FORSVARETS FORUM F FORSVARETS FORUM NR 12 DESEMBER Tips: Tlf: Mil: Annonsar og abonnement: Tlf: Mil:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSVARETS FORUM F FORSVARETS FORUM NR 12 DESEMBER 2010. Tips: Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040 Annonsar og abonnement: Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030"

Transkript

1 annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets respons senter Bygning 65 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO Tips: Tlf: Mil: Annonsar og abonnement: Tlf: Mil: F FORSVARETS FORUM NR 12 DESEMBER 2010 FORSVARETS FORUM NR DESEMBER 16 siders Nato-bilag MIDTEN RETURUKE 49 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,- Kommandør Drago Duric ble bok handler i Beograd. SIDE 28 BALKAN LIVET ETTER KRIGEN PÅ

2 annonser annonser Hør s reportasjer på nett www. fofo.no Hør s reportasjer på nett 2 F DESEMBER

3 annonse F DESEMBER

4 På vei til eventyret Miriam Weierud har byttet ut marsjstøvler med lakksko. Nå er hun på vei til kadettball. 24 Kald grense utland Foto: ERLING EIKLI Steineger til værs portrett Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ sport & friluft Skutersafari aktuelt Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Foto: TORBJØRN LØVLAND innhold redaksjonelt Og etterpå? Etter at krigen er over og soldatane dreg heim, det er då den verkelege utfordringa byrjar. Når kan dei utanlandske styrkane i Afghanistan bli trekte heim? Det har vore eit tilbake - vendande spørsmål, i Noreg som i dei andre landa som deltek med soldatar der. Eg skal la spekulasjonane om kor mykje tid som trengst, liggje i denne omgangen. Same kva kan vi slå fast at krigen til sjuande og sist ikkje kan vinnast med militære middel. Målet no er å lære opp afghanske soldatar slik at dei kan halde kontroll sjøl. Med rette har det vore reist kritikk mot at internasjonalt, militært nærvær i Afghanistan ikkje har vore følgt opp med meir sivil støtte. Det er viktig med sivil bistand på mange område politi, rettsvesen, helsevesen og skole for å byggje stabile samfunn. Det ansvaret er ikkje over når soldatane ein dag dreg heim. I dette tiåret har forsvaret vårt vore prega av deltakinga i operasjonane i Afghanistan. På 90-talet var det konfliktar på Balkan som kravde vår merksemd. Norske soldatar var med i ulike fredsbevarande og fredsopprettande oppdrag, til dømes i Makedonia, Bosnia og Kosovo. I byrjinga var det FN som leidde arbeidet. Etter kvart som valden auka, vart det naudsynt med kraftigare mottiltak, og norske soldatar deltok i Nato-leidde operasjonar. Ulike nasjonale og etniske grupper måtte vernast mot kvarandre. I 1999 vedtok Nato jamvel å bombe delar av Serbia som følgje av ei brutal etnisk reinsing i Kosovo. Så ein dag drog soldatane heim. Og etterpå? Dette var ikkje slutten på norsk engasjement på Balkan. Tvert imot. Då våpna tagde, byrja ein ny epoke: Noreg gjekk, saman med andre land, i gang med å støtte oppbygginga av dei landa som hadde vore ein del av Jugoslavia. Det norske forsvaret bidreg no med røynsler frå omorganiseringa her til lands. Dyktige og røynde norske fagfolk har gjeve råd og praktisk oppfølging i Serbia, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Montenegro, Kroatia og Kosovo. Dei bidreg til forsvarsplanlegging og omskolering av offiserar frå militære styrkar, som no har vorte sterkt reduserte. Ifølgje den serbiske forsvarsminister Dragan Šutanovac er det faktisk på forsvarsområdet at Serbia og Noreg har eit særleg godt samarbeid. Det er ei gruppe frå Forsvarets høgskole som er sentral i dette arbeidet. Dei samarbeider nært med ambassadar og lokale medarbeidarar på Vest-Balkan, men også i andre land. Dette er eit langsiktig arbeid som ikkje lagar dei store overskriftene til dagleg, men som vi skriv om i dette nummeret av F. Og det er eit viktig arbeid Forsvaret er med på for å skape stabile samfunn i land der det tidlegare har vore store, valdelege konfliktar. Tidligere sto de nordkoreanske soldatene på grensen uten hjelm. Nå er hjelmen på. 46 Sanitetssjef John Maxfield Steineger vokste opp i en villa full av dyr. Selv trives han best et par tusen meter lenger oppe. 38 I vinter skal soldatene i Bodø utforske nye skuterløyper i Sverige. 58 DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 29. NOVEMBER 4 F DESEMBER Forsiden: Drago Duric driver bok - handelen Althea i Novi Beograd. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ AKTUELT 14 Sudan med FN-observatørens øyne fotoreportasje 28 Dokument: Livet etter krigen på Balkan MIDTEN Natos veivalg TEKNIKK OG VITEN 42 Roboten som går i første rekke 44 Ny renseteknikk til sjøs MENINGER 9 Ledelsen: Harald Sunde 10 FHSs mediegruppe: Harald Høiback 11 Kommentar nå: Tove Gravdal 23 Livet: Roger Helmers 48 Utsyn: Svein Melby 57 TMO-kommentar: Odd Einar Tenden KULTUR 62 Krig på radio 64 Forsvarsfilm på kino i Korea FASTE SPALTER 6 Bildet 8 Nyhetsbildet 10 Fire kjappe: Arne Willy Dahl 12 Klipp 13 Det skjer i desember/januar 20 Mitt tjenestested: Kjevik 49 Attacheen: Japan 52 Forsvaret og jeg: Vibeke Hammer Madsen 54 Holdt! Hvem der? 55 Miniportrett: Tor Åge Løseth 67 Språkspalten 68 Miks 70 Kryssord 71 Hodebry 73 Forsvarets informasjonssider «DET ER IKKJE SLUTT DEN DAGEN SOLDATANE DREG HEIM» Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvars staben. Bladet har som oppgave å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: MEDLEM AV European Military Press Association

5 bildet I 2010 har F utfordret ti presse fotografer til å velge et bilde fra 1945 og fram til i dag. I siste runde velger fotograf i Dagbladet Espen Røst: Rune Eraker, frilansfotograf Foto: EVEN BAST ESPEN RØST Fotograf, Dagbladet DERFOR VALGTE JEG BILDET: Et ekte reportasjebilde, som viser oss menneskene bak overskriftene. En fantastisk komposisjon som tar betrakteren med inn på en arena de færreste har sett. Et bilde som viser håp og forventning om en ny og bedre tilværelse. At Rune Eraker er med på bussturen, viser at han bruker en av de viktigste metodene for god fotojournalistikk: Han har reist med de afghanske flyktningene hele veien tilbake til hjemlandet, han har brukt tid. Bildet er tatt i 2002, etter Talibans fall, og på en tid da det var en viss optimisme knyttet til et mer fredelig liv i Afghanistan. Foto: ELLEN LANDE GOSSNER HJEMKOMSTEN: En ni år gammel gutt ser for første gang sitt egentlige hjemland på bussturen fra Peshawar i Pakistan til Kabul i Afghanistan. Foto: RUNE ERAKER RUNE ERAKER Frilansfotograf DERFOR TOK JEG BILDET: Jeg arbeidet i 2002 med utstillingen «Lukten av Savn», om årsakene til at folk blir flyktninger. Jeg fikk bli med tre afghanske familier som hadde leid en buss for å reise hjem til Kabul etter ni år i en flyktningleir i Peshawar. I det vi krysser grensen ved Khyberpasset, ser gutten på bildet sitt hjemland for første gang. Men freden som var lovet flyktningene har snart blitt en ti år lang krig. 6 F DESEMBER

6 Foto: HELGE HOPEN/ØRLAND HFS Den internasjonale støttestyrkens oppgaver vil i enda sterkere grad dreies mot å gjøre afghanerne i stand til å ta ansvar for egen sikkerhet, skriver general Harald Sunde. ledelsen I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. Denne gang: Harald Sunde, forsvarssjef. Et svært viktig møte for Norge INSPISERTE FRA LUFTA: Statsminister Jens Stoltenberg fikk god oversikt da han fra et F-16-fly inspiserte øvelse Flotex Silver utenfor Midt-Norge den 26. november. Stoltenberg satt i baksetet fra Rygge til Ørland, og fikk også prøve å styre jagerflyet under oppsyn av pilot Hans Ole Sandnes. Det var overraskende lite vanskelig når det sitter en flink pilot foran, sa statsministeren etterpå. Stoltenberg, som gjorde sin verneplikt i 1979, møtte ansatte og soldater under lunsjen han inntok på Ørland hovedflystasjon. Han fikk også møte marine- og kystjegere og fikk en tur på KNM Otto Sverdrup. Både Sjøforsvaret og Luftforsvaret deltok på Flotex Silver, som ble avsluttet 3. desember. Kort fortalt nyhetsbildet bygde opp sine egne styrker. Etter at overføringen av sikker- En ny type jagerfly-ammunisjon er under utvikling til bruk for de nye Tillitsvalgte Vi er nå på vei over i fase tre, F-35-flyene. Forsvaret og ammunisjonsfabrikken Nammo på Raufoss har i Heime vernets hvor afghanske styrker selv tar hetsansvaret er undertegnet kontrakt om ferdigutvikling og kvalifisering av den nye 25 mm ansvaret for sikkerheten. På fullført, har Nato og afghanske Apex-ammunisjon. Prosjektet skal være gjennomført innen utgangen av 016-avdelinger Lisboa-møtet la president myndigheter en avtale om Ifølge Forsvarsdepartementet utgjør kontrakten 82 millioner kroner. har engasjert Karzai frem en tidslinje der videre støtte. Det betyr i første Nammo selv skal bidra med nær 28 millioner. advokat Cato overtagelsen av sikkerhetsansvaret skjer gradvis fra 2011 til fra militære operasjoner til omgang at oppgavene endres Det endte godt for de fire soldatene som ble kullosforgiftet under Schiøtz i den Nato, det vil si allianselandenes respektive ledere, sa På lenger sikt, når afghanerne militær utdanning og trening. øvelse Blårev i Indre Troms i slutten av november, forteller Marianne hensikt å få forsvarssjef Harald seg enig i Karzais tidslinje. kan i vareta alle oppgaver selv, Øiahals, informasjonssjef i Hæren. Alle fire satt i et pansret ambulansekjøretøy, en omgjort M-113. Tre av dem ble funnet bevisstløse etter at personell i et annet kjøretøy ikke fikk sambandskontakt med dem. Sivilt politi og Sunde og forsvarsminister Grete Faremo til å revurdere ned - ISAF lager nå, sammen med gir dette grunnlag for full militær politi etterforsker kjøretøyet for å finne årsaken. Fellesoperativt afghanske myndigheter, en uttrekking av internasjonale leggelsen av HVs spesialavdeling 016. Tillitsvalgt Thomas Lund hoved kvarter har i tillegg nedsatt en undersøkelseskommisjon. plan for overføring av sikkerhetsansvaret i distrikt etter distrikt i denne for Nato er det viktig å ha en langsiktig militære styrker. For Norge som Nielsen i HV 016 trommet sammen med noen heimeverns kolleger En øvelsesbombe, som brukes i Forsvaret, ble ved en feiltakelse sendt sammen til pressekonferanse i Oslo. Budskapet var at de tillits - tidsperioden. Fra utgangen av 2014 skal strategi. Nå har operasjonene vart i ni år, som flybagasje og førte til at bombealarmen gikk på Flesland flyplass. Etter at flyplassen var holdt stengt i to og en halv time, ble det klart at «bomben» valgte ønsket en ny og det de kalte «ryddig og åpen» prosess ISAF ha rollen som støtte og rådgiver for nesten dobbelt så lenge som andre verdenskrig. Neste gang Forsvaret skal ut i et afghanske sikkerhetsstyrker. tilhørte en sprengningsekspert i Forsvaret. Det er usikkert hvilket etterspill rundt nedleggelsen av spesialavdelingen. Norges offisersforbund internasjonalt oppdrag, vil vi nok være saken får. kaller prosessen rundt nedleggelsen for «råtten» og bekrefter at Vedtaket forsterker i første omgang det tjent med å ha en klarere tanke om Det første av i alt 14 NH-90-helikopter, som Norge har bestilt, landet deres tillitsvalgte har saken på sitt bord. De grep jeg nå tar, tar som har vært utviklingen i norsk bidragets varighet. på Bardufoss 26. november. Maskinen eies fortsatt av den italienske fabrikken og skal i første omgang brukes til opplæring. Selv om motoren på den jeg for å styrke Heimevernet. Ingen ressurser fjernes, personellet første maskinen måtte byttes på vei til Norge, er ikke oberstløytnant Jørn fra HV 016 forblir i innsatstyrken, sa forsvarssjefen. Forsvars - Øvervoll i 139-luftvingen skeptisk til helikoptrene. Helt udramatisk og ministeren fastholdt i Stor tinget to dager senere at nedleggelsen nærmest rutine at noe ikke er helt prikkfritt i starten, sier han. av HV 016-avdelingene står ved lag, og sa at av gjørelsen var 8 innenfor forsvarssjefens beslutningsmyndighet. F DESEMBER Arkivfoto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Nato-toppmøtet i Lisboa får konsekvenser for det norske Forsvaret særlig for vår fremtidige innsats i Afghanistan. Oppgaven for norske soldater i Afghanistan endres ved at sikkerhetsansvaret overtas av afghanske myndigheter. I perioden frem til 2014 skal norsk militær innsats i landet bestå i å bistå afghanerne med militær utdannelse og trening, etter hvert som sikkerhetssituasjonen tillater det. ISAFs innsats kan deles inn i tre faser: Først å skape sikkerhet gjennom tilstedeværelse i noen områder på et tidspunkt da Afghanistan i praksis verken hadde hær eller politi. Fase to var å utvide sikkerheten samtidig som afghanerne «FRA UTGANGEN AV 2014 SKAL ISAF HA ROLLEN SOM STØTTE OG RÅDGIVER FOR AFGHANSKE SIKKERHETS- STYRKER» oppgaveløsning over lengre tid, nemlig å gå bort fra selvstendige militære operasjoner og over til tettere partnerskap med afghanske sikkerhetsstyrker samt å gi gradvis mer støtte til afghanske militære utdanningsinstitusjoner. Den linjen er nå hele ISAF inne på. Den internasjonale støttestyrkens oppgaver vil i enda sterkere grad dreies mot å gjøre afghanerne i stand til å ta ansvar for sin egen sikkerhet. Det betyr støtte til alle de afghanske sikkerhetsstyrkene hæren, politiet og grensevakten.

7 10 4 kjappe Navn: Arne Willy Dahl (61) Stilling: Generaladvokat Aktuell: Anskaffelsen av nye Dingokjøretøy får kraftig kritikk. Det kan blant annet skyldes at graderte dokumenter har blitt lekket. Er alle i Forsvaret klar over konse - kvensene av å lekke gradert materiale? Ja, de bør være klar over konsekvensene både med tanke på hvilke skadevirkninger lekkasjer kan føre med seg og hvilket ansvar de kan pådra seg selv. Jeg kan ikke huske at noen saker har endt med straffereaksjoner de siste årene, men vi har kanskje en eller to disiplinære reaksjoner årlig. Kan såkalt varsling i noen tilfeller forsvare lekkasjer? Ja, men da må alle andre utveier være prøvd først det vil si alle interne varslingskanaler. Dessuten må saken være så alvorlig at viktigheten av å varsle i det offentlige rom klart overstiger mulige skadevirkninger. Det er ekstra alvorlig dersom lekkasjen inneholder konkrete militære opplysninger som kan være av verdi for en motstander. Vil en eventuell rettssak vurdere om et dokument egentlig bør være hemmeligstemplet? Det gjelder i utgangspunktet bare ved bruk av spionparagrafen, altså rikets sikkerhet. Men jeg vil ikke utelukke at en domstol også i andre saker kan legge inn en slik vurdering, for eksempel hvis saken gjelder åpenbaring av såkalte tjenestehemmeligheter etter den militære straffeloven. Domstolen kan la være å straffedømme på grunnlag av nødrett. Er lekkasjer av Nato-informasjon ekstra ille? Både ja og nei. I prinsippet er et graderingsnivå et graderingsnivå. Men når Natodokumenter kommer ut, er det belastende for tilliten i forhold til Nato eller andre nasjoner. Det er uheldig fordi et Nato-dokument er betrodd Norge. TORBJØRN LØVLAND Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS tall 5 kystvaktfartøyer skal fortsatt seile i sør etter at statsråd Grete Faremo omgjorde beslutningen om å la ett fartøy ligge ved kai neste år. Nå vil i stedet den forutsatte innsparing spres på flere fartøyer i den indre kystvakten i Sør-Norge. Jeg er glad for at vi ikke lenger har en binding og planlegger for å få mest mulig seiling med de føringer jeg har fått, sier kystvaktsjef Arild Inge Skram. Ikke minst fra Sørlandet var protestene kraftige mot å legge ett skip til kai. ØYET SOM SER: Volden i Afghanistan er langt fra så ille som volden i ti av verdens farligste byer, skriver FORSVARETS MEDIEGRUPPE: Paradokset Afghanistan Hvorfor oppfattes Afghanistan som et langt mer presserende problem enn eksempelvis volden i verdens ti farligste byer, spør oberstløytnant Harald Høiback. Amerikaneren J. Glenn Gray var filosof og veteran fra den andre verdenskrigen. I boken «The Warriors reflection on men in battle» reflekterer han over soldaters ønske om klare linjer. I spørsmål som kan få store konsekvenser ønsker man naturlig nok å vite hva man har å forholde såkalte Gruppe 1-offiserer milloner kroner kan det 10 kan forsvinne når 30 koste å bygge opplæringsanlegg for lette terrengkjøretøyer ved Forsvarsstaben har vurdert de som har sagt seg interessert i tiltakspakken «avskjed på redusert lønn». I dag er det 257 doninger. Forsvars bygg har levert et de garnisonene som disponerer slike Gruppe 1-offiserer, som er offiserer på forprosjekt som omfatter kjøregårder gradsnivå oberst/kommandør og høyere. på størrelse med en liten fotballbane Vi vil sammen med Forsvarsdeparte - og fem kilometer lange kjøreløyper. mentet avgjøre hvem som innvilges tiltakspakken, sier oberst Jan Erik læring på sekshjulinger er et miljøtiltak, Faste områder for standardisert opp - Thoresen i Forsvarsstabens personellavdeling. Også neste år planlegges det Rena, Indre Troms, Porsang moen og og vi ser for oss en mulig utbygging på med inntil ti slike avgangspakker. Høybuktmoen, sier senioringeniør Vidar Fjellang i Forsvarsbygg. seg til. Man ønsker klare og entydige ordre. Og man ønsker klare og entydige målsetninger. I de type konflikter vi står oppe i, som opprørsbekjempelse og nasjonsbygging, blir slike klare linjer svært vanskelig å oppdrive. I den amerikan- artikkelforfatteren. Foto: DAUD YARDOST/SCANPIX ske doktrinen for opprørsbekjempelse «The U.S. Army Marine Corps Counterinsurgency Field Manual» peker man derfor på en håndfull paradokser det vil si tilsynelatende selvmotsigende påstander. Og er det noe soldater ikke ønsker, så er det selvmotsigelser. Manualen lister blant annet opp følgende paradokser: «Noen ganger er det slik at jo mer makt du bruker, jo mindre effektiv er den», og «Noen ganger er det å gjøre ingenting det beste du kan gjøre». Dette «noen ganger» er det ikke spesielt lett å forholde seg til. Hva gjelder akkurat nå? Doktrinen hevder også følgende: «Når vertsnasjonen gjør noe rimelig 150 millioner kroner er budsjettet for erstatning til veteraners psykiske skader etter ei ekstrabevilgning på 100 millioner kroner. 193 veteraner har søkt Statens pensjonskasse om kompensasjon siden den nye ordningen trådte i kraft ved årsskiftet. I snitt får 70 prosent av søkerne erstatning, og i snitt er også uføregraden 70 prosent, selv om en del oppnår 100 prosent uførhet. Til nå har vi utbetalt 50 millioner kroner, sier Rachel Husebø Chambenoit i Statens pensjonskasse. Forsvarets høgskoles mediegruppe Bistår mediene og andre interesserte med fag - militære vurderinger i aktuelle konfliktområder. Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner. greit, er det ofte bedre enn at vi gjør det nesten perfekt.» Det stilles med andre ord helt andre krav til folk som forsøker å ordne opp i eget hus, enn til folk som skal sikre andres. Hvis man for eksempel søker opp verdens ti farligste byer på nettet, vil man ikke finne Kabul, men derimot Detroit og New Orleans. I London finner det visstnok sted vold med kniv hvert 52. minutt. Narkotikakrigen i Mexico koster årlig nesten drepte. Men hvorfor oppfattes situasjonen i Afghanistan som et langt mer presserende problem? Poenget her er ikke å feie Afghani - stans utfordringer under teppet, poenget er å få frem at spørsmål om fremgang og tilbakegang også er et spørsmål om øyet som ser. Er glasset halvfullt, eller er det halvtomt? Spørsmålet om «afghanisering» er derfor ikke bare et spørsmål om hva som er mest effektivt det vil si om de kan gjøre jobben bedre enn oss, men også et spørsmål om hva man oppfatter som effektivt. Om afghanerne makter å opprettholde en sikkerhetssituasjon omverdenen oppfatter som tålig bra, vil situasjonen oppfattes som langt bedre enn om utenlandske styrker oppretteholder en situasjon som «bare» er god. Skribenten Harald Høiback (41) er oberstløytnant og doktorgradsstipendiat ved Forsvarets stabsskole med militær idéhistorie og doktrine - utvikling som spesialområder. kommentar nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang: Tove Gravdal, redaksjonssjef i Morgenbladet. Afghanistan er og blir det store, dominerende spørsmålet for Forsvaret, også i 2011, skriver Tove Gravdal. Det viktigste Forsvaret har fått uvanlig stor oppmerksomhet i mediene i høst. I tråd med journalistikkens logikk har oppslagene oftest dreid seg om skandaler og konflikt. Ett eksempel er fra Dagsrevyen 8. november da forsvarssjef Harald Sunde begrunnet hvorfor han vil legge ned Heimevernets spesialavdeling HV-016. Forsvarssjefen, som ellers fremstår forsiktig i media, fordømte det han kalte ukultur i avdelingen i sjeldent sterke ordelag. Sett utenfra kan en bare spekulere på hva disse heimevernssoldatene har gjort galt for å pådra seg en slik offentlig vrede fra sin øverste sjef. Likevel: Mer påtrengende enn å diskutere hvordan vi ruster oss mot krigshandlinger på norsk jord, er det å finne ut hvordan vi skal komme ut av krigen Norge er midt oppe i. Snart har krigføringen i Afghanistan pågått i ti år, og politiske ledere i USA, Norge og i hele alliansen av land som fortsatt har soldater der, er i villrede om hvordan denne krigen skal kunne avsluttes på en verdig måte. «OBAMA OG HANS ALLER NÆRMESTE MEDARBEIDERE ER UENIGE OM SVARET, OG DET ER DYPT URO - VEKKENDE» Den som ønsker å forstå hvor kritisk situasjonen er, bør lese boken «Obama s Wars» av stjernejournalisten Bob Woodward. Med oppsiktsvekkende innsikt bretter han ut den interne dragkampen om veien videre i Afghanistan før president Barack Obama la frem sin strategi 1. desember i fjor. Ett spørsmål dominerte strategimøtene: Hva er målet med den militære operasjonen i Afghanistan? Obama og hans aller nærmeste medarbeidere er uenige om svaret, og det er dypt urovekkende. Det opprinnelige målet med militæroperasjonen da den startet i oktober 2001, var å forhindre nye angrep utført eller planlagt fra Afghanistan mot mål i Nato-land. Det målet er for lengst nådd. I stedet for å trekke ut soldatene, har vestlige politikere endret målet til å omfatte alt fra å gi afghanske jenter skolegang til å bekjempe opiumsdyrking. I tillegg skal de USA-ledede styrkene tilintetgjøre, eventuelt ufarliggjøre Taliban og andre opprørsgrupper. Norske politikeres begrunnelse for Afghanistan-engasjementet har også endret seg. I 2002 deltok Norge i Operasjon Enduring Freedom «som har som hovedhensikt å nedkjempe Al-Qaidas terrornettverk», het det da. Nå er målet å gjøre afghanske myndigheter i stand til å ta ansvar for egen sikkerhet og utvikling. I 2014 skal styrkene være ute og det nyeste målet nådd. Kan vi da se tilbake og slå fast at 13 års militært engasjement i Afghanistan var verdt ofrene? Svaret vil bli ullent, fordi det ikke vil kunne måles mot et klart mål. F DESEMBER

8 klipp Skyte for å drepe Tida skotvekslinga varte er dei fem kvartera av mitt liv som har påverka meg mest på både godt og vondt... Det gjekk fem år før eg i det heile fortalte denne historia til nokon. Stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, Frp, til avisa Nordhordland om da han som 20 år gammel lagfører måtte gi ordre om å skyte for å drepe i Libanon En forskjell Jeg ser vi er med å gjøre en forskjell med det vi gjør i Afghanistan. For ikke lenge siden var jeg med og reddet en far og en sønn som hadde ligget skadd i et døgn i en fjellskråning. Å ha hentet og hjulpet dem føles godt. Arvid Josefsen, flyger og detasjementssjef, til Moss Avis Finland og Nato De politiska beslutfattarna utgår från at Nato inte kan förändras... Det är ironiskt, eftersom samma politiker anser at EU kan förändras och at FN absolut ska förändras. Själv tror jag faktisk att Nato förändras. Charly Solonius-Pasternak, forsker ved det utenrikspolitiske instituttet i Finland, til Hufvudstadsbladet, Helsingfors Sannheten Sannheten er at vi er i ferd med å få et av Europas mest moderne forsvar. Stortingsrepresentant Sverre Myrli, Arbeiderpartiets forsvarspolitiske talsmann, i Romerikes Blad 20 år siden Forsvaret skulle få egne miljøvernoffiserer. Både soldater inne til førstegangstjeneste og på repetisjonsøvelser skulle skoleres i å ta hensyn til miljøet. «Miljøhensyn må inngå på en hensiktsmessig måte i all utdannelse i Forsvarets slik at befalet vil være i stand til å ivareta dette ansvaret», het det i innstillingen fra arbeidsgruppen bak ordningen. Naturvernforbundet, ved kampanjeleder Kurt Oddekalv, utfordret forsvarsledelsen til å danne et mer miljøbevisst forsvar. Forbundet krevde et møte med alle generalinspektørene. Vi vil fremme konkrete miljøkrav overfor Forsvaret. Vi ønsker å invitere Forsvaret til et samarbeid om miljøvern, sa Oddekalv. Kikkerten ut i havet Andøya er et nervesenter i det som er Forsvaret. Ikke bare for Luftforsvaret, men for Norge som nasjon. Basen her er «kikkerten» ut i havet. Her skal vi være og her skal vi ha tung aktivitet. Roger Ingebrigtsen, statssekretær i Forsvarsdepartementet, til Andøyposten Sør-Norge Regjeringen må få klar beskjed om at vi forventer at Kystvaktens slagkraft i Sør-Norge minst beholdes på det nivået vi har nå. Dalane Tidende, Egersund, på lederplass Fra krig til healing Tidligere major i Forsvaret. 22 år på baken i et barskt miljø. Nå står hun der med sine myke hender og tar et godt tak i håret. Østlandets Blad om Anne Cathrine Kristiansen, den tidligere majoren som behandler folk ved hjelp av anvendt kinesiologi FAKSIMILE: Forsvarets forum nr. 25/26, 15. desember Forsvar og natur Rolf Randa politianmelder GSV og grensekommissær Ivar Magne Sakserud for det han kaller naturvandalisme i Øve Pasvik. GSV-soldater har felt et stort område med furutrær på en holme i det norskrussiske naturreservatet Fjærvann. Sør-Varanger Avis 50 år siden Tradisjon tro skulle en lotte være med i juleflyet til Gaza. Nestformannen i Norges lotteforbund, Lizzie Wiel Strugstad, var det utvalgte sendebud. Med seg til soldatene skulle hun ha med seg 620 julepakker fra Lotteforbundet. Inni pakkene var det bøker, skrivepapir, marsipangriser, sukkertøy og kubbelys, samt en personlig hilsen fra lottene. Etter å ha vunnet gull som beste nasjon i militært VM i skyting i 1959, var målet å forsvare innsatsen i Aten i Karene fra Norge forsaket både Sett inn Hæren Drastiske tiltak er nødvendig for å få vekk ulven. Myndighetene må nå finne en eller annen løsning for oss, Fungerer ikke det, må de sette inn Forsvaret til å drive ulvene vekk. Mikkel Kemi, reineier, til Ságat HV-øvelse Arbeidsfordelingen var grei: De som kunne det fra før, gjorde det, vi andre så på og lot som vi fulgte med. Journalist Øyvind Johansen i Avisa Nordland fra HV-øvelse i Bodø FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr , desember greske nattklubber og kaffe og kom seg tidlig til sengs dagen før konkurransen. Men da amerikanerne stilte med OL-deltakere, grekerne hadde forberedt seg godt til eget arrangement og nordmennene ikke lyktes hundre prosent, endte Norge på en noe skuffende fjerdeplass. Arkivfoto: TORBJØRN LØVLAND I fjor var det arrangement på Akershus festning i to helgar, i år er det utvida til tre. Og det er eit svært variert program marknadskoordinator Anette Maartmann-Moe i FAKT kan lokke med: I slottet kan du oppleve historiske salar, leike konge eller prinsesse, høyre historier og lage din eigen julepynt. Blomster, dekorasjonar og lys gjev ein unik atmosfære, seier ho. Programmet er ikkje heilt det same kvar helg. Nytt i år er mellomalderleikane, der vi får helse på Kongen og sjå korleis han levde. Leikar frå 1300-talet får du vere med på, og det blir marionett-teater. Du kan få prøve gamle kostyme, delta på konsertar eller berre lytte til kantoren som spelar kvar søndag i slottskyrkja etter gudstenesta. Sjølvsagt er det også julegraut, kaffe og kaker å få kjøpt i Kafeen, i Margrete - salen, og slottsbutikken sel gåver til store og små. I fjor opplevde vi ein kraftig auke i HUGS: HEILT SJEF: Konservator Harald Moberg frå Forsvarsmuseet er konge i middelalderleiken. Foto: HÅVARD MADSBAKKEN Førjulsfeiring på festninga Vil du treffe slottsnarren eller vere med på juleverkstad? besøket, og i år har vi arrangement dei tre siste helgane i adventa. Vi leiger inn profesjonelle, men bruker også eigne krefter frå FAKT og Forsvarsmuseet, og med litt sponsing går førjulsfeiringa ut i null. Dette skal vere moro. Det å oppleve kultur i praksis er meir spanande enn å fylgje vanlege oppvisningar, påpeiker Maartmann-Moe. Tredje søndag i advent vert filmen «Reisa til Julestjerna» vist i besøkssenteret, og etterpå er det omvising i området på festninga der filmen vart spela inn. Det kom 3000 menneske i fjor, og programmet eignar seg for både dei unge og dei eldre sjølv om småbarnsfamiliar er i overvekt. Vi opplevde også i fjor at folk kom sjølv om vêret ikkje var det beste, for alt skjer innandørs, og dei blir verande i to-tre timar, seier kulturformidlaren i FAKT. TORBJØRN LØVLAND dette skjer DESEMBER/JANUAR MØTE & SEMINAR 8/12: Grete Faremo på norsk-amerikansk industriseminar i Oslo. 13/12: Debatt om landforsvaret i Oslo Militære Samfund /12: Foto-workshop for rustingsinspektørar på Kjeller. 13/12: Utanriksministermøte i EU. 15/12: Grønt Punktseminar i Oslo Militære Samfund /12: EU-toppmøte Brussel. 3/1: Samfunnstryggleikskonferanse i Stavanger med presentasjon av nytt trusselbilete. 10/1: Statsråden sitt nyårsforedrag i Oslo Militære Samfund /1: Nordisk-baltisk forsvarssjefsmøte i Estland. 21/1: Erfaringsseminar om Afghanistan-leiing i Stockholm. 24/1: Forsvarssjefen sin årlege tale i Oslo Militære Samfund /1: Forsvaret sin cyberkonferane i Oslo. 1. februar er fristen for å lansere kandidatar til likestillingsprisen 12 F DESEMBER KULTUR 10/12: Swinging Christmas med Forsvarets musikk Nord-Noreg i Istindportalen, dagen etter i Harstad kulturhus. 11/12: Julekonsert med Marinemusikken i Horten kyrkje. 14/12: Forsvarets opera - tive hovudkvarter si julemottaking for sivile partnarar i Bodin leir. 15/12: HV-02 sin jule - konsert i Oslo domkyrkje. 15/12: Kyrkjeparade i Akershus slottskyrkje. 15/12: Kyrkjeparade med julelunsj i Bodø. 15/12: Utdeling av miljøprisen. 6/1: Nyårskonsert med Marinemusikken i Bakkenteigen, Horten, 14/1: i Grimstad kulturhus. 6/1: Nyårskonsert med Stabsmusikken i Ridehuset Akershus festning, 13/1 i Åmot kulturhus. 13/1: Nyårskonsert med Vestlandsmusikken i Fana kulturhus, dagen etter i Håkonshallen. 14/1: Nyårskonsert i Istindportalen med Forsvarets musikk Nord-Noreg, 15/1 i Harstad kulturhus og 16/1 i Lofoten kulturhus. ØVINGAR 6-10/12: Granat og Viking Haust i Østerdalen. 3/1: Alliert vintertrening startar på Åsegarden/ATS. ANDRE HENDINGAR 10/12: Medaljeseremoni PRT XV, Gardermoen. 10/12: FN markerer menneskerettsdagen. 11/12: Medaljeseremoni på Trondenes. 13/12: Statssekretær Roger Ingebrigtsen vitjar Porsangmoen, dagen etter GSV. 17/12: Medaljeseremoni OMLT IV på Akershus festning. 1/1: Sør-Afrika, India, Columbia, Tyskland og Portugal kjem inn i FN sitt tryggingsråd /1: Forsvarssjefen til Spania for møte med spansk leiing og dåp av KNM Helge Ingstad. 27/1: Overlevering av første NH-90 på Bardufoss.

9 aktuelt Fotoreportasje aktuelt FOTO- GRAFEN: Gabriel J. Lund er ansatt i Forsvarsdepartementet og har jobbet som observatør i Sudan i til sammen 15 måneder. Ny tid i Sudan Gabriel J. Lund og de andre obser - vatørene er FNs øyne og ører i Sudan. Foto: GABRIEL J. LUND Tekst: CHRISTIAN NØRSTEBØ 14 F DESEMBER

10 Fotoreportasje aktuelt BLINDGJENGER: En nasjonal observatør fra Sudan People s Liberation Army viser en blindgjenger fra en klasebombe i Kauda. Blindgjenger- og minefaren er fortsatt stor i dette området. DAGLIGDAGS: En del av jobben er å snakke med lokalbefolkningen og landsbyenes ledere. Improviserte «møterom» med plaststoler og senger blir satt opp i skyggen, som her i Daka. RYDDING: To FN-observatører fra Ecuador jobber med å merke en blindgjenger fra en 84 millimeter bombekaster. 16 Sudan Afrikas største land i areal. Befolking: 42 millioner. Hovedstad: Khartoum. 9. januar 2011 skal det etter planen avholdes en folkeavstemning i Sør-Sudan, om de ønsker selvstyre i sør eller et samlet Sudan. Det er knyttet stor usikkerhet til om avstemningen blir holdt, eller utsatt. Konflikter har krevd to milli - oner menneskeliv, og hundre - tusener er drevet på flukt. Tsjad Libya Sentral afr. rep. Egypt Khartoum Kongo Uganda Eritrea Etipoia Kenya GRAPHIC NEWS 200km United Nations Mission in Sudan (UNMIS) FNs bidrag for å sikre humanitær bistand for å støtte opp om fredsavtalen mellom Sudans regjering og Sudan People s Liberation Movement/Army (SPLM/A). Fredsavtalen ble undertegnet i januar Jobben som FN-observatør er tredelt. For det første skal de observere og verifisere de militære enhetene til Sudan Armed Forces (SAF), SPLA og Joint Integrated Unit. De skal ha møter med lokalbefolkningen og frivillige organisasjoner. Og de skal fremskaffe fakta i klage saker fra partene. Patruljene utføres av Joint Monitoring Teams. De består av tre til fire FN-observatører, to nasjonale observatører (SAF og SPLA har en representant hver), samt en språkassistent. 19 nordmenn tjenestegjør i UNMIS: tolv observatører, seks stabsoffiserer og én administrasjonsoffiser. Sør-Sudan vil stemme for selvstendighet En viktig grunn til konfliktene ligger i de grunnleggende ideologiske forskjellene. Nord styres av strenge, fundamentalistiske islamske regler, mens kristendommen dominerer i sør. Folk i sør er redde for islamsk dominans. En annen grunn er kampen om naturresursene, ikke minst oljeforekomstene, sier Sudan-ekspert Anders Breidlid, professor ved Høgskolen i Oslo. I januar planlegges det en folkeavstemning i Sør-Sudan, der det skal avgjøres om Sør-Sudan skal være forent med Nord-Sudan eller ikke. Avstemningen er en del av fredsavtalen Comprehensive Peace Agreement som ble undertegnet i Breidlid er ikke i tvil om hva resultatet vil bli: Helt siden Sudan ble selvstendig i 1956, har landet vært herjet av krig og konflikter. Man har prøvd med ulike fredsavtaler som ikke har fungert. Det gjør at det er stor mistillit i sør mot regjeringen i nord. De kommer til å stemme for en separasjon fra Nord-Sudan, sier han. Enkelte fremstående personer i Nord-Sudan ønsker å utsette valget. Andre sier de ikke vil tillate en løsrivelse. Her er jeg enig med mine informanter i Juba (regionshovedstaden i Sør-Sudan), som sier at hvis ikke valget blir gjennomført, vil det høyst sannsynlig bryte ut borgerkrig igjen, sier Breidlid. Han mener at Sør-Sudans løsrivelse fra nord er det eneste realistiske alternativet for fred. Spørsmålet er hvordan Sør-Sudan vil takle selvstendigheten. De møter store utfordringer, med tanke på økonomi, politikk, ut - danningsnivå og korrupsjon. Det er en stor oppgave å bygge en ny nasjon, og vi går en spennende tid i møte, sier Breidlid. F DESEMBER

11 Fotoreportasje aktuelt PÅ PATRULJE: Å komme seg rundt i Sudan er en stor utfordring, særlig i regntiden. Kraftige regnskyll kan gjøre veiene ufremkommelige. Det går særlig hardt ut over bilene. Denne bilen har satt seg fast på vei fra Kauda til Kujor. 18 TEAM SITE: FN-observatørenes leir i Kauda ved Nuba-fjellene, sett fra luften. LANGT AV GÅRDE: Noen ganger varer observatørenes patruljer i flere døgn, og overnattingen må improviseres. MØTE: Observatørene venter på en bonde i Kalkada, som har rapportert om en mine. I mens blir de påspandert juice. INSPEKSJON: Våpen i Sudan Armed Forces inspiseres av observa tørene. Soldatene er utstyrt med G3 eller AK-47-gevær. F DESEMBER

12 mitt tjenestested F besøker vernepliktige i deres tjeneste. FINNER FEILEN: Brynjulv Hauge (t.h.) instruerer vordende flymekanikere og teknikere ved Kjevik. Her får Sander Kalstrup beskjed om hvordan det skal gjøres. Hvor: Kjevik Tidligere har vi besøkt: Bodø hovedflystasjon (F3) KNM Otto Sverdrup, Bergen (F4) Shape, Mons (F5) Huseby (F7/8) Akershus festning (9) Kirkenes (10) Haakonsvern (F11) Kort om Brynjulv Navn: Brynjulv Grønlien Hauge Grad: Korporal Alder: 22 Hjemsted: Høyanger Sivil status: Kjæreste Rekruttskole: Madla Tjenestetillegg: 150 kr pluss 19 kroner i korporaltillegg 3000-meter: 14 minutter og 15 sekunder Det beste: Med tanke på at jeg er utdannet flymekaniker, er tjenesten veldig relevant. Mest pes: Det å stå tidlig opp om morgenen og få rommet inspisert det har jeg aldri blitt vant med Dimmedato: 11. januar 2010 Favorittnettsted: Dataspill: Fifa på Playstation 3 Fritidsinteresser: Foto, innebandy og skyting Utdanning: Flymekaniker på Sola tre år skole og to år i lære Instruktør Hauge Når korporal Brynjulv Hauge trer inn i klasserommet, går sersjantene opp i rett. Den rødmussede 22-åringen rager 200,5 centimeter over bakken. Likevel er det verken høyden eller skjegget som gir ham autoritet på skolesenteret ved Kjevik lufthavn, men desto mer rollen han besitter. Brynjulv Hauge er nemlig instruktør for vordende flymekanikere og teknikere, et yrke han kjenner godt fra tidligere. Jeg utsatte førstegangstjenesten flere ganger. Men da jeg var ferdig med utdannelsen som flymekaniker og fikk muligheten til å gjøre noe som var relevant, var det greit å avtjene verneplikten. Og så er det jo litt artig at de går i rett og hilser på meg som bare er korporal, humrer sogningen fra Høyanger. Teori og praksis. Klokka har passert ti på formiddagen, og ti sersjanter sitter ved skrivepul- ten idet svarene fra dagens prøve skal gjennomgås. Du lager jo vanskeligere spørsmål enn det vi får på eksamen, er det en som utbryter. Alt fra dual-loop varslingssystemer til ioniske røykvarslere blir omtalt med den største selvfølgelighet. Det er puggestoff, og de aller fleste ser ut til å ha kontroll på pensum. Det er forskjell på hvor godt forberedt og kunnskapsrik hver enkelt er. I det store og det hele er det likevel et ganske høyt nivå og mange engasjerte folk her, sier Hauge etterpå. Han har bare noen få teoritimer som skrivebordslærer bak seg. Likevel føler han at inntredenen som lærer har gått relativt smertefritt. Som instruktør for den praktiske delen av utdanningen, har han mer erfaring. «Mekking». I hangaren på Kjevik skolesenter er befalsskoleelevene allerede godt i gang med å skru på Jet Stream 31, et britisk propellfly som Forsvaret kjøpte i 2006 i forbindelse med utdanningen på Kjevik. Brynjulv Hauge følger med de vordende flyteknikerne og mekanikerne de sliter med å finne fram i finmekanikken. Han smiler lurt for hver skrue som blir fjernet fra flyet He, he. De leter på helt feil sted. De forrige som skulle finne fram, måtte skru av fire deksler før de traff. Etter drøyt tusen timers praksis og flerfoldige timer ved skolebenken, skal sersjantene være klare for å skru på Forsvarets flygende materiell. Dersom de består eksamen med mer enn 75 prosent riktige svar, vil sersjantene ved Kjevik kunne godkjenne F35, NH90 og Hercules. Da har også Hauge gjort jobben sin som instruktør. Det som er bra her, er at i stedet for å gi dem (soldatene, journ. anm.) en utdannelse som er god nok for Forsvaret, følger de en sivil utdanningsmodell som gjør at de har et ekstra bein å stå på når de er ferdige. Jobb venter. Og det er nettopp det 22-åringen har, et ekstra bein som står støtt utenfor Forsvaret. Hauge har nemlig jobb som tekniker i et av «DE LETER PÅ HELT FEIL STED. DE FORRIGE SOM SKULLE FINNE FRAM, MÅTTE SKRU AV FIRE DEKSLER FØR DE TRAFF» BRYNJULF HAUGE Nordens største helikopterselskaper, og han bruker tiden i Forsvaret som et avbrekk fra arbeidslivet. Førstegangstjenesten er et «friår» fra rutinen, ifølge Hauge. Korporalen bøyer seg ned, og med krom rygg trer han inn i det lave og trange flyskroget. Hvilken spenning har du på sekundær? Si i fra når CB n er re-satt, sier Hauge. Inne i flyet er to sersjanter i ferd med å teste det elektriske anlegget. Én har allerede rukket å få støt da nærmere 100 volt kom susende gjennom kroppen. Men det er visst en del av det å gjøre seg kjent med flyet, får vi vite å tåle å få seg en trøkk. ØYVIND FØRLAND OLSEN Foto: ARNE FLAATEN 20 F DESEMBER

13 annonse I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: eller: F Forsvarets forum, Oslo mil/akershus Oslo. livet ROGER HELMERS OM: DET Å KOMME HJEM Oberstløytnant Roger Helmers jobber med ivaretakelse i Hærstaben. Han er veteran fra konfliktene og krigene i Libanon, Kosovo, FYRO Makedonia og Irak. Å komme hjem I 2011 vil du som mottager av F få større valgfrihet når det gjelder hvordan du får bladet levert. I desember vil du få et brev med et post kort som gir deg muligheten til å velge papirutgaven eller en elektronisk ut gave. Får du bladet som RESERVEOFFISER, må du passe på å returnere kortet om du fortsatt ønsker å motta F. Hvis ikke blir bladet stanset. MODERNE Fra neste år vil du kunne motta F elektronisk. Da kan du lese bladet noen dager tidligere enn om du velger å få bladet levert i postkassen. I tillegg vil du automatisk få redaksjonelle tillegg som for eksempel lydbilder, som ikke leveres sammen med papirutgaven. Velger du en elektronisk utgave, kan du lese F på de platt former du har for hånden, det være seg mobiltelefon, lesebrett eller på datamaskinen - hjemme eller på jobb. Soldatene som kommer hjem fra operasjonene i utlandet, blir veteraner og bærer med seg mange tanker. Bak dem ligger ofte et skjebne - fellesskap. Soldatbrødrene og -søstrene blir etter hvert fjerne fordi forutsetningene ikke lenger er der etter hjemkomsten. Med ett er de tilbake i et veletablert samfunn. Som ikke har det samme behovet for dem. Som ikke trenger å sikres på samme måte. Noen av dem har også tatt liv. Det er jobben deres. Og vil etter alt å dømme være en tung byrde å bære videre inn i livet for en rekke yrkessoldater. Når krigene kjempes bak horisonten og ikke rundt oss, så er det ofte vanskelig å forstå hvorfor vi deltar. Hvorfor risikerer vi våre soldaters liv så lenge vår egen sikkerhet ikke er truet? Og hvorfor drar unge mennesker ut og risikerer alt? Mange ønsker å være til for noen som trenger det og utgjøre en forskjell. Det er ikke alltid lett å finne disse tingene i et veletablert samfunn. Det er viktig at veteranene får en myk landing når de kommer hjem. Og ikke et mageplask. Broer må bygges slik at de trygt vender tilbake til sine miljøer og familier, friske og med hevet hode. Det å være veteran er en styrke. Men noen av dem blir skadet. Og da er det viktig at samfunnet ivaretar disse slik at de får et liv fylt av kvalitet for seg selv og sine omgivelser. Forsvaret og Hæren er bekymret for veteranene våre. Vi er helt avhengige av å bruke mange av dem flere ganger. I disse tider sees det på en rekke tiltak. En av de pågående pilotprosjektene er å mellomlande personellet på et trygt sted i utlandet for å avslutte de helt nødvendige «BROER MÅ BYGGES SLIK AT VETERANENE TRYGT VENDER TILBAKE TIL SINE MILJØER OG FAMILIER, FRISKE OG MED HEVET HODE» momentene. Oppløsning av fellesskap. Det å klappe sidemannen på skuldra en siste gang før det hele er over. Og psykologisk og teknisk debrif. Alt under oppsyn og veiledning av fagpersonell. Slik at de kan konsentrere seg om å møte sine egne når de lander på norsk jord. Medaljeparader og taler er med på å bringe anerkjennelse til den enkelte. Men når dagen er slutt og medaljen er mottatt, så skal mange av dem gjeninntre i det norske samfunnet. Mange er heldige og skal tilbake med og til egen avdeling i For svaret. Men mange har ikke lenger det militære rundt seg. Og en mengde trenger tid til å lande mentalt. Tid til å kvitte seg med slagfeltet som fortsatt er der og runger i trommehinnen eller blender netthinnen. Soldatene møter debatter hjemme som handler om deres identitet. Er de soldater eller krigere? Og hva er forskjellen? Og diskusjonen rundt bruken av norrøn mytologi som en del av krigerkulturen, vil den bidra til å viske ut nasjonens stolthet for vår norrøne fortid? Vel, det brede lag er enig i at det finnes særegne sjargonger i alle arbeidsmiljøer og at ramsalte uttrykk som oftest fungerer som mentale sikkerhetsventiler. Og for soldatene handler det om å bringe med vår særegenhet ut i verden. Og ikke til Valhall. Illustrasjonsfoto: FRM MILJØ Forsvaret er opptatt av miljøet. Ved å velge en elektronisk utgave av bladet er du med på å spare miljøet. En elektronisk utgave vil redusere papirforbruket og distribusjonen av bladet. ØKONOMISK En elektronisk ut - gave er mye rime - ligere og vil spare Forsvaret for store kostnader. 22 F DESEMBER

14 aktuelt KJÆRLIGHETSVALSEN: Endelig får de danse sammen, kadettene Miriam og Fridtjov, som til daglig går på hver sin krigsskole. En, to, tre til siden «JEG BLE FØRST LITT SKUFFET OVER AT JEG MÅ GÅ I UNIFORM, MEN DA JEG FIKK TENKT MEG OM, VAR DET EGENTLIG LITT GREIT» MIRIAM WEIERUD På kadettballet er målet å beseire parketten. Vi er på Krigsskolen på Linderud. Det er to dager til årets store ball, og nå øves det intenst på dansetrinn. Pianisten spiller opp, og kadettene går på med dødsforakt, til muntre toner fra operetten Den glade enke. En, to, tre, til siden, frem. Pass på at dere ikke tar for lange trinn, korrigerer danselærer Eva Svae fra side - linjen. «Ballroom dancing» er populært som aldri før, særlig takket være tv-programmer som Skal vi danse. På Hærens krigsskole har dans i alle år vært en del av utdannelsen. Skolen har eget takt- og tone-kurs, der leksjoner i antrekk, korrekt hilsing, flaggregler, vinsmaking og spiseetikette inngår. Den som vil bli ordentlig hæroffiser må kunne svinge seg i valsen og drikke en cognac på korrekt manér, så vel som å traktere en AG3 og bygge en sandsekkstilling. Tanken er at man er like mye gentleman som soldat og skal ha de rette kunnskapene for å representere i ulike sosiale sammenhenger, forklarer Miriam Weierud (21). Hun er krigsskolekadett på første året og spent foran ballet. Tradisjonen tro. Livet i kongens klær er fylt med kontraster, og i Forsvaret går pomp og prakt hånd i hånd med kuler og krutt. Infanteristen Weierud føler seg imidlertid komfortabel i både marsjstøvler og dansesko. Kvelden før kom hun hjem fra en ni dager lang, fysisk krevende feltøvelse. Nå tripper hun rundt på den grå linoleumen i Regimentsalen, til ordrene fra danselærerne Eva og Jan Svae. Ekteparet er en institusjon i seg selv, deres danseskole har drevet undervisning av kadetter siden 1920-tallet. Ikke sprett til siden når damene kommer for å hilse, kommanderer Jan Svae med høy og myndig stemme, med adresse til den mannlige halvdelen av de 14 parene som står oppstilt på rad og rekke. Skulle nesten tro at Svae var militær troppsfører, men han har bare lært krigsskolekadetter å danse i to og et halvt tiår. Det er francaise, den innfløkte slottsdansen fra 1700-tallet, som skal repeteres. Opprinnelig ble francaise danset ved det franske hoffet og i andre fornemme kretser. Nå er det visst bare nordiske kadetter som holder denne dansen i hevd. I Norge har den vært danset siden Krigsskolen ble opprettet for 260 år siden. De siste seks ukene har kadettene og deres partnere terpet på trinnene, og nå må francaisen snart sitte, for lørdagens ball er selveste eksamen for takt- og tonekurset. Da skal dansen fremføres for 450 gjester i Gamle Logen. Miriams dansepartner disse ukene har vært kullkamerat Kristian Hamborg. Begge har kjærester i andre deler av landet som ikke har hatt anledning til å være med på takt- og tonekurset. 24 F DESEMBER

15 Fineste galla. To dager senere gjør Miriam unna de siste forberedelsene i den lille hybelen på Linderud. Hår og sminke skal ordnes, og den femten tusen kroner dyre gallauniformen skal på. Førsteårskadettene må nemlig bruke uniform, mens kadettene fra andre året kan velge kjole. Jeg ble først litt skuffet over at jeg må gå i uniform, men da jeg fikk tenkt meg om, var det egentlig litt greit. Da slipper jeg valgets kvaler både om kjole og tilbehør, forteller Miriam. Kjæresten Fridtjov Bjørgolfsson (21) er kommet fra Bergen for å være med. Miriam har besøkt ham på Sjøkrigsskolen, der han er elev, en rekke ganger de siste ukene, og da har de trent på dansetrinn ved hjelp av musikkprogrammet Spotify. KADETTBALLET MIRIAMS MENN: Miriam Weierud og dansepartner Kristian Hamborg (i midten) har stått hverandre last og brast de siste seks ukene. Begge har HERRENES TALE: Miriam har forberedt seg godt, det er ikke hver dag kjærester på annen kant av landet. hun taler foran mange hundre mennesker. Et øyeblikk er tiden skrudd tilbake, vi er ikke Miriam er litt streng som danselærer, avslører Fridtjov med et smil. Til gjengjeld har han hjulpet henne med Herrenes tale, som hun har meldt seg frivillig til å holde. Ingen av dem er noviser når det gjelder militære ball, faktisk har det unge paret frekventert ball i alle de tre forsvarsgrenene. Litt ekstra høytidsstemt er Miriam likevel, for det er første gang hun skal på «sitt eget» ball. Etikette i praksis. Klokken seks ankommer flere busslaster med kadetter og deres følge Gamle Logen. De ærverdige lokalene skaper en høytidelig atmosfære. Lysekronene er store og tunge. Her er det mange stramme unge menn i gallauniformer samlet på ett sted, med dertil stiv- HISTORISK SUS: Tiden går, Krigsskolens ball består. SISTE INNSPURT: På hybelen på Linderud foregår de siste forberedelsene før ballet. lenger på Akerhus festning pyntede damer på slep. Som kvinne i gallauniform skiller Miriam seg ut i mengden. Snart er det «stinn brakke» og aperitiffen inntas. Den påfølgende treretters middagen gir kadettene en gyllen mulighet til å praktisere diverse kunnskaper fra takt- og tonekurset. Trass i høytidelig atmosfære og terping på etikette de siste ukene, er ikke stemningen rundt langbordene mer formell enn at en av kadettene etter hvert, riktignok diskret, fisker frem en medbrakt lommelerke. Det er etter hovedretten at Miriam skal i ilden med Herrenes tale. Med ordene til en rekke forskjellige diktere beskriver hun mannen og hans forhold til kvinnen. Det eneste dere kan, som vi ikke kan, er å pisse i leirbålet, konkluderer Miriam, og høster latter og applaus. Historisk kavalkade. Omsider er det tid for å forflytte seg inn på festningen. Æreskadettene Eva og Jan Svae loser kadettene trygt gjennom både vals, swing og diverse annet, til tonene fra Asker storband. Imens foregår forberedelsene til kveldens store overraskelse på Artilleriloftet, nemlig francaisen. Riktig nok er det et fast innslag at en rekke utvalgte par opptrer på ballet med denne slottsdansen, men nytt av i år, i anledning 260-årsjubileet, er at Krigsskolen har lånt historiske festantrekk fra ulike tidsepoker fra Norsk Film. Miriam glir inn i rollen som sosietetsdame fra 1800-tallet og gjennomfører francaisen med glans. aktuelt OFFISER OG GENTLEWOMAN: Kostymer fra og tallet danner en tidsriktig ramme for slottsdansen francaise. Et øyeblikk er tiden skrudd tilbake, vi er ikke lenger på Akerhus festning, men blant skikkelsene i en romantisk Jane Austen-roman. Fridtjov er synlig stolt av sin kjæreste. Se, det var jo ingenting å grue seg for, sier han anerkjennende. Løvens hule. Først da klokken er slagen ett, er ballet en saga blott, og kadetter med følge busses tilbake til Linderud. Festen er derimot ikke over ja, kanskje er det nå den egentlig begynner. For på Krigsskolen er det nachspiel til ut i de sene timer i puben Løvens Hule. Men det er en annen historie. GRO ANITA FURREVIK Foto: ARNE FLAATEN og CHRISTIAN NØRSTEBØ 26 F DESEMBER

16 dokument Foto: PRIVAT Foto: PRIVAT Foto: PRIVAT I EUROPAS US TABILE HJØRNE På 90-tallet sloss Drago Duric, Bozidar Mijatovic og Kostic Radivoje for Serbia. Et drøyt tiår senere fikk de en ny start. 28 F DESEMBER

17 KRIGEN PÅ BALKAN Krigen på Balkan tre kriger i én Borgerkrigen i Jugoslavia består egentlig av tre separate, men likevel beslektede kriger, sier Balkan-ekspert Svein Mønnesland (bildet). Han mener at krigen i Slovenia (1991), Kroatias uavhengighetskrig ( ) og krigen i Bosnia ( ) må ses i sammenheng med slutten på den kalde krigen og kommunismens fall i Øst-Europa. Da det ledende kommunistpartiet smuldret bort, brukte Slobodan Milosevic serbisk nasjonalisme som et middel til å få politisk oppslutning. Grensene for de jugoslaviske republikkene fulgte ikke alltid de etniske linjene, og den serbiske befolkningen var spredd over store områder. Milosevic ønsket å bruke disse minoritetene i et forsøk på å opprette en storserbisk stat på ruinene av Jugoslavia. Dette kunne ikke kroater, slovenere og bosniske muslimer finne seg i. Derfor fikk man en væpnet konflikt, forteller Mønnesland. Den første konflikten fant sted etter at Slovenia erklærte sin uavhengighet i juni Krigen i Kroatia brøt ut like etter, og våren 1992 erklærte også Bosnia-Hercegovina sin selvstendighet. Dette markerer starten på den mest blodige delen av konflikten. På den ene siden: bosniske muslimer og kroater. På den andre siden: serbere. Et av de viktigste vendepunktene i krigen var Srebrenica-massakren i juli Omlag 8000 gutter og menn ble drept av serbiske styrker i en av FNs såkalt «sikre soner». SLOVENIA Resultatet var at internasjonale aktører be- Ljubljana stemte seg for å bruke KROATIA makt. Nato bombet serbiske mål i Bosnia- Herce govina og en kroatisk offensiv tvang partene til forhandlingsbordet. Det endte med Dayton-avtalen i desember Det anslås at mennesker døde i krigen på Balkan. Fortsatt er det, ifølge Mønnesland, kilder til konflikt. Bosnia-Hercegovina er splittet. Optimismen som rådet etter Daytonavtalen er snudd til pessimisme og resignasjon. Det politiske systemet er også til hinder for en normalisering, og landet er delt i en serbisk republikk og en bosnisk-kroatisk «føderasjon». Han beskriver også situasjonen i Makedonia som alvorlig. Motsetningene mellom folkegruppene har økt de siste årene. Og oppblomstringen av makedonsk nasjonalisme har ført til at den Zagreb Banja Luka BOSNIA- HERCEGOVINA Landene i gamle Jugoslavia Sarajevo MONTE- NEGRO Podgorica Novi Sad Beograd SERBIA KOSOVO Pristina Skopje MAKEDONIA albanske befolkningen føler seg tilsidesatt, sier Mønnesland. Han er likevel positiv med tanke på frem - tiden til «Europas urolige hjørne» Jeg tror flere av landene vil bevege seg i retning medlemskap i EU. Det vil gjøre at grenser spiller mindre rolle. Når det er sagt, er det aldri lett å være for optimistisk når det gjelder Balkan. Man må ta sine forbehold, sier han. Kart: GRAPHIC NEWS/F VINDUMAKER: Bozidar Mijatovic begynte i en lånt garasje. Nå har bedriften snart ti ansatte. «FOR NORGE ER FRED OG STABILITET PÅ BALKAN VIKTIG» ESBEN AASS, FORSVARSATTACHÉ Under krigen var jeg mest opptatt Skrekk og advarsel. I Beograd kjører opptatt av hva som skjer nå. Og hva god kjennskap til våpen. Hvis disse sikkerhetsstrukturene. Dette gjelder ikke minst åpenhet og parlamentarisk av å ødelegge vinduer. Nå lager jeg en gul og svart buss forbi det utbombede forsvarsdepartementet. Noen de utgjøre en sikkerhetsrisiko, sier kontroll, og dermed også forsvaret, sier som kommer til å skje i fremtiden. menneskene ble arbeidsløse, kunne Nato Trust dem, sier Bozidar Mijatovic. Han speider nedover gata han bor i kvartal bortenfor står politifolkene Verktøykasse. I dag er han ansatt i Rocco. Fund i Serbia Aass. i en forstad til byen Novi Sad, et par timer nord for Beograd. Han var oberst i det serbiske forsvaret. I 2006 fikk han beskjed om at han var overflødig. Han var en av drøyt offiserer som måtte forlate et serbisk forsvar som skulle omstilles. Mijatovic bestemte seg for å lage dører og vinduer. Han begynte i en lånt garasje og brukte penger han fikk fra Nato til å kjøpe nødvendig utstyr. Fire år senere har han egne lokaler og snart ti ansatte. Han peker på noen av nabohusene. Flere av naboene er også kunder. Men jeg er ikke den eneste som bor her som lager dører og vinduer. Naboen driver med det samme og han har holdt på i 15 år. Jeg begynte i Derfor er det mange som bor her som har vinduene hans, sier Mijatovic. Hehe. Han er flink han òg men jeg er raskere. tett. Det er kveld i Beograd byen som lokalbefolkningen liker å kalle Balkans New York, smeltedigelen. Bare få dager tidligere, på samme plass, angrep nasjonalister en homoparade. Drøyt hundre personer ble såret. Nå er Hillary Clinton i byen. Taxisjåføren vår tror ikke det kommer noe fornuftig ut av besøket. Hun skal jo bare fortelle den sittende regjeringen hva den skal mene uansett, mener han. Dagen etter passerer vi ruinene i dagslys. For selv om det er 15 år siden krigen på Balkan tok slutt og elleve år siden bombene falt i Beograd, ser det gamle forsvarsdepartementet ut som om det ble bombet i går. Det er ikke lett å glemme krigene på 90-tallet når det ser sånn ut, sier en tidligere oberst, Milan Micanovic, og ser på sin gamle arbeidsplass. Han rister på hodet. BOMBET BYGG: Under Kosovo-krigen i 1999 og Nato-bombingen av Beograd ble det gamle forsvarsdepartementet bombet. Fortsatt står ruinene urørt. Det er bedre i Serbia nå enn det var for ti-femten år siden. Men det var enda bedre i gamle Jugoslavia, sier han. De fleste serbere bryr seg ikke om hva som skjedde på 90-tallet, de er mer International Organization of Migration (IOM), men fortsatt jobber han opp mot det serbiske forsvaret. IOM har ansvaret for å formidle pengestøtte fra Nato oppgaven er å reintegrere tidligere forsvarsansatte til det sivile arbeidslivet. Prosjektet er et samarbeid med det serbiske forsvarsdepartementet. Nato Trust Fund er en kasse, forklarer prosjektleder Gianluca Rocco. Giverlandene fyller kassen med verktøy og midler. Så skal vi formidle dette videre til de tidligere ansatte i forsvaret og sørge for at de klarer å utnytte det på best mulig måte. Han forteller at da drøyt måtte forlate det serbiske forsvaret, fryktet man at det ikke bare skulle bli et sosialt problem. Mange av dem kunne også utgjøre et sikkerhetsproblem. Hva var det de satt igjen med? Jo, militære ferdigheter. Mange hadde «Lead nation». IOM er ingen hvem som helst i reintegreringsspørsmål. De har drevet slike prosjekter siden Vi blir med Rocco på styringsgruppemøte i ledergruppa i Nato Trust Fund. Rundt bordet sitter flere forsvarsattacheer. Der er også to representanter fra det serbiske forsvars - departementet. Målsettingen er at når prosjektet avsluttes sommeren 2011, skal serberne overta. Den norske forsvarsattacheen, oberst Esben Aass, er møteleder. Norge er «lead nation», og blant de 18 Nato- og partnerskapsland som bidrar til å fylle verktøykassen. På møtet gir Rocco en statusrapport. Forsvarsattacheene er fornøyd. Det er også serberne. For Norge er fred og stabilitet på Balkan viktig for å sikre fred og stabilitet i hele Europa. Norge har i nesten 20 år arbeidet for å bidra til reform av Støttefond i regi av Nato. International Organisation of Mig - ration (IOM) formidler midlene lokalt. 18 nasjoner bidrar. Norge er «lead nation» eks-offiserer har fått støtte minst én gang. Noen har fått støtte tre ganger. Mottakerne får 1500 euro hver gang. Pengene må gå til noe konkret, som for eksempel til å kjøpe utstyr, ansette personell eller nye lokaler. Som et resultat av prosjektet, har 3189 nye bedrifter blitt Norge har siden 2006 stilt om lag 18 millioner kroner av totalen på 78 millioner kroner til Nato Trust Fund i Serbia. Selv om vi er «lead nation», betyr ikke det at vi har gitt det største bidraget. Det er det Italia som har gjort, men vi er ikke langt etter. Norsk innsats. Å omskolere militært personell til sivilt yrkesliv er bare en av oppgavene våre, understreker Jakob Heradstveit. Han er seniorrådgiver ved For svarets høgskole og arbeider med forsvars- og sikkerhetssektorreform (FSSR) i flere land. Med base på Akershus festning er han stadig på reise for å sette i gang og følge opp prosjekter som Norge er involvert i, som Nato Trust Fund. Å hjelpe overtallige forsvarsansatte over i sivilt arbeidsliv har Heradstveit solid opprettet. 30 F DESEMBER

18 KRIGEN PÅ BALKAN dokument Kommer vi nå galt ut, kan vi være tilbake til situasjonen på 90-tallet JAN BRAATHU, AMBASSADØR BOKHANDLEREN: Drago Duric (t.v.) selger mer enn bare bøker. I første etasje i en grå høyblokk i Novi Beograd ligger den ti kvadratmeter store butikken. «GODE MEDSPILLERE LOKALT ER VIKTIG» erfaring med fra Norge. Han hadde det som oppgave da det norske forsvaret skulle reduseres med et stort antall ansatte fra 1990-tallet og videre inn i Gjennom kurs og rådgiving hjelper vi mottakerlandene til å bygge opp sin egen kapasitet for å redusere antall ansatte, sier Heradstveit, som regnes som ledende innenfor omskoleringsarbeid internasjonalt. Vest-Balkan er så langt største mottaker av denne formen for bistand fra Norge. Alle disse landene, med unntak av Makedonia, har vært gjennom alvorlige krigshandlinger. Statssekretær Roger Ingebrigtsen har nylig besøkt regionen, og han ga signaler om at støtten til Makedonia vil fortsette etter I løpet av neste år er vi ferdige med bistanden til omskolering i Serbia. I Bosnia- Hercegovina har vi startet et program for å integrere cirka 3000 kontraktssoldater i samfunnet de neste to årene. Det er Bosnia- Hercegovina som skal gjøre jobben med vår støtte, sier han. Det er Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet som står for Norges bidrag til Nato Trust Fund. Heradstveit har arbeidet med dette siden 2005 og sier at Norges arbeid er anerkjent på Balkan. Det kan være krevende å dra i gang et nytt prosjekt, særlig i startfasen. Ofte skal selv enkle beslutninger tas på et veldig høyt nivå. Men jeg har stor sans for menneskene på Balkan, og det er veldig gledelig å se de resultatene som er oppnådd. Vi ønsker å bruke folk vi har erfaringer med andre steder. Da vi startet i Bosnia, hadde vi med oss en makedonier med erfaring fra hjemlandet. FLYKTET: Under krigen flyktet Lejla Mulic med to små barn til USA, fikk utdanning og dro tilbake til Sarajevo. Nå er hun rådgiver ved Nato-hovedkvarteret i byen. Lejla er en god støttespiller, sier Jakob Heradstveit. Foto: TOR EIGIL STORDAHL JACOB HERADSTVEIT, SENIORRÅDGIVER Gode medspillere lokalt er viktig, sier Heradstveit. Slitt fasade. Vi blir tatt med på reise. IOM vil vise frem noen av de tidligere forsvarsansatte som har fått Nato-støtte. I en liten bokhandel i Novi Beograd i første etasje i en grå høyblokk henger to gutter over kjøpmanns - disken. De kikker opp på hyllene med leker. LEVERER UTSTYR: Oberstløytnant Ivar Haave og ambassadør Jan Braathu overleverer utstyr til fjellredningsgruppen Gorska Sluzba Spasavanja i Sarajevo. Nummer to fra venstre er president i Bosnia-Hercegovina, Zeljko Komsic. Foto: DEN NORSKE AMBASSADE. I Bosnia-Hercegovina går nå Nato Trust Fund, USA og Storbritannia inn med 42 millioner norske kroner for å videreføre arbeidet med forsvarsreformer i landet. Det er viktig at den positive utviklingen i Bosnia-Hercegovina fortsetter. Kommer vi nå galt ut, kan vi være tilbake til situasjonen på 90-tallet, sier ambassadør Jan Braathu (bildet). Vi har litt penger og mye kunnskap, og har fått mange gode resultater så langt. Braathu har vært stasjonert i Sarajevo i fire år, og er sterk engasjert i arbeidet. Da forsvarsminister Selmo Cikotic besøkte Norge i sommer, nevnte han spesielt den innsatsen til ambassadør Braathu hadde lagt ned. Når det gjelder forsvarsplanlegging, kan Norges erfaringer oppfattes som mer relevante enn for eksempel de USA har, fordi bosnierne ser at også Norge er et lite land, sier Braathu. Nordmenn på Balkan. Attaché Morten Ringheim, som er knyttet til ambassaden for å arbeide med forsvarsplanlegging, deler sin tid mellom forsvarsdepartementene i Bosnia- Hercegovina og Montenegro. Arbeidet med å omskolere offiserer til sivile stillinger blir fulgt opp av Jakob Heradstveit fra Forsvarets høgskole. Bosnia-Hercegovina har som mål å bli medlem av Nato, men en av flere utfordringer før medlemskap er aktuelt er eiendomsrett til forsvarseiendommer. Nato har et hovedkvarter i Sarajevo. Det er samlokalisert med EUs hovedkvarter. Stabssjefen i Nato-hovedkvarteret er den norske obersten John Andreas Olsen. Han er også sjef for Nato Advisory Group. Det er nær kontakt mellom obersten og den norske ambassaden. Braathu understreker også betydningen av at det har vært en norsk Nato-offiser i Banja Luka. Det har bidratt til at vi har fått gjennomført mange konkrete prosjekter, sier han. Ammunisjon på lager. Oberstløytnant Ivar Haave (bildet) har arbeidet i et nesten halvannet år i Banja Luka, som den eneste Nato-offiseren i republikken Srbska. Bosnia-Hercegovina er mitt andre land. Jeg nøler ikke med å anbefale det som reisemål for nordmenn på ferie, sier Haave. Vi traff ham i Bosnia- Hercegovina før han reiste hjem til Norge i oktober. Haaves viktigste oppgave har vært å veilede det bosniske forsvar innen logistikk. I denne forbindelse har han gjennomført prosjekter med støtte fra Norge innenfor sambandsnettverk, PC-verktøy og utstyr for destruering av overskuddsammunisjon. Norge har blant annet donert lastetrucker og destruksjonsmaskin for artilleri- og bombekasterammunisjon. Gammel og usikker ammunisjon er et kjempeproblem, sier Haave, som har rapportert til Nato-hovedkvarteret i Sarajevo. Den økte transportkapasiteten har bidratt til at ammunisjon er flyttet til færre, men tryggere lagre. Det var 23 lagre. 18 av dem er avviklet. Haave mener det er bra fordi de var dårlig vedlikeholdt. Han nevner også en lastebil med plog som Norge har donert. Den er blitt brukt til å lage bedre veier, noe som har fått betydning for skoletransport og muligheten til å frakte landbruksproduktene som bøndene har produsert. Dette er veldig bra i en kommune der mange serbere har flyttet tilbake etter krigen og hvor serberne ser på Nato som antiserbiske, noe vi ikke er, understreker Haave. Men det har blitt mer støy politisk i det siste. Særlig i den yngre befolkningen opplever vi en todeling av holdninger, de som ser positivt på Nato, og de som er orientert i retning Russland. Optimist. Haave kjenner Balkan godt fra konflikten på 90-tallet. Han var sjef for sanitetskompaniet i Bosnia i 1995 og 1996, og var sjef for liaisonteam for sivilmilitært samarbeid i Kosovo i Selv om utfordringene er store, er Haave optimistisk med tanke på landets fremtid. Muslimer i Bosnia er veldig liberale sammenliknet med muslimer i mange andre land. Forretningslivet i Bosnia går så det bare plystrer mellom de etniske gruppene, sier Haave på vei hjem til jobben som administrasjonssjef i Forsvarets logistikkorganisasjon. 32 F DESEMBER

19 Forsvaret på Balkan KRIGEN PÅ Forsvaret avsluttet egentlig sitt bidrag til et reintegreringsprosjekt av tidligere offiserer i Makedonia i år, men fortsettelse vurderes. Prosjektet i Serbia avsluttes sommeren I Bosnia-Hercegovina varer prosjektet i to-tre år til. Frem til i vår var det Forsvars - departementet som ledet arbeidet med forsvars- og sikkerhetssektorreform (FSSR). Departementet overdro da mye av prosjektporteføljen via Forsvarsstaben til Forsvarets høgskole. Forsvarets sanitet samarbeider tett med det serbiske forsvaret. Medisinsk personell fra Serbia deltok blant annet i engasjementet i Tsjad. Forsvarets sanitet har i flere år samarbeidet med det makedonske forsvaret, først og fremst i forbindelse med engasjementet i Afghanistan. Forsvaret har én offiser ved FNhovedkvarteret i Kosovo, to offiserer ved Nato-hovedkvarteret i Sarajevo og fire offiserer ved KFOR-hovedkvarteret i Kosovo. BALKAN dokument Nato var «skurken» Jeg har sett en positiv utvikling i Serbia de siste årene. Og det hadde jeg aldri trodd var mulig da jeg deltok i den norske FN-styrken på Balkan i 1993, forteller oberst Thor Lysenstøen. I dag er han stabssjef ved Forsvarets høgskole, men har blant annet vært forsvarsattaché i Romania og var sideakkreditert til Kroatia og Albania. Dermed ble det mange bilturer gjennom Serbia. Situasjonen i Serbia ser ut til å holde seg stabil. Verre er det i Bosnia med store motsetninger i Republikken Srbska, sier oberst Lysenstøen. Han synes at det serbiske samfunnet fungerer bra og er ikke i tvil om at det er full demokratisk kontroll over forsvaret. Mange i samfunnet faller nok utenfor, men de som har vært i forsvaret tidligere, klarer seg ofte bra, sier han. Selv ikke etter Nato-bombingen i 1999 merket han noen bitterhet mot Norge eller nordmenn. Det samme gjaldt for andre land. Det var Nato som var «skurken». Serbia er et nøkkelland Serbia har hatt et godt samarbeid med Norge, og det gjelder særlig på forsvarssektoren, sier Serbias forsvarsminister Dragan Šutanovac. Norge er blant de landene som har bidratt mest til forsvarsreformen i vårt land, sier han. Šutanovac er stolt over at serbisk helsepersonell var med i den norske kontingenten som tjenestegjorde i FN-styrken i Tsjad i året som gikk. Serbia ønsker ikke Nato-medlemskap, men en nærmere integrasjon med Nato gjennom Partnerskap for fred (PfP). Serbia er et nøkkelland for å sikre varig stabilitet på Vest-Balkan, sa forsvarsminister Grete Faremo da hennes serbiske kollega var på norgesbesøk i oktober. Foto: ANTON LIGAARDEN/FMS som uproblematisk. Vi sloss mot Tyskland under andre verdens- MØBELSNEKKEREN: Radivoje Kostic fikk penger av Nato til å starte opp egen bedrift. Det beskriver han krig, men etter krigen reiste store deler av befolkningen til Tyskland for å jobbe, sier han. Hehe. De guttene er her hele tiden, sier Drago Duric etter at faren til guttene har kommet og hentet dem. Barna elsker meg. En gang var Duric artillerioffiser og kommandør i den jugoslaviske marine. Da han ble tvunget til å slutte som offiser, bestemte han seg for å prøve bokhandleryrket. Det ligger to skoler i området, barneskolen er rett rundt hjørnet, forteller Duric, som har kalt opp butikken etter barnebarnet Althea. Han selger mer enn bare skolebøker og kontorrekvisita. Bokhandelen er bare ti kvadratmeter stor, men er blitt bydelens leketøysbutikk. Og Duric har egen kopimaskin. Den kjøpte han for penger han fikk fra Nato. Fra skepsis til støtte. I begynnelsen var det ikke alltid lett å forklare de som skulle ta i mot pengene, at støtten kom fra Nato, forteller Rocco. For mange serbere er Nato fortsatt fienden. Og det var ikke sånn at vi viftet med Nato-flagg og sa at Nato var kjempebra, heller, men vi ønsket å forklare hvor pengene kom fra. Når de skjønte at dette var del av en forsvarsreform, og at Natos hensikt var god, så forsvant skepsisen, sier han. Dette prosjektet gir dem noe de trenger. En mulighet til en ny start. Og en mulighet til å ta vare på familiene sine. Det er bra for samfunns - utviklingen og den økonomsike utviklingen ikke bare for forsvaret. Den serbiske staten får penger tilbake i skatter og avgifter. Våre utregninger viser at for hver eneste euro som går ut, så kommer 1,83 euro tilbake til den serbiske staten, sier Rocco. Han forteller at flere av giverlandene var overrasket over hvor mye et slikt prosjekt kan bety. Noen land er fortsatt mest opptatt av sikkerhetsaspektet men flere ser også verdien i å være med og bygge opp Serbia, sier Rocco. Våre undersøkelser viser at etter to år er tre av fire firmaer aktive. Det er et høyere tall enn i sammenlignbare sivile prosjekter. Hva skyldes det? «FOR MANGE SER- BERE ER NATO FORTSATT FIENDEN» GIANLUCA ROCCO, PROSJEKTLEDER Jeg tror det har litt å gjøre med at vi jobber med personer med militær bakgrunn. De har et dedikert forhold til det de skal gjøre. Når de starter noe, fullfører de, forteller han. Nå har de startet et tilsvarende re - integreringsprosjekt i Bosnia. Hva skjedde med de bedriftene som ikke ble drevet videre? Noen stengte. Andre var det vi som stengte. Vi skjønte at de ikke ville klare å drive videre. Noen ble ansatt i andre bedrifter og trengte derfor ikke vår hjelp lenger. Big Brother. Vi er tilbake i Novi Beograd. Der har Radivoje Kostic gjort hobbyen til levebrød. Han begynte å jobbe sammen med kona da han sluttet som offiser. Hun er syerske. Infanteri - offiseren bestemte seg for å bli møbeltapetserer og fikk penger fra Nato for å komme i gang. I dag er det kona som jobber for ham. Han har syv ansatte, har flyttet inn i større lokaler og har laget møbler for en rekke serbiske tv-programmer. Han viser bilder av en glorete sølvstol. Den laget han for Big Brother. Det var gøy å se den første gang den var på tv. Men nå har jeg møbler i så mange programmer, så nå er det ikke så spesielt lenger, sier han. Kostic forteller at han tilbrakte store deler av krigen på Balkan ute i felt. Men jeg følte krigen tettere på kroppen i 1999 da jeg var i Beograd med familien og hørte flyalarmen gå, mens vi ventet på flyene som skulle komme og bombe oss, sier den pensjonerte obersten. «80 PROSENT AV BEFOLKNINGEN I SERBIA ØNSKER SEG TILBAKE TIL GAMLE JUGOSLAVIA» LJUBISA RAJIC, PROFESSOR Bedre den gang. Da bombene falt i Beograd i 1999, var Ljubisa Rajic spaltist i Dagbladet. Elleve år senere er den serbiske professoren bekymret. Han mener at makteliten er for liten og at det er et problem som gjelder alle landene på Balkan. Det er for få som har noe å si. Hvis du sammenligner forholdene med krigen på 90-tallet, så er det helt fantastisk i Serbia i dag. I 1994 hadde Serbia en inflasjon på to prosent per time! Tenk det, sier Ljubisa Rajic. Men hvis du sammenligner med hvordan det var for 20 år siden? Det var større økonomisk vekst den gang. Og undersøkelser viser at 80 prosent av befolkningen i Serbia ønsker seg tilbake til gamle Jugoslavia. Serbere flest tenker ikke på at Jugoslavia var et kommunistisk land. De tenker på at de var sikret arbeidsplass, hadde gratis legehjelp, gratis utdanning og mulighet og råd til å dra på ferie. Med andre ord: Ting som vanlige mennesker er opptatt av, sier han. 34 F DESEMBER

20 KRIGEN PÅ BALKAN NYBYGG: Bozidar Mijatovic viser frem hva det siste Nato-bidraget skal gå til. I dag er hver åttende serber arbeidsledig. Undersøkelser viser at Serbia ligger an til å få et brutto nasjonal produkt i 2020 som er lavere enn nabolandet Kroatia har i dag. For mange serbere er det tungt å svelge at lillebror er blitt størst. I dag mangler vi melk. Tenk det landbrukslandet Serbia må importere melk. Det synes folk er uholdbart, sier han. Når det gjelder forsvaret, så er det der reformene har kommet lengst, sier han. Mange tidligere offiserer er byttet ut. Noen har blitt omskolert og klart seg fint. Andre har forsvunnet. Deler av den gamle general- og admiralklubben er der fortsatt, men deres totale innflytelse er mye mindre, sier Rajic. Han mener at det er store mørketall når det gjelder psykiske lidelser. Det er utrolig mange tidligere soldater som sliter og som nesten ikke får hjelp. Og det har vært større interesse for å hjelpe krigsveteraner og ofre i de andre landene på Balkan enn i Serbia. Nato-starten. «Best quality», står det på kontoret til Bozidar Mijatovic i Novi Sad. Nå er han i ferd med å utvide lokalene for tredje gang. Like mange ganger har han fått penger fra Nato. Han har også fått penger fra et lokalt fond i Novi Sad. Pengene ga meg en god start. Jeg brukte de første to bidragene til å kjøpe utstyr. Det tredje bidraget går til å utvide lokalene, forteller han. Han viser hvor det nye tilbygget skal stå. Foreløpig mangler det vegger og tak. Rundt beina våre kakler en flokk med høner. Det er fortsatt vanlig i Serbia å holde seg med dyr. Var det vanskelig å omstille seg til et liv utenfor Forsvaret? Nei. Jeg ser på meg selv som ansvarlig. Det var jeg i Forsvaret og det er jeg nå. Jeg har en familie å ta vare på. Derfor leverer jeg alltid på tiden. Jeg har aldri vært sent ute med en leveranse. I hjørneskapet på kontoret ligger flere krigsmedaljer. Jeg var der det skjedde. Jeg var i Slovenia da det brøt ut krig der. Jeg var i Kroatia og i Bosnia, sier Mijatovic. Han forteller om 1991, om krigen i Slovenia. Da hadde han ansvaret for en tropp med ferske rekrutter som nettopp hadde kommet fra Serbia. De hadde ingen forutsetninger for å gå til krig. Jeg klarte å få oss ut av Slovenia uten at liv gikk tapt. Det er jeg stolt av. Status quo. Vi kjører på ny taxi i Beograd. Dajko Djalic er født i Bosnia og Herzegovina, men er serber og har ei tante fra Kroatia. Vi klarte da å leve sammen i gamle Jugoslavia? Da burde vi klare det nå også, sier han. I en park leker Mihajlo Culic. Han er for ung til å ha et forhold til krigen. Det har imidlertid moren Katarina. Hun mener at det ikke er blitt noe bedre i Serbia. Mange av politikerne er de samme. Og det er fortsatt hat mellom folkegrupper, sier hun. Det største problemet er likevel at folk opplever at de ikke har en jobb å gå til. I BEOGRAD: OLE KÅRE EIDE I SARAJEVO: TOR EIGIL STORDAHL SVEIN ARSTAD JAHN RØNNE Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Alt skal på data Et annet prosjekt som Forsvarets høgskole har satt i gang i Serbia, er etableringen av et eget ADL-konsept. ADL står for avansert distribuert læring. Målsettingen er å gi alle i Serbia tilgang til de samme kursene fra alle garnisoner i landet, sier major Atle Svendsen (bildet). Han leder etableringen av et eget ADLkonsept i det serbiske forsvaret. Svendsen opplever at det serbiske forsvaret fremstår som profesjonelt. Mitt inntrykk er at de har et realistisk forhold til sin egen fortid, sier han. Gjennom ADL-konseptet får det serbiske forsvaret tilgang til tilgjengelige Natokurs. Det betyr at de blant annet lærer seg Nato-standarder. Det kan gjøre det lettere for Serbia å samarbeide med andre Natoland. Det er en kosteffektiv måte å få tilgang til nødvendig læring på, sier han. Forsvaret har tidligere forsøkt å innføre et lignende prosjekt i Ukraina. Det var ikke vellykket, av flere årsaker. Her er prosjektet forankret i toppen fra Forsvarsdepartementet og ned. Planen er at Serbia skal ta over prosjektet selv i 2012, sier han. Han beskriver prosjektet som en annen type bistand. Det handler om å bygge perspektiver. Vi skal ikke dytte noe ned på dem, men gjennom portalen har de blant annet fått tilgang til kurs i Krigens folkerett, sier han. annonse 36 F DESEMBER

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå.

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. ÅRSRAPPORT 2012 Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. Agdesiden Garnisons Compagnie Kristiansand Veterankompani Kompaniet har i året hatt 14 trenings/sosiale kvelder på Odderøya. Medlemstallet

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter FOKUSOMRÅDER Hva har disse personene felles? Marco Elsafadi Født i Libanon av palestinske foreldre, bodde 10 år i Tyskland før han kom til Norge

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Jubileumsprøve med stil Rasenprøva 20 år!

Jubileumsprøve med stil Rasenprøva 20 år! Jubileumsprøve med stil Rasenprøva 20 år! Etter nok ein våt sommar var det tradisjonen tru godt ver heile helga under NVK-Hedmark si 20-års jubileumsprøve. 95 påmeldte vart pga skade og sjukdom redusert

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET JÆRLAPPEN Nr. 2, 2015 Meldingsblad for Vennelaget for Jærmuseet - Vitengarden 15. årgang MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET På statsbudsjettet fekk Jærmuseet midler til magasin og restureing. Det vil mellom anna

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Martin Johnsrud Sundby, landslagsutøver i langrenn Dagfinn Ringås, direktør i Microsoft Norge

Martin Johnsrud Sundby, landslagsutøver i langrenn Dagfinn Ringås, direktør i Microsoft Norge Bertrand har lært meg å sette meg den typen mål som er så spesifikke og kule at de gjør noe med følelsene mine. Det er ekstremt ambisiøse mål som jeg virkelig tror på og lever etter. Og det å gå inn i

Detaljer

Opp nord Europas lengste trapp og tur til Kjerag

Opp nord Europas lengste trapp og tur til Kjerag Opp nord Europas lengste trapp og tur til Kjerag Etter å ha fått flere meldinger fra personer som ikke kunne være med på turen reiste jeg opp til Harebakken med litt uro i kroppen og følte at turen måtte

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!!

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!! Side 4 Endelig snø I gata HARDT Mange nye dyr i gata!! Her ser vi et deilig vinter bilde fra tidligere i Desember. PÅ Streeten Side 2 Julestemning i gata Side 3 Side 5 Desperado slår til igjen.. Side 7

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar International Space Camp 2012 Av Abeera Akbar 1 20. juli satte jeg kursen mot Hunstville, Alabama sammen med Tove Astrid Kvarme og Usman Azeem for å delta på International Space Camp. Min store drøm jeg

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal Widar Aspeli Sort enke Mustangen Gyldendal Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt, men den dagen det er der, må vi gripe det. Tormod Haugen Knipe Nora krøllet seg sammen i senga. Pakket seg inn

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

4. 11.september 2001 styrta to fly i World Trade Center. Men det var og to andre fly som vart kapra. Kvar styrta dei to andre flya?

4. 11.september 2001 styrta to fly i World Trade Center. Men det var og to andre fly som vart kapra. Kvar styrta dei to andre flya? Velkomen til blåtur. Under køyreturen nå og litt utover kvelden skal de få ein Quiz å kose dykk med. De som er i denne bilen er ei gruppe. Gi gruppa eit namn og set igong. QUIZ GRUPPENAMN:. 1. Kva verdsdel

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad 2 Kor 9,6-8 Men det seier eg: Den som sparsamt sår, skal òg hausta sparsamt, og den som sår med velsigning, skal òg hausta med velsigning. 7 Kvar må gje

Detaljer