Merverdiavgift i gravferdsbransjen

Transkript

1 Merverdiavgift i gravferdsbransjen Lovbestemmelser og bakgrunnsmateriale vedrørende enkelte emner Innhold: 1. Lovbestemmelser som gjelder spesielt for gravferdsbransjen 2. Fritak eller unntak fra plikt til å beregne merverdiavgift? 3. Avgiftssatser 4. Merverdiavgift ved omsetning eller servering av mat og drikkevarer 5. Merverdiavgift ved serveringstjenester 6. Merverdiavgift ved utlegg 7. Merverdiavgift ved utførsel 8. Salgsdokumenter Kilder: Merverdiavgiftsloven Avgiftsvedtak Merverdiavgiftshåndboken Tollforskriften

2 Lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) av nr 58 Bestemmelser i merverdiavgiftsloven vedr. gravferd: Seremonielle tjenester Omsetning av seremonielle tjenester i tilknytning til begravelser og bisettelser er unntatt fra loven Begravelsestjenester (1) Begravelsesbyråers omsetning av tjenester som gjelder transport av avdøde, er fritatt for merverdiavgift. (2) Begravelsesbyråers omsetning av tjenester som gjelder pakking og forsendelse av urner etter bisettelser, er fritatt for merverdiavgift.

3 Fritak eller unntak fra plikt til å beregne merverdiavgift? Omsetning av visse tjenester kan være fritatt, såkalt "nullsatset". Virksomheter som har omsetning som er fritatt befinner seg innenfor avgiftsområdet og har full fradragsrett, men slipper å beregne utgående avgift på sin omsetning. Med unntak menes at en spesiell del av virksomheten helt holdes utenfor avgiftsområdet. Begrepet unntak er i merverdiavgiftssammenheng knyttet til omsetning av visse typer varer eller tjenester som i henhold til en fortolkning av merverdiavgiftslovens bestemmelser er unntatt. Når en vare eller tjeneste omtales som unntatt, innebærer dette at tjenesten er utenfor avgiftsområdet. Det betyr utenfor både med hensyn til fradragsretten og beregningen av utgående avgift ved omsetning av denne tjenesten. Fritak (innenfor avgiftsområdet): Byråets oppdrag med transport av avdøde eller formidling av slik transport. Pakking og forsendelse av urner etter bisettelsen. Unntak (utenfor avgiftsområdet): Formidlingsoppdrag knyttet til seremonien i kapellet eller kirken (sørge for prest, organist, musikk mv.) Bistand i forbindelse med å arrangere selskapelige sammenkomster. Hente, bringe, fylle ut og underskrive attester og dokumenter. Stell og nedlegging og bæring av avdøde. Utstedelse av papirer og dokumenter vedrørende dødsfallet. Byråets transporttjenester av pårørende eller formidling av slike tjenester. Bæring av avdøde i forbindelse med seremonien. INNENFOR LOVEN (Fradr. IMVA) UTENFOR LOVEN (Ikke fradr. IMVA) Avg.pl. (normal sats) Avg.fr. (fritak) Avg.fr. (unntak) Avg.pl. (redusert sats)

4 Merverdiavgiftssatser: % Normal sats: Matvarer sammen med serveringstjenester 25,00 Redusert sats: Matvarer Ren cateringvirksomhet (kun levering matvarer) 15,00 Redusert sats: Persontransport Transport kjøretøy på ferge Utleie av hotellrom Kinorbilletter NRK lisens Museumsbilletter Fornøyelsesparkbilletter Idrettsarrangementsbilletter 8,00 Redusert sats: Omsetning av råfisk 11,11

5 Merverdiavgift ved omsetning eller servering av mat og drikkevarer Artikkel, 26. januar 2006, oppdatert 2. mars 2007 Det skal betales 14% merverdiavgift (redusert sats) ved omsetning av næringsmidler. Ved omsetning av næringsmidler som ledd i omsetning av en serveringstjeneste, skal det imidlertid beregnes ordinær sats på 25% merverdiavgift. Næringsmidler Som næringsmidler anses enhver mat og drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt legemidler, vann fra vannverk, tobakksvarer og alkoholholdige drikkevarer som skal avgiftsberegnes med 25% merverdiavgift (ordinær sats). Nærmere omtale av ordningen med redusert merverdiavgiftssats for næringsmidler finner du i Merverdiavgiftshåndboken kap Serveringstjenester Med serveringstjeneste menes servering fra serveringssted etter lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven). Serveringssted skal forstås som et sted der det foregår servering av mat og/eller drikke og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. Det avgjørende for om stedet skal anses som et serveringssted etter forskriften, er om stedet skal ha serveringsbevilling gfra kommunen etter serveringsloven 3. Det er ikke bare de som faktisk har bevilling som anses å omsette serveringstjenester fra et serveringssted. Også de som driver et serveringssted uten å søke om bevilling omfattes av dette. Det samme gjelder de som driver et serveringssted uten å ha bevilling, men som har søkt og for eksempel fått avslag fordi kravene til vandel i serveringsloven 6 ikke er oppfylt. Betegnelsen på stedet vil ikke være avgjørende for om det omfattes av lovens virkeområde. En bensinstasjon hvor det omsettes mat og/eller drikke, og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet, er i utgangspunktet å anse som et serveringssted og skal beregne merverdiavgift med 25% på denne omsetningen. Det må som hovedregel antas at bensinstasjoner hvor det er satt opp bord inne hvor kunden kan fortære maten, vil måtte anses som serveringssteder. Spørsmål om de konkrete omstendigheter rundt salget fra den enkelte stasjon er lagt opp slik at stasjonen må anses som et serveringssted etter serveringsloven, kan tas opp med de lokale kommunale myndigheter som har ansvaret for gjennomføring av serveringsloven. Næringsmidler som kjøpes fra et serveringssted, men som ikke skal fortæres på stedet, skal omsettes med redusert sats. At næringsmiddelet leveres i pose, kartong, folieform, beger med lokk el. som er egnet til å oppbevare næringsmiddelet ved borttagelsen, kan være indikasjoner på dette. Den næringsdrivendes ansvar Det er i utgangspunktet den næringsdrivende som har ansvaret for at merverdiavgift blir innberettet og betalt med korrekt sats. Næringsdrivende

6 som både omsetter serveringstjenester og næringsmidler må derfor legge til rette for å skille mellom omsetningsformene på en hensiktsmessig måte. Dette kan for eksempel gjøres ved spørsmål til kunden, ulik prissetting etc. Det er lagt til grunn at det ved etablering av slike rutiner ikke er nødvendig for den næringsdrivende å følge opp den enkelte kunde etter omsetningen. Omsetning av et næringsmiddel som er å anse som en tradisjonell kioskvare anses ikke å inngå i omsetning av en serveringstjeneste. Sjokolade, pastiller, tyggegummi, frukt (ubehandlet) og emballert is, er eksempler på tradisjonelle kioskvarer. Slike varer skal alltid omsettes med redusert sats, også fra serveringssteder. Bakevarer, kaffe, mineralvann (også på flaske), juice, melk ol. anses ikke som tradisjonelle kioskvarer, idet disse i stor grad gjøres til gjenstand for servering fra ulike serveringssteder. Fra serveringssteder skal derfor slike varer omsettes med ordinær sats, med mindre de ikke skal fortæres på stedet. Mer informasjon om serveringstjenester finner du i Merverdiavgiftshåndboken kap

7 Merverdiavgift ved serveringstjenester Alminnelig Ved omsetning av næringsmidler som del av en serveringstjeneste skal det beregnes alminnelig sats. Hva som menes med «serveringstjenester» er definert i forskriften Etter forskriften første ledd menes med serveringstjenester servering av mat eller drikkevarer dersom forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. I forarbeidene til serveringsloven av 13. juni 1997 nr. 55 uttales det følgende om begrepet serveringssted, jf. Ot.prp. nr. 55 ( ) side 22: «Et serveringssted er «et sted hvor det foregår salg av mat og/eller drikke, når salget skjer under forhold som innbyr til fortæring på stedet». Som eksempler på serveringssteder nevnes restaurant, kafé, kafeteria, pub og gatekjøkken. Både servering innen og utendørs omfattes. Likeledes omfattes servering etter selvbetjeningsprinsippet. Utvalget viser til Ot.prp. nr. 30 om lov om overnattings og serveringssteder ( ), der det presiseres at dersom bedriften holder servise og/eller bestikk i forbindelse med serveringen, vil det normalt være et sikkert kriterium på at det er å anse som et serveringssted i lovens forstand. Om det finnes sitteplasser eller bord er derimot ikke ansett for å være et avgjørende kriterium.» Videre uttales det i Ot.prp. nr. 55 ( ) at betegnelsen på stedet ikke er avgjørende for om salgsstedet omfattes av lovens virkeområde. Definisjonen av serveringstjenester i forskriftens er ikke lenger formelt forankret i serveringsloven slik tilfellet var med tidligere forskrift nr annet ledd. Det som er omtalt ovenfor om serveringsstedsbegrepet i forhold til serveringsloven, må imidlertid antas å ha relevans også ved en konkret vurderingen av hva som kan anses som serveringstjenester etter forskriften. Enkelte matvarebutikker har satt opp bord tilknyttet salg av kaffe, baguetter, kaker og lignende til kunder inne i butikkens lokaler. I slike tilfeller kunne det anses at «forholdene ligger til rette for fortæring på stedet». Servering som ledd i annen avgiftsfri tjenesteyting Servering som inngår som et naturlig ledd i ytelsen av en annen tjeneste omfattet av unntak i merverdiavgiftsloven 3 2 til 3 5, f.eks. servering av mat til eldre som bor i helseinstitusjoner, vil følge hovedytelsen og falle utenfor merverdiavgiftslovens område som en del av denne. Servering fra tog, fly og båter i rutetrafikk kan bli ansett som en serveringstjeneste. For lokaler i slike transportmidler som er særskilt tilrettelagt for servering, f.eks. kafé eller restaurantvogn på tog, vil det på vanlig måte anses at forholdene ligger til rette for fortæring. Dette er begrunnet i hensynet til konkurransenøytralitet og i at det her ytes elementer av serveringstjenester i form av rydding, etc. Slik servering vil konkurrere med servering som tilbys på togstasjoner, flyplasser etc. Når det gjelder ordinære sitteplasser i buss, ferge og tog vil det normalt ikke legges til grunn at «forholdene ligger til rette for fortæring på stedet», selv om det kan bestilles enklere mat og

8 g p, g drikkevarer fra trillevogn eller lignende. Omsetning av næringsmidler fra slike trillevogner skal avgiftsbehandles med redusert sats. Tilsvarende gjelder ved slikt salg ombord på fly, jf. F 5. mars Cateringvirksomhet Utgangspunktet er at en cateringvirksomhet ikke omsetter serveringstjenester. Med cateringvirksomhet forstås i denne sammenheng salg av ferdig tilberedt mat og eventuell tilkjøring, uten at det ytes andre tjenester. Dersom cateringvirksomheten i tillegg yter tjenester som f.eks. utleie av personale til dekking av bord, servering, rydding eller utleie av servise og bestikk, kan leveransen bli å anse som en serveringstjeneste som det skal beregnes alminnelig sats av, jf. forskriften første ledd annet punktum. Skattedirektoratet har på samme måte antatt at en bedriftskantine kan anses å drive cateringvirksomhet internt på en arbeidsplass. Dette vil kunne være aktuelt ved levering av næringsmidler til møter, konferanser, julebord og andre tilstelninger. En bedriftskantine anses etter vår vurdering å omsette næringsmidler i slike tilfeller, når den selger ferdig tilberedt mat som bringes ut av kantineområdet, uten at det samtidig ytes elementer av servering. Som serveringselementer anses f.eks. dekking og rydding av bord, servering av mat og drikke, utlån og vask av servise og bestikk. Dersom bedriftskantinen yter slike tjenester som del av omsetningen, antar vi at det foreligger omsetning av serveringstjenester som skal avgiftsberegnes med alminnelig sats. Som serveringselementer anses ikke det man normalt får med ved take away salg; f.eks. engangsemballasje, servietter, salt og pepper i engangspakninger. Heller ikke omfattes cateringvirksomhetens bruk av hjelpemidler som er nødvendige for å levere ere eller transportere næringsmidler i større omfang; f.eks. traller, brett og kaffekanner. Bedriftskantinen vil derfor bli ansett for å omsette næringsmidler som skal avgiftsberegnes med redusert sats selv om det ytes slike tilleggstjenester. «Tilknyttede lokaler» Etter forskriften annet ledd anses det også som servering dersom mat eller drikkevarer fortæres i lokaler som ligger i tilknytning til serveringssted på skip og arbeidsplasser, i hotell, teater, kino og lignende. Dette gjelder hotellrom, fellesrom og lignende i tilknytning til restaurantvirksomhet mv. i hoteller. Når det gjelder teatre, kinoer mv. som har egne serveringssteder, anses det også som servering dersom mat eller drikkevarer fortæres i de øvrige lokalene. Det samme gjelder tilknyttede lokaler til serveringssted på skip. Dette betyr at det ved salg av mat og drikkevarer, som ikke er tradisjonelle kioskvarer, skal betales alminnelig sats også når varen skal fortæres i de øvrige lokalene. Øvrige lokaler i kjøpesentre anses ikke som en del av sentrenes serveringssteder. Når det gjelder lokaler i tilknytning til serveringssted på arbeidsplasser, vil det anses som servering dersom mat eller drikkevarer fortæres på møterom og stoler/bord som ligger i tilknytning til kantinen, og som kan brukes som en del av denne. Dette vil ikke gjelde kontorer og områder utenfor kantinens områder. Forutsetningen er at dette kun gjelder kantiner som har etablert et takeaway konsept, der lokalene må være tilrettelagt for slik drift gjennom enten å sluse take away kunder til en særskilt kasse eller ha et system der priser på take away klart fremgår og kunden spørres om hvor maten skal inntas.

9 I tillegg må serveringsstedet etablere et eget opplegg for å pakke inn eller på annen måte gjøre varene tilgjengelig for take away. Dersom kantinen ikke har etablert et slikt konsept, er det en klar presumsjon for at kantinen driver serveringsvirksomhet, og at omsetningen derfor skal skje med alminnelig sats, jf. Finansdepartementets brev av 16. oktober Lokaler som ligger i tilknytning til serveringssted anses imidlertid ikke som en del av serveringsstedet i forhold til reglene om fradragsrett for inngående avgift etter bestemmelsene i merverdiavgiftsloven kap. 8. Slike lokaler med inventar anses ikke å være helt eller delvis til bruk i avgiftspliktig serveringsvirksomhet på grunnlag av dene regelen.

10 Merverdiavgift ved utlegg Merverdiavgift ved viderefakturering avgiftsbehandlingen skiller mellom viderefakturering av utlegg og viderefakturering av omkostninger. Som utlegg defineres utgifter som selger påtar seg for fremmed, d.v.s. kjøpers regning. Typiske eksempler er offentlige gebyrer, minnesamvær, billetter mv. Utlegg skal ikke medtas som omsetning og inngår ikke i grunnlaget for utgående mva. Det er også en forutsetning at oppdragstaker ikke legger påslag eller fortjeneste (provisjon) på utleggene ved viderefakturering. Utleggene skal heller ikke resultatføres i regnskapet, men kun føres via egnet balansekonto. Omkostninger relatert til avgiftspliktig omsetning skal i utgangspunktet alltid medtas i grunnlaget for beregning av utgående mva ved utfakturering. Dette gjelder for eksempel viderefakturering av reisekostnader, overnatting, servering, telefon osv. I de tilfeller der det ikke foreligger fradragsrett for den inngående merverdiavgiften, blir denne avgiften en del av den totale omkostningen som skal inngå i avgiftsgrunnlaget, og det blir følgelig beregnet merverdiavgift av merverdiavgiften. Typiske eksempler hvor det ikke foreligger fradrags rett for inngående merverdiavgift er drift og leie av personbiler og matservering. Når det foreligger fradragsrett for inngående avgift på omkostningene, for Når det foreligger fradragsrett for inngående avgift på omkostningene, for eksempel ved hotellopphold og flybilletter, er det nettobeløpet som skal inngå i avgiftsgrunnlaget ved viderefakturering.

11 Merverdiavgift ved utførsel Merverdiavgiftsloven av , nr. 58, 6 21, første setning, sier at "Omsetning av varer ut av merverdiavgiftsområdet, er fritatt for merverdiavgift. " Utførsel av kiste med avdød person i vil være å regne som utførsel, og det skal da ikke beregnes merverdiavgift av varene eller emballasjen. Iflg. regelverket skal utførsel dokumenters ved tolldeklarasjon i det kisten sendes ut av landet. Unntatt fra plikten til å tolldeklarere for å få avgiftsfrihet gjelder bl.a. emballasje, samt at det er et unntak fra plikten til å tolldeklarerer når verdien ikke overstiger kr , pr. sending (jfr. tollforskriften). Kisten m/tilbehør, som den avdøde ligger i må kunne anses som emballasje, og dette innebærer at man kan unnlate ordinær tolldeklarasjon, og likevel fakturere varen (emballasjen) avgiftsfritt. Henvendelser til tollvesenet og spedisjonsfirma om dokumentasjonskravene for å kunne utføre en kiste med avdød person har ikke brakt klare svar. Iflg. forskrift til merverdiavgiftsloven skal fritaket fra deklarasjonsplikt dokumenteres med salgsdokument, samt attest for utførsel fra transportøren som nevnt i tollforskriften. Det antas at fraktbrev fra transportøren vil kunne tjene som dokumentasjon for at kisten er sendt ut av landet. Nedenfor er inntatt informasjon fra Merverdiavgiftshåndboken om utførsel av varer, samt gjengivelse av aktuelle bestemmelser i Tollforskriften. Fra Merverdiavgiftshåndboken: Generelt om utførsel av varer Første punktum er en videreføring av hovedregelen for utførsel av varer i tidligere lov 16 første ledd nr. 1 bokstav a. Bestemmelsen viderefører også den delen av 16 første ledd nr. 1 bokstav b som gjaldt omsetning av varer fra fastlandet til kontinentalsokkelen. Begrensningen i fritaket som fulgte av tidligere forskrift nr. 27 kap. 1, til bare å gjelde en nærmere bestemt kjøpergruppe, er ikke videreført ved utførsel til sokkelen. Også fritaket i tidligere lov 16 første ledd nr. 1 bokstav c for utførsel til Svalbard og Jan Mayen er omfattet av 6 21 siden dette er utenfor norsk merverdiavgiftsområde etter 1 2 annet ledd. Annet punktum viderefører tidligere lov 20 b femte, jf. sjette ledd. Merverdiavgiftsforskriften og innholder bestemmelser om registrerings og dokumentasjonsplikt mv. ved utførsel av varer til steder utenfor merverdiavgiftsområdet, herunder til bruk i petroleumsvirksomheten.

12 første ledd, hvoretter fritaket skal dokumenteres med tolldeklarasjon, er en videreføring av tidligere forskrift nr. 35 punkt 2 første ledd første punktum og innebærer at selgeren må utekspedere varen gjennom tollmyndighetene. Videre kreves attest for utførsel i samsvar med tollforskriften annet og tredje ledd. For varer som ikke krever tolldeklarasjon etter tollforskriften , jf første ledd bokstav g, oppstiller annet ledd, som viderefører tidligere forskrift nr. 35 punkt 2 annet ledd bokstav a og b, et krav om at fritaket dokumenteres med salgsdokument og attest for utførsel som nevnt i tollforskriften annet og tredje ledd. Tollstempel er ikke lengre aktuelt. Kravet om et fraktdokument som er stemplet av transportøren, er heller ikke videreført første ledd om utførsel av varer til petroleumsvirksomheten krever dokumentasjon i form av salgsdokument, tolldeklarasjon og attest for utførsel i samsvar med tollforskriften annet og tredje ledd. For varer som er unntatt fra deklareringsplikt etter tollforskriften , jf første ledd bokstav f, følger det av annet ledd at fritaket skal dokumenteres med en skriftlig bestilling fra kjøperen. Kravet til salgsdokument og attestasjon for utførsel er det samme som etter annet ledd. Attestasjonskravet er nytt. Eksport Det skal ikke betales avgift av omsetning av varer ut av merverdiavgiftsområdet, dvs. ikke bare til utlandet, men også til Svalbard og Jan Mayen. Tidligere forskrift nr. 24 anga i kap. 1 de nærmere vilkår for avgiftsfritaket. Legitimasjonsreglene fulgte av tidligere forskrift nr. 35. R 7 av 31. juli 1970 med tillegg, F 25. februar 1974, 24. juli 1975 og 14. juni 1977, Av 35/78 av 28. desember 1978, 6/80 av 28. april 1980, 15/82 av 4. juni 1982, 14/83 av 30. mai 1983, 4/84 av 23. januar 1984, 9/85 av 30. april 1985, 13/86 av 6. august 1986, 18/86 av 13. november 1986, 9/87 av 6. mai 1987, 4/99 av 7. april 1999 og SKD 13/01 redegjør nærmere for disse forskrifter med senere endringer. Selv om nevnte forskrifter ikke lenger gjelder, antas ovennevnte skriv fortsatt å være av interesse ved tolkingen av dagens bestemmelser. Legitimasjonsregler finner en nå som nevnt, i forskriften og , se ovenfor. Varer som i salgsøyeblikket befinner seg i utlandet og som kjøper rettslig sett får levert i utlandet, skal ikke avgiftsberegnes etter norske regler (F 10. mars 1972 og 17. oktober 1977) Omsetning av varer ut av merverdiavgiftsområdet Registrert næringsdrivende skal ikke beregne avgift ved omsetning av varer ut av merverdiavgiftsområdet. Vilkår for avgiftsfritak første ledd, hvoretter fritaket skal dokumenteres med tolldeklarasjon, er en videreføring av tidligere forskrift nr. 35 punkt 2 første

13 ledd første punktum og innebærer at selgeren må utekspedere varen gjennom tollmyndighetene. For varer som ikke krever tolldeklarasjon etter tollforskriften , jf første ledd bokstav g, oppstiller annet ledd, som viderefører tidligere forskrift nr. 35 punkt 2 annet ledd bokstav a og b, et krav om at fritaket dokumenteres med salgsdokument og bekreftelse fra transportøren om at varen er mottatt for utførsel. Tollstempel er ikke lengre aktuelt. Kravet om et fraktdokument som er stemplet av transportøren, er heller ikke videreført om utførsel av varer til bruk i petroleumsvirksomheten krever tolldeklarasjon eller en skriftlig bestilling fra kjøperen med en bekreftelse fra transportøren om at sendingen er mottatt til forsendelse til kontinentalsokkelen. Legitimasjon Der tolldeklarasjon kreves, skjer utførselen ved at registrert selger (eksportør) legger frem for tollvesenet en utfylt deklarasjonpå Enhetsblanketten RD 0016 eller RD 0018 med tilhørende fakturaer. Dersom opplysningene er fyllestgjørende, vil tollvesenet gi utførselstillatelse. Selger kan deretter fakturere omsetningen uten beregning av merverdiavgift. Gjenpart av tollstemplet tolldeklarasjonen (del 3) må oppbevares i regnskapet (i 10 år), jf. lov om bokføring 19. november 2004 nr annet ledd, og gjelder som legitimasjon for det avgiftsfrie salget. Tollvesenet i Norge bruker et edb basert ekspedisjonssystem, TVINN. Nye TVINN deklaranter mågodkjennes av regiondirektørenii den tollregion søkeren har sin adresse. Ved bruk av TVINN gjelder de samme regler som ved tollekspedering og papirdeklarasjoner. TVINN deklaranter skal bare legge frem tolldokumenter /grunnlagsdokumentasjon dersom tollvesenet krever det. For sendinger som ikke pliktes utført gjennom tollvesenet (verdi mindre enn kr 5 000), må eksportør sørge for annen legitimasjon dersom salget skal kunne faktureres uten avgift. Ved forsendelser gjennom Postverket er det stilt krav om at selger må nytte postkvitteringsbok eller Postverkets tolldeklarasjon, blankett 147, som legitimasjon for avgiftsfri omsetning. Når sendingen ikke utføres gjennom Postverket, er vilkåret for avgiftsfritt salg at eksportøren oppbevarer faktura og tilhørende bekreftelse fra transportør i sitt regnskap. Det vises til Av 6/80 av 28. april 1980, Av 14/83 av 30. mai 1983, Av 18/86 av 13. november 1986 og Av 15/87 av 21. desember Merverdiavgiftsloven 6 21 gir selger rett til å fakturere avgiftsfritt på visse vilkår. Dersom selger ikke følger disse vilkår/ legitimasjonsregler, må selger på vanlig måte beregne avgift ved salg av varer ut av merverdiavgiftsområdet. Enkelte postordrefirmaer var enige om, ved salg til Svalbard, å ikke følge den fremgangsmåte som ga rett til avgiftsfritak, og fakturerte således med avgift. Finansdepartementet uttalte i den forbindelse i brev av 27. oktober 1988 til Sysselmannen på Svalbard at spørsmålet om hvordan salget skal gjennomføres er det bare partene i avtalen seg i mellom

14 som kan treffe bestemmelse om. Avgiftsmyndighetene kan ikke pålegge selgeren å levere varene avgiftsfritt i et tilfelle som det foreliggende. Gavesendinger til utlandet/reklame og propagandamateriell Varer som en kjøper skal sende som gave til mottaker bosatt i utlandet eller til mottaker som har opphold på Svalbard eller Jan Mayen, vil normalt faktureres kjøper her i landet. Det samme vil gjelde når en oppdragsgiver anskaffer reklame eller propagandamateriell til bruk i utlandet. Selgeren kan imidlertid i begge tilfeller fakturere nevnte vareleveranser uten avgift til norsk kjøper dersom selger selv foretar utekspedering gjennom tollvesenet, jf. merverdiavgiftsforskriften Selgeren må oppbevare gjenpart av tolldeklarasjonen som legitimasjon for det avgiftsfrie salget, jf. forskriften Ved annen utekspedering, f.eks. gjennom Postverket, følger legitimasjonskravene av forskriften annet ledd se for øvrig Av 13/86 av 6. august 1986 og Av 14/83 av 30. mai Blir varene levert direkte til kjøperen her i landet (avgiftspliktig salg), har kjøperen fradragsrett for inngående avgift dersom varene skal brukes til gaver til utlandet eller til utdeling i reklameøyemed i utlandet, jf. merverdiavgiftsloven 8 3 første ledd bokstav f. Det skal da heller ikke svares avgift som ved uttak etter loven 3 21 ved slik bruk av varene, jf Legitimasjonskravene ved utøvelse av fradragsretten fremgår av forskriften 8 3 2, jf Levering av varer i Norge Det vil i utgangspunktet alltid foreligge avgiftsplikt når registrert selger leverer varer her i landet. Dette vil gjelde selv om kjøperen umiddelbart etter mottaket av varene utfører dem til utlandet eller om varene faktureres til en person bosatt i utlandet. Det vises bl.a. til U 2/70 av 14. april 1970 nr. 1, U 5/71 av 22. mars 1971 nr. 6, U 1/73 av 6. februar 1973 nr. 4 og U 2/76 av 26. juli 1976 nr. 2. Det vises også til klagenemndssakene nr. 4109, 4307 og 4208 samt nr I den utstrekning tollvesenet har gitt utførselstillatelse og selger er i besittelse av tilfredsstillende legitimasjon, kan selger utlevere varene i Norge til den utenlandske kjøper som selv henter varene og besørger transporten av varene ut av landet, jf. forannevnte tillegg nr. 4 til R 7. Dette gjelder imidlertid ikke ved salg til utenlandsk privatperson (forbruker). Slike salg anses ikke som eksportsalg, men følger reglene for innenlandsk omsetning. Forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) av , nr. 1502: Unntak fra melde og fremleggelsesplikt ved utførsel av vare (1) Følgende varer er unntatt fra melde og fremleggelsesplikt ved utførsel dersom de er fortollet eller fremstilt her i landet og ikke er avhengige av tillatelser til utførsel fra andre myndigheter:

15 a) transportmidler til personlig eller ervervsmessig bruk, dersom utførselen er midlertidig, b) containere, emballasje og lastepaller som brukes til transport av varer til og fra tollområdet, og som oppfyller vilkårene i tolloven 6 1 annet ledd bokstav d og 5 6 første ledd bokstav e, c) yrkesutstyr som oppfyller vilkårene i tolloven 6 1 første ledd bokstav b, d) reisegods til personlig bruk, e) vare som leveres til bruk eller salg om bord i transportmidler, unntatt vare som utføres fra tollager, f) vare som utføres til bruk for forskning og meteorologi i havområder utenfor tollområdet og i forbindelse med utforskning og utnyttelse av undersjøiske naturforekomster på norsk del av kontinentalsokkelen, g) andre varer enn nevnt under bokstav a til f, hvor verdien ikke overstiger 5000 kr per sending. (2) Følgende ufortollede varer er unntatt fra melde og fremleggelsesplikt ved utførsel dersom de ikke er avhengige av tillatelser fra andre myndigheter: a) motorvogn, tilhenger og campingvogn som er innført tollfritt til ervervsmessig bruk etter forskrift 20. juni 1991 nr. 381 om avgiftsfri innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn i Norge 3, 4 første ledd og 5 bokstavene a, b, c, h og i, b) andre transportmidler til ervervsmessig bruk, c) transportmidler til personlig bruk som er innført tollfritt etter til og forskrift 20. juni 1991 nr. 381 om avgiftsfri innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn i Norge 3, 4 første ledd og 5 bokstavene a og c, d) containere, ti emballasje bll og lastepaller ll som brukes til transport tav varer til og fra tollområdet, og som oppfyller vilkårene i tolloven 6 1 annet ledd bokstav d og 5 6 første ledd bokstav e, e) yrkesutstyr som oppfyller vilkårene i tolloven 6 1 første ledd bokstav b, f) reisegods til personlig bruk. (3) Varer til grensebefolkningen som oppfyller vilkårene i tolloven 5 4 er unntatt fra melde og fremleggelsesplikt. ooo0ooo Deklarering ved utførsel (1) Deklarering skal skje ved bruk av skjema RD 0016 eller RD 0018 med mindre det er gitt tillatelse til elektronisk overføring av deklarasjon etter til eller deklarering kan skje etter femte til tiende ledd. (2) Bestemmelsene om opplysningsplikt i gjelder tilsvarende Unntak fra deklareringsplikt ved utførsel (1) Vare som er unntatt fra melde og fremleggelsesplikt ved utførsel etter og motorvogn som kan innføres tollfritt etter forskrift 20. juni 1991 nr. 381 om avgiftsfri innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn i Norge 5 er unntatt fra deklareringsplikt.

16 (2) Varen kan likevel deklareres dersom dette er nødvendig av hensyn til refusjon, fritak for eller avskrivning av toll eller for senere tollfri gjeninnførsel av varen. (3) Det skal alltid legges frem deklarasjon for a) vare som er avhengig av tillatelser fra andre myndigheter eller som er underlagt særlige vilkår, b) ufortollet vare som utføres fra tollager Unntak fra kravet til én forsendelse per deklarasjon (1) Tollmyndighetene kan gi generell tillatelse til at flere forsendelser kan deklareres på samme deklarasjon. Tollmyndighetene kan begrense tillatelsen til å gjelde a) enkelte vareslag, b) varer til enkelte mottakere c) deklarering innenfor enkelte tidsintervaller. (2) annet til fjerde ledd og gjelder tilsvarende. ooo0ooo Fremleggelse av dokumenter mv. ved utførsel (1) Ved tollekspedisjon for utførsel skal alle dokumenter som er utstedt i forbindelse med utførselen av varen legges frem, herunder a) faktura som er utstedt i forbindelse med salg av varen, b) konnossement, fraktbrev og lignende fraktdokumenter som er utstedt i forbindelse med transport av varen, c) eventuelle tillatelser som kreves fra andre myndigheter ved utførsel, d) andre dokumenter som tollmyndighetene finner nødvendig blant annet for å kunne bestemme varenes opprinnelse, klassifisering, vekt, mengde og verdi. (2) Den deklarerte avsenderen skal skaffe attest for utførsel fra transportøren. (3) I følgende tilfeller skal det skaffes attest for utførsel fra tollmyndighetene: a) dersom den deklarerte avsenderen selv foretar transporten av varen til grensen, b) dersom utførselen foregår med en transportør som ikke er registrert i Norge, c) ved utførsel av landbruksvare der det skal søkes om refusjon etter tolloven 11 1.

17 SALGSDOKUMENTER Bestemmelsene om dette finnes i Bokføringsforskriften kapittel 5. Hva skal stå på salgsdokumentene? Den delen av forretningsdokumentene som er knyttet til omsetning av varer og tjenester, kalles salgsdokumenter. Det dreier seg om fakturaer, notaer, regninger, kvitteringer som selgeren utsteder, sluttsedler og avregningssedler. Bokføringsloven stiller strenge krav til hvordan et slikt dokument skal se ut. Dette er minimumskravene til innhold i salgsdokumentene: Nummer som tildeles maskinelt eller er forhåndstrykt. Dato for utstedelse. Selgers navn og organisasjonsnummer, ev. etterfulgt av bokstavene MVA dersom virksomheten er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. For aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og norskregistrerte utenlandske foretak må ordet "Foretaksregisteret" framgå av salgsdokumentasjonen. Dette er en implementering av EU regler. Kjøpers navn, adresse eller organisasjonsnummer (her er det en del unntak når det gjelder kontantsalg). En klar beskrivelse av varen eller tjenesten. Kvantum eller omfang av det som er levert eller ytet. Tidspunkt og sted for levering av ytelsen. Pris og betalingsforfall. Eventuell merverdiavgift og andre avgifter. Merverdiavgift skal angis i norske kroner. Hvis noen av varene/tjenestene er avgiftsfrie etter unntaksregler i MVA loven eller kommer utenfor MVA loven skal hver av disse kategoriene angis og summeres for seg i salgsdokumentet. Også ytelser med ulik MVA sats skal framgå hver for seg. Bestemmelsene om angivelse av merverdiavgift i salgsdokumentet finnes i Bokføringsforskriften Feil utfylte salgsdokument oppbevares, men merkes makulert slik at nummerserien for salgsdokumentene er intakt, og man ser hvilke salgsdokument som ikke skal regnskapsføres. Et salgsdokument kan også utstedes ved bruk av regneark eller tekstbehandlingsprogram. Forutsetningen er at programmet har en betryggende sikret funksjon for fortløpende nummerering av salgsdokumentene. I den utstrekning nødvendig informasjon ikke fremgår av salgsfakturaen, for eksempel ved at fakturaen henviser til varespesifikasjon i underdokumentasjon som avtaler, pakksedler, ordresedler, følgeskriv e.l., må denne underdokumentasjonen heftes ved fakturaen. Eventuelt at det er en gjensidig henvisning mellom fakturaen og underdokumentasjonen. Det at ordet "Foretaksregisteret" mangler i et salgsdokument anses som en mindre formalfeil, og har alene ikke betydning for bokføring eller skatte og avgiftsmessig fradragsrett.

18 Kreditnota Dersom selger utsteder et nytt salgsdokument til erstatning for et tidligere salgsdokument, skal det også utstedes en kreditnota som reverserer det opprinnelige salgsdokumentet. Feilfakturering kan også rettes ved at det: Utstedes kreditnota for den delen som er feil. Utstedes en tilleggsfaktura. Foretas en korrigering i neste faktura med tydelig angivelse av hva som er korrigert. Kreditnotaen skal ha en tydelig henvisning til hvilken faktura den gjelder. Ettersom en kreditnota korrigerer opplysninger i et tidligere salgsdokument, må den inneholde de samme opplysninger som kreves i et salgsdokument. Kontantsalg Det er ikke mye kontantsalg i gravferdsbransjen, men noe småsalg forekommer, som gjøres opp kontant. Dette kan gjelde salg av gravlys, lykter, selvvanningskasser eller lignende. Det blir kanskje ikke de helt store beløpene, men om denne omsetningen skal registreres korrekt, vil bokføringsforskriftens bestemmelser gjelde. Kontantsalg er i forskriften definert som salg der kjøpers betalingsforpliktelse overfor selger gjøres opp ved levering, for eksempel ved bruk av kontanter, bankkort eller kredittkort. Salg via internett, som betales med kredittkort, og postordresalg som gjøres opp ved avhenting på postkontoret, er eksempler på salg som omfattes av kontantsalgdefinisjonen. Bokføringsloven stiller strenge krav til dokumentasjon av kontantomsetning. Krav til kassaapparat Hovedregelen er at alle som har kontantsalg skal ha kassaapparat. Kontantsalg skal registreres fortløpende på kassaapparat, terminal eller annet likeverdig system. Noen automatiserte ordre /faktureringssystemer kan tilfredsstille kravene til likeverdig system. Bokføringspliktige som normalt selger på kreditt, trenger derfor ikke gå til anskaffelse av et kassaapparat for å håndtere eventuelle kontantsalg dersom faktureringssystemet registrerer alt det som kreves av et kassasystem, herunder klokkeslett for hvert enkelt salg. I stedet kan det da utstedes en kontantfaktura. Andre løsninger som vil anses som likeverdige er kassaprogramvare for PC og lignende. Internettsalg, postordresalg og lignende må skje via systemer som også fyller kravet til likeverdighet. Unntak fra kravet om kassaapparat Bokføringspliktige som har ambulerende eller sporadisk virksomhet, er unntatt fra kravet om kassaapparat så lenge den ambulerende eller sporadiske kontantomsetningen ikke overstiger 3 ganger folketrygdens grunnbeløp ekskl. mva. (fra 1. mai 2014 kr ). Disse kan da heller registrere kontantsalget fortløpende i innbundet bok, der sidene er forhåndsnummerert, eller ved gjenpart av daterte forhåndsnummererte salgsbilag eller ved oppstilling over ut og innleverte varer og kontanter. Oppstillingen skal være datert og signert.

19 Ved kontantsalg fra detaljist er det som hovedregel ikke noe krav om å angi kjøpers navn i salgsdokumentet. Dette gjelder ikke: Når betalingen skjer med kontanter for et beløp på kr eller mer inkl. mva. Ved kontante betalinger på over kr inkl. mva. når o Kjøper er bokføringspliktig og varen eller tjenesten er beregnet for videresalg eller skal inngå som direkte innsatsfaktor i produksjon eller tjenesteleveranse, eller o Kjøp som gjelder drivstoff til bruk i person eller varetransport, uavhengig av beløpets størrelse. En bokføringspliktig kjøper, må selv sørge for at dokumentasjonskravene er oppfylt, og be om at virksomhetens navn blir angitt på kjøpsdokumentet hvis kontantbeløpet er på kroner eller mer inkl. mva. Kjøperen må også selv, uansett beløp, påføre formålet med kjøpet eller bruksområdet for varene eller tjenestene når kjøpers navn ikke er angitt. Oppbevaring av regnskapsmateriale Bestemmelsene om dette finnes i Bokføringsloven 13. En faktura skal utstedes i minst to eksemplarer, hvor det ene skal oppbevares av selger. Oppbevaringspliktig regnskapsmateriale skal oppbevares ordnet og være betryggende sikret mot ødeleggelse, tap og endring. Regnskapsmaterialet skal kunne fremlegges for offentlig kontrollmyndighet i hele oppbevaringstiden i en form som muliggjør etterkontroll. Det stilles ingen formatkrav til oppbevaringsmedium. Hvis regnskapsmaterialet er oppbevart elektronisk, skal det foreligge en sikkerhetskopi som må oppbevares atskilt fra originalen. Det skal foreligge en fortegnelse over regnskapsmateriale som er sikkerhetskopiert, hvor ofte sikkerhetskopiering gjennomføres og hvor originalen og sikkerhetskopien oppbevares. Regnskapsmateriale som originalt er på papir og som overføres til elektronisk medium, skal oppbevares til det er tatt sikkerhetskopi. Elektronisk regnskapsmateriale skal være tilgjengelig i lesbar form og skal kunne skrives ut på papir i hele oppbevaringsperioden. All papirdokumentasjon kan dermed kastes etter at dokumentasjonen er skannet og det er tatt sikkerhetskopi. Oppbevares i 5 år (primærdokumentasjon): Årsregnskap og annen pliktig regnskapsrapportering, årsberetning og revisjonsberetning. Bokføringsspesifikasjon (bokføringsjournal). Kontospesifikasjon (hovedbok). Kundespesifikasjon (kundereskontro). Leverandørspesifikasjon (leverandørreskontro). Spesifikasjon av uttak til eiere, deltakere og egen virksomhet. Spesifikasjon av salg til eiere og deltakere. Spesifikasjon av salg og andre ytelser til ledende ansatte. Spesifikasjon av merverdiavgift.

20 Spesifikasjon av lønnsoppgavepliktige ytelser. Spesifikasjon av elimineringer og andre posteringer ved utarbeidelse av konsernregnskap. Dokumentasjon av bokførte og slettede opplysninger (for eksempel bilag og kassaruller). Dokumentasjon av kontrollsporet. Nummererte brev fra revisor. Dokumentasjon av balansen (for eksempel kontoutdrag fra bank, kassetelling, varetellingslister). Noen bransjer og transaksjoner er imidlertid pålagt lengre oppbevaringstid. Prosjektregnskap, kjøpsdokumentasjon knyttet til fast eiendom underlagt justeringsreglene og bankers kunde og leverandørspesifikasjoner må f.eks. oppbevares i ti år. Oppbevares i 3,5 år (sekundærdokumentasjon): Avtaler, med unntak av avtaler av mindre betydning. Korrespondanse som gir vesentlig tilleggsinformasjon. Utgående pakksedler eller tilsvarende dokumentasjon som følger varen eller sendes til kjøper på annen måte. Prisoversikter som kreves utarbeidet i følge lov eller forskrift. Papirbasert regnskapsmateriale må oppbevares i Norge. Elektronisk regnskapsmateriale kan, på visse vilkår, oppbevares i ett av de andre nordiske landene. Hvis elektronisk regnskapsmateriale skal oppbevares utenfor Norden, må det søkes dispensasjon hos Skattedirektoratet. Elektronisk regnskapsmateriale som oppbevares utenfor Norge, må være tilgjengelig fra terminal eller lignende i Norge. Elektronisk fakturering EHF står for "Elektronisk handelsformat" og er en standard for e faktura og e kreditnota. Elektronisk faktura, kreditnota og purring utføres ved å sende en datafil i standard format til mottaker. Elektronisk fakturering innebærer at det ikke oversendes tradisjonelle salgsdokumenter fra selger til kjøper, verken i papirform eller som direkte lesbare bildefiler. Et PDF dokument er ikke en elektronisk faktura. I stedet sendes innholdet i salgsdokumentet fra selgers fakturasystem til kjøpers mottakssystem i en maskinlesbar form, ofte gjennom formidler/distributør. Både hos selger og kjøper bokføres innholdet i salgsdokumentet direkte i regnskapssystemet, uten at det tas utskrift eller lagres direkte lesbare kopier av den elektroniske fakturaen. Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har publisert norsk bokføringsstandard NBS 4 Elektronisk fakturering.

21 Standarden omhandler kriterier som må oppfylles for at elektronisk fakturering skal skje i samsvar med kravene i bokføringsreglene. Særlig gjelder dette: Krav til rimelig sikring av salgsdokumentene mot endring, sletting, ødeleggelse eller tap etter utstedelse. Krav til lesbarhet og mulighet for etterkontroll i hele oppbevaringsperioden, herunder krav til kontrollspor. Bakgrunn for EHF Et av målene med EHF er å spare miljøet. Med ca. 25 millioner fakturaer til det offentlige per år (2011) som skal transporteres med bil og fly, så er det mye å spare på at dette nå må sendes elektronisk. Det er også mye tid og ressurser å spare når man slipper å skrive det ut på papir, pakke det i konvolutter og betale for porto og ikke minst de ansatte som skal utføre dette. Fakturering til statlig virksomhet Statlige virksomheter krever at deres leverandører sender faktura, kreditnota og purringer elektronisk. Dokumentene må være i samsvar med standarden "Elektronisk handelsformat" (EHF). Det er et krav at fakturaer og kreditnotaer til statlige virksomheter skal sendes med standard EHF formatet. Dette kravet ble satt i kraft 1. juli For virksomheter som ikke har et fakturasystem som støtter EHF standarden, finnes det ulike webfakturaportaler som leverer løsninger som tilfredsstiller standarden. Kilder: Altinn Skatteetaten Norges Autoriserte Regnskapsføreres forening (NARF) Revisorforeningen

22 FAKTURA Nr.: 1000 Dato: XX FRA: Begravelsesbyrået As, Registert i Foretaksregisteret: MVA TIL: Ole Olsen Kundenr.: VEDR.: Avdøde Olga Olsen Avgiftspliktige varer og tjenester (normal mva. sats): Kiste, hvitmalt "Tradisjon" 5 900,00 i pl Utstyr, svøp i kiste 1 200,00 i pl Laken ved hjemmehenting 250,00 i pl Hygieneartikler v/nedleggelse 100,00 i pl Bil ved bringing av tom kiste (enkelttjeneste/ikke videretransport) *) 400,00 i pl Pynteutstyr/lys i kapell/kirke 750,00 i pl Annonse 1 200,00 i pl Blomster ved overføring 500,00 i pl Kistedekorasjon 2 400,00 i pl Blomsteroppsats 1 000,00 i pl Krans 1 800,00 i pl Pynting i kapellet (når assistanse faktureres særskilt) 600,00 i pl Sanghefter 1 250,00 i pl Fotografering i seremoni 400,00 i pl Ventetegn 450,00 i pl Privat bilde, digital bearbeiding 500,00 i pl Minnesamvær ,00 i pl Askeurne Honorar, avg.pl , ,00 i pl i pl Sum: ,00 Merverdiavgift er inkludert med: 7 380,00 Avgiftspliktige varer og tjenester (redusert mva. sats, persontransport): Transport av byråassistent til/fra seremoni 500,00 i pl (8%) Sum: 500,00 Merverdiavgift er inkludert med: 37,04 Avgiftspliktige varer og tjenester (redusert mva. sats, matvarer/catering): Levering av snitter til hjemmet 2 000,00 i pl (15%) Sum: 2 000,00 Merverdiavgift er inkludert med: 260,87 Avgiftsfrie tjenester (fritatt for mva., innenfor mva. loven): Bårebil med sjåfør ved overføring til kapell/kirke *) 2 000,00 i fr Mannskap, ekstra bærer ved overføring til kapell/kirke *) 600,00 i fr 4 bærere i seremonien 2 400,00 i fr Bårebil ved overføring til krematoriet *) 2 800,00 i fr Mannskap, ekstra bærer ved overføring til krematoriet *) 600,00 i fr Urne hentet krematoriet *) 400,00 i fr Urneforsendelse Honorar, avg.fritt (innenfor loven) *) 500, ,00 i fr i fr Sum: ,00 Avgiftsfrie tjenester (fritatt for mva., utenfor mva. loven): Stell og nedlegging 1 100,00 u fr Biltransport for pårørende 1 300,00 u fr Assistent ved seremonien 1 800,00 u fr Assistent ved seremonien, ekstra 1 500,00 u fr Orgelspill i seremonien 500,00 u fr Solosang/solospill i seremonien 1 700,00 u fr Utlagt for kremasjonsavgift Honorar, avg.fritt (utenfor loven) 3 500,00 500,00 utlegg u fr Sum: ,00 Gravferdsstønad, behovsprøvet Transportrefusjon (fratrukket egenandel kr ,00) *) , ,00 Sum gravferdsstønad og transportrefusjon: ,00 Totalsum: ,00 Samlet merverdiavgift er inkludert med: 7 677,91