The Marriage of Bette and Boo

Transkript

1 The Marriage of Bette and Boo

2 AKT I Scene 1 (Alle karakterene, i forskjellige bryllupsantrekk, står klare til å synge: Familien Brennan, Familien Hudlocke. Matthew står på avstand fra de.) ALLE: (synger) Gud velsigne Bette og Boo og Skippy, Emily og Boo, Margaret, Matt og Betsy Booey, Mamsen og Tommy og. Betty Betsy Booey Boozey, Soot, Karl, Matt og Paul, Margaret, Booey, Joanie Phooey, Gud velsigne oss alle som en. Alle som en. (Karakterene roper nå ut til hverandre) : Booey? Booey? Skippy? : Fattern? Emily kjære? : Booey? : Bette? : Er det Bore? : Karl? Er du der? JOAN: Nikkos! : Skippy! Skippy! Er alt bra med deg mor? : Booey jeg roper på deg! Paul? Hvor er du?

3 CONTINUED: 2. JOAN: Nikkos! : Bette? Betsy? : Boo? Boo? (Lys på karakterne som om de blir tatt bilde av. Lys av på Brennan- og Hudlocke familien. Lys på Matt, han er i slutten av tjueårene, han snakker til publikum.) : Hvis man ser godt etter, kan man vanligvis se rekkefølgen som befinner seg under overflaten. Akkurat som drømmer er nødt til å bli satt i riktig rekkefølge og perspektiv for å bli forstått, må også de uendelige detaljene av det våkne sinn bli kategorisert og nøye vurdert. Først når disse detaljene har blitt vurdert, må også en generalisering av de forekomme. Disse generaliseringene burde så bli skrevet ned på en lett og forståelig måte, for så å bli studert. Bette og Boo s Ekteskap (Matt går) (Karakterene inntar plassene sine til fotografering før vielsen. Boo på siden med foreldrene sine, Karl og Soot. Bette, i brudekjole, poserer for fotograferingen med familien: Margaret, hennes mor; Emily, hennes søster, holder en cello; Joan, andre søster, som er gravid og bruker nesespray; og Paul, hennes far. Bette, Margaret og Emily smiler og ser ut mot kameraet/publikum. Paul ser seriøs ut, på en faderlig måte. Joan ser litt muggen ut. Blitz. De bytter posisjoner.) Du ser nydelig ut, Bette Du gjør det. Helt nydelig. En nydelig brud. Smil til kamera jenter (snakker ut til publikum eller kamera, alt etter som) Bette har alltid vært den vakreste av barna mine. Vi pleide å si at Joanie var den mest iøyenfallende, men Bette var alltid den vakreste. Og om Emily sa vi bare at hun ikke var frisk.

4 CONTINUED: 3. Det er fint å høre at du bryr deg Mor, men jeg føler meg mye bedre. Astmaen har nesten ikke plaget meg i dag. (hoster lett) Boo virker som en herlig gutt. Betsy kjære, hvorfor kaller de han Boo? : Det er et kallenavn Bette ser helt fantastisk ut, ikke sant Joanie? JOAN: Hun gjør det, virkelig. Du ser helt fantastisk ut Bette. Hvor er Nikkos kjære? JOAN: Han føler seg ikke helt bra. Han er på badet. Syns du vi skal spørre Nikkos om han har lyst til å spille saksofon med oss Joan? JOAN: En saksofon ville hørt helt latterlig ut sammen med celloen din, Emily. Kommer han ikke til å føle seg utelatt? JOAN: Han blir nok på badet uansett. : Nikkos virker ikke helt god, Joan. (Joan ser stygt på henne) Jeg skulle ønske dere hadde hatt et stort bryllup. Ja, men faren deres var ikke akkurat begeistret for Nikkos. Det var ikke helt passende. (Emily hoster lett.) Går det bra Emily? Neida, det går fint. JOAN: Du er ikke i ferd med å bli dårlig vel?

5 CONTINUED: 4. Ånei, det blir jeg ikke. Emily kjære, vær så snill å legg vekk den celloen. Den er for stor. Men jeg finner ikke kassa. (Joan bruker nesespray) : Jeg gleder meg så til å få barn, Joanie. JOAN: Ja vel? (Ut mot fronten igjen) Vi pleide å si at Betsy var familiens mor. Hun og broren Tom. Lekte med dukker hele dagen lang. Joanie? Hun hatet dukker. Hvis du ga Joanie en dukke, så puttet hun den i ovnen. JOAN: Det kan jeg ikke huske. : Jeg elsker dukker. Hell og lykke, Bette. (Kysser henne; til Joan) Tror du Nikkos tar seg nær av at vi ikke spør om han vil spille med oss? JOAN: Ikke tenk på det, Emily. Nikkos er en fantastisk musiker. : Det er du også, Emily. Jeg håper bare han er en god ektemann. Booey virker som en veldig ålreit fyr, Betsy. : Jeg tror jeg vil ha en stor familie. (Blitz, i det et bilde blir tatt av Brennan familien. Lyset ned på dem. Lys opp på Boo, Karl og Soot, som nå poserer for fotografering.)

6 CONTINUED: 5. : Ikke lenge igjen nå, Bore. : Nei, ikke lenge igjen nå, Fattern. : Betsy er veldig vakker Booey. Eller hva Karl? : Hun er vakker. Du er litt vel gammel til å gifte deg, Bore. Hvor gammel er du? : 32, fattern. : Det er jo ikke gammelt da, Karl. : Nesten over haugen det, Bore. : Ikke kall Booey Bore i dag, Karl. Tenk om noen misforstår. : Ingen vil misforstå. (Blitz. Inn kommer Fader Donnally. Familiene steller seg på hver sin side av han. Bette og Boo kommer sammen og steller seg foran han.) FADER DONNALLY: Vi er samlet her i dag i Guds åsyn, for å føre disse to sammen i hellig ekteskap. Tar du, Bette... : Ja. FADER DONNALLY: Og tar du Boo...? : Ja. FADER DONNALLY: (På en måte til seg selv) Denne kvinnen til å bli din ektefelle... Ja, Ja (Tilbake til forsamlingen) Erklærer jeg dere herved for rette ektefolk å være. (Bette og Boo kysser hverandre. Karl kaster en håndfull ris noe aggressivt.)

7 CONTINUED: 6. JOAN: Kom da, Emily. (Emily og Joan stiller seg opp. Paul finner Emily en stol til å sitte på mens hun spiller cello. Han holder en fløyte.) Til ære for vår kjære Bette s bryllup, skal jeg spille cello og min far skal spille fløyte, og min flotte søster Joan skal synge Schubert lied, Lachen und Weinen, som oversatt er Latter og Gråt. (Joan gjør seg klar til å synge. Paul holder fløyta mot munnen. Emily sitter på stolen og putter celloen mellom bena, og løfter buen. Lang pause.) Jeg husker det ikke. JOAN: (Frustrert) Den starter på en A, Emily. (Prøver igjen; stopper) Unnskyld, unnskyld, Bette. Jeg husker det ikke. (Alle ser på Emily; skuffet og misfornøyde. Blitz. Lysbytte. Spot på Matt.) Scene 2 Matt snakker til publikum. : Når man kategoriserer virkeligheten, er det nødvendig å samle all fakta som omhandler saken som foreligger. Hvis all fakta ikke er umiddelbart tilgjengelig, må en prøve å rekonstruere de gjennom muntlig gjenfortelling. Som for eksempel: Tynnslitte rykter og vandrerhistorier. Analysen av disse faktaene bør så bli gjort med utholdenhet og intelligens for å komme til en form for forståelse. Bryllupsreisen til Bette og Boo. (Matt går.) (Bette kommer inn, fortsatt i bryllupskjolen. Under den kommende monologen, og mesteparten av tiden, snakker Bette ivrig og lystig, uten at det hun sier nødvendigvis har en sammenheng) : Kjapp deg, Boo. Jeg vil dusje. (Snakker til publikum, som hun anser som en veldig god venn) Før så var jeg en skikkelig guttejente. Jeg pleide å klatre i trær og banke opp broren min Tom. Deretter (MORE)

8 CONTINUED: 7. : (cont d) prøvde jeg å ødelegge stemmenbåndet til Joanie fordi hun likte å synge. Men hun klorte meg alltid, så i stedet prøvde jeg å spille på celloen til Emily. Selvom jeg ikke har noe musikalsk talent, men jeg er veldig populær. Og jeg vet mer om celloen enn de som ikke vet noe som helst. Jeg liker ikke cello, det er altfor mye arbeid, dessuten så syns jeg det var litt rart å sitte med beina spredt på den måten. Jeg spurte Emily om hun syns det var rart og hun skjønte ikke hva jeg mente; og da jeg forklarte henne det, gråt hun i to timer i strekk, og skriftet to ganger, i tilfelle presten ikke forsto henne den første gangen. Evneveike Emily. Hun mener det godt. (roper offstage) Booey! Jeg er gravid! (til publikum) Faktisk så er ikke det mulig, jeg er nemlig jomfru. En gift mann prøvde å inngå et forhold med meg, men han var gift, så det hadde vært meningsløst. Jeg visste ikke at han var gift før for to måneder siden. Det var da jeg møtte Booey, som en slags trøst. Han virker grei da. (roper offstage) Booey! (til publikum) Jeg gikk og skriftet angående celloøvingen, men jeg tror ikke presten hørte meg. Han sa ingenting. Han ga meg ikke engang botsøvelse. Jeg tror faktisk at det ikke var noen der. Men så lenge samvittigheten din er ren, er sjelen din det og. (roper, glad og fornøyd) Booey! Kom da! (Bette løper av scenen) (Lysbytte. Spot på Matt) Scene 3 Matt snakker til publikum. : Margaret gir Emily råd. (Matt går) (Inn kommer Margaret og Emily. Emily har med seg celloen sin.) Mor. Jeg er så lei meg for at glemte hva jeg skulle spille i bryllupet. Bette virket sint. Når jeg skal be om unnskyldning, skal jeg skrive "Til Bette" eller "Til Bette og Boo"? Emily, kjære deg. Ikke tenk på det. (Lysbytte. Spot på Matt)

9 8. Scene 4 Matt snakker til publikum : Bryllupsreisen til Bette og Boo, del to. (Matt går) (Bette og Boo kommer inn, omtullet i et stort laken, og ser lykkelige ut. De står og smiler et øyeblikk. De er fortsatt i bryllupsantrekkene sine--bette uten brudesløret, Boo uten slips og jakke.) : Det var bedre enn en cello, Boo. : Du ser innmari bra ut, søta. : Syns du jeg er penere enn Polly Lydstone : Hvem? : Du vet sikkert ikke hvem det er. Jeg vil ha mange barn Boo. Åtte. Tolv. Har du lest Cheaper by the Dozen? : Jeg må ringe faren min angående en ny forsikringsavtale vi jobber med. (Tar en telefon frem fra under lakenet, snakker lavt inn i den.) Hallo, fattern... : (Til publikum) Mange, mange barn. Jeg elsket filmen Skippy med Jackie Cooper. Jeg gråt og gråt. Jeg har alltid elsket små gutter. Hvor er lommeboka mi? Finn den for meg, Boo. (Man kan se lommeboka klart som dagen, men Bette ser ikke ut til å legge merke til den.) : Jeg snakker med fattern Bette. Hva sa du, fattern? : (Til publikum) Da jeg var liten elsket jeg å sitte barnevakt for Jimmy Winkler. "Vil du at jeg skal passe på Jimmy?" pleide jeg å spørre Mrs. Winkler. Han var fem år gammel og hadde korte, lubne bein. Jeg likte å kle (MORE)

10 CONTINUED: 9. : (cont d) han ut som en lampe og gå med han rundt i nabolaget. Jeg festet små dusker på tærne hans og teipet hvite dukbrikker på knærne hans, og han skrek og skrek. Mamma spurte meg hele tiden, "Hvorfor gråter du av Skippy, Betsy? Det er jo bare en film, det er ikke ekte." Men jeg trodde ikke på henne. Bonnie Wilson var bestevenninen min, og hun fikk tjære på føttene. Boo, hvor er du? : Jeg er her, engelen min. Hva? Nei ikke du fattern. Nei, jeg snakket med Bette. Her, du kan jo prate litt med henne? (Gir telefonen til Bette) Her, Bette. Det er fattern. : Hei, Mr. Hudlocke. Hvordan har du det? Og Mrs. Hudlocke? Jeg gråt og gråt jeg, av filmen Skippy, fordi jeg trodde den var ekte. Bonnie Wilson og jeg var de to dummeste i klassen. Mrs. Sullivan pleide å si, "De to dummeste i matte, er Bonnie og Betsy. Bonnie, din karakter er åtte, og Betsy, din karakter er fem." Hallo? Hallo? (Til Boo) Linja må ha blitt brutt, Boo. Hvor er lommeboken min? : Her er den, min skjønne. (Han gir henne lommeboken som har ligget der klart som dagen hele tiden.) : Jeg elsker deg, Boo. Scene 5 Emily sitter ved siden av celloen sin. Jeg husker det ikke. (Hun reiser seg og begynner å snakke til stolen sin.) Den starter på en A, Emily. (Hun setter seg ned igjen og prøver å spille) Jeg er lei for det Bette, jeg husker det ikke. (Joan kommer inn, med en saks i hånda) JOAN: Den starter kanskje med en A, Emily. Men det slutter nå. (Hun hever saksen i været, truer med å klippe strengene. Frys og/eller lysbytte.)

11 10. Scene 6 Matt snakker til publikum : Ut i fra forslag av motemagasinet Vogue forandrer Bette bryllupskjolen sin til en cocktailkjole. Hun og Boo besøker så sine svigerforeldre. Bette er gravid for første gang. (Går ut) (Bette, Boo, Soot, Karl. Bette s kjole har nå en normal lengde.) : Så fantastisk at dere skal ha barn. : Ta deg en drink til, Bore. : (til Soot) Jeg tror Booey drikker litt mye. Drikker Mr. Hudlocke også veldig mye? : Jeg tenker aldri over det. : Soot, skaff meg og Bore en drink til. (Boo og Karl ser over noen papirer, sansynsligvis forsikringsrelatert.) : Ikke ta enda en, Boo. : (smiler, hvisker) Jeg syns Karl drikker litt for mye, men når han er edru er han veldig grei. : Jeg synes ikke Boo skal drikke hvis jeg skal ha barn. : Hvis det er en gutt kan du kalle han Boo, og hvis det er ei jente kan du kalle henne Soot, etter meg. : Hvordan fikk du kallenavnet "Soot"? : Å du vet. Det gamle ordtaket, "Hun falt ned pipa og ble dekket av sot." : Hvilket ordtak?

12 CONTINUED: 11. : Noe sånt. Karl husker det kanskje. Karl, hvordan fikk jeg kallenavnet "Soot" igjen? : Hvor blir det av de drinkene, Soot? : Ja, så klart. : (til Bette) Soot er det dummeste hvite kvinnemennesket som fins. : Å Karl. (Ler, går ut) : Jeg vil ikke at du skal bli full igjen, Boo. Det kan hende mannen til Joanie, Nikkos, låser seg på badet til tider, men han drikker hvertfall ikke. : Bette, fattern og jeg går gjennom disse papirene. : Jeg er kona di. : Bette, kan du ta det med ro. : Ungen din kommer til å bli en eneste stor kjeft hvis du fortsetter å snakke så mye. Har du lyst til å føde en kjeft, Bette? : Det er greit, jeg går. : Bette, du tåler vel en spøk. : Det er ikke morsomt. : Jeg kan fortelle en til. Det var denne fulle flyvertinne som forsvant inn i propellen... : Jeg går nå, Boo. (går) : Bette. Jeg får vel gå etter henne. (Begynner å gå ut)

13 CONTINUED: 12. : Hvor har du tenkt deg, Bore? : Bette er litt opprørt, fattern. Ser deg senere. (går) (Inn kommer Soot med drinkene) : Hvor ble det av Booey, Karl? : Han er ikke her. : Jeg ser det. Hvor gikk han? : Ut døra. : Sa du noe til Bette, Karl? : Kom hit med de drinkene nå, Soot. : Du, jeg kan ærlig talt ikke huske hvorfor alle begynte å kalle meg Soot. Kan du, Karl? : Gjør dansen din, Soot. : Å Karl. (Ler) : Gå og dra for gardiene og begynn inne. Persienne er igjen. : Jeg skjønner ikke hva du snakker om, Karl. : Du er det dummeste hvite kvinnemennesket som fins, I rest my case. (Soot ler. Lysbytte) Scene 7 Matt snakker til publikum : Bette går til Margaret, sin mor, for råd. (går) (Bette, Margaret. Emily på gulvet, skriver på en lapp. Paul, faren, er også tilstede.)

14 CONTINUED: 13. : Mor, Boo drikker. Og faren hans fornærmet meg. Betsy, kjære, ekteskap er ikke noen dans på roser. Mor, skrives dum med to M r? Nei, Emily. Hun driver å unnskylder seg til Joanie for det som skjedde på bryllupet. Joanie var veldig flau. : Hvordan kan jeg få Boo til å slutte å drikke? Jeg er sikker på at det ikke er et stort problem, Betsy. : Far, hva burde jeg gjøre. PAUL: Jeg synes du bare skal gi det litt tid. : Hva skal jeg gjøre? PAUL: (sint fordi han ikke blir forstått) Ikke ta forhastede beslutninger. Gi det tid. Paul, har ikke jeg bedt deg om å ikke snakke? Vi skjønner ikke hva du sier. Mor, hvordan staver man "mea culpa"? Emily, latinsk er litt for pretensiøst for et uformelt brev. Joanie vil syns det er tåpelig. Dette er til Fader Donally. M-E-A C-U-L-P-A. : Boo s far har vært et veldig dårlig forbilde. (inn kommer Joan, med et ark i hånden) Å Joan, tror du at når jeg får barnet, at Boo vil slutte å...

15 CONTINUED: 14. JOAN: Vent litt. (til Emily) Emily, jeg fikk brevet ditt. Nå, hør nøye etter. (bestemt og kraftig) Jeg tilgir deg, jeg tilgir deg, jeg tilgir deg. (litt forskrekket) Å, tusen takk. JOAN: (til Bette) Så, hva var det du ville. : Tror du at, når jeg får barnet, at Boo vil slutte å drikke og at det vil føre oss nærmere hverandre? JOAN: Har ikke peiling. : Men ble det ikke bedre mellom deg og Nikkos da dere fikk lille Mary Frances? Han forsvinner vel fortsatt ikke i dagesvis, gjør han? JOAN: Prøver du å få meg til å skamme meg over ekteskapet mitt. Jeg er lei for det, Joanie. JOAN: Hva? Hvis jeg fikk deg til å skamme deg over ekteskapet ditt. JOAN: Å hold kjeft. (går) : (til Margaret) Hun er så fæl. Straffet du henne nok da hun var barn? Hun er bare sliten fordi lille Mary Frances gråter hele tiden. Hun er virkelig en forferdelig unge. : Jeg elsker unger. Far, tror ikke du også at barnet vil føre meg og Boo nærmere hverandre? PAUL: Det er ikke en god nok grunn til å få et barn, Bette. (Bette ser tomt på Paul. Lysbytte)

16 15. Scene 8 Matt snakker til publikum : Tjue år senere. Boo spiser middag med sønnen. (Boo og Matt sitter ved bordet) : Nå, hvordan går der oppe på Dartmouth, Skip? Folka på kontoret spør meg hele tiden hvordan det går med elitesønnen min. : Det er greit. : Er det noen pene jenter der oppe? : Mhm. : Så, hva er det du lærer der oppe? : Tess of the d Urbervilles er en masokist. : Hva? : Det er en novelle vi leser. (mumler) Tess of the d Urbervilles. : (ler) En mann trenger en kvinne, sønn. Jeg savner moren din. Jeg hadde gått tilbake til henne på flekken hvis hun hadde ønsket det. Hun er ikke glad i familien sin lenger, og jeg tror hun vet at drikkingen ikke var et stort problem. Jeg tror at den gamle faren din kommer til å bli litt blank i øynene nå. Jeg er jo bare en gammel blauting. (Boo blunker, tørker øynene sine) (Matt går, flau. Boo ser ikke ut til å legge merke til det, men snakker til stolen som om Matt fortsatt var der.) Jeg savner moren din, Skip. Ingen skal måtte være alene. Har du noen problemer, gutten min? Som du vil snakke om? Faren din kan hjelpe deg, han. (Boo venter på et svar.) (Lysbytte.)

17 16. Scene 9 Matt snakker til publikum : Det første barnet til Bette og Boo. (går) (Inn kommer Boo, Karl, Soot, Margaret, Emily med celloen sin, Joan, Paul. De står alle på rekke og venter spent. Inn kommer Doktoren, som blir spilt av den samme karakteren som spiller Fader Donally.) DOKTOR: Hun har det bra. Bare noen få minutter til. (går) Å gud, la smertene hennes være små, og veene hennes få. (skjærer en liten grimase i smerte) Emily, oppfør deg, vi er på et sykehus. : Jeg håper det blir en gutt jeg, fattern. : Dette må feires med en drink. Soot, hent Bore og meg en drink. : Hvor skal jeg gå? : En drink, Soot. : Karl, nå erter du meg igjen. : Greit, jeg skal ikke snakke til deg. : Å vær så snill, snakk til meg. Booey, snakk til faren din. : Slapp av fattern, vi tar en drink etterpå. : Karl, jeg skal fikse en drink til deg. (Til Margaret) Hvor bør jeg gå? (Til Karl) Karl? : Denne doktoren veit vel hva han gjør, Bore?

18 CONTINUED: 17. : Karl? Har du ikke lyst på en drink? Nå skjer det. (Har en slags opplevelse av noe) Å nei, nei, nei, nei, nei nei nei nei nei. Emily! : Er det søstera til Betsy, Bore? : Jeg håper det blir en gutt jeg, fattern. : Du var en gutt du, Bore. (Doktoren kommer inn, mens han holder på en klump i et blått håndkle.) : Nå skjer det, Bore. I Faderens, og sønnens, og den hellige ånds navn. DOKTOR: Den er død. Babyen er død. (Han slipper den på gulvet.) Å nei! (kollapser nesten) JOAN: Jeg vant veddemålet. Jeg er her Betsy, det går bra. (Paul plukker opp babyen.) Paul, legg ungen ned igjen. Det der er respektløst. PAUL: Men barnet er ikke dødt Ikke skrik, jeg hører deg. PAUL: (til Doktor) Ungen er ikke død. Du er jo en doktor, ser du ikke, babyen er jo ikke død. DOKTOR: (Tar babyen.) Å har du sett. Babyen er visst ikke død. Mr. Hudlocke, det er en gutt.

19 CONTINUED: 18. : Gratulerer, Bore. Takk gud. (Bette kommer inn, glødende. Hun tar ungen.) : (til publikum) Han skal hete Skippy. Han må jo ha et navn etter en helgen. Betsy, kjære, Emily har rett. Katolikker er nødt til å bli oppkalt etter helgener. Hvis ikke så kan de ikke døpes. : Boo. Det er ingen helgen som heter Boo. Vi kan kalle han Margaret, til ære for mor. : Det er en gutt. Vi kan kalle han Paul, til ære for far. Altfor vanlig. : Jeg har alltid likt Clarence. JOAN: Jeg stemmer for Boo. Joanie. (Ber henne om å oppføre seg) : Hvorfor ikke kalle han opp etter en husholdningsartikkel. : Karl. (ler)

20 CONTINUED: 19. : Kjøkkenvisp. Vaffeljern. Badematte. : (til publikum) Matt. Jeg husker en gutt som het Matt, han så ut som en Ivo Caprino dukke. Vi kaller han Matt. : Det er en gutt, fattern. er Matt navnet på en helgen, Bette? : Matteus, Emily. Kanskje hvis du hadde meldt deg inn i klosteret, så hadde du omsider lært deg navnet på alle apostlene. Syns du jeg burde melde meg inn i klosteret? : (til publikum) Men kallenavnet hans skal være Skippy. Min favorittfilm. (Lysbytte) Scene 10 Matt snakker til publikum. : Min Favorittfilm, et essay av Matthew Hudlocke. Min favorittfilm... er... Nights of Cabiria, 8 1/2, L Avventura, The Seventh Seal, Persona, The Parent Trap, The Song of Bernadette, Potemkin, The Fire Within, The Bells of St. Mary s, The Singing Nun, The Dancing Nun, The Nun on the Fire Escape Outside My Window, The Nun That Caused the Chicago Fire, The Nun Also Rises, The Nun Who Came To Dinner, The Caucasian Chalk Nun, Long Days Journey Into Nun, None But the Lonely Heart, og The Nun Who Shot Liberty Valance. Side to. I Tom Hardy s noveller finner vi en dyp og uforminsked pessimisme. Novellene er satt til hans hjemsted i Wessex, og kontrasterer hvordan naturen utenfor mennesket og den menneskelige natur inni mennesket, kommer sammen og ubønnhørlig forårsaker menneskelig katastrofe. Denne sorgen i Hardy - hans manglende tro på en nådig gud som våker over menneskers skjebne, hans sans for hvor bortkastet og frustrerende et gjennomsnitlig menneskeliv er, hans kraftfulle ironi i møtet med moralske- og metafysiske spørsmål- er del i den gamle Viktorianske ånden. Vi kan se noe liknende i A.E. Housman, eller i Emily s liv. Kort tid etter Skippys fødsel går Emily i (MORE)

21 CONTINUED: 20. : (cont d) kloster, men forlater så klosteret på grunn av nerver. Bette blir gravid for andre gang. Boo fortsetter å drikke. Hvis psykiatere hadde eksistert i 1800-tallets Wessex, ville kanskje Hardy ha anbefalt Bette og Boo å gå i terapi. Istedenfor har han ingen råd å gi dem, og i 1886 skriver han The Mayor of Casterbridge. Denne novellen er en av Hardy s største suksesser, og Skippy studerer den på høyskolen. Når han er liten studerer han The Wind in the Willows med Emily. Og når han er veldig liten studerer han tegning med Emily. (Emily, Matt. Emily har flere tykke ark i klare farger og tegnestifter.) Heisann Skippy. Jeg tenkte vi kunne gjøre litt kunsthåndtverk i dag. Har du lyst til å tegne en hund eller en katt? : En hund. Greit, da tegner jeg en katt. (De begynner å tegne) Her er hodet og der er værhårene. Å kjære, det likner mer på en klokke. Å Skippy, din er veldig bra. Jeg kan se at det er en hund. Der er ørene og det der er halen, ikke sant? : Ja. Det er veldig bra. Og du tegner mye bedre enn Mary Frances. Jeg prøvde å engasjere henne i å tegne elefanten Babar her om dagen, men hun liker ikke kunsthåndtverk, så hun skriblet over hele arket og hadde så et gråteanfall. (Setter seg tilbake) Å kjære. Jeg skulle ikke ha sagt at hun ikke tegner så bra. Det høres ut som kritikk av Joanie. : Jeg skal ikke si noe. Jeg vet, men det vil ligge på min samvittighet. Jeg burde skrive en lapp til Joanie og si unnskyld. Og faktisk så tegner Mary Frances VELDIG bra, jeg mente det ikke når jeg sa at hun ikke gjorde det. Hun hadde sikkert vondt i hodet. Jeg tror jeg skal bruke dette fine rosa papiret for unnskyldningen til Joanie, og jeg skal unnskylde for at jeg glemte stykket i din mors bryllup også. Jeg har aldri vært sikker på om (MORE)

22 CONTINUED: 21. (cont d) Joanie har tilgitt meg, selv om hun sier at hun har det. Jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre enn å si unnskyld, jeg har ingen penger. : Katten din ser veldig fin ut. Den ser ikke ut som en klokke. Du er slik en trøst for meg, Skippy. Jeg kommer straks tilbake. Kan du ikke late som om hunden din er virkelig, og så kan du lære den noen triks mens jeg er borte. (Går) (Matt gjør tegn til tegnigen om å "rulle rundt", forventende.lyset endres. Matt går av.) Scene 11 Bette kommer inn, bærende på en stol. Hun setter seg på stolen. : (Til publikum og/eller seg selv) Jeg skal nå late som om jeg sitter i denne stolen. Og så skal jeg late som at jeg skal få en baby. Så skal jeg få en til, og en til, og en til. Jeg skal late som jeg får en stor familie. Først kommer Skippy. Så kommer alle A.A. Milne karakterene. Boo burde bli med i AA. Det kommer til å bli Tussi og Ole Brum og Kristoffer Robin og Tigergutt... Familien min skal bli som et stort barnehjem. Jeg blir moren deres. Kengu og seks hundre Kengubarn. Kengubarnet er barnet til Kengu, men hun er en mor for dem alle. Kengubarnet og Tigergutt og Ole Brum og Kristoffer Robin og Tussi og Ugle, ugl, ug, ow, ow, ow, ow, ow, ow! Jeg føder, Mor. Kengubarnet og Tigergutt og Boo og Brum og Soot og Tussi og Karl og Betsy og Ugle... (Raskt inn: Boo, Karl, Soot, Margaret, Paul, Emily, Joan. De står i de samme sykehusposisjonene. Inn kommer doktoren med babyen i et blått teppe.) DOKTOR: Barnet er dødt. (Slipper det i gulvet) Nonsens! Det var det han sa om den forrige, ikke sant, Paul? DOKTOR: Denne gangen er det sant, det er dødt. : Hvorfor?

23 CONTINUED: 22. DOKTOR: Grunnen til at barnet er dødt er som følger: Herr Hudlocke har blodtype Rhesus pluss. : Bra for deg, Bore. DOKTOR: Fru Hudlocke har blodtype Rhesus minus. : Som Kengu. DOKTOR: Dermed kjemper morens Rhesus minus-blod mot barnets Rhesus pluss-blod. Moren dreper barnet. (skrekkslagen) Hvem gjorde dette??? Gjorde moren dette??? : Du giftet deg med en vinner der, Bore. : Barnet kom. Og det var dødt. (Plukker opp babyen.) : Stakkars Booey. : Men jeg skal få flere barn. DOKTOR: Det er overhengende fare for din og barnets helse ved ny graviditet. : Barnet kom. Og det var dødt. : Mamma, be han om å gå vekk. Så, så. Si noe til henne, Paul. (Paul sier ingenting. Lyset endres.) Scene 12 Matt snakker til publikum : Bette og Margaret besøker Emily som er på et pleiehjem på grunn av nervene. Går av. Emily med hennes cello. Bette, Margaret. Bette virker svært deprimert ser stadig i gulvet eller off.

24 CONTINUED: 23. Å, Mor, Bette. Det er så godt å se dere. Hvordan har du det, Bette, etter tragedien din? Emily, ikke snakk om det. Bytt tema. (prøver desperat) Um... eh... uh... Dette er et veldig fint rom til institusjon å være. Bette, opp med haken. Liker du doktorene, Emily? Ja, de er veldig gode mot meg. Det burde de være. De er veldig dyre. Jeg hadde tenkt å spørre broren din, Tom, om litt penger til ditt opphold her, men han er virkelig ikke... Å, jeg mente ikke å nevne Tom. Glem at jeg sa noe. Hva er det? Har han det bra? Jeg burde ikke nevnt det. Glem det, Emily. Men hva er galt med han? Er han syk? Mor... Emily, ikke ta sånn på vei for det. Det er en av dine svake sider. Hvis du hadde blitt i klosteret, så kanskje du kunne ha korrigert den feilen. Å, jeg er lei for det. Jeg mente ikke å nevne klosteret. Det går bra, Mor. Stillhet Uansett, det som skjer, skjer. Ikke se sånn ut, Emily. Bytt tema. Uhm... uh... Det er mange hyggelige ting i verden, tenk på dem. (Prøver hardt å komme på noe; så:)hvordan har Skippy det, Bette?

25 CONTINUED: 24. : Hvem? Skippy. : (til Margaret) Hvem? Hun mener Kengubarnet, kjære. : Åh, Kengubarnet, ja. (stirrer ut i luften) Har han det bra? (Ber Emily om å slutte) Han har det fint, kjære. Ser akkurat ut som sin mor. Han er et elskelig barn. Jeg ser frem til å se han når jeg endelig forlater dette stedet og får dra... (blir trist) Emily, doktorene sa de var sikre på at du ikke trengte bli her resten av livet. Stemmer ikke det, Bette? (Hvisker til Emily) Doktorene sier at Bette ikke burde få flere barn. Å kjære. Og så Bette som er slik en fantastisk mor. Bette, kjære, ikke vær lei deg. Du har det ene vidunderlige barnet og kanskje en dag vil Gud gi deg et mirakel så du kan få flere barn. : (Dette er første setningen hun har hørt)jeg kan få flere barn? Kanskje Gud vil gi deg et mirakel slik at du kan. : Kan jeg få et mirakel? Du må be og spørre om et. Emily, mirakler er vel og bra...

26 CONTINUED: 25. Åh, Jeg tenkte ikke, jeg burde ikke ha... Men nå har du gitt Betsy forhåpninger... Å Bette, hør på mor... Jeg er så lei for... : JEG KAN FÅ FLERE BARN! Jada, Betsy. Emily, jeg vet at du ikke mente å ta det opp... Jeg er så dum... Men først begynner du med broren din Tom som har en spastisk tarm og drikker for mye... Å NEI! : (Svært oppspilt, overlapper med Margaret) JEG KAN FÅ FLERE BARN, JEG KAN FÅ FLERE BARN, JEG KAN FÅ FLERE BARN... osv... og har fått sparken og det er noe tullsnakk om han og en eller annen gutt på videregående, som jeg er sikker på at ikke er sant, og selv om det er sant... Tom har det bra, har han ikke? Det er ikke sant... : JEG KAN FÅ FLERE BARN!...osv Jeg mente ikke å fortelle deg det, Emily, men du snakker og snakker... Åh, Mor, jeg er så lei for det, jeg......og snakker om ting til du tror at hodet ditt kommer til å eksplodere...

27 CONTINUED: 26. Jeg er så lei for det, jeg... VENT! (Stillhet. Emily sitter ved celloen sin og plukker opp buen med stor konsentrasjon.) Jeg tror jeg husker det. (Lytter, prøver å huske melodien fra bryllupet. Prøver flere noter. Margaret ser på de to jentene.) Jeg skulle ønske dere to kunne se dere selv. (ler frydefullt) Dere oppfører dere begge veldig morsomt. (Ler igjen) Kom Betsy. (Margaret og Bette av, Emily prøver fortsatt å huske. Lyset endres.) Scene 13 Matt snakker til publikum : Bette søker definisjonen på ordet "mirakel" hos Fader Donnally. Går. Bette, Fader Donnally kommer på. Hun kneler forran skriftestolen, velsigner seg selv. FADER DONNALLY: Hallo, Bette. Hvordan har du det? : Jeg føler meg mye bedre etter tragedien min. FADER DONNALLY: Det er et kors å bære. : Har du noen gang sett Ole Brumm, fader? De fleste tror det er for barn, men jeg leste det ikke før jeg var voksen. Humoren er veldig sofistikert. FADER DONNALLY: Jeg må prøve å få lest den en dag. : Tror du på mirakler, fader? FADER DONNALLY: Mirakler går sjeldent i oppfyllelse, Bette. : Det gjør jeg også! Takk skal du ha, fader. Du har hjulpet meg å ta en beslutning. Lyset endres.

28 27. Scene 14 Matt snakker til publikum : Soot gir Bette et par råd. (går av) Bette, nå gravid, Boo, Soot og Karl kommer på. : Og så sa Fader Donnally at jeg bare skulle fortsette å prøve og at selv om dette barnet døde så ville det ihvertfall være minst et barn flere i live, og da ville jeg bli en mor slik Gud mente at jeg skulle være. Er du enig, Soot? : Jeg har aldri møtt denne Fader Donally. Karl, Pauline har en tilbakestående datter, har hun ikke? LaLa er tilbakestående, er hun ikke? Jeg mener, hun er ikke bare treg, er hun? : Jeg bryr meg ikke om barnet er tilbakestående. Da er det Guds vilje. Jeg elsker tilbakestående barn. Jeg liker barn bedre enn jeg liker voksne. Boo, du drikker for mye, det er en kjip ting å gjøre mot meg. Hvis dette barnet dør så kommer det til å være din feil. : Jeg tror ikke Fader Donnally burde ha oppmuntret deg i dette. Det er nå min mening. : Han er en prest. (til Soot) Så du noen gang Jaackie Cooper når du var liten? Jeg syntes han var mye søtere enn Shirley Temple, eller hva mener du, Soot? : Bore, min kone Soot har ikke sagt èn fornuftig ting på de tredve årene vi har vært gift... : Åh, Karl... (ler, smigret) : Men den lille kona di har akkurat sagt flere tåpelige ting på ti minutter enn det Soot her har klart på tredve år med fangenskap. : Åh, Karl. Jeg har aldri vært særlig snakkesalig. : (til Karl)Hør nå her. Jeg er ikke redd for deg. Jeg har ikke tenkt å la Boo presse meg til jeg får et (MORE)

29 CONTINUED: 28. : (cont d) sammenbrudd slik du har gjort med Soot. Jeg er sterkere enn som så. : Åh, herremin.(ler) Sitt ned, kjære. : Be babymaskinen om å dempe seg et par hakk, Bore. : Bette, sitt ned. : Jeg vil ha et ekteskap og en familie og et hjem, og jeg skal ha dem, og hvis du ikke vil hjelpe til, Boo, så skaffer jeg dem uten deg. (går) : Vel, Bore, jeg vet ikke med deg og kona di. Man kan si mye stygt om mora di, (Soot ler) men hun plopper ikke ut døde babyer over alt som et forbanna, brunstig gårdsdyr. : Karl, du burde ikke erte henne slik. : Jeg liker ikke måten du oppfører deg på i dag, Soot. (går) : (Ser tilbake der Bette var) Bette, kjære, la meg gi deg et lite råd. Åh, det er sant. Hun gikk. (disorientert i et øyeblikk; ser på Boo) Boo, Karl er en elskverdig mann mesteparten av tiden og jeg har hatt et lykkelig liv sammen med ham, men jeg håper at du kommer til å være litt snillere enn det han var. Bare litt. Alt er en forbedring. Jeg skulle ønske jeg hadde døde barn. Jeg skulle ønske jeg hadde to hundre døde barn. Jeg hadde stappet de ned i halsen på Karl. (ler) Jeg bare tuller, selvsagt. (ler litt til) Lyset endres Scene 15 Matt snakker til publikum : Når Ordføreren i Casterbridge er full så selger han sin kone og sine barn til noen han treffer i en bar. Boo er betraktelig bedre oppdratt enn som så. Faktum er at Boo ikke egentlig er en alkoholiker, men bare drikker fordi Bette er slik en forferdelig og ustoppelig masekjerring. Eller kanskje Boo er en alkoholiker, og Bette er en forferdelig og ustoppelig (MORE)

30 CONTINUED: 29. : (cont d) masekjerring som reaksjon på drikkingen hans, og også fordi han bare ikke er "der" for henne, noe mere enn Clym Youbright er der for Eustacia Vye i The Return of the Native. Det skal sies at Eustacia Vye er svært nevrotisk, men det er da Bette også. Eller så er det deres historie med dødfødsel og det presset som det legger på deres fysiske relasjon som er å klandre. Kanskje skylden kan legges helt over på den katolske kirken. Emily s skyldfølelse over å ha forlatt klosteret og alt annet i verden, kan stort sett bli tilskrevet den katolske kirke. (fornøyd) James Joyce kan skyldes på den katolske kirken, men kanskje ikke Thomas Hardy. Og så, i 1896, skriver Hardy Jude the Obscure. Og når Skippy er ni drar Bette til sykehuset for tredje gang. Bette og Boo s tredje barn. Går. Lyset endres. Scene 16 Alle samler seg, unntatt Bette. Boo, Karl, Soot, Margaret, Paul, Joan, Emily. Inn kommer doktoren. Han slipper spedbarnet på gulvet, og går ut. Pause. Lys endres. Scene 17 Bette i telefonen, sent på natt. Hei, Bonnie? Det er Betsy. Betsy. (Som en påminnelse) Bonnie, karakteren din er åtte, og Betsy, din er fem. Ja, det er meg. Hvordan går det med deg? Åh, unskyld, vekket jeg deg? Hva er klokka egentlig? Åh, unskyld, det var ikke meningen. Men er ikke Florida i en annen tidssone enn det vi er i? Åh, jeg var helt sikker på det. Åja,vel. Bonnie, er du gift? Hvor mange barn har du? To. Så flott. Skal du har flere? Åh, det syns jeg du skal. Ja, jeg er gift. Med Boo. Jeg skrev til deg. Åh, har jeg ikke skrevet til deg? Hvor mange år er det siden vi snakket sammen sist? Siden vi var femten. Vel, jeg er ikke den beste korrespodenten. Åh, kjære, du gjesper, jeg ringer jo altfor sent. Bonnie, husker du stranden og lille Jimmy Winkler? Jeg pleide å kle han ut som en lampeskjerm, det var så søtt. Åh. Vel, husker du da frøken Willis sendte meg i skammekroken, og deg i pappesken, og akkurat den dagen kom bestemoren din inn? Jeg var sikker på du ville huske det. Åh, skal du legge deg igjen? Åh, unskyld. Bonnie, før du legger på, jeg har mistet to babyer. Nei, jeg mener ikke feilplassering, idiot, de døde. Jeg bærer dem gjennom alle de ni månedene, og når det er over, så forsvinner de bare fra meg. Jeg (MORE)

31 CONTINUED: 30. (cont d) ser ikke engang kroppene. Hallo? Åh, jeg trodde du var borte. Du må unskylde meg, jeg var ikke klar over hvor sent det var. Jeg trodde Florida var Central Time eller noe. Ja, jeg har tolv i geografi eller noe, husker du? Betsy, karakteren din er tolv og Bonnie, din er...hva fikk du i geografi? Vel, det er ikke så viktig uansett. Hva? Nei, Boo er ikke hjemme. Vel, noen ganger så går han bare på en bar og så kommer han ikke hjem før den stenger, og noen av de stenger ikke i det hele tatt, og så surrer han med hvor sent det er. Drikker mannen din? Åh, det er bra. Hva heter han? Scooter? Som en moped? Fint navn, Scooter. Jeg elsker søte ting. Husker du Jackie Cooper i Skippy og bestevennen hans Sukey? Jeg gråt og gråt. Hallo, er du der? Unskyld meg, jeg skal la deg sove videre nå. Ha det bra, Bonnie, godt å høre stemmen din. (Legger på røret) Lys endres. Scene 18 Matt henvender seg til publikum. Noen måneder senere, er de to familiene til Bette og Bo samlet for å feire Thanksgiving. (Bette, Matt. Bette er på krigsstien) (Roper av scenen, stygg) Kom opp fra kjelleren, Boo. Dette er siste gang jeg sier det. De kommer snart. (Til Matt) Han har gjemt en flaske bak ovnen. Vær så snill å ikke rope. Luktet du på ånden hans? Jeg vet ikke. Jeg var ikke så nærme. Kan du gå ned og kysse han? Jeg kan ikke gå ned og kysse han uten grunn. Du er så lite hengivende. Det er ikke noe galt i at en ti åring kysser faren sin.

32 CONTINUED: 31. Jeg vil ikke kysse han. Vel, jeg tror jeg luktet noe. (Inn kommer Boo.) Hva snakker dere om? Du hakker på meg hele tiden. Jeg snakket ikke om noenting. Dekk bordet, Skippy. (Matt går ut) Når kommer alle sammen? Når tror du de kommer? La meg lukte på ånden din. La ånden min være. Du har drukket. Blikket ditt blir annerledes. (Matt kommer inn med sølvtøyet) Noe brenner seg i ovnen. Hvorfor kan du ikke slutte å drikke? Du bryr deg ikke nok om meg og Skippy til å slutte, gjør du vel? Det brenner seg. Du gir meg ingenting å være takknemmelig for. Du er akkurat som faren din. Du er et dårlig eksempel for Skippy. Han kommer til å bli nevrotisk på grunn av deg. Jeg skrur av ovnen. (Matt går ut.) Hvorfor flytter du ikke inn hos mora di, dere er er jo så perfekte begge to. Ikke kritiser moren min. (Inn kommer Joan og Emily. Joan har et serveringsfat med kandiserte søtpoteter; Emily har et stort sausenebb.)

33 CONTINUED: 32. EMILY God Thanksgiving, Bette. Hysj, Emily. Du er svak, Boo. Det er kanskje like greit at de andre babyene har dødd. EMILY Jeg tok med sausen. Vi bryr oss ikke om sausen, Emily. Jeg vil at du skal gå til en prest, Boo. Vær stille. Jeg vil at du skal tie stille. (Inn kommer Margaret og Paul. Paul holder en stor kake.) MARGARET Hei, Betsy, kjære. Han har drukket. MARGARET Vi snakker om noe annet. Hei, Boo, god Thanksgiving. Hallo. (Inn kommer Soot og Karl. Soot bære en stor lysestake.) Hallo, Margaret. MARGARET Så hyggelig å se deg. Paul, husker du Fru Hudlocke? PAUL Hooeig ua sie æi, uo uhoch## an ju e aaeilas jloot## (Hyggelig å se deg, Fru Huglocke. Fant du en parkeringsplass til slutt?) Jeg antar det. (Til alle sammen) Jeg tok med en lysestake. (Til Soot.) Du er moren hans, jeg vil at du skal lukte på ånden hans. HOLD KJEFT OM ÅNDEN MIN! (Boo skubber borti Emily ved et uhell, hun mister sausen på gulvet.)

34 CONTINUED: 33. Du sølte saus over hele teppet! EMILY Jeg er lei for det. Det var Boo! Jeg skal få det bort, jeg skal få det bort. (Går ut.) Jeg tror han har gjemt en flaske i kjelleren. EMILY Joan mistet ikke søtpotetene. Kom vi tidlig? (Ler) Ro ned, Soot. (Boo kommer inn med en støvsuger. Alle ser på mens han støvsuger sausen.) Hva driver du med? Boo! Jeg kan gjøre det! Man støvsuger ikke saus! Jeg kan det! Stopp nå! Du ødelegger støvsugeren! Åh, kjære. Vi går nå. (Ler) Ha det bra, Booey. (Karl og Soot går ut.) JOAN Jeg visste vi ikke skulle feire det her. MARGARET Kom igjen, Betsy. Kan ikke du og Skippy være hos oss i natt?

35 CONTINUED: 34. MAN STØVSUGER IKKE SAUS! MARGARET La det være, Betsy. Man støvsuger ikke saus. Man støvsuger ikke saus. Man støvsuger ikke saus. (Hysterisk) HVA GJØR MAN DA? FORTELL MEG DET? HVA GJØR MAN MED DET DA? (Stille men veldig opprørt.) Man henter varmt vann, og en klut og så tørker man det opp. (Bette og Boo stirrer på hverandre, spent.) EMILY Skal vi sette søtpotetene i ovnen? (Matt går ut.) JOAN Kom igjen. EMILY La oss dra hjem. MARGARET Betsy, hvis du og Skippy vil være hos oss i natt, så er det bare å komme. Ha det bra, Boo. EMILY (Roper) Ha det bra, Skippy. (Margaret Joan, Emily og Paul går ut. Inn kommer Matt med en kjele vann og to kluter. Han gir det til Bette. Bette og Boo tørker opp sausen metodisk. Musikk til "Bette og Boo" melodi i bakgrunne.) (Stille) Okey, vi tørker det opp med en klut. Det er det vi gjør. Vi tørker det opp. (De blir noenlunde ferdig med det.) Jeg tar meg en lur. (Boo legger seg ned der han er, og sovner.)

36 CONTINUED: 35. Boo? Boo? Booey? Boo? (Inn kommer Soot.) Mistet jeg en øredobb hos dere? Åh, kjære. Han har akkurat sovnet, har han ikke? Boo? Boo. Han må ha vært trøtt. (Holder opp en øredobb for Matt.) Hvis du ser den, så ser den ut som denne. (Ler) Booey? (Ler) Jeg tror han sover. Ha det bra, Booey. (Går ut) Boo? Booey? Vær så snill og ikke vekk han. Dere kommer bare til å krangle. Greit. Jeg skal ikke vekke han. (Pause) Boo. Booey. (Hun dytter forsiktig i skulderen hans.) Boo. (Til Matt) Jeg vil bare at han skal skjønne det med den sausen. (Til Boo) Boo. Man støvsuger ikke saus. Er du våken, Boo? Boo? Jeg lurer på om han skal sove i hele natt. Jeg kan vente. Boo. Booey. (Bette ser på Matt, deretter på Boo. Matt ser på begge, så ut på publikum, sliten og fanget, men med et utryksløst ansikt.lyset senkes.)

37 36. AKT II Scene 19 Bette, Boo, Fader Donnally i midten. Matt på den ene siden. Alle de andre står sammen som de gjorde i begynnelsen av stykket, da de sang "Bette and Boo"-sangen. Introen av musikken går. ALL: (Unntatt Bette, Boo, Fader Donnally. Matt synger:) Ninty-nine bottles of beer on the wall, Ninty-nine bottles of beer, Take one down, pass it around, Ninty-eight bottles of beer on the wall, Ninty-eight bottles of beer... (etc.) (De fortsetter å synge svakt mens scenen fortsetter.) (Holder opp en papirlapp.) Med Fader Donnally som vitne her, lover jeg å aldri mer drikke, for å redde ekteskapet og for å gjøre min kone og sønn lykkelig. FADER DONNALLY Skriv under her, Boo. (Boo skriver under) (Glad) Tusen takk, Boo. (Kysser han; Til fader Donnally) Skal du velsigne han eller noe? FADER DONNALLY Åh, jeg vet ikke. Kan sikkert gjøre det. (Velsigner dem.) I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen. Takk, Fader. FADER DONNALLY Problemer er til for å løses, er de ikke? Det stemmer. FADER DONNALLY Gjennom tro og håp.

38 CONTINUED: 37. Og viljestyrke. Boo, vi må få et barn til. DE SOM SYNGER (Gjør seg ferdig.) Take One down, pass it around. God bless us one and all! (Lys endres.) Scene 20 Bette og Boo danser. Kanskje det ikke er musikk i bakgrunnen. Det er så gøy å gå ut og danse. Vi har ikke gjort det siden bryllupsreisen. Du er mektig vakker i kveld, deilige du. Jeg lurer på om Bonnie Wilson vokste seg pen. Vi var de to dummeste i klassen. Jeg tror ikke Joans ekteskap er noe vellykket. Nikkos er en tøffel. Jeg tror servitøren syns jeg er rar som bare bestiller ingefærøl. Servitøren tenker ikke på det. Du tror alle ser på deg. De gjør ikke det. Emily sa at hun skal be hver dag for at babyen skal leve. Jeg lurer på hva som feiler Emily. Familien din er gal. Ikke kritiser familien min, Boo. Da blir jeg sint. Syns du jeg er penere enn Polly Lydstone? Hvem? Du må tjene mer penger når denne babyen kommer. Fader Donnally er veldig snill, synes du ikke? Faren din er forferdelig mot moren din. Min far var alltid så søt med mamma. Jeg tror servitøren synes jeg er rar.

39 CONTINUED: 38. Hva er det med deg og sevitøren? Slutt å snakk om servitøren. Nå skal vi hygge oss. (De danser i stillhet.) Hygger du deg? Du ser mektig vakker ut i kveld, Bette. Du også, Boo.(De danser, oppmuntret nå. Lys endres.) Scene 21 Matt henvender seg til publikum. Holidays, et essay av Matthew Hudlocke. Helligdager, ble oppfunnet i 1203 av Sir Ethelbert Holiday, en sadistisk Engelskmann. Det var Sir Ethelberts håp at ved å sette til side spesifikke dager til å feire ting- som Jesu fødsel, Jesu død, Beowulfs beseiring av Grendel- at større deler av befolkningen vil havne i en dyp depresjon. Helligdager vil regulere lykken, slik at alle de som ikke følte lykke på disse dagene, ville få det dårlig. Enslige mennesker ville være triste fordi de var enslige. Gifte mennesker ville være triste fordi de var gift. Alle ville være skuffet over at livene deres var så langt fra egne forventninger. En liten prosent av befolkningen, som la merke til sadismen i Sir Ethelberts plan, klarte faktisk å late som de var lykkelige på dette tidspuktet; alle andre ble skremt av den lille gruppens overdrevne glede, de så aldri ut til å være ulykkelige. Og etter hvert, som tiden gikk, ble feiring av helligdager en vane, og mer og mer inngrodd i samfunnet. Etterhvert skrev humorister som Robert Benchley småmorsomme esseys som påpekte humoren i umuligheten av å nyte helligdager, men ingen stod imot eller forsøkte å forby dem. Og nå, på denne tiden, siden Thanksgiving med sausen hadde vært så vellykket, bestemmer Bette og Boo seg for å feire jul hos familien Hudlock. (Kanskje litt julemusikk. Emily sitter ved siden av Karl og Soot. Boo er på den ene siden, drikker noe. Bette er på den andre siden, ser uhyggelig ut; hun ser også gravid ut. Matt sitter på gulvet nær Emily og Soot.)

40 CONTINUED: 39. EMILY Jeg syns julen er blitt for kommersiell. Vi må aldri glemme hvem sin bursdag vi feirer. Det stemmer. Hvilken bursdag feirer vi? EMILY Vår Herre Frelseren. Å ja selvfølgelig. Jeg trodde hun mente en eller annen slekting. EMILY Jesus. Det er så hyggelig at du kommer på besøk i dag, Emily. Jeg tror ikke jeg har sett deg siden du dro av gårde til det... langt av gårde. (Ler) EMILY Skippy spurte om jeg kunne være med, men jeg hygger meg. Soot, gi meg og Bore noe mer å drikke. HVIS FÅR MER Å DRIKKE, KOMMER JEG TIL Å SKRIKE OG SKRIKE HELT TIL VINDUENE KNUSER! JEG ADVARER DERE! (Pause) (Ser på Bette) Skal du ha en unge til, kjerring? Det var det jeg sa, fattern. Betsy er skikkelig modig. Prøver du å ta livet at Betsy, Bore? Jeg går og legger meg i det andre rommet. (Til Boo) Skippy forteller meg det hvis du får mer å drikke. (Går ut.) Du høres ut som litt av en speider, Skip. Er Skip speider, Bore? Hva sier du, fattern?

41 CONTINUED: 40. Er Skip speider, Bore? Jeg gikk i speideren. (Bette kommer inn igjen.) Skippys mage blir urolig av Boo. (Setter seg ned.) Jeg forlater ikke dette rommet. (Pause) (til Emily) Lotte, venninnen min, hun kommer alltid på besøk her hos oss rundt juletider... Venninnen hennes ser ut som en løk. Karl sier alltid at hun ligner på en løk. (gjør hennes beste.) Men i år kommer ikke Lotte hit før etter nyttårsaften. Hun ser kanskje ut som en løk, men hun lukter som en søppelbil. Åh, Karl. Fordi i år så skled Lotte i innkjørselen sin, på grunn av all isen, og så brakk hun hoften. Og så smaker hun som en septiktank. Så, når Lotte kommer hit senere, så har hun nok fått en gips på... Karl, Hvor ville du bli gipset hvis du brakk hoften? Lotte har ikke hofter. Hun har deler av hvalhud pakket rundt septiktanken i midten. Karl liker ikke Lotte. Det stemmer. Karl syns Lotte lukter, men jeg tror han bare tuller. HVORDAN KAN DU LUKTE HENNE MED ALKOHOLÅNDEN DIN?

42 CONTINUED: 41. Åh Gud. Hva sa du, kvinnfolk? Du er for full til å lukte noe som helst. Kan du la være all drikkesnakket ditt? (Holder opp drikken.) Jeg tenker det er på tide at din neste dødfødte blir døpt, eller hva tror du, Soot? Karl...(Karl heller drinken sin i Bettes fang. Bette har et hysterisk anfall.) Scene 22 Matt snakker til publikum. Tyve år senere spiser Boo middag med sønnen sin. (Boo, Matt.) Hvordan går det på Dartmouth, Skip? Folk på kontoret spør hvordan det går med elitesønnen min. Det går bra. Er det noen pene jenter der? Mhm. Så, hva lærer du der? Tess of the dúrbervilles er en... Jeg går ikke på Dartmouth lenger. Jeg går på Columbia, på universitetet. Jeg vet jo det. Jeg mente Columbia. Hvordan er skolen? Grei.

43 CONTINUED: 42. Hvorfor går du fortsatt på skole? Jeg vet ikke. Hva vil du at jeg skal gjøre? Jeg vet ikke. Moren din og jeg skilte oss vet du. Ja, jeg vet det. Vi har snakket om dette. Jeg forstår ikke hvorfor hun ville skilles. Vi var separert i flere år, hvorfor ikke bare la det være sånn? Jeg antar at hun har lyst til å føle seg selvstendig. Jeg trodde kanskje vi kom til å bli sammen igjen. Jeg syntes alltid moren din var veldig sjarmerende de gangene hun ikke skrek. Sønn, en mann trenger en kvinne. Jeg tror din gamle far blir litt blank i øynene. Har du noen problemer du vil snakke om? (Blunker med øynene.) Jeg er bare en gammel blautfisk. (Matt går ut av scenen. Boo blir stående) (Til publikum) Omtrent på samme tid spiser også Bette middag med sønnen sin. (Bette, Matt.) Hei, kjære Skippy. Jeg har laget biff til deg, og potetmos og erter og kake. Hvor lenge blir du? Jeg må dra i morgen. Kan du ikke bli litt lenger? Jeg må dra tilbake. Du er her alltid så kort. Du vet, jeg får ikke så mye besøk. Og sønnen til Polly Lydstone spiser middag med henne to ganger i uka, og datteren hennes Mary solgte leiligheten sin og flyttet hjem igjen. Og sønnen til Judith Rankle flyttet hjem igjen da han var ferdig på høgskolen og pendler førti minutter til jobben.

44 CONTINUED: 43. Og en gutt fra nabobyen kom hjem fra skolen en dag og skjøt foreldrene sine. Hva så? Du trenger ikke å bli frekk. Jeg har bare ikke så lyst til å høre om Polly Lydstone og Judith Rankle. Du er den eneste av ungene mine som overlevde. Du burde besøke meg oftere. (Matt ser sjokkert ut.) Nå er du urettferdig. Du har rett. Det er ikke rettferdig av meg å bruke de dødfødte barna mot deg. Jeg innser at Boo og jeg må ta ansvar for våre egne handlinger. Vi fikk ikke mye hjelp fra kirken, men uansett så kan vi tenke selv, så det er ingen grunn til å dele ut skyld. Jeg må selv ta ansvar for at jeg prøvde å få barn om og om igjen og håpet på mirakler. Så du forresten den avisartikkelen om et serum som de har forsket på for folk med Rhesus-problemet, som ville gitt meg flere barn hvis det hadde eksistert på min tid? Ja, det gjorde jeg. Jeg lurte på om du hadde lest den. Ja, det gjorde jeg. Det gjorde meg veldig trist; men så tenkte jeg, fortid er fortid. Man må godta realiteten. Jeg innså at du må leve ditt liv, og jeg mitt. Livet mitt har kanskje ikke blitt slik jeg ønsket det, men jeg føler likevel en indre klarhet, så du må ikke synes synd på meg, for jeg er lykkelig og selvstendig i min fine solrike leilighet. Og nå skal jeg lukke øynene, og jeg vil at du skal gå ut i verden og leve livet. Ha det bra. Velsigne deg. (Lukker øynene.) (Til publikum) Jeg er redd jeg bare fant på den samtalen. (De starter scenen på nytt.) Hei, kjære Skippy. Jeg har laget biff til deg, og potetmos og erter og kake. Du er den eneste av ungene mine som overlevde vet du. Hvor lenge kan du bli?

45 CONTINUED: 44. Hm, jeg vet ikke. Øh, et par dager. Tre år. Bare ti minutter, bilen min står feilparkert. Jeg kunne bodd her i åtte år hvis jeg kunne dratt vekk på sommeren. Hm. Jeg vet ikke. (Lysskift.) Scene 23 Matt snakker til publikum. Tilbake til kronologien, ikke lenge etter den ubehagelige julefeiringen hos familien Hudlock, tar Bette med Boo tilbake til Fader Donnally. (Går ut.) (Bette, Boo, Fader Donnally. Bette er i dårlig humør.) (Leser) Jeg lover på heder og ære, foran Fader Donnally, at jeg skal slutte å drikke for å redde ekteskapet og gjøre min kone og sønn lykkelige, og denne gangen mener jeg det. Les den andre delen. (Leser.) Og jeg lover å be faren min dra til helvete. FADER DONNALLY Åh, den delen har jeg ikke lest. Og signér den. (Boo signerer. Bette snakker bestemt til Fader Donnally.) Velsign oss. FADER DONNALLY Åh, greit. I faderens, sønnens og den hellige ånds navn. Amen. La oss dra hjem. (Bette og Boo krysser scenen. Fader Donnally går ut.) Kanskje gud lar det neste barnet få leve hvis du kutter ut drikkinga for godt denne gangen, Boo. Mhm. Og jeg skal dra i kirken hver dag. Og Emily ber for oss.