Fylkesmannen i Telemark. Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark. Utgave: 1 Dato:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesmannen i Telemark. Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark. Utgave: 1 Dato: 2014-11-18"

Transkript

1 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark Utgave: 1 Dato:

2 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark Utgave/dato: 1 / 18. nov Arkivreferanse: - Oppdrag: Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark Oppdragsleder: Bjørg Wethal Fag: Plan og urbanisme Tema Bruksanalyse Skrevet av: Bjørg Wethal/Aud Wefald Kvalitetskontroll: Aud Wefald Foto: Øverst til venstre: I midten til venstre: Rikke Løkstad Nederst til venstre: Alle foto hvor fotograf ikke er angitt, er tatt av Asplan Viak. Dette gjelder hele rapporten.

3 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeides bruksanalyse for utredningsområdet Jomfruland nasjonalpark. Morten Johannessen har vært oppdragsgivers kontaktperson for oppdraget. Prosjektgruppa for Jomfruland har vært aktive medspillere og spesielt vil vi trekke fram Erling Krogh (hytteeier Jomfruland) og Torstein Kiil (gårdeier og representant for utvalgte kulturlandskap på Stråholmen). De har bidratt med konstruktive innspill i forhold til gjennomføring av arbeidsverksteder og utforming av spørreundersøkelse. Vi vil også berømme en gruppe ungdommer som under ledelse av velforeningene på Jomfruland og Stråholmen har bidratt til å legge registreringsskjemaene inn på nett. Deltakerne på avholdte arbeidsverksteder i Kragerø, på Jomfruland og Stråholmen har bidratt til kartfesting av ferdsel og bruk som har vært helt vesentlig for resultatet og også som grunnlag for spørreundersøkelsen. Kapitlene om historisk utvikling er hentet fra utkast til forvaltningsplan utarbeidet av Fylkesmannen ved Morten Johannessen. Informasjons om bosetting og kulturminner på Stråholmen er hentet fra rapporten «Stråholmen Bosettingshistorie og nyere tids kulturminner», Torstein Kiil. Bjørg Wethal har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Aud Wefald har vært sentral medarbeider. Gina Berge, Paal Grini og Ingvild Nordtveit har gitt verdifull bistand i forbindelse med kartframstilling og spørreundersøkelse. Skien, 18/11/2014 Bjørg Wethal Oppdragsleder Aud Wefald Kvalitetssikrer

4 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Jomfruland nasjonalpark Avgrensning av nasjonalparken og utredningsområdet Bakgrunnsmateriale Bruksanalyse Bruksformer Brukermedvirkning Landbruk Historisk utvikling Dagens bruk Utviklingstrekk og brukspotensiale Fiske Historisk utvikling Dagens bruk Utviklingstrekk og brukspotensiale Ferdsel og bruk Friluftsloven (utdrag) Dagens bruk Tilfredshet med området Utviklingstrekk og brukspotensiale Turisme og reiseliv Historisk utvikling Dagens bruk Utviklingstrekk og brukspotensiale Bygg- og servicenæring Historisk utvikling Dagens bruk Utviklingstrekk og brukspotensiale Brukerkonflikter Registrerte konfliktpunkter Utfordringer Anbefaling og innspill Konsekvensvurdering Avgrensning, forskrift og forvaltningsplan... 89

5 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 4 1 INNLEDNING 1.1 Jomfruland nasjonalpark Arbeid med Jomfruland nasjonalpark ble igangsatt i 2013 på oppdrag fra Miljøverndepartementet og Miljødirektoratet. Etter planen vil verneforslaget bli levert til sentral behandling i januar Formålet er å ta vare på et større naturområde i sjø og på land og kulturlandskap på øyene Jomfruland og Stråholmen, uten tyngre naturinngrep og med særegne og representative økosystemer og landskap. Vernet legger vekt på naturtyper, arter, landskap og geologiske forekomster. 1.2 Avgrensning av nasjonalparken og utredningsområdet Nasjonalparken vil dekke et større, sammenhengende område på land og i sjø i ytre kystområde i Kragerø. Arealet kan bli ca. 124 kvadratkilometer. Kartet under viser forslag til utredningsområde slik dette forelå i desember Figur 1 Avgrensning av utredningsområdet vist med heltrukken rød strek (kilde: ) Større deler av Jomfruland og del av Stråholmen vil ikke ligge innenfor nasjonalparkens grenser, men bli omsluttet av den. Begge øyer ligger imidlertid i utredningsområdet, og brukssanalysen dekker derfor hele Jomfruland og Stråholmen. For reiseliv og kunnskap har bruksanalysen et større geografisk perspektiv enn utredningsområdet. For reiseliv er perspektivet minst Kragerø og Bamble kommuner. For kunnskap er perspektivet regionalt. For øvrige bruksformer er geografisk avgrensning den samme som utredningsområdet.

6 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 5 2 BAKGRUNNSMATERIALE Det foreligger en rekke utredninger og beskrivelser av området. Følgende dokumenter har vært særlig verdifulle for arbeidet med bruksanalysen. Forvaltningsplan for Jomfruland landskapsvernområde, 2012 Landskapsanalyse og skjøtselsplan, Feste 2007 Forvaltningsplan for Stråholmen naturreservat og landskapsvernområde , 2010 Jomfruland,Registrering av kulturminner 2013, Tor Bjørvik Temakart: Stråholmen. Bosettingshistorien med nyere tids kulturminner. Torstein Kiil 2014 Brukerundersøkelser i naturområder, Utforming av spørreskjema. Direktoratet for naturforvaltning 2008 Landbruk, Skog og landskap Friluftsliv Naturverdier, Naturbase Kulturminner, Askeladden Kart Fiskeridirektoratet

7 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 6 3 BRUKSANALYSE Det er betydelig aktivitet i utredningsområdet både på sjø og på land. Det er fast bosetting på Jomfruland, landbruksdrift og hytter på Jomfruland og Stråholmen, kystnært fiske og mange besøkende på land og sjø, spesielt i sommermånedene. I forbindelse med oppstartmeldingen har mange, spesielt de med tilknytning til Jomfruland og Stråholmen, vært opptatt av at det må gjennomføres en bruksanalyse. Hensikten med bruksanalysen er å innhente tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med geografisk avgrensning, forskrift, forvaltningsplan og konsekvensutredning. 3.1 Bruksformer Bruksanalysen skal bidra til å gi en god oversikt over ulike bruksformer. For hvert av temaene er det gitt en kortfattet beskrivelse av form og karakter, omfang (bruksintensitet), utviklingstrekk og fremtidig brukspotensiale. Slitasje og støy er sentrale kriterier for vurdering av omfang. Beskrivelse av bruk, bruksintensitet og brukspotensiale Form og karakter Omfang Bruksintensitet Utviklingstrekk Brukspotensiale Følgende bruksformer inngår i analysen: Landbruk Fiske Ferdsel og bruk Turisme og reiseliv Bygg- og servicenæring Bruksanalysen gir videre en oversikt over hvem som er brukerne, hvilke arealer som inngår i de forskjellige bruksformene, og når området brukes (årstidsvariasjoner). Beskrivelse av bruker og bruksområder Hvem? Hvilke arealer? Tidspunkt? Årstidsvariasjoner 3.2 Brukermedvirkning Det har ved gjennomføring av bruksanalysen vært stort engasjement blant medlemmene i prosjektgruppa og referansegruppa, fastboende/grunneiere, hytteeiere og besøkende på Jomfruland og Stråholmen.

8 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark Dagsamling Det ble holdt dagsamling med prosjektgruppa og styringsgruppa 9.april. Deltakerne ble inndelt temagrupper i henhold til bruksformer som inngår i analysen. Flere av gruppene på Jomfruland gjorde en kjempeinnsats i påskeuken for å fullføre kartet over hovedveger, traktorveger, stier og tråkk. Det ble også laget en beskrivelse til de enkelte vegene og stiene. Dette dannet grunnlag for senere detaljering av bruk og vurdering av bruksfrekvens. I tillegg ble det utarbeidet en detaljert oversikt over bygg- og servicenæringen som ble ferdigstilt på arbeidsverkstedet 3. mai. Til grunnlag for dagsamlingen/arbeidsverkstedet utarbeidet Asplan Viak følgende materiale: kartgrunnlag og ulike temakart tabeller for de aktuelle bruksformene med stikkord som fortalte hva det var viktig å få informasjon om (vedlegg 1) forslag til symbolbruk for veger, traktorveger, stier, tråkk, fiskeplasser med videre Arbeidsverksted Det har i løpet av prosjektperioden vært holdt følgende arbeidsverksteder: 2. mai Arbeidsverksted Jomfruland 3. mai Arbeidsverksted Stråholmen 2. juni Arbeidsverksted Kragerø Til sammen har ca. 65 personer deltatt på arbeidsverkstedene. Det var godt oppmøte både på Jomfruland og Stråholmen, mens det var bare 4 personer som deltok i Kragerø. Deltakerne på dagsamlingen og arbeidsverkstedene på Jomfruland, Stråholmen og i Kragerø har bidratt til en detaljert kartfesting og beskrivelse av brukere og bruksområde. All innhentet informasjon er vist på kart og i tabellform i rapporten Spørreundersøkelse Det ble i perioden 3. juli - 26.august gjennomført en spørreundersøkelse innenfor utredningsområdet. Spørreskjemaene var utarbeidet i nært samarbeid med deltakere fra prosjektgruppa. Det var ønskelig fra prosjektgruppas side å dele spørreundersøkelsen inn i følgende brukergrupper (jf. vedlegg 2): Gårdbruker Jomfruland/Gårdbruker (grunneier/deleier) Stråholmen Fastboende Jomfruland Hytteeier Jomfruland/Stråholmen og øyer og holmer innenfor utredningsområdet til Jomfruland nasjonalpark, campingvogneier Jomfruland Besøkende Det har vært en formidabel respons på spørreundersøkelsen. I alt har 605 svar på undersøkelsen, herav 305 besøkende, 26 fastboende, 32 gårdbrukere og 242 hytteeiere. Av de 32 gårdbrukerne er 25 tilhørende Stråholmen. Dette skyldes at så godt som alle etterkommere etter de 7 gårdsbrukene på Stråholmen har besvart undersøkelsen. Når det gjelder besøkende, har en i liten grad klart å fange opp svar fra de som bare har besøkt holmer og skjær. Det skyldes at informasjon om undersøkelsen i hovedsak er blitt delt ut til besøkende på Stråholmen og Jomfruland. Det har på bakgrunn av det store materialtilfanget, vært nødvendig å foreta et utvalg av informasjon som er mest relevant for bruksanalysen.

9 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 8 4 LANDBRUK 4.1 Historisk utvikling Både Jomfruland og Stråholmen er preget av landbruksdrift over lang tid. Dyrking, slått, beite og bruk av skog har skapt et åpent kulturlandskap med åker, enger og hagemarker av stor betydning for landskapsutformingen og i noen områder gitt grunnlag for mangfoldet av fugl, planter, sopp og insekter. Figur 2 Jomfruland, Telemarksavisa Figur 3 Stråholmen, Telemarksavisa

10 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 9 Jordbruket på de to øyene har gått gjennom flere faser, fra sjølberging, spesialisering og salg av grønnsaker og tanggjødsel til mekanisering og produksjon av melk og kjøtt slik det er på Jomfruland i dag. På Jomfruland var det 30 storfe, fire hester og småfe rundt 1720 og de hadde overskudd av høy som ble solgt på fastlandet. Det ble også høstet og solgt nøtter fra hasselhagene. På Stråholmen var det seks storfe og seks sauer i Det er sannsynlig at Stråholmen ble brukt til sommerbeite for dyr fra de andre øyene før bosettingen kom på 1600-tallet. Landbruksdriften ble intensivert på begge øyene fra ca Beite- og slåttebruken var på sitt mest intensive rundt I 1875 var det 60 storfe, 10 hester og en del sau og gris på Jomfruland. I 1917 var det åtte gårder med 40 teiger. Den intensive bruken varte til mekaniseringen i jordbruket kom på 1950-tallet. Nye driftsmetoder førte til spesialisering av åkerdriften på Jomfruland og det ble betydelig mindre beiting og slått. På Jomfruland ble bosettingen og landbruksdriften opprettholdt, og i 1991 var det 149 storfe og 11 hester på øya. Da var grasproduksjonen intensivert og det var en større andel kjøttproduksjon. Samme år var det 560 daa dyrket mark. På Stråholmen var det i 1762 registrert fem storfe og tre småfe og i 1920 hele 20 storfe og to hester. I 1950 var det 5-7 melkekyr og noen ungdyr, samt en hest. På slutten av 50-tallet var det ca. 10 sauer. Stråholmen ble uten fast bosetting i 1954, men dyreholdet fortsatte til Etter den tid opphørte beitingen, og den ble ikke tatt opp igjen før på slutten av 90-tallet Storfe Jomfruland Hester Jomfruland Småfe Jomfruland Storfe Stråholmen Hester Stråholmen Småfe Stråholmen Tabell: Historisk oversikt over dyrehold på Jomfruland og Stråholmen Nasjonalparken har holmer og skjær. Holmene er i liten grad er preget av landbruksdrift, selv om en del av dem antagelig har blitt brukt til sommerbeite tilbake i tid. I dag er det kun Store Fengesholmen som blir beitet. Figur 4 Storfe på beite, Jomfruland Foto: Aud Torild Stensrud Figur 5 Sau på beite, Stråholmen

11 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark Dagens bruk Jomfruland Fire gårder på Jomfruland er i drift i dag, hvorav tre med dyr med til sammen 78 storfe, 29 hester og 48 vintersau (2013). Tallet på storfe har således holdt seg brukbart de siste tiårene. Det er en relativt stor besetning med kjøttfe. På en gård drives det melkeproduksjon. Mange av hestene inngår i driften av et hestesenter på en av gårdene. De som har dyr bruker også beite og slått på de andre landbrukseiendommene. I tillegg blir det hentet grovfor fra fastlandet. På grunn av den lange vekstsesongen som er beregnet til mer enn 200 dager, kan dyra gå ute store deler av året. Besetningen med sau er av gammelnordisk rase og går ute hele året. Figur 6: Sauene på Løkstad, som går ute hele året, har stor betydning for å opprettholde det åpne kulturlandskapet på Jomfruland Figur 7 Storfe på beite. Foto: Anne Mari Engebretsen Det er flere typer gjerder for dyr på landbrukseiendommene; steingjerder, eikegjerder, sauenetting mv. Det er en del problemer med at dyrene bryter seg gjennom gjerdene eller går gjennom porter som blir stående åpne. Videre er inngjerdingen enkelte steder mangelfull slik at husdyrene kan gå fritt omkring. Det er i forbindelse med forvaltningsplan for Jomfruland utarbeidet en egen gjerdeplan for å bøte på dette. Det er også etablert en god del gjerder rundt hyttebebyggelsen for å holde dyrene ute. Av og til kommer de likevel inn gjennom åpne porter, og det har vært tilfeller av alvorlig forgiftning av storfe etter beiting på barlind som stedvis blir brukt som hageplante. Figur 8 Eikegjerde. Foto: Anette C. Nilsen Figur 9 Steingjerde Foto: Viggo Nicolaysen

12 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 11 Arealtype Daa Fulldyrka 439,8 Overflatedyrka 40,4 Beite 137,5 SUM 617,7 Figur 10 Temakart landbruk med oversikt over markslag, beite, tangplasser og viktige traktorveger og rideveger. Nummerering henviser til tabell på neste side. Kilde: Markslag er basert på gårdskart (Skog og landskap).

13 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 12 Omr. Nr. Navn Beskrivelse / Stikkord 1 Kråkedammen Tangplass Øytangen 2 Høsting av slåper 3 Øytangen Beite ugjødslet. Totalforbud mot tilførsel av nitrogen. Storfe. 4 Ridestier 5 Plommehagen Beiting for hest og storfe. 6 Området ved kirkegården Beite for storfe 7 Nordjordet Slått og beite for storfe 8 Myra på Hovedgården Beite for hest og storfe 9 Beite for hest og storfe 10 Beite for hest og storfe 11 Tangbukta Tangplass for Hovedgården, Hasselgården, Gofjeld og Jensen 12 Langputt Beite for storfe 13 Hasselgården Poteter, tidlig. Fulldyrka og noe beite. Gårdsturisme. Båthavn 14 Hovedgården Fulldyrka. Beite for hest. Utleie av hovedhus. Båthavn m/utleie 15 Gofjeld Fulldyrka. Beite for hest. Båtplasser. 16 Jensen Melkeproduksjon. Fulldyrka og beite. Båtplasser. Transport 17 Haganejordene Beite, slått. Eiere: Gundersen Gård og Løkstad 18 Gundersen Gård Camping. Bryggeanlegg/utleie. Renseanlegg. Hestesenter. Åpen gård med dyr, kulturbeite, havnehage til hest. Hestesenter satser på rideleirer/kurs gjennom hele året. Tar også imot hester i pensjon. Turer/oppdragskjøring med hest og kjerre. 19 Aasvik Fulldyrka og beite for storfe. Campingplass og utleiehytter. Bryggeanlegg. 20 Løkstad Storfeproduksjon. Villsau, høner. Poteter. Båtanlegg Bygsletomter 21 Løkstad Beite for ku, hest og sau 22 Skadden Slåper

14 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark Stråholmen Arealtype Daa Fulldyrka 1,1 Overflatedyrka 109,9 Beite 109,5 SUM 220,5 Figur 11: Gårdskart Stråholmen NIJOS,( revidert i samsvar med forvaltningsplan, oversikt over arealtyper og samlet areal) I 1995 ble det startet arbeid med rydding for å gjenskape kulturlandskapet med beiter og slåtteenger på Stråholmen. De første årene var det basert på manuell rydding. Fra 1998 har det gått en besetning med gammelnorsk sau på helårsbeite som de siste årene har vært på over 150 dyr i beitesesongen. Hvert år er det slått som gir vinterfôr til sauene. Beitene er inngjerdet med sauegjerder av god standard. Gjerdene er lagt slik at det er funksjonelt å flytte sauen mellom delområdene. Det er retningslinjer for hvordan delområdene skal beites gjennom året, jf. forvaltningsplan for Stråholmen. I mange år har det blitt ryddet nye arealer til beiter og slåtteenger, et arbeid som pågår fortsatt. Arbeidet utføres i stor grad av grunneierne som ikke er fastboende, men bruker ferie og fritid til å arbeide på dugnad for å gjenopprette det gamle kulturlandskapet.

15 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark Utvalgte kulturlandskap Jomfruland og Stråholmen er med i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Fra 2009 har 22 områder fordelt over hele landet vært med i ordningen som dekker et tverrsnitt av norske verdifulle kulturlandskap ved kysten, ved fjorden, på fjellet og i innlandet. Utvalgte kulturlandskap viser hvordan jordbruksdrift i generasjoner har formet verdifulle landskap med kulturminner og naturmangfold. Arbeidet på Jomfruland og Stråholmen har som målsetting å restaurere og drifte kulturlandskapet og ta vare på deres store biologiske og kulturelle verdier. Formidling av historien og de prosesser som har utviklet og formet landskapet er også en del av arbeidet. Utvalgte kulturlandskap er tatt i mot med engasjement på begge øyer, og de er godt fornøyde med resultatene så langt. Arbeidet er godt organisert med et fellesstyre. Utvalgte kulturlandskap har utgangspunkt i landbrukseiendommene, men det er også god deltakelse fra andre og det er bred representasjon i styret. Det blir arbeidet systematisk etter fireårige tiltaksplaner med blant annet: Rydding og vedlikehold av slåtteenger og beiter Gjerding, grøfting og beiting Stier, skilting og informasjon for besøkende Restaurering av bygninger Skjøtsel og informasjon om kulturminner og kulturhistorie Skogbruksplaner for Jomfruland Kontroll med beiting fra grågås på innmark Det gis et årlig tilskudd fra Staten på i størrelsesorden kr. I tillegg kommer kr til tiltak i verneområdene. Ordningen har vitalisert arbeidet med kulturlandskapet og gir gode resultater. Det har også gitt en ny arena for samarbeid lokalt som er positiv. Figur 12 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

16 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark Forvaltningsplan Jomfruland landskapsvernområde Nordre del av Jomfruland inngår i Jomfruland landskapsvernområde. Det er utarbeidet en forvaltningsplan for området hvor det er beskrevet 6 ulike skjøtselssoner. Sone 4 omfatter 87 daa eng, hvorav gammel naturbeitemark, slåtteenger og tidligere dyrket areal. I dag beites store deler av sonen. Noe av arealet er inngjerdet og blir slått. Forvaltningsplanen fastslår at gjengroing, slitasje fra ferdsel og beitedyr, og til dels endret bruksform fra slått til beite er viktigste trusler i denne sonen. De viktigste tiltakene som foreslås er beiting og manuell rydding av kratt og småtrær. Det foreslås gjeninnføring av slått som bruksform på enkelte arealer. På et begrenset areal øst for kirkegården, legges det opp til konvensjonell grasproduksjon. Figur 13 Landskapsvernområde Forvaltningsplan Stråholmen landskapsvernområde Med unntak av litt dyrka mark nær Tunet, ligger jordbruksarealet på Stråholmen i landskapsvernområdet. Forvaltningsplanen gir en detaljert oversikt over verneverdier, gjennomførte skjøtselstiltak og nye føringer for tiltak i tiden framover. Verneområdene på Stråholmen inneholder flere naturkvaliteter som i begrenset grad forekommer i øvrige verneområder i regionen. Det gjelder blant annet det åpne landskapet med aktivt beite i kystlandskap med ugjødslede beitemarker. Tilsvarende åpent beitelandskap med tilhørende naturverdier forekommer ellers i regionen på Jomfruland (hovedsakelig i nordre del av Jomfruland landskapsvernområde). Få andre verneområder ellers på Skagerrakkysten har tilsvarende potensiale og muligheter for ivaretakelse og/eller restaurering av verneverdier tilknyttet slike naturtyper, blant annet på bakgrunn av tilgang på beitedyr og gjengroingstilstand. Forvaltningsplanen legger føringer for skjøtsel og tiltak. Øya er inndelt i 10 ulike skjøtselssoner. Det er lagt vekt på at planlegging og skjøtsel skal skje i samråd og samarbeid med berørte grunneiere. Stråholmen vel representerer alle de gamle gårdene og har ansvaret for skjøtselen. Velforeningen har i vesentlig grad vært delaktig i utformingen av skjøtselsplanen. Om sommeren er det ca. 150 villsau som beiter på Stråholmen av disse overvintrer. Dette er en forutsetning for å kunne gjennomføre tiltak i samsvar med skjøtselsplan. Sauene tilhører Erik Ballestad som har gårdsbruk på Gumøy. Skjøtselen forutsetter videre bruk av traktor og ulike typer redskap.

17 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 16 RETNINGSLINJER FOR BEITE RETNINGSLINJENE KAN FRAVIKES DERSOM DET BLIR UNORMALE FORHOLD. BEITETRYKKET JUSTERES I FORHOLD TIL TILVEKSTEN Stråholmen vel, aug Område Beiteperiode Merknader Område 1 Østre øya Skal av hensyn til flora, friluftslivet og tilveksten for vinterbeite, ikke beites om sommeren. Område 2 Belleberg Beites vinter og vår. Kan beites i juli /aug. dersom tilveksten på områdene 3,4, og 5 er dårlig Områdene 3, 4, Sommerbeite. Kan beites en kortere periode i mai/ juni Vesterstrand Område 6,7, 9 og 10 Nordpåbakken, Vestrestrand, Vest-gård, Sommerhaugen Område 8 Sørstranda, Rabben dersom tilveksten er god eller område 2 har dårlig tilvekst Området beites fortrinnsvis om høsten. En periode på 2-3 uker. Kan også beites før 15. mai. Bruk av til dels flyttbart gjerde Område beites hardt de første årene inntil man har kontroll på tilveksten av krattoppslag. Senere normalt ikke beiting om sommeren. Figur 14 Forvaltningsplan Stråholmen naturreservat & Stråholmen landskapsvernområde

18 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark Utviklingstrekk og brukspotensiale Det er i alt 32 personer som har besvart spørreundersøkelsen for gårdbrukere, 7 på Jomfruland og 25 på Stråholmen (tilsvarer alle som er deleiere i felleseiet på Stråholmen). Siden gårdeierne på Stråholmen har en helt annen status enn på Jomfruland, burde Jomfruland og Stråholmen vært adskilt i bevarelsen. Vi mener likevel at svarene sammen med informasjon fra arbeidsverkstedene gir et godt bilde av hva som er forventet utvikling og brukspotensiale både på Stråholmen og Jomfruland. Nedenfor er oppsummert noen av spørsmålene og svarene fra spørreundersøkelsen. Driftsform: Har det skjedd en endring i driftsform siden du/dere overtok gården? Svaralternativ % Antall Tidligere driftsform er opprettholdt 19,0 4 Tidligere driftsform er opprettholdt med mindre justeringer 42,9 9 Driften er vesentlig endret som følge av spesielle interesser knyttet til for eksempel hestehold, opprettholdelse/tilbakeføring av kulturlandskapet, biologisk mangfold eller andre årsaker som for eksempel lønnsomhet, behov for nyinvesteringer, behov for modernisering av driften eller behov for nye tilleggsnæringer. 38,1 8 Sum 21 Den største gruppa på 42,9 % oppgir at tidligere driftsform er opprettholdt med mindre justeringer, mens 38,1 % oppgir at driften er vesentlig endret. Av utfyllende kommentarer fremkommer det blant annet: Som et ledd i skjøtsel av Stråholmen brukes hele gården, inkludert sameiet, til produksjon av høy og som sauebeite. Endring har skjedd ved at beitedyr er kommet inn på det meste av arealet, hvor målet er å tilbakeføre arealene til slik det var tidligere. (gjelder Stråholmen) Utleie av hovedhuset i sommerhalvåret, utleie av båtplasser, byksling av hytter, utleie av innmark og utmark til beitedyr og dyrking av jordene. (gjelder Jomfruland) Driftsform: Har du/dere planer om endring av driften (herunder bruk av landbruksarealene i forhold til beite, forproduksjon og eventuelt ønske om nydyrking, kjøkkenhage mv.)?

19 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark % oppgir at de har planer om endring av driften. Av utfyllende kommentarer (utdrag) fremkommer det blant annet: Gjenreise åkerlandet slik det var før gjengroingen gjorde det umulig. Kunne bruke tangen i stranda til å gjødsle åkerlandet ved siden av.(stråholmen) Ønsker å gjenoppta dyrking/matproduksjon til eget bruk i samarbeid med andre grunneiere, samtidig som videre tilbakeføring og opprettholdelse av kulturlandskap ved hjelp av beitedyr. Ser også på mulighetene for samarbeid med Universitetet i Ås om dyrking/opprettholdelse av tradisjonelle lokale arter. (Stråholmen) Det kan være aktuelt å bruke noen av uthusene til utvidelse av utleievirksomheten ved ombygging/ innredning. Det kan også være aktuelt å bruke noe av innmarken til det samme. Det er derfor veldig viktig at en alternativ veg fra Hovedgården og sydover ikke berører innmarken (Jomfruland) Bruk av innmarken i næringsøyemed (Jomfruland) Figur 15 Gjenreising av åkerland, Stråholmen Figur 16 Hovedgården, Jomfruland Foto: Figur 17 Flere oppgir at de ønsker å dyrke grønnsaker på Stråholmen. Foto: Figur 18 Løkstad, Jomfruland Figur 19 Grøfting Stråholmen mai Foto: Figur 20 Gofjeld, Jomfruland

20 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 19 Forutsetning for fortsatt drift: Hva mener du er de viktigste forutsetningene for at det fortsatt skal være aktivt landbruk på Jomfruland og Stråholmen? Vennligst prioriter på en skala fra 1-8. Prioritet Svaralternativ Antall a. Opprettholdelse av et produsentmiljø med gårdsbruk i aktiv drift b. Rekruttering Yngre overtagere/drivere som er interessert i å videreføre/utvikle gårdsdriften 54,0 15,4 0 7,7 0 23, ,6 21,4 28,6 7,1 7,1 7, c. Fortsatt tilskudd til utvalgte kulturlandskap 15,8 36,8 21,1 15,8 10, d. Unngå innføring av regelverk som gir ytterligere begrensinger i landbruksdriften e. Produksjonstilskudd, herunder tilskudd til dyr på beite, areal- og kulturlandskapstilskudd f. Tilskudd gjennom regionale miljøprogram; kulturlandskapstiltak, organisert beitebruk, skjøtsel av biologiske verdier mv g. Unngå tiltak som medfører ytterligere konflikt mellom landbruk og allmenn ferdsel 26,3 26,3 15,8 5,3 15,8 10, ,5 37, ,8 6, ,7 6, ,3 6,7 26, ,1 0 18,2 18,2 54, h. Annet, vennligst spesifiser 16, ,7 0 66,7 6 Figur 21 Prioritet er angitt i % av antall som har svart på hvert svaralternativ Sum 21 Svaralternativene a., b., c. og d. vurderes som de viktigste forutsetningene for å opprettholde aktivt landbruk på de to øyene. Flest har alternativ a. med opprettholdelse av et produsentmiljø med gårdsbruk i aktiv drift, som førsteprioritet. Fortsatt tilskudd til utvalgte kulturlandskap, rekruttering av yngre overtagere og å unngå innføring av regelverk som gir ytterligere begrensinger i landbruksdriften vurderes også som viktige forutsetninger av en betydelig andel av dem som har svart på undersøkelsen. Når det gjelder svaralternativ h. er det blant annet gitt følgende kommentarer: Vi trenger forståelse i kommune, fylke og stat for at de fleste tiltak som utføres på Stråholmen må skje om sommeren, mye dugnad av frivillige. Det er kun en bonde Erik Ballestad som kan tjene litt på arbeid på øya. I tillegg en ungdomsgjeng som jobber en uke på sommeren. For å opprettholde landskapet må vi kunne jobbe uten å spørre byråkrater uten tilknytning til øya. Vi trenger autonomi for å holde øya åpen. Tilrettelegging for fortsatt sauebeite er svært viktig Stimulere til opprettelse av arbeidsgrupper som kan bidra i skjøtselen

21 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 20 Det fremgår både av spørreundersøkelsen og av arbeidet som er utført i arbeidsverkstedene at det er et stort ønske om å gjenopprette tidligere arealer med fulldyrka mark på Stråholmen i samsvar med arealbruk ved utskiftningen i (vedlegg 3). Kragerø kommune har i 2014 kartlagt hvilke arealer som egner seg for fulldyrking i dag, jf. figur 22. Figur 22 Arealer som kan egne seg for fulldyrking er vist med heldekkende gul farge.(kilde Kragerø kommune)

22 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 21 5 FISKE 5.1 Historisk utvikling Mye tyder på at tilgangen på skalldyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr var avgjørende for de tidligste bosettingene langs kysten. Fram til ca regner en med at naturalhusholdning med sanking, fiske og fangst til eget bruk var det vanlige. Det ble antagelig brukt enkle redskaper, men vi vet at ruser var i bruk ved Skagerrak allerede for år siden. Fiske har vært viktig for mange på Telemarkskysten, ofte drevet i kombinasjon med jordbruk, losing, sjøfart og håndverk. Spesielt i seilskutenes glanstid på 1800-tallet var det en stor flåte og mange redere på Skagerrakkysten som trengte flinke sjøfolk. Fiskeriene har vært og er betydelige, men likevel i en vesentlig mindre skala enn det vi kjenner fra Nord-Norge og på Vestlandet. Skagerakkysten har for det meste blitt brukt av fiskere rundt Langesundsbukta og på Kragerøkysten, men det har også vært langvegsfarende. På 1800-tallet deltok båter fra Bohuslen i det gode makrellfisket og noen av de svenske fiskerne slo seg til på Jomfruland. Fisket fra Telemarkskysten ble drevet relativt nær land med små, åpne båter. Tidlig på tallet kom det båter med dekk og som ga større sikkerhet. Fra 1900 ble det vanlig med motor og de fleste båtene hadde dekk. Med motorene kom også mekanisk overføring til spill og vinsjer, noe som lettet arbeidet mye. Båtbyggingen tok seg kraftig opp etter andre verdenskrig. Da det kom plastbåter på 1960-tallet gikk mange fiskere over til det. Figur 23 Det kan komme inn gytefisk fra Skagerrak. Godt fiske vinteren Foto: Runar Rugtvedt

23 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark Dagens bruk Det har blitt færre fiskere de siste tiårene, og antallet som har fiske som hovednæring er mer enn halvert fra 1980-tallet. Ved utgangen av 2013 var det manntallsført 45 fiskere i Bamble og Kragerø. Av disse hadde 32 fiske som hovednæring, mens 13 hadde det som deltidsyrke. Antallet fiskere som har fiske som hovednæring er redusert fra 41 i 2006 til 32 i Fra 1980-tallet er antallet mer enn halvert. I Kragerø og Bamble var det 37 merke-registrerte fiskefartøy ved utgangen av Hovedyrke Deltidsyrke Kragerø Bamble Sum Kvantum (tonn) Verdi (1000 kr) Torskefisk Skalldyr og bløtdyr Pelagisk fisk Flatfisk og bunnfisk Dypvannsfisk 0,5 11 Annet 0 0 Sum Fiskermanntallet i Kragerø og Bamble 2006 og 2013 Fangst levert mottakene i Kragerø og Langesund Kilde: Fiskeridirektoratets statistikk Fisket fra Telemarkskysten ble tidligere drevet relativt nær land med små, åpne båter. Tidlig på 1800-tallet kom det båter med dekk og som ga større sikkerhet. Fra 1900 ble det vanlig med motor og de fleste båtene hadde dekk. Med motorene kom også mekanisk overføring til spill og vinsjer, noe som lettet arbeidet. Båtbyggingen tok seg kraftig opp etter andre verdenskrig. Da det kom plastbåter på 1960-tallet gikk mange fiskere gikk over til det. Fiske med reketrål er bærebjelken i næringsfisket i dag. Trålfiske foregår med stålfartøyer fra 35 til 50 fot, godt utstyrt med elektroniske hjelpemidler. Det ble i 2013 levert en fangst på 579 tonn til fiskemottakene i Langesund og i Kragerø. Førstehåndsverdien utgjorde 18,1 millioner kroner. Reke dominerer både i mengde og verdi. Det betyr at fiskerne i Kragerø og Bamble har mye av sin inntekt fra fiske på havet utenfor nasjonalparkområdet. Leppefisk har fått en betydelig kommersiell verdi de siste årene fordi den kan selges til fiskeoppdrettere som bruker den til å plukke lus av laksen. I 2013 ble det levert 5,1 tonn leppefisk til en verdi av 1,1 millioner kroner. Leppefisken tas i ruser på grunt vann og er svært aktuelt innenfor utredningsområdet for nasjonalparken. Figur 24 Reketråler ved kaia i Bredsand, Bamble Foto: Figur 25 Bambletråler på feltet Foto:

24 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 23 Figur 26 Temakart fisk. Kilde: Kystdirektoratet

25 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 24 Fritidsfiske er en viktig del av kystkulturen og har stor verdi både som fritidsaktivitet og tilskudd til husholdningene. Feriefisket/fritidsfisket står for det største uttaket om sommeren. Merkeforsøk i Risør på og 80-tallet viste at 60 prosent av merket torsk ble tatt av yrkesfiskere og 40 prosent av fritidsfiskere. Merking og gjenfangst av torsk på strekningen Lillesand Risør i perioden viste at så mye som 70 prosent ble tatt av fritidsfiskere. Fritidsfiskerne står også for den største fangsten av hummer. For Agderfylkene øst for Lindesnes stod fritidsfiskerne for 65 prosent av uttaket i Det er store mørketall for hvor mye hummer som tas opp. De siste årene er det videre en økende interesse for sjøkreps blant fritidsfiskerne. Figur 27Sjøkreps. Foto: Figur 28Torsk. Foto: Bjørn Erik Lauritzen Hele kystlinja er leveområde for sjøørret. Laksen oppholder seg i liten grad der, men smolten passerer gjennom på veg mot storhavet, og voksen laks kommer inn for å gå opp i elvene. Store deler av utredningsområdet er definert som nasjonal laksefjord knyttet til Numedalslågen som nasjonal lakseelv. Figur 29 Nasjonal laksefjord knyttet til Numedalslågen Figur 30 Sjøørret. Foto: Bjørn Erik Lauritzen Fiske etter sjøørret og laks i sjø og vassdrag reguleres av en forskrift eller lov om laks og innlandsfisk. Det er tillatt å fiske i Skienselva, Herreelva og Kammerfosselva. Det er ikke tillatt å fiske i sjøen nærmere enn 100 meter fra munningen av elv eller bekk. Utenom munningene av elv eller bekk er det tillatt å fiske laks og sjøørret i sjøen med stang og håndsnøre hele året.

26 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark Utviklingstrekk og brukspotensiale Fiske med reketrål er dominerende på vår del av kysten. Av den samlede fangstverdien av det som ble levert til mottakene i Kragerø og Bamble i 2013 kom 88 prosent fra rekefangstene. Med synkende leveranser av fisk fra de som driver med passive redskaper, har bifangstene fra trålerne blitt nødvendig for å forsyne ferskfiskmarkedet. Det står heller dårlig til med det tradisjonelle kystfisket. Med dårlige bestander av fjordtorsk og annen bunnfisk er garnfiske lite attraktivt. I årene ble det i gjennomsnitt levert 108 tonn fjordtorsk i region sør (fra grensen til Sverige til og med Vest-Agder), mens det i perioden var redusert til 48 tonn. Med bortfall av ålefiske og fiske etter pigghå, sviktet også viktige inntektskilder. Et lyspunkt er fangst av leppefisk. For å kunne ivareta hensynet både til miljøvennlig avlusing og til en forsvarlig forvaltning av leppefiskbestandene, innførte myndighetene reguleringstiltak i For å skaffe best mulig grunnlag for å sikre et bærekraftig uttak og bruk av leppefisk har Kystdirektoratet utarbeidet en rapport «Bærekraftig uttak og bruk av leppefisk», mars Det er et stort lokalt engasjement omkring hummer og hummerfiske. En viktig årsak er betydningen for kystkulturen. Hummeren er sårbar og utsatt for høy beskatning. I 2006 ble det innført fire fredningsområder for hummer. Ny forskning i fredningsområdene viser positive effekter på bestandene. Fiskeridirektoratet har nå invitert interesserte kystkommuner med i en prosess for å etablere nye fredningsområder for hummer. Kragerø kommune søker om å etablere et slikt fredningsområde på innsida av Jomfruland i nordlige del. Figur 31 Fin kysttorsk ved Portør august 2013 Foto:

27 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 26 6 FERDSEL OG BRUK 6.1 Friluftsloven (utdrag) Lov om friluftslivet trådte i kraft Formålet med loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold med videre i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes Utmark I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet, såfremt ikke kommunen med samtykke av eieren eller brukeren har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger. Under ferdsel i utmark kan allmennheten høste ville nøtter som skal spises på stedet og plukke og ta med seg ville blomster, planter, bær og vill sopp, samt røtter av ville urter, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. I naturvernområder kan det være egne regler Innmark (gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, og kulturbeite) I innmark kan enhver ferdes til fots i den tid marken er frosset eller snølagt, dog ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober. Denne ferdselsrett gjelder likevel ikke på gårdsplass eller hustomt, inngjerdet hage eller park og annet for særskilt øyemed inngjerdet område hvor allmenhetens vinterferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Eier eller bruker kan - uansett inngjerding - forby ferdsel over hage, plantefelt, høstsådd åker og gjenlegg (attlegg) også når marken er frosset eller snølagt, såfremt ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade Ferdsel på sjøen På sjøen er ferdsel med båt fri for enhver. Ferdsel på islagt sjø er også fri for enhver. Under ferdsel har enhver rett til for kortere tid å dra i land båt på strandstrekning i utmark. Det er ikke tillatt å nytte kai eller brygge uten eierens eller brukerens samtykke. Enhver har rett til å bade i sjøen eller i vassdrag fra strand i utmark eller fra båt når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus (hytte) og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre Telting Rasting, solbad, overnatting eller liknende må ikke foregå i innmark uten eierens eller brukerens samtykke. I utmark må ikke rasting, solbad eller overnatting være til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Rasting eller telting må ikke skje når det kan medføre nevneverdig skade på ungskog, eller skogforyngelsesfelt. Telt må ikke settes opp så nær bebodd bolighus eller hytte at det forstyrrer beboernes fred, og ikke nærmere enn 150 meter. Reglene om avstand fra bebyggelse gjelder ikke på område som er godkjent for telting. Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke. Samtykke til lengre opphold trengs likevel ikke på høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse, medmindre det må regnes med at oppholdet kan medføre nevneverdig skade eller ulempe. Telting og ferdsel skjer på eget ansvar for skade som dyr kan påføre personer, telt og andre eiendeler.

28 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 27 Slik det fremgår av temakart under vil det i liten grad være mulig å overnatte med telt innenfor utredningsområdet. Rød farge viser hvilke områder som ligger mindre enn 150 meter fra hus/hytte og orange farge viser innmark. Figur 32 Temakart friluftsliv.150 m fra hus og hytte er vist med rød farge.

29 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark Bålbrenning Bestemmelsene om dette omhandles i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Forskriftens 8-2 fastslår at det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting som representerer en brannfare utendørs under slike forhold eller på slik måte at det kan oppstå brann. Oppgjort ild skal ikke forlates før den er fullstendig slokt. Bålbrenning er forbudt uten tillatelse fra kommunen i tiden 15. april 15. september. Loven gjelder bruk av åpen ild, og omfatter også engangsgriller og andre former for ild som kan antenne vegetasjon. I utgangspunktet er det ikke tillatt å sanke ved til bålbrenning i utmark, men over tid har det blitt etablert en forståelse/praksis av at det er greit å ta tørt virke i mindre mengder uten tillatelse fra grunneier Båndtvang I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at ikke den kan jage eller skade storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo. Kommunen kan gi forskrift om at hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet a) i og i tilknytning til boligområder og handleområder, b) i parker, på gravplasser, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon, c) på og ved bestemt/angitte turstier, turveger, merkede skiløyper, leir- og rasteplasser, d) i bestemt angitte andre områder på land, i vann eller sjø som er allment benyttet som tur- og rekreasjonsområder, e) i hele eller deler av kommunen i bestemt angitt tidsrom når storfe, sau, geit eller hest normalt går ute, eller f) under ekstraordinære forhold som gjør båndtvang påkrevd for å beskytte viltet Båndtvang etter bokstav c og d kan ikke fastsettes i større grad enn nødvendig og slik at hensynet til de som ønsker å ferdes med løs hund også ivaretas i tilstrekkelig grad, både hva angår omfang og geografisk spredning. Ved fastsettelse av båndtvang etter bokstav e og f kan båndtvang bare innføres i de områder av kommunen hvor husdyr har rett til å beite og faktisk beiter, eller hvor vilt man ønsker å beskytte har sitt leveområde. Båndtvang fastsatt i medhold av bokstav f må opphøre straks forholdene tilsier det. Kommunen kan gi forskrift om at hunder ikke har adgang til barnehager, skolegårder eller gravplasser Ferdsel med motorvogn og hestekjøretøy Når ikke annet er bestemt kan eier av privat veg forby ferdsel med hestekjøretøy, motorvogn og parkering av motorvogn på eller langs vegen. Ved offentlig veg er det tillatt å parkere i utmark, såfremt det ikke voldes nevneverdig skade eller ulempe.

30 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark Adferdsregler for Skjærgårdsparken Adferdsregler for skjærgårdsparkområder er fastsatt av Miljøverndepartementet 19. mai 1995, i medhold av 15 annet ledd i lov om friluftslivet av 28. juni1957 (friluftsloven). 1. Atferd generelt Enhver skal opptre varsomt og hensynsfullt slik at ferdsel, opphold og aktiviteter ikke medfører ulemper for andre og skader på områdets natur. Det skal vises spesielt hensyn i områder der plante- og dyrelivet er sårbart for tråkk, slitasje og forstyrrelser. Områdene skal holdes ryddige og forlates i god stand, slik som man selv - og andre - ønsker å finne dem. Utstyr og innretninger for allmennheten skal benyttes hensynsfullt, i tråd med tiltenkt bruk. Regler og bruksordninger for det enkelte område skal følges i samsvar med informasjonsskilt og det stedlige oppsyns nærmere veiledning. Enhver plikter å følge oppsynets anvisninger. 2. Flerbrukshensyn I områder som etter avtale også benyttes for landbruk og yrkesfiske, må alle vise hensyn overfor dette, f.eks. husdyr på beite, drift av dyrket mark, redskap i sjøen mv. 3. Avfall og søppel Avfall og søppel skal legges i avfallsbeholder eller bringes ut av området på en forsvarlig måte. Utslipp fra og tømming av båttoalett er forbudt. 4. Bruk av åpen ild Det skal vises særlig varsomhet ved bålbrenning og bruk av grill, slik at det ikke oppstår brannfare eller skade på vegetasjon eller svaberg. 1) I eller i nærheten av skog er bruk av åpen ild forbudt i tiden Bruk og fortøyning av båt og annen farkost Båt, seilbrett eller annen farkost må ikke anvendes slik at det kan hindre bruk av anlagt badeplass, eller hindre ferdsel i sund og viker. På veg til og fra land skal det vises særlig hensyn til de som bader eller fisker. Ingen må ta seg fast fortøyningsplass ved utsetting av moringer med bøyer, eller på annen måte. Ved bruk av ilandstigningsbrygger/anlegg skal det fortøyes slik at flest mulig får plass. 6. Telting og overnatting Oppsetting av og opphold i mindre, bærbare telt er tillatt inntil to døgn om gangen på samme område. Det samme gjelder overnatting i båt ved tilrettelagt fortøyningsplass. Overnatting med bobil eller campingvogn er ikke tillatt. 7. Båndtvang og tilsyn med hund Hund må følges forsvarlig og skal føres i bånd 1. april - 9. september og når det er husdyr på beite. Dressert hund kan gå løs i tjenesteforhold eller ved jaktutøvelse. 8. Fiske, jakt og fangst Under fritidsfiske skal det tas hensyn til de som bader. Under jakt må det vises spesielt hensyn til andre som oppholder seg i området. 9. Bær, sopp, blomster m.v. Bær, sopp, urter og blomster av art som ikke er fredet kan plukkes til personlig bruk i forbindelse med friluftsliv. Det er ikke tillatt å gjøre skade på trær og vegetasjon. 10. Motorisert ferdsel på land Bruk av motorisert kjøretøy er kun tillatt på anviste steder som adkomstveg og parkeringsplasser. (utdrag av adferdsreglene)

31 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark Dagens bruk Besøk og transport i nasjonalparkområdet Spørreundersøkelsen har en rekke spørsmål om besøk innenfor det framtidige nasjonalparkområdet. Gruppetype (besøkende) Ved siste besøk bestod gruppen av (Kryss av alle alternativene som passer) Flertallet av de som besøker området er sammen med sin egen familie eller andre slektninger. Et betydelig antall er også sammen med venner. Andelen som kommer med en forening eller klubb eller lignende utgjør ca. 5 %. På spørsmål om hvilken forening, klubb eller lignende viser svarene følgende: Filminnspilling Kiting Botanikere Deltagere for å rense opp etter oljesøl Kragerø Ornitologiske Forening og Telemark ornitologiske Forening Kragerø turistforening Det er i løpet av året mange skoleklasser og barnehager på besøk på Jomfruland. Rundtur på Jomfruland og en båttur i skjærgården er fast program for alle elevene som kommer til Kragerø Maritime Leirskole. Disse har ikke blitt fanget opp av spørreundersøkelsen, siden den pågikk i en periode da skolene hadde ferie. Besøksfrekvens besøkende Når besøkte du Jomfruland og Stråholmen med tilstøtende holmer forrige gang? (årstid) (årstall) Nær 40 % av besøkende hadde besøkt området en gang tidligere i 2014 og like mange året før. Det viser at mange kommer tilbake. år. De aller fleste besøker Jomfruland og Stråholmen om sommeren eller våren.

32 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 31 Tidspunkt / Brukerfrekvens hytteeiere I hvilke tidsperioder var du/dere på feriehuset/ fast campingvogn i løpet av 2013? De fleste besøker hytta/campingvogna i sommerferie, helger og pinse. I gjennomsnitt oppgir hytte-/campingvogneierne å ha hatt 65 døgn på feriehuset/ fast campingvogn i løpet av Mange besøker Jomfruland under hvitveisblomstringa på våren.( I 2014 var nok det i påsken, men vanligvis seinere (tidlig i mai)). Figur 33 Hvitveisblomstring Jomfruland. Foto:

33 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 32 Transport til og fra området for alle grupper Hvilket transportmiddel brukte du til Jomfruland og Stråholmen og holmer og skjær i nasjonalparkområdet ellers siste gang / i 2013? Besøkende Gårdbrukere Hytteeiere Fastboende Egen båt er det mest brukte transportmiddelet hos alle grupper, men mest av gårdeiere. Fastboende og hytteeiere er de gruppene som bruker ferge mest. Tallene for taxi-båt omfatter sannsynlig også taxi-båt i rute som er en ordning på Jomfruland, derav den relativt store andelen bruk av taxi hos gårdbrukere, hytteeiere og fastboende. Hvor fortøyde du båten dersom du brukte egen båt (gjelder besøkende)? Utdrag av svar: Tårnbrygga Øytangen Moloen på Stråholmen Svaberg ved moloen Jomfruland fuglestasjon Østre øya Løkstad På svai Ved kustranda Privat brygge Dregg utenfor Kustranda Venners hytte På øya Skratta Mange oppgir Tårnbrygga eller moloen på Stråholmen

34 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 33 Forflytninger, bevegelser alle grupper Hvordan beveget du deg rundt på Jomfruland og/eller Stråholmen ved ditt siste besøk i løpet av 2013? Sett flere kryss om nødvendig. Besøkende (siste besøk) Gårdbrukere (2013) Hytteeiere (2013) Fastboende (2013) Flertallet beveger seg til fots. Hytteeiere og fastboende bruker også i stor grad sykkel Geografisk fordeling Geografisk fordeling av bruken for besøkende Hvilket område på Jomfruland og Stråholmen med tilstøtende holmer besøkte du i løpet av ditt siste opphold? 60 % besøkte Jomfruland, mens ca. 27 % var på Stråholmen. Bare i underkant av 5 % av de som har besvart undersøkelsen var på andre holmer og skjær. (Svaret skyldes at en ikke har lykkes med å nå fram til denne gruppa med undersøkelsen. Besøk til holmer og skjær er uten tvil vesentlig større enn svarene indikerer)

35 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 34 Overnatting besøkende Har du overnattet under ditt siste opphold? Hvor overnattet du under ditt siste besøk i Jomfruland og Stråholmen med tilstøtende holmer? Nær halvparten av alle besøkende oppgir at de har overnattet. Av disse har flertallet overnattet på Jomfruland. Hvordan overnattet du ved ditt siste besøk til Jomfruland og Stråholmen med tilstøtende holmer? Vennligst angi hvor og antall netter I egen campingvogn Hasselgården 2 % 2 % Øitangen 2 % Annet 5 % I egen båt 40 % Privat besøk 8 % Jomfruland campingplass 9 % I privat hytte 13 % Telt 19 % Figur 34 Overnatting ved forrige besøk, besøkende (N=109) 40 % av besøkende har overnattet i egen båt, mens 19 % har ligget i telt. Det antas at de fleste som har ligget i telt har ligget på Jomfruland campingplass.

36 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark Aktiviteter Aktiviteter er registrert for alle grupper i spørreundersøkelsen. Tall i parentes (N=234) angir antall svar. Aktiviteter under siste besøk til Jomfruland og Stråholmen med holmer og skjær, besøkende Turgåing, vandring 53% Bading og soling 44% Avkopling og rekreasjon 42% Kiting, vindsurfing 36% Fotografering 24% Turer i båt; besøk på holmer og skjær 24% Kafé og galleribesøk 23% Besøk hos familie/venner 12% Sykkeltur 11% Fuglekikking 10% Fisketur 10% Fri lek 9% Kajakkpadling 7% Treningstur 7% Lufting av hunden 7% Fotball og ev. andre ballspill 6% Plantestudier 3% Skjøtsel og dugnad 3% Dykking 3% Brettseiling 3% Arrangementer 3% Plukking av bær og sopp 1% Familiesammenkomster 1% Maling 1% Ridetur 1% Skribent/forfattervirksomhet 0% Ribbtur 0% Skigåing 0% Jakt 0% Turer med hest og kjerre 0% Annet 7% 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ja Nei Figur 35 Aktiviteter under siste besøk til Jomfruland og Stråholmen med holmer og skjær, besøkende (N=234) De viktigste aktivitetene for de besøkende har vært turgåing og vandring, bading og soling samt avkopling og rekreasjon. En stor gruppe oppgir også kiting og vindsurfing, men er trolig overrepresentert i materialet.

Fylkesmannen i Telemark. Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark. Utgave: 1 Dato: 2014-10-01

Fylkesmannen i Telemark. Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark. Utgave: 1 Dato: 2014-10-01 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark Utgave: 1 Dato: 2014-10-01 Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark Utgave/dato:

Detaljer

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV «Allemannsretten» Historie og betydning Gammel sedvanerett til bruk av naturen Viktig også for landbruket og hytteeiere (de må ofte gå/ferdes over annen manns grunn for å komme til egen eiendom) Lovfestet

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE NATUR OG IDRETT

BÆRUM KOMMUNE NATUR OG IDRETT BÆRUM KOMMUNE NATUR OG IDRETT Fornebulandet Vel Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/166660/BEPED 18.08.2015 Offentlig høring - Forslag om utvidet båndtvang på Fornebu Natur og idrett i Bærum kommune sender

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1.

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1. r naturforvaltning d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 r e s s e : 7 4 8 5 T r o n d h e i m w. n a t u r f o r v a l t n i n g. n o Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. Allemannsretten

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. Allemannsretten Direktoratet for naturforvaltning Fra hav til himmel Allemannsretten En viktig del av kulturarven vår er å være ute i naturen. Vi har fra gammelt av hatt rett til å ferdes i skog og mark, etter elvene,

Detaljer

Med fjellsko og ski. Allemannsretten

Med fjellsko og ski. Allemannsretten Allemannsretten Med fjellsko og ski kan du ferdes fritt i utmark, sommer som vinter, enten det er på sti/vei, i oppkjørte skiløyper eller om du vil finne din egen vei. Om vinteren kan du også ferdes på

Detaljer

Forespørsel om levering av tjeneste bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark

Forespørsel om levering av tjeneste bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark Fylkesmannen i Telemark Forespørsel om levering av tjeneste bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark Tittel: Bruksanalyse i forbindelse med arbeidet med Jomfruland nasjonalpark; Beskrivelse av bruksformer

Detaljer

Sak 2015/6: Områder der det kan settes opp telt

Sak 2015/6: Områder der det kan settes opp telt Sak 2015/6: Områder der det kan settes opp telt Etter lov om friluftsliv kan det settes opp telt i utmark i en avstand på minst 150 meter fra bebodd bolig/hytte. Fulldyrka og overflatedyrka areal, samt

Detaljer

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen 1 Foto: Kjell Helle Olsen Hva er allemannsretten? A. er den middagsretten som nesten alle mann synes er best spagetti! B. Retten til å vandre hvor vi vil selv om det ikke er vi som eier grunnen. Rettighetene

Detaljer

ALLEMANNSRETTEN Fakta og myter. Håvard Steinsholt. Førsteamanuensis Institutt for Landskapsplanlegging

ALLEMANNSRETTEN Fakta og myter. Håvard Steinsholt. Førsteamanuensis Institutt for Landskapsplanlegging ALLEMANNSRETTEN Fakta og myter Håvard Steinsholt Førsteamanuensis Institutt for Landskapsplanlegging 1. Definisjon allemannsrett En allemannsrett er en lovlig adgang for alle og enhver til bruk av visse

Detaljer

Tilrettelegging for ferdsel

Tilrettelegging for ferdsel Tilrettelegging for ferdsel Veileder for grunneiere og tilretteleggere om nye regler i friluftsloven: Ferdsel på vei og sti gjennom innmark som fører til utmark Ferdsel i skogplantefelt Regler for grunneier-

Detaljer

Hvem står bak Merkehåndboka

Hvem står bak Merkehåndboka Om Merkehåndboka Praktisk håndbok for enkel tilrettelegging for ferdsel i skog og mark, fjell Maler og systemer for hvordan arbeid med merking og tilrettelegging bør gjøres Her vil vi ta for oss tilrettelegging

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Allemannsretten og reiselivsnæringen

Allemannsretten og reiselivsnæringen Allemannsretten og reiselivsnæringen Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no 2 Reiselivet må gjerne bruke naturen Reiselivsaktører arrangerer ofte ulike aktiviteter i naturen, men mange er usikre på hva de egentlig

Detaljer

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3.

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 17. juni 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av

Detaljer

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009 Innhold Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill 1 Bakgrunn og prosess Nasjonalparkmeldinga 1993 Oppdrag

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av.. i medhold av lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet

Detaljer

Vokterhunder og lovverket

Vokterhunder og lovverket Vokterhunder og lovverket Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Hundeloven 3 Generelt aktsomhetskrav En hundeholder skal vise aktsomhet for å unngå at hunden volder skade på folk, dyr, eiendom eller ting.

Detaljer

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I... 3 JORDBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Formål....

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

ADVOKAT (H) ENDRE GRANDE

ADVOKAT (H) ENDRE GRANDE FRILUFTSLOVEN OG FORHOLDET TIL ALLEMANNSRETTEN I STRANDSONEN GJENNOMGANG AV RETTSPRAKSIS SANKSJONER KOMMUNEN KAN BRUKE ADVOKAT (H) ENDRE GRANDE www.thommessen.no INNLEDNING Hva er allemannsretten? Friluftsloven

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 203/1 Arkivsaksnr: 2008/6378-21 Saksbehandler: Mette Wanvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 203/1 Hoset - tilleggssøknad om tilskudd til spesielle

Detaljer

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Vedlegg 2 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Detaljer

padleguiden.no v/lars Verket Tors gate 27A 4631 KRISTIANSAND Fylkesmannen i Telemark Att: Synnøve Mæland Gjerpensgate 14 3716 SKIEN

padleguiden.no v/lars Verket Tors gate 27A 4631 KRISTIANSAND Fylkesmannen i Telemark Att: Synnøve Mæland Gjerpensgate 14 3716 SKIEN padleguiden.no v/lars Verket Tors gate 27A 4631 KRISTIANSAND Fylkesmannen i Telemark Att: Synnøve Mæland Gjerpensgate 14 3716 SKIEN Kristiansand 11. februar 2010 FRILUFTSLIV LANGS KYSTEN AV TELEMARK OG

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Utvalgte kulturlandskap 2009-2014 Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Oppsummering av den første femårsperioden med UKL Hovedmålene i forvaltningsplanen fra 2008 1. Å ta vare på eksisterende

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

M-84 2013. Allemannsretten

M-84 2013. Allemannsretten M-84 2013 Allemannsretten Med fjellsko og ski kan du ferdes fritt i utmark, sommer som vinter, enten det er på sti/vei, i oppkjørte skiløyper eller om du vil finne din egen vei. Om vinteren kan du også

Detaljer

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for perioden 2013 2018 Rød skravert sirkel viser. Fakta om n pr 01.04.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Tillatelse til å utføre enkle manuelle tiltak for å muliggjøre framkomst med hest og vogn til Osestølen i Hardangervidda nasjonalpark

Tillatelse til å utføre enkle manuelle tiltak for å muliggjøre framkomst med hest og vogn til Osestølen i Hardangervidda nasjonalpark Vår dato: 27.02.2014 Vår referanse: 2013/3058 Arkivnr.: 421.53 Deres referanse: 02.10.2013 Saksbehandler: Even Knutsen Karsten Isachsen Einvindsplass Fjellgard 3580 GEILO Innvalgstelefon: 32 26 68 17 Tillatelse

Detaljer

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.

Detaljer

aturen er for alle! Et par ganger per måned En gang per uke

aturen er for alle! Et par ganger per måned En gang per uke N aturen er for alle! Nordmenn flest er glad i naturen. Fra vi var små, har vi klatret i trær, gått på ski, plukket bær i skogen og fisket i bekken. Noen av oss har hatt denne muligheten rett utenfor kjøkkendøra,

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Arkivsaksnr.: 14/332-9 Arkivnr.: K11 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Forslag til vern av viktige friluftsområder

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for 2013-2018

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Rygge for 2013-2018 Fakta om kommunen pr 25.05.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud Vedlegg 29 Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat Miljøvernavdelingen Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE

FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon av...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd

Detaljer

Gleder uten grenser?

Gleder uten grenser? Gleder uten grenser? TUR-konferansen 13. november 2015 v/ Marianne Reusch Norges lover er full av regler om hva det er lov og ikke lov å gjøre i naturen. Uttrykket «paragrafjungelen» oppsto ikke uten grunn.

Detaljer

Forskrift om vern av Øvre Anárjohka nasjonalpark i Karasjok og Kautokeino kommuner, Finnmark fylke

Forskrift om vern av Øvre Anárjohka nasjonalpark i Karasjok og Kautokeino kommuner, Finnmark fylke Forskrift om vern av Øvre Anárjohka nasjonalpark i Karasjok og Kautokeino kommuner, Finnmark fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

Allemannsretten og friluftsloven Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.

Allemannsretten og friluftsloven Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten. Allemannsretten og friluftsloven Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no Allemannsrett: Retten til fri ferdsel i naturen, uavhengig av hvem som

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune

DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune DEL 2: Forvaltningsplan 2015-2018 Eltornstranda, Hurum kommune 1 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 47 / 3, 8 og, 48 / 84 FS-nummer naturbase.no FS00000632 Sikring s form Sikret år Erverv Avtale 1964,

Detaljer

Kommunal forskrift om hundehold i Bodø kommune. Nytt forslag.

Kommunal forskrift om hundehold i Bodø kommune. Nytt forslag. Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2013 22614/2013 2010/9914 K44 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/30 Komite for plan, næring og miljø 11.04.2013 Kommunal forskrift om hundehold

Detaljer

Lovlighetskontroll - forskrift om hundehold delvis oppheving av bystyrets vedtak

Lovlighetskontroll - forskrift om hundehold delvis oppheving av bystyrets vedtak S Bodø kommune Postboks 319 8001 Bodø Saksb.: Grethe Breimo e-post: fmnogbr@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 16 17 Vår ref: 2013/5226 Deres ref: Vår dato: 1 14.02.2014 Deres dato: Arkivkode: 323 Lovlighetskontroll

Detaljer

FORSKRIFT OM FREDNING AV BJERKADALEN NATURRESERVAT I HEMNES KOMMUNE, NORDLAND FYLKE

FORSKRIFT OM FREDNING AV BJERKADALEN NATURRESERVAT I HEMNES KOMMUNE, NORDLAND FYLKE Vedlegg 1 FORSKRIFT OM FREDNING AV BJERKADALEN NATURRESERVAT I HEMNES KOMMUNE, NORDLAND FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon 25.2.2011 i medhold av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Vedlegg 1. miljødepartementet.

Vedlegg 1. miljødepartementet. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning

Detaljer

Sveberg Dyrehospital Stavsjøvegen 21 7550 HOMMELVIK 27.04.2012

Sveberg Dyrehospital Stavsjøvegen 21 7550 HOMMELVIK 27.04.2012 Sveberg Dyrehospital Stavsjøvegen 21 7550 HOMMELVIK 27.04.2012 Malvik kommune postmottak@malvik.kommune.no Referanse 2011/1494 Høringsuttalelse angående lokal forskrift om hundehold i Malvik kommune Vi

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Del I. Omfang og formål 1.Avgrensning Fredningsområdet er Sør-Gjæslingan i Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Det fredede

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12)

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bokn kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Rådmannens innstilling: Forskrift om hundehold legges ut til offentlig ettersyn i perioden 1.2.2011 14.3.2011.

Rådmannens innstilling: Forskrift om hundehold legges ut til offentlig ettersyn i perioden 1.2.2011 14.3.2011. Arkivsaksnr.: 06/2719-9 Arkivnr.: V40 Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret Gudbrand Johannessen FORSKRIFT OM HUNDEHOLD Hjemmel: Lov om hundehold Rådmannens innstilling: Forskrift om hundehold legges

Detaljer

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 06. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai nr 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Sølen verneområdestyre - politisk oppnevnte representanter fra kommune og fylkeskommune

Sølen verneområdestyre - politisk oppnevnte representanter fra kommune og fylkeskommune Sølen verneområdestyre - politisk oppnevnte representanter fra kommune og fylkeskommune Faglig rådgivende utvalg - repr. for de ulike interessene i området - minst ett årlig dialogmøte - SØLENSEMINAR 2015

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

KLAUSULERINGSBESTEMMELSER I NEDBØRFELTET TIL BENNA

KLAUSULERINGSBESTEMMELSER I NEDBØRFELTET TIL BENNA KLAUSULERINGSBESTEMMELSER I NEDBØRFELTET TIL BENNA Kapittel 1 Bestemmelser for hele nedbørfeltet 1-1 Definisjoner Nedbørfeltet til Benna omfatter det areal som bidrar med vann til Benna, det vil si alt

Detaljer

Forslag til forskrift om vern av Jomfruland nasjonalpark, Kragerø kommune, Telemark

Forslag til forskrift om vern av Jomfruland nasjonalpark, Kragerø kommune, Telemark Forslag til forskrift om vern av Jomfruland nasjonalpark, Kragerø kommune, Telemark Fastsatt ved Kongelig resolusjon xx. xx.20xx med hjemmel i lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

Rapport: ØS4-2012. Sluttrapport for. Oppsetting av Gjerder på Langøya. Bytte av eksisterende grinder/porter. Jan-Petter Enger

Rapport: ØS4-2012. Sluttrapport for. Oppsetting av Gjerder på Langøya. Bytte av eksisterende grinder/porter. Jan-Petter Enger Rapport: ØS4-2012 Sluttrapport for Oppsetting av Gjerder på Langøya 2012 Bytte av eksisterende grinder/porter Skien, 13.08. 2012 Jan-Petter Enger Side 2 av 17 Forord Etter tildelt oppdrag ut fra tilbudskonkurranse

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,

Detaljer

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 1. Avtaleparter Mellom Krødsherad kommune som leier/utbygger og som eier av eiendommen. gnr. bnr.. / sameie som grunneier er det i dag

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: 06.01.2016 Tidspunkt: Lyngsalpan verneområdestyre Sak behandles på e-post da nytt styre fortsatt ikke er satt. Saken må behandles før neste møte i styret

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00 Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Side1 Saksliste Utvalgssaksnr AU 1/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Dispensasjon fra motorferdselsforbudet

Detaljer

SKEI OG SKEISNESSET!

SKEI OG SKEISNESSET! Utvalgte kulturlandskap i jordbruket INFORMASJON - NOTAT mars 2009 Regjeringen har pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning. Hvert fylke får sitt

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap FÆRDER NASJONALPARK

Utvalgte kulturlandskap FÆRDER NASJONALPARK Foto: Hauan Gård, Gammalnorsk spælsau på øybeite på Østre Bolæren Utvalgte kulturlandskap Skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme og FÆRDER NASJONALPARK Beiteseminar i regi av Oslofjordens Friluftsråd, Tjøme

Detaljer

Persontransport i utmarksnæring: Høring om behov for endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag

Persontransport i utmarksnæring: Høring om behov for endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag HØRINGSNOTAT FRA KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET Persontransport i utmarksnæring: Høring om behov for endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 1 Innledning Klima-

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark Motorisert ferdsel på barmark i Finnmark Miljøverndepartementet initierte i 2010 et prosjekt rettet mot barmarks kjøring i Finnmark. Mål for prosjektet var å finne tiltak som kan redusere skadelig barmarkskjøring

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for 2013-2017 Fakta om pr 01.01.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

1 AVGRENSNING. Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Tydal kommune: 168/1, 169/1, 169/2, 169/3, 182/1, 189/3, 189/7 og 190/6.

1 AVGRENSNING. Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Tydal kommune: 168/1, 169/1, 169/2, 169/3, 182/1, 189/3, 189/7 og 190/6. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde i Tydal kommune i Sør- Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. april 2008 med hjemmel i lov 19.juni 1970 nr. 63 om naturvern 5, jf

Detaljer

Innvilget dispensasjon fra verneforskrift for Laugen landskapsvernområde i Harstad for bruk av friluftsscenen til arrangement i Festspillene 2014

Innvilget dispensasjon fra verneforskrift for Laugen landskapsvernområde i Harstad for bruk av friluftsscenen til arrangement i Festspillene 2014 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Liv Mølster 77 64 22 04 08.04.2014 2014/1715-2 432.2 Deres dato Deres ref. 12.03.2014 Festspillene i Nord-Norge v/ Morten Markussen Postboks 294 9483 HARSTAD

Detaljer

Stokke Kommune. Planbeskrivelse regulering Brunstad friområde. Utgave: 2 Dato: 22.03.2013 Sist revidert 08.04.13

Stokke Kommune. Planbeskrivelse regulering Brunstad friområde. Utgave: 2 Dato: 22.03.2013 Sist revidert 08.04.13 Stokke Kommune Planbeskrivelse regulering Brunstad friområde Utgave: 2 Dato: 22.03.2013 Sist revidert 08.04.13 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Stokke Kommune Rapporttittel: Planbeskrivelse Brunstad

Detaljer

Møteinnkalling. Rohkunborri nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 27.02.2013 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Rohkunborri nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 27.02.2013 Tidspunkt: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 27.02.2013 Tidspunkt: Rohkunborri nasjonalparkstyre Eventuelle spørsmål besvares pr. telefon: 91328614. Saksliste Utvalgssaksnr ST 7/13 Innhold Lukket

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Tromsø 27/3-14 Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder Steigen kommune Formål med foredraget Erfaringer med gjeldene plan Planprinsipp: forutsigbarhet,

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

EKSEMPELAVTALER FOR TILRETTELEGGING OG MERKING AV TURRUTER

EKSEMPELAVTALER FOR TILRETTELEGGING OG MERKING AV TURRUTER VEDLEGG 6 EKSEMPELAVTALER FOR TILRETTELEGGING OG MERKING AV TURRUTER Retten til fri ferdsel i utmark har lang tradisjon i Norge og er nedfelt i Friluftsloven. Denne retten har avgjørende betydning for

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA MED NÆRLIGGENDE BEBYGDE ØYER, GNR. 41 OG TILSTØTENDE SJØAREALER.

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA MED NÆRLIGGENDE BEBYGDE ØYER, GNR. 41 OG TILSTØTENDE SJØAREALER. 99c Vedtatt av Asker kommunestyre i møte 28.06.95 i henhold til plan og bygningslovens 27. Asker kommune, teknisk sjef, 20. mars 1996. Bjørn Orhagen REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA

Detaljer