Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. april 2012

Transkript

1 Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. april Innhold 1 VESTRE VIKEN HF, sammendrag Økonomisk situasjon Resultatavvik pr klinikk Lønnsavvik pr klinikk Konsulenter og innleie Likviditet Investeringer Innsatsstyrt finansieringer av somatisk aktivitet Aktivitet psykisk helse og rus Medarbeidere status pr mars Kvalitets- og styringsindikatorer Innkjøpsområdet Omstillingsutfordring Årsestimat Risikovurdering for Vestre Viken HF Vestre Viken HF Postadresse: Telefon: Beøskadresse: Vestre Viken HF Telefaks: postmottak@vestreviken.no Wergelandsgate 10 Drammen 3004 Drammen Org.nr.: Bankgiro:

2 2 1 VESTRE VIKEN HF, sammendrag Sammendrag Saken viser status for Vestre Viken HF (VV HF) pr 30. april. Resultatet for VV HF viser samlet et negativt akkumulert avvik på 100,2 MNOK i forhold til budsjettet. Inkludert i resultatet er kr 60,4 MNOK i økte pensjonskostnader som resultat av ny aktuarberegning i januar. Disse kostnader holdes utenfor når resultatet fra ordinær drift måles. Resultat fra ordinær drift pr april viser et negativt avvik mot budsjett på 39,7 MNOK. Resultat fra ordinær drift i april isolert viser et negativt avvik mot budsjett på 11,2 MNOK. VVHF har krav om et resultat i balanse fra ordinær drift i. Resultatestimatet for året inklusive økte pensjonskostnader er på -301,3 MNOK. Prognosen fra ordinær drift viser et underskudd på 120 MNOK som resultat av sentralisert budsjett risiko og en styringsfart på ca -10 MNOK pr måned. Prognosen forutsetter at klinikkene leverer resultater i tråd med sine resultatkrav. For å møte dette kravet må klinikkene rask komme i gang med målrettet tiltaksarbeid for å lukke prognoseavvik. Det henvises til de klinikkvise vedlegg for klinikkenes prognosevurderinger og redegjørelser angående tiltaksarbeid. Øvrige vesentlige forhold Gevinst ved salg av eiendom Inkludert i resultatet er gevinst ved salg av Dønski vei i Bærum på 34 MNOK. Det er avtalt med eieren at likviditeten fra salget skal brukes til sluttfinansiering av prosjekter knyttet til hovedstadsprosessen. Total likviditet fra salget utgjør totalt 45,4 MNOK. Økte pensjonskostnader Det er foretatt en ny aktuarberegning i januar i år. Som resultat av beregningen er total pensjonskostnader for VVHF økte med 181,3 MNOK for. Økningen er ikke budsjettert, og kommer i tillegg til budsjettert kostnadsvekst på 44,7 MNOK på pensjonsområdet. Totalt øker pensjonskostnader i med 226 MNOK i forhold til nivået i. Økning i pensjonskostnader er finansiert gjennom revidert nasjonal budsjett (RNB) som ble offentliggjort den 15. mai. Som resultat av RNB får HSØ en økt rammebevilgning som gir en gjennomsnittlig kostnadsdekning på 87 % av den totale økning i pensjonskostnader i regionen. Fordelingen av dette beløp til de enkelte heleforetakene innenfor regionen vil komme ca 1. juli gjennom en reviderte rammetildeling fra HSØ til helseforetakene. Inntil revidert rammetildeling foreligger beholdes økte pensjonskostnader utenfor ordinær drift. En kostnadsdekningsgrad på kun 87 % vil gi VVHF en økt utfordring på 24 MNOK. Samhandlingsreformen, utskrivningsklare pasienter Regnskap pr april inkluderer 7,3 MNOK i inntekter for utskrivningsklare pasienter i forbindelse med samhandlingsreformen. Dette er 8,3 MNOK lavere enn budsjettert, et negativt avvik på 53 %. Det er innført nye rutiner for å sikre utfakturering til kommunene, og oppfølging er et fokusområde i klinikkene. Trenden hittil i år viser at kommunene har overtatt pasientene raskere enn forutsett i budsjettet. Totalt er det budsjettert med 47,9

3 3 MNOK i inntekter i forbindelse med utskrivningsklare pasienter. Det er risiko knyttet til denne inntektsposten, og det er i estimatet tatt høyde for en reduksjon i inntekter i forbindelse med utskrivningsklare pasienter på 25 MNOK. Polikliniske inntekter Utfordringer rundt nytt kodeverk samt innføring av Behandler Krav Melding (BKM) gjør at polikliniske inntekter for radiologi pr april er estimert basert på budsjettert aktivitetsnivå. Det er risiko knyttet til de polikliniske inntektene innfor radiologi. Avskrivninger I budsjett er det ikke kalkulert med avskrivninger på behandlingshjelpemidler overtatt fra OUS. Avskrivningskostnader på disse er beregnet til 4,7 MNOK i. I tillegg er det avdekket en feil i anleggsregisteret som har forårsaket at det ikke tidligere er beregnet avskrivninger på noen få eiendeler. Feilen er nå korrigert og korreksjonen hittil i år er reflektert i regnskapet pr april. Effektene av disse postene til sammen øker estimert avskrivning i med 10 MNOK. Klinikkvis resultater De klinikkvise vedlegg inkluderer status på arbeidet med årsverksreduksjoner, og forventet utvikling fremover. Legevaktene til Bærum og Ringerike Kommune pr 1. januar Pr 1. januar er legevaktene på Bærum og Ringerike sykehus overdratt til kommunene. Ca 48 årsverk er overført kommunene i forbindelse med overtagelsen, henholdsvis 34 fra BS og 13,8 fra RS. 1.1 Økonomisk situasjon Det er et negativt resultat fra ordinær drift på 39,7 MNOK ved utgangen av april. Resultatet fra ordinær drift i april isolert viser et negativt avvik mot budsjett på 11,2 MNOK. Budsjettet i legger til grunn et resultat i balanse pr måned. Totalt resultat inklusiv økte pensjonskostnader er -100,2 MNOK. Tabellen under spesifiserer regnskapsmessig rapportering til HSØ RHF pr april. pr april Regnskap denne perioden Budsjett denne perioden Avvik denne perioden Regnskap hittil Budsjett hittil Avvik hittil Avviks % Regnskap hittil i SUM Driftsinntekter % % Varekostnader % % % avvik ift Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester % % Innleid arbeidskraft % % Lønnskostnader % % Avskrivninger % % Andre driftskostnader % % Netto finanskostnader % % SUM Driftskostnader inkl. finans % % Resultat fra ordinær drift % Økte pensjonskostnader (ikke budsjetter Resultat inklusiv økte pensjonskostnader

4 4 * I rapportering vises alle inntekter som minus poster og alle kostnader som positiv poster i tråd med fortegn i regnskapet (debet og kredit). Det betyr at et minus resultat er et overskudd, og et positivt resultat er et underskudd. Av tabellen ovenfor fremgår det at driftsinntektene har økt med 107,5 MNOK i forhold til samme periode i fjor. Dette gir en økning på ca 5 %. Driftskostnader har økt med 108 MNOK, eller ca 5 %, sammenlignet med regnskap for samme periode i fjor. Resultat fra ordinær drift pr april er 1,1 MNOK bak samme periode i fjor. Driftsinntektene totalt viser et positivt avvik mot budsjett på 1,6 MNOK hittil i år, inklusiv gevinst ved salg av eiendom på 34 MNOK. ISF inntekter er noe lavere enn budsjett pr april og 42,4 MNOK foran samme periode i fjor. Gjestepasientinntekter er 1,7 MNOK bak budsjett og 20,6 MNOK bak i fjor. Til sammen er ISF-relaterte inntekter 1,9 MNOK bak budsjett. Driftsinntekter for april isolert er 4,4 MNOK bak budsjett. Avvik i april skyldes lavere ISFinntekter og øvrige driftsinntekter enn budsjettert. Øvrige driftsinntekter Regnskap hittil Budsjett hittil Avvik hittil Avviks % Polikliniske inntekter % Øremerket tilskudd Raskere tilbake % Andre øremerkede tilskudd % Utskrivningsklare pasienter % Gevinst ved salg av eiendom Andre driftsinntekter % Øvrige driftsinntekter % Øvrige driftsinntekter eks. gevinst ved salg av eiendom % Øvrige driftsinntekter inkluderer blant annet inntekter i forbindelse med utskrivningsklare pasienter, Raskere tilbake, øremerkede tilskudd og gevinst ved salg av eiendom. Hittil i år er inntekter i forbindelse med Raskere Tilbake 1,7 MNOK bak budsjett, og utskrivningsklare pasienter 8,3 MNOK lavere enn budsjettert. Gevinst ved salg av eiendom er på 34 MNOK. Det er ikke budsjettert med gevinst ved salg av eiendom i, men beløpet bidrar til å redusere sentralisert risiko i budsjett. Budsjettet pr april inkluderer 21,2 MNOK i sentraliserte risiko i øvrige inntekter. Driftskostnadene pr april inklusive netto finanskostnader viser et negativt avvik mot budsjett på 41,3 MNOK. Dette gir et avvik på -2 % målt mot budsjett. Varekostnader er 19,8 MNOK over budsjett pr april, hovedsakelig på grunn av høyere forbruk på medikamenter, laboratorierekvisita, implantater og medisinske forbruksvare. Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester er 9 MNOK mer enn budsjettert, og 8 % høyere enn på samme periode i fjor. Overforbruk på gjestepasientkostnader skyldes høyere kostnader i forbindelse med konserninterne gjestepasienter enn budsjettert, herunder OUS. Pr april er kostnader fra OUS 12,8 MNOK mer enn budsjettert. Konserninterne gjestepasientkostnader fra OUS er en utfordring innenfor gjestpasientområdet, og et risikoområde for VVHF.

5 5 Hittil i år er det et overforbruk på lønn eksklusiv økte pensjonskostnader på 7,2 MNOK. Dette er 0,5 % mer enn budsjett. Årsverksutvikling omtales i kapittel 1,9. Det er pr april foretatt regnskapsmessig avsetninger innenfor lønnsområdet på til sammen 19 MNOK. Det er et overforbruk på innleid arbeidskraft på 5,2 MNOK pr april (se avsnitt 1,4 for videre kommentarer). Andre driftskostnader pr april viser et negativt avvik 2,3 MNOK i forhold til budsjett. Inkludert i andre driftskostnader er avstetninger foretatt ved månedslutt. 1.2 Resultatavvik pr klinikk Tabellen under viser akkumulert avvik pr klinikk, på henholdsvis inntekter, kostnader og totalt avvik. pr april Inntekter Kostnader RESULTAT Avvik hittil i år % avvik Avvik hittil i år % avvik Avvik hittil i år Avvik som % av total budsjett Drammen Sykehus % % % Bærum Sykehus % % % Ringerike Sykehus % % % Kongsberg Sykehus % % % Intern Service % % % Psykisk Helse og Rus % % % Prehospitale Tjenester % % % Medisinsk Service % % % Admin Dir 0 % % % VAD 1 - Medisinske fag % % % VAD 2 - Admin. og ledelse % % % Overordnet VVHF % % % Gevinst ved salg av eiendom % % Totalt % % % De største avvikene ved klinikkene på kostnadssiden gjelder lønn, øvrige driftsinntekter, og varekostnader. For nærmere kommentarer av klinikkvise avvik vises til vedlagte rapporter fra klinikkene. Overordnet VV HF i tabellen over, inkluderer bokføring av sentrale avsetninger som gjestepasientkostnader for somatikk, biologiske legemidler (H-resepter), avskrivninger, netto finanskostnader, og avsetninger foretatt i forbindelse med månedsavslutning. Overordnet VVHF inkluderer også de 150 MNOK i budsjettrisiko som ble flyttet fra klinikkene i forbindelse med styrets behandling av budsjettet i desember. På grunn av flytting av risiko fra klinikkene forventes det at overordnet VV HF isolert vil ha et årsunderskudd på MNOK.

6 6 1.3 Lønnsavvik pr klinikk pr april Fast lønn Overtid Offentlig Tilskudd Annen lønn SUM Lønn % avvik Drammen Sykehus ,3 % Bærum Sykehus ,0 % Ringerike Sykehus ,3 % Kongsberg Sykehus ,7 % Intern Service ,7 % Psykisk Helse og Rus ,2 % Prehospitale Tjenester ,7 % Medisinsk Service ,3 % Admin Dir ,6 % VAD 1 - Medisinske fag ,4 % VAD 2 - Admin. og ledelse ,2 % Overordnet VVHF Totalt ,5 % Total avvik på lønn er -7,2 MNOK pr april. Dette gir et negativt avvik mot budsjett på 0,5 %. Det er overforbruk på fast lønn og vikarer på 2,7 MNOK, og et negativ avvik på variabel lønn og overtid på 3,2 MNOK. Offentlig tilskudd og refusjoner viser et negativt avvik på -5,5 MNOK i forhold til budsjett, og annen lønn viser et positivt avvik i forhold til budsjett på 4,2 MNOK, hovedsakelig pga lavt forbruk på kurs, konferanser og lignende. Omstillingsutfordring i er hovedsakelig budsjettert som en reduksjon i lønnskostnader. Akkumulert pr april er det budsjettert med 20 MNOK i reduserte lønnskostnader knyttet til omstillingsutfordringen. 1.4 Konsulenter og innleie Radetiketter Regnskap hittil i år Budsjett hittil i år Avvik % avvik Drammen Sykehus % Bærum Sykehus % Ringerike Sykehus % Kongsberg Sykehus % Intern Serivce - inkl. E-helse % Psykisk Helse % Prehospitale Tjenester Medisinsk Diagnostikk % Stab og øvrige klinikkene % Totalt % Akkumulert pr april er det brukt 1,5 MNOK mer på konsulenter å innleie enn budsjettert. Dette gir et negativt avvik mot budsjett på 1 %. April isolert viser et positivt avvik mot budsjett på 0,5 MNOK. Akkumulert pr april er det brukt 11 MNOK mer på konsulenter å innleie enn ved samme periode i fjor.

7 7 Overforbruk hittil i år er knyttet hovedsakelig til innleie av personell i de somatiske klinikkene. Overforbruk må sees i sammenheng med lønnsområdet. Overforbruk av innleie i klinikkene er et risikoområde for VV HF. Kostnader i forbindelse med Sykehuspartner pr april er i tråd med budsjett. Kostnader i forbindelse med Sykehuspartner inkluderes hovedsakelig i klinikk for Intern Service (Ehelse), men finnes også på stabsområdet i forbindelse med lønn og HR-området. Intern Service viser pr april et positiv avvik mot budsjett på 0,5 MNOK. Sykehuspartner står for ca 73 % av totalt kostnader hittil i år, og 72 % av total budsjett. Fakturering fra Sykehuspartner er tradisjonelt et risikoområde for VV HF. 1.5 Likviditet Pr 30. april var trekk på driftskreditten 1473 MNOK. Trekket er 84 MNOK mer enn budsjettert. Prognose for viser høyere trekk på driftskreditten enn budsjettert, men innenfor driftskreditrammen frem til september. Siste tertial viser forbruk som er mer enn driftskreditten som skyldes økte pensjonskostnader. Likviditeten vil bli korrigert for finansiering av økte pensjonskostnader i forbindelse med revidert rammetildeling fra HSØ som ventes ca 1. juli omtalt ovenfor. VVHF likviditetssituasjon er stram, men under kontroll. Likviditetsutvikling Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Faktisk Budsjett Prognose Driftskreditt

8 8 1.6 Investeringer Hittil Budsjett Avvik % Estimat Årsbudsjett Avvik pr april Jan Feb Mars April i år hittil i år hittil i år avvik for året Bygg & anlegg ,5 % IKT & EDB ,0 % MTU ,5 % Andre ,3 % Sum ,5 % Sum ,1 % Sum ,2 % I er det budsjettert med et totalt investeringsbudsjett 210,7 MNOK. Av totalen er 29 MNOK øremerket oppgradering og erstatning av medisinsk teknisk utstyr (MTU). Budsjettet er utilstrekkelig for å møte det behovet VVHF har for investeringer og fornyelser på dette feltet etter mange år med underinvestering pga trang økonomi. Etterslepet på MTUinvesteringer er kartlagt i forbindelse med økonomisk langtidsplan til å være nærmere 300 MNOK, og gjennomsnittsalderen på utstyrsparken er nesten 10 år. Gjennomsnittsalderen øker for hvert år siden vi ikke klarer å gjenanskaffe all brekkasje. MTU-budsjettet vil også i kun gi rom for reparasjon og erstatning av en del brekkasjer og det er risiko for at behov for investeringer vil overskride budsjettert nivå. Tilsvarende er det også for lite midler til vedlikehold av bygningsmassen. Det er allerede gjort disponeringer til vedlikehold for den største andelen av midler satt av til bygg. Det synes allerede nå at det kan være veldig knapt med investeringsmidler dette året. Andelen av brekkasjer har allerede tatt store deler av budsjettene både til MTU og bygg. Det kan pr nå se ut til at vi får et overforbruk på 5-6 MNOK. Det jobbes dog med å begrense dette beløpet. På ambulansesiden er det iverksatt bestilling av 6 nye ambulanser, hvorav en er erstatning for havarert bil i. Knapphet på investeringsmidler medfører at vi ikke klarer å opprettholde flåteplanen for biler. Og vi er pr i dag etter ny leveranse fortsatt 9 biler etter opprinnelig flåteplan. Hovedstadsprosessen har et budsjett i år på 110,8 MNOK. For å realisere alle planlagte omstillinger i forbindelse med flytting av virksomheter knyttet til hovedstadsprosessen er det beregnet et merbehov utover dette med 12,2 MNOK. Det settes i gang en dialog med HSØ hvor vi ber om å få lov å disponere ytterligere av midlene fra solgte boliger i for å løse denne situasjonen og få ferdigstilt arbeidene. OUS, Hovedstadsprosessen Budsjett Estimat Bygg MTU annet SUM

9 9 1.7 Innsatsstyrt finansieringer av somatisk aktivitet pr april Denne måned Avvik mot budsjett Hittil i år Avvik mot budsjett Hittil i % endring ift Årsbudsjett Årsestimat DRG poeng dag og døgn % ,7 % DRG poeng poliklinikk % ,1 % SUM DRG-poeng "sørge for" % ,2 % Gjennomsnittlig liggetid 4,0 0,2 3,9 0,2 4,2-7 % 4,2 4,2 0,0 % Antall utskrevne pasienter døgnbehandling % ,0 % Antall liggedøgn - døgnbehandling % ,4 % Antall dagopphold % ,2 % Antall poliklinisk konsultasjoner % ,4 % % avvik Samlet er aktiviteten målt i antall DRG-poeng 163 poeng bak budsjett, og 1335 DRG-poeng foran samme periode i. Aktivitetstall pr april inkluderer estimert verdi av DRG 470, dvs. ikke ferdigstilt koding av pasientopphold. Pr april er det 1330 ukodet behandlinger. I regnskapet er det avsatt 839 DRG-poeng for ikke ferdigstilt koding og glidning (periodisering). Total verdi av avsatt DRGpoeng pr april er 12,8 MNOK. DRG-poeng produksjon og plan tall inkluderer effektene av endret DRG-vekting. Endringer i DRG-vekter i estimeres til å øke total DRG-poeng for VVHF med ca 1938 poeng på årsbasis. Dette gir en økning på ca 2 % i forhold til, gitt samme produksjonsmiks. Antall liggedøgn er 8694 bak budsjett, og 5725 bak samme periode i. Antall dagopphold er 785 foran budsjett, men 1199 lavere enn ved samme periode i fjor. Antall polikliniske konsultasjoner er 716 bedre enn budsjettert, og 6932 flere enn ved samme periode i. Trenden med vridning fra døgn til dag og poliklinikk fortsetter. Utvikling hittil i år følger i stor grad periodiseringskurve i budsjettet, men produksjonen i både mars og april isolert er lavere enn budsjett. DRG-poeng i april isolert er 155 poeng bak budsjett. Estimat for året er på DRG-poeng. Dette er 215 DRG-poeng mer enn budsjettert. Estimatet tar hensyn til dreining av aktivitet fra døgn til poliklinikk.

10 Aktivitet psykisk helse og rus pr april Jan Feb Mars April Hittil i år Budsjett hittil i år Avvik hittil i år % avvik Estimat for året Årsbudsjett Voksenpsykiatri Antall utskrevne pasienter ,6 % Antall liggedøgn døgnbehandling ,8 % Antall oppholdsdager dagbehandling (VOP) Antall polikliniske konsultasjoner (VOP) Barne- og ungdomspsykiatri Antall utskrevne pasienter Antall liggedøgn døgnbehandling Antall polikliniske konsultasjoner (BUP) TSB for rusmiddelmisbrukere Antall utskrevne pasienter Antall liggedøgn døgnbehandling (TSB) Antall polikliniske konsultasjoner (TSB) Avvik ,0 % ,5 % ,0 % ,9 % ,9 % ,1 % ,2 % ,1 % Antall utskrevne pasienter er samlet sett i tråd med budsjett, og på nivå ved samme periode i fjor. Antall liggedøgn er samlet sett 411 foran plan, men 2511 lavere enn pr april i fjor. Antall polikliniske konsultasjoner er 2611 bak plan, men 4579 konsultasjoner foran i samme periode i fjor. Estimert aktivitet er i tråd med budsjett, men unntak av dagbehandlinger innenfor voksepsykiatrien (VOP). Antall dagbehandlinger innenfor VOP forventes å være 2449 lavere enn budsjettert.

11 Medarbeidere status pr mars Utvikling totale månedsverk til og med mai (faste og variable månedsverk) Perioden hittil i år viser en markant reduksjon i forhold til nivå. Trenden startet i oktober og har vedvart. Mai viser en reduksjon i forhold til april, og total bruttomånedsverk pr mai er i tråd med budsjett. Redusert forbruk av variable årsverk er hovedårsaken til den positive utviklingen i mai, og ligger lavere enn tilsvarende måned i fjor. Antall faste årsverk i er fortsatt stabil, og er også redusert sammenlignet med i fjor mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai Faste Variable Brutto

12 12 Variable årsverk pr mai er 579. Dette er 65 årsverk mindre enn pr april. Faste årsverk er redusert med 45 årsverk fra 6154 i mai til 6009 i mai. Utvikling sykefravær 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 jan feb mars april mai juni juli aug sept okt nov des Kort Lang Plan Kort Lang Sykefraværet for mars er på totalt 7,9 %, hvorav korttidsfraværet er 2,3 % og langtidsfraværet er 5,6 %. Dette er noe lavere enn gjennomsnittet for som var på totalt 8,2 %. Sykefraværsprosenten steg de første månedene i, men viser en nedgang i mars. Den samme trenden vises i foretaket også i og er i samsvar med forventede sesongsvingninger. Av tiltak som gjennomføres for å redusere sykefraværet kan nevnes følgende: Høsten ble det gjennomført omfattende opplæring av ledere i foretakets rutiner, verktøy og hjelpemidler for oppfølging av sykefravær Samarbeidet med NAV trygd og NAV arbeidslivssenter er ytterligere forsterket og satt i system. Dette gjelder spesielt mht avvikling av Dialogmøte 2. I tillegg bistår dedikerte ressurspersoner fra NAV arbeidslivssenter våre ledere i nærværsarbeidet. Vestre Viken fikk ny bedriftshelsetjeneste fra Klinikker med spesielle utfordringer tilbys ekstra støtte. Eks. 22. juli oppfølging. I mars ble foretaksovergripende handlingsplan for IA arbeidet i Vestre Viken revidert. I denne ligger det at alle klinikker med sine avdelinger skal utarbeide lokale handlingsplaner med tiltak for å redusere sykefravær og fremme jobbnærvær. Vestre Viken vurderer å ta i bruk en veiledningsmetodikk som ansvarlig ansatte mer. Det planlegges å utdanne egne veiledere og igangsette et pilotprosjekt

13 13 Det er fokus på sykefraværsarbeidet i dialogmøtene med klinikkene Andel deltid Innsatsen for å redusere andelen deltidsansatte er videreført i i tråd med Helse og omsorgsdepartementets føringer. Vestre Viken skal være en arbeidsplass der ansatte ønsker å jobbe fulltid, og tiltak gjennomføres for å muliggjøre dette. Tiltak som er gjennomført og vurderes gjennomført i denne forbindelse er for eksempel: Endringer i arbeidstidsordninger for å redusere behovet for deltid, eksempelvis 12 timers vakter og bruk av 4 og 5 døgnsposter Aktiv bruk av fortrinnsrett. Endringer i stillingsstrukturen for å øke stillingsstørrelse, for eksempel bruk kombinasjonsstillinger og ansettelse i intern vikarsentral. Prosjekt der kostnader forbundet med variabel lønn skal omgjøres til faste stillinger. Prosjekt vurderes gjennomført ved 2 seksjoner. 38,5 % Andel deltidsansatte 38,0 % 37,5 % 37,0 % 36,5 % 36,0 % 35,5 % 35,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Andel deltidsansatte er målt som antall medarbeidere i fast stilling med stillingsstørrelse større enn 0 og mindre enn 100. Andelen viser en reduksjon på 1 prosentpoeng i forhold til samme periode i fjor og er i mai på 37 % (se figur over). Ved beregning av andel deltidsansatte skal det legges til grunn den stillingsprosent som følger av fast arbeidsavtale. Har medarbeider redusert stilling på grunn av rettigheter hjemlet etter AML 10-2(4), eventuelt andre permisjoner som ikke er varige, skal stillingsprosent som fremgår av fast arbeidsavtale legges til grunn. Dette er definert som den enkeltes juridiske stillingsstørrelse. Dersom en ansatt har flere faste stillinger blir prosentsatsen for disse stillingene slått sammen. Per mai var det 2323 deltidsansatte i henhold til denne definisjonen. Ønsket/uønsket deltid Den enkelte deltidsansatte skal registrere i Personalportalen hvorvidt deltidsstillingen er ønsket eller ikke. Korrigert stillingsstørrelse er den juridiske stillingsstørrelsen justert for

14 14 deltid som er forårsaket av at arbeidstaker ikke ønsker eller ikke kan jobbe i en høyere stillingsprosent. ( AFP, uføre, bierverv, etc.. ) Andel deltid av korrigert stillingstørrelse er en viktig indikator i forhold til å finne hvilket potensial arbeidsgiver har for å kunne redusere deltid. For at denne indikatoren skal bli så korrekt som mulig er det helt avgjørende at den enkelte deltidsansatte registrerer hvorvidt stillingsstørrelsen er ønsket eller uønsket. For Vestre Viken HF var den korrigerte deltidsandelen blant fast ansatte (arbeidskraftpotensialet) i mai på 32 % (dette utgjør ca medarbeidere i faste deltidsstillinger). Etter en omfattende kampanje siste halvår er det allikevel per mai kun 520 av ca medarbeidere som har registrert i Personalportalen hvorvidt de har uønsket eller ønsket deltid. Blant de 520 som har registrert seg har ca 64 % meldt inn at de har ønsket deltid, mens 36 % har rapportert at de har uønsket deltid. Det er høyst usikkert å tolke noe om de som ikke har registrert seg har ønsket eller uønsket deltid (ca 1800 ansatte). Det kan imidlertid nevnes at blant de ca 190 medarbeiderne som har oppgitt at de har uønsket deltid, ønsker ca 60 % full stilling. Resten ønsker seg kun økt stillingsstørrelse, eller oppgir ikke ønsket størrelse. Mange ønsker med andre ord fortsatt å jobbe deltid. Den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen i Vestre Viken av korrigerte stillinger (kun faste) var i mai på 92 % 1.10 Kvalitets- og styringsindikatorer Tabellen under viser innrapporterte parametre pr. april til Helse Sør-Øst RHF.

15 15 pr april Hittil Jan Feb Mars April i år 5a Andel korridorpasienter - somatikk 2,4 % 1,8 % 2,9 % 2,5 % 1,9 % 2,3 % 7a Antall utskrivningsklare pasienter totalt andel i somatikk b Antall liggedøgn utskrivningsklare pasienter andel i totalt somatikk c Gjennomsnittlig andel liggedøgn utskrivningsklare pasienter somatikk ny 2,3 % 2,3 % 2,2 % 1,5 % 2,1 % 7d Antall utskrivningsklare pasienter totalt psykisk helsevern voksne ny e Antall liggedøgn utskrivningsklare pasienter totalt psykisk helsevern voksne ny f Gjennomsnittlig andel liggedøgn utskrivningsklare pasienter psykisk helsevern ny 0,2 % 0,1 % 0,4 % 0,0 % 0,2 % voksne 8a Gjennomsnittstid fra mottak av henvising (ansiennitetsdato) til vurdering av ny henvisningen er fullført 8b Antall åpne dokumenter i EPJ som er mer enn 14 dager gamle ny c Antall pasienter med åpen henvisningsperiode, uten ny kontakt Korridor pasienter Andel korridorpasienter pr klinikk pr måned 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % ny ,0 % VVHF BS DS RS KS PHR Jan Feb Mar Apr Andel korridorpasienter innen somatikk er på nivå med fjoråret. Det har vært høy aktivitet med en økning i antall døgnopphold i somatikk, men antall liggedager har likevel gått ned da gjennomsnittlig liggetid er redusert. Ringerike sykehus har den høyeste andel korridorpasienter. Her er det enerom, og ikke bufferrom som kan benyttes ved overbelegg. Ledelsen ved klinikken planlegger tiltak for å rette opp situasjonen, se egen klinikkvis rapport. Ved klinikk for psykisk helse og rus har det praktisk talt ikke vært korridorpasienter.

16 16 Utskrivningsklare pasienter Totalt antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter er betydelig redusert i forhold til fjoråret. Det er Bærum sykehus som har det klart største antallet, men det er en ytterligere nedgang ved klinikken i mars. Antall liggedøgn har økt gjennom årets første måneder ved Ringerike sykehus. Endringer i liggedøgn utskrivningsklare og kommunal medfinansiering (beregnet for ), per 30. april : Tall tom april Antall liggedøgn utskrivningsklare DRG, kommunal medfinansiering % % VV ,4 Bærum ,4 Drammen ,8 Kongsberg ,8 Ringerike ,3 Reduksjonen i liggedøgn tilsvarer 23 senger, forutsatt 100 % belegg (27 med 85 % belegg). Reduksjonen er størst for klinikk Bærum sykehus med 17 (20) senger. Tabellen under viser at det er noen kommuner som står for hovedparten av liggedøgnene for de utskrivningsklare pasientene Antall liggedøgn utskrivningsklare pasienter per kommune Januar Februar Mars April *øvrige inneholder alle kommuner med mindre enn 10 liggedøgn totalt

17 17 Fristbrudd Reduksjon i fristbrudd er en prioritert oppgave. Andel fristbrudd har ligget relativt stabilt på ca 5 % siden november med en liten økning i februar. Det arbeides med ytterligere reduksjon til målet på 0 fristbrudd. Andel fristbrudd rettighetspasienter VVHF totalt, somatikk og PHR 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr VVHF Somatikk PHR Alle klinikker viser en positiv trend på utvikling av fristbrudd. Det er Drammen Sykehus og Ringerike Sykehus som har høyeste andel fristbrudd. Andel fristbrudd rettighetspasienter pr klinikk 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan BS DS RS KS PHR Feb Mar Apr

18 18 Epikrise Andel epikriser sendt innen 7 dager 74,5 % 77,1 % 76,8 % 79,7 % 77,9 % Andel epikriser sendt/gitt på utskrivningsdagen 26,4 % 27,0 % 27,4 % 28,2 % 29,7 % Fristbrudd (Pasienter med rett til prioritert helsehjelp) Andel fristbrudd for rettighetspasienter i perioden 8,7 % 5,4 % 6,1 % 5,4 % 5,7 % Ventetid for start av helsehjelp Antall ventende over tolv måneder totalt Antall ventende over tolv måneder med rett til prioritert helsehjelp Antall ventende over tolv måneder uten rett til prioritert helsehjelp Ventetid for avviklet helsehjelp Gj.snittl.ventetid avviklet for pasienter totalt Gj.snittl.ventetid avviklet for pasienter med rett til prioritert helsehjelp Gj.snittl.ventetid avviklet for pasienter uten rett til prioritert helsehjelp Korridorpasienter Antall korridorpasienter Andel korridorpasienter 1,5 % 1,1 % 1,9 % 1,7 % 1,3 % Utskrivingsklare pasienter Antall opphold for utskrivingsklare i perioden Antall liggedøgn for utskrivingsklare i perioden Totalt antall liggedøgn for perioden Snitt Jan Feb Mar Apr Tabellen over viser utvikling i en del styringsindikatorer de siste fire måneder og snitt siste 12 måneder, for Vestre Viken samlet. Epikriser Andel epikriser sendt innen 7 dager har økt litt siste måned. Målet er skjerpet i til at 100 % skal sendes ut innen 7 dager. Tiltak er nødvendig for å nå dette. Andel epikriser sendt innen 7 dager pr klinikk 90,0 % 85,0 % 80,0 % 75,0 % 70,0 % 65,0 % 60,0 % Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr BS DS RS KS PHR Ventetid Det er et mål at ventetid for avviklet helsehjelp skal under 65 dager i gjennomsnitt. Dette har variert noe de siste månedene, rundt et snitt som er over dette målet. Det arbeides for å redusere ventetid ved å utnytte behandlingskapasiteten mest mulig effektivt. I tråd med prioriteringsforskriften er ventetiden for pasienter med rett til prioritert helsehjelp betydelig kortere enn for dem uten slik rett. Figuren under viser at den lengste ventetiden er ved Klinikk Drammen sykehus. Dette skyldes dels ventetiden ved enkelte av spesialavdelingene

19 19 som bare er ved denne klinikken, men også lengre ventetider ved de kirurgiske, ortopediske og medisinske avdelingene enn ved de andre sykehusene. Av de fire andre klinikkene er det bare Ringerike som ligger over målet, og da bare marginalt (67 dager). Gjennomsnittlig ventetid avviklet for pasienter totalt pr klinikk Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr BS DS RS KS PHR Mål Andel ventende over 12 måneder er betydelig redusert (tabell under). En god del av dette skyldes rydding i ventelister. Pasienter som har ventet over ett år med rett til prioritert helsehjelp dreier seg hovedsakelig om pasienter innen ortopedi. Det er en prioritert oppgave å få dette antallet ned ved å utnytte samlet behandlingskapasitet best mulig. Blant langtidsventende pasienter uten rett til prioritert helsehjelp er det hovedsakelig pasienter med ulike ortopediske tilstander og pasienter som ønsker operativ behandling for tunge øyelokk. I tillegg er det en del pasienter med åreknuter og en del med ulike indremedisinske tilstander med relativt lav prioritet. Særlig pasienter med tunge øyelokk og med åreknuter må forvente lang ventetid også i tiden fremover. Det skjer prioritering innen gruppene ut fra de medisinske behovene. Antall ventende over 12 måneder med rett til prioritert helsehjelp

20 Des Jan Feb Mar Apr Somatikk PHR VVHF Andre styringsindikatorer Henvisninger vurderes i løpet av få dager. Det er en målsetning at pasienten skal få time til utredning/behandling samtidig med bekreftelse på mottatt henvisning. En del pasienter får det, og det arbeides med å øke denne andelen. Verktøy for å kunne rapportere på dette er under utvikling. Det rapporteres i på to parametre knyttet til pasientadministrative forhold, nemlig antall åpne dokumenter i elektronisk pasientjournal som er mer enn 14 dager gamle og antall pasienter med åpen henvisningsperiode uten ny kontakt, dvs. kontroller. Tallene gjelder for perioden fra innføring av DIPS i mai For begge parametre skal tallene være relativt lave. Tallene viser at det er behov for fortsatt rydding i databasen i DIPS, et arbeid som pågår. Det har de siste månedene vært et spesielt fokus på rydding i ventelister for behandling. Nå er det satt spesielt fokus på rydding i antall pasienter med åpen henvisningsperiode uten ny kontakt med målsetting om at det skal være ferdig gjennomgått senest innen utgangen av mai. Det skal bemerkes at de rapporterte tall i denne rapporten først fikk med seg alle avdelinger i mars, slik at tallene for januar og februar skal være ca Det har således vært en betydelig nedgang, ikke minst i april. Videre fremkom det etter en oppdatering av DIPS medio april at disse tallene ikke inkluderer ø- hjelp (dette skyldes tekniske forhold i DIPS). Vi har derfor først nå tilgjengelig tall inklusive ø-hjelp, hvilket øker antallet med ca Vi har allerede startet ryddingen i dette, og forventer å ferdigstille dette før sommeren Innkjøpsområdet Vestre Viken HF benytter fortsatt fire ulike innkjøps- og logistikksystemer. Det er nå igangsatt et prosjekt for i løpet av neste år å implementere felles innkjøps- og logistikksystem for alle sykehusene (Filos II). Ulikhetene i systemene gjør det vanskelig å gjennomføre enhetlige målinger. Nedenstående målinger er derfor basert på beregninger og estimater. Selv om disse målingene ikke blir nøyaktige, viser de utviklingen og trender. Avtaledekning er en viktig parameter for innkjøps- og logistikkmåling. Avtaledekning beregnes ut i fra hvor stor andel av innkjøpte varer og tjenester som baseres på avtaler som er korrekt inngått i henhold til lov og forskrift om offentlige anskaffelser. VV HFs anskaffelser baserer seg i dag på ca 750 gjeldende avtaler innenfor de ulike vare- og

21 21 tjenesteområdene. Dette er en blanding av lokale, regionale og nasjonale avtaler. Den positive utviklingen som er oppnådd i perioden er resultat av at flere store avtaleområder er blitt dekket med rammeavtaler, som for eksempel håndverkstjenester, prosjekteringstjenester, reagenser. Innenfor somatikk er det relativ god avtaledekning, mens avtaledekning for kjøp av varer og tjenester innenfor de øvrige klinikkene er mer varierende. Det pågår prosesser både regionalt og lokalt for å få på plass avtaler for å dekke ulike vareog tjenesteområder med manglende avtaledekning. Det fokuseres på anskaffelsesområder hvor helseforetaket samlet sett gjør kjøp over gjeldende terskelverdier og som skal konkurranseutsettes i henhold til Lov om offentlige anskaffelser. Mål for iflg. oppdragsdokumentet 80 % Faktisk pr mars 69 % Faktisk 65 % Faktisk % Pr april er avtale dekning på 69 %. Dette er 11 % lavere enn årets mål på 80 %. Det er ikke gjennomført tiltak av betydning sist måned som har resultert i endringer. Det er betydelig tiltak som må gjennomføres for å få en prosentvis økning. En avtale med en årlig omsetning på 10 mill NOK vil gi ca 1 % forbedring på avtaledekningen. Det jobbes med forbedringer, og det pågår arbeid innenfor følgende fokus områder: Lojalitet til eksisterende avtaler Laboratorie registrering av lokale avtaler og harmonisering av avtaler for VVHF Kirurgisk innkjøp kartlegging og konkurranseutsetting, spesielt innenfor ortopedi Produktråd - dialogarbeid om viktigheten med avtalelojalitet for å oppnå gevinst, og redusere risiko for avtalebrudd Leverandører - dialogmøter med de største leverandørene for å jobbe med avtalelojalitet og potensielle nye avtaleområder Serviceavtaler - kartlegging og reforhandling av avtaler Dette er et omfattende arbeid som krever mye ressurser. For at man skal bruke de ressursene man har tilgjengelig mest mulig effektivt, har innkjøpsavdelingen under utarbeidelse en tiltaksplan for dette arbeidet.

22 22 2 Omstillingsutfordring VVHF budsjett for inkluderer mer enn 300 MNOK i omstillingsbehov. Omstillingsbehovet er resultatet av underskuddet i, og endret rammevilkår i (økte pensjonskostnader, økte IKT-kostnader med mer). For å møte omstillingsbehov er det utarbeidet konkrete tiltak i klinikkene som gi en reduksjon av ca 200 årsverk i budsjett. Totalt omstillingsbehov for å oppnå en bærekraftig økonomi vil kreve en reduksjon på nærmere 400 årsverk. I budsjett er 150 MNOK av omstillingsutfordring flyttet fra klinikkene og plassert sentralt. Av dette, ble 30 MNOK dekket av reduserte avskrivningskostnader i budsjettet. Det gir en resterende budsjettrisiko på 120 MNOK. Det er i januar realiserte 34 MNOK i gevinst på salg av eiendom, og på årsbasis vurderes det som sannsynlig å oppnå salgsgevinster på til sammen MNOK. Gevinst ved salg av eiendom bidrar til å redusere sentraliserte budsjettrisiko. Klinikkene rapporterte estimat for året for første gang i forbindelse med rapportering pr 1. kvartal. Klinikkenes estimater pr utgangen av mars ga et samlet underskudd på -119,4 MNOK for året, før sentralisert budsjettrisiko hensyntas. Administrerende direktør har den 26. april skrevet til hver av klinikkdirektørene for å minne om klinikkenes resultatkrav i henhold til driftsavtalen, og understreke behov for igangsettelse av tiltaksarbeid for å lukke prognoseavvik. I denne forbindelse ble resultatkrav for Bærum sykehus og klinikk for intern service justert i forhold til driftsavtalen. Bærum sykehus fikk tillatelse til å gå med inntil 15 MNOK i underskudd pga store omstillingsbehov som resultat av samhandlingsreformen, og klinikk for intern service fikk et overskuddskrav tilsvarende positiv budsjettavvik på energi/brensel og IKT-kostnader.

23 23 Klinikkenes estimater pr 1. tertial viser til sammen et underskudd på 88,8 MNOK for året eksklusiv sentraliserte risiko. Dette er 30,6 MNOK bedre enn estimat pr utgangen av mars men vesentlig svakere enn klinikkenes resultatkrav. Det er de somatiske klinikker som viser det største estimatavvik pr april. Bærum sykehus viser et estimat som er -24,7 MNOK svakere en justerte resultatkrav på -15 MNOK, Drammen sykehus viser et estimat som er 20,4 MNOK svakere enn resultatkravet, estimat for Kongsberg sykehus er 15,8 MNOK svakere enn resultatkrav, og estimat for Ringerike sykehus er 9,9 MNOK svakere. Til sammen er estimat for de somatiske klinikker 70,9 MNOK svakere enn resultatkrav. pr april Estimat for året Resultatkrav pr Avvik ift resultatkrav Drammen Sykehus Bærum Sykehus Ringerike Sykehus Kongsberg Sykehus SUM somatikk Det er satt i gang tiltaksarbeid for å definere og igangsette tiltak for å lukke prognoseavvik. Tiltaksarbeid om omtalt i de klinikkvis vedlegg. Arbeid med å utvikle og igangsette tiltak tar tid, og har ikke kommet langt nok pr april til å sikre lukking av estimatavvik i løpet av året. 3 Årsestimat pr april Budsjett Estimat Avvik Avviks % SUM Driftsinntekter % Varekostnader % Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester % Innleid arbeidskraft % Lønnskostnader % Avskrivninger % Andre driftskostnader % Netto finanskostnader % SUM Driftskostnader inkl. finans % Resultat fra ordinær drift Økte pensjonskostnader (ikke budsjettert) % Resultat inklusiv økte pensjonskostnader Årsestimat viser et resultat fra ordinær drift på -120 MNOK, og et underskudd på -301,3 MNOK inklusive økte pensjonskostnader fra ny aktuarberegning i januar. Prognose

24 24 reflekterer sentralisert risiko i budsjett, og en styringsfart på ca -10 MNOK pr måned fra ordinær drift. Årsestimatet laget på overordnet nivå viser et lavere underskudd enn summen av klinikkenes estimater. Dette forklares med at klinikkene forventes å iverksette tiltak og en overordnet analyse, blant annet av bemanningsutvikling. 4 Risikovurdering for Vestre Viken HF Risikovurderingene synliggjør en samlet risiko for avvik i ordinærdrift for på inntil 150 MNOK. Risiko ved klinikkene er kommentert nærmere i klinikkvise vedlegg. Risiko for avvik i budsjett er gruppert i følgende hovedkategorier: Gjestepasienter Det er risiko knyttet til både gjestepasientinntekter og gjestepasientkostnader, spesielt i forbindelse med hovedstadsprosessen og endringer i pasientstrømmer. Lavere gjestepasientinntekter enn budsjettert hittil i år gjør at risiko vurderes til ca 14 MNOK. Høyere gjestepasientkostnader enn budsjettert hittil gjør at risiko for økte kostnader er satt til 25 MNOK. Total risiko i forhold til gjestepasienter i estimatet er satt til ca 39 MNOK. Risikoen er tatt høyde for i prognosen. Utskrivningsklare pasienter Høykostmedisin og varekostnader Inntekter på utskrivningsklare pasienter er 8,3 MNOK bak budsjett pr april, og trenden viser at kommunene overtar pasientene raskere enn forutsatt i budsjettet. Total risiko for reduserte inntekter på utskrivningsklare pasienter estimeres til 25 MNOK. Risikoen er inkludert i prognosen. Høykostmedisin er et risikoområde i budsjettet. Det er iverksatt tiltak for å redusere risiko her, spesielt knyttet til refusjoner. Risiko på høykostmedisin estimeres til 10 MNOK. Risikoen er inkludert i prognosen. I tillegg er det overforbruk på medikamenter, implantater, laboratorierekvisita og medisinsk forbruksvare på ca 15 MNOK hittil. Total risiko på dette området estimater på 30 MNOK. I prognosen er det tatt høyde for et overforbruk på 25 MNOK. Lønnsområdet Innleie MTUinvesteringer Lønnsområdet viser et negativt avvik på 7,2 MNOK i forhold til budsjett hittil i år. Totalt årsverk redusert i forhold til tidligere år, men reduksjonen er lavere enn omstillingsbehov for VVHF tilsier. Risiko på lønnsområdet estimeres til 20 MNOK. Risikoen er ikke inkludert i prognose. Hittil i år er det et overforbruk på innleie på 4,4 MNOK. Overforbruk skjer hovedsakelig i klinikkene, og trenden er negativ. Total risiko på innleie estimeres til ca 15 MNOK. I prognosen er det tatt høyde for et overforbruk på 10 MNOK. Årets budsjett på 29 MNOK vil ikke være tilstrekkelig til å møte behovet for MTU-investeringer. Etterslep på MTU-investeringer estimeres til nærmere

25 MNOK. Det er stor risiko knyttet til området. Investeringer ut over budsjett nivå vil trolig være nødvendig, men vil ha en negativ påvirkning på VV HFs likviditet.