Vi stemmer i en frydesang!

Transkript

1 OSLO1 ET INFORMASJONSBLAD FOR VENNER OG MEDLEMMER AV OSLO 1. BAPTISTMENIGHET JULEN 2012 ØST ER ØST OG VEST ER VEST Mange av oss har venner som driver med indisk meditasjon, og mantraene som svirrer rundt i hodene deres er veldig ofte ikke noe annet enn gamle indiske gudenavn. Og mye populær tenkning i vårt samfunn er influert av Østens panteisme. Den forkynner at det ikke er en personlig Gud som skapte alt, men bare en upersonlig begynnelse til alle ting, noe ble en sten, og noe ble til deg. KRONIKK side 6 -SER LYST PÅ DET IGJEN Vi stemmer i en frydesang! Vi har vært å besøkt Ivar Kaasa for en hyggelig førjulssnakk. Side 15 SMÅNYTT OG ANNET Dette nummeret er velfylt og vi kan by på litt forskjellig smånytt gjennom hele bladet. Inger Gulbrandsen var akkurat fylt 22 år da 2. verdenskrig brøt ut. Den 4. mars 2013 fyller Inger 95 år og er i dag menighetens eldste medlem. Hun har opplevd krigens fattigdom og vært lærer i søm og modellsøm gjennom et langt liv. Vi har tatt en hyggelig førjulsprat ved kjøkkenbordet med Inger og mimret over jøssing-egg og julemat bestående av rosa fiskepølser stekt i tran. Side 8 Hausmannsgate Oslo oslo1baptist.no oslo1@baptist.no

2 OSLO1 Ansvarlig redaktør: Fred Habberstad Besøksadresse: Oslo 1. Baptistmenighet Hausmannsgate Oslo Internett og epost: Telefoner: Menighetskontoret: Pastor Fred Habberstad: Kontonummer gaver: Skattefrie gaver Ordinære gaver Menighetsrådsleder: Hilde Mikalsen Uleie: kontakt Hilde Mikalsen Trykk: Skien Ord til ettertanke Sverre Skorpen I disse dagene før jul er det mye forberedelse rundt om i mange hjem med matlaging og pynting som tradisjonelt hører julen til. Noen sitter å venter på sine gjester som skal komme hjem til jul, mens andre gjør de siste forberedelser med kjøp av julepresanger og pakker kofferten før de skal reise hjem til jul. For de som er foreldre er nok det kjæreste de vet når barn og barnebarn kommer hjem for å feire jul. Noen har barn og barnebarn som bor i samme by, noen har barn og barnebarn som bor i andre deler av landet, ja kanskje i utlandet. Da er det ikke underlig at far og mor venter, gjør masse forberedelser og teller dager til barna kommer hjem. For mange barn er det nok med stor glede og forventing de ser frem til en jul med spennende gaver sammen med familien og derved skaper stor glede for alle som kommer sammen. Og slik er vel det idealet vi har om julen i tankene våre nå som julen er rett rundt hjørnet. I Lukas evangeliet 15, vers 18 står det; Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Selv om dette ikke er en vanlig juletekst, er det vel ingen av Jesus sine lignelser som berører oss så sterkt som lignelsen om den fortapte sønn som kom hjem. Og vi har hørt mange prekener om far som venter og om sønnen som lengter hjem. a

3 ORD TIL ETTERTANKE 3 La Jesusbarnet få plass i ditt hjerte Det er deg og meg Jesus her taler om - at vi kan komme hjem til en far som venter på å gi oss mer av sin rike kjærlighet. Gud venter også noen hjem til jul. Han har sine gaver klare, sko for slitne føtter og en ring for en hånd som vil ta i mot. I disse dager frem mot jul kan vi ikke unngå å høre masse julemusikk når vi er på et kjøpesenter eller i en gate som er pyntet til jul. Vi lærer oss julesanger som nå tennes tusen julelys andre kjente sanger. Men tenker vi på julens egentlige budskap når vi hører alle disse kjente sangene. Vi har lært oss å like melodiene og blir minnet om at det snart er jul. Vår jul har en ramme vi kjenner godt, praktfull og full av tradisjoner med innhold. Når vi er i kirken blir vi en del av julens ramme med masse lys og de gamle julesangene. Vi lytter til teksten i juleevangeliet i den rammen bibelen gir oss. Og når vi kommer hjem glir vi inn i rammen med tradisjonell julemat og gaver som vi både gir og får. Selv om vi opplever mange bilder i julen er og blir Julens motiv; Jesusbarnet. Tenk hvor fattig julen skulle bli uten at Jesusbarnet er vårt innhold i julen. Det er godt vi kan stanse ved det bilde Jesaia gir oss om barnets navn i Jesaia 9,6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. Når vi hører juleevangeliet bli lest i kirken og hjemme, anbefaler jeg at vi lar vårt åndelige øye få med seg det bildet profeten Jesaia peker på. Det er en kunst å feire julen slik at den blir mer enn bildene vi har rammet inn og at Jesusbarnet får komme ut av rammen og inn i våre hjerter. Ønsker alle en velsignet God Jul!

4 4 BARN Kom, bli med på SØNDAGSSKOLEN vår! Søndagsskolen er en viktig arena for trosopplæring i kirken. Der har vi som ledere på søndagsskolen en viktig oppgave i å gi videre bibelkunnskap og å skape dette rom for refleksjon og undring som gir bibelfortellingene liv og relevans inn i barnas hverdag. Vi ønsker også å gi hjelp til å erfare at det ikke bare er historier men en relasjon til Jesus som vil det beste for den enkelte. Som voksne er vi forbilder for barna enten vi er ledere eller foreldre, og tro vi viser i handling er nok det viktigste vitnesbyrd for barna. Med Sprell levende har vi en god ressursbank som gjør at vi kan bruke mest tid på relasjonen til barna og mindre tid på å finne ut hvordan vi formidler kunnskap. Sprell levende er derfor et viktig redskap for oss på søndagsskolen. Det koster en del å abonnere, og det er viktig med økonomisk støtte til dette fra menigheten. Vi ønsker også å ha mulighet til å søke støtte fra menigheten til å hente inspirasjon ved å delta på barneleder konferanser eller å få hjelp fra ressurspersoner som kan komme til oss og ha kurs. I høst har vi startet med å ha et Oppdrag som kan være noe vi gjør på søndagsskolen eller det kan være et gjøre-hjemme-oppdrag. Dette oppdraget kan være en hjelp til foreldre/besteforeldre til å snakke med barna hjemme om tro. Som ledere på søndagsskolen planlegger vi selv våre søndager, hvor hver gruppe har ansvar for en søndag i måneden. For at det skal bli kontinuitet og helhet for barna bruker vi Sprell levende fra Norsk Søndagsskoleforbund, den overordnede visjonen deres er: Å gi Jesus til barna. Dette er en visjon vi som er ledere i søndagsskolen i Oslo 1. deler. Vi vil også at det skal være en god opplevelse for barna å være med til kirken. Det skal være noe der som er spesielt for dem. Barna skal få oppleve at de har et fellesskap og at de er en del av fellesskapet. Vi har planlagt å ha 4 ledermøter i året, hvor vi møtes for å snakke om hvordan det går på søndagsskolen. Til våren vil vi bruke tid på å bli gode på å møte barna, se det enkelte barn, dette er viktig for å skape rom for ro og konsentrasjon og et miljø som er godt for refleksjon og undring. Vi har fortsatt noen ledige søndager hvor vi ikke har søndagsskole, så leser du dette og tenker kanskje jeg kan være med som leder på søndagsskolen, så ta kontakt med meg på Til sist vil vi nevne at vi nå har fått en fin krok for barna i kirkesalen som kan utstyres med litt selvbetjenings søndagsskole i form at små oppgaver, tegnesaker og gode bøker, som barna kan sitte med under Gudstjenesten enten i kroken eller hos sine foresatte på søndager uten søndagsskole. Jeg ser frem til et spennende nytt år på søndagsskolen. Det er et fantastisk privilegium å være sammen med barna, de små som er størst i Guds rike! Borghild

5 Økonomihjørnet GAVER MED SKATTEFRADRAG Hvert år kan man i Norge gi ,- til gaver med skattefradag. Fradraget på 28% gjør at du tjener 3.360,- og dette gjør at dine opprinnelige 12 tusen blir til effektive ,-. Oppfordringen er dermed gitt: sett inn din gave til menighetens virksomhet på konto innen 31.desember. Merk innbetalingen julegave MANGE TROFASTE GIVERE Det er gledelig at så mange av menighetens medlemmer og venner er trofaste givere. Selv om kostnadene på noen områder har gått ned det siste halve året, har vi hatt store utgifter på andre områder. Og det har vi klart både fordi menigheten har lav husleie på grunn av utleie, dugnadsarbeid av eiendomskomiteen og fordi mange har økt sine gaver gjennom kollekter og direkte over bank. SMÅNYTT 5 ÅRSMØTE 1 Søndag 9. desember var det årsmøte hvor menigheten blant annet vedtok budsjettet for Menighetsrådet legger frem et nøkternt budsjettforslag tilpasset menighetens virkelighet. BUDSJETT FOR 2012 Sum gaver og andre inntekter er budsjettert til kr ,- og sum kostnader er anslått til kr ,- Det gir et balansert budsjett til å styre etter, med et overskudd på kr ,- Uten fast ansatt forstander er det foreslått en økning i honorarer ved besøk, men totalt utgjør lavere lønnskostnader og en del andre innsparinger en nedgang i lønnsutgifter på kr ,- I dette budsjettforslaget er gaveinntekter budsjettert til kr ,- Kostnader til drift av kirkebygningen er anslått til kr ,- som balanserer med husleieinntekter fra utleie i 4. etasje og samarbeidende menigheter som leier lokaler til sine møter. Nytt fra sang- og musikkomiteen Mirjam Kringen Vi har denne høsten jobbet med å utarbeide en plan for samarbeidet mellom musikere og teknikere som er involvert i gudstjenesten. Det er en god del forarbeid til en gudstjeneste i form av øving, å få tekster opp på skjerm, mikrofonbruk og lignende. Planen er nå distribuert til alle involverte, og sier blant annet at musikere og lydteknikere skal møte i kirken senest 30 minutter før gudstjenestestart. Vi har endret og forbedret plassering av miksebord og høyttalere i kirkesalen. Disse små endringene gav plutselig plass til en lekekrok for små barn bakerst i kirkesalen, noe vi er glad for. Vi håper menigheten vil oppleve økt kvalitet i gudstjenestene framover i form av god lyd, godt bilde og god musikk.

6 6 KRONIKK Øst er øst og vest er vest - Dette er et sitat fra den engelsk-indiske forfatteren og nobelprisvinneren Rudyard Kipling i Balladen om øst og vest fra Den engelskeoriginalenlyder: Oh, East is East, and the West is West, and never the twain shall meet. Det er et sitat som gir uttrykk for en frustrasjon over at de engelske kolonimyndighetene og innbyggerne på det indiske subkontinentet sto så fjernt fra hverandre. Det er etter hvert også blitt et uttrykk for at Østen og Vesten er absolutt forskjellige i tenkesett og væremåte. Det vi kan si i dag er at om utsagnet skulle være ment også som en prognose så var den ikke særlig treffsikker. Globaliseringen har endret på dette. Tankegods og produkter flyter i dag på kryss og tvers over hele verden. Mange av oss har venner som driver med indisk meditasjon, og mantraene som svirrer rundt i hodene deres er veldig ofte ikke noe annet enn gamle indiske gudenavn. Og mye populær tenkning i vårt samfunn er influert av Østens panteisme. Den forkynner at det ikke er en personlig Gud som skapte alt, men bare en upersonlig begynnelse til alle ting, noe ble en sten, og noe ble til deg. Prisen de betaler for å tro dette er høy. Grunnlaget for mening og betydning forsvinner. Og etikk blir totalt relativt. Panteismen er i Østen er ført til sin logiske konklusjon. Ondskap og godhet flyter sammen, og rett og galt mister sin mening. Det finnes ingen sanne verdier eller absolutter. Relativismen vi kjenner fra vårt eget land er en nær slektning av denne tenkningen, der hva som er rett og galt blir en slags gallup moral. Etikk blir redusert til at det er rett det som den enkelte føler er rett for seg. Det kan gi de tristeste resultater! Men det er et resultat av å ikke lytte til Gud som har talt. Vestlig tilpassede begreper fra Asia florerer. Kjenner vi ikke mange som snakker om reinkarnasjon når det blir snakk om livssyn. Det er som tatt ut av en lærebok fra Asia i buddisme. Karma er etter hvert blitt et velbrukt ord som betyr at det du er nå, er en straff eller belønning for dine handlinger i et tidligere liv. Det er ingen tilfeldighet at du kan skreve over døde kropper på gaten i enkelte indiske byer. Ingen gjør noe. De har jo fortjent det. Jeg har selv opplevd dette, og det er ingen god opplevelse. Frykten er stor når et kjært familiemedlem går bort. Mat blir satt frem, noen ganger i ukevis, for å blidgjøre de onde åndene. En venn av meg i Asia med folke- buddistisk bakgrunn mistet moren sin, og gikk til gravstedet med mat i fire uker. Det er mye overtro, mye frykt, og mange guder å forholde seg til. Julens budskap er at Ordet ble kjød og tok bolig i blandt oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far- full av nåde og sannhet. Gud har i Kristus vist oss hvem Han er. Han har skapt

7 og aldri skal de to møtes KRONIKK 7 mennesket i sitt bilde. Det gir mennesket verdi. Vi er ikke et resultat av en tilfeldig prosess. Inkarnasjonen ved Kristus gir mennesket også et verdigrunnlag. Han har vist oss sin kjærlighet. Det er et absolutt. Og Han har ført oss tilbake til seg selv ved Kristi død og oppstandelse. De vise menn i julefortellingen kom fra Østen for å tilbe Jesus. I dag er den kristne kirke i Østen stor. Det er ikke lenger slik at Øst og Vest ikke kan forenes. Den kristne kirke i Østen og den kristne kirke over hele verden er forenet i troen på Kristus. Og kirken i Asia er i kraftig vekst. Noe av det mest gledelige med det som har skjedd de siste hundre år siden Kipling skrev dette er den utrolige økningen i antall kristne i Asia. Dette har skjedd samtidig som mange av vestens mennesker har vendt seg østover til mantraer, guder, karma og reinkarnasjonstenkning. En kristen leder jeg var sammen med i Burma sa kort da vi kjørte forbi den største pagodaen i Burma med sine enorme Buddhastatuer: Det er tomt der inne. Buddha er død, Kristus er oppstanden. Mangel på ærbødighet vil noen kanskje si. Men det er slik. Buddismen er en filosofi. Buddha gjorde aldri krav på å være noe annet enn et vanlig menneske som pekte på det han trodde var veien til mening. Som mange filosofer har gjort før ham og etter ham. Ikke desto mindre kan menneskerettighetsgrupper fortelle om den brutale behandlingen militærregimet i Burma, godt hjulpet av buddistmunker, har gitt kristne som utgjør omkring 8 prosent av befolkningen på ca. 65 millioner. Dette har vært ledd i en bredere buddistisk kampanje over mange år for å knuse den kristne kirke i landet og skape en enhetlig stat der burmesisk skulle være sproget, og den eneste aksepterte religion skulle være buddismen. Den direkte forfølgelsen er nå moderert i forhold til tidligere,men det er fortsatt undertrykkelse i enkelte områder, og den kristne kirke er fortsatt underlagt mange restriksjoner. Baptistkirken er den klart største kirke i landet med et felleskap på tre-fire millioner mennesker, og det er rapportert om betydlig vekst. De landene i Asia som har hatt stor økonomisk vekst de siste tiår er kalt de asiatiske økonomiske tigre. Kanskje det er riktig å kalle Asias kirker, enten de ligger i Syd-Korea, Burma, Vietnam eller Filippinene eller andre asiatiske land, for den nye åndelig tiger i kristenheten. Det er snart jul. Kristne feirer inkarnasjonen av Gud i Jesus Kristus i Øst og i Vest. I dette møter Østen og Vesten hverandre. Oddvar S. R.

8 8 BLI KJENT MED... Vi stemmer i Inger Gulbrandsen var akkurat fylt 22 år da 2. verdenskrig brøt ut. Den 4. mars 2013 fyller Inger 95 år og er i dag menighetens eldste medlem. Hun har opplevd krigens fattigdom og vært lærer i søm og modellsøm gjennom et langt liv. Vi har tatt en hyggelig førjulsprat ved kjøkkenbordet med Inger og mimret over jøssing-egg og julemat bestående av rosa fiskepølser stekt i tran.

9 BLI KJENT MED... 9 en frydesang Av Fred Habberstad Inger er litt nølende til forslaget om å ta en -Da jeg var 12 år fikk jeg mine første skøyter. snakk om seg selv slik at andre kan lese om De var laget i jern og hadde skinnreimer. det i menighetsbladet. Likevel går snakken Den gang var det gjerne slik at jenter fikk etterhvert livlig om både nåtid og fortid og skøyter og guttene fikk ski. Det var ofte forskjell på den måten. vi både ler og blir ettertenksomme i det vi snakker om et langt liv med rikholdige opplevelser. Vi hadde egentlig tenkt å snakke år gammel, gjennomlevde nær en hel verden De neste ti årene, den gang Inger bare var 12 om jul, men denne formiddagen snakker vi det som har blitt kalt de harde 1930-årene. om så mye mer. De var harde og vanskelige, det husker Inger Inger ble født i Kristiania og vokste opp i godt. byens daværende ytre østkant; på Sagene. -De små pengene vi hadde måtte vi spare. Mamma, Lea Hanna, kom fra Skien, men En gang husker jeg at jeg hadde spart hele flyttet til Kristiania. Lea Hanna og Kristoffer giftet seg og fikk tre barn. Inger vokste meg velbeslått. Da hadde jeg nok penger til å 80 kroner. Det tok flere år, men da følte jeg opp som eneste jente og var den mellomste kjøpe noen klær eller annet som jeg trengte. i ungeflokken. Dessuten måtte vi betale hjemme. Både hus Inger erindrer de unge år. Foreldrene arbeidet hardt og barna gikk på skole. I allefall til uken og da betalte jeg 5 kroner til hushold- og mat kostet penger. Jeg tjente 10 kroner i og med framhaldskolen. Ville man gå mer ningen. Da jeg fikk lønnsøkning på 12 kroner betalte jeg sju kroner til mamma. Det skole måtte en betale selv. -Et vevkurs over bare noen få måneder var en viktig livslærdom. kostet hele 300,- og det var en formue den Så kom krigen. Natten til den 1. april 1940 gang som vi ikke hadde råd til, forteller hun var Inger 22 år. Inger forteller at det kom videre. Så det kunne det ikke bli noe av. som lyn fra klar himmel. 80 kroner i sparepenger Hvordan var julen da du var ung, underer jeg. -Da vi var små feiret vi jul hjemme. Mamma og pappa jobbet til klokken seks på juleaften, så når de kom hjem ble det julekveld. Vi spiste julemat som bestod av julepølse, surkål og poteter. Vi hadde gjerne juletre og vi koste oss hele kvelden, sier Inger. Hun forteller videre at julegavene ofte var klær og andre nødvendigheter som var gode å få. Fiskepølser og jøssing-egg -Vi kunne ikke se for oss at det skulle bli krig. Om natten hørte vi flyalarmen og så var det durelyd på nattehimmelen. Vi så jo ikke flyene og vi skjønte ikke hva det var. Det viste seg at de hørte lyden av de hundrevis av krigsfly som fløy over byen. -Det var skremmende og livet tok slutt i fem år, konstaterer Inger. Det var trøstesløse år og vi ventet bare på at kongen skulle komme tilbake. a

10 10 BLI KJENT MED... -Hvordan var julen under krigen? -Den var nokså trist. Vi gjorde så godt vi kunne. Til mat spiste vi rosa fiskepølser og... -Rosa fiskepølser?!? -Har du ikke hørt om rosa fiskepølser?, ler Inger. Fisk var det ikke å få. Ikke kjøtt heller. Tyskerne tok jo all den brukelige fisken og det var bare tungarbeidere som fikk 200 gram kjøtt i uka. Tilbake var den ubrukelige fisken. Den ble malt opp og tilsatt farge slik at den ble rosa. Det var kjempetrist mat, men det var mat så vi spiste den! Inger forteller videre om at under krigen var det bare barn, gravide, syke og gamle som av og til fikk litt melk. Det er ikke å komme bort i fra at krig og nød gir kreative og nye matretter. -Noen ganger laget vi jøssing-egg. Og så hadde vi stekt kålrabi med kokt kålrabi den ene dagen og kokt kålrabi med stekt kålrabi den andre dagen. Vi hadde sjelden smør så vi stekte ofte maten i tran. Inger ser ettertenktsomt ut i luften og jeg forstår at hun bærer på erfaringer som er vanskelig å forstå for den som ikke har opplevd det samme. Av nysgjerrighet må jeg likevel spørre: -Hva er egentlig jøssing-egg? Inger er ikke gjerrig med oppskriften. -Da tok vi en tynn skive med potet og laget en runding med sennep oppå. Da så det ut som et stekt egg. Vi kunne jo da legge den på et brød eller spise den sammen med kokt potet. ( Jøssing hadde under krigen betydningen en god nordmann altså en som stod opp mot okkupantene. Under krigen var det blant annet flere illegale aviser som bar navnet jøssing i seg. Red.mrk.) Ødelagt kirkebygg Denne formiddagen byr Inger på selvsmurte brødskiver med pålegg. Jeg takker ja til et velsmurt smørbrød og gumler det villig i meg i mens jeg kjenner meg takknemlig for at jeg slipper å spise jøssing-egg eller stekt kålrabi. -Hvordan var det å være kristen under krigen? Hadde dere gudstjenester i Oslo 1. Baptistkirke? -Ja, vi hadde møter i kirken så lenge vi fikk beholde den. Etterhvert tok tyskerne den og brukte den som noe slags lager. Da vi fikk tilbake kirken etter krigen forstod vi at de hadde brukt den hardt. Mye var ødelagt. Hun forteller videre at den tiden menigheten var uten eget kirkebygg samlet de seg til gudstjeneste i Betlehem sine lokaler litt lenger bort i Møllergata. Kirkelivet minnes Inger forøvrig som noe som forløp ganske vanlig og rolig. De samlet seg som kristne og fikk være i fred. Inger minnes at det av og til kunne komme tyske soldater som var med på møtene. Hun tror nok ganske sikkert de kom fordi de var kristne, og ikke fordi de var spioner eller angivere. Kunstferdig dame Inger er selv utdannet innen kjole og draktsøm og arbeidet sine første år på systue. Inger syntes det var ikke noe givende å sy klær til bemidlede folk som likevel hadde nok klær fra før. Derfor tok hun pedagogikkutdannelse og fikk med det først 12 år som yrkeslærer i Melbu, Vesterålen i Nord-Norge. Det var en ny yrkesskole som skulle bli en fantastisk arbeidsplass og hun fikk utdanne mange unge kvinner i drakt og søm. Slik kunnskap var verdifull for folk å lære. Senere ble det lærerjobb i Stord og de siste yrkesaktive årene tilbrakte hun i Holmestrand da ble det kortere vei til Skien hvor de aldrende foreldrene bodde. Etter at foreldrene var døde begynte Inger på flere malekurs i Skien, og etter noen år flyttet Inger tilbake til Oslo for å begynne på Oslo tegne- og malerskole. Inger har i et-

11 tertid malt og tegnet et antall med kunstferidige malerier og annen veggpryd. Hun har fargelagt verden omkring seg gjennom et langt og kreativt liv og det er ikke få som berømmer Ingers produksjon i både draktsøm og malerier. I dag bor hun i en leilighet hun har kjøpt i Bærum. Jul med reinsdyrkjøtt Inger ble døpt i Oslo 1. Baptistkirke og har vært medlem av menigheten hele sitt liv etter det. Inger beskriver sitt forhold til menigheten som godt og at hun er glad hun har fått leve sitt liv som en kristen i denne menigheten. Når jeg spør om det er noe ved menigheten hun er spesielt glad i sitter svaret løst hos Oslo 1. Baptistmenighets eldste medlem. -Jeg er veldig glad i sang og musikk. Vi stemmer i en frydessang var en sang vi sang mye før, særlig når vi hadde vitnemøter. Den sangen liker jeg svært godt! Ellers er det flere av både de gamle og nye sangene som jeg synes er veldig fine. Tidene skifter og det gjør jo sangene i menigheten også. Inger fyller opp kaffekoppene. -Denne julen, da Inger, blir det vel ikke rosa fiskepølser? -Nei. I år skal jeg feire jul hos min nevø Kristian, på Korsvoll. Da blir det nok reinsdyrkjøtt og hjemmelaget karamellpudding, smiler Inger Gulbrandsen. Hun ser frem til å feire jul med familie og kjære. Jul er en fin tid og det er viktig å nyte det livet en har fått. Det er vi skjønt enige om. SMÅNYTT 11 Hyggetreff våren 2013 Hyggetreff inviterer til samlinger også til våren i Vi samler oss om musikk, Guds Ord, samtale, hygge og bønn. Alt i skjønn forening. Følgende datoer gjelder for første kvartal: tirsdag 8 januar, tirsdag 5 februar, tirsdag 5 mars og tirsdag 2 april. Samlingene begynner som vanlig kl og slutter omkring kl Velkommen! Sang julen inn i hjertene Søndag 9. desember sang Julens Familiekor inn julen sammen med godt over hundre julestemte tilhørere. Med både strykere, messingblås og band var det en varierende og gripende musikkopplevelse som spente fra barnas innlevende Så bra ved innledningen, til Pie Jesu ved solist Linn Ellise Hovland. Alt i god regi av kor- og prosjektsjef Mirjam Kringen og Sverre Skorpen som ledet. Forsamlingen og koret sang kjente og kjære julesanger sammen i tillegg til at bibelvers og en julehistorie av Kjerstin Taranrød ble innlevende lest av Lise Barbro Westre. Flere bilder er å finne på menighetens hjemmesider. Se bilder neste side. Nytt menighetsråd Årsmøte 1 valgte 9 desember nytt menighetsråd. Følgende ble valgt: July Paw Htoo, Sen Hngilh Piang, Sverre Skorpen, Mirjam Kringen, Oddvar S. R. De andre er Antonystallin Sebastian, Anne Kathrine Bækkelie og Hilde Mikalsen (leder).

12 12 GLIMT FRA MENIGHETSLIVET Livlig på Søndagsskolen SuperTorsdag har blitt en skatt SuperTorsdag er ett av fellesskapene i Oslo 1. Baptistkirke, som kanskje retter seg litt mer mot ungdommens trosliv. Vi vil at alle som kommer til oss skal føle at de kan være ikke perfekt, men ekte, den beste utgaven av seg selv, og at man kan se sitt potensial til å være en leder! Året som har gått har inneholdt mye for SuperTorsdag sin del. Tre av våre faste ungdommer reiste i høst ut i verden på folkehøgskole, til Bournemouth og Los Angeles. Vi har også fått koselig besøk av årets konfirmanter, og flere kurs ble avsluttet i våres og startet i høst. Som gjenvalgt styreleder vil jeg få benytte anledningen til å takke alle de fantastiske menneskene som kommer til baptistkirka på torsdagene og lager en så herlig kveld! Dette fellesskapet som SuperTorsdag har blitt er en skatt, og de varme relasjonene vi skaper sammen gir liv til glede, håp, tro og mye sprø humor. Jeg er så utrolig takknemlig for å få være sammen med disse flotte menneskene, og jeg gleder meg umåtelig mye til året som ligger foran oss. Jeg gleder meg til alt vi skal gjøre sammen, og til alle de nye menneskene vi skal ønske velkommen inn til oss. Vi har alltid plass til de som kommer, og til de som reiser, for er du en gang en SuperTorsdager, kan du få være det alltid! Linn C. Ek, leder SuperTorsdag

13 FRA 13 Ofret livet i misjonens tjeneste Misjonær Ruth Christiansen var den tolvte utsendingen til norske baptisters misjonsfelt i Kongo. I slutten av november er det 70 år siden hun døde etter å ha blitt syk i Kongos jungel. Av: Roger Dahl Ruth Christiansen (f. 17/1-1907) kom fra Oslo, og tilhørte Oslo 1. Baptistmenighet. Hun var utdannet sykepleier og kom til Kongo som misjonær i Det het da at hun var en svært nødvendig forsterkning, siden maneg av misjonærene hadde vært lenge i Kongo, og trengte hvile. Etter et hjemmeopphold og utdannelse i tropemedisin kom søster Ruth tilbake til Kongo i Ruth Christiansen var klar for hjemreise da andre verdenskrig brøt ut, og dette ikke lot seg gjennomføre. årene i Kongos jungel, der klimaet er barskt og krevende hadde satt sine spor på Christiansen. Hennes kolleger så at hun ikke var frisk, og de fikk en lege hos gullgraverne til å undersøke henne, og han rådet henne å forlate Kongo. Selv ville hun helst reise til USA, og slett ikke til Sør-Afrika som var alternativet. Hun reiste fra misjonsfeltet i forståelse med den amerikanske konsulen for å komme til USA, men nye visumsregler stanset det. Det ble derfor Sør-Afrika i stedet, hvor hun oppholdt seg omkring halvannet år før hun ble dårligere og døde forholdsvis brått i slutten av november Også hennes bror Gunnar Wesley Christiansen Allbjart, som studerte ved Baptistenes Teologiske Seminar fra 1927 reiste han til Kongo som misjonær og måtte slutte av på grunn av sykdom. Etter det bosatte han seg i Sverige der han delvis virket som forkynner.

14 14 GLIMT FRA JULETREFF Glimt fra JuleTreff En fantastisk musikkopplevelse ble gitt av (f.v) Mirjam Kringen, Christine Oseland, Julia Oseland og Linn-Ellise Hovland. På kjøkkenet kokkelerte blant annet Hilde og José. I tillegg var Anne Kathrine og Glade festdeltagere koste seg med hyggelig selskap og en lun julesnakk. Med halvannen time med musikk og oppmuntrende ord i kirkesalen er humøret upåklagelig når julematen er i anmars. Gode venner fra Oslo 2. Baptistmenighet gledet seg over et innholdsrikt JuleTreff. I finstas og folk fra fjern og nær er det ikke vanskelig å hygge seg.

15 SIDEN SIST 15 Nå ser jeg lyst på det igjen! Av: Fred Habberstad Det er ikke mange dagene igjen før det er jul og snøen ligger godt i Elgtråkket 30 i Bjørndalen, Oslo. Under all snøen innbyr Ivar til en varm og lun leilighet med julekaker og varm kaffe. Det har så og si gått et halvt år siden Ivar var med på sin siste gudstjeneste i Oslo 1. Baptistkirke den 17 juni i år. Håndtrykk som rørte dypt -Det var jo en vanskelig tid, innrømmer ivar. I begynnelsen kjente han ikke på noen sorg over situasjonen. Han hadde en tro på at det skulle ordne seg i løpet av kort tid. Derfor var han på en måte ved godt mot hele våren opp mot avskjedsgudstjenesten midt i juni. Gudstjenesten var noe for seg selv, men Ivar ser tilbake på festen som noe veldig fint. Det var mange som kom med blomster og han merket seg at det var flere som ikke hadde vært i kirken på en stund som kom denne dagen for å takke for tiden som hadde gått. Mange av håndtrykkene og ordene fra akkurat den dagen rørte meg dypt, sier Ivar. Og uttrykker en utrolig takknemlighet for den -Jeg vil takke menigheten for fem års samarbeid, sier Ivar Kaasa. På vegne av Ellen og meg ønsker jeg alle en gledelig jul og et velsignet nytt år! Her ser vi Ivar utenfor huset i snøfylte Bjørndalen. omsorgen som han opplevde denne dagen, tross alt. Motivasjonen sviktet Kort tid før gudstjenesten var han fast bestemt på å fullføre løpet noe som betydde at han skulle tjene som pastor ut juli. Slik ble det ikke. Oppsigelsen hadde satt spor og han ble sykmeldt tidlig i juni. -Jeg ble sykmeldt fordi jeg opplevde at all motivasjon totalt sviktet. Jeg måtte innse at jeg ikke klarte å oppfylle mitt eget ideal om å stå løpet ut. Men så kom sommeren med fin ferie og late sommerdager. Da ble kroppen fylt av optimisme og glede. Da Ivar møtte opp til nytt høstsemester med studier i sjelesorg opplevde han derimot noe han ikke hadde kjent på før. Klassen skulle lese om temaet sorg og gjennom den boken fikk han for første gang satt noen ord på det som kjentes innvendig. -Da kjente jeg meg igjen, forteller Ivar. Jeg merket sorgen i mangel på tiltak. Fortsetter siste side a

16 SIST, MEN IKKE MINST Returadresse: Oslo 1. Baptistmenighet, Hausmannsgate 22, 0182 Oslo Bevegende JuleTreff Tirsdag 4 desember inviterte Hyggetreff i Oslo 1. Baptistkirke til JuleTreff. Oslo 2. Baptistmenighet og Baptistmenighetene i Bærum og Drammen var også invitert. Et 50-talls mennesker overvar dagen, hvor Ingrid og Peder Fintland var vertskap med store hjerter. Firkløveret Christine Oseland (bratsj), Linn Ellise Hovland (sopran), Julia Oseland (fiolin) og Mirjam Kringen (flygel) gav de tilstedeværende en bevegende og vakker konsert. Per Midteide holdt en andakt med tekstutdrag fra Händel s Messias som bærer i seg sentrale Bibeltekster. Det var til stor inspirasjon. I tillegg til en oppmuntrende apell fra NBUFs Roald Zeiffert om alle generasjoners betydning i menighetene ble det servert ribbetallerken. Oslo 1. Baptistmenighet lar inntekter fra loddsalg og annet fra denne dagen gå til sitt misjonsengasjement. (fortsettelse fra s. 15) Et skår i gleden ble det likevel når det viste seg at NAV ikke gir dagpenger til studenter noe som førte til at han måtte kutte studiene. -Nå ser jeg lyst på det igjen, stråler Ivar. Jeg gleder meg over dagene selv om jeg fortsatt er arbeidssøkende. Jeg ønsker jo å tjene som pastor og har vært i noen intervju. Foreløpig har det ikke blitt noe, men jeg venter på et svar fra en menighet nå om dagen. Ellers har Ellen og Ivar engasjert seg i Oslo Misjonskirke Syd på Holmlia. Tiden fylles forøvrig med å gi avisene og bøker fra bokhyllene hyppig pleie. -Og så er jeg jo fortsatt sportsidiot, så da blir det litt TV-titting også, innrømmer Ivar. Snart er det jul og Ivar gleder seg til julekveld hjemme med Ellen, barna og sine egne foreldre. Da blir det pinnekjøtt og jula feires slik den feires aller best; hjemme. Nattverdgudstjenestene flyttes Fra januar 2013 flyttes nattverdgudstjenestene til siste søndag i måneden. Bakgrunnen er at flere språkgrupper i menigheten har egne gudstjenester de tre første søndagene i måneden. Ved å flytte nattverden til den siste søndagen i måneden håper vi at det skal bli lettere for alle å kunne samles til ett stort nattverd-fellesskap.