VA Usken, Ims og Lauvik

Transkript

1 Sandnes kommune, Bymiljø VA Usken, Ims og Lauvik Delrapport Usken Forprosjekt

2 J Revidert vedlegg OSi ArKal OSi J For bruk OSi ArKal OSi D For gjennomgåelse/ godkjenning hos oppdragsgiver OSi ArKal OSi Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 2 av 30

3 Innhold 1 INNLEDNING Generelt Grunnlagsdokumenter 7 2 EKSISTERENDE FORHOLD Generelt Planer for området Vannforsyning Avløpsforhold Forurensningsbelastning Resipient, utslipp og risiko 13 3 PLANFORUTSETNINGER Generelle planforutsetninger Målsetting Krav fra Byplanavdelingen og Fylkeskommunen Vannforsyning Avløp 16 4 VANNFORSYNING Forutsetninger i hovedplan vann for Sandnes Eksisterende kommunale anlegg Helse- og miljømessige forhold Krisevannforsyning og beredskap Brannvannforsyning Valg av hovedløsninger kommunale anlegg Lokal vannforsyning 19 5 AVLØP Forutsetninger Eksisterende hovedanlegg for avløp Utslipp til resipienten i forhold til brukerinteresser Annen forurensning Hovedløsninger kommunale avløpsanlegg Alternativer Tilknytning av randsoner Dimensjonering Løsninger for overvannshåndtering 25 6 KALKYLER 26 7 KOMMUNENS ROLLE VED PRIVATE ANLEGG 28 n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 3 av 30

4 8 OPPSUMMERING OG VIDERE ARBEID 29 9 VEDLEGG 30 n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 4 av 30

5 Sammendrag Etter at forurensningsforskriften kapittel 12 og 13 og Lokal avløpsforskrift for Sandnes trådte i kraft i 2007, ble det åpnet for innlagt vann i hytter i Sandnes. Viktige betingelser var at det ikke skulle gis tillatelse til vannklosett med mindre utslippet kunne ledes til sjøresipient, samt at det skulle lages en samlet plan, slik at utslipp av avløpsvann kunne løses for et større område under ett. Sandnes kommune ønsker å bidra til at flere hytter får ordnede avløpsforhold og har satset på å tilrettelegge tilknytning der det er mulig, samt utarbeide overordna planer for vann og avløp som legger forutsetninger for eventuelt fremtidige private fellesanlegg eller kommunale anlegg. Denne delrapport omfatter planer for Usken og Uskakalven. Usken har en del eldre bebyggelse som tidligere var knyttet til småbruk for fiskebønder. Det er i dag registrert 9 boliger, 139 fritidsbygg og 7 fastboende på øya. På Uskakalven er det registrert 12 boliger og 88 fritidsbygg. Det er registrert 25 fastboende. Det er ikke industri eller tilsvarende tyngre virksomhet i området og foreligger få planer for utbygging i området eller nye utbyggingsarealer i kommuneplanen. Dagens vannforsyning er fra private brønner. Det er ikke kommunalt vann. Deler av Uskakalven (ca 25 eiendommer) er tilknyttet en kommunal slamavskiller med utslipp i sjøen mot nord-øst. Det er for øvrig flere varianter avløpsfrie toalettløsninger, spredegrøfter og slamavskillere i privat drift. Strengere krav til utslipp i Riskafjorden enn i sjøområdet nord og øst for Usken/Uskakalven påvirker valg av løsning og lokalisering av lokale tiltak. Hensyn til å begrense naturinngrep skal vurderes med hensyn til valg av teknisk/ økonomisk optimale anlegg. Kloakkering forutsettes av den grunn i hovedsak utført med lavtrykks pumpesystemer (LPS) som medfører mindre terrenginngrep. Det er forutsatt vannledning parallelt med avløpsledningene. Maks belasting på ett avløpsnett for øya anslås lik 800 personekvivalenter(pe). Om vinteren antas belastingen ned mot 35 PE. Det vil være store variasjoner. Avløpssystemet og grenseoppgang privat/offentlig blir avgjørende for valg av løsning og traseer for private anlegg på Usken og Uskakalven. Det er vurdert tre alternativer: 1. Overføring til Hommersåk, ingen nye lokale renseløsninger. Kommunal vannforsyning. 2. Overføring til Hommersåk for Usken sør, for øvrig lokale renseløsninger. Kommunal og privat vannforsyning. n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 5 av 30

6 3. Ingen overføring til Hommersåk. Privat vannforsyning. Privat felles renseanlegg med høygradig rensing ved Usken kai. Felles slamavskilleranlegg ved Grunnasundet/Nordavika. Alle alternative løsninger innbefatter et relativt stort felles privat anlegg. Det må etableres et selskap som er ansvarlig for driften av dette. Kostnadene varierer fra 44 til 54 mkr eks mva hvorav kommunal andel utgjør fra 0-15 %. Spesifikk kostnad for forslagene er min kr per eiendom som er forutsatt tilknyttet. n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 6 av 30

7 1 INNLEDNING 1.1 Generelt Sandnes kommune, Bymiljø, har engasjert Norconsult til å utarbeide overordnede planer for VA i følgende områder: 1. Usken vurderinger av lokale løsninger/overføring til Hommersåkområdet 2. Ims - løsning for tilknytning av eksisterende private anlegg på sørsiden av Imselva til nytt offentlig avløpsanlegg Ims-Bersagel. 3. Lauvikområdet vurdere lokale løsninger/overføring til Apalstø/Høle. Kontaktperson hos Bymiljø har vært Monica Nedrebø Nesse. Kommunens interne arbeidsgruppe i prosjektet har i tillegg bestått av Signe S. Kvandal og Kirsten Vike. Denne delrapport omfatter planer for Usken. Formålet med planen er å skissere løsninger for framtidige transportanlegg for vann og avløp og eventuelle lokale rensetiltak for avløp. 1.2 Grunnlagsdokumenter 1. Kontrakt Konsulentbistand. Overordnede planer Usken sør, Lauvik og Ims. 2. Kart for Sandnes kommune på sosi-format 3. Ledningskart for Sandnes kommune på sosi-format 4. Kommunaltekniske normer for Sandnes kommune. 5. Sanitærreglement for Sandnes kommune. 6. Data fra Bioforsks database WebGis avløp 7. Hovedplan Vann Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune. 9. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen (avløpsforskrift for Jæren). 10. Kommuneplan for Sandnes kommune Miljøplan for Sandnes Oversikt eksisterende offentlig og privat felles avløpsanlegg på Uskakalven fra Sandnes kommune. 13. Planer for felles privat avløpsanlegg nord-vest på Uskakalven. n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 7 av 30

8 14. Oversikt gjeldende reguleringsplaner for Usken og Uskakalven. 15. Oversikt kulturminner 16. Uttalelse om kulturminner fra Fylkeskommunens Kulturavdeling 17. Sjøkart med kabelanlegg Det er i tillegg gjennomført flere befaringer, blant annet med Kulturseksjonen hos Fylkeskommunen. n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 8 av 30

9 2 EKSISTERENDE FORHOLD 2.1 Generelt Det er bare et lite område sør på Usken og områdene rundt Uskesluppen, inklusive Uskakalven, som er bebygget og kultivert. For øvrig er Usken mest uberørt natur. Planområdet er vist på vedlagte oversiktskart, tegning H020. Vestre deler av Usken er ikke vurdert i planarbeidet, men det er et LNF-område i kommunedelplanen og har veldig lite bebyggelse (4-5 hytter). Fig Usken og Uskakalven, ortofoto Høyeste punkt på Usken er på kote 92, på Uskakalven kote 32. Det meste av bebyggelsen ligger lavere enn kote 40 og nær sjøen. Bebyggelsen ligger i 4-5 grupper, mest på Uskakalven og for øvrig på øst- og sørsiden av Usken. n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 9 av 30

10 Usken har en del eldre bebyggelse, tidligere knyttet til småbruk for fiskebøndene. Det er i dag registrert 9 boliger, 139 fritidsbygg og 7 fastboende på øya. På Uskakalven er det registrert 12 boliger og 88 fritidsbygg. Det er registrert 25 fastboende. Fig Usken og Uskakalven, bebyggelse Det foreligger planer for utbygging av flere hyttefelter, både som gjeldende og som reguleringsplaner under arbeid. Det er anslått at utbygging i nær fremtid kan omfatte inntil 40 hytter på Usken og 20 på Uskakalven. Det er liten risiko for konflikter med biologisk mangfold i de bebygde områdene, men nye transportsystemer for vann og avløp kan komme i konflikt med freda kulturminner, som er registrert flere steder på Usken. Det er stort potensiale for fornminner på Usken utover de områdene hvor det er utført registreringer. For konkrete trasevalg må det sjekkes for eventuelle konflikter både på land og i sjø. Det er innhentet uttalelse om mulige konflikter med fornminner på en del områder etter befaring med fylkeskommunens kulturseksjon. Det er ikke offentlig areal på Usken eller Uskakalven som bør prioriteres for plassering av eventuelle offentlige anlegg. 2.2 Planer for området Det er registrert 8 reguleringsplaner på Usken/ Uskakalven som vist på oversiktskart under. En plan gjelder kai/ bryggeområdet og enkelte planer er bebygget komplett iht plan, men det er også noen gjenstående tomter innenfor enkelte reguleringsplaner. n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 10 av 30

11 Av nyere planer er det regulert inn hyttetomter ved bekk fra Kvernavatn. Det er også kommet innspill i kommuneplanarbeidet om hyttebygging/fortetting i eksisterende hytteområder. Det er ikke noe kjent fremdrift for disse planene. Fig Oversikt reguleringsplaner Usken/ Uskakalven 2.3 Vannforsyning Det er ikke kommunalt vann i området. Dagens vannforsyning er fra private brønner. Større felles anlegg for vannforsyning er ikke kjent, men enkelte brønner dekker nok flere hytter. 2.4 Avløpsforhold Det er ikke industri eller tilsvarende tyngre virksomhet i området. Det er kun registrert boligeiendommer og fritidsboliger. Det er ikke biltrafikk og ingen spesielle forurensningsproblemer knyttet til overvann. Deler av Uskakalven (ca 25 eiendommer) er tilknyttet en kommunal slamavskiller ved kaien på øya, med utslipp i sjøen mot nord-øst. Slamavskilleren er kun dimensjonert for 30 hytter i nærheten av kaien på Uskakalven og det er ikke kapasitet til ytterligere tilknytninger. Anlegget har kun vært i drift et par år og det foreligger derfor begrensede driftserfaringer, men kommunen ser at det er utfordringer med kommunal drift av denne typen anlegg på en øy. Alle private mindre avløpsanlegg på Usken/Uskakalven er med i kommunens tømmeordning for avløpsslam. Det er flere varianter avløpsfrie toalettløsninger, spredegrøfter og slamavskillere i privat bruk. Totalt er ca 100 eiendommer registrert i Bioforsks database med oversikt over mindre avløpsanlegg og de fleste har biologisk toalett. n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 11 av 30

12 Fig Usken og Uskakalven, eksisterende avløpsløsninger i de mest sentrale områder n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 12 av 30

13 2.5 Forurensningsbelastning Følgende bebyggelse er registrert som eksisterende eller planlagt i reguleringsplan (ekskl. eiendommer på Uskakalven med ny avløpsløsning) Usken Uskakalven Totalt Eksisterende boliger Eksisterende fritidsboliger Nye fritidsboliger Totalt antall fritidsboliger (avrundet) Personenheter, PE, benyttes som en enhet (forurensningsekvivalent) for belastningen i området. Det er regnet med følgende maks belastninger angitt som PE: Usken Uskakalven Totalt Eksisterende boliger 10 PE 25 PE 35 PE Eksisterende fritidsboliger 440 PE 175 PE 615 PE Nye fritidsboliger 110 PE 30 PE 140 PE Totalt 560 PE 230 PE 790 PE Det er da regnet med 4 PE pr fritidsbolig og maks samtidighet på 70 %. Fastboende er angitt ut fra opplysninger fra kommunens befolkningsdatabase. Om vinteren antas belastingen ned mot 35 PE, så det vil være store variasjoner. 2.6 Resipient, utslipp og risiko Resipient sør for Usken og Uskakalven er Riskafjord. Riskafjorden er en terskelfjord med dårlig vannutskifting og er svært sårbar for tilførsler fra avløp og annen aktivitet. Det er derfor stilt strenge krav til utslipp. Ved utslipp i Riskafjorden er det krav om høygradig rensing av fosfor og organisk stoff. Nord for Usken og Uskakalven er resipienten et åpnere område ut mot Stavangerfjorden Ytre og Høgsfjorden. Disse fjordområdene er regnet som mindre følsomt område og nasjonale rensekrav til sjø i forhold til utslipp av suspendert stoff gjelder. Strengere krav til utslipp i Riskafjorden enn i området nord for Usken og nordøst for Uskakalven kan påvirke valg av løsninger og lokalisering av eventuelle lokale rensetiltak. I kommuneplanen er det vist gytefelt i store deler av Riskafjorden. Det er akvakulturinteresser i sjøområdene nord for Usken, samt at det er registrert noen låssettingsplasser nordøst siden av Uskakalven. Det antas at eventuelle lokale avløpsutslipp fra Usken/Uskakalven bør ledes til sjø mot nord/ nordøst. Det har de senere år vært registrert stadig høyere springflo. Krav til laveste høyde for bebyggelse kan ha betydning for plassering av pumpestasjoner langs sjøen og eventuelle utslippsledninger. n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 13 av 30

14 Fig Usken og Uskakalven med omliggende fjorder n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 14 av 30

15 3 PLANFORUTSETNINGER 3.1 Generelle planforutsetninger Fram til 1. januar 2007 var hovedregelen at det ikke var tillatt med innlagt vann i hytter i Sandnes kommune. Etter at forurensningsforskriften kapittel 12 og 13 om avløp og Lokal avløpsforskrift for Sandnes trådte i kraft 1. januar 2007, ble det åpnet for innlagt vann i alle hytter i kommunen. Den lokale avløpsforskriften setter en rekke betingelser for utslipp slik at forholdene i lokale resipienter allikevel blir ivaretatt. Sandnes kommune ønsker å bidra til at flere områder får ordnede avløpsforhold og har satset på å tilrettelegge tilknytningspunkter for hytteområder der hvor offentlig avløp er mulig. Kommunen ønsker å utarbeide overordna planer for vannforsyning og kloakkering, som legger forutsetninger for eventuelt fremtidige felles private og kommunale anlegg. 3.2 Målsetting Kommunens bakgrunn for å lage en overordnet plan for vann- og avløp er å utrede mulige felles avløpsløsninger for Usken og Uskakalven, slik at hyttebebyggelsen kan få godkjent innlagt vann. Den overordna planen skal være et grunnlag for videre beslutninger i kommunen og en hjelp for grunneierne til å jobbe videre med sine private VA-løsninger. Det vil være en gjensidig avhengighet mellom valg av teknisk løsning og vurdering av grensesnitt privat/ offentlig eierskap. Dette må belyses som grunnlag for videre beslutninger. For bygging av infrastruktur på Usken er det en forutsetning at naturen, og dagens terrengform og vegetasjon, skal bevares i størst mulig grad. Hensynet til å begrense naturinngrep er viktig ved valg av teknisk/ økonomisk optimale anlegg. Dette vil følge kravene i "Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune". Fig Usken, eksempler på stier med begrenset naturinngrep n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 15 av 30

16 3.3 Krav fra Byplanavdelingen og Fylkeskommunen Kommunens seksjon for Arealplan vil prioritere hensyn til natur- og kulturmiljø i forbindelse med planene, spesielt naturkvaliteter knyttet til sjø og vann, som bekk fra Kvernvannet på Usken, gruntvannsområde i Uskesluppen og strand/sjøområdet i Nordavika. Det er utført befaring med Kulturseksjonen hos fylkeskommunen for de mest aktuelle hovedtraseer. Ved kryssing av områder hvor det kan være fornminner, vil det bli krav om registrering. Dersom det etableres traseer i eller langs vei, vil området antagelig være så berørt fra før at det ikke er nødvendig med ytterligere registreringer. For aktuell trase for overføringsledning, rett vest for Usken kai vil det bli krav om kulturhistorisk registrering anslått til 3 dager i felt for 2 personer, samt 5 dager til etterarbeid. Kulturseksjonen hos fylkeskommunen har også meldt at det kan være forminner utover utførte registreringer (fornminner merket på kart), og at det er stor sannsynlighet for at det vil bli behov for ytterligere registreringer i dette området dersom en ikke velger traseer langs eksisterende veier eller trykkavløp i grunne grøfter. For mulig trase på land mellom Uskesluppen og Usken Sør vil det være behov for ny befaring med fylkeskommunens kulturseksjon, da denne traseen ikke ble vurdert på tidligere gjennomført befaring. Det er tidligere registrert et funnsted for steinøks ved Biskopsurda, noe som indikerer at det kan være en steinalderlokalitet i området nær aktuell trase. 3.4 Vannforsyning Det er privat vannforsyning på Usken og Uskakalven. I Hovedplan vann er det imidlertid skissert sjøledning fra Hommersåk som en alternativ fremtidig vannforsyning til Usken. Sandnes kommune vil utrede overføring av vann fra kommunalt vannverk til Usken som et mulig alternativ, men forutsetter at et eventuelt distribusjonsnett etableres av grunneiere som et felles privat anlegg. Anlegget vil ikke bli dimensjonert for slokkevann, da det ikke er realistisk å etablere slokkeberedskap på øya. Anlegget vil uansett ha betydelig kapasitet for bebyggelsen nær hovedanlegget. 3.5 Avløp Viktige betingelser i forbindelse med å tillate innlagt vann i hytter var at det ikke skulle gis tillatelse til vannklosett med mindre utslippet kunne ledes til sjøresipient. I henhold til forurensningslovens bestemmelser skal det lages en samlet plan, slik at utslipp av avløpsvann kan løses for et større område under ett. Bestemmelsene er tatt inn i Lokal avløpsforskrift for Jæren, som gjelder for alle kommunene i Jærregionen. Forurensningsmyndighetens krav om samlet plan er en svært viktig betingelse for å sikre at forurensning unngås og at det etableres gode, oversiktlige avløpsløsninger. Sandnes kommune vil utrede overføring av avløpsvann via Riska til Sentralrenseanlegget på Mekjarvik (SNJ), eller lokal rensing med utslipp til best egnet lokal resipient. For utslipp til Riskafjorden vil det kreves høygradig rensing, mens utslipp til sjøområdet nord for Uskakalven vil være i en sone med mindre rensekrav. Overføring av avløp, fra områdene i sør, til land eller til bedre resipient i nord er derfor et meget aktuelt alternativ. For Usken og Uskakalven er det ikke aktuelt med nyanlegg med infiltrasjonsbaserte rensetiltak. n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 16 av 30

17 Rensekrav til de forskjellige vannforekomstene som beskrevet ii "Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen" gjelder selv om PE-antallet er over 50. For øvrig gjelder Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune. Det er lagt til grunn for arbeidet at kapasitet i avløpsanlegget Riska Vatne er tilstrekkelig til å ta i mot tilførsel fra Usken. Lokale renseløsninger og utslipp vil ha krav om dyputslipp, slik at det ikke vil være betydelig forskjell mellom lokale løsninger eller overføring mht hygieniske forhold. n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 17 av 30

18 4 VANNFORSYNING 4.1 Forutsetninger i hovedplan vann for Sandnes Drikkevannsforskriften gjør vannverkseier ansvarlig for å levere et hygienisk sikkert og bruksmessig godt vann i tilstrekkelige mengder med høy grad av sikkerhet. Det legges i Hovedplan vann opp til økt satsing på kommunal vannforsyning til spredt bebyggelse. 4.2 Eksisterende kommunale anlegg Det er ikke kommunale anlegg for drikkevann på Usken eller Uskakalven. Nærmeste kommunale vannforsyning er på Hommersåk, som er tilknyttet Høydebasseng Skjørestad med trykklinje på ca kote 120. Det må vurderes å finne et tilknytningspunkt samlokalisert med tilknytning for avløp om det blir valgt å overføre avløp fra Usken til Hommersåk. 4.3 Helse- og miljømessige forhold Dagens forsyningssituasjon på Usken er ikke godt kartlagt, og med et begrenset antall fastboende har det vært begrenset fokus på leveringssikkerhet og kvalitet for vannforsyningen på øya. Overføring av kommunalt vann vil for de fleste medføre en økt leveringssikkerhet både mht. bedre vannkvalitet, og leveringsmengde. En må derfor forvente et økt vannforbruk og økte avløpsmengder ved å tilrettelegge for kommunalt vann. Godkjent avløp vil medføre økt vannforbruk og skape behov for å etablere nye eller forsterke eksisterende lokale løsninger for vannforsyning. Det kan være en utfordring å forsyne alle med ønsket mengde og vannkvalitet. 4.4 Krisevannforsyning og beredskap Vannforsyning til en øy med begrenset fast bebyggelse tilrettelegges i utgangspunktet uten krisevannforsyning eller spesiell beredskap. Enkelte av dagens private anlegg ønskes nok opprettholdt, men en kombinasjon av private nett og nytt nett som også er koblet til kommunalt nett, er vanskelig. Kommunen stiller betingelser til bruk av privat vannforsyning der hvor det etableres offentlig vannforsyning. En sammenblanding av privat og kommunalt nett skaper risiko for forurensning på det offentlige vann-nettet og er ikke tillatt. En transportledning for vann til Usken må etableres som sjøledning. En ensidig sjøledning anses å ha liten sannsynlighet for skader eller brudd, men konsekvensen er stor, så et ensidig anlegg vil ha betydelig risiko. n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 18 av 30

19 Et basseng kan øke leveringssikkerheten, men det vil være et ekstra driftspunkt. Ved etablering av et basseng må man også ta stilling til om vannkvaliteten til enhver tid kan garanteres på grunn av gammelt vann. 4.5 Brannvannforsyning Med unntak for noen klynger er det spredt bebyggelse i området og begrenset spredefare ved brann knyttet til bebyggelse. Det legges ikke opp til brannvannforsyning, og ingen rør dimensjoneres for dette. Det er begrenset med kjørbar veg og lite aktuelt med utrykningskjøretøy til øya. 4.6 Valg av hovedløsninger kommunale anlegg Kommunal vannforsyning til Usken må etableres fra landsiden og er forutsatt fra Kyrkjevollen på Hommersåk. Det forutsettes en 160 mm sjøledning til sørspissen av Usken. For samlokalisering med avløp er trase foreslått langs eksisterende kabler for strømforsyning til Usken, og inn mot Kyrkjevollen på Hommersåksiden. Kyrkjevollen ligger i Riska trykksone. Riska trykk reguleres av HB227 Riska, som ligger på kote 84m. Basert på denne trykksonen på Riska kan det være aktuelt å vurdere trykkforsterkning ift størrelse på overføringsledning. For å ha best mulig tilgjengelighet kan eventuell trykkøkningsstasjon legges på Hommersåk, men det må vurderes i forhold til dimensjon og trykklasse på overføringsledningen. På Usken forutsettes landtak i samme område som eksisterende kabler for strømforsyning. Generelt vil eiendomsforhold være en utfordring, da dagens forhold ikke er tilrettelagt for etablering av teknisk infrastruktur i offentlige arealer. Det er forutsatt trykklinje på ca kote 70 for alle områder. Det meste av bebyggelsen på Usken/ Uskakalven ligger under kote 40, og dekkes dermed greit med trykk på 7 bar. Høyereliggende bebyggelse vil i utgangspunktet ikke bli ivaretatt med tilstrekkelig trykk fra kommunalt nett. Det blir da et spørsmål om disse er interessert i nye avløpsløsninger, eventuelt om de vil etablere egen trykkforsterkning. Forbindelse til Usken er foreslått med 160 PE100 SDR 11. Med trykk fra Riska på kote 84 kan det aksepteres tap i overføringsledningen på ca 1,5 bar. Med lengde overføringsledning (inkl landtak) lik ca 2000 m tilsvarer dette 7,5. Tap i en 160 PE100 SDR 11 med 10 l/s er 7,5 med ruhetsfaktor 1,0 og 5,5 med ruhetsfaktor 0,25. Med stabilt utgangstrykk, og tiltak som sikrer lav ruhet, bør det være mulig å etablere overføring uten trykkforsterkning på Hommersåk Private overføringsledninger er kostnadsberegnet i 110 PE100 SDR 11,men forutsettes dimensjonert etter aktuell tilknytning og høyde på bebyggelsen. Vannmagasin på Usken anses lite aktuelt. Det er viktigere å holde dimensjoner/ volumer på et minimum for ikke å få for gammelt vann og på den måten sikre best mulig kvalitet. 4.7 Lokal vannforsyning Hvis det etableres godkjent avløp vil det, uavhengig av ny vannforsyning fra Hommersåk, medføre innlegging av vann i hytter og økt vannforbruk. Dersom det ikke kommer ny vannforsyning fra Hommersåk, eller at offentlig vannforsyningen ikke dekker begge øyene, vil det skape behov for å etablere nye brønner eller mer uttak fra eksisterende lokale løsninger. Det er usikkert om alle kan n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 19 av 30

20 dekkes med ønsket mengde og kvalitet med lokal forsyning, men det synes lite aktuelt med større fellesanlegg, så dette må vurderes nærmere for hvert delområde. Det forutsettes generelt at lokal vannforsyning må dekkes med grunnvannsbrønner. Det er registrert 5 grunnvannsbrønner på Usken/ Uskakalven i NGUs brønndatabase. Alle er fjellbrønner. Potensialet for grunnvann er vurdert som begrenset i noen sjønære soner, mens det generelt ikke er vurdert å være noe grunnvannspotensial i løsmassene (liten mektighet). Brønnene er stort sett oppgitt å gjelde enkelthus eller hytte, men vil nok i flere tilfeller dekke flere. Det vil finnes flere brønner enn det som er registrert, da registreringene stort sett bare gjelder nyere brønner. Det ble observert flere brønner under befaringene til øyene som ikke er vist i NGUs oversikt. Figur Grunnvannsbrønner og ressurser på Usken iht NGUs database Det antas at flere kan dele på en brønn, og for kalkylene er det regnet 4 eiendommer tilknyttet hver brønn (boret fjellbrønn). n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 20 av 30

21 5 AVLØP 5.1 Forutsetninger Avløpsforskrift for Jæren og Forurensningsforskriften setter krav til forvaltningsmessige forhold og tekniske løsninger knyttet til nybygging, vesentlig utvidelse og rehabilitering av avløpsanlegg, slik at hensynet til resipienten og brukerinteressene ivaretas. Lokal avløpsforskrift for Jæren gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og andre virksomheter med utslipp < 50 pe. Forurensningsforskriften gjelder for utslipp > 50 pe og for formelle krav i forbindelse med utslippssøknader Målsettinger i forhold til resipient og miljø Det skal etableres og driftes renseanlegg slik at utslippskravene i gjeldende krav i Avløpsforskrift for Jæren og Forurensningsforskriften tilfredsstilles. Resipienten sør og nord for Usken er i to ulike kategorier. Til Riskafjorden sør For Usken er det krav om høygradig rensing av fosfor og organisk stoff før utslipp, mens Stavangerfjorden Ytre og Høgsfjorden nord for Usken og Uskakalven er regnet som mindre følsomt område hvor det kun stilles krav i forhold til suspendert stoff. Hensynet til å begrense naturinngrep er viktig ved valg av teknisk/ økonomisk optimale anlegg. Vegetasjon kan ofte reetableres, men inngrep i svaberg og øvrig fjell ved sjøkanten er umulig å reetablere. Kloakkering forutsettes av den grunn i hovedsak utført med lavtrykks pumpesystemer (LPS), med grunne grøfter og frostsikring med varmekabler, som medfører mindre terrenginngrep Avløpstekniske målsettinger Det skal velges avløpsløsninger som tilrettelegger for en høy tilføringsgrad, at flest mulig eiendommer i definert planområde kan knytte seg til et felles anlegg. Avløpsanleggene (renseanlegg, pumpestasjoner og ledningsanlegg) skal fungere med et minimum av driftsstans som medfører unødige utslipp og ulemper for abonnentene. Avløpsslam skal håndteres av godkjent selskap som sikrer at krav i Gjødselvareforskriften ivaretas. 5.2 Eksisterende hovedanlegg for avløp Deler av Uskakalven (ca 25 eiendommer) er tilknyttet en kommunal slamavskiller ved kaien på øya, med utslipp i sjøen mot nord-øst. Slamavskilleren er kun dimensjonert for 30 hytter i nærheten av kaien på Uskakalven og det er ikke kapasitet til ytterligere tilknytninger. n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 21 av 30

22 5.3 Utslipp til resipienten i forhold til brukerinteresser Det er ikke kartlagt spesifikke forurensingsproblemer i resipienten, men den lokale avløpsforskriften angir differensierte krav som ivaretar hensyn både til forurensing og brukerinteresser. Det er som tidligere nevnt betydelige fiskeinteresser i området, med gyteplasser, akvakulturanlegg og låssettingsplasser. I tillegg er det friluftsinteresser både båtliv og bading. Sjøareal som tidligere var satt av til Akvakultur rett nord for Usken, men ikke var tatt i bruk, ble tatt ut i gjeldende Kommuneplan og vil ikke være i konflikt ift nye utslipp. 5.4 Annen forurensning Når det etableres overførings- og renseanlegg samt kreves tilknytning, bør det ses på om andre forurensningskilder medfører så betydelig forurensning at nytteeffekten av tiltakene reduseres. På Usken er det ikke industri, landbruksaktivitet eller aktivitet som anses å gi betydelig forurensing, så det anses ikke å være behov for spesielle handlingsplaner for annen forurensning. Størst risiko har det vært rundt planlagte akvakulturanlegg. I siste kommuneplan er anleggene ved Usken tatt ut. Eksisterende akvakulturanlegg er i et område som ikke er i konflikt med foreliggende avløpsplaner. Det vil være noe lokal forurensning fra båtaktiviteter. 5.5 Hovedløsninger kommunale avløpsanlegg Med begrenset atkomst og høye anleggs- og driftskostnader for anlegg på øya forutsettes det at kommunale driftspunkt på øya begrenses. Det er kun eventuelle overføringsledninger eller enkle rensetiltak/utslipp som vurderes overtatt for kommunalt drift og vedlikehold. Med forutsetning om at tilførselsledningene i liten grad påvirkes av valg av offentlig anlegg (det blir uansett krav om private tilførselsanlegg til et eller flere knutepunkter) vurderes hovedanleggene i prinsipp fritt ift bebyggelsen. For lokale renseløsninger er dårlig tilgjengelighet for drift, stor variasjon i belastning og håndteringen av restprodukt fra renseprosessen blant de største utfordringene. Med en gjennomsnittlig kostnad for høygradig rensing regnet lik kr pr personenhet er kostnad for lokale tiltak for Usken (520 PE) anslått til ca 8 Mkr. Overføringsanlegg med sjøledning til Hommersåk har halv entreprisekostnad sammenlignet med et anlegg for høygradig rensing, og regnes som hovedalternativ for et kommunalt anlegg på Usken med utslipp til Riskafjord I vurdering av overføring kontra lokalt renseanlegg på Usken med høygradig rensing er det i hovedsak regnet med tilknytning på Usken. Ved etablering av et overføringsanlegg synes det naturlig med tilknytning også fra Uskakalven. Bebyggelsen på Uskakalven har mulighet for utslipp til god resipient med lavere rensekrav, og regnestykket mht kostnad for rensing blir ikke det samme som for utslipp til Riskafjorden. Det vil bli en svært stor slamavskiller om alle eiendommer på Usken og Uskakalven skal tilknyttes en avskiller. Silanlegg tar mindre plass, men drift og restprodukt/silgods regnes å være et større problem enn for et slamavskilleranlegg. Slamavskillere anses som mer robuste og er den mest realistiske rensemetoden når resipienten tåler dette. Problemer med ujevn belastning anses som større for lokale renseenheter enn for overføring, selv om gammelt vann og lukt fra utløp av pumpeledning er potensielle problem ved slike overføringsanlegg. Tilsvarende gjelder at lufting av slamavskillere blir annerledes med et LPS system, og forebyggende tiltak må vurderes ved eventuell plassering av slamavskiller nær bebyggelse. n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 22 av 30

23 Aktuelle mottakspunkt for avløp på Hommersåk ligger høyere enn anleggene på Usken. Et pumpeanlegg på Usken for overføring av avløpsvann til Hommersåk krever vedlikehold. Et dykkeranlegg som drives av gravitasjon anses mer robust. Forskjellen i nivå mellom vannspeil i innløpet og utløpet av dykkerledningen (drivhøyden) må være tilstrekkelig for å drive avløpsvannet gjennom ledningen. Innløpet i en dykkerledning må bygges for svingninger i vannstrengen og kalles gjerne et svingekammer. Det bør plasseres høyt i terrenget og nær sjøen. 5.6 Alternativer Avløpssystemet blir avgjørende for valg av løsning og traseer, vannledning forutsettes lagt parallelt. Det er sett på flere alternativer hvorav tre er vurdert i denne rapporten: 1. Overføring til Hommersåk, ingen nye lokale renseløsninger. 1.1 Med overføring via Uskesluppen i sjø 1.2 Med overføring fra Uskesluppen på land 2. Overføring til Hommersåk for Usken /t.o.m. Uskesluppen, for øvrig lokale renseløsninger. 3. Ingen overføring. Privat vannforsyning. Privat felles renseanlegg med høygradig rensing ved Usken kai. Felles slamavskilleranlegg ved Grunnasundet. Kfr vedlagte tegninger. Etter ønske fra Sandnes kommune og Fylkeskommunen er alle tilførselsanlegg regnet som lavtrykks pumpesystemer. For å redusere inngrep i naturen forutsetter kommunen en pumpe pr eiendom og isolerte ledninger i grunne grøfter som isoleres med varmekabler. Pumping mot samlestokk i sjø er vurdert som uheldig på grunn av mange inngrep i soner med uberørt terreng, som strand, svaberg o.l. Hovedprinsipp er derfor ledninger på land. Det er sett bort fra bebyggelsen lengst øst på Uskakalven, som har et nytt godkjent anlegg med vakuumpumpe og slamavskiller, men de kan selvsagt også ønske ny tilknytning for vann. Lokale renseenheter med utslipp mot resipienten i nord er beregnet som slamavskillere med dyputslipp (kote -20), ca meter utslippsledning Alternativ 1 Overføring til Hommersåk, ingen nye renseløsninger Traseen over land mellom Usken sør og Uskesluppen (alternativ 1.2) er forelagt, men ikke klarert med Fylkeskommunens kulturavdeling. Det vil være behov for en befaring med kulturmyndigheten for å få frigitt arealet. Ut fra tekniske vurderinger anses traseen like realistisk som en sjøledning på samme strekningen. Dykkerledningen dimensjoneres med Qdim 11 l/s. Et svingekammer må ha tilstrekkelig volum for utjevning og sikkerhet mot nødløp, men også for å kunne drive vannstrengen på motfallsstrekket mot Hommersåk noen hundre meter for hver syklus. Det kan også vurderes å etablere ledningstrekket en dimensjon mindre på strekningen med motfall. Planlagte LPS anlegg må pumpe opp i svingekammeret. For det lengste LPS-anlegget kan dette kreve forsterkningspumpe på samlestokken. Det er forutsatt tilknytning i eksisterende pumpestasjon på Kyrkjevollen, PA 340 Riskastrand. Det antas en geodetisk løftehøyde på ca 11 mvs, og friksjonstap på ca 9 mvs. Det kreves minimum 20 mvs som drivhøyde. n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 23 av 30

24 Det er en mindre stasjon på Kyrkjevollen, PA328 Kyrkjevoll, som vil gi mindre geodetisk løftehøyde for overføring fra Usken. Tilknytning her kan vurderes for å redusere høyden på svingekammeret på Usken, men medfører en ekstra driftskostnad på den kommunale stasjonen. I alternativ 1 er det forutsatt overføring av alt avløp fra Usken og Uskakalven som ikke er tilknyttet offentlig slamavskiller på Uskakalven Alternativ 2. Overføring til Hommersåk. Usken /t.o.m. Uskesluppen Som alternativ til overføring til Hommersåk forutsettes det et knutepunkt på nordsiden av Usken eller nord-øst på Uskakalven for lokal rensing (slamavskiller) og utslipp til god resipient. Det vil da bli et parti fra Uskesluppen til Usken-Nord og Uskakalven der overføring av vann må vurderes separat. For øvrig blir traseer i hovedsak som for alternativ 1. Det er regnet en slamavskiller på Uskakalven for bebyggelse på Usken-Nord og Uskakalven. Anlegget på Uskakalven blir så stort at det kan være en utfordring både mht tekniske løsninger samt avtale om plassering/areal. I forhold til plassering kan det være enklere å bygge to slamavskilleranlegg, et nord på Usken og ett nordøst på Uskakalven, med hver sin utslippsledning i Nordavika. Kostnadene for to anlegg anses nokså likeverdige som for ett større anlegg, men litt høyere på grunn av to utslippsledninger. For søndre del av Usken blir løsningen som beskrevet i alternativ 1, med overføring til Hommersåk Alternativ 3. Ingen overføring. Alternativ 3 er basert på lokale løsninger, med privat vannforsyning, høygradig rensing ved Usken kai, og slamavskilleranlegg ved Grunnasundet/ Nordavika. Tilrettelegging for godkjente avløpsløsninger kan skje på øyene, men det må fortsatt prioriteres å samle rensetiltak og utslippspunkt. Det er valgt å vurdere et lokalt alternativ med høygradig renseanlegg for Usken sør med utslipp til Riskafjorden og et slamavskilleranlegg ved Grunnasunde/ Nordavika for den øvrige bebyggelsen på Usken og Uskakalven. Plassering av renseanlegg for Usken sør er foreslått ved Usken kai. Selv om området ved Usken kai ikke er klarert med Fylkeskommunens kulturavdeling ved befaring i 2013, er området ved siden av kaien fylt ut og har i utgangspunktet mindre potensielle konflikter med kulturminner. Plasseringen helt ved sjøen vil ikke gi nok høyde til å drive en utslippsledning. Det er mulig å pumpe, men det blir et ekstra driftspunkt. Med hensyn til adkomst er plassering ved kaien uansett aktuelt, men et anlegg bør legges på høyest mulig nivå. Løsning for lokalt rensetiltak for den nordre delen av Usken og Uskakalven blir som for alternativ Tilknytning av randsoner Ved etablering av kommunale eller felles private anlegg på Usken eller Uskakalven ønsker kommunen i utgangspunktet full tilknytning av aktuelle eiendommer. Kommunen vil benytte tilgjengelige hjemler for å kreve tilknytning hvor det synes nødvendig. Ved beregning av spesifikke kostnader pr enhet kan det tas utgangspunkt i full tilknytning Innenfor området som er vurdert er det mulig å tilknytte all bebyggelse. n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 24 av 30

25 5.8 Dimensjonering Forslag til utbygging i området (gjeldende og foreslåtte reguleringsplaner), synes å ha lang modningstid. Sandnes kommune mener det ikke er behov for ekstra sikkerhet i PE-belastning i tillegg til kjente reguleringsplaner, da det ikke er planer om store nye utbygginger på øyene. Pumpeledninger og et LPS-anlegg må dimensjoneres av leverandør. Det er for kostnadsoverslagene i hovedsak regnet med minimumsdimensjoner. Fordrøyning på Usken før overføring til Hommersåk gir mulighet for mindre pumpeledning, (som reduserer oppholdstid og luktproblemer), gir øket responstid ved driftsproblemer i normalperioder, og gir lavere jevn tilførsel til Hommersåk. Men det anses uansett ikke aktuelt med dimensjon mindre enn 125 PE 100 SDR Løsninger for overvannshåndtering Det tilrettelegges ikke anlegg for overvannshåndtering. Overvann forutsettes å gå som i dag, men ved konflikter mellom nye anlegg og overvannsanlegg må nyanleggene ikke endre eksisterende vannveier. n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 25 av 30

26 6 KALKYLER Forutsetninger for kostnadsoverslaget: - Kostnader er basert på erfaringstall justert til prisnivå i 2. kvartal 2013 og priser fra leverandører. Det er regnet byggekostnader inklusive prosjektering, men eksklusive erverv og finansiering. På grunn av vanskeligere atkomstforhold og høyere driftskostnader på en øy enn for tilsvarende anlegg på fastlandet, er det valgt å regne nåverdi for alle anlegg. - Generalomkostninger settes lik ca 20 % (prosjektering, byggeledelse, prosjektadministrasjon, uforutsette kostnader, mv.) - Det er forutsatt 100 % tilknytning i alle områder, både eksisterende hytter og regulerte/planlagte tomter, ved beregning av kostnad per hytte/hus. - Det er forutsatt at kostnader for overføringsledningene fordeles likt på alle hytter/tomter, men det vil nok bli etablert mer spesifikke modeller om dette skal bygges ut i privat regi. - Det er regnet med fjell i grøft for hovedledning både på Hommersåk- og Usken siden, men generelt ikke fjell i grøfter for øvrig, siden det forutsettes at de private ledningene legges over terreng og sikres der traseer krysser områder med fjell innen grøftedybde. Det forutsettes generelt grunne grøfter. Avstand til fjell i traseen bør undersøkes. - Det er ikke medtatt kostnader for etablering av strømtilknytning. Alternativ Beskrivelse Kostnad (i millioner kroner) Offentlig Privat Totalt 1.1 Overføring til Hommersåk, ledning fra Uskesluppen 4,8 38,2 43,0 1.2 Overføring til Hommersåk, sjøledn fra Uskesluppen 4,8 38,3 43,1 2 Overføring til Hommersåk for Usken /t.o.m. Uskesluppen, for øvrig lokale løsninger 3 Lokal løsning. Privat vannforsyning. Høygradig rensing v/ Usken kai. Slamavskiller ved Grunnasundet. 4,8 38,5 43,3 0 53,1 53,1 Tabell 6.1 Anleggskostnader n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 26 av 30

27 Alternativ Beskrivelse Kostnad (i millioner kroner) Offentlig Privat Totalt 1.1 Overføring til Hommersåk, ledning fra Uskesluppen 0,5 7,3 7,8 1.2 Overføring til Hommersåk, sjøledn fra Uskesluppen 0,5 7,3 7,8 2 Overføring til Hommersåk for Usken /t.o.m. Uskesluppen, for øvrig lokale løsninger 3 Lokal løsning. Privat vannforsyning. Høygradig rensing v/ Usken kai. Slamavskiller ved Grunnasundet. 0,5 7,8 8,3 0 10,5 10,5 Tabell 6.2 Driftskostnader som nåverdi Driftskostnader er delvis beregnet som prosent av anleggskostnad, delvis som energiutgifter og delvis basert på leverandørpriser for serviceavtaler osv. Det er benyttet erfaringstall fra dagens avtaler om slamtømming. Alternativ Beskrivelse Kostnad (i millioner kroner) Offentlig Privat Totalt 1.1 Overføring til Hommersåk, ledning fra Uskesluppen 5,3 45,5 50,8 1.2 Overføring til Hommersåk, sjøledn fra Uskesluppen 5,3 45,6 50,9 2 Overføring til Hommersåk for Usken /t.o.m. Uskesluppen, for øvrig lokale løsninger 3 Lokal løsning. Privat vannforsyning. Høygradig rensing v/ Usken kai. Slamavskiller ved Grunnasundet. 5,3 46,3 51,6 0 63,6 63,6 Tabell 6.3 Sammenlikningsgrunnlag basert på anleggskostnader inkl nåverdi av driftskostnader. Det er regnet med en potensiell økning av bebyggelse på Usken og Uskakalven på totalt 50 hytter. Dette er ikke medregnet i kostnadene, med unntak av oppdimensjonering på grunn av høyere maksimumsbelastning. Kontraheringsform kan vurderes, avhengig av valgt alternativ, for å redusere avgiftsbelastningen. Der det etableres offentlig anlegg krever Sandnes kommune tilknytning av alle eiendommer og det kan legges inn full abonnementstilknytning for beregning av spesifikke kostnader. Kostnadene kan utgjøre inntil kr pr hytte inkl tilknytningsavgift på kr for vann og kr for avløp. Private hus- og hytteeiere kan forskuttere offentlige anlegg på betingelser som settes i en avtale med kommunen. n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 27 av 30

28 7 KOMMUNENS ROLLE VED PRIVATE ANLEGG Kommunens engasjement er ulikt for de ulike alternativene i denne rapporten, men det vil i hovedsak kun være aktuelt å etablere tilknytningspunkt for vann og kloakk i et sentralt knutepunkt på Usken. Øvrige anlegg som foreslås i denne plan forutsettes etablert i privat regi. Kommunen vil vurdere overtakelse til kommunalt drift og vedlikehold for slamavskillere med dypvannsutslipp nord på Usken/Uskakalven. Kommunen vil ha rollen som tilsynsmyndighet i forbindelse med både private og kommunale anlegg som blir etablert. Planer for avløp som etableres i privat regi må vise renseanlegg med utslippskum og utslippsledning, størrelse og dimensjonering i forhold til tilknytning, tømmefrekvens, detaljer for utslippsledning i sjø (plassering, utslippsdyp og festeanordninger), ledningstraseer og beskrivelse av anleggsutførelse i forhold til hvordan sjø, strandsone og andre natur/kulturforhold skal tas hensyn til. Det må tinglyses erklæringer i forhold til felles anlegg/legging av ledninger over annens grunn. n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 28 av 30

29 8 OPPSUMMERING OG VIDERE ARBEID Det er 20 boliger og 200 fritidsboliger i området. Noen hytter ligger litt for seg selv, og total tilknytning er anslått til 193 enheter og maks belastning anslått lik 600 PE. Som det fremgår blir kostnad pr enhet høy, minimum kr ,-. Dersom de mest ugunstige tilknytninger i forhold til avstand utelates, vil nok kostnaden kunne bli noe redusert, men betydelige kostnader ligger på felles anlegg som renseenheter og overføring. Sandnes kommune anbefaler separat pumpeanlegg for hver eiendom. Kommunen stiller også krav til eierskap ved fellesanlegg og det forutsettes at felles pumpeledninger blir privateid i et sameie eller tilsvarende eierform. Det er derfor kun en liten andel offentlige anlegg i kostnadsoverslagene. Det er en utfordring med lange trykkledninger og varierende høyde- /trykkforhold for de enkelte tilknytninger, men det forutsettes løst i en detaljeringsfase. I følge leverandørene av slike anlegg er det levert anlegg i samme omfang tidligere. Ut fra gjeldende hovedplaner antar kommunen at offentlige anlegg til og på Usken først kan finansieres etter Lokale løsninger kan nok gi en raskere etablering av avløpsanlegg, eventuelt må det vurderes en løsning med bygging av overføringsanlegg med forskuttering av grunneierne. Videre arbeid vil m.a. være: - avklare deltakelse av hytter/hus i områder for felles private ledninger - etablere avløpsselskap - detaljprosjektering av ledningsanleggene med eksakt plassering av nye traseer - innhente tinglyste avtaler fra alle berørte for legging av ledninger på annen grunn samt forpliktelse til felles drift og vedlikehold ved fellesanlegg - utbygging av privat felles ledningsanlegg n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 29 av 30

30 9 VEDLEGG Detaljert kalkyle Tegninger: H020 - Hovedområdeplan. Usken. Oversikt. Alternativ 1 H021 - Hovedområdeplan. Usken. Oversikt. Alternativ 2 H022 - Hovedområdeplan. Usken. Oversikt. Alternativ 3 H023 - Hovedområdeplan. Usken. Overføring. Hommersåk n:\511\35\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\redigering rapport usken mai 2014\rapport va usken.docx Side 30 av 30

31 Vedlegg 9.1 Detaljert kostnadsoverslag 1.1 Overføring til Hommersåk, ingen nye lokale løsninger O. nr Dokument nr F3 Revisjon D01 Offentlig Privat Private PS 193 stk kr kr Privat pumpeledning 6450 m kr kr Pumpeledning felles på land 7870 m kr kr Trykkforsterkning LPS 1 RS kr kr Basseng for overføringsledning 1 RS kr kr Overføringsledning avløp 1600 m kr kr Overføringsledning vann 1600 m kr 900 kr Avklaring kulturminner 1 RS kr kr Rigg og drift 10 % kr kr Administrasjon, prosjektering 10 % kr kr Uspesifisert og avrunding, ca 5 % kr kr kr kr Sum kr Pr eiendom kr

32 O. nr Dokument nr F3 Revisjon D01 Vedlegg 9.1 Detaljert kostnadsoverslag 1.2 Overføring til Hommersåk, ingen nye lokale løsninger, ledning i Uskesluppen Offentlig Privat Private PS 193 stk kr kr Privat pumpeledning 6450 m kr kr Pumpeledning felles på land 7270 m kr kr Pumpeledning felles i sjø 700 m kr kr Trykkforsterkning LPS 1 RS kr kr Basseng for overføringsledning 1 RS kr kr Overføringsledning avløp 1600 m kr kr Overføringsledning vann 1600 m kr 900 kr Avklaring kulturminner 1 RS kr kr Rigg og drift 10 % kr kr Administrasjon, prosjektering 10 % kr kr Uspesifisert og avrunding, ca 5 % kr kr kr kr Sum kr Pr eiendom kr

33 O. nr Dokument nr F3 Revisjon D01 Vedlegg 9.1 Detaljert kostnadsoverslag 2. Overføring til Hommersåk for Usken /t.o.m. Uskesluppen, for øvrig lokale løsninger Offentlig Privat Private PS 193 stk kr kr Privat pumpeledning 6450 m kr kr Pumpeledning felles på land 7450 m kr kr Lokal avskiller m utslipp 1 stk kr kr Trykkforsterkning LPS 1 RS kr kr Basseng for overføringsledning 1 RS kr kr Overføringsleding avløp 1600 m kr kr Overføringsledning vann 1600 m kr 900 kr Avklaring kulturminner 1 RS kr kr Rigg og drift 10 % kr kr Administrasjon, prosjektering 10 % kr kr Uspesifisert og avrunding, ca 5 % kr kr kr kr Sum kr Pr eiendom kr