En skrivbar web; fokus på innhold, tekniske forutsetninger og formater for deling og gjenbruk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En skrivbar web; fokus på innhold, tekniske forutsetninger og formater for deling og gjenbruk"

Transkript

1 Back to basic: En skrivbar web; fokus på innhold, tekniske forutsetninger og formater for deling og gjenbruk Høgskolelektor Arnstein Gjestland, Høgskolen Stord/Haugesund Nettverksuniversitetet, mars 2004 Delrapport fra Fagforum for produksjonsteknikk

2 Innhold 1 Innledning Innhold, det er tekst det Skillet mellom struktur og utsende «Håndskrevet» html Navigasjonssystemet Hvor bør kompleksiteten ligge? En og bare én versjon Matematikk, webens «grimme elling» LAMP Standarder for e-læring Utviklingen innen e-læringssystemer Konklusjon...16 Høgskolelektor Arnstein Gjestland 2

3 1 Innledning Nå er det ca. ti år siden jeg produserte mine første websider. I det følgende vil jeg diskutere en del prinsipper og hjelpemidler for å skrive «fornuftige» web-dokumenter, dvs dokumenter som prøver å tilfredstille en av W3c sine merkings-standarder. I tillegg vil jeg presentere en prototyp som forsøker å illustrere noen av disse prinsippene og viser at man mha. «opensource» løsninger kan sy i sammen en skrivbar web. Avslutningsvis vil jeg kort diskutere noen av de e-lærings spesifikasjonene og standardene som nå begynner å gjøre seg gjeldene. 2 Innhold, det er tekst det En atoverveiende del av det jeg har behov for å presentere er tekst og eventuelt noen bilder. Svært mange av de ferdiglagede web-portalene ofrer imidlertid svært liten plass til selve innholdet, dvs teksten. Storparten av nettleser vinduet er fylt opp av logoer, navigeringssystem, søkesystem, kalender osv. Teksten er ofte tildelt et liten hjørne nede til høyre. For liksom å fylle den plassen som ble til overs. Alt dette medfører at lesbarheten ofte blir kraftig redusert. Hvis man i tillegg har et mindre heldig valg av bakgrunn og tekstfarge så kan det å få lest selve teksten være en utfordring. Når man blir nødt til å klippe ut teksten og lime den inn i en editor for å kunne få lest teksten så har «webdesign» gått for langt. Det er dermed et stort paradoks at de merker (eng: tags) som er nødvendige for å sette opp en ryddig og leservennlig tekst har vært tilgjengelige iallfall fra html 2.0. Benytter man de 6 nivåene for overskrifter (<h[1-6]>), de tre listene (<ul>, <ol> og <dl>), avsnitt (<p>) og preformatert tekst (<pre>) så har man langt på vei verktøyet for å skrive en godt strukturert tekst. En stor fordel ved å holde seg til de merkene som er tenkt å beskrive tekst, og ikke misbruker dem, er at teksten vil fungere bra i alle nettlesere. Teksten vil være lesbar selv i små vinduer uten å måtte benytte horisontal rulling («horizontal scrolling») som virkelig ødelegger lesbarheten. I tillegg vil man ha en godt strukturert tekst som er enkelt å bearbeide og f eks konvertere til andre formater og som i tillegg er et godt utgangspunkt for brukere med ulik grad av synshemning. 3 Skillet mellom struktur og utseende De tidligste utgavene av html var en blanding av strukturelle (f eks <h1> og <p>) og utsende (f eks <b> og <i>) merker. Dette henger ved i nye utgaver, selv i xhtml. Heldigvis har man fått CSS 1 som gjør at man egentlig nå kan klare seg med de strukturelle merkene. Dessverre var leverandørene av nettlesere sene med god støtte for CSS, men det begynner å bli bedre nå. Klarer man å begrense brukene av «utsende merkene» så oppnår man egentlig to ting. Man får en tekst som er lett å håndtere hvis den må flyttes til et annet system og det blir også enklere å endre formatering for et sett sider siden denne informasjonen er samlet på et sted. 1 Cascading Style Sheets Høgskolelektor Arnstein Gjestland 3

4 4 «Håndskrevet» html Spør man en profesjonell web-utvikler om hvilken html-editor som er best så svarer han «Notepad». Slik går historien og den hadde i alle fall et poeng opp til ganske nylig. Selv for å ivareta de enkle kriteriene som er beskrevet ovenfor var man ofte henvist til å skrive htmlkoden for «hånd». De store kommersielle web-editoren var ofte innrettet mot grafisk formgivning («se hva vi kan få til») mer en mot fornuftig, korrekt og tjenelig html merking 2. De siste årene har også disse editorene blitt langt bedre, men må vel sies å være «overkill» for enkle tekster. Mange benytter derfor fortsatt rene teksteditorer for å skrive webdokumenter. Mange av disse editoren har nå også blitt svært stabile og modne verktøy. Selv om den html man strengt sagt trenger å kjenne til for å produsere glimrende tekstdokumenter kan beskrives, og eksemplifiseres, på to til fire sider 3, så er de fleste brukere lite interessert i dette. Man foretrekker å benytte en tekstbehandler (typisk MS Word) og automatisk generer html dokumenter med et valg fra en meny. At dokumentene som blir generert er utrolig kompliserte og har en i beste fall sjaber kvalitet er det få som tar så tungt. 4 Heldigvis har det nå begynt å komme såkalte «Through The Web (TTW) authoring tools» 5. Dette er web-editorer som gjør at man kan skrive direkte inn i nettleseren. Denne teknikken ble først presentert av Microsoft i form av «DTML Editing Control» og attributten «CONTENTEDITABLE». Ideen ble tatt opp av Mozilla utviklerne og er nå også tilgjengelig i deres Mozilla og Firefox nettlesere. WYSIWIG teksten som man ser i editoren blir endret av selve layout-motoren («Gecko» alias NGLayout for Mozilla) slik at det man ser i editoren vil være identisk med slik teksten vil bli sende ut i nettleseren. Man vil til og med kunne se eventuell formatering spesifisert i CSS filer. For brukeren skulle derfor disse web-editorene oppleves som svært analoge til det man er vant til fra WISIWYG tekstbehandlere. Samtidig genererer en del av dem svært ryddig og standardisert html-koding, faktisk også dokumenter som validerer etter «xhtml strict». 5 Navigasjonssystemet Selv laget jeg mine første web-sider før de første grafiske web-editorene kom. Jeg var derfor henvist til å skrive html direkte i en teksteditor. Linkene mellom de ulike sidene måtte da også legges inn manuelt og hver gang man flytte på noe måtte linkene oppdateres. Brukte man relative og absolutte linker på fornuftig vis så var dette overkommelig, men det var et svært tidkrevende og møysommelig arbeid å sikre at alle disse interne linkene virket. Noen år senere kom de første editorene som forsøkte å automatisere denne prosessen vha såkalt «site management» funksjonalitet. Disse første editorene var ofte mer bry enn hjelp og jeg kan ennå huske frustrasjonen med å få Adobe Pagemill 1.0 til å virke på et vis. Det var rett og slett ikke verdt bryet. I dag er de fleste moderne web-publiseringssystemer mer eller mindre database baserte. Dette gir en helt annen mulighet til å ha dynamiske navigasjonssystemer. Dette innebærer at legger man inn et nytt objekt/html-dokument så opprettes det automatisk linker internt til dette dokumentet. I tillegg vil man kunne oppdatere eventuelle indekser som blir benyttet av søkesystemet. Tilsvarende vil man ha at hvis man fjerne eller flytter på noen innholdsbiter så 2 Det er ikke så mange år siden FrontPage skaffet seg mange uvenner ved å fikse på nøyaktig utformet html-merking bare man åpnet dokumentet (uten å lagre). 3 Se f eks 4 Det var kanskje fordi de får andre til å hjelpe seg når verket bryter sammen. Mer frustrerende arbeid enn å lete etter feil i Word-generert html-kode skal en lete lenge etter. 5 JISC har en utførlig gjennomgang av disse, se _report\_0308.html. Høgskolelektor Arnstein Gjestland 4

5 blir navigasjonssystemet oppdatert. Dette er selvsagt en langt bedre måte å organisere det hele på og må nærmest sees på som en nødvendig «feature» ved et moderne publiseringssystem. Eksterne linker er det selvsagt langt vanskeligere å ha kontroll over. Slik Internett er organisert må man neste regne med at eksterne linker til tider er utilgjengelig. Imidlertid vil et automatisk system for sjekking av eksterne linker kunne være til stor hjelp. F eks ved at det automatisk genereres rapporter over linker som har vært utilgjengelige de siste tre dager. Rapportene bør sendes til den som har ansvaret for de sidene hvor det linkes fra. 6 Hvor bør kompleksiteten ligge? Publisering av dokumenter på nettet vha http protokollen er en komplisert prosess. Den involverer http-servere, databaser, standarder, tegnsett, editorer, automatisk konvertering osv. Brukerne, både dem som legger inn innhold og dem som leser innholdet, skal selvsagt skjermes for dette. I tillegg til dette har man imidlertid en avveining av hvor kompleksiteten skal ligge. Moderne nettlesere har i dag innebygde «script» språk som kan utføre kompliserte oppgaver. En strategi er derfor å dele arbeidet ut til de ulike klientene (brukernes nettlesere) og la disse stå for en stor del av prosesseringen. En slik strategi ble ofte anbefalt tidligere fordi den skulle fordele belastningen. I dag ser man stadig oftere at det aller meste av arbeidet blir gjort på serveren som så sender ut ferdige html-sider. Fordelen med dette er at man kan ha systemer der brukeren kan jobbe over vanlig modem oppkobling fordi informasjonen som skal sendes blir mindre. For et system som skal distribuere innhold til en studentgruppe har man også den fordel at «support» blir mye enklere. Har studenten en nettleser som virker så skal sidene virke. Ved den første strategien risikerer man å bruke store ressurser på feilsøking og «support». Man må sikre seg at «scriptene» kjører på alle mulige kombinasjoner av systemer og nettlesere, eventuelt at sidene kan brukes selv om «scriptene» ikke skulle virke. Et annet alternativ, som man dessverre ofte ser, er å begrense bruken til én spesiell versjon av én spesiell nettleser. Dette er selvsagt en mulighet, men ødelegger mye av det som var tanken bak WWW. I tillegg vil det selvsagt kunne utelukke potensielle studenter eller gjøre kostnaden ved å følge et kurs unødvendig høy. I tillegg vil det ofte medføre dårligere teknisk kvalitet på innholdet, som igjen medfører store kostnader ved en eventuell oppdatering. Ofte ser man også at navigasjonssystemene lages vha utstrakt bruk av grafikk. Dette gjør dem selvsagt mindre egnet for studenter som sitter på trege oppringte forbindelser. I tillegg ser man ofte at det slurves med å benytte alt atributter for å angi innhold. Dette medfører at systemet lett blir ubrukelig for f eks en synshemmet person. Noe som egentlig er helt unødvendig. En uformell test som ofte anbefales, for å se om sidene holder mål, er å se på dem i den terminalbaserte nettleseren lynx. For den som ikke har testet sitt «verk» i en slik nettleser tror jeg nesten jeg kan love noen aha-opplevelser. Det kan være tilnærmet umulig å navigere rundt selv i små enkle nettsteder. 7 En og bare én versjon Særlig i en undervisningssituasjon vil det ofte være slik at innholdet opprinnelig er skrevet i en tekstbehandler el. Når dette innholdet skal distribueres over nett så må det konverteres 6. Dette innebærer imidlertid en fare for å få to, eller flere, versjoner av samme dokument. Det sier seg nesten selv at dette fort blir et mareritt å vedlikeholde, siden man alltid må passe på å 6 Enkelte systemer slik som f eks ClassFronter baserer seg imidlertid på å distribuere dokumentene i sitt opprinnelige format (MS Office/Open Office eller konvertert til pdf-format). Dette blir imidlertid mer som en filserver, som riktignok benytter http-protokollen og har en fin innpakning, men kan som vel knapt kan kalles en web-løsning. Høgskolelektor Arnstein Gjestland 5

6 gjøre en eventuell endring to steder. En ideell løsning ville selvfølgelig være «rundturkonvertering», f eks at man startet med et MS Word dokument, konverterte dette til html etter en av w3c standarder og så kunne konvertere fra dette tilbake til et word-dokument eksakt lik det man startet med. Slik situasjonen er i dag er dette ikke en utopi en gang og man skal være glad hvis man klarer en fornuftig konvertering én vei, f eks fra MS Word til validerbar html 7. Et av problemene er at disse kontorstøtte fil-formatene er binære og ofte svært kompliserte, har lite eller dårlig offentlig tilgjengelig dokumentasjon og en lang historie av «fikser» 8. Å få til en perfekt konvertering av disse formatene har derfor vist seg svært vanskelig. En alternativ rute som ofte har blitt benyttet for MS Word dokumenter er å eksportere i RTFformat og så foreta en konvertering fra RTF til HTML/XHTML. En tredje mulighet er å benytte MS Word sin mulighet for å eksportere i XHTML format. Generelt kan en vel si at MS Word html-dokumenter har et frynsete rykte. Særlige de første versjonene produserte html-kode av dårlig kvalitet. De nyeste versjonene genererer bedre kode, men fremdeles validerer den sjelden. Noe av årsaken er nok at MS Word er forsøker å gjenskape så mye av utseende som mulig og har nedprioritert strukturen. En enkelt test med et dokument som validerer 9 viser at dokumentet etter å ha blitt konvertert av MS Word nå har 121 feil 10. Nedenfor er også angitt to utsnitt av html-koden som dekker den samme delen av teksten (orginalen først). For å avhjelpe dette finnes det egne programmer og «scripts» som forsøker å rydde opp i html-kode generert av MS Word. <h1>har vi utf-8 nå</h1> <p> Her kommer litt brødtekst: æøå ÆØÅ og «æøåæøå» </p> <p>tester også %, $, #, & og ". Hvordan går det med disse og hva gir test.</p> <!-- Documents in footer --> <div class="css"> <b>dokumenter:</b> Konvertert av MS Word <h1 style='margin-right:29.75pt;margin-left:29.75pt'> <span lang=en-us style='color:black'><!-- /Folders in header --> Har vi utf-8 nå<o:p></o:p> </span></h1> <p style='margin-right:29.75pt;margin-left:29.75pt'> <span lang=en-us style='color:black'>her kommer litt brødtekst: æøå ÆØÅ og «æøåæøå» <o:p></o:p></span></p> <p style='margin-right:29.75pt;margin-left:29.75pt'> <span lang=en-us style='color:black'>tester også %, $, #, & og ". 7 Gullstandarden for om man har lykkes med å skape web-dokumenter av høy teknisk kvalitet er at de validerer mot w3c valideringstjeneste 8 MS Word feirer vel 20-års jubileum neste år Dokumentet er lest inn vha kommandoen Open web page... i Word:mac for macosx. Høgskolelektor Arnstein Gjestland 6

7 Hvordan går det med disse og hva gir test <o:p></o:p></span></p> <div style='border-top:solid #CCCCCC 1.0pt; border-left:none; border-bottom:solid #CCCCCC 1.0pt; border-right:none;padding:0cm 0cm 0cm 0cm; background:#f6f6f6'> <p class=msonormal style='margin-top:0cm; margin-right:29.75pt;margin-bottom: 2.0pt;margin-left:29.75pt;border:none; mso-border-top-alt:solid #CCCCCC 1.0pt; mso-border-bottom-alt:solid #CCCCCC 1.0pt;padding:0cm; mso-padding-alt:0cm 0cm 0cm 0cm'><span lang=en-us style='font-size:12.0pt;color:black'><b> <!-- Documents in footer -->Dokumenter:</b></span> En praktisk løsning på problemet er å konvertere tekstbehandlingsdokumentet til html-kode og samtidig legge inn en link til det originale dokumentet. En slik løsning vil sikre flere ting samtidig. Man vil gi studenter uten de relevante programmene en mulighet, de som ønsker kan laste ned originaldokumentet og en eventuell oppdatering kan skje ved at man laster ned originaldokumentet. Man endrer så dette før man konverterer på nytt. Et aktuelt program som kan konvertere ulike MS Word format til html er wvware 11. Selv om MS Word konvertering av html-kode ikke er optimal så blir den visuelle formateringen bra. Altså kan man med godt resultat konvertere et strukturert html-dokument til et tekstbehandlingsdokument. En mulig strategi ville derfor være å «omdøpe» et dokument fra et MS Word tekstbehandlings dokument til et web-dokument. Hovedversjonen som redigeres kunne da være web-dokumentet og så hentet man dette inn fra nettet og lagret det som et tekstbehandlingsdokument når man hadde behov for dette. Man kan også tenke seg at andre former for konvertering er aktuelle. Et eksempel er å konvertere strukturerte html-dokumenter til et format som er mer leservennlig. Selv om man har hatt store vyer om det «papirløse samfunn» så foretrekker nok de fleste å lese en lengre tekst i papirutgave. Selvsagt kan man direkte skrive ut web-dokumentet, men dette gir sjeldent noe strålende resultat. Har man derfor et større web-dokument, som er skrevet på weben og kun «lever» der er det aktuelt å konvertere dette til noe som er mer egnet for papirutskrift. Jeg vil senere vise et eksempel på en automatisk rutine som konverterer webdokumenter til PDFLaTeX 12 dokumenter som egner seg for utskrift. Igjen vil man ha kun én versjon, web-dokumentet, som oppdateres og dette kan så automatisk konverteres til pdf ved behov. 8 Matematikk, webens «grimme elling» Problemene beskrevet ovenfor blir for ingenting å regne i forhold til dem man får hvis man vil presentere matematikk på weben. Standarden MathML har eksistert i lengre tid men har hatt liten eller ingen støtte i nettleserne. Dette har blitt mye bedre de siste årene og særlig mozilla nettleserne skal ha brukbar støtte hvis de rette fontene installeres. Fremdeles er det imidlertid 11 Se 12 PDFLaTeX er benyttet til a sette dette dokumentet Høgskolelektor Arnstein Gjestland 7

8 mangel på gode verktøy for å produsere MathML kodet matematikk. MathML er også designet for å genereres automatisk av et verktøy og er derfor tidkrevende å skrive for «hånd». I tillegg er det også her et spørsmål om hvilken kvalitet MathML vil gi i en «papirversjon». Et alternativ som derfor ofte har blitt benyttet er at man har skrevet dokumentene i TeX/LaTeX format og så konvertert dem til web-dokumenter vha programmer som latex2html eller tex4ht. Matematikken har da blitt konvertert til bilder som har blitt flettet inn i teksten. Det kan ofte bli snakk om flere hundre, for ikke å si tusener, av bilder som må genereres. I tillegg er man avhengig av at prosessen virker perfekt. Må man inn å «fikse» manuelt på web-versjonen har man fort to parallelle versjoner av dokumentet som må vedlikeholdes. Det finnes nå verktøy som forsøker å konvertere fra TeX/LaTeX lignende formatering (itex) til MathML 13. Fremdeles er det imidlertid en stor utfordring å presenter matematikk som web-dokumenter. Den løsningen som ofte blir valgt er derfor å generere pdffiler f eks vha PDFLaTeX og så distribuere disse wha web-sider. 9 LAMP Ovenfor er skissert noen av de problemstillingen en står overfor når man som foreleser ønsker å distribuere innhold vha web-sider. Nå vil jeg også diskutere litt nærmere noe av den teknologien som kan benyttes for å lage løsninger. Det finnes utrolig mye å ta av, så for å begrense det litt vil jeg konsentrere meg om såkalte «open source» løsninger. Altså systemer/programmer hvor kildekoden er fritt tilgjengelig. En forkortelse man ofte ser i denne sammehengen er LAMP, som vel egentlig står for Linux, Apache, MySQL og PHP. Alt dette er verktøy som ofte blir benyttet for å sy isammen dynamiske web-systemer. Linux er da operativsystemet, Apache web-serveren, MySQL er databasen og PHP er «script» språket som binder det hele sammen. LAMP benyttes imidlertid løselig så L-en kan gjerne stå for OpenBSD, FreeBSD, netbsd eller i den senere tid også macosx/darwin. Tilsvarende kan M-en gjerne stå for PostgreSQL som database og P for perl, python etc som «script» språk. Ved hjelp av disse verktøyene er det bygd en mengde av ulike portaler (eng: portals), CMS-er (Content Management Systems), SMS-er og LMS-er. Mange av dem blir distribuert som åpen kildekode. For å illustrere et system som prøver å ta hensyn til noen av de forholdene som ble nevnt ovenfor har jeg bygd et en prototype ( Denne prototypen benytte OpenBSD, Linux, Apache og Zope 14. Apache kjører på Linux-maskinen, mens Zope kjører på OpenBSD maskinen. At det ble slik skyldes at jeg er midt i en ombygging av systemene og det naturlige ville være å kjøre det hele på en maskin. Systemet er satt opp slik at Apache tar seg av all innkommende trafikk på port 80 og sender det så videre til zope vha mod_proxy som er en apache modul. Zope er selv et byggesett for web-applikasjoner som består av en objectbasert database som er integrert med en web-server. Apache er derfor på sett og vis et overflødig ledd men gir stor fleksibilitet og økt sikkerhet. Prototypen er satt opp som en virtuell «host» og på Zope forgår en omskriving av urlene slik at de ser ut til å stamme fra en ordinær web-server. Zope er altså en kombinasjon av en web-server og en objektorientert database integrert i et system. Det meste av systemet er skrevet i språket Python, men det er også mindre deler som er skrevet i C av ytelseshensyn. Zope benytter dokument/mappe metafor og benytter URL-ene 13 Se for en slik plugin som kan brukes med Movable Type (http://www.movabletype.org/). gir et interessant eksempel på bruk av et slik verktøy. 14 For mer informasjon om Zope se Det finnes også en stor online lærebok som har adressen Høgskolelektor Arnstein Gjestland 8

9 som oppslag i databasen. Dette sikrer at man, i motsetning til mange andre databasebaserte løsninger, beholder meningsfylte web-adresser slik som som kan leses som objektet andre.html i mappen webdavtest. Zope har også et system kalt «Acquisition» som går ut på at hvis den ikke finner et objekt i den mappen som blir kalt så forsøker Zope å finne objektet lengre opp i mappe-hierarkiet. Dette er svært nyttig f eks hvis man skal bygge et fleksibelt navigasjonssystem. Dette kan defineres som et objekt i den øverste mappen (rot-nivået) og vil så bli benyttet av alle objekter lengre ned i mappene. Får man behov for å overstyre dette kan man plassere et objekt med samme navn lengre nede i mappehierarkiet. Dette vil da bli funnet først for alle objekter fra denne mappen og nedover. Det klassiske «script» språket i Zope er DTML (Document Template Markup Language) og spiller samme rolle som f eks PHP og ASP gjør i andre løsninger. DTML kan sees på som et «ekstraspråk» som «rendres» til HTML før det endelige html-dokumentet sendes til leseren. DTML led imidlertid av samme problem som andre slik språk, de blir «ødelagt» av webeditorer. Enten må man ha en web-editor som er laget for å forstå og aksepterer dette «ekstraspråket» eller så må man først lage designet i en grafisk web-editor. For så å DTMLifisere dette HTML-dokumentet for å gjøre det dynamisk. Etter at dette er gjort kan man ikke ta det inn igjen i den grafiske web-editoren. Disse problemene har ført til ZPT (Zope Page Templates) som er ment å skulle ta over for DTML. ZPT er særlig ment for design av sidene og er mer begrenset enn DTML når det gjelder rutiner og logikk. Dette er gjort bevisst fordi det skal være lettere å skille logikken (som skal dekkes av PythonScipt) og «mark-up». ZPT er også designet som attributter til standard html-merker. Årsaken er at de aller fleste grafiske web-editorer simpelten ignorerer attributter de ikke kjenner. En side satt opp med ZPT kan derfor tas inn i en grafisk editorer uten at siden ødelegges. Nedenfor er gjengitt et eksempel på ZPT og atributtene som begynner med tal: tilhører ZPT. <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?> <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN" "http://www.w3.org/tr/xhtml1/dtd/xhtml1-strict.dtd"> <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" lang="nb" xml:lang="en"> <head> <title tal:content="here/title_or_id">the title</title> <meta http-equiv="content-type" content="text/html;charset=utf-8"/> <tal:dummy replace="python:request.response.setheader ('Content-Type', 'text/html;charset=utf-8')" /> <link rel="stylesheet" type="text/css" href="/nvutek.css"/> </head> ZPT kombinert med PythonScript gjør at man kan lage strukturerte dynamiske sider som validerer. Zope innholder også en «management interface» gjerne kalt zmi som man benytter for å lage både innhold og til å sy i sammen selve web-applikasjonen. I tillegg har Zope innebygd både ftp og webdav servere som kan benyttes til å legge inn innhold. Det er også mulig med tilleggsmoduler å få direkte tilgang til filsystemet slik at man slipper å forurense databasen med f eks multimedia innhold. Den tradisjonelle måten å legge innhold inn i Zope har vært gjennom tekstfelt i «Forms». I figur 1 er det vist et eksempel. Høgskolelektor Arnstein Gjestland 9

10 Figur 1: Tekstboks for å legge inn innhold. Viser også et eksempel på dtml merking. I det siste har det imidlertid blitt tilgjengelig TTW editorer som gjør at man kan skrive inn innhold som man gjør i en WYSIWIG tekstbehandler. Det er nettleserens «html-motor» som benyttes for å «rendre» html-koden så det man ser i editoren skal være WYSIWIG. De tar også hensyn til eventuelle CSS filer. I figur 2, nedenfor, er det angitt et eksempel der Epoz er benyttet. Figur 2: WYSIWIG editor for å legge inn innhold. Her editerer vi direkte i dokumentet. Teksten er et klipp fra statistikkprogrammet R. Den er formatert vha. css for å illudere en terminal med svart bakgrunn og grønn tekst. Merk at editoren er gjort spesielt liten her for å passe i bildet. Høgskolelektor Arnstein Gjestland 10

11 Figur 3: Figuren viser den ferdige siden i nettleseren Safari. Her ser vi også navigasjonssystemet og en rekke «knapper» for å legge inn nytt innhold. Høgskolelektor Arnstein Gjestland 11

12 I figur 3, er siden vist i nettleseren safari. I tillegg ser vi navigasjonssystemet. Dette genereres automatisk hver gang en side vises. Det gir lenker til dokumentene i samme mappe og også lenker til eventuelle under-mapper. I tillegg er det en såkalt «brødsmule sti» med lenker som gjør det lett å se hvor man er i systemet og også å flytte seg oppover i strukturen. Helt nederst i figuren ser en rekke med «knapper» som har følgende funksjon: Login : Denne knapper leder til Zopes innebygde administrasjonssystem (gjerne kalt zmi). Dette benyttes for å legge inn nye objekter, oppdatere eksisterende objekter, styre rettigheter og definer brukere, administrasjon av tilleggsprodukter og vedlikehold av selve databasen. Man har også muligheter for å kopiere, flytte, endre navn på og slette objekter. Zope benytter en transaksjonsbasert database, dvs den registrerer endringer slik at man kan «spole tilbake»/omgjøre eventuelle mindre heldige endringer. Nytt dokument :Oppretter et nytt innholdsobjekt klart for WYSIWYG-editering. Ny mappe : Oppretter en ny mappe satt opp med et standard dokument klart for editering. Dokumentet har navn «index_html» og vil bli vist som standard ved oppslag i en mappe f.eks Nytt navn på mappen : Gir mulighet for å endre navn (tittel) på nåværende mappe. Merk at Zope benytter både «id» og «title». «id» benyttes ved oppslag i databasen og finnes igjen i URL-ene, mens «title» er objektets tittel og benyttes som lenkenavn i navigasjonssystemet. Endre dette dokumentet : Endre det dokumentet vi ser på i WYSIWYG editoren. Nytt bilde : Brukes til å laste opp nye bilder i systemet. Opp ett nivå : Går rett og slett bare opp til «mor-mappen» til nåværende mappe. De fem knappene i midten er det man trenger for å legge inn nytt innhold. For å slette, kopiere eller flytte innhold må man benytte zmi eller f eks webdav. Det siste er nok det letteste for en bruker uten noe trening. Dette gir en tilgang til databasens objekter som er helt analog til den man har når man jobber mot filsystemet. I figur 4 er vist et eksempel på flytting av mappen «testfolder» et nivå opp i strukturen. Endringer gjort via webdav vil automatisk og momentant bli fanget opp av navigasjonssystemet. Høgskolelektor Arnstein Gjestland 12

13 Figur 4: Bildet viser flytting av en mappe vha. webdav. Endringene vil vises neste gang websiden lastes, siden navigasjonssystemet bygges dynamisk. Helt øverst i figur 3 ser en to knapper som har følgende funksjon Nvutek : Dette er bare en lenke til øverste nivå eller «home page». Den er lagt inn her fordi det ofte blir fremholdet som et krav for «usability». Lag pdf : Denne knappen genererer dynamiske pdf-versjoner av dokumentet. Dokumentet, ekslusive navigasjonssystem, blir konvertert fra xhtml til LaTex format. Dokumentet blir så kjørt gjennom pdflatex som returnerer den ferdige pdf-filen. Har man en «pdf-plugin» vil dette vises direkte i nettleseren og man kan lagre den eller eventuelt skrive den ut. Dokumentet vil da være satt av PDFLaTeX som gir en helt annen kvalitet enn det en nettleser kan prestere. Her er det altså web-dokumentet som er originalversjonen, som blir oppdatert. Pdf-versjonen blir generert dynamisk ved behov og lagres ikke noe sted i systemet. Prototypen beskrevet ovenfor viser et enkelt lite system der en direkte i nettleseren kan skrive inn i en WYSIWYG editor og genererere xhtml. Systemet kan selvsagt utvides med andre «produkter» (Zopes navn for tilleggsmoduler) slik som NuxDocument ( som gir konvertering av MSOffice og OpenOffice dokumenter til html RsessionDA ( som integrerer statistikk pakken R i Zope. fcforum ( Et diskusjonssystem for zope zwiki ( et wiki system for Zope Totalt skal det eksistere en ca 700 slike produkter for Zope, og tallet bare øker. I tillegg kunne det være interessant å se om man kunne få til en automatisk konvertering av LaTeX- Høgskolelektor Arnstein Gjestland 13

14 dokumenter vha Zope og f eks TeX4ht ( men det er et større prosjekt som det ikke er tid til her. Som nevnt ovenfor blir den terminalbaserte nettleseren Lynx ofte anbefalt for å se om nettsider er fornuftig merket. I figur 5, nedenfor, er det gjengitt et skjermbilde fra prototypen. Figur 5: Skjermbilde fra den terminalbaserte nettleseren Lynx. Som en ser blir teksten fornuftig gjengitt, også de særnorske bokstavene selv om UTF-8 er benyttet som tegnsett. 10 Standarder for e-læring Ovenfor er det diskutert hvordan man kan bygge systemer som forsøker å generere innhold som vektlegger struktur fremfor utsende. Dette bryter med tankegangen for WYSIWYGtekstbehandlere, men gir dokumenter som samsvarer mer med filosofien bak html/xhtml. I tillegg til dette må man imidlertid ha i tankene et stadig økende antall av e-lærings standarder slik som LOM, SCORM, IMS Content Packaging etc. Prototypen beskrevet ovenfor har selvsagt ikke støtte for noen av disse, det er imidlertid prosjekter i gang som kan resultere i støtte for flere av disse standardene f.eks eduplone ( og zope4edu og også connexions ( som ikke forsøker å følge disse standardene, men som likevel har noen av de samme mål. SCORM har blitt et skikkelig «buzzword» innenfor e-læring og tanken om SCOer («Shareable Content Object») som kan settes sammen til kurs og den tilhørende Legometaforen er utvilsomt forlokkende. Den senere tid har denne metaforen fått tildels hard medfart så nå er det atomer og mat-oppskrift 15 som råder. Hovedpoenget er uansett at små selvstendige moduler (SCO-er) skal kunne kombineres til hele kurs. Disse modulene skal være selvstendige i den forstand at de ikke skal referere til andre moduler. Innen fagmiljøet er 15 Se An Introduction to ADL and thescorm som kan nås fra academiccolab.org/learn. Modulen skal også kunne lastes ned slik at man kan studere og prøve seg frem med en SCORM-modul. Høgskolelektor Arnstein Gjestland 14

15 det diskusjoner om dette utgangspunktet er fornuftig 16 rent pedagogisk. Jeg vil her konsentrere meg mer om enkelte tekniske svakheter ved SCORM 17. Den alvorligste svakheten er nok at selv om SCORM benytter http som protokoll så bryter den med noen av de viktigste konvensjonene som er etablert på web-en nemlig «bokmerker» og «tilbake» knappen. En SCORM-modul vil derfor, selv om den vises i en nettleser, oppføre seg annerledes enn vanlige nettsider. I tillegg har SCORM dårlig støtte for å skille struktur og utsende. Dvs eventuell formgivning må skje inne i selve «assests». Følgelig kan det være en omstendelig og kostbar prosess å sy SCO-er sammen med en konsistent formgivning. Generelt sitter man vel med et inntrykk av at SCORM bærer preg av at mange av støttespillerne har bakgrunn i klassisk instruksjonsprogramvare som ble distribuert på fysiske medier som diskett og CD. Selv om man har skiftet til «nettet» som distribusjonsmedie ønsker man å ta med seg det man hadde uten å ta inn over seg at «nettet» har helt andre konvensjoner. Egentlig likner det litt på situasjonen man hadde når grafiske designere ønsket å overføre sine konvensjoner fra sideombrekkingsprogram til «nettet». Resultat var i starten ofte lite vellykket, men har gått seg noe til over tid. Kanskje kan man håpe på noe av den samme utviklingen når det gjelder SCORM. At det synes å eksisterer enkelte grunnleggende tekniske problemer med SCORM er imidlertid ingen unnskyldning for ikke å teste det ut og prøve seg frem. Som nevnt ovenfor har man tilgang til en eksempelmodul på Videre finner man masse dokumentasjon f eks på og som tilbyr både en SCORM-editor og «SCORM-player». I tillegg til enkelte teknisk «småplukk», som diskutert ovenfor, så har man et langt større og alvorligere problem med standardiseringsarbeidet innen e-læring. Dette kan kanskje oppsummeres som slit/nytte-faktoren. All standardisering for gjenbruk, om det nå er enkel koding med metadata eller mer ambisiøse prosjekt som SCORM, vil kreve en ekstra innsats hos innholdstilvirkeren for å lette gjenbruk hos andre. For kommersielle innholdsleverandører, og også spesielle utviklergrupper ved større utdanningsinstitusjoner, er nok ikke dette noe stort problem. Skal man få til et bredt og godt tilbud av innholdskomponenter er man nok imidlertid avhengig av at fagfolk ved universiteter og høyskoler gjør sitt undervisningsmateriell tilgjengelig. For den enkelte fagperson kan det å få ferdig en bit undervisningsmateriell innen det skal brukes være stor nok utfordring i en travel hverdag. Spørsmålet er altså om man orker den ekstra innsats som skal til for at andre lettere skal kunne benytte ens bidrag. Her vil selvsagt ulike incentiv-mekanismer kunne spille en rolle, men som for alt annet, er det nok svært viktig at ekstraarbeidet ikke blir for stort. Enkelte har derfor startet diskusjonen om kanskje spesifikasjonene, som nå er i ferd med å bli standarder, kanskje er for ambisiøse og/eller ikke funksjonelle 18. Et alternativ som ofte nevnes er RSS 19. RSS er i alle fall en meget enkel løsning som har blitt svært populær de siste årene. En ting er sikkert og det er at skulle RSS vinne frem som en løsning så er det ikke første gang møysommelig utarbeidet standard har blitt gjort irrelevant av en enkel løsning som virker «godt nok». 16 Se f eks Jaakkola og Nirhamo Who Forgot the Learner docs/who_forgot_the_learner_jaakkola_&_nirhamo.doc 17 Se Dynamic Appearance Model Analysis and Alternatives av Roger St-Pierre og Peter Hope (http://training.sun.com/us/images/pdf/dynamicanalysis.pdf) for en inngående analyse av disse problemene og også forslag til endringer i SCORM. 18 Se f eks bloggerize_elearning.html. 19 Se f eks for en introduksjon. Høgskolelektor Arnstein Gjestland 15

16 11 Utviklingen innen e-læringssystemer Litt forenklet kan man kanskje si at man opp til ganske nylig har hatt en situasjon innen e- læring preget av en todeling. På den ene siden har man hatt kommersielle leverandører og større organisasjoner som har tendert mot kommersielle system og arbeid mot spesifikasjoner og standarder. På den andre siden har man hatt institusjoner innen høyere utdanning der e- læring har vært preget av eksperimentering og utvikling. Innen høyere utdanning har det hele også vært preget av en stor grad av fragmentering. I den senere tid har utdanningsinstitusjonene, iallfall her hjemme, i mye større grad begynt å ta i bruk kommersielle SMS/LMS-er. Et særtrekk ved disse systemene er at de er lukkede, dvs man må være definert som bruker for å få tilgang. Dette vil i utgangspunktet føre til en kraftig reduksjon i gjenbruk. Tidligere da det mest av læringsmateriellet lå på åpne web-servere kunne man «låne» ideer eller lenke direkte til interessant materiell. Denne muligheten er nå kraftig redusert. Kanskje kan man få til et system der den tapte muligheten for gjenbruk kan bli erstattet av en mer formalisert «bytte-økonomi» der standardiserte læringsobjekter kan utveksles. Om dette er realiserbart er for tiden høyst usikkert. I tillegg har det vært rapporter om at utvekslingen av slike læringsobjekter mellom de ulike e-læringssystemene ikke er smertefri. Selv om systemene i seg selv sies å være SCORM-kompatible så har leverandørene sørget for å legge inn tilleggsfunksjonalitet som vanskeliggjøre denne utvekslingen. Dette fører selvfølgelig til at «bordet fanger» og man kan bli låst til en leverandør. Det blir neppe noen lett jobb å flytte titalls gigabyte med innhold ut fra et slik system, hvis behovet skulle oppstå. Et helt nytt, stort initiativ innen e-læring er sakai ( Dette er et prosjekt der University of Michigan, Indiana University, MIT, Stanford, uportal Consortium og Open Knowledge Initiative (OKI) har gått sammen om å utvikle et nytt «open-source» e- læringssytem. I tillegg har de et «Partners Program» for andre aktører. Institusjonene vil ta med seg egenutviklede løsninger, og tanken er å bygge dette sammen til et omfattende system. Sakai har blitt fremholdt 20 som et prosjekt som har potensial til å bli en «apache» for e-læring. 12 Konklusjon Vi har ovenfor sett litt på ulike standarder som man må forholde seg til når man benytter «web-en» som et verktøy. På den ene siden har man de generelle standardene for webdokumenter, som dessverre ofte blir ignorert. På den annen siden har man begynt å få et sett av spesielle e-læringsspesifikasjoner og også standarder. W3c sine standarder gir en grunnleggende sikkerhet for at det innholdet man har utviklet kan benyttes i ulike nettlesere og kan konverteres til andre formater hvis behovet skulle oppstå. Når det gjelder e- læringsstandardene er det nok ennå et spørsmål hvilket gjennomslag de får og hva som virkelig kommer til å bli brukt. Uansett er gjenbruk i vår interesse og det lureste man kan gjøre er nok å eksperimentere med de verktøy som finnes. Det er den eneste måten å finne ut om de holder mål. 20 Se Høgskolelektor Arnstein Gjestland 16

Intro til WWW, HTML5 og CSS

Intro til WWW, HTML5 og CSS Intro til WWW, HTML5 og CSS Håkon Tolsby 20.08.2015 Håkon Tolsby 1 World Wide Web Webserver: Programvare som distribuerer websider og/eller maskin hvor programmet kjører Webbrowser (nettleser): Program

Detaljer

Web fundamentals. Web design. Frontend vs. Backend 17.01.2008. Webdesign 17. januar 2008 3. Monica Strand

Web fundamentals. Web design. Frontend vs. Backend 17.01.2008. Webdesign 17. januar 2008 3. Monica Strand Web fundamentals Webdesign 17. januar 2008 Monica Strand Webdesign 17. januar 2008 1 Web design Fagområdet Web design inneholder flere disipliner Grafisk design Informasjonsdesign Brukergrensesnittdesign

Detaljer

Innstallasjon og oppsett av Wordpress

Innstallasjon og oppsett av Wordpress Del 1 - Installasjon og oppsett Innstallasjon og oppsett av Wordpress Wordpress har blitt en veldig populær publiseringsplattform for websider. Uten særlige tekniske ferdigheter kan man sette opp profesjonelle

Detaljer

Grunnleggende om websider og HTML-kode

Grunnleggende om websider og HTML-kode Grunnleggende om websider og HTML-kode Html er et språk / en standard som brukes for å gi instrukser til nettlesere om hvordan ulike elementer på en webside skal fortolkes og presenteres for en sluttbruker.

Detaljer

Produktdokumentasjon. Madison Møbler Administrasjonsside og Nettbutikk

Produktdokumentasjon. Madison Møbler Administrasjonsside og Nettbutikk Produktdokumentasjon Madison Møbler Administrasjonsside og Nettbutikk 1 1. Forord 1.1 Dokumentasjonen Dette er en teknisk dokumentasjon på produktet som er utviklet. Denne er tiltenkt personer med teknisk

Detaljer

Lage klubbens webside i Rotary med verktøyet Webwiz 2.0

Lage klubbens webside i Rotary med verktøyet Webwiz 2.0 Lage klubbens webside i Rotary med verktøyet Webwiz 2.0 Versjon 1.0 av DICO 2250 25.04.2011 Det å lage en webside uten å ha kjennskap til dette fra før, kan virke vanskelig, men ikke fortvil. Det går alltid

Detaljer

Uansett hvilken håndbok du benytter vil fremgangsmåten være den samme. I denne veiledningen benytter vi personalhåndboken som eksempel.

Uansett hvilken håndbok du benytter vil fremgangsmåten være den samme. I denne veiledningen benytter vi personalhåndboken som eksempel. Velkommen som bruker av nettbaserte håndbøker fra Hovedorganisasjonen Virke. Våre nettbaserte håndbøker kan tilpasses din virksomhet. De er redigerbare, samtidig blir de automatisk oppdatert med nye lover

Detaljer

Bruksanvisning for publisering med ez publish 3.7.5

Bruksanvisning for publisering med ez publish 3.7.5 Bruksanvisning for publisering med ez publish 3.7.5 Bakgrunn for oppgraderingen Norsk Fysioterapeutforbund har oppgradert nettstedet www.fysio.no. Det er gått over tre år siden NFF lagde det nåværende

Detaljer

Brukermanual - Joomla. Kopiering av materiale fra denne Bonefish manualen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale 2010 Bonefish.

Brukermanual - Joomla. Kopiering av materiale fra denne Bonefish manualen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale 2010 Bonefish. Brukermanual - Joomla Bonefish brukermanual - Joomla Gratulerer med ny nettside fra Bonefish. Du er nå blitt eier og administrator for din egen nettside, noe som gir deg visse forpliktelser ovenfor din

Detaljer

BRUK AV TEKSTEDITOREN

BRUK AV TEKSTEDITOREN Dynamisk Internett-publisering med DM Web BRUK AV TEKSTEDITOREN BRUKERVEILEDNING 2007 Datamann AS er Brukermanualen er utarbeidet av Datamann AS Postboks 74 9551 ØKSFJORD Telefon 78 45 95 00 Telefaks 78

Detaljer

Brukerdokumentasjon for LabOra portal - forfattere

Brukerdokumentasjon for LabOra portal - forfattere Brukerdokumentasjon for LabOra portal - forfattere Skin: Dnnbest-Grey-Skin1024 Skin: Metro7 Custom LabOra web-portal er et web-basert publiseringsprogram for publisering av informasjon på hjemmesider.

Detaljer

(X)HTML, CSS og JavaScript HTML. Det første dokumentet 26.11.2007. Grunnleggende programmering i Java Monica Strand 26.

(X)HTML, CSS og JavaScript HTML. Det første dokumentet 26.11.2007. Grunnleggende programmering i Java Monica Strand 26. (X)HTML, CSS og JavaScript Grunnleggende programmering i Java Monica Strand 26. november 2007 Gr. leggende Java 26. november 2007 1 HTML HTML = Hyper Text Markup Language Strukturerer tekstinnhold HTML

Detaljer

file:///c:/users/michaelp/sites/dkdm/dw6/dreamweaver6.html

file:///c:/users/michaelp/sites/dkdm/dw6/dreamweaver6.html 1 of 9 15.04.2015 14:15 Spry og behaviours Både Spry and Behaviours er basert på programmeringsspråket Javascript. Javascript kjører i nettleseren og ikke på webserver som PHP og Perl. På en lignende måte

Detaljer

Publiseringsløsning for internettsider

Publiseringsløsning for internettsider Publiseringsløsning for internettsider Hva er Edit? Edit er et verktøy for publisering og vedlikehold av nettsider. Tidligere har det å vedlikeholde en nettside vært en tungvinn prosess, men nå kan alle

Detaljer

OBLIG 1 - WEBUTVIKLING

OBLIG 1 - WEBUTVIKLING OBLIG 1 WEBUTVIKLING Oppgave 1 Gå gjennom nettsiden arngren.net og list opp alle problemene du ser. Både i funksjonalitet/bruk og i koden bak. Problemer med funksjonalitet / bruk Uoversiktlig side For

Detaljer

Administrering av SafariSøk

Administrering av SafariSøk Administrering av SafariSøk Administrering av SafariSøk Revisjonshistorie Revisjon $Revision: 1.6 $ $Date: 2003/08/05 12:44:02 $ Innholdsfortegnelse 1. Om programmet... 1 Generelt... 1 2. Fremgangsmåter...

Detaljer

Innstillinger. Endre Personalia

Innstillinger. Endre Personalia Innstillinger Endre Personalia: Her kan du endre personlige innstillinger. Tilpass it's:learning: Her kan du tilpasse utseende og endre f. eks språk. Varsling: Du kan få varslinger tilsendt både på e-post

Detaljer

Denne rapporten er beregnet for dataansvarlig på Grefsenhjemmet, den som skal installere, vedlikeholde og modifisere systemet.

Denne rapporten er beregnet for dataansvarlig på Grefsenhjemmet, den som skal installere, vedlikeholde og modifisere systemet. Produktrapport Forord Denne rapporten er beregnet for dataansvarlig på Grefsenhjemmet, den som skal installere, vedlikeholde og modifisere systemet. Dataansvarlig eller supporter trenger informasjon om

Detaljer

Brukerveiledning for SI Norge. Publiseringsverktøy for klubbenes hjemmesider

Brukerveiledning for SI Norge. Publiseringsverktøy for klubbenes hjemmesider Brukerveiledning for SI Norge Publiseringsverktøy for klubbenes hjemmesider Innhold Hva finner du hvor?...s. 2 Ordliste..s. 3 Innlogging til Umbraco...s. 4 Opprette ny artikkel.s. 5 - Skrive tekst og laste

Detaljer

OBLIG 2 WEBUTVIKLING

OBLIG 2 WEBUTVIKLING OBLIG 2 WEBUTVIKLING Oppgave 1 Design ved hjelp av skisser eller wireframes et nettsted med et "avansert" design. Lag spesifikke design for ulike skjermstørrelser og utskrift. Fokuser spesielt på å få

Detaljer

SiteGen CMS. Innføringsmanual

SiteGen CMS. Innføringsmanual SiteGen CMS Innføringsmanual Copyright Barlind Solutions AS 2008 Hva er SiteGen CMS? SiteGen CMS er et såkalt content-management-system; eller med litt andre ord et publiseringssystem. Det kan brukes til

Detaljer

S y s t e m d o k u m e n t a s j o n

S y s t e m d o k u m e n t a s j o n S y s t e m d o k u m e n t a s j o n Monitorering av produksjonsløyper ved Nasjonalbiblioteket - Project BAKE Utarbeidet av: Einar Wågan Kristian Akerhei Studium: Informasjonssystemer Innlevert: 26.5.2015

Detaljer

www.lakselvdal.no Brukerkurs 16.februar 2012

www.lakselvdal.no Brukerkurs 16.februar 2012 Brukerkurs 16.februar 2012 Kort introduksjon til world wide web og struktur der. Forskjellige måter å lage seg en hjemmeside på. Hvordan vi i Lakselvdal gjør det. Og viktigst av alt, utdanne flere til

Detaljer

Manual for innlegging av standard sideinnhold og nyheter via «backend»

Manual for innlegging av standard sideinnhold og nyheter via «backend» Manual for innlegging av standard sideinnhold og nyheter via «backend» 23.3.2006 Utarbeidet av: 2 Innlogging og beskrivelse av hovedelement i «backend» For å få tilgang til redigeringsmodul velges følgende

Detaljer

Dobbelklikk på program-ikonet!

Dobbelklikk på program-ikonet! En hjemmeside kan lages i hvilket som helst enkelt tekstbehandlingsprogram (som f.eks. Notepad i Windows eller EnkelTekst på en Mac). Forutsetningen for å kunne gjøre dette er at man behersker html. Html

Detaljer

Kjøre Wordpress på OSX

Kjøre Wordpress på OSX Kjøre Wordpress på OSX Alt etter hva du ønsker å bruke Webserveren til er det flere måter å gjøre dette på. Ønsker du kun en side som skal dele sider du lager manuelt, med PHP, GD etc eller med server

Detaljer

Gruppeoppgave i dag. Tilgjengelige nettsteder. Fordel roller i gruppa. Skrekkeksempler. En del ting å tenke på. Leselist Satellite fra Bojo as

Gruppeoppgave i dag. Tilgjengelige nettsteder. Fordel roller i gruppa. Skrekkeksempler. En del ting å tenke på. Leselist Satellite fra Bojo as Gruppeoppgave i dag Tilgjengelige nettsteder 23. August 2007 Kirsten Ribu Begynn å planlegge nettstedet. Hva skal det inneholde? Hvor mange sider? Hvordan skal navigeringen være? Tegn opp hvordan man lenker

Detaljer

Fagforum for produksjonsteknikk introduksjon til essay-serie. Prosjektleder Atle Løkken, Høgskolen i Stavanger, NettOp

Fagforum for produksjonsteknikk introduksjon til essay-serie. Prosjektleder Atle Løkken, Høgskolen i Stavanger, NettOp Fagforum for produksjonsteknikk introduksjon til essay-serie Prosjektleder Atle Løkken, Høgskolen i Stavanger, NettOp Nettverksuniversitetet, mars 2004 til Fagforum for produksjonsteknikk Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Kom i gang. Nå er det enklere en noensinne å redigere hjemmesiden din med Plone CMS. 17. mars 2010

Kom i gang. Nå er det enklere en noensinne å redigere hjemmesiden din med Plone CMS. 17. mars 2010 Kom i gang Nå er det enklere en noensinne å redigere hjemmesiden din med Plone CMS. 17. mars 2010 Innholdsfortegnelse Introduksjon til Bedrift Online 4 Web-basert publiseringsverktøy 4 Hva du trenger 4

Detaljer

Side 1. Sniggabo CMS brukermanual rev. 2

Side 1. Sniggabo CMS brukermanual rev. 2 Side 1 Sniggabo CMS brukermanual rev. 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Logg inn... 3 Menylinje... 3 Artikkelliste... 4 Ny artikkel... 5 Aktiviteter... 8 Rediger aktivitet... 9 Dokumenter... 9 Nytt dokument... 10

Detaljer

Publiseringsveiledning for www.tromsfylke.no

Publiseringsveiledning for www.tromsfylke.no Publiseringsveiledning for www.tromsfylke.no Sist oppdatert 09.07.2013 av Khalil Dahbi Innholdsliste 1. Side:... 3 a. Lage en ny side:... 3 b. Endre innstilling til en side:... 3 c. Slette en side:...

Detaljer

Oblig 4 Webutvikling. Oppgave

Oblig 4 Webutvikling. Oppgave Oblig 4 Webutvikling Oppgave Lag din egen Wordpress- site der du tester ut CMS- systemet. Det å lage egne templates fra bunnen kan være noe komplisert, så det holder for dette prosjektet om dere modifiserer

Detaljer

Introduksjon til Office 2007

Introduksjon til Office 2007 Introduksjon til Office 2007 Av Kjetil Berglund 2009 Bidragsytere: Kjetil Hammershaug og Håkon Mælum for Læringsteamet i Oppland Fylkeskommune 1 Innhold Introduksjon til Office 2007... 1 Brukergrensesnitt...

Detaljer

Dokumentuthenting og konvertering (for dummies) v/tormod Engebu, IKAVA. KDRS 13. november 2013. med fokus på Forum Winsak og Unique-suiten

Dokumentuthenting og konvertering (for dummies) v/tormod Engebu, IKAVA. KDRS 13. november 2013. med fokus på Forum Winsak og Unique-suiten Dokumentuthenting og konvertering (for dummies) med fokus på Forum Winsak og Unique-suiten v/tormod Engebu, IKAVA KDRS 13. november 2013 Problemstilling Relativt ny i jobben (så «for dummies» gjelder mest

Detaljer

LO130A Webpublisering. Forelesning 1 23.08.04

LO130A Webpublisering. Forelesning 1 23.08.04 LO130A Webpublisering Forelesning 1 23.08.04 1 I dag Leksjon 1: Internett, webservere og nettlesere. Leksjon 2: Innledende om (X)HTML. 2 Kort om historien til INTERNETT ARPA-net (Advanced Research Project

Detaljer

Oppgave 1: Gå gjennom nettsiden arngren.net og list opp alle problemene du ser. Både i funksjonalitet/bruk og i koden bak.

Oppgave 1: Gå gjennom nettsiden arngren.net og list opp alle problemene du ser. Både i funksjonalitet/bruk og i koden bak. Oppgave 1: Gå gjennom nettsiden arngren.net og list opp alle problemene du ser. Både i funksjonalitet/bruk og i koden bak. Svar: Ved første øyekast har utvikleren av nestesiden plasser altfor mange div

Detaljer

CASCADING STYLESHEETS (CSS)

CASCADING STYLESHEETS (CSS) CASCADING STYLESHEETS (CSS) HVA ER CSS Stylesheets er en metode for å flytte selve formatteringen av et HTML dokument ut av selve dokumentet og over i et eksternt regelsett. Dette skyldes HTMLs manglende

Detaljer

Brukermanual til Domenia Norges adminløsning

Brukermanual til Domenia Norges adminløsning Brukermanual til Domenia Norges adminløsning 1. Login For å logge inn på løsningen din skriver du inn domenenavnet ditt og /siteadmin (f.eks www.domenia.no/siteadmin ). Skriv inn brukernavn og passord

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. FJORDNETT INTERNETTFORUM 2012 Bergen, 12./13. juni 2012

NCE TOURISM FJORD NORWAY. FJORDNETT INTERNETTFORUM 2012 Bergen, 12./13. juni 2012 NCE TOURISM FJORD NORWAY FJORDNETT INTERNETTFORUM 2012 Bergen, 12./13. juni 2012 HACKERS HOUR Hvor langt kommer vi med FjordNett rammeverket? Html CSS Javascript Hva er bestanddelene av en nettside? Html

Detaljer

ThinkPage CMS 2.0. Hurtigveiledning. Av ThinkPage AS

ThinkPage CMS 2.0. Hurtigveiledning. Av ThinkPage AS ThinkPage CMS 2.0 Hurtigveiledning Av ThinkPage AS ThinkPage CMS 2 Forord Dette er en midlertidig brukerveiledning tar for seg de viktigste basisfunksjonene i ThinkPage CMS og gir brukeren nødvendig innføring

Detaljer

Brukermanual. www.bygdekvinnelaget.no

Brukermanual. www.bygdekvinnelaget.no Brukermanual www.bygdekvinnelaget.no Viktige endringer Nye Bygdekvinnelaget.no er lagt opp på en måte der brukere og redaktører står for innhold, mens systemet i enda større grad en tidligere står for

Detaljer

Bytte til OneNote 2010

Bytte til OneNote 2010 I denne veiledningen Microsoft OneNote 2010 ser helt annerledes ut enn OneNote 2007, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre for å

Detaljer

Båtforening på nett. Produktrapport

Båtforening på nett. Produktrapport Båtforening på nett Hovedprosjekt våren 2009, Høgskolen i Oslo Prosjektgruppe 36 Vegard Skipnes, Rade Vuckovic & Frode Sørensen Produktrapport 1 Sammendrag Denne rapporten er en del av Hovedprosjektet

Detaljer

Brukerdokumentasjon. for mappevurdering i. Vortex

Brukerdokumentasjon. for mappevurdering i. Vortex Brukerdokumentasjon for mappevurdering i Vortex 1 1 Om mappevurdering i Vortex... 3 2 Kurssiden med mappetyper... 3 2.1 Personlige arbeidsmapper... 5 2.2 Gruppemapper... 5 2.3 Innlevering... 5 3 Administrasjon

Detaljer

Oblig 5 Webutvikling. Av Thomas Gitlevaag

Oblig 5 Webutvikling. Av Thomas Gitlevaag Oblig 5 Webutvikling Av Thomas Gitlevaag For oppgave 1 og 2 skal dere levere en funksjonell webside på deres hjemmeområde. Dere skal også levere alle phps-filene slik at man for en hver side kan slenge

Detaljer

www.slektshistorielaget.no og Java

www.slektshistorielaget.no og Java www.slektshistorielaget.no og Java Versjon 3, 6 september 2015 G. Thorud Her beskrives konfigurering av Java på Windows 7, 8.0 og 8.1 for å bruke databaser på www.slektshistorielaget.no Windows 10 Oppskriften

Detaljer

Brukerveiledning http://www.hovikif.no/ Bruk av siden. Når du går inn på siden får du opp følgende bilde:

Brukerveiledning http://www.hovikif.no/ Bruk av siden. Når du går inn på siden får du opp følgende bilde: Brukerveiledning http://www.hovikif.no/ Bruk av siden Når du går inn på siden får du opp følgende bilde: Øverst i høyre hjørne kan du endre størrelsen på teksten og søke etter lagrede artikler. De enkelte

Detaljer

Hvordan lage en hjemmeside

Hvordan lage en hjemmeside Hvordan lage en hjemmeside En kort introduksjon til produksjon, editering og publisering av Torbjørn Meling Introduksjon Vi skal nå gå gjennom noen steg som forklarer med tekst hvordan man kan bruke Microsoft

Detaljer

Bruk av OpenOffice.org 3 Writer

Bruk av OpenOffice.org 3 Writer Bruk av OpenOffice.org 3 Writer OpenOffice.org 3 er et gratis og bra alternativ til Microsoft Office (Word, Excel, Power Point osv.). 1 Oppstart av OpenOffice.org Trykk på Start etterfulgt av Programmer

Detaljer

Brukermanual for nettpublisering. frivilligsentral.no

Brukermanual for nettpublisering. frivilligsentral.no Brukermanual for nettpublisering frivilligsentral.no Innholdsfortegnelse Introduksjon 3 1 - Innlogging 4 1.1 - Logge inn 4 1.1 - Logge ut 4 2 - Grensesnitt 5 2.1 - Menyfelt 5 2.2-3 - Opprette, lagre og

Detaljer

1. Lage og vise et enkelt XML-dokument

1. Lage og vise et enkelt XML-dokument Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Lage og vise et enkelt XML-dokument Lene Hoff (revidert av Tore Mallaug) 1.9.2013 Lærestoffet er utviklet for faget XML Teknologi 1. Lage

Detaljer

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og innledning... 3 2. Standarder for publisering av nettleserbaserte

Detaljer

Installasjonsveiledning for EMSoft

Installasjonsveiledning for EMSoft Installasjonsveiledning for EMSoft Installasjonen av programmet bør gjøres av en datakyndig. Dersom programfilene installeres på en filserver, må likevel installasjonen fra og med pkt 2 gjøres på den enkelte

Detaljer

WEBUTVIKLING OBLIG 4. Installasjon

WEBUTVIKLING OBLIG 4. Installasjon WEBUTVIKLING OBLIG 4 Installasjon 1. Jeg lastet ned MAMP gratis fra www.mamp.info og installerte på maskinen. Trykker så på Start Server og ser at det fungerer når Apache Server og MySQL Server lyser grønt.

Detaljer

Oblig 3 Webutvikling

Oblig 3 Webutvikling Oblig 3 Webutvikling Oppgave 1 Ta for deg en selvvalgt bedrift (gjerne lokal/mindre) og tenk deg at du hadde fått i oppgave å være en SEO-konsulent for disse i én uke. På denne uken skulle du gjennomført

Detaljer

som blanker skjermen (clear screen). Du får en oversikt over alle kommandoene ved å skrive,

som blanker skjermen (clear screen). Du får en oversikt over alle kommandoene ved å skrive, 1. Last ned og installer XAMPP. 2. Sjekk at alt fungerer. 3. MySQL. Vi begynner med databaseserveren, MySQL. Gå til DOS klarmelding eller ledetekst (finnes under tilbehør på startmenyen om du ikke som

Detaljer

WWW.POLARPRODUKSJON.NO

WWW.POLARPRODUKSJON.NO GUIDE RSHL.NO Av Fredrik Mediå Oppgraderingen av nettstedet RSHL.NO har ført til at det kan oppstå en del spørsmål og forvirringer rundt hvordan forskjellige elementer fungerer. Denne guiden skal fungere

Detaljer

Hjelp til å lage godkjente PDF-filer

Hjelp til å lage godkjente PDF-filer Tittel: Hjelp til å lage godkjente PDF-filer Utgiver: Norge digitalt Utarbeidet av: Kartverket Versjon: 1.0 Dato: 08.05.2014 1 Innhold 1. Universell utforming og PDF 1.1. Forskrift om universell utforming

Detaljer

HTML5. Skjemaer på nettsider. Skjemaer med. Informasjonsteknologi 1 og 2. Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

HTML5. Skjemaer på nettsider. Skjemaer med. Informasjonsteknologi 1 og 2. Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Skjemaer med HTML5 Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Leksjon 10 Informasjonsteknologi 1 og 2 Skjemaer på nettsider I denne leksjonen skal vi se litt nærmere på bruk av skjemaer på nettsider. Du har sett

Detaljer

Artist webside. Gruppe medlemmer Joakim Kartveit. Oppdragsgiver Tetriz Event & Management. Frode Mathiesen. Gry Anita Nilsen.

Artist webside. Gruppe medlemmer Joakim Kartveit. Oppdragsgiver Tetriz Event & Management. Frode Mathiesen. Gry Anita Nilsen. Artist webside Innhold Artist webside...1 Gruppe medlemmer...1 Oppdragsgiver...1 Kontaktperson...2 Veileder...2 Oppgaven...2 Muligheter...2 Sammendrag...2 Dagens situasjon...2 Mål og rammebetingelser...3

Detaljer

Formatering og bruk av bilder på Hemings hjemmeside

Formatering og bruk av bilder på Hemings hjemmeside Formatering og bruk av bilder på Hemings hjemmeside Generelt om bildebruk Bilder skaper liv på en side. Mange undersøkelser har vist at øynene dras mot bilder på nettet. Noe av det første våre øyne dras

Detaljer

Brukerveiledning for PMP Kvalitet V2 med video veiledning V 2.3 11.11.2014

Brukerveiledning for PMP Kvalitet V2 med video veiledning V 2.3 11.11.2014 Brukerveiledning for PMP Kvalitet V2 med video veiledning V 2.3 11.11.2014 Innholdsfortegnelse 1 Hva er nytt i PMP Kvalitet Versjon 2.0... 5 1.1 Bruker hensyn... 5 1.2 Utvalgsliste... 5 1.3 Lenke liste...

Detaljer

ISY Akkord. Brukerdokumentasjon. Versjon 1.4

ISY Akkord. Brukerdokumentasjon. Versjon 1.4 ISY Akkord Brukerdokumentasjon Versjon 1.4 Side 2 ISY Akkord Installere programmet Installasjon av ISY Akkord Generelt ISY Akkord lastes ned og installeres direkte fra følgene lenke: www.isy.no ISY Akkord

Detaljer

Dette er en demonstrasjonsside som vi skal bruke for å se litt nærmere på HTTP protokollen. Eksemplet vil også illustrere et par ting i PHP.

Dette er en demonstrasjonsside som vi skal bruke for å se litt nærmere på HTTP protokollen. Eksemplet vil også illustrere et par ting i PHP. 1 Dette er en demonstrasjonsside som vi skal bruke for å se litt nærmere på HTTP protokollen. Eksemplet vil også illustrere et par ting i PHP. (Læreboka kapittel 2-5) Legg merke til den første blokken,

Detaljer

Oppdatering av eget innhold på venteromsskjermer BRUKERVEILEDNING

Oppdatering av eget innhold på venteromsskjermer BRUKERVEILEDNING 2009 Oppdatering av eget innhold på venteromsskjermer BRUKERVEILEDNING Brukerveiledning for tilleggsmodul til Microsoft PowerPoint og Open Office for oppdatering av eget innhold for kunder av Doctors Media

Detaljer

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress Sist oppdatert 05.06.2015 Innholdsfortegnelse 1. Hva er Wordpress?... 3 2. Hvordan logger jeg inn i kontrollpanelet?...

Detaljer

4. Installasjonsveiledning. Experior - rich test editor for FitNesse -

4. Installasjonsveiledning. Experior - rich test editor for FitNesse - 4. Experior - rich test editor for FitNesse - 4.1. Forord Denne rapporten inneholder installasjonsveiledning for Experior. Experior er tilpasset for installasjon i oppdragsgivers utviklingsmiljø. Det er

Detaljer

ActiveBuilder Brukermanual

ActiveBuilder Brukermanual ActiveBuilder Brukermanual Forfatter: TalkActive I/S Dato: Juni 2004 Versjon: R. 1.01 Språk: Norsk Copyright 2004 - Talk Active - all rights reserved. Innhold: 1. INNLEDNING...2 2. HURTIGSTART...3 3. OPPBYGGINGEN

Detaljer

Nettsider og XHTML. SGML-familien. Hvordan lage et nettsted

Nettsider og XHTML. SGML-familien. Hvordan lage et nettsted Nettsider og XHTML PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN" "http://www.w3.org/tr/xhtml1/dtd/xhtml1- strict.dtd"> En minimal nettside Hallo, verden!

Detaljer

HOVEDPROSJEKT 2010 - HIO IU - DATA FORPROSJEKTRAPPORT GRUPPE 18

HOVEDPROSJEKT 2010 - HIO IU - DATA FORPROSJEKTRAPPORT GRUPPE 18 HOVEDPROSJEKT 2010 - HIO IU - DATA FORPROSJEKTRAPPORT GRUPPE 18 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. PRESENTASJON 2. SAMMENDRAG 3. DAGENS SITUASJON 4. MÅL OG RAMMEBETINGELSER 5. LØSNINGER \ ALTERNATIVER 6. ANALYSE AV

Detaljer

Hvordan lage gode offentlige nettsider?

Hvordan lage gode offentlige nettsider? Hvordan lage gode offentlige nettsider? Oslo 11. nov 2009 Direktoratet for forvaltning og IKT Velkommen Kristian Bergem 12.11.2009 11. nov 2009 Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for forvaltning

Detaljer

Presentasjon. Datakortets modul 6 avgrenser ferdigheter i praktisk bruk av presentasjonsverktøy. Stadig flere ser mulighetene som ligger i

Presentasjon. Datakortets modul 6 avgrenser ferdigheter i praktisk bruk av presentasjonsverktøy. Stadig flere ser mulighetene som ligger i 92 Datakortets modul 6 avgrenser ferdigheter i praktisk bruk av presentasjonsverktøy. Stadig flere ser mulighetene som ligger i Presentasjon presentasjonsverktøyet PowerPoint når det gjelder presentasjon

Detaljer

Tema: Fronterdokument

Tema: Fronterdokument Tema: Fronterdokument Fronter 91 Dette heftet er produsert av Fronter as www.fronter.com Heftet kan kun kopieres eller distribueres elektronisk ifølge kontrakt eller avtale med Nytt i volum 91 av dette

Detaljer

EasyPublish Kravspesifikasjon. Versjon 1.0

EasyPublish Kravspesifikasjon. Versjon 1.0 EasyPublish Kravspesifikasjon Versjon 1.0 Endringshistorie Dato Versjon Kommentarar Person 12.04.2005 1.0 Første utkast Jesro Christoffer Cena Innhald 1 Innleiing...4 1.1 lsetjing... 4 1.2 Omfang... 4

Detaljer

Oblig 1 Webutvikling av Jon-Håkon Rabben

Oblig 1 Webutvikling av Jon-Håkon Rabben Oblig 1 Webutvikling av Jon-Håkon Rabben Oppgave 2 og 3) http://www.it-stud.hiof.no/~jhrabben/boxmodel.html Oppgave 6) http://www.it-stud.hiof.no/~jhrabben/oblig1oppg6.html Oppgave 1) Siden tar lang tid

Detaljer

HEMIT EKSTRANETT HVORDAN GJØR JEG DET? 03 Laste opp dokumenter

HEMIT EKSTRANETT HVORDAN GJØR JEG DET? 03 Laste opp dokumenter HEMIT EKSTRANETT HVORDAN GJØR JEG DET? 03 Laste opp dokumenter Introduksjon Denne brukerveiledningen er laget for Hemit Ekstranettportal. (https:\\ekstranett.helse-midt.no\) I dette dokumentet tar vi for

Detaljer

Brukermanual. PUS i Web. Mai 2009 (Versjon 1)

Brukermanual. PUS i Web. Mai 2009 (Versjon 1) Brukermanual PUS i Web Mai 2009 (Versjon 1) Innhold 1 INNLEDNING...1 2 INNLOGGING...1 3 MENYER...4 3.1 EDIT PAGE...5 3.1.1 Content...5 3.1.2 Files...7 3.1.3 Meta...8 3.1.4 Password & security...10 3.1.5

Detaljer

Final Projectreport. 091214 - Gry Skårbø

Final Projectreport. 091214 - Gry Skårbø Final Projectreport 091214 - Gry Skårbø December 2, 2009 Contents 1 Forord 5 2 Terminologi 6 2.1 Begreper................................ 6 2.2 Forkortelser.............................. 6 3 Innledning

Detaljer

www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.

www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn.no/handball www.eidsvold-turn. Webansvarlig ETF håndball Ver.02 / 2012 Geir Vold-webredaktør http://www.eidsvold-turn.no Hvordan formatere et bilde som skal inn på websiden.... 3 Hvordan beskjære et bilde... 3 Ingressbilder... 5 Brødtekstbilder...

Detaljer

1. Intro om SharePoint 2013

1. Intro om SharePoint 2013 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intro om SharePoint 2013 Stein Meisingseth 09.08.2013 Lærestoffet er utviklet for faget LO205D Microsoft SharePoint 1. Intro om SharePoint

Detaljer

BORRENYTT. Dette er en innføringsguide om hvordan man kan legge til nye poster, og hvordan disse bør settes opp.

BORRENYTT. Dette er en innføringsguide om hvordan man kan legge til nye poster, og hvordan disse bør settes opp. Dette er en innføringsguide om hvordan man kan legge til nye poster, og hvordan disse bør settes opp. I denne guiden skal jeg ta for meg hvordan man kan legge til eller endre tekst, opprette nyheter og

Detaljer

Et forsøk på definisjon. Eksempel 1

Et forsøk på definisjon. Eksempel 1 [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Introduksjon Michael Preminger (michael.preminger@hioa.no) 13/12-13 I denne forelesningen: Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, våren 2014 Motivasjon:

Detaljer

Forklarende tekst under hvert bilde

Forklarende tekst under hvert bilde Rette / kommentere besvarelse Når en student har levert (lastet opp) en besvarelse kan lærer laste den ned, sette inn merknader i besvarelsen og laste den opp i Fronter igjen. Dokumentet med merknadene

Detaljer

ASKER FOTBALL KVINNERS NETTSIDE

ASKER FOTBALL KVINNERS NETTSIDE ASKER FOTBALL KVINNERS NETTSIDE BRUKERVEILEDNING FOR REDIGERINGSPROGRAM Link til redigeringsprogrammet: http://www.askerfk.no/admin/default.asp Skriv inn ditt brukernavn og passord. Brukernavn og passord

Detaljer

Shellscripting I. Innhold

Shellscripting I. Innhold Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Shellscripting I Tor Halsan 19.08.2010 Lærestoffet er utviklet for faget LN199D Scripting av Servere Resymé: Leksjonen er første innføring

Detaljer

Forberedelser; De sidene vi nå skal lage har etternavnet.htm eller.html. HypertextMarkupLanguage

Forberedelser; De sidene vi nå skal lage har etternavnet.htm eller.html. HypertextMarkupLanguage Vi lager hjemmeside Forberedelser; 1) Start med Utforskeren. Still deg i C: 2) Lag ei ny mappe som du døper det navnet du vil legge alle filene og mappene du vil legge ut på internett i. 3) Hvis du ikke

Detaljer

For å gjøre det enklere for eleven å finne hjelp, kan man knytte oppgavene opp mot lenker til eksisterende nettressurser.

For å gjøre det enklere for eleven å finne hjelp, kan man knytte oppgavene opp mot lenker til eksisterende nettressurser. Er du lat? Dataprogrammerere er late av natur. I stedet for å gjøre jobben, prøver de å lage programmer som gjør jobben for dem. Jeg er dataprogrammerer. Og for et par år siden tok jeg pedagogikk, så nå

Detaljer

Brukermanual for Quizbuilder

Brukermanual for Quizbuilder Brukermanual for Quizbuilder 1. juni 2010 Innhold 1 Installasjon av Quizbuilder 2 1.1 Installasjon fra Kildekode........................ 2 1.2 Installasjon fra Zip-fil.......................... 2 2 Quizbuilder

Detaljer

Hvordan koble opp mot FTP for å endre filene i søkesystemet

Hvordan koble opp mot FTP for å endre filene i søkesystemet Hvordan koble opp mot FTP for å endre filene i søkesystemet Innledning Brukergrensesnittet til søkesystemet kan endres og tilpasses hver enkelt institusjons ønsker og grafiske profil. Dette kan hver enkelt

Detaljer

Kravspesifikasjon. Leserveiledning Kravspesifikasjonen består av følgende deler: Presentasjon Om bedriften

Kravspesifikasjon. Leserveiledning Kravspesifikasjonen består av følgende deler: Presentasjon Om bedriften Kravspesifikasjon Presentasjon Hovedprosjektet gjennomføres ved Høgskolen i Oslo, avdelingen for ingeniørutdanning. Målet med oppgaven er å utvikle en online webshop for bestilling av postkasser. Dette

Detaljer

Brukerveiledning WordPress. Innlogging:

Brukerveiledning WordPress. Innlogging: Brukerveiledning WordPress Her er en liten guide for hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress. Denne veilederen vil ta deg gjennom: Innlogging Lage en side Lage et innlegg Innlogging: For å logge

Detaljer

Hvorfor ikke bruke Word?

Hvorfor ikke bruke Word? XML-basert dokumentasjon Erfaringer med innføring av xmlbasert dokumentasjonsverktøy hos Kongsberg Seatex Sissel Kolvik Tidligere IBRUK as nå SK Teknisk Dokumentasjon sissel@kolvik.priv.no 1 Hvorfor ikke

Detaljer

Et forsøk på definisjon. Eksempel 1

Et forsøk på definisjon. Eksempel 1 Et forsøk på definisjon [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michael.preminger@hioa.no) 19/08-15 Engelsklignende språk, med rigid syntaks, som kan brukes til å skrive instruksjoner

Detaljer

ff Brukermanual ebladadmin Pro

ff Brukermanual ebladadmin Pro ebladadmin ebladadmin er en nettbasert publiseringsløsning for publisering av eblad (digitale magasiner, publikasjoner, DM, årsrapporter, tilbudsaviser, kataloger, produktpermer, bruksanvisninger, mm)

Detaljer

Publisere på nvfnorden.org

Publisere på nvfnorden.org Kommunikasjonsgruppen i NVF Publisere på nvfnorden.org En guide til de viktigste funksjonene i publiseringsverktøyet LiSA Live, 2. utg. Johanne Solheim 22.02.2013 Innhold Introduksjon... 1 Logg deg på...

Detaljer

Brukerveiledning. for publiseringsløsningen. Dashboard CMS. Utarbeidet av

Brukerveiledning. for publiseringsløsningen. Dashboard CMS. Utarbeidet av Brukerveiledning for publiseringsløsningen Dashboard CMS Utarbeidet av Sist revidert: 24.05.2013 Forord Denne brukerveiledningen er laget som et hjelpemiddel for raskt å komme i gang med redigering av

Detaljer

Brukermanual. Itpays W3 Publish. Sette opp, logge inn og komme i gang. Redigert den 23. mai 2005. http://www.itpays.no/produkter/publisering/

Brukermanual. Itpays W3 Publish. Sette opp, logge inn og komme i gang. Redigert den 23. mai 2005. http://www.itpays.no/produkter/publisering/ Brukermanual Itpays W3 Publish Sette opp, logge inn og komme i gang Redigert den 23. mai 2005 http://www.itpays.no/produkter/publisering/ Innholdsoversikt: 1 Generelt om Itpays w3 publish Side 3 2 Sette

Detaljer

PUBLISERING AV INNHOLD TIL KVAMSSIDA.NO

PUBLISERING AV INNHOLD TIL KVAMSSIDA.NO PUBLISERING AV INNHOLD TIL KVAMSSIDA.NO Innhold Kapitel 1 - Registrering og innlogging... 2 Kapitel 2 - Lage ny artikkel uten bruk av bilder eller annen grafikk... 3 Kapitel 2a - Ingress... 4 Kapitel 3

Detaljer

Brukerveiledning mal for masteroppgaver ved Høgskolen i Hedmark

Brukerveiledning mal for masteroppgaver ved Høgskolen i Hedmark Brukerveiledning mal for masteroppgaver ved Høgskolen i Hedmark 1. Kontakt spørsmål og svar Dette er en generell veiledning for oppgaveskriving for de som bruker Microsoft Word. Veiledningen er særlig

Detaljer

Brukerguide for www.altadykkerklubb.com

Brukerguide for www.altadykkerklubb.com Brukerguide for www.altadykkerklubb.com Utgitt første gang: 27/09-07 Sist oppdatert: 23/03-09 1 Innledning Dette er den nye siden til Alta Dykkerklubb! Den er blitt laget over et system som gjør det mulig

Detaljer