Bein i nesa. en antropologisk studie av kjønnsproblematikk på minesveiperen KNM Otra

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bein i nesa. en antropologisk studie av kjønnsproblematikk på minesveiperen KNM Otra"

Transkript

1 FFI-rapport 2010/00030 Bein i nesa en antropologisk studie av kjønnsproblematikk på minesveiperen KNM Otra Nina Hellum Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 10. februar 2010

2 FFI-rapport 2010/ P: ISBN E: ISBN Emneord Kjønn Rekruttere Beholde Kvotering Mangfold Antropologi Godkjent av Frank Brundtland Steder Espen Skjelland Prosjektleder Avdelingssjef 2 FFI-rapport 2010/00030

3 Sammendrag Stortingsmelding nr. 36 ( ) [1] understreker behovet for høyere kvinneandel i Forsvaret. På oppdrag fra Forsvarsdepartementet skal Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) drive forskning på årskull for å identifisere målrettede tiltak som motiverer kvinner og menn til tjeneste i Forsvaret. Som en del av dette ble det våren 2009 gjennomført et antropologisk feltarbeid ombord på minesveiperen KNM Otra, der formålet var å finne ut av hva et utvalg av militært personell mener, synes, føler og tror om det å være og arbeide med kvinner i Forsvaret. Målet med studien var også å dokumentere et så bredt spekter som mulig av holdninger som finnes blant militært personell, både hos kvinner og menn, menige og offiserer. Det å ha bein i nesa var noe som ble gjentatt av mange på spørsmål om hva som kreves av en kvinne i Forsvaret. Det er tydelig at man må tåle en del når man jobber og fungerer i et mannsdominert miljø, men forståelsen av hvor den grensen går er individuell. I hvilken grad det er nyttig og akseptabelt å kvotere kvinner inn i studier og stillinger er også omstridt, og det florerer mange myter i miljøet. Dette har en uheldig virkning da mange menn antar at kvinnene ikke er like godt kvalifisert som dem siden de sannsynligvis er kvotert. Flere kvinner sier selv at de har måttet jobbe hardere enn menn for nettopp å bevise at de ikke er dårligere, og her ligger en motsigelse som bør synliggjøres og ufarliggjøres. Skal kvinneandelen økes i Forsvaret, må det tydeliggjøres hvorfor. For en del virker det meningsløst og fremstår som et politisk ønske og kun det. Det er derfor avgjørende at det kommuniseres hvorfor det er viktig å ha flere kvinner i Forsvaret. Hvis det er fordi kvinner besitter andre kvalifikasjoner og egenskaper enn menn, må dette fremheves og legges vekt på. I så tilfelle må det også gjøres uten å nedgradere menn, det er viktig å poengtere at kvinners og menns egenskaper er komplementære, ikke konkurrerende. FFI-rapport 2010/

4 English summary Stortingsmelding nr. 36 ( ) [1] emphasises the need for increased female quota in the Norwegian Armed Forces. On commission from the Department of Defence, the Norwegian Defence Research Establishment (FFI) will do an age differentiated recruitment and retention study in the Defence organisation. During the spring 2009, an anthropological fieldwork was conducted onboard the minesweeper KNM Otra, where the objective was to gain knowledge and insight about the feelings, opinions, thoughts and perceptions held by the military personnel when it comes to being and working with women in the military. The purpose of the study was also to document, as wide as possible, the attitudes which exist among military personnel, including both genders and different ranks. The expression to have bone in your nose 1 was frequently repeated as a necessary quality for women in the military. Hence, it requires a strong character for women to be working in a male dominated environment, but the understanding of how much it takes, and what can be demanded of you is comprehended individually and very differently. It is repeatedly debated as to what extent it is useful and acceptable to apply fixing of quotas for women into different studies and positions, and myths flourish within the defence community. This is unfortunate, since a number of men presume that women are less qualified for the same positions on the basis of being preferred on the foundation of their gender, not their qualifications. Several women express having to work harder than men to prove that they are just as skilful and capable, and therein lays a contradiction which should be made visible and then eliminated. To increase the female quota in the Armed Forces, it is of the uttermost importance to explain why. To many it seems meaningless and appears as a political objective only. To succeed, it is crucial to communicate the reason why it is important to recruit more women to the military. If the rationale is that women possess other qualifications and capacities than men, this has to be thoroughly stressed, however in such a way that it does not diminish men and their qualities. It is important to underline the complementarity of female and male qualities instead of emphasising a competitive element between them. 1 Can be translated into having guts, being tough, strong character. 4 FFI-rapport 2010/00030

5 Innhold Forord 6 1 Innledning Bakgrunn Antropologisk metode 7 2 Selve feltarbeidet 9 3 Metode 10 4 Bein i nesa som kjønnet egenskap 12 5 Rekruttering Rekrutteringsmateriale Sesjonsplikt for alle 17 6 Kvotering Ulike egenskaper 20 7 Mangfold Mobbing Ny type utfordringer Synlighet Spesialtilpasninger 27 8 Om å fortsette i Forsvaret Familiepolitikk 30 9 Oppsummering Forslag til tiltak Veien videre 35 Referanser 37 FFI-rapport 2010/

6 Forord Denne studien hadde ikke vært gjennomførbar uten stor velvilje, imøtekommenhet og praktisk tilrettelegging fra Minevåpenets ledelse. Vi setter stor pris på å ha fått tilgang til feltet og besetningen, og takker Sjef Minevåpenet, Kommandør Per Kartvedt, for tillatelse til gjennomføring av feltarbeid, godt samarbeid og en utstrakt hånd til en frossen antropolog. Vi vil også takke spesielt skipssjef Viggo Holm for fabelaktig gjestfrihet, interessante samtaler og grunnlag for bredere forståelse for maritim kultur og militær samhandling. Besetningen ombord på KNM Otra viste stor tålmodighet med feltarbeideren, som etter knappe to uker følte seg som en av gjengen. En spesiell takk til alle de som lot seg intervjue, særlig til dem som vegret seg, men stilte likevel. Deres bidrag har vært uvurderlige. 6 FFI-rapport 2010/00030

7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Våren 2009 gjennomførte FFI og Sjøforsvaret et tolv dagers antropologisk feltarbeid ombord på minesveiperen KNM Otra i forbindelse med FFI-prosjektet Forskning på årskull. Prosjektet har sin bakgrunn i Stortingsmelding nr. 36 ( ) der den overordnede målsetningen er å øke den militære kvinneandelen i Forsvaret til 20 % innen 2020 [2]. Et naturlig utgangspunkt i dette prosjektarbeidet er å legge opp til en gjentakende variasjon i bruken av metoder og arbeidsinnsats. Oppfatninger, hypoteser og teorier blir formet gjennom statistiske observasjoner (kvantitative studier) som i neste omgang tas med i samtaler og intervju med tilfeldig utvalgte individer (kvalitative studier). Gjennom en slik kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder danner man et godt grunnlag for å fremme forslag til tiltak og i neste omgang vurdere effekten av disse gjennom nye observasjoner. Gjennom kvalitative studier fremkommer og fremheves hva de det angår faktisk mener, tror, synes og føler om et tema, i dette tilfellet høyere kvinneandel på arbeidsplassen. Det er viktig å få frem individuelle synspunkter på dette fra ulike personer for å få bredde i materialet. Et annet vesentlig aspekt er at spørsmålene ikke kun blir stilt kvinner, ei heller kun til personer med beslutningsmyndighet. For denne studien har det vært av stor betydning å få med meningene til dem som daglig skal leve med de beslutningene som tas og de tiltakene som innføres. Det er helt klart at med et slikt spenn kan man vanskelig finne løsninger som er optimale for alle. Hensikten er å få et bredere grunnlag for å innføre tiltak som vil gjøre Forsvaret til en organisasjon som fungerer bedre for de aller fleste. 1.2 Antropologisk metode Det spesielle med den antropologiske metode er at den fremhever annen type innsikt enn de øvrige forskningsmetodene. Når man utfører feltarbeid og deltakende observasjon, tar man et dypdykk, og det kan ha begrenset relevans for andre. Imidlertid setter antropologen empirien i en større sammenheng og søker å trekke ut poenger som kan ha betydning for andre. Gjennom sin metode og analyse er antropologiens prosjekt å forene kart og terreng, og slik gi beslutningstakere et bredere grunnlag å arbeide ut fra. Politiske beslutninger må resultere i konkrete tiltak og tilbakerapportering. Det er også av avgjørende betydning at tiltak og beslutninger forankres dypt i organisasjonen. I mange tilfeller er det stor avstand mellom politisk toppledernivå og dem som skal leve med de forandringene som innføres. Sjelden er mennesker på en arbeidsplass tilfreds med beslutninger som blir tredd ned over hodet på dem. Dette skaper misnøye og virker demotiverende på personellet. Selv om man FFI-rapport 2010/

8 skulle være uenig, vil tiltak og forandringer som innføres være lettere å svelge hvis man i det minste føler at man har fått frem sin stemme og mening i prosessen. Antropologisk feltarbeid er en passende forskningsmetode for å belyse flere sider ved det potensielle gapet mellom politisk og faktisk virkelighet. Metoden gir mulighet for å fange opp ulike nyanser, samtidig som man skal være klar over at materialet som kommer frem er subjektivt, men ikke mindre viktig av den grunn. Vi er nødt til å ta inn over oss at menneskelige aspekter spiller inn, for effektivitet og profesjonalitet like mye som for trivsel og miljø. Disse forholdene er avhengige av hverandre. For å komme til bunns i hva personellet virkelig mener, synes, føler og tror, er det utilstrekkelig med spørreundersøkelser. Hvilke svar man får er i stor grad avhengig av hvilke spørsmål man stiller, og ikke minst, hvordan de blir stilt. Innsamling av empiri i antropologisk og etnografisk forstand innebærer deltakende observasjon. Det betyr at man lever sammen med sine informanter 2 for slik å få et mer reelt inntrykk av hvilke ulike meninger som eksisterer. Ved et antropologisk feltarbeid forholder man seg til en avgrenset gruppe mennesker. Man går dypere inn i sine informanters verden og kosmologi, og vil få mer omfattende informasjon om ett eller flere tema. Dette vil imidlertid si at studiet ikke er av generell art, noe en sammenligning med andre antropologiske studier vil vise. Når det gjelder kulturforståelse i antropologien er det vanligst å tenke på samfunn som er annerledes enn vårt eget. Vi lager dikotomien oss og dem. Like viktig er det å forsøke å forstå hverandre innenfor et samfunn, til og med et mikrosamfunn som miljøet på en båt er. KNM Otras mannskap bestod av rundt 40 personer, disse hadde ulik geografisk, religiøs, etnisk, aldersmessig, kjønnsmessig og rangmessig bakgrunn. Et mannskap er ingen homogen gruppe selv om de er drillet i en del av de samme ferdighetene og skolert til å arbeide sammen på et fartøy. I denne sammenhengen er det viktig at alle forstår elementer av hverandres kultur for å kunne samarbeide. Denne studien omhandler også kulturforståelse mellom kjønnene og alle de aspektene det innebærer. I kapittel 2 beskrives selve feltarbeidet, mens kapittel 3 tar for seg den antropologiske metoden som er brukt. Kapittel 4 tar opp problematikken som kom til syne under innsamlingen av det empiriske materialet, kapittel 5 handler om informantenes forhold til Forsvarets rekrutteringsmetoder, kapittel 6 problematiserer kvoteringsutfordringer, kapittel 7 diskuterer Forsvarets ønske om mangfold, og kapittel 8 tar for seg noen av de nye utfordringene man står overfor når det gjelder familiepolitikk og hvordan man kan beholde personell. Rapporten avsluttes med funn i kapittel 9 og forslag til tiltak i kapittel 10. Gjennomgående vil det være det empiriske materialet 2 Informanter i antropologisk forstand er en person feltarbeideren forholder seg til, enten ved å leve sammen, snakke sammen eller ved formelle eller uformelle intervjuer. En informant i denne konteksten har ingenting med fordekt identitet, spionasje eller angiveri å gjøre. Når en informant anonymiseres, som i denne teksten, er det av hensyn til vedkommendes sikkerhet og behov for å kunne snakke fritt med feltarbeideren. Antropologen vil kjenne informantens identitet, og garanterer at innholdet i empirien som presenteres for publikum/leseren, er ekte. 8 FFI-rapport 2010/00030

9 som ble samlet inn på feltarbeidet som brukes for å belyse alle problemstillingene. Det ligger i antropologisk tradisjon å la informantene komme til orde, det er deres ord som er det sentrale. 2 Selve feltarbeidet Feltarbeideren fikk i slutten av mai 2009 delta på en seilas fra Haakonsvern i Bergen opp til Finnmark. Vi seilte helt til Honningsvåg for bunkring før vi la oss til i Altafjorden. Målet for toktet var å finne gamle miner fra annen verdenskrig som skulle sprenges slik at de ikke fortsetter å være en fare for fiskere og andre som ferdes i fjorden. På en minesveiper er plassen minimal. Man sover i bikker (køyer) på seksmannslugarer, med mindre man er offiser som innkvarteres på tomannslugarer. Kapteinen er den eneste som får sove alene, men neppe i fred. Han blir vekket til en hver tid hvis det er noe som skal svares på, signeres eller besluttes. Arenaene er todelte, det er en messe for menige og en for offiserer. Som gjest av kapteinen, fikk antropologen fritt bevege meg mellom begge. I menigmessa var det stort sett utøvelse av Guitar Hero som foregikk, mens i offisersmessa gikk det mer i film, fotballkamp og diskusjoner (ikke sjeldent om fotball). Feltarbeideren hadde tilgang til alle områder, bortsett fra radiorommet. Stort sett inntok hun alle måltidene i offisersmessa, men av og til spiste hun med de menige. Det var forskjeller mellom de to messene, som komfort og atmosfære, men god stemning var det begge steder. Alle ombord fikk servert den samme maten, og det ble lagt mye i å holde mannskapet fornøyd med god mat, det ble ansett som en del av velferden ombord. Mannskapet forholdt seg til skiftsystemet konge/dronning, som innebar syklusen seks timer på seks timer av vakt, hele døgnet. De som skulle på vakt spiste sine måltider først og avløste så dem som skulle av vakt, som da spiste før hvile. Antropologen satt ved måltidene gjennom begge skift, og fikk på den måten lagt til en ca. fem kilo til sin fysikk. FFI-rapport 2010/

10 3 Metode Å få tilgang til informasjon er avgjørende ved feltarbeid. Dette kan gjøres på flere måter; 1) deltakende observasjon; 2) uformelle samtaler; og 3) formelle intervjuer. Mye av tiden gikk med til deltakende observasjon, det vil si å delta i ritualer og sosiale sammenhenger med informantene, samt å observere det som skjer. Man lever blant informantene og gjør det samme som dem i den grad det er mulig, ønskelig og akseptabelt. Blant annet ble antropologen døpt av havguden Njord ved polarsirkelen og tok dimmebad i Altafjorden i rundt fire grader. Hun spiste og sov med mannskapet, i tillegg til å være med på byturer og sikkerhetsøvelser. Dette er en svært viktig del av feltarbeidsmetoden, det styrker båndet mellom besetningen og feltarbeideren når de deltar i de samme ritualene, samtidig som feltarbeideren selv kjenner på kroppen hvordan informantene har det, i den grad det er overkommelig. Livet ombord var svært preget av at alle har bestemte oppgaver de skal utføre. Mannskapet viste en profesjonalitet og seriøsitet når det kommer til selve arbeidet som det ikke ble firt på. Denne delen av skipslivet kunne feltarbeideren selvsagt kun observere da hun ikke hadde de nødvendige kunnskapene til å delta i selve arbeidet. 10 FFI-rapport 2010/00030

11 Studien ombord innebar: 12 dagers feltarbeid man er på jobb 24 timer i døgnet innkvartering i seksmannslugar å snakke med besetningen, bli kjent ( en av gjengen ) uformelle samtaler med nær sagt alle ombord å påpeke årsaken til feltarbeiderens tilstedeværelse, ta opp temaet uformelt gjennomføring av 13 formelle intervjuer deltakende observasjon / deltakelse i ritualer som måltider byturer sprengning øvelser dåp dimmebad innkjøp av melk til besetningen busstur til Nordkapp I løpet av de tolv dagene ble det gjennomført tretten formelle intervjuer med en lengde på mellom 22 og 48 minutter. Disse ble tatt opp på bånd slik at all empiri i rapporten er gjengitt ordrett. Antropologen fulgte en liste med spørsmål, og intervjuene foregikk slik at den som ble intervjuet kunne snakke fritt rundt disse, samt ta opp temaer som hun eller han hadde behov eller ønske om å vektlegge. Slik kom ulike emner fram, og det ble mer tydelig for antropologen hvilke temaer som var betydningsfulle for besetningen. Det er viktig for forskeren å unngå å vektlegge sine egne synspunkter når han eller hun stiller spørsmål, men ved gjennomgåing av intervjuene i etterkant er det tydelig at intervjueren i noen tilfeller har farget spørsmålene med sine egne oppfatninger. Svar på slike ledende spørsmål vil ikke bli tatt med i rapporten. Det er uansett viktig å påpeke at hvilke svar man får er avhengige av forholdet mellom feltarbeider og informant. Imidlertid er det tatt visse anonymiseringsgrep, blant annet at dialektforskjeller er endret, slik at den aktuelle informanten ikke skal være lett gjenkjennelig. Der antropologen har vurdert det som uvesentlig for utsagnet om det kommer fra en mann eller kvinne, er dette ikke poengtert. Der det derimot er avgjørende for sammenhengen hva slags kjønn informanten representerer, blir dette informert om i teksten. Det er svært viktig for studien at de som har deltatt føler at de har kommet til orde på en tilfredsstillende måte og at de har kunnet snakke fritt uten at det vil medføre noen negative konsekvenser for dem. Anonymiseringsgrep tas for å beskytte informantene, som tidvis kom med sensitiv informasjon. FFI-rapport 2010/

12 4 Bein i nesa som kjønnet egenskap Noe som gikk igjen blant mannskapet, var forestillingen om at kvinner i Forsvaret måtte ha bein i nesa. Uten det ville det være vanskelig å klare seg. Som kvinne bør man altså være ekstra tøff for å håndtere miljøet og arbeidsoppgavene i et mannsdominert miljø. Så kan man spørre seg; hvem er det som setter standarden for hva som er bra og hva som er dårlig? Hvilke kriterier legges til grunn for at en kvinne skal bli ansett som ei som har bein i nesa? Hva betyr dette uttrykket egentlig? Skal de være mer lik menn eller skal de tåle det samme som menn? Det virker som betydningsfullt at jentene ombord på KNM Otra kan være med på vitsing om seg selv og andre. Gutta må tåle å bli tullet med, dette gjelder for jentene også. Men det er gutta som setter standarden for hva som er akseptabelt og ikke, siden det er de som er i majoritet. Dette betyr at jentene antakelig må kunne tåle annerledes vitsing enn det som er vanlig blant jenter. Det å ha bein i nesa viser dermed hvor godt man klarer å integrere seg i den maskuline kulturen. Mange kvinner som har vært i mannsdominerte yrker over lengre tid legger vekt på at de har måttet underkommunisere sin kvinnelighet for å passe inn og bli akseptert. Hvordan skal man kunne rekruttere og beholde kvinner i Forsvaret uten at det har en effekt på mennene? Dette er nærmest umulig. Flere av mennene som ble intervjuet påpekte at de syntes det var flott at kvinner kom inn i Forsvaret, men det skulle ikke være på bekostning av menn. En sa at han aldri stolte på en ny kvinne som arbeidskollega, for han tok det for gitt at hun hadde blitt kvotert inn og dermed ikke var godt nok kvalifisert for jobben. Han mente det var en viss risiko forbundet med å ansette kvinner siden de som regel ikke kunne gjøre jobben like godt som en mann. I: 3 Tenker man i utgangspunktet at kvinner ikke er like gode som menn, fordi de antakeligvis har blitt kvotert? R: Jeg tenker det i hvert fall, jeg tror det er vanlig å tenke at idet du begynner å jobbe med en kvinnelig kollega, så er sjansen større for at det viser seg at hun ikke fortjener det eller ikke er bra nok i jobben. En annen mente det helt klart var noen kvinner som fortjente å være der, og noen som helt klart ikke fortjente det: 3 Gjennomgående i rapporten vil intervjuer bli kalt I, og respondent kalt R. Slik anonymiseres vedkommende. 12 FFI-rapport 2010/00030

13 Det er veldig forskjellig. Fra helt perfekt, der det jeg mener med perfekt er egentlig at du ikke tenker på at det er kvinne i det hele tatt. Du er akkurat som en annen kollega, ikke sant? Til den rake motsetningen, som er, har bare blitt kvotert inn, sånn helt tydelig, og ikke fortjener jobben i det hele tatt. Mange kvinner derimot sier at de har måttet jobbe mye hardere enn menn nettopp for å motbevise at de er dårligere. Du skal være ganske mottakelig for en del ting. Bein i nesa? Du MÅ som regel legitimere, eller vise at du behersker den stillingen du har. At du fortjener å være her i større grad enn guttene. Hva er sannheten? Det er vanskelig å si uten å studere dette nærmere, men det som kan sies med sikkerhet, er at det i dag finnes utallige myter og falske sladderhistorier som blir ansett som sannheter blant elever, menige, matroser, kadetter og offiserer. Både kvinner og menn lider i dag under usikkerheten og mistenksomheten rundt rykter og myter. Likevel sier alle, nesten uten unntak, at ombord på KNM Otra kan kvinner og menn utføre de samme arbeidsoppgavene, det er ikke mye kvinner ikke kan gjøre. Så det blir understreket at å jobbe sammen med kvinner på båten ikke er problematisk på noen som helst måte. Altså du får liksom ikke inntrykk av at de er jenter, da, i sånn forstand. De er, jeg tenker ikke noe over det, egentlig, de er jenter, men må gjennom akkurat den samma dritten som jeg må. Det er ikke så stor forskjell egentlig der. De fleste legger vekt på at kjønn ikke har noe å si, mens denne menige føler det blir så fokusert på kjønn at det er vanskelig å vite hvordan man skal oppføre seg: Det har vært litt utfordringer helt fra jeg kom til Forsvaret. Med jenter. Også har jeg møtt veldig mye sånn sterke jenter, som har vært veldig flinke, sånn fysisk og psykisk. Men så har jeg litt problemer med å liksom vite helt hvordan jeg skal håndtere væremåten min rundt dem og sånt, fordi vi gutter har en veldig sånn, kanskje litt mer ekkel måte å være på med hverandre, snakke litt stygt og sånne ting, ikke sant, det er jo en sånn guttegreie, i hvert fall mange har. Og sånn, bare etter to uker på Madla, på rekruttskolen, så ble det litt sånn, det lå det i luften at det var litt sånn diskriminering eller trakassering av jenter. Og da blir det sånn at med én gang du får høre det, så blir du dritredd, du har ikke lyst, du vet ikke, du får ikke lov til, altså hvis jeg er uenig med en av gutta på troppen, så sier jeg i fra og kjefter litt på han, ikke sant? Og omvendt. Men hvis det gjelder ei jente, da, så tør du ikke å si fra, for du blir redd for at det skal bli tatt på en sånn negativ måte. At det er med én gang fy og ikke snakk sånn til ei jente, bare fordi hun er alene her. Denne informanten peker på et viktig dilemma som ikke omtales for ofte i alt som skrives og sies om kjønnsproblematikk i Forsvaret; nemlig at temaet har blitt så fremtredende at en del menn har FFI-rapport 2010/

14 vanskeligheter med å vite hva som er ansett som korrekt adferd. De vil ikke tråkke noen på tærne, men føler at alt de sier og gjør blir veid ut fra for dem ukjente verdier og normer. Informantene på KNM Otra mente imidlertid stort sett at man fikk den respekt man fortjente. Hvis du viser deg å være flink i jobben og redelig overfor andre sosialt, vil du respekteres på alle nivå, uansett legning og kjønn. 5 Rekruttering Hvordan får man rekruttert flere kvinner til Forsvaret? Og hvordan får man rekruttert nettopp de kvinnene, og mennene, som Forsvaret har behov for? I: Hvorfor hadde du lyst til å dra inn i Forsvaret? R: Fordi jeg liker å ha en jobb der jeg får bruke kroppen og hodet samtidig. Jeg har alltid valgt litt sånn aktive yrker, da. Jeg liker å jobbe med kroppen min, da, og Forsvaret var alt det jeg liker, for det er friluftsliv, det er sjøen, du får liksom i pose og sekk. Det var det jeg tenkte om Forsvaret, jeg var litt skeptisk før jeg dro, for jeg har jo hørt veldig mye dårlig snakk om jenter i Forsvaret. Så jeg trodde ikke jeg kom til å bli noe godt likt. I: Hva var det du hørte som var dårlig, da? R: At jenter som var i Forsvaret var feltmadrasser, blant annet. Eller traktorlesber. De ble ikke behandlet bra i det hele tatt. Så, jeg forandret jo fort mening om det når jeg kom inn. Våre undersøkelser og forskning [2], [3], [4], [5] og [6] viser at mange jenter vegrer seg for å søke Forsvaret fordi de antar at de fysiske kravene er uoverkommelige. Informasjon om viktigheten av slike krav, vil være avgjørende for mange. I tillegg bør Forsvaret vurdere hvilke krav som er nødvendige for de ulike typer tjeneste som finnes. En informant forteller om hvordan hun bestemte seg for at hun ville klare de fysiske kravene i Forsvaret da hun besøkte en venn av seg på rekruttskolen: Og der møtte jeg ei jente som hadde gått noe som heter befalskurs, og så var jeg så stygg og tenkte at Ho var jo gedigen! Så hvis ho har klart de fysiske kravene, så skal jeg også klare det! Ja, det er sant! Jeg kjenner ho den dag i dag! Så det var bakgrunnen. Flere av informantene hadde meninger om hva som er feil med rekrutteringen til Forsvaret. De hadde også ideer om hva som burde legges vekt på i stedet: R: Du har jo, vel, de jentene som har lyst til å være i Forsvaret, de kommer vel inn. Sånn stort sett. Den eneste måten å få flere jenter inn i Forsvaret på, er egentlig å markedsføre det. På en bedre måte. Ikke bare skyting og bomber og fly og du kan gjøre ditten og datten, det finnes jo andre ting å gjøre i Forsvaret. 14 FFI-rapport 2010/00030

15 I: Hvordan tenker du at de burde rekruttert, da? R: Nei, om utdanningsmuligheter for eksempel. Du kan bli lærling i Forsvaret, men så ser du en hel haug med fly og skyting og mekanikere som er brune i trynet og sånn. Du ser liksom ikke at du kan få deg en lederutdannelse og gå befalskolen og få en ordentlig utdannelse. Du kan jo finne andre medier enn tv også. Du kan jo bruke det nye som har kommet nå, som Facebook og andre ting. Veldig mange av de jentene som kommer inn i Sjøforsvaret, de som jeg var på rekruttskolen med, det var jo flere som har kommet inn da for å få befalsutdannelse, eller gjøre ferdig for eksempel salg- og service utdannelse. Jeg tror du kan sitte et år på et eller annet kontor og da har du en eller annen kompetanse, jeg vet ikke helt hva det innebærer. Vi trenger ikke bare jenter i tanks, Pelle Personell i tanks, det er så mye, mye mer. Men det er vanskelig å få vist det i en liten reklamefilm, da. Det må eventuelt bli en nettside, jenter i Forsvaret.no eller et eller annet hvor man, hvor det står noen intervjuer med kvinner som har vært inne, ikke sant? Sånne ting som man kan gå inn og lese. For jeg er sikker på at det er veldig mange som vil, men som er usikre på hvordan gjør jeg dette her? og er det noe for meg? Og hvis de blir kalt inn på sesjon, da er det nok mange som vil gripe muligheten, det tror jeg. Informasjonen som gis før, under og etter sesjon, er avgjørende for rekrutteringen. Informantene på KNM Otra savnet mer grundig informasjon om hva Forsvaret er og hva som forventes av deg i tjeneste. De fleste var svært kritiske til det rekrutteringsmaterialet de hadde fått presentert. 5.1 Rekrutteringsmateriale Nei, de filmene der er HEEELT på bærtur! Mye av Forsvarets rekrutteringsmateriale blir ansett som propaganda. De lover actionfylt tjeneste som stort sett ikke stemmer med virkeligheten. De menige føler seg lurt. Tilliten til Forsvaret er svekket og mulighetene for at de ønsker en videre karriere der minsker. Det er også viktig hva personer i førstegangstjeneste formidler videre til venner, kjente og familie, så store skuffelser vil ha en negativ innvirkning på dette. Man både skremmer bort potensielle og verdifulle soldater, samtidig som man rekrutterer en type mennesker som Forsvaret i mindre grad enn for en ti, tjue år siden har behov for i dag. Vi var hele første MR (minerydderskvadronen), vi var i uthavn en plass, i Tromsø tror jeg det var. Og da skulle vi på kino. Og så kom det reklame, og da var vi kun første MR som satt i kinosalen, alle skulle se den samme filmen. Så kom det en reklame fra Forsvaret, og da satt samtlige og lo. På oppdrag av FFI gjennomførte Spilberg reklamebyrå høsten 2009 en evaluering av Forsvarets rekrutteringsfilmer. De gikk gjennom 14 reklamefilmer og en dvd som benyttes på sesjon (flere ulike reklame- og informasjonsfilmer fra Forsvarets tjenestesteder). Deres profesjonelle vurdering stemmer overens med den subjektive oppfatningen blant KNM Otras informanter. Spilberg skriver: [7] Hvis Forsvaret er på jakt etter de beste hodene og folk som er motiverte for å skape seg en karriere innenfor andre fag enn krig, så bommer filmene totalt. Filmene er tilnærmet FFI-rapport 2010/

16 kjemisk frie for elementer som inviterer de smarte, eller nerdene eller hva man vil kalle dem. De evner i liten grad å motivere andre enn de som søker fart og spenning. Annen del av antakelsen bekreftes av det faktum at Forsvaret har et stort og ikke ønsket underskudd av jenter. Det er åpenbart at filmene ikke bidrar i særlig grad til å endre denne situasjonen. Mange av informantene mente at det dreide seg om feilinformering, og at man risikerer svært skuffede soldater. Som én menig sa det: Nei, altså, jeg mener jo det at, det er jo mye kjedelige ting, men du burde kanskje ikke, de pynter jo veldig på, da, og det er jo sant. Du ser jo på videoene før du kommer hit at de sprenger miner og litt av hvert av sånne ting. Men det var jo én gang, ikke sant? Jeg mener at folk bør vite hva de kommer til, da. Det er forståelig at man ikke rekrutterer personell ved å være brutalt ærlig: - kom til Forsvaret og vask messe og latrine i et år. Informantene i målgruppen uttrykker at det er liten sammenheng mellom det bildet de blir presentert for på forhånd og hva de selv opplever i tjeneste. Mange jenter søker seg til Forsvaret for å få god fysisk fostring og blir skuffet, mens andre igjen er skremt av hva de tror tjenesten innebærer av fysiske krav og dermed lar være å søke seg til tjeneste. Jeg tror jeg tenkte, Forsvaret, da tenker jeg mer sånn Hæren, egentlig. Når jeg tenker Forsvaret, så tenker jeg ikke Sjøforsvaret, at man er på en båt og seiler rundt omkring. Da tenker jeg mer at man er i skogen og har krigens krav, vet du hva det er? Det er sånn gjørmeløyper. Masse jogging og befal som er skikkelig sånn åh sånn er det ikke her i det hele tatt. Det var litt mer sånn på Madla, men jeg trodde at det kom til å bli mye mer trening enn det ble. Denne soldaten hadde blitt skikkelig skuffet over hva tjenesten egentlig innebar i forhold til hva hun hadde forventet. For henne var det andre ting som dermed ventet der fremme, de mulighetene hun hadde håpet på, fant hun ikke i Forsvaret. Dette var en ambisiøs og ressurssterk kvinne som kunne fått en karriere i Forsvaret hvis noen hadde presentert mulighetene for henne på en bedre måte. Motivasjon for tjeneste er også viktig i denne sammenhengen. Basert på feltoppholdet ombord på KNM Otra og rapporten fra Spilberg er det etter vår vurdering viktig å ta i betraktning hva slags personell en ønsker å rekruttere. 1) Hvilke kvaliteter bør en ansatt ha? 2) Hvilke kvalifikasjoner bør ses etter og verdsettes? 3) Hvem bør bestemme hvilke kriterier, kvaliteter, verdier og kunnskap som er vesentlige i ansettelsesprosesser og ved rerekruttering? Ved å reklamere på én måte tiltrekker man seg sannsynligvis én type personer, derfor er det svært viktig at det er stor grad av bevissthet ikke bare rundt rekrutteringsmateriellet som vises på sesjon, men også alt som eksponeres i media på ulike måter. Den siste rekrutteringskampanjen fra Forsvaret er en etterligning av Facebook, kalt Futurebook, en fiktiv kampanjeside som skal illustrere hvordan det kunne vært i virkeligheten [8]. Alle ungdommene har fått en personlig side med innhold generert av Forsvaret. Det har allerede 16 FFI-rapport 2010/00030

17 kommet en del kritikk mot denne kampanjen da flere mener den er for ukritisk og slepphendt med bruk av personopplysninger og bilder i mediet. Figur 5.1 Skjermdump fra en artikkel i VG angående Forsvarets siste rekrutteringskampanje: Futurebook [9] Blant kritikerne som har uttalt seg er flere av ungdommene selv, deres pårørende, Likestillingsombudet, Nettverk for kvinnelig befal, Vernepliktsrådet, Markedshøyskolen, Datatilsynet, Brand Consulting og PR-byrået Halogen [9], [10] og [11]. Oberstløytnant Norman ved Vernepliktsverket understreker at tilbakemeldingene har ført til visse endringer på kampanjesiden, blant annet er informasjon om navn, alder og bosted fjernet [12]. Det er både prisverdig og nødvendig at Forsvaret prøver ut nye og mer moderne metoder. Å henvende seg til ungdommen på deres egen arena er avgjørende. Slik kan man unngå å bli sett på som en anakronisme. Imidlertid vil inntrykket av Forsvaret som en gammelmodig organisasjon befestes om forsøkene på å være moderne og hipp mislykkes. Det er lite ungdommen synes er teitere enn eldre mennesker som krampaktig forsøker å virke kule. Den siste rekrutteringskampanjen kan utløse en slik effekt. Gode ideer er viktige og det er ingen tvil om at dette prosjektet er et resultat av storstilt satsing og nytenkning. Det er likevel ikke nok til å garantere suksess. Imidlertid er det andre tiltak som kan virke rekrutterende for unge gutter og jenter. 5.2 Sesjonsplikt for alle Fra 2010 innføres det sesjonsplikt for begge kjønn. Dette vil gi informasjon til en rekke jenter som ellers ikke ville visst noe om mulighetene i Forsvaret. Det synes jeg er bra. For da får de i hvert fall informasjon og de får muligheten til å spørre om det de lurer på. Og at alle må møte, da. Og når du har fått den informasjonen, så har du et valg. Og da er det jo lettere å rekruttere, når de først har vært der og vet hva Forsvaret dreier seg om. For mange har feil bilde, ikke sant? De ser jo på meg med store øyne og tror vi er i krigen, når vi er ute og seiler. Så jeg må jo forklare de at nei, det er ikke sånn. Nei, det er sånn og sånn, det er for alle. Jeg synes alle bør få muligheten til å prøve. Også heller se om de føler at det er noe de kunne tenke seg å gjøre. FFI-rapport 2010/

18 På sesjon blir det da mer avgjørende enn noen gang at informasjonen som gis er korrekt og at den legger vekt på alle de ulike mulighetene som finnes innen Forsvaret. Noen av besetningen på KNM Otra mente at det er urettferdig at det kun er menn som har verneplikt. Andre igjen mente at det er meningsløst med verneplikt i det hele tatt og at Forsvaret ville vært tjent med en profesjonalisering. R: Når det gjelder verneplikten så, vel egentlig så er jeg i mot verneplikt i det hele tatt. Jeg synes vi skulle ha et profesjonelt forsvar. I: Frivillig verneplikt for begge kjønn? R: Ja. Det er kanskje spesielt i marinen, da, det er nettopp det at sånne som meg blir lei av å bare drive opplæring hele tiden, ikke sant. I: Så du er ikke for førstegangstjeneste heller, da, eller? R: Nei. I: Ok. Hva er alternativet? Hva mener du med profesjonelt forsvar? R: Da mener jeg at vi har en fast besetning som jobber om bord i tre år, og da har du alt fra befal til matroser, som vi har her. Så bytter vi ut kanskje alle menige her med færre matroser. For du trenger ikke én matros for å erstatte én menig. I: Så de drittjobbene de menige gjør måtte matrosene gjort da? R: Jaa, vel, det er masse drittjobber som ikke er nødvendige. Det er ikke nødvendig å vaske hver dag grundig. Det er ikke nødvendig å stå på bøyevakt, det er ingen rederier i hele verden som gjør det. Så det er masse sånne unødvendige ting som de gjør, som vi bruker de menige til. Å vaske, det skal hvem som helst klare, det. 6 Kvotering Blant informantene på KNM Otra virker det som svært vanlig at alle vet at det foregår skjult kvotering av kvinner i Forsvaret. Om dette er reelt eller ikke blir nærmest uinteressant, så lenge majoriteten av mannskap, ansatte og personell er sikre på at det er slik. Da blir en myte til en sannhet. Jenter og kvinner i utdannelsesorganisasjoner og i yrkesdelen av Forsvaret blir sett på og behandlet som om de er kvotert inn på skoler, til studier og i stillinger. Dette vanskeliggjør kvinners posisjon, de har ikke den tillit som er nødvendig fra medstudenter, lærere, kollegaer og overordnede. Det antas at en kvinne i liten grad har gjort seg fortjent til sin posisjon og at hun av den grunn ikke er i stand til å utføre sine oppgaver like godt som en mann i tilsvarende stilling ville ha gjort. Kvotering, det er kjempeuheldig for jentene. Rykter i den alderen der og sånne ting. Og i tillegg for jentene sjøl, for når du har kommet inn på en skole, og det viser seg gang på gang at de har tatt de beste av guttene, men så har de valgt inn de jentene som i det hele tatt har søkt. Da blir det veldig stort skille der. Og da får du vel egentlig bare bekreftet det du allerede har antatt, antydningen om jeg er sikkert kvotert inn, og så får du beviset for det og. Og det kan jo ikke gagne verken Forsvaret eller jentene. Da velger de på et eller annet tidspunkt å knive seg gjennom det de har forplikta seg til, og så stikker de med én gang, for det har vært en ubehagelig opplevelse. Trur jeg. Så det kan de heller la være. 18 FFI-rapport 2010/00030

19 Konsekvensene av eventuell skjult kvotering og myter som florerer blir at kvinnene kan miste troen på seg selv, til og med i de tilfellene der de ikke er kvotert, men rett og slett er like gode, eller bedre, enn mennene. Rykter og myter om hvordan ting foregår florerer og er til skade for både gutter og jenter. R: Også er det idretts-., jeg har hørt at for å bli idrettsbefal, på Haakonsvern eller noe sånt, så trenger de 12 stykker, og seks av dem skal være jenter. Jeg vet ikke om det stemmer helt, men da er det sånn at halvparten skal være jenter, og da kommer gjerne de jentene som ikke er like gode som guttene inn, bare fordi de må ha 50 %. I: Hvorfor må de ha 50 % jenter, da? R: Fordi det er sånn de vil at det skal være. For å integrere jenter inn i Forsvaret. Og det er kanskje litt feil måte å gjøre det på, for du vil jo gjerne få de beste. I hvert fall her hvor det er ganske viktig. Blant menn er det stor skepsis til kvotering av kvinner, noe som kommer naturlig fra at de da stiller lengre bak i køen. Og selv om det ikke er offentlig politikk fra skolens side å kvotere jenter videre i studiene, er mange overbeviste om at det er en vedtatt realitet, og at denne praksisen fortsetter videre i systemet. I: Så kvinner har blitt kvotert inn i jobbstillinger som de egentlig ikke kan? R: Ja. I: Hvorfor det, tror du? R: Nei, det er jo dette herre målet, da, med å få flest mulig kvinner inn i Forsvaret. Det ødelegger en del. I hvert fall, vel, det er ikke så tydelig når det gjelder å bli kvotert inn i jobbstillinger, men på skolen er det jo veldig tydelig, da. Der ser du jo med én gang hvem som fortjener å være der og hvem som ikke fortjener å være der. I: Hvordan da? R: Nei, det går på helt konkrete ting, fra fysiske krav, eksamener som de får mye flere forsøk på. Og det stilles ikke så strenge krav til, ofte i hvert fall, kvinner. Hvis jenter som kvoteres inn ikke tilfredsstiller kravene som stilles til menn, blir det stor misnøye og mistenkeliggjøring. På den annen side, er det jo forskjeller på menn og kvinner, skal man se bort fra dem? Noen av jentene understrekte de ulike egenskapene menn og kvinner har. Jeg synes det SKAL være ulike opptakskrav, vi har jo ikke samme fysikken som gutta, og det er jo en grunn til at det er det fra begynnelsen av. Så sånn synes jeg det skal være. Og kvotering, ja, jeg vet ikke helt. Kvinnene har jo mange gode egenskaper som ikke menn har. Så det er jo en god ting da, å få til at vi stiller litt mer jevnt. Å tenke nytt kan også gagne Forsvaret, mente noen. Hvilke kvaliteter som er til nytte for Forsvaret kan revurderes, de kvinnelige egenskapene kan tilføye en stilling noe: FFI-rapport 2010/

20 R: Ja, men det er jo interessant kanskje å prøve å ha en kvinne i den stillingen. At selv om han har bedre resultater teoretisk, så kan kvinnen være bedre på det praktiske. Vi tenker gjerne litt annerledes. Og det spørs jo hva slags stilling det er. At de kanskje ønsker en kvinnes mening. I: Du mener at man bør tenke litt over hvilke kvalifikasjoner man krever? R: Ja, ikke bare det teoretiske, men også praktisk. Kvotering kan være en konstruktiv måte å få flere kvinner både inn i Forsvaret og opp i Forsvaret på. Imidlertid er det en del kontroverser rundt dette, kvotering av kvinner kan føre med seg at menn føler seg forbigått i ansettelsesprosesser. Et nylig eksempel på dette er behandlingen av en klage på kjønnsdiskriminering i Forsvaret i En av søkerne som ikke ble foretrukket, mente han var klart bedre kvalifisert enn hun som fikk stillingen, og at det ikke var grunnlag for positiv særbehandling etter likestillingsloven 3. I november 2009 konkluderte Likestillings- og diskrimineringsnemnda under dissens (3-2) at Forsvarsdepartementet handlet i strid med likestillingslovens 3 ved utnevnelse av sjef for Forsvarets skolesenter (sak nr. 33/2009, Likestillings- og diskrimineringsnemda). I denne saken er det ingen som betviler at hun som fikk jobben er i stand til å utføre den, men det er uenighet om hvorvidt en annen søker ble diskriminert i prosessen. [13] [14]. En av offiserene på båten uttrykte hvordan han ville forholdt seg til at en kvinne forbigikk ham: I: Hvordan ville du følt det hvis du søkte på en stilling og en dame fikk den? Hun var like godt kvalifisert som deg, men hun fikk den fordi hun var dame. R: Hvis hun fikk den fordi hun var dame, nei, hvis dét var grunnen, nei, jeg vet ikke, hvis de sier i begrunnelsen sin at ho fikk den fordi ho var dame, det trur jeg ikke jeg ville likt. Hvis de hadde sagt i intervjuet at ho virka mer fornuftig, da er det helt greit. Du kan ikke skrive i en begrunnelse at fordi hun er dame, får hun stillingen. Det hadde jeg reagert på. Jeg hadde reagert på det hvis det var begrunnelsen. Men jeg blir gjerne slått av en kvinne. Jeg fikk jo juling på siste øvelse av ei dame. 6.1 Ulike egenskaper Kan det være slik at kvinner har egenskaper som kan være nyttige for Forsvaret? Ikke en femininisering, men en ny forståelse av hva som skal til for å gjøre en god jobb. Er det nødvendig med alle de fysiske kravene man har i dag for å utføre de ulike oppgavene og utfordringene Forsvaret står overfor? Må alle studentene ha matte og fysikk på Sjøkrigsskolen? Forsvaret sier at mangfold er viktig. Hvordan skal mangfoldet tilpasses de tidvis rigide rammene og kravene som ligger i bunn for hele organisasjonen? Hvordan setter man de to sammen? Mannskapet understreker at det på en minesveiper er lite eller ingenting en mann kan som ikke en kvinne også kan gjøre. I: Vi er jo forskjellige, men når jenter kommer inn i veldig mannsdominerte yrker, så tror de ofte at de må være som gutter, da. 20 FFI-rapport 2010/00030

21 R: Å det er feil! Selv om det er likestilling, så betyr ikke det at de skal prøve å være gutter. For det blir jo å prøve å være noe du ikke er, ikke sant? Og det føler jeg blir feil, da. Du skal jo være den personen du er, men du kan fortsatt bli likestilt for det. En annen mente at behovet for kvinner i Forsvaret er konstruert. Han var en av få som åpent tok til orde for at de politiske målsettingene om økt kvinneandel ikke er nødvendig: R: Eh, jeg sliter litt med å se det der, altså, at vi har så store fordeler med å ha kvinner i Forsvaret. Nå har Forsvaret fungert veldig bra i mange, mange år uten noen særlig kvinner i Forsvaret. Altså, jeg klarer ikke helt å se det store behovet, da. I: Tenker du at Forsvaret skal fortsette å være akkurat sånn som det har vært før? R: Nei, det synes jeg ikke, men jeg synes det er farlig å ha et sånt mål å ha det sånn som du sier at innen det og det året så skal du ha den prosentandelen. Det synes jeg er farlig. Jeg synes det bør være naturlig. Kvinner møter ofte den holdningen at de ikke har fortjent stillingen sin, mannlige kollegaer kan ta for gitt at kvinnene er kvotert inn på bakgrunn av kjønn, og dermed ikke er godt nok kvalifiserte. I: Har det noe å si for deg om du har kvinnelige eller mannlige kolleger, da? R: Nei, ikke annet enn at sjansen, jo flere kvinner jeg har å jobbe med, sjansen er jo større for at de ikke fortjener den stillingen de har. I: Du mener det er veldig få kvinner som egentlig gjør det? R: De fleste kvinner som er her, spesielt her ombord, fortjener den stillingen de har. Så det er et fåtall, et mindretall som jeg er skeptisk til, da. Men det er bare det at det er en større andel av kvinner som ikke fortjener den stillingen. I: Enn menn som ikke fortjener stillingen? R: Ja. Det er jo klart mange menn også, men det skulle jo vært mye flere menn enn kvinner fordelingsmessig. Det er ikke kun menn som mener det er ufordelaktig med flere kvinner i Forsvaret, også kvinner mener at de medlemmer av deres eget kjønn som blir rekruttert, kanskje ikke besitter de egenskapene som burde være ønskelige: R: Men jeg merker at befalet blir UTROLIG annerledes når de blir kvinnelig befal. I: Hvordan da? R: ( ) at hun er virkelig bitchy. Mange kvinnelige befal skal ta hevn. I: De er ute etter å markere seg? R: Ja, og det blir jo feil igjen. I: Tror du de gjør det mer enn mannfolk, eller tror du det bare synes mer når det er kvinnfolk? R: Nei, jeg tror de gjør det mer. For å heve seg. Vise at vi er like gode på mye mer. Og den holdningen har ikke jeg, den gikk ikke inn hos meg. FFI-rapport 2010/

22 En mannlig informant sa han ikke følte seg noe annerledes behandlet enn jentene ombord. Bortsett fra da det gjaldt håndteringen av en mobbesak, der han følte at guttene ikke kom til orde overfor ledelsen. I: Du følte deg urettferdig behandlet? R: Ja, det gjorde jeg. Da var det fordi, det har vært en greie at jenter har blitt tråkket ned på når det kommer til å være i Forsvaret, og derfor så er terskelen veldig lav for at noen får straff eller refs for det hvis man gjør et eller annet mot en jente. I: Tror du noen jenter benytter seg av det, eller? Eller utnytter det på noen måte? R: Nei, neei det tror jeg i hvert fall ikke er med vilje. Men jeg mener at når du kommer inn hit, det er et mannsdominert yrke, det skal liksom ikke være sånn at jeg ikke kan prate på en litt hard måte til en jente bare fordi hun er jente. Når du er i Forsvaret så skal det liksom være likt for alle, synes jeg. I: Må du snakke hardt til de andre, da? R: Ja, ja, jeg snakker hardt til alle, jeg, og jeg får kjeft tilbake igjen. Han synes det er fint med en røff tone blant mannskapet, og finner det problematisk at man må forholde seg så forsiktig til kvinnelige kollegaer. Å finne balansen mellom å opptre respektfullt og trives sammen er vanskelig, noe følgende eksempel viser: Nettavisen forteller i en avisartikkel om forbud mellom fysisk kontakt mellom mannlige og kvinnelige rekrutter på KNM Harald Haarfagre [15]. Forbudet springer ut fra en hendelse i forbindelse med sjalusi og skal være et forsøk på å forhindre dette. Flere av rekruttene finner regelen meningsløs og gir hverandre likevel klemmer og massasjer når befal ikke ser det. 7 Mangfold Det virker som det er stor konsensus rundt det at én kvinne i et mannsdominert miljø endrer mye av dynamikken og tonen dem i mellom. Det maskuline miljøet kan tidvis være noe røft for en del mannfolk også, og flere ønsker en annen tone med mindre griseprat og vitsing om sex. De fleste fra besetningen på KNM Otra mente at nærvær av kvinner forbedret arbeidsmiljøet. De la vekt på at kvinner ikke er like som menn, men at de besitter andre kvaliteter og egenskaper, som de mener Forsvaret har glede av. R: Nei, sånn på fartøyene i hvert fall så blir det mye bedre miljø med én gang du har en kvinne ombord, da. Det blir litt, ja, det blir ikke så hardt ofte. Det blir bedre samarbeid og folk er litt mer omtenksomme mot hverandre, og det blir et helt annet miljø med én gang du får det merker man i hvert fall hvis man har en besetning som er kun menn, og så får du én dame ombord. I: Men hvordan er det hvis man ikke har noen damer ombord, hvordan snakker folk til hverandre da? R: Det blir litt grovere, mye sexprat og mye sånt noe, da. Oftere med én gang det bare er menn. Og en del sånt noe forsvinner, eller ikke alltid forsvinner, en del av damene er med på sånt noe, men det blir litt mykere miljø, folk er litt mer omtenksomme overfor hverandre. 22 FFI-rapport 2010/00030

23 Menn og kvinner har til en viss grad ulike måter å kommunisere på, og det som er ment som en spøk eller morsom kommentar, kan oppleves sårende eller mer enn godmodig erting. 7.1 Mobbing Mobbing kan være et problem. Og når det gjelder det å ha bein i nesa, innebærer det å tåle en del mobbing. De som mobber ser i mange tilfeller på ertingen som uskyldig og tenker ofte ikke på at noen tar seg nær av ulike kommentarer og gjentakende vitsing. R: Man kan jo bli ULM først så er man menig, og hvis man er flink kan man bli ULM. Det er de som har sånn krone på skulderen. Det står for Utskreven Ledende Menig. Og det andre er Utskrevet Menig. Og da var det litt sånn jakt, da, på å være flink, og gutta snakka og sånn da, vi skal faen ikke ha noen jenter som er ULM er, og da var det jo snakk om at vi skulle tilbake igjen på guttelugarene. Og da var det slik at vi skal faen ikke ha jentene inn på lugarene igjen, og ja, mye... men så var det sånn kallenavn og I: Skjønte de ikke at det var sårende? Eller tror du de dreit i det? R: Nei, jeg tror ikke de skjønte det. Eller altså, jeg synes det er helt teit selv, for jeg hadde aldri kunnet sagt noe sånt. Det er jo ikke sånt man sier til noen, mens personen sitter der, man gjør jo ikke det. Det er jo ikke normalt. Og jeg skjønner ikke hva de tenker med av og til. Jeg tror de tuller med det, ikke sant? Men når de tuller med det så mye, så skjønner man jo at det ikke er tull. Og uansett så bør man ikke tulle med folk sånn. Forsvaret ønsker mer mangfold. Hvordan skal man få til det i en homogen organisasjon, der likhet og uniformering er grunnprinsippene? Holdningsskapende arbeid er avgjørende, men hvordan får man til det? På KNM Otra var det flere homofile i besetningen. Alle ombord sa de hadde vennet seg til det, og ingen uttrykte noen problemer med at det var sånn. I: Jeg har lagt merke til at det er ganske stor toleranse for homofile her, hva tenker du om det? R: Eh, det er litt spesielt her ombord, tror jeg. I: Hvorfor tror du det? R: Fordi det viser seg at homofile er akkurat like, altså, det er liksom ikke noen forskjell på Jeg var homofob jeg, inntil jeg begynte å jobbe her. Eller kanskje ikke homofob, men mer skeptisk. I: Har du forandra syn på det? Hvorfor det? R: Fordi du får gjerne feil inntrykk inntil du blir kjent med homser. Ole Totland [16] skriver om holdninger til homofili i sin masteroppgave i sosialantropologi 4, og det er store forskjeller på hvordan enhetene takler en slik minoritet. Ved sammenligning mellom KNM Otras mannskap og Telemark Bataljons soldater, finner man et stort gap i holdningene til mangfold, og da i særlig grad til homofile. Det kan være lurt å se nøyere på erfaringene fra minevåpenet, da særlig fra KNM Otra, for å finne en vellykket måte å integrere ulike grupper på en 4 Totland tok feltarbeid i Telemark Bataljon. FFI-rapport 2010/

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Oppdrag/mandat Hvorfor klarer ikke Norge å få opp kvinneandelen i Forsvaret? Problemstillinger 1. Hva er kvinners opplevelser og erfaringer med

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

RICHARD. SANDY Hæ? RICHARD Vel, døden. Tror du noen gang kommer til å bli gift, Bella?

RICHARD. SANDY Hæ? RICHARD Vel, døden. Tror du noen gang kommer til å bli gift, Bella? RABBIT av Nina Raine Scene for tre kvinner og to menn. Manus får du kjøpt på www.adlibris.com It's Bella's twenty-ninth birthday. Friends and former lovers meet for a drink to celebrate. But as the Bloody

Detaljer

For å dekke behovet for pleiepersonell p i fremtiden trenger vi også flere menn i

For å dekke behovet for pleiepersonell p i fremtiden trenger vi også flere menn i For å dekke behovet for pleiepersonell p i fremtiden trenger vi også flere menn i pleie- og omsorgsyrkene. Elever MIO-prosjektet Menn i omsorgsyrker 10 klasse og 1 studiekvalifiserende Mannlige sykepleiestudenter

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

VPV 8. desember 2010 Major Cathrine Thorshaug-Wang

VPV 8. desember 2010 Major Cathrine Thorshaug-Wang Delrapport prosjekt Forskning på årskull Hvorfor velger jenter og gutter, som har søkt befalsskoleutdanning, bort Forsvaret? Vernepliktsverket VPV 8. desember 2010 Major Cathrine Thorshaug-Wang 1 Innhold

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S2 17.04.2015, varighet: 30,11 min

Transkribering av intervju med respondent S2 17.04.2015, varighet: 30,11 min Transkribering av intervju med respondent S2 17.04.2015, varighet: 30,11 min takk for at du ville bli intervjuet av oss. Vi skal snakke om nettverk og nettverksbygging. Det har vi kanskje sagt tidligere,

Detaljer

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Om forskningsdesignet Hvem er fremtidens leger? Hvorfor studere i Tromsø? Disposisjon Sentrale funn: Om ulike aspekter ved

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk. REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole Tale på kvinnekonferansen 11 mai 2012 Først av alt, takk for invitasjonen til å komme hit og tale til Kvinnekonferansen. Temaet Kvinner i Forsvaret er høyaktuelt i disse tider, og ikke bare fordi vi har

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Dialogkort om mobbing i barnehage, skole/sfo og fritidsklubb

Dialogkort om mobbing i barnehage, skole/sfo og fritidsklubb Dialogkort om mobbing i barnehage, skole/sfo og fritidsklubb omtanke solidaritet samhold Dialogkort om mobbing Fagforbundet mener at barn og unge skal ha trygge oppvekstvilkår, uten mobbing og krenkelser.

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere Norges Bilsportforbund Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere er mye mer enn svarte flagg. handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Jeg viser respekt for funksjonærer, løpsledelse

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom «Hva er det med Monica?» Schizofrenidagene, 2014 v/kjersti B. Tharaldsen Plan for foredraget Bakgrunn for bøkene Presentasjon av Leve mer, gruble mindre!

Detaljer

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt Homofile flyktninger 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35324-6 Bibliotekutgave

Detaljer

Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no

Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no Intervju og feltarbeid: 24 idrettsutøvere som oppgir å leve lesbisk/homo/bi fra 13 ulike

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

06/1051-24/LDO-//RLI 18.06.2007. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på brudd på diskrimineringsloven fra A.

06/1051-24/LDO-//RLI 18.06.2007. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på brudd på diskrimineringsloven fra A. Dok. ref. Dato: 06/1051-24/LDO-//RLI 18.06.2007 ANNONYMISERT FULLTEKSTVERSJON AV SAKEN Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på brudd

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010 Når det vi tar for gitt ikke er gitt Bergen kommune 4. mai 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. hanne@llh.no Hvorfor skal

Detaljer

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner Manuset ligger på NSKI sine sider og kan kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 30. juni 2008. A har lavere lønn enn en mannlig kollega

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

LIKESTILLING I BARNEHAGEN!

LIKESTILLING I BARNEHAGEN! LIKESTILLING I BARNEHAGEN! - ET VIDEOPROSJEKT I SAGATUN BARNEHAGE 2010 - HVORDAN HENVENDER VI OSS TIL GUTTER OG JENTER? ER VI LIKE TOLERANTE OVENFOR BEGGE KJØNN? INNLEDNING: Prosjektet tar utgangspunkt

Detaljer

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Vår ref.: Dato: 11/2288-19 01.08.2012 Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Sakens bakgrunn Barneverntjenesten i en kommune lyste høsten 2011 ut en fast

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

SILVER LININGS PLAYBOOK av David O. Russel. Scene for mann og kvinne. Manuset finner du på www.imsdb.com

SILVER LININGS PLAYBOOK av David O. Russel. Scene for mann og kvinne. Manuset finner du på www.imsdb.com SILVER LININGS PLAYBOOK av David O. Russel Scene for mann og kvinne. Manuset finner du på www.imsdb.com After a stint in a mental institution, former teacher Pat Solitano moves back in with his parents

Detaljer

13/7 18.09.2013. Klager hevdet at hun ble forbigått til stilling på grunn av alder i strid med arbeidsmiljøloven 13-1.

13/7 18.09.2013. Klager hevdet at hun ble forbigått til stilling på grunn av alder i strid med arbeidsmiljøloven 13-1. Vår ref.: Dato: 13/7 18.09.2013 Ombudets uttalelse Klager hevdet at hun ble forbigått til stilling på grunn av alder i strid med arbeidsmiljøloven 13-1. Likestillings- og diskrimineringsombudet kom frem

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Vernepliktundersøkelsen 2014. Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter

Vernepliktundersøkelsen 2014. Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter Vernepliktundersøkelsen 2014 Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter Beskrivelse: Utvalg og metode Vernepliktundersøkelsen gjennomføres på vernepliktig personell i førstegangstjenesten. Soldatene skal

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

VERDENS NAVLE-VIRUS TENK-HVIS-VIRUS FALSK-FØLELSE-VIRUS FAREVIRUS

VERDENS NAVLE-VIRUS TENK-HVIS-VIRUS FALSK-FØLELSE-VIRUS FAREVIRUS VERDENS NAVLE-VIRUS Verdens navle-viruset får deg til å tro at du er verdens navle for andres oppmerksomhet på en negativ måte. Se for deg at du går forbi noen kollegaer som begynner å le i det du passerer.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

SANDY Hvorfor lar du ham være så kjip mot deg? SANDY Nei, det var du ikke. Hvorfor lar du ham plage deg? SANDY BELLA

SANDY Hvorfor lar du ham være så kjip mot deg? SANDY Nei, det var du ikke. Hvorfor lar du ham plage deg? SANDY BELLA RABBIT av Nina Raine Scene for tre kvinner og tre menn. Manus får du kjøpt på www.adlibris.com It's Bella's twenty-ninth birthday. Friends and former lovers meet for a drink to celebrate. But as the Bloody

Detaljer

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER INTERSEX Medisinsk vitenskap ser på intersextilstander som et problem. Ikke fordi tilstanden i seg selv fører til dårlig helse, men fordi det biologiske og kroppslige

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Fang drømmen Dan Schimmel, prosjektleder og politisk konsulent for arbeids markedstematikk

Detaljer