revlsoren rt~~~\\~frt~ ~ SEMESTEROPPGAVER kef 19~1. Uesef(\\J ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING

Transkript

1 rt~~~\\~frt~ kef 19~1. Uesef(\\J revlsoren ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING ~ SEMESTEROPPGAVER Utvlklingen i internrevisjonen i OnC En model! for revisjon av forvajtnmg av kunders verdipaplrer InnJansomn3de Avdragslan. pnvatmarked RevISion av EDB. systemer

2 Oversirt over temaer for semesteroppgavene Revisjon av EDB-syslemer undef utvikling i bank. Innlansomrildet. En rnodeu lor revisjon av torvallning av kundefs verdipapirer. Avdragsliln - privatrnarked. Inlormasjonsstromrner og oppia>ring. Inlern revisjon- en beskrivelse av denne lunksjon i el utvalg norske loretak. Inlern revisjons engasjemenl ved apning av nye konlorer. Gjeldsbrev- lpanlelan IiI privalkunder. EDB - Revisjon. Revisor og EDB. Forslag til innhold av oppl;bringsplan i intern revisjon bank. Misligheler p8 innskuddsomrooel - personkundef. Utvikling av revisors melodar. Inlern revisjoo p8 omr3de1 IIInninger. Ira plan legging IiI <lrsrapport. S0kelys p8 arbeidsvilk<lrene i revisjonen. jobber vi godl nok? Begrepet god revisjonsskikk. Oversikt over temaer for tidligere semesteroppgaver. Utlannmringslivsengasjemenl,kassekrOOin. T apsutsane kassekrooinengasjemenl. Planlegging av et revisjonsomrilde. EDB i revisors hverdag. Revisjon i arsoppgjbret. Mislighel. System lor bruk av kontrolloppgaver pa gjeldsbrev. Vesentlighelsv..dering i revisjonspo. I, _ og hvoidan. En driiiiing av!lye lormer lor rentes"loit.&s a ulalei. rev+lspiogra for rutinene i ornrildet. 1nt8fI.evisjoraiS vurderinger av ~. Hvilke krav kan seiies til en lilfredsstillende EDB- revisjon i bankenes date s e Itl alar. Bankenes behandiing av egne norske aksjer og obiigasjoner og revisjon av ornrildel. Intemrevisjonens engasjemenl vedrsrende 3pning av nye avdeiingsiulidoer Gjennomgang av sparebankenes ultansrutiner lor personllmdemarkedet og depoiru1inen med utarbeidelse av revisjollsjlooqiam. Revisjon av va/uiaomrildet ix-bank Revisjon av kos1nader i bank Vurdering av innkjopsomr3de moo ornorganisering og utalbeidelseav revisjonsprogram tor innkjep. Eiendomsmegling. T_. Ulvikling av revisors meloder. Bruk av EDB i revisjonen. Ressursbruk i bank. T rykkel i denne ulgave av Bankrevisorens TEMAHEFTE.

3 Redakteren har ordet Redaksjonskomiteen i Bankrevisoren, har lenge vrert klar over den enorme kilde av faglig informasjon, som er a finne i semesteroppgavene pa Bankakademiets revisjonslinje. Vi har tidligere gjenngitt no en av disse oppgavene i N orsk Bankrevisorforenings faglige organ, Bankrevisoren. Semesteroppgavenes omfang har derimot gjort det umulig a fa med sa mange oppgaver som \ilnskelig i Bankrevisoren. Det ble derfor besluttet at vi skulle pr\ilve a samle noen av arets beste oppgaver i et TEMAHEFTE. Foresp\ilrsel om a tegne abonnement pa TEMAHEFTE ble sendt ut, og responsen var sa god at det ble \ilkonomisk forsvarlig a sette i gang. Bankrevisorens TEMAHEFTE inneholder 5 av arets semesteroppgaver.de oppgavene som her blir presentert, er vurdert av en sensorgruppe, som har satt kvalitetsmessige krav til faglig innhold, presentasjon og praktisk anvendelse til de oppgavene som utgis. Dersom vare abonnenter blir forn\ilyd med resultatet, er det tanken at BankrevisorensTEMAHEFTE med semesteroppgaver fra Bankakademiets revisjonslinje skal komme arlig i manedsskiftet november/desember. J eg vii rette en takk til de av BA' s kalldidater som med sine semesteroppgaver har gjort dette temahefte mulig. J eg haper at de fremtidige kandidater ogsa vii bidra med semesteroppgaver som vil \ilke forstaelse, behov og interesse for internkontrolllbankrevisjon. Jeg takker ogsa Bankakademiet for velvillig assistanse. Birger Moi Bankrevisoren 1

4 INNHOLD IDETTE NUMMER SEMESTEROPPGAVER, BANKAKADEMIET, side 1 Redaktorens side side 5 Utviklingen i internrevisjonen i Dne Informasjonsstrommer og opplc:ering Utarbeidet av; Siri Fauli,DnC,Oslo Hilde T0ssebro, DnC,Oslo side 23 Avdragslfm - privatmarked Utarbeidet av; Roif Egil Monsen,Sparebanken Vest, Bergen Gunnar Nygard,Fokusbank.Bergen John Ingar Setnes,Sparebanken Vest, Bergen 2 ilankrevisorcn

5 REVISJONSLINJE MODUL /87 side 59 En model! for revisjon av forvaltning av kunders verdipapirer Utarbeidet av: Audun Melby.DnC,Oslo side 95 Innlansomrade Utarbeidet av: Hans Kristian Aasletten,CBK,Oslo Magne Berge, CBK, Oslo side 113 Revisjon av EDB - systemer under utvikling Utarbeidet av: All Amundsen.CBK,Oslo Steinar Johannesen,CBK, Oslo Kjeli Hakon Lae. CBK, Oslo Ban krev isorcn 3

6 Retningslinjer for stipend - tilskudd til medlemmer av NBRF I. Foreningen kan pa grunnlag av begrunnet s0knad yte medlemmer 0konomisk st0tte til studie0yemed som kommer foreningen og standen til gode. 2. For a komme i betraktning ved utdeling av midler, rna vedkommende ha veert medlem i foreningen i minst I <if. S0knad om bidrag, ledsaget av n0dvendige opplysninger, sendes til styret i foreningen. Nar medlem uttrer av foreningen, OPP0rer aile rettigheter til stipend og tilskudd. 3. Et beslutningsdyktig styre skal behandle s0knaden og gi en begrunnet uttalelse for bevilgning, eventuelt avslag. 4. S0keren rna forplikte seg til a avgi en kortfattet rapport til foreningens styre ved avslutningen av studiene. Vedtatt pa styrern0te 6/ Bankrevisorcn

7 UTVIKLlNGEN IINTERNREVISJONEN I DnC: Informasjonsstr0mmer og opplaering Utarbeidet avo Siri Fauli,22 ar. Bedriftsokonom, 2 ar sosialokonomi ved Universitetet Har ars praksis som revisor ved internrevisjonen i DnC,Oslo Hilde T ossebro,25 ar 2- arig 0konomisk/adm.linje ved DH. Har 2 ars praksis som revisor ved internrevisjonen i DnC, Oslo FORORD Vi er to relativt ferske revisorer i DnC's interne revisjonsavdeling. Vi fant det interessant a se na:rmere pa vart forhold ovenfor de vi reviderer, og pa forholdet internt i avdelingen. Dette sett i Iys av den utvikling avdelingen har va:rt og er i. Gjennom arbeidet med semesteroppgaven har vi fatt bekreftet ting vi hadde "mistanke" om. Videre har vi Ia:rt at det revisjonsarbeidet vi utferer blir hoyt verdsatt av de ute i banken. P.g.a begrenset med tid som forte til at utvalget i yare intervjuer ble lite, ma vi ta forbehold om hvor representativt utvalget er. Bankrevisoren 5

8 INNHOlD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn 1.2. Formal med oppgaven/ problemsti II i ng 1.3. Arbeidsmetode og avgrensninger 2. Forholdet mellom revisjonsledelsen og revisorene 2.1. Intervju med ledelsen (Konsernrevisor) 2.2. Intervju med revisorene 2.3. Sammendrag av intervjuene m/ledelsen og revisorene 3. Forholdet mellom revisorene og de vi reviderer 3.1. Intervju med revisorene 3.2. Intervju med de vi reviderer 3.3. Sammendrag av intervjuene m/revisorene og de vi reviderer 4. Avsluttende kommentarer 5. Konklusjon 6. Kildehenvisning 6 Bankrevisoren

9 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Norsk bankrevisjon har vaert gjenstand for store endringer, og er i stadig utvikling. DnC hadde frem ti I 1979 ansatt ansvarl i 9 revisor. Revisjonen skulle bekrefte at bokfaringen av aile poster var korrekt utfart. Dette ble gjort ved en nitidig bilagsrevisjon. Revisorene satt rundt pa de enkelte kontorer og utfarte internkontroll, og man kan si de distanserte seg fra deres egentligeoppgave. I 1979 skiftet DnC revisjonsordning. Da valgte Representantskapet a ga over til ekstern, valgt revisjon. Begrunnelsen for dette var uavhengigheten, og da spesielt med tanke pa det internasjonale markedets oppfattelse av oss. For at Styret skulle kunne ivareta si n kontroll pi i kt i ht. Aksjelovens 8-7, valgte man samtidig a etablere en intern revisjonsavdeling. I begynnelsen arbeidet avdelingen ut fra den filosofi om' a vaere den eksterne revisjonens stedfortredere. Vi satt inne med detaljkunnskapen og ved a daglig vaere tilstede kunne vi utfare revisjonen mer effektiv og bedre enn utenforstaende revisorer kunne gjare. Ekstern revisor kunne ved kvalitetskontroll og lapende informasjon bygge pa internrevisjonens arbeid. Det ble gjort en omradedeling i ca. 80 revisjonsomrader med underdel i ng pa et stort antall rutiner. Oppdelingen er ikke iht. regnskapet, hvilket hjalp oss til a lasrive revisjonen fra den tradisjonelt sterke regnskapstilknytningen. Systemrevisjon med planlegging, kartlegging, testing, gjennomfaring av programmer, arbeidspapirer, konklusjoner, indeksering, rapporteri ng, etc. ble innfart. Bade positive og negative forhold ble tatt med i rapportene. Man oppdaget etter hvert at vi hadde en del sentrale utilfredsstillende forhold. Hovedproblemet i revisjonsopplegget var forsaket pa a dekke bade den interne og den eksterne revisjonens formal gjennom de samme revisjonsprogrammer. Grunnleggendeforholdsom - hovedformal - vesentlighetsprinsipper - kontrollfrekvens og - bevis er vesentlig forskjellig for intrenrevisor og eksternrevisor. Vi kom frem til at det var nadvendig a dele bekreftelsesfunksjonen og i nternkontrolloppfalgingen. Fra begynnelsen av 1985 ble det begynt a jobbe med et nytt revisjonsopplegg. Internrevisjonen i DnC ble organisert med en 3,deling mellom regnskapsbekreftelsen, interkontrollundersakelser og mislighetskontroller. Bankrevisorcn 7

10 De tre gruppene arbeider med separate programmer, men med felles informasjon 09 bruk av en konklusjonsdatabase. Idag er dette ordnet som vist pa fig. 1 B.9:..! Revisorene erdelt inn igrupper som vist i fig.2,med ca. antall revisorer pade forskjellige grupper. INTERNKONTROLl formal: Vurdere banke05 kontroh f!1.;~ogj~rllnomflldng IOMRAD«ONTROLL [.PM~-] I ~lr~~i~~etsrisikoen C Analysere mislig heterlmuligheter Gi ideer om rciilsjoflskonlroller VUROERINGER ~ t -8, t PLANLEGGING GENfRELT l IIEKREFTELSES --' I j funksjoner Formal: Btlkrette.)(Soppgjor l ANAlV$ERE BEKflEFTELSER Internkontrollgruppen Programmene er gruppert etter rutineoppbygningen i banken, og bygget opp etter en standard pa 5 hovedmoduler. Modul 1 4: Vurdere om det er etablert tilfredsstillende interne kontrolltiltak i rutinen. Modul 5: Test: dvs. se etter at de etablerte kontrolltiltakene fu nksj onerer som forutsatt. Fig.2 8 Bankrevisoren

11 Konklusjoner legges inn i databasen etter gjennomf0rt program. Arso p pgjar/metod i kkgruppen Gruppens primaere oppgave er sammenfattende med ekstern revisors funksjon i banken, og er a pase at arsoppgj0ret er avgitt i samsvar med lov og forskrifter, og at det gir uttrykk for bankens arsresultat og sti II i ng i overensstemmelse med god regnskapskikk. Regnskapsbekreftelsen begrenses sterkt iht. vesentlighet, og grensene defineres i samarbeid med ekstern revisor. Kort vii vi nevne at Internasjonal virksomhet-gruppen omfatter i Norge Dne's totale internasjonale virksomhet, all virksomhet i utenlandsk val uta og all virksomhet med utenlandske banker og kunder, samt styring av den interne revisjonen av vare utenlandske enheter. ED B/S i k ke rh et-g r u p pen skal f01ge opp EDB-driften, systemutviklingen og utviklingen av revisjonens eget bruk av EDB som verkt0y i revisjonsarbeidet, samt ha kontakt med IDA (data-sentralen som banken benytter). Mislighetsrevisjonen skal vaere av preventiv art. Unders0kelsene foretas uavhengig av den vanlige revisjon, men i naert samarbeid med internkontrollrevisor. Som vi ser har endri ngene skjedd i rykk og napp frem til idag hvor hovedtyngden av vart arbeid gar mot internkontroll. Vi vii tre at en slik utvikling vii medf0re visse problemer, bade med hensyn til informasjon og opplaering Formal med oppgaven/ problemstilling Med bakgrunn i denne utviklingen er det to dimensjoner vi er interessert i a unders0ke naermere. Ved hjelp av denne figuren, vii vi pr"lve a illustreredissedimensjonene: Se lig.3 pa neste side Leder for Internrevisjonen (Konsernrevisor) er ansatt av Styret og Adm. dir. De utarbeider hans stillingsinstruks, og fastsetter i prinsippet malsetninger og ressurser. Nih det gjelder malsetningene har Konsernrevisor stor pavirkningskraft. Virkemidlene revisjonsledelsen vii benytte for a oppna malsetningene bestemmer de selv. Utviklingen i Revisjonen illustreres ved hjelp av kmll-pilen. Tallene 1 og 2 markerer hva vi vii unders0ke naermere, nemlig: 1. Forholdet mel 10m revisjonsledelsen og revisorene. Det ledelsen,msker med hensyn til mal og midler i forhold til hva som virkelig skjer. Bankrevisoren 9

12 Fig.3.. ~.. Styret Adm.dir. Revis/'ons lede sen I 1 ' Revisorene t 2. Bankens avd./ filialer. Rutineansvarlige Hvordan er de tiltak ledelsen har satt i verk angaende informasjon og opplaering i forhold til de behov revisor har. 2. Forholdet mellom revisorene og de vi skal revidere. Revisors mate a revidere pa. Hva slags oppfatning de vi reviderer har av oss og deres syn pa vart arbeid. Er det et informasjonsbehov og samarbeidsbehov som gar begge veier? Vi vii under,(!ike disse dimensjonene naermere og belyse eventuelle problemer. Videre vii vi holde analysene opp 10 Bankrevisorcn mot hverandre for a fa et helhetsbilde. Kanskjevi kanfinne svar pa evt. problemer og finne alternative liasninger. Maten vi vii ga frem pa. og avgrensninger vii vi beskrive i neste avsnitt Arbei~smetode 09 a vgrensnlnger Var unders0keise blir kun gjort i DnC. Dette fordi vi synes det er interessant a unders0ke nalrmere forhold pa var egen arbeidsplass. Det er spesielie forhold i Internrevisjonen idag vi vii se n""rmere pa. (For a

13 unnga misforstaelser vii vi her nevne at avdelingen var, senere i oppgaven, blir omtalt som, "Intern-revisjonen, <<I-R» eller bare «Revisjonen»). Vi vii kun se pa den del en av vart arbeid som gjelder vurdering og testing av bankens internkontroll, og holde utenfor mislighetsrisikoen og regnskapsbekreftelsesfunksjonen. Vi vii videre holde oss til revisorene som sitter i Hovedkontoret i Oslo (HK), der hvor vi selv jobber, og holde utenfor di stri k tsrevi s~rene. Dette fordi vi tror avstanden fra Hovedkontoret og ledelsen stiller st0rre og andre krav til inform asj onsstrlil m m er, koordinering, etc. (Vi har ikke tidligere nevnt at geografisk er revisorene fordelt med stlilrst antall ved HK og resten fordelt pa revisjonssentre rundt om i landet.) Avgrensningen av de vi reviderer gjlilr vi til a omfatte Oslo-filialene og avdelingene i Hovedkontoret. Vi har valgt a snakke med filialsjefer og avdelingsleder, fordi det er disse revisorene rapportererti I. Maten vi har valgt a ga frem pa i var datainnsamling, er ii foreta personlige intervjuer. Vi tok flilrst for oss ledelsen i Internrevisjonen for a fa et utgangspunkt. Rapporteringsmessig er avdelingen organisert som vist i figuren under: Revisor dlsse leddene har YI samlet I begrepet " RevlsJonsledelsen" Pii grunn av tidspress valgte vi bare a intervjue en i ledelsen, og det ble da naturlig, etter var mening ii velge Konsernrevisor.Viderevalgtevi tilfeldig ut 5 revisorer, og 5 filialsjefer/ avdelingsledere. (Tilfeldig, for a gjlilre utvalget sa representativt for hele populasjonen som mulig.) Vi har stilt samme splilrsmal til aile innen hvergruppe. 2. Forholdet mellom revisjonsledelsen 09 revisorene 2.1. Intervju med ledelsen (Konsernrevisor) Konsernrevisor mener at I-R s formelle oppgave er a observere for sty ret. I praksis fungerer I-R som overvakere, og en slags service-instans. Revisjon av en avdeling skal gjlilre at de som jobber der skal ha en trygghet for at det de gjlilr er riktig. Gjlilr I-R dette skikkelig vii vi automatisk gjlilre den formelleoppgaven. Pa splilrsmal om hvordan kontakten med de vi reviderer Bankrevisoren 11

14 ber veere, mente han at vi burde ferst og fremst fungere som stettespillere ovenfor banken. Tiden til konsulentarbeid burde bli en slags salderingspost. Ved konsulentarbeid er det to faktorer som spiller inn. Vi har kvalifikasjonsproblemer p.g.a hey turnover, men kan fungere som konsulenter fordi revisorene ser flere forskjellige avdellinger, og kan viderebringe erfaringer. Tiltak som ledelsen har satt i verk m.h.p opplaering og kommunikasjon. Nar det gjelder kommunikasjon og faglig oppleering har ledelsen lagt opp en intern kurs- og metestruktur. Revisjonssjefmetene, er meter der aile revisjonssjefer skal mete opp, holdes ukentlig og der tas det opp forhold som er dukket opp siden forrige mete. Skriftlige henvendelser behandles og man fatter en rask beslutning. Disse metene mente han fungerte ganske bra. Avdelingsrevisormeter, er meter der aile avdelingsrevisorene pa HK skal delta, og disse skal holdes annenhver uke. Disse mente han ikke fungerte sa godt fordi avd. revisorene var blitt sa spesialiserte at det var vanskelig a finne felles problemer a diskutere. Gruppemetene er meter der avd.revisor har mete med revisorene som reviderer pa 12 Bankrevisoren avd.revisors omrade. Disse metene skal bade fungere som informasjons- og oppleeringsmeter. Her trod de han at revisorene burde veert flinkere til a ta iniativ, pa sam me mate som avd. revisor mot rev.sjef. Konsernrevisor hadde flere ganger oppfordret revisorene til a holde telefonkonferanser for a drefte problemer ved felles rutiner, man han trodde at dette ikke ble gjort. Gjennom et studiekurs pa Bankakademiet, "Bankrevisjon", leerer man revisjonsteori. Dette kurset var han godt forneyd med, men han trodde at det kanskje var litt for mye teori gjennom fa brev. Revisjonsseminarene i er seminarer der aile internrevisorene i DnC samles, disse mente han var en sentral del av undervisningsopplegget. Han syntest at problemet igjen var at revisorene var blitt mer og mer spesialiserte. En mulighet var at man fikk seminarundervisning i grupper. Det kunne ogsa veere en fin mate a laere opp forelesere pa. Informasjonsmetene, meter som skal hoi des annen hver fredag der man tar for seg et emne, har gatt litt i rykk og napp ifelge Konsernrevisor. Igjen p.g.a spesialiseringen var det vanskelig ~ finne et felles emne. Konsernrevisor mente at det ble for lite gjort nar det gjaldt

15 oppliering av avd.revisorene til a fungere som leder internt og eksternt. Ledelsen var derfor po3 jakt etter kurs som gikk Po3 det mer psykologiske med det a viere leder. Noe lignende kunne kanskje ogso3 Viert aktuelt for revisorene. Konsernrevisor nevnte kvalitetskontroll som en metode for a f01ge opp revisorsarbeid. Pa sp0rsmal om hva slags rekrutteringsfilosofi ledelsen har, kom det frem at man f0r bare rekrutterte nyutdannete uten bankerfaring, mens man na ogs.3 gjerne tok inn folk med bankerfaring. Han mente det ideelle ville Viere a Li en mellomting mellom det a Viere teoretisk skolert, og a ha bankkunnskap. Til slutt mente han at undervisningen pa de enkelte omradene var for darlig, noe som f0rte til at revisorer ble kastet ut pa dypt vann. Men dette mente han vi matte leve med, fordi I-R's avdelingen blir fierre sett i forhold til bankensvekst Intervju med revisorene. Revisorene synes det er interessant og givende a oppleve en utvikling i deres daglige arbeid. Det virker stimulerende og motiverende pa arbeids Iysten. Enkelte av revisorene har Viert med pa utviklingen i revisjonen gjennom flere ar. De har til tider f01t at endringene har skjedd noe fort, og at det har Viert en del pr0vi ng og feiling. Kontrameldinger har f0rt til forvirring og frustrasjon, hvilket har enkelte ganger gitt seg utslag i mindre motivasjon. Nar det gjelder informasjon og oppliering fra ledelsens side ved vesentlige endringer i metodikk, arbeidsmate etc, blir dette alltid gjort f0r noe blir satt i verk. Pa oppf01gingssiden synes revisorene det kan svi kte av og til. Spesielt ferske revisorer (de som har Viert ansatt mindre enn halvannet ar) har erfart at de selv ma opps0ke informasjonen. En del informasjon kommer i form av infoskriv og sirkuliere. Men det er fare for at viktige ting drukner i info-mengden, spesielt nar revisor f01er seg presset, og ikke har samvittighet til a bruke tid pa lesing. Utviklingen i Revisjonen sett i sammenheng med revisors kontakt og samarbeid med de han/hun skal revidere, medf0rer naturlig nok en del behov hos revisor. Revisorene har behov for a vite hvordan de skal opptre ovenfor de de skal revidere. Man stiller seg sp0rsmal om var nye arbeidsmetode krever andre mater a oppf0re seg pa, f.eks st0rre krav til personligkontakt. Revisor har ogs;3 behov for til enhver tid a viere oppdatert om Revisjonens formal, filosofi 09 arbeidsmetodikk. Ihinkrcvisoren 13

16 Ny-ansatte f01er i tillegg behov for orientering om utviklingensom harvaert. Et annet behov revisor har, som kan sees i sammenheng med de han/hun reviderer, er behovet for bankfaglige kunnskaper. Om revisorenes behov for informasjon og opplaering blir tilfredstilt i dag, var det ulike meninger. Den faglige plattformen ledelsen legger opp til ved a sende revisorene pa Bankakademiets studiekurs i "Bankrevisjon", synes revisorene er veldig bra. Bade kursets innhold og den kontakten man far med revisorer fra andre banker gj0r utdannelsen meget utbytterik. Angaende revisjonsseminarene synes revisorene at det er fint a komme sammen og utveksle erfaringer. For milj0et i Revisjonsavdel i ngen som helhet spiller det sosiale aspektet en vesentlig rolle. De emner som blir tatt opp var ikke alltid like interessante, og utbytte ble deretter. Emner som er relevante for revisors daglige arbeid er bade interessante og nyttige. Et emne revisorene kunne tenke seg a ta opp pa slike seminarer er presentasjonsmetodikk 09 m0teteknikk. Man kunne f.eks invitere en psykolog til a hoi de foredrag. Man kunne ogs13 pr0ve rollespill i sma grupper og ta det opp pa n ~ I video-film med diskusjon etterpa.!nformasjonsm0tene var ment a holdes annenhver fredag. Dette har sklidd ut litt. Aile vi snakket med var enig i at man burde pr0ve a opprettholde m0tefrekvensen, mens innholdet pa disse m0tene var det delte synspunkter pa. Noen mente at det som var blitt tatt opp var meget interessant og nyttig, mens andre ikke syntes at alt var like handfast, eller at man fikk sa stort utbytte igjen. Revisorene innser problemet med a finne emner som er nyttig for aile. De fleste kunne tenke seg at revisorene/avd.revisorene presenterte et spesielt omrade og tok for seg ting som revisorene burde Va2re oppmerksommepa. A bruke gruppem0tene til informasjon og oppla2ring, mente de vi snakket med var viktig og n0dvendig. Hvordan gruppem0tene fungerer i dag varierer fra gruppe ti I gruppe. Dette synes a va2re veldig avhengig av avd.revisor. Har avd.revisor lederegenskaper, virker dette motiverende og stimulerende pa grad en av revisors aktivitet. Det er viktig a ha et tillitsforhold som gar begge veier. Noen var veldig forn0yd med gruppemiltene sine. Dette var det flere arsaker til. Bl.a fordi m0tene ble holdt regelmessig, ble brukt til faglig oppla2ring gjennom bl.a presentasjon av et

17 omrade hver gang. M0tene hadde en bra sosial virkning, revisorene ble oppfordret til a si sin mening, og forslag ble tatt alvorlig. Andre syntes at gruppem0tene med fordel kunne forbedres en god del. Noen m0ter hadde ikke noen opplaeringsfunksjon i det hele tatt, ble holdt meget sjelden og usystematisk. Arsaken til dette mener de det gjelder, er bade manglende initiativ fra sjefen og at revisorene selv ikke harstatt pa. Revisorene mener at det er viktigst at nyansatte sa tidlig som mulig blir satt inn i revisjonens formal, filosofi og arbeidsmetodikk. De blilr ogsa fa en orientering om utviklingen som har vaert. Videre b0r det vaere et opplegg som sikrer at medarbeiderne blir orientert om fremtidige end ringer. De fieste mener at introduksjonskurset som blir holdt for nyansatte er positivt, men at det er bortkastet a ga grundig til verks med introduksjon av de enkelte revisjonsomradene. F0rst etter en stund, nar man har fatt noen knagger a henge opplysningene pa, vii man ha utbytte av det. Aile vi snakket med kunne tenke seg en til enhver tid ajourf0rt handbok i avdelingens revisjonsmetodikk. Det ville vaere et fint verkt0y i opplaeringen. Nyutdannede revisorer uten bankerfanng, som utgjlilr en god del av revisorene vare i dag, mente at de "ble sluppet ut i felten" for tidlig. De fleste visste ikke om noen faste opplaeringsplaner/program, hvilket de mente burde foreligge. De fleste hadde selvsagt laert seg en god del, men det var ofte etter eget iniativ og med en uerfarens evne til a prioritere. Det kom frem at man 0nsket st0rre engasjement og interesse fra sin sjef. Han/hun har st0rre forutsetninger for a hjelpe en nyansatt til a prioritere riktige kurs, etc. Samtidig som andre ga uttrykk for atde var blitt sendt pa kurs som de senere ikke hadde hatt noe utbytte avo Aile mente at en hospiteringsordning ute i banken ville vaere fint som rutineopplaering. At en erfaren revisor jobber system atisk med den nye revisor har de stortro pa. Revisorene tror at ideen om kvalitetskontroll er god, og fmsker at ideen blir satt i verk. Dette fordi man ofte jobber selvstendig, og teknikken kan vaere feil og lite effektiv. Kommunikasjon pa tvers av rapporteringslinjene, d.v.s kommunikasjon med andre grupper i revisjonsavdelingen ble sett pa som meget viktig og n0dvendig av revisorene. Kommunikasjon er n0dvendig fordi man ofte kommer borti saker som ber0rer andres revisjonsomrader. Andre mente at det var for lite samarbeid, spesiell mel 10m gruppene som hadde de samme rutinene, 09 hvor det da bl.a burde vaere Bankrevisorcn 15

18 naturlig med opplaering pa tvers av gruppene. En annen ga uttrykk for at han like gjerne tok opp ting med ressurspersoner i banken som med andre grupper i revisjonsavdelingen. Nar det gjaldt planlegging av revisjonsarbeidet, ga revisorene klart uttrykk for at det hadde mye a si for trivsel og motivasjon at de fikk delta i dette. Man var ogsa enig i at avd.revisor burde prioritere og styre det hele, men at den enkelte revisor burde kunne planlegge i nnen si ne tildelte rutiner. Det kom frem at det var stor forskjell pa hvor mye revisorene fj21lte de hadde mulighet til a pavirke planleggingen. Noen fj21lte at de selv ble hj21rt, og fikk gjennomslag for sine meninger, mens de andre f01te at de lett ble overkjj21rt av sjefen, ogsa ved faglige spj21rsmal. Derimot var det enighet om at avd.revisor burde lese i gjennom kontrollrapporten etter en total gjennomgang av en filial/-avdeling. Revisorene sa pa dette som en betryggelse pa at det de hadde skrevet var riktig. Revisorene utformet selv innholdet under den enkeltes rutine, mens avd.revisor skrev totalkonklusjonen pa rapporten. Denne syntest noen lett ble "tannlj21s" slik at rapporten mistet noe av sin virkning. Revisorene mener at ledelsen b0r kartlegge revisorenes holdningerog behov. En fin mate a gjj2lre dette pa, er a holde 16 Bankrcvioorcn jevnlige medarbeidersamtaler. De synes det er viktig at man kan velge hvem man vii snakke med Sammendrag av intervjuene med ledelsen og revisorene Vi vii her pr0ve a sammenfatte noen av erfaringene og synspunktene som kom frem gjennom intervjuene: * Pa grunn av begrensede ressurser ma revisor bli flinkere til a prioritere og utnytte sin arbeidstid effektivt. Dette gir seg bl.a. utslag i den tiden revisor har tillesing av informasjon og a holde seg ajour. For a bedre revisors samvittighet, kan man avsette et bestemt antall timer pr. uke til lesing av informasjon. Skriftlig informasjon er viktig, men ikke nok. Revisorene mener at viktig informasjon ogsa ma overleveres muntlig. * Revisors behov for kunnskap om hvordan han/hun skal oppfj21re seg ute i banken, blir ikke tilfredsstilt i dag. De foreslar at Revisjonsseminarene kan brukes i denne forbindelse med bl.a. kurs i presentasjonsteknikk og mj21teteknikk. Dette kommer Konsernrevisor ogsa inn pa. Kanskje kan dette behovet hjelpe ledelsen i sin prioritering av opplaeringstiltak.

19 * Nyansatte uten bankerfaring, synes de blir sluppet altfor tidlig ut i "felten". Dette er ledelsen klar over, men mener det er noe vi ma leve med. Revisorene tror dette kan ha I2Ideleggende virkning bade for seg selv og for hele revisjonsavdelingens rykte. Revisorene kunne tenke seg et fast oppleeringsprogram for nyansatte med f.eks en hospiteringsordning, jobbe systematisk sam men med en erfaren den fl2lrste tiden. * Den oppleering ledelsen har lagt opp til gjennom interne kurs og ml2lter, synes revisorene er bra. Problemet er at ikke alt fungerer etter forutsetningene, jfr. omtalelsen av gruppeml2ltene. Dette er revisor del vis skyld i selv i form av manglende initiativ. En annen forklaring kan veere at lederegenskapene hos avdelingsrevisor svikter av og til. Det er ikke sikkert aile som sitter i denne stillingen passer, og at f.eks. en fagrevisorstilling kunne veert mer passende. Avdelingsrevisor har ikke fatt oppleering i det a lede andre mennesker. Konsernrevisor nevnte at ledelsen var pa jakt etter kurs i denne sammenheng. Revisorene vii gjerne understreke behovet for sl i ke kurs. * For a dekke revisors behov for kunnskaper i den revisjons-teoretiske retni ng er bade ledelsen og revisorene enig i at BA's bankrevisjonskurs er nyttig. Nar det gjelder DnC's egen aktuelle revisjonsfilosofi og metodikk, mener revisorene introduksjonsmappen og kurset er bra, men at en ajourfl2lrt handbok avdelingens arbeidsmetodikk utlevert til aile villeveertbedre. * Revisorene synes en del ti ng er avgjl2lrende nar det gjelder motivasjon ogtrivsel, bl.a.: ha muligheter til a pavirke planleggingen, veere med pa a ta beslutninger, ha en apen kommunikasjon med sine overordnede. Det kom frem i intervjuene at dette varierer en god del, men betydningen av dette er sa vesentlig for revisorene at ledelsen bl2lr bli mer oppmerksom pa dette. Konklusjon Ideene bak oppleeringstiltak fra ledelsens side er meget bra, men det svi kter en del pa gjennomfl2lringen. Revisorene f01er behov for oppleering pa enkelte omrader som ledelsen ikke har tenkt pa/satt iverk tiltak. Her ma revisorene selv bli flinkeretil ata initiativ. Forholdene ligger bra til rette for a ha et motiverende og engasjerende milj0, men noen Bankrcvisoren 17

20 ganger svikter lederegenskapene i en slik retning at det resulterer i demotivasjon. 3. Forholdet mellom revisorene 09 de vi reviderer 3.1. Interviu med revisorene Revisorene hadde ikke hort noen konkrete uttalelser fra ledelsens side om hvordan de mener revisorene skal opptre overfor de de reviderer, eller hvor mye kontakt revisorene skal ha. De har kun blitt fortalt om hvordan de skal rapportere. Revisorene har imidlertid fatt forstaelsen for at det er viktig a ha god kontakt, og at man alltid skal stille seg positiv. I hvilken grad man skal involvere seg i det som skjer ute, hvilken avstand man skal holde, o.s. v er revisor usikkerpa. Selv mener de det er viktig a ha sa mye kontakt som mulig med de man reviderer. Da tenker de spesielt pa personlig kontakt, det at man gar ut i "felten" og viser hvem man er, og at man alltid stiller seg positiv. Det er viktig at de man reviderer foler at vi er pa parti med dem. Har man god kontakt med de vi reviderer tror revisorene at det kan lere til sterre apenhet, de ute gir oss info uoppfordret, og kanskje aile avdelinger vii fele behov og nytte av vart arbeid. Forst litt om informasjonen om oss selv til de vi reviderer. I) _I....!".. Pii sporsmal om hva revisor synes er viktig de vi reviderer vet om oss, var de aile enige om folgende: - revisjonens plass i bankens organisasjon, og at de vet at vi er en del av banken, - at de er oppmerksomme pa begrepet internkontroll, at revisjonen kun vurderer interkontrollen, paser at den fungerer som forutsatt, og at de selv utforer den. De fleste vi snakket med hadde erfart at de ute ikke vet hva revisjonen driver med. Den tradisjonelle oppfatning av revisjonen henger igjen enna, og de blir overrasket nar vi forteller om oss selv. Noen ser pa oss som et overvakningsapparat i den forstand at vi er selve internkontrollen. Enkelte tror at vi kun huker bilag og leser lister, og ma derfor ha en forferdelig kjedelig jobb. Dette avhenger selvsagt av hvor mye revisor har veert pa de enkelte kontorene. Der hvor revisor har veert mye, har deres oppfatning blitt gradvis end ret i takt med utviklingen i revisjonen. Men undersokelsen ga stor enighet om at vi ma bli flinkere til a informere om oss selv. Pa spersmal om hvorda n vi informerer om oss selv i dag, var det klare forskjeller. Noen deler ut et notat sam er en orientering om revisjonsavdelingen like fer avd.lfilialen skal revideres. Nar de kommer ut oppklarer de misforst~elser dersom de lar

21 forstaelse for at det hersker. Andre er mer aktive og bruker hver minste anledning til a snakke om sin mate a arbeide pa, sine arbeidsoppgaver og sin plass i revisj onsavdel i ngens organisasjonskart. Nar det gjelder hvem revisor skal i nformere, var de fl este enig i at revisor informerer de som han/hun har kontakt med, og som er pa samme niva. De mener det er ledelsens oppgave (fra avd.revisor og oppover) a informere og a ha kontakt med banksjef og oppover. Hvordan denne informasjonen og kontakten er og har vaert, kan ikke revisor si noe om. Det de kan si er om led ere pa toppniva har fatt god informasjon, sa er det tydelig at de ikke har spredd sin viten til sine underordnende. Revisorene mente at vi matte bli bedre til a informere. Vi ma pr0ve a motivere led erne til a fortelle om oss til sine medarbeidere. Den beste maten a informere pa er a holde informasjonsmeter, ha personlig kontakt, og vaere apen og aeriig, mente de fleste. Videre er det viktig a forklare hvorfor vi gjer det vi gjer. Noen mente at kanskje en informasjonsvideo kunne vaertnyttig. pi! spersmal til revisorene om hva slags respons de fikk pa sitt revisjonsarbeid, kom det frem at det var sjelden noen som direkte sa sin mening. Men deres inntrykk var at de fleste sa positivt pa revisjonen. Det hender at det tar lang tid fer revisorene far svar pa rapportene de sender etter revisjonsbesek. Revisorene var usikre pa om dette skyldtes rapportens innhold, eller lengde Intervju med de vi reviderer. Pa spersmal om hva slags informasjon de vi reviderer har fatt om I-R, og om den utvikling som har skjedd, kom det frem at nesten aile savnet mere informasjon. Et par av de vi snakket med trodde de hadde fatt et info-skriv om I-R, men de fikk jo sa mye annet som ogsa skulle leses. Det de viste om internrevisjonens arbeidsmetodikk stammet fra kontrollrapportene og det de fikk vite gjennom revisjonsbesek. Oppfatningen hos de fieste var at I-R fremdeles leste lister, tok stikkpr0ver og telte kasser. De var klar over at I-R hadde veert gjennom en utvikling, noe de bl.a merket ved at det fm var stedlig revisjon, mens det na var slik at revisor dukket opp en gang i blant. Pa sp0rsmal om hvor ofte de hadde kontakt med revisor, og pa hvilken mate kontakten skjedde. kom det frem at de sjelden hadde kontakt med revisor utenom revisjonsbesek. Et par hadde hatt revisjons- Bankrcvisoren 19

22 bes0k 2-3 ganger i aret og syntest det var tilstrekkelig, mens en annen hadde ringt og etterlyst Revisjonen f0r den kom. Sistnevnte hadde v<ert filialsjef over et ar, og ville gjerne ha en totalgjennomgang av filialen fra I-R's side. Aile sa pa revisjonsbes0k som en betryggelse, og et par ville se Revisjonen sa ofte som mulig, bl.a fordi de mente at funksjon<erene ville skjerpe seg hvis de visste at Revisj onen kom innom ogtokstikkpr0ver. Et par hadde v<ert igjennom Revisjonens nye mate a jobbe pa gjennom a foreta en totalgjennomgang av filialen/avdelingen. Dette syntest de var positivt. En som ikke hadde V<ert i gjennom, dette trodde at det matte bli stressende for filialen/avdelingen, som fra f0r av hadde et stort arbeidspress. De vi intervjuet syntest at det var bra at tilbakemeldingen skjedde skriftlig tra revisorene. For a svare pa rapporten matte man da sette seg inn i problemet. Kontroll rapportene syntest de var gjennomgaende bra, og de ble bl.a brukt som styri ngsverkt0y for led el sen. Dette fordi ledelsen til daglig hadde sa mye a gj0re at de ikke fikk tid til selva foreta en slik gjennomgang. De som hadde veert i gjennom totalgjennomgangen av avdelingen/filialen, syntes at kontrollrapportene ble for lange, og det ble et ork a svare on l~"... 1,. ~"''':,~"'..,."... pa demo Gjennomgaende syntest de at det var irriterende nar revisor tok med detaljer i rapporten Som heller burde v<ert tatt opp muntlig. Det kom frem at positiv tilbakemelding Ira revisor ble satt pris pa. Pa sp0rsmal om hva de syntes om revisors arbeidsmihe og oppf0rsel, hadde de merket at det var begynt en del unge revisorer som tilsynelatende ikke har bankerfaring. I den forbindelse ble hospitering sett pa av nesten aile som en positiv mate a komme inn i rutinene pa, og bli kjent med hva som skjedde i praksis. Gjennomgaende syntes de at kompetansen var god, selv om de hadde merket at revisorene stilte sp0rsmal som gikk mer pa a l<ere rutinene. I den forbindelse syntes de at det var viktig at avdelingsrevisor var godt inne i omradet. Revisjonen ble av de fleste sett pa som en samarbeidspartner som de hadde alt a tjene pa a ha etgodt forhold til. Revisjonen ble gjennomgaende brukt som press ovenfor kundene. Pa den maten ble ikke forholdet mel 10m filialkunde skadet i upopul<ere avgj0relser. 3,3.Sammendrag av intervjuene med revisorene og de vi reviderer Vi vii her pr0ve a sammenfatte noen av erfaringene og

23 synspunktene som kom frem gjennom intervjuene: * Revisorene trodde at de ute i banken ikke er orientert om hva Revisjonen driver med. Underslilkelsene Yare blant de ute viste at dette var tilfelle. Den tradisjonelle oppfatningen henger igjen enna. For a fremme et best mulig sammarbeid, er begge parter tjent med at missoppfatninger blir oppklart. * Det overnevnte betyr at revisorene ma bli flinkere til a informere om seg selv. Det kom frem at skriftlig informasjon ikke hadde sa stor verdi, fordi disse drukner i mengden av skriv. Muntlig informasjon vii derfor vrere den beste lasningen. A presentere en informasjonsvideo i sammenheng med et mate kan vrere en fin mate a gjaredetpa. * Rapporter som revisor sender etter gjennomfart revisjonsbesak, synes de ute er bra og nytti g. At bagateller blir tatt med i rapportene, synes de imidlertid er unadvendig og vi rker irriterende. * Uerfarne revisorer var usikker pa hvordan de skulle oppflilre seg ute. Vare undersakelser blandt de ute viste at vi ikke mister karakter sa lenge vi opptrer rerlig. Konklusjon Avd el i ngsl edere/fi I ial sj efe r synes vart arbeid er viktig og nyttig. Begge parter er interessert i et best mulig samarbeid. Imidlertid er det fa som vet hvordan I-R jobber idag, hvilket betyr at vi ma bli flinkere til a informere om oss selv. 4. Avsluttende kommentarer Vi har fatt bekreftet gjennom Yare undersl2lkelser at det hersker misoppfatninger om hva Revisjonen driver med na for tiden, blant de vi reviderer. Dette kan rettes pa ved a bli flinkere til a informere. Informasjonsskriv blir ofte for "tarre" og kjedelige, og blir derfor ikke alltid lest. Revisjonen ma i till egg fortelle om seg selv pa en mer utradisjonell mate. Muntlig informasjon synes a vrere bra, info-video eller deli kate skriv skrevet pa en fengende mate, tror vi kan ha mye for seg. Vi vii ikke komme nrermere inn pa flere forsalg. Dersom revisor skal bli flinkere til a informere, oppklare misforstaelser og fremme et godt samarbeid, ma revisor fale faglig trygghet og motivasjon. Er det sentrale behov som ikke er dekket hos revisor, gar dette utover hans/hennes arbeidsi nnsats og preger maten a jobbe Bankrevlsorcn 21

24 qq pa. Revisor ma bl.a. ha dekket sine behov for: a til enhver til kjenne I-R's malsetninger, arbeidsmetodikk. a ha gode kunnskaper om "sine" rutiner. aha" et motiverende og engasjerendearbeidsmilja. Revisor skal vurdere den interne kontrollen i rutinene, og pa hele avdelinger/filialer under ett. Dette krever at revisor i mye starre utstrekning enn tidligere er avhengig av a ha personlig kontakt med" de ute", foreta intervjuer og lede mater. Det ble etterlyst oppl<ering pa dette felt og klare uttalelser om hvordan dette kan gjares. Vare undesakelser blant avdelingsledere og filialsjefer ga oss ikke svar pa om vi var direkte darlig pa dette felt. De hadde imidletid opplevd at vi var usikker og uerfaren. Med en tilfredsstillende oppl<ering vii revisorenes selvtillit og trivsel ake. Han/hun vii sannsynligvis ikke lenger fale seg usikker situasjoner som far var uvante. 5. Konklusjon Hvordan informasjon, opp I~ring, kommunikasjon, arbeidsforhold, osv. er internt pa Revisjonsavdelingen er helt avgjarende for maten revisorene utfarer sitt arbeid og maten I ~ '.'., L- rco,,; "".. "... vi opptrer overfoi de vi skal revidere.. Dette vii igjen prege de vi skal revidere sitt syn pa oss. Det er en stor oppgave og utfordring ledelsen har nar det gjelder a til passe utviklingen, og overfare informasjon og kunnskap til sine medarbeidere.mye bra er blitt gjort, men med bakgrunn i hva som kom frem i vare undersakelser, vii vi sti3tte oss til pastanden; "aft kan gjrilres beeire!" Tiltak som man setter i verk for a dekke forskjellige behov ma sel vsagt kostnad/nytte vurderes. Vi haper 2.t det som vi har presentert i denne oppgaven, vi I fatte interesse hos ledelsen., Tilslutt vii vi oppfordre kommende studenter pa Bankakademiets studiekurs i "BankrevlsJon" a gjare tilsvarende undersakelse. ' 6. Kildehenvisning,, Vare opplysninger har vi fra: ' fatt * Intervjuer med: Konsernrevisor i DnC 5 av revisorene pa Internkontrollsiden 5 avdelingsledere/ filialsjefer ute i banken * Interne skriv og dokumenter. * Tidsskrifter: «Revisjon og regnskap" nr. 1, 1985 «Bankrevisoren" nr. 4,1986

25 A vdragslan - privatmarked Utarbeidetav: Rolf Egil Monsen 32 ar Sparebanken Vest 11 ar i revisjon. Gunnar Nygard 46ar Fokusbank,Bergen 25 ar i bank hvorav de siste 9 ar i revisjon. John Ingar Setnes 42ar Sparebanken Vest 20 ar i banken hvorav de 16 siste i revisjon. DISPOSISJON: 1. INNLEDNING 1.1 Definisjon 1.2 Formal medoppgaven 1.3 Aktuellianerutine 2. PRiVATMARKED 2.1 Malsetting hovedkontor/filialer 2.2 Bev.reglemenUfullmaktsforhold 2.3 Sikkerhetsstillelser 2.4 Blanketter/dokumenler 2.5 Internkontroll i linjeavdelingene 3. UTLAN, INTERN.AVDELING 3.1 Intern kontrolvarbeidsdeling 3.2 Avregningsavdelingen 3.3 Oppf.! kontrollavdeling 3.4 Depotavdelingen 3.5 Arkivering/hvelv 4.0VERTREKKJINKASSOAVD 4.1 Restanserlpurrerutiner 4.2 Lan til inkasso 4.3 Realisasjon av sikkerhet 4.4 Avskrivninger 5. SYSTEMETS REVISJONSPAKK8 5.1 Bakgrunn for pakken 5.2 Innhold/muligheter 5.3 Annen rapportering 5.4 Vurdering av pakken 6. REVISJON AV DEFINERTOMRADE 6.1 Formal 6.2 Omfang 6.3 Vesentlighetog risiko 7. REVISJONSPROSESSEN 7.1 Lov,forskrifter og instrukser 7.2 Vurdering av intern kontroll 7.3 Revisjonsprogram - Systemkontrol1 - Regnskapsverifikasjoner 7.4 Rapport 7.5 Avsl. og konklusjon i.h.t. formiilet Bankrevisoren 23

26 1. INNLEDNING l.l Definisjon av oppgaven Oppgaven vedr~rer avdragslan ~om innvilges vod privatmarkcd8~;ek::;.i0l1t!il j en stilrre sparebank. Oppgaven omfatter hovedkontoret med mialer. Vi tar f~lgende forutsetninger: -at. vi er interne revisorer -at kjent Iherutine benyttes -at rutinen inngar i revisjonsplan -at vesenllighet og risikoanalyse er foretatt -at oversikt over konti pa omradet finnes -at organisasjonsplanen er kjent -at karuegging og test er sammenfallende -at systemets revisjonspakke blir benyttet. ~'oruten formalet med oppgaven sa hal' vi tatt med noen hovedtrekk i aktuell lanerutine og de omrader som organisasjonsmessig cr involvert i rutinen d. v.s. - privatmarkedsseksjonen -utlan intern - overtrekk linkasso. Innenfor disse sehorene kommer de enkelte avdelinger med sine arbeidsprosedyrer, internkontroller og eventuelt bistand fra juridisk a vdeling. Etter dette fs;lger bakgrunn, innhold og muligheter i systemets revisjonspakke, samt vurdering og annen rapportering. Deretter f~lger revisjon av omriideurutinen og utarbeidcihe av revisjo[loprogrammer. Vi hal' ogsa kort tatt med rapportering som b~r foretaes pa grunnlag av "rbeid og vurdering som er foretatt, og avslutning med konklusjon m.h.t. formal,,! Formillet med oppgaven. Med utgangspunkt i lia s'retningslinjer pkt. 200, som omllandlcr.revisjol\cn" hensikt og omfang. vil vi vurdere og ta standpunkt til om denne del av bankens virksomhet drives Lh.t formal og vcdtalte retningslinjcr, baml dler lov og rammer satt av offentlige myndigheter, Videre vii vi vurdere om bankens ~konomiskc informa.sjon roj' denne virk somheten gil' et riktig bilde. l"ormale~ vii derfor vrere a be lyse om banken har en betryggende rutine pa omradet som sikrer mot tap, og som rungercr slik at brukerne av arsregnskapet fill' korrekt informasjon. I.ikeledes at revisor i sin beretning kan bekl'crte at arbcidct er utf~rt i.h.t. god revisjonskikk. 24 Bankrcvisoren

27 1.3 Lanerutinen. Ullanssytemet er et on-line system som er bygget opp rundt en felles database med tids og sjekkrutinen m.m. Utlanssystemet er lagt opp sa fleks ibelt som mulig, slik at den enkelte bank i stor utstrekning kan bestemme bruken av rutinene. Systemet rommer mange muligheter, og er lagt opp slik at den enkelte bank selv bestemmer innholdet i matrisene. Dette er av stor betydning for en rasjonell og god oppbygging av utlanssystemet med tilh rende rapporteringsmuligheter. Laneformer som systemet dekker: -Avdragsli'm (pantelan, gjeldsbrevlan m. v. ) nedbetalt etter annuitetsprinsippet. -Avdragslan nedbetalt etter amortiseringsprinsippet. - Avbetalingskontrakter Ileiekontrakter. -Forvaltningslan. - Ametalan. Val' oppgave konsentrerer vi oss om avdragslan nedbetalt ellcl' annuitetsprinsippet, hvor renter, avdrag og omkostninger inngar i et fast terlllinhel~p i he Ie lanets l petid. Renteberegningsmetoden er tilnrermet forskuddsvis. Omkostninger blir ved avregning lagt til lanebel pet ved diskontering, slik at kunden far utbetalt hele lanebeillpet uten fradrag av etablerings og depotgebyr. Det er forskje\lige muligheter i rutinen som fremgar av egen rutinehandbok, uten at vi finner grunn til a komme mrermel'e inn pa dette. Imidlertid er ovennevnte opplysninger av hetydning for forstaelse av aktuell I'evisjonspakke, som vi kommel' tilbake lillengre ut i oppgaven. 2_ PRIVATMARKEDSSEKSJON ~~N 2.1 Maisetting - hovedkontor og filialer. Kunderettet virksomhet under privatmarkedsseksjonen omfatter bade hovedkontor og filialer. Utlanene utgj r ca. 80 % av balansen, hvorav avdragslanene som innvilges gjennom privatmarkedsseksjonen star for ca. 3/4 av dette, og er derfor en meget vesentlig del av regnskapet. Ved hovedkontoret er virksomhclen "lik organiscl t al en slor del av funksjonrerene hal' spisskompentanse pa de forskjellige fell, mens det i filialnellet er mere generell kompenlansc. Bankens policy rned denne organiseringsrorm er al banken ~kal ha den ns;dvendige ekspertise til 1\ kunne konkurrere med andre akt~f'ef' markedet, og derved na sine faslsalle mal. Bankrevisorcn 25

28 Banken har en god og bevissl opplreringspolilikk og opplreringsavdelingen er en god st~llespi11er i delle arbeidel. Videre vii millsettingen for banken pa delte felt bl.a. v",re: -Dekke kundenes behov for Ian -innvilge avdragslan til kunder som har tilbakebetalingsevnc I vilje -innvilge avdragslan Lh.L. budsjeltl myndighetenes reguleringcr - fordeling av typer avdragslan Lh.t. kvoler - fordeling mellom sikret I usikret - forskjellig avkastningsgrad I prising -fordeling pa formal. DeL er bl.a. intern revisors oppgave a faslsla om vidu;omhcicn drives i sa!ll~var med fastlagte planer,samt at lover og bestemmelser hlir fulgl. Dette fremgar av IIA s' retningslinjer 210 pkl Bevilgningsreglement I full maktsforhold. Hankens bevilgningsreglementer fastsalt av hovedstyret -jfr. banklovgi v ningen. Reglemenlet vedr. bl.a. - retningslinjer for utlansvirksomheten -kredittvurdering I sikkerhctsstillelsc - f$iring av laneprotokoll - kredittulvalgel - utlimsfullmakter - lokalstyrer I hovedstyre - srerlige fullmaktsforhold m.m. Etter var mening er deue b1.a. med pi'! i\ sikre: - Ensartet vurdering I krediugiving - grunnlaget for opplrering - grunnlag Imiddel i internkontrollen. Reglementel gir hjemmel for ularbeidelse av lokale hevilgrlings/lull maktsforhold, som skrifuig skal meddeles kontrollhomite og revisll!". ild or slorgrad av delegering av fullmakter, noe som er mod pa i\ ellelll';vis"re III lansvirksomheten. Saker som gar ulover den enkclle avdclings rammer bchandles i hrcdit.l.ut val get eller oversendes til styrol. Reglemenlct I fullmaklene omfatter ogsa avdragsulsetlclhc og frigivclse eventuelt ombytte av sikkerhel. Eller var mening or ('ullmuillenc klarc og dekkende. F'orholdene er derfor lagt godl Wrette for i\ fii beslutningerl vurderinger pa riktig niva i hanken, uten at vi finner grunn til it ga IHcrlllere inn pa fullmaktsforholdene. 26 Banhrevisoren

29 Det er ogsa utarbeidet oversikt over liinebetingelser,og sammen med bevilgningsreglementet / fu11maktene er dette etter var mening med pa a sikre internkontro11en, samtidig som det er med pa a lette revisjonens kontro11- handlinger. jfr. IIA s' retningslinjer 200 og 210 pkt.2. 2,3 Sikkerhetsstillelser ~ Avdragslan innvilges bade med og uten sikkerhet. Imidlertid er del, slik at Ian ulen sikkerhet vanligvis begrenser seg til Ian under en nrermere fastsalt belj}psgrense, og en del spesifiserte standard Ian. For Ian som ligger utenfor delte er det vanligvis forutsalt sikkerhet. For Ian som er innvilget ved privatmarkedssektoren er de vanligs\,e sikkerhetstyper - pant i fast eiendom - pant i innskuddsleiligheler I dokumenter for Ian til bolig -salgspant i motorvogner, baler m.m. nar det gjelder forbrukslan. Ut over dette er det vanligvis pant i bankinnskudd, poliser 0.1. Sikkerhet i garantier I kausjoner er ogsa megel brukt, og gjerne sammen med annen sikkerhel. Annen sikkerhel f. eks. i leierett mldriftstilbeh~r, varelager, factoring ete. er ikke sa vanlig her, men derimot pa Ian I krediller ved bedriftsmarkedsseksjonen. Ved at banken vurderer og lar sikkerhel for en del av sine Ian etler angilte retningslinjer, sa er delte med pa a redusere risikoen for tap. I-'ra varl synspunkt anser vi dette Som en forde!. Imidlertid rna en vrere oppmerksom pa at det kan vrere vanskeligheter med a realisere endel sikkerhet, samtidig som del kan VIDre upopulrerl og belaslende for banken. - jfr b!.a. sosialdep. bestemmelser vedr. Jantakers bolig. Nar det gjelder sikkerhetsslillelser er det ogsa svrert viktig al formalitetene rundtdette er korrekt m.h.p. reltsvern, pantsetlelse og n~dvendige forsikringer av pantet. Banken har b!.a. utarbeidet egen handbok for behandling av utlan som ogsa dekker delte. gtter var mening danner denne ~ammen med pcriodiske meldinger og bisland i tvilstilfeller frajuridisk avdeling grunnlaget for god sikkerhet pa omriidcl. Juddisk avdeling driver ogsa en utstrakt kursvirksomhet i samarbeid med bankens opplreringsavdeling. 2.4 Blanketter I dokumenter. Lancsaksbehandlingen or fortsau blunkcltoricnlcrl, og for de akl,udlc Hin c!' bruk av snapsett sentralt. Bankrevi!:HJren 27