Planprogram for Kommunedelplan for sykkel Sist revidert

Transkript

1 Planprogram for Kommunedelplan for sykkel Sist revidert

2 Innhold 1. Sammendrag Bakgrunn Mandat og forankring Planens rettsvirkning Status Hensikt og mål Mål i planprosessen Resultatmål Planens fokusområde Gjennomføring Prosess Organisering Fremdrift Medvirkning Nasjonale, regionale og lokale føringer Lovgrunnlag og sentrale dokumenter Lokale føringer

3 1. Sammendrag Strategisk plan for sykkel i Bodø (2007) og Handlingsplan for gjennomgående sykkelveinett i Bodø (2009) skal revideres og det skal utarbeides en kommunedelplan for sykkel. Kommunedelplanen skal bestå av en strategisk plan og en ny handlingsplan for sykkel. Den nye handlingsplanen skal på en tydelig måte vise hvilke sykkeltiltak som prioriteres de neste fire årene. I Kommunedelplan for sykkel vil det rettes et større fokus på sentrumsområdene, siden sentrum i Bodø er lite tilrettelagt for sykling og ikke har vært prioritert i tidligere planer. Separering mellom fotgjengere og syklister vil være et viktig tema i denne planen. Temaet er viktig når man planlegger for sykkel i sentrumsområder og på typiske pendleruter. For å få flere til å sykle i stedet for å kjøre bil, bør det finnes et sammenhengende sykkelveinett som oppleves trygt for alle grupper av befolkningen. For å kunne realisere sykkeltiltakene som vil bli foreslått i planen er det nødvendig å koble sykkelplanen opp mot Bypakke Bodø og å ha en strategi for gjennomføring. Det legges opp til en bred medvirkningsprosess mot byens befolkning, aktuelle kommunale råd og interesseorganisasjoner. Det er et mål at planen skal gjøres kjent blant byens befolkning, og kommunikasjon vil være et tema i planen. 2

4 2. Bakgrunn De gjeldende dokumentene for sykkelplanlegging i Bodø, Strategisk plan for sykkel i Bodø (2007) og Handlingsplan for gjennomgående sykkelveinett i Bodø (2009) skal revideres. Det har skjedd mye siden disse ble vedtatt, både med tanke på forskning på feltet, holdning til sykling, og det har også skjedd endringer i veinettet. Det har for eksempel kommet ny bru ved Tverlandet, og det bygges ny RV 80. Det er lite tilrettelagt for sykling i sentrum av Bodø, og det er behov for å se nærmere på sentrumsområdet. Det har vært lite tilrettelegging for syklister i Bodø fram til nå, og noe av det som er gjennomført oppleves for mange utrygt. Det er behov for å se på hvordan man kan tilrettelegge for sykling slik at alle grupper av befolkningen opplever det trygt å sykle. I Nasjonal transportplan (NTP) ble det satt et mål om at økt persontransportbehov i byene skal tas med kollektivtransport, gange og sykkel. I forslaget til ny NTP som ble lagt fram i februar (2016) er det også fokus på sykkel. Kommunedelplan for sykkel i Bodø skal bidra til å oppfylle dette målet. Som et prinsipp for planlegging av gater, veier og annen infrastruktur i Bodø kommune bør derfor følgende prioriteringsrekkefølge legges til grunn: gående syklende -kollektivtransport bil. I etterkant av arbeidet med Kommunedelplan for sykkel er aktuelt å sette i gang et arbeid med en gåstrategi for Bodø. Figur 1. Eksempel på sykkelvei med fortau fra Trondheim. 3

5 2.1. Mandat og forankring Kommunedelplan for sykkel skal være en temaplan forankret i Kommuneplanens arealdel. Det skal utarbeides en sykkelstrategi og en handlingsplan for sykkel. Bodø kommune har i dag flere dokumenter som styrer sykkelplanleggingen: Strategisk plan for sykkel i Bodø. Prinsipper og forslag til oppfølging (2007) Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø (2009) Handlingsplan for gang, sykkel, trafikksikkerhet og miljø (Bypakke Bodø 2012) Temakart i Kommuneplanens arealdel (2014) Planprogram samferdselsplan for Bodø kommune (2015) Planlegging for sykling er relevant i forbindelse med av to av de tre hovedmålene i kommuneplanens samfunnsdel: innbyggere i Bodø. Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet. Kommunedelplan for sykkel vil også bidra innenfor to av de seks satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel; Bærekraftig byutvikling og Frisk befolkning lenge i jobb. Bærekraftig byutvikling «Satsingsområdet bærekraftig byutvikling er utforming av arealpolitikken i Bodø som gir føringer for bruk og vern av de fysiske omgivelsene våre.» Kommunedelplan for sykkel er relevant for særlig tre av målene innenfor dette satsingsområdet: Bodø kommune har en bærekraftig areal- og transportplanlegging som fastsetter grunnlaget for utvikling av en miljøvennlig by og framtidsrettede transport og logistikksystemer Bodø har et effektivt, sikkert og miljøvennlig transportsystem o Strategi: Bærekraftig mobilitet ved å legge til rette for myke trafikanter med å få et godt utviklet gang- og sykkelsystem Gjennomføre prosjektene i Bypakke Bodø Handlingsplaner for gang, sykkel, trafikksikkerhet og miljø oppdateres jevnlig Klimamål: Bodø er en innovativ og framtidsrettet lavutslippsby hvor innbyggerne føler trygghet for naturfarer Frisk befolkning lenge i jobb «God helse er viktig for de fleste mennesker. Helse sier noe om forutsetningen for deltagelse, både i arbeidsmarkedet og på andre arenaer.» Relevante mål og strategier innenfor satsingsområdet: Bodø har en frisk befolkning som er lenge i jobb. Å legge til rette for at flest mulig kan gå eller sykle til jobb er en del av strategien for å oppnå dette. Et folkehelsearbeid som inkluderer alle. o Strategi: Ha et fysisk aktivitetsnivå hos innbyggerne over landsgjennomsnittet Legge til rette for enkel tilgang til naturen og grønne områder for alle ved utvikling av nye og eksisterende boligområder Bodø opprettholder sin posisjon som nasjonal foregangskommune for oppvekst for barn og unge 4

6 2.2. Planens rettsvirkning Kommunedelplan for sykkel er en tematisk plan som er hjemlet i plan- og bygningslovens 11-1 tredje ledd. Planen skal gjelde fra den blir vedtatt i Bystyret, og skal være en strategisk plan som vil legge overordnede føringer for arealplanleggingen i kommunen. Kommunedelplan for sykkel vil erstatte Strategisk plan for sykkel i Bodø (2007) og Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø (2009). Ny sykkelplan vil supplere Bypakke Bodøs Handlingsplan for gang, sykkel, trafikksikkerhet og miljø (2012) Status Sykling i Bodø Reisevaneundersøkelsen (RVU) 2013/2014 viser at 7 % av alle typer reiser (sykkelandelen) i Bodø tas med sykkel. Sykkelandelen i Bodø ligger allerede høyt sammenlignet med en del andre byer i Norge. Tromsø og Oslo har en sykkelandel på henholdsvis 4 % og 5 %. Trondheim har en sykkelandel på 9 %. Kollektivandelen i Bodø var på 5 % i denne undersøkelsen, men kan forventes å ha økt på grunn av innføring av bomring, økt frekvens på noen bussruter og fordi prisen på periodekort for kollektivtransport har gått ned. Bilandelen i Bodø var på 55 % i denne undersøkelsen. Store deler av Bodø er flatt, og derfor svært godt egnet for sykling. Sykkelstrategien fra 2007 viser at store deler av Bodøs befolkning bor innenfor 30 minutters sykkelavstand fra Torget. 75 % av befolkningen i Norge eier eller har tilgang til sykkel. Det er viktig å gjøre det attraktivt for folk å sykle gjennom fysisk tilrettelegging og å arbeide med folks holdninger til sykkel, slik at sykkelen velges som transportmiddel foran bilen. Sykling og bærekraftig utvikling Det er satt et mål om at Bodø skal ha innbyggere i Økt befolkning gir økt transportbehov. Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Beregninger som er utført av transportetatene viser at dersom trenden i transportetterspørselen vedvarer i løpet av planperioden ( ) vil antall bilturer per døgn i de fire største byområdene øke fra 3,5 mill. i 2014 til 4,1 mill. i Dette tilsvarer en økning i biltrafikken på 17 %. Dersom biltrafikken ikke skal øke i disse byområdene må andre transportformer håndtere om lag flere daglige reiser (Nasjonal transportplan ). Økt sykkelandel, på bekostning av biltransport, vil ha effekt på forurensing både globalt og lokalt. Sykkel bruker kun fornybare drivstoffer og lager langt mindre støv og støy enn biltrafikken. Sykkel er også et arealbesparende transportalternativ i forhold til motoriserte kjøretøy. Ved å få flere til å sykle i stedet for å bruke motoriserte transportmidler kan man på sikt unngå store kostnader knyttet til kapasitetsøkning på veinettet for motorisert trafikk. Dette vil ha positive effekter for miljøet, ettersom arealet kan benyttes til andre formål og man kan spare viktige landbruks- og grøntarealer. Sykling og folkehelse Regelmessig fysisk aktivitet kan beskytte mot en rekke sykdommer og plager. Sykling vil på linje med annen fysisk aktivitet være med å bedre folkehelsen. Dersom en sykler ca. 30 minutter daglig, vil det 5

7 bidra til redusert dødsrisiko forårsaket av en rekke alvorlige sykdommer. I sykkelregnskapet for København sier en at reduksjonen i dødelighet er 30 % dersom en sykler til og fra arbeid hver dag. Mosjon er også bra for psykisk helse, og studier har indikert at økt fysisk aktivitet kan redusere sykefraværet. Sykling og trafikksikkerhet Økt trafikksikkerhet er viktig for å få flere til å sykle. Flere syklister gjør bilister mer oppmerksomme på syklistene, noe som fører til færre sykkelulykker («safety in numbers»). Det viser seg også at den opplevde tryggheten kan være viktigere enn den faktiske trafikksikkerheten når det gjelder å få flere til å sykle. Særlig for kvinner, barn og eldre er den opplevde følelsen av trygghet når man sykler, svært viktig for om man velger å bruke sykkel som transportmiddel. Sykling og barn og unge Bedre tilrettelegging for sykling kan være positivt for barn og unge. Tall fra RVU 2013/2014 viser at ungdom mellom 13 og 17 år oftere bruker sykkel på sine reiser enn de som er eldre. Figur 2. Andel sykkelreiser etter alder og kjønn. Prosent. 2013/14. 6

8 3. Hensikt og mål 3.1. Mål i planprosessen Målet med planprosessen er å utarbeide en sykkelstrategi for Bodø og å revidere handlingsplan for sykkel. Hensikten er at Bodø skal bli en sykkelby for alle grupper av befolkningen, og at flere vil benytte sykkel som transportmiddel i stedet for personbil. En viktig del av arbeidet blir å definere overordnede mål for kommunens sykkelstrategi. I arbeidet med sykkelstrategien skal det også utarbeides målbare mål som man kan arbeide mot. Strategien skal angi en retning og et ambisjonsnivå for kommunens tilrettelegging for sykling. Sykkelstrategien vil beskrive målsetninger for hvordan sykkelbyen Bodø skal være i Sykkelstrategien skal på en tydelig måte vise: Hvilke ruter som prioriteres Hvilke tiltak som kan gjennomføres for å separere syklister fra andre trafikantgrupper Hvordan man kan øke trygghetsfølelsen blant syklister Hvordan man kan sikre at sykkel blir prioritert som transportmiddel Et viktig mål med ny handlingsplan for sykkel er å finne ut hvilke ruter i Bodø som skal prioriteres høyest de neste årene og hvordan disse skal realiseres. Mål i planprosessen En viktig del av arbeidet blir å: Definere overordnede mål for kommunens sykkelstrategi. Utarbeide målbare mål man kan arbeide mot. Angi en retning og et ambisjonsnivå for kommunens tilrettelegging for sykling. Følgende delmål legges for planprosessen: Kartlegge reisevaner og/eller gjøre tellinger for å kartlegge dagens situasjon og innhente data om viktige målpunkt for ulike typer reiser. Definere overordnede mål og målbare mål i sykkelstrategien. Definere sykkelruter og tiltak som prioriteres i handlingsplanen. Handlingsplanen skal relateres til sykkelstrategien på en tydelig måte, og relateres til det ambisjonsnivået som er definert gjennom målene. Etablere eget kartlag på web, med alt av informasjon lett tilgjengelig. Lett tilgjengelig sykkelstrategi og handlingsplan for sykkel for publikum og forvaltning. Implementere Bypakken i arbeidet med sykkelplanen. Komme med innspill til sykkel som tema i kommuneplanens arealdel. 7

9 3.2. Resultatmål Flere syklister Bodø kommune skal ha en sykkelandel på 25 % i Bodø skal være en sykkelby for alle. Det betyr at syklistene ikke skal domineres av én gruppe syklister. Enklere å sykle Det skal være enkelt å ta seg fram i Bodø på sykkel. Man skal oppleve god komfort og framkommelighet når man sykler i Bodø. Det betyr at det skal være sammenheng i sykkelvegnettet slik at man kan få en god flyt når man sykler. Antall meter sykkelvegnett skal øke hvert år. Tryggere å sykle Målet er at ingen syklister skader seg i trafikken. Det er også et mål at flere føler seg trygge når de sykler. Aktuelle overordnede mål i sykkelstrategien kan være: 1. Flere syklister: a. Økt sykkelandel 25 % i 2025 b. Målgruppe: Bodø skal være en sykkelby for alle. 2. Enklere å sykle: a. Bodø skal ha et sammenhengende hovednett for sykling b. God komfort og framkommelighet for sykling i Bodø hele året 3. Tryggere å sykle: a. Færre skadde syklister b. Flere syklister føler seg trygge i trafikken 8

10 3.3. Planens fokusområde Geografisk fokusområde Planen vil gjelde for hele kommunen. I denne planen vil rettes fokus på sentrumsområdene i Bodø, siden sentrum i Bodø er lite tilrettelagt for sykling, og ikke har vært prioritert i tidligere planer. Det vil være fokus på tilgjengelighet for syklister til viktige målpunkter. Med målpunkter menes konsentrasjoner av arbeidsplasser og virksomheter som har mange ansatte eller høye besøkstall. Eksempler på viktige målpunkter er Torget, Sykehuset, Stormen, Stormyra, universitetet, nåværende og kommende arbeidsplasskonsentrasjoner og skoler. Det vil være viktig å få folk til å sykle i stedet for å bruke bil på arbeids- og skole/studiereiser, fritidsreiser og handelsreiser. Det vil derfor være viktig å se på ruter inn mot Bodø sentrum, sykling innenfor sentrumsområdet og sykling til sentrum og skoler i tettsteder og bydeler. Behovet for å legge til eller endre ruter i andre områder vil vurderes under utarbeidingen av planen. Det vil også være et fokus på forbindelser mellom gjennomførte og planlagte ruter. Flere av sykkelrutene som er definert for sentrum i forrige plan, slik som Prinsens gate og Hålogalandsgata, er ikke realisert (se figur 3). Disse rutene er prioriterte sykkelanlegg i Bypakke Bodø. Prinsens gate er pekt ut som hovedtrasé i sentrum. Det er et behov for å vurdere om det er aktuelt å fortsette å prioritere de tiltakene som er beskrevet i Bypakken. Det er ønskelig å tilrettelegge slik at hele sentrum oppleves som sykkelvennlig. Behovet for en hovedrute gjennom sentrum vil vurderes, og det vil også bli vurdert om Prinsens gate er riktig som hovedtrasé. Figur 3. Utsnitt som viser sykkelruter i sentrum i gjeldende handlingsplan for sykkel. Det er behov for å vurdere om sykkelrutene i gjeldende plan er riktige i forhold til hvordan trafikkstrømmer, viktige målpunkter og befolkningskonsentrasjoner har endret seg siden forrige plan ble vedtatt. For eksempel kan syklisters og andre trafikanters reisemønster ha endret seg etter at 9

11 Stormen ble oppført, siden dette er en virksomhet med høye besøkstall og flere ansatte. Det er også flere store boligprosjekter under planlegging og bygging. Tematiske fokusområder En viktig del av arbeidet med Kommunedelplan for sykkel blir å vurdere hvilke tiltak og sykkelruter som er aktuelle å videreføre fra den eksisterende planen. Dette gjelder både målsetningene og de konkrete tiltakene som er definert i handlingsplanen. Sammenhengen i sykkelveinettet og kryssløsninger for syklister vil være sentrale tema. Ved planlegging av nye sykkelruter må det vurderes tiltak for syklister i viktige knutepunkter mellom eksisterende og nye sykkelruter. Det er behov for å vurdere forbindelsene mellom hovedsykkelveinettet og viktige målpunkter. Det vil også være viktig å se på gode løsninger for sykkelparkering ved målpunktene. Det er også hensiktsmessig å legge til rette for sykling med lavere hastighet i sentrumsområder, der rutenettet gjerne er mer finmasket enn de lengre pendlerrutene utenfor sentrum. Kriterier som kan legges til grunn for å skape et godt sykkelveinett i sentrum er å tilrettelegge for sykkel i gater med lav trafikk, ruter som er mest mulig direkte og ruter som oppleves mest mulig trygge. Studier viser at særlig flere kvinner, barn og eldre velger bort sykkel på grunn av følelsen av utrygghet, og at økt fokus på trygghet vil få flere grupper til å sykle. For å få de som føler seg utrygge til å sykle, kreves det annen type tilrettelegging enn det som er gjort til nå. Å tilrettelegge for barn stiller høyere krav til sykkelinfrastrukturen enn det som er vanlig i dag. Ved å tilrettelegge for de gruppene som føler seg minst trygge i trafikken på sykkel, vil man tilrettelegge slik at anleggene blir trygge å bruke for hele befolkningen. På denne måten legger man til rette for at de som velger bort sykkel på grunn av utrygghet kan velge sykkel i stedet for andre transportmidler. Det blir viktig å se på ulike løsninger for syklister og finne prinsipper for hvor og når ulike løsninger bør benyttes. Her kan man hente mye fra den nye Oslo-standarden. Det er et økt fokus på separering av gående og syklende, og dette er særlig relevant der det er mange gående og syklende. Kapasiteten på anleggene vil også være et viktig tema, og der det er mye sykkeltrafikk eller dårlig sikt, kan det være aktuelt å skille kjøreretning med gul stripe. I denne planprosessen er det ønskelig å nå ut til befolkningen med holdningsskapende arbeid for økt bruk av sykkel og for å alminneliggjøre bruk av sykkel som transportmiddel. Det vil være viktig å få fram at syklister er en prioritert gruppe. Arbeid som vil inngå i dette er kampanjer, informasjon og opplæring. Det vil være generelle kampanjer for kommunens innbyggere, kampanjer på arbeidsplasser og på skoler. Dette for å motivere folk til å sykle og gi Bodø en identitet som sykkelby. Promotering med logo og slagord vil være en del av dette arbeidet. Som et ledd i synliggjøring av planen kan det være aktuelt med strakstiltak (f.eks. oppmerking og skilting) hvor man legger til rette for sykling. Behov for utredninger Vurdere å endre rutene som ligger inne i den eksisterende planen og under prioriterte prosjekter i Bypakken. Vurdere muligheten for å stille kvalitetskrav til sykkelparkering i kommuneplanens arealdel. Finne ut hvilke kriterier som bør legges til grunn for prioritering av sykkelruter i sentrum 10

12 Målpunktanalyse: finne ut hvor i Bodø kommune det er viktige arbeidsplasskonsentrasjoner, befolkningskonsentrasjoner og konsentrasjoner av virksomheter som er hyppig besøkt Vurdere muligheten for å gjennomføre strakstiltak for sykling i sentrum Utarbeide prinsippløsninger for både sykkelruter og for overganger mellom ulike ruter. Se til eksempler i byer og land som er forbilder for planlegging for sykkel og for gjennomføring av sykkeltiltak. Vurdere hvilke lokale tilpasninger til prinsippløsninger som kan være hensiktsmessig å ta i bruk i Bodø (hva er handlingsrommet innenfor gitte forutsetninger, slik som veiarealer og infrastruktur). Se på mulighetene for sykkeltrasé på et av feltene på den nåværende trefeltsveien (RV80) mellom Hunstad og sentrum Finne ut av hvilke type reiser det er størst behov for tilrettelegging og prioritering av sykkel på: arbeidsreiser, skolereiser, fritidsreiser, og/eller handelsreiser. Vintervedlikehold Kobling mellom sykkeltrafikk og kollektivtrafikk. Snarveier Kapasitet: økt sykkelandel og el-syklister Kryssløsninger Nye tellepunkter 3.4. Gjennomføring Det vil sees på strategier for gjennomføring i arbeidet med planen, og dette skal komme tydelig frem i handlingsplanen. Samarbeid med Bypakken blir nødvendig for å få en realistisk gjennomføringsplan. Kommunedelplan for sykkel vil også legge føringer når utbyggere eller kommunen skal gjøre tiltak der det i Kommunedelplan for sykkel er definert en sykkelrute. 4. Prosess 4.1. Organisering En viktig del av arbeidet med ny strategi og handlingsplan blir å koble sykkelplanen opp mot Bypakke Bodø. Bypakke Bodø er begrenset geografisk, og det er derfor nødvendig med et samarbeid med for eksempel Statens vegvesen og Nordland fylkeskommune også utenfor dette. Politisk organisering Komite for plan, næring og miljø (PNM) har ansvar for Kommunedelplan for sykkel. Bystyret fastsetter planprogram og vedtar endelig plan. Administrativ organisering Prosjektgruppen består av Svana Hollum (prosjektleder) og Susanne Dale Jomås (Byplan). Referansegruppen består av Statens vegvesen, Syklistenes landsforening Bodø, Salten Friluftsråd og Bodø Kommune (Byplan, Byteknikk, Bypakken, Næring og utvikling (folkehelsekoordinator), Trygg Trafikk, Fylkeskommunen (samferdsel, folkehelse). Andre tas inn ved behov. 11

13 4.2. Fremdrift Parallelt med arbeidet med den overordnede planen vil løsninger for syklister i vegprosjekter som allerede er i gang, bli vurdert. Disse kan ikke vente til strategi og handlingsplan er utarbeidet. Det vil også vurderes strakstiltak for å bedre syklistenes forhold og for å gjøre arbeidet med sykkelplanen synlig. Figur 4. Planlegging av sykkelveger og andre anlegg. Forslag til Kommunedelplan for sykkel, med strategi og handlingsplan skal være klart til politisk behandling i År Beskrivelse Gjennomføring 2015 Høst Oppstart sykkelplan X 2016 Februar Studietur Trondheim X Mars Utarbeide forslag til planprogram X April Planprogram PNM 13. april Presentasjon (evt. workshop) før komitemøte i PNM X X Åpent møte X Planprogram i Bystyret 12.mai X Juli Frist for innspill og merknader til planprogrammet 30. juli X September Fastsetting av planprogram i Bystyret 8. september X Høst Utredninger/kartlegging Workshop interesseorganisasjoner, m.fl Vår Utarbeide strategi og handlingsplan Vedtak sykkelplan 12

14 4.3. Medvirkning I følge plan- og bygningsloven 5-1 skal enhver som fremmer planforslag legge til rette for medvirkning. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Medvirkning og samarbeid skjer ved høringer etter plan- og bygningsloven 5-2. I planprosessen gjennomføres det to høringer i forbindelse med varsel om oppstart og utlegging av forslag til planprogram på høring og offentlig ettersyn, og i forbindelse med forslag til plan. Det ble avholdt et åpent møte i Stormen 11.mai, og dette ble annonsert i Avisa Nordland, via facebook og Stormen sine nettsider. Møtet ble holdt som en workshop og møtedeltakerne ble aktivt involvert. Cirka 30 møtte opp i møtet. Siden planen tar opp tilrettelegging for sykling for barn og unge, vil det være viktig med et samarbeid med barne- og ungdomsskolene, videregåendeelever og studenter. Det er gjennomført Barnetråkksregistreringer i Bodø. Disse vil blant annet bli brukt for å finne viktige målpunkter for barn, og for å finne viktige traseer som barn bruker. Bodø Ungdomsråd er et viktig kontaktpunkt for å nå frem til barn og unge. Andre viktige samarbeidsparter kan være Eldrerådet, ulike studentorganisasjoner og Syklistenes landsforening Bodø. Det er opprettet en egen informasjonsside for sykkelplanen på kommunens nettside. Planprogrammet har vært på høring og offentlig ettersyn. Frist for innspill ble satt til 30. juli. I høringsperioden kom det inn 16 innspill fra privatpersoner og offentlige instanser. Sammendrag av innspillene og uttalelsene og kommentarer til disse er oppsummert. Planprogrammet er revidert etter innspillene som er kommet inn. Konkrete forslag til løsninger og øvrige innspill som er rettet mot planarbeidet og ikke direkte mot planprogrammet tas med videre i planprosessen. Innspill til planprogrammet er oppsummert og kommentert under: Avsender Oppsummerte innspill Kommentar Kristin Stavnes Jorbru, TA - stab Per Gaute Pettersen Bodø ungdomsråd Planen bør gi tydelige retninger som gjør gjennomføringen av planen enkel. Etterspør jobbsyklistene i målgruppedefinisjonen. Målpunktene Nord Universitet, Bodin vgs og Politihøgskolen må tas med. El-syklisten og styring av trafikklys bør være tema i planen. Det bør konkretiseres hvordan det skal bli tryggere for barn og unge å sykle. Etterspør en total kostnadsramme på hele prosjektet. Tatt inn i planprogrammet. Tatt inn i planprogrammet. Tas med videre i planarbeidet. I Handlingsplanen vil det fremkomme kostnadsrammer. Viggo Aronsen Snarveier bør gjøres kjent for å øke bruken. Snarveier er tatt med som tema. 13

15 Nordland fylkeskommune Statens vegvesen Hans-Jacob Engen SLF Bodøsyklistene Ber om at BK legger til grunn regionale planer og handlingsplaner. Kommunedelplan for sykkel legger til grunn et prioriteringsprinsipp for planlegging av infrastruktur i BK i følgende rekkefølge: gående syklende - kollektivtransport bil. Etterspør at det formuleres hvilke spørsmål planen vil søke å løse. Det bør fastsettes overordnede målsettinger for planen i planprogrammet. Temaer som; nye tellepunkt for gang- og sykkeltrafikk, holdningsskapende arbeid og profilering bør ivaretas i videre arbeidet. Tett samarbeid mellom SVV, Bypakken og BK er nødvendig for å ivareta helheten i planarbeidet. Pendlere over lengre strekninger i høy hastighet må gis prioritet i gjeldende strategi- og handlingsplan. Foreslår å «stramme opp» tidsperspektivet (2030). Viktig å se forbindelser fra hovedsykkelveinettet til Stormen i dagens og framtidas virkelighet. Målgruppa bør være de som føler seg mindre trygge og de som sykler raskt. Etterspør holdningsskapende arbeid og andre tiltak som gir folk lyst til å sykle. Tatt inn i planprogrammet. Planprogrammet tar opp temaer som vil diskuteres videre i planarbeidet. Spørsmål knyttet til disse vil arbeides med i videre planarbeid. Tatt inn i planprogrammet At pendlere også er med i målgruppen er presisert i planprogrammet. Strategisk plan vil være langsiktig. Handlingsplanen skal være for fire år. Stormen som målpunkt er nevnt i planprogrammet. Tatt inn i planprogrammet. På bakgrunn av innspillene som har kommet inn, er det presisert at målgruppen er alle grupper av befolkningen. Det vil være fokus på trygghet, og målet er at det skal oppleves trygt å sykle for alle, slik at flere grupper av befolkningen velger å bruke sykkel som transportmiddel. Kapasitetsøkning på sykkelrutenettet som følge av økt sykkelandel og økt bruk av el-sykkel, ble belyst i innspillene og er derfor tatt inn som et tema i planprogrammet. Andre innspill til tema som er tatt inn i planprogrammet er behov for nye tellepunkter og snarveier. Det er også lagt inn i planprogrammet at det skal være fokus på realiseringen av Kommunedelplan for sykkel. 14

16 5. Nasjonale, regionale og lokale føringer 5.1. Lovgrunnlag og sentrale dokumenter Statlige planretningslinjer (Rikspolitiske retningslinjer) 2014 o Samordnet bolig, areal- og transportplanlegging o Klima-og energiplanlegging o Barn og unges interesser Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) av 1. januar 2012 Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni 2008 Nasjonal transportplan Friluftslivsmeldingen (Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet. St.meld. nr. 39) ( ) Handlingsplan for fysisk aktivitet Fylkesplan for Nordland Handlingsplan for folkehelsearbeid Handlingsplan for aktiv transport Regional plan Klimautfordringene i Nordland Lokale føringer Strategisk plan for sykkel i Bodø. Prinsipper og forslag til oppfølging (2007) Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø (2009) Handlingsplan for gang, sykkel, trafikksikkerhet og miljø (Bypakke Bodø 2012) Temakart i Kommuneplanens arealdel (2014) Planprogram samferdselsplan for Bodø kommune (2015) Sykkelparkering. Tiltak 2013 (2013) Gatebruksplan for Bodø sentrum (2013) 15