Kurset består av to deler
|
|
- Lennart Helgesen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ECON 1500 Innføring i samfunnsøkonomi for realister 1. Forelesning ECON Introduksjon Kurset består av to deler Makroøkonomi Første del av kurset ++ Vekst og konjunkturer Ser på aggregerte størrelser BNP, Total konsum, Investeringer, arbeidsledighet Nasjonalregnskap Mikroøkonomi Siste del av kurset Ser på økonomien gjennom å modellere enkeltenhetene og hvordan de interagerer. Adferden til bedrifter og konsumenter Markeder Pensum Makroøkonomi Blanchard, Amighini and Giavazzi (2010) Macroeconomics; A European Perspective Tidligere utgave kan også brukes Holdens forelesningsnotater (på nett). Lenker om Norges økonomiske situasjon Mikroøkonomi Varian: Microeconomics Forelesningsnotater. 1
2 Undervisning Forelesninger Onsdag Jeg får betalt bare for 2 timer Den ene timen ekstra må dere jobbe Seminarer Gjennomgang og diskusjon av oppgaver. Regn gjennom alle oppgaver på forhånd Det er viktig å jobbe med tolkninger, forutsetninger, det er ikke et mattekurs. Ekstratimen i forelesningene Forsøk, men svært gode resultater i UK Jeg gir enkle oppgaver en uke før Skal være overkommelig å svare om en leser pensum Oppgavene skal besvares skriftlig Dere bytter og retter hverandres oppgaver. Fasit deles ut etter bytte. Jeg bestemmer hvem som retter hvem Kanskje også noen diskusjonsoppgaver. Gulrot: Ved tilstrekkelig (5-6?) deltagelse blir kravet til bestått på oblig redusert fra 65% til 45% Del 1: 1. forelesning Det økonomiske kretsløpet Vekst og konjunkturer Konjunkturbevegelser Konjunkturer og arbeidsledighet Økonomisk politikk Tre teoriretninger Nasjonalregnskap 2
3 Introduksjon: Litteraturreferanser Kjernepensum: Forelesningsnotat 1 (Holden) Kapittel 1 (Blanchard) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås hjemmesider: Det økonomiske kretsløpet Husholdninger Kjøp av produkter Betaling for produkter Sparing Profitt, rente, og utbytte Lønnsinntekter Arbeidstilbud Kapital - marked Produktmarked Arbeids- marked Produksjon Salgsinntekter Finansiering av investering Profitt, rente, og utbytte Lønnskostnader Bruk av arbeidskraft Bedrifter Skisse av den økonomiske sirkulasjon i et samfunn (basert på Stiglitz og Walsh, Economics, ). Heltrukne linjer markerer realressurser, mens stiplete linjer er finansielle strømmer. Økonomisk vekst 3
4 3. Faktorer bak økonomisk vekst Økt bruk av arbeidskraft, i kvantitet (antall timeverk) og kvalitet (økt humankapital, dvs. økte kvalifikasjoner hos de sysselsatte) Økt bruk av realkapital Teknologiske og organisatoriske forbedringer På den enkelte virksomhet Organisering av økonomien som helhet Teori om økonomisk vekst Drøfter hvordan veksten avhenger av disse faktorene, og hvor viktig hver enkelt er. Drøfter hva som påvirker utviklingen i de enkelte faktorene, for eksempel: - demografisk utvikling, yrkesfrekvenser, arbeidstid - tilgang på kapital - sparerater, rentenivå, aksjekurser - forskning og utvikling, teknologisk fremgang Fokus er dermed på produksjonssiden eller tilbudssiden i økonomien. 4
5 Ujevn vekst - konjunktursvingninger 1. Kv Kv 91 Ulike konjunkturfaser BNP ligger over trend = høykonjunktur BNP ligger under trend = lavkonjunktur. vekst i BNP > vekst i trend-bnp = oppgangskonjunktur vekst i BNP < vekst i trend-bnp = nedgangskonjunktur To sentrale forklaringer på konjunkturer og vekst Mulig årsak: variasjonen i BNP-veksten er knyttet til variasjon i tilbudssiden (Samme faktorer som forklarer langsiktig vekst i BNP. Eks. realkapital eller teknologi) En annen mulig årsak: variasjonen i BNP er knyttet til etterspørselssiden i økonomien (bedriftene kan, men vil ikke produsere fordi de ikke får solgt varene) 5
6 Konjunkturer og arbeidsledighet Konjunktursvingninger og økonomisk politikk Kan økonomisk politikk motvirke nedgangskonjunkturer? I så tilfelle ll hvordan? Og bør man i det hele tatt bruke økonomisk politikk for å stabilisere økonomien? Makroøkonomisk politikk Finanspolitikk (skatter og utgifter) Ekspansiv finanspolitikk økte utgifter og/eller reduserte skatter for å øke etterspørselen Kontraktiv finanspolitikk Kontraktiv finanspolitikk Pengepolitikk Endring i sentralbankens styringsrente evt. også likviditetstiltak og valutaintervensjoner 6
7 Konjunkturteori - tre hovedretninger Keynesiansk/ny-keynesiansk teori: konjunkturer skyldes først og fremst endringer i samlet etterspørsel lavkonjunkturer innebærer ressurssløsing stabiliseringspolitikk kan brukes til å redusere konjunktursvingningene Monetaristisk teori: konjunkturer skyldes først og fremst endringer i samlet etterspørsel lavkonjunkturer innebærer ressurssløsing men stabiliseringspolitikk kan ikke brukes til å redusere konjunktursvingningene På 1960-tallet: skarp debatt mellom keynesianere og monetarister om fordeler og ulemper med stabiliseringspolitikk. Monetaristisk teori er nå ikke aktuell som forskningsretning. Realkonjunkturteori: konjunkturer skyldes først og fremst endringer i tilbudssiden og er markedets optimale tilpasning til sjokk stabiliseringspolitikk er unødvendig og derfor uønsket Konjunkturteori, fortsettes Realkonjunkturteori, og dets forløpere, har siden 1980-tallet fått en sterk stilling i økonomisk forskning (nobelpris til Finn Kydland). Keynesiansk/ny-keynesiansk tankegang står sterkt for praktisk økonomisk analyse og øk. politikk. Nye forskningsbidrag som kombinerer ny-keynesiansk teori og realkonjunkturteori. Metodologiske og modellmessig rammeverket fra realkonjunkturteori, kt t mange av de økonomiske egenskapene ligner på de keynesianske (samlet etterspørsel viktig, stabiliseringspolitikk kan brukes) De fleste økonomer enige om at lavkonjunkturer innebærer ressurssløsing, og at pengepolitikken i noen grad kan brukes til å stabilisere økonomien. Fortsatt mange økonomer som er skeptisk til å bruke finanspolitikken til å stabilisere økonomien. Ulike tidsperspektiv - kort sikt 0 3 år - Mellom lang sikt år Konjunkturer, stabiliseringspolitikk - lang sikt år økonomisk vekst, ikke stabiliseringspolitikk 7
8 Nasjonalregnskapet Introduksjon: Litteraturreferanser Kjernepensum: Forelesningsnotat 2 (H) Kapittel 2 (B) Øvrig gpensum Statistisk Sentralbyrås hjemmesider: Erling Joar Fløttum: Nasjonalregnskapet - Systemet og utformingen i Norge (Universitetsforlaget, 2006) Oversikt Norsk økonomi Nasjonalregnskapet - formål og definisjon Beregning av samlet produksjon (BNP) Arbeidsmarkedet Utenriksregnskapet Sparing Prisindekser Er BNP et mål på velstand? 8
9 Norsk økonomi Du vet selvsagt hva vi lever av: oljevirksomheten, skipsfart, oppdrettsfisk og mye annet Men vet du hvor viktig er disse sektorene? 1a) Hvor stor andel utgjør olje- og gassvirksomheten av norsk produksjon? 1b) Er produksjonen størst i industrien eller innen helse og sosialtjenester? Nøkkeltall: Bruttonasjonalproduktet (BNP) var på milliarder kroner i 2008 og økte med 2,1 prosent målt i faste priser Bruttonasjonalprodukt per innbygger var kroner i Norge hadde i 2008 et eksportoverskudd på 493 milliarder kroner. Dette utgjorde 19 prosent av BNP I 2008 brukte norske husholdninger 950 milliarder kroner på varer og tjenester. 18 Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt etter næring, i basisverdi. Løpende priser. Millioner kroner. Kilde :4 07:1 07:2 07:3 07:4 08:1 08:2 08:3 Bruttonasjonalprodukt Jordbruk og skogbruk Fiske,fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inklusiv tjenest Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning Bergverksdrift (4 764) Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering, kjemisk og mineralsk industri Kjemiske råvarer Metallindustri Verkstedindustri Bygging av skip og oljeplattformer Møbelindustri og annen industri Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester
10 Nasjonalregnskapet - Formål Tallfeste produksjon, tilgang, anvendelse og utvikling Felles internasjonal standard sammenligning med andre land Redskap/hjelpemiddel for beslutningstagere Ragnar Frisch 1895, nobelprisvinner i økonomi 1969 Definisjon Nasjonalregnskap - et regnskapssystem som gir en systematisk og detaljert beskrivelse av en totaløkonomi med komponenter og forbindelser til andre totaløkonomier. Komponenter: Eks. konsum til husholdningene og sammensetningen av konsumet Begrepsforklaring: BNP Inneholder: Markedsrettet produksjon - Private næringslivet innen jordbruk, industri, varehandel, kraftforsyning, osv. Noe offentlig virksomhet, f.eks. et offentlig eid transportselskap. Produksjon som ikke omsettes på markedet politi, undervisning, forskning, osv. Lønnet produksjon til eget bruk F.eks. avkastning på husholdningenes boligkapital. Inneholder ikke: Svart arbeid lønnede og uregisterte håndverkstjenester eller barnepass. Ulønnet arbeid i hjemmet. I prinsippet kunne en ha beregnet verdien av slikt arbeid, ved f.eks. fastsette timesatser for ulike typer arbeid. 2. hånds kjøp og salg av formuesgjenstander F.eks bruktboliger NB! Eierskap norsk eller utenlandsk er ikke viktig, bare lokalisering av bedriften. 10
11 Begrepsforklaring: BNP, fortsetter Uttrykker den samlede produksjonen eller verdiskapingen i et land Måleenhet er for Norge: kroner Verdsetting av all produksjon/verdiskapning: Varer som omsettes i markedet salgsverdi / markedspris Ikke omsettelige varer produksjonskostnadene Eks. biler, melk og maling Eks. skole og sykehus Tre beregningsmåter Produksjonsmetoden Utgiftsmetoden Inntektsmetoden Tre metoder fordi Gir forståelse for hva BNP er Viser sammenhengen mellom ulike størrelser BNP Produksjonsmetoden Beregning Produksjon (salgsverdi av produksjonen) - produktinnsats (utgifter til varer og tjenester i produksjonen) = Bruttoprodukt Definisjon av bruttonasjonalproduktet (BNP): summen av bruttoproduktet (verdiskapingen) i alle landets bedrifter, i en gitt periode (år eller kvartal) Men hvorfor trekker vi fra produktinnsatsen? 11
12 Utgiftsmetoden: Tilgang og Anvendelse Tilgang: BNP som er det vi produserer i landet og Import som er de varer og tjenester vi kjøper fra andre land Anvendelse konsum (forbruk) for å dekke de behov vi har nå, som mat, klær, helsetjenester, transport, undervisning, o.l., bruttorealinvestering, eller eksport, dvs. salg til utlandet Generalbudsjettligningen BNP + Import = Samlet konsum + Bruttoinvestering + Eksport Kalles også Økosirk-relasjon Privat og offentlig konsum Privat konsum Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner dvs. mat til en husholdning eller varige konsumgoder som møbler og biler Offentlig konsum bruk av varer og tjenester i stat og kommune, som for eksempel lønninger til de ansatte i staten og kommunene eller elektrisk strøm og kontormateriell 12
13 Generalbudsjettligningen med offentlig og privat konsum BNP + Import = Privat konsum + Offentlig konsum + Bruttoinvestering + Eksport Kalles også Økosirk-relasjon 3000 Generalbudsjettligningen Norge Import Eksport mill.kr Bruttoinvestering, offentlig Bruttoinvestering, ptivat 1000 BNP Offentlig konsum 500 Privat konsum 0 BNP - utgiftsmetoden Beregning: BNP = Privat konsum + Offentlig konsum + Bruttoinvestering + Eksportoverskudd Eksportoverskudd = Eksport Import 13
14 BNP - Utgiftsmetoden Figuren illustrer underkomponenter til BNP i nasjonalregnskapet Kilde: Generalbudsjettligningen og BNP 1) Generalbudsjettligningen: Y + Q = C + I + G + X Y-BNP, Q-import, C-konsum, I-bruttoinvestering, G-offentlig konsum, X-eksport 2) BNP: Y = C + I + G + NX hvor NX=X-Q 3) Generalbudsjettligningen med offentlig og privat sektor: Y + Q = C + I + C off + I off + X G = C off + I off,, hvor C off - offentlig konsum I off - offentlig investering BNP Inntektsmetoden Beregning: BNP = Lønnskostnader (lønn + arbeidsgiveravgift) + brutto driftsresultat + netto produktskatter 14
15 Eks. økonomi med bare to bedrifter, uten produktskatter Bedrift 1: Tømmerhogst uten produktinnsats Tømmer produsert = bruttoprodukt lønnskostnader = Driftsresultat Bedrift 2: Sagbruk med produktinnsats Materialer produsert tømmer brukt opp i produksjon = bruttoprodukt lønnskostnader = Driftsresultat BNP etter produksjonsmetoden Bruttoprodukt i tømmerhogst bruttoprodukt sagbruk = bruttonasjonalprodukt BNP etter inntektsmetoden Samlede lønnskostnader brutto driftsresultat = Inntekt til produksjonsfaktorene BNP etter inntektskomponenter 1). Millioner kroner 2004* Bruttonasjonalprodukt Kapitalslit = Nettonasjonalprodukt Næringsskatter Merverdi- og investeringsavgift Andre produktskatter netto Næringssubsidier Lønnskostnader = Driftsresultat )Finnes på Test har du lært noe? Privat konsum C 60 Private invest I 20 Offent. Kjøp G 20 Lønnskost 70 Eksport X 50 Produksjonsskatt 5 Driftsresultat 30 Produktinnsats 40 Hva er Importen BNP bruttoproduksjonsverdien BNP = lønnskost + driftsresultat + produksjonsskatt BNP = C + I + G + X Q Bruttoprod. verdi = BNP - produktinnsats Test har du lært noe? Privat konsum C 60 Private invest I 20 Offent. Kjøp G 20 Lønnskost 70 Eksport X 50 Produksjonsskatt 5 Driftsresultat 30 Produktinnsats 40 Hva er Importen = 45 BNP = 105 Bruttoproduksjonsverdien =145 BNP = lønnskost + driftsresultat + produksjonsskatt 105 = BNP = C + I + G + X Q 105 = Bruttoprod. verdi = BNP + produktinnsats 145 =
16 Hva skaper BNP? Tre grunnleggende produksjonsfaktorer: Arbeidskraft Realkapital l Naturkapital Realkapital Realkapital grunnleggende produksjonsfaktor Maskiner, bygninger, veier, kraftforsyning, datamaskiner, software, biler, skip, osv Bruttorealinvestering nyinvestering av realkapital Kapitalslit - verdiforringelse av realkapital pga slitasje og foreldelse Nettoinvestering - endring i realkapitalbeholdning Bruttorealinvestering - Kapitalslit = Nettorealinvestering NNP (Netto nasjonalprodukt) - beregning og definisjon Beregning Bruttoprodukt - kapitalslit = Netto nasjonalprodukt Definisjon av netto nasjonalproduktet: Nettonasjonalproduktet er bruttonasjonalproduktet minus det samlede kapitalslitet i alle landets bedrifter 16
17 Arbeidsmarked Statistikk kilde: Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) - Sysselsatte dersom de utførte inntektsgivende arbeid i minst en time i løpet av undersøkelsesuken, eller var fraværende pga sykdom, ferie eller verneplikt - Arbeidsledige dersom de var helt uten inntektsgivende arbeid, har søkt arbeid de siste fire uker, og kan påta seg arbeid innen to uker etter intervjutidspunktet NAV (Arbeids og velferdsforvaltningen tidligere Arbeidsdirektoratet) lager statistikk basert på egne registre: - Registrert helt ledige er arbeidsføre personer som er uten inntektsgivende arbeid, som søker arbeid ved arbeidskontorene, og som er disponible for det arbeid som søkes Nasjonalregnskapet, tilnærmet lik AKU Definisjoner Arbeidsstyrken defineres som summen av antall sysselsatte og antall arbeidsledige Arbeidsledighetsprosenten er antall arbeidsledige som prosent av arbeidsstyrken Yrkesprosenten er andelen av alle personer fra 15 til 74 år, som er i arbeidsstyrken. Utenfor er for eksempel uføre, hjemmeværende Begrepsforklaring: AKU Nøkkeltall 3. kvartal 2008: Arbeidsledige: Sysselsatte: Arbeidsstyrken: 2,5 prosent 72,4 prosent 74,3 prosent Sykefraværet 3. kvartal 2008: Totalt: Egenmeldt: Legemeldt: 6,9 prosent 0,8 prosent 6,1 prosent Begrepsforklaring: Nasjonalregnskapet og arbeidsmarkedet Sysselsatte personer (gjennomsnittlig over året), Utførte timeverk (antall over hele året, inklusiv overtid), og Normalårsverk (antall sysselsatte omregnet til heltidssysselsatte) Jobber, «jobber» (arbeidsforhold), ny variabel fra , viktig rolle i sammenkoblingen av tall for sysselsatte personer, normalårsverk og utførte timeverk. Kilde: 17
18 BNP fordelt på næringer BNP fordelt på næringer tre hovedgrupper Primærnæring: Jobber direkte med tradisjonelle råvarer (Eks. jordbruk, skogbruk og fiske) Sekundærnæring eller vareproduserende næringer: Eks. industri, oljeutvinning, elektrisitetsforsyning, bygg og anlegg. Tertiærnæring eller tjenesteytende næring: varehandel, finanssektor, undervisning, helsetjenester, offentlig osv. Utvikling over tid Sysselsetting fordelt på næringer Prosent Primær Sekundær Tertiær
19 Driftsregnskapet Kapitalregnskapet Finansregnskapet Utenriksregnskapet Sammenheng: Overskudd på drifts- og kapitalregnskapet = Overskudd på finansregnskapet Kilde: Drifts- og kapitalregnskapet Driftsregnskapet Norges eksport og import av varer lønn og avkastning på investeringer overføring (gaver, uhjelp etc) Kapitalregnskapet kjøp og salg av patenter, lisenser mv. 1 Drifts- og kapitalregnskap overfor utlandet. Løpende priser. Millioner kroner :1 08:2 08:3 Driftsregnskap, varer og tjenester Eksport i alt Varer Råolje og naturgass Skip Oljevirksomhet, diverse varer Andre varer Tjenester Import i alt Varer Tjenester Vare- og tjenestebalansen Varebalansen Tjenestebalansen Rente- og stønadsbalansen Lønn og formuesinntekter, netto Løpende overføringer, netto Driftsbalansen overfor utlandet Kapitalregnskap Kapitaloverføringer til utlandet, netto Anskaffelse av patenter, lisenser mv, netto
20 Finansregnskapet direkte investeringer porteføljeinvesteringer andre finansinvesteringer endringer i Norges Banks internasjonale reserver 2 Finansregnskap. Millioner kroner :1 08:2 08:3 Norske investeringer i utlandet Direkte investeringer i utlandet Aksjer og andeler Reinvestert fortjeneste Annen kapital Porteføljeinvesteringer i utlandet Aksjer og andeler Banker Andre sektorer Andre verdipapirer Banker Andre sektorer Andre finansinvesteringer i utlandet Varekreditter Lån til utlandet Banker Andre sektorer Kontanter og innskudd Banker Andre sektorer Annen kapital Internasjonale reserver Utenlandske investeringer i Norge Direkte investeringer i Norge Porteføljeinvesteringer i Norge Andre finansinvesteringer i Norge Ufordelte finanstransaksjoner og statistiske avvik, netto Netto finansinvestering Omvurderinger, netto Endring i Norges nettofordringer Hvor mye Norge eier og skylder overfor utlandet finnes det tall for i beholdningsregnskapet overfor utlandet, kalt nettofordringer overfor utlandet eller Norges internasjonale investeringsposisjon (IIP). 20
21 Begrepsforklaring: Nettoformuen for et land Ikke finansiell kapital (realkapital) 6200 mrd i Norge utgangen av 2008, dvs. omtrent to og en halv gang så stort som BNP Netto finanskapital overfor utlandet (fordringer - gjeld) 1245 mrd i Norge ved utgangen av 2007, dvs. drøyt halvparten av BNP Humankapital, som ikke tas med i nasjonalregnskapet, er beregnet til å utgjøre 77% av Norges nasjonalformue Kilde: Inntekter og sparing for et land 21
22 Begrepsforklaring: Inntekter for Norge BNP er samlet produksjon i landet Brutto nasjonalinntekt (BNI) Samlet inntekt for landet BNI = BNP + netto formuesinntekter + netto lønn fra utlandet Netto nasjonalinntekt (NNI) - Netto inntekt for landet - NNI = BNI kapitalslit Disponibel inntekt for landet - Den inntekten som landet kan bruke uten å bli fattigere - Disponibel inntekt = NNI - stønader og løpende overføringer til utlandet Inntekt og sparing Norge Nettofinansinvestering Realinvestering Disponibel inntekt 600 Konsum Alle tall i milliarder kroner. Enkelte poster er slått sammen Sparing Forenklet S t = S off + S p S p = R T C S off = T C off = B+ I off der B=T-G er budsjettbalanse og G = I off + C off Dersom disponibel inntekt R = BNP (Y), dvs. vi ser bort fra kapitalslit og antar at rente- og stønadsbalansen er null. Dette er en forenkling S t = Y C off C Sparing = inntekt minus konsum 22
23 Enda en sparesammenheng S t = Y C off C S t = C + C off + I p +I off +NX C off C S t = I p + I off + NX Sparing = nettorealinvest + nettofinansinvest Prisindekser Prisindekser Størrelsene i nasjonalregnskapet, som BNP, konsum osv, måles i verdi Når BNP endres i verdi, er vi interessert i å finne ut hvor stor del av endringen som skyldes endring i priser, og hvor mye som skyldes endring i produksjonens størrelse, gjerne kalt volum Dette gjøres ved hjelp av prisindekser. En beregner hvor mye BNP ville økt dersom prisene hadde vært uendret fra fjoråret. Vekst i BNP i faste priser, eller vekst i reelt BNP Dette kalles en Laspeyres indeks, ved at en bruker vekter fra basisåret En beregner hvor mye prisene stiger, ved å holde produksjonen fast til årets verdi Kalles en Paasche indeks, ved at en bruker vekter fra beregningsåret Konsumprisindeksen (KPI) beskriver den månedlige prisutviklingen for varer og tjenester som brukes av en gjennomsnittshusholdning i Norge. Hver vare og tjeneste får vekt lik andel av gjennomsnittlig husholdningsbudsjett Laspeyre indeks Den prosentvise endringen i konsumprisindeksen er et mål for inflasjonen. 23
24 BNP steg med 5800/ =0,16, dvs 16 % BNP i faste priser steg med 5500/5000 = 0,10, dvs 10 % BNP-prisvekst var 5800/ = 0,055, dvs omtrent 6% % vekst BNP verdi = % vekst reelt BNP + % vekst BNP-priser BNP som mål på materiell velstand Tar med de viktigste varer og tjenester som produseres i et land Måles etter priser som kjøperne er villige til å betale Sterk positiv sammenheng mellom BNP per innbygger og andre mål på velstand og velferd mellom ulike land Men BNP er et mål på produksjon og verdiskaping, og ikke et mål på velstand BNP som mål på materiell velstand, fortsettes Materiell velstand avhenger av konsum, ikke produksjon Mange typer produksjon er ikke med i BNP Svart økonomi, ubetalt omsorgsarbeid Noe av BNP er fordelingskamp Politi, forsvar, lobbyvirksomhet Bruk av naturressurser og miljøødeleggelse Inntektsfordeling tas ikke hensyn til Helsetilstand, stress, trafikkulykker, sykdommer 24
25 Keynesmodell for lukket økonomi Uten offentlig sektor, import og eksport. Y = C + I (G=Q=X=0) Legger til en antagelse om adferd C=cY+c 0 (Vi konsumerer mer når vi blir rikere) Setter inn i første ligning og løser Y = cy+c 0 + I gir Y=(c 0 + I ) /(1-c) Hva skjer med konsumet Y=(c 0 + I ) /(1-c) C=cY+c 0 Hva skjer med privat konsum når I øker? I din private økonomi, om du investerte mer nå (kjøpe leilighet, bil, møbler) hva ville skjedd med løpende konsum Hvorfor er det forskjellig? 25
Litteratur Makro. Mer vekst siste 250 år enn de foregående år? ECON 1500 Innføring i samfunnsøkonomi for realister. Makro-økonomi ECON1500
ECON 1500 Innføring i samfunnsøkonomi for realister Makro-økonomi ECON1500 Litteratur Makro Kjernepensum: Holden: Makroøkonomi Alt pensum Hovedvekt på Kap 2 + 5-9 + 13 Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås
DetaljerNasjonalregnskapet. Introduksjon: Litteraturreferanser
Nasjonalregnskapet 1. Forelesning ECON 1310 18.8.2009 Introduksjon: Litteraturreferanser Kjernepensum: Forelesningsnotat 2 (H) Kapittel 2 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås hjemmesider: http://www.ssb.no/regnskap/,
DetaljerDel 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 2. Forelesning ECON 1310 20.1.2009
Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter 2. Forelesning ECON 1310 20.1.2009 Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 2 (H) Kapittel 2 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås hjemmesider:
DetaljerKurset består av to deler
ECON 1500 Innføring i samfunnsøkonomi for realister 1. Forelesning ECON1500 19.1.2010 Introduksjon Kurset består av to deler Makroøkonomi Vekst og konjunkturer Ser på aggregerte størrelser BNP, Total konsum,
DetaljerIntroduksjon: Litteraturreferanser
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 22.01.10 Introduksjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås
DetaljerIntroduksjon: Litteraturreferanser
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 18.8.2009 Introduksjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig pensum Statistisk
DetaljerØkonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 23.08.10 Introduksjon Del 1: 1. forelesning Det økonomiske kretsløpet Vekst og konjunkturer Konjunkturbevegelser Konjunkturer og arbeidsledighet
Detaljerog økonomisk politikk 1. Forelesning ECON Introduksjon Finanskrisen rammet hardt
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 23.08.11 Introduksjon Finanskrisen rammet hardt 1 Del 1: 1. forelesning Det økonomiske kretsløpet Vekst og konjunkturer Konjunkturbevegelser
DetaljerIntroduksjon: Litteraturreferanser
Nasjonalregnskapet 1. Forelesning ECON 1310 22.01.2010 Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 2 (H) Kapittel 2 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås hjemmesider: http://www.ssb.no/regnskap/,
DetaljerNasjonalregnskapet. Nasjonalregnskapet
Nasjonalregnskapet 1. Forelesning ECON 1310 23.08.2011 Nasjonalregnskapet Hva er verdien av all varer og tjenester som produseres i Norge? Hva er bidraget fra de ulike sektorene? Hvor stor er den samlede
DetaljerDel 2: Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon/motivasjon
Del 2: Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 13.1.2009 Introduksjon/motivasjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig
DetaljerKapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet ECON 1310 17. januar 2017 Figur 2.1 BNP per innbygger i 2014 i utvalgte land målt i amerikanske dollar, kjøpekraftskorrigert Nasjonalregnskapet - Formål Overordnet oversikt
DetaljerKapittel 2 Nasjonalregnskapet
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Nasjonalregnskapet Hva er verdien av alle varer og tjenester som produseres i Norge? Hvor stor er inntekten til et land, og hvordan fordeles den på arbeidskraft og kapital?
DetaljerKapittel 2 Nasjonalregnskapet
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet ECON 1310 23. august 2017 Figur 2.1 BNP per innbygger i 2016 i utvalgte land målt i amerikanske dollar, kjøpekraftskorrigert 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000
Detaljer2. Forelesning. Nasjonalregnskapet 24. januar
2. Forelesning Nasjonalregnskapet 24. januar Oversikt, nasjonalregnskapet Introduksjon referanser, formål og motivasjon Bruttonasjonalproduktet (BNP) Tilgang og anvendelse av varer og tjenester Sysselsetting
DetaljerØkonomisk aktivitet og. Econ1310
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310 1. Forelesning Ansvarlige og hjemmesider Forelesere Steinar Holden og Victoria Sparrman Hjemmeside for Econ1310: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1310/h08/
DetaljerNasjonalregnskapet. Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015
Nasjonalregnskapet Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015 BNP per innbygger i 2014 målt i internasjonale dollar, kjøpekraftkorrigert 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 80000 70000 60000
DetaljerNasjonalregnskapet. Nasjonalregnskapet
Nasjonalregnskapet 1. Forelesning ECON 1310 21. januar 2015 Nasjonalregnskapet Hva er verdien av all varer og tjenester som produseres i Norge? Hva er bidraget fra de ulike sektorene? Hvor stor er den
DetaljerForelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som
Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi
DetaljerNasjonalregnskapet 23.08.2010. Norsk økonomi. Nasjonalregnskapet - formål og definisjon. Utenriksregnskapet Sparing. Er BNP et mål på velstand?
Norsk økonomi Du vet selvsagt hva vi lever av: Nasjonalregnskapet 1. Forelesning ECON 1310 23.08.2010 oljevirksomheten, skipsfart, oppdrettsfisk og mye annet Men vet du hvor viktig er disse sektorene?
DetaljerØkonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ Forelesning
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310 1. Forelesning Ansvarlige og hjemmesider Forelesere Ragnar Nymoen og Victoria Sparrman Hjemmeside for Econ1310: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1310/v08/
DetaljerNorsk økonomi og litt om nasjonalregnskapet. 17. Januar 2008
Norsk økonomi og litt om nasjonalregnskapet 17. Januar 2008 Norsk økonomi Du vet selvsagt hva vi lever av: oljevirksomheten, skipsfart, oppdrettsfisk og mye annet Men vet du hvor viktig er disse sektorene?
DetaljerECON Nasjonalregnskapet
ECON 1310 - Nasjonalregnskapet Helene Onshuus 22. januar 2018 Hva er verdiskapning? Brutto nasjonalprodukt = Samlet verdiskapning i Norge Verdiskapning er alle varer og tjenester som produseres i løpet
DetaljerForelesning # 1 i ECON 1310:
Forelesning # 1 i ECON 1310: Nasjonalregnskap Anders Grøn Kjelsrud 19.8.2013 Praktisk informasjon I Har forelesning 1 6 og de to første oppgaveverkstedene Epost: a.g.kjelsrud@econ.uio.no Treffetid: Tirsdager,
DetaljerForelesning 2, ECON 1310:
Forelesning 2, ECON 1310: Nasjonalregnskap Anders Kjelsrud 21. august, 2019 Nasjonalregnskapet - Et nasjonalregnskap er et regnskapssystem som gir en systematisk og detaljert beskrivelse av en totaløkonomi
DetaljerDel 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 3. Forelesning ECON
Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter 3. Forelesning ECON 1310 27.1.2009 Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 2 (H) Kapittel 2 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås hjemmesider:
DetaljerForelesning # 2 i ECON 1310:
Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com
DetaljerMakroøkonomi for økonomer SØK3525
Makroo.no Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Innhold Introduksjon 2 Nasjonalregnskap 4 Økonomisk vekst 8 Strukturell arbeidsledighet 12 Penger og valuta 19 Konjunkturteori 24 Rente og inflasjon 30 Økonomisk
DetaljerForelesning # 2 i ECON 1310:
Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarked og konjunkturer 19. januar 2013 Praktisk informasjon Utlevering av semesteroppgave: 13. mars, Innlevering av semesteroppgave: 3. april Oppgaven skal innleveres
DetaljerForelesning # 2 i ECON 1310:
Forelesning # 2 i ECON 1310: Konjunkturer 25. august 2012 Den økonomiske sirkulasjonen i et samfunn Temaer for forelesning om konjunkturer og arbeidsmarked 1 Arbeidsmarkedet Noen definisjoner To mål på
DetaljerNasjonalregnskapet 1. Forelesningsnotat nr 2, januar 2009, Steinar Holden
Forelesningsnotat nr 2, januar 2009, Steinar Holden Nasjonalregnskapet 1 Innledning... 2 1 Bruttonasjonalproduktet (BNP)... 2 Hvilken produksjon kommer med i BNP?... 4 Hvordan BNP anvendes... 7 2 BNP som
DetaljerForelesning # 1 i ECON 1310:
Forelesning # 1 i ECON 1310: Nasjonalregnskap 22. august 2012 Praktisk informasjon I Hvem er jeg? (Stipendiat) Min epost adresse: a.k.anundsen@econ.uio.no Kontor: 1143 Treffetid: Tirsdag, kl. 11.00-12.00
DetaljerForelesning 1 i ECON 1310:
Forelesning 1 i ECON 1310: Nasjonalregnskap Anders Grøn Kjelsrud 22.8.2014 Plan Forelesning Tema Byggeklosser: 1. Nasjonalregnskap 2. Produksjon og etterspørsel Modell: 3. Keynes-modeller 4. Keynes-modeller,
DetaljerKeynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014
Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene
DetaljerUtenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge
Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/21 Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge Utenriksøkonomi Foreløpige beregninger viser et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 195,6 milliarder
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten
DetaljerEn ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).
Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er
DetaljerFasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005
Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 131 høsten 25 NB oppgaven inneholder spørsmål som ikke ville blitt gitt til eksamen, men likevel er nyttige som øvelse. Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt
DetaljerKapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON august 2017
Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. august 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør
DetaljerFasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014
Fasit til øvelsesoppgave EON 30 høsten 204 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) cr 2, der 0 < c < og c 2 > 0,
DetaljerEtterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015
Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private
DetaljerKapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017
Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. januar 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør
DetaljerDel 1: Prisindekser Del 2: Keynes i Excel Del 3: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 7. Forelesning ECON
Del 1: Prisindekser Del 2: Keynes i Excel Del 3: Arbeidsmarked og likevektsledighet 7. Forelesning ECON 1310 24.2.2009 Del 1: Litteraturreferanse prisindekser Kjernepensum: H 2 Øvrig pensum: http://www.ssb.no/priser/
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12
UNIVERSIEE I OSLO ØKONOMISK INSIU oppgave 30, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst tre nesten riktige
DetaljerSensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014
Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard
DetaljerHusholdninger. Sparing. Kapital - marked. Profitt, rente, og utbytte. Bedrifter
Husholdninger Kjøp av produkter Betaling for produkter Sparing Profitt, rente, og utbytte Lønnsinntekter Arbeids -tilbud Kapital - marked Produktmarked Arbeidsmarked Produksjon Salgsinntekter Finansiering
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 1310, v16
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave, ECON 30, v6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave 2 vekt 2/3, og oppgave 3 vekt /6. For å få godkjent besvarelsen,
DetaljerECON Introduksjonsforelesning
ECON 1310 - Introduksjonsforelesning Helene Onshuus 15.januar 2018 Makroøkonomi handler om de store spørsmålene Hvorfor blir arbeidsledigheten høy i hele landet når oljeprisen faller? Hva skjer i økonomien
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Vår 2008 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de definert?
DetaljerOppgaveverksted
Oppgaveverksted 2.9.2013 1. Husk at vi kan definere BNP på tre ulike måter (fra forelesning 1): Inntektsmetoden: BNP = Lønnskostnader + Driftsresultat + Kapitalslit + Produksjonsskatter Produksjonssubsidier
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette
DetaljerEt nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:
Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig
DetaljerProduksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015
Produksjon og tilbud 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum Se på de sentrale beslutningene
DetaljerProduksjon og etterspørsel
Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?
DetaljerSpesiell utgave/184 23 6 2001 NORSK utgave 8 01 8 02 8 03 8 04 KAPITTEL 8 KONTOSYSTEM OG SALDOPOSTER ENS registrerer strømmer og beholdninger i et ordnet kontosystem som beskriver den økonomiske syklusen
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,
DetaljerForelesningsnotat 2, Januar 2015
Forelesningsnotat 2, Januar 2015 Innhold Nasjonalregnskapet og økonomisk statistikk...2 Bruttonasjonalproduktet...3 Hvilken produksjon kommer med i BNP?...5 Kapitalslit og nettonasjonalprodukt...6 Hva
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2015 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning 1310, H14
UNVERSTETET OSLO ØKONOMSK NSTTUTT Sensorveiledning 30, H4 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten
DetaljerNasjonalregnskapet 1. Kapittel 2, september 2015
Kapittel 2, september 2015 Nasjonalregnskapet 1 Makroøkonomi er studiet av økonomien som helhet. Vi ønsker å forstå hva som skjer i økonomien, slik at vi kan ta fornuftige valg, og gjerne påvirke utviklingen
DetaljerOppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR. ECON november 2015
Oppsummeringsforelesning Keynes og IS-RR ECON 30 6. november 205 Disposisjon Kort om nasjonalregnskapet Kort om Keynes-modellen Kort om lønnsdannelse og Phillipskurven Kort om IS-RR modellen Nasjonalregnskapet
DetaljerEcon 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi,
Econ 3 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober 22 Oppgave Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, () YC I G, (2) C = c + c(y- T) c >, < c , < b 2
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål
DetaljerVed sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.
ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker
DetaljerKapittel 6. Konjunkturer og økonomisk aktivitet
Kapittel 6 Konjunkturer og økonomisk aktivitet Keynes-modell endogen investering & nettoskatter Y = + I + G z c ( ) Y T, der 0 < c
DetaljerUnder noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan gå frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!
Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan gå frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! 1. Husk at vi kan definere BNP på 3 ulike måter: Inntektsmetoden:
DetaljerDynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid
MAKROØKONOMI Statiske modeller: Toner ned tidsaspekter Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid Finanspolitikk: Størrelsen på offentlige utigfter, skatter
DetaljerRevisjon av nasjonalregnskapet og effekter for landbruksstatistikken
Landbrukets Utredningskontor Revisjon av nasjonalregnskapet og effekter for landbruksstatistikken Ingerid Gunnerød kortnotat 05-95 hii;) LANDBRUKS ~SAMVIRKET ~NORGES Tfi'BONDELAG side I Revisjon av nasjonalregnskapet
DetaljerEtterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015
Etterspørsel, investering og konsum 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer
DetaljerReviderte nasjonalregnskapstall for 2006 og 2007: Hovedbildet av norsk økonomi er uforandret
Reviderte nasjonalregnskapstall for og 2007 Økonomiske analyser 6/2008 Reviderte nasjonalregnskapstall for og 2007: Hovedbildet av norsk økonomi er uforandret Ingunn Sagelvmo og Ole Magnus Jakobsen Endelige
DetaljerECON Produksjon og tilbud
ECON 1310 - Produksjon og tilbud Helene Onshuus 29. januar 2018 Mikro makro Alt som skjer i økonomien bestemmes av aktørenes atferd Husholdningene tar beslutninger om konsum, sparing og arbeidstilbud Bedriftene
DetaljerMønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012
Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen
DetaljerArbeidsnotat. Skognæringens økonomiske betydning for kystfylkene. Knut Ingar Westeren. Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidsnotat nr 221
Arbeidsnotat Skognæringens økonomiske betydning for kystfylkene Knut Ingar Westeren Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidsnotat nr 221 Steinkjer 2007 Skognæringens økonomiske betydning for kystfylkene Knut
DetaljerUniversitetet i Oslo, Økonomisk Institutt Sensorveiledning 1310, V13
Universitetet i Oslo, Økonomisk Institutt Sensorveiledning 30, V3 May 9, 203 Oppgave skal vektlegges med 25%, oppgave 2 med 50%, og oppgave 3 med 25%. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall:
DetaljerKapittel 4. Etterspørsel, investering og konsum. Forelesning ECON august/6. september 2016
Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum Forelesning ECON 1310 30. august/6. september 2016 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved + + BNP = privat konsum +
DetaljerUtenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge
Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/24 Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge Utenriksøkonomi i 23 Foreløpige beregninger viser et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 22,7 milliarder
Detaljer10. Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge
Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/8 1. Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge 1.1. Utenriksøkonomi i 7 Norge hadde et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 391 milliarder kroner
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,
DetaljerUtenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge
Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/26 Utenriksøkonomi og disponibel inntekt for Norge Utenriksøkonomi i 25 Norge hadde et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 32 milliarder kroner i 25 viser
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h16 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst
DetaljerKonjunkturer og økonomisk aktivitet Forelesning ECON 1310
Konjunkturer og økonomisk aktivitet Forelesning EON 30 3. september 205 Keynes-modell endogen investering & nettoskatter Y = + I + G z c ( ) Y T, der 0 < c
DetaljerSensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004
Sensorveiledning ECON 3 Høsten 24 Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som det spørres om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen:23.10.2012 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h12/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller
DetaljerNOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor
DetaljerØkonomisk vekst April 2012, Steinar Holden
Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte
DetaljerSensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005
Sensorveiledning ECON 3 Høsten 25 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om
DetaljerNr. 10/172 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1161/2005. av 6.
Nr. 10/172 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1161/2005 2009/EØS/10/27 av 6. juli 2005 om utarbeiding av ikke-finansielle kvartalsregnskaper etter
Detaljer1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave
3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer
DetaljerLøsningsforslag kapittel 14
Løsningsforslag kapittel 14 Oppgave 1 a) KU er en utvalgsundersøkelse, der en i løpet av hvert kvartal intervjuer et utvalg av befolkningen på 24 000 personer. I KU regnes folk som sysselsatte hvis de
DetaljerStatsbudsjettet
1 Statsbudsjettet 211 Norge har en spesiell næringsstruktur BNP fordelt etter næring 8 % USA (27) Norge (28) 1 % 14 % 42 % 69 % 13 % 8 % Industri Andre vareproduserende næringer Offetlig administrasjon
Detaljer