fokus på kva som er muleg av utdanning og karriere i heimfylket. Karriererettleiingsdagane vert arrangert i Ålesund og Kristiansund oktober. Elevar og lærarar på Sunnmøre vert transporterte til Høgskolen i Ålesund. Opplegget er gratis for skulane. Frykter for bøndenes framtid Avløsere trengs på alle gårder i regionen. Deres oppgave er å melke og fôre dyra, så bøndene kan få en pause. Vi trenger en del frilansere skal vi komme oss helskinna gjennom høsten, sier daglig leder i Søre Sunnmøre landbrukstjeneste, Morten Feiring. Han håper studenter og pensjonister nå vil ta på seg helgejobber for å hjelpe bøndene i området. For 20 år siden var det godt over dusinet med avløsere i bare Ørsta. I dag er det kun to i hele Søre Sunnmøre, melder Nærnett.

14 14 Næravisa fredag 7. september 2007 EN KOPP RETTFERDIG KAFFI: Leder Stefan König i Framtiden i våre hender og butikkeier Kardis Hafsfjord ser frem til at Volda blir Fairtrade-kommune. Foto: Katarina Lunde Rettferdighet smaker godt Stadig flere forbrukere støtter kampen for rettferdig handel. Volda ligger an til å bli Norges femte Fairtrade-kommune. KATARINA LUNDE lundeka@hivolda.no VERONIKA SØUM soeum@hivolda.no For å bli en Fairtrade-kommune må kommunen selv tilby produkter til sine ansatte og jobbe for å informere innbyggerne. Dagligvarebutikkene må ha et utvalg av Fairtrade-produkter, og et minimum av kafeer og arbeidsplasser skal tilby minst et produkt, forteller Stefan König. Han er leder av lokallaget til Framtiden i våre hender, som jobber for å gjøre både Volda og Ørsta til Fairtrade-kommuner. I en liten kommune som Volda betyr det at minst to kafeer og fem arbeidsplasser må kunne tilby ett Fairtrade-produkt. I tillegg må to dagligvareforretninger ha et utvalg av slike produkter. Først ut Framtiden i våre hender starta arbeidet i vår, og flere har allerede vist interesse. Det er blitt veldig populært å drive med rettferdig handel. Tidligere kjøpte man Fairtradeprodukter for sin egen samvittighets skyld, kaffen smakte dårlig, sjokoladen var vond og det var svindyrt. Men dette er ikke lenger tilfelle, smiler han. Kaffen koster dessuten det samme som annen kaffe, sier innehaver av Kle & kaffi, Kardis Hasfjord. Hennes kafé blir den første i Volda som kan skilte med tittelen Fairtrade-kafé. Fra fredag serverer hun rettferdig kaffe. Den femte I dag benytter blant andre Landbrukskontoret og kirken seg av rettferdig kaffe. Om Framtiden i våre hender får det som de ønsker, kan Volda bli den femte Fairtrade-kommunen i landet. Vi har hatt et møte med Kultur- og næringssjefen i Volda, og forhåpentligvis blir prosjektet fullført innen utgangen av oktober i år. Helst i forbindelse med Internasjonal uke, håper Stefan. Lengre unna Ørsta med sine drøye titusen innbyggere behøver tre kaféer og ti arbeidsplasser for å få samme status. Ørsta har bedre utvalg i butikkene sine, forteller Stefan. Kommunen vil gjerne bli Fairtrade Kommunen har et ekstra ansvar for å bidra til å gjøre verden til et bedre sted, sier Kultur- og næringssjef i Volda, Gunnar Andenes. KATARINA LUNDE lundeka@hivolda.no Han spår at alle offentlige instanser vil bli Fairtrade innen kort tid. Kampen for rettferdig handel er en sak mange konsumenter har tatt til seg, og derfor er det naturlig at også det offentlige blir med, mener Andenes. Hvis alt går etter planen, vil det politiske vedtaket om å gjøre Volda til Fairtrade-kommune, bli fattet i oktober. Dette vil ikke ha store økonomiske konsekvenser for kommunen. Kravene for å bli en Fairtrade-kommune er lave, og min spådom er at alle offentlige instanser vil bli Fairtrade innen kort tid, sier Kultur- og næringssjefen. Kommunen vil kjøpe inn rettferdige varer til offentlige møter, og servere rettferdig kaffe i kantinen på rådhuset og omsorgssenteret. Andre avdelinger i kommunen har private ordninger, men vi vil oppfordre dem til å kjøpe inn Fairtrade-kaffe. I tillegg vil kommunen samarbeide med Fairtrade Norge og Framtiden i våre hender om å informere kommunens innbyggere om rettferdig handel. Markedsmakten er stor hvis man handler i flokk, påpeker Andenes. Til tross for dette er Ørsta for øyeblikket lengre unna målet om å bli en Fairtrade-kommune. Det er flere idealister i Volda, mener Kardis. Jeg oppfordrer alle som selger kaffe til å ha rettferdige produkter, avslutter hun. Fairtrade Fairtrade er merkeordningen som garanterer at produkter er handlet på en slik måte at produsentene får skikkelig betaling for sine produkter, og lever og arbeider under tryggere sosiale vilkår. Det er en non-profit organisasjon. Fairtrade Max Havelaar Norge kjøper og selger ikke produkter, men setter sitt garantimerke på varer som er handlet i overenstemmelse med de internasjonale standardene for Fairtrade.

15 t kt u a Næravisa fredag 7. september Jazz i Det skjer i helga Audun Ellingsen lover lyrisk og melodiøs kammerjazz på Aasentunet i helga. VERONIKA SØUM soeum@hivolda.no Søndag tar saksofonist Frøy Aagre turen til Aasen-tunet. Med seg har hun bandet Offbeat som består av Andreas Ulvo på piano, Freddy Wike på trommer og Audun Ellingsen fra Ørsta på kontrabass. Audun har spilt der en gang før, og tror ikke det blir dårligere denne gangen. Aasen-tunet er et veldig fint lokale å spille i, publikum er lydhørt og flygelet er flott. Jazzklubben i Volda er flinke til å la oss fra området få slippe til, sier han. Grensemusikk Musikken de spiller er komponert av frontfigur Frøy Aagre. Audun beskriver den som lyrisk, melodiøs og fin. Det høres ganske norsk ut, forteller han. Den ligger i et slags grenseland, inspirert av jazz og klassisk musikk. Musikken har blitt beskrivi som kammerjazz, fordi alle stemmene er like viktige. Travel type Bandet ga i februar i år ut cden Countryside som fikk gode kritikker. Siden har de turnert landet rundt. Etter å ha spilt i Aasen-tunet skal de spille på Døla Jazz i Lillehammer og under Sortland Jazzweekend. Men det er ikke bare Offbeat Audun bruker tid på. På mandag blir han å se i Store studio på KONTRABASSIST: Audun Ellingsen fra Ørsta. Foto: Andreas Ulvo NRK1 med Kringkastingsorkesteret. I slutten av september skal han et par uker til Japan med gruppa Sphinx, og i november går turen til England hvor han skal turnere med Cesilie Giskemo. I tillegg har han et eget prosjekt som han har kalt Audun Automat, og han kan oppleves i Georg Reiss kvartett. Alle i OffBeat holder på med ulike prosjekter på si. Det må man for å overleve som musiker, forteller han. Konserten finner sted på Aasentunet klokka førstkommende søndag. ROCKEGUTTER: Krace spiller på Rokken i kveld. I dag Volda Stadion: A-laget: Volda - Skarbøvik kl Rokken: Konsert med Krace. Dørene er åpne fra kl Pris på nett: 60/100 kr. Pris i døra: 80/120 kr. Ørsta kulturhus: Familien Robinson, kl , 60/75 kr. Linas kveldsbok, kl , 75 kr. Volda Filmteater: Shrek 3, Norgespremiere kl , 75 kr. Brunebuda i Dalsfjord: Graut og Bluegrass kl , 160 kr. Lørdag Volda kirke: Konsert kl Arild Andenes, trompet og Morten Bollerud, trekkspill Volda Bygdetun på Haueleitet: Husfliddagen kl Arr. Volda Husflidlag og Volda Bygdetun Ørsta kulturhus: Den stygge andungen og jeg, kl , 50 kr. Familien Robinson, kl , 60/75 kr. Volda Filmteater: Familien Robinson, kl , 60/75 kr. Rokken: Piratfest, dørene åpner 21.00, 50/0 kr. Rust: Disco kl 23.00, 50 kr. Søndag Aasentunet: Spontanitet i samspel - Frøy Aagre & Offbeat kl , 150/120/75 kr. Ørsta kulturhus: Den stygge andungen og jeg, kl , 50 kr. Linas kveldsbok, kl , 75 kr. Volda Filmteater: Shrek 3, kl , 60/75 kr. Familien Robinson, kl , 60/75 kr. Death Proof, kl , 75 kr. På ein snurr KAMMERJAZZ: Frøy Aagre og Offbeat holder konsert på Aasen-tunet søndag, og publikum kan vente seg melodiøs musikk i grenseland mellom jazz og klassisk. Foto: Privat Eg ser at Ingrid Opedal vil ha samdriftsfjøs i Furene og felles kommunehus med Ørsta i Hovdebygda. Ja, la oss nå få ein skikkeleg kualisjon.

16 TIPS OSS! Tlf Næravisa Vi er òg på nett Mot helg En klassisk verden Bond. James Bond. Er du over fem år og bor i den vestlige delen av verden, har du trolig hørt navnet. Etternavn, fornavn og så etternavn igjen. Det høres fordømt kult ut. Så sjølsikkert, så elegant og så mandig. Men så lenge du ikke er britisk spion på film, kan du ikke presentere deg sånn i fullt alvor. I hvert fall ikke uten å bli stemplet som mer eller mindre skrullete. Bond. James Bond. Jeg tør påstå at dette er den mest kjente replikken i filmhistorien. Ikke misforstå. Jeg har den dypeste respekt for sovjetisk montasjefilm og italiensk nyrealisme. Verden har sett mye god film før Bond, men det var han som gjorde underholdningsfilmen virkelig god er et merkeår sånn sett, ettersom det var da den første Bond-filmen, Dr. No, kom. Agenten var faktisk så populær på 60- tallet at kinoer i USA og Storbritannia måtte holde åpent døgnet rundt for å klare å mette publikum. Bond-manien hersket. Det var nok med en slags bismak i munnen at amerikanerne strømmet til kinoene for å se britiske Bond. Fanken at det ikke var vi som skapte han, må de ha tenkt, samtidig som de lot seg begeistre vilt og hemningsløst. USA har siden forsøkt å skape sine egne nasjonalistiske agenthelter på film, uten at disse har vært i nærheten av å matche James. Bond-filmene er såkalte klassiske filmer. Mange mener kanskje at det høres kjedelig og usexy ut. Jeg mener det verken er grunt eller lavkulturelt å innrømme at man liker klassisk film. De aller fleste filmene vi kommer over i dag, er enten rene, klassiske Hollywoodfilmer, eller de er såkalte indiefilmer, som betyr at mindre produksjonsselskaper står bak. Disse har også klassiske elementer i seg. Vi snakker gjerne om en fremadskridende handling, en eller flere konflikter som trappes opp og kanskje et kjærlighetsforhold av noe slag. Høres det også kjedelig ut? Det eksperimenteres heldigvis flittig i filmsjangeren. You never know what you re going to get. God filmhelg! Øystein Eian FILMENTUSIAST: Alf Marius Raaberg hos Mix i Volda gir deg filmtips i helga. Filmkremmeren Det har blitt mindre filmtitting på Alf Marius Raaberg (19) etter at han begynte å selge film. ØYSTEIN EIAN Oystein.eian@hivolda.no Jeg har faktisk sett mye mindre film etter at jeg begynte å jobbe med det. Det føles i hvert fall sånn. Når jeg har tenkt å se film, så må jeg plutselig jobbe, smiler voldingen. Næravisa møter Alf Marius på Mixbutikken i Volda, som er arbeidsplassen hans i helgene og enkelte ukedager. Jeg begynte i juni i fjor, og jeg er faktisk den som har vært her lengst. Det varierer veldig hvor mye jeg jobber. Nå er det ganske ofte, men i begynnelsen var det mest helgejobbing, forteller 19-.åringen, som i tillegg til å selge og leie ut dvder, stu derer engelsk ved Høgskulen i Volda Ikke religiøst Kremmeren betegner seg sjøl som en rimelig stor filmfan. Det er ikke religiøst, men jeg er veldig glad i å se film. Jeg bruker det som avslapping. Sosialt kan det være også, synes Alf Marius. Vil se klassikere Voldingen gikk medielinje på videregående, og det gjorde at han ble mer interessert i film. Alle kundene blir skuffa når jeg sier jeg ikke har sett de nyeste filmene. Jeg prøver heller å komme gjennom klassikerne, forteller filmselgeren. Hvordan holder du styr på filmene? Når det ikke er system, må du huske på hvor du har plassert ting. Det er ikke system? Det skal være system på ting, men det skjer at filmer blir lagt feil, humrer han. Digger Lock, Stock Hvilken film har så gjort størst inntrykk på voldingen? Det er Lock, Stock and Two Smoking Barrels. Jeg sett alt for mange ganger. Hva er så bra med den? Hovedsakelig dialogen, men skuespillerprestasjonene er også fantastiske. Plottet er bra, og så er jeg veldig glad i engelsk aksent. Det er fascinerende at det ikke er med en eneste dame i de sentrale rollene, og så er den likevel så bra. Hva er favoritten? Favoritter er vanskelig, så det er Lock, Stock jeg pleier å svare. Har du noen filmtips til helgen? Det må være en av de nye filmene, 300. Og The Departed, sjøl om den ikke er ny.??? Hvor ofte ser du film, og hva er favorittfilmen din? Joachim Vartdal, Vartdal Jeg ser vel en film per helg. Du kan si 0,8 i gjennomsnitt. For tida er favoritten Braveheart. Maria Antvort, Volda Jeg ser film hver helg. Favorittfilmene er de som har oppfølgere. Back to the Future liker jeg godt. Sondre Sandvik, Ørsta Ser vel en eller to i uka. Favoritten er The Boondock Saints. Lisa Kihle Lehmann, Herøy Jeg ser ganske masse film. Kanskje to ganger i uka. Jeg liker skrekkfilm og sånn best.