TILSYNSRAPPORT DEL - B

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT DEL - B Brønnøysund barnehage avdeling Klubbhuset Barnehagens valgte emne for tematilsyn: Kommunikasjon og språkstimulering i barnehagen Brønnøysund barnehage avdeling Klubbhuset, 8900 Brønnøysund Styrer: Sissel Sandvær E-post: sissel.sandvaer@bronnoy.kommune.no Telefon: Dato: Side 1

2 Dato: Side 2

3 1 Forord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Med utgangspunkt i ønske om å heve kvaliteten i barnehagene har vi siden januar 2011 hatt ekstern barnehagevurdering på Sør-Helgeland. Begrunnelsen av behovet finner en også i Rammeplan for barnehagen kap vurdering av arbeidet i barnehagen. Rammeplanen sier: Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målet, innholdet, oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Videre: Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Skole- og barnehage ansvarlige i kommunene på Sør-Helgeland (fagutvalget) opprettet i 2011 en vurderingsgruppe for barnehagene i regionen. Regionen består av mange små kommuner som hver for seg ikke maktet å gjennomføre ekstern vurdering. I det regionale samarbeidet er økonomiske og personlige ressurser samlet og benyttet på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Denne gruppen har fra høsten 2013 fått ansvar for praktisk gjennomføring av tilsyn (rammefaktor- og tematilsyn) med barnehagene. Gruppens deltakere benevnes som; tilsynsansvarlige. Denne rapporten, omhandler del B av tilsynet tematilsyn (bygd opp etter modellen om ekstern barnehagevurdering). Formålet med tematilsynet er å være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen slik: Sikre kvalitetsutvikling Erkjennelse av at barnehagen behøver ekstern hjelp i sitt vurderingsarbeid Være med å oppfylle kravet i Lov om barnehager 16 om kommunen sitt ansvar for tilsyn. Hvem er tilsynsansvarlige? Tilsynsgruppen er sammensatt av pedagoger i barnehager fra Sør-Helgeland. De har bred og variert pedagogisk bakgrunn, og skal føre tilsyn med alle barnehagene i regionen hvert tredje år. Ingen fører tilsyn med barnehager i egen kommune. Dato: Side 3

4 Progresjon i arbeidet med tematilsyn (vurderingsarbeidet): Barnehagen gjennomfører Ståstedsanalysen i god tid før tematilsynet tar til. Barnehagen velger et fokusområde for tematilsyn i samsvar med resultat fra ståstedsanalysen Barnehagen sender resultatene fra ståstedsanalysen og bakgrunns materiell til tilsynsansvarlige. Tilsynsansvarlige forbereder selve tilsynet av barnehagen. Utarbeidelse av kriterium, metodevalg og verktøy blir tilpasset det barnehagen ønsker fokus på. Selve tilsynet blir gjennomført. Etterarbeid lokalt utviklingsarbeid hos den barnehage som har hatt tematilsyn. Rapporten Tilsynsansvarlige skriver en rapport om resultatet av tilsynet. Rapporten trekker fram virksomhetens sterke sider, og hvilke utfordringer barnehagen har. Den gir også informasjon om rammene for tilsynet tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Tematilsynet tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men må ses i sammenheng med tilsyn av rammefaktorer (Del A) og vil være et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen det fokusområde som er vurdert. Det er ønske om at de verktøy og metoder som er blitt benyttet skal overføres til det interne vurderingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. Barnehagen arbeider med de utviklingsområder som kom frem i rapporten og gir barnehageeier innen 6 måneder en tilbakemelding på det arbeidet som er gjort. Dato: Side 4

5 2 Fakta om barnehagen Avd. Klubbhuset Kommunestyret vedtok medio juni 2009 å opprette faste barnehageplasser i midlertidige lokaler (inntil tre år). Barnehagen drives i lokaler som leies av BIL (idrettslaget) og ligger ved kunstgressbanen, er nær de andre avdelingene/husene i Brønnøysund Barnehager. Turområdene Kjerringholmen og Svarthopen gir muligheter for å utforske fjære, strand, skoger og åser. Barnehagen ligger i gåavstand fra sentrum, andre barnehager og skole /samfunnshus der det er svømmehall, bibliotek og gymsal. Lokalene er nyoppusset, lyse og trivelige. Klubbhuset har to baser; en småbarnsbase Småtroll med 15 plasser 0-3 år og en storbarnsbase Mummi med 18 plasser 3-6 år Avd Klubbhuset skal sammen med Barnebo og Furutoppen inn i ny barnehage fra Det er mye samarbeid på tvers av disse husene og vi har utarbeidet en felles årsplan for 2013/14. 3 Valg av vurderingstema Barnehagen har på bakgrunn av resultat av ståstedsanalysen bedt om tematilsyn på følgende tema: Kommunikasjon og språkstimulering i barnehagen Dato: Side 5

6 4 Kriterier / Kvalitetskrav Kriterier betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterier hentes fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen, og eventuelt lokale planer / barnehagen sine egne planer. Når tilsynsansvarlige gjennomfører et tilsyn, blir kriteriene sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon i barnehagen, i tillegg til de dokumentene som barnehagen har lagt frem. Kriteriene i denne rapporten er utformet av tilsynsansvarlige, og godkjent av barnehagen. Bakgrunnen for begrepet: Tidligere var det vanlig å samle på glansbilder. Englene med glitter på vingene, var de spesielt vakre. Ingen vet eksakt hvordan engler ser ut, men en kunne vel ønske at de så ut som på gamle glansbilder! Dato: Side 6

7 Glansbilde Tema: Kommunikasjon og språkstimulering i barnehagen. Kriterier Barnehagen er en lærende organisasjon. (Rammeplanen s. 50) Tegn på god praksis Alle ansatte er godt kjent med rammeplanen og barnehagens årsplan Det er satt av tid til jevnlig refleksjon og planlegging i forhold til temaet språk. Alle ansatte har god kunnskap om barns språkutvikling. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. (Rammeplanen pkt. 2.5) Personalet skaper et språkstimulerende miljø for alle barn. (Rammeplanen pkt. 2.5) Foreldrene opplever at det er et språkstimulerende miljø i barnehagen. Barna blir møtt med interesse og forståelse når det er noe de vil formidle. Barna blir kjent med ulik litteratur, sanger, rim og regler. Barna opplever glede og nysgjerrighet ved introduksjon av ny tekst. Barna bruker språket til å løse konflikter og til å skape positive samspill. Personalet observerer og kartlegger barnas språkutvikling systematisk. Personalet er bevisst sin egen rolle som forbilde og bruker språket aktivt. Personalet legger til rette for språkstimulerende aktiviteter. Personalet bruker det pedagogiske materiellet Snakkepakken. Foreldrene opplever at barna har daglige innslag av lesing, sang, rim og regler. Foreldrene / barna opplever at personalet kommuniserer godt i hente- og bringe situasjoner. Foreldrene opplever at personalet har god kunnskap om språkstimulering / språkutvikling. Dato: Side 7

8 5 Barnehagens sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium: Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen_ Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. (Rammeplanen pkt 2.3) At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket (rammeplanen pkt 2.5.) Periodeplanene sier noe om at voksne skal samtale med barn, være lydhøre og tilstedeværende. Det skal være tid og rom for den gode samtalen. - Barna blir møtt med interesse og forståelse når det er noe de vil formidle Barna sier at de ofte snakker med de voksne, både hvis de vil fortelle noe de har opplevd og hvis de vil si fra om noe som har skjedd. De sier også at de voksne har tid til å høre på dem for det meste, bare noen ganger har de ikke tid. Personalet sier at de for det meste er god til dette, men at det noen ganger kan være vanskelig å ha god nok tid til dette. Foreldrene føler at barna blir sett i hverdagen. Dato: Side 8

9 Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna: får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. (rammeplanen pkt 2.5) Periodeplanen sier at det skal jobbes med eventyr, bøker skal være lett tilgjengelige og det skal brukes musikk og rytme i samlingen. Høytlesing skal inngå i hverdagen. - Barna blir kjent med ulik litteratur, sanger rim og regler - Barna opplever glede og nysgjerrighet ved introduksjon av ny tekst. Personalet sier at de synger hver dag, leser for barna av og til, men har vært dårlig på rim og regler. Det siste skal forbedres nå. Førskolegruppa har mer språkstimulerende aktiviteter enn de andre, eks språksprell, trampoline og rim og regler. Barna sier at de voksne leser til dem og at de har lært nye sanger i barnehagen. Noen husker også rim de har lært. Barna liker godt å bli lest for. Kriterium: Personalet skaper et språkstimulerende miljø for alle barn. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. (Rammeplanen pkt. 4.2) Barna observeres systematisk og vi bruker observasjonsverktøyet TRAS. ( Årsplan avd. Klubbhuset 2013 / 2014 ) - Personalet observerer og kartlegger barnas språkutvikling systematisk. I ståstedsanalysen pkt. c 10, svarer bare 37,5 % av personalet at de observerer og kartlegger barnas språkutvikling systematisk. Men under intervjuene med personalet sier samtlige ansatte at de bruker TRAS og Alle Med skjemaer for å kartlegge barnas språklige utvikling to ganger i året. Dette er en praksis i tråd med det som står i barnehagens årsplan. Tilsynsansvarlige oppfordrer styrer til å sette av tid til å definere hva som legges i begrepet systematisk observasjon og kartlegging i lag med personalet. Dato: Side 9

10 En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet til å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeider aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. Personalet er viktige som språklige forbilder. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen.( Rammeplan pkt. 2.5) - Personalet er bevisst sin egen rolle som forbilde og bruker språket aktivt. I ståstedsanalysen pkt. b 12, svarer 75 % av personalet at de benytter daglige gjøremål til å stimulere barna til å videreutvikle språk og begreper. Dette bekreftet de på nytt under våre intervju. De sier de er bevisste på hvordan de prater med barna. De snakker tydelig uten for lange setninger, og bruker begrep aktivt. Dette er det viktig at personalet fortsetter med, da det er minoritetsspråklige barn og foreldre i Klubbhuset som har behov for en del språklig tilrettelegginger. Kriterium: Foreldrene opplever at det er et språkstimulerende miljø i barnehagen. Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det daglige samspillet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. (Rammeplan pkt. 1.6) - Foreldrene /barna opplever at personalet kommuniserer godt i hente- og bringe situasjoner. Foreldrene sier at kommunikasjon med personalet i hente- og bringe situasjoner er bra, men at den kan preges av en noe rutinemessig og generell informasjon. De sier også at det er noe personavhengig hvilken informasjon som blir gitt. De ansatte sier i intervju at de har god kommunikasjon i disse situasjonene, men at det kan være en utfordring å nå alle når mange kommer eller hentes samtidig. Kommunikasjon med minoritetsspråklige foresatte, mener de ansatte stort sett går greit, men ser nytten av å bruke visuell støtte og konkreter for å sikre at informasjon blir forstått. Selv om både foreldre og de ansatte stort sett synes kommunikasjon i hente- og bringe situasjoner er bra, bør personalet være oppmerksom på at foreldrene ønsker informasjonen om barnet sitt og ikke bare generell informasjon. Her har også foreldrene selv ansvar for å etterspørre informasjon om eget barns hverdag. Dato: Side 10

11 6 Barnehagen sine utviklingsområder innen valgt tema Kriterium: Barnehagen er en lærende organisasjon_ Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. (Rammeplan s. 4) Alle barnehager skal utarbeide en årsplan. Den enkelte barnehage avgjør i hvilken grad det i tillegg bør utformes planer for kortere periode.(rammeplanen pkt. 4.1) Årsplanen sier: Ansatte i barnehagen skal benytte årsplanen med progresjonsplanen som et arbeidsdokument. Barnehagen utarbeider detaljerte planer som beskriver hvordan barnehagen konkret arbeider med tiltakene som er fastsatt i årsplanen. - Alle ansatte er godt kjent med rammeplanen og barnehagens årsplan Vi har valgt å sette dette på et utviklingsområde for barnehagen, ut fra intervjuene med personalet. Alle kjente noe til både rammeplanen og årsplanen, men intervjuene tyder ikke på at de blir mye brukt og flere sa at de burde bli mer kjent med planene. Imidlertid var det flere som sa at assistentenes planleggingstid delvis ble brukt til å lese i rammeplanen, og det var de veldig fornøyd med. Svarene tyder på at ansatte kjenner rammeplanen bedre enn årsplanen. I ståstedsanalysen sier 75% at barnehagens praksis må bli bedre på området som gjelder å ha kjennskap til rammeplanen. Barnehagens ledelse må sammen med personalet gjennomgå praksisen for hvordan Rammeplan og Årsplan skal brukes i barnehagen. Jfr. Årsplan og Rammeplan. Dato: Side 11

12 Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes.(rammeplan pkt.4) Styrer og pedagogisk leder har ansvar for at barnehagens mål og rammer er klarlagt for personalet, at det utvikles en felles forståelse for målene blant medarbeiderne. Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. (Rammeplan pkt.4.2) - Det er satt av tid til jevnlig refleksjon og planlegging i forhold til temaet språk Flere av personalet forteller at de nettopp har hatt et møte ang TRAS og at det var veldig nyttig. De forteller at de har basemøter, ped.ledermøter, husmøter og noen gang felles for hele Brønnøysund Barnehage. Mange savner å bruke tid på faglige diskusjoner på møtene, for det blir det lite tid til i dag. Refleksjon og planlegging ang språk har de sjelden eller aldri hatt. Barnehagens ledelse må lage system hvor det settes av tid til å reflektere og drøfte egen praksis, herunder barnehagens språkmiljø. Jfr. Rammeplan kap. 4 pkt. 4.2 og 4.3. Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre. - Alle ansatte har god kunnskap om barns språkutvikling Her svarer mange av de ansatte at de kan bli bedre, derfor er dette et utviklingsområde. Noen syns de har god nok kunnskap og at dette vises i praksis f.eks med at de følger opp enkeltbarn og måten de snakker til barna på. Men, de fleste ønsker å lære mer. Barnehagens ledelse må kartlegge hvilke behov personalet har, og lage en plan på hvordan dette skal følges opp. Dato: Side 12

13 Kriterium: Personalet skaper et språkstimulerende miljø for alle barn. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. I samhandling mellom barn er det viktig å bli forstått. I lek bruker barna ofte variert og komplisert tale. (Rammeplan s. 35) Utforming av barnehagen må ta hensyn til at barn har behov for å danne grupper og at det foregår ulike aktiviteter på samme tid. Tilgjengelige leker og materiell i et oversiktlig miljø skaper grunnlag for barns lek og aktiviteter og for organisering av ulike læringssituasjoner. (Rammeplan s. 22) - Personalet legger til rette for språkstimulerende aktiviteter. Under intervjuene av personalet kommer det fram i hovedsak to måter å definere språkstimulerende aktiviteter på. Den ene definisjonen går på at bevisst bruk av språket gjennom de daglige situasjoner er språkstimulerende aktiviteter, mens den andre varianten omfatter bruk av ulike pedagogiske verktøy. Her nevnt Posen med det rare i, Skattekista, Språksprell, Trampoline og Snakkepakken. Tegnet blir likevel kommentert under barnehagens utviklingsområde, da det fysiske miljøet i barnehagen kan utnyttes bedre. Personalet kan gjøre mange egne valg når det gjelder bruk av utstyr og rom som finnes i barnehagen. I følge Rammeplan må språkstimulerende aktiviteter både skje i uformelle og formelle situasjoner i barnehagen. I tillegg må det fysiske miljøet være tilrettelagt og innby til ulike aktiviteter som høytlesing og mulighet for rollelek i mindre grupper. Dette står også i barnehagens periodeplan; at det skal legges til rette for gode lekegrupper. Tilsynsansvarlige registrerte mange barn i lag på begge avdelingene. Da vi spurte om barna brukte å bli delt inn i mindre grupper, svarte personalet at det var vanskelig, spesielt på avd. Mummitrollan, da utformingen på rommet vanskeliggjorde en slik deling. På Småtrollan svarte personalet at de ofte var i lag med barnegruppen på lekerommet når de var inne/frilek. Personalet på begge avdelingene ga uttrykk for at det var en god del støy i løpet av dagen. Tilsynsansvarlige observerte lite bilder av bokstaver og tall på vegger/ gulv, en del spill var plassert utilgjengelig for barna. Tilsynsansvarlige har forståelse for at barnehagens lokaler er midlertidige, men ser at det fysiske miljøet kan utnyttes bedre for barnegruppene med tanke på skjerming og tilrettelegging for ulike aktiviteter. Styrer oppfordres til i fellesskap med personalgruppen å definere hva som ligger i begrepet språk stimulering Ledelsen må i samråd med personalet tilrettelegge for at det fysiske miljøet i barnehagen ivaretar barnas ulike behov for variert lek. Jfr. Lov om barnehage 3, Dato: Side 13

14 Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp. En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet for å utvikle seg. (Rammeplan s. 35) - Personalet bruker det pedagogiske materiellet Snakkepakken. De ansatte som vi intervjuet sier at de i liten grad bruker Snakkepakken. De sier at den ble brukt mer før. Snakkepakken er et pedagogisk verktøy som er utarbeidet for særlig å hjelpe barn med et annet morsmål enn norsk. Ved avd. Klubbhuset er det pr. i dag 9 barn med flerspråklig bakgrunn. På pkt. b13 i ståstedsanalysen svarer ingen ansatte positivt på spørsmål om barn med sein språkutvikling får tidlig og god hjelp. Her sier et samlet personal at praksisen i barnehagen kan bli bedre. Videre på pkt. b 14 svarer bare 12.5 % positivt på at personalet har god kunnskap om språkstimulering av barn med to - eller flerspråklig bakgrunn. I barnehagens årsplan og periodeplanen står det at Snakkepakken skal brukes som arbeidsmetode. Styrer må følge opp at Snakkepakken blir brukt slik som beskrevet i barnehagens planverk. Jfr. Årsplan. Videre må styrer sikre at personalet har tilstrekkelig med kunnskap om barns språkutvikling og språkstimulering av barn med to eller flere språk. Jfr. Rammeplan Kriterium: Foreldrene opplever at det er et språkstimulerende miljø i barnehagen. Barns læring og de ansattes arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. (Rammeplan pkt.4.2) - Foreldrene opplever at barna har daglige innslag av lesing, sang, rim og regler. Foreldrene har en klar oppfatning om at barna har daglig innslag av sang i barnehagen, og sier at de ansatte har laget egne sanghefter. Foreldrene er mer usikker på om barna lærer rim og regler. Dato: Side 14

15 De ansatte mener at foreldrene opplever at barna har daglige innslag av sang i barnehagen. Det tydeliggjøres både i månedsplaner og sanghefter som foreldrene kan få. Personalet bekrefter gjennom intervju at rim og regler har vært lite brukt. Videre sier de at de leser for barna av og til. De er usikker på om foreldrene vet at det leses for barna i barnehagen. I tråd med årsplanen skal barnehagen benytte dokumentasjon som: - dagsrapporter. - pedagogisk dokumentasjon f.eks bilder,tekst,barnesamtaler etc.. Personalet må lage et system som sørger for en kontinuerlig dokumentasjon av arbeidet som gjøres i barnehagen. Jfr. Årsplan og Rammeplan kap.4. 7 Oppsummering Gjennom arbeidet med dette tematilsynet har undertegnede sett en barnehage som er dyktige til å bruke språket bevisst gjennom sitt daglige arbeid med barnegruppene. De har en god dialog med foreldrene og er løsningsorienterte når det gjelder å få foresatte med flerspråklig bakgrunn til å forstå informasjon som blir gitt. Barnehagens utfordringer videre blir bl.a at ledelsen må finne tid til å definere viktige begrep som språkstimulering og systematisk observasjon, i lag med personalet. Det må også lages system som ivaretar personalets behov for drøfting, veiledning og refleksjon av egen praksis. Lokalene til barnehagen er midlertidige og gir noen utfordringer i forhold til å skape et inspirerende miljø for variert lek og læring, her spesielt med tanke på å styrke barnas språkutvikling. Her må ledelsen og personalgruppen se på hvilke behov som foreligger, og på hvordan en kan tilrettelegge for disse behov. Dato: Side 15

16 8 Videre arbeid Etter at tematilsynet er avsluttet lager barnehagepersonalet en plan over hvordan utfordringene som gis i denne rapporten skal følges opp. Ansvar for dette legges til styrer, områdesjef og barnehagefaglig ansvarlig i Brønnøy. Senest 6 uker etter tilsynet møtes tilsynsansvarlige, styrer, områdesjef, barnehagefaglig ansvarlig, og evt. andre for en oppfølgingssamtale. Målsettingen er å hjelpe barnehagen på rett spor i prosessen. Styrer innkaller til dette møtet. 6 måneder etter at tematilsynet er gjennomført må styrer rapportere tilbake til rådmannen om hvordan barnehagen har arbeidet med utviklingsområdene sine. Brønnøysund Navn tilsynsansvarlig Navn tilsynsansvarlig Interne: Styrer 3 pedagogisk leder. 5 assistenter / fagarbeidere 3 foreldre 7 barn Vedlegg A Deltakere i tematilsyn Eksterne: Ann Britt Johansen og Marit Lian Andersen. Ingunn Iversen som hospitant. Dato: Side 16

17 Begrunnelse for valg av informanter / interne deltakere: Emne for tematilsynet er: «Kommunikasjon og språkstimulering i barnehagen» I rammeplanen for barnehagen står bl.a. følgende i kap kap. 1.6: «Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit». Dette er således et tema som vedkommer alle parter i barnehagen. Derfor finner vi det naturlig at tilsynsansvarlige hentet informasjon fra alle disse gruppene; barna, foreldrene og personalet. Vedlegg B Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å føre tilsyn med en barnehage. Under selve tilsynet, er tilsynsansvarlige i barnehagen i inntil 4 dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter dette. I forkant og underveis forbereder tilsynsansvarlige informasjon, metoder og verktøy, og driver informasjonsbearbeidelse og oppsummering. Styrer blir oppdatert om arbeidet hele veien. Å gjennomføre et tematilsyn etter metoden for ekstern barnehagevurdering på 4 dager er knapp tid, og dette innebærer en avgrensing av vurderingen. I tillegg skal rapport etter gjennomført rammefaktortilsyn leveres. Vedlegg: Tidsplan FØR tilsynsuken Dato/uke Tid Aktivitet Ansvar Uke 30/13 4 mnd. før tilsyn Fysisk møte / telefonkontakt med barnehagen som skal ha tilsyn. Tilsynsansvarlige Informasjon om metodene, ståstedsanalysen samt tilsynsprosessen. Uke 32/13 3,5 mnd før tilsyn Informasjon til barnehagen via e-post ang. ståstedsanalysen og tilsynsprosessen. Tilsynsansvarlige 1. Oppstartsbrev 2. Om ståstedsanalysen (sett av 1 mnd. til arbeidet) 3. Om egenmeldingen for tilsyn av rammebetingelser 4. Oppgaver og ansvar i forbindelse med tilsyn 5. Tidsplan prosessen FØR tilsyn Dato: Side 17

18 27. sept. 2 mnd før tilsyn 11. okt. 1.5 mnd før tilsyn 25. okt. 1 mnd før tilsyn Send: egenmeldingsskjema, ståstedsanalyse, tilsynstema og dokumentasjon til tilsynsansvarlige. Lag glansbilde. Send glansbildet til barnehagens styrer. Arbeidet med å utvikle glansbilde kan ta tid. Derfor bør forslaget til glansbildet sendes barnehagen så tidlig som mulig Styrer diskuterer forslaget til glansbildet med personalgruppa og returnerer innspill, kommentarer eller en godkjenning. I tillegg sendes følgende informasjon til tilsynsansvarlige. Styrer Tilsynsansvarlige Styrer Uke 45/13 Uke 47/13 3 uker før tilsyn Fakta om barnehagen, skriftlig Foto av barnehagen til rapporten sin forside Lage: Intervjuguider Tidsplan for tilsynssuka (sendes bhg) Rapportmal, intern og ekstern Mal for powerpoint presentasjon Innkalling foreldremøte (sendes bhg) Tilsynsansvarlige kommer til barnehagen. Tilsyn gjennomføres. Tilsynsansvarlige Tilsynsansvarlige Oversikt over oppgaver og ansvar i tilsynsuka ved Brønnøysund barnehage avd. Klubbhuset. NB! Det er viktig at denne tidsplanen følges. Evt. endringer må gjøres i god tid. Oppgaver Ansvar Mandag 18. november Tilsynsansvarlige møter styrer og eventuelt Tilsynsansvarlige tillitsvalgte. Det kan være praktiske spørsmål som skal avklares Presentasjonsrunde i barnehagen Tilsynsansvarlige Dato: Side 18

19 Intervju med fag.arb/ assistent Tilsynsansvarlige Intervju med fagarb Intervju med fagarb Intervju med fagarb Intervju med fagarb Oppsummeringsmøte/ lunsj med styrer, og evt de hun ønsker å ha med seg. Dette vil gi ledelsen et bedre utgangspunkt for å føre utviklingsarbeidet videre. Tilsynsansvarlige Intervju med styrer Intervju med ped.leder Barnesamtaler Barnesamtaler > Etterarbeid for vurdererne Foreldremøte. Ingen av barnehagens ansatte skal være tilstede på møtet, da det skal være full anonymitet, og foreldrene skal kunne uttale seg fritt om hva de mener om barnehagen. Tilsynsansvarlige Tirsdag 19. november Barnesamtaler Tilsynsansvarlige Intervju med ped.leder Intervju med ped.leder Observasjon i barnehagen Tilsynsansvarlige Lunsj Møte med styrer og dem hun ønsker å ha med seg Tilsynsansvarlige vedr. egenmelding rammefaktorer > Etterarbeid / jobbing med rapportene Tilsynsansvarlige Onsdag 20. november > Jobbing med rapportene Tilsynsansvarlige Torsdag 21. november > Ferdigstilling av rapportene Tilsynsansvarlige Personalmøte med rapportframlegging. I tillegg til hele personalgruppen inviteres barnehageeier ved ordfører, rådmann og oppvekstfaglig rådgiver. Foreldreråds representantene, og de tillitsvalgte. Overlevere rapporten til styrer, skriftlig og på minnepenn. Styrer inviterer til møtet Tilsynsansvarlige avholder møtet Rapport vedrørende rammefaktortilsyn oversendes barnehage eier og lokal barnehagemyndighet innen en uke etter at tilsynet er avsluttet. Dato: Side 19

20 Vedlegg C Metoder For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter tilsynsansvarlige inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det tilsynsansvarlige som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte og intervjue 4-6 åringene, foresatte i barnehagen og et utvalg av personalgruppen; pedagoger, assistenter og fagarbeidere. Det kan også være aktuelt å gjennomføre observasjoner blant barn og tilsatte i barnehagen. For å styrke kvaliteten på de data vi finner, benytter vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar tilsynsansvarlige temperaturen på den pedagogiske praksisen til barnehagen, og på hvordan barnehagen fungerer som organisasjon. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen i denne barnehagen er følgende metoder benyttet: Observasjon, intervju og dokumentanalyse. Under er det en beskrivelse av metodene. Dokument- og resultatanalyse På forhånd, etter at barnehagen hadde gjennomført ståstedsanalyse og før tilsynsansvarlige besøkte barnehagen, sendte barnehagen relevante dokumenter til tilsynsansvarlige. Dette var: ståstedsanalysen, virksomhetsplan, årsplan og månedsplan. I tillegg hentet vi ut serviceerklæringen fra kommunens hjemmeside. Kriterium og tegn på god praksis Tilsynsansvarlige utarbeidet forslag til et glansbilde med kriterium og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen og barnehageloven med forskrift. Framlegg til kriterium med tegn på god praksis ble drøftet i barnehagen, og godkjent. Samtaleguider For å samle lik tematikk, har tilsynsansvarlige i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for samtaler med barn, foresatte, assistenter og pedagoger. Møte med foresatte En forutsetning for god barnehageutvikling er god dialog mellom hjem og barnehage. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av dette tilsynet har vi derfor hatt foreldremøte. Møte med styrer Styrer har en nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som barnehagen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten foreligger. En god dialog med styrer danner grunnlaget for gjensidig forståelse av barnehagens nå - situasjon og for videre arbeid. Dato: Side 20

21 Observasjon Vi observerte i hverdagssituasjoner Vedlegg D Invitasjon til foreldremøte Til foreldregruppa i BARNEHAGEN DIN SKAL HA TILSYN I UKE 47 / 2013 Barnehagepersonell, foreldre, barn og myndigheter er alle opptatt av kvalitet i barnehagetilbudet. De aller fleste barnehagene er opptatt av å utvikle seg og å sørge for et best mulig tilbud for barna og foreldrene. Derfor har de i alle år vurdert arbeidet sitt for å sikre at kvaliteten skal være god. Kommunene på Sør-Helgeland har gått et skritt videre og vedtatt en felles plan for tilsyn av barnehagene i regionen. Dette tilsynet består av to deler, hvorav den ene delen går på barnehagens rammefaktorer som er nedfelt i godkjenninger og lovverk, mm. I tillegg skal barnehagene etter planens del to ha tilsyn på innhold (tematilsyn). Fagutvalget på Sør- Helgeland har nedsatt en tilsynsgruppe som skal hjelpe barnehagene i dette arbeidet, og hver barnehage får tilsyn minimum hvert tredje år. I uke 47 / 2013 vil din barnehage få besøk fra denne gruppen. Fra tilsynsgruppen kommer: Ann Britt Johansen, Sømna Marit Lian Andersen, Vega Ingunn Iversen, Sømna Vi vil være tilstede i Brønnøysund f.o.m. mandag den t.o.m. torsdag den Som emne for temadelen av tilsynet har barnehagen valgt: Kommunikasjon og språkstimulering i barnehagen For å vurdere denne delen av barnehagens virksomhet trenger vi hjelp av dere foresatte. Vi inviterer derfor alle foresatte til foreldremøte i barnehagen mandag 18. november kl For et best mulig grunnlag håper vi så mange som mulig av dere kan delta. Barnehageansatte skal ikke være representert på møtet. Vi gleder oss til dette arbeidet og håper barnehagen vil dra nytte av det. Resultatet av tematilsynet vil legges frem i en rapport som vil være tilgjengelig for alle etter torsdag Vi ser frem til et spennende og godt samarbeid. Med hilsen Dato: Side 21

22 Ann Britt Johansen Marit Lian Andersen Ingunn Iversen Vedlegg E Tomme samtaleguider 1 Dette sa barna Intervjuguide barn Kriterium Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen Kriterium Personalet skaper et språkstimulerende miljø for alle barn Snakker du ofte med de voksne? Hva snakker dere om? Når? Har de voksne tid til å høre på dere? Hvor kan dere hente tegne og skrivesaker? Når bruker de voksne å lese for dere? Har dere lært sanger, rim og regler i barnehagen? Syns du det er artig når noen leser for dere? Snakker dere barna mye med hverandre? Hva skjer hvis noen blir uenige, kan dere snakke om det? Lærer dere noe om bokstaver i barnehagen? Har dere noen spill om bokstaver eller rim? Bruker dere snakkepakken? Kriterium Foreldrene opplever at det er et språkstimulerende miljø i barnehagen Snakker du med mamma og pappa om hva dere bruker å gjøre i barnehagen? 2 Dette sa foreldrene Intervjuguide foreldre / foresatte Sett opp punkter som dere mener barnehagen er flinke til. Sett opp punkter som dere mener barnehagen kan bli flinkere til. Sett opp punkter som Dato: Side 22

23 foreldrene kan bli flinkere til. Kriterium: Foreldrene opplever at det er et språkstimulerende miljø i barnehagen Tror du barna daglig er med på sang, rim og regler? Hvordan fungerer samtalene mellom personale og foreldre når barna bringes og hentes? Har personalet god kunnskap om språkutvikling og språkstimulering? 3 Dette sa de ansatte Intervjuguide personale Kriterium 1 Barnehagen er en lærende organisasjon. Kriterium 2 Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Kriterium 3 Personalet skaper et språkstimulerende miljø for alle barn. Har alle ansatte god kjennskap til rammeplanen og barnehagens årsplan? Hvordan vises dette i praksis? Hvor mye tid er avsatt til jevnlig refleksjon og planlegging i forhold til temaet språk? Har alle ansatte god kunnskap om barns språkutvikling? Hvordan vises dette i praksis? Hvordan blir barna møtt når det er noe de vil formidle? Hvor ofte blir barna kjent med ulik litteratur, sanger, rim og regler? Hvordan opplever barna det å bli introdusert til nye tekster? Hvordan bruker barna språket til å løse konflikter og til å skape positive samspill? Hvordan observerer og kartlegger personalet barnas språkutvikling systematisk? Er personalet bevisst sin egen rolle som forbilde, og bruker de språket aktivt? Gi eksempler. Legger personalet til rette for språkstimulerende Dato: Side 23

24 Kriterium 4 Foreldrene opplever at det er et språkstimulerende miljø i barnehagen. aktiviteter? Gi eksempler. Bruker personalet det pedagogiske materiellet snakkepakken? Når og hvor ofte? Opplever foreldrene at barna har daglige innslag av lesing, sang, rim og regler? Hvordan? Hvordan opplever foreldre og barn at personalet kommuniserer godt, i hente og bringe situasjoner? Hvordan opplever foreldrene at personalet har god kunnskap om språkstimulering/ språkutvikling? Dato: Side 24