Rektors orienteringer. Vedtakssaker

Transkript

1 MØTEINNKALLING FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD MØTEINNKALLING Høgskolestyret HBV Dato: kl. 9:00 Sted: Campus Vestfold Arkivsak: 15/00247 Arkivkode: 012 Mulige forfall meldes snarest til lars.gunnar.sonsteby@hbv.no SAKSKART Side Rektors orienteringer - Status samarbeidsprosjekt Markom 2020 (HBV, HiÅ, HSH og UiT) - Status universitets - og fusjonsprosjektet Vedtakssaker 35/15 15/ /15 15/ Godkjenning av møteinnkalling til styremøtet , og godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet Akkreditering, etablering og igangsetting av Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid på masternivå (60 studiepoeng) /15 15/ Delegert fullmakt til å rapportere regnskap 2 tertial /15 15/ /15 15/ /15 15/ /15 15/ Tildeling av ph.d. - grad i mikro - og nanosystemteknologi. Thi Thuy Luu Tildeling av ph.d. - grad i mikro - og nanosystemteknologi. Xinyan Zhao Tildeling av ph.d. - grad i mikro - og nanosystemteknologi. Trinh Thi Kim Tran Tilsetting ved kallelse i midlertidig 20 % stilling som førsteamanuensis II tilknyttet Vitensenteret ved Institutt for sykepleievitenskap - Campus Drammen - Unntatt etter av 11

2 FRA STYREMØTET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD offentlighetsloven Offl 25 42/15 15/ /15 15/ Tilsetting ved kallelse i midlertidig 20 % stilling som professor II ved Institutt for sykepleievitenskap, Vitensenteret, Campus Drammen - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Tilsetting ved kallelse i midlertidig 10 % stilling som professor II innen anestesisykepleie ved Institutt for sykepleievitenskap, Campus Vestfold - Unntatt etter offentlighetsloven Offl Orienteringssaker 11/15 14/ Orientering om tilsyn med høyere utdanningsinstitusjoners samarbeid med eksterne aktører om å tilby høyere utdanning 11 12/15 15/ Meldingssaker Kai Mjøsund Høgskoledirektør Møteinnkalling 2 av 11

3 SAKSFREMLEGG FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Lars Gunnar Sønsteby Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Høgskolestyret HBV Godkjenning av møteinnkalling til styremøtet , og godkjenning av møteprotokoll fra styremøtet Møteprotokoll fra styremøtet ligger under meldingssaker. Forslag til vedtak: Styret godkjenner møteinnkalling til styremøtet , og møteprotokoll fra styremøtet Saksopplysning Brødtekst Saksdokumenter: 1. Brødtekst 2. Brødtekst 1 av 1

4 SAKSFREMLEGG FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Dokumentdato Saksbehandler Anne Gwendoline Fængsrud Saksnummer 15/ Saksgang Møtedato Høgskolestyret HBV Akkreditering, etablering og igangsetting av Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid på masternivå (60 studiepoeng) Forslag til vedtak: Styret vedtar akkreditering, etablering og igangsetting av Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid på masternivå (60 studiepoeng) Saksopplysning Bakgrunn I nasjonal helse- og omsorgsplan (Meld. St ) står folkehelse, tverrfaglighet, tidlig intervensjon, samhandling og brukermedvirkning sentralt. Stortingsmeldingen understreker tannpleiernes behov for kompetanseløft rettet spesifikt mot samfunnsmessige utfordringer som sosial ulikhet i forhold til tannhelse. Kompetanseløftet ses på som vesentlig for at tannpleiere skal kunne inngå i mer forpliktende tverrfaglig samarbeid med andre yrkesgrupper. Sentrale politiske føringer aktualiserer også utdanningen fordi tannpleietjenesten er vurdert overført til kommunene. Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid (60 studiepoeng) på masternivå er forankret i et folkehelseperspektiv og fokuserer på å videreutvikle kompetanse i klinisk tannpleie relatert til helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Utviklingen og gjennomføringen av studiet har skjedd i nært samarbeid med Norsk tannpleierforening, tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst og Sør og institutt for helsefremmende arbeid ved HBV. Studiet kombinerer både tannpleiefaget 1 av 7

5 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD og helsefremmende arbeid/folkehelsearbeid, og skal bidra til formell kompetansehevning. Det helsefremmende perspektivet skal bidra til at ulike befolkningsgruppers generelle og særskilte behov for tannhelsehjelp blir ivaretatt, og studiet vil svare på statlige føringer om tverrfaglig folkehelsearbeid. En videreutdanning på masternivå skal utvikle tannpleierens funksjon som veileder for ulike befolkningsgrupper og styrke rollen som kommunikasjonspartner i helseteam. Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid har til hensikt å kvalifisere til utvidede funksjons- og ansvarsområder og sette tannpleierne i stand til å fylle nye, mer selvstendige og avanserte roller både i offentlig og privat sektor. Kompetanse i helsefremmende arbeid er en viktig dimensjon i folkehelsearbeidet og omfatter både forståelse av det sykdomsforebyggende og det helsefremmende. Ferdigheter knyttet til å veksle mellom støtte og styring av målgruppers helserelaterte atferd blir vesentlig og bevissthet om intervenering på faglig grunnlag. En utvidelse i tannpleiernes faglige kompetanse vil gjennom det helsefremmende perspektivet bidra til at prioriteringer og beslutninger kan bli mer helhetlige, ved at også verdier og grunnlagstenkning fra det helsefremmende arbeid inkluderes. Bachelor i tannpleie tilbys i dag ved UIO, UIB, UIT og Høgskolen i Hedmark, men noe formelt utdanningstilbud som påbygning i form av videreutdanning eksisterer ikke på nasjonalt nivå. Av den grunn har mange relevante samarbeidspartnere knyttet til profesjonen vært involvert i planlegging av videreutdanningen: Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør, Tannhelsetjenesten i Buskerud Fylkeskommune, Nord- Trøndelag Fylkeskommune (Avdeling tannhelse og folkehelse), Norsk Tannpleierforening, Fagutvikler Norsk Tannpleierforening, UIO (Bachelorprogrammet i tannpleie). Denne brede deltakelsen kan bidra til å understreke etterspørselen etter videreutdanningen. For finansiering av videreutdanningen er det søkt om og innvilget støtte fra Helsedirektoratet. Finansiering av studiet andre studieår skjer gjennom ny søknad til Helsedirektoratet i Det er forventninger om positivt svar på søknaden. Alternativt vil studiet finansieres gjennom omdisponering av eksisterende studieplasser. Studiemodell Studiet er en påbygning for tannpleiere og blir del av studietilbudet ved Institutt for helsefremmende arbeid ved Fakultet for helsevitenskap (HE), campus Vestfold. Videreutdanningen er et samlingsbasert deltidsstudium over to år. Se studiemodellen nedenfor, der emne 1 og 2 går over to semester: 2 av 7

6 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Semester Emne 15 stp Emne 15 stp Emne 15 Emne 15 stp stp 4 Tannpleierens rolle i samfunnet 3 Klinisk tannpleie 2 Teori- og verdigrunnlaget 1 i helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid i settinger Videreutdanningen vil ha felles undervisning og veiledning med Master i helsefremmende arbeid, og på den måten kunne dra nytte av instituttets samlede, høye kompetanse innenfor folkehelse. Fagmiljøet har i dag en professor med fagbakgrunn innen odontologi. Forankring Utvikling av nye videreutdanninger på masternivå er i tråd med Fakultet for helsevitenskaps (HE) faglige satsinger og er koblet til akkreditert ph.d.-utdanning innenfor personorientert helsearbeid. Fakultetet har i dag flere masterutdanninger, men ser også arbeidslivets forventning om en variert studieportefølje innenfor helsefaglige videreutdanninger på masternivå, jf. fakultetets strategiplan pkt. 3.3 Formidling og samfunnskontakt: Fakultetet skal samarbeide med offentlig virksomhet, næringsliv og organisasjoner om utvikling av relevante undervisningsprogrammer, implementering, oppdrag, forskning, utvikling og innovasjon. Finansiering Studiet vil være finansiert med midler fra Helsedirektoratet første studieår, og det vil søkes om tilsvarende støtte for det andre året gjennom midler som Helsedirektoratet hvert år utlyser til etter- og videreutdanning for tannleger og tannpleiere. Det skal tas opp minimum 25 studenter hvert annet år. Studiet dimensjoneres med planlagt uteksaminering av minimum 20 videreutdanningskandidater. På sikt vil det vurderes å endre studiet fra å være et bidragsprosjekt med ekstern finansiering til å bli et bevilgningsfinansiert studium med tildeling av ordinære studieplasser ved fakultetet. 3 av 7

7 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HBV vil samarbeide med Norsk Tannpleierforening om rekruttering av studenter. Basert på undersøkelser foretatt av Norsk Tannpleierforening skal det være et godt rekrutteringsgrunnlag. Studiet skal rekruttere nasjonalt siden dette vil være den eneste videreutdanningen av sitt slag i Norge. Studiet vil derfor annonseres nasjonalt, og også gjennom Norsk Tannpleierforenings tidsskrift og konferanser. Siden etterspørselen etter videreutdanninger er stor blant tannpleiere, er det grunn til å tro at søkningen til studiet vil bli god, og at studentene vil være motiverte og frafallet lite. Et studentkull på 25 studenter vil gi et godt læringsmiljø med muligheter for gode faglige diskusjoner og mange ulike perspektiver. Gruppens størrelse er også håndterbar i forhold til gjennomføring av ulike pedagogiske aktiviteter, som eksempelvis at studentene hospiterer på hverandres arbeidssted og ved ekskusjoner til aktuelle tannklinikker. I tillegg vil 25 studenter på kullet innebære muligheter for å skape gode studentgrupper som kan samarbeide mellom samlingene. Kvalitetssystemets akkrediteringsprosess Studieprogrammer på masternivå skal uansett finansieringsform behandles i UFU og akkrediteres enten i HBVs styre eller i NOKUT, jf. UH-loven, NOKUTs studietilsynsforskrift og annet regelverk. HBV har faglige fullmakter til selv å akkreditere denne videreutdanningen, jf. UH-loven 3-3 annet ledd. Av den grunn legges denne akkrediteringssøknaden frem for styret etter UFUs godkjenning av studie- og emneplaner samt UFUs anbefaling om akkreditering og etablering. Fakultet for helsevitenskap har fulgt kvalitetssystemets akkrediteringsprosess for studier på 60 studiepoeng eller mer. Se fasene nedenfor: Nivå/fase Utredningstillatelse (1) Akkreditering (3) Etablering (4) Igangsetting (5) Studietilbud fom. 60 stp Søknad om utredningstillatelse Utredningstillatelse avgjøres Godkjenning av studie- og emneplaner Akkreditering av studietilbud Søknad om etablering av studietilbudet Årlig vedtak av studieportefølje Dekan selv Styret selv UFU Styret selv Styret selv Styret selv Fase 1 Utredningstillatelse Utredningstillatelsen ble vedtatt i styret 8. mai 2015, der fakultetet beskrev nasjonalt og regionalt behov for studiet, den strategiske begrunnelse for studiet, finansiering av studiet og risikovurderinger. Styret fattet følgende vedtak enstemmig: 4 av 7

8 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Styret godkjenner fakultet for helsevitenskap sin søknad om utredningstillatelse for en videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid (60 studiepoeng). Fase 2 1. Fakultetets utarbeidelse av akkrediteringssøknad - Fakultetets utarbeidelse av akkrediteringssøknad ble påbegynt våren 2015 med blant annet studie- og emneplaner, kompetanseoversikt og kapasitetsoversikt, jf. HBVs/NOKUTs søkerhåndbøker, gjeldende regelverk, nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, studietilsynsforskriften (med merknader) 2. Oppnevning av sakkyndig komité UFU godkjente den foreslåtte sakkyndige komité i et epost-møte 13. mai Sakkyndig komité har bestått av Geir Arild Espnes, professor ved Senter for helsefremmende forskning (leder av komiteen), Kari Elisabeth Dahl, førsteamanuensis ved bachelorutdanningen i tannpleie ved Høgskolen i Hedmark (medlem) og Susanne Hagen, stipendiat ved HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen og ansatt ved Institutt for helsefremmende arbeid ved HBV (studentrepresentant). 3. Studieavdelingens administrative kvalitetskontroll - Studieavdelingens gjennomgang og utsending av søknad og studie- og emneplaner til sakkyndig komité med avtale om fremdriftsplan. 4. Rapport fra sakkyndig komité Rapport fra sakkyndig komité forelå 15. juni 2015 med en anbefaling om akkreditering inkludert godkjenning av studie- og emneplaner. I sin endelige anbefaling skriver sakkyndig komité: Fase 3 Komitéens samlede og endelig konklusjon er positiv, med noen anbefalinger til forbedring av programmet, som er beskrevet i rapportens deler. Akkreditering anbefales. UFU har godkjent studie- og emneplaner og anbefaler akkreditering og etablering av studiet. I møtet 3. september 2015 fattet UFU følgende vedtak: 1. UFU godkjenner studie- og emneplaner for Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid på masternivå (60 studiepoeng). 2. UFU anbefaler styret å fatte positivt vedtak om akkreditering og etablering. Saken legges derfor frem for styret. 5 av 7

9 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Vurdering Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid er et profesjonsrettet og arbeidslivsorientert studium som støtter HBVs profil og Fakultet for helsevitenskap sitt satsingsområde. Videreutdanningen på masternivå passer inn i fakultetets faglige strategi og blir et nytt tilskudd til det eksisterende studietilbudet. Studiet er etterspurt, og studie- og emneplaner, slik de foreligger, er godkjent av UFU og har bred støtte hos sentrale aktører innenfor tannpleie-feltet, slik som Norsk tannpleierforening, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst og bachelorstudiet i tannpleie ved Universitetet i Oslo. Det er etterspørsel etter videreutdanningen på nasjonalt nivå, og av den grunn har Helsedirektoratet bidratt økonomisk til utviklingen av studiet og gjennomføringen av første studieår. Sentrale politiske føringer har aktualisert en slik utdanning ytterligere fordi tannpleietjenesten er vurdert overført til kommunene. Sakkyndig komité har vurdert studiet i forhold til NOKUTs studietilsynsforskrift og godkjent studieplan for Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid med noen merknader, jf. Rapport fra sakkyndig komité. Fagmiljøet har svart opp komitéens innspill og tatt flere av merknadene til følge, som er innarbeidet i nåværende studie- og emneplaner. Enkelte av merknadene har fagmiljøet ikke tatt til følge, og UFU har godkjent fakultetets redegjørelser for dette i dokumentet «Innspill til sakkyndig komités rapport knyttet til akkrediteringssøknad av Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid (VTHA)» UFU har i sitt møte 3. september 2015 godkjent studie- og emneplaner og gir sin anbefaling til akkreditering og etablering av studiet. Studiets første studieår finansieres av eksterne midler fra Helsedirektoratet. Fakultetet vil søke midler fra Helsedirektoratet også i det videre. Alternativet er omdisponering av egne studieplasser. Studiet gjennomføres som et HBV-studium innenfor de rammer for samarbeid med eksterne som studietilsynsforskriften setter. Saksdokumenter 1. Vedlegg 1 Akkrediteringssøknad Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid (vedlagt) 2. Vedlegg 2 Rapport fra sakkyndig komité (vedlagt) 3. Vedlegg 3 Svar til sakkyndig komite Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid (vedlagt) 6 av 7

10 FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Kai Mjøsund Høgskoledirektør 7 av 7

11 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Søknad om akkreditering Videreutdanningsprogram i tannpleie og helsefremmende arbeid 1

12 Innholdsfortegnelse Hentet fra: Veiledning til studietilsynsforskriften med retningslinjer for utforming av søknader om selvakkreditering og om revidering av eksisterende studier på masternivå (syklus 7 i NKR) ved HBV (NB! Sidetall samstemmer ikke med sider i søknaden) Del 1: Selvakkreditering og revidering av studier... Feil! Bokmerke er ikke definert. Oppsett for fremdriftsplan ved akkrediteringssøknad og revidering Feil! Bokmerke er ikke definert. Hva en fullstendig søknad/revidering består av... Feil! Bokmerke er ikke definert. Del 2: Kriterier for selvakkreditering av nye studier og revidering av eksisterende studier... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.0 Generelt om studiet... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Grunnleggende forutsetninger for selvakkreditering og revidering... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Vedlegg del Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.2 Plan for studiet... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.4 Vedlegg del Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.3 Fagmiljø tilknyttet studiet... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.3 Vedlegg del Feil! Bokmerke er ikke definert. Tabell 2: Forventet antall studenter ved studiet... Feil! Bokmerke er ikke definert. Tabell 3: Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet

13 Del 2.0 Generelt om studiet Fakultet for helsevitenskap, Høgskolen i Buskerud og Vestfold(HBV) søker om akkreditering av Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid, 60 studiepoeng deltid. HBV er en statlig høgskole, og ble etablert 1. januar 2014 som et resultat av fusjonering mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold. HBV har fire studiesteder - Drammen, Vestfold, Kongsberg og Ringerike, og er organisert i fire fakulteter og 24 institutter. De fire fakultetene er fakultet for helsevitenskap, fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap, og fakultet for teknologi og maritime fag. Fakultetsinndelingen reflekterer høgskolens hovedsatsningsområder. Fakultet for helsevitenskap har hovedsete på campus Drammen, og er organisert i fem institutter på tre studiesteder. Fakultetet tilbyr bachelorutdanninger innen helsefagene sykepleie og radiografi, samt optometri og synsvitenskap, og blant annet masterutdanninger i klinisk helsearbeid, helsefremmende arbeid, jordmorfag, anestesi og intensivsykepleie. Ved fakultetet drives det omfattende forskning, ofte i samarbeid med offentlige institusjoner og næringsliv. Visjonen er at fakultetet skal være et fremragende kompetansesenter for helsefaglig utdanning, forskning og formidling av personorientert og tverrfaglig helsearbeid inkludert helsefremmende arbeid. Fakultetet har fem institutter Institutt for optometri og synsvitenskap, campus Kongsberg, Institutt for sykepleievitenskap og Institutt for radiografi, campus Drammen, og Institutt for sykepleievitenskap og Institutt for helsefremmende arbeid, campus Vestfold. Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid vil forankres ved Institutt for helsefremmende arbeid som har drevet Master i helsefremmende arbeid siden Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid er et 60 poengs samlingsbasert deltidsstudium. Det finnes ingen rammeplan eller sertifiseringsordninger som regulerer studiet. Studieprogrammet er nyutviklet og vil bli det første av sitt slag i Norge. Ifølge St.meld er tannpleierne tiltenkt en sentral rolle i folkehelsearbeidet i samarbeid med andre yrkesgrupper. Folkehelseloven gir føringer om at fylkeskommunen skal fremme folkehelse og understøtte kommunes folkehelsearbeid. Den offentlige tannhelsetjenesten er en viktig bidragsyter og tannhelsepersonell deltar aktivt i folkehelsearbeidet. Helsedirektoratet understreker at tiltak for å redusere sosiale ulikheter i tannhelse er en prioritert oppgave, og at økt satsing på helsefremmende og forebyggende 3

14 tiltak er viktig. Dette studiet vil gjøre tannpleiere i stand til å utøve tannpleie og folkehelsearbeid i henhold til folkehelseloven (av 1.januar 2012), og gi et solid grunnlag for å begrunne, dokumentere, rapportere og evaluere sitt arbeid i en kunnskapsbasert praksis. Studieprogrammet vil styrke tannpleieres kompetanse innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid med spesiell vekt på det helsefremmende perspektivet hvor utjevning av sosiale forskjeller står sentralt. Økt kompetanse om helsefremmende arbeid vil gjøre tannpleierne i stand til å bidra til styrking av individets egenkontroll, mestring og selvstendighet knyttet til tannhelseutfordringer. Empowerment som er et kjernebegrep i helsefremmende arbeid, inkluderer blant annet autonomi (selvbestemmelsesrett), opplevelse av kontroll, mestring, fokus på personers, organisasjoners og lokalsamfunns ressurser og muligheter, deltaker- og handlingskompetanse, og omfordeling av makt. Dette samsvarer i stor grad med sentrale verdier i personorientert helsearbeid hvor respekt for hvert enkelt menneske og hans/hennes verdier, individets rett til selvbestemmelse (brukermedvirkning) og gjensidig respekt og forståelse mellom profesjonelle hjelpere og de personene som mottar deres hjelp. For å kunne ivareta disse perspektivene forutsettes faglig kompetanse, kommunikasjons-, veilednings- og samarbeidsevne, og høy bevisst om verdier hos tannpleiere. Organisasjon, miljø og kultur har betydning for implementering av både helsefremmende og personorientert helsearbeid. Derfor vil læring og forståelse om ulike settinger, som vektlegges i studieprogrammet, være vesentlig. Eksempler på settinger er barnehage, skole, sykehjem, sykehus, lokalsamfunn og arbeidsplasser. Det samme gjelder forståelse av samfunn, beslutningsprosesser, ledelse, maktfordeling og arbeidsmiljø. Likeledes vil økt kompetanse i primær, sekundær og tertiær sykdomsforebygging være viktig i tannpleieres arbeid, og vektlegges således i studiet. Det at mange barn, ungdom, voksne og eldre har særskilte behov for tannhelsetjenester, gjør at det sykdomsforebyggende arbeidet i tannhelsetjenesten er spesielt viktig overfor disse gruppene med spesielle behov. Det samme gjelder: 1) styrket kompetanse relatert til risikovurdering med tanke på omsorgssvikt, seksuelle overgrep og vold, 2) effektuering av tiltak rettet mot vegring og angst for tannbehandling, og 3) vurdering, differensiering og behandling av ulike orale sykdomstilstander. Økt kompetanse på de nevnte områder gjør at studiet kan bidra til en ytterligere systematisk og kunnskapsbasert praksis innen tannpleie og i tannhelsetjenesten. Studiet vil bidra til å øke andelen tannpleiere med spesialkompetanse i privat og offentlig tannhelsetjeneste, ved utdanningsinstitusjonene, i kommuner og spesialisthelsetjenesten, herunder sykehustannpleie hvor forebyggende tiltak, tilsyn, veiledning, tannpleie og etter- /støttebehandling inngår. Fra sentralt hold er det uttrykt et ønske om bedre oppgavedeling mellom tannlege og tannpleier for å bedre tilgjengelighet av tannhelsetjenester. 4

15 Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid vil styrke tannpleiernes kompetansegrunnlag for å imøtekomme dette ønsket om endring og utvidelse av tannpleiernes virksomhetsområde. I St.meld. 13 ( ) Utdanning for velferd, vektlegges behovet for at videreutdanningene innpasses gradsstrukturen. Det er en forventning om at videreutdanningene tilpasses internasjonale føringer (jf. Bologna-prosessen), slik at de ikke representerer blindveier i utdanningssystemet. I tråd med HBVs ønsker om å utvikle videreutdanninger til mastergradsutdanninger, er det i dette tilfellet delvis ivaretatt ved at videreutdanningen er tilpasset Master i helsefremmende arbeid. Det innebærer, samtidig som studiet gir kompetanseheving på videreutdanningsnivå, at kandidater som gjennomfører studiet også gis en mulighet til å kvalifisere seg for et studieløp på masternivå. Under forutsetning av at kandidater fra videreutdanningen tilfredsstiller HBVs kriterier for opptak til masterstudier, kan de tas opp på masterstudiet og få et avkortet masterstudieløpet med fritak for 45 av totalt 120 studiepoeng. Studentene vil da begynne direkte i masterens andre studieår og få fritak for valgfritt emne i masterstudiets tredje år. Til orientering er tilsvarende tilpasning gjennomført for andre videreutdanninger ved fakultet for Helsevitenskap, HBV. Videreutdanning i psykisk helsearbeid er tilpasset Master i klinisk helsearbeid, studieretning psykisk helsearbeid, ved at alle emner er tilnærmet identiske med emner i masterstudiet. Også den tidligere videreutdanningen i bedriftshelsetjeneste var tilpasset Master i helsefremmende arbeid. Denne videreutdanningen hadde i likhet med Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid to emner som var identiske med de to første emnene på Master i helsefremmende arbeid. Som for videreutdanningen i tannpleie og helsefremmende arbeid, ga de to emnene pluss et fagspesifikt emne ga fritak for 45 av totalt 120 studiepoeng. Denne type tilpasning gjøres først å fremst for å tilby kompetansehevingsmuligheter for yrkesutøvere som av ulike årsaker ikke ønsker eller ikke er kvalifisert til masterløp, men samtidig bidrar denne type ordning til økt rekruttering til masterne. Initiativ til utvikling av studiet ble tatt av Norsk Tannpleierforening. De erfarer gjennom sin virksomhet et stort behov for videreutdanning blant tannpleiere, både relatert til klinisk praksis og tannpleierens rolle i samfunnet, men ikke minst i forhold til helsefremmende arbeid. Derfor ønsket Norsk Tannpleierforening et samarbeid med fagmiljøet knyttet til Master i helsefremmende arbeid ved Institutt for helsefremmende arbeid, HBV. I planlegging og utvikling av studiet har instituttet samarbeidet tett med Norsk Tannpleierforening, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst og 5

16 bachelorstudiet i tannpleie ved Universitetet i Oslo. Disse samarbeidspartnerne er positive og fornøyd med sammensetning av emner og innhold i de enkelte emnene, og de ser fram til igangsetting av studiet. Videreutvikling av studieprogrammet ble finansiert av Helsedirektoratet i Søknad om midler til etablering og gjennomføring av studiet ble sendt til Helsedirektoratet Svar vil foreligge i juni d.å. Type studium (kryss av) Mastergradsstudium 120 studiepoeng 3 Erfaringsbasert o mastergradsstudium 90 studiepoeng 5 Erfaringsbasert o mastergradsstudium 120 studiepoeng - 5 Mastergradsstudium o 300 studiepoeng x Videreutdanning 60 studiepoeng Hvorvidt studiet skal tilbys som (kryss av) campus-/stedbasert studium x samlingsbasert studium* desentralisert o studium ved annet studiested, oppgi studiested: Nettstudium o nettstudium o med samlinger Hvorvidt studiet skal tilbys som (kryss av) Heltidsstudium x Deltidsstudium *Alle samlinger finner sted på campus 6

17 2.1 Grunnleggende forutsetninger for selvakkreditering og revidering (studietilsynsforskriften 7-1) Siden videreutdanningen ikke er regulert av rammeplan eller sertifiseringsordning, og fordi programmet ikke hører inn under gradssystem ved universiteter og høgskoler, beskrives kun opptaksgrunnlag og tilpasning til masterstudium Krav i aktuelle forskrifter og rammeplaner skal være fylt. Studiet er i tråd med HBVs forskrift om opptak, studier og eksamen, og søkerne rangeres etter rangeringsregler gitt i Utfyllende bestemmelser. Opptakskravet til studiet er: Bachelor i tannpleie eller Ettårig eller toårig tannpleierutdanning fra høyere nivå Fordi bachelorprogram i tannpleie er relativt nytt, vil en del tannpleiere kun ha ett- eller toårig tannpleieutdanning. Denne gruppen tannpleiere har lang yrkeserfaring, og har i likhet med tannpleiere med bachelor i tannpleie, et behov for kompetanseheving både når det gjelder klinisk tannpleie, tannpleieren funksjon i samfunnet og helsefremmende arbeid/folkehelsearbeid. Derfor er det viktig å gi mulighet for opptak til videreutdanningen også for tannpleiere med ett- eller toårig tannpleieutdanning. Opptak til studiet vil skje så raskt godkjenning og ekstern finansiering foreligger. Det er ønskelig med oppstart i januar 2016, noe avhengig av eventuelle krav Helsedirektoratet som finansiell bidragsyter vil kunne stille Rekrutteringen av studenter til studiet skal være stor nok til at institusjonen kan etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium. Målet er å rekruttere 20 studenter ved hvert opptak, som vil være hvert annet år. Gjennom samarbeid med Norsk Tannpleierforening vil HBV rekruttere studenter til studiet. Basert på undersøkelser foretatt av Norsk Tannpleierforening skal det være et godt 7

18 rekrutteringsgrunnlag, og tilbud om videreutdanning og masterstudier innen helsefremmende arbeid er etterspurt blant tannpleiere. Finansiering søkes i første rekke eksternt gjennom midler som Helsedirektoratet hvert år utlyser til etter- og videreutdanning for tannleger og tannpleiere. På sikt vil det muligens være realistisk å endre studiet fra å være et bidragsprosjekt med ekstern finansiering til å bli et bevilgningsfinansiert studium med tildeling av ordinære studieplasser ved fakultetet. Studenter vil rekrutteres fra hele landet i og med at dette vil være den eneste videreutdanningen i sitt slag i Norge. Studiet vil derfor annonseres nasjonalt, og også gjennom Norsk Tannpleierforenings tidsskrift og konferanser. Siden etterspørselen etter videreutdanninger er stort blant tannpleiere, er det grunn til å tro at søkningen til studiet vil bli god, og at studentene vil være motiverte og frafallet lite. Et studentkull på 20 studenter vil gi muligheter for gode faglige diskusjoner og innspill med mange ulike perspektiver. Dette, i tillegg til faglig teoretisk bredde i studieprogrammet og studentenes kliniske erfaringsbakgrunn, er av stor betydning for styrking av studentenes evne til kritisk refleksjon, vurdering og begrunnelser som grunnlag for yrkesutøvelsen. Gruppens størrelse er også håndterbar i forhold til gjennomføring av ulike pedagogiske aktiviteter, som eksempelvis at studentene hospiterer på hverandres arbeidssted og ved ekskusjoner til aktuelle tannklinikker. I tillegg vil 20 studenter på kullet innebære muligheter for å skape gode studentgrupper som kan samarbeide mellom samlingene. For å ivareta et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium også i periodene mellom studiesamlingene opprettes læringsstøttegrupper som studentene har permanent tilknytning til gjennom hele studieløpet. Studentene vil møtes i læringsstøttegruppene enten fysisk eller på nett både under og mellom samlingene. I tillegg vil studentene mellom samlingene ha arbeidskrav i form av individuelle og gruppebaserte mappeoppgaver som inkluderer veiledning/tilbakemelding fra faglærere. 2.2 Plan for studiet (studietilsynsforskriften 7-2) Studiet skal ha et dekkende navn. Studiets navn: Videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid. Studiets engelske navn: Advanced Program in Dental Care and Health Promotion. 8

19 Navnet på studiet er direkte overførbart til funksjon og rolle i yrkesutøvelsen, for arbeidsgivere og for samfunnet for øvrig. Tannpleie reflekterer tannpleierens kliniske yrkesutøvelse og tannpleierens funksjon i samfunnet. Helsefremmende arbeid reflekterer sentrale føringer om betydningen av tannpleierens rolle i folkehelsearbeidet, og da spesielt det helsefremmende perspektivet fordi det sykdomsforebyggende perspektivet allerede har vært vektlagt som en del av tannpleierens funksjon Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Det formuleres ett læringsutbytte for hvert studium. Studieplan og emneplaner for videreutdanningen i tannpleie og helsefremmende arbeid skal ivareta kravene som stilles i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Fordi denne videreutdanningen er på masternivå, er læringsutbytte formulert i tråd med nivå 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, og ivaretar dermed kravene til mastergradsnivå. Begrunnelse for valgene som er tatt i arbeidet med læringsutbyttebeskrivelsene Fordi tannpleiere har behov for kompetanseheving innen folkehelsearbeid med spesiell vekt på helsefremmende arbeid, var det viktig å framheve krav om avansert kunnskap om teorier, verdier, begreper og modeller som ligger til grunn for helsefremmende arbeid i læringsutbyttebeskrivelsene. Videre var det sentralt å inkludere krav om avansert kunnskap om hvordan en skal forstå hvordan settinger og strukturelle og systemiske faktorer påvirker virksomheten som utøves innenfor ulike settinger, fordi tannpleiere utøver sin virksomhet i ulike settinger både i tannhelsetjenesten og i samfunnet for øvrig. I dette ligger også forståelse og kunnskap om settingstilnærming til forskjell fra øvrige tilnærminger i helsefremmende arbeid som eksempelvis tilnærminger som intervensjoner på individnivå. Avansert kunnskap om helsefremmende arbeid i settinger og settingstilnærming er også nært knyttet til kunnskap om organisering og lovregulering av tannhelsetjenesten, samt kunnskap om folkehelsearbeid generelt i samfunnet. Til sammen utgjør disse elementene et vesentlig kunnskapsgrunnlag for tannpleierens funksjon i samfunnet. Fordi tannpleiere utøver sin virksomhet i nært samarbeid med pasienter, pårørende, samarbeidspartnere og andre aktører, reflekteres dette som et vesentlig punkt i læringsutbyttebeskrivelsene. Det helsefremmende perspektivet inkludert brukermedvirkning og brukerperspektivet har likeledes betydning for tannpleiernes kliniske virksomhet på individnivå, og vektlegges derfor sterkt i tannpleierens yrkesutøvelse direkte rettet mot pasienter og pårørende. Men det helsefremmende perspektivet er ikke det eneste hensynet som må tas for å tilfredsstille krav om avansert kunnskap i pasientbehandling. Også avansert kunnskap om ulike 9

20 munnhulelidelser inkludert tegn på ulike systemiske sykdomstilstander, risikovurdering i forhold til utsatte grupper og kommunikasjons-, veilednings- og samhandlingskompetanse, er av største betydning, og vektlagt i læringsutbyttebeskrivelsene. En kandidat med fullført studieløp skal ha følgende kvalifikasjon relatert til det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Kandidaten har: Avansert kunnskap om teorier, verdier, begreper og modeller som ligger til grunn for helsefremmende arbeid Avansert kunnskap om settinger og settingstilnærming generelt og til sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid i tannhelsetjenesten spesielt, samt organisering og lovregulering av tannhelsetjenesten Avansert kunnskap om tannhelse, orale sykdoms- og risikofaktorer, diagnostikk, samt tannhelsens betydning for generell helse Inngående kunnskap om veiledning og samhandling med pasienter og pårørende relatert til klinisk og samfunnsmessig tannhelsearbeid FERDIGHETER Kandidaten kan: Anvende kunnskap om lovgivning, sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid på ulike områder innenfor tannhelsetjenesten, forvaltningsnivåer og ulike settinger i samfunnet Diagnostisere, vurdere og effektuere tiltak i forhold til ulike orale helsetilstander inkludert varsling relatert til risikofaktorer og risikoutsatte grupper Kartlegge, vurdere, planlegge, lede og evaluere helsefremmende arbeid relatert til tannhelsetjenesten på individ- og samfunnsnivå Anvende fremgangsmåter for kobling av ressurser for helse på tvers av sektorskiller, forvaltningsnivåer, fagmiljøer og befolkningsgrupper Utvikle relasjoner som muliggjør ivaretakelse av oral helse i befolkningen, kvalitetsog endringsarbeid, og samarbeid om helsefremmende arbeid Analysere og kritisk vurdere ulike etiske problemstillinger relatert til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere 10

21 Analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer GENERELL KOMPETANSE Kandidaten kan: Kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor helsefremmende arbeid, både med fagpersoner og allmennheten Analysere og forholde seg kritisk til ulike helsefremmende tilnærminger i tannhelsetjenesten og samfunnet Bidra til nytenkning om identifisering og utvikling av helseressurser Beskrive, redegjøre og drøfte relevante problemstillinger innenfor oral helse og tannpleie Analysere og forholde seg kritisk til egen og andres faglige kunnskap og praksis, samt ulike etiske problemstillinger relatert til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere Samarbeide med andre yrkesgrupper slik at det sykdomsforebyggende og helsefremmende perspektivet ivaretas Gjennomføre et selvstendig, avgrenset prosjektarbeid basert på metodekunnskap og forskningsetiske normer Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås. Studiet gjennomføres som deltidsstudium og er inndelt i fire emner hvorav de to første er identiske med emnene i modul 1 i Master i helsefremmende arbeid. Studiet er basert på teoretiske studier fra ulike fagområder og kunnskapstradisjoner. Studiet inkluderer ikke tradisjonell praksis, men har arbeidskrav i form av hospitering ved at studentene hospiterer ved hverandres arbeidsplasser og ved besøk/ekskursjoner til tannklinikker. De fire emnene er: 11

22 Emne 1 MH-TOV4100 Verdi- og teorigrunnlaget i helsefremmende arbeid 15 stp Helseforståelse og verdigrunnlaget i helsefremmende arbeid Helsefremmende politikk og helsepedagogikk Helsefremmende arbeid som disiplin Globale perspektiver på helse Emne 2 MH-SET4100 Helsefremmende arbeid i settinger 15 stp Kjennetegn ved settingstilnærminger sammenlignet med andre strategier for helsefremmende arbeid Kjennetegn ved settinger som kommuner, nærmiljø/lokalsamfunn, arbeidsorganisasjoner, skoler, barnehager, helsetjeneste og sykehus Mulighetsbetingelser for helsefremmende arbeid gjennom velferdsstaten Samarbeid på tvers av fag, sektorer og enheter Kapasitetsbygging og myndiggjøring Organisering av og i settingstilnærminger Emne 3 VT-KLT8300 Klinisk tannpleie 15 stp Klinisk og radiologisk undersøkelse av tenner, slimhinner og periodontium, inkludert diagnostisering av karies, erosjoner, periodontitt og bittfunksjonelle avvik Vurdering av munnhulelidelser med differensialdiagnoser, munnhulens slimhinner som følge av systemiske og/eller organrelaterte sykdomstilstander, inkludert kognitiv svikt Behandlingsplanlegging i henhold til tannpleierens virksomhetsområde, inkludert henvising til tannlege, spesialist eller annet helsepersonell ved behov Risikovurdering med spesielt fokus på omsorgssvikt, seksuelle overgrep og vold Effektuering av tiltak rettet mot vegring og angst for tannbehandling Kommunikasjon og veiledning, samt styrking av pasienters mestring, motivasjon og læring relatert til salutogenese, empowerment og brukermedvirkning/brukerperspektiv Tannpleierens selvstendige refusjonsrett 12

23 Emne 4 VT-TSAMF8400 Tannpleierens funksjon i samfunnet 15 stp Tannpleierens yrkesidentitet og selvstendige funksjon i samfunnet med spesielt fokus på tannhelsetjenesten og folkehelsearbeid Endringsarbeid basert på tverrprofesjonelt samarbeid, teamarbeid, kvalitetsutvikling, dialog og brukermedvirkning /brukerperspektivet Kritisk og etisk refleksjon, analyse og vurdering Prosjektledelse og rapporteringskompetanse Lovgivning, regelverk og politiske føringer knyttet til tannhelsetjenesten og folkehelsearbeid Samhandling mellom ulike etater/forvaltningsnivåer som grunnlag for tannpleierens virksomhet på individ- og systemnivå Evaluering av helsefremmende og sykdomsforebyggende intervensjoner knyttet til befolkningsnivå og høyrisikogrupper Oversikt over emner/studiepoeng per semester Studiets innhold er organisert i fire emner, som til sammen utgjør 60 stp. Alle fire emnene er obligatoriske. Studiemodell 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester Emne 1 MH- Emne 1 MH- Emne 3 VT- Emne 4 VT- TOV4100 og 2 MH- TOV4100 og 2 MH- KLT8300: TSAMF8400: SET4100: SET4100: Teori- og Teori- og Klinisk tannpleie Tannpleierens verdigrunnlaget i verdigrunnlaget i funksjon i helsefremmende helsefremmende samfunnet arbeid arbeid Helsefremmende Helsefremmende arbeid i settinger arbeid i settinger 13

24 Begrunnelse for hvorfor emnene er valgt, og hvordan de gir bredde og fordypning i studiet Emnene er valgt med utgangspunkt i to hovedhensyn: De skal ivareta sentrale føringer om å styrke tannpleieres kompetanse om folkehelsearbeid med spesielt fokus på helsefremmende arbeid, og samtidig imøtekomme tannpleieres behov for videreutvikling av tannpleierspesifikke områder. Under følger først en beskrivelse av innholdet i de ulike emnene i studiet og begrunnelsen for disse. Deretter presenteres oversikter over forholdet mellom det totale læringsutbyttet i programplanen og de ulike emnene i studiet. Emne 1 MH-TOV4100 Teori- og verdigrunnlaget i helsefremmende arbeid (TOVE) Emnet skal gi en innføring i Helsefremmende arbeid (Health Promotion/HP) både som et internasjonalt fagfelt og som et felt som spenner over et vidt spekter av perspektiver og praksiser. Emnet skal videre gi innsikt i hvordan teori- og verdigrunnlaget i helsefremmende arbeid har utviklet seg over tid. Helhetlige og tverrfaglige tilnærminger sammen med fokus på forhold som fremmer helse (salutogenese), er sentralt i faget. Studentene skal videre få innsikt i helsens sosiale determinanter og på forholdet mellom individuelle og strukturelle tilnærminger i HP. Videre belyses helsefremmende politikk og tilnærminger som har som mål å tilrettelegge for prosesser som setter folk i stand til å ta kontroll over forhold som påvirker helse. Sentrale begreper er empowerment, equity, sosial ulikhet i helse, helsefremmende politikk og helsepedagogikk. Kunnskap om teori- og verdigrunnlaget i helsefremmende arbeid er en forutsetning for at studentene skal delta i helhetlig folkehelsearbeid. Emnet skal bidra til at studenten videreutvikler sin evne til å reflektere over forholdet mellom ulike kunnskapssyn. Emne 2 MH-SET4100 Helsefremmende arbeid i settinger (SETT) Emnet skal gi en innføring i en av de tre hovedstrategiene for helsefremmende arbeid settingstilnærming. Grunnlaget for denne strategien er erkjennelsen av at helse utvikles i hverdagslivets settinger, som for eksempel arbeidsliv, skole, lokalsamfunn eller helse-, tannhelse- og omsorgstjenester. Settinger brukes ofte til å implementere programmer som har til hensikt å fremme helse eller forebygge sykdom, men settinger kan også forstås som sosiale sammenhenger hvor helse er bare et av flere hensyn. En viktig tematikk i dette emnet er hvordan studentenes eksisterende kunnskaper om hverdagslivets settinger kan utvikles til å være relevant for helsefremmende arbeid. Emnet vil gi studentene innsikt i at tannhelse 14

25 ikke bare fremmes gjennom tiltak og intervensjoner rettet mot individet, men også inkluderer tiltak og intervensjoner rettet mot strukturer og systemer som inngår i settinger. Emne 3 VT-KLT8300 Klinisk tannpleie Emnet vil gi kunnskaper om individrettet og helhetlig klinisk tannpleie knyttet til tannpleieren som klinisk behandler og til tannpleierens funksjon i førstelinje. I emnet vektlegges videreutvikling av studentenes kompetanse relatert til klinisk vurdering, identifisering og behandlingsplanlegging (i henhold til tannpleierens virksomhetsområde) av ulike munnhulelidelser. I dette inngår også henvising til tannlege, spesialist eller annet helsepersonell ved behov. Et spesielt fokus rettes mot å styrke studentenes kompetanse om utsatte og sårbare grupper av barn, unge, voksne og eldre. Risikovurdering med et spesielt fokus på omsorgssvikt, seksuelle overgrep og vold, samt effektuering av tiltak rettet mot vegring og angst for tannbehandling, er sentralt. Munnhulens slimhinner kan avsløre systemiske og/eller organrelaterte sykdomstilstander, inkludert kognitiv svikt. Derfor er det viktig at studentene gis kunnskap om dette. I emnet inngår også innsikt i refusjonsordninger og tannpleierens selvstendige refusjonsrett. Fordi det er vesentlig at tannpleieren i sitt arbeid kan samhandle på en hensiktsmessig måte med pasienter, pårørende og samarbeidspartnere, vektlegges temaer som kommunikasjon, veiledning, mestring, motivasjon og læring. Siden det helsefremmende perspektivet med nøkkelbegrep som salutogenese, empowerment, brukermedvirkning og brukerperspektiv vil ha en sentral plass i tannpleierens virksomhet, vil dette ha en framtredende og gjennomgående plass i emnet. Dette er spesielt viktig når samhandling og veiledning knyttes til ønske om endring av helseatferd, og det er vesentlig at tannpleieren evner å bidra til mestring og egenomsorgsevne hos den enkelte pasient. Kritisk og etisk refleksjon over egen og andres funksjon og praksisutøvelse er sentralt i emnet. Som et arbeidskrav knyttet til dette emnet vil studentene hospitere på hverandres arbeidsplasser og gjennomføre ekskursjoner til tannklinikker som behandler spesielle odontologiske tilstander. Emne 4 VT-TSAMF8400 Tannpleierens funksjon i samfunnet Emnet vil gi kompetanse knyttet til tannpleierens funksjon i samfunnet. Et helhetlig syn på klinisk og generell samfunnsrelatert virksomhet vektlegges. I emnet fokuseres det på tannpleierens rolle og medvirkning i tannhelsetjenesten, folkehelsearbeid og endringsarbeid på systemnivå. Tverrprofesjonelt samarbeid, teamarbeid, kvalitetsutvikling, dialog, brukermedvirkning og brukerperspektivet står i denne sammenhengen sentralt. Også i dette emnet vil det fokuseres på studentens evne til kritisk og etisk refleksjon, analyse og vurdering, samt motivasjon til kontinuerlig læring og faglig utvikling. Videre vektlegges utvikling av kompetanse om prosjektledelse og rapporteringskompetanse, samt styrking av 15

26 tannpleierens yrkesidentitet og selvstendige funksjon i samfunnet. Kunnskap om lovgivning, regelverk og politiske føringer knyttet til tannhelsetjenesten, folkehelsearbeid og samhandling mellom ulike etater/forvaltningsnivåer står i fokus og vil gi studentene kompetanse om tannpleierens virksomhet både på individ- og systemnivå. I emnet vil også utvikling av kunnskap om hvordan man kan evaluere helsefremmende og sykdomsforebyggende intervensjoner knyttet til befolkningsnivå og høyrisikogrupper som et bidrag for å styrke folkehelsen, vektlegges. I løpet av dette emnet skal studentene gjennomføre et mindre prosjektarbeid som skal integrere kunnskap fra alle fire emner. Kobling mellom studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser og innholdet i emneplan De følgende tre tabellene gir en oversikt over hvilke deler av studiet som har spesielt ansvar for opplæring knyttet til de ulike læringsutbytteformuleringene slik de er formulert i studieplanen. KUNNSKAP Kandidaten har: Avansert kunnskap om teorier, verdier, begreper og modeller som ligger til grunn for helsefremmende arbeid Avansert kunnskap om settinger og settingstilnærming relatert til sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid i Emne 1 MH-TOV4100: Teori- og verdigrunnlaget i helsefremmende arbeid Emne 2 MH-SET4100: Helsefremmende arbeid i settinger Emne 3 VT- KLT8300: Klinisk tannpleie Emne 4 VT- TSAMF8400: Tannpleierens funksjon i samfunnet X X X X X 16

27 tannhelsetjenesten, samt organisering og lovregulering av tannhelsetjenesten Avansert kunnskap om tannhelse, orale X sykdoms- og risikofaktorer, diagnostikk, samt tannhelsens betydning for generell helse Inngående kunnskap om veiledning og X X samhandling med pasienter og pårørende relatert til klinisk og samfunnsmessig tannhelsearbeid FERDIGHETER Emne 1 Emne 2 Emne 3 VT- Emne 4 VT- MH-TOV4100: MH-SET4100: KLT8300: TSAMF8400: Teori- og Helsefremmende Klinisk Tannpleierens verdigrunnlaget arbeid i settinger tannpleie funksjon i i samfunnet Kandidaten kan: helsefremmende arbeid Anvende kunnskap om lovgivning, X X sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid på ulike områder innenfor tannhelsetjenesten, forvaltningsnivåer og 17

28 ulike settinger i samfunnet Diagnostisere, vurdere og effektuere tiltak i forhold til ulike orale helsetilstander inkludert varsling relatert til risikofaktorer og risikoutsatte grupper Kartlegge, vurdere, planlegge, lede og evaluere helsefremmende arbeid relatert til tannhelsetjenesten på individ- og samfunnsnivå Anvende fremgangsmåter for kobling av ressurser for helse på tvers av sektorskiller, forvaltningsnivåer, fagmiljøer og befolkningsgrupper Utvikle relasjoner som muliggjør ivaretakelse av oral helse i befolkningen, kvalitets- og endringsarbeid, og samarbeid om helsefremmende arbeid X X X X X X X X X X X X X 18

29 Analysere og kritisk vurdere ulike etiske problemstillinger relatert til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere Analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer X X X X X X X X GENERELL KOMPETANSE Kandidaten kan: Kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor helsefremmende arbeid, både med fagpersoner og allmennheten Analysere og forholde seg kritisk til ulike helsefremmende tilnærminger i Emne 1 MH-TOV4100: Teori- og verdigrunnlaget i helsefremmende arbeid Emne 2 MH-SET4100: Helsefremmende arbeid i settinger Emne 3 VT- KLT8300: Klinisk tannpleie Emne 4 VT- TSAMF8400: Tannpleierens funksjon i samfunnet X X X X X X X X 19

30 tannhelsetjenesten og samfunnet Bidra til nytenkning om identifisering og utvikling av helseressurser Beskrive, redegjøre og drøfte relevante problemstillinger innenfor oral helse og tannpleie Analysere og forholde seg kritisk til egen og andres faglige kunnskap og praksis, samt ulike etiske problemstillinger relatert til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere Samarbeide med andre yrkesgrupper slik at det sykdomsforebyggende og helsefremmende perspektivet ivaretas Gjennomføre et selvstendig, avgrenset prosjektarbeid basert på metodekunnskap og forskningsetiske normer X X X X X X X X X X X X X X X Det er definert læringsutbytte for hvert enkelt emne. Læringsutbytte i emneplanene er utformet med utgangspunkt i det totale læringsutbyttet for studiet, og læringsutbyttebeskrivelsene for alle delene i studiet må derfor ses i sammenheng. Nasjonalt 20

31 kvalifikasjonsrammeverk konkretiserer forventet læringsutbytte som studentene skal ha oppnådd etter gjennomført emne. Bakgrunnen for dette er at de ulike emnene har ulike funksjoner i studiet og skal støtte opp under ulike sider ved det totale læringsutbyttet. På denne måten vil emnene samlet gi grunnlag for at studentene oppnår det totale læringsutbyttet for studiet. Emnene skal blant annet bidra til kunnskap og forståelse av vitenskaps- og verdisyn, teorier, begreper, prosedyrer og metoder som danner nødvendig grunnlag for kunnskapsbasert yrkesutøvelse innenfor fagfeltet. Læringsutbytte under generell kompetanse på studieplannivå vil i hovedsak utvikles gjennom hele studiet, gjennom varierte læringsaktiviteter og vurderingsformer, og gjennom samhandling med medstudenter, forelesere/veiledere og andre aktører i praksisfeltet (studentenes arbeidsplasser/tannklinikker). Studentenes arbeidsomfang Normen for studentenes arbeidsomfang følger anbefalingene i Vurdering av endringer i ECTS Users guide (Universitets- og høgskolerådet 9. juni 2010). Videreutdanningen er et deltidsstudium og det totale arbeidsomfang for studentene blir ca. 420 timer pr. semester. Studentene forventes normalt å arbeide ca. 10 timer per uke. Under presenteres modell for studentenes arbeidsomfang avhengig av studiets innhold og varighet. ARBEIDSOMFANG Sem 1 Sem 2 Sem 3 Sem 4 Tilrettelagt undervisning: Forelesninger, seminarer, veiledning 90 t (Emne 1 og 2) 70 t (Emne 1 og 2) 70 t (Emne 3) 80 t (Emne 4) Selvstudium 300 t 320 t 320 t 310 t Inkl. arbeidskrav Eksamensforberedelser 30 t 30 t 30 t 30 t Totalt arbeidsomfang 420 t 420 t 420 t 420 t Studentene vil bli informert om forventet arbeidsomfang i begynnelsen av hvert semester. I tillegg kommuniseres disse forventningene gjennom studie- og emneplaner. I siste semester gjennomfører studentene en prosjektoppgave. 21