Roconi: Mine beretninger om meg selv og noen andre og om hvordan det gikk senere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Roconi: Mine beretninger om meg selv og noen andre og om hvordan det gikk senere"

Transkript

1 Roconi: Mine beretninger om meg sellv og noen andre og om hvordan dett giikk senere

2

3 Min beretning om meg selv og noen andre Bleise Pascal: Sannheten er så tilslørt i vår tid, og løgnen står seg så godt at man ikke kan kjenne sannheten igjen, med mindre man elsker den. Beretningen er skrevet ferdig i 1998.

4

5

6 Min beretning om meg selv og noen andre. Innledning. Det har mange ganger, ja - faktisk ofte hendt at personer jeg er kommet i samtale med har sagt, at "dette må du da skrive ned". Noen har til og med ment at det er viktig at det blir gjort. Det kan det selvsagt være delte meninger om, men de fleste som har ment dette, er yngre mennesker, som av en eller annen grunn er kommet meg nære. De har, vil jeg tro, dannet seg et sympatisk bilde av meg. Men så har de i neste omgang blitt forskrekket når de er blitt oppmerksom på min politiske fortid, enten det har skjedd ved at noen har forsøkt å skade meg med sin meddelsomhet, eller jeg selv i en eller annen sammenheng har funnet det riktig å tilkjennegi min fortid. Da er ofte spørsmålene kommet: «Men hvordan kunne du, du som - - -" osv. Noe ved mitt vesen, eller mulig fremkastete synspunkter i forbindelse med ett eller annet, har kanskje ikke alltid vært lett å forbinde med et overfladisk bilde av min fortid. Nå har jeg aldri gjort noe for å underslå min fortid. Kanskje har jeg heller hatt en tendens til å være snar med å tilkjennegi når situasjonen har tilsagt det, - og er av og til blitt kritisert av mine venner for det. Jeg ble i sin tid også rådet til å slå meg til et annet sted, men mange omstendigheter førte til at jeg ble værende i min hjemby - hvor jeg var godt kjent, ikke minst etter krigen da jeg til slutt drev mitt eget arkitekt- og byggmesterfirma. Yngre mennesker er gjerne svært åpne i sin måte å stille spørsmål på, noen ganger nesten inkvisitoriske. Med "yngre" mener jeg de som ikke er gamle nok til

7 2 selv å ha en bevisst oppfatning om tiden før, under og umiddelbart etter de fem krigsårene. Blant de eldre har jeg mer sjelden funnet denne åpenheten. Det kan kanskje forbause noen, idet en skulle tro at det for disse ville være lettere å stille gode spørsmål. Jeg skal ikke filosofere så meget over hvorfor, men muligens har det en sammenheng med, at etter hvert som decenniene har passert, og stadig flere av de lenge hemmeligholdte opplysninger er blitt mer og mer tilgjengelige, samt at marxismens og kommunismens sanne ansikter er blitt mer synbare, så kolliderer kanskje tidligere meninger med de kjensgjerninger som i dag ikke lengre er like lette å underkjenne. De spørsmål jeg oftest er blitt stilt overfor, har stort sett alltid hatt utgangspunkt i avstanden mellom de bilder som historieskrivere og journalister har skapt av de mange som tenkte og handlet som jeg, og det bilde som spørreren selv har dannet seg etter nærmere bekjentskap med meg. Dermed har jeg allerede i noen grad tilkjennegitt at når jeg har til hensikt å skrive om mine personlige tanker og opplevelser i tidsepoken før, under og etter den 2. verdenskrig så må det i stor grad bli et angrep på dem som i ettertid har behersket mediene. Men jeg har ingen vanskeligheter med å forstå de problemer som etterkrigsskribentene fikk og hanskes med. I tillegg til at de selvsagt hadde sine personlige sympatier og antipatier, så skulle de allerede på et meget tidlig tidspunkt skrive historien om de politikeres handlinger, som ikke bare hadde vært direkte medvirkende til landets ulykkelige skjebne, men som ennå, mens historien ble skrevet representerte de nye makthavere. Og dette skjedde i en periode da ytringsfriheten fremdeles var fullstendig kneblet. Ingen fra den gale siden fikk komme til orde,

8 3 verken i pressen eller i andre medier 1a, og jeg vil påstå - heller ikke i rettssalene. Disse historikerne kom i den meget beklemmende situasjon, at i neste omgang måtte de forsvare det de allerede hadde skrevet på et for tidlig tidspunkt. De samme historikere som fremdeles lever, sliter stadig med de samme problemer - etterhvert som tidligere hemmeligholdte dokumenter i stadig større grad blir Forfatteren og hans familie før han ennå hadde fått noen historie å berette tilgjengelige for offentligheten 1b.. En av de største menneskelige svakheter er at vi ikke liker å ta feil, og slik er jeg sikkert ingen unntakelse. En enda større svakhet er at vi i neste øyeblikk kan ha svært vanskelig for å innrømme det. Dette gjelder selvsagt også politikere. Men jeg vil tro, i enda større grad historikere. Det er sikkert ikke uten grunn at Voltaire i sin tid fremkastet den påstand, at historien ikke burde skrives av historikere, men av filosofer, idet han mente at historikerne "bygde falske monumenter".

9 4 Men det er ikke min hensikt å dokumentere hverken det ene eller det annet, ikke avsløre fortielser 3a, eller avsanne uriktige påstander. Jeg vil bare skrive en subjektiv beretning om et ungt menneske som jeg mener å kjenne bedre enn noen, og som ble sterkt engasjert i de begivenheter som rammet landet i forbindelse med den 2. verdenskrig. Det er meg selv jeg skriver om. Mange vil mene at jeg søkte utfordringene. Men det er ikke sant. Jeg bare ble drevet inn i dem som følge av en engasjert natur. Sikkert kommer også jeg til å begå fortielser, men det vil være for å begrense beretningen mest mulig til meg selv, uten å blande andre inn i større grad enn det er nødvendig for å kunne fortelle om en turbulent periode av mitt liv. Og selv om det, som sagt, ikke er min ambisjon, så kan jeg antakelig vanskelig unngå i noen grad å korrigere noen historikeres påstander og å avsløre noen fortielser. I så fall mener jeg å kunne dokumentere slike påstander. I min nåværende pensjonisttilværelse er det som om jeg ser meg selv inkarnert i en hvemsomhelst, som om jeg bare er tilskuer til mitt eget livs løp der jeg blir en slags tredjeperson - en ung gutt som jeg en gang i tiden kjente. Jeg vil forsøke å følge ham i barndoms- og ungdomsår til en stund etter krigen. Barndom. Når jeg går så langt tilbake som til året 1929, så er det fordi at det var den gang det begynte å skje ting som gjorde en liten 7-åring oppmerksom på at det fantes en

10 5 verden utenom hjemmet. Det skjedde ting som måtte forståes. Det var ikke lenger nok bare å være tilskuer og registrere at ting skjedde. Jeg hadde begynt å spørre "hvorfor det da -". Den kanskje mest slitsomme alder for de fleste foreldre. Men nødvendig for ungene som etter Verden ble etter hvert større, men fremdeles begrenset til ungene i gata, og gata var Petersborg. De lever kanskje ikke lengere, og ikke ville jeg kjenne dem igjen ifall jeg traff dem, men du verden hvor godt jeg husker dem. I mente er de fremdeles mine nærmeste venner. På èn unntakelse nær - traff jeg dem aldri i voksen alder. - Foran fra venstre, min bror Leiv, Einar Løhre på sin søster Mossas fang, Erna Løhre, Randi Havdal, Iver Havdahl, og Inger Aursand. I neste rekke t.v., jeg selv, Boy Herbert Fewkes, Alf Løhre, Hermod Løhre, Tordis Østgaard, og Ellen Havdahl. Øverst står mamma Løhre som holder Sister Rose Mary Fewkes foran seg. Den siste skulle bli mor til Gustav Lorentsen i Knutsen og Ludvigsen. hvert skal avkreves å ha begrunnete oppfatninger av det ene og annet. Og når jeg først hadde fått en oppfatning, så følte jeg et slags behov for å gjøre noe med det. Når jeg i tillegg må innrømme at begrensningens kunst kanskje ikke alltid har vært min sterkeste side, så må jeg muligens i

11 noen grad gi de rett, som i god mening har gitt meg det råd å begrense meg noe. Det var jo forferdelig det jeg hørte. De kunne da ikke uten videre kalle byen min for Nidaros - når alle som bodde der ikke ville vite noe av det! Dessuten så var det jo et kunavn! På mange gårdsbruk rundt byen så hadde de jo kyr som het både Dagros og Nidaros. - Det gikk jo ikke an! Til jul hadde jeg blant andre ting fått et lite leketrykkeri. Dette brukte jeg nå til å trykke opp en masse papirlapper. "Trondhjem skal byen hete!", stod det på dem. Jeg delte dem ut til alle jeg traff på gaten. Jeg trykket flere lapper, og fikk hjelp av mine venner til å dele dem ut. De som tok imot takket og smilte, og det ble mang en klapp på skulderen. Om sommeren var jeg på landet, men det var vanskelig å la engasjementet hvile. En dag under slåttonna mens slottafolket hadde en velfortjent pause, gikk jeg opp på en stubbe i utkanten av jordet. Jeg holdt tale til slottafolket om den forferdelighet som skulle ramme byen vår. Mens jeg står der begynner det å regne. "- - - Og nå ser dere at byen begynner å gråte fordi at den skal hete Nidaros", er den suksessfulle avslutning. Denne historien fikk jeg gjennom årene gjenfortalt så mange ganger at jeg ble lut lei av å høre den. Den har vel kanskje heller ikke noe i denne beretningen å gjøre, men den røper muligens i noen grad at det grodde spirer til engasjement og holdninger i guttungen. Som bekjent, så tapte jeg denne kampen for bynavnet. Men jeg har jo senere - og jeg vil mene som en god taper, tilpasset meg samfunnet så vidt at jeg i mere offisielle sammenhenger skriver Trondheim; men det er meg alltid bevisst, og hver gang føler jeg meg en smule svikefull overfor min barndoms kamp for Trondhjems-navnet. 6

12 7 Det skjedde mange viktige ting på landet - hos mine besteforeldre på morssiden. Det var stedet morfar kom fra, og som han hadde kjøpt for å trekke seg tilbake til som pensjonist - etter et langt liv i byen som mester på en fabrikk. Det var et frihetens sted, men også arbeid og slit. Det ble flagget hver søndag, i alle fall når jeg var der. Det var viktig at flagget ble heist og firt til riktig tid, - og det var viktig at flagget ikke måtte berøre bakken. Flagget var hellig. Det ble fortalt om året 1905, da morfar var i uniform - den gangen da det rene norske flagget ble heist. Også far, som hadde tjenestegjort i marinen, hadde et strengt forhold til flagget. Det var som en høytidelighet å få være med på flaggheisingen. Jeg husker det som om det alltid var godvær når flagget gikk til topps - omkranset av norsk gran og furu. Jeg lærte å føle dyp respekt og kjærlighet for flagget og det det sto for. Mormor kom fra Vågå. Hun hadde et varmt forhold til sin hjembygd. Hun kunne tegne, og hun kunne skjære i tre. I sin kreativitet ga hun et klart uttrykk for sitt hjemsteds seder, skikker og byggestil, slik at da jeg mange år senere for første gang besøkte Vågå, så forekom meg miljøet både kjent og selvfølgelig. Mormor hadde godlag med dyr. To kyr, en hest, en gris og noen sauer, og selvsagt en hund, samt to katter. For meg var det ren nasjonalromantikk. - Men de skulle leve av stedet, særlig etter at morfar mistet pensjonen som følge av en konkurs, og etter at han fikk slag og ikke lengre var arbeidsfør. Da måtte jeg allerede i årsalderen gjøre kars arbeid både i feriene og ofte i helgene. Dugnad ble et begrep. Far og mor og min 2 år eldre bror var også med. Av og til tok vi rutebilen fra byen, men ofte gikk vi også de l6 kilometerne til fots - for å spare penger. Da far ble handelsreisende og fikk bil, gikk det greiere. Svært

13 8 meget forandret seg da bilen kom inn i tilværelsen. Det var ikke mange som hadde bil. Det var ikke mange som hadde råd til slik luksus. Det hadde ikke far heller. Han var nødt til å ha den. Men det var ting som mine I den grad dette må vurderes som barnearbeid, så kan jeg ikke mene at vi på noen måte hadde vondt av det. Vi lærte tidlig å håndtere alle slags verktøy. venner vanskelig kunne vurdere. Klærne mine røpet heller ikke at økonomien var dårlig. Min mor var nemlig mer enn alminnelig flink med hender og symaskin. Mange av hennes venninner søkte råd og hjelp hos henne når tøy skulle syes om og ofte vendes - for å slite det fra den andre siden. Ikke alle var like flinke. - Det var i "de harde 30- åra". Farmor må også nevnes. - Hvem av mine bestemødre jeg var gladest i, og som hadde sterkest innflytelse på meg, makter jeg ikke å ta noen stilling til. De betydde begge svært meget for meg. De var så forskjellige, men allikevel på en måte så like. Begges sterke miljøbestemte karakterdrag gjorde inntrykk på de som lærte dem å

14 9 kjenne. Og jeg er meg - fremdeles i min høye alder mange ganger bevisst at vesentlige tanker og etiske holdninger har sin rot i den innflytelse mine bestemødre øvet på meg Farmor hadde vært sangerinne i sine unge dager, og farfar, som hadde vært hovedkasserer i bank, døde like før jeg ble født. Etter datidens forhold hadde farmor et sikkert utkomme med sin enkepensjon. Hun var et hjertevarmt og fint menneske, som også i høy alder fremdels gledet familien med sang og pianospill. En smule formell kunne hun kanskje være, men aldri slik at ikke vennligheten var sterkt dominerende. At hun hadde fødselsdag på den 17. mai var i høy grad med på å gjøre dagen til noe stort for meg. Politiske brytninger. "De harde 30-åra" er blitt et begrep for de generasjoner som opplevet denne tidsepoken. Dette skyldes først og fremst at landet fremdeles led under følgene av det økonomiske sammenbrudd som måtte bli resultatet av den 1. verdenskrigs "jobbetid" 3b. Arbeidsledigheten var meget stor, og man hadde ikke den sosialhjelp å støtte seg til som vi kjenner i dagens samfunn. Det var stor nød blant mange. Streiker og demonstrasjoner hørte hverdagen til. Politiske møter og diskusjoner utviklet seg ofte til håndgemeng. Det var nesten umulig, selv for yngre ungdom å komme utenom problemene, særlig fordi at en måtte bekjenne politisk farge til og med for å drive idrett. Det var to idrettsforbund, Norges Landsforbund for Idrett og Arbeidernes Idrettsforbund. Medlemmer av det ene forbund hadde ikke anledning til å konkurrere med

15 10 medlemmer av det andre. På lang vei kunne en se hvilket av forbundene som stod som arrangør av idrettsstevnene. Det ene forbundet benyttet det norske flagget. Det andre brukte det røde flagget med sigd og hammer, eller bare en hammer i det øvre hjørne. Aktive idrettsgutter måtte ta stilling til om de skulle slutte seg til en "borgerlig", eller en "arbeiderlig" idrettsklubb. Jeg kommer i erindring vår store skøytehelt, "Hjallis", som en gang fortalte til Adresseavisen at han ble utvist av sin "arbeiderlige" klubb fordi han hadde tatt "skøyteknappen" i en "borgerlig" klubb 4. Det var to hovedgrupper av speidere, - de upolitiske som feiret St. Georgsdagen under det norske flagget, og de marxistiske som under det røde flagget feiret 1. mai - som medlemmer av "Pionerene" og "Framfylkingen". Den politiske virksomheten var stor over alt, også på skolene. Allerede i de høyere folkeskoleklassene smittet engasjementene. På middelskoler og gymnaser var det i friminuttene helt alminnelig å se gruppedannelser hvor de politiske alternativene ble diskutert - ofte i meget engasjerte former. På ryggen av elevenes arbeidsfrakker kunne en se politiske symboler som var malt med stor flid. Det kunne være en blå H, hammer og sigd, eller bare en hammer, Fedrelandslagets runde merke i de norske farger, eller Nasjonal Samlings Olavs-skjold i gult og rødt. Venstre og Bondepartiet var svakere representert i byskolene. Men venstres V var synlig i miljøet. Ellers var Frisinnede Venstre et parti som var sterkt representert i Trondheim Bystyre. - Skillet mellom de to store hovedgruppene var meget skarpt - de "røde" mot de "borgerlige". Skillet mellom kommunister og sosialdemokrater var den gang knapt synlig. De hadde riktignok for ikke så lenge siden

16 11 skilt lag, men erklærte seg for å stå for den samme marxistisk-revolusjonære ideologi. Fedrelandslaget og Nasjonal Samling ville gjerne plassere seg i en mellomposisjon. "De røde" ville helst plassere dem ytterst på høyere fløy. - Men det var Høyre som var mørkeblå den gangen. Også mange av lærerne var aktive i den politiske virksomheten. De lot seg bruke som foredragsholdere i skolesamfundene 5, eller på annen måte. - En gang min klasse hadde fått en valgfri stiloppgave, falt jeg for fristelsen til å låne og skrive av en stil som en venn i en høyere klasse hadde fått mg. for. Temaet var av politisk karakter. - Jeg fikk ng. av min lærer. At jeg ikke fortjente bedre karakter for min fusk - får så være, men begrunnelsen var at jeg hadde skrevet tøv. Min samvittighet var for dårlig til at jeg kunne gjøre noe med saken. Som følge av utviklingen i Europa ble etter hvert nøytralitetspolitikken et høyaktuell tema i den politiske diskusjon. Det vil si, nøytraliteten var det egentlig ingen uenighet om, men straks det ble snakk om nøytralitetsvernet, så ble meningene sterkt delte. Sosialistene, de røde, hadde i mange år forsøkt å rive forsvaret i stykker. De så på forsvaret som en hindring for den påtenkte revolusjon, og erklærte seg åpent som forsvarsmotstandere. Noen gikk med "det brukne gevær" på jakkeslaget. Til tross for sosialistenes påståtte pasifisme, så var det kjent at de organiserte hemmelige "arbeidermilitser på basis av det såkalte "arbeidervern". En mann ved navn Einar Gerhardsen (vår senere statsminister) 5a var blitt arrestert og dømt for å ha reist rundt på ekserserplassene og oppfordret til sabotasje av det norske forsvar.

17 12 Allerede i folkeskolens siste klasse begynte min løpebane å stikke seg ut, og det skulle få store konsekvenser, ikke bare for meg selv, men for hele min familie og mange av mine venner etter hvert som tiden gikk og begivenhetene skiftet. Skjebne, eller tilfeldigheter? Det kan være det samme. Men det må kalles en tilfeldighet at min venn og klassekamerat, Arne, sønn av en av de mest populære lærere på Singsaker skole, en dag ba meg bli med på et møte i en politisk gutteklubb. Det var hjemme hos en professor ved NTH, Ragnar Skancke 5b, og det var dennes stedsønn som ledet møtet. Jeg har alltid hatt et åpent forhold til mine foreldre, så jeg spurte først om lov. Men professorens navn var godt kjent og høyt respektert, så det var ingen grunn til betenkeligheter. Det var en sympatisk forsamling av unge gutter jeg møtte i Nasjonal Samlings Ungdomsfylking (NSUF). Flokken var representativ for et bredt gjennomsnitt av de ulike sosiale sjikt, og mange av dem skulle senere i livet markere seg på forskjellige måter både i politikken og yrkeslivet. I politiske foreninger kommer en selvsagt ikke utenom det som må kalles indoktrinering. Men for å bli påvirket, så tror jeg det i noen grad er betinget av at ens etiske legning på forhånd i noen grad er åpen for de ideologiske hovedlinjer. Allerede tidlig har jeg reagert mot kravmentalitet. Jeg lærte at krav var noe som en bare kunne rette mot seg selv, og dugnadsbegrepet hadde jeg jo tidlig stiftet bekjentskap med. Slagordet, "fellesnytten foran egennytten" har heller ikke vært vanskelig å akseptere for meg. Videre har jeg følt meg sterkt forankret i den kristne etikk uten at jeg kan, eller vil påberope meg det en forstår med å være en "personlig kristen". Men jeg ble relativt gammel før min barnetro forlot meg - faktisk

18 13 først etter å ha levet noen måneder i første linje på østfronten. Da måtte jeg ta en konsekvens av at jeg ikke lenger kunne tro på at det hadde en hensikt å be til Gud om hjelp, i alle Det var et beskjedent fremmøte denne dagen, men dog et hyggelig minne om en sympatisk gutteflokk i Nasjonal Samlings Ungdomsfylkings gutteavdeling. Bildet er fra 1934 i en kjellerstue hjemme hos professor Ragnar Skancke. Jeg husker ikke alle navnene, men t.v. i første rekke husker jeg Svendson, dernest Kåre Kirksæther som senere ble sjefen for Vinges Reisebyrå. Om de to neste husker jeg bare at den ene het Nilsen. I annen rekke sitter jeg sammen med Kristian (?) Brox. Så husker jeg ikke annet enn at en av de to lengst til høyre var Fredrik Kindt. Stående ser vi først Hans Martens, deretter Knut Svendsen, John Lehn Pedersen, Sæther, Arne Stokstad, Rolf Thue (leder av Gutteavdelingen, stedsønn av prof. Skanche), Sverre Møller, Einar Rustad, Per. Christensen og Thore Bengt Børsting. fall ikke for å kunne redde sitt eget liv. Og selv om noen vil tillegge det en negativ betydning, så tror jeg at jeg på en måte er et lov- og orden - menneske. - Og selv om det å være nasjonalist av noen er blitt tillagt noe negativt, så

19 14 har jeg nok alltid vært det, også etter krigen, - dog ikke i den grad at jeg kritikkløst kan akseptere right or wrong, my country. For små stater kan det være en livsbetingelse at nasjonalfølelsen er sterk. Men jeg er redd nasjonalismen i fall den blir for sterk i store stater, som f..eks. Russland og Tyskland. Det er jo meget vanskelig å gi en riktig karakteristikk av seg selv, men tidligere klassekamerater har beskyldt meg for å ha hatt lett for å "blande meg inn", eller for å utsette meg for "juling i rettferdighetens navn", som en gammel venn uttrykte det 60 år senere. Mobbing har sikkert alltid vært et kjent begrep. Vi kalte det "tyning" den gangen. Men for ikke å bli misforstått, det var ikke jeg som tynte, eller ble tynt. Når jeg drister meg til å gi den ovenstående beskrivelse av meg selv, så er det fordi jeg leter etter de sider ved meg som gjorde det lett for meg å finne meg til rette i NSUF - i opposisjon til de holdninger jeg mente å finne blant de som bekjente seg til de marxistiske grupperinger. Jeg sikter til kravmentaliteten, streikesystemet, det splittende Arbeidernes Idrettsforbund, sabotasjen av det norske forsvar, statskapitalismen, statens eiendomsrett til driftsmidlene, proletariatets diktatur og angrepene på vår religion. - Den gang var Nasjonal Samling (NS) en demokratisk 6 bevegelse, som ville en korporativ stat med et faglig "Næringsting" 7a i stedet for det partisplittede Storting. Og vi ville legge større forpliktelse på lederne, slik at deres ansvar ikke ble pulverisert i et flertalls uansvarlighet. Etter en tid sluttet kassereren i laget, og jeg ble valgt til mitt første politiske tillitsverv, kasserer i gutteavdelingen i Nasjonal Samlings Ungdomsfylking.

20 15 En vesentlig ting som var med og bidrog til at jeg fant meg godt til rette i Ungdomsfylkingen, var engasjementet for frivillig arbeidstjeneste. Bildet er fra en arbeidstjenesteleir i NSUFs regi på Jonsvatnet. - Det er Matpause. - Med ryggen til sitter Rolf Borchgrevink. Hvem vi deretter ser ryggen av, husker jeg ikke, men bortom ham ser vi Åge Conradi. På andre siden av bordet sitter Bernhard Moe, deretter Rolf Hoel, Adler Berg og Bjørg Jensen. Jeg er i tvil om det er sommeren 1936, eller 37. Politiske uniformer var alminnelige den gangen. Framfylkingen og Pionerene bar mellomblå skjorter og røde skjerf eller slips, Unge Høyre bar mørkeblå skjorter og hvite slips, og Nasjonal Samlings Ungdomsfylking brukte kakifargete skjorter og sorte slips. Ut over den politiske virksomheten ble Ungdomsfylkingens sterkeste engasjement utspilt i frivillig arbeidstjeneste. Om sommeren ble det arrangert arbeidstjenesteleirer på flere steder. - Unge nybrottsmenn fikk hjelp til å rydde nyland. Det dreide seg om stubbebryting og grøftegraving.

21 I dette miljøet ble jeg også kjent med en annen politisk fraksjon. Det var NNSAP (Norges nasjonalsosialistiske Arbeiderparti), som også var sterkt engasjert i arbeidstjeneste, men som politisk lå på linje med de tyske nasjonalsosialister. Den politiske avstanden var stor, men vi hadde allikevel til felles en sterk antikommunistisk holdning. Rimeligvis tilstrebet "de røde" å utradere forskjellen mellom de to ideologiene. Vi i Ungdomsfylkingen, i likhet med alle andre politiske ungdomsgrupper, var sterkt opptatt av propagandaarbeide - folkemøter, klistring av plakater og spredning av brosjyrer og flyveblader. Jeg hadde mange ganger brosjyrer og andre trykksaker med meg hjem. Dette førte til at også mine foreldre ble medlemmer av Nasjonal Samling. På skolen hadde jeg utvilsom suksess med min propagandavirksomhet. I en periode på middelskolen var over halvparten av mine klassekamerater medlemmer av NS Ungdomsfylking. Alle partier klistret plakater. Det ble ofte kamp om de beste - de mest synbare stedene. Knapt nok var det ene partiet ferdig med sin klistring før det neste kom - og enten rev plakatene ned, eller klistret sine egne utenpå. Arbeiderpartiet dominerte. De var flest - og kunne jage sine motstandere. - De forstyrret også ofte NS-møtene. Det kunne bli håndgemeng og slåssing, og det gikk mange ganger hardt ut over oss NS-gutter. Vi var jo i mindretall. I avisene kunne en lese at det var vi som laget bråket. Det var ikke sant. Vi ville selvsagt ha ro på møtene for å vinne sympatisører, men vi måtte jo forsvare oss når urostifterne gikk for langt. På hjemveien var det ofte vanskelig å komme seg velberget unna forfølgerne. 16

22 17 Slik så konfirmantene ut våren Til v. står Sturla Homnes og jeg, så Wilhelm (?) Roll og Thor Bøe. Jeg er blitt fortalt at Sturla under krigen utmerket seg som en av sabotørene i Orkdalen. Det gjærer i Europa. Det er ennå før den finske vinterkrigen i , da Russland annekterte den nordligste delen av Finland, men det var lenge demonstrert en truende holdning fra Sovjetsamveldets side. Borgerkrigen i Spania er i full gang. Kommunistene var i ferd med å få kontroll over landet da general Franco organiserte landets nasjonale krefter. - Mange meldte seg frivillig for å ta del i kampene på begge sider - også fra Norge. Dette skjerpet det politiske miljøet her hjemme, og i skolenes elevsamfunn steg den politiske temperatur betydelig. De fleste kjente jo en eller flere av disse unge idealistene som reiste til Spania. - Arbeiderpartiet og våre hjemlige kommunister støttet selv-

23 18 sagt sine røde meningsfeller. Vi i Nasjonal Samling støttet nasjonalistene. Dette var også en klar tendens i alle de borgerlige partiene. - Russland sendte militær støtte til de røde, og Tyskland og Italia svarte med å gi støtte til nasjonalistene. Knapt nok var kampene i Spania slutt før den finske vinterkrigen tok til, - og det spisset seg for alvor til i Europa. Det politiske bilde ble broget for mange da Stalin og Hitler inngikk en ikke-angrepspakt, og det var i ly av denne pakten at Russland nu gikk løs på Finnland. Inntil da hadde nok svært manges sympati med Tyskland grunnet seg på nasjonalsosialismens anti-kommunistiske holdning, - mens våre hjemlige røde hadde sympatisert med Sovjetsamveldets anti-nasjonalsosialistiske holdning. Stort mer forvirrende kunne situasjonen vanskelig bli Bortsett fra kommunister og sosialister, så var den norske befolknings sympati og engasjement for Finland uomtvistelig. På privat basis ble det engasjert omfattende innsamlinger av penger, ryggsekker og ulltepper, og det ble strikket "finlandshetter" og "skytevåtter" til hjelp for de kjempende finske soldatene. Det skulle ikke stor overtalelsesevne til fra min side for å få lov til å levere min fars ryggsekk til en av innsamlingssentralene. Det reiste også mange norske frivillige for å ta del i kampene på finsk side. Noen av dem hadde nylig kjempet i Spania på nasjonalistenes side. Det var særlig kommunister og sosialister som fikk vanskeligheter med sin ideologiske overbygning. Ikke minst ble det problematisk for den norske marxistisk/sosialistiske regjeringen Nygaardsvold, som nå ikke torde tilkjennegi standpunkt hverken vedrørende Finland eller Sovjet.

24 19 Verdenskrig. Vi er kommet til høsten Verdenskrigen er allerede i gang etter at England og Frankrike har erklært Tyskland krig - og Tyskland og Russland har tatt hver sin del av Polen, og russerne er gått løs på Finland, samt at de har okkupert Estland, Lettland og Litauen mens de fremdeles har ikke-angrepspakten med Tyskland. Her hjemme satt vi med en regjering som utgikk fra et Storting, som uten folkevalg hadde forlenget sin egen funksjonstid med ett år ekstra. - Reaksjonene på dette var sterke. Mange mente, at fra nå av satt regjeringen ulovlig, og at det var begått et klart grunnlovsbrudd. Det var nå det hadde vært behov for en regjering med forsvarsvilje, og et forsvar som kunne ha vært i stand til å beskytte vår nøytralitet. England presset sterkt på Norge. De ville ha kontroll med malmtransporten fra Sverige over Narvik. Dette var for dem viktigere enn vår nøytralitet. De forsøkte også å få landsette tropper i Narvik - under påskudd av å bringe hjelp til Finland. Et år senere var de alliert med Russland. Vi fikk "Altmarkaffæren" - da Engelske krigsfartøyer, uten å ense norske marineenheter, gikk inn i Jøssingfjord og bordet det tyske skipet. Tyskland protesterte sterkt overfor Norge fordi vi ikke forsvarte vår nøytralitet. England ga seg ikke. - Plutselig en morgen kunne radioen fortelle at engelskmennene hadde sperret den norske kystlinjen med minebelter! Dette var ikke mindre enn en katastrofe for Norge, som for en stor del var helt avhengig av skipstrafikken langs kysten.

25 20 Denne kvelden, den 8.april l940, på vei hjem fra kontoret etter arbeidstid (den gang kl. 19.oo), passerte jeg "Dagspostens» (datidens største nordenfjeldske avis) oppslagsvinduer. Det befant seg en masse mennesker her. De ville lese de siste pressemeldinger om mineutleggingen. Jeg traff også min tidligere klassekamerat fra middelskolen, Kristian Magnus 7a. Han var aktivt medlem av Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF). Allerede nu tok han sterkt avstand fra Arbeiderpartiets forsvarspolitikk. Bortsett fra det rent politiske, var vi alltid kommet godt overens. Vi likte nok å diskutere med hverandre, og nå slentret vi gatelangs og drøftet begivenhetene. På vår vandring kom vi forbi Det britiske Konsulat. Der var det en stor protestdemonstrasjon mot mineutleggingen. Demonstrasjonen var akkurat slutt, og nå beveget folkemassen seg oppover byen. Vi fulgte etter og havnet til slutt ved 5. divisjons kontorer oppe ved Domkirken vis a vis Rådhuset. Her befant det seg allerede en betydelig folkemasse, bl.a. en kontingent fra Frivillig norsk Militæropplæring som var kommet ned fra Bymarka etter en øvelse. Høylydt ble det forlangt: mobilisering straks! At dette krav ikke ble etterkommet, er i ettertid altfor godt kjent. Det var mange kjente å se i folkemassen. Blant andre traff jeg min beste venn, Otto, - og da demonstrasjonen etterhvert løste seg opp (jeg synes å huske i 23-tiden), bega vi oss på hjemvegen sammen med nok to venner, Kåre og Gunnar. Vi var alle klassekamerater fra middelskolen. Sterkt opptatt av begivenhetene ble vi sittende på Ottos hybel til langt på natt og diskuterte. Hvor skremmende situasjonen var, kan

26 21 kanskje best beskrives ved min egen uttalelse om at "i morgen når vi våkner kan det stå engelske eller tyske vaktposter foran Telegrafen og Postkontoret og Divisjonskontoret". Denne uttalelsen skulle jeg senere komme til å huske nesten altfor godt. - To-tre timer etter at vi hadde kommet oss til køys den natten, var byen besatt av tyske tropper, - og engelskmennene var også allerede underveis. Det var bittert en tid senere å bli mistenkeliggjort ved at Kåre hevdet at dette måtte jeg ha visst på forhånd. Selvsagt kunne jeg ikke vite det, men jeg hadde fulgt godt med, og med litt fantasi i tillegg, så skulle det ikke så meget til for å komme til en så uønsket konklusjon. Tross mine postulater den foregående natt, så var både overraskelsen og forskrekkelsen stor da jeg neste morgen gikk til kontoret. Det er ikke alltid like hyggelig å få rett i en diskusjon. På min vei passerte jeg to-tre tyske maskingeværstillinger. Soldatene så faretruende ut i sine stålhjelmer og med handgranater stukket i beltet. - Men for barna som var på vei til skolen, var det tydeligvis bare en morsom og interessant opplevelse. De minste satte pris på tysk bon-bons 8a, og de noe eldre hadde intet imot å praktisere sine tyskkunnskaper. Det ble ikke arbeidet stort på kontoret denne dagen. Fra vinduene hadde vi utsikt til Ravnkloa 8b der vi kunne iaktta de tyske soldatenes ilandføring av mannskaper og materiell som pågikk utover hele dagen. Nysgjerrige borgere av byen trengte seg sammen om soldatene, og det var ingen fiendtlig holdning å registrere verken fra befolkningen eller soldatene. Hovedinntrykket kunne heller være det motsatte. - Ute på reden lå flere tyske krigsskip.

27 22 Fremdeles hadde ingen hørt en lyd om mobilisering! Norge er i krig. Den gangen var det en alminnelig skikk at byens ungdom om aftenen møtte hverandre på Nordre gate og promenerte. Dessverre tok dette slutt da det ble forbudt med større folkeansamlinger. Men ennå,- den 9. april møttes vi som vanlig. Bortsett fra at tankene og diskusjonene var opptatt av det siste døgns dramatiske begivenheter, så var det stille og rolig i byen. Men forbauselsen over at det fremdeles ikke var et ord å høre om mobilisering var stor. De tyske soldatene gjorde seg lite gjeldende i gatebildet, men det var en og annen maskingeværpost. Ved disse stod det gjerne noen ungdommer og diskuterte med soldatene. Jeg for min del avtalte med noen venner å gå på kino. Da er det, - på vei oppover Prinsens gate hører vi fra en høytaler: "En viktig melding til det norske folk!" Deretter kommer Quislings stemme som meddeler at han har tatt over som sjef for en ny norsk regjering etter at Nygaardsvold-regjeringen hadde forlatt Oslo. Det ble oppfordret til ikke å gripe til våpen, da det ville føre til unødige tap av norske liv. Dette gjorde et overveldende inntrykk på meg, og ble vanskelig å kunne godta. For meg gjorde det ingen forskjell om vi var blitt angrepet av Tyskland eller England. Forsvare oss burde vi i alle fall. Men på den annen side så hadde vi jo fremdeles ikke hørt et ord om mobilisering! - Med vanskelige tanker i hodet ble det allikevel til at vi gikk på kino, - og etterpå ble vi igjen

28 23 sittende å drøfte begivenhetene på Ottos hybel. - Også jeg brukte ord som "forræderi". Det måtte ha vært dagen etter. Jeg var på kontoret. - Da plutselig i tiden spredte ryktet seg. På gaten ropte folk til hverandre at byen skulle bombes av engelskmennene kl. 12.oo! - Byen måtte rømmes! Ingen visste hvor ryktet kom ifra - og ingen spurte om det - de bare ropte og sprang. På et øyeblikk var det fullstendig forvirring. - Folk løp om hverandre på gaten - og plutselig befant jeg meg alene igjen på kontoret. Alle hadde sprunget sin vei - til og med disponenten. - Alle dører stod åpne - også safen. Papirer og bøker lå på pultene der de hadde vært i bruk. Jeg hadde begynt å legge bøkene inn i safen da lagersjefen, Renden, kom fra lageret skrått over gaten. Han var av det mer besindige slaget. Sammen ordnet vi opp på kontoret, låste safen og ytterdørene. Så satt vi en liten stund på benken utenfor på trappen og betraktet virvaret. Da Renden ville gå opp på politikammeret for der muligens få nærmere rede på hva ryktet innebar, slo jeg følge. Men politiet kunne verken bekrefte, eller avkrefte noe som helst. Også her ble vi en stund sittende på en benk utenfor på trappen. - Virvaret på gaten var nå gått over til hva som må kalles vill panikk. Det sprang mennesker i alle retninger. Alle kjøretøyer var fulle av folk. Var det en ledig plass, så bare hoppet de på - uten å vite hvilken vei det bar. Selvsagt var trikkene fulle, - det hang folk utenpå,- de klamret seg fast i skistativene. Men Renden ville ikke gi seg med dette. Han mente at i alle fall Divisjonskontoret måtte vite noe. Da vi kom dit opp, så stod det to vaktposter utenfor, - en norsk og en tysk soldat. Begge var bevæpnet. Men det var ikke mulig å

29 24 slippe inn. Vaktpostene kunne heller ikke gi noen forklaring på ryktet. Da tok Renden og jeg farvel etter å være blitt enige om å møte på kontoret neste dag ifall situasjonen tillot det. Det var vanskelige tanker jeg slet med nå. Det var så vanskelig å godta Quislings handlemåte. Jeg følte det som om jeg sto midt imellom to tvilsomme regjeringer. Otto og jeg var begge for unge til å være vernepliktige, men vi følte sterk trang til å gjøre en innsats mot inntrengerne. - En dag kunne Otto fortelle at det var etablert et forsvar på Hegra festning. Vi avtalte å møtes neste dag kl. 17.oo på postkontoret for å slutte oss til en gruppe som skulle forsøke å ta seg frem til Hegra. Men da jeg kom dit, var det ingen å se. Senere kunne Otto fortelle at tidspunktet var blitt forandret, og at han ikke hadde fått mulighet til å gi meg beskjed. Slik ble jeg gående i byen som de fleste andre og passet mitt arbeide. Mine venner i NSUF så jeg sjelden noe til. Jeg hadde store problemer med å finne meg til rette. Det føltes som en lettelse da Quisling trakk sin regjering tilbake til fordel for Administrasjonsrådet som ble utpekt i forståelse mellom de tyske myndigheter og Høyesterett. I Trondheim hadde alt tilsynelatende roet seg. - Evakueringspanikken var over, og arbeidslivet gikk nærmest som normalt, bortsett fra at det ikke lenger var noen arbeidsløshet. - Byens ordfører, en arbeiderpartimann, hadde oppfordret alle arbeidsledige til å melde seg til arbeid for tyskerne. Det dreide seg blant annet om å bygge militærbarakker og flyplasser. Annet forefallende arbeid var transport av ammunisjon og bomber. Og dette skjedde mens det fremdeles var kamper

30 mellom nordmenn og tyskere i Narvik-området. - Nye ord gikk inn i norsk terminologi, det ble snakk om "bombegjengen" og "brakkebaronene". Ryktevis hørte jeg at min venn Otto etter Hegras overgivelse, sammen med noen flere, hadde tatt seg nordover i forsøk på å fortsette motstanden i Narvik. Men det var egentlig en umulig oppgave. De allierte styrkene som var landsatt like etter tyskernes ankomst, hadde bare skapt falske forhåpninger hos de beskjedne norske styrkene. De spilte egentlig bare en flau gjesterolle, og trakk seg snart tilbake sammen med vår flyktende konge og regjering, som først hadde gitt vår øverstkommandererende, general Ruge, ordre om å kapitulere. Det gikk rykter om at kronprinsen hadde tilbudt seg å bli tilbake i landet. Det var med en blanding av sorg og lettelse jeg reagerte da Norge kapitulerte den 10. juni l940 og krigshandlingene opphørte. Kampen var så ulik. Det hadde jo visse politikere sørget for på forhånd. Da kapitulasjonsdokumentene ble undertegnet på Britannia Hotell i Trondheim, var jeg tilfeldigvis på postkontoret som lå vis a vis. Jeg så de høye herrers ankomst. Det var lagt rød løper på fortauet. Når nu landet ikke lenger var i krig, ble alle norske soldater frigitt og hjemsendt, - likeledes offiserene - etter å ha avlagt æresord på ikke å gripe til våpen mot Tyskland i den pågående krig. Også de norske soldater som var internert i Sverige ble hjemsendt. Etter først å ha foreslått å etablere felles grensevakt med tyskerne langs den finske grense, gikk general Ruge (Norges øverstkommanderende) frivillig i tysk krigsfangenskap. Siden det fremdeles i skrivende stund er noen som tør hevde at Norge ikke kapitulerte den 10.juni l940, bl.a. professor Skodvin, så er det interessant å dvele ved spørsmålet om hvilken stilling 25

31 26 generalen var kommet i ifall landet fremdeles var krigførende. Han måtte vel i så fall bekrives som overløper eller desertør (straffes med inntil dødsstraff). Bortsett fra den tysk/russiske ikke-angrepspakt, så syntes mange at i alle fall noen brikker i spillet hadde funnet en plass, uten at man dermed behøvde å være tilfreds med plasseringen. Men situasjonen var lettere å beskrive. Vi var ikke i krig lenger, - vi var okkupert, - og så måtte en forholde seg til det. Okkupert. Skulle nå landet på best mulig måte komme seg igjennom den forestående situasjon, så var en selvsagt avhengig av et mest mulig ordnet forhold til okkupasjonsmakten. En eller annen form for samarbeid var ikke til å komme utenom, og var vel i noen grad ønskelig for såvel okkupanten som for den okkuperte. De norske forsyninger var begrenset. Hadde ikke landet forberedt seg på en mulig krig, så hadde de heller ikke forberedt seg på en okkupasjon. Administrasjonsrådet maktet ikke sin vanskelige oppgave. Det var vel egentlig ingen urimelighet i at partene hadde vanskeligheter med å tolke begrepet "samarbeide" på lik måte. Interessene var for forskjellige, og i tillegg var den politiske avstanden stor. Men en kunne ikke komme unna den kjensgjerning - at når konge og regjering nå hadde rømt fra landet, så var det Reichskommisariatet

32 27 v/ Terboven, som i h.h.t. Haagkonvensjonen, var landets faktiske og lovlige myndighet. Bortsett fra Danmark, som var okkupert samtidig med Norge, så var nu også både Holland og Belgien besatt av tyske tropper, og Frankrike hadde kapitulert. På dette tidspunkt trodde nok de fleste at Tyskland ville komme til å vinne krigen. Her bør vel også nevnes at det på forslag av Stortingets Presidentskap var flertall i Stortinget for å avsette både kongen og regjeringen Nygaardsvold. Man mente vel det burde føres en linje som kunne sikre Norges suverenitet i det Europa som man antok ville kunne fremstå etter krigen. Slik var i store trekk situasjonen da jeg igjen begynte min aktive virksomhet i Nasjonal Samling for å gjøre partiet sterkest mulig i forhold til okkupasjonsmakten. Ut på høstparten ble Nasjonal Samling av Reichskommisar erklært som landets eneste lovlige politiske parti, samt at veien for norsk selvstendighet utelukkende ville gå gjennom Nasjonal Samling. Alternativene ville være tysk militærdiktatur, eller et protektorat. Derpå ble det etablert en kommisarisk norsk regjering under Quislings uformelle innflytelse. Jeg hadde vel den gangen begrensete forutsetninger for å vurdere situasjonens mange juridiske sider. Men jeg fikk igjen følelsen av å befinne meg mellom to tvilsomme regjeringer, og at et tredje alternativ ikke eksisterte. Jeg fant det selvfølgelig at regjeringen Nygaardsvold, som nå hadde etablert seg i London, søkte å arbeide for norsk suverenitet i fall engelsk seier (på dette tidspunkt sto England alene igjen uten noen allianse), - slik Nasjonal Samling gjorde for det tilfelle at det skulle bli en tysk

33 28 seier. Men at den flyktede regjering skulle kunne sitte i London og forfatte lover og forordninger som skulle ha innflytelse på de problemer som nå måtte løses her hjemme - stod for meg som en umulighet. Etter Norges kapitulasjon den 10. Juni 1940, var jeg igjen tilbake hos mine venner i Nasjonal Samlings Ungdomsfylking hvor jeg ble organisasjonsleder for Sør-Trøndelag. I den forbindelse fikk jeg besøk av Bjørn Østring som var landsleder for Ungdomsfylkingen. Her fotografert hjemme hos meg i Blussuvoldsbakken. Mitt politiske engasjement var helhjertet, og jeg lot meg engasjere som heltids fylkesorganisasjonsleder i NS Ungdomsfylking, selv om lønnen ble noe lavere enn hva jeg hadde på forhånd. Mange forsto alvoret i situasjonen, og tilslutningen til Nasjonal Samling ble etterhvert ganske stor. Tyskerne ville gjerne med i partiarbeidet. De ville "hjelpe til", og stilte såkalte "Beratere" til disposisjon. Det ble fort klart at de forsøkte å påvirke både organisasjonsmessig og politisk. Men presset var ennå ikke så sterkt at det kunne vurderes som et stort problem.

34 29 Det vil allikevel være galt å underslå det faktum at det oppstod politiske fløyer innenfor Nasjonal Samling. Det kunne vanskelig unngås, idet det alltid vil være vikarierende motiver for å slutte seg til politiske partier. Ettersom Nasjonal Samling nå var blitt det eneste lovlige parti, så førte det med seg at også de grupperinger som opprinnelig hørte til i og omkring NNSAP 9 sluttet seg til Nasjonal Samling, og en kan ikke se bort fra den innflytelse disse fikk på partiets utvikling. Dertil kom at også tyskerne øvet påtrykk i samme retning. I denne sammenheng vil jeg referere fra en dagbok jeg skrev i forbindelse med en studiereise jeg og noen flere tillitsmenn i NSUF var invitert til av Hitler-Jugend (HJ). Vi var 14 deltakere. Vel tilbake i Oslo den 24.3.l941, skrev jeg: "- - - Østring, NSUF's landsleder, ville ha vår muntlige rapport om våre inntrykk. Vi sa ham vår oppriktige mening, at det eneste vi hadde lært var å sette ennå større pris på vårt eget land og vår egenart. Deretter ble vi presentert for minister Stang overfor hvem vi gjentok våre synspunkter vedrørende studieturen Det blir en del diskusjon, og konklusjonen fra vår side blir at turen var et rent propagandistisk tiltak med undervisning i tysk nasjonalsosialisme,- og vi frarådet at liknende turer skulle bli arrangert i fremtiden". En liknende holdning gjorde seg også gjeldende en gang senere. Jeg var da beordret til en stilling i det nyopprettede Departementet for Arbeidstjeneste og Idrett, Avd. for Ungdomsarbeid, og vi satt en del tillitsmenn og diskuterte den tyske oppfordringen om å melde seg til tjeneste i Waffen SS i forbindelse med at Regiment "Nordland" var blitt opprettet. Quisling hadde jo gitt oppfordringen sin tilslutning, og vi var noe opptatt av hva som egentlig var ventet av oss. Men de av tillitsmennene som stod Quisling nær, kunne meddele at denne

35 30 tilslutningen på ingen måte hadde vært helhjertet av ham. Mitt inntrykk var at storparten av de som i denne omgang meldte seg til frontinnsats, i det vesentlige skrev seg fra kretser omkring det tidligere NNSAP - foruten karer som i første rekke ønsket seg en militær karriere. - Det var vanskelig å få prinsipper og omstendigheter til å gå hånd i hånd. Den tysk/russiske pakten gjorde fremdeles det ideologiske terrenget urent. Det ble reist spørsmål om hvem disse frivillige skulle kjempe mot. Det var jo allerede norske frivillige i den engelske hær, og fremdeles mente jo de fleste i begge disse grupperinger at kommunismen var en felles fiende. Konklusjonen ble nei. - Slik situasjonen var nå, måtte hovedoppgaven være å føre en politikk som gjorde det mulig for Norge å overleve som folk inntil krigen var slutt, for så å komme til en best mulig ordning med Tyskland i etterkrigstidens Europa. Det ble også formulert en hypotetisk konklusjon, at hadde det derimot dreiet seg om å kjempe mot kommunismen - mot Russland, da ville de fleste av oss ha følt forpliktelse til å melde oss. Denne kategoriske uttalelse ble bestemmende for min videre skjebne. Om det for alle som deltok i denne diskusjonen var streng ideologi, eller om det for noen bare var en unnskyldning for å slippe å melde seg til Waffen SS, var jo vanskelig å vite. Men da jeg noe senere meldte meg til Den norske Legion, traff jeg igjen nesten alle sammen, bortsett fra noen som av helsemessige grunner ikke var i stand til det. - Jeg var allikevel forbauset over hvor mange, mann, som meldte seg til Waffen SS i denne første omgang. Jeg fortsatte mitt arbeide i departementet, og det led til ut på sommeren l941. Da kom den fatale meldingen om at Tyskland var gått til angrep på Sovjetunionen. Jeg

36 31 satt på kontoret da jeg hørte det i radioen. På værelset ved siden av satt min sjef, Peder. Også han hadde deltatt i den tidligere diskusjonen om å skulle, eller ikke skulle melde seg til Waffen SS. Døren mellom oss stod åpen. Vi kastet bare et raskt blikk på hverandre. Vi begge visste umiddelbart hva dette ville komme til å bety for oss. - Nå var det kamp mot kommunismen. Finland var allerede på ettervinteren l940 tvunget til å kapitulere overfor Russland. Det kostet store landavståelser. I den nye situasjonen - nå i allianse med Tyskland, så de sin mulighet til å få sine tapte områder tilbake. De gikk til ny krig mot Russland, den såkalte "fortsettelseskrigen". Bare noen dager senere kommer Quislings oppfordring til å støtte Finland i dets kamp mot det kommunistiske Russland. Den norske Legion ble opprettet. - Oppslutningen var imponerende. Både min sjef, Peder, og jeg meldte oss. Knapt ett år senere var han, sammen med mange andre falt for russiske kuler utenfor Leningrad. Det ble en rask reise til Trondheim for å gjøre mine foreldre kjent med min beslutning. Jeg oppsøkte også Otto, som forlengst var kommet hjem etter sin reise nordover. Opprinnelig var han og jeg ikke uenige rent politisk. Men når Russland nå ville presse Tyskland fra øst, så var han ikke i tvil om at de allierte til slutt ville gå seirende ut av krigen. Jeg for min del var redd for at det i så fall i like stor grad ville bety en russisk seier, og var bekymret for hvilke konsekvenser det ville få for Norge. - Det var under denne nye situasjon at Churchhill uttalte at om han så skulle alliere seg med fanden, så skulle han

37 32 vinne denne krigen. - Han gjorde begge deler. Det fikk han til fulle bekreftet fire år senere. Otto og jeg satt lenge sammen denne natten. Han fortalte at han på sin reise nordover var kommet i kontakt med en illegal gruppe. Han overveiet også å komme seg over til England og melde seg som frivillig der borte. Mange hadde allerede gjort det. - Ved avskjeden tok Otto av seg en ring og satte den på min finger. "Du vil komme til å trenge den", sa han. Selv hadde han fått den som konfirmasjonspresang av sin mor. Hun hadde sagt det var en lykkering. Så reiste jeg tilbake til Oslo. Den første bataljon av Den norske Legion var allerede satt opp. Soldat. Parolen var: "Kamp mot bolsjevismen!" - Forutsetnigen var at det skulle være en norsk enhet i den forstand at Legionen skulle ledes av norske befalingsmenn. Innsatsen skulle gjøres i Finland. I neste omgang skulle Legionen danne grunnstammen i en ny norsk hær. Tjenestetiden var kontraktsmessig satt til 6 måneder, hvorav minst 5 i utenriks tjeneste. Vi ble ikledd norske uniformer. - Det vil si, plaggene var riktig nok tyske, men det var norske distinksjoner, norsk kokarde i luen og norsk flagg på venstre arm.

38 33 Allerede dagen etter min ankomst, ble hele bataljonen transportert til en brakkeleir på Gulskogen ved Drammen. Ikke kunne jeg ane at jeg få år senere skulle komme tilbake dit, - men da som fange. Vi ble gjort kjent med at utdannelsen ville skje på en troppeøvelsesplass i Tyskland, og at vi ville bli utstyrt med det beste av tyske våpen. Allerede dagen etter ble vi ført ombord i et tysk troppetransportskip, et lasteskip som var innredet til formålet. Overfarten foregikk i maksvær. Kattegat presenterte seg med knapt en krusning på havflaten, og vi tilbragte det meste av tiden med solbading. Jeg lå på akterluken sammen med noen kjenninger fra Trondheim. Vi hadde et lite radioapparat og fornøyet oss med å lytte på den norske nyhetssendingen fra London. Da, - med ett spisset vi ørene! - Den norske Legion ble omtalt. Nyhetsformidleren var tydeligvis godt orientert. Det var jo i og for seg ikke så bemerkelsesverdig, men han kunne også meddele at Legionen befant seg i Kattegat. Ikke nok med det, men han kunne også fortelle at båten var torpedert - og gått ned med mann og mus! Det må få være rimelig at vi fra da av hadde liten tillit til nyhetssendingene fra den kanten. Vi kunne jo bare le av det, men våre pårørende hjemme hadde nok vanskelig for å kunne ta del i vår lystighet. Fra tysk havn gikk ferden videre til Fallingbostel på Lüneburger-heden. Legionen ble satt opp som en forsterket infanteribataljon, d.v.s. at den i tillegg til tre

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både 24.11.1984 På skråss mysterium Marit tenkte ofte på hva som skjer efter at vi dør, og mamma og mormor hadde fortalt at når vi dør, blir vi engler, og får vinger. En dag sto Marit og så på mamma, som skulle

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar)

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar) Innhold (klikkbar) Personalia for ansvarlige ved undersøkelsen..............................................5 Innledning........................................................................6 Noen kommentarer

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Innhold. Samarbeidets mangfold 11 Det tilbørlige og det utilbørlige samarbeidet 15

Innhold. Samarbeidets mangfold 11 Det tilbørlige og det utilbørlige samarbeidet 15 Innhold Samarbeidets mangfold 11 Det tilbørlige og det utilbørlige samarbeidet 15 DEL 1 1940 - samarbeid framfor alt 21 Norge i krig 23 En uforberedt regjering 24 Ro og orden i besatte områder 27 Høyesteretts

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

DEN NORSKE JENTEHIRDEN 1940-1945

DEN NORSKE JENTEHIRDEN 1940-1945 DEN NORSKE JENTEHIRDEN 1940-1945 Innhold: Den norske jentehirden 1940-1945 (klikkbar) Jentehirden i Norge 1940-1945..........................................3 Oppbygging av jentehirden.............................................3

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

1942 Litt om familien Hoås under krigen

1942 Litt om familien Hoås under krigen Hans Olav Løkken Stjørdal www.historiefortelleren.no 1942 Litt om familien Hoås under krigen Petra Gulli Hoås, gift med Kjeld-Enok Vollestad - og bosatt på Løten, forteller om sin far, Johan Hoås, som

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman Trude Teige Mormor danset i regnet Roman Om forfatteren: Trude Teige har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. Som forfatter har hun bl.a. skrevet fire kriminalromaner om TV-journalisten

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Vegard Sæther. Norske kvinner under hakekorset

Vegard Sæther. Norske kvinner under hakekorset Vegard Sæther FRONTSØSTRE Norske kvinner under hakekorset Vegard Sæther FRONTSØSTRE Norske kvinner under hakekorset Til Eva Cathrine, Peder, Ida og Ane Innhold Innledning DEL I Oppvekst i mellomkrigsårene

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA

NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA 1940-1945 Norsk sykepleierforbund fikk kommissarisk ledelse i juni 1941, ble «nyordnet» og fikk flere NS-folk i ledelsen. Tidsskriftet Sykepleien kunne siden bringe

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

FOTOGRAF KÅRE ARNULF JØRGENVAAG EN BILDEKAVALKADE FRA MAIDAGENE I 1945

FOTOGRAF KÅRE ARNULF JØRGENVAAG EN BILDEKAVALKADE FRA MAIDAGENE I 1945 DORABIBLIOTEKET PRESENTERER FOTOGRAF KÅRE ARNULF JØRGENVAAG EN BILDEKAVALKADE FRA MAIDAGENE I 1945 BILDENE ER FRA TRONDHEIM OG GRONG, TATT AV FOTOGRAF KÅRE ARNULF JØRGENVAAG, SOM VAR ANSATT HOS NSB. BILDENE

Detaljer

JØRGENVAAG EN BILDEKAVALKADE FRA MAIDAGENE I 1945

JØRGENVAAG EN BILDEKAVALKADE FRA MAIDAGENE I 1945 DORABIBLIOTEKET PRESENTERER FOTOGRAF KÅRE ARNULF JØRGENVAAG EN BILDEKAVALKADE FRA MAIDAGENE I 1945 BILDENE ER FRA TRONDHEIM OG GRONG, TATT AV FOTOGRAF KÅRE ARNULF JØRGENVAAG, SOM VAR ANSATT HOS NSB. BILDENE

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

En ankomst. Versjoner

En ankomst. Versjoner En ankomst. Versjoner Alt skjedde på en gang, hulter til bulter, og ingen har klart å finne ut av rekkefølge og årsak, det var meg, sa T. Kanne senere, det var min telefonsamtale den søndag ettermiddagen,

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as Front Forlag AS, 2013 Originaltittel: Ronin 4: Kloen Copyright tekst 2013 Jesper Christiansen og Forlaget Carlsen Copyright illustrasjoner 2013 Niels Bach og Forlaget Carlsen Lansert i 2013 av Forlaget

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

SITATER FRA EN FOLKEFIENDE (1882) AV HENRIK IBSEN (1828-1906)

SITATER FRA EN FOLKEFIENDE (1882) AV HENRIK IBSEN (1828-1906) SITATER FRA EN FOLKEFIENDE (1882) AV HENRIK IBSEN (1828-1906) Saken er den, ser dere, at den sterkeste man i verden, det er han som står mest alene. (T.S.). Det må rygges ved den fabelen om de styrendes

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

Vasylj Ivanovytsj Rudyk, arbeidsnummer 367167 forteller sin historie.

Vasylj Ivanovytsj Rudyk, arbeidsnummer 367167 forteller sin historie. Vasylj Ivanovytsj Rudyk, arbeidsnummer 367167 forteller sin historie. Veteraner fra Årdalstangen samlet for å minnes gamle dager. Lubny, Poltava i Ukraina høsten 2000. Vasilij Rudyk er nr. 2 fra venstre.

Detaljer

DE TI BESTE LEVEREGLENE

DE TI BESTE LEVEREGLENE DE TI BESTE LEVEREGLENE TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: De ti bud (2. Mosebok 20, 1 17 og 5. Mosebok 5, 1 21) Hellig historie Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Reol for hellige historier Elementer:

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer