Spenningsnytt. Medlemsblad for NFF s Faggruppe for Psykomotorisk Fysioterapi. Nr 1, februar 2013, årgang 31

Transkript

1 Spenningsnytt Medlemsblad for NFF s Faggruppe for Psykomotorisk Fysioterapi. Nr 1, februar 2013, årgang 31

2 Varianter av «frogfish», som er en slektning av breiflabben. Den finnes i mange ulike farger og nyanser og sitter stort sett på bunnen eller på koraller, dersom de ikke «vandrer» omkring på sin særegne vraltende måte. Den nederste klamrer seg fast på grunt vann i store brenninger. Lembeh Strait, Indonesia. Foto Fredric Ihrsen 2 Spenningsnytt nr. 3, oktober 2012

3 Kjære leser Nysnø på fjelltoppene. Vakker er verden. Det gjelder å holde de mange bagateller i sjakk, så de ikke sperrer for synet av all skjønnheten som ligger rett foran mine øyne om jeg løfter blikket litt. Et eksempel er blåfargene her i nord på denne tiden av året. De kommer og går uten å annonsere sitt nærvær, men fyller meg med trolsk stemning når blikket mitt fanger de opp. Blåfarge har jeg forøvrig svømt rundt i i timesvis de siste månedene i varmere farvann, noe som vil prege bildeutvalget i dette bladet. Jeg fikk lyst til å dele bilder av noen av de merkelige skapninger som lever der nede i det store blå. Om det kan friste noen til å stikke hodet under vann, er jo det fint. Å flyte vektløs avgårde er en nydelig opplevelse, i tillegg til at det som sagt er en fashinerende verden der nede. Dykking er en god måte å være her og nå på, for du må ha alle sanser åpne for å følge med luft og sikkerhet, og samtidig oppdage livet der nede. Mange av havets beboere er mestre i å kamuflere seg. Å samle alle mine sanser om det jeg gjør i nuet, er godt. Uansett hvor mye jeg vet om det i teorien, må det gjøres i praksis jevnlig for å hjelpe meg. Og det er daglige små doser med nærvær som gjør livet rikt. Mindfullness og nærværstrening er ord vi møter over alt for tiden. Fint at mange oppdager det verdifulle i nærvær på ulike nivå. Vi har sikkert også godt av å bli påmint om betydningen av nærvær, både for vår egen del som terapeuter og som hjelp for våre pasienter. Men oppe i all mindfullnessfokuset, tenker jeg at vi må huske at vi kan svært mye om dette allerede. Ikke la oss frelse av «nye profeter», men la oss inspirere og berike av mangfoldet, og selv bidra med vår årelange erfaring fra feltet gjennom våre ulike metoder. Alt som publiseres om de verdifulle effektene av nærværstrening og betydningen av en nærværende terapeut, hjelper oss til å forklare og forstå hvorfor våre redskaper er så sterke og virkningsfulle som vi daglig erfarer at de er. Nærvær har vært godt integrert i faget vårt lenge. Fint å få flere ord for hva vi gjør. Hilsen Borghild Innhold Kjære leser 3 Noen ord fra leder 4 Nytt fra styret 5 Årsmøte 6 Årsmøteseminar 15 Fra sporene i kroppen hos den traumatiserte til sporene i terapeuten 17 Fysioprim i Trondheim 20 Referat fra «novemberseminaret» 22 Efterord till en kurs «kroppsanalytiska og psykologiska aspekt av NPMF for pasientar med stressrelaterade symptom ad modum Berit H Bunkan» 23 Utdanning 26 Psykomotorisk fysioterapi - språk og profilering 27 Kriterier tildeling av støtte til fagutvikling 29 Kursoversikt NFF-kurs 30 Annonser 34 Bevegelse -Balanse -Demens -Gulv 35 Spenningsnytt er medlemsblad for faggruppen psykomotorisk fysioterapi, og sendes ut til alle medlemmer. Kun abonnement koster halvparten av serviceavgiften, dvs for tiden kr 800,-. Opplag: ca utgivelser pr år. Redaksjonskomiteen i Spenningsnytt består av: Frist for innsendelse av stoff til juniutgaven av Spenningsnytt: Borghild Viem Hellmyrbruddet Bodø bj-viem@online.no Ellinor Alstad Ringvålv Heimdal alstadellinor@gmail.com Inger Vetlesen Knarten Hvam ingvetl@online.no 20. mai Illustrasjon: Foto forsiden: Fredric Ihrsen Spenningsnytt nr. 1, februar

4 Nokre ord frå leiaren Om eit par veker er det Årsmøte og Årsmøtekonferanse. Ein del av dykk kjem dit, men dei som ikkje kjem, får informasjon og saksliste som blir sendt til alle. Kanskje du lar deg fenge og engasjere til å komme neste gang og sei di meining. Dei fleste av oss har sendt inn statistikk til arbeidsgivar eller avtalepartnar. Eg sende inn statistikk fordi det blir kravd, men det ga meg lite innblikk i kva arbeid eg gjorde i Å skriva årsrapport frå faggruppestyret, var noko heilt anna. Vi har eit målstyringsdokument for perioden Ut frå dette har eg sett på kva einskildmedlemmer, komitear og styre har gjort og ikkje minst; kva har vi ikkje gjort. Det er gjort målretta arbeid i høve til somme mål, men mindre i høve til andre. For meg er dette ein nyttig gjennomgang. Den gir retning for arbeidet i inneverande år. Sjølvsagt vil diskusjonar på årsmøtet leggja føringar for kva styret skal arbeida mykje med, men dei lange linjene er lagde. Spenningsnytt byr på interessant lesestoff denne gongen også. Gudrun Øvreberg skriv, Ulla Britt Skatteboe og Karen Margrethe Sæbø er skrivne om og eit tema er gjennomgåande; balanse. Vi må ha balanse i alle livets fasar, på personleg plan, i arbeidet vårt og i det fagpolitiske arbeidet. NFF er i støypeskeia. Ei organisasjonsendring med overgang frå avdelingar til regionar kan vera ein realitet frå neste år, dersom Landsmøtet gjer vedtak om omorganisering. Kva så med faggruppene si stilling? Dette har ikkje vore med i diskusjonane frå starten, berre frå leiarmøtet i november Faggruppenes ansvar og rettar, er ikkje klarlagde. Kanskje blir dette ei oppgåve som må løysast i neste Landsmøteperiode. Fagpolitikk handlar også om korleis vi opptrer utanfor vår fagsone. Korleis påverkar vi sentrale helsepolitikarar, utdanningsinstitusjonar, sjukehusadministrasjon, kommunepolitikarar, pasientorganisasjonar og fysioterapifaglege miljø. For å gjera noko utafor gruppa vår, krevst det mot og innsatsvilje. Vi ser at i tillegg til å vera fagleg sterke, må vi også vera synlege for dei som lagar planar, set opp stillingsrammer og liknande. Nye stillingar kjem ikkje av seg sjølve. Dette er eit viktig arbeid i NFFs leiing. I tillegg må vi som faggruppe støtta opp og koma med vår innfallsvinkel. Ein måte å auka arbeidsarenaen vår, er å søkja stillingar som er opne for fleire, der det ikkje er lyst ut for oss spesifikt. For meg er det eit mål at styret skal arbeida både med saker internt i faggruppa og saker ut frå faggruppa. Somme tider er det ein vanskeleg balanse å klara begge deler. A9 taksten har hatt lite auke dei siste åra. Fagleg vurdering, korleis pasienten skal behandlast og kor lenge, er fysioterapeutens ansvar. Psykomotorisk fysioterapi varer i dei fleste tilfelle inntil ein time. I ein del tilfelle treng vi lengre tid. Berre unntaksvis treng vi kortare tid. Fagleg vurdering må skiljast frå Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi, som er eit juridisk dokument som slår fast korleis Helfo dekkar utgifter til fysioterapi for pasienten. Statistikk og forhandlingsklima viser at A9 taksten gir lite uttelling pr. time for våre medlemmer. Difor har styret vedteke å dela opp taksten i 9a og 9b, slik at dei som har pasienten i ein time eller meir kan få økonomisk inntening i høve til tid og fagleg kompetanse. Styret i faggruppen: Leder: Gro Marit Hellesø Torvgt. 44, 8004 Bodø psykomotorisk@fysio.no mob: Nestleder og medlem i fag og spesialistrådet: Tine Møller Herland, 3275 Svarstad Tine@herland.no mob Økonomiansvarlig: Sten R Fagerberg Stensgata 30, 0358 Oslo sten@vekst-balanse.no mob: Sekretær: Ingrid Brattestad Kjellåsv. 19, 2420 Trysil ibrattes@bbnett.no mob: Styremedlem: Grete Dafne Røe Nordnesveien 37, 5005 Bergen gdaphneroe@hotmail.com mob: Styremedlem: Lene Hubak Fleischer lenehf@yahoo.com mob: Varamedlemmer: Kristin Larssen kristin@larssen.as Elin Elvestad elin.elvestad@vikenfiber.no Faggruppens nettside: Planlagte styremøter: * 15. april * 31. mai God lesing av Spenningsnytt! Helsing Gro Marit 4 Spenningsnytt nr. 1, februar 2013

5 STYRET INFORMERER Nytt fra styret Vel overstått jul og godt nytt år! Styret har hatt flere møter siden sist. Etter siste Spenningsnytt i oktober har vi hatt to skypemøter den 17. oktober og 5. desember, et møte i Oslo 5. november 2012, og et 21. januar Vi prøver å redusere utgiftene ved å ha skypemøter innimellom, men det er selvsagt mye mer effektivt å møtes fysisk og kommunisere direkte. Vi er en motivert og arbeidssom gjeng. Vi går gjennom svært mange saker på møtene og prøver å jobbe effektivt. Mye av arbeidet forbereder vi hjemme, vi deler på oppgavene, selv om hovedtyngden av arbeidet faller på styreleder Gro Marit Hellesø. Inntekst og takstforhandling Henrietta Richter fra forhandlingsseksjonen var på styremøtet 21. januar og gav oss en grundig gjennomgang av forskriften om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi. Styret kom til en bedre forståelse av skillet mellom forskrift og fagutøvelse. Faggruppen har hvert år gitt gode og omfattende innspill til takst og inntekstforhandlingene, som ikke har ført fram og gitt økonomisk uttelling. Det ser ut som at vi må velge en ny strategi om vi ønsker forandring og å følge med på basis inntjening per time i forhold til de øvrige gruppene vi kan sammenlikne oss med. Takst A1d Av 335 psykomotorikere som har oppgjør med Helfo er det 175 som har brukt takst A1d i 2011 (kilde Takstanalyserappost Helfo 2011). Det er bedre enn det har vært men tallet må opp til at alle bruker undersøkelsestaksten. Vi må synliggjøre gjennomstrømning av pasienter. Takst A1d synliggjør at vi tar inn nye pasienter. Vi må nå i 2013 føre dette slik, eksempel: Hans Hansen A1d, Hans Hansen A9, Forbedring av nettsidene våre Vi er i gang med å forbedre nettsidene våre, slik at det blir enklere å orientere seg og finne fram til den informasjonen medlemmene trenger. Vi ønsker å legge ut protokoll fra styremøtene på nettsidene våre slik at alle medlemmene kan følge med på hva styret arbeider med. Vi er så heldige å ha Lene Hubak Fleischer i styret, som er en svært dyktig nettansvarlig. Hun trenger en ny PC for å bl.a. rydde på nettsidene våre, noe styret har satt av penger til i Skrivekurs NFF`s faggruppe for psykomotorisk fysioterapi ønsker å bidra til økt synlighet for fagretningen, og ønsker i den forbindelse å tilby medlemmer et skrivekurs for å gi medlemmene ferdighet og trygghet i forhold til å engasjere seg i den offentlige debatten. Tine Møller har undersøkt hvilke lokaler vi kan bruke og kontaktet aktuelle kursledere. Kurset vil gå over to dager. Bjørn Erling Christiansen kan være kursleder hvis det blir nok påmeldte. Vi håper at kurset vil være selvbærende økonomisk. Vi kommer tilbake til tid og sted for skrivekurset på årsmøteseminaret/konferansen. Powerpointpresentasjon og oversettelse av faggruppebrosjyren Styret er opptatt av synliggjøringsarbeid, og i den anledning er utarbeiding av en Powerpoint presentasjon om Psykomotorisk fysioterapi basert på Anne Gretland sitt foredrag i gang som alle medlemmene skal få tilgang til ved at den blir lagt ut på nettsidene våre. Da kan fysioterapeuter bruke den til synliggjøring av faget på arbeidsplassen ved undervisning etc. Vi jobber også med å oversette faggruppebrosjyren til engelsk, slik at flere grupper kan forstå hva vi arbeider med. Flere av oss opplever å få henvist pasienter med ulik bakgrunn i nasjonalitet og språk. Facebooksiden og utvidelse av denne Det ble opprettet en lukket facebookgruppe høsten 2012 for NFF`s faggruppe for Psykomotorisk fysioterapi som skulle skape en arena for kommunikasjon og informasjon til og mellom medlemmene. Det har vært spennede å følge med på diskusjoner og aktivitet på facebooksiden. Det er nå kanskje på tide med en utadrettet facebookside, i tillegg til den lukkede facebookgruppen vi har for medlemmer av NFF`s faggruppe for psykomotorisk fysioterapi. Det er greit å kunne diskutere i et mer åpent fora, også for ikke medlemmer. Retningslinjer for ekstern virksomhet Styret har utformet noen retningslinjer for vår eksterne virksomhet. Vi medlem i IOPTMH, Inernational Organization of Physical Therapists in Mental Health, subgroup WCPT og betaler en kontingent der, og vi er medlem i MST (Muskel og Skjelett Tiåret) fra 2012 og betaler en medlemsavgift. Vi har oppnevnt en kontaktperson som har kontakt med Rådet for psykisk helse. Relevant utdanning/kurs for A9 kompetanse Styret har i år sammen med fagseksjonen arbeidet med klarere rammer for kompetanse og utdanning. En oversikt over relevant utdanning/kurs for å oppnå spesialistkompetanse er konkretisert. I møte med fagseksjonen diskuterte styreleder hva som er relevant i tillegg til videreutdanninga for å få A9 kompetanse. I møtet kom de fram til at det obligatoriske ligger i selve videreutdanningen. Det ble laget en liste med forslag til relevante emner. Spenningsnytt nr. 1, februar

6 STYRET INFORMERER OG ÅRSMØTE Offentlig spesialistordning og primærkontaktrolle Styret ønsker å få diskutert hvilken utvidet rolle fysioterapeut med psykomotorisk kompetanse med rett til å heve takst A9 skal ha som primærkontakt/sykmeldende behandler. Hva vil være mest kostandseffektiv bruk av vår kompetanse i framtiden og hva vil tjene pasientene best? Saken legges fram på årsmøtet. Årsmøte- og årsmøteseminar i Sandnes mars 2013 Vi gleder oss til et spennende program på årsmøteseminaret, og håper på å se så mange som mulig der, både på seminaret og på kollegabasert samling og årsmøtet! Spennende saker vil bli tatt opp. På det siste styremøtet gikk vi gjennom årsberetningen og styrets saker til årsmøtet, noe som dere vil finne i dette nummeret av Spenningsnytt. Følg med og les nøye gjennom før årsmøtet så dere vet hva dere skal stemme på! Økonomi Det nye styret prøvde i 2012 å redusere utgifter ved å ha færre styremøter og mindre deltagelse på kongresser og liknende. Styret nådde sitt mål om økonomisk balanse ved årsskiftet. På vegne av styret Grete Dafne Røe Årsmøte i NFFs fagruppe for psykomotorisk fysioterapi lørdag 9. mars 2013 Rica hotell Sandnes Dagsorden Saksliste 1. Valg av møteledere, referenter, protokollunderskriver, tellekorps 2. Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 4 Årsberetninger 4.1 Styret 4.2 Kurs- og fagutviklingsutvalget 4.3 Spenningsnytt 4.4 Valgkomiteen 3. Forretningsorden 4. Årsberetninger 5. Regnskap fra foregående år 6. Fastsettelse av kontingent 7. Budsjett for inneværende år 8. Andre saker som etter vedtektene skal behandles på årsmøtet 9. Valg Sak 5 Regnskap for 2012 Sak 6 Fastsettelse kontingent for inneværende år Sak 7 Budsjett for 2013 Sak 8 Andre saker som etter vedtektene skal behandles på årsmøtet Sak 8.1 Sykmeldende behandler/primærkontakt Sak 8.2 Inntekts- og takstforhandlinger Sak 8.3 Dokumentasjon av psykomotorisk fysioterapi Innsendt fra medlem Sak 8.4 Årsmøte 2014 Sak 8.5 Diverse påskjønnelser Sak 9 Valg 6 Spenningsnytt nr. 1, februar 2013

7 ÅRSMØTE SAK 4 ÅRSBERETNINGER 4.1 Styrets årsberetning Fakta om faggruppen: Faggruppen hadde ved inngangen til 2013; 379 medlemmer, derav 8 medlemmer i utland/studenter. Styret har hatt 3 møter før årsmøtet 2012, ett ordinært i Oslo, ett i tilknytning til Informasjonsseminaret og ett i tilknytning til årsmøtet. Nåværende styre har hatt 4 ordinære møter i Oslo og 3 Skypemøter. Styret har behandlet 104 saker. Styreleder er lønnet i 20% stilling ut fra årsinntekt på kr Styrets sammensetning og oppgaver etter årsmøtet Gro Marit Hellesø, Bodø: Leder medlemskontakt/nett Tine Møller, Svarstad: Nestleder, medlem Fag- og spesialistråd Ingrid Brattestad, Trysil: Sekretær Sten Roar Fagerberg, Oslo: Økonomiansvarlig Grete Dafne Røe, Bergen: Styremedlem Lene Hubak Fleischer, Langhus: Styremedlem, nettansvarlig Kristin Larsen, Rauland: Vara Elin Elvestad, Oslo: Vara Valgkomiteens sammensetning: Jorunn Lien (Oslo), Kathe Lindbach (Oslo) og Eva Sundsvold (Mo i Rana). Redaksjonskomite for Spenningsnytt: Borghild Viem (Bodø), Ellinor Alstad (Trondheim) og Inger Vetlesen (Hvam). Kurs- og fagutviklingsutvalg, oppnevnt av styret for 2 år Gro Cecilie Meisingseth Montarou (Nesoddtangen) og Marit Løvseth Magnussen (Ottestad). Aktivitet: Leder Gro Marit Hellesø deltok på NFFs årlige ledermøter - Representantskapsmøtet i mai, Ledermøtene i mai og november og Forum for Fag- og Interessegrupper tilknyttet disse. Før FFIG møtet i november deltok leder på NFFs konferanse om hverdagsrehabilitering. Grete Dafne Røe og Lene Hubak Fleischer deltok på NFFs informasjonsseminar for nye styremedlemmer i november. Gro Marit deltok på Helsedirektoratets helsekonferanse i mai; samhandlingsreformen. Faggruppen har vært representert i NFFs Fag- og spesialistråd ved Tine Møller, i Privat råd ved Berit Ianssen, i fagkomiteen som jobber med programmet til NFFs Fagdager 2012 ved Jannicke Smith. I tillegg er Elin Engeseth styremedlem i Rådet for psykisk helse og Gro Cecilie Meisingseth Montarou medlem i valgkomiteen samme org. og representerte faggruppa på årsmøtet. Liv Helvik Skjærven er styremedlem i WCPT subgroup for psykisk helse IOPTMH (International Organisation of Physiotherapists in Mental Health) og Tine Møller er styremedlem i MST, muskel/skjelett tiårene. Fem fra styret deltok på IOPTMH konferansen i Edinbourgh. Styret har fulgt målstyringsdokument for årsmøteperioden som ble vedtatt på årsmøtet 2010, med et tillegg i Økonomi: Styret mener å ha nådd sitt mål om økonomisk balanse ved årsskiftet 2012/2013. Viser videre til regnskapet. Da regnskapet for 2011 ble ferdig, viste det seg at avregning for 4. kvartal var større enn ventet. I februar fikk vi vite at vi skyldte NFF ved årsskiftet. NFF fører regnskapet f.o.m og overgangen viste da manglende likviditet etter 4. kvartal. Utbetalinger NFF gjør for faggruppa, avregnes etter hvert kvartal. Dette og regninger for 2011 som kom seint inn, gjorde at endelig regnskap viste større utgifter enn det som kom fram på årsmøtet. Det nye styret tok konsekvensen av dette ved å redusere utgifter blant annet ved å ha færre styremøter og mindre deltagelse på kongresser og lignende. På inn-tektssiden hadde vi aktiv medlemsverving ved å tilby lavere årsavgift ved innmelding før 1. juli og konkrete invitasjoner til studenter. Årsmøtekonferansen i 2012 var IOPTMH konferansen i Edinburgh. Denne ga ikke inntekter til faggruppa, slik konferansen i 2011 gjorde Mål og tiltak: For årsmøteperioden skal styret, i samarbeid med medlemmene, i særlig grad fokusere på å jobbe innenfor målområdene kompetanseheving, sam-handling, synlighet og tilgjengelighet, øremerking av stillinger og ha fokus på barn og unges tilbud innen psykisk helsevern Målområde kompetanseheving: Dette året har styret sammen med fagseksjonen arbeidet med klarere rammer for kompetanse og utdanning. I overgangsperioden fram til 2016 har det vært diskusjon om hva som kreves for å oppnå A9 kompetanse. Landsmøtet har vedtatt at nivået for A9 kompetanse skal tilsvare mastergradskompetanse. Ulike løsninger for å oppnå denne kompetansen har gjort det arbeidsomt og vanskelig å vurdere om kompetansekravet er oppfylt. Etter et møte mellom Lærere på Videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi ved HiOA, fagseksjonen i NFF og styreleder, samt diverse mailkorrespondanse, er det utarbeidet klarere retningslinjer. Disse har fagseksjonen lagt ut på NFFs nettsider. Oversikt over relevant utdanning/kurs for å oppnå spesialistkompetanse, er konkretisert. Endelig godkjenning vil skje i samråd med fagseksjonen. Vårt fagområde har sammenfallende fagretning med andre fagfelt. Det tilbys flere kurs og utdanninger som har relevans og betydning for psykomotorisk fysioterapi. Styret har også arbeidet med kompetansemål og krav til veiledet praksis for spesialiteten psykomotorisk fysioterapi. I 2012 fikk 4 fysioterapeuter spesialistgodkjenning i Psykomotorisk fysioterapi. Styret har i samråd med NFF tidligere utnevnt Inger Anita Herheim til å gjøre innstillingene av nye spesialistgodkjenninger for NFF. Saken om Offentlig godkjenning av spesialister, er fortsatt uavklart. Styret har etterspurt den jevnlig hos NFFs ledelse. Departementet har ikke kommet videre i saken ila Møtet med helseministeren i 2013, kan ha innvirkning, vi håper det fører til en snarlig avgjørelse. Primærkontakt/sykemeldende behandler ble fremmet for SST, som vedtok å jobbe videre med å fremme søknaden overfor myndighetene. Saken ble vedtatt i Sentralstyret SAK 98/2011. Nedsettelsen av en arbeidsgruppe var derfor ikke aktuelt første del av Styret har begynt arbeidet med innhold i denne rollen, men må sette inn mer ressurser for å gjøre et godt arbeid. Åpen arena, arbeidsretta rehabilitering: Styret ser at dette er en viktig arena for synliggjøring og deltagelse for alle med vår kompetanse. I 2012 hadde ikke styret kapasitet til Spenningsnytt nr. 1, februar

8 ÅRSMØTE deltagelse. Informasjon: Fagutviklingsmidler: Faggruppa mottok 2 søknader i Bokgruppa ved Berit Ianssen blei innvilga støtte til grafisk formgiving av presentasjonsmateriale på engelsk for presentasjon av boka Bevegelse, liv og forandring. Og kortversjon av DVDene med Gudrun Øvrebergs arbeid, engelsk tekst. De fikk kr i støtte til hvert prosjekt, samlet kr Ellinor Alstad ble innvilga kr i økonomisk støtte til presentasjon i Edinburgh. Denne ble ikke benyttet Inntekts- og arbeidsforhold: Styret ved Mona Lønning Kjos og Jorunn Lien laga et omfattende innspill til årets takstforhandlinger. I tillegg sendte styret inn prioriteringer om A9 takst og undersøkelsestakst. Vi fikk ikke uttelling for dette. En forsiktig diskusjon på Facebook og diskusjon med flere medlemmer, viser at vi er uenige i hvordan vi skal forhandle om en A9 takst som gir økonomisk uttelling for det arbeidet vi gjør. Målområde øremerking av stillinger, fokus på barn og unge: Styret har henvendt seg til sekretariatet vedrørende stillinger knyttet til psykiatri og psykisk helsevern. Det er tatt med i innspill til departementet. Spesielt mangelen på stillinger i 2. linjetjenesten vedrørende barn og ungdom. Målområde samhandling: NFF ser nedgang i fysioterapi i kommunene. Dette er bekymringsfullt mht at Fysioterapi ikke er en lovpålagt tjeneste lengre. Problemet gjelder spesielt i forhold til samhandlingsreformen. Stor andel av sykmeldte har sammensatte plager, muskel/skjelett og psykiske plager. Vår faggruppes kompetanse er rettet mot denne problematikken. Det er gitt innspill til NFFs ledelse om at kompetansen bør brukes som argument i deres arbeid for å øke stillings- og driftstilskuddsvolum. Lang ventetid er et problem for de som trenger tjenester fra vårt fagområde. Det er likevel viktig å kunne ta inn pasienter etter prioritet. Trondheim har prøvd en modell og meddelt den i Spenningsnytt. Styret ønsker flere innspill om temaene ventetid og prioritering. En sak om fritt valg av behandler med dekket reise, ble oversendt NFFs sekretariat Helsepolitikk og synliggjøring. Målområde synliggjøring Årets løft: Hva er psykomotorisk fysioterapi? På hvilke arbeidsarenaer gjør fagfeltet seg gjeldende i dag og hva med fremtiden? Utredninger og undersøkelser fra NAV og helsemyndigheter viser at muskel/skjelett - lidelser og psykiske lidelser utgjør den største gruppen når det gjelder utgifter til utbetaling av sykepenger og som årsak til uføretrygd. Samhandlingsreformen har krav til kommunehelsetjenesten om å dekke disse oppgavene. Seminaret samlet i underkant av 50 interesserte. Styret har fått positive tilbakemeldinger fra departement (HOD), Helsedirektoratet og NFFs sekretariat. Videre synliggjøringsarbeid er utarbeiding av en Power Point presentasjon som alle medlemmene får tilgang til. Styret har også planlagt skrivekurs. Siden skrivekurs ses som nyttig for hele NFF, sendte vi inn tema til vårens ledermøter. Vi fikk svar at det måtte utsettes til høsten. Tema ble ikke tatt opp igjen på høsten. Skrivekurset vil derfor bli arrangert av faggruppen i løpet av våren Det er viktig at alle i faggruppen får hjelp til formidling i ulike fora. Målet er å bli mer synlige utad. Ny brosjyre om Psykomotorisk fysioterapi ble ferdig i februar og kan fås fra NFFs sekretariat. De gikk fort ut og nye måtte trykkes i september. Styret arbeider med oversettelse til engelsk. Inspirasjon til deltagelse på konferanser i inn- og utland gjøres gjennom publisering på faggruppens nettside, i grupp er til medlemmene og i Spenningsnytt. Med «Info fra styret» i hvert nr av Spenningsnytt, gir styret løpende informasjon om saker som behandles og samhandling (og synliggjøring) med faggruppens medlemmer. Vi har også bistått samarbeidspartnere med å komme i kontakt med kollegaer til ulike oppgaver og på ulike steder i landet. Nettsiden vår vil bli forbedret. Styret har satt opp enklere meny slik at det skal bli lettere å finne informasjon, portal mot forskning, mastergradsprosjekt og lignende. Møte med generalsekretær i Rådet for psykisk helse: Rådet består av 27 medlemsorganisasjoner. Det er bruker- og pårørendeorganisasjoner innen psykisk helse, norske universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner, arbeidstakerorganisasjoner innen psykisk helse og humanitære organisasjoner. I september hadde styret møte med generalsekretær Tove Gundersen. Hun orienterte om Rådets funksjon og om prosjektstyrt aktivitet som støtter og initierer forskning på dagsaktuelle områder. For eks. IA-avtalen, hverdagsmestring, hverdagslykke og 1 times fysisk aktivitet i skolen. Vi fikk innblikk i Rådets arbeidsmetoder og mål. Styret fikk også sagt noe om hva vi jobber med Organisasjon: NFFs faggruppe for psykomotorisk fysioterapi; for fysioterapeuter som jobber innen eller har interesse for mental helse. Styret har sett det som hensiktsmessig å synliggjøre at faggruppa favner alle fysioterapeuter som arbeider med psykisk og mental helse og ikke bare de med psykomotorisk kompetanse. Derfor har vi sett det som tjenlig å føye på en setning etter faggruppas navn når vi skal synliggjøre oss innenfor media eller på nettsider. Dette er vårt slagord. Navnet på faggruppa blei forandra i Ikke alle er komfortable med det nye og forenklede navnet. Vi håper det kortere navnet og den godt innarbeidede merkevaren gjør synlighetsarbeidet lettere. Navnet skal være lettere å bruke og huske. Vi ønsker fremdeles å fremme fagfeltet vårt i Norge og internasjonalt. Organisasjonsgjennomgang i NFF : Arbeidet med omstrukturering av fysioterapeutforbundet er inne i sin avsluttende fase. Se fysio.no. Styret har gitt sine innspill ved forespørsel fra NFFs sekretariat. Mye tid ble brukt på ledermøte og FFIG møte hvor leder har ivaretatt faggruppas interesse. Det er viktig at vi engasjerer oss også 8 Spenningsnytt nr. 1, februar 2013

9 ÅRSMØTE utenom faggruppa og deltar i NFFs politiske prosesser. Vår innstilling ble positivt mottatt i organisasjonen. For å bli kjent med og i NFFs sentrale organisasjon, brukte leder en dag til møter med de ulike avdelingene i sekretariatet. Dette førte til god kommunikasjon med ledelse og sekretariat. Kommunikasjon med enkeltmedlemmer også viktig. Mail blir besvart fortløpende og det tilstrebes kort behandlingstid. En del spørsmål krever saksbehandling av flere ledd og tar derfor lengre tid. Lukket Facebookgruppe er opprettet for medlemmer av faggruppen. Den åpner for kommunikasjon mellom medlemmene, en ny mulighet. Styret hadde møte med valgkomiteen i november. Alle styremedlemmene gjør et betydelig arbeid mellom møtene, dette gir inspirasjon til hverandre og ikke minst til leder. Internasjonalt arbeid: Boardmeeting i WCPTs nye subgroup IOPTMH i Edinburgh var knyttet til konferansen. Mange fra faggruppa var der og fikk innblikk i pionerarbeidet som gjøres. Liv Helvik Skjærven, vår representant, har gjort og gjør et stort arbeid i organisasjonsoppbyggingen. Strategisk plan er utarbeidet. Vår uttalelse til planen er at vi ønsker at Norsk Psykomotorisk Fysioterapi skal bli en del av planen når det gjelder utdanning. Medlemskontingent er satt til 250 Euro for 2012 og 750 Euro de neste 2 årene. NFFs faggruppe for psykomotorisk fysioterapi skal ha 3 representanter til General Meeting. Styret har oppnevnt leder, Elin Engseth og Liv H Skjærven. Styret i subgroup ønsker en kontaktperson i styret, etter styrevedtak er dette leder av faggruppen og følger vervet. For mer informasjon, se Mange deltagere fra Norge var aktive med foredrag, møteledelse, posters og i diskusjoner. Strukturen på konferansen ga rom for god nettverksbygging mellom kollegaer fra mange land. Eiendeler: Leder har en bærbare PC, som er klar for pensjon. Vi har 4 postere, roll-ups : Kroppen husker på norsk og engelsk og Angstmestring i den norske fjellheimen av Inger Anita Herheim, på norsk og engelsk. Og en mappe med CD er fra kongressen kroppspsykoterapi i Paris. For styret i faggruppen; Gro Marit Hellesø, leder og Tine Møller, nestleder Årsberetning fra kurs- og fagutviklingsutvalget - Samarbeid med styret og NFF sentralt og videre målsetninger - Hvilke kurs er blitt holdt i Hvilke kurs planlegges i 2013 Kurs- og fagutviklingsutvalget har bestått av Gro Cecilie Meisingseth Montarou og Marit Løvseth Magnussen. Utvalget har hatt to møter i Oslo hvor deler av møtene var med Aslaug Skuladottir i fagseksjonen i NFF. Det ene møtet deltok Micheline Viktil, også fra fagseksjonen i NFF. Gro Cecilie har vært med på deler av et styremøte på høsten Det har vært kontakt på mail og telefon med leder i faggruppa Gro Marit Hellesø også med kurskontakt i styret Tine Møller. Komiteen har gitt et skriftlig høringssvar på NFFs Kursutvikling i psykomotorisk fysioterapi og Studieplan for 2012 og Hovedsaker også i 2012 var å følge opp og realisere målsetninger fra årsmeldingen i I møtene med fagseksjonen har vi gjentatt argumenter for kurs i NFF for dem som allerede har ervervet seg videreutdanning og eller er MNFF spesialister. Vårt inntrykk er at fagseksjonen fortsatt prioriterer kurs som er tilgjengelig og passer for alle, men at det er noe økt forståelse og vilje til å lage kurs med tilgang for fysioterapi med spesiell kompetanse og med temaer med fordypning. Eksempel på dette: Praktisk kurs i NPMF internatkurs, med opptakskrav videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi. Kurs i kroppsorientert psykologi, som er for de med fordypet videregående kompetanse i psykisk helsearbeid på spesialistnivå. Traumekurs, som egner seg for spesialister i psykomotorisk fysioterapi, men som er åpne for andre med egnet faglig kompetanse og erfaring fra traumebehandling. Kurs- og fagkomiteen utarbeidet i 2010 et forslag til innhold av et Grunnkurs i psykiatri, som innbefattet diagnosering, medisinering og søvnproblematikk. Dette var et kurs med tanke på påfyll til primærkontaktoppgaven som lå og ligger foran oss. Fagseksjonen valgte i fjor ut fra NFFs kursstrategi å lage et Grunnkurs i psykiatri for alle fysioterapeuter, og som høsten 2012 ikke fikk nok påmeldinger og ble avlyst. Fagseksjonen i NFF ser vårt behov og tar imot våre innspill, men har også utfordret faggruppen til selv å lage kurs for å dekke et variert kursbehov for spesialister. Det er meget positivt at NFF fagseksjonen i 2012 har rekruttert flere kursledere fra faggruppen. Det er likeledes viktig at denne kompetansen også kommer faggruppens medlemmer til gode, slik at også de får utviklet sin praktiske og teoretiske handlingskompetanse. Kurs som ble holdt i 2012: Basal kroppskjennskap IV (40 timer) Grunnkurs i kroppsorientert psykologi (8 timer) Praktisk kurs i NPMF (24 timer) Basal kroppskjennskap I, (40 timer) Behandling av barn og ungdom med psykiatriske og psykosomatiske vansker, del 1 (32 timer). Fysioterapi og traumer, nytt kurs del 1 (24 timer) Fire av de oppsatte kursene på senhøsten 2012 med temaer innen faggruppens områder ble avlyst fordi det var for få påmeldte. Det kan være flere grunner til at kursene ble avlyst: 1) Markedsføringen var ikke tilstrekkelig. 2) På høsten er kurspotten oppbrukt i offentlig sektor og færre får da innvilget kurs. 3) Det var for mange kurs i samme måneder (oktober og november 2012). 4) Kursene i november 2012 hadde temaer som lå nær hverandre og potensielle søkere måtte velge ett. De avlyste kursene blir satt opp igjen i Fagseksjonen i NFF kontakter de som meldte seg på første gang. Kursene blir også avertert i Spenningsnytt. Vi vil oppfordre redaksjonen i Spenningsnytt til å intervjue nye Spenningsnytt nr. 1, februar

10 ÅRSMØTE kursledere. Det vil bli sendt jevnlige mailer fra faggruppen som påminner om interessante kurs. Kurs som er planlagt i 2013: (se også side 34 eller nettsiden) Hvordan kan fysioterapeuter bidra til å styrke pasientens selvfølelse? Tema belyses med utgangspunkt i spiseforstyrrelser februar Kursledere: Marit Danielsen og Marit Nilsen Albertsen. Behandling av barn og ungdom med psykiatriske og psykosomatiske vansker, er et kurs som startet i 2012, går over seks dager, andre samling 11. og 12. februar Kursledere Espen Andli og Gro Cecilie Meisingseth Montarou. Grunnkurs i fysioterapi og psykisk helse. Kurset går over to deler. Første del april og andre del august Kursledere: Alette Ottesen, Hilde Løtveit og Ragnhild Johnsen. Fysioterapi og traumer, er et nytt kurs som startet i Det går over seks dager, og andre samling er april Kursledere: Merete Tønder og Ingerid How Indregard. BARS-seminar-Internatkurs. En undersøkelsesmetode knyttet til Basal kroppskjennskap, Kursleder Anne Christensen Backe. Praktisk kurs i NPMF internatkurs, den og går over tre dager. Kursledere: Berit Ianssen og Alette Ottesen. Basal kroppskjennskap, BK I, starter og går over fem dager. Kursleder: sto ikke oppført i NFFs kurslister. Basal kroppskjennskap, BK II starter og går over fem dager. Kursleder: sto ikke oppført i NFFs kurslister. Behandling av barn og ungdom med psykiatriske og psykosomatiske vansker. Går over seks dager, fordelt på to samlinger; Kursledere Espen Andli og Gro Cecilie Meisingseth Montarou. Bevegelsesgrupper basert på psykomotoriske prinsipper 1, Kurset går over to dager Kursledere Alette Ottesen og Berit Ianssen. Fordypelseskurs i kroppsorientert psykologi, avholdes i 2013, dato er ikke avklart. Nytt kurs. Kursledere Lise Radøy og Kine Meurle-Hallberg. Utenom årsmøteseminaret er det våren 2013 planlagt å arrangere et to dagers skrivekurs i 2013 i regi av faggruppen psykomotorisk fysioterapi. Kurs og fagutviklingsskomiteen har savnet kontakt med innspill fra faggruppens medlemmer om fagutvikling og kursbehov innen fagfeltet for framtiden. Vi sendte derfor kort tid før årsmøtet i 2013 en mail med to spørsmål om fagutvikling til alle medlemmer i faggruppen. 1. Hva ønsker du deg av kurs for å utvikle deg videre som fysioterapeut? 2. Hvilke faglige kurs er det behov for for å utvikle faget og faggruppen? Svarene er i skrivende stund i ferd med å tikke inn, og de vil bli brukt i arbeidet for kursplanlegging i 2013 og Vi ser frem til et videre godt samarbeid med NFFs fagseksjon, hvor vi sammen vil jobbe frem kurs som ajourfører og videreutvikler vår kompetanse. Målsetningene til fagseksjonen og komiteen er ikke helt i samme tempo. Det vil derfor være hensiktsmessig å arrangeres kurs på spesialistnivå også av faggruppen selv. Kurs- og fagutviklingskomiteen mener faggruppen trenger tilgang på felles kurs- og seminartilbud. Dette fremmer faglig tilhørighet, og kan bistå med å gjøre oss medlemmer mer selvsikre på det vi kan, slik at vi ikke feies av banen av nye metoder som bekles med Keiserens nye klær. Samtidig ser vi et stort behov for å lære mer om nye metoder og begreper som er aktuelle i fagfeltet psykisk helse. Vi trenger å videreutvikle vår evne til å uttrykke integrert psykologiske kroppskunnskap, slik at tverrfaglige og politiske aktører etterspør og verdsetter vår kompetanse i forbindelse med Samhandlingsreformen. Gro Cecilie Meisingseth Montarou og Marit L. Magnussen 4.3. Årsberetning fra redaksjonskomiteen for Spenningsnytt Spenningsnyttredaksjonen har i 2012 som året før bestått av tre personer: Ellinor Alstad, Borghild Viem og Inger Vetlesen. Samarbeidet foregår på mail, vi har ikke møttes fysisk i I tråd med retningslinjene kom det ut 3 nummer av Spenningsnytt også i Redaksjonskomiteen hadde i 2012 to medlemmer til stede på årsmøtet og årsmøteseminar (Inger og Borghild), og et medlem deltok på IOPTMHkonferansen i Edinburg (Inger). Utover det har vi ikke reist ut på vegne av bladet for å skaffe stoff, men brukt mail og telefon. Den i Spenningsnyttkomiteen som lager layout, redigerer stoffet og har kontakten med trykkeri har fått to dagers tapt arbeidsfortjeneste for hvert blad som lages. Spenningsnytt blir av redaksjonskomiteen fortløpende lagt ut på faggruppens nettside et år etter at utgaven kommer ut i papirs form. Det har i 2012 vært et godt tilsig av tips og innsendt stoff til bladet, noe redaksjonskomiteen takker for, og håper fortsetter. Ellinor Alsatd, Inger Vetlesen og Borghild Viem 4.4. Årsberetning fra valgkomiteen Valgkomiteen har dette året bestått av Kathe Lindbach, Jorunn Lien og Eva Sundsvold. 2 av valgkomiteens medlemmer var med på det siste styremøtet før jul. Der ble vi orientert om styrets planer framover og hvem som kunne tenke seg å fortsette/slutte i styret. Valgkomiteen startet det aktive samarbeidet en stund før jul. Vi har hatt kontakt per mail og skype. Disse vervene er på valg i 2013: 3 styremedlemmer 2 vara til styret 2 i redaksjonen til Spenningsnytt 2 i valgkomiteen 10 Spenningsnytt nr. 1, februar 2013

11 ÅRSMØTE Valgkomiteen har i skrivende stund ikke funnet kandidater til alle verv. Slik at vi per dags dato ikke kan presentere alle kandidater. Disse tar gjenvalg: Styret: Ingrid Brattestad Vara: Kristin Larsen Spenningsnytt: Både Borghild Viem og Ellinor Alstad har sagt seg villig til å sitte et år til, men ønsker at redaksjonen blir styrket med en ekstra person, slik at det blir en bedre kontinuitet i utvalget. Så vi i valgkomiteen tar imot forslag på kandidater med stor takk!!! Valgkomiteen: Eva Sundsvold Forslag til vedtak: Årsmøtet tar årsrapportene til etterretning. SAK 5. REGNSKAP FOR 2012 (se side 14) Regnskap og budsjett legges på nettsiden med egen link SAK 6. FASTSETTELSE AV KONTINGENT GOR INNEVÆRENDE ÅR. I styrets forslag til budsjett for 2013, er kontingenten den samme som i Vervekampanje med redusert kontingent før første juli, er ikke planlagt. Forslag til vedtak: Kontingent for 2013 er den samme som i 2012 SAK 7. BUDSJETT FOR 2013 (se side 14) SAK 8. ANDRE SAKER SOM ETTER VEDTEKTENE SKAL BEHANDLES PÅ ÅRSMØTET Sak 8.1. Sykmeldende behandler/primærkontakt Oppfølging av sak 7.3, 2011 Primærkontakt/sykemeldende behandler i Faggruppen for psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Styret ønsker med denne saken få diskutert videre hvilken utvidet rolle årsmøtet ønsker fysioterapeut med psykomotorisk kompetanse med rett til å heve takt A9 skal ha som primærkontakt/ sykemeldende behandler. Innledning: Det har siden årsmøtet 2011 kommet flere innsigelser på hvordan vi tenker oss den rollen i realiteten skal utøves. Vedtaket fra årsmøtet ble oversendt sentralstyret og anmodet om å gå videre med saken med å fremme en søknad til Helse og Omsorgsdepartementet om å bli innlemmet i Forskrift om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktor og manuellterapeut dokumenterer arbeidsuførhet med erklæring. Sentralstyret har i påvente av en offentlig godkjenning av spesialister MT og Psykomotorisk fysioterapi latt saken ligge, da de mener at offentlig godkjenning av spesialist henger sammen med primærkontakt rollen. En offentlig godkjenning av spesialister viser seg å være vanskelig å gjennomføre. NFFs fagseksjonen har fulgt opp saken gjennom kontakt med HOD og Helsedirektoratet i forhold til brev og møter. Det har vært purret for å få svar derfra om utvikling, dette med referanse til brev fra Helsedirektoratet fra i sommer, om at det jobbes med spesialkompetansetakstene (godkjenningsordningen mm) og at direktoratet ser dette i sammenheng med arbeidet med offentlig spesialistordning. Det er naturlig for NFF å knytte dette også til en utvidet rolle for våre spesialister, og i første omgang PMF. Årsmøtets vedtak 2011 var ifølge protokollen: Årsmøtet støtter konklusjonen i sakspapiret vedrørende funksjoner til begrepet primærkontakt for spesialister i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Det skal arbeides videre for å fremme en søknad til Helse og Omsorgsdepartementet om å bli innlemmet i Forskrift om unntak fra vilkåret om legeerklæring når kiropraktor og manuellterapeut dokumenterer arbeidsuførhet med erklæring. Det var Snorre Vikdal som etter oppdrag fra styret hadde utarbeidet sakspapiret. Konklusjonen i sakspapiret var følgende: Som konklusjon på funksjonene mener jeg at vi bør jobbe for å få de samme rettigheter som manuellterapeutene. Det er ikke alle oppgaver vi vil benytte så ofte, men de vil kunne være nyttige å ha i en del tilfeller. Det vil også være enklere, og vil kreve mindre utredningsarbeid for myndighetene, dersom vi ber om de samme rettigheter som andre yrkesgrupper allerede har. Funksjonene som ligger i begrepet primærkontakt er: Å sykemelde pasienter i opptil 12 uker Å henvise pasienter videre til legespesialist Å henvise pasienter til røntgen. CT og MR Å henvise til fysioterapi Å undersøke og behandle refusjon fra folketrygden uten henvisning fra lege (forutsetter driftstilskudd fra kommunen) Å bruke L-takster (visse legetakster), L taksten utløses blant annet ved dialogmøter, sykemelding av pasienter og rapportskriving. I sakspapiret var funksjonene utdypet med følgende tekst: A. Å sykmelde pasienter i opptil tolv uker. Dette ligger i manuellterapeutenes henvisningsrett. Psykologene har også denne funksjon i sitt prøveprosjekt. For oss er denne funksjon viktig, og vi vil nok ikke kunne få en primærkontaktfunksjon uten denne. Pasienten vil slippe å måtte bestille time hos lege, og vi og pasient vil slippe å argumentere til legen for å bli sykmeldt. Vi vil spare arbeid med å skrive begrunnelser til legen, og vi vil slippe at leger kan overprøve vår vurdering. I forhold til sammensatte plager er det vi som har den beste kompetanse, vi ser pasienten oftere og med lengre tid hver gang, og vi følger de ofte opp i forhold til NAV. Vi er derfor ofte de som kan ta de beste avgjørelser angående sykmelding for pasienten når det gjelder sammensatte plager. Hvis vi får sykmelde vil det også være arbeidsavlastende for legen. Og da man sender kopi av alle sykmeldinger til fastlegen, så vil legen fortsatt være fullt informert om hva som skjer i behandlingen. B. Å henvise pasienter videre til legespesialist De fleste pasienter har vært til mange spesialister før de kommer til oss. Og det vil ikke være noe vi ofte vil ha bruk for. Men det vil i enkelte tilfeller være nyttig å kunne henvise direkte til spesialist. Det vil kunne være ved gynekologiske problemer, mage/tarmproblematikk, svimmelhet osv. Dersom vi får denne rettighet slipper pasienten å gå via fastlege, noe som sparer tid, og gjør at pasienten slipper tilleggsbelastningen med å ha usikkerheten om de vil henvises videre osv. C. Å henvise pasienter til røntgen, CT og MR Dette er noe vi heller ikke vil behøve så ofte. Men det kan være nyttig Spenningsnytt nr. 1, februar

12 ÅRSMØTE noen ganger for å berolige pasient, og for å kunne utelukke alvorlig sykdom. Dersom vi får denne rettighet slipper pasienten å gå via fastlege, noe som sparer tid, og gjør at pasienten slipper tilleggsbelastningen med usikkerheten om legen vil være enig i vår vurdering. D. Å henvise pasienter til fysioterapi Dette er heller ikke noe vi vil behøve så ofte. Men mange i vårt fagfelt jobber på kliniker uten treningsapparater, og hvis pasienten har behov for opptrening samtidig med oppfølgingen hos oss, vil det kunne være nyttig å kunne henvise til vanlig fysioterapi. Det samme gjelder i forhold til f. eks. begrensete senetendinoser der de vil kunne ha nytte av et behandlingstilbud som går direkte på skadested, for eksempel laserbehandling, som nok de fleste i vår faggruppe ikke kan tilby. E. Å undersøke og behandle med refusjon fra folketrygden uten henvisning fra lege (forutsetter driftstilskudd fra kommunen). Dette er en sentral funksjon som har ligget i bunn for ordningen som primærkontakt. Pasienten vil da kunne komme direkte til oss uten å gå via fastlegen, noe som er tidsbesparende og samfunnsøkonomisk besparende. Effektivitet i helsevesenet er en viktig faktor for at dette er en tjenlig ordning. Dette vil også kunne gjøre at pasienter ikke får unødvendig smertestillende og/eller sovemedisiner, eller antidepressiva som ikke er indisert. I tillegg vil dette medføre at vi må tenke mer utadrettet i forhold til markedsføring, slik at pasientene enkelt kan kunne finne informasjon om hva vi vil kunne tilby. I dag er det mange leger som først benytter oss når alle andre fysioterapityper og andre spesialiteter er prøvd. Med bedre markedsføring og muligheten for pasienten til å velge selv, vil flere pasienter kunne få riktig behandling til rett tid. Det vil også kunne gjøre at vi må jobbe litt annerledes, dette for å få kortere ventetid, og kunne tilby akuttimer eller timer innen rimelig tid. Dette kan gjøres ved at man har flere grupper, tilbyr 2-3 timer først, så må pasientene følge opp selv en periode osv. F. Å bruke L-takster (visse legetakster), L-takstene utløses blant annet ved dialogmøter, sykmelding av pasienter og rapportskriving. Dette er en selvsagt rettighet når vi får mer ansvar og utfører nye oppgaver. Takstene vil gjøre at vi får bedre betalt for eksisterende arbeidsoppgaver, og får betalt for nye arbeidsoppgaver. Diskusjon: Årsmøtet bør diskutere videre i hvilket omfang hver funksjon skal ha og om alle funksjonene er like relevante for oss som spesialister i psykomotorisk fysioterapi. Er det tjenlig at vi skal arbeide for de samme rettigheter som manuell terapeutene med tanke på vår spesial kompetanse, pasientgruppe og samfunnets sykdomsbilde? Hva vil være mest kostnads effektiv bruk av vår kompetanse i fremtiden og hva vil tjene pasientene best? Det bør også taes stilling til hvem med kompetanse i psykomotorisk fysioterapi denne utvidete rollen skal gjelde for? Primærkontaktrollen vil i utgangspunktet bare kunne utøves i privat praksis innen 1. linjetjenesten. Skal det da være for de som kan heve takst A9 eller bare for de som er godkjente spesialister i psykomotorisk fysioterapi? Det som er tjenlig for pasienten vil være å komme raskt til rette behandlingsinstans og ikke gjennom altfor mange behandlerledd. Det vil også kunne spare pasienten for sykemelding. Dette er bra for pasienten og reduserer kostnad både for pasient og samfunn. Slik praksis er i dag, må pasienten først til en henvisende instans før pasienten kommer til oss. Dette er det godt argumentert for under punkt E, Å undersøke og behandle med refusjon fra folketrygden uten henvisning fra lege (forutsetter driftstilskudd fra kommunen). For at dette skal bli kostnadsbesparende må vi kunne ta pasienten raskt inn til behandling. Mange psykomotorikere har lange ventelister, og det kan bli vanskelig å sette opp prioriterte lister på hvem som bør komme raskt inn til behandling. I Trondheim har de laget kriterier for hvem som skal prioriteres. Dette kan kreve en annen praksis enn den vi har i dag. Alle pasienter får vurderingssamtale og undersøkelse og det vurderes sammen med pasienten hva slags tilbud som vil passe best om det er øvelser i gruppe, individual terapi eller egen trening. Psykoedukasjon etter en ressursorientert undersøkelse kan også være tilstrekkelig, og en start til å komme videre så lenge tilstanden ikke er blitt kronisk. Det finnes også andre helserelaterte tilbud i samfunnet som yoga og avspenning som pasienten kan henvises til når våre ventelister er lange. Hvis vi skal klare å få ned ventelister må vi også vurdere vår timetakst. Ved å følge kriterier i forhold til prioritet og vurdere ulike behandlingstilbud, vil en større fleksibilitet i taksten være hensiktsmessig slik at vi kan møte flere pasienter i løpet av en arbeidsdag enn bare én i timen. Det vil også være tilsvarende kostnadsbesparende at pasienten slipper å oppsøke lege for å få henvisning til annen spesialist eller annen fysioterapi. Dette er det argumentert godt for under punkt D og B. Vi kan være bedre i stand til å skrive utfyllende og gode henvisninger til spesialist enn legene, da vi i mange sammenhenger kommer i større nærkontakt med pasienten. Det som bør diskuteres videre er om vi trenger en tilleggskompetanse for å skrive henvisninger til spesialiteter der vi har mindre kunnskap som eksempelvis gynekologi. Vil det være kostnadsbesparende og til nytte for pasienten å kunne sykemelde pasienter i opptil tolv uker og å kunne bruke L-takster (visse legetakster, L-takstene utløses blant annet ved dialogmøter, sykmelding av pasienter og rapportskriving). Undersøkelser har vist at 13,5% sykemeldes på grunn av depresjonsplager og 32,5% på grunn av muskel/skjelett lidelser. Sammensatte lidelser med både angst, depresjon og muskelsmerter forekommer ofte i vår praksis. Dette er plager som krever tilnærming som integrerer forståelsen av hvordan individet løser sine mellommenneskelige relasjoner mentalt og kroppslig. Vårt fagfelt ivaretar en tilnærming der individet via nye integreringsprosesser greier å komme ut av selvdestruktive mestringsmetoder og inn i mer hensiktsmessige mestringsstrategier kroppslig og mentalt. Primærkontaktrollen med rett til sykemelding vil bringe oss nærmere en mer helhetlig samfunnsorientert behandling. Og ved raskere og mer spydspisset intervenering vil også sykemeldingsperioden forkortes. Pasienten kommer til rett behandling til rett tid. For øvrig er sykmeldingsretten og bruk av L takster godt argumentert for under punkt A og F. Hvordan vil vår kompetanse kunne tilfredsstille rollen som primærkontakt? Ved UIT får studentene samme innføring i Trygdefag som leger, manuell terapeuter og kiropraktorer. Mastergradsstudentene vil dermed være 12 Spenningsnytt nr. 1, februar 2013

13 ÅRSMØTE kvalifisert for begrenset sykemelding og L-takst. Det finnes også et 14 dagers kurs i trygderett for leger og manuell terapeuter som kvalifiserer dem til det samme. I følge Anne Gretland, UIT kan de ikke i tillegg, legge inn kurs i laboratoriefag, radiografi og medikamentlære. Når det gjelder å stille diagnoser brukes ICPCH-2 i kommunehelsetjenesten og studentene skal kjenne til det fra bachelor utdanningen. Diagnostikk er tema på master studiet, men da med tanke på hvordan de ulike systemene er utviklet og bygd opp. (ICD-10, ICPC-2), begrensninger og muligheter i systemene og relatert til fysioterapi. Om det skulle være et større behov for opplæring i diagnoser enn det fysioterapeuter allerede har, bør diskuteres. Det kan diskuteres om det vil være kostnadsbesparende å kunne henvise til røntgen, MR og laboratorieprøver. Det vil kunne være lettvint for pasienten og kostnadsbesparende ved ikke å måtte innom et ekstra behandlingsledd. Men det foreskrives i allerede for mye henvisninger til rtg og MR slik situasjonen er i dag, undersøkelser som er kostnadskrevende og som heller ikke gir nødvendig informasjon til videre behandlingstiltak. Konklusjon: Når det gjelder utvidet rolle, primærkontakt for fysioterapeuter med psykomotorisk kompetanse synes det under punkt diskusjon for årsmøtet 2013 fornuftig og mest hensiktmessig å støtte punkt A, B, D, E, F, og punkt C sløyfes. Forslag til vedtak: Årsmøtet går inn for konklusjonen i sakspapiret. Sak 8.2. Inntekts- og takstforhandlinger Faggruppen har hvert år gitt gode og omfattende innspill til takst- og inntektsforhandlingene. Dette har ikke gitt økonomisk uttelling. Faggruppens hovedinnspill til årets takstforhandlinger er derfor; basis inntjening pr time for psykomotorisk fysioterapi. Utviklingen for basisinntjening pr time for psykomotorisk fysioterapi har vært svak gjennom mange år - spesielt sett i fht manuellterapeuters basis inntjening pr time, men også sett i forhold til generalistene. Ved fjorårets takstforhandlinger ble øvrige spesialister (ikke MT eller PMF) prioritert. Styret har bedt NFF se på Inntekts- og kostnadsundersøkelser og takstbruksundersøkelser for flere år - og lage en oversikt over hvorledes takstene har utviklet seg over tid og hvorledes dette gir utslag i basis- inntjening pr time for de forskjellige gruppene - MT, PMF, andre spesialister og generalister. Som utgangspunkt ser vi ingen grunn til - i til at basis inntjening per time skal være så ulik for manuell terapi og psykomotorisk fysioterapi. Tidligere ble MT-takst og PMF-takst behandlet som likeverdige når det gjaldt inntjening per time. Utdanningsnivået for takstkompetansene A8 og A9 er masterutdanning eller studiepoeng - som er poengnormen til en mastergrad. Dette kom noen år senere for A9. Etter at MT fikk masterutdanning - og de gjorde om taksten fra A8 til A8a og A8b - har forskjellen i inntjening økt svært mye (i følge statistikk fra Helfo). Faggruppen vår har hatt stor motstand mot å dele opp taksten fra A9 til A9a og A9b. For å finne ut hva medlemmene mener, startet styret en diskusjon på Facebook. Vi har diskutert i styret og med flere medlemmer. Det er svært delte meninger om dette. Styret behandlet saken 21. januar. Henrietta Richter i forhandlingsseksjonen, ga styret en grundig gjennomgang av forskriften. Styret kom til en bedre forståelse av skillet mellom forskrift og fagligutøvelse. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi er et juridisk dokument som blant annet bestemmer hvordan de ulike takster avlønnes. NFFs politikk er at det avlønnes i forhold til kompetanse og tid. Fysioterapeuten bestemmer hvor lang tid og hvilke tiltak pasienten får. Psykomotorisk behandling varer inntil en time. Dette er ut fra en faglig vurdering. I en del tilfeller, er det behov for lengre tid. Da er det mulig å utvide tiden, slik innstillingen er nå. Dette klare skillet mellom god fagutøvelse og måte å skrive regning til HELFO på, er grunnlaget for styrets valg. Styret tok stilling til 3 alternativ: Slik det er i dag A9, behandling inntil 60 min. Ny takst der A9a dekker 40min og A9b videre 20 min. A9b kan gjentas inntil 3 ganger. Ny takst der A9a dekker 20 min og A9b videre 10min som kan gjentas 6 ganger. Alternativ 2 vil åpne for en mer fleksibel praksisprofil - alt fra 40 min til 100 min behandlingstid. En utvidet behandlingstid er etterspurt i flere år. Styret stemte for alternativ 2. Forslag til vedtak: Årsmøtet slutter seg til styrets innspill til takstforhandlinger, alternativ 2. Ny takst der A9a dekker 40min og A9b videre 20 min. A9b kan gjentas inntil 3 ganger. Sak 8.3. Dokumentasjon av psykomotorisk fysioterapi Innsendt fra medlem. Sakspapir til denne saken er ikke klart, derfor skriver vi hva det handler om. Jeg -som dere, antar jeg- opplever stadig å høre kommentarer fra andre faggrupper av typen: "psykomotorisk fysioterapi er jo ikke dokumentert". Men jeg mener at mange av elementene som psykomotorisk fysioterapi inneholder er dokumenterte av andre faggrupper som psykologer, fysioterapeuter og manuellterapeuter. Jeg mener derfor det er viktig for faget vårts fremdtid at vi bevilger penger til å se på hvordan vi kan "oversette" elementer fra vår behandling til ord som andre faggrupper bruker og som inngår i forskning og artikler. Det kan f.eks. være trening av spesifikke muskler til mindfulness til respirasjonens påvirkning på ditt og datt. Det bør bevilges penger til at noen kan utarbeide en artikkel eller tre til dette som i første omgang bør sendes til Legenes og Psykologenes tidsskrifter i Norge. Styret synes dette er en viktig sak og ønsker den debattert på årsmøtet. Sak 8.4. Årsmøte 2014 Sak 8.5 Diverse påskjønnelser SAK 9. VALG Spenningsnytt nr. 1, februar

14 ÅRSMØTE Faggruppe for Psykomotorisk fysioterapi!"#$%&'&(")*#+',-,(-./0/1012/1!"#$" 6&&'()'(*!"#$%&'&((((( )*+*,+,-*,.$/#0"1((((((,-*,!"#$%&'&((((((,-**.$/#0"1((((((,-*) 23345(,-*,(46(7%( 8$/#0"1 %&'& (##"#)*+##$*,$...-.%&&/&&...'.-&&...'.-&&/&&...'.-&&... '.'&& %&%& 01*##+#2)#34...'.&&&/&& & & %&%5 -&.&&&...-&.&&&/&&... -&.&&&... 7 %-&& A?,$;>*>$.,"#B#2*#$... 5'C.&D5/&&... 56&.&&&... 58C.'5%/%%... 55&.&&&... 75&.C'5 %--& 0*E+#?>.+##$*,$*>... F'.F%-/%5... F6C.%&D/&&... F'.F%- %-5& G$)B::*>*.)*E+#?>HI>)EJ$*... 5.&&&/&&...'F.F&&/&&... 5.&&&... 5.&&& D&5& K*#$*>... 5.&5%/&F... 5.&&&... F.&-8/DF... 5.&&&... 5%!"#$%&&'()'(*+,'-%.(* (((((((((( 9*:(-;-<:* ((((((((((((((( 9-*(=>- ((((((((((((*(,;,(,?9 (((((((((( >?*(,--<-- (((((((((((((*,(*,-<:* 5&'& LJ##.:*<*>... DF.66&/F5... DD.&&&...'8D.--5/-&... C6.&&&... 7'.--C 5&5& M"#">?>... 5.F&&/&& &F& 9?1$.?>N*+<)=">$O*#*)$*...%F.8&&/&&... %&.&&&...%F.8&&/&&... 8&.&&&... F.8&& 5&C& A*>+*1*#2*>...'&.8'-/8D... '&.8'-...'6.6D6/&%... ''.F&&...& 5%%& P"<$2OJ>*:)*.B:.)$3>*...'&5.F&&/&&...'--.&&&...-&%.D&&/&&...'%&.&&&... 7'F.8&& 58&& (>N*+<)2+Q*>?Q2+R...%6.8&8/F8... %F.8&&... 5C.--'/&C... %6.5&&... '.&&5 5D&& K*=;)O"#.)3,*1*#2*>... 7%C.'5D/&& C-% A">)+,>+#2.LSH@MS7"><#+#2...'.5CD/FF...-.&&&...-.5CD/&&...-.&&&... 78&' 5C-8 T*>)"#?:=">)+,>+# /-C...-&&... %86/55...-&& C-F U##),;<<)1*#)O"#... 6.'&'/%F... 5.&&&... 6.'FD/&C... 5.&&&... -.'&'!"#$/(*01&23)10'&24(*+ ((((((((((,?>(;*><-? (((((((((((((((,=:(-*, (((((((((((((((::*(=?= (((((((((( ),)()--<-- 5&4*($4*%.0"'-%.(* 5C8&!;>)7."2.)*E+#?>?Q2+R... F.DD-/&&... 5&.&&&...%%.8'D/% &&&... 78%.''D F8-& L*+*.<?$?)3)$*E*>...'.&&&... D%-/&&...'.&&&/&&... 7'.&&& 0EI?#),?V*:)*>... '-.&&&...'-.&&&/&&... 7'-.&&& F6&& K*Q+)O"#)W"#">?>...-.5&&/&&...-.5&&...-.5&&/&&...-.5&&... 7 F6'& X,"#"E+),.N+)$?#<...'-.5&&/&& &&&...'-.5&&/&&... '-.5&&... 7'-.5&& F68& M"#">?>.,;>)7."2.=">*<>?2)W":<*>*...%8.&8D/&&... %&.&&& C5'/&&... 8.&8D F6F& M"#">?>.=>*EE*<*.$O*#*)$*>... 6&.%8C/&&... 6&.%8C FD&&!"#$">>*,Q+)+$?...'.&%F/66...%.&&&...%.FC&/F8...%.&&&... 7'.CF% FD-& 9>3,,)?,...'8.'F%/&&... 7 FD%& 9>3,,+#2.*2*$.B<),>+R...%6.88F/&&... 8&.&&&...%5.6&8/&&... 8&.&&& FD5& A?2NJ,*>... %C5/&&... 7 FDF& YJ$*/.,;>)."2."11<?$*>+#2...'F.%-&/F&... 5F.'%D/&&...'F.%-' FDD& Z*<:+,*W":<."2.)*>Q+[*.,"#$">;$)$3>... 5&&/&&... 7 FC&& 9*:*="#...'.5&&...'.8-&/C'... 7'.5&& FC8& T">$"...'F.-F-/F'... '5.&&&...'D.%-5/68... 'D.&&&... '.-F% 6'&& \+:2"<$2OJ>*:)*... '&C/5& '8& K*+)*,")$#?<*>...%6.FF%/&&... 8&.&&&... 6C.6FD/5%... 8&.&&& %%6 6'85!")$H:")O+.*4*>.">2+#?:N+:?2... D'.8F5/FD... 8&.&&&... 58&.F'&/D5... F'.%&&... 8'.8FF 6'5& ]+*4,")$#?<...'.FD&/&& %-& TK/.>*,:?E*...'.CFC/&& %F& 0*>Q*>+#2.Q*<>J>*#<*.EJ$*>.")Q^...%.DCC/5&... '-.&&&...-&.'CD/F'... '&.&&&... 7D.'&' 68&&!"#B#2*#$*>... C.%5-/-6 68-& P?Q*>H"11E*>,)"EW*$*>... 5.&FF/5&... 5.&&&...'&.88%/&&... 5.&&&... F6 685& A?2;$Q+,:+#2...-&.&&&/&&... -&.&&&... -F.&&& & \?#,."2.,">$2*N3>*>...'.5-&/&&...'.F&&...'.5FC/5&...'.F&&... 7D&!"#$2&4*($4*%.0"'-%.(*+!"#$)10'&24(*+ (((((((((( )>9()**<=) (((((((((((((((,=?(9-- (((((((((((((((??*(??? (((((((((((((((,>;(=-- ((((((((((((((((((:?()9- (((((((((( 9:,(-,;<-* ((((((((((((((( >=,(9*, ((((((((((((*(),)(?;; ((((((((((((((( >?*(,-- ((((((((((((((((((:-(-9) 7(0"3'2'+ (((((((((((((((((((( =())? ((((((((((((((((@>*(>=- ((((((((((((((((((((((((@ (((((((((((((((((@,;(=:,.'%'A#"(BC()*+*,+,-*, \?#,,"#$".'F&-.5C.-FDC&...''-.%8'/8' _2*#,?1+$?:.&'^&'^-&'-... C%.-&5/D8 T:?))*>+#2),"#$".'F88.'6.85&F8... 8%.D8%/%8 9+:=J>$.*2*#,?1+$?:.+.1*>+"<*# C5F/F&!;#<*="><>+#2*>... 7'.F&&/&& L*Q*>?#<J>2O*:<... DC.%%5/5' 0;E...'58.5D8/65 0;E...'58.5D8/ Spenningsnytt nr. 1, februar 2013

15 ÅRSMØTEKONFERANSE 2013 VI MØTES PÅ SANDNES TIL ÅRSMØTEKONFERANSEN MARS For konferansen har vi hatt som mål å presentere noen av ressursene Rogalandsregionen har å by på, og lage et program som er attraktivt for alle fysioterapeuter, også utenom faggruppen. Vi ønsker presentere noe av det som rører seg innenfor vårt fagfelt, og gi et innblikk i hvordan vi psykomotorikeske fysioterapeuter jobber. Våre gjesteforelesere i Laban Movement Analysis vil revitalisere dette fagfeltet, som kan ha stor påvirkning for utøvelsen av fysioterapifaget og være kilder til nytenkning. Movement Pattern Analysis er også en helt egen yrkesutøvelse som vil kunne passe for fysioterapeuter med interesse for kroppsspråk. Blir flere fysioterapeuter interessert i Labanfagfeltet kan det bli grunnlag for ny kursvirksomhet i Norge, men også deltakelse i helgeworkshops og sommerkurs i England. Så flott hvis vi kunne bli en liten delegasjon! Det er fullt mulig å delta på én kursdag, og vi tilbyr nå en solid rabatt på kursavgiften til studenter: kr. 500 pr dag. Absolutt siste frist for påmelding og innbetaling er 20. februar! For mer informasjon og påmelding: gå inn på faggruppens nettside: Pris for deltakelse og overnatting vises i påmeldingsmodulen. Dagpakkene er obligatoriske også for lørdag. De skal dekke kostnadene for leie av konferansesal og inkluderer lunsj og snacks. Ved overnatting i dobbeltrom er det den ene av dere som bestiller rommet og får ut faktura på det. Oppgi navn på den dere deler med. Den andre bestiller ikke rom men oppgir hvem hun/han skal dele med. Ved valg av parallelle sesjoner velger dere fra 1 4 i prioritert rekkefølge. Dvs at den sesjonen du først og fremst vil gå på er nr 1, osv. De som har meldt seg på tidlig får førsteprioritet. Klær og tøy. Til de praktiske sesjonene må dere ha på ledig tøy og være barbeint. Hvordan komme hit: Flyplassen er Stavanger Airport Sola. Det går egen shuttlebuss fra flyplassen til Hotel Residence med avganger kl. 6.15, 7.05, 8.00, 9.00 og Annen kollektiv transport blir Flybussen til Stavanger Jernbanestasjon og tog til Sandnes. Hotellet ligger midt i sentrum rett ved togstasjonen. Hotellet har egen parkering for bil. Hjertelig velkommen! Poster-presentasjoner The Global Body Examination (GBE) ved Alice Kvåle PhD/Berit Heir Bunkan PhD Motorisk funksjonsneurologisk undersøkelse (MFNU) ved Liv Larsen Stray PhD The Laban Guild ved Anna Carlisle MA MBE Movement Pattern Analysis ved James McBride MA MPA-consultant Sherborne Developmental Movement ved Unni Vågstøl cand. Scient. Assessment of Physical Literacy ved Randi Bentzen MSc med flere Spenningsnytt nr. 1, februar

16 ÅRSMØTEKONFERANSE 2013 Program årsmøtekonferansen Torsdag 7. mars Registrering Åpning av konferansen ved forfatter og psykolog Helge Torvund Sammenheng mellom kropp og sinn. Føleri eller dokumenterbar kunnskap? Ved Hanne Højbak- Nielsen, spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, Ryfylke Distrikstspsykiatriske Senter Lunsj Movement Analysis: The Legacy of Rudolf Laban. Presentasjon ved Anna Carlisle MA MBE, President of the Laban Guild i England Kort pause Movement Pattern Analysis: The Body-Mind Connection in Decision-Making. Ved James McBride MA, MPA- Consultant, Director of CoAction Consulting in Denmark and head of European Institute of MPA Forflytning til nye lokaler Workshop I Arven etter Rudolf Laban. 4 parallelle sesjoner Workshop II De samme 4 sesjonene gjentas Mottakelse på hotellet, Get together med Tapas Parallelle sesjoner: Laban-teorien er delt inn i 4 hovedområder: Body, Effort, Space harmonies and Relationship. Det vil bli 4 praktiske sesjoner som vil vise utvikling innenfor hvert av disse områdene. Deltakerne kan delta i 2 av alternativene. I Space: Living Architecture - The Dynamic Body in Space: Anna Carlisle MA MBE. II Effort/Shape: Movement Pattern Analysis: James McBride MA MPA- consultant. III Body: Assessment of Physical Literacy: Randi Bentzen MSc. IV Relationship: Sherborne Developmental Movement: Unni Vågstøl cand. scient. Fredag 8. mars Allsang i anledning kvinnedagen ledet av fire flotte kvinnestemmer: Mary Sandvik, Martha Austvold, Randi Garathun-Hansen og Bjørg Odland Kognitiv terapi og kroppslig perspektiv i behandling av utmattelse og kroniske smertetilstander ved Tale Simonsen, spesialfysioterapeut og kognitiv terapeut, sjeffysioterapeut ved Psykiatrisk Divisjon Stavanger Universitetssjukehus (SUS) Fra kroppsfornemmelse og sansning til symbol og kommunikasjon. Utvikling av mentaliserende evne hos barnet og den voksne. Lilian Mortensen Stokkeland, psykiater og overlege på gruppepoliklinikken, Stavanger DPS Kort pause Mindfulness ved Kjersti B. Tharaldsen PhD, antropolog og pedagog, undervisningsansvarlig ved Dalane DPS og Universitetet i Stavanger. Med praktiske øvelser Lunsj Movement Meditation. Anna Carlisle MA MBE og James McBride MA. Praktisk sesjon med alle Poster presentasjoner Smertefysiologi og smertemestring ved Guro Berge MSc, spesialfysioterapeut ved SUS, barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. Fra sin mastergradsoppgave Kort pause Kronisk utmattelse. Definisjon, undersøkelse og behandling, fra klinisk praksis. Randi Bentzen MSc, psykomotorisk fysioterapeut Festmiddag Lørdag 9. mars Primærkontaktrollen- hva ønsker vi at den skal innebære / inneholde? Kollegabasert veiledning Årsmøtet Lunsj 16 Spenningsnytt nr. 1, februar 2013

17 FAG Fra sporene i kroppen hos den traumatiserte til sporene i terapeuten Borghild Viem Karen Margrethe Sæbø har de siste 14 år hatt mange fra vår faggruppe på sine kurs «Sporene i kroppen etter sjokk og traumer». Fra nå av overlater hun til andre å videreføre denne utdanningen. I løpet av disse årene har hun satt tydelige spor etter seg i kursdeltagernes utvikling, både faglig og personlig. Hvordan har veien vært for henne selv? Hva var det som gjorde deg nysgjerrig på å fordype deg i traumer? Det hele startet med min egen prosess. Jeg har selv traumatisk stoff i bagasjen. Ved hjelp av en dyktig psykomotorisk fysioterapeut i tillegg til psykolog, kom jeg et langt stykke på vei i min egen selvutviklingsprosess. Men så stoppet prosessen opp. Jeg kom ikke videre, noe forble uforløst fra min barndom. En dag kom jeg i kontakt med en kroppspsykoterapeut som visste noe om traumer, og jeg forsto at dette ble en vei å gå for meg. Jeg tok kontakt med Bodynamic utdannelsen i Danmark. Fire og et halvt år videreutdanning i kroppsterapi inklusiv traumeutdanning med masse egenterapi og veiledning, ble starten på forløsning av eget traumatisk stoff, og senere til hjelp for andre. Etter det har jeg tatt EMDR- utdannelse (Eye Movement Desensitization and Reprocessing) her i Norge, og Somatic Experiencingutdanning i Danmark. I tillegg har jeg vært deltager på den første store norske utdanningen av traumeterapeuter ledet av M. Jacobsen, T. Anstorp og K. Benum der Ellert Nijenhuis var hovedlærer. Vi var over 200 deltagere, mest psykologer, men også psykiatere og andre helsepersonell. I dag er det flere utdanninger om traumer på gang i mange faggrupper her i landet. Det har dannet seg to hovedretninger; den europeisk vei med Ellert Nijenhuis i spissen og en amerikansk vei der EMDR er sentralt med Francine Karen Margrethe Sæbø. Foto fra nettsiden Shapiro. Og så er det Somatic Experiencing (SE) metoden med Peter Levine eller Pat Ogden (sidegren av Peter Levin sin form). Jeg har i år holdt utdanning i «Sporene i kroppen etter sjokk og traumer» i 14 år. Deltagerne har hovedsaklig vært psykomotoriske fysioterapeuter, men også fysioterapeuter med andre spesialkompetanser. Det har vært særdeles inspirerende at flere ulike yrkesgrupper har søkt seg til denne kroppsorienterte traumeutdan- Spenningsnytt nr. 1, februar

18 FAG ningen; gestaltterapeuter, sosionomer, sykepleiere, kunst og uttrykksterapeuter, psykologer og i år også en lege. Jeg har også danske fysioterapeuter som kommer for å ta utdanningen. Det finnes meg bekjent ingen andre land som har fysioterapeuter som utdanner kolleger i behandling av traumer. Som fysioterapeut så du at du manglet noe i møte med traumatiserte mennesker. Du gikk ut og lærte av andre fagfelt for så å bringe dette i bearbeidet form tilbake til fysioterapiverden. Ved å hente inn kunnskap fra andre felt har du bidratt til å utvikle fysioterapifaget samtidig som du har vist at fysioterapi har en plass i behandlingen av traumer. Hva er dine tanker om fysioterapeuters rolle i arbeidet med traumatiserte? Ingen som arbeider med traumatiserte er uenige i at traumer setter kraftige spor i kroppen. Som psykomotorisk fysioterapeut har vi en unik sjanse til å vise vei inn i forståelse og forløsning av den traumatiserte kropp. For meg har det vært spennende å omsette kunnskap fra andre fagfelt inn i en helt konkret kroppslig forståelsesramme. Vår differensierte kunnskap om det muskulære forsvar og hvordan smerte og livserfaringer setter seg konkret i muskler og bindevev er et viktig faglig supplement i dagens forståelse av traumatiske erfaringer. Videre medfører vår viten om samspillet mellom det autonome nervesystem, det følelsesmessige muskulære karakterforsvar og det kognitive forsvar til at vi har en naturlig plass i behandling av traumatiserte men vi må selv ta plassen. Jeg tok ballen i Den gang ble traumer sett på som krigs traumer, katastrofer eller store uhell. Mye har skjedd siden den gang. I dag er forståelsen for hverdagstraumer mye større. Vi vet at biluhell, fysisk og verbale overgrep, seksuell trakassering, mobbing i skole og arbeidsliv har nå fått sitt rette navn som traumer. Kan du si noe om prossessen med å utvikle denne utdanningen? Jeg har skaffet meg mye faglig kompetanse om traumer, men jeg er selv overbevist om at det er bearbeiding av eget traumatisk stoff sammen med min fordypede nærværspraksis som har vært den viktigste vei inn i formidlingen av dette vanskelige, men også meget konkrete stoff. Kursene har blitt utviklet og fordypet i takt med egen prosess. Så en god kombinasjon av faglighet og autentisitet. Jeg startet med å holde kursene i regi av lokalforeninger av NFF, andre ganger var det enkeltpersoner fra institusjoner som ba meg holde kursrekken eller seminar. Mitt første kurs om «Sporene i kroppen etter sjokk og traumer» holdt jeg i 1999 på Fauske, deretter i Bergen og Oslo. I perioden holdt jeg kurs 1 i «Sporene i kroppen etter sjokk og traumer» i regi av NFF, men NFF var på det tidspunkt mest interessert i generalistmodellen og ikke interessert i fordypningskursene eller utdanningen. Det ble unaturlig å holde noe i NFF regi og andre deler i egen regi, jeg valgte derfor ta hele utdanningen i egen regi. I dag er utdanningen totalt 15 dager. Den bygd opp med et introduksjonskurs over 3 dager der en lærer den grunnleggende holdning og forståelse av de kroppslige spor i kroppen etter sjokk. Så kan en ta en fordypningsdel som går over 12 dager hvor en lærer å arbeide konkret med det traumatiske stoffet. Du nevnte ordet konkret. Jeg oppfatter din måte å behandle traumer på som nettopp konkret. Du tar tak i det som viser seg der og da, for eksempel en bevegelse, eller en kroppslig fornemmelse personen kjenner. Det er dette konkrete som får plass og oppmerksomhet, det som uttrykker seg her og nå. Jeg får assosiasjoner til Tom Andersen, som i møte med pasienter var opptatt av at man skal høre på det som faktisk sies, ikke lete etter noe bakenfor ordene, eller fortolke. Det ligger i dette en stor tillitt til menneskers egne helende krefter, at det som skal frem kommer fram, om en gir tid og aksept. Ja. Jeg har med årene erfart at vi alle har en stor evne til selvhelbredelse. Men til dette trenger vi en fagperson som har tid, evne til å lytte og et empatisk rom som gir plass til våre egne selvhelbredende krefter. Jeg opplevde at kursene hadde en fin veksling mellom å lære med min intellektuelle analytiske del, og rom til å bearbeide følelser som kom frem i meg underveis. Har det vært en krevende balanse, det å ha fokus på at dette er kurs for å utdanne terapeuter, og samtidig gi rom for bearbeiding av personlige traumer hos deltagerne? Nei, det har vært en viktig pedagogisk form. Jeg er overbevist om at en selv må merke hva høyt stress og mer primitive følelser gjør med egen kropp, og lære hvordan romme dette. På den måten utvikler vi den nødvendige ro, ydmykhet og empati i forhold til traumatiserte mennesker Du overlater nå til andre å videreføre utdanningen «Sporene i kroppen etter sjokk og traumer». Hvor går du selv nå? Jeg har flere uforløste spor i mitt indre - noen av dem går til spesielle kurs om sjokk. Sjokk og spiritualitet, hvordan forberede klienter på døden, og behandling av døende pasienter. Men veien går også nå videre til å arbeide med sporene i terapeuten / behandleren. Det er stor slitasje og utmattelse blant fagfolk som arbeider med syke og smerteplagede medmennesker. Det er altfor lite fokus på terapeutene selv som skal stå i en stadig tøffere hverdag. Til dette trenger fagpersonen hjelp til å se på eget selvutviklingsmateriale for å ta bedre vare på seg selv som behandler. Eller sagt på en annen måte - rense og vaske for egen for- og bakdør. Selv har jeg erfart at det viktigste faglige redskap jeg har som terapeut, er min kontinuerlige trening i empatisk hvilende nærvær. Det hjelper meg blant annet til å ha øye for egne motoverføringer. Nærværstrening er et fag som gradvis har kommet til vestens terapeuter 18 Spenningsnytt nr. 1, februar 2013

19 FAG de siste 10 år. Den amerikanske psykologen John Kabat Zinn har gjort et stort arbeid gjennom sin «mindfulnesstrening» av vestlige profesjonelle terapeuter. Du sa vel egentlig ikke noe jeg ikke hadde hørt før om terapeutisk nærvær på kursene dine, likevel lærte jeg svært mye om nærvær. Jeg sitter igjen med erfaringen av hvor godt det er å kjenne en terapeuts tydelige trygge avgrensede nærvær når jeg selv mister fotfestet av følelseskaos. Det lå en respekt i nærværet ditt, det kvalte meg ikke, men ga meg forankring. Du overtok ikke sånn at jeg ble redd for å falle om jeg lente meg. Det var et nærvær som gjorde det mulig å slippe fram følelseskaos, da du viste at du tålte meg, samtidig som du så tydelig ivaretok dine grenser. Det siste gjorde at jeg ble trygg nok til å slippe å bekymre meg om deg, noe som var veldig befriende. Din måte å lære oss om nærvær på, var så integrert i alt du gjorde, at bare jeg tenker på deg kjenner jeg jeg får bedre bakkekontakt. Hva er nøkkelen til denne roen? Jeg har selv hatt en daglig meditativ nærværstrening i 40 år, med årlige langvarige retreat. Dette kombinert med mange kurs og mye veiledning, har ført til at jeg ønsker å videreutvikle nærværstreningskurs for å utdanne kolleger i terapeutisk nærvær. Dette vil innbefatte kurs i mindfulness, empati og kommunikasjonstrening. Vi kan igjen se at «mindfulnessbølgen» kan bli grepet av psykologer, men vi har også vår naturlige plass i denne sammenheng. Mental kunnskap er ikke nok for å erfare fordypet nærvær. Likeledes som vi må trene når vi skal erverve ytre fysiske eller mentale kompetanser, er det også nødvendig med indre trening for å oppnå fordypet empatisk nærværskompetanse. Fra eget liv vet jeg at for å være autentisk til stede trenger jeg kroppsbevissthet, kroppskunnskap og kroppslig affektbevissthet (noe som er vårt fags spisskompetanse). Dette er viktige første skritt innover til nysgjerrighet og åpenhet til større dybder i oss selv. Og når starter dine kurs i terapeutisk nærvær opp? Jeg har allerede startet opp med kurs i «Kontakt og Nærvær» sammen med John Andersen. Dette blir sannsynligvis første del av den terapeutiske nærværsutdanningen. Karen Margrethe Sæbø holder sine siste kurs i «Sporene i kroppen etter sjokk og traumer» i første del av Deretter overtar Espen Andli (fysioterapeut og kroppspsykoterapeut) og Veslemøy Merton (psykolog og kroppspsykoterapeut), begge har utdannet seg hos Sæbø. For kontakt med Karen Margrethe Sæbø eller for å lese mer om hennes kurs, ta en titt på En nyttig NOU! Inger Vetlesen For ikke lenge siden ble jeg presentert for NOU nr. 5, 2012 publisert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. NOU en heter: Bedre beskyttelse av barns utvikling. NOU en som sådan har jeg ikke lest. Det som imidlertid fanget min interesse var et av de tre vedleggene. Vedlegg nr. 2 heter: Ettervirkninger av traumatiserende hendelser i barndom og oppvekst, og er skrevet av psykolog Arne Blindheim, totalt 19 sider. Dette ble for meg en god repetisjon av teori knyttet til traumer, og en svært nyttig innføring i forståelse av dissosiasjon. Vedlegget har i stor grad inspirert meg til videre arbeid med traumatiserte mennesker. Artikkelen er delt inn i to hoveddeler. Den første har fokus på kunnskap om hva traumer er, om psykisk helse og traumatiserende hendelser i oppveksten, og effekten av traumatiserende hendelser på nervesystemet. Andre hoveddel vektlegger i hovedsak dissosiasjon og ulike aspekter ved dette, godt belyst av klargjørende eksempler fra pasienter. En fyldig referanseliste avslutter vedlegget. Anbefalt lesing! Spenningsnytt nr. 1, februar

20 FAG Fysioprim i Trondheim Ellinor Alstad Fysioprim er et nasjonalt forskningsprogram om muskelog skjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten. I Trondheim fikk alle fysioterapeuter med drifttilskudd mulighet til å søke på en slik stilling der vi blir frikjøpt 10% fra vårt drifttilskudd. Vi er seks hospitanter som jevnlig møter forskere både for å bidra i et forskningsprosjekt (se under), og for at kunnskap fra forskning skal nå ut til klinikere. Vi som er hospitanter i Trondheim bidrar til studien ved å skaffe pasienter. Vi har også kommet med innspill og kommentarer til den praktiske utformingen av studien. Hospitantene (privatpraktiserende fysioterapeuter) lar forskerne få innblikk i den kliniske hverdag, mens vi hospitanter blir mer bevisst på vår kliniske hverdag: Forskning kaster et kritisk lys over tiltak og prioriteringer vi gjør. Og det inspirerer til å tenke nytt. I Trondheim er vi to psykomotoriske fysioterapeuter som er med som hospitanter, i tillegg til to almennfysioterapeuter og to manuellterapeuter. For oss klinikere er det svært spennende både å møte andre engasjerte klinikere med annen kompetanse, og samtidig lære av de som til daglig fordyper seg i forskning. Det handler ikke bare om å lære om konfidensintervall og standardavvik, men å forstå mer av hvordan fysioterapeuter med ulik arbeidshverdag tenker. Så langt har jeg opplevd det å være forskningshospitant som ubetinget interessant, lærerrikt og inspirerende. Jeg anser det også som en mulighet til å gjøre psykomotorisk fysioterapi mer kjent ved å knytte kontakter med andre deler av fysioterapimiljøet. Det er også meningen at vi som er hospitanter skal hjelpes igang med hvert vårt prosjekt. form av kompetanse og metoder når forskningsfokuset nå rettes mot primærhelsetjenesten. Programmets samlende overbygning er særlig konsentret om problemstillinger relatert til muskel- og skjelettplager, men vil også favne andre kliniske områder. Programmets to hovedformål er: - å skape modeller for forskning og dokumentasjon innenfor fysioterapi i primærhelsetjenesten og derved legge grunnlag for varige forkningsmiljøer - å knytte sammen kunnskap ervervet gjennom studier gjennomført i klinisk praksis, epidemiologiske studier og eksperimentelle forsøk, der ulike forskningsmetoder benyttes Prosjekter FYSIOPRIM består av 6 ulike delprosjekter: 1. Systematisk registrering av data i fysioterapipraksis 2. Måleinstrumenter for evaluering av fysisk form 3. Artroseskole og trening i Ullensaker 4. Effekt av tilpasset trening for kroniske nakkepasienter 5. Individuelt tilpasset fysioterapi; effekt og erfaring 6. Hvorfor får noen langvarige muskel og skjelettplager og andre ikke? Mer om forskningsprogrammet Fysioprim Programmets overordnete mål er å legge grunnlag for langsiktig forskning, solide forskningsmiljøer og rekruttering til klinisk forskning om fysioterapi i primærhelsetjenesten. I tillegg skal programmet knytte sammen kunnskap innhentet gjennom studier gjennomført i klinisk praksis, epidemiologiske studier og eksperimentelle forsøk, der ulike forskningsmetoder benyttes. Bakgrunn Programmet er utviklet med utgangspunkt i problemstillinger som er relevante for fysioterapi i primærhelsetjenesten. Det har vært en sterk vekst i forskning om og i fysioterapeuters virksomhetsområder de siste årene, men mye av kunnskapen er utviklet innenfor forskningsmiljøene i Universitets- og Høyskolesektoren og i spesialisthelsetjenesten. Man vil dra nytte av dette, både i Samarbeid FYSIOPRIM er et samarbeid mellom Avdeling for helsefag og flere andre forskningsmiljøer og klinikker: NTNU, diakonhjemmets sykehjem, Oslo Universitetssykehus, samarbeidende fysioterapiinstitutter og referansegruppen. Finansiering FYSIOPRIM inngår i en storsatsning fra Fond til etterog videreutdanning av fysioterapeuter og har fått 32 millioner kroner i støtte til gjennomføring. I Trondheim deltar vi i denne studien: Effekt av tilpasset trening for kroniske nakkepasienter. Ny kunnskap viser at motoriske områder i hjernen påvirkes av smerte, hvilket videre påvirker hjernens evne til 20 Spenningsnytt nr. 1, februar 2013