Framtida er digital? Forord. Oppsumeringsforedrag. Bakgrunn. Først en generell tilnærming, deretter mer konkret på utviklingen innen (lokal)historie.

Transkript

1 Forord Denne samling av slides utgjør en del av mitt oppsummeringsforedrag på NLIs IKT-seminar på Høgskulen i Volda, sept De er primært skrevet som en støtte for den muntlige presentasjonen og vil derfor antakelig fungere dårlig utenfor denne konteksten. (Spesielt vi det være store tankesprang mellom noen tema/ foiler når de muntlige overgangene er borte.) På den annen side fokusere foredraget nettopp på det faktum at stadig færre seminarer og konferanser synes å resultere i trykket rapport. Dette kan skyldes flere forhold, men én forklaring kan være at bruk av Internett og ulike digitale presentasjonsverktøy har blitt et naturlig valg innenfor forskning og formidling! NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 1 Framtida er digital? Oppsumeringsforedrag NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 2 Bakgrunn Først en generell tilnærming, deretter mer konkret på utviklingen innen (lokal)historie. NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 3

2 Hvem har tenkt? Det meste av visjoner kom på midten av 90-tallet, f.eks. i 1995: Negroponte: Leve digitalt. Bill Gates: Framtida... Norge: Fra Kardemomme by til cyberspace NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 4 Ulv, ulv... Trenger vi egentlig gjengi detaljer fra innholdet i slike bøker? Er det ikke slik at vi har lest og hørt så alt for mange ganger om visjoner rundt det digitale samfunn at vi nesten er likegyldige til ulike spådommer advarsler så vel som muligheter? NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 5 Perspektiv på utviklingen av datamaskinen fra regnemaskin og verktøy til medium. 1. "Tradisjonell" teknologihistorie 2. Som foreløpig siste steg i skriftkulturens utvikling 3. I et medieperspektiv NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 6

3 "Tradisjonell" teknologihistorie På 80-tallet snakket man ofte om EDB (elektronisk databehandling). Denne betegnelsen ble etter hvert erstattet med IT (informasjonsteknologi) og senere IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 7 "Tradisjonell" teknologihistorie Forkortelsen EDB knyttes til "datamaskinen som verktøy", og denne siden er det som først og fremst som blir beskrevet med en tradisjonell teknologihistorisk innfallsvinkel. Anlegger vi et slikt perspektiv, kan det være fruktbart å følge datamaskinens utvikling innenfor tre (hoved)problemområder (jfr. Håkon With Andersen: Revolusjonen som forsvant? Oslo 1988): NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 8 Problemområder Beregningsproblemet Massedataproblemet Reguleringsproblemet NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 9

4 Beregningsproblemet 1800-tallet: Behov for utregninger i tabellform Babbage: "Calculating Engine", "Analytical Engine" Ikke gjennomførbar pga. manglende finmekanikk... Burrough 1890-årene: "Adding and Listing Machine" Kommersiell suksess i storkonsernene årene: MIT (Massachusetts Institute of Technology) - Differensialanalysatorene: Differensialgir og nye måter å sette sammen mekaniske bevegelser på... Stort sett bare bygd for vitenskapelige formål NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 10 Massedataproblemet Jacquard 1801: Hullkortstyrt vevstol Herman Hollerith (USA): Folketellingene i 1880 og 1890 på hullkort Holleriths virksomhet resulterte i IBM (Internasjonal Business Machines), : en IBM-maskin som tok både tall og bokstaver: modell 405 flere kjente datafirmaer oppstod i denne "mekaniserte" perioden NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 11 Reguleringsproblemet Eksempler: Wasa-skipet som sank like etter sjøsetting Dampmaskinen som løper løpsk... Styring av større skip og fly "Hylende" radio Problem: styre input på bakgrunn av output: "negativ tilbakekopling" For radioen var det snakk om en svært komplisert prosess som krevde et teoretisk apparat for å kunne løses Kybernetikk: vitenskapen om stabilitet, styring og kontroll av komplekse systemer NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 12

5 Datamaskinen - som foreløpig siste steg i skriftkulturens utvikling Kan vi lære av tidligere skift i kommunikasjonsteknologien? Hva sa f.eks. kritikerne av ny teknologi den gang? NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 13 Fra muntlig til skrift i antikken Kritikk: Platon... (Dialogen Faidros ) Sokrates: Man kan ikke diskutere med en tekst NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 14 Fra håndskrift til boktrykkerkunst Kritikk: Holberg, Epistel 3: «Gode og dårlige virkninger av boktrykkerkunsten» «[...] den Lethed og Magelighed, som Trykken fører med sig, foraarsager adskillige Uleiligheder. Derved bebyrdes Verden med en uhørlig Mængde af unyttige Skrifter, og studerende Folk opfylder deres Hierner med vitløftig Erudition, givende sig hverken Tiid eller Middel til at reflectere paa hvad de læse.» NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 15

6 Fra papir til web Det mangler ikke på kritiske røster i synet på bl.a. web som publiseringssted: mye tvilsomt lite kontroll råtne lenker innhold endres kildekritikk.m.m NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 16 Medieperspektivet (Dette avsnittet bygger bl.a. på Jensen, Jens F.: Multimedier, Hypermedier, Interaktive medier. ( Aalborg 1998) NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 17 Multimedia Her kan en peke på at begrepet har/har hatt ulike betydninger i ulike tidsperioder: 70-årene - bl.a. "skolepakker" til undervisningsbruk bestående av: tekst, bilder/lysbilder - kanskje knyttet opp mot radio- og TV-program. 80-årene - brukt om det meste innenfor trykk, film, plateutgivelser, performance-kunst, "rockmusik og lysshow"- Maradonna tegnet (1992) en 60. mill "multimedia-contract". 90-årene - datamaskinen får en sentral plass, men ingen entydig definisjon. Betegnelsen "new media" rommer det meste... NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 18

7 Digitalisering Nye medier: PC, Internett o.l - har selvfølgelig alltid vært digitale... NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 19 Digitalisering Forandringene/utviklingen skjer imidlertid i stor grad innefor gamle medieformer: "Nye medier" kan derfor kanskje like godt brukes om gamle medier som framstår i ny, digital form: Tekst: tekstbehandling, desktop publishing, elektronisk publisering, onlinetjenester, elektroniske aviser. Musikk: På forbausende kort tid ble de gamle LP-platene erstattet med CD'er. I dag truer Internett og MP3-formatet CD-enes hegemoni? Tele: hele det norske telefonnettet er i dag digitalt og tilbudene utover de rene telefonsamtalene blir stadig flere... Bilder, video: Digitalisering av bilder har kommet svært langt - kanskje med trykkeribransjen som viktigste pådriver (paradoks?). Nå selges nesten utelukkende digitale stillbilde- og videokamera Radio/TV: Er/skal digitaliseres... Faktum er at så si samtlige medieformer fra ca tallet av, er i ferd med å finne sin digitale form NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 20 Digitalisering Alle mediefomene kan altså etter hvert representeres som sekvenser av 0 og 1 - og datamaskinen kan romme, behandle og framvise alle... NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 21

8 Konvergens Teknologisk: tidligere atskilte medieteknologier (trykk, kringkasting, telefoni m.m.) baseres på samme teknologiske prinsipper gjennom digitaliseringen. De beveger seg mot hverandre - og alle mot datamaskinen. Konvergens og digitalisering er to sider av samme sak på dette nivå. NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 22 Konvergens Produksjon: ulike medieuttrykk kan nå "vises"/produseres i kombinasjon - som multimedium. Hva angår medieproduktet er konvergens og multimedier to sider av samme sak. NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 23 Konvergens Distribusjon: Tidligere atskilte tjenester og mediesystemer kan nå samles i samme distribusjonskanaler - gjerne såkalte full service networks. Konvergens og digitale nettverk er i denne sammenheng to sider av samme sak. NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 24

9 Konvergens Industrielt: Pga. konvergensen på feltene over, må også tidligere (svært) ulike bransjer nå inngå i stadig nye samarbeidsformer. Oppkjøp av bedrifter, fusjoner og interne omveltninger blir dagens orden... Konvergens og (nye) industrielle allianser er to sider av samme sak. (Jfr. fusjonen Time Warner og America Online, Telenors kjøp av store aksjeposter i bl.a. Arbeiderpressen. NSB, Mesta o.a. graver grøfter og legger fiberopptikk. Tusse kraft tilbyr datalagring...) NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 25 Konvergens og divergens Så er spørsmålet: all denne konvergens og sammensmeltning, fanger den egentlig dynamikken på området? Går vi fra mangfold i mediespekteret til snevre datamaskinapplikasjoner? I noen tilfeller kanskje ja, men hovedpoenget er at denne konvergensen legger grunnlaget for en eksplosjon i mangfoldighet i distribusjon, transport, behandling og presentasjon: Konvergensen rydder grunnen for stor divergens... NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 26 Eks: Presentasjon av prosjektet, jan Som en konsekvens av denne utviklingen kunne f.eks. ansatte og stipendiater ved Historisk institutt, UiO (nå en del av Inst. for arkeologi, konservering og historiske studier) i jan presentere en svært innholdsrik website i forbindelse med 100-års-markeringen av unionsoppløsningen: tekst, bilder, animasjoner, video, lyd/intervju i det hele tatt en digital/virtuell reise inn i begivenhetenes sentrum Imidlertid, da det fra salen kom flere spørsmål om bruk og videre utbygging av siten, ble det understreket at det hele skulle oppsummeres i en bok NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 27

10 Leve digitalt skriv bok? Økonomi? Meritterende? Metodegrunnlag? Generasjonsproblem? NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 28 Overordnet problem Virkelighetens mangfold v.s. datamaskinens krav til formalisme Registrering (digitalisering) Bearbeiding (koding m.m) Lagring, distribusjon Analyse Å forske er å systematisere ikke dermed sagt at all systematisering er forskning! NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 29 IKT og lokalhistorie Altså, - på disse områdene har seminaret vist at vi har kommet langt: Registrering (digitalisering) Bearbeiding (koding m.m) Lagring, distribusjon Analyse(?)...men så, hva med: Presentasjon av resultater NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 30

11 Trivialisering av teknologien Utviklingen innenfor IKT og historie kan kanskje sammenliknes med utv. innen transport (bil, fly...): Det har skjedd en dramatisk utvikling, men vi tar det meste som en selvfølge. I et slikt perspektiv kan en kanskje tro/håpe(?) at også presentasjonen (den historiske fortellingen ) etter hvert naturlig blir web-basert ( =hypertekst ). NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 31 Seminarer/konferanser som brekkstang? Innbydelse og deltakerregistrering via nett Programmet på nett Arrangøren har ikke råd til rapport som uansett ikke gir publiseringspoeng. Man orker ikke skrive innlegg som essay - og/eller man har datatyper som ikke gjør seg på papir. Resultat: PowerPoint presentasjoner (gjerne som html) lenkes til nettversjonen av programmet og hele konferansen er tilgjengelig på nett... (jfr. også bilder som ble tatt på dette seminaret og lagt på nett)... en slik utvikling vil antakelig føre til at man skriver sine presentasjoner for nett - ikke primært som støtte for en muntlig framføring? Kanskje dette kan være første skritt i det utvikle en ny sjanger for å skrive for nett? NLI/HVO Volda 2005 Kåre A. Andersen IAKH, UiO 32