Storetveit skole, Side 2 av 25

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Storetveit skole, 14.03.2011 Side 2 av 25"

Transkript

1 Digital-plan Storetveit skole Storetveit skole, Side 1 av 25

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 NETTVETT... 4 KILDEKRITIKK... 5 TIPS TIL SØK PÅ NETTET... 6 PLASSERING AV DATAMASKINENE OG ANNET DIGITALT UTSTYR... 8 ITU SINE TI PUNKTER FOR DIGITAL KOMPETANSE SOSIALE MEDIER Hva er sosiale nettverk Unge medskapere Sosiale medier Skolens arbeid med sosiale medier Å KUNNE BRUKE DIGITALE VERKTØY I DE ULIKE FAGENE Naturfag Bruk av digitale hjelpemidler/utstyr og programvarer Fremmedspråk Samfunnsfag Internett, Word og pedagogisk programvare Kunst og håndverk Bildebehandling, PowerPoint og Internett Musikk Mat og helse Kroppsøving Matematikk Religion, livssyn og etikk Engelsk Norsk VEDLEGG: Storetveit skole, Side 2 av 25

3 Innledning Digital læring i bergensskolen Alle elever i bergensskolen har tilgang til ny dataløsning med nye og oppgraderte datamaskiner og helt ny programvareløsning. I løpet av skoleåret 2004/2005 har skolene fått oppgradert dataløsningen for elevene. Lærere og administrasjon har tidligere fått oppgradert dataløsningen i sitt nett koblet til resten av kommunes datanett. Nå var det elevene sin tur. Alle skolene har et eget elevnett hvor hver elev har eget brukernavn, passord og e-postadresse. De laveste trinnene kan velge tilgang for en gruppe istedenfor en elev. Programvareløsningen gjør at bergenselevene: kan ta i bruk de nyeste undervisningsprogrammene på Internett har enkel tilgang til alle de undervisningsprogrammene som er til fri bruk i kommunen kan gjennomføre nasjonale prøver og muntlig og skriftlig eksamen uten ekstra tilpasninger kan kommunisere med elever i andre land ved bruk av e-post kan ta i bruk programvareløsninger spesielt tilpasset skole/hjem samarbeid og det gir elever muligheter for å sitte hjemme og gjøre skolearbeid Den tekniske løsningen med programvare på sentrale maskiner og sentral drift gjør at: skolene kan vektlegge den pedagogiske bruken av digitale verktøy/hjelpemidler elever kan bruke datamaskiner og nett som er meget stabilt og driftssikkert elevene kan enkelt få oppgradert programvaren de bruker Storetveit skole, Side 3 av 25

4 Nettvett Grunnleggende kurs i nettvett (publisering, hjemmesider, msn og blogg) for å sikre god og fornuftig bruk av nettressurser. Undervisningsopplegget (lærere er ansvarlig for å dette) tar sikte på å sette ungdommenes bruk av internett på dagsordenen. Gjennom diskusjon og bruk av eksempler kan man fokusere på hvilke muligheter hver enkelt har til å ha en viss kontroll over publisering og bruk av internett. Kurset forutsetter videre oppfølging fra faglærere/kontaktlærere. Storetveit skole, Side 4 av 25

5 Kildekritikk Elevene vil i løpet av tiden på Storetveit skole bruke internett for å finne svar på oppgaver og søke informasjon på ulike emner. I denne sammenheng er det viktig at elevene blir bevisst i bruk av kilder og til hvilke kilder de skal bruke i undervisningen. Alle faglærere/kontaktlærere bør følge opp hvor viktig riktig bruk av kilder er i besvarelser av oppgaver og lignende. Dette arbeidet bør man starte med på 8. trinn og elevene må minnes på kildebruken når det arbeides i ulike fag på trinn. Kildekritikk: vitenskapelig gransking av historiske dokumenter for å avgjøre i hvilken grad de er til å stole på. (kilde: caplex.no) Sjekkliste for kildekritikk Kan du stole på det du finner på nettet? Her følger noen viktige punkter som vi kan ta opp med elevene i forkant av et arbeid der de skal hente informasjon fra nettet. Hvem står bak nettsiden? er det en myndighet? er det en organisasjon? er det et foretak? er det en privatperson? er det noen som kan noe om emnet? er det noen du stoler på? Hvorfor er nettsiden etablert? for å informere om noe? for å presentere fakta? for å propagandere for noe? for å selge noe? for å underholde? Hvordan ser nettsiden ut? finnes det noen kontaktinformasjon? virker teksten seriøs? fungerer lenkene? henvises det til kilder? finnes det dato på siden? Kan du få informasjon fra andre kilder? har du sjekket i skolebiblioteket? har du sjekket lenkesamlingen på f. eks. Skolenettet? har du sammenlignet med andre kilder? var Internett den beste kilden? Storetveit skole, Side 5 av 25

6 Tips til søk på nettet Noe du trenger svar på med én gang? Trenger du stoff til en skoleoppgave? Slå det opp på nettet! Det finnes flere gode søkemotorer på nettet som du kan bruke for å finne informasjonen du trenger, Google er den største og mest etablerte. Her får du noen få tips å gjøre et best mulig søk. Enkelt søk For å legge inn søkeord i Google, skriver du bare inn det du leter etter i søkefeltet og trykker på knappen "Søk". Det kan være ett eller flere ord. Det kan også være hele setninger hvis du f.eks. er på jakt etter hvem som står bak et bestemt sitat eller trenger hele teksten til en sang. Jo flere ord du bruker, jo lettere er det å begrense søket og få gode treff. Google sorterer automatisk treffene, og hjelper deg med å finne de sidene som er mest relevante i forhold til søket ditt. Når Google analyserer en side, ser den på hva andre siders lenker har å si om den. Søkemotoren prioriterer også sider der søkeordene er nærme hverandre, helst i samme setning. NB! Google viser bare treff på sider som inneholder alle søkeordene dine, og det er ikke nødvendig å bruke "and" eller "og" mellom ord. Ønsker du å søke på ett eller flere ord som står rett etter hverandre, f.eks. et sitat eller ditt eget navn, kan du begrense søket ved å sette dette mellom to hermetegn ("). F.eks. "det er typisk norsk å være god" eller "Ola Nordmann Olsen". Da får du de mest relevante treffene for deg, og slipper å bla gjennom alle treffene på "Ola Nordmann" eller "Ola Olsen". Ikke jokertegn På en del søkemotorer kan du bruke jokertegnet/stjerne (*) for å søke på stammen av et ord, f.eks. vil da et søk på "bil*" gi alle treff som begynner på "bil", og det kan være mange. Google bruker ikke slike jokertegn, men søker etter nøyaktig de ordene du skriver inn i søkeboksen. Du må med andre ord velge nøyaktig form selv (f.eks. "bil", "bilen", "biler"). Det kan virke tungvint, men gir deg bedre og mer oversiktelige treff. Rare tegn og aksenter Google bryr seg heller ikke om tødler, aksenter og andre rare tegn. Ønsker du informasjon om den tyske byen München får du de samme treffene om du skriver "München" eller "Munchen". Søkemotoren skiller heller ikke mellom store og små bokstaver, så du får de samme treffene om du skulle skrive "munchen" eller "munchen". Stoppord Google bryr seg ikke om vanlige ord og tegn, også kalt stoppord. Google ser automatisk bort fra begrep som "http" og ".no" i tillegg til noen enkelttall og enkeltbokstaver. Det er fordi disse sjelden hjelper til med å snevre inn et søk, og reduserer søkehastigheten betraktelig. Treffene du får Søkeresultatene du får i Google er tredelte. Øverst i blått får du overskriften på siden. Under der følger et kort tekstutdrag der ordet eller ordene du har søkt på forekommer. I denne korte teksten er det lett å få et inntrykk av om treffet er aktuelt for deg eller ikke. Nederst i Storetveit skole, Side 6 av 25

7 grønt får du adressen til den aktuelle siden. Av og til foreslår også Google andre søk dersom søkemotoren mistenker deg for å feilstavet et ord eller er på jakt etter et emne mange har spurt om tidligere. Søker du f. eks. på "ung.com" vil den spørre deg: "Mente du ung.no"? Tekst, bilder eller kart Det er ikke alltid du bare er på jakt etter tekst. Ønsker du å finne et bilde av f. eks. Michael Jackson, kan du klikke på "Bilder" helt øverst til venstre på Google. Da får du opp en rekke bilder av popkongen, og kan eventuelt velge ønsket størrelse i menyen til venstre. På samme måte kan du velge "Kart" og søke på f.eks. "Gjøvik", så får du opp et skalerbart kart fra Google Maps. Dette var noen generelle tips til hvordan du gjør et best mulig søk. Husk at jo flere ord du bruker i søket ditt, jo bedre treff får du. Godt søk! Flere tips finner du på søkehjelp på google.no Storetveit skole, Side 7 av 25

8 Plassering av datamaskinene og annet digitalt utstyr. Antall datamaskiner Vi har i løpet av høsten 2008 kjøpt inn et dataskap til hvert klasserom. Disse skapene inneholder 15 bærbare maskiner hver. Datamaskiner Elever Ansatte Sum Stasjonære Bærbare Snitt/bruker 1,4 pc-er pr. elev 396 I tillegg er det noen klasserom (12, 13 og 14) som er utstyr med 15 stasjonære maskiner i hvert klasserom. Disse maskinene kan suppleres med et utlånssett fra biblioteket på 15 bærbare maskiner. Smartboard Skolen er utstyrt med smartboard i alle klasserom, grupperom (matematikkrommet), auditoriet, datarom og realfagsrom. Storetveit skole, Side 8 av 25

9 Realfagpakken - NORM Skolen har intern kursing i bruk av NORM-pakke, vi er ikke kommet i gang med bruken av alt utstyret men vi er på veg. Planen er at de digitale kameraene og, mentometerknappene skal brukes aktivt i undervisningen for å skape engasjement, motivasjon og undring hos elevene. Skolen har også fått datalogger med diverse sensorer samt et digitalt mikroskop og en digital lupe. Annet digitalt utstyr (se på bildet under for detaljer): Digitalt kamera (Digital blue) Canon digitalt speilreflekskamera Webcamera Mye nytt utstyr krever at lærerne bruker tid på å lære seg å bruke utstyret. Noen av lærere får delta på kurs og opplæring i å kunne bruke det nye utstyret. Vi vil bruke tid på fagdager til å drive intern kursing og opplæring i å bruke utstyret som vist på bildet under. Elevene på 8. trinnet bruker de digitale lupene og mikroskopene i forbindelse med læring om dyre og planteceller. Grunnpakken i NORM Storetveit skole, Side 9 av 25 Fagav deling Barnehage og Skole

10 ITU sine ti punkter for digital kompetanse Grunnleggende ferdigheter kunne åpne programvare, sortere og lagre informasjon på datamaskinene, samt andre enkle ferdigheter i bruk av datamaskiner og programvare Laste ned Søke Navigere Klassifisere Integrere Evaluere Kommunisere Samarbeide Kreativitet kunne laste ned og bearbeide ulike informasjonstyper fra Internett vite hvordan man skal få tilgang til informasjon kunne orientere seg i digitale nettverk og læringsstrategier for bruk av Internett kunne organisere informasjonen i forhold til en klassifikasjon, sjanger, eller lignende kunne sammenligne og sammen sette ulike typer informasjon i forhold til tekster (multimodalitet) kunne sjekke og vurdere om man har kommet dit en ønsket gjennom Internett-søk. Kunne vurdere kvaliteten, relevansen, objektiviteten og nytten av den informasjonen man har funnet (kildekritikk) kunne kommunisere informasjon og uttrykke seg gjennom ulike medier kunne inngå i nettbaserte lærende relasjoner med andre, og kunne utnytte den digitale teknologien til samarbeid samt delta i nettverk kunne produsere og sammenstille ulike former for informasjon som sammensatte tekster, lage hjemmesider, m.m. Kunne utvikle noe nytt gjennom bruk av spesielle verktøy og programvare Storetveit skole, Side 10 av 25

11 Sosiale medier Hva er sosiale nettverk Sosiale nettverk er fellesbetegnelsen på alle nettsteder der brukerne selv skaper innholdet. Blant de mest kjente tjenestene er blogger, nettsamfunn som Facebook og Twitter og videodelingsnettstedet YouTube. Men også leksikonet Wikipedia, bildedelingstjenester som Flickr, diskusjonsfora som VG Debatt og Diskusjon.no og samarbeidstjenester som Google Documents er sosiale nettverk. Det viktige er altså at brukerne selv bidrar til innholdet på tjenestene. Unge medskapere Spilling, chatting, leksearbeid og nedlasting av programmer er barn og unges hovedaktiviteter på nettet. De er aktive, innovative og nyskapende brukere av mediene. De utforsker nettet, skaper innhold og gir åpenhjertig respons til omverdenen. Mange unge har gode IKT-kunnskaper, men samtidig er det mange unge som trenger å få trent opp gode IKT-holdninger. Sosiale medier Det er mye positivt med delingskulturen vi finner blant barn og unge på nettet i dag, og sosiale nettaktiviteter kan resultere i nye vennskap, bedre kommunikasjonsevner og gode skriveferdigheter. Sosiale nettverk er veldig populære blant barn og unge. De bruker webområder som er utformet for barn, for eksempel gosupermodel, Habbo eller Club Penguin, eller webområder utformet for voksne, for eksempel YouTube, MySpace, Facebook, Nettby og ulike bloggtjenester. Barn kan bruke disse webområdene til å blogge, chatte, spille, lage egne profiler og legge ut bilder og videoer. Barn bruker sosiale nettverk til å kommunisere med mennesker som kanskje bor på den andre siden av kloden, og med familie og venner som de kjenner fra før. Uansett hva de gjør, bør de forstå at mange av disse websidene kan sees av hvem som helst som har tilgang til Internett, og at informasjon og bilder man legger ut om seg selv eller andre blir værende på nettet for bestandig. Dessverre kan informasjonen barn og unge publiserer på webområdene sine, også gjøre dem sårbare overfor nettmobbing, svindelforsøk, hacking og i noen tilfeller nettovergripere. Storetveit skole, Side 11 av 25

12 Skolens arbeid med sosiale medier. Holdningskapende arbeid i henhold til bruken av sosiale medier er viktig å starte med allerede på 8. trinn. Elevene må igjennom samtaler i klassen bli bevist på hvilket ansvar de selv har når de deltar i sosiale medier. I henhold til planen for sosial kompetanse skal vi ansvarliggjøre elevene samt at elevene har kontroll selv på hvordan de opptrer i sosiale medier. Alle kontaktlærere skal drive holdningskapende arbeid med bruke av sosiale medier. Det er viktig at elevene våre blir bevisst på hvordan de opptrer og bruker sosiale medier. I dette arbeidet er det viktig å ta frem plan for sosial kompetanse og bruke denne planen i arbeidet med sosiale medier. Storetveit skole, Side 12 av 25

13 Storetveit skole, Side 13 av 25

14 Å kunne bruke digitale verktøy i de ulike fagene Naturfag Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger. Bruk av digitale hjelpemidler/utstyr og programvarer. 8. klasse Eureka hjemmesidene for innhenting av støtte/tilleggslitteratur og tester Pedagogiske programmer (Eureka sine nettsider, og ) Smartboard, smartboard software og Senteo mentometerknapper Powerpoint til presentasjon It's learning til innlevering av oppgaver, lab. rapport og lignende. NORM - pakken med diverse digitalt utstyr Digitalt loggutstyr Digitalt kamera 9. klasse Eureka hjemmesidene for innhenting av støtte/tilleggslitteratur Innhente informasjon om ANT Pedagogiske programmer (Eureka sine nettsider, og ) It's learning til innlevering av oppgaver, lab. rapport og lignende. Smartboard, smartboard software og Senteo mentometerknapper Powerpoint til presentasjon NORM - pakken med diverse digitalt utstyr Digitalt loggutstyr Digitalt kamera 10. klasse Eureka hjemmesidene for innhenting av støtte/tilleggslitteratur Beregne næringsinnholdet i kostholdet ved hjelp av Mat på data Pedagogiske programmer (Eureka sine nettsider, og ) Storetveit skole, Side 14 av 25

15 It's learning til innlevering av oppgaver, lab. rapport og lignende. Smartboard, smartboard software og Senteo mentometerknapper Powerpoint til presentasjon NORM - pakken med diverse digitalt utstyr Digitalt loggutstyr Digitalt kamera Fremmedspråk Å kunne bruke digitale verktøy i fremmedspråk bidrar til å utvide læringsarenaen for faget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjoner gjennom muligheter for møte med autentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i fremmedspråk klasse Ta i bruk skolepakken 2 med programmet cd-ord i undervisningen. Tekstbehandling Samfunnsfag Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag innebærer å gjøre beregninger, søke etter informasjon, utforske nettsteder, utøve kjeldekritikk og nettvett og velge ut relevant informasjon om faglige tema. Digitale ferdigheter vil òg si å være orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje regler og normer som gjeld for internettbasert kommunikasjon. Å bruke digitale kommunikasjons- og redskaper for samarbeid innebær å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elever frå andre skoler og land. Internett, Word og pedagogisk programvare 8. klasse Kurs i hvordan finne frem på Internett Kurs i kildekritikk og opphavsrett på Internett klasse Bruke Internett til innhenting av informasjon (eks. offentlig informasjon) Pedagogisk programvare Bruke Word i skriving av emner på de ulike trinnene Storetveit skole, Side 15 av 25

16 Storetveit skole, Side 16 av 25

17 Kunst og håndverk Å kunne bruke digitale verktøy i kunst og håndverk er viktig for å søke informasjon og for selv å produsere informasjon i tekst og bilder. Produksjon av digitale bilder står sentralt i elevenes arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. I denne sammenheng inngår holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett. Multimedier inngår i presentasjon av egne og andres arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler er avgjørende for bevisst kommunikasjon. Bildebehandling, PowerPoint og Internett klasse Grunnleggende kurs i bruk av PowerPoint. ".. Få erfaring med bruk av foto og eksperimentere med skanning og enkel datamanipulasjon med utgangspunkt i egne tegninger og foto og i egen dekor." Anvende tegneprogram for å gjøre seg kjent med IKT som verktøy innen kunst og håndverk Bruke Internett for å gjøre seg kjent med klassisk og moderne kunst Ta bilder med digitalt speilreflekskamera. Storetveit skole, Side 17 av 25

18 Musikk Å kunne bruke digitale verktøy i musikk dreier seg om utvikling av musikkteknologisk kompetanse knyttet både til lytting, musisering og komponering. I musikkfaget inngår blant annet bruk av opptaksutstyr og musikkprogram for å sette sammen og manipulere lyd til egne komposisjoner. I denne sammenheng inngår også kjennskap til kildekritikk og kunnskap om opphavsrett knyttet til slik bruk av musikk klasse Bruke programmet music delta på Itslearning genrelære og lære seg noter. Mikse sanger. Storetveit skole, Side 18 av 25

19 Mat og helse Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjør det mulig å søke etter informasjon, sammenligne og vurdere næringsinnhold og presentere faglig innhold klasse Bruke kostberegningsprogrammet Mat på data Kunne skrive mat og helse oppgave i tekstbehandlingsprogram og levere på itslearning. Kroppsøving Å kunne bruke digitale verktøy i kroppsøving er viktig når en skal hente inn informasjon for å planlegge aktiviteter, dokumentere og rapportere klasse Bruke tekstbehandlingsprogram som f. eks Word for å skrive egenvurdering, dokumentere aktiviteter. Storetveit skole, Side 19 av 25

20 Matematikk Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handler om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handler òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelige hjelpemiddel, og være kritisk til kjelder, analyser og resultat. (Excel, Internett og pedagogisk programvare) klasse Bruke Excel som et hjelpemiddel til problemløsing, simulering, statistikk og presentere data. Se vedlegg for tre årsplan i Excel. Få innføring i bruk av Geogebra samt andre aktuelle verktøy i matematikk Storetveit skole, Side 20 av 25

21 Religion, livssyn og etikk Å kunne bruke digitale verktøy i RLE er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger. 8. klasse Kurs i hvordan finne frem på Internett Kurs i kildekritikk og opphavsrett på Internett klasse Bruke Internett til innhenting av informasjon (eks. offentlig innformasjon) Pedagogisk programvare Bruke Word i skriving av emner på de ulike trinnene (se norsk og engelsk for grunnopplæring) Storetveit skole, Side 21 av 25

22 Engelsk Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk fordypning gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Språkkompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget. Word, Internett og pedagogisk programvare klasse Felles opplæring i bruk av tekstbehandling for engelsk og norsklærere. Lærere som underviser et eller begge fag må sammen bli enige om hvilke krav som skal stilles til kompetanse hos elevene i 8. klasse og hvordan denne skal videreutvikles til 10. klasse. Lærerne kan utvikle et slikt grunnkurs i tekstbehandling på fagdager og dra nytte av hverandres kompetanse i IKT (tekstbehandling) for å gjennomføre et slikt kursopplegg. Alle lærere som underviser i engelsk og/eller norsk vil derfor ha et spesielt ansvar for å sikre at elevene får en slik opplæring. Storetveit skole, Side 22 av 25

23 Norsk Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner. Word, Internett og pedagogisk programvare klasse Felles opplæring i bruk av tekstbehandling for engelsk og norsklærere. Lærere som underviser et eller begge fag må sammen bli enige om hvilke krav som skal stilles til kompetanse hos elevene i 8. klasse og hvordan denne skal videreutvikles til 10. klasse. Lærerne kan utvikle et slikt grunnkurs i tekstbehandling på fagdager og dra nytte av hverandres kompetanse i IKT (tekstbehandling) for å gjennomføre et slikt kursopplegg. Alle lærere som underviser i engelsk og/eller norsk vil derfor ha et spesielt ansvar for å sikre at elevene får en slik opplæring. Opplæring i bruk av programmet Cd-ord for elever som vansker med å skrive. Storetveit skole, Side 23 av 25

24 Vedlegg: Tre årsplan excel: Generell kunnskap Formler Statistikk Trinn 8 Trinn 9 Trinn 10 Kolonner (A, B, C ) og rader (1, 2, 3 ) Markere celler Piltaster Mus En celle, flere celler Kopier og lim inn Høyreklikke på markert område, velg i menyboks Formatere celler: Hurtigtast: <Ctrl + 1> Tallfane: tall (desimaltall, tusenskille), prosent Formelsyntaks: Alle formler starter med: = Fire regnearter: + - * / Cellehenvisning: eks: A4 Sett inn diagram Menylinje: sett inn Velg: diagram Meny 1: Velge stolpe, linje eller sektor Meny 3 Vise formler: Skifte mellom normalvisning og formelvisning: <Ctrl + J> Skrive ut Skrive ut: Hurtigtast: <ctrl + p> Skrive ut på en side: o Menylinje: fil o Velg: forhåndsvis ning o knapp "oppsett" Formelsyntaks: Excel regner fra venstre mot høyre. Excel beregner multiplikasjon/divi sjon før de beregner addisjon/subtraksjo n. Bruk av parentes: Samme bruk som på papir Funksjoner: SUMMER Diagram: Meny 2 Fane "serie": legge til/fjerne serier Fane "serie": endre etikettenavn Bruke forslag i diagramveiviser til å vurdere om presentasjonen Hurtigtaster: Kopiere: <Ctrl + c> Lime: <Ctrl + v> <shift + piltast> Utvide området med en eller flere celler <ctrl + piltast> Flytter aktiv celle til første aktive celle i angitt retning, eller dersom du allerede står i en aktiv celle, til siste sammenhengende aktive celle. <ctrl + shift + piltast> Utvide området til å omfatte den siste cellen med data i den samme kolonnen eller raden som den aktive cellen. shift/ctrl-tast kan også kombineres med musetrykk, home, end, page up og page down Sett inn funksjon Menylinje: sett inn Velg: funksjon Funksjoner (forslag) HVIS GJENNOMSNITT, STØRST, MIN, MEDIAN, MODUS Formelsyntaks: Absolutt cellehenvisning - eks: =$A$4 Tilpasning til grafer (avanserte brukere): Formatere kategoriakser Velg fane "skala" Verdiakse Y krysser ved kategori nr Verdiakse Y krysser Storetveit skole, Side 24 av 25

25 Meny 4 Fane "titler": legge inn diagram- og aksetitler Kryss av for: "lagre som objekt i" NB! Bruk enkle eksempler, slik at elevene unngår å bruke spesielt meny 2. er rett. mellom kategorier Storetveit skole, Side 25 av 25

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

Prinsipp for IKT- opplæringen

Prinsipp for IKT- opplæringen 1 Prinsipp for Dagens samfunn stiller krav til digitale ferdigheter hos elevene. På Eidsvåg skole ser vi det derfor som viktig at opplæringen av digitale ferdigheter følger en systematisk plan fra 1. til

Detaljer

1.utkast. Bergen kommune

1.utkast. Bergen kommune 1.utkast Bergen kommune Kaland, 15.02.2011 Innhold 1. Innledning s. 3 2. Elev- og læringssyn s. 4 3. Hvilke digitale ferdigheter skal vi arbeide med på de ulike trinn s. 6 3.1 1. og 2. trinn s. 6 3.2 3.

Detaljer

IKT-plan for Nesoddtangen skole

IKT-plan for Nesoddtangen skole IKT-plan for Nesoddtangen skole Digitale kompetansemål: Å kunne bruke digitale verktøy er: Nødvendig for å kunne mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter

Detaljer

Plan for digital kompetanse. Kringlebotn skole

Plan for digital kompetanse. Kringlebotn skole Plan for digital kompetanse Kringlebotn skole 2013/2014 Kompetansemål etter 2. trinn: Bruk av datamaskinen: Elevene bruker datamaskinen til tekstskriving og bruk av ulike nettressurser. Elevene får sitt

Detaljer

IKT FAGPLAN FOR LILLEAKER SKOLE JANUAR 2015

IKT FAGPLAN FOR LILLEAKER SKOLE JANUAR 2015 IKT FAGPLAN FOR LILLEAKER SKOLE JANUAR 2015 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Forord... 3 3 1. trinn... 4 3.1 Organisering... 4 3.2 Grunnleggende dataopplæring... 4 3.3 Generelle datakunnskaper...

Detaljer

Kompetansemål i Kunnskapsløftet.

Kompetansemål i Kunnskapsløftet. Kompetansemål i Kunnskapsløftet. IKT relaterte kompetansemål i nye læreplaner på ulike trinn. Fag Trinn Utstyr/programvare Norsk Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer

Detaljer

IKT-PLAN FOR VAULEN SKOLE

IKT-PLAN FOR VAULEN SKOLE IKT-PLAN FOR VAULEN SKOLE FAGPLAN MED KONKRETE LÆRINGSMÅL FOR ELEVENE 1. klasse Kriterier Jeg kan Generell datakunnskap 1. Kunne navnet på pc-ens deler. Jeg kan peke på tastaturet, skjermen, datamaskinen

Detaljer

Plan for Digital læring - Haukås skole, 2014-2015

Plan for Digital læring - Haukås skole, 2014-2015 Plan for Digital læring - Haukås skole, 2014-2015 Plan for digital læring ved Haukås skole Bergen Kommune, skoleåret 2014-2015 Planen forutsetter: At elevene bygger videre på de ferdigheter og kunnskaper

Detaljer

IKT-plan for skolene og barnehagene i Krødsherad

IKT-plan for skolene og barnehagene i Krødsherad IKT-plan for skolene og barnehagene i Krødsherad Utarbeidet våren 2005 Barnehagene i Krødsherad: Bli kjent med datamaskinen. Alle må få prøve minst 3 ganger i løpet av siste barnehageår. Dette må gjøres

Detaljer

JEG KAN.. 1.trinn. IT-plan for elever ved Rørvik skole

JEG KAN.. 1.trinn. IT-plan for elever ved Rørvik skole 1.trinn Jeg kan peke på: Tastaturet Skjermen Datamaskinen Musa Jeg kan slå på og av datamaskinen på riktig måte. Jeg kan trykke på start og logge på og av. Jeg kan starte et program ved hjelp av startmenyen.

Detaljer

KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3. OBS! Vær oppmerksom på falske sider. Det er mange eksempler på direkte feil informasjon på nettet.

KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3. OBS! Vær oppmerksom på falske sider. Det er mange eksempler på direkte feil informasjon på nettet. KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3 Kompetansemål etter 7. trinn: Elevene skal kunne bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte (Norsk). Elevene skal kunne utforske ulike kilder [ ]

Detaljer

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter Kunnskapsløftets bruk av begrepet digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon,

Detaljer

IKT-plan for Li skole. 1. trinn

IKT-plan for Li skole. 1. trinn IKT-plan for Li skole 1. trinn Kunne slå på/av maskin. Kunne logge seg på/av maskin (med felles passord). Lek med tastatur og mus for å bli kjent med bokstavene og tallene 0-9. Tekstskaping på pc. Eks.

Detaljer

IKT - PLAN FOR HARALDSVANG SKOLE 2009-2012

IKT - PLAN FOR HARALDSVANG SKOLE 2009-2012 IKT - PLAN FOR HARALDSVANG SKOLE 2009-2012 Overordnet mål: Bruke dataprogrammer mest mulig og best mulig der det er hensiktsmessig. Våre elever skal følge seg trygge på data når de går ut av 10.klasse.

Detaljer

IKT-PLAN FOR HUNDSUND GRENDESENTER UNGDOMSSKOLEN

IKT-PLAN FOR HUNDSUND GRENDESENTER UNGDOMSSKOLEN IKT-PLAN FOR HUNDSUND GRENDESENTER UNGDOMSSKOLEN SKOLEÅRET 2009/2010 Innledning Digital kompetanse er blitt et nøkkelbegrep i norsk utdanningspolitikk de siste årene. Med Kunnskapsløftet ble digitale ferdigheter

Detaljer

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Sigdal kommune Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Prestfoss 22.6 2009 Revidert 14.6.2011 I Kunnskapsløftet er det å kunne bruke digitale verktøy en av de fem

Detaljer

Virksomhetens overordnede mål

Virksomhetens overordnede mål IKT plan for Hafslundsøy skole 2015-2018 Virksomhetens overordnede mål Mål IKT-ferdigheter har fått status som basiskompetanse eller nøkkelkompetanse i dagens samfunn og skole. IKT er ikke et eget fag

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

DIGITAL KOMPETANSE TYRISTRAND SKOLE 2008-2010

DIGITAL KOMPETANSE TYRISTRAND SKOLE 2008-2010 DIGITAL KOMPETANSE TYRISTRAND SKOLE 2008-2010 HVA SKAL VI LÆRE PÅ DE ULIKE TRINN? TRINN: MÅL: ANSVARLIG: 1 Dataregler lån og bruk av skolens utstyr Starte opp en PC Skal sammen med lærer kunne logge seg

Detaljer

Ferdighetsmål for IKT-bruk i barnehage og grunnskole

Ferdighetsmål for IKT-bruk i barnehage og grunnskole Lindesnes kommune Ferdighetsmål for IKT-bruk i barnehage og grunnskole Vedlegg til Plan for IKT i oppvekst 2008-2011 Ferdighetsmål for IKT-bruk i barnehage og grunnskole - Lindesnes kommune 1/12 Trappemål

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Filbehandling og grunnleggende tekstbehandling

Filbehandling og grunnleggende tekstbehandling Filbehandling og grunnleggende tekstbehandling Første samling Irene Beyer Log Høsten 2012 IKT for tospråklig bachelor Grunnleggende ferdigheter i LK06 «Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig

Detaljer

Norskavdelingen ALFA A1 A2 B1 B2

Norskavdelingen ALFA A1 A2 B1 B2 Voksenopplæringen i Skien Norskavdelingen IKT plan; læringsmål og progresjon ALFA A1 A2 B1 B2 - slå på/av PC - lære innlogging; brukernavn - lære å forstå skrivebordet - bruk av hodetelefoner - øve bruk

Detaljer

DIGITAL KOMPETANSEPLAN

DIGITAL KOMPETANSEPLAN DIGITAL KOMPETANSEPLAN Vedtatt 08.01.2009 1 1. HVEM OMHANDLER PLANEN 1.1 Planen omhandler alle som har sin arbeidsplass på Vikhammeråsen grendaskole; lærere, førstesekretær, SFO-personale og elevene, samt

Detaljer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer MÅL: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet

Detaljer

Datakunnskap: - utskrift: finne rett skriver skrive ut. Tekstbehandling: - endre tekstutseende: skrifttype og skriftfarge - stavekontroll.

Datakunnskap: - utskrift: finne rett skriver skrive ut. Tekstbehandling: - endre tekstutseende: skrifttype og skriftfarge - stavekontroll. Ikt- plan for Kirkeskolen 1.trinn Datakunnskap: - starte opp pc - logge seg på skolens nettverk med brukernavn og eget passord - skrivebordet, bli kjent med symbolene på dataskjermen - finne rett program

Detaljer

Bruk av digitale verktøy i naturfag

Bruk av digitale verktøy i naturfag Bruk av digitale verktøy i naturfag Wenche Erlien wenche@naturfagsenteret.no Tema Oppsummering fra forrige kursdag Bruk av digitalt kamera Viten.no og animasjoner SmartBoard eksempler, hva sier forskning

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Nye nettfenomener. Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad. www.itu.no. www.itu.no

Nye nettfenomener. Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad. www.itu.no. www.itu.no Nye nettfenomener Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad NYE NETTFENOMENER Nye nettfenomener - En undersøkelse av 16 19-åringers bruk av nettsamfunn. - Bygger på spørreundersøkelse og fokusgruppeintervjuer -

Detaljer

En enkel lærerveiledning

En enkel lærerveiledning En enkel lærerveiledning ~ 1 ~ Innhold INNLEDNING... 3 Hva?... 3 Hvorfor?... 3 INN- og UTLOGGING... 4 Innlogging... 4 Utlogging... 5 Lærerinnlogging/-utlogging... 5 OUTLOOK / EPOST... 6 Skrive epost...

Detaljer

Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012

Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012 Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012 INNLEDNING Vel møtt til et nytt og spennende skoleår! Dette skoleåret blir det viktig å få en god lesehastighet og mestre det grunnleggende i de fire regneartene før

Detaljer

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 IKT i Blomsterenga barnehage Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 Innholdsfortegnelse Formål med IKT i barnehagen...2 Rammeplan...2 Kunnskapsdepartementet...2 Årsplan for barnehagen...3

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Gjeldende fra 01.08.2006 1. trinn. Mål / elevene skal kunne:

Gjeldende fra 01.08.2006 1. trinn. Mål / elevene skal kunne: Gjeldende fra 01.08.2006 1. trinn starte og slå av en PC, starte programmer via STARTmenyen og via ikoner på skrivebordet, samt avslutte programmer og slå av maskinen benytte musa til å navigere i et program

Detaljer

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Hovedområde Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale sressurser for 5. trinn Fra Lese-forlivet-planen brukes jevnlig i alle fag

Detaljer

Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn. Veiledning til lærere

Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn. Veiledning til lærere Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn Veiledning til lærere Bokmål Februar 2015 Innhold 1 Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter for 4. trinn... 3 Hva måler kartleggingsprøven i digitale

Detaljer

Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe. 2012 Høst Rektor / prosjektgruppe. 2012 Høst Rektor /

Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe. 2012 Høst Rektor / prosjektgruppe. 2012 Høst Rektor / Delmål for lærerne Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe Lærerne har innsikt i de forskjellige fasene av informasjonsku nnskap. Avsatt tid til lesing av faglitteratur med påfølgende gruppearbeid/

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Generell brukerveiledning for Elevportalen

Generell brukerveiledning for Elevportalen Generell brukerveiledning for Elevportalen Denne elevportalen er best egnet i nettleseren Internett Explorer. Dersom du opplever kompatibilitets-problemer kan det skyldes at du bruker en annen nettleser.

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

Innføring i Fronter. Grunnmanual for lærere

Innføring i Fronter. Grunnmanual for lærere Grunnmanual for lærere Dette er en innføring i den grunnleggende funksjonaliteten i Fronter. Fronter er en læringsplattform og er veldig fleksibel. På grunn av denne fleksibiliteten, og at ikke to lærerne

Detaljer

REGNING SOM SATSINGSOMRÅDE

REGNING SOM SATSINGSOMRÅDE REGNING SOM SATSINGSOMRÅDE Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. Kjøsterud skole har bestemt at for å nå dette er et våre satsingsområder regning. Mål Matematikk skal oppleves

Detaljer

Brukermanual. gostudyit.com

Brukermanual. gostudyit.com Brukermanual gostudyit.com Innhold DEL 1 03 Opprette konto DEL 2 04 Din egen startside 05 Innstillinger 05 Notat 07 Inviter venner til ditt nettverk 08 Finn din skolegård DEL 3 09 Lag en skolegård 11 Adminstrasjonspanel

Detaljer

Innføring i bruk av Klikker 4

Innføring i bruk av Klikker 4 www.normedia.no Postboks 24 1451 Nesoddtangen. Tlf 66915440 Fax 66912045 e-post: kontakt@normedia.no www.cricksoft.com Innføring i bruk av Klikker 4 Det vil bare ta deg noen få minutter å lese denne lille

Detaljer

Prosess og ferdighetsmål for IKT bruk i barnehage og grunnskole

Prosess og ferdighetsmål for IKT bruk i barnehage og grunnskole Lindesnes kommune Prosess og ferdighetsmål for IKT bruk i barnehage og grunnskole Vedlegg til Plan for IKT i oppvekst 2008 2011 Forslag til revisjon september 2009 Prosess og ferdighetsmål for IKT bruk

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress Sist oppdatert 05.06.2015 Innholdsfortegnelse 1. Hva er Wordpress?... 3 2. Hvordan logger jeg inn i kontrollpanelet?...

Detaljer

Bruk av OpenOffice.org 3 Writer

Bruk av OpenOffice.org 3 Writer Bruk av OpenOffice.org 3 Writer OpenOffice.org 3 er et gratis og bra alternativ til Microsoft Office (Word, Excel, Power Point osv.). 1 Oppstart av OpenOffice.org Trykk på Start etterfulgt av Programmer

Detaljer

KUNNSKAP.NO (versjon 7)

KUNNSKAP.NO (versjon 7) KUNNSKAP.NO (versjon 7) 1. Hva er Kunnskap.no? 1 2. Kom i gang 3 3. Innlogging 4 4. Arbeidsmåte 1: Jobb med standard læremidler 5 5. Arbeidsmåte 2: Lage elevoppgaver og redigere læremidler 7 6. Rapporter

Detaljer

Å SØKE INFORMASJON. Kompetansemål etter 10. trinn: Læringsmål:

Å SØKE INFORMASJON. Kompetansemål etter 10. trinn: Læringsmål: 8.trinn, kurs 1 Å søke informasjon Å SØKE INFORMASJON Kompetansemål etter 10. trinn: orientere seg i store tekstmengder for å finne relevant informasjon (norsk) lese kritisk og vurdere teksters troverdighet

Detaljer

Digital kompetanse. Kjartan Bjorøy Høgskulen i Volda

Digital kompetanse. Kjartan Bjorøy Høgskulen i Volda Digital kompetanse Høgskulen i Volda Digital dømmekraft Elevene skal kunne: 10-klasse: Bruke tekster hentet fra bibliotek. Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede

Detaljer

Undervisningsopplegg - oppg.b

Undervisningsopplegg - oppg.b Undervisningsopplegg - oppg.b Last ned/åpne i word format - klikk her: Undervisningsopplegg Oppgave B - Planlegge en undervisningssituasjon Denne oppgava er laget av:line D. Dahl, Kjersti Rønning, Håkon

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK

Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK - Intet mindre Digital opplæringspakke - Siv Marit Ersdal, Oppdrag fra fylkeskommunen To bibliotekarer fikk i oppdrag å lage noen kurs. De skulle være

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan.

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan. I denne timen skal dere få en innføring i skriveprogrammet vi har på skolen, Writer. De aller fleste av dere er vel mest vant til Word, og Writer ser litt annerledes ut, men har stort sett de samme funksjonene

Detaljer

Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat

Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat Denne årsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i tysk for 9.trinn. Årsplanen er veiledende og kan bli endret underveis.

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret 2011 2012

Detaljer

BRUKERMANUAL GOSTUDYIT.COM

BRUKERMANUAL GOSTUDYIT.COM BRUKERMANUAL GOSTUDYIT.COM Innhold Kapittel 1 Opprette konto... 1 Kapittel 2 Din egen startside... 2 Innstillinger... 3 Notat... 3 Inviter venner til ditt nettverk... 5 Finn din skolegård... 7 Kapittel

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2011-12 FAG: Norsk UKE KOMPETANSEMÅL FRA LK06 ELEVENS KOLONNE KUN BASISBOK LÆRERENS KOLONNE (emne, oppgave- og litteraturforslag) 34 Oppstartsuke 35-36 lese og skrive

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 34 35 36 37 38 39 40 42 43 44 45 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2014 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING lese avlassere og beskrive posisjoner

Detaljer

FORELESING KVELD 12. IT For medisinsk sekretær Fredrikstad

FORELESING KVELD 12. IT For medisinsk sekretær Fredrikstad FORELESING KVELD 12 IT For medisinsk sekretær Fredrikstad Kai Hagali EXCEL FORMLER Summer Gjennomsnitt Tellenumre Maks Min Hvis Er de som må sitte ABSOLUTT REFERANSE Vil være med i eksamen Dvs. referansen

Detaljer

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Styringsdokument 01/2013

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Styringsdokument 01/2013 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Styringsdokument 01/2013 Innhold IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune (bokmål).. 3 IKT-standard for skulane i Telemark fylkeskommune (nynorsk).

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Næringsregner på PC n versjon 1.1.0

Næringsregner på PC n versjon 1.1.0 Laget av Innhold: Introduksjon 2 Næringsregner på PC n 2 Næringstabell 2 Statistikk 2 Hvem passer programmet for? 2 Bruk av programmet 3 Innlogging av forskjellige brukere 3 Hovedprogramet har 3 felt 4

Detaljer

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia

Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Brukerveiledning for programmet HHR Animalia Versjon 1.0 Rakkestad, 26.03.2014 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 2. Installasjon og oppgradering... 3 2.1 Nedlasting... 3 2.2 Oppdatering av operativsystem

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk 34 35 36 37 38 39 40 42 43 44 45 46 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk samle, sortere,

Detaljer

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08 IKT - en sentral del av undervisningsopplegget 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Innledning 3 Undervisningsplan mandag uke 1 4 Undervisningsplan tirsdag uke 1 5 Undervisningsplan

Detaljer

Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå

Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå IKT i engelskopplæringen Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå karin.d.pettersen@fremmedspraksenteret.no berit.hope.bla@fremmedspraksenteret.no www.fremmedspraksenteret.no Sesjonens innhold Wikiprosjekt

Detaljer

Eleven skal kunne bruke nettvett og følge regler for personvern på Internett og i sosiale medier.

Eleven skal kunne bruke nettvett og følge regler for personvern på Internett og i sosiale medier. Mål KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne bruke nettvett og følge regler for personvern på Internett og i sosiale medier. HOVEDOMRÅDE: REDAKSJONELT ARBEID [...] Bruk av regler for opphavsrett, kildebruk og personvern

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Retningslinjer for etwinning-verktøy

Retningslinjer for etwinning-verktøy Retningslinjer for etwinning-verktøy Registrer deg til etwinning Første trinn: opplysninger om registrator Andre trinn: samarbeidspreferanser Tredje trinn: opplysninger om skolen Fjerde trinn: skolens

Detaljer

Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012

Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012 Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012 1 Innledning På trinnet har vi felles rutiner. Gode rutiner er viktig for å få til en så smidig skoledag som mulig. Alle elever og voksne har ansvar for fellesskapet.

Detaljer

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave

Detaljer

IKT- plan for skolene i Skaun

IKT- plan for skolene i Skaun IKT- plan for skolene i Skaun 03.05.10 INNHOLD Skolens mål i arbeidet med IKT side 3 Hva er god IKT- kompetanse? side 4 Grunnleggende digital kompetanse i alle fag side 5 IKT- plan for 1. og 2. klassetrinn

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Fronterplan for grunnskolen

Fronterplan for grunnskolen Fronterplan for grunnskolen Forord Fronter er en del av IKT-opplæringa i skolene i Skaun kommune. Denne planen må derfor sees på som en del av en total plan for IKT-opplæring. En fullstendig IKT-plan må

Detaljer

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

Geometra. Brukermanual. Telefon: 64831920

Geometra. Brukermanual. Telefon: 64831920 Geometra Brukermanual Telefon: 64831920 Innhold GENERELT...3 Hva er Geometra?...3 Om PDF tegninger...3 KOM I GANG!...5 Start programvaren og logg inn...5 Grunnleggende funksjoner:...6 Lag et prosjekt,

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Sikkerhet på nettet. Men internett har også fallgruber: Hackers Identitetstyveri Bedragerier Mobbing Tyveri av datamaskinen Datamaskinhavari Virus osv

Sikkerhet på nettet. Men internett har også fallgruber: Hackers Identitetstyveri Bedragerier Mobbing Tyveri av datamaskinen Datamaskinhavari Virus osv Sikkerhet på nettet Hva finner vi på nettet? Internett har mange gode tilbud. Nedenfor finner du noen av de områder du kan søke informasjon om: Kunst Musikk Historie Vitenskap Filmer Helse/Medisin Spill

Detaljer

IST Skole Vurdering - Foresatt

IST Skole Vurdering - Foresatt IST Skole Vurdering - Foresatt Velkommen til en ny skole! IST tar nå steget fra kun å levere programvare til å forenkle og utvikle alle skolens funksjoner. Våre løsninger tar hånd om prosessene fra den

Detaljer