FLESBERG KOMMUNE. Rådmannens årsrapport 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FLESBERG KOMMUNE. Rådmannens årsrapport 2013"

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE Tur på kloppene Foto: Ranveig Hvila Rådmannens årsrapport 2013 Mars 2014

2 INNHOLD Rådmannens innledning... 3 Sentrale utviklingstrekk... 4 Internkontroll og kvalitet... 7 Økonomisk analyse og nøkkeltall Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten NAV Numedal, Sosial- og flyktningtjenesten Helse- og omsorgsetaten Teknikk, plan og ressurs Likestilling Flesberg kommune Investeringer Sykefravær

3 Rådmannens innledning Årsmelding for Flesberg kommune 2013 legges med dette frem for behandling har vært preget av stor aktivitet på alle tjenesteområder. Endringer i sammensetning av brukere og brukerbehov innenfor de største etatene, helse og omsorg og oppvekst og kultur, gir betydelige utfordringer. KOSTRA-tallene er en kilde til å få frem sammenligningstall på de fleste områder. Foreløpige KOSTRA-tall viser at kommunen på flere områder ligger greit an i forhold til de kommunene vi kan sammenligne oss med. Til tross for sterkt press på økonomien, så finnes det heldigvis få tegn på at tjenesteomfang og kvalitet på tjenester så langt har vært skadelidende. Denne årsmeldingen bekrefter dette. Gledelig er det at folketallet økte også i 2013, og at det fortsatt pågår både boligbygging og andre satsninger i privat regi. Dette vil ventelig gi en viss vekst i antall innbyggere i årene fremover. Regionalt samarbeid nevnes senere i meldingen, men samfunnsutviklingen levner liten tvil om at både næringsliv og det offentlige må samhandle i regioner for å være attraktive og kunne vinne kampen om både innbyggere og arbeidsplasser. Kravene til tjenesteytingen stiller mye større krav til samordning og spesialisering, og dette gjør i sin tur regionalt samarbeid helt nødvendig. Et eksempel i den sammenheng er samhandlingsreformen som Flesberg kommune ikke på alle områder vil kunne håndtere alene på en god måte. Samfunnsutvikling. I en fortsatt stram økonomisk periode for kommunen tror jeg det er overmåte viktig å være utviklingsorientert i forhold til de aktiva våre lokalsamfunn besitter. Det er selvsagt ikke tverrpolitisk enighet om alle virkemidler for å møte utfordringene til kommunen, og sånn vil det måtte være i lokaldemokratiet. Vekst i antall innbyggere, og prognoser om fortsatt vekst, innebærer et taktskifte for lokalsamfunnet i forhold til å møte fremtidens utfordringer. Dette handler i første rekke om å berede grunnen for nødvendige investeringer i samfunnsmessig infrastruktur på flere områder. Dette vil kreve utviklingsorientering i forhold til disponering av arealer, kunnskap, ildsjeler eller andre faktorer som bidrar til gode nærmiljøer og handlingsevne. I sum er det dette som skaper verdier lokalt. I lys av dette var det gledelig å fortsette arbeidet som en aktiv MOT-kommune også i Det er gledelig å se at dette arbeidet gir resultater og positive ringvirkninger i oppvekstmiljøet. MOT-arbeidet vil bidra til å gi våre unge en positiv holdning og en ballast til å mestre livet. I 2013 ble kommunen kåret til Årets profilbygger i MOT-sammenheng, og dette var utvilsomt et av flere høydepunkter i året som gikk. Dette gir selvsagt stor inspirasjon til videre arbeid, og er en anerkjennelse av det arbeidet som er gjort så langt, men er vel så mye en forpliktelse for oss alle til å fortsette arbeidet. Gammel som ung. I tillegg til, og som del av MOT-arbeidet, legges det ned en betydelig innsats av frivillige og næringsliv gjennom hele året for å ivareta tilbud lokalt. Dette kommer på ulike vis oss alle til gode. Denne innsatsen er særdeles viktig å ta med seg på veien videre mot kommunens visjon om: innbyggere som tar vare på seg selv, hverandre og lokalsamfunnet. Regnskapet for 2013 er fremlagt med et underskudd på drøyt kr. 1,9 mill. etter at bruk av fjorårets overskudd er medtatt. Ser man på driftsregnskapet, så er det merforbruk på enkelte områder, og driften på disse områdene må vies oppmerksomhet i tiden fremover. Det er vel kjent gjennom økonomiplanprosessen for 2012 at kommunen ville gå inn i årene 2012 og 2013 uten særlige buffere har understreket viktigheten av å ha tilstrekkelige økonomiske buffere til å håndtere svingninger både m.h.t. endrede brukerbehov, og til å kunne holde ved like samfunnsviktig infrastruktur. Det er tatt grep i forhold til å bedre inntektsgrunnlaget f.o.m. 2014, og derav bedring av netto driftsresultat. Alternativet ville være krevende reduksjoner i tjenestetilbudet for å oppnå økonomisk handlefrihet. Et viktig virkemiddel for økt handlefrihet er vekst i folketallet, selv om vekst også krever mer av kommunen i form av tjenestetilbud og infrastruktur. Likevel, fortsatt økning i folketallet i 2013 må tas med som et positivt resultat. Flere mennesker i kommunen vil på den ene siden gi grunnlag for å opprettholde de tilbudene som finnes i dag både i offentlig og privat sektor. På den andre siden vil man sikre arbeidskraft, kompetanse og ressurspersoner til gode for både kommune, lag og foreninger og næringsliv. Jon Gj. Pedersen Rådmann 3

4 Sentrale utviklingstrekk Attraktivitet er sentralt m.h.t. utvikling av kommuner og lokalsamfunn. Modellen nedenfor er utviklet av Telemarksforskning og viser sentrale områder som påvirker attraktivitet og vekstkraft for kommuner og lokalsamfunn. Befolkningsvekst Flytting Fødselsbalanse Befolkning Arbeidsplasser Offentlige Arbeidsplasser Næringsliv Bransjer Sårbarhet Arbeidsmarkedsintegrasjon Vekst Nyetableringer Lønnsomhet NæringsNM Bedriftssattraktivitet Attraktivitetspyramiden Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet: Scenarier Bedre attraktivitet Scenarier: Regional vekstkraft Kilde: Knut Vareide og Hanna Storm, Regional analyse Kongsbergregionen, Telemarksforskning (TF70/2012) Befolkning Folketallet i Flesberg økte med 26 personer i år 2013, og er 2683 personer pr Utviklingen over tid er relativt stabil og litt økende (se nedenfor). Utvikling (tall pr hvert år): År Personer

5 Alderssammensetning (andel i %): Aldersgruppe år 20,7 20,3 20,2 20,1 19,8 20,0 20,4 20, år 63,6 64,1 64,5 64,6 64,7 64,6 63,5 63, år 9,8 9,8 9,7 9,7 9,6 9,9 10,3 10,8 Kilde: SSB ,9 5,8 5,6 5,6 5,9 5,5 5,8 5,4 I den kommunale planlegging er det viktig å rette oppmerksomheten mot spesielt de yngste og de eldste. Disse delene av befolkningen er de som tradisjonelt forbruker mest av kommunens ressurser. En ser av ovenstående at alderssammensetningen i Flesberg kommune er stabil over tid. Befolkningsprognoser: Statistikken baserer seg på historiske data, og fremskrives ut fra forventet vekst på nasjonalt nivå. Veksten på nasjonalt nivå kategoriseres på Lav, Middels og Høy nasjonal vekst. Befolkningsprognoser

6 Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst Kilde: SSB Av prognosene kan en lese at Flesberg kommune vil vokse i antall innbyggere selv med lav nasjonal vekst. Lokale forhold, som eks. vekst i arbeidsplasser i regionen, lokal boligutvikling m.v., vil kunne forsterke denne utviklingen. Regionalt samarbeid Numedalskommunene har lang tradisjon for interkommunalt samarbeid, og også i denne årsmelding rapporteres det om tettere samarbeid i Numedal. Det vises for øvrig til oversikt over interkommunale samarbeidsfora som har fulgt de to siste utgaver av økonomiplan og handlingsprogram. Det regionale samarbeidet har vært godt også i 2013, og da spesielt i regi av Kongsbergregionen der aktiviteten er stor og økende. Ved siden av et stadig større omfang av samarbeid på tjenestenivå, så er også Kongsbergregionen stadig mer synbar og viktig som en strategisk allianse. Dette er viktig for å kunne løse samfunnsoppgaver av regional betydning, men også for å kunne nå frem i prioriteringen i konkurranse med andre regioner. Det være seg innenfor samferdsel som sykehus for å nevne noe. Det henvises til egen årsrapport for Kongsbergregionen som viser omfanget av samarbeidet i Kongsbergregionen. I 2013 fattet både Flesberg og Rollag kommune vedtak om å inngå interkommunalt samarbeid om legevakt med Kongsberg kommune. Dette vil iverksettes i

7 Internkontroll og kvalitet Kommuneloven stiller krav til at det i årsberetningen skal redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Av aktuelle forhold som kan berøres i årsberetningen kan være: - Status oppfølging og gjennomføring politiske vedtak - Arbeid for etisk standard og kultur (reglement, refleksjon, bevissthet) - Innmeldte og lukkede avvik (trender, volum, typer m.v.) - Gjennomførte kontroller og særlige analyser - Planer om endringer på bakgrunn av erfaringer og analyse Internkontrollsystemer - kvalitetssystem Flesberg kommune har internkontrollsystemer på en rekke områder. En hovedutfordring er at disse er basert på forskjellige standarder; både papirbasert og digitale. Kommunen har ikke hatt et helhetlig kvalitetssystem der alle retningslinjer og prosedyrer er samlet. Ei heller felles system for avvikshåndtering og risikovurdering. Gjennom felles prosjekt og anskaffelse i regi av Kongsbergregionen fikk man på plass et system i 2013 (Kvalitetslosen), som skal være et helhetlig kvalitetssystem for kommunen. Det er gjennomført første trinn av opplæring, og etatene har lagt ned en stor jobb med å legge inn eksisterende retningslinjer, prosedyrer, vedtekter m.v. i En vil i første halvår 2014 prioritere opplæring av ansatte i bruk av systemet m.h.t. avvikshåndtering, mens man for andre halvår har målsetting om å gjennomføre risikovurderinger. Man vil for senere årsberetninger antakelig ha et bedre grunnlag for å rapportere innenfor temaet betryggende kontroll. Reglementer Det har i 2013 vært jobbet med en hovedrevisjon av kommunens delegasjonsreglement. Dette arbeidet er neste i mål, og sak vil bli fremmet for politisk behandling i En har videre jobbet med etablering av reglement for folkevalgte organer, herunder gjennomgang av eksisterende etiske retningslinjer. Dette vil også komme til politisk behandling i Prosjekt innenfor informasjonssikkerhet ble påbegynt i 2012, og sluttført i Prosedyrer er utarbeidet, og første fase av webbasert opplæring er gjennomført for ansatte. Tilsyn Det er gjennomført en rekke tilsyn på ulike områder fra statlige myndigheter. Disse er også med på å sikre betryggende kontroll, og bidrar til forbedring. Disse tilsynene krever ressurser gjennom året, og rådmannen har en ambisjon om at en for fremtiden kan lage en oversikt over gjennomførte tilsyn. Status oppfølging og gjennomføring av politiske vedtak Kontrollutvalget i kommunen har i de siste par årene hatt halvårige gjennomganger av kommunestyresakene. Her har rådmannen bistått med utarbeidelse av oversikt, samt deltakelse i møter for å svare på spørsmål ved behov. Nedenfor følger oversikt for 2013 som nå vil bli en del av årsberetningen fremover. Kommunestyresaker i Flesberg kommune 2013: Dato: Tidspunkt: kl. 17:00 18:10 Saksnr. Sakstittel Status PS 1/13 Meldinger Tatt til etterretning ingen oppfølgende aktivitet. PS 2/13 Gnr 48/4 - Søknad om konsesjon Gjennomført. PS 3/13 Tilbud fra Buskerud fylkeskommune om å kjøpe Gjennomført. kommunens aksjer i Buskerud Kollektivtrafikk AS PS 4/13 Kontrollutvalgets årsrapport 2012 Vedtatt ingen oppfølgende aktivitet. 7

8 Dato: Tidspunkt: kl. 17:00 19:20 Saksnr. Sakstittel Status PS 5/13 Meldinger Tatt til etterretning ingen oppfølgende aktivitet. PS 6/13 Forslag til reduksjon av tjeneste standard Utsatt behandlet høst PS 7/13 Rapport fra forstudie om velferdsteknologi Prosjektet følger planen. PS 8/13 Forslag til reguleringsplan for Hølsetra, del av Gjennomført. GNR/BNR 7/3. Sluttbehandling etter pbl PS 9/13 Eiendomsskattevedtekter Flesberg kommune Igangsatt i h.h.t. vedtekter. PS 10/13 Oppvekst og kultur Numedal - Interkommunalt Gjennomført i h.h.t. plan. samarbeid mellom Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal PS 11/13 Årsrapport finansforvaltning 2012 Vedtatt ingen oppfølgende aktivitet. PS 12/13 Startlån - videreutlånsmidler Gjennomført. PS 13/13 Bygdetunnemnd fritak Gjennomført. Dato: Tidspunkt: kl. 17:00 19:50 Saksnr. Sakstittel Status PS 14/13 Meldinger Tatt til etterretning ingen oppfølgende aktivitet. PS 15/13 Regnskap og årsrapport 2012 Vedtatt ingen oppfølgende aktivitet PS 16/13 Etablering av interkommunal legevakt for Kongsberg Vedtatt etablering vår/sommer og Numedal PS 17/13 Høring - utviklingsplan Vestre Viken Helseforetak Gjennomført. PS 18/13 Søknad om støtte til utvidelse av skiskytteranlegg og nytt rifleanlegg Stevningsmogen Gjennomført spillemiddelsøknader sendt. PS 19/13 Utredning om kommunestruktur - prinsippsak Igangsatt prosess pågår forstudie PS 20/13 Årsbudsjett omdisponering Omdisponering gjennomført. PS 21/13 Revidering av vedtekter for de kommunale Gjennomført i h.h.t. vedtak. barnehagene i Flesberg PS 22/13 Folkevalgtes arbeidsvilkår - sakkyndig nemnd og Gjennomført. klagenemnd eiendomsskatt PS 23/13 Vegnavn i Flesberg - Klage på vedtak Prosess i gang. Dato: Tidspunkt: kl. 13:00 15:00 Saksnr. Sakstittel Status PS 24/13 Meldinger Tatt til etterretning ingen oppfølgende aktivitet. PS 25/13 Salg/etterbruk av Lyngdal skole Oppfølging igangsatt. PS 26/13 Søknad om prosjektstøtte - Bratås Borge Gjennomført. PS 27/13 Rapport for 1. tertial 2013 Vedtatt ingen oppfølgende aktivitet. PS 28/13 Gnr 129 Bnr 1 - Søknad om konsesjon på erverv av fast Gjennomført. eiendom PS 29/13 Gnr 71 Bnr 6 - Søknad om konsesjon på erverv av fast Gjennomført. eiendom PS 30/13 Psykiatriplan for Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal Oppfølging i h.h.t. plan. PS 31/13 Høring endringer i regler bruk av motorkjøretøyer i Gjennomført. utmark m.v. PS 32/13 Forsøksordning med etablering av snøscooterløyper i Flesberg kommune. Søknad sendt prosess igangsatt. 8

9 Dato: Tidspunkt: kl. 17:00 20:00 Saksnr. Sakstittel Status PS 33/13 Meldinger Tatt til etterretning ingen oppfølgende aktivitet. PS 34/13 Vertskommuneorganisering NAV Numedal Gjennomført. PS 35/13 Høring - Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF - Gjennomført. klinikkstrukturplan PS 36/13 Oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn i Gjennomført. Buskerud PS 37/13 Godkjenning av ny selskapsavtale i Buskerud Gjennomført. Kommunerevisjon IKS PS 38/13 Felles vedtaksteam for psykiatrisaker i Numedal Gjennomført. PS 39/13 Samarbeidsavtale mellom Flesberg kommune og Gjennomført. Vestre Viken Helseforetak PS 40/13 Kvalitet i sykehjem i Flesberg kommune Prosess igangsatt fullføres med nytt kvalitetssystem. PS 41/13 Gnr 25/2 - Søknad om konsesjon Gjennomført. PS 42/13 Høring: NOU 2013:9 - et politi rustet til å møte Gjennomført. fremtidens utfordringer PS 43/13 Overføringsledning Svene Vest - Svene Renseanlegg Gjennomført. PS 44/13 Fastsetting av bevillingsgebyr- alkoholloven Gjennomført. PS 45/13 Høring - handlingsprogram fylkesveger Gjennomført. Dato: Tidspunkt: kl. 17:00 19:40 Saksnr. Sakstittel Status PS 46/13 Meldinger Tatt til etterretning ingen oppfølgende aktivitet. PS 47/13 Hjemmehjelpstandard erstattes med individuelt tilpassede og verdige tjenester Gjennomført med unntak av de deler av vedtaket som vil være pågående utviklingsprosesser. PS 48/13 Rapport for 2. tertial 2013 Tatt til etterretning. PS 49/13 Søknad om serveringsbevilling Ahmad Irfan, Flesberg Gjennomført. Grill & servicesenter PS 50/13 Søknad om serveringsbevilling Toen gård ANS Gjennomført. PS 51/13 Representant til Kirkelig fellesråd fritak Gjennomført. PS 52/13 Finansiering av 3 nye boenheter Nærstugo Gjennomført. Dato: Tidspunkt: kl. 13:00 18:10 Saksnr. Sakstittel Status PS 53/13 Meldinger Tatt til etterretning ingen oppfølgende aktivitet. PS 54/13 Overføring av bevilgninger fra 2013 til 2014 Gjennomført. PS 55/13 Handlingsprogram og økonomiplan Gjennomføringsperiode budsjettrammer 2014 PS 56/13 Prosjekt Folkehelse Igangsatt. PS 57/13 Søknader om spillemidler til idrett og fysisk aktivitet 2014 Gjennomført. Spillemiddelsøknader sendt og godkjent av fylkeskommunen. PS 58/13 Gnr 2/2 -Søknad om konsesjon Gjennomført. 9

10 Økonomisk analyse og nøkkeltall 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen beskrives kommunens balanseregnskap, investeringsregnskap og driftsregnskap for Balansen Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Alle anskaffelser av varige driftsmidler blir aktivert i balansen med anskaffelseskost. Balansen gir et reelt bilde av utviklingen av kommunens omløpsmidler, lang- og kortsiktig gjeld. De bokførte beløp for omløpsmidler gir et godt grunnlag for å vurdere kommunens likvide stilling EIENDELER Faste eiendommer og anlegg/utstyr Aksjer, utlån Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Fondsmidler Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udekket i investeringsregnskapet Endret regnskapsprinsipp Kapitalkonto Sum egenkapital Pensjonsforpliktelser Andre lån Sum langsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld I forbindelse med analysen av balanseregnskapet ser vi nærmere på utviklingen av kommunens pensjonsforpliktelser, langsiktige gjeld og fondsmidler, samt arbeidskapital og likviditetsgrad Pensjonsforpliktelse Kommunen har sine pensjonsforsikringer hos Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Pensjonskassene har laget følgende beregninger: Estiamt påløpte pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelser inkl avgift Tabellen viser at kommunens regnskapsførte pensjonsforpliktelser pr I følge aktuarberegninger (estimat) er fremtidige pensjonsforpliktelser 221 millioner kroner, mens innestående pensjonsmidler er på 167 millioner kroner. Det vil si en underdekning på 53,9 millioner kroner inkl arbeidsgiveravgift. Tallene i balanseregnskapet før 2011 kan ikke direkte sammenlignes med 2011 til 2013 da det ble endringer i regnskapsføringen fra Endringen består i at gjenstående akkumulert estimatavvik skal balanseføres i sin helhet fra regnskapsåret 2011, mens før 2011 var det anledning til å fordele balanseføringen av estimatavvik over 15 år. 10

11 Akkumulert premieavvik: Opparbeidet differanse mellom innbetalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad. Her er pensjonskostnad beregnet til det «jevne nivået». Ny beregning foretas hvert år. Dersom det er innbetalt mer pensjonspremie enn beregnet kostnad til det «jevne nivået» blir differansen inntektsført i driftsregnskapet mot balansekonto i aktiva (kortsiktig fordring). Ordningen er begrunnet med at årsregnskapet dermed blir mer riktig Premieavvik (utgiftsføres i driften) Premieavvik (inntektsføres i driften) Netto premieavvik til utgiftsføring Tabellen over viser akkumulert premieavvik og viser at vi pr har ført 8,2 millioner kroner i fordring som skal utgiftsføres i driftsregnskapet de nærmeste årene. For 2014 vil utgiftsføringen være ca kroner. 2.2 Langsiktig gjeld Størrelsen på kommunens langsiktig gjeld er en god pekepinn på den økonomiske handlefrihet i tiden som kommer. Lav lånegjeld medvirker til større handlefrihet. Kommunens langsiktig gjeld pr utgjør 82,8 millioner kroner. Av dette utgjør startlån (lån til videre utlån) 2,7 millioner kroner. Det er foretatt låneopptak på 8 million kroner til investeringsformål i 2013 jfr vedtatt budsjett, og 1,5 millioner kroner i Startlån til videre utlån jfr K-sak 12/2013. Det er innbetalt 4,4 millioner kroner i avdragsutgifter. Langsiktig gjeld Lånegjeld pr Nye låneopptak Avdrag driftsregnskap Ekstraordinært avdrag Avdrag investeringsregnskap Lånegjeld Etableringslån, videre utlån Netto lånegjeld Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter: Flesberg 33,7 % 33,6 % 30,9 % 31,9 % Rollag 26,6 % 28,5 % 33,2 % 30,7 % Nore og Uvdal 38,9 % 35,2 % 28,8 % 28,1 % Kostragruppe 1 (gruppe til Flesberg) 64,1 % 66,4 % 68 % 70,1 % Buskerud 44,5 % 44,9 % 44,7 % 41,3 % Landet uten Oslo 65,5 % 65,9 % 65,7 % 66,6 % Tabellen over viser utviklingen av kommunens netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter de fire siste år, sammenlikning med de andre Numedalskommunene, kostragruppe 1, Buskerud og landet uten Oslo. 2.3 Fondsmidler Fondsmidler er avsetninger kommunen har foretatt i tidligere regnskapsår eller i regnskapsåret for å ha grunnlag for egenfinansiering av investeringer og andre uforutsette hendelser. Fond Fond pr Netto endring i året Fond Som tabellen viser har kommunen ved utgangen av ,8 millioner kroner i fondsmidler. Dette er 3,6 millioner kroner mer enn ved utgangen av året før. 11

12 Fondsmidlene grupperes i Disposisjonsfond, Ubundne investeringsfond, Bundne investeringsfond og Bundne driftsfond. Tabellen nedenfor viser fondene fordelt i henhold til denne grupperingen. Den viser også at alle fondsmidlene er disponert eller bundet til spesielle formål med unntak av ubundne investeringsfond pr : Til Fond disposisjon Disposisjonsfond Tidligere disponert -436 Bundne driftsfond Næringsfond 0 Andre bundne fond/ørfemerket tilskudd Ubundne investeringsfond Kommuneskogfond disponert til bredbånd 0 Bundne investeringsfond Herav. Disponert -550 Sum fondsmidler Arbeidskapital Arbeidskapitalen, som er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, har som funksjon å virke som en likviditetsreserve for å fange opp forsinkelser mellom inn- og utbetalinger. I tillegg vil arbeidskapitalen inneholde reserver (fondsmidler) som kan benyttes til fremtidige investeringsformål. Endringen i arbeidskapitalen tilsvarer differansen mellom tilgang og bruk av midler, og er et interessant uttrykk for utviklingen av kommunens likviditet. Arbeidskapitalen Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Endring i arbeidskapitalen Tabellen viser endringen i kommunens arbeidskapital i perioden 2010 til I 2013 er arbeidskapitalen redusert med 8,1 millioner kroner. Det vil altså si at kommunen har anskaffet 8,1 millioner kroner mindre enn hva som er brukt av midler dette året. Reduksjonen har sammenheng med for høyt tjenestenivå og et negativt driftsresultat. 2.5 Beregning av likviditetsgrader Likviditetsgrad Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1,5 1,5 1,7 1,5 Likviditetsgrad 1 måler bedriftens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsgrad 1 bør være større enn 1,5. Som vi ser av tabellen over er likviditetsgraden til Flesberg kommune 1,5 i Den anbefalte likviditetsgraden er ikke absolutt, men gir en indikasjon på sunnhet i kommunens økonomi. Kommunes likviditet oppleves som tilstrekkelig. 12

13 3. Investeringsregnskap Forskriftene setter et klart skille mellom løpende drift og investeringer. Investeringsregnskapet viser utgiftene til investeringer og utlån og hvordan disse utgiftene og utbetalingene er finansiert. Kommunens brutto investeringer i 2013 utgjør 11,2 millioner kroner inkludert nødvendige avsetninger og utlån. Tabellen nedenfor viser investeringsregnskapet for de fire siste årene INVESTERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere merforbruk Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overføring fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Rest merforbruk fra 2011 på kroner er inndekket i tråd med budsjett for I Kommunestyre sak 54/2013 ble det vedtatt å overføre ubrukte midler bevilget til investering med 11,9 millioner kroner. Beløpet er overført til Detaljert oversikt over prosjektene med kommentarer følger i siste del av årsrapporten. 4. Driftsregnskap Driftsregnskapet viser størrelsen på de løpende driftsinntekter og driftsutgifter og inneholder sentrale størrelser som brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For å se utviklingen over tid, presenteres ovennevnte størrelser for de fire siste år. 4.1 Driftsresultat Brutto driftsresultat viser forholdet mellom de løpende inntekter og utgifter knyttet til driften. Netto driftsresultat gir uttrykk for situasjonen etter at netto rente- og avdragsutgifter er dekket. Netto driftsresultat forteller hvor mye kommunen har igjen til interne avsetninger og investeringer. Regnskapsresultatet (regnskapsmessig mindre- eller merforbruk) fremkommer når vi korrigerer netto driftsresultat for interne avsetninger og bruk av tidligere avsetninger. Resultatstørrelsen forteller imidlertid lite om hvordan den økonomiske utviklingen har vært, men heller mer om samlet avvik i forhold til budsjett. Tabellen nedenfor viser kommunens driftsresultat for de fire siste år. Driftsresultat Skatteinntekter Eiendomsskatt Rammetilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteutgifter

14 Renteinntekter Avdrag på innlån Mottatt avdrag på utlån Utlån sosial og næring Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Regnskapsresultat: Overføring til investeringsregnskapet Netto avsetninger Merforbruk Mindreforbruk Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter 3,0 % 3,0 % 1,8 % -3,5 % Netto driftsresultat for 2013 er negativt med 7,4 millioner kroner, eller -3,5 % av kommunens inntekter. Det er i revidert budsjett for 2013 lagt opp til negativt netto driftsresultat på 0,7 millioner kroner. Regnskapet er oppgjort med merforbruk på 1,95 millioner kroner. Dette er gjort etter at forutsatt avsetninger i tråd med budsjett ikke er gjennomført. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat skal være 3-4 % av kommunens inntekter. Avvik revidert driftsbudsjett og driftsregnskap 2013: Revidert budsjett 2013 Regnskap 2013 Avvik Politiske styring- og kontrollorgan Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten Sosial- og barneverntjenesten Helse- og omsorgstjenesten Teknisk, plan og ressurs Ymse inkl premieavvik Flesberg kirkelig fellesråd Netto avvik drift Driften samlet i etatene har merforbruk på 4,4 millioner kroner. Oversikten viser også avvikene i hver etat og at etatene Helseog omsorg og Teknikk, plan og ressurs har store negative avvik, mens etaten som omhandler NAV, sosial, barnevern og flyktningetjenesten har positivt avvik. Avvikene kommenteres i årsmeldingen for hver enkelt etat. Avvik andre utgifter inntekter: Andre utgifter/inntekter: Revidert budsjett 2013 Regnskap 2013 Avvik 2013 Skatt på formue og inntekt Eiendomsskatt Prosjekt innføring av eiendomsskatt Rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Konsesjonsavgifter Konsesjonskraft, salg Renter/avdrag Bruk/avsetning fond Overføring til investeringsregnskapet Momskompensasjon av investeringer Avskrivninger (motpost) Disponering av tidligere mindreforbruk Andre utgifter/inntekter og avsetninger

15 Regnskapsmessig merforbruk Andre inntekter/utgifter som ikke påvirkes av etatenes drift har overskudd på 2,5 millioner kroner. Det største avviket er positiv skatteinngang som igjen reduserer rammetilskuddet pga økt inntektsutjevning. Av andre større summer kan bl.a. følgende nevnes; Merforbruk i prosjektet innføring av eiendomsskatt, ikke gjennomført forutsatt avsetning til disposisjonsfond. Driftsregnskapet er avsluttet med regnskapsmessig merforbruk på 1,9 millioner kroner. Lønnsutgifter: Endring /2013 Sum lønn Pensjon / avgift Totale lønnsutgifter Ref. sykelønn og fødselspenger Netto lønnsutgifter Lønn i % av sum driftutgifter 58 % 54 % 56 % 58 % Refusjon fra folketrygden i % av sum lønnsutgifter 4,6 % 5,3 % 4,9 % 4,5 % Tabellen viser at netto lønnsutgifter (lønn inkl pensjon og arbeidsgiveravgift, fratrukket refusjon fra folketrygden) har steget med 11,8 millioner kroner eller 10,5 % fra 2012 til Refusjon folketrygden totalt i 2013 har en liten økning i forhold til Selve andelen av refusjon som gjenspeiler sykemelding (egen sykdom) er redusert mens refusjon pga fødselspermisjon har en stor økning: Refusjon folketrygden, sykemelding Refusjon folketryden, fødselspenger Andel av lønnsutgifter i forhold til totale driftsutgifter er i % og er en økning fra tidligere år i oversikten. 15

16 Kommunens etater Fellestjenesten 1. Organisering/oppgaver Fellestjenesten har sekretariatsansvar for den politiske virksomheten, og er stabs- og støttefunksjon for kommunens administrative ledelse. Andre hovedansvarsområder er; personal, HMS, informasjon/ikt, arkiv- og sentralbordtjeneste. I tillegg sorterer alt av fellesutgifter under dette hovedansvarsområdet. Fellestjenesten ledes av personalsjefen. 2. Økonomistatus Økonomistatus Revidert budsjett 2013 Regnskap 2013 Avvik Avvik i % 0. Politiske styring- og kontrollorgan ,5 % 1. Fellestjenesten ,6 % Kommentar: Totalt er etaten i balanse 2.2 Sykefravær Sykefravær Totalt 1,29 % 3,02 % 1,18 % Langtid 0,61 % 0,74 % 0 % Korttid 0,69 % 2,28 % 1,18 % Kommentar: Sykefraværet i Fellestjenesten var i 2013 svært lavt (1,18 %). Sykefraværet i FT har vært på et svært lavt nivå over mange år Investeringene Det vises til kommentarene i investeringsoversikten Personalressurser Generelt er turnover i hele kommunen (d.v.s. antall oppsigelser) i 2013 på ca. 5,8 % (14 i antall, hvorav seks har gått av med pensjon). Dette er en nedgang fra De administrative ansettelsesutvalgene foretok 68 ansettelser (25 faste og 43 midlertidige) mot 70 ansettelser året før. Likestilling - Se eget kapittel i årsmeldingen. Personalressursene i Fellestjenesten fordeler seg slik: Personal Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Ledere Rådgivere/Saksbehandlere 3,5 4 3,5 4 3,5 4 Sum 4,5 5 4,5 5 4,5 5 Ang. kommentarer til årsverk med mer, se under pkt. 3.2 Kort om seksjoner/avdelinger Antall behandlede saker Antall behandling (etter sakstype) Antall Antall Antall Antall Skjenkesaker

17 Personalsaker (permisjoner o.l) Andre personalsaker (lønn, disp.saker, osv.) Boligtilskudd/lån - Husbanken Tilskudd trossamfunn Diverse (tilskudd, uttalelser, næringssaker m.v.) SUM Inngående journalposter (dok./vedlegg i tillegg) * Antall behandlede saker i Fellestjenesten har holdt seg stabilt på ca. 150 de siste år. * Antall inngående journalposter har gått ned fra 2012 til Dette vil naturlig nok variere noe fra år til år. Utvalg: Møter Saker Møter Saker Møter saker Administrasjonsutvalget Arbeidsmiljøutvalget Rådet for eldre og funksjonshemmede Motorferdselutvalget Komiteen for plan, næring og ressurs Komiteen for livsløp og kultur Formannskapet Valgstyret Valgnemnda Kommunestyret Sum Kommentar: Nedgangen i antall saker behandlet i kommunestyret fra 2011 til h.h.v og 2013 skyldes at 2011 var valgår, og at det dette året var en rekke valg til komiteer, nemnder og utvalg. Resultatvurdering/måloppnåelse 3.1 Arbeidsprogram 2013: Tekst skrevet med kursiv refererer til utdrag fra kommuneplan, bl.a. hovedmålsettinger og strategier. Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6) Arbeidsprogram/tiltak 2013 Status pr Videreutvikle kommunens arbeidsgiverplattform med hovedfokus på ledelse. Leder/mellomledergruppa er midt inne i en prosess med innføring av elektronisk system for alle kommunens internkontrollsystemer. Dette ble startet som et prosjekt i Kongsbergregion, og vil ha stor betydning for kvaliteten på oppfølging av kommunens egen internkontroll. Kommunen tilbyr generelt gode og fleksible tjenester tilpasset Oppdatere og følge opp kommunens personalreglement, HMS-arbeid, IA-handlingsplan og løpende personalarbeid. Gjennomføre lokale lønnsforhandlinger(kap , kap. 5 og kap ) innen Gjennomføre medarbeiderundersøkelse innen Informasjon: Bidra med nødvendige ressurser til videreutvikling og forbedring av kommunens Et kontinuerlig arbeid. Revidering av lønnspolitisk plan er vedtatt i administrasjonsutvalget. Lokale lønnsforhandlinger er gjennomført (uten brudd). Forberedelser til undersøkelsen ble påbegynt, men selve gjennomføringen ble utsatt p.g.a. andre pågående prosesser. Hva skjer er på plass. Det gjenstår noe arbeid ang fornyelse av design før 17

18 brukernes behov; innen så vel bygge-saksbehandling som eldreomsorg og barnehager (2.6) Kommunen skal møte publikum på en hyggelig, informativ og effektiv måte (4.1) Fokusområder: IKT og informasjonshåndtering. informasjon til publikum ved hjelp av IKT og internett, herunder å tilrettelegge informasjon og tjenester for selvbetjeningsløsninger. Fornyelse av designe av kommunenes hjemmeside med implementering av hva skjer i kommunen. Ny aktivitetskalender i regi av Kongsbergregionen Sluttføre arkivering i K2000. Starte prosessen med fysisk arkivering og avslutning av saker i Ephorte. Gjennomføres innen publisering. Gjennomført Det er bare småting som gjenstår i forbindelse med K2000. Prosess med fysisk arkivering og avslutning av saker i Ephorte er startet. Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og effektive fellesløsninger (3.12) Utgi hytte-/fritidsmagasin i Numedal. Gjennomføres innen Bidra med nødvendige ressurser i pågående prosess i interkommunalt IKT-samarbeid innenfor Kongsbergregionen, beskrevet mer inngående slik: o Nytt helsestasjonssystem skal være på plass innen 1. mars. o Felles barnevernsløsning (Familia) skal være på plass innen 1. mars. o Profil (pleie og omsorg) skal inn i Kongsbergregionskya i løpet av mars. o Sosio (sosialsystem) skal være på plass innen 31. desember. o Etablering av felles driftsorganisasjon i Kongsbergregionen som skal ivareta felles IKTplattform og drift, vil komme på plass i løpet av Her vil kommunene måtte foreta mange strategiske vurderinger før iverksettelse som også vil omfatte representasjon i SuksIT. Gjennomført Gjennomført Gjennomført (Nore og Uvdal er ansvarlig arbeidsgiver) Gjennomført Sosio-prosjektet er startet opp og løsning er valgt. Det jobbes videre med prosjektet. Saken har vært behandlet i rådmannsutvalget og i regionrådet. o Telefonisamarbeidet bytte av leverandør Mobil gjennomført, fasttelefoni gjenstår. Sluttføre prosessen med innføring av fullelektronisk arkiv (NUARK) sammen med Rollag og Nore og Uvdal, inkl. Ephorte-moduler (ansettelse, byggesak og delingsmodul). Prosjektet vil få store konsekvenser for så vel administrativt som politisk arbeid og saksbehandling. Sak til politisk behandling i løpet av 1. tertial Prosjektet fullført innen Det er bestemt at dette arbeidet skal bero inntil avklaring i Kongsbergregionen om evt. innkjøp av felles programvare for fullelektronisk arkiv. Gjennomføre informasjonssikkerhetsprosjekt som en del av Kongsbergregionen, beskrevet mer inngående slik: o Fullføre hovedprosjektet i løpet av 1. tertial o Anskaffe og etablere nytt kvalitetssystem i regi av Kongsbergregionen. o Følge opp informasjonssikkerhetsarbeidet på en hensiktsmessig måte, herunder at alle etater rapporterer status pr hvert år. Rådmannen har godkjent alle prosedyrer som er utarbeidet og en er i gang med etatsvis utarbeidelse av interne prosedyrer. I forbindelse med nytt kvalitetssystem i Kongsbergregionen (Kvalitetslosen) har vi gjennomført de aktiviteter som er forutsatt, men en god del arbeid gjenstår før vi er i mål med prosjektet. Vurdere interkommunalt samarbeid innen kontroll av alkoholloven Andre oppgaver Bidra i forbindelse med organisering av valg: Rådmannen oppnevner en administrativ gruppe som skal vurdere hvilket lokale som skal benyttes som valglokale (legges fram for valgstyret). Rådmannen oppretter et mottaksprosjekt for å Felles innkjøp vurderes. Gjennomført (Stevningsmogen ble valgt som kommunens valglokale) 18

19 forberede bruk av EVA (elektronisk valgadministrativt system). Stortings- og sametingsvalg: o For og etterarbeid o Gjennomføring av valget (tidligstemmegivning, forhånds-stemmegivning og valgdagene). Vurdering av digitalisering av politisk utsending av dokumenter, innkjøp av ipad etc. til politikere, jfr. fullelektronisk arkiv. Gjennomført Prosessen i forbindelse med digitalisering er i gang (arbeidsutvalg er nedsatt), men det er ikke konkludert. Sluttføring revisjon av plan for kriseledelsen og beredskapsplanen innen Revisjonen er nesten sluttført. Forventes ferdig innen Utarbeide reglementer for folkevalgte organer. Revisjon av kommunens politivedtekter innen Bidra i arbeidet med hovedrevidering av delegasjonsreglementet. Sak til politisk behandling innen Påbegynt Påbegynt Er i prosess med gjennomgang med alle etater. Vil ventelig være klar til politisk behandling våren Bidra i forbindelse med overføring av overformynderiet til fylkesmannen pr Gjennomført. Målindikatorer: Mål 2013 Resultat Status pr Økonomi: % avvik regnskap/budsjett 0 +0,1 % I balanse Medarbeidere: Vernerunder Ja Ja Gjennomført Kompetansetiltak Mer målrettet Fellestjenesten har en målrettet holdning til kompetansetiltak. Gjennomførte Ja Ja Gjennomført medarbeidersamtaler Gjennomført medarbeiderkartlegging innen 1. juni Nei Ikke gjennomført. Tjeneste: Journalføring av post innen 3 dager Ja Gjennomført (ved hjelp av overtidsjobbing og i helger, makter vi i hovedsak å oppfylle denne målsettingen). Ansettelser innen en måned etter Ja Gjennomføres i all hovedsak innen en måned søknadsfrist Bistå etatene i personalsaker og i Ja Gjennomføres kontinuerlig HMS ved behov Fysisk arkivering og avslutning av Påbegynnes Er påbegynt, et kontinuerlig arbeid. saker i Ephorte Intern IKT-bistand- og hjelp i Telefonisk på P.g.a. stort press, hender det nå at vi ikke greier dette ila 2 dager administrasjon dagen, ellers ila 2 dager Elektroniske tjenester (selvbetjening): Ephorte-moduler- herunder Sluttføres Påbegynt, men ikke sluttført ansettelsesmodul Utviklingsmål: Behov for revisjon innhold nettsider, intranett, sosiale medier og overføringer av kommunestyremøter på nett Videreutvikles En prosess som det jobbes kontinuerlig med. 19

20 Utvalgte nøkkeltall KOSTRA: Flesberg Flesberg Flesberg Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gr Brutto dr.utg. pr. innbygger Brutto dr.utg. politisk. styring pr. innbygger Netto dr.utgifter adm. styring og fellesutg. pr. innbygger Brutto dr.utg. Administrasjon (funksj.120) Lønnsutg. i adm. styring og fellesutg. pr. innbygger Tabellen viser at Flesberg ligger noe over kommunegruppe 01 (som er vår referansegruppe) m.h.t. brutto driftsutgifter pr. innbygger, men er hele 45 % under Rollag og 52 % under Nore og Uvdal. Videre ser vi at i forbindelse med utgifter til Politisk styring og kontroll (pr. innbygger) ligger vi på linje med gr. 1, men godt under Rollag og Nore og Uvdal. Vi ligger markant under våre naboer når det gjelder netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter (pr. innbygger), men over kommunegr.1. Det samme bildet får vi når vi ser bare på utgifter til Administrasjon (funksjon 120). Dette er helt i tråd med slik det har vært de siste år, og som har vist at utgiftene til administrasjon på disse indikatorene i Flesberg er betydelig mindre enn i våre to nabokommuner. Bildet om relativt lave utgifter til administrasjon forsterkes ytterligere når vi ser kun på lønnsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter hvor vi ligger betydelig under våre nabokommuner (ca. 39 % under Rollag og halvparten av Nore og Uvdal). Det er et generelt trekk at administrasjonsutgiftene i små kommuner ligger relativt høyt i det vi ikke vil ha såkalte stordriftsfordeler. Tallene som framkommer kan også ha en sammenheng med noen forskjeller på hvor de ulike kommuner plasserer en utgift på funksjonsnivå. 3.2 Kort om seksjoner/avdelinger Fellestjenesten/sentraladministrasjonen har gjennom flere år vært preget av omstillingsprosesser både organisasjonsmessige og datatekniske. Dette har vært krevende og omfattende prosesser, som bare har vært mulig å gjennomføre fordi vi har motiverte, engasjerte og ansvarsbevisste ansatte. Kommunestyrets vedtatte nedbemanning fra 2005 med ½ stilling i FT ble gjennomført i 2007/2008. Likeledes ble det gjort vedtak om en ytterligere nedbemanning i 2009, som ble effektuert med 0,4 årsverk i Vi har erfart at dette har medført en ekstra stor utfordring for avdelingen da vi ligger på etterskudd på flere områder og særlig innenfor videreutvikling IKT og sentral arkivtjeneste, samt journalføring og til dels utsending av postlister. Dette kan gå på bekostning av tid nok til å kvalitetssikre de oppgavene vi utfører. Vi har en kontinuerlig prosess på omfordeling av arbeidsoppgaver i avdelingen for å effektivisere driften. Ikke minst vil det stille store krav til vår avdeling når vi starter prosessen med overgang til fullelektronisk arkiv (dette prosjektet er, som nevnt annet sted, satt på vent inntil avklaring av prosess i Kongsbergregionen). Under behandlede saker, viser denne tabellen at det har kommet inn nærmere 2700 innkommende dokumenter (ikke medregnet vedlegg), som alle skal journalføres, avklare saksbehandler, føres postlister, skannes og arkiveres. Dette innebærer et betydelig arbeid. 1. Hovedutfordringer framover Planlagt aktivitet (nye driftstiltak) fra 2014: I 2013 var det forutsatt å gjennomføre prosjektet fullelektronisk arkiv sammen med Rollag og Nore og Uvdal. Det er nå bestemt at dette prosjektet skal utsettes i påvente av hva kommunene i Kongsbergregionen vil bestemme seg for innefor dette feltet. Her vil det evt. kunne bli et samarbeidsprosjekt for alle kommunene i regionen. Dersom dette ikke blir en realitet vil det være aktuelt å ta opp igjen gjennomføring av fullelektronisk arkiv for Numedalskommunene (NUARK). Uansett vil det i 2014 bli foretatt en oppgradering av saksbehandlingssystemet sammen med de to andre Numedalskommunene. 20

21 Interkommunalt samarbeid: Skatteoppkreverfunksjonen Det er opprettet felles skatteoppkreverkontor for Kongsberg og Numedal. Kontoret holder til på Kongsberg og administreres av Kongsberg kommune. Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens 27. Kommunens overføring til samarbeidet i 2013 utgjør kroner samtidig som det er tilbakebetalt kroner av akkumulert overskudd fra tidligere år. Det legges fram egen årsrapport for skatteområdet. Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene, FØNK Målsetting: Økonomifunksjonen i Numedalskommunene skal fremstå som en profesjonell leverandør av informasjon og tjenester overfor sine brukere internt og eksternt. Det skal legges vekt på samordning og utnyttelse av ressurser, bruk av teknologi/fellesløsninger/kommunikasjonsløsninger samt kompetanseheving med sikte på å stimulere til en mer effektiv, kvalitativ og brukerorientert økonomifunksjon. Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens 27, hvor det kreves eget styre for samarbeidet. Styret består av rådmennene. Økonomisjefen er sekretær, har møteplikt og talerett. Arbeidsområder Følgende arbeidsområder er en del av fellesfunksjonen: Regnskap 9 Lønn inkl sykefravær 8 Innfordring / fakturering 5 Antall firma: Regnskap for overformynderi 3 3 kommuner (fram til ) Budsjett/økonomiplan, økonomistyring 3 3 kommuner Rapportering (månedlig, tertial- og årsrapport) 3 3 kommuner 3 kommuner, 3 kirkelig fellesråd, Numedalsutvikling, Rollag boligstiftelse og Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF 3 kommune, 3 kirkelig fellesråd, Numedalsutvikling og Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF 3 kommuner, Rollag boligstiftelse og Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF Økonomi Tekst Utgifter eks mva. Fordelt Andel Overføring fra Nore og Uvdal kommune (kontorkommunen) % Overføring fra Rollag kommune (deltaker) % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) % Overføring fra andre, kirkelig Fellesråd, IKS, KF % Sum utgifter inneholder også vedlikeholdsavtaler og lisenser på økonomi- og rapporteringsverktøy kommunene bruker. Utgiftene fordeles mellom kommunene med ett grunnbeløp på pr kommune, resten etter aktivitet. Aktiviteten omfatter antall regnskapsbilag, utgående fakturaer og lønnsbilag. Personal: Fønk har nå 10 ansatte fordelt på 9,3 årsverk. Alle er ansatt i Nore og Uvdal kommune med forskjellige oppmøtesteder (arbeidsplasser). En ansatt har arbeidsplass i Rollag, tre ansatte i Flesberg mens seks ansatte har arbeidsplass i Nore og Uvdal. Det gjøres fortløpende vurdering av intern fordeling av arbeidsoppgaver og riktig bruk av kompetanse på riktig sted. Fordeler vi stillingshjemlene ut fra andel betalte utgifter fra hver kommune får vi denne fordelingen: 21

22 Nore og Uvdal Rollag Flesberg Annet Sum Stillingshjemler i Fønk ,96 2,01 2,94 0,39 9,30 Det vil altså si at Nore og Uvdal kommune bruker 3,96 stillingshjemler til å løse oppgavene i Nore og Uvdal, Rollag bruker 2,01 stillingshjemler og Flesberg bruker 2,94 stillingshjemler. Annet gjelder andre regnskap. Det er tilrettelagt for både mottak og sending av faktura i EHF format (elektronisk faktura). Vi ser stor økning på mottak av elektroniske faktura i løpet av Dette gir ennå større effektivitet i behandlingen av fakturaer som mottas i kommunen. Vi startet opp prosjekt med innføring av elektronisk reiseregning i Dette vil bli sluttført og tatt i bruk i løpet av våren

23 Oppvekst- og kulturetaten 1. Organisering/oppgaver Oppvekst og kultursjef Grunnskoler Barnehager Kultur Bibliotek Driftsenheter: 2 grunnskoler, 3 barnehager, bibliotek, frivilligsentral. Leder: Oppvekst- og kultursjef Mellomledere: 2 rektorer, 3 barnehagestyrere, kulturkonsulent og bibliotekleder. Stabsfunksjon ellers i etaten: 1 pedagogisk konsulent for barnehage og skole, 2 kontorassistenter ved skolene, 2 IKT-veiledere 2. Ressursbruk 2.1 Økonomisk styring Økonomistatus Revidert budsjett 2013 Regnskap 2013 Avvik Avvik i % 2. Oppvekst- og kulturetaten ,1 % Kommentar: Totalt er etaten i balanse. 2.2 Investeringer Det vises til kommentarer i investeringsoversikten. 2.3 Personalressurser Personal pr basert på økonomikontorets oversikt 2013 Årsverk 86,48 Kommentar: Etaten har gjennom mange år hatt en svært detaljert rapportering på årsverk og stillinger basert på gjennomsnittet av to barnehage- og skoleår. I tillegg har en ikke tatt med stillinger der etaten får refundert lønnsutgifter, som for eksempel gjelder IKTveiledere, spesialundervisning for gjesteelever i skolen, spesialpedagogiske tiltak i barnehagen for gjestebarn, norsk-2 undervisning/støttetiltak i barnehage og skole knyttet til flyktninger, og seniortiltak i etaten. Det er svært tidkrevende og komplisert å lage en slik statistikk, derfor vil vi fra nå av rapportere inn alle som er ansatte i etaten pr 1. oktober hvert år, uavhengig om en del av lønnsutgiftene skal refunderes fra andre kommuner/etater. 2.4 Sykefraværet Sykefravær Totalt 5,77 % 9,66 % 9,12 % Langtid 4,26 % 7,54 % 6,88 % Korttid 1,51 % 2,12 % 2,23 % Kommentar: Til tross for en nedgang i totalt sykefravær fra 2012 til 2013, så er fortsatt sykefraværet høyt i etaten. Vi er ikke kjent med at dette skyldes forhold på arbeidsplassen. Fravær i forbindelse med syke barn er høyest i oppvekst- og kulturetaten. Vi er usikre på årsakene til dette, men det kan se ut som om ansatte i skolen tar det meste av belastningen med å være hjemme i forbindelse med at deres barn er syke. Korttids sykefraværet skyldes nok i noen grad belastninger i en krevende arbeidshverdag. Mange lærere og assistenter melder fra om at de ofte er slitne og at de gjennomgående har er stort arbeidspress. Ansatte både i skole og barnehage er ekstra utsatt i forbindelse at de daglig er i tett kontakt med barn som bærer ulike former for smitte. Det er satt i verk forebyggende tiltak i barnehagen for om mulig å redusere smitteoverføring. 23

24 Antall behandlede saker Saksbehandling Skole /SFO 136 skole 170 skole 204 skole 202 skole SFO * SFO * SFO* SFO* Barnehage * * * * Kultursaker Privat barnehage 17 SUM* Mangler oversikt p.g.a. av barnehage- og skoleadministrativt system Oppad * * * * 3. Resultatvurdering/måloppnåelse 3.1 Arbeidsprogram 2013 Pågående og nye prosjekter 2013 Status pr NY GIV - ungdomsskolen x Gjennomført Tiltak 2013 Status pr Gjennomføre trekantsamtaler barnehage, hjem og skole før skolestart x Gjennomført Evaluere trekantsamtaler x Gjennomført Gjennomføre tilsyn i barnehagen i h.h.t. til plan x Gjennomført Utarbeide 3-årig plan for kompetanseutvikling - grunnskolen x Gjennomført (interkommunal plan) Oppgradering av uteområdene ved alle avdelinger Flesberg barnehage x Gjennomført ved Lampeland barnehage Lyddemping Flesberg barnehage, avdeling Lampeland. Dette for å legge til rette for med spesielle behov, men også forebyggende med tanke på barns og voksnes hørsel. Foreldre og ansatte evaluerer nåværende skoledagsorganisering på Lampeland skole x x Ikke gjennomført Gjennomført Arbeidsprogram: Målområder: Tekst skrevet med kursiv refererer til utdrag fra kommuneplan, bl.a. hovedmålsettinger og strategier. Medarbeidere: attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6)... kompetanseutvikling og ressurser innen IKT både for elever og lærere (3.4) Tiltak Periode Status pr Sikre at pedagogisk personell i barnehagen får barnehageplass for sine barn. Dette for å beholde kvalifiserte førskolelærere i Flesberg barnehage Gjennomført Videreutdanning i engelsk for 1 lærer, Gjennomført studiepoeng. Alle medarbeidere skal årlig få tilbud om minimum en medarbeidersamtale Tilbud: 100 % Gjennomført: 90 % Minimum 2 dagers kompetanseutvikling for ledere i Gjennomført skole og barnehage pr. år. Tilby veiledning til nyutdanna/nyansatte ved behov Gjennomført i skolen IKT-veilederne skal gjennomføre datakurs på alle Gjennomført klassetrinn. 24

25 Tjeneste: God og effektive offentlige tjenester til brukerne (2.6) arbeider bl.a. målrettet med å utvikle elevenes lesekompetanse (3.4) I samarbeid med andre etater ha en gjennomgang av retningslinjer for ambulerende team. Oppvekstsjef gjennomfører en utviklingssamtale ved hver skole med fokus på oppfølging av skoleeiers forsvarlige system. Rektor gjennomfører to samtaler pr. år med lærer på trinnene for oppfølging av læringsresultater Ikke gjennomført Gjennomført Gjennomført Skolene skal ha fokus på tilpasset opplæring og optimalt læringsutbytte for den enkelte elev (3.4) Styrke holdningsskapende arbeid i barnehage og skole for både fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø og kosthold (4.1)... holdningsskapende arbeid med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter (3.4) skape tilbud som engasjerer og appellerer til ungdom (3.12) Alle lokale partnere har en felles forståelse av hvilke verdier som skaper «den gode oppvekst» og «det gode liv» i Flesberg (2.3) Fokus på samarbeid skole/ hjem (4.1) Alle barn i barnehage og grunnskole skal få oppleve profesjonelle kunst- og kulturtilbud. Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og effektive fellesløsninger (3.1) Arbeidet med planlegging av ny felles barneskole/flerbrukshall på Stevningsmogen skal videreføres (3.4) Nytilsatte lærere skal få innføring i verktøyet LUS (leseutviklingsskjema) Rektor gjennomfører to samtaler pr. år med lærer på trinnene for oppfølging av den enkelte elev. Bruk av holdningsskapende programmet Det er mitt valg i skolene. Kursing av alle lærere på Lampeland skole i programmet Det er mitt valg Gjennomført 50 % Gjennomført Gjennomført Skolering av Ungdom med MOT Gjennomført Ungdomsklubben (MOT-klubben): Gjennomføre minimum 3 klubbkvelder pr. semester. Minst 4 årlige MOT- samlinger skal gjennomføres i alle avdelinger i Flesberg barnehage der MOTs holdninger og verdier blir satt i fokus. Det skal gjennomføres minst to møter i kommunens MOT-team. Arbeid med MOT-verdiene på skolens foreldremøte, minimum ett møte pr klassetrinn. Gjennomføre trekantsamtaler barnehage/skole/foreldre Kulturkontoret gir årlig tilbud om et arrangement i barnehagen. Utarbeide årlig lokal plan for DKS (den kulturelle skolesekken). Kulturkontoret gir 2 konserttilbud/foredrag for voksne. Igangsette interkommunalt arbeid med kulturplan som overordnet styringsdokument for kulturområdet. Arbeidsgruppe nedsettes for å utrede/se på endrede behov knyttet til ny barneskole/flerbrukshall på Stevningsmogen, se kommentarer investeringer Ikke gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Arbeidsgruppe er etablert Gjennomført, rapport fra forstudie er presentert for kommunestyret. 25

26 3.2 Måloppnåelse Målindikatorer: Mål 2013 Resultat 2013 Økonomi: Avvik regnskap/ budsjett 0 0,1 % Nådd Kommentar pr Medarbeidere: Tilbud om medarbeidersamtaler 100% 100 % Nådd Gjennomført medarbeiderundersøkelse 100% 95 % Akseptabelt Sykefravær 6 % 9,12 % Ikke nådd Gjennomførte dager etterutdanning pr. lærer 2 2 Nådd Gjennomførte dager etterutdanning pr. barnehageansatt 1 1 Nådd Antall lærere under videreutdanning (Kompetanse for 1 1 Nådd kvalitet) % lærere med universitets-/høyskoleutdanning og 85 % 85 % Ikke offentliggjort pedagogisk utdanning (Jfr. kostra-rapportering) Gjennomførte vernerunder i alle enheter 100% 100% Ikke nådd. Gjennomført på skolene. Tjeneste: Barnehagedekning - alle søkere med rett til b.hageplass 100% 100% Nådd Barn på venteliste (ikke rett til barnehageplass) pr <6 < 6 Nådd Elektroniske tjenester: Oppdaterte hjemmesider skolene Ja Ja Nådd Resultater: % av elevene på 3. trinn over kritisk grense i lesing 85 % 80% Ikke nådd Gjennomsnitt nasjonale prøver 5. trinn 1,8 1,9 1,63 - Ikke nådd Gjennomsnitt nasjonale prøver 8. trinn 2,8 2,9 3,06 - Nådd Gjennomsnitt nasjonale prøver 9. trinn 3,1 3,2 3,05 - Ikke nådd- likevel ingen signifikant forskjell Gjennomsnitt grunnskolepoeng 10. trinn 41,1 41,1 40,8 - Ikke nådd- likevel ingen signifikant forskjell 3.3 Utvalgte nøkkeltall KOSTRA - Kort om seksjoner/avdelinger/tilstandsrapport grunnskolen Barnehage En klarte ved hovedopptaket å tilby barnehageplass i eksisterende barnehager til alle søkere som hadde rett på plass. Det har vært en del søknader til barnehagen gjennom hele høsten. En del søkere har fått avslag på plass, og pr. i dag er det noen barn på venteliste. Avdelingsstyrerne har også dette året hatt ansvar for mange barnehagelederoppgaver og løst disse på en god måtte. Fra 1. august ble det gjort omorganiseringer innen oppvekst- og kulturetaten. Avdelingsstyrerne ble fra da av styrere for egne barnehager og dermed mellomledere, slik de var det før omfattende nedskjæringer/omorganiseringer i Barnehageleder fikk fra 1. august stillingsbenevnelsen Pedagogisk konsulent for barnehage og skole. En har dette året hatt felles ledermøter for barnehagestyrerne i Numedal og interkommunal kompetanseutvikling både for ledere og andre ansatte i barnehagen. Det er en økning i antall barn med behov for spesialpedagogiske tiltak og allmennpedagogiske styrkingstiltak. Dette er som forventet, da det i Flesberg kommune er svært få barn i barnehagen som har hatt enkeltvedtak. Det er viktig at barn som har språklige og/eller emosjonelle vansker får hjelp tidlig. Tidlig innsats er et område som også prioriteres på nasjonalt nivå. Barnehagene i Flesberg Flesberg 2011 Flesberg 2012 Flesberg 2013 Gruppe Rollag 2013 Nore og Uvdal 2013 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 78,8 76,4 76,9 87, ,5 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr. barn i kommunal barnehage Andel ansatte med førskolelærerutdanning 26,0 23,1 24,1 30, ,2 Antall plasser i bruk i kommunal barnehage har ligget rimelig stabilt de siste tre årene. Driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage har økt med kr sammenlignet med forrige år, og ligger litt over gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner (gruppe 01). Årsaken til dette er hovedsakelig generell lønnsøkning, økt bemanning knyttet til spesialpedagogiske 26

27 tiltak og økt bemanning etter at Ramvik familiebarnehage ble lagt ned. Utgiftene pr. barn ligger i 2013 på nivå med Rollag, men godt under gjennomsnittsutgiftene i Nore og Uvdal kommune. I tillegg kommer kommunalt tilskudd til private barnehager innad i kommunen, og refusjon for 20 barn i private barnehager i andre kommuner. Det er vanskelig å rekruttere ansatte med førskolelærerutdanning, og måltallet er lavere for Flesberg enn de vi sammenligner oss med Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen som del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jfr. opplæringsloven andre ledd. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Komiteen for livsløp og kultur har besluttet at tilstandsrapporten for grunnskolen skal være en del av kommunens årsmelding. I følge St.meld. nr. 16 ( ) er tidlig innsats vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Elevtall 2008/ / / / / /2014 Flesberg barneskole (5.-7.) Flesberg ungdomsskole Lampeland barneskole (1.-4.) TOTALT Læringsresultater a. Muntlig eksamen 10. trinn på Flesberg skole kom våren 2013 opp i fagene engelsk, samfunnsfag og RLE, 1/3 av elevene i hvert fag. I engelsk var gjennomsnittskarakteren 4,2, det er samme resultat som for sammenlignbare kommuner og 0,2 under fylkesgjennomsnittet. I samfunnsfag ble resultatet 4,3, det er likt med landsgjennomsnittet. Gjennomsnittskarakteren i RLE ble 4,3, det er på samme nivå som resultatet for kommunegruppe 1. b. Skriftlig eksamen Eksamensresultatene i norsk hovedmål (3,3) var 0,3 bedre enn i fjor og 0,1 over resultatet for sammenlignbare kommuner. I norsk sidemål (2,8) var gjennomsnittskarakteren den samme som i fjor, og 0,2 under resultatet for sammenlignbare kommuner. Kommentar/vurdering Ut fra tidligere vurderinger og prøver ble eksamensresultatene i både skriftlige og muntlige fag stort sett som forventet. Det var gledelig å se at karakteren i norsk hovedmål var bedre enn i fjor. I hovedsak ligger karakterene til Flesbergelevene på nivå med resultatene for sammenlignbare kommuner, bare med små svingninger. For så små elevgrupper blir datagrunnlaget snevert, og karakterforskjeller på 0,1-0,2 blir ikke regnet for å være signifikante forskjeller. c. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevens avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Det er i følge Kunnskapsløftet (læreplanen) et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer og benyttes som kriterium for opptak til videregående skoler. Avgangselevene 2013 fikk et gjennomsnittsresultat på 40,8 grunnskolepoeng. Dette ligger 1,9 over resultatet fra året før, 0,9 over fylkesgjennomsnittet, og 0,6 over landsgjennomsnittet. Dette må betegnes som en rimelig stor framgang fra året før. Også dette året lå jentenes resultater (42,7) godt over guttenes (39,5). Den samme tendensen ser vi over hele landet. Kommentar/vurdering Å sette karakterer blir aldri en eksakt vitenskap. Vurdering av elevarbeid vil alltid bære preg av skjønn i tillegg til en del faste kriterier. Vi ser at resultatene kan svinge en del fra år til år, uten at det alltid er lett å finne årsakene til dette. En må ta høyde for en viss variabel med tanke på hvor streng/snill karaktersettingen av standpunktkarakterer på den enkelte skole er i forhold til praksis ellers i landet. Et godt resultat i 2013 gjenspeiler nok likevel at det var en klasse med mange faglig sterke elever. d. Nasjonale prøver 5. TRINN. I nasjonale prøver har elevene 0,1 poeng lavere gjennomsnittsresultat i lesing (1,7) enn året før, og 0,2 under gruppe 1- kommuner. Resultatene i regning (1,5) og engelsk (1,7) er på samme nivå som i fjor og ligger dette året under sammenlignbare kommuner med h.h.v. 0,4 og 0,1. Kommentar/vurdering 27

28 Lampeland skole gir uttrykk for at resultatene på nasjonale prøver for 5. trinn som blir gjennomført på Flesberg skole tidlig om høsten ikke helt gjenspeiler tidligere kartleggingsresultater på 4. trinn. Elevene skårer spesielt dårlig i regning. Personalet har hatt resultatdrøftinger rundt dette. Elevene var bedre forberedt enn året før på selve prøveformen, likevel er resultatene noe dårligere enn forventet. MÅL OG TILTAK Lampeland skole vil fortsatt ha fokus på å forberede elevene til de nasjonale prøvene, med mål om at flere av elevene i større grad skal beherske prøveformen og at flere kan få vise hva de egentlig kan. Det skal videre jobbes med å øke læringstrykket i klassen og samtidig ha fokus på sosiale ferdigheter. I basisfagene skal det arbeides kontinuerlig for å bedre elevenes læringsresultater og for å få flere elever opp på mestringsnivå 2 og 3, som er høyeste mestringsnivå på 5. trinn. For å klare dette, er lærerne helt avhengig av at foreldrene spiller på lag med skolen, slik at de også er støttespillere og pådrivere i barnas læringsutvikling. 8. TRINN. Resultatene på 8. trinn i lesing (3,3) er bedre enn i fjor, 0,3 over resultatet for sammenlignbare kommuner og 0,2 over fylkes- og landsgjennomsnittet. Engelskresultatet (2,9) ligger på samme nivå som i fjor, og det er samme resultat som for gruppe 1-kommuner og fylkesgjennomsnittet. I regning skårer Flesbergelevene akkurat likt med sammenlignbare kommuner og fylkesgjennomsnittet. Kommentar/vurdering Resultatene på 8. trinn har de senere årene vært jevnt over bedre enn på 5. trinn. Det betyr at mange av elevene løfter seg resultatmessig fra 5. til 8. trinn på Flesberg skole. Vi gleder oss over at gjennomsnittsresultatet for Flesbergelevene på 8. trinn ligger på eller over fylkes- og landsgjennomsnittet. Særlig gledelig er det å se den gode karakteren i lesing som er bedre enn fjoråret, 0,3 over resultatet i sammenlignbare kommuner og 0,2 over fylkes- og landsgjennomsnittet. Ingen elever ble fritatt fra nasjonale prøver i norsk Skolen har over tid arbeidet systematisk med lese- og skriveopplæring og tett resultatoppfølging. I nasjonale føringer blir det understreket at alle lærerne har et ansvar for å bidra til å stimulere/utvikle elevene sine leseferdighet. Det er ikke bare norsklæreren som sitter med dette ansvaret alene. Arbeidet med å utvikle leseferdigheter vil ha gode ringvirkninger for alle fag, og ikke minst for matematikkfaget der elevene får tyngre leseoppgaver oppover i klassene. Matematikkresultatene er også tilfredsstillende da de ligger på samme nivå som de vi sammenligner oss med. MÅL OG TILTAK Det vil fortsatt være et mål å arbeide mot at flere elever når opp på et høyere mestringsnivå, særlig i engelsk og matematikk. Videre må en se på aktuelle tiltak som kan bidra til å heve guttenes motivasjon og læringsresultater, særlig gjelder dette engelsk. Skolen gir uttrykk for at noen av guttene på 8. trinn er underytere. En ønsker også å gjøre noen endringer på timeplanen slik at en får en bedre utnyttelse av undervisningstiden i enkelte fag. 9.TRINN. Resultatene i lesing (3,1) og regning (3,3) er klart svakere enn i fjor, og ligger under gjennomsnittsresultatene i sammenlignbare kommuner med h.h.v. (0,2) og (0,3). Kommentar/vurdering Resultatene på 9. trinn er signifikant svakere enn i fjor og noe dårligere enn forventet. MÅL OG TILTAK Etter resultatsamtaler gir lærerne uttrykk for at det er et realistisk mål at noen av elevene kan klare å heve seg opp ett mestringsnivå. Det bør også være mulig at en litt større andel av elevene når de to høyeste mestringsnivåene 4 og 5. I denne sammenheng er skolen opptatt av å fokusere på de elevene som trolig kan utnytte sitt utviklingspotensiale noe bedre. En vil videre bruke mer tid på skrivetrening, vektlegge skrivestrategier, modellere mer og gjennomføre flere elevsamtaler for å oppnå enda tettere oppfølging av enkeltelever Kompetanseutvikling Skolene har også dette året deltatt i utviklingsarbeid sammen med nabokommunene i Numedal der en arbeider med kompetanseutvikling for lærere og skoleledere i Vurdering for læring, et nasjonalt satsningsområde Læringsmiljø Elevundersøkelsen 2012/2013 (Resultater fra høsten 2013 er ikke offentliggjort i Skoleporten). Elevundersøkelsen på 7./10. trinn viser også dette året god sosial trivsel blant elevene (4,3/4,4). Resultatene ligger på fylkes- og landsgjennomsnittet. Elevenes melder bedre trivsel med lærerne (4,3/4,4) enn de kommunene vi sammenligner oss med, fra 0,1-0,6 poeng over. Dette slår særlig positivt ut for 10. trinn. Når det gjelder spørsmålet til elevene om de har blitt mobbet de siste månedene, er måltallet 1,4/1,2. Dette er noe bedre resultat enn året før. 7. trinn ligger på samme nivå som ellers i fylket/landet, og 10. trinn 0,2 bedre. I Skoleporten (nettportal) betyr et gjennomsnitt ned mot verdien 1 lite mobbing på skolen. 28

29 Når det gjelder det mer faglige fokuset, viser resultatene at 7.trinnselevene opplever i litt større grad enn ellers i landet å få faglige utfordringer og kjenne seg motivert. Begge trinnene rapporterer at de opplever noe større grad av elevdemokrati og et bedre fysisk læringsmiljø enn fylkes-/landsgjennomsnittet. 10.trinnselevene er mer fornøyd med faglig veiledning og karriereveiledning enn elevene ellers i fylket/landet. Kommentar/vurdering: I tillegg til MOT-undervisning på ungdomstrinnet har skolene hatt regelmessige MOT-samlinger. En har hatt fokus på MOTs at ferdsnormer og elevene har vært aktive og tatt stort ansvar på disse samlingene. Oppfølging av trivselsundersøkelse, positivt fokus, undervisningsmateriellet Det er mitt valg og samarbeid med foreldre om trivselstiltak, er en del av et kontinuerlig holdningsskapende arbeid ved skolene. Alle disse tiltakene bidrar til god trivsel på skolen. Selv om elevrapporteringen ikke viser et høyt måltall for mobbing, tar skolene tilfeller av mobbing på største alvor og følger opp de sakene de får kjennskap til. Hvert enkelt barn har rett til å kjenne seg trygg på skolen. Derfor blir det alltid viktig å ha fokus på det miljøskapende arbeidet. Skolen er her helt avhengig av et godt samarbeid med hjemmene, og foreldrene blir oppfordret til å melde fra om det er noe de er bekymret for, enten det gjelder eget eller andres barn. Skolen prøver å ha god voksendekning ute i friminuttene da det ofte er der plagingen/mobbingen skjer. Skolene har også i 2013 fått noe ekstern veiledning med fokus på klasseledelse og vurdering for læring. Personalet gir entydig positive tilbakemeldinger på veiledningen. Selv om det er god trivsel blant de fleste elevene på skolen, har vi også dette året hatt enkeltelever som viser svært utagerende atferd og dårlig impulskontroll. Dette har krevd tett voksendekning. Skolen har elever som på ulike måter strever med livene sine, og vi ser fortsatt behov for større innslag av helsefaglig kompetanse i arbeidet med enkeltelever i skolehverdagen. Flesberg kommune topper statistikken i Buskerud med hensyn til prosentandel barn med barneverntiltak i forhold til innbyggere 0-17 år. Kommunen ligger også høyt på statistikken når det gjelder barnefattigdom, og andel foreldre med høyskoleutdanning er lav. Dette får ringvirkninger i skolen, både når det gjelder barns læringsresultater og økt andel barn med psykiske, atfersmessige og emosjonelle vansker Spesialundervisning og andre utvalgte områder Grunnskolen Flesberg 2011 Flesberg 2012 Flesberg 2013 Gruppe Rollag 2013 Nore og Uvdal 2013 Korrigerte brutto driftsutg. grunnskole pr. elev (minus skolelokaler og skyss) Gjennomsnittlig gruppestørrelse, trinn 11,3 11,3 10,9 12,1 10,2 10,4 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, trinn 12,6 13,2 11,7 11,7 7,8 10,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, trinn 12,4 13,2 13,9 13,1 11,4 10,8 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning (%) Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 12,2 10,8 9,9 9,5 10,2 12,5 22,4 19,3 18,7 21,2 21,5 18,6 Utgifter til undervisning pr. elev har økt noe og ligger vel kr over gjennomsnittet for gruppe 01-kommuner. Dette skyldes generell lønnsøkning og noe økning i ressursene til skolen. Nore/Uvdal og Rollag kommune bruker h.h.v. kr og kr mer pr. elev enn Flesberg kommune. Forskjellen er stabil sammenlignet med forrige skoleår. Når det gjelder lærertetthet, ligger Flesberg ganske likt med gjennomsnittet i gruppe 01-kommuner, med unntak av småskoletrinnet der vi har litt færre elever pr. voksen. Nabokommunene har mindre elevgrupper enn Flesberg på alle trinn, og voksentettheten i nabokommunene på mellomtrinnet er betydelig bedre enn i Flesberg. Spesialundervisning Andelen elever som får spesialundervisning har gått noe ned også i 2013 og ligger under gjennomsnittet i Nore og Uvdal og Rollag. Andel timer spesialundervisning er på 18,7 % av antall lærertimer totalt, samme nivå som Nore og Uvdal, men under Rollag og gruppe 01-kommuner. Dette er en liten nedgang fra året før. På tross av kommunens satsing på spesialundervisning, er arbeidet i flere klasser fortsatt preget av en de, til dels store utfordringer, når det gjelder å legge til rette læringsmiljøet for elever med spesielle behov Gjennomføring i videregående skole 29

30 I vedlegg til tilstandsrapport for videregående opplæring for skoleåret 2011/2012 rapporteres det at 77% av elevene fra Flesberg (Rollag 67%, Nore og Uvdal 67%) har fullført videregående skole. 56% har fullført på normert tid, 21% har fullført på mer enn normert tid. 3% av elevene er fortsatt i opplæring. 9% av de som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, har ikke bestått. 12 % av elevene har sluttet underveis (Rollag 17%, Nore og Uvdal 17%). Flesberg ser ut til å ligge på fylkesgjennomsnittet mht gjennomføringsgrad. Når det gjelder elever som slutter underveis, er det bare 3 kommuner i Buskerud som har bedre resultat enn Flesberg Grunnskoleopplæring for voksne Flesberg kommune kjøper tjenester innen grunnskoleopplæring ved Kongsberg norsksenter i Kongsberg kommune. Pr var det totalt 6 elever fra Flesberg kommune ved Kongsberg norsksenter Allmenn kultur Den kulturelle skolesekken (DKS). Målsettingene for skolene i kommunens vedtatte lokale DKS-plan, med tilbud innen litteratur, musikk, scenekunst, kulturarv og visuell kunst, ble gjennomført. Den kulturelle oppvekstsekken (DKO). Utgifter dekket av kulturkontoret. Lampeland barnehage: Forestilling gjennomført. Den blå timen Et samarbeidstiltak mellom 7 kommuner for å gi profesjonelle kulturtilbud på 20 institusjoner/bofellesskap. Finansieres hovedsakelig gjennom statlige midler fra Den Kulturelle Spaserstokk, samt et mindre kommunalt bidrag. 12 arrangementer ble gjennomført på Flesbergtunet. Middelalderuka Uken var vellykket også i Det ble gjennomført 50 programposter, med totalbesøk Dette er en økning på nærmere 700 besøkende sammenlignet med Kulturprisen Kulturprisen for Flesberg kommune 2013 ble tildelt Ingeborg Kjenås som er en svært verdig prisvinner. Prisen er på kr diplom. Kulturmidler Årlig fordeling av kulturmidler: Lag og foreninger/allmenn kultur kr Idrett kr Prosjektmidler tildelt gjennom delegerte vedtak: kr Kultur Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totalt netto driftsutgifter Flesberg 2011 Flesberg 2012 Flesberg 2013 Gruppe Rollag 2013 Nore og Uvdal ,6 2,7 3,3 3,0 2,4 5,4 Netto driftsutg. for kultursektoren pr. innbygger Netto driftsutg. til aktivitetstilbud barn og unge pr. innbygger 6-20 år Netto driftsutgifter til idrett pr. innb Utgifter for kultursektoren pr. innbygger ligger noe over sammenlignbare kommuner og Rollag, og som ventet betydelig under Nore/Uvdal sin prioritering. Utgifter aktivitetstilbud til barn og unge er noe høyere enn året før, men svært mye lavere enn nabokommunene. Når det gjelder støtte til idretten, ligger Flesberg høyest av de kommunene vi sammenligner oss med. En stiller selvsagt spørsmål ved KOSTRA-oversikten når Nore og Uvdal kommer så lavt mht til driftsutgifter/idrett pr. innbygger Bibliotek Det totale utlånet og antall besøk har gått ned også i 2013 (hhv 8% og 14 %). Årsaken er sannsynligvis økt bruk av internett og media. Statistikk Utlån Besøk Hovedutfordringer framover Rekruttere lærere og førskolelærere med godkjent utdanning. Rekruttere fagarbeidere til barnehage og skole. Tverretatlig samarbeid for å gi enkeltbarn som trenger det, et bedre og mer helhetlig tilbud. Gjennomføre flytteprosess og midlertidig drift av Svene barnehage i Veksthuset. Planlegge ny skole og flerbrukshall, dersom kommunestyret vedtar gjennomføring av forprosjekt. 30

31 NAV Numedal, Sosial- og flyktningtjenesten NAV NUMEDAL Interkommunal sosial- og flyktningtjenesten NAV jobber etter visjonen «Vi gir mennesker muligheter». Dette gjør vi gjennom å være «tydelig, tilstede og løsningsdyktige» (våre verdier) og med målsettingene nedfelt i virksomhetsstrategien vår (se under overskriften) Sektorens hovedarbeidsområde er å gi opplysning, råd og veiledning og iverksette tiltak som kan bidra til å løse, eller forebygge individuelle og/eller sosiale problemer. Brukeren settes i fokus med en god behovsvurdering eller en arbeidsevnevurdering der det er behov for det. Arbeid og aktivitet er målet Økonomistatus Revidert budsjett 2013 Regnskap 2013 Avvik Avvik i % 3. Sosial- og barneverntjenesten ,8 % NAV Sosialtjenesten NAV Flyktningtjenesten Barnevern, overføring til Nore og Uvdal kommune Kommentar NAV: Tjenesten har gjennom hele året delvis gått med vakanse eller langtidssykemelding. Dette gir mindre forbruk på lønn. I tillegg har tilskudd til flyktningtjenesten kommet sent på året og medført stort positivt avvik. Barneverntjenesten omtales særskilt. Sykefravær 2013 Totalt 3,25 % Korttid 0,5 % Langtid 2,76 % Sykefraværet inkluderer også flyktninger som deltar på introduksjonsprogrammet. På grunn av omorganisering til Felles barneverntjeneste i 2013, rapporterer vi ikke fraværstall for 2011 og Årsverk / personell: Personal Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Ledere (administrative lederstillinger stat/kommune*) 1,0* 1 1,0* 1 1* 1 Sosionomer, høgskoleutdannelse. 7,1 8 3,4 4 3,9 4 Saksbehandlere, sekretærer, fullmektiger 1 1 1,6 2 3,8 4 Sum 9,1 10 6* 7 8,7 9 Sosialtjenesten For Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner kan det se ut som det er en noe økende andel sosialhjelpsmottakere, til sammen 167 i 2013 mot 142. noe som også gjenspeiles i økt utbetaling av sosialstønad. Det har vært stabilt i forhold til antall klagesaker til Fylkesmannen. Kommunene har i hovedsak fått medhold i disse sakene, og tjenesten opplever det som en kvalitativ bekreftelse på godt arbeid. Brukerundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2013 viser svært gode resultater og høy svarprosent. Brukerne oppgir at de får gode tjenester og blir møtt med respekt og faglighet. Gjennomsnittlig score ligger en del over snittet i Buskerud. Kommunene har hatt 1 deltager i kvalifiseringsprogrammet (KVP). NAV Numedal og NAV Kongsberg har felles tiltaksportefølje og Controller. Her er det etablert et godt samarbeid, og vi har stort sett kunne benytte tiltak etter behov (selv om de er rammestyrte), og tiltakene har i stor grad hatt ønsket effekt. 31

32 Ledighetsutviklingen følges nøye og det har gjennom hele 2013 vært en lav ledighet. På tampen av året ser vi at denne er på vei opp. NAV Numedal jobber aktivt ut mot arbeidsmarkedet og med å utvikle samarbeidsområdene. Vi er helt avhengige av bistand fra bedriftene og arbeidsgiverne i kommunene til å ta imot våre brukere for praksis, utprøving og avklaring. Flyktningtjenesten Flyktningtjenesten fikk i 2013 økt sin bemanning med 1,2 årsverk. I hovedsak på grunn av den høye andelen flyktninger det etter hvert begynner å bli i Flesberg kommune, men generelt også pga høyt arbeidspress og belastning av tjenesten over tid. Introduksjonsordning er iverksatt for alle som er bosatt. I Flesberg kjøper man programinnhold av Kongsberg Norsksenter, mens man i Rollag kjøper det av Numedal Videregående skole. Egnede boliger i sentrumsnære strøk er fortsatt en utfordring i begge kommuner. Det blir ofte en krevende og kostbar oppgave å få til ordninger rundt barnehage, sfo, helsestasjon, legebesøk m.m. Gjeldsrådgivning Gjeldsrådgivning er lagt til NAV. Det har vært en stabil utvikling i antall saker, men som foregående år er ofte slike saker svært arbeids- og tidkrevende, og forutsetter tett samarbeid med andre aktører som namsmannen, ulike kreditorer, m.m. I løpet av året har det vært håndtert i overkant av 40 saker. Det har i flere av sakene resultert i åpning av gjeldsordning hos namsmannen. Husbanken Bostøtte NAV Numedal har også Husbankens bostøtteordningen for Flesberg og Rollag kommuner i sin tjenestemeny. Bostøtte gjennom Husbanken er et viktig virkemiddel i bekjempelse av fattigdom, og Flesberg og Rollag jobber aktivt for å benytte de mulighetene som er i sin veiledning av brukere. I Flesberg er det over året et snitt på 37 husholdninger som har mottatt til sammen kr kr. I Rollag er det tilsvarende 26 husholdninger som har mottatt kr kr i statlig bostøtte. KOSTRA: Rollag Flesberg Nore og Uvdal Gruppe 06 Buskerud Landet Nto. dr.utgifter sosial innb år Andel sos.hj.mott i forhold til innbygg i alderen år 4,9 4,3 4,2 5,8 4,4 4,1 Arbeidsprogram: Tiltak Periode Årsmelding Utvikle kvaliteten i tjenesten videre. Dette følges opp med månedlige målinger og nøye overvåkning av utvikling Målindikator: Målekort Satse på veilederkompetanse. Dette gjøres gjennom opplæring i veiledningsmetodikk. Kursing i MI-metodikk (motiverende intervju) for alle ansatte og videreføring av kollegaveiledningsgrupper. Målindikator: Alle veiledere gjennomført opplæring Bosetting av flyktninger Målindikator: Oppfylle premissene i kommunestyrevedtakene Gode resultater på målekortet. Kåret til månedens markedskontor i Buskerud for Aug og Sept Gode resultater på brukerundersøkelsen Alle veiledere har gjennomført kurs i MI (motiverende intervju) som går på både samtaleteknikk og motivering for endring. Det har i tillegg vært jobbet i kollegaveiledningsgrupper annen hver uke hele året, for å reflektere rundt praksis og utvikle seg på eget område. Fokus på implementering av standard for arbeidsrettet brukeroppfølging samt NAV s arbeidsmarkeds- og kompetansestrategi. I Flesberg kommune oppfylte tidlig på året sin kvote på 10 og satte på slutten av året i gang med kvoten for Det samme gjorde man i Rollag. Prosenten for overgang til arbeid/utdanning viser for Flesberg 67 % der målsetting for landet er 55 %. I Rollag har man ikke tall enda. Målindikatorer NAV sosialtjenester: 32

33 Mål 2013 Resultat 2013 Status Økonomi: Avvik (merforbruk +, mindre forbruk) 0 % 15,8 % Mindre forbruk Medarbeidere: Sykefravær i % Målsetting under 7 % 3,25 % God måloppnåelse % Medarbeiderundersøkelse / HKI Energiscore over 24 23,3 Liten nedgang, gjennomført kartlegging og tiltak Kompetansetiltak Gjennomført, jfr. x Følger planen kompetanseplan Brukere: Brukerundersøkelse Resultat bedre enn fjoråret (over 4 i resultat) 4,92 Høy grad av brukertilfredshet Hovedutfordringer framover NAV Numedal Lovpålagte tjenester og frister Planarbeid i kommunene Brukerundersøkelse Gjøre et godt flyktningarbeid Personell NAV Numedal reorganiserte tjenesten i 2013, og har nå en gjennomgående vertskommunemodell i hele Numedal organisert etter kommunelovens 28b. Rollag kommune er vertskommune og har fått delegert lovmyndighet fra de andre kommunene. Utvikling i brukergrupper og fokus på arbeidsmarked vil følges nøye, herunder også bruk av målstyring. NAV Numedal skal være best på arbeidsmarkedskompetanse. Brukere, ansatte og kommunenes behov må ivaretas inn i partnerskapet med staten. Fortsette å sikre god kvalitet og brukermedvirkning i lovpålagte tjenester og holde frister. Delta i aktuelle planer i kommunene. Være en aktiv samarbeidspartner, og bidra til å arbeide tverrfaglig og med lag og organisasjoner. Gjennomføres hver høst. Bruker resultatene til å forbedre og bevare de gode tjenestene. Videreføre den gode jobbingen. Sikre stadig faglig utvikling og delta på arenaer for informasjons- og erfaringsutveksling. Skape forutsigbare og klare rammer for både de som bosettes og de som jobber i tjenesten. Videreutvikle introduksjonsprogrammet i samarbeid med leverandørene. Jobbe for å beholde dyktige og entusiastiske medarbeidere i etaten. Sikre arenaer for faglig utvikling og erfaringsutveksling. Informasjon Generelt Videreutvikle etatens informasjon til publikum ved hjelp av IKT og internett. Være en etat i stadig positiv omstilling som yter tjenester av høy kvalitet til brukerne. Samarbeide tverrfaglig, interkommunalt og med frivillige organisasjoner for optimal tjenesteyting og effektivisering. 33

34 Felles barneverntjeneste i Numedal Tjeneste Barnevernets arbeid er en blanding av støtte og kontroll. Det skal gi hjelp og støtte for at hjemmet skal kunne makte sitt foreldreansvar, men det har også plikt til å gripe inn dersom det er nødvendig. Barnevernet er ikke alene om oppgaven om å særlig følge med de forhold som barn og unge lever under. Dette er en felles oppgave med andre offentlige etater og fagpersoner som også har et ansvar for at barn, unge og deres foreldre som trenger det, kan få hjelp. Målgruppe Barnevern skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid og bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Barneverntjenesten i Numedal har brukt 2013 til å få etablert tjenesten etter sammenslåingen høsten Utvikling og innføring av en organisasjonsplan for tjenesten, utvikling av samarbeidsrutiner i de tre kommunene og kartlegging av kompetansen, med tanke på å lage en kompetanseplan for tjenesten var viktige momenter som en vurderte å prioritere i Pr må en si at en fortsatt er i etableringsfasen av den interkommunale barneverntjenesten. Dette har også ført til at barnevernleder ikke har kunnet bruke tid som saksbehandler i Det har vært utfordringer med arbeidsmiljøet innad i tjenesten. Det ble satt inn tiltak med bistand fra NAV arbeidslivssenteret. Utfordringene har nok preget de ansatte og deres arbeid i Etablering og videreutvikling av tverrfaglig samarbeid var også viktig for den nye interkommunale tjenesten. Status pr er at mye av det tverrfaglige samarbeidet i kommunene har fortsatt som før, og er mest saksrettet. Det er særlig i Rollag kommune at en mangler gode samarbeidsrutiner, da en ikke har kontor eller fast oppmøtested her. Faste rutiner for samarbeid i den enkelte kommune prioriteres videre i Rutinehåndbok og organisasjonsplan er fortsatt under utarbeidelse og vil prioriteres høyt videre i Rutiner for tverrfaglig samarbeid i den enkelte kommune og god dialog med samarbeidspartnerne skal også tas tak i. I tillegg til rapportering og samarbeidsmøter med den enkelte kommune. Antall årsverk: Barneverntjenesten i Numedal 8 8 Barneverntjenesten i Numedal ligger godt an i forhold til antall saker pr. saksbehandler. Lange avstander innenfor barnevernets dekningsområde fører til mye ressursbruk og tid, noe som ikke synliggjøres i statistikken. Vi dekker et svært stort geografisk område, der vi følger opp sårbare, lite mobile grupper av befolkningen. I tillegg er det krevende å forholde seg til flere ledd og samarbeidspartnere i tre ulikt organiserte kommuner. Barneverntjenesten hadde utfordringer med langtidssykemeldte i første perioden i Dette førte til utstrakt bruk av innleid konsulent fram til august. Per var samtlige stillinger besatt med ansatte med relevant kompetanse. Permisjoner blant ansatt førte til behov for opplæring av nye medarbeidere, noe som i en omorganiseringsprosess har vært en ekstra belastning for de ansatte. Dette har krevd at en i spesielt krevende saker har fortsatt å leie inn ekstern konsulent. Økonomiske rammer 2013: Budsjett NUK 2013 Resultat 2013 Avvik Nore og Uvdal (vertskommune) Rollag kommune Flesberg kommune * Sum ramme barnevern * Budsjett i Flesberg kommune er kroner. Avvik regnskap ref rammeområde 3 gjelder refusjonskrav til Flesberg skole. KOSTRA tall: NUK NUK Rollag Rollag Flesberg Flesberg Barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år 3,4 5,7 5,4 1,9 7,4 4,7 Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år 6,9 7,9 6,1 6,1 8,9 7,4 34

35 Halvårsrapportering fylkesmannen: Rapport fra Fylkesmannen NUK NUK Rollag Rollag Flesberg Flesberg Antall bekymringsmeldinger Antall undersøkelser Antall barn i tiltak Antall barn med tiltak innen familien/hjemmet Antall barn med tiltak utenfor familien (fosterhjem/institusjon) Merknader: Numedal Gjennomsnitt Buskerud Numedal Gjennomsnitt Buskerud 1.halvår halvår halvår halvår 2013 Fristoversittelser i undersøkelsessaker 35,0 % 9,5 % 38,7 % 7,5 % Andel barn uten omsorgsplan 20 % 5,0 % 5,9 % 4,2 % Andel fosterhjem uten tilsynsfører 0 % 1,7 % 7,7 % 6,8 % Andel uten tiltaksplan 13,0 % 9,7 % 10,0 % 11,6 % Andel henlagte undersøkelser 41,2 % 57,7 % 64,5 % 56,1 % Fosterhjemsarbeid: I 2013 har barneverntjenesten hatt tilsynsarbeidet i fokus. Ansvaret for tilsynsarbeidet er delegert til en ansatt, som har koordineringsansvaret for dette området i hele dalen. Dette har ført til at ved 1. halvårsrapportering hadde Numedal ingen barn uten tilsynsfører, mens det ved 2. halvårsrapportering var to barn uten tilsynsfører. I forhold til året før er dette en stor forbedring kommer det ny forskrift om tilsyn i fosterhjem. Forskriften gir tilsynsansvaret til kommunen, ikke til barneverntjenesten spesielt. Det må med bakgrunn i forskriften tas opp til vurdering om en skal fortsette den praksisen som allerede er etablert eller om en skal løse tilsynsordningen på annen måte. Andel av barn uten omsorgsplan var høyt ved 1. halvår Pr er dette kraftig forbedret. Målet er selvfølgelig at alle barn plassert under omsorg av kommunen skal ha en omsorgsplan. Oppfølgingen på dette er prioritert og under kontroll. Det var ett barn under omsorg av Numedal barneverntjeneste som var uten omsorgsplan pr Årsaken er at plasseringen ble iverksatt rundt ved nyttår. Undersøkelser: Barneverntjenesten har fortsatt en stor utfordring når det gjelder andel fristoverskridelser og utvidelse av frist ved undersøkelser. Andelen har steget gjennom året. Flere av fristoverskridelsene kan forklares med bl.a. politietterforskning parallelt som tar tid, ferieavvikling i barneverntjenesten og hos samarbeidspartnere slik at en kommer for seint i gang. Utvidelse av tre måneders fristen på undersøkelser skjer i mer komplekse saker. Noen saker er mer sammensatte og tar tid og belyse bl.a. ved at en venter på informasjon fra andre utredere som også er inne i saken. Det har også vært behov for psykologisk sakkyndig i flere saker. For å forebygge slike utvidelser må det utarbeides bedre rutiner for arbeidet med undersøkelser; starte opp raskere og jobbe mer systematisk. Dette siste er en stor utfordring i en så liten tjeneste, da en jobber som generalist og ikke spesialist. Tiltaksarbeid: Barneverntjenesten er i positiv utvikling når det gjelder tiltaksarbeidet. Andel barn uten tiltaksplan ved rapporteringstidspunktet går nedover. Målet er at alle til enhver tid skal ha en godkjent tiltaksplan. Videre vil tjenesten ha fokus på å jobbe mer målrettet i tiltakene og planene. Det vil bli viktig å videreutvikle gode systemer/verktøy for målsetting og evaluering. Den kommunale 1. linjetjenesten opplever å få mer ansvar i tiltaksarbeidet rundt barn og familier med spesielle behov og utfordringer. Det er derfor nødvendig å utvikle nye tiltak, samt å øke kompetansen for ulik type bistand inn i familien. Her bør en ha et tverrfaglig fokus sammen med andre tjenester som jobber i forhold til barn, ungdom og deres familier. 35

36 Helse- og omsorgsetaten 1. Organisering/oppgaver Helse og omsorg er inndelt i fire avdelinger med hver sin driftsleder: Sykehjemmet, hjemmetjenestene, tjenester til funksjonshemmede og kjøkkenet. Helse er et samlebegrep for helsesøster, jordmor, psykiatriske sykepleiere, fysio- og ergoterapeuter og folkehelsekoordinator. Helse er organisert direkte under helse og omsorgssjef. 2. Ressursbruk Økonomistatus Revidert budsjett 2013 Regnskap 2013 Avvik Avvik i % 4. Helse- og omsorgsetaten ,9 % Kommentar: De første 9 månedene hadde sykehjemmet 10 % overbelegg. Det innebærer at det var nødvendig å leie inn ekstra personell. Ekstra bemanning er ikke budsjettert og kommer som en ekstra kostnad. En ressurs morgen og kveld, syv dager i uken hele året utgjør en årlig lønnskostnad på ca 1,6 mill. Dette er hovedårsaken til merforbruk i institusjon. Fra oktober 2013 fikk etaten midler til å etablere natt tjeneste. I 2013 var det fler brukere i hjemmetjenestene enn det bemanningen kunne mestre innenfor gitte rammer. Ekstra bemanning hver kveld og i helgene tilsvarer en kostnad på 1 million. Samhandlingsreformen gjør at pasientene blir overført fra sykehus til kommunene tidligere. Det er behov for dyrere medisiner, det trenges mer spesialisert utstyr som er svært kostbart. I 2013 hadde dette en merkostnad på ,- (95 % mer enn budsjett!). På sykehjemmet var inntektene på budsjett på tross av 7 % overbelegg gjennom hele året! Fler brukere på korttidsopphold og færre brukere på langtidsopphold betyr reduserte inntekter. I hjemmetjenestene var inntektene budsjettert ,- for høyt. 2.1 Personalressurser Personalressursene har fordelt seg slik: Årsverk 2013 Personer Ledere 4 4 Saksbehandler 1 1 Fysio og ergoterapeut 1,94 3 Vernepleier og aktivitør, fagarbeider og assistenter 11,24 21 Lege og psykolog 0,83 2 Psykiatriske sykepleiere 1,6 2 Jordmor og helsesøster 2,3 3 Offentlig godkjent sykepleier institusjon 6,57 10 Offentlig godkjent helsefagarbeider institusjon 15,05 23 Assistenter institusjon 1,56 6 Offentlig godkjent sykepleier hjemmetjenestene 3,48 4 Offentlig godkjent helsefagarbeider hjemmetjenestene 7,38 11 Assistenter hjemmetjenestene 4,37 8 Kjøkken: kokk og assistent 3,5 5 Vaktmester og sjåfør 0,9 2 Omsorgslønn 2,06 5 Støttekontakt 2,9 5 Lærlinger 4 4 Sum 74,

37 Økning i antall årsverk fra 2012 til 2013: Stor økning i krav til tjenesteyting etter samhandlingsreformen har medført behov for å utvide tjenestetilbudet innen hjemmetjenester. Det er ikke mulig å ta imot alle som har behov for rehabilitering og andre former for korttidsopphold på Flesbergtunet. For å kunne gi brukere de tjenester de har krav på, må en del av tjenestetilbudet foregå i hjemmet. Og for at det skal kunne være forsvarlig må man kunne tilby natt tjenester. Som en konsekvens av dette fikk etaten midler til å starte opp nattjenester med 1,8 stilling fra og med oktober måned Sykefraværet Sykefravær Totalt 14,21 % 11,40 % 7,99 % Langtid 10,45 % 9 % 5,11 % Korttid 3,76 % 2,40 % 2,88 % Kommentar: Sykefraværet har gått ned i Det har vært arbeidet målrettet for å redusere sykefravær og det har lykkes. Totalt sykefravær er redusert fra 11,4 % til 7,9 %, men fortsatt er det mye å jobbe med. Korttidsfraværet må reduseres ytterligere. Stort sykefravær, spesielt korttidsfraværet er kostbart og gir etaten store merutgifter til sykevikarer, andre vikarer, eventuelt vikarer fra byrå (dersom man ikke klarer å rekruttere vikarer på annet vis). Antall behandlede saker Adm. behandlede saker (etter sakstype): Vedtak etter Lov om sosiale tjenester 4-2a - e miljøarbeid, omsorgslønn, støttekontakt m.v * * Vedtak etter lov om sosiale tjenester 4 2a e. Hjemmehjelp Vedtak etter Lov om helsetj. Hjemmesykepleie + psyk Opphold i sykehjem, korttid/langtid 86/9 52/7 64/9 94/9 Diverse (tilskudd, ledsagerbevis m.v.) Utskriving fra langtidsopphold * psykiatri 89/ Det er et stort press på tjenestene. Samhandlingsreformens filosofi er at behandling skal foregå så nær brukerens nærmiljø som mulig. Vi har i dag flere brukere som mottar avansert medisinsk sykepleie behandling i hjemmet fordi det er etter brukers ønske og det er til brukers beste. Både fysisk og psykisk meget dårlige brukere kommer ut av sykehus svært mye tidligere enn vi er vant til og disse brukerne er ofte dårligere, og krever avansert medisinsk behandling og oppfølging. Det krever mer spesialisert kompetanse i etaten. Og ressursene må dreies. De brukere som har liten funksjonsnedsettelse vil ikke få tjenester på annet vis enn for å gi opplæring i hvordan man kan mestre dagliglivets oppgaver med minst mulig belastning. Barn med psykiske plager og atferdsavvik er en utfordring for familiene, skoler, barnehager og helsetjenesten. Det kreves utstrakt samarbeid og samhandling mellom forvaltningsnivå, etater og faggrupper for å finne gode tiltak og løsninger, samt fordele begrensede ressurser på en riktig måte. Skole, barnevern og helse arbeider tett sammen om flere felles brukere. På tross av krevende utfordringer har pleie og omsorg klart å ta imot alle brukere, og gi tjenester til alle som har krav. Det er etablert gode rutiner for søknad om tjenester, vedtak og saksbehandling. Et tverrfaglig sammensatt vedtaksteam fungerer som kommunens koordinerende enhet og vurderer alle søknader. Tjenester blir tildelt eller avslått i henhold til hvilke krav brukerne har i henhold til Lov om sosiale tjenester og Lov om helsetjenesten i kommunene. Samhandlingsreformen stiller større krav til oss som kommune. Flere av våre ansatte trenger mer formell kompetanse, og kommunen trenger flere med høyskoleutdanning for å kunne møte disse kravene. Det stilles også krav til at kommunen har tjenestekapasitet hele døgnet. 37

38 2.1 Resultatvurdering/måloppnåelse Flesberg Flesberg Flesberg Gruppe 1 Rollag Nore og Uvdal Legeårsverk pr innb. 8,5 8,4 8,3 10,7 12,3 15,6 Fysioterapiårsverk pr innb. 10, ,6 12,9 Andel over 80 år på institusjon 13,8 13,6 14,5 12,9 16,4 16,2 Korr.brutto dr.utgifter pr. institusjonsplass Korr.brutto dr.utgifter pr. mottaker av hjemmetjenester Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr.uke, hjemmesykepleie 1,9 2 2,8 3,9 2, Antall sykehjemsplasser 31.12: Korttid Langtid Overbelegg 1 2 pasienter kontinuerlig x 4 Max 4 7 % Antall hjemmehjelps mottakere /8 Antall hjemmesykepleiemottakere Antall hjemmesykepleie + hjemmehjelp Pågående og nye prosjekter 2013 Status pr Lederutvikling. Følge opp plan for helsefremmende ledelse. x Ledergruppen får veiledning på lederfunksjonen og samhandlingen i gruppen. Veiledningen blir finansiert via OU midler via søknad til KS Fokus på rekruttering x En ny sykepleier utdannet i Serbia har fått norsk autorisasjon. Nattjeneste startet opp 1. oktober 2013 Fysioterapeut for barn avsluttet permisjon og kommet tilbake. Ny fysioterapeut med driftsavtale (fast) Kvalifisering: medikamentkurs, hospitering, annen kompetanse utvikling. Jevnlige møter mellom ledere og ansatte for utveksling av utfordringer og mulige løsninger innenfor driften Oppdatert informasjon om etatens utfordringer og planer som følge av samfunnsendringer (demografi) x x x Helse og omsorgsetaten har en egen kompetanseutviklingsplan som brukes bevisst i samhandling med fylkesmannens tilskudd til kompetanseutvikling. Etaten har stadig større behov for kompetanse. Etter samhandlingsreformen har kravene til kompetanse økt markant. Kravet til medarbeidere har økt. Det samarbeides godt med Vestre Viken HF, Kongsberg sykehus (Kongsberg modellen) i forbindelse med kursing og kompetanseheving. Ledergruppen har faste møter 2 ganger pr. semester med tillitsvalgte og verneombud for å diskutere aktuelle problemstillinger. I tillegg er det 2 tun-møter pr. semester for å markere jubileer, og gi allmenn informasjon til alle ansatte om alt som skjer i etaten Pågående arbeid. Organisasjonen og hele det kommunale arbeidet er i endring i h.h.t. samhandlingsreformens ide om en ny kommunerolle. Tjenestene må dreies slik at de som trenger det mest får mye tjenester. 38

39 Delta på møter med frivillige lag og foreninger x Både ergoterapeut, driftsledere og etatsleder har deltatt på møter med pensjonistforeningen og andre møter. Oppdatere informasjon om etatens tjenester på nett x Dette er et felt hvor etaten ligger et stykke etter. Dette er et felt som ikke blir prioritert. Kompetansen finnes pr. i dag ikke i HO. Det er stort behov for en person med IKT-kompetanse til denne oppgaven, og til støtte og opplæring i etaten innen for IT. Aktiv deltakelse i interkommunale samarbeidsfora x Etatsleder deltar aktivt i interkommunalt samarbeid i Numedal, kongsbergregionen og samarbeid med helseforetaket. Deltar i lokalt samarbeidsutvalg. Utarbeide behovsanalyse for ressurser til IKT i etaten (support, kompetanse, utvikling) Velferdsteknologi. Øke bruken at tekniske løsninger er nødvendig for å kunne møte utfordringen med at man i fremtiden vil ha «for få» hender til å gjøre jobben. Mange tekniske løsninger finnes allerede tilgjengelig. Forstudie pågår i regi av Kongsbergregionen. Etaten drives i økonomisk balanse i Månedlig oppfølging x x x Bør gjennomføres. Det satses på nytenking og teknikk. Velferdsteknologi. Det installeres spyl og føn-toaletter for at brukere skal kunne klare seg selv, det kjøpes inn støvsuge-roboter, man prøver ut medikamentdispensere. Kommunen vil fortsatt være i første rekke for å bruke og få erfaring med velferdsteknologiens muligheter. Etaten har fått oppfølging hver måned av økonomikonsulent. Kravene til lovpålagte tjenester til brukere har vært større enn det etaten kan mestre ut fra vedtatte rammer. Man får utskrevet flere pasienter fra sykehus tidligere enn før. Pasientene er svært mye dårligere enn tidligere. De trenger avansert medisinsk behandling. Krever mye personell. Dette gjelder både institusjon og hjemmetjenester. Det er årsak til et merforbruk på ,- kr Gat-soft er innført i alle avdelinger i 2013 x GAT soft er innført i alle avdelinger som har medarbeidere som jobber turnus. Øyeblikkelig hjelp og storlegevakt - interkommunalt samarbeid. En del av prosjekt Helseløft Kongsberg x Det har tatt tid med etablering av felles Legevakt i Kongsberg. Prosjektet stoppet opp fra sommeren 2013 og ut året. Hovedårsak er lokaler. Dagens lokaler er allerede for små og for trange. Når kapasiteten skal utvides trenger man andre og bedre lokaler. VVHF har ikke kommet Kongsberg kommune i møte m.h.t. et samarbeid på dette. På tross av denne usikkerhet går Kongsberg kommune inn for å drifte interkommunal legevakt for Kongsberg, Flesberg og Rollag. Interkommunal legevakt planlegger oppstart Det arbeides fortsatt med løsning på utfordring med øyeblikkelig hjelp-senger. Øyeblikkelig hjelp-senger og legevakt er tilbud som må sees på og planlegges i sammenheng. Dette planlegges i tilknytting til legevakt. Tiltak Etablering av natt tjeneste i hjemmetjenesten fra høst Kr. 0,3 mill i Kr. 1,6 mill. er lagt inn fra Fokus på kvalitet: Arbeid med prosedyrer og rutiner. K leanmetodikk 2013 Status pr x Tjenesten startet opp x Kvalitetslosen prosedyrer og rutiner for pleie og omsorg er i hovedsak lagt inn. Prosedyrer for Helse står igjen vil ferdigstilles første halvår Etablere bolig for yngre funksjonshemmede (investering) x Planlegger innflytting august Helsenettet implementeres i Det medfører store endringer i etatens rutiner og prosedyrer i forhold til kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten, HELFO, fastlegene, laboratorier og apotek. Prioritert i investeringsbudsjettet for x Arbeidet er utsatt. Dette er komplisert, krever mye opplæring og forberedelser, som er i gang. Testing av systemet har vist utfordringspunkter. Ny start planlagt primo

40 Arbeidsprogram Fokus på tjenesten Endring av tjenestetilbudet tilpasset Samhandlingsreformen: Mål om å øke antall korttidsplasser til 8 i 2013 Status pr 31. desember 2013 Endringene har blitt forsinket p.g.a. at trykket på tjenestene har vært så stort at tjenesten ikke har fått gjort annet enn å forsøke å møte de kravene som har kommet. Etaten har mestret å gi gode tjenester til brukerne. Det har vært brukt korttidsplasser både inne på Flesbergtunet og ute i omsorgsboligene. 10 % overbelegg på Flesbergtunet første 9 måneder. Over hele året: 7 % overbelegg. Etablere ett lavterskel øyeblikkelig hjelptilbud på Flesbergtunet Ikke vært mulig å etablere et formelt øyeblikkelig hjelptilbud enda, men det har likevel vært slik at noen brukere har blitt lagt inn akutt fra hjemmet. Den medisinske situasjonen har vært kjent, og bruker har hatt behov for mer intensiv oppfølging, pleie og omsorg enn det har vært hensiktsmessig å gi i hjemmet. Større fokus på folkehelse og samfunnsmedisin Øke antall sykepleiere Styrke kompetanse innen forvaltning Styrking av hjemmetjenesten nødvendig for å kunne frigjøre plasser på Flesbergtunet til øyeblikkelig hjelp, og et økt tilbud om korttidsplasser. Avhengig av finansiering oppstart Styrking av psykiatritjenesten flere pasienter skal behandles i kommunehelsetjenesten. Flere mennesker med psykisk sykdom medfører et sterkt press på tjenesten. Bemanningsøkning må vurderes inn mot neste rullering av økonomiplanen 2014 Etablering av et innsatsteam i 2013 med eksisterende ressurser. Høy innsats fra fysioterapeut, ergoterapeut og hjemmetjenestene i en startfase etter sykdom kan bidra til å øke brukernes funksjonsnivå og mestringsnivå for å kunne bo hjemme så lenge som mulig øke lagerkapasitet på hjelpemidler øke hjemmetjenestenes kapasitet etablere et team for tilrettelegging og rehabilitering i hjemmet Samarbeid med skoler og barnehager: Gi kunnskap om hva kost og aktivitet gjør med helsen din ( ). Samarbeid folkehelse og helsestasjonslege om kartlegging av risikoområder i Flesberg kommune, og hvordan man kan møte/forebygge disse ( ). Samarbeid med teknisk etat om fremtidige bygninger tilgjengelighet for alle, innemiljø etc. (2013). Bidra aktivt i arbeidet med å utvikle gang- og sykkelveier Stimulere ansatte til å benytte kommunens stipendordning: Ansatte som blir tatt opp på sykepleierhøyskolen kan søke om stipend under utdanning mot bindingstid i etterkant Interkommunalt samarbeid om en forvaltningsenhet, se interkommunalt samarbeid. Vurdere saksbehandlerstilling. Hjemmetjenesten styrkes i forbindelse med etablering av nattjeneste fra oktober Tjenesten styrkes ytterligere i budsjett Psykiatriplan legges frem til politisk behandling i høst. På lik linje med somatiske tjenester er det stort press på tjenesten og det er økte krav til kommunal behandling også økt behov i forhold til rus. Det meldes behov for styrking i budsjett Innsatsteam er forsøkt i noen tilfeller i 2013 og har vært særdeles vellykket. Det vil bli arbeidet ytterligere med disse tiltakene. Det samarbeides mye mellom helse og skole. Det skal arbeides med å sette dette bedre i system. Det er etablert en overordnet koordinerende enhet for brukere med sammensatte og tverrfaglige utfordringer. Folkehelsesatsningen må arbeides videre med tverrfaglig. Samarbeid med teknisk etat er etablert. Gang og sykkelveier vurderes i plansammenheng. Ikke lykkes i å rekruttere nye til høyskolestudier i Ikke kommet lenger på dette punktet i 2013 Øke legeressurs på Økt behandling lokalt krever økte legeressurser til Fått penger til å øke legeressurser i budsjett for 40

41 institusjon Øke kapasitet dagsenter tjeneste i institusjon. Vurderes som et interkommunalt samarbeid. Det er et behov for et eget dagtilbud til demente. I dag får mennesker med demens et tilbud i ordinært dagsenter. De har behov for et mer tilrettelagt tilbud (2014) Dette må samkjøres med legevaktsamarbeidet. Videre utredes samarbeid om lege interkommunalt i Numedal og Kongsberg. Etaten gir tilbud til demente innenfor de rammer som finnes i dag. Det er behov for å utvide tilbudet. Endre brukernes fokus fra å være passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv. Kunnskap om hva som skaper uhelse og hvordan man kan leve med kronisk sykdom og smerter ( ) Arbeidet pågår og vil fortsette fremover. Dette er en viktig forutsetning for å lykkes med samhandlingsreformen. 3.2 Kort om seksjoner/avdelinger Etaten har følgende tilbud/tjenester. Visjon for etaten: Livskvalitet i alle livets faser Langtidsopphold i sykehjem for brukere som trenger døgnkontinuerlig pleie og omsorg. Alle andre tiltak er forsøkt, eller vurdert som ikke forsvarlige tilbud for brukeren. Kortidsopphold i sykehjem er et tilbud for brukere som trenger: 1. Opptrening/oppfølging etter sykdom eller sykehusopphold. 2. Vurderingsopphold. Vurdering av hvilket tjenestetilbud som er riktig for brukeren i fremtiden. 3. Opphold ved nytt behov eller krise. Brukere kan få et tilbud når det blir ledig plass. 4. Opphold i forbindelse med terminal sykdom og død. 5. Avlastningsplasser. Dagsenteropphold er et dagtilbud til hjemmeboende eldre med tilbud om mat, sosialt samvær, fysisk trening og stimulering. Transport til og fra hjemmet. Stor betydning for enkelte hjemmeboende. Omsorgsboliger. Tilrettelagt bolig med livsløpsstandard. Beboerne får tjenester fra hjemmebaserte tjenester etter samme standard som andre hjemmeboende eldre. Ungbo. 5 boliger for unge funksjonshemmede med omfattende hjelpebehov. Tjenesten bygges opp i forhold til brukernes behov. Tjenesten er organisert som en del av hjemmetjenestene. Hjemmesykepleien gir et sykepleietilbud til hjemmeboende. Syke- og hjelpepleiere reiser rundt i hele kommunen for å gi tjenester til hjemmeboende. Trygghetsalarm er et tilbud til eldre hjemmeboende som er utrygge i sin hjemmesituasjon. Hjemmehjelp er et tilbud til hjemmeboende eldre som er helt avhengig av hjelp for å klare dagliglivets gjøremål. Etaten saksbehandler og gir tjenester i henhold til lov og vedtatte standarder. Helsetjenesten: Helsesøster, jordmor, fysioterapeut og lege gir tjenester i form av svangerskapsomsorg, helsestasjonsarbeid og skolehelsetjenesten. Helsestasjon for ungdom ble etablert i Habilitering og rehabiliteringstjenester: Ergo- og fysioterapeuter. Psykiatriske sykepleiere arbeider blant brukere som har problemer med å takle hverdagen. Ved samtaler og forskjellige støttetiltak blir brukerne satt i stand til å mestre sin tilværelse. Legene er viktige og nødvendige samarbeidspartnere i helse- og omsorgsarbeidet. Kjøkkenet betjener hele senteret, både beboerne på avdelingene og i boligene samt brukerne av dagtilbudet og levering av mat til hjemmeboende eldre. Flesbergtunet er et senter der unge og gamle har funksjonelle og gode boliger tilpasset deres behov. Biblioteket oppsøkes av tunets beboere, av barna fra barneskolen og fra bygdas innbyggere for øvrig. Det skaper liv til senteret. Kantinen betjenes av brukere som har et arbeidstilbud i kantinen i et samarbeid med kjøkkenet. 41

42 Arbeidsprogram/utfordringer 2013 Utredninger/ Arbeider Arbeidsmiljø Sykefravær Arbeider for at sykefraværet fortsatt skal reduseres. Fortsatt sterkt fokus på trivsel og nærværsfaktorer. Fortsatt tett samarbeid med NAV. Fortsatt krav til sykemeldte om å møte på arbeidsplassen for å utnytte restarbeidsevne. Også ved egenmelding. Dette i h.h.t. IA-avtalen. Status pr Totalt fravær i 2012 var 11,40 %. Totalt fravær i 2013 er 7,99%. Det er en reduksjon på 3,4 %, det er svært bra. Etaten er godt fornøyd med foreløpig godt resultat og vil fortsette for å redusere fraværet ytterligere. Planarbeider Kvalitetsutvikling. Kvalitetslosen (system). Lean. Kompetanseutviklingsplan videreutvikles. Folkehelseplan. Fokus på folkehelse i plan, tverrfaglig og interkommunalt. Interkommunale planer. Ovennevnte planer blir en del av en overordnet helse og omsorgsplan for hele etaten. Planprosessen har tatt lenger tid en beregnet p.g.a. ressurssituasjonen internt. Interkommunalt samarbeid. Oppgaver under arbeid, planlegging Interkommunalt ledernettverk og et samarbeidsnettverk. Legevaktsamarbeid mellom Kongsberg og Flesberg (og Rollag og Nore og Uvdal?) starter juli Helseløft- interkommunalt samarbeid mellom Kongsberg og Numedalskommunene: Hovedprosjekter: legevakt, øyeblikkelig hjelpsenger, folkehelse. Samarbeid med Sykehuset Blefjell HF og Sykehuset Buskerud HF utvikles videre. Samarbeidsavtaler revideres. Samarbeid mellom etatsledere og mellomledere interkommunalt. Lager felles systemer for å styrke tjenesten, gjøre tjenesten litt mindre sårbar. Utstrakt samarbeid om tjenester og fag på tvers i Numedal: Samhandlingsreformen vil gi føringer for tjenestene i årene fremover. Forstudie fortsetter til forprosjekt. Politisk behandles. Interkommunalt samarbeid psykiatri. Interkommunal psykiatriplan inkludert plan for rus og plan for vold i nære relasjoner legges frem til politisk behandling medio Den blå timen : Interkommunalt samarbeid mellomkultur og pleie og omsorg. Konseptet har nå blitt et flaggskip, og et modellkonsept for andre. Arbeide med å utnytte ressursene på beste måte. Utvikle organisasjonen til å mestre å møte nye utfordringer. Kvalitetslosen er lagt inn i pleie og omsorg. Det står igjen en del arbeid i helse. Kompetanseutviklingsplanen vil bli rullert i Folkehelse starter et nytt prosjekt i Folkehelseplan skal rulleres i 2014 Regionalt ledernettverk i kongsberg regionen fungerer godt. Legevaktsamarbeid mellom Rollag Flesberg og Kongsberg er forsinket, men vil starte opp i juli 2014 Helseløftprosjektet som sådan er avsluttet, men drives videre i form av enkeltprosjekter, legevakt og interkommunalt øyeblikkelig hjelp-tilbud. Regelmessige samarbeidsmøter mellom Kongsberg sykehus og kommunen. Hovedavtalen mellom VVHF og Flesberg kommune revideres primo 2014 Samarbeid interkommunalt har måttet vike p.g.a. andre pågående prosesser. Psykiatrisamarbeidet fungerer bra. Siste tilskudd er mestringskurs i regi av psyk spl. Det er avviklet ett KID kurs i Det er et etablert samarbeid mellom kongsberg DPS og kommunene. Det fungerer bra. Arbeid som pågår hele tiden Planer om samarbeidsprosjekter (også interkommunalt) Kompetanseutvikling lokalt og interkommunalt og samarbeid med VVHF Utdanning av helsefagarbeidere, sykepleiere og spesialister. Herunder søke om ekstern finansiering av tiltak. Kongsberg modellen samhandling kommuner og spesialisthelsetjenestene Helseløft Kongsberg Folkehelseprosjekter i samarbeid med andre etater, frivillige organisasjoner og fylkesnivået. Kongsberg sykehus satte i gang med et prosjekt som de kalte Kongsberg modellen. Felles kurs i diabetes og palliasjon. Utvikling av e-lærings plattformer. Videreføres i ny form. Blir aktuelt i Reformer/sentrale føringer: Samhandlingsreformen st mld. 47( ) - Medfører store endringer. Konsekvenser og endringskrav blir stadig tydeligere. Lov om folkehelsearbeid ( ). Kommunehelsetjenesteloven ( ). Nasjonal helse og omsorgsplan ( ). Universell utforming og velferdsteknologi. 42

43 Teknikk, plan og ressurs Organisering/oppgaver Etatssjef Driftsavdeling Landbruk/skog Plan og miljø Oppmåling/byggesak Teknikk, plan og ressurs er organisert med etatssjef som leder, og med en driftsavdeling som paraply for utearbeidene og renholdere. I tillegg kommer landbruk, skogbruk, plan- og miljø, brann- og feiing, samt oppmåling/byggesak. Økonomistatus Revidert budsjett 2013 Regnskap 2013 Avvik Avvik i % 6. Teknikk, plan og ressurs ,9 % Fordelt slik: Teknikk, plan og ressurs: Drift utenom selvkostområdene Teknikk, plan og ressurs: Drift selvkostområdene Kommentarer: Etatens regnskap blir splittet på følgende områder: Drift utenom selvkostområdene inneholder blant annet administrasjonskostnader, brannvesenet, FDV (forvaltning drift og vedlikehold) av kommunale bygg, landbruk og veier. Årsaken til merforbruket er blant annet høyere utgifter til elektrisitet / fjernvarme, grunnet en kald vinter 2012/13. Drift selvkostområdene inneholder driftskostnadene som kan fullfinansieres gjennom gebyrer: Plan- og byggesak, oppmåling, feiing, vann, avløp, renovasjon og slamtømming. Plansaker: Regnskapet for 2013 viser ett merforbruk på kr Kr. 100 av dette har gått til konsulentbistand for ferdigstillelse av kommuneplanen. Kommunen mottok ikke noen nye reguleringsplaner til behandling i 2013, men har i 2013 brukt tid på planer som er lagt ut tidligere, og som er møtt med innsigelser, ferdigstillelse av kommuneplanen og Lampeland Øst. Ansvaret har nå bygd opp ett negativt selvkostfond på kr Byggesak og eierseksjonering: Regnskapet viser et merforbruk på kr Ansvaret hadde ett inntektstap på byggesaksgebyrer på kr Ansvaret er også tilført kr. 65 fra tidligere positivt fond. Årsaken til inntekstsvikten ligger i mindre byggeaktivitet i Særlig etter sommeren kom det inn lite søknader innenfor dette ansvaret. Ansvaret har nå bygd opp ett negativtselvkost fond på kr Oppmåling: Regnskapet viser ett merforbruk på kr Årsaken er at de tre Numedalskommunen samarbeider innen oppmåling, og man leier arbeidskraft av hverandre. I 2013 så slo dette negativt ut for Flesberg kommune. Gebyrinntektene innen oppmåling ble ikke berørt av mindre byggeaktivitet i Ansvaret har nå bygd opp ett negativt selvkostfond på kr Feiing: Ansvaret har ett merforbruk på kr Av dette er inntektene kr. 92,- mindre en budsjettert. Nyansatt feierlærling våren 2012 valgte å slutte våren Nytilsatt lærling hadde krav på høyere lønn, og det ble nødvendig med nye klær og utstyr til denne lærlingen. Ansvaret har nå bygd opp ett negativt selvkost fond på kr

44 Vann: Ansvaret har ett merforbruk på 745`, av dette utgjør kr. 310` mindre inntekter fra avgifter i Ansvaret ble i 2013 tilført kr. 256 fra selvkostfond. Inntekten fra vannavgiften viser en nedgang fra 2012 til 2013, mens prognosen for 2014 viser at inntekten inneværende år vil bli høyere enn i 2012, og høyere enn budsjett i Årsaken er omlegging av tidspunkt og fakturering av avregning. I 2011 ble den flyttet fra medio september, til ultimo desember 2011 og fakturert sammen med første termin I 2012 fikk vi derfor inntekter for 15 mnd, men dette ble dessverre ikke oppdaget da budsjettet for 2013 ble utarbeidet, og anslaget for gebyrinntektene ble for høyt. Vinteren og våren 2013 var også en periode preget av pumpehavari i borebrønnen på Storøya i Svene og mange ledningsbrudd. Merutgiftene innen vann er her beregnet til kr. 158 til utstyr og kr ,- i overtid. P.g.a. ledningsbruddene har det vært nødvendig å kjøre vannpumpene kontinuerlig, og vi har ett overforbruk til el-utgifter på kr. 85. I forbindelse med søk etter lekkasjer er det brukt tjenester og utstyr for kr. 56. Kr. 65 er brukt til påbudt garderobeanlegg for driftsoperatørene. I forbindelse med innføring av eiendomsskatt var det nødvendig å gå til innkjøp av ny programvare (KOMTEK) for å skrive ut kommunale gebyrer. Ansvaret er her belastet med kr. 59,-. Kr. 40 er også brukt på en erstatningssak. Av et samlet merforbruk på utgiftssiden kan kr. 553 tilskrives å være engangsutgifter for 2013, som man ikke påregner å få i Ansvaret har nå bygd opp ett negativt selvkostfond på kr Avløp: Ansvaret har ett merforbruk på kr. 157`, av dette utgjør kr. 387` mindre inntekter fra avgifter i Ansvaret ble i 2013 tilført kr. 678` fra selvkostfond. For beregningen av avgifter i 2013 gjelder samme forhold, som nevnt under vann. Avløp var også vinteren våren 2013 preget av flere ledningsbrudd. Merutgiften her er beregnet til kr. 100 til utstyr og kr. 33 til overtid. Det var også nødvendig å kjøpe inn nye prøvetakere til avløpsanleggene for kr I forbindelse med søk etter lekkasjer er det brukt tjenester og utstyr for kr. 33. Kr. 65 er brukt til påbudt garderobeanlegg for driftsoperatørene. Også avløp er belastet med kr. 30 i forbindelse med en erstatningssak. I forbindelse med innføring av eiendomsskatt var det nødvendig å gå til innkjøp av ny programvare (KOMTEK) for å skrive ut kommunale gebyrer. Ansvaret er her belastet med kr. 59. Av et samlet merforbruk på utgiftssiden kan kr. 422 tilskrives å være engangsutgifter for 2013, som man ikke påregner å få i Ansvaret har nå bygd opp ett negativt selvkostfond på kr. 157 Slam: Ansvaret har et merforbruk på kr Skyldes økte utgifter til renovatør. Renovasjon: Ansvaret har ett merforbruk på kr. 451`,-. Ansvaret ble i 2013 tilført kr. 695` i fra selvkostfond. En gjennomgang av kommunens utgifter til renovatør viser at utgiftene til hytte og renovasjon er i h.h.t. til budsjett. Der overskridelsene kommer er ved kommunens drift av Moen miljøstasjon, som har et beregnet merforbruk på ca. kr Bruk av miljøstasjonen øker i omfang. Dette er en positiv utvikling, men som selvsagt også har en kostnadsside for Flesberg kommune. Det vil derfor være nødvendig å treffe tiltak for å redusere kommunens utgifter ved for eksempel bedre komprimering av avfallet og revurdering av avgiftsgrunnlaget. Kommunen er fortsatt ansvarlig for å ta sigevannsprøver fra den gamle fyllinga på Væråsmogen. Her har vi måttet bekoste nye prøvetakere til kr. 125 i Det har også vært nødvendig med ekstraordinære utgifter til div utstyr til ca. kr. 100 i

45 I forbindelse med innføring av eiendomsskatt var det nødvendig å gå til innkjøp av ny programvare (KOMTEK) for å skrive ut kommunale gebyrer. Ansvaret er her belastet med kr Av ett samlet merforbruk på utgiftssiden kan kr. 400 tilskrives å være engangsutgifter for 2013, som man ikke påregner å få i Ansvaret har nå bygd opp ett negativt selvkostfond på kr Investeringene Størstedelen av investeringene gikk i år 2013 til: Enøk tiltak kommunale bygg Forarbeider Flesberg vannverk. Forarbeider Lampeland vannverk Overføringsledning Svene Vest. Svene Barnehage 3 nye boenheter ved Nærstugo, Flesbergtunet. Personalressurser Hovedgrupper ansatte Årsverk Ledere Konsulenter/Plan- næring 1,5 1,5 0,5 0,5 0,5 Saksbehandler/avding./drift/oppmåling 4,1 4,1 4,1 4,1 4,1 Saksbehandler (sekretær) Skogbrukssjef 1 1 0,6 0,6 0,6 Driftsteknikere, feier, driftsoperatører Renholdere 8,2 8,2 8,2 8,2 8,2 Totalt 24,8 24,8 22,4 22,4 22,4 Sykefravær Sykefravær Totalt 8,52 % 1,93 % 6,02 % Langtid 7,24 % 0,20 % 4,33 % Korttid 1,28 % 1,72 % 1,68 % Kommentar: Etaten har fått flere langtissykemeldte i 2013, mens korttidsfraværet var på samme nivå som Antall behandlede saker(delegasjonssaker) Adm. beh. (etter sakstype): Byggetillatelser, hus, hytter, veier etc Delegerte dispensasjonsvedtak etter Pbl Fradeling Utslipptillatelse spredt boligbygging Seksjonering 2 Reguleringsplaner/endring av plan 3 Renovasjonssaker/kommunale avgifter Ferdigattester 61 Antall nye eiendommer oppretta (matrikkelen - ny) Motorferdsel i utmark Konsesjonssaker Skogsveger/landbruksveger Skogavgiftssaker

46 Delingssaker etter jordloven Andre saker Totalt Arbeidsprogram 2013: Pågående og nye prosjekter 2013 Status pr Planlegging av ny felles barneskole/flerbrukshall i samarbeid X Forstudie ferdigstilt med oppvekst og kulturetaten. Avsatt 1 mill. til prosjektet i 2013, se investeringer. 3 nye boliger Nærstugo X Planlegging og byggestart i Ferdigstilles før fellesferien I rute. Svene Barnehage X Planleggingsarbeider i Byggestart planlagt 2. april 2014 Nytt vannverk i Flesberg. Videreføre allerede planlagte arbeider fra Utvidelse brannstasjon prosjektering, se investeringsoversikt X Sikker vannkilde er funnet og prøvebrønner er satt ned. Start prøvepumping i månedsskiftet feb/mars Ikke påbegynt Renovasjon. Utredning om felles renovasjonsordning i Kongsbergregionen (forprosjekt). Renovasjon. Fortsette utfasing av gamle hytterenovasjonscontainere og videreføre planlegging av ny renovasjonsordning for kommunes fritidsbeboere. Adressering og gatenummerering. Kommunestyret har vedtatt gatenavn til fastboende. Skilting starter i 2013, og prosessen går videre ut perioden. Implementering av IK bygg pågår, og dette vil gi bedre grunnlag for styring og prioritering av utgiftene til vedlikehold av kommunens bygningsmasse, ref. målsettinger i k.sak 44/12. X Forstudie vedtatt av kommunestyret i feb X X Må sees i sammenheng med ovenstående prosjekt. Noen gamle containere er skiftet ut på fjellet i Skiltingen vil bli utført sommeren Adressering av fritidsboliger vil bli startet opp høst vinter 2014/15. X Utføres i h.h.t. plan. Gjennomføring av EPC-prosjekt startes i Uteområder og lekeplasser. Ønske om oppgradering av X Utført. lekeplasser vil bli fulgt opp i Medlemskap Grønn Dal. X Grønn Dal utfører oppgaver for Flesberg kommune, p.g.a. kommunes plikt til vassdragsovervåking av Numedalslågen. System for tettere oppfølging og bedre gjennomføring av investeringstiltak. Månedlig rapportering. Vurdere interkommunalt samarbeid innenfor bl.a. feietjeneste/forebyggende brann. Kommuneplanen. Avgjørelse hos Miljøverndepartementet på de innsigelser som påhviler planen i løpet av Klima og energiplan. Bidra ved oppfølging av vedtatt plan (flere områder). X X X X Faste møter med Fønk hver måned (utenom sommerferien) for å følge opp investeringsbudsjettet. Avventer ny statlig brannreform. Befaring med MD, Naturdirektoratet, fylkesmannen og Statens Vegvesen gjennomført. Positivt svar fra direktoratet på flere avklaringer, ikke ferdigbehandlet av MD. Fulgt opp ved at denne bl.a. er medtatt i planleggingen av ny avdeling ved Svene barnehagen og tre nye boliger ved Nærstugo. 46

47 Områdeplan for Lampeland. Bidra ved sluttbehandling av denne dersom ressurssituasjonen tilsier det. X Ikke påbegynt p.g.a. ressurssituasjonen. Tiltak 2013 Status pr Sammen med oppvekst og kulturetaten planlegge ny avdeling barnehage i Svene. Prosjektering, se investeringsoversikt. X Skisseprosjekt er utarbeidet. Planlagt byggestart er april 2014 og foreløpig ferdigstillelsesdato er satt til Er så langt gjennomført i h.h.t. fremdriftsplan. Sammen med helse og omsorgsetaten planlegge, og oppføre, nye tilrettelagte boliger ved Flesbergtunet (yngre funksjonshemmede), se investeringsoversikt. Påkobling av boliger Svene vest til Svene renseanlegg og oppgradering av renseanlegget, se investeringsoversikt. Planlegges vinteren 2013, og utføres sommeren Bistå ved plangjennomgang og utarbeidelse av utbyggingsavtale før salg av kommunens boligområde i Lampeland Øst-planen Innføring av eiendomsskatt vil kreve mye av TPR-etaten. Selve prosessen med innføring må styres gjennom en egen prosjektorganisering. Nytt faktureringssystem for vann, avløp og tømming av private slamavskillere. Må utredes sammen med innføring av eiendomsskatt (valg av systemløsning). Gjennomgang av rutiner ved etaten for å frigjøre ressurser til bl.a. gjennomføring av investeringsoppgaver. Vurdere arbeidsflyt i forbindelse med innføring av fullelektronisk arkiv, byggesaksmodul m.v. (Lean). Fortsette å gjennomføre tilstandvurdering av kommunale renseanlegg for rehabilitering/modernisering. Svene renseanlegg vil bli bygd om i 2013 for mottak av slam, ettersom slamlagunen på Fossan vil bli lagt ned, se investeringsoversikt. Planarbeider: a) Kommunal planstrategi skulle ha vært utarbeidet og behandlet innen okt/nov 2012, b) Kommunedelplan for Blefjell er moden for revidering, c) Utarbeide/revidere reguleringsplan for Moen industriområde, d) Gang- og sykkelvei fra Lampeland til Søre Moen m.v. Jobbe med løsninger ressursmessig for å komme videre disse planrelaterte arbeidene. Overtakelse av vei i Furulia, jfr. nytt driftstiltak budsjett 2013 ( ,-) X Uføres i h.h.t. fremdriftsplan. Ferdigstilles før fellesferien X Ferdigstilt i h.h.t. fremdriftsplan, høsten X X X X X x Gjennomføres i h.h.t. plan. Forventes vedtatt av kommunestyret i april Her er det lagt ned mye arbeid av innleid personell, prosjektleder og andre ansatte ved TPR etaten. Innføring har gått som planlagt. Komtek er installert for vann og avløp. Innføring av slammodulen er igangsatt. Rutiner ved etaten er endret. Gjennomføring av Lean-metodikk vurderes gjennomført fra høsten Etaten har foreslått å bygge ett nytt renseanlegg på Moen for å avlaste Svene renseanlegg. Et nytt anlegg vil bli dimensjonert for slammottak og septik i fra bobiler. Arbeidet med hovedplan VA, som vil vurdere en slik lokalisering, ble startet opp i feb Kommunestyret har bevilget ekstraordinære midler til planlegging. Sak til behandling feb om prioritering av disse midlene. X Gjennomført våren Målindikatorer: Tekst skrevet med kursiv referer til Mål 2013 Status pr utdrag fra kommuneplan, bla hovedmålsetninger og strategier: Økonomi: % avvik av regnskap/budsjett 0-19,9 % Medarbeidere:.. attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2,6): Etatens største utfordring i 2014 vil være innføring av eiendomsskatt, gjennomføring av flere planer og større investeringsprosjekter. Organisere etaten (særlig innen plan- og byggesak) for å frigjøre ressurser til prioriterte oppgaver. Gjennomføre medarbeidersamtaler med påfølgende tiltak. Gjennomføre minst en vernerunde. Det meste er i rute. Noen prosjekter er delvis utsatt og noen vil bli satt på vent p.g.a. den økonomiske situasjonen. Delvis gjennomført. 1/3 gjennomført i første tertial. Mål om 100 % i løpet av året. Overholdes. kompetanseutvikling: Kursing av aktuelle arbeidstakere i nytt lovverk. Overholdes. Sykefravær 5 % 6,02 % Gode og effektive offentlige Overholde lovpålagte tidsfrister innen plan- og Overholdes. tjenester til brukerne: (2,6) byggesaksbehandling. 47

48 Jord, daa av Flesbergs areal er jordbruksareal, fordelt på 90 bruk. 6 områder i kommunen fremstår med høye kulturverdier og er viktige å holde i hevd: (3.2) Skog. Årlig hogstkvantum er beregnet til m3. med en førstehåndsverdi på 26 mill. inntekter fra transport og lokal foredling kommer i tillegg med 50 mill: (3.2) Fisk og vilt: (3.2) Helse- miljø og sikkerhet: Trafikksikkerhetsplan: (3.10) Samfunnssikkerhet og beredskap: (3.11) Utføre brannsyn i alle 13 bygg i kommunen. Utføre feiing og tilsyn av ildsteder i h.h.t. gjeldende lovverk. Være à jour med kartforretninger. Godt og nok vann og sikkerhet i vannforsyningen, overholde krav i drikkevannforskriften i vannprøver. Godkjente prøver av avløpsvann fra kommunes avløpsvann i h.h.t. gjeldende lovverk. Bidra til å holde arealet og kulturverdiene i hevd ved å sørge for at disse får tilført midler gjennom statlige støtteordninger. I følge skogloven skal det føres tilsyn med 10 % av alle skogavgiftssaker. I tillegg skal det føres utvidet tilsyn i avgiftssaker. Sørge for tildeling av fiskefondsmidler etter søknad(er) Sørge for å sende inn søknad om midler til oppfølging av planen og at tildelte midler blir brukt. Fortsette gjennomføring av trafikksikringstiltak, som planlagt. Herunder delta med innspill til Statens Vegvesen/Fylkeskommunen på temaer som gang/sykkelveier, busslommer etc. Nødvendig kursing og opplæring av kommunens brannmannskap. per. 100 % gjennomført. À jour. À jour. Overholdes. Overholdes. Utføres og søker får bistand til sine søknader. Utføres i h.h.t. lov. Årets tildelinger er gjennomført. Har fått bevilget kr. 300 av Fylkeskommunen til planlegging av gangvei Søre Moen Lampeland. Planarbeider påbegynnes i Mannskapene har fått opplæring i førstehjelp (mens man venter på ambulansen). Utvalgte nøkkeltall KOSTRA: Nto. dr.utgifter til brann og ulykker pr. innbygger Utsortert husholdningsavfall kg/pr innbygger Flesberg 2011 Flesberg 2012 Flesberg 2013 Gruppe Rollag 2012 Nore og Uvdal Mangler Årsgebyr avfallstjenesten Årsgebyr avløpstjenesten Årsgebyr vannforsyning Årsgebyr feiing og tilsyn Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig Saksbeh.gebyret privat reg.plan, boligformål Mangler Nto. dr.utgifter til eiendomsdrift Gj.snitt beh.tid vedtatte reg.planer (dager) Mangler Mangler Mangler Gj.snitt beh.tid byggesaker (dager) 12 ukers frist. Gj.snitt beh.tid byggesaker (dager) 3 ukers frist. (ny kolonne) Netto driftsutgifter pr. innbygger kommunale veier Mangler Mangler Mangler Kort om seksjoner/avdelinger Administrasjon: Utfordringer innen planlegging p.g.a. manglende planressurser. Holder unna byggesaker innen Pblsine tidsfrister, men man ser at pågangen av nye byggesaker stoppet opp etter sommeren Administrasjonen omprioriterer derfor til andre oppgaver inntil det blir større pågang i byggesaker/reguleringsplaner. Driftssjef har permisjon i 2014 og ass. driftssjef er konstituert i stillingen. Tilsynsingeniør er ansatt i vikariat som avd.ing. drift vann, avløp, renovasjon og vei og byggeleder i Teknisk sjef har derfor fått frigjort tid til å være prosjektleder for byggingen ved Nærstugo og Svene barnehage. Vil også være ansvarlig for planlegging for snøscooterløyper, crossbane, VA-plan, og delta i planleggingen av gangvei Lampeland Søre Moen 48

49 Skogbruksaktivitet Flesberg Skogbruksaktiviteten i Flesberg er i 2013 lavere enn snittet. Dette skyldes nok mye bortfall av treforedlingsindustri, og en lavkonjunktur i skogbruket. Omorganisering og nedbemanninger i skogeiersamvirket har også påvirket aktiviteten i Avvirkning: Driftsavdelingen (FDV): Budsjettet for forvaltning, drift og vedlikehold er TPR-etatens største med en budsjettramme på nesten 10 mill. Implementering av EPC-prosjektet for kommunale bygg starter opp i 2014, og vil forhåpentligvis føre til besparelse i kommunens daglige driftsutgifter. Brann/feiing: Flesberg brannvesen sin aktivitet ved innsats i brann og ulykker og andre akutte hendelser gjenspeiler årets resultat. Brannsyn ble foretatt ved 100 % av alle kommunens særskilte brannobjekter. Brann og feiing Skog-/grassbrann Bygningsbrann/annen brann Pipebrann Bilbrann Trafikkulykke Ambulanseoppdrag/first respond Falsk alarm Brannhindrende tiltak Annen assistanse Akutt forurensing Sum Utrykninger Plan og miljø: Det er håp om at kommunen får en avgjørelse av departementet når det gjelder kommuneplanen våren Landbruk/viltforvaltning: Gjennomføring av arbeidet for å styrke fiskeforvaltningen i kommune, og gjøre denne mer attraktiv. 2 HOVEDUTFORDRINGER FRAMOVER Større utredninger/arbeider: Innføring av eiendomsskatt. Nytt faktureringssystem for vann, avløp Bidra til gjennomføring av prosessen med innføring av eiendomsskatt, bl.a. taksering av eiendommene i kommunen. Som en del av innføringen av eiendomsskatt vil det bli Har blitt utført i h.h.t. fremdriftsplan, men til en høyere kostnad enn hva, som ble avsatt i budsjettet. Har også blitt utført i h.h.t. fremdriftsplan. 49

50 og tømming av private slamavskillere. Planlegging av ny felles barneskole/ flerbrukshall på Stevningsmogen. (3.4) Planlegging/bygging av to nye fløyer og fellesareal ved Svene barnehage. Planlegging og bygging av tre nye boenheter for yngre funksjonshemmede ved Flesbergtunet. Overføringsledning Svene Vest - Svene RA. Ny vannbehandling Svene og Lampeland: Gatenummrering: Prosjektering brannstasjon- utvidelse Planer: Kommuneplanen. Omarbeidelse/salg av kommunale tomter Lampeland Øst. Trafikksikkerhetsplan. Scooterløyper. Crossbane VA-Plan Andre oppgaver: Kommunesamarbeid. Renovasjon. Avløp. anskaffet nytt faktureringssystem. Etaten vil derfor måtte påregne mye arbeide til omlegging av system. I samarbeid med Oppvekst og kulturetaten å planlegge barneskole og flerbrukshall ved Stevningsmogen. Flere ansatte ved etaten vil få oppgaver som prosjektleder og byggelder, samt andre oppgaver innen forprosjekteringsarbeidet. Forhåpentligvis vil mye av prosjekteringsarbeidet være utført i løpet av Flere ansatte ved etaten vil få oppgaver som prosjektleder og byggelder, samt andre oppgaver innen forprosjekteringsarbeidet. Forventet byggestart vil være høsten 2013 og ferdigstillelse våren Forventes utført før høsten Utarbeide anbud sammen med valgt konsulent og hydrogeolog. Innkjøp og oppsetting av skilt i bygda vil foregå i Arbeidet med fjellet vil bli startet opp vinteren 13/14. Det foreligger et pålegg fra Arbeidstilsynet om krav til utbedringer i form av tilstrekkelige arealer til utstyr, toalett/dusj, påklednings- og oppholdsrom. Prosjektering vil derfor være rettet mot utvidelse av eksisterende bygning, samt ivareta interesse for sambruk med politiet. Det forventes at noe prosjektering utføres i egen regi. Forhåpentligvis, så får kommunen en avgjørelse hos Miljøverndepartementet i løpet av Konsulent er engasjert i arbeidet med å omarbeide planen. Planen må bl.a. digitaliseres og omarbeides etter ny planlov. Planen må også ut må høring og godkjenning. Flesberg kommune har fått tildelt kr. 300 av Buskerud Fylkeskommune til planlegging av ny gangvei fra Lampeland Søre Moen. Dette kommer i tillegg til kommunens egen bevilgning til formålet. Planleggingsarbeid må iverksettes. Flesberg kommune er en av forsøkskommunene, som kan anlegge scooterløyper for fornøyelseskjøring. Flesberg kommunestyre har avsatt kr. 300 til formålet. Utarbeide reguleringsplan for crossbanene i h.h.t. kommunestyrets vedtak. Kommunestyret har vedtatt at det skal utarbeides VA- plan, før det bevilges ytterligere midler innen området. Skal behandles i siste kommunestyremøte før sommerferien Vurdere samarbeid innen TPR sin virksomhet. Vurdere utfredning om felles renovasjonsordning for Kongsbergregionen og muligheten for gjennomføring av denne. Sak i Oppgradering av kommunens anlegg ble startet opp i 2012 og fortsetter i 2013 Kostnaden til innkjøpt av programvare har blitt belastet de forskjellige driftsområdene. Både driftsassistent og teknisk sjef har deltatt i planleggingen. Prosjekteringsarbeidet ble utført i Det vil bli en hektisk periode for kommunens prosjektleder og byggeleder frem til denne er ferdigstilt i løpet av Prosjektet er i rute og vil bli ferdigstilt som planlagt. Prosjektleder og byggeleder har hatt mye jobb med prosjektet. Ferdigstilt som planlagt høsten Svene er stilt i bero i påvente ny VA-plan. Det er kjørt georadar på Lampeland av engasjert hydrogeolog uten at det er funnet tilfredsstillende vannforekomst. Arbeidet tas opp igjen våren En del skilt ble satt opp i Resten vil komme i løpet av sommeren Arbeidet med nummerering av resten av kommunen vil starte opp høsten P.g.a. usikkerheten rundt lokaliseringen av lensmannskontoret (Politireformen), så er denne saken satt på vent. Vi venter at denne blir avklart i løpet av våren Ventes sluttbehandlet i løpet av april Arbeidet med reguleringsplan startes opp våren Arbeidet med å kartlegge muligheten for slike løyper er startet opp. Så snart dette arbeidet er ferdigstilt, så starter reguleringsplanarbeidet for å få godkjent løypene. Det forventes at en reguleringsplan er ferdig rundt årsskiftet 2014/15. Arbeidet er igangsatt og konsulent er engasjert. Forventes ferdig i løpet av Arbeidet er igangsatt og konsulent er engasjert. Forventes ferdig i h.h.t. gitt tidsramme. Ikke arbeidet videre med i 2013 p.g.a. andre pågående prosesser. Kommunestyret har vedtatt at Flesberg kommune skal delta i samarbeidet. Må sees i sammenheng med VA-planarbeidet. 50

51 HMS/IK. Grønn Dal-samarbeidet Medarbeidere Fokus og årlig internrevidering innen TPR s fagområder. Fortsette samarbeidet i 2014, oppfyllelse av EU s vanndirektiv. Det har tidligere vært uttrykt bekymring p.g.a. manglende planressurser. P.g.a. nedgangen i byggesaker har etaten fått frigjort noe ressurser til å utføre slikt arbeid i Uføres, men her kunne etaten gjerne hatt mer tid til å jobbe aktivt innen området. Innføring av nytt kvalitetssystem (Kvalitetslosen) blir et viktig virkemiddel. Gjennom Grønn Dal får kommunen nødvendige data ang. vannkvaliteten i Numedalslågen, som vi er pliktige til å hente inn. Dette er selvsagt ingen god permanent løsning, men det gir etaten tid til å jobbe med en løsning. Likestilling Flesberg kommune ARBEID MED LIKESTILLINGSSPØRSMÅL 1. Innledning I følge likestillingsloven 1a, 3. ledd plikter Flesberg kommune å redegjøre for likestilling i kommunen. Tradisjonelt er arbeidsmarkedet i kommunesektoren kjønnsdelt. Det er ikke noe unntak i Flesberg kommune hvor bildet er at det er en sterk kvinnedominans innenfor pleie og omsorg og i oppvekstetaten, mens det er flest menn som jobber i Teknikk, plan og ressursetaten. Flesberg kommune har som mål at likestilling mellom kjønnene skal være integrert i alle prosesser i kommunens virksomhet. Kommunen er en stor kvinnearbeidsplass. Av de som er fast ansatt i kommunen er ca. 82 % kvinner. 2. Kvinner i lederstillinger Øverste administrative ledernivå i Flesberg består av rådmann, fem etatssjefer og økonomisjef. Fordelingen mellom disse er 4 kvinner og 3 menn. Under disse finner vi mellomledere som har ansvaret for ulike avdelinger. Pr var det 10 kvinnelige mellomledere og 3 menn i mellomlederstilinger (til sammen 13 mellomledere). Tiltak: I rekruttering av ledere skal den best kvalifiserte ansettes uavhengig av kjønn. I de etater hvor et kjønn er sterkt underrepresentert, vil vi spesielt oppfordre det underrepresenterte kjønn til å søke. 3. Lønnsutvikling Flesberg kommunes lønnspolitikk skal sikre like lønnsutviklingsmuligheter for kvinner og menn og som også vil framgå av kommunens lønnspolitiske plan. Ufaglært/faglært Kvinner Menn Høgskolegrupper Kvinner Menn Ledere (m/personalansvar) Kvinner * Menn Kommentar: *Årsaken til at lønn kvinner (ledere) har gått ned, er at det ble overført 3 barnehagestyrere fra kap. 4 til kap. 3 i lønnsforhandlingssystemet. Tiltak: Det skal til enhver tid være et fokus rundt likelønn innenfor samme yrkeskategori. Dette vil ikke minst være aktuelt ved nyrekruttering. 4. Kvinner og menn i driftsenhetene Som nevnt er Flesberg kommune en svært kvinnedominert arbeidsplass. Dette er synlig i alle enhetene med unntak av de enhetene som tradisjonelt har vært mannsdominert, d.v.s. tekniske tjenester, vaktmestere og brann- og redningstjenesten. Eksempelvis er det i barnehagesektoren bare ansatt to menn ved utgangen av Kjønn fordelt etter alder - Faste stillinger Alder Andel kvinner Andel menn Totalt Aldersfordeling 0-39 år 76 88,37 % 10 11,63 % 100,00 % 86 30,50 % år 75 83,33 % 15 16,67 % 100,00 % 90 31,91 % 51

52 50-60 år 61 80,26 % 15 19,74 % 100,00 % 76 26,95 % 61 år ,67 % 10 33,33 % 100,00 % 30 10,64 % Totalt ,27 % 50 17,73 % 100,00 % ,00 % Ser vi på ansatte fordelt etter alder ser vi at kvinnedominansen er sterk innenfor alle aldersgrupper. Tiltak: Det må arbeides for å få ansatt flere menn i sterkt kvinnedominerte yrker. Her vil uten tvil også sentrale myndigheter måtte bidra gjennom kampanjer og andre stimuleringstiltak. 5. Deltidsarbeid Oversikten nedenfor viser at det er flere kvinner enn menn som jobber deltid. Dette er i tråd med det bildet som er for landet forøvrig. Tiltak: I HO-etaten har det i flere år vært arbeidet med å vurdere ulike typer turnus som kan gi flere ønsket stillingsstørrelse. Dette arbeidet skal fortsette. I tillegg skal det være fokus i forhold til fortrinn ved ansettelser (jfr. HTA 2.3.1). Tekst 2013 Antall årsverk 182 Antall ansatte 249 Antall kvinner 204 % andel kvinner 82,3 % Antall menn 45 % andel menn 17,7 % Antall kvinner ledende stillinger 14 % andel kvinner i ledende stillinger 5,6 % Antall menn i ledende stillinger 6 % andel menn i ledende stillinger 2,4 % Kommentar: Med ledende stilling menes rådmann, etatssjefer og mellomledere (avdelingsledere). Fordeling heltid/deltid Tekst 2013 Antall ansatte i deltidsstillinger 143 Antall kvinner i deltidsstillinger 128 % andel kvinner i deltidsstillinger 89,5 % Antall menn i deltidsstillinger 15 % andel menn i deltidsstillinger 10,5% Kommenter: Her er det viktig å understreke at ikke all deltid er uønsket deltid, men eksakte tall har vi ikke her. 52

53 Investeringer Prosjekt Prosjekt (T) Revidert budsjett Regnskap 2013 Avvik Overført fra 2013 til 2014 Kommentarer Årsmelding 705 Svene barnehage utbygging Grunnskole - IT-utstyr Anbudsåpning februar Byggestart 2. april Ferdigstillelse Elev-pc`er, 3 smartboardtavler m/projektor, trådløse aksesspunkter Kartlegging ny barneskole og flerbrukshall Forstudie ferdigstilt. Prosjektering ventilasjon Ses i sammenheng med tilrettelagte ungbo/barneh/lyngdalsfløy boliger Nærstugo. 739 Nærstugo: Nye boliger ENØK Fullelektronisk arkiv Investeringer Kongsbergregionen Investering kirkeformål Rehabilitering skolebygg Arbeidet går som planlagt og vil bli ferdigstilt til sommerferien Planlagt innflytting er høsten EPC- prosjekt. Energianalyser gjennomføres i Prosjektet er satt på vent da en ønsker en avklaring om felles anskaffelse gjennom prosjekt i Kongsbergregionen. Noen prosjekter i Kongsbergregionen ble ikke fullført i 2013 slik som forutsatt. Taklekkasje ble utbedret i I forbindelse med skifte av takrenner, ble det oppdaget hull i ett beslag som var årsaken til lekkasjen. Utført tiltak Lampeland skole med utbedring av tak i Etterisolering fasader ved vindusskift Omprioritert og inngår i EPC-prosjekt. 818 Dusj og gard.anlegg brannstasjon Ikke utført. 821 Fl. vannverk Tilfredsstillende vann er funnet. Prøvepumping starter månedsskiftet feb/mars Prøvepumpingen vil foregå i 6 mnd. Endelig konklusjon vil bli tatt høsten 2014 på bakgrunn av prøvene tatt av vannforekomsten Rehabilitering VA-ledninger Ikke utført, da etablering av dette må sees i sammenheng med utarbeidelse av 823 Flesberg/Lampeland VA-plan. 831 Lampeland avløpspumpestasjon Klufterhølen Svene- Solvoll avløpspumpeledning Ikke utført, da etablering av denne må sees i sammenheng med utarbeidelse av VA-plan. Ikke utført, da etablering av denne må sees i sammenheng med utarbeidelse av VA-plan. 834 Tilkobling. Boliger Svene Vest til Svene renseanlegg Ferdigstilt høsten Flesberg renseanlegg Ferdigstilt høsten Ikke utført, da etablering av denne må sees i sammenheng med utarbeidelse av 838 Svene renseanlegg innløp/silo VA-plan. 53

54 845 Høydebasseng Lampeland nytt tak Utført sommeren Vannbehandlingsanlegg Lampeland med ledningsoverføring Vannbehandlingsanlegg Svene Brann/innbruddalarm Utført Brann: Pumpe til tankbil Kommunale veger boligfelt - opprusting Testing av terreng med georadar viste ikke gode nok vannforekomter. Ny befaring/testing vil bli utført på barmark våren Sees i sammenheng med utarbeidelse av VA-plan. Derfor ikke utført. Delvis gjennomført. Montering på vogn vil skje i Hovedårsaken til merforbruk er ferdigstillelse av ny Strandebru. Videre er det utført asfaltering på Førlijordet, samt andre asfalteringsarbeider. Ses i sammenheng med bevilgning på prosjekt Gang og sykkelvei Lampeland Søre moen Planarbeider starter Ny parkering/tilkomstareal buss Flesberg skole Opprusting kommunale veger Se prosjekt Trafikksikkerhetsplan Ikke utført. Tilkomstareal buss ikke avklart. Utført asfaltering skoleplass våren Prosjektering tilrettelagte boliger Utført i h.h.t. femdriftsplan. 883 Kommuneplan/kartverk/adressering/ planregister komm Nødutgang Stevningsmogen grendehus Utført. 901 Startlån v/husbankmidler Noen skilt satt ned. Resten vil bli satt ned sommeren 2014, og arbeidet med adressering av fjellet vil bli startet opp høsten SUM Overført fra 2013 til

55 Sykefravær Kommentar: Det totale sykefraværet i kommunen har en positiv utvikling med en reduksjon på fra 9,37 % i 2011 til 7,63 % i Korttidssykefraværet er stabilt på ca 2 %, og langtidssykefraværet er redusert fra 7 % i 2011 til 5,47 % i Den største nedgangen er i Helse og omsorgsetaten, hvor langtidsfraværet er halvert fra 2011 til Nedgangen i NAV fra 2011 (inkl Barnevern), skyldes at arbeidsgiveransvaret for Barneverntjenesten fra og med 2013 er i Nore og Uvdal kommune. 55

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

POLITISK STYRING OG SENTRALADMINISTRASJONEN

POLITISK STYRING OG SENTRALADMINISTRASJONEN Fellestjenesten har sekretariatsansvar for den politiske virksomheten, og er stabs- og støttefunksjon for kommunens administrative ledelse. Andre hovedansvarsområder er; personal, informasjon/ikt, arkiv-

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Blefjell. Rådmannens årsrapport 2014

FLESBERG KOMMUNE. Blefjell. Rådmannens årsrapport 2014 FLESBERG KOMMUNE Blefjell Rådmannens årsrapport 2014 Mars 2015 INNHOLD Rådmannens innledning... 3 Sentrale utviklingstrekk... 4 Oversikt planarbeider... 6 Internkontroll og kvalitet... 7 Økonomisk analyse

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 7/12 Regnskap og årsrapport 2011 Jon Olav Berget PS 8/12

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

MØTEINNKALLING. NB! Sak 10/15 Gang og sykkelveg Svene Lampeland godkjenning av avtale, ettersendes. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. NB! Sak 10/15 Gang og sykkelveg Svene Lampeland godkjenning av avtale, ettersendes. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 30.04.2015 kl. 13:00 Gyldig forfall med opplysning om forfallsgrunn meldes snarest på tlf 31 02 20 00.

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner:

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: 2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) art ansvar tjeneste prosjekt artskonto kostnadssted funksjonsområde

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

SEKTORDEL SOSIAL OG BARNEVERN

SEKTORDEL SOSIAL OG BARNEVERN SOSIAL OG BARNEVERN 1. ORGANISERING/OPPGAVER kommune Sosial- og barneverntjenesten og Vedtekter, samarbeidsavtale, styringsgruppe Åpen 3 dager i uken Avdelingskontor kommune Sosial- og barnevernleder og

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014.

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014. MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formanskapssalen Dato: 11.06.2014 Tid: 10:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret selv seinest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret selv seinest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Saksfremlegg Arkivsak: 09/769 Sakstittel: ÅRSREGNSKAPET FOR 2008 K-kode: 212 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Innstilling ved økonomi- og administrasjonsutvalgets foreløpige behandling:

Detaljer

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014.

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.04.2015 28624/2015 2015/2322 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/42 Bystyret 07.05.2015 Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Forslag

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Stavanger Byggdrift KF

Stavanger Byggdrift KF Stavanger Byggdrift KF Stavanger Byggdrift er opprettet fra 01.01.2001 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune. Ved opprettelsen overtok foretaket varige driftsmidler fra kommunen. Disse ble overført

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005 Måsøy kommune Årsregnskap 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1: Økonomisjefens analyse.. 2 Del 2: Noter Note 1: Endring i arbeidskapitalen... 5 Note 2: Kommunens pensjonsforpliktelser.. 5 Note 3: Kommunens garantiansvar..

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Dypedalåsen eldresenter Dato: 12.10.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsskjema 1A Skatt og rammetilskudd Prognosen fra KS med utgangspunkt i forslag til kommuneproposisjonen 215 viser redusert inntekt på skatt og formue

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Vestregionens Styringsgruppe Regnskap Budsjett Regnskap Driftsregnskap 2015 2015 2015 2014

Vestregionens Styringsgruppe Regnskap Budsjett Regnskap Driftsregnskap 2015 2015 2015 2014 Regnskap Budsjett Regnskap Driftsregnskap 2015 2015 2015 2014 Driftsinntekter Salgsinntekter 257 445 5 000 31 458 Overføringer med krav til motytelse 2 675 172 3 290 000 3 978 300 Overføringer uten krav

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Vår dato Vår referanse /K2-K23, K3-&01 Deres dato Deres referanse Vår saksbehandler: Per Olav Pettersen, tlf 98 26 30 05 IUA Vestfolds medlemskommuner INNKALLING

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Årsrapport 2013. «Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn»

Årsrapport 2013. «Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn» Årsrapport 2013 «Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn» 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten - Enhetens navn - Enhetsleder - Følgende tjenestesteder inngår i enheten - Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer