Avdeling for ingeniørutdanning. Laboratoriekurs. Generell og uorganisk kjemi. Juli 2000 Ingerid Wefring Kirsten Aarset

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avdeling for ingeniørutdanning. Laboratoriekurs. Generell og uorganisk kjemi. Juli 2000 Ingerid Wefring Kirsten Aarset"

Transkript

1 1 Avdeling for ingeniørutdanning Laboratoriekurs Generell og uorganisk kjemi Høsten 2000 Juli 2000 Ingerid Wefring Kirsten Aarset

2 2 Innhold Generelle bestemmelser 3 Laboratorierapport 3 Regler for arbeid på laboratoriene ved kjemilinjen, IU, HIO 4 Oppgaver 1. Vann og vannforurensing (Uke 38) 9 2. Gassometri (Bestemmelse av atommassen for magnesium og sink) (Uke 39) Kobberforbindelser i en sirkel (Uke 40) Reversible reaksjoner og kjemisk likevekt (Uke 41) Syrer og baser (Uke 42 og 43) Analyse av en sølvlegering (Volhard titreringen) (Uke 44) Oksidasjon og reduksjon Spenningsrekken (Uke 45) Galvaniske celler (Uke 46) 48

3 Generelle bestemmelser 3 Laboratoriekurset i generell og uorganisk kjemi går over 9 uker. Kursstart uke 38 Laboratoriekurset i generell og uorganisk kjemi er obligatorisk. Alle oppgavene må være gjennomført, og alle rapporter/rapportskjema/labjournaler må være godkjent før du har anledning til å gå opp til eksamen (jfr. Studiehåndboka). Det forutsettes at du går opp til eksamen i generell og uorganisk kjemi samme semester som du gjør laboratoriearbeidet. Øvelsene vil variere fra år til år og er en sentral del av eksamensstoffet. Det forventes at du må ha satt deg inn i teorien på forhånd, og dessuten gjort deg opp en mening om hvordan du i praksis skal gjennomføre øvelsen. Dersom du av en eller annen alvorlig årsak ikke kan møte til den oppsatte tid, må du gi beskjed via e-post eller på tlf (legg beskjed på svareren hvis ingen tar telefonen). Det er ingen selvfølge å få ny tid for å utføre en oppgave etter å ha uteblitt uten å melde fra. Alle relevante måledata for hver enkelt oppgave skal fylles inn i labjournalen som skal godkjennes av laboratoriepersonalet før man forlater laboratoriet. Dersom resultatene ikke kan godkjennes, må øvelsen gjøres om igjen. Tidspunkt avtales med laboratoriepersonalet. Laboratorierapport Laboratoriekurset skal belyse teorien i generell og uorganisk kjemi og hjelpe til med innlæringen av denne. Laboratorierapporten skal derfor bære preg av dette. Til hver laboppgave skal det skrives en rapport (eller et rapportskjema skal fylles ut). Fullstendig rapport skal skrives for oppgavene 4 og 5. Skrivingen av disse rapportene inngår som en del av opplæringen av bruk av PC. De fullstendige rapportene skal skrives som Enklere laboratorierapporter på s. 15 i heftet Rapportskriving av Ragnhild Augustson. Les også sidene De inneholder mye nyttig. Husk å få godkjent labjournalen før du forlater laben. Frist for innlevering av labrapport/rapportskjema er gitt for hver oppgave. Husk at alle spørsmål skal besvares. Rapporten/rapportskjemaet vil bli rettet i løpet av uken etter innleveringsfristen. Dersom arbeidet ikke godkjennes gis en ny kort frist. Husk å hente rapportene senest 1 uke etter innleveringsfristen. Alle rapportene og rapportskjemaene må være godkjent senest mandag 27. november kl.12.

4 Regler for arbeid på laboratoriene ved kjemilinjen, IU, HiO For å kunne gå opp til eksamen i et fag må laboratoriearbeidet, som er tilknyttet dette faget være godkjent. Følgende regler må overholdes for å få godkjent laboratoriearbeid ved kjemilinjen: 1. Frammøtetiden må overholdes. Praktiske opplysninger som er nødvendig for å starte på oppgavene blir gitt like etter oppsatt frammøtetid. 2. Ved sykdom og annet lovlig fravær må laboratorieansvarlig få beskjed snarest mulig og helst før oppsatt laboratorietid ( se for øvrig Studiehåndboken kapittel om Aktuelle bestemmelser og regler vedrørende studieforhold ). Laboratorieoppgaven må i alle tilfeller gjennomføres på et senere tidspunkt som avtales med laboratorieansvarlig. 3. Det forventes at studentene har satt seg inn i laboratorieoppgavene. En god forberedelse letter arbeidet i laboratoriet. 4. Av miljø- og sikkerhetsmessige årsaker er det viktig at samtlige studenter snakker norsk på laboratoriet. 5. Avsatt laboratorietid må overholdes. 6. Utforming av rapporten skal følge de retningslinjer som er gitt i kompendiet Rapportskriving av Ragnhild Augustson. Faglærer gir nærmere orientering om dette. 7. Frister for innlevering av rapporter må overholdes. Dersom fristen ikke overholdes, regnes oppgaven som ikke gjennomført. 8. Dersom avskrift fra andre rapporter oppdages, vil rapporten ikke bli godkjent. 9. En rapport som ikke godkjennes ved første gangs innlevering, kan rettes opp og leveres inn på nytt. Det gies normalt ikke adgang til mer enn 3 innleveringer av samme rapport. Dersom rapporten ikke godkjennes, regnes oppgaven som ikke gjennomført. 10. Mobiltelefon skal ikke benyttes i laboratoriene. Mobiltelefonen skal være avslått. 11. Sikkerhetsforskriftene, som gjelder for våre laboratorier, må repeteres av studentene før hvert laboratoriekurs. Forskriftene må følges. Brudd på sikkerhetsforskriftene kan føre til utvisning fra laboratoriet. 4 HIO, Avdeling for ingeniørutdanning dato: Reglene ovenfor er lest og forstått av student:

5 Sikkerhets og førstehjelpsregler i laboratoriene 5 Høgskolen i Oslo, avd. IU, Kjemilinjen Forord: Disse sikkerhets- og førstehjelpsregler gjelder for studenter, laboratoriepersonell og undervisningspersonell på laboratoriene. Skrivet deles ut til 1.klassene sammen med Regler for arbeid på laboratoriene ved kjemilinjen, IU, HiO. Laboratoriepersonalet kontrollerer at alle studentene har fått skrivet. Ved starten av hvert laboratoriekurs skal undervisningspersonalet gjennomgå/repetere sikkerhets- og førstehjelpreglene og påpeke viktige punkt for den aktuelle lab. Laboratoriepersonalet er ansvarlig for at aktuelt sikkerhets- og førstehjelpsutstyr er tilstede og fungerer. Viktige telefonnummere: BRANN: 110 AMBULANSE: 113 Lege: Hverdager : eller Utenom disse tider: Øyeavd. Ullevål: Hverdager : Utenom disse tider: Oslo Taxi: / Oslo Taxi- øyeblikkelig hjelp: I. SIKKERHETSREGLER I LABORATORIET. 1. Det er påbudt med laboratoriefrakk på alle laboratorier. Laboratoriefrakken skal være av bomull eller en blanding av bomull og kunstfiber. Bruk ikke frakk laget bare av kunstfiber. Kunstfiberstoffer vil smelte ved brann og kan gi stygge brannsår. 2. Langt hår må holdes på plass. Løst langt hår kan lett bli antent i gassflamme. 3. Det er forbudt å spise og drikke på laboratoriet. 4. Vesker, ransler og yttertøy skal ikke tas med på laboratoriet. 5. Vask hendene med såpe og vann etter at de har vært i kontakt med kjemikalier. Alle SKAL vaske hendene før laboratoriet forlates.

6 6 6. Vernebriller skal brukes i laboratoriet. Vær oppmerksom på at små mengder av etsende væske kan komme innunder kontaktlinser. Noen typer myke linser absorberer damper som senere kan frigjøres i øyet. Kontaktlinser vil hindre rask og effektiv skylling av øynene etter kjemikaliesprut. 7. Hansker skal brukes når en arbeider med aggressive og/eller giftige kjemikalier. 8. Hold orden på arbeidsplassen. Ha aldri fremme på benken mer utstyr enn det som er nødvendig for å gjennomføre arbeidet. Fjern øyeblikkelig alt søl (se pkt. 15). Tørk opp kjemikaliesøl som ingen har ansvaret for. En klut som har vært brukt til å tørke bort kjemikalier, må skylles grundig med en gang etter bruken. La ikke skuffer eller skapdører stå åpne. Stoler som ikke brukes skyves inn under benken. Det skal være fri passasje på gulvet. 9. Vit hva du skal gjøre om noe går galt. Enhver som arbeider på laboratoriet må være klar til innsats i en nødsituasjon. Det er hver enkelts plikt å vite hvor brannalarm, brannslokningsutstyr, nøddusj, øyenspyler og førstehjelpsutstyr er å finne. Undersøk dette med en gang og studer bruksanvisningene. 10. Pipettér ALDRI med munnen! 11. Gassbrennere som ikke er i bruk, skal være stengt av! 12. Sett aldri flasker med baser og syrer sammen. 13. Farlige kjemikalier. Du har plikt til å undersøke om de kjemikalier du arbeider med er giftige, etsende, brennbare, eksplosive eller farlige på andre måter. Studer etiketter og produktdatablad. 14. Arbeid med giftige eller illeluktende kjemikalier skal kun skje i avtrekk. NB! HUSK Å SLÅ PÅ VIFTEN TIL AVTREKKET! Alt arbeid i avtrekk skal foregå med glassvinduet trukket mest mulig ned! 15. Søl på laboratoriet fjernes øyeblikkelig, OGSÅ VANN!! a) Syrer nøytraliseres med natriumhydrogenkarbonat. b) Baser nøytraliseres med eddiksyre. c) Brom nøytraliseres ned natriumtiosulfat eller natriumpyrosulfitt. d) Kvikksølv suges opp på flaske med hjelp av vakuumsug. Små mengder kvikksølv samles inn med sinkplate aktivisert med HCl. e) Knust glass skal kastes i spesiell avfallskasse. 16. Kjemikalier som kan føre til alvorlig forurensning eller skade på mennesker eller dyr skal samles på flasker/beholdere for spesialavfall. Nærmere instruks gis for det enkelte laboratorium. 17. STUDENTER HAR PLIKT TIL Å VÆRE GODT FORBEREDT TIL LABORATORIEOPPGAVENE!! Det vil si at de skal ha satt seg grundig inn i lab.oppgavene før de møter på laboratoriene.

7 7 VÆR SIKKERHETSBEVISST Tenk alltid over faremomenter ved enhver ny operasjon. II. FØRSTEHJELP I LABORATORIET. Viktige telefonnumrene er oppslått på laboratoriet. Vær oppmerksom på at telefonene i laboratoriene ikke kan brukes til utgående samtaler med unntak av nødnummerene BRANN. 1. Antenning av hår/klær: i) Bruk nøddusj eller vann fra vasken. ii) Rull deg på gulvet hvis klærne dine er antent. Bruk brannteppe hvis nødvendig. 2. Brann på laboratoriet: i) Anvend brannslukningsapparat ved større branner. ii) Slå brannalarm hvis det anses påkrevd. iii) Anvend urglass ved brann i åpne begerglass. iv) Steng gassen. 3. Brannsår: i) Alle typer brannskader holdes i kaldt (behagelig) vann lengst mulig, (minst i 15 minutter). ii) Ved alvorlige brannskader (2. og 3. grads forbrenning) anvendes IKKE salver og omslag. Såret kan dekkes til med sterilt gasbind eller plastpose. OPPSØK LEGE eller ved alvorlige ulykker TILKALL LEGE. iii). Ved lettere brannskade (1. grads forbrenning) anvendes lidokainsalve. I tillegg kan bandasje brukes for å hindre tilgrising. KJEMIKALIESPRUT I ØYET. Start skylling med vann umiddelbart. Bruk øyespylekran der slik finnes. Kontakt Øyeavdelingen på Ullevål sykehus, tlf.: / Alle øyeskader skal direkte dit. Fortsett spyling med øyevaskeflaske underveis til Ullevål. KJEMIKALIER PÅ HUD 1. Syrer og baser: Skyll lenge med vann. 2. Brom:

8 Vask med tiosulfatløsning eller pyrosulfittløsning og kaldt vann. Smør med pyriseptsalve. 3. Andre kjemikalier: Se produktdatablad. INNTAK AV KJEMIKALIER (munn/mave). 1. Syrer og baser: Øyeblikkelig til lege. BREKNING MÅ IKKE FREMKALLES. Syrer behandles med magnesiumoksyd-oppslemning eller melk. Baser behandles med sitronsaft eller 1% sitronsyre (1 spiseskje i et glass vann). NB! DET ER IKKE NOK Å BARE DRIKKE VANN. 2. Organiske løsemidler: TILKALL LEGE! UNNGÅ BREKNING. Spis kulltabeletter. 3. Andre kjemikalier: Fremkall brekning ved å stikke to fingre langt ned i svelget eller svelge en 2% koksaltoppløsning (2 spiseskjeer i et glass vann). TILKALL LEGE! INNÅNDING AV KJEMIKALIER. Gassforgiftning: TILKALL LEGE! Opplys legen om hvilken gass forgiftningen har oppstått av. Generell regel: FRISK LUFT OG FULLSTENDIG I RO! BEVISSTLØSHET. La vedkommende ligge i stabilt sideleie. Sørg for frie luftveier. Løs på stramme klær og belter. KONTROLLER PULS OG ÅNDEDRETT! SIRKULASJONSSVIKT (Utilstrekkelig blodtilførsel til livsviktige organer). Legg pasienten med bena høyt. Dersom pasienten er bevisstløs, skal vedkommende legges i stabilt sideleie. Også da med beina høyt. Gi aldri noe drikke til pasienter med sirkulasjonssvikt. Pasienten bør ha det lunt, men ikke for varmt. TILKALL LEGE. Høgskolen i Oslo, avd. IU, kjemilinjen, 31. august Sturla Rolfsen studieleder Litteratur: Produktdatablad på det enkelte laboratorium.

9 9 1. Vann og vannforurensing Praktisk informasjon: 1. Denne oppgaven skal gjennomføres i uke Du skal jobbe alene. 3. Rapportering: (i) Skriv alle resultatene i labjournalen når du jobber på laben (skal godkjennes før du forlater laben). (ii) Fyll ut rapportskjemaet og lever det inn senest 3 dager etter at øvelsen er gjennomført. Viktige teknikker: 1. Pipettering: En teknikk brukt for å måle ut nøyaktig volum av en væske. (i) Klem sammen A og press luften ut av ballongen (se figur 1). (ii) Stikk pipetten inn i åpningen (under S). (iii) Stikk pipettespissen ned i væsken og sug opp væske til litt over målemerket (se figur 2) ved å trykke på S. Pipettespissen må hele tiden holdes under væskeoverflaten ellers vil en få luft i pipetten. (iv) Trykk på E for å tømme ut løsning fra pipetten ned til målemerket (les av som vist på figur 3). Pipetten holdes loddrett mot glassveggen i karet. (v) Flytt pipetten over til erlenmeyerkolben (eller der du vil ha løsningen), fjern ballongen og la væsken renne ut. Tell til 15 etter at pipetten er tom for at alt skal renne ut Helt til slutt: la spissen på pipetten berøre glassveggen (se figur 2). PS! Der vil være en dråpe igjen i pipetten, pipetten er kalibrert for dette. Figur 1 Peleus/Ballong Figur 2 A: Fylling av pipette B: Tømming av pipette

10 10 Figur 1 Avlesing av volum 2. Fortynning: Overfør nøyaktig volum av løsningen som skal fortynnes til en målekolbe men ønsket volum (se figur 4). (i) Fortynn nesten til målestreken. (ii) Sett i en propp og rist godt ved å snu den opp ned noen ganger. (volumet kan forandre seg ved blanding av to løsninger). PS! Dersom en skal løse et fast stoff skal en riste uten å snu kolben på hodet til alt stoffet er løst. (iii) Fortynn til målestreken. Fortynn nesten til målestreken Ristkolben godt og fortynn til målestreken Målestreken Målestreken Figur 2 Fortynning

11 Introduksjon Vann må ha høy kvalitet for at det skal kunne drikkes av mennesker eller bli brukt i industrien. Vann må være fritt for en del kjemikalier som en finner naturlig i vann og fra stoff som mennesker har introdusert i vannet. For eksempel, vann kan ofte inneholde store mengder kalsiumion. Kalsiumion danner lett fast kalsiumkarbonat ved at det reagerer med karbondioksid i luft. Blir vann som inneholder mye kalsiumion brukt som kjølevann i industrielle prosesser er der stor fare for at dannelse av kalsiumkarbonat vil blokkere f.eks. rør. I dette eksperimentet vil vannprøver bli analysert for (A) konsentrasjonen av klorion og (B) konsentrasjonen av kalsiumion. Vannet i Oslo inneholder ikke høy nok konsentrasjon av klor og kalsium ion til at vi kan bestemme konsentrasjonen ved hjelp av titrering, prøvene som du skal analysere er derfor laget. 11 Teori 1. Prinsippene for titrering. Ved titrering utføres nøyaktige volummålinger av løsninger, og derved bestemmes konsentrasjonen av oppløst stoff. Metoden kalles også volumetrisk analyse. Enhver titrering bygger på en reaksjon som foregår i løsning, f.eks.: A + B X + Y Reaksjonen må være fullstendig, og den må være relativt hurtig. Stoffet B foreligger i ukjent mengde (konsentrasjon) i løsning, og denne mengde skal bestemmes. Stoffet A forekommer i en oppløsning med nøyaktig kjent konsentrasjon, C A (se figur 5), Denne oppløsningen kalles standardløsningen. Fra en byrette settes standardløsningen (A) til en utmålt mengde av løsningen som inneholder stoffet B, inntil en ekvivalent mengde av stoffet A er tilsatt. Da sies ekvivalenspunktet å være nådd. I løsningen som titreres (løsning B) har en tilsatt en indikator som viser en synlig forandring, ofte en fargeforandring, på et visst punkt av titreringen. Dette kalles titrerendepunktet for titreringen. Man bestemmer altså volumet (V A ) av standardløsningen med konsentrasjon C A som må tilsettes for å nå titreringens endepunkt. Hvis endepunktet ligger nær det teoretiske ekvivalenspunkt, vil antall mol tilsatt av A (n A ) med god tilnærmelse være lik det opprinnelige antall mol av B(n B ) i løsningen: Figur 3 Titrer oppsett, A: Byrette, B Erlenmeyerkolbe n B = n A = C A V A

12 Det er viktig å være klar over at indikatoren ikke "vet" når ekvivalenspunktet er nådd. Det er opp til den som titrerer å bruke sine kjemiske kunnskaper til å velge en indikator som skifter farge så nær ekvivalenspunktet som mulig, slik at ekvivalenspunkt og endepunkt faller sammen. Hvis så ikke er tilfellet, oppstår titrerfeil. Flere reaksjonstyper gir grunnlag for titreranalyse, f.eks. syre-base titrering, fellingstitrering (basert på danning av bunnfall), redoks titrering og kompleksiometrisk titrering. En mer generell reaksjonslikning er: aa + bb xx + yy 12 Ved ekvivalenspunktet har man da: n B = (b/a) n A ; n A = C A V A 2. Mohr s titrering Klorionkonsentrasjonen i en løsning kan bli bestemt ved hjelp av Mohr s titrering. Dette er en fellingstitrering. En titrerer med en standard sølvnitratløsning (AgNO 3 ) og bruker natriumkromat som indikator. I titrerendepunktet blir det dannet bunnfall av sølvkromat (rødt bunnfall). Løsningen må ikke være sur, men heller ikke for basisk. I sur løsning vil kromat omdannes til dikromat som ikke gir det ønskede omslag. Ved for basisk løsning vil det bli dannet sølvhydroksid (AgOH). For å justere ph slik at uønskede reaksjoner ikke skjer, tilsettes litt natriumhydrogenkarbonat. Når en starter å titrere, vil det først bli dannet et hvitt bunnfall av sølvklorid (dette er ikke titrerendepunktet). Reaksjon: Ag + (aq) + Cl - (aq) AgCl(s) Når alt Cl - har reagert (titrerendepunkt), vil tilsatt sølvnitrat reagere med kromation og vi får et rødt bunnfall av sølvkromat. Reaksjon: 2 Ag + (aq) + CrO 4 2- (aq) Ag 2 CrO 4 (s) 3. Titrering med EDTA Kalsiumionkonsentrasjonen kan bli bestemt ved hjelp av titrering med standard dinatrium EDTA-løsning (Na 2 EDTA). En vanlig indikator i titrering med EDTA er Erikromsvart T. Tilsettes denne indikatoren til en løsning som inneholder kalsiumion vil fargen på løsningen bli mørke rød (et kompleks mellom kalsium og indikatoren blir dannet). Ved tilsetning av Na 2 EDTA vil det bli dannet et kompleks mellom kalsiumionene og EDTA, dette komplekset gir en klar blå farge. I denne titreringen benyttes imidlertid en indikatortablett beregnet på hardt vann. Den består av Eriokromsvart T og natriumklorid og gir løsningen en rødlig farge før titreringen. Fargen endres til grønt under titreringen og omslagspunktet er når den siste røde fargetonen forsvinner.

13 13 Eksperimentelt Utstyr og kjemikalier: Erlenmeyerkolber Fullpipetter, 25 ml Byrette, 50 ml Magnetrøreverk med magnetrører Vannprøve med ukjent innhold av klor- og kalsiumioner. Standard AgNO 3, 0,0500 M Natriumkromatløsning, 5% NaHCO 3, fast Standard Na 2 EDTA, 0,0250 M NH 3 /NH 4 Cl-buffer Indikatortabletter NB! Før du starter forsøket så skal du slå opp de kjemiske stoffene du skal bruke i stoffkartoteket og lese HMS-databladene for å finne faremoment og behandling! Utførelse: Den ukjente vannprøven inneholder både kalsium og klorid og leveres ut på en 250 ml målekolbe. Noter nummeret som står på kolben. Vannprøven skal fortynnes til merket med destillert vann før du starter på forsøkene. Husk å blande godt. A. Bestemmelse av konsentrasjonen av Cl - i en ukjent vannprøve. 1. Finn fram 3 erlenmeyerkolber. Skyll dem godt med destillert vann. 2. Skyll en ren 25 ml fullpipette med vannprøve og pipetter deretter 25,00 ml vannprøve over i hver av erlenmeyerkolbene. 3. Tilsett 2 ml natriumkromatløsning og ca. 0,5 g NaHCO 3 til hver av kolbene. Løsningene farges sitrongule. 4. Tilsett destillert vann til volumet i kolben er ca. 100 ml. 5. Skyll en ren byrette med standard 0,0500 M AgNO 3 (vær forsiktig). Fyll deretter byretten. Noter startvolumet til nærmeste 0,05 ml.

14 6. Putt en rørmagnet oppi en av prøvene og plasser erlenmeyerkolben på magnetrøreverket. 7. Tilsett sølvnitratløsning fra byretten sakte under røring. Et hvitt bunnfall av sølvklorid vil bli dannet. Fortsett tilsettingen av sølvnitrat til en dråpe gir permanent rødgul farge. 8. Noter sluttvolumet. 9. Gjenta titreringen med den andre parallellen. Dersom forskjellen mellom titrervolumene for de to parallellene er større enn 0,2 ml må du også titrere den tredje parallellen. B. Bestemmelse av konsentrasjonen av Ca 2+ i en ukjent vannprøve. 1. Vask erlenmeyerkolbene fra forrige forsøk godt. Skyll dem med destillert vann. 2. Skyll fullpipetten fra forrige forsøk med vannprøven og pipetter 25,00 ml av vannprøven over i erlenmeyerkolbene som forrige gang. 3. Ta med de tre kolbene til avtrekket og tilsett 2 ml NH 3 /NH 4 Cl-buffer til hver kolbe. 4. Tilsett en indikatortablett til hver av prøveløsningene. 5. Skyll byretten med standard 0,0250 M Na 2 EDTA. Fyll deretter byretten. Noter startvolumet til nærmeste 0,05 ml. 6. Putt en rørmagnet oppi første prøve og plasser erlenmeyerkolben på magnetrøreverket. 7. Tilsett EDTA-løsning fra byretten sakte under røring. Fargen endres gradvis til grønt. Omslagpunktet er når den siste røde fargetone forsvinner. 8. Noter sluttvolumet. 9. Gjenta titreringen med den andre parallellen. 10. Beregn konsentrasjonen av kalsiumion for de to titreringene, dersom forskjellen mellom de to parallellene er større enn 0,2 ml må du også titrere den tredje parallellen. 14 Noter alle verdiene som trengs til utregningene i labjournalen. Pass også på å få med andre viktige observasjoner. Resultater Regn ut konsentrasjonen av Ca 2+ og Cl - i den utleverte vannprøven. Konsentrasjonene skal angis som mol Ca 2+ /L og mol Cl - /L. Beregningene vises i labjournalen. Labjournalen med observasjoner, måleverdier og resultater skal godkjennes før du forlater labben. Rapport Det skal leveres inn rapportskjema for oppgaven og en oversikt over faremerking og håndtering av de kjemikaliene du har brukt. Innleveringsfrist er 3 dager etter utført øvelse.

15 15 Rapportskjema for oppgave 1 Navn: Dato innlevert: Dato utført: Godkjent: A. Bestemmelse av konsentrasjonen av Cl - i en ukjent vannprøve. Prøve nr: Tabell 1 Bestemmelse av Cl - konsentrasjonen i vannprøven Parallell 1 Parallell 2 Parallell 3 Startvolum byrette (ml) Sluttvolum byrette(ml) Volum tilsatt AgNO 3 (ml) Mol AgNO 3 Mol Cl - Konsentrasjon Cl - (mol/l) Middelverdi [Cl - ] (mol/l) Oppgitt verdi for [Cl - ]: Beregn % avvik (vis utrekning): B. Bestemmelse av konsentrasjonen av Ca 2+ i en ukjent vannprøve. Prøve nr: Tabell 2 Bestemmelse av Ca 2+ konsentrasjonen i vannprøven Parallell 1 Parallell 2 Parallell 3 Startvolum byrette (ml) Sluttvolum byrette (ml) Volum tilsatt Na 2 EDTA (ml) Mol Na 2 EDTA Mol Ca 2+ Konsentrasjon Ca 2+ (mol/l) Middelverdi [Ca 2+ ] (mol/l) Oppgitt verdi for [Ca 2+ ]: Beregn standard avvik (vis utrekning): Husk å legg ved eget ark med liste over faremomenter og behandling for kjemikaliene du har brukt!

16 16 2. Gassometri (Bestemmelse av atommassen for magnesium og sink) Praktisk informasjon: 1. Denne oppgaven skal gjennomføres i uke Du skal jobbe alene. 3. Rapportering: (i) Skriv alle resultatene i labjournalen når du jobber på laben (skal godkjennes før du forlater laben). (ii) Fyll ut rapportskjemaet og lever det inn senest 3 dager etter at øvelsen er gjennomført. Introduksjon I denne oppgaven skal vi løse opp en kjent mengde av et metall (sink og magnesium) i overskudd av syre og måle volumet av den utviklede gass (hydrogengass) under kjent temperatur og ytre trykk. Fra disse observasjoner kan vi beregne molvekten til metallet. Teori Mange av metallene reagerer med syre, det utvikles hydrogengass og metallet går i løsning som metallion. Reaksjon for magnesium: Mg(s) + 2H + (aq) H 2 (g) + Mg 2+ (aq) Reaksjon for sink: Zn(s) + 2H + (aq) H 2 (g) + Zn 2+ (aq) Dette er en redoksreaskjoner. Teorien for redoksreaksjoner kommer senere i dette kurset. Beregninger: Ved å måle volumet, temperaturen av gassen, vite hvor mye metall som har reagert og det ytre trykket kan vi beregne partiell trykket av H 2 -gass, antall mol av H 2 -gass og dermed molvekten av metallet.

17 17 Dest. vann HCl Gassvolum Vannsøylen i mm A B C Figur 1 Eksperimentelt oppsett A: Fyll røret med HCl og destillert vann B: Pass på at røret er helt fullt og sett på korken med metallbiten festet til. C. Snu røret opp-ned i et beger av vann. Partial trykket til H 2 Generelt har vi at i en gassblanding er totaltrykket summen av partialtrykkene (partialt trykk er det trykket en gass ville ha hatt dersom den var alene). I en blanding av gass A og B vil altså total trykket bli: P tot = P A + P B (i) Trykket inne i gassrøret vil være lik det ytre trykket siden dette er et åpent system: P(ytre trykk) = P(gassrøret) (ii) Trykket i gassrøret: Trykket inne i røret er summen av partialtrykkene av gassene og av vannsøylen P(ytre) = P(gassrøret) = P(gassfase) + P(vannsøyle i mm Hg) Gassfasen vil, når vi samler opp en gass (i dette tilfellet H 2 ) over en vannfase, inneholde vanndamp (P(gassfase) = P H2 + P H2 O) P(ytre) = P(gassrøret) = P H2 + P H2 O + P(vannsøyle i mm Hg) P H2 O er avhengig av temperaturen. Verdier for P H2 O ved ulike temperaturer finnes i Handbook of Chemistry and Physics. I tillegg har vi sammenhengen mellom P(vannsøyle i mm) og P(vannsøyle i mm Hg) (760 mm Hg = 760 torr = 1 atm ved 25 o C): P(vannsøyle i mm Hg) = tetthet av vann *vannsøyle i mm tetthet av Hg

18 18 Tettheten av vann og kvikksølv finnes i Handbook of Chemistry and Physics. Fra disse opplysningene kan vi beregne partiatrykket til gassen (H 2 ) Antall mol H 2 : Vi benytter den ideelle gasslov til å beregne antall mol: n H2 = P H2 V RT n H2 antall mol H 2, P H2 partialtrykket til H 2, V volumet av gassen, T temperaturen til gassen, R den universale gasskonstanten R = 0,08206 L atm/mol K Molvekt: Fra reaksjonsligningen har vi at 1 mol metall 1 mol H 2 vekt metall vekt metall Molvekt metall = = mol metall mol H 2

19 19 Eksperimentelt Utstyr og kjemikalier: Begerglass, 2 L Stativ med byretteklemme Gassmålerør, 50 ml Kork med hull i Smergelpapir Kobbertråd Metallisk sink (Zn) Metallisk magnesium (Mg) Konsentrert saltsyre (HCl) Målesylinder, 25 ml NB! Før du starter forsøket så skal du slå opp de kjemiske stoffene du skal bruke i stoffkartoteket og lese HMS-databladene for å finne faremoment og behandling! Utførelse: Det første forsøket utføres med en bit Mg på ca. 0,03 g. I forsøk 2 benyttes en bit Zn på ca. 0,10 g. 1. Puss metallbiten med smergelpapir for å få bort oksidsjiktet. Puss litt ekstra dersom massen er høy. 2. Vei nøyaktig på analysevekt. Noter massen. 3. Kutt ca. 20 cm tynn kobbertråd og snurr ca cm rundt metallbiten slik at tråden danner et lite "bur" rundt metallet. 4. Fyll ca. 1,5 L vann i et 2 L begerglass. 5. Fyll ca. 5 ml kons. HCl i gassmålerøret, og lag i stand en kork med hull i som passer til røret. Til forsøk 2 benyttes ml kons. HCl. 6. Fyll røret helt med destillert vann. Dette må gjøres sakte og forsiktig for å unngå for mye blanding av vann og syre. Syra, som har høyere tetthet enn vann, vil holde seg nederst. 7. Fest metallbiten ca. 7 cm nede i røret ved hjelp av kobbertråden og korken. Etterfyll om nødvendig med destillert vann slik at det ikke er noen luftbobler igjen inne i røret. 8. Snu røret raskt opp-ned og sett det ned i begerglasset med vann i. Fest det med byretteklemmen. 9. Observer hva som skjer. Noter viktige observasjoner i labjournalen. Syren vil nå synke ned og reagere med metallet under dannelse av H Når alt metallet er løst opp, må apparaturen avkjøles før avlesningene kan utføres.

20 11. Ved ca. romtemperatur leses det frigjorte gassvolumet av på gassmålerøret. Mål også høydeforskjellen mellom væskenivået inne i gassmålerøret og i begerglasset (se figur 1). 12. Demonter og vask utstyret. 13. Gjør forsøk 2 med sink. Følgende størrelser trengs til utregningene. Noter alle verdier i labjournalen. Lufttrykk, P ytre trykk (mmhg), oppgis av veileder. Masse av magnesium, m Mg (g) Masse av sink, m Zn (g) Volum av gass i målerør, V (ml), en verdi for hvert forsøk Lufttemperatur nær målerøret, t ( C), en verdi for hvert forsøk Høydeforskjell mellom vann i begerglass og målerør, h vannsøyle (med mer), en verdi for hvert forsøk Fra Handbook of Chemistry and Physics finnes følgende størrelser (kopier av de aktuelle sidene er utlagt i laboratoriet): Vanndampens metningstrykk, P H2 O (mmhg) ved forsøkstemperaturen, t. Vannets tetthet Tetthet for kvikksølv Gasskonstanten R (L atm/(k mol)) 20 Resultater Gjør alle utregninger før du forlater labben. Regn ut % avvik for begge metallene. For magnesium bør den ligge under 3 % og for sink under 5 %.Vis beregningene i labjournalen. Labjournalen skal godkjennes før du kan forlate labben. Rapport Det skal leveres inn rapportskjema for oppgaven og en oversikt over faremerking og håndtering av de kjemikaliene du har brukt. Innleveringsfrist er 3 dager etter utført øvelse.

21 21 Rapportskjema for oppgave 2 Navn: Dato innlevert: Dato utført: Godkjent: Bestemmelse av molvekt til magnesium Skriv reaksjonslikning for oppløsning av magnesium i saltsyre:... Tabell 1 Resultater for magnesium Lufttrykk, P ytre trykk Masse av magnesium, m Mg Volum av gass i målerør, V Lufttemperatur nær målerøret, T Vanndampens metningstrykk ved T, P H2 O Høydeforskjell mellom vann i begerglass og målerør, h vannsøyle P vannsøyle = h vannsøyle ρ(h 2 O)/ ρ(hg) P H2 = P ytre trykk - P vannsøyle P H2 O n H2 = P H2 V/RT F Zn = m Mg /n Mg = m Mg /n H2 Enhet mmhg g ml K mmhg mm mmhg mmhg mol g/mol % avvik (sett opp uttrykket) % Feilkilder. Hvilke feilkilder har forsøket? Hvilke påvirker resultatet mest og på hvilken måte? Husk å legg ved eget ark med liste over faremomenter og behandling for kjemikaliene du har brukt!

22 22 Bestemmelse av molvekt til sink Skriv reaksjonslikning for oppløsning av sink i saltsyre:... Tabell 2 Resultater for sink Lufttrykk, P ytre trykk Masse av sink, m Zn Volum av gass i målerør, V Lufttemperatur nær målerøret, T Vanndampens metningstrykk ved T, P H2 O Høydeforskjell mellom vann i begerglass og målerør, h vannsøyle P vannsøyle = h vannsøyle ρ(h 2 O)/ ρ(hg) P H2 = P ytre trykk - P vannsøyle P H2 O n H2 = P H2 V/RT F Zn = m Zn /n Zn = m Zn /n H2 Enhet mmhg g ml K mmhg mm mmhg mmhg mol g/mol % avvik (sett opp uttrykket) % Feilkilder. Hvilke feilkilder har forsøket? Hvilke påvirker resultatet mest og på hvilken måte? Husk å legg ved eget ark om faremomenter og behandling for kjemikaliene du har brukt!

23 3. Kobberforbindelser i en sirkel 23 Praktisk informasjon: 1. Denne oppgaven skal gjennomføres i uke Du skal jobbe alene. 3. Rapportering: (i) Skriv alle resultatene i labjournalen når du jobber på laben (skal godkjennes før du forlater laben). (ii) Fyll ut rapportskjemaet og lever det inn senest 3 dager etter at øvelsen er gjennomført. Introduksjon Vi skal benytte kobber og kobberforbindelser for å illustrere noen grunnleggende begrep i kjemi. Eksperimentelt Utstyr og kjemikalier: Hirsch trakt Filtreringskolbe Spatel Glasstav Filterpapir Begerglass, 100 ml Kobbertråd Salpetersyre, 6 M NaOH, 6 M ph-papir Svovelsyre, 3 M Sinkpulver Aceton NB! Før du starter forsøket så skal du slå opp de kjemiske stoffene du skal bruke i stoffkartoteket og lese HMS-databladene for å finne faremoment og behandling!

24 Utførelse: A. Fremstilling av en kobber(ii)nitrat løsning. 1. Vei ca. 100 mg kobbertråd nøyaktig på analysevekt. 2. Legg metallet i et 100 ml begerglass. NB! Resten av forsøket gjøres i avtrekk. 3. Tilsett 2 ml 6 M salpetersyre. 4. Varm innholdet på en av varmeplatene i avtrekket inntil alt kobber er løst og det utvikles en brun gass av nitrogendioksid. Løsningen blir blå av kobber(ii)nitrat. 5. La løsningen avkjøles til romtemperatur. 6. Tilsett 2 ml destillert vann. B. Fremstilling av kobber(ii)hydroksid. 1. Plasser kobber(ii)nitrat-løsningen på en av varmeplatene i avtrekket. 2. Tilsett 6 M NaOH til løsningen er basisk. Blått kobber(ii)hydroksid felles ut. Bruk en glasstav til å ta ut en dråpe av løsningen som avsettes på litt ph-papir. Bunnfallet går gradvis over til sort kobber(ii)oksid. C. Fremstilling av kobber(ii)oksid. 1. Varm begerglasset på varmeplaten i avtrekket. Rør kontinuerlig med glasstav. Alt kobber(ii)hydroksid vil nå overføres til sort kobber(ii)oksid. 2. Avkjøl løsningen til romtemperatur. Spyl glasstaven med destillert vann ned i begerglasset. 3. Legg filterpapir i en Hirsch trakt. Fukt papiret med destillert vann og skru på vannstrålepumpen. Påse at filteret ligger godt nedi trakten før prøveløsningen overføres og filtreres med sug. Skyll begerglasset med små porsjoner destillert vann (1-2 ml) som overføres til trakten. 4. Vask bunnfallet med 1-2 ml destillert vann. Kast filtrat og vaskevann. D. Fremstilling av en kobber(ii)sulfat løsning. 1. Overfør 6 ml 3 M svovelsyre til et rent 100 ml begerglass. 2. Bruk en spatel og overfør filterpapiret med kobber(ii)oksid til den sure løsningen. Beveg på begerglasset med løsningen til det svarte pulveret er fullstendig løst. Det dannes blått kobber(ii)sulfat. 3. Løft filterpapiret opp fra løsningen med en pinsett og spyl av det med noen spruter destillert vann fra spruteflaske. 4. Spyl trakten med destillert vann. E. Regenerering av kobbermetall. 1. Vei inn ca.0,5 g sinkpulver i et veieskip. NB! Resten av forsøket gjøres i avtrekk. 2. Plasser begerglasset med den blå kobber(ii)sulfatløsningen i avtrekket og tilsett sinkpulveret i små porsjoner. Beveg på løsningen til blåfargen forsvinner. Det dannes et metallisk bunnfall av kobber ved at sink oksideres. Noe sink oksideres også i surt miljø under utvikling av hydrogengass. 3. Kontroller om reaksjonen er fullstendig ved å overføre en dråpe av løsningen til et reagensrør med 1 ml konsentrert ammoniakk. Dersom ammoniakken farges dyp blå, er ikke alt kobber felt ut fra løsningen i begerglasset. 4. Tilsett litt mer sink til kobberløsningen hvis ammoniakkløsningen ble blåfarget. Test på nytt med ammoniakk. Gjenta flere ganger om nødvendig. 24

25 5. Når alt kobber er felt ut tilsettes 5 ml 3 M svovelsyre. Ureagert sink vil nå løses opp, mens kobberet ikke reagerer under disse betingelsene. Dette kan ta tid. Varm eventuelt litt på løsningen. Kobbermetallet vil etter hvert falle til bunnen. 6. Dekanter løsningen. Tilsett 2 ml destillert vann til bunnfallet og dekanter på nytt. Vask bunnfallet i alt 3 ganger med destillert vann. 7. Dekanter av siste porsjon med destillert vann. Tilsett 2 ml aceton og dekanter. 8. Vei et stykke filterpapir på analysevekt og noter massen. 9. Overfør det ferdigvaskede kobber til filterpapiret og la det lufttørke. Dette tar tid. 10. Vei kobberet og papiret. Noter massen. Alle observasjoner noteres i labjournalen som også skal inneholde følgende: Masse innveid kobbertråd (g). Masse filtrerpapir (g). Masse av utfelt kobber + filtrerpapir (g). 25 Resultater Alle beregninger skal føres inn i labjournalen. Regn ut massen av kobberpulveret og finn ut hvor mange prosent du har igjen av den opprinnelige massen. Husk å få godkjent labjournalen før du forlater labben. Rapport Det skal leveres inn rapportskjema for oppgaven og en oversikt over faremerking og håndtering av de kjemikaliene du har brukt. Innleveringsfrist er 3 dager etter utført øvelse.

26 26 Rapportskjema for oppgave 3 Navn: Dato innlevert: Dato utført: Godkjent: Balanser likningene nedenfor. A Cu(s) + HNO 3 (aq) Cu(NO 3 ) 2 (aq) + NO 2 (g) + H 2 O B Cu(NO 3 ) 2 (aq) + NaOH(aq) Cu(OH) 2 (s) + NaNO 3 (aq) C Cu(OH) 2 (s) CuO(s) + H 2 O D CuO(s) + H 2 SO 4 (aq) CuSO 4 (aq) + H 2 O E CuSO 4 (aq) + Zn(s) Cu(s) + ZnSO 4 (aq) Innveid masse av kobbertråd: Masse kobber gjenvunnet: Prosent kobber gjenvunnet: (vis beregning) I del E av eksperimentet tilsettes sinkmetall for som reagere med kobber i følgende redoksreaksjon: Zn(s) + Cu 2+ (aq) Cu(s) + Zn 2+ (aq) Hydrogengass utvikles også i dette trinnet. Hvordan dannes hydrogengass? Hvorfor benyttes stort overskudd av sink i del E? To av reaksjonene i denne oppgaven er red/oks-reaksjoner. a. Hvilke? b. I hvert av tilfellene forklar hva som oksideres og hva som reduseres. I hver av tilfelle hva er oksidasjonsmiddelet og hva er reduksjonsmiddelet? Husk å legg ved eget ark med liste over faremomenter og behandling for kjemikaliene du har brukt!

27 4. Reversible reaksjoner og kjemisk likevekt 27 Praktisk informasjon: 1. Denne oppgaven skal gjennomføres i uke Du skal jobbe alene. 3. Rapportering: (i) Skriv alle resultatene i labjournalen når du jobber på laben (skal godkjennes før du forlater laben). (ii) Det skal skrives fullstendig rapport for denne oppgaven. Frist for innlevering er en uke etter at oppgaven er utført. 4. Du SKAL bruke PC når du skriver denne oppgaven! Introduksjon Vi skal studere likevekter og ved hjelp av Le Chatelier s prinsipp forkare det vi observerer. Vi tar for oss tre likevekter: (A) Fe 3+ (aq) + SCN - (aq) Fe(SCN) 2+ (aq) (B) Ni 2+ (aq) + NH 3 (aq) Ni(NH 3 ) 2+ 6 (aq) (C) I 2 (heksan) I 2 (vann) Teori 1. Noen viktige definisjoner: Reversible reaksjoner: En reaksjon som kan både gå mot høyre og venstre. I hvilke retning den går er avhengig ytre betingelser som temperatur, trykk eller konsentrasjon av stoffene. Likevekt: En reversibel reaksjon der reaksjonen mot høyre og venstre går like raskt, dvs. konsentrasjonene av produkt og reaktanter er konstant. Hvordan forutsi i hvilken retning en reaksjon vil gå når de ytre betingelsene endrer seg? Retningen en likevektsprosess forskyves når den utsettes for en påvirkning utenfra kan en forutsi ved hjelp av Le Chatelier's prinsipp. Le Chatelier's prinsipp "Når et system i likevekt utsettes for en påvirkning utenfra, vil reaksjonen gå i en slik retning at effekten av den ytre påvirkningen motvirkes". Et eksempel på hvordan vi kan forutsi hvilken retning en reaksjon går: Vi har et system i likevekt: A + B C + D (i) Vi tilsetter mer A til dette systemet. Etter Le Chatelier's prinsipp vil reaksjonen gå i den retningen som gjør at denne påvirkningen blir motvirket dvs. den går i den retningen som forbruker A mot høyre

28 28 (ii) Vi fjerner noe C fra systemet: Etter Le Chatelier's prinsipp vil reaksjonen gå i den retningen som gjør at denne påvirkningen blir motvirket dvs. den går i den retningen som danner mer C mot høyre 2. Fordeling av et oppløst stoff mellom to ikke-blandbare væsker. Heksan, C 6 H 14, er en væske som ikke er blandbar med vann. Heller vi vann og heksan i samme kar, får vi et heterogent system bestående av to flytende faser. Dersom et stoff (A) blir løst i et slikt heterogen system vil stoffet fordele seg mellom de to flytende fasene (vi har en likevekt av stoffet mellom de to fasene). A (heksanfase) A(vannfase) Dersom stoffet A gir en farge til væskefasene kan vi studere hvordan stoffet fordeler seg ved å se på intensiteten av fargen i de to fasene (jo mer intens farge, dess høyere konsentrasjon). I denne laboppgaven skal vi se på hvordan jod (I 2 ) fordeler seg mellom vann- og heksanfasen og hvordan denne likevekten forskyves ved tilsetning av kaliumjodid (KI) som reagerer med I 2. Litt om jod og kaliumjodid: Jod har en viss løselighet både i vann og i heksan og gir farge til de to fasene slik at vi kvalitativt kan observere konsentrasjonsendringer. I2 I2 Heksanfase Vannfase Kaliumiodid løses i vann som K + - og I - -ioner. Det sistnevnte reagerer med iod: I - + I 2 I 3 - Likevekten for denne reaksjonen ligger forskjøvet mot høyre. I - 3 -ioner i vannløsning er brunfarget omtrent som I 2 er det. Ioner som K +, I - - eller I 3 løser seg ikke i heksan, fordi heksanmolekylet ikke har noe dipolmoment. Mer om teorien for løselighet kommer senere i dette kurset.

29 29 Eksperimentelt Utstyr og kjemikalier: Reagensrør Dråpeteller Erlenmeyerkolbe Begerglass, 100 ml 0,1 M Fe(NO 3 ) 3 0,1 M KSCN 0,1 M Ni(NO 3 ) 2 0,1 M NaOH 6 M NH 3 6 M HCl 5 % KI Heksan Jodkrystaller NB! Før du starter forsøket så skal du slå opp de kjemiske stoffene du skal bruke i stoffkartoteket og lese HMS-databladene for å finne faremoment og behandling! Utførelse: A. Likevekten Fe 3+ (aq) + SCN - (aq) Fe(SCN) 2+ (aq). 1. I et 100 ml begerglass blandes 20 ml destillert vann med ca. 20 dråper 0,1 M Fe(NO 3 ) 3 og ca. 20 dråper 0,1 M KSCN. Dette er startløsningen din. Noter fargen på løsningen. 2. Merk 3 reagensrør 1, 2 og 3. Overfør 3 ml av startløsningen til hvert av rørene. 3. Tilsett 20 dråper 0,1 M NaOH til reagensrør 1 og bland godt (OH - vil reagere med Fe 3+ og danne bunnfallet Fe(OH) 3 ). 4. Tilsett 20 dråper 0,1 M KSCN til reagensrør 2 og bland godt. 5. Tilsett 20 dråper destillert vann til reagensrør 3 og bland godt. Fargen på denne løsningen brukes som referansefarge. 6. Sammenlign fargene i reagensrør 1 og 2 med 3. Intensiteten på fargen vil være en indikasjon på konsentrasjonen til Fe(SCN) 2+. Du ser resultatet bedre dersom du holder reagensglassene mot et hvitt papir. Noter resultatene i labjournalen. Hva forårsaker fargen i startløsningen? Forklar observasjonene ved hjelp av Le Chatelier s prinsipp. B. Likevekten Ni 2+ (aq) + NH 3 (aq) Ni(NH 3 ) 6 2+ (aq). 1. Overfør 10 dråper 0,1 M Ni(NO 3 ) 2 til et rent reagensrør. Noter fargen. 2. Tilsett dråper av 6 M NH 3 til fargen endrer seg. Noter fargen. 3. Tilsett dråper av 6 M HCl til fargen endrer seg igjen. Noter fargen.

30 30 Forklar observasjonene ved hjelp av Le Chatelier s prinsipp. C. Fordeling av et oppløst stoff mellom to ikke-blandbare væsker. 1. Lag en mettet oppløsning av iod i vann ved å ta et par små iodkrystaller i en liten erlenmeyerkolbe, tilsette ca. 50 ml destillert vann og riste.(det trengs ikke mye iod, en mettet løsning ved 20 o C inneholder 0,03 g I 2 pr. 100 ml vann). Oppløsningsprosessen kan påskyndes ved å varme litt på kolben, men løsningen skal ikke varmes til koking. Avkjøl løsningen igjen før bruk. 2. Overfør to like store porsjoner på ca. 5 ml av den mettede I 2 -løsningen til to reagensrør. Merk reagensrørene 1 og 2. NB! Heksan er giftig. Alt arbeid med stoffet må skje i avtrekk. 3. Tilsett hvert av rørene ca. 2 ml heksan. Rist godt slik at likevekt innstilles. Noter det du observerer. (PS! Heksanfasen ligger øverst) 4. Tilsett 2 ml 5% KI til reagensrør Tilsett 2 ml destillert vann til reagensrør Rist reagensrørene godt og se om du etter hvert kan observere noen fargeforskjell mellom de to reagensrørene. Noter observasjonene. Resultater Vær nøye med å notere alle observasjoner i labjournalen. Den skal godkjennes. Rapport Det skal skrives fullstendig rapport. Rapporten skall inneholde følgende punkt: a) Sammendrag med problemstilling, resultat og konklusjon. b) Teori. Her presenteres den viktigste teorien for forsøkene. c) Eksperimentelt. Kort sammendrag av utførelsen av forsøkene, ikke skriv av fra laboratorieheftet. d) Resultater. Alle observasjoner som er gjort, kan gjerne presenteres i tabellform. e) Diskusjon. Vurder resultatene opp mot teorien. Svar på eventuelle spørsmål i oppgaven innarbeides i diskusjonen. Lag en kort oppsummering til slutt. f) Vedlegg. Oversikt over faremerking og håndtering av de kjemikaliene som er brukt. Innleveringsfrist for rapporten er 1 uke etter at oppgaven er utført.

31 5. Syrer og baser 31 Praktisk informasjon: 1. Denne oppgaven skal gjennomføres i uke 42 og Jobb to og to sammen. 3. Rapportering: (i) Skriv alle resultatene i labjournalen når du jobber på laben (skal godkjennes før du forlater laben). (ii) Det skal skrives fullstendig rapport for denne oppgaven. Frist for innlevering er en uke etter at oppgaven er utført (dvs. uke 44). 4. Du SKAL bruke PC når du skriver denne oppgaven! Introduksjon Denne oppgaven er todelt og i den første delen skal vi gjennomføre en syre-base titrering. Vi skal titrere eddiksyre med natriumhydroksid og finne konsentrasjonen av eddiksyren. I den andre delen skal vi gjøre enkle kvalitative eksperimenter for å bli bedre kjent med syre-base begreper (spesielt buffer). Teori 1. Noen viktige definisjoner: Syre-base En syre er et stoff som kan avgi protoner. HCl (aq) + H 2 O(l) H 3 O + (aq) + Cl - (aq) En base er et stoff som kan oppta protoner. NH 3 (aq) + H 2 O(l) NH + 4 (aq) + OH - (aq) Reaksjoner av denne typen vil ikke forløpe fullstendig den ene eller den andre veien, det innstiller seg alltid en likevekt. I hvilken retning likevekten er forskjøvet er avhengig av syre/base-styrken. For sterke syrer/baser er reaksjonene forskjøvet mot høyre og for svake syrer/baser er reaksjonene forskjøvet mot venstre. ph-skalaen Definisjon: ph = - log[h 3 O + ] Tallverdiene på ph-skalaen strekker seg stort sett fra 0 (1 M sterk syre) til 14 (1 M sterk base). En kan åpenbart komme litt utenfor på begge sider, idet en kan ha sterke syrer eller baser med konsentrasjoner høyere enn 1 M, men hele behandlingsmåten mister noe av sin gyldighet i så konsentrerte løsninger. Med ph = 7 sies løsningen å være nøytral. ph < 7 angir sur løsning, ph > 7 angir basisk løsning. 2. Syre-base titrering Ekvivalenspunkt: Når vi har tilsatt like mye base (eller syre) som der var syre (eller base) i den ukjente løsningen er vi ved ekvivalenspunktet.

32 32 Titrering av en sterk syre med en sterk base Titreringsreaksjon: H 3 O + (aq) + OH - (aq) 2H 2 O(l) Denne likevekten er sterkt forskjøvet mot høyre (vi kan anta at den går fullstendig til høyre). Når vi titrerer saltsyre med natriumhydroksid, har vi ved ekvivalenspunktet tilsatt like mange mol OH - ioner som vi hadde mol H + -ioner i den ukjente syreløsningen. Ved ekvivalenspunktet har vi en løsning av NaCl (ph = 7). Titrering av en svak syre med en sterk base For en svak syre (HA) i vann er likevekten forskjøvet mot venstre. HA(aq) + H 2 O(l) H 3 O + (aq) + A - (aq) Ved tilsetting av OH - får vi følgende titreringsreaksjonen: HA(aq) + OH - (aq) A - (aq) + H 2 O(l) Denne likevekten er sterkt forskjøvet mot høyre (vi kan anta at den går fullstendig til høyre). Ved ekvivalenspunktet vil alt HA ha reagert med OH - og vi har en løsning av A - (eller NaA hvis basen er NaOH). Anionet A - er den korresponderende basen til en svak syre, og vi vil få ph > 7. Likevekt i ekvivalenspunktet: A - (aq) + H 2 O(l) HA(aq) + OH - (aq) Det er verdt å merke seg at når man her snakker om nøytralisasjon av en syre med en base så betyr det at ekvivalente mengder av syre og base blandes. ph i den resulterende løsningen blir ikke nøytral - ph blir ikke 7 - med mindre både syren og basen er sterke (- eller de begge er svake og K a for syren tilfeldigvis er lik K b for basen). 3. Bufferløsninger. Definisjon: En buffer er en løsning der ph endrer seg lite ved tilsetting av moderate mengder syre eller base. En buffer kan vi lage ved for eksempel å løse opp en viss mengde av den svake syren HA og en viss mengde dens natriumsalt NaA. En vil da ha et system der følgende likevekt er innstilt: HA(aq) + H 2 O(l) A - (aq) + H 3 O + (aq). I dette systemet er der relativt høy konsentrasjon av både den svake syren og den svake basen. Hva skjer med ph verdien til denne løsningen dersom vi tilsetter litt sterk syre eller sterk base? (i) Ved tilsetting av mindre mengde sterk syre, vil noe av anionet A - reagere med H + - ionene fra den sterke syren:

33 33 A - (aq) + H 3 O + (aq) HA(aq) + H 2 O(l) Tilsats av den sterke syren har altså som vesentligste effekt at [A - ] avtar noe og [HA] øker noe, mens [H 3 O + ] ikke øker på langt nær så mye som mengden av sterk syre skulle tilsi. (ii) Ved tilsetting av mindre mengde sterk base, vil noe HA reagere med OH - -ionene fra den sterke basen: HA(aq) + OH - (aq) A - (aq) + H 2 O(l) Tilsats av den sterke syren har altså som vesentligste effekt at [HA] avtar noe og [A - ] øker noe, mens [OH - ] ikke øker på langt nær så mye som mengden av sterk base skulle tilsi. 4. Bufferligningen ph-en i en buffer kan en finne ved å bruke bufferligningen [ base] ph = pka + log syre [ ]

34 34 Eksperimentelt del 1 Utstyr og kjemikalier: Byrette, 50 ml Begerglass, 100 ml Brun flaske, 1 L Erlenmeyerkolber Magnetrøreverk med magnet ph-meter med 2 buffere til innstilling Fast natriumhydroksid Fenolftalein-indikator CH 3 COOH-løsning med ukjent konsentrasjon COOH COOK KH-ftalat (C 8 O 4 H 5 K). NB! Før du starter forsøket så skal du slå opp de kjemiske stoffene du skal bruke i stoffkartoteket og lese HMS-databladene for å finne faremoment og behandling! A. Tillaging og innstilling av standard 0,1 M NaOH: 1. Vei inn ca. 8 g NaOH i et 100 ml begerglass. 2. Tilsett 50 ml vann og rør rundt til en del NaOH er gått i løsning. Hell av vannet. 3. Overfør resten av tablettene til en 1 L brun flaske. Løs tablettene i ca. 1 L destillert vann og kork godt. 4. Vei inn 3 porsjoner á ca. 0,8 g KH-ftalat nøyaktig på analysevekt. Overfør kvantitativt til 3 erlenmeyerkolber. 5. Tilsett 50 ml destillert vann og 2 dråper fenolftalein-indikator. 6. Fyll byretten med NaOH-løsning. Les av startvolumet med 2 desimaler. 7. Titrer den første KH-ftalat-prøven til rosa omslag. Les av sluttvolumet. 8. Beregn molariteten til NaOH-løsningen. Den bør ligge mellom 0,09 M og 0,11 M, og skal godkjennes av veileder før du fortsetter. 9.Titrer de to andre prøvene. 10. Beregn molariteten til NaOH-løsningen. Er forskjellen mellom parallellene større enn 0,5 %, må to nye prøver veies inn og titreres. B. Innstilling av ph-meter ph-meteret må innstilles mot 2 standardbuffere før det kan brukes. Følg bruksanvisningen som er utlagt ved instrumentene.

35 C. Titrering av eddiksyre med standard NaOH. 1. Fortynn den utleverte ukjente prøven av eddiksyre til merket med destillert vann. Noter nummeret på den ukjente. 2. Lag en tabell i labjournalen. Du trenger 2 kolonner, en til volum og en til ph. 3. Pipetter ut 25,00 ml ukjent eddiksyreløsning i et 100 ml begerglass. 4. Plasser begerglasset på et magnetrøreverk og legg en røremagnet oppi. 5. Spyl godt av ph-elektroden og senk den ned i løsningen. Påse at den ikke kommer borti røremagneten. Start røreverket. Les av ph for 0 ml tilsatt NaOH. 6. Utfør titreringen. Les av nøyaktig volum (med 2 desimaler) og ph for hver tilsetning og noter verdiene inn i tabellen. Tilsetningene gjøres etter følgende skjema: Det tilsettes porsjoner på 5 ml NaOH opp til 20 ml. Deretter tilsettes porsjoner på 1 ml til endringen i ph fra en tilsetning til den neste er større enn 0,2 ph-enheter. Tilsett dernest porsjoner på 3 dråper til ekvivalenspunktet er passert. Tilsett ytterligere 3 porsjoner hver på 3 dråper. Tilsett så porsjoner på 1 ml til ph øker med mindre enn 0,1 ph-enhet fra en tilsetning til den neste. Avslutt titreringen med å tilsette porsjoner på 3 ml 2 ganger. 7. Avslutt titreringen. 35

Avdeling for ingeniørutdanning. Laboratoriekurs. Generell og uorganisk kjemi. April 2001 Ingerid Wefring Kirsten Aarset

Avdeling for ingeniørutdanning. Laboratoriekurs. Generell og uorganisk kjemi. April 2001 Ingerid Wefring Kirsten Aarset 1 Avdeling for ingeniørutdanning Laboratoriekurs Generell og uorganisk kjemi Høsten 2001 April 2001 Ingerid Wefring Kirsten Aarset 2 Innhold Generelle bestemmelser 3 Laboratoriejournal 3 Laboratorierapport

Detaljer

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: Onsdag 16. januar 2013 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

1. Innføring i laboratorieteknikk. Fremstilling og innstilling av lut og syre.

1. Innføring i laboratorieteknikk. Fremstilling og innstilling av lut og syre. Pensum, laboratoriekurs og kollokvier i KJ2050 10 Laboratoriekurset 1. Innføring i laboratorieteknikk. Fremstilling og innstilling av lut og syre. Innføring i laboratorieteknikk a. Kontroll og kalibrering

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K. EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål.

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål. 27. aug. 200 Konsentrasjonsmål. Introduksjon I laboratoriet skal vi lage mange typer løsninger: standarder, løsninger av syrer, løsninger av baser og buffere. For at du skal kunne lage og benytte disse

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Syrer og sure løsninger

Syrer og sure løsninger Syrer og sure løsninger I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til syrer og sure løsninger Innhold 1 BTB (bromtymolblått) i dråpeteller (blå) 1 saltsyre i dråpeteller med tynn stilk 1 eddik

Detaljer

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom

Detaljer

Kapittel 9 Syrer og baser

Kapittel 9 Syrer og baser Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)

Detaljer

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg) Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 1 Terminologi En løsning er tidligere definert som en homogen blanding av rene stoffer (kap. 1). Vi tenker vanligvis på en løsning som flytende, dvs. at et eller annet stoff

Detaljer

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Trondheim, Bergen og Oslo 9. - 12. juni 2008 Brit Skaugrud Enkelt utstyr enkle aktiviteter Fokus på kjemien Mer tid til diskusjon (eller flere aktiviteter) Moderne

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Kapittel 17 Mer om likevekter

Kapittel 17 Mer om likevekter Kapittel 17 Mer om likevekter 1. Mer om syre-base likevekter - Buffer o Definisjon o Hvordan virker en buffer? o Bufferkapasitet o Bufferlignigen o Hvordan lage en buffer med spesifikk ph?. Titrerkurver

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer

Detaljer

68021 Oksygen analysesett LaMotte

68021 Oksygen analysesett LaMotte 68021 Nov02AS BRUKSANVISNING 68021 Oksygen analysesett LaMotte Vannplanter og -dyr behøver oksygen for å overleve. Oksygen oppløses lett i vannet fra atmosfæren, inntil vannet er mettet. Når oksygenet

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning.

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning. Syrer og baser Det finnes flere definisjoner på hva syrer og baser er. Vi skal bruke definisjonen til Brønsted: En Brønsted syre er en proton donor. En Brønsted base er en proton akseptor. 1s 1+ Et proton

Detaljer

Rapporter. De ulike delene i en rapport og hvordan de bør utformes Sammendrag Teori Eksperimentelt Resultat Diskusjon/konklusjon Litteraturliste

Rapporter. De ulike delene i en rapport og hvordan de bør utformes Sammendrag Teori Eksperimentelt Resultat Diskusjon/konklusjon Litteraturliste Rapporter Rapporter o Generelt om rapporter o Generelt oppsett for rapporter (og variasjoner) o Språk o Tabeller og figurer Tabeller: - Tabell tekster: - Plassering av enheter - Bruk av fotnoter - Organisering

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:

Detaljer

Karbondioksid i pusten

Karbondioksid i pusten Karbondioksid i pusten Luften vi puster ut inneholder gassen karbondioksid. Hva skjer når gassen karbondioksid løses i vann? Vi bruker BTB-løsning som er en syrebaseindikator som er blå i basisk løsning

Detaljer

Buffere. Gjennomføring. Hvordan blir ph i bufferen påvirket av fortynning? Hva er bufferkapasiteten for bufferen?

Buffere. Gjennomføring. Hvordan blir ph i bufferen påvirket av fortynning? Hva er bufferkapasiteten for bufferen? 13. årstrinn Buffere Hvordan blir ph i bufferen påvirket av fortynning? Hva er bufferkapasiteten for bufferen? 1 sprøyte, 10 ml 2 sprøyter, 1 ml 6 begre 2 ph-strimler (ph 0 14) 25 ml buffer 1 HCl, 0,1

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2

Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2 Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i

Detaljer

Etersyntese: Akylering av Paracetamol til Phenacetin

Etersyntese: Akylering av Paracetamol til Phenacetin Etersyntese: Akylering av Paracetamol til Phenacetin Eksperiment 10 Anders Leirpoll TMT4122 Lab. 3 18B Utført 02.11.2011 I forsøket ble det foretatt en Williamson etersyntese på paracetamol fra paracettablett

Detaljer

SIKKERHETSREGLER FOR KJEMIAB. (411G)

SIKKERHETSREGLER FOR KJEMIAB. (411G) SIKKERHETSREGLER FOR KJEMIAB. (411G) NB! På siste side i lab.-heftet finner de en erklæring som signeres etter å ha lest igjennom sikkerhetsreglene med tilhørende info. Erklæringen leveres inn første lab.-time

Detaljer

Jodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse:

Jodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse: Jodklokke Noe å veie i 2 stk 3L erlenmeyerkolber eller lignende 600 ml begerglass 2 stk 250 ml målesylindere Flasker til oppbevaring Stoppeklokke Stivelse, løselig HIO 3 (evt. KIO 3 ) Na 2 S 2 O 5 (evt.

Detaljer

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00.

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med

Detaljer

Oksidasjon av Isoborneol til Kamfer

Oksidasjon av Isoborneol til Kamfer Oksidasjon av Isoborneol til Kamfer Eksperiment 12 Anders Leirpoll TMT4122 Lab 3. Plass 18B Utført 02.11.2011 I forsøket ble det foretatt en oksidasjon av isoborneol med hypokloritt til kamfer. Råproduktet

Detaljer

Påvisning av kobberioner

Påvisning av kobberioner Påvisning av kobberioner Kobberioner får en intens blå farge sammen med ammoniakk. Er det kobberioner på overflaten av kobbermetall? Innhold 4 bomullspinner 1 kobberplate (eller mynt) 1 ammoniakkløsning

Detaljer

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål Eksamen 28.05.2008 AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Informasjon til sensor og eksaminand: 5 timar Sjå gjeldande reglar. Alle svar bør

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

Kjemisk reaksjon med kobberioner

Kjemisk reaksjon med kobberioner Kjemisk reaksjon med kobberioner Kobberioner får en intens blå farge sammen med ammoniakk. Er det kobberioner på overflaten av kobbermetall? Innhold 1 kobberplate (eller mynt) 1 bomullspinne med kobbersulfat,

Detaljer

Avfallshåndtering. Regler og ansvar for avfallshåndtering. Avfall fra forsøk

Avfallshåndtering. Regler og ansvar for avfallshåndtering. Avfall fra forsøk Avfallshåndtering Regler og ansvar for avfallshåndtering Avfall fra forsøk Destruering av kjemikalier Opplæring i rutiner for avfallshåndtering Regler og ansvar for avfallshåndtering Alt farlig avfall

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda. Loen 27. og 29. november 2007

Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda. Loen 27. og 29. november 2007 Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda Loen 27. og 29. november 2007 Påvisning av nikkelioner... 2 Bruspulver... 4 Fem hvite stoffer... 6 Knokkelpulver... 8 Make-up fjerner... 10 Brennende seddel... 12

Detaljer

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,

Detaljer

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S

Detaljer

KJ2073 Analytisk miljøkjemi Laboratoriekurs vår 2014

KJ2073 Analytisk miljøkjemi Laboratoriekurs vår 2014 1 KJ2073 Analytisk miljøkjemi Laboratoriekurs vår 2014 Innholdsfortegnelse Side 1. Vannanalyser 2 1.1. Prøvetaking og konservering av vannprøver 2 1.2. ph 3 1.3. Konduktivitet (elektrisk ledningsevne)

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen Kjemiske bekjempelsesmidler biocider Førstehjelp, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - førstehjelp Innhold GIFTINFORMASJONEN... 2 VIKTIGE OPPLYSNINGER... 2 FØRSTEHJELP VED INNÅNDING... 2 FØRSTEHJELP VED HUDKONTAKT...

Detaljer

Sikkerhet. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Sikkerhet. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen Sikkerhet Førstehjelp, 1 Sikkerhet - førstehjelp Innhold GIFTINFORMASJONEN... 2 VIKTIGE OPPLYSNINGER... 2 FØRSTEHJELP VED INNÅNDING... 2 FØRSTEHJELP VED HUDKONTAKT... 2 FØRSTEHJELP VED EKSPONERING AV ØYNE...

Detaljer

Alkener fra alkoholer: Syntese av sykloheksan

Alkener fra alkoholer: Syntese av sykloheksan Alkener fra alkoholer: Syntese av sykloheksan Anders Leirpoll I forsøket ble det utført syrekatalysert dehydrering av sykloheksanol. Produktet var sykloheksen og ble testet for renhet med bromvann og Jones

Detaljer

Leppepomade et kosmetisk produkt

Leppepomade et kosmetisk produkt Leppepomade et kosmetisk produkt Innhold 1 kokosfett, fast stoff 1 parafinvoks perler 1 aroma/smak i brunt glass 1 dråpeteller 1 rørepinne 1 tørkepapir Sikkerhet Ingen tiltak Ekstra varmt vann Separat

Detaljer

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 34 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1

Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1 Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i listen. Det

Detaljer

Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4

Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4 Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i listen. Det

Detaljer

Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i

Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Teori...

Detaljer

Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer

Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner

Detaljer

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet!

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! LISTE OVER EKSPERIMENTER Rødkålsmagi og ph Boblestreker Undervannsfyrverkeri Verdens sterkeste

Detaljer

ØVING NR.10 GALVANISKE ELEMENTER OG CELLEPOTENSIAL. ELEKTROLYSE TEORI

ØVING NR.10 GALVANISKE ELEMENTER OG CELLEPOTENSIAL. ELEKTROLYSE TEORI ØVING NR.10 GALVANISKE ELEMENTER OG CELLEPOTENSIAL. ELEKTROLYSE TEORI Vi husker fra forrige øving om spenningsrekka at når vi legger en sinkbit ned i en løsning med Cu + -ioner, skjer redoksreaksjonen

Detaljer

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs

Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 18.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

REDOKS- SPENNINGSREKKA

REDOKS- SPENNINGSREKKA REDOKS- SPENNINGSREKKA 01.01.2014 Innholdsfortegnelse OKSIDASJON OG REDUKSJON SPENNINGSREKKA... 1 Innleiing... 1 Utstyr og reagenser:... 2 Praktisk utførelse... 2 Identifikasjonsreaksjonar... 3 Innledende

Detaljer

Hvordan bør man oppbevare paprika?

Hvordan bør man oppbevare paprika? SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole Forfatter: Petter Rasmussen, Vardafjell vgs Det ble undersøkt om paprika blir best bevart i boks eller pose i eller utenfor

Detaljer

Elevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB

Elevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB Elevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer Del B: Kvalitativ bestemmelse av kloridioner i mineralvann Bestemmelse

Detaljer

Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer

Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer Del B: Kvalitativ bestemmelse av kloridion i mineralvann Bestemmelse av ph i mineralvann Del C: Flammeprøver av

Detaljer

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Eksperimentering med CO 2

Eksperimentering med CO 2 Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

Spis 10 g gulrot, fyll inn skjemaet og regn ut. Husk å ta tiden når du går opp og ned. Gjenta dette med 10 g potetgull.

Spis 10 g gulrot, fyll inn skjemaet og regn ut. Husk å ta tiden når du går opp og ned. Gjenta dette med 10 g potetgull. 1.3 POTETGULLFORSØKET Dato: Formål: Vise sammenheng mellom energi, arbeid og effekt. Du skal sammenlikne energiinnholdet i potetgull og gulrot ved å bruke opp energien fra 10 g av hver av disse matvarene.

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

Navn og formler for kationer. Kation (positivt ion) Ammonium NH 4

Navn og formler for kationer. Kation (positivt ion) Ammonium NH 4 Figur s. 68 Navn og formler for kationer Kation (positivt ion) Ammonium NH 4 + Barium Ba 2+ Bly(II) Pb 2+ Jern(II) Fe 2+ Jern(III) Fe 3+ Kalium K + Kalsium Ca 2+ Kobber(II) Cu 2+ Natrium Na + Nikkel(II)

Detaljer

EKSAMEN TMT4112 KJEMI

EKSAMEN TMT4112 KJEMI Eksamen TMT4112, 18. desember-2009 Side 1 av 6 NTNU NORGES TEKNISK- VITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kjell Wiik; Tel.: 73594082/Mob. tel.: 922 65

Detaljer

Vann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et.

Vann er en amfolytt, det kan både avgi og ta opp H +. I vann har vi derfor en. Denne egenprotolysen har et. Syrer o baser Det sentrale i en syre-base reaksjon er utvekslinen av H -atomer., o en syre-basereaksjon kan kalles en protolysereaksjon. Her er det vikti å huske på at H -atomer ikke alltid er det samme

Detaljer

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00

Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgave 1 Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgavesettet består av 10 sider inkludert formel- og tabellark. a) Fullfør og balanser følgende halvreaksjoner. I hvert

Detaljer

Spontane redoksreaksjoner

Spontane redoksreaksjoner Spontane redoksreaksjoner Hva skjer med kobberionene i en løsning når de kommer i kontakt med metallet jern (eller metallet magnesium)? Hva skjer med metallet? Kan vi skille oksidasjonen og reduksjonen

Detaljer

Fasit Kjemien stemmer Forkurs

Fasit Kjemien stemmer Forkurs Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Syrer og sure løsninger

Syrer og sure løsninger 8. årstrinn Syrer og sure løsninger I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til syrer og sure løsninger Innhold 1 BTB (bromtymolblått) i dråpeteller (blå) 1 saltsyre i dråpeteller med tynn

Detaljer

4 % alkohol. Gjennomføring SKA AS

4 % alkohol. Gjennomføring SKA AS 4 % alkohol Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol.. Polyvinylalkohol (PVA) er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert molekyl. Løsningen

Detaljer

BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154.

BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Side 1 av 8 sider BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 22.februar Tid : 09:00-15:00 Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Tillatte hjelpemiddel : Kalkulator Chemistry

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

Prosedyre for prøvetakning av vann

Prosedyre for prøvetakning av vann Prosedyre for prøvetakning av vann Ved akutt dødelighet må en et sett med prøveutstyr bestilles fra NIVA umiddelbart. Dette gjøres ved å kontakte Forskningsassistent Linda Skryseth enten pr e-post eller

Detaljer

Bruksanvisning og sikkerhets instruksjoner for Biopeis Lounge og Table Lounge fra GardenFlame.

Bruksanvisning og sikkerhets instruksjoner for Biopeis Lounge og Table Lounge fra GardenFlame. Bruksanvisning og sikkerhets instruksjoner for Biopeis Lounge og Table Lounge fra GardenFlame. Behold denne instruksjonsboken gjennom hele livet til produktet. Dette produktet kan bare selges med den tilhørende

Detaljer

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE- 1001 Tirsdag 10. desember 2013 Kl 09:00 15:00 Teorifagb., hus 1, plan 2. Adm.bygget, Aud.max. og B154.

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE- 1001 Tirsdag 10. desember 2013 Kl 09:00 15:00 Teorifagb., hus 1, plan 2. Adm.bygget, Aud.max. og B154. EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE- 1001 Dato: Tid: Sted: Tirsdag 10. desember 2013 Kl 09:00 15:00 Teorifagb., hus 1, plan 2. Adm.bygget, Aud.max. og B154. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator. Huskelapp A4 ark

Detaljer

Advarsel. Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Tiltak Løsningen uskadeliggjøres eller tømmes på resteflaske for kobberioner.

Advarsel. Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Tiltak Løsningen uskadeliggjøres eller tømmes på resteflaske for kobberioner. En kjemisk reaksjon Hva kan vi observere ved en kjemisk reaksjon? Innhold 2 kobbersulfatløsning 2 stålull 1 tørkepapir Sikkerhet kobbersulfatløsning: Advarsel Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun

Detaljer

Mål for opplæringa er at du skal kunne forklare korleis bufferar verkar, og rekne ut ph og kapasitet i bufferar

Mål for opplæringa er at du skal kunne forklare korleis bufferar verkar, og rekne ut ph og kapasitet i bufferar 2 Bufferar Mål for opplæringa er at du skal kunne forklare korleis bufferar verkar, og rekne ut ph og kapasitet i bufferar I naturen, i kroppen vår og i produkt på badet er det bufferar som gjer at ph-verdien

Detaljer

Eksperiment 10; Etersyntese: Alkylering av paracetamol til Phenacetin

Eksperiment 10; Etersyntese: Alkylering av paracetamol til Phenacetin Eksperiment 10; Etersyntese: Alkylering av paracetamol til Phenacetin Åge Johansen 6. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan en eter blir dannet fra en alkohol, ved hjelp av alkylering gjennom

Detaljer

Kjemi på boks 1 for Høgskulen i Volda. Loen 26. og 28. november 2007

Kjemi på boks 1 for Høgskulen i Volda. Loen 26. og 28. november 2007 Kjemi på boks 1 for Høgskulen i Volda Loen 26. og 28. november 2007 Slim...2 Hydrogengass...4 Oksygengass...6 Ammoniakk...8 Karbondioksid del 1: Påvisningsreaksjon...10 Karbondioksid del 2: Undersøkelse

Detaljer

HMS - DATABLAD DRAGON EXTREM

HMS - DATABLAD DRAGON EXTREM Revisjonsdato: 25.10.2005 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn Produkt type Fasadevask Revisjonsdato 25.10.2005 Produsent, importør Land Internett Ansvarlig E-post Nødtelefon

Detaljer

Nr. 46/108 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 1999/76/EF. av 23. juli 1999

Nr. 46/108 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 1999/76/EF. av 23. juli 1999 Nr. 46/108 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning

Detaljer