SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 65/15 13/20 ENDRING AV SELSKAPSAVTALEN - VERDENSARVSENTER FOR BERGKUNST - ALTA MUSEUM IKS 66/15 15/624 SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP BEHANDLING AV MANDAT - HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE AV ALTA KOMMUNE 67/15 15/758 NÆRINGSPOLITISK HANDLINGSPLAN 68/15 15/1605 FOLK OG BOPLASSER I ALTAFJORDEN - GÅRDS- OG SLEKTSHISTORIE 69/15 15/1709 BRUNNPRIS ALTA AS - SØKNAD OM SALGSBEVILLING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK GR.1 70/15 15/2294 SKOLEUTREDNINGER - BYGG Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 55 71/15 15/2307 RETNINGSLINJER SÆRLIG FARLIG OG VANSKELIG SKOLEVEI 72/15 15/2505 BARNEHAGEKAPASITET I ALTA HØSTEN 2015/16 73/15 15/2509 GAKORIMYRA SØR BOLIGFELT - FASTSETTELSE AV TOMTEPRISER 74/15 15/2590 LOKALE LØNNSFORHANDLINGER /15 15/2670 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN 76/15 15/2671 POLITISK ORGANISERING OG GODTGJØRELSER /15 15/2702 BUDSJETTREGULERING /15 15/877 DELEGASJON OG FULLMAKTER Orienteringer: - Alta Nærsykehus v/finnmarkssykehuset kl Samband Østre- Altafjord v/finnmark Fylkeskommune kl Voksenopplæringssenteret Ettersendes: - Bosetting av flyktninger - Kjøp av Kvalfjord helsehus søknad om tilskudd Vedlagt: - Notat Kommunereformen spørsmål fra Fylkesmannen i Finnmark - Søknad om tilskudd fra Alta Eldreråd

3 Side 3 av 55 Alta, Laila Davidsen Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær

4 Sak 65/15 ENDRING AV SELSKAPSAVTALEN - VERDENSARVSENTER FOR BERGKUNST - ALTA MUSEUM IKS Saksbehandler: Sylvi Bellika Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 13/20 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: 1. Kommunestyret støtter forslaget fra representantskapet om endring av institusjonens navn til: Alta museum Verdensarvsenter for bergkunst IKS. 2. Kommunestyret vil komme tilbake til 4, 2.avsnitt, vedrørende fastsetting av driftstilskuddet til VAM, etter dialog med Finnmark fylkeskommune vedrørende finansiering av verdensarvsenteret. 3. Kommunestyret foreslår følgende endring av 9: 4 medlemmer og 4 personlige varamedlemmer velges av representantskapet 1 medlem med varamedlem velges av og blant selskapets ansatte. Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret støtter ikke forslaget om endring av 1 institusjonens navn, fra Verdensarvsenter for bergkunst Alta museum IKS til Alta museum - Verdensarvsenter for bergkunst IKS. 2. Kommunestyret støtter ikke endring av 4 2. avsnitt, vedrørende fastsetting av driftstilskuddet til VAM. En vil komme tilbake til saken etter dialog med Finnmark fylkeskommune vedrørende opprettelse av et verdensarvsenter med statlig og regional finansiering. 3. Kommunestyret foreslår følgende endring av 9: 4 medlemmer og 4 personlige varamedlemmer velges av representantskapet 1 medlem med varamedlem velges av og blant selskapets ansatte Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Alex Bjørkmann, H og Lars Hapalahti, AP ble erklært inhabil og fratrådte møtet. Følgende forslag fremmet: Forslag fra SV v/tommy Berg: Side 4 av 55

5 Sak 65/15 Nytt pkt 1. Støtter rep.skapet. Nytt navn er Alta museum Verdensarvsenter for bergkunst IKS. Forslaget falt med 1 mot 5 stemmer. Forslag fra V og Uavhengig representant: 1. Kommunestyret støtter forslaget fra representantskapet om endring av institusjonens navn til: Alta museum Verdensarvsenter for bergkunst IKS. 2. Kommunestyret vil komme tilbake til 4, 2.avsnitt, vedrørende fastsetting av driftstilskuddet til VAM, etter dialog med Finnmark fylkeskommune vedrørende finansiering av verdensarvsenteret. 3. Kommunestyret foreslår følgende endring av 9: 4 medlemmer og 4 personlige varamedlemmer velges av representantskapet 1 medlem med varamedlem velges av og blant selskapets ansatte. Forslaget vedtatt med 4 mot 2 stemmer. Innstillingen falt med 2 mot 4 stemmer. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : 1. Kommunestyret støtter forslaget fra representantskapet om endring av institusjonens navn til: Alta museum Verdensarvsenter for bergkunst IKS. 2. Kommunestyret vil komme tilbake til 4, 2.avsnitt, vedrørende fastsetting av driftstilskuddet til VAM, etter dialog med Finnmark fylkeskommune vedrørende finansiering av verdensarvsenteret. 3. Kommunestyret foreslår følgende endring av 9: 4 medlemmer og 4 personlige varamedlemmer velges av representantskapet 1 medlem med varamedlem velges av og blant selskapets ansatte. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Selskapsavtalen, datert Vedtak fra representantskapet av Fylkesrådmannens saksfremlegg til endring av Selskapsavtalen Andre sak.dok: Kommunestyrevedtak 110/13 evaluering av verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum IKS Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 49/06 å inngå en avtale med Alta kommune om å etablere selskapet Verdensarvsenter for bergkunst Alta museum IKS (VAM). I den forbindelse godkjente også kommunestyret selskapsavtalen. I 2013 iverksatte representantskapet i selskapet en utredning som blant annet konkluderte i et vedtak i representantskapet om å endre selskapsavtalen Side 5 av 55

6 Sak 65/15 Saken fremmes nå for å vedta endringer i selskapsavtalen for Verdensarvsenter for bergkunst Alta museum IKS og er et ledd i oppfølging av vedtak i kommunestyret i sak 110/13. Forslag til endring av Selskapsavtalen fremmes parallelt i Fylkesutvalget, da avtalen er et felles dokument for Finnmark fylkeskommune og Alta kommune som likeverdige eiere. Nasjonalt bergkunstsenter ble etablert som et ledd i forvaltningen av Verdensarvområdene i Alta gjennom vedtak samt i fylkestinget i sak 04/02 og var et senter som samlet alle fylkeskommunale oppgaver omkring forvaltning av bergkunsten i fylket. Etableringen av selskapet var et ledd i museumsreformen som ble vedtatt av fylkestinget 19. juni 2003 i sak 23/03 hvor en vedtok å opprette 3 konsoliderte enheter i Finnmark slik: Fylkestinget slutter seg til rapportens forslag om tre konsoliderte enheter i Finnmark med den organisering som er foreslått for hver enhet. 1. Enhet for gjenreisning og kystkultur 2. Nasjonalt bergkunstsenter 3. Grensehistorie Fylkestinget vedtok videre i sak 14/04 Nasjonalt Bergkunstsenter i Alta - Oppfølging og videre framdrift Det nedsettes et utvalg med representanter fra Alta kommune og Finnmark fylkeskommune som skal arbeide videre med etableringen av Bergkunstsenteret og eventuelt delta i et utvalg med ABM- utvikling. Konsolideringsprosessen mellom Alta Museum og bergkunstsenteret/fylkeskommunen videreføres for å komme fram til en avtale vedrørende organisering og drift av en ny konsolidert enhet. Fylkeskommunen deltar i investering av nybygg med inntil 10 mill kroner som finansieres gjennom låneopptak Prosessen videre foregikk i et utvalg og endte i vedtak om opprettelsen av selskapet Verdensarvsenter for bergkunst- Alta museum som skulle ha ansvar for formidling og forvaltning av regionale oppgaver knyttet til bergkunst og lokale oppgaver knyttet til Altas historie. Alta kommune og Finnmark fylkeskommune har årlig avholdt eiermøter med VAM hvor ting av større betydning har vært drøftet. På eiermøte i 2012 fremmet leder i representantskapet forslag om å iverksette en evaluering av etablering og drift som også omfatter samarbeidsavtalen samt alle andre sider knyttet til ansvar, drift og finansiering. Begge eierne var enig i at en slik evaluering burde gjennomføres. Styreleder Kristian Johnsen ble engasjert for å utarbeide en rapport som ble behandlet i kommunestyret og hvor en fattet følgende vedtak: Rådmannen gis fullmakt til og reforhandle avtalen med Finnmark fylkeskommune. Avtalen godkjennes av kommunestyret i Alta og fylkesutvalget i Finnmark fylkeskommune. Side 6 av 55

7 Sak 65/15 Representantskapet foreslår endring av selskapsavtalen i følgende : 1,4,7,8,9,og Navn Representantskapet foreslår å endre navn fra nåværende selskapsnavn «Verdenarvsenter for bergkunst Alta Museum IKS» til «Alta museum og verdensarvsenter IKS». 4 Innskuddsplikt Nåværende formulering: Driftstilskudd til selskapet reguleres i årlige avtaler med Alta kommune og Finnmark fylkeskommune. Driftstilskudd fra Staten overføres direkte til selskapet. Endres til: 4 Innskuddsplikt og årlige driftsutgifter Selskapets innskuddskapital settes pr til kr som oppnås ved å definere kr av opptjent egenkapital til innskuddskapital med 50 % fra hver av eierne. Det årlige driftstilskuddet fra Alta kommune settes for 2014 til og fra Finnmark fylkeskommune til Beløpet justeres etter dette årlig i henhold til kommunal deflator. Det forutsettes at det årlige tilskuddet fra staten m.v.f blir fastsatt til kr og at dette også inflasjonsjusteres tilsvarende det kommunale og det fylkeskommunale tilskuddet. Driftstilskuddet fra Staten overføres direkte til selskapet. 7 Selskapets samlinger og eiendommer Nåværende formulering: Selskapet skal forvalte samlinger og eiendommer som selskapet ved skriftlige avtaler tillegges driftsansvaret for, samt samlinger og eiendommer som selskapet sjøl erverver. Endres til: Selskapet skal forvalte sine samlinger i samsvar med museumsfaglige anerkjente prinsipper, ICOM s museumsetiske regelverk og vedtatte forvaltningsplaner. Unntaksvis kan selskapet ha forvaltningsoppgaver for samlinger/eiendommer som andre eier. Slik forvaltning må være basert på særskilte skriftlige avtaler. 8, 1. punktum Nåværende formulering: Representantskapet består av 2 representanter fra Alta kommune og 2 representanter fra Finnmark fylkeskommune. Endres til: Representantskapet består av 2 representanter med personlige varamedlemmer fra Alta kommune og 2 representanter med personlige varamedlemmer fra Finnmark fylkeskommune. 9, pkt. 1, 2. ledd Nåværende formulering: Styrets sammensetning Styret skal bestå av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Styret velges slik: - 2 medlemmer med varamedlemmer velges etter forslag fra Alta kommune - 1 medlem med varamedlem velges etter forslag fra Finnmark fylkeskommune Side 7 av 55

8 Sak 65/15-1 medlem med varamedlem velges etter forslag fra UiT Norges Arktiske Universitet. - 1 medlem med varamedlem velges av og blant selskapets ansatte Endres til: -3 medlemmer og 3 rangerte varamedlemmer velges av representantskapet. -1 medlem med personlig varamedlem velges av representantskapet etter forslag fra UiT Norges Arktiske Universitet. -1 medlem med varamedlem velges av og blant selskapets ansatte 11 Låneopptak Nåværende formulering: Selskapet kan ta opp lån begrenset oppad til 1 mill. nkr Endres til: Selskapet kan ta opp lån begrenset oppad til 3 mill. nkr Økonomiske konsekvenser: Selskapsavtalen vil ikke utløse økt tilskudd eller andre økonomiske ytelser. Vurdering: 1. Navn I forslag til endring av navnet for selskapet argumenteres det med at det etter de ansattes mening var uheldig at Alta Museum ble satt sist i navnet og at det er naturlig at både det lokale museumsnavnet og verdensarvsenteret sidestilles. En peker også på at det er viktig at det framkommer at institusjonen er lokalisert i Alta. Alta kommunes rolle i museet er to-delt, både som eier av bygninger og som eier og ansvarlig sammen med Finnmark fylkeskommune for driften av museet og verdensarven. Bergkunsten i Alta er et av tre verdensarvsteder i Norge som nå får en formell autorisasjon som verdensarvsted. Denne autorisasjonen gis av Klima- og miljødepartementet (KMD) og er meget viktig for fremtidig drift og muligheter for å søke statlige tilskudd. Alta kommune er opptatt av at verdensarven Bergkunsten i Alta er en del av det regionale kulturminneansvaret og vil derfor anbefale at dagens navn opprettholdes. Det vil også være nødvendig å ta hensyn til hvordan en slik endring av navnet kan få innvirkning, både på søknadsmuligheter og markedsføringen totalt. Autorisasjonen for verdensarvstedet er selvfølgelig også et viktig element i institusjonens totale drift. Derfor er det kanskje riktig å avvente en navneendring til all informasjon om hvilke krav som ligger til grunn for autorisasjonen. Vi kan derfor ikke slutte oss til forslaget om å endre navn slik det er foreslått fra representantskapet. 4 Innskuddsplikt og driftstilskudd Forslaget her er todelt. 1. En foreslår at 1 mill av opptjent egenkapital omdefineres til selskapets innskuddskapital med 50 % fra hver av eierne. Side 8 av 55

9 Sak 65/15 2. Det årlige driftstilskuddet fastsettes til en bestemt sum fra hver av eierne og justeres årlig i henhold til kommunal deflator. Rådmannen støtter punkt 1 i forslaget og kan ikke se noen juridisk hindring for å omdefinere egenkapital til innskuddskapital. Når det gjelder punkt 2 vurderes dette slik: Etter at representantskapet vedtok en endring av selskapsavtalen har som nevnt KMD besluttet å etablere verdensarvsenter 3 steder i landet, hvorav Bergkunsten i Alta er ett slikt senter. Autorisasjon som verdensarvsenter innbefatter en årlig statlig bevilgning til drift av senteret. I den forbindelse vil det også bli stilt krav om regional medfinansiering på 40 %. Rådmannen vurderer det slik at Alta kommune vil gå i en dialog med Finnmark fylkeskommune om en fordeling av et eventuelt regionalt driftstilskudd til verdensarvsenteret. Dette må igjen sees i sammenheng med tilskuddet til den lokale museumsdelen og det tilskuddet som allerede bevilges. En eventuell økning av det regionale tilskuddet vil bli vurdert i sammenheng med økonomiplanprosessen for Rådmannen tilrår derfor ikke at man avtalefester en konkret tilskuddssum, men avklarer hvilke relative andeler Alta kommune og fylkeskommune går inn med. Saken tas opp igjen i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember. Rådmannen vil derfor ikke endre 4 før en slik prosess er avsluttet. 7 Selskapets samlinger og eiendommer Det foreslås her å omarbeide 7 slik at den blir mer i samsvar med ICOM s (International Council of Museums) etiske standard og at VAM overtar eiendomsretten til deler av samlingen. Dette pkt. vil tas hensyn til når Samarbeidsavtalen mellom Alta kommune og Verdensarvsenter for bergkunst Alta museum IKS skal endres i løpet av høsten Her vil også husleiekontrakten være et viktig dokument. 8, 2. punktum I henhold til gjeldende avtale er det ikke presisert at det også skal velges vararepresentanter til representantskapet. For å sikre at dette skjer i framtida foreslås en omformulering. Fylkesrådmannen ser at det vil være bra å nedfelle dette i avtalen og støtter forslaget. 9, pkt 1, 2. ledd Rådmannen er enig i at representantskapet skal stilles fritt til å velge medlemmer og varamedlemmer til styret, uten forutgående forslag fra eierne. Det vises her til IKS loven 7 og 10,2. Rådmannen mener imidlertid at dette også må gjelde for Universitetet i Tromsø som også har hatt forslagsrett til styret. Ny formulering blir derfor: 4 medlemmer og 4 rangerte varamedlemmer velges av representantskapet. Side 9 av 55

10 Sak 65/15 1 medlem med varamedlem velges av og blant selskapets ansatte. 11 Rådmannen støtter forslaget om låneopptak begrenset oppad til 3 mill. NKR Med denne gjennomgangen som bakgrunn fremmes foranstående innstilling. Side 10 av 55

11 Sak 66/15 SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP BEHANDLING AV MANDAT - HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE AV ALTA KOMMUNE Saksbehandler: May Harriet Ditlefsen Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/624 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /15 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar å igangsette prosjektet «Helhetlig ROS-analyse for Alta kommune» som beskrevet i vedlagte prosjektmandat. Det avsettes kr ,- i perioden til gjennomføring av nevnt prosjekt. Kostnaden innarbeides i budsjettet for SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. BESTILLINGSMANDAT 2. VEILEDER TIL HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE I KOMMUNER Andre saksdok.: Bakgrunn: Vi vet aldri når en uønsket hendelse rammer oss som samfunn, eller hva den uønskede hendelsen består av. Det vi kan med sikkerhet si, er at uønskede hendelser vil skje, og at Alta kommune/altasamfunnet vil bli utfordret. Denne erkjennelsen er en viktig forutsetning for et godt samfunnssikkerhetsarbeid. Krav til kommunal beredskapsplikt er hjemlet i «lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret» (sivilbeskyttelsesloven), av 25. juni Kravene er konkretisert i «forskrift om kommunal beredskapsplikt,» datert 18. desember «Forskrift om kommunal beredskapsplikt» forplikter kommunen til å arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap, og understreker kommunens viktige rolle som samordner og pådriver i samfunnssikkerhetsarbeidet. Side 11 av 55

12 Sak 66/15 2 i «Forskrift om kommunal beredskapsplikt» fastslår at kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Gjeldende ROS-analyse for Alta kommune er datert 2007, og det har lenge vært på tide å sette dette arbeidet på dagsordenen på nytt. Høring/merknader: Mandatet har vært oppe til diskusjon i Rådmannens ledergruppe. Økonomiske konsekvenser: Deltakerne i prosjektgruppa vil måtte bruke tid på oppgaven, men det vil ikke foretas frikjøp av disse da det bør kunne gjennomføres innenfor normal arbeidstid. Prosjektmandatet har satt som budsjett et totalt beløp på kr ,- Av disse er inntil kr ,- avsatt til kompetanseheving og innkjøp av nødvendig litteratur innen temaet for prosjektleder, og tilsvarende inntil kr ,- for kompetanseheving på temaet for øvrige medlemmer av prosjektgruppa. Til sammen inntil kr ,- for kompetanseheving og innkjøp av nødvendig litteratur for hele prosjektgruppa. Kompetanseheving skjer hovedsakelig gjennom kursing gjennom Nasjonalt Utdanningssenter for Samfunnssikkerhet og Beredskap. Kursene koster kr. 3600,- pr. person, men med reisekostnader inkludert vil kurskostnadene ligge på gjennomsnittlig kr. 7000,- pr. person. Inntil kr ,- bør settes av til møteaktivitet i prosjektgruppa, beredskapsrådet, samt til planer om å avholde folkemøter i forbindelse med innhenting av erfaringsbasert kunnskap om de forskjellige stedene i kommunen. Avslutningsvis er inntil kr ,- beregnet for innkjøp av eksterne tjenester, det være seg analyser/rapporter eller ekspertvurderinger i forhold til områder som anses å være spesielt utsatt i forhold til naturhendelser, eksempelvis ras, skred, masseutglidning, flom. Bakgrunnen for kostnadsanslaget er tidligere erfaring med innkjøp av slike analyser/rapporter, da en enkelt rapport kan koste opp mot kr ,- Prosjektet må ta høyde i budsjettet for et best mulig utgangspunkt for at all nødvendig informasjon innhentes. Vurdering: Utarbeidelse av en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse er lovpålagt for hver enkelt kommune i Norge, og det er derfor en plikt for Alta kommune å etterleve dette lovkravet. Det er ikke et krav at DSB s veileder følges i dette arbeidet, men den vil bidra til å oppfylle kravene til helhetlig ROS i henhold til kommunal beredskapsplikt. Prosjektgruppen mener derfor at det er klokt og hensiktsmessig å følge den. Det er i mandatet foreslått avsatt kr ,- til gjennomføring av prosjektet. Grunnen til at man har behov for budsjettet, er at de involverte i arbeidet må heve sin kompetanse på området, og man trenger også å ha muligheten for å betale for eksterne kilder der egen kompetanse ikke strekker til i forhold til miljømessige utfordringer. Side 12 av 55

13 Sak 66/15 Det positive med å bruke ressurser på å gjennomføre prosjektet selv er at man øker kompetansen internt i kommuneorganisasjonen, og eierskapet til produktet vil være betydelig større enn om man gikk ut og kjøpte tjenesten. På bakgrunn av dette har administrasjonen følgende innstilling: Kommunestyret vedtar å igangsette prosjektet «Helhetlig ROS-analyse for Alta kommune» som beskrevet i vedlagte prosjektmandat. Det avsettes kr ,- i perioden til gjennomføring av nevnt prosjekt. Kostnaden innarbeides i budsjettet for Side 13 av 55

14 Sak 67/15 NÆRINGSPOLITISK HANDLINGSPLAN Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 15/758 Saksnr.: Utvalg Møtedato 67/15 Formannskapet /15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Innstilling fra siste behandling: Hovedutvalg for nærings, drift og miljø vedtar oppstart av arbeidet med næringspolitisk handlingsplan basert på følgende rammer: ORGANISERING Prosessen med utvikling av næringspolitisk handlingsplan ledes av næringssjefen. Det etableres en styringsgruppe bestående av leder av hovedutvalg for næring, drift og miljø, kommunalleder for Samfunnsutvikling, 2 representanter for Alta Næringsforening og 1 representant for Norges Arktiske Universitet. STYRINGSGRUPPENS MANDAT Styringsgruppens mandat er å utarbeide utkast til næringspolitisk handlingsplan basert på følgende forutsetninger: Satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel, næringsutvikling og nyskaping samt kunnskap og kompetanse skal prioriteres. Identifisere de 4-5 viktigste næringspolitiske drivkrefter for Altasamfunnet, og foreslå tiltak under hver av disse som er realiserbare innenfor tidshorisonten til næringspolitisk handlingsplan. Det står fritt opp til styringsgruppen å etablere nødvendige arbeidsgrupper og engasjere ekstern utredningskompetanse. Styringsgruppen skal også revidere retningslinjer og vedtekter for kommunens næringspolitiske virkemidler FRAMDRIFT Styringsgruppen skal innen utgangen av 2015 legge fram forslag til næringspolitisk handlingsplan. ØKONOMI Prosessarbeidet gis en økonomisk ramme på kr som dekkes over kraftfondet. Side 14 av 55

15 Sak 67/15 Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg for nærings, drift og miljø vedtar oppstart av arbeidet med næringspolitisk handlingsplan basert på følgende rammer: ORGANISERING Prosessen med utvikling av næringspolitisk handlingsplan ledes av næringssjefen. Det etableres en styringsgruppe bestående av leder av hovedutvalg for næring, drift og miljø, kommunalleder for Samfunnsutvikling, 2 representanter for Alta Næringsforening og 1 representant for Norges Arktiske Universitet. STYRINGSGRUPPENS MANDAT Styringsgruppens mandat er å utarbeide utkast til næringspolitisk handlingsplan basert på følgende forutsetninger: Satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel, næringsutvikling og nyskaping samt kunnskap og kompetanse skal prioriteres. Identifisere de 4-5 viktigste næringspolitiske drivkrefter for Altasamfunnet, og foreslå tiltak under hver av disse som er realiserbare innenfor tidshorisonten til næringspolitisk handlingsplan. Det står fritt opp til styringsgruppen å etablere nødvendige arbeidsgrupper og engasjere ekstern utredningskompetanse. Styringsgruppen skal også revidere retningslinjer og vedtekter for kommunens næringspolitiske virkemidler FRAMDRIFT Styringsgruppen skal innen utgangen av 2015 legge fram forslag til næringspolitisk handlingsplan. ØKONOMI Prosessarbeidet gis en økonomisk ramme på kr som dekkes over kraftfondet. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : Hovedutvalg for nærings, drift og miljø vedtar oppstart av arbeidet med næringspolitisk handlingsplan basert på følgende rammer: Side 15 av 55

16 Sak 67/15 ORGANISERING Prosessen med utvikling av næringspolitisk handlingsplan ledes av næringssjefen. Det etableres en styringsgruppe bestående av leder av hovedutvalg for næring, drift og miljø, kommunalleder for Samfunnsutvikling, 2 representanter for Alta Næringsforening og 1 representant for Norges Arktiske Universitet. STYRINGSGRUPPENS MANDAT Styringsgruppens mandat er å utarbeide utkast til næringspolitisk handlingsplan basert på følgende forutsetninger: Satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel, næringsutvikling og nyskaping samt kunnskap og kompetanse skal prioriteres. Identifisere de 4-5 viktigste næringspolitiske drivkrefter for Altasamfunnet, og foreslå tiltak under hver av disse som er realiserbare innenfor tidshorisonten til næringspolitisk handlingsplan. Det står fritt opp til styringsgruppen å etablere nødvendige arbeidsgrupper og engasjere ekstern utredningskompetanse. Styringsgruppen skal også revidere retningslinjer og vedtekter for kommunens næringspolitiske virkemidler FRAMDRIFT Styringsgruppen skal innen utgangen av 2015 legge fram forslag til næringspolitisk handlingsplan. ØKONOMI Prosessarbeidet gis en økonomisk ramme på kr som dekkes over kraftfondet. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Ingen Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: I forbindelse med behandling av kommunal planstrategi for perioden ble det vedtatt at det i planperioden skal utarbeides kommunedelplan for næringspolitikk - en næringspolitisk handlingsplan. Dette plandokumentet må ta utgangspunkt satsingsområdene slik de framkommer i kommuneplanenes samfunnsdel «Alta vil « ET TILBAKEBLIKK Side 16 av 55

17 Sak 67/15 Alta kommune fikk sin første næringsplan i Denne planen ble til gjennom prosess med de prioriterte næringene som den gang var reiseliv, havbruk, skifernæringen, handels- og servicenæringen samt fiskerinæringen. Planen ble rullert i I 1993 ble næringsplanen avløst av Strategisk næringsplan (SNP-93). Denne planen ble til gjennom brede prosesser samt næringslivsundersøkelser i regi av Norsk Gallup. Planarbeidet var hjemlet i kommuneplanen og det var ordfører som ledet prosessens styringsgruppe. Med bakgrunn i prosessen ble følgende strategier for næringsutvikling vedtatt: Økt salg av varer og tjenester ut av Alta kommune Kompetanseoverføring Stedsutvikling/ attraktivitet og distriktsutvikling Bygging av allianser og nettverk. I 1996 ble handlingsdelen fra 93-planen rullert, mens strategiene ble videreført. I år 2000 ble SNP-2000 vedtatt. Denne planen ble preget av at Altasamfunnet hadde vært gjennom store uforutsette omstillingsprosesser innenfor offentlig og privat sektor. Planen tok inn over seg at omstilling og forandring blir det normale, og at det var viktig å ha tilstrekkelig beredskap til å takle det utforutsette. Satsingsområdene i SNP-2000 var: IT- og kunnskapsbasert næringsutvikling Reiseliv Varehandel Råvarebasert produksjon og nyskaping Ungdom Distriktsutvikling Alta`s rolle i regionen I 2004 ble kommuneplanens samfunnsdel»alta vil» for vedtatt. Samfunnsdelen er kommunens overordnede strategidokument med definerte mål, delmål, strategier og retningslinjer for langsiktig og bærekraftig samfunnsutvikling. Konkretisering og gjennomføring av «Alta vil» skjer gjennom prioriteringer i kommunens årlige virksomhetsplan. Som en konsekvens av kommuneplanens samfunnsdel ble strategiske næringsplan avløst av næringspolitiske prioriteringer i kommunens årlige virksomhetsplan. Selv om kommunens næringspolitiske engasjement fra 2004 og fram til i dag har blitt styrt gjennom kommunens årlige virksomhetsplan, har det likevel blitt utarbeidet og gjennomført en rekke temaplaner og prosjekter. Som eksempler nevnes Produksjonsbasert nyskaping, Naturbasert Reiseliv, Arbeid & Entreprenørskap, Nordområdeplanen, Handlingsplan for kulturnæringer, Destinasjon Nordlysbyen og Landbruksplanen. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Side 17 av 55

18 Sak 67/15 Kommuneplanens samfunnsdel trekker opp følgende 4 satsingsområder: Kunnskap og kompetanse Næringsutvikling og nyskaping Trivsel og livskvalitet Attraktivt regionsenter i utvikling Innenfor disse satsingsområdene skal det være et særskilt fokus på: Tilrettelegging for utvikling av samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv Miljø og bærekraftig utvikling. Kommuneplanens samfunnsdel er blitt til gjennom brede prosesser i lokalt nærings- og samfunnsliv. Prosessene omfatter oppstartsmøte, møter i ressursgrupper, planverksteder, folkemøter, interne og eksterne høringsrunder. Total har i mer enn 250 personer deltatt i ulike faser av prosessen, herunder også representanter fra Forskningsrådet, Sametinget, Husbanken, Statens Vegvesen og Universitetet. Den informasjonsinnhenting og prosess som er utført under arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel, vurderes som et godt og tilstrekkelig grunnlag for det videre arbeidet med næringsplanen. Økonomiske konsekvenser: Prosesskostnaden for utarbeidelse av næringspolitisk handlingsplan stipuleres til kr I forhold til en ferdig utarbeidet handlingsplan må den økonomiske ramme holdes innenfor allerede gitte rammer til næringsutvikling. Vurdering: I forhold til næringsutvikling er alle satsingsområdene i samfunnsdelen viktige og må i løpet av planperioden også gjenspeiles i kommunens næringspolitiske engasjement. Kommuneplanens samfunnsdel har en tidshorisont på 12 år. En Næringspolitisk handlingsplan skal være et dynamisk dokument som iverksetter handlinger innenfor vedtatte satsinger på kort og mellomlang sikt, men som samtidig har tilstrekkelig dynamikk til å fange opp en stadig økende omstillingstakt i næringslivet. Med dette som utgangspunkt bør tidshorisonten for planen være maksimalt 4 år med evaluering etter 2 år. Med bakgrunn i at prosessen omkring ny samfunnsdel nylig er gjennomført og at innsatsområdene i samfunnsdelen er solid forankret i Altasamfunnet, ser administrasjonen ikke behov for å starte nye tunge prosesser strategiprosesser for utarbeidelse av næringspolitisk handlingsplan. Administrasjonen legger opp til en tiltaksorientert prosess som har til formål å definere konkrete handlinger/ tiltak som skal gjennomføres de nærmeste årene. I kommunal planstrategi legges det opp til at næringspolitisk handlingsplan skal utarbeides som kommunedelplan i henhold til plan- og bygningsloven. Administrasjonen vurderer dette Side 18 av 55

19 Sak 67/15 som uhensiktsmessig i forhold til hvilket formål den næringspolitiske handlingsplanen skal ha. Den brede prosessen og rammeverket gjennom mål og strategier er lagt i kommuneplanens samfunnsdel. Det fokuseres derfor på å utarbeide en dynamisk og framtidsrettet handlingsplan som lett kan endres dersom utenforliggende forhold skulle tilsi det. Prosessen blir enklere, men involverer sentrale næringsaktører, samt at normal behandling og vedtaksform gjennom hovedutvalg, formannskap og kommunestyre følges. ORGANISERING Prosessen med utvikling av næringspolitisk handlingsplan ledes av næringssjefen. Det etableres en styringsgruppe bestående av leder av hovedutvalg for næring, drift og miljø, kommunalleder for Samfunnsutvikling, 2 representanter for Alta Næringsforening og 1 representant for Norges Arktiske Universitet. STYRINGSGRUPPENS MANDAT Styringsgruppens mandat er å utarbeide utkast til næringspolitisk handlingsplan basert på følgende forutsetninger: Kommuneplanens satsingsområder næringsutvikling og nyskaping samt kunnskap og kompetanse skal prioriteres. Identifisere de 4-5 viktigste næringspolitiske drivkrefter for Altasamfunnet, og foreslå tiltak under hver av disse som er realiserbare innenfor tidshorisonten til næringspolitisk handlingsplan. Det står fritt opp til styringsgruppen å etablere nødvendige arbeidsgrupper og engasjere ekstern utredningskompetanse. Styringsgruppen skal også revidere retningslinjer og vedtekter for kommunens næringspolitiske virkemidler FRAMDRIFT Styringsgruppen skal innen utgangen av 2015 legge fram forslag til næringspolitisk handlingsplan. ØKONOMI Prosessarbeidet gis en økonomisk ramme på kr som dekkes over kraftfondet. Side 19 av 55

20 Sak 68/15 FOLK OG BOPLASSER I ALTAFJORDEN - GÅRDS- OG SLEKTSHISTORIE Saksbehandler: Sylvi Bellika Arkiv: C58 Arkivsaksnr.: 15/1605 Saksnr.: Utvalg Møtedato 68/15 Formannskapet Administrasjonens innstilling: Formannskapet vedtar å gi kr ,- i tilskudd til forprosjektet «Folk- og boplasser i Altafjorden gårds- og slektshistorie. Tilskuddet belastes formannskapet post. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Ingen Andre saksdok.: Søknad fra Verdensarvsenter for bergkunst Alta museum IKS datert HOK-sak 28/15 og protokoll med vedtak Bakgrunn: Verdensarvsenter fro Bergkunst Alta museum IKS ønsker å gjennomføre et forprosjekt som kan brukes ved en eventuell gjenopptakelse av arbeidet med Eilertsen-materialet «Folk og boplasser i Altafjorden gårds- og slektshistorie». Prosjektet ble startet i Alta kommune i 2007, men måtte av økonomiske årsaker stoppes allerede i Siden den gang har det vært uklarheter rundt rettigheter til materialet, bruken av det og videre arbeid. Saken ble behandlet i Hovedutvalget for oppvekst og kultur hvor søknaden ble avslått på grunn av manglende midler. Vurdering: Verdensarvsenter for Bergkunst Alta museum IKS har kompetansen og muligheten til å gjennomføre dette forprosjektet. Når dette er gjennomført vil forhåpentlig uklarhetene bli avklart. Det vil være viktig for Alta kommune å være med på å få avklart rettigheter i eksisterende materiale og hva som eventuelt kan gjøres fremover. Side 20 av 55

21 Sak 69/15 BRUNNPRIS ALTA AS - SØKNAD OM SALGSBEVILLING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK GR.1 Saksbehandler: Britt Hågensen Arkiv: U62 Arkivsaksnr.: 15/1709 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret /15 Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. I medhold av alkoholloven 1-4b, 1-7a, 1-7b, og 3-7 gis det salgsbevilling i Alkoholholdig drikk gruppe 1: (drikk som inneholder over 2,5 og høyest 4,7 volumprosent) til Bunnpris Alta AS, org.nr , Bjørn Wirkolas vei Som styrer for bevillingen godkjennes Ken Håvard Ellingsen f og som stedfortreder for styrer godkjennes May-Lise Jonas f Bevillingen gjelder fram til Bevillingsgebyr i henhold til alkoholloven 7-1 og forskrift 6.2 og sluttavregnes pr Det vises til Alta kommunes til en hver tid gjeldende reglement for salg og skjenking av alkoholholdige drikker og bestemmelser vedr. mislighold av bevillingen. Kommunens enkelt vedtak etter alkoholloven 1-8 og kap. 3,4 og 7 kan påklages Fylkesmannen i Finnmark. Fylkesmannen kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, er truffet av rette organ og om det er blitt til på lovlig måte. Klage fremmes via helse- og sosialadministrasjonen innen tre uker etter at vedtaket er blitt gjort kjent. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: søknad om salgsbevilling datert Andre saksdok.: sak Bakgrunn: Alta kommune har mottatt søknad fra Bunnpris Alta As vedrørende salgsbevilling av alkoholholdig drikk gr. 1. Dette er tidligere ICA sentrum ved Amfi. Side 21 av 55

22 Sak 69/15 Ica AB inngikk i 2014 avtale om å selge 100% av aksjene i ICA Norge As til Coop Norge Handel As. I mars 2015 inngikk I.K. Lykke As/ I.K. Lykke Drift As avtale med Coop om å kjøpe 42 av ICAs og en av Coops dagligvarebutikker. Aksjekapital i Bunnpris Alta As eies 100% av I.K. Lykke Drift As. Som styrer for bevillingen søkes daglig leder Ken Håvard Ellingsen f godkjent og som stedfortreder for styrer søkes Mai Lise Jonas f godkjent. Både styrer og stedfortreder har bestått kunnskapsprøven om alkoholloven. Høring/merknader: I henhold til politiet og skatt og avgiftsmyndighetene foreligger det ikke noen opplysninger om at bevillingshaver og personer med vesentlig innflytelse på virksomheten, har gjort seg skyldig i brudd på alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte- og avgifts- og regnskapslovgivningen. Vurdering: Det er konkretisert i alkoholloven hvilke hensyn bevillingsmyndigheten kan legge vekt på ved tildeling av salgs- og skjenkebevillinger, jfr. al 1-7a. De eksempler som er nevnt i lovteksten er ikke uttømmende men eksempler på hva kommunen ved skjønnsutøvelse kan vektlegge: antall salgs- eller skjenkesteder stedets karakter beliggenhet og målgruppe trafikk og ordensmessige hensyn hensynet til lokalmiljøet om bevillingssøker og andre sentrale personer i virksomheten er egnet til å ha salgs- eller skjenkebevilling Med bakgrunn i dette anbefales søknaden. Side 22 av 55

23 Sak 70/15 SKOLEUTREDNINGER - BYGG Saksbehandler: Mads Stian Hansen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/2294 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 70/15 Formannskapet /15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: 1. Vedtatt skolestruktur ligger fast. 2. Kommunestyret ber administrasjonen utarbeide og fremme en sak om veiledende romprogram for Altaskolene som grunnlag for fremtidige byggeprosjekter. 3. Skissene til Aronnes skole, Kaiskuru skole og Komsa skole justeres etter at de veiledende romprogram for Altaskolene er vedtatt. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar å opprettholde dagens skolestruktur inntil videre. Det igangsettes planlegging for renovering av de dårligste arealene ved Komsa skole. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra SV v/tommy Berg: Kommunestyret vedtar å opprettholde dagens skolestruktur inntil videre. Forslaget falt med 1 mot 7 stemmer. Forslag fra FrP og H: Kommunestyret ser viktigheten med å ha robuste og gode fagmiljø på de enkelte skolene i Alta og vil videreføre dagens to-parallell løsning på Bossekop og Komsa skole. Samtidig er det viktig at vi har skolelokaler som tilfredsstiller dagens krav til læringsmiljø. Kommunestyret har vedtatt en investeringsramme i planperioden for «K577 Utredning investering vedtatt skolestruktur» på kr. 250 mill. Denne omdisponeres som følger: 1. Komsa skole bygges ny 2-parallell 1-7 skole som OPS løsning. Kostnadsramme 200 mill. Side 23 av 55

24 Sak 70/15 Administrasjonen igangsetter arbeidet med ny 2-parallell skole i tråd med skisseprosjekt «Nye Komsa skole» som OPS løsning. I dette ligger også avhending av eksisterende skoleområde og bygningsmasse som delbetaling og området omreguleres til bolig formål. Fløy mot syd og sydøst bygges i to etasjer slik at skolen har fasiliteter og klasserom til å ivareta behovene til to-parallell skole. Gymsal må tilpasses slik at denne tilfredsstiller kravene som spilleflate. Det avsettes 100 mill. i 2016 og 100 mill. i 2017 i tråd med økonomiplanen. 2. Kaiskuru nærmiljøsenter bygges om til 1-paralell 1-7 skole. Kostnadsramme 93,5mill. Administrasjonen igangsetter arbeidet med om- og tilbygg av Kaiskuru nærmiljøsenter til 1-7 skole i tråd med skisseprosjekt «Kaiskuru nærmiljøsenter Utredning alternative undervisningsarealer.» Det avsettes 50 mill. i 2017 i tråd med økonomiplanen og 43,5 mill. i 2018 innarbeides i økonomiplanen. 3. Aronnes skole videreføres som 1-4 skole frem til Skoddevarre boligfelt igangsettes. Forslaget falt med 2 mot 6 stemmer. Forslag fra Uavhengig representant, V og SP: 1. Vedtatt skolestruktur ligger fast. 2. Kommunestyret ber administrasjonen utarbeide og fremme en sak om veiledende romprogram for Altaskolene som grunnlag for fremtidige byggeprosjekter. 3. Skissene til Aronnes skole, Kaiskuru skole og Komsa skole justeres etter at de veiledende romprogram for Altaskolene er vedtatt. Forslaget vedtatt med 5 mot 4 stemmer.(leder brukte dobbelt stemme.) Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : 1. Vedtatt skolestruktur ligger fast. 2. Kommunestyret ber administrasjonen utarbeide og fremme en sak om veiledende romprogram for Altaskolene som grunnlag for fremtidige byggeprosjekter. 3. Skissene til Aronnes skole, Kaiskuru skole og Komsa skole justeres etter at de veiledende romprogram for Altaskolene er vedtatt. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Kaiskuru Nærmiljøsenter Skisseprosjekt m/kostnadsoverslag 2. Aronnes skole Skisseprosjekt m/kostnadsoverslag 3. Nye Komsa skole Skisseprosjekt m/kostnadsoverslag 4. Renovering Komsa skole Skisseprosjekt m/kostnadsoverslag 5. «Skoghagen» barnehage Skisseprosjekt m/kostnadsoverslag Andre saksdok.: Side 24 av 55

25 Sak 70/15 Bakgrunn: Kommunestyret gjorde den , sak 51/14 følgende vedtak: (utdrag) Pkt. 4: Elvebakken, Komsa og Bossekop skoler blir en parallell 1 7 skoler hvor overflødig skolearealer saneres, eller brukes til andre formål Pkt. 6: Aronnes og Kaiskuru skoler blir 1 7 skoler. Arealer til utvidelser søkes løst i eksisterende bygningsmasse, barnehageareal eller tilbygg/nybygg Pkt. 7: Klassestørrelsen i sentral Alta skal ligge på et gjennomsnitt på 25 elever i barneskolen og 28 elever i ungdomsskolen Pkt. 8: Det settes i gang planlegging av to nye barnehager, en på Aronnes og en i Kaiskuru/Sagaområdet. Pkt. 13:Sak om utbedring av nødvendig areal for en parallell skole ved Komsa, Elvebakken og Bossekop, og eventuell annen bruk av ledigs skoleareal legges frem for kommunestyret innen utgangen av 2014 Prosessen På bakgrunn av ovenstående ble respektive skoler, v/brukerutvalg ledet av rektor, bedt om å utarbeide et rom-/funksjonsprogram som skulle danne grunnlag for videre planlegging. Programmet skulle vise det behov skolen, etter en nøktern og faglig/pedagogisk vurdering, så som nødvendig for å kunne drive en fremtidsrettet og god pedagogisk skole Videre ble det, gjennom en åpen anbudskonkurranse på arkitekttjenester, innhentet tilbud på utarbeidelse av ide-/skisseprosjekt på den enkelte skole, og på bakgrunn av mottatte tilbud ble følgende arkitekter engasjert: Kaiskuru skole Haldde Arkitekter AS, Alta Aronnes skole Verte Landskap og Arkitektur AS, Alta Ny Komsa skole Verte Landskap og Arkitektur AS, Alta Ny barnehage Borealis Arkitekter AS, Tromsø I tillegg ble Haldde Arkitekter AS engasjert til å revidere tidlige utredning foretatt i forhold til å renovere eksisterende Komsa skole. Ut fra kommunestyrets vedtak og med grunnlag i det utarbeidede rom- og funksjonsprogram for de enkelte prosjekt skulle følgende utredes: Kaiskuru skole 1. Bygge ut eksisterende skole til en fullverdig 1 7 skole med klasserom, lærerrom, spesialrom og øvrige fasiliteter som trenges til en fremtidens skole. (Barnehagen beholdes som i dag og det føres opp et tilbygg for spesialrom) 2. Som alternativ 1, hvor utvidelse av gymsal til fullverdig håndballbane tas med i prosjektet. 3. Bygge ut eksisterende skole til en fullverdig 1 7 skole med klasserom, lærerrom, spesialrom og øvrige fasiliteter som trenges til en fremtidens skole. Barnehagedelen tas i bruk til skoleformål. 4. Som alternativ 3, hvor utvidelse av gymsal til fullverdig håndballbane tas med i prosjektet. Side 25 av 55

26 Sak 70/15 Aronnes skole 1. Bygge ut eksisterende skole til en fullverdig en-parallell 1 7 skole med klasserom, lærerrom, spesialrom og øvrige fasiliteter som trenges til en fremtidens skole. Eksisterende bygningsmasse oppgraderes men opprettholdes i hovedsak 2. Bygge om Aronnes skole til en fullverdig en-parallell 1-7 hvor eksisterende skole benyttes til klassetrinn som i dag, og Aronnes barnehage ombygges til undervisningsarealer for klassetrinn samt spesialrom og øvrige fasiliteter som trengs i en fremtidens skole. 3. Rive eksisterende skolebygg og bygge en ny fullverdig en-parallell 1 7 skole. Aronnes barnehage beholdes som i dag 4. Bygge om Aronnes skole til en fullverdig en-parallell 1 7 skole hvor eksisterende skole benyttes til 1 7 klassetrinn og Aronnes barnehage ombygges til personalrom og administrasjon Nye Komsa skole Et skisseprosjekt hvor skal det planlegges for ny fullverdig 1 7 skole på ny tomt ved siden av eksisterende skole. Skolen skal være 1 parallells skole med klassestørrelse på 30 elever. I tillegg skal det medtas klasserom for samisk klasse for 20 elever, velkomstklassen for fremmedspråkelige for 20 elever, areal for basen samt administrasjon for personale. Det skal også medtas arealer for SFO tilbud. Renovering eksisterende Komsa skole Revidere det tidligere utarbeidet skisseprosjekt m/kostnadsoverslag vedr. rehabilitering og ombygging av Komsa skole. Skisseprosjektet skal innarbeide de rom- og funksjonsbehov som brukerutvalget ved skolen har utarbeidet i forbindelse med rom- /og funksjonsprogram for den Nye Komsa skole. Skolen skal etter renovering og ombygging være dimensjonert for ca. 220 elever Ny barnehage Det skal planlegges for en barnehage med syv avdelinger. Barnehagen skal ha en fleksibel utforming som tillater en reduksjon i antall avdelinger. Alle avdelingene skal utformes slik at de er fleksible i bruk. Det vil si at alle avdelinger dimensjoneres for 24 barn uavhengig av alder. Barnehagen skal prosjekteres i henhold til gjeldende lover og regler, som blant annet forskrift om miljøretta helsevern i skoler og barnehager, universell utforming mv. Prosjektet skal også ta for seg kostnadene med å etablere et tilhørende uteområde. Kostnadsestimatet skal ta for seg utvendig lekeareal, parkeringsplasser og utvendig belysning. Lokalisering er ikke avgjort, men landskapsarkitekt skal ta utgangspunkt i en flat tomt. Side 26 av 55

27 Sak 70/15 For de enkelte utredninger henvises det til vedlagte skisseprosjekt m/kostnadsoverslag for de enkelte utredninger/alternativer. Økonomiske konsekvenser: Fremgår av vedlegg. Vurdering: Det er vedtatt et forholdsvis ekspansivt investeringsbudsjett for økonomiplanperioden. Dersom alle tiltakene gjennomføres vil rente og avdragsbelastningen øke betraktelig. Dette vil bli ei stor utfordring i forhold til driftsbudsjettet. En betydelig andel av investeringsprosjektene må medføre effektiviseringsgevinster. Alta kommune må investere for å få en mer effektiv infrastruktur, møte fremtidig vekst samt demografiske endringer. De største utfordringene/endringene kommer innenfor pleie- og omsorgstjenestene pga. en økt eldrebefolkning. Tjenestetilbudet og infrastrukturen er i dag ikke dimensjonert for å møte denne utviklingen. Etter rådmannens vurdering må kommunestyret derfor prioriterer å gjøre innvesteringer i nytt omsorgssenter, DOAS og barneavlastning. I henhold til vedtak i Kommunestyret ligger det inne et beløp på 250 mill i økonomiplanperioden til investeringer i Komsa, Aronnes og Kaiskuru skole samt etablering av en ny barnehage på østsiden. Etter rådmannens vurdering har ikke Alta kommune økonomisk grunnlag for å investere i skolebygg jamfør vedlagte skisseprosjekter, særlig når en ikke oppnår kutt i driftskostnader knyttet til bygg. Utgangspunktet for å endre skolestrukturen i Alta kommune var å oppnå økonomiske besparelser tilknyttet drift av bygningsmasse m.m. Dette oppnås ikke ved å investere i vedlagte skisseprosjekter. Investeringer vil påføre Alta kommune følgende utgifter: Per 100 millioner investert Nedbetalingstid Rentenivå Årlige kostnader 30 år 2 % 5 millioner 30 år 4 % 7 millioner Skisseprosjektene har tatt utgangspunkt i romprogram som arkitektene bak utredningene beskriver som nøkterne. Romprogrammene kan minimaliseres, noe rådmannen sterkt fraråder. Når det skal investeres i nye skolelokaler må investeringene være fremtidsrettede, moderne og legge til rette for god pedagogisk drift. Romprogrammene vurderes av rådmannen som moderate, og bør ikke minimaliseres. Selv om en minimaliserer romprogrammene vil kostnadene uansett være så store at de ikke anbefales av rådmannen. Side 27 av 55

28 Sak 70/15 Konklusjon: Etter ei totalvurdering anbefaler rådmannen at Kommunestyret inntil videre opprettholder dagens skolestruktur. Rådmannen anbefaler fortsatt bygging av 2 eller 3-parallell Komsa skole når skolen skal utbedres. Dette vil være en fremtidsrettet investering, som også vil legger til rette for reduksjon av skolebygninger i Alta kommune. Men med bakgrunn i kommunestyrets ønske om å beholde samtlige grunnskoler i kommunen anbefales det derfor kun renovering av dagens Komsa skole. Dersom renovering av Komsa skole igangsettes må dagens kapasitet ved skolen opprettholdes, noe som vil gjøre renoveringen dyrere enn vedlagt skisseprosjekt som tar utgangspunkt i 1-parallell Komsa skole. Side 28 av 55

29 Sak 71/15 RETNINGSLINJER SÆRLIG FARLIG OG VANSKELIG SKOLEVEI Saksbehandler: Karin Kristensen Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 15/2307 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 71/15 Formannskapet /15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø /15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret vedtar nye retningslinjer for særlig farlig og vanskelig skolevei i Alta kommune. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar nye retningslinjer for særlig farlig og vanskelig skolevei i Alta kommune. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den : Kommunestyret vedtar nye retningslinjer for særlig farlig og vanskelig skolevei i Alta kommune. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den : Kommunestyret vedtar nye retningslinjer for særlig farlig og vanskelig skolevei i Alta kommune. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Del 1 Retningslinjer for særlig farlig og vanskelig skolevei i Alta kommune Side 29 av 55

30 Sak 71/15 Del 2 Matrise vurdering av særlig farlig skolevei, Alta kommune Del 3 Generell veileder særlig farlige og vanskelige skoleveier i Alta kommune Retningslinjer trafikkfarlige skoleveier vedtatt Forskrift om skolemønster i Alta kommune Andre saksdok.: Bakgrunn: Kommunens gjeldende retningslinjer for særlig farlig og vanskelig skolevei ble vedtatt av kommunestyret Kommunen ønsker nå å revidere gjeldende retningslinjer slik at de ivaretar elevenes sikkerhet i henhold til opplæringslovens krav i forhold til særlig farlig og vanskelig skolevei. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Det er vanskelig for rådmannen å anslå hvilke økonomiske utslag endringer mellom gammel og nye retningslinjer vil gi. Etter tilbakemeldinger fra skolene, viser det seg at antallet som mister skoleskyss sammenholdt med antallet som ved nye retningslinjer får skoleskyss, er tilnærmet likt. Det vil derfor ikke få særlig økonomiske konsekvenser ved vedtak av nye retningslinjer vurdert ut fra dagens forhold. Vurdering: Arbeidet med å revidere retningslinjer for trafikkfarlige skoleveier har vært et omfattet arbeid. Arbeidet har vært utført av en arbeidsgruppe med representanter fra Statens vegvesen, Trygg Trafikk og Alta kommune. Arbeidsgruppen har hatt fokus på sikkerhet. Vurderingene er gjort uavhengig av tidligere vedtatte retningslinjer. Økonomi har heller ikke vært tema i de ulike vurderingene. Sikkerhet for skolebarn har hele tiden vært i fokus. Det nye med de reviderte retningslinjene er at man har fastsatt en grense for overgangen mellom farlig og særlig farlig skolevei, noe som ikke er gjort tidligere, selv på nasjonalt nivå. Retningslinjene er utarbeidet utfra både tekniske forhold ved veien, sammenholdt med barnet utvikling og modenhet. Dokumentets del 1 sier mer om disse sammenhengene. Dokumentets del 2 er en matrise som ivaretar veiens tekniske forhold, som blant annet veiskulder, lys, årsdøgntrafikk (ÅTD) og fart m.m. Rådmannen har forståelse for at barn og foreldre oppfatter enkelte skoleveier som farlige. Utgangspunktet for dette arbeidet har derfor vært å sette grenser mellom hva som er farlig, og særlig farlig og vanskelig skolevei. Dette skal matrisen beskrive, og den skal være et hjelpemiddel for rektorer ved behandling av søknader. Side 30 av 55