NR Kåfjord kirke 175 år

Transkript

1 NR Kåfjord kirke 175 år Foto: Solveig Andersen

2 Hvordan øke deltakelsen på gudstjenestene? AV DAG ARNE JOHANNESSEN Som nyvalgt medlem av menighetsrådet har jeg fått mange spennende utfordringer. Når jeg ble kontaktet for å si litt om muligheten til å øke deltakelsen på gudstjenestene i Alta var det med stor forundring. De som kjenner meg, vet litt om min oppmøtefrekvens. Den har store muligheter til forbedring. Men det er kanskje nettopp derfor jeg ble kontaktet. Min livserfaring kommer fra oppveksten blant gode venner, familie og som næringsaktør. Jeg har i innlegget mitt brukt ordet «kunde» som kan virke fremmed for enkelte av våre lesere. Jeg gjør det for lettere å kunne sammenligne «børs med katedral». Sett fra ett næringsperspektiv er vår utfordring at vi ønsker nye «kunder» uten å miste de som vi har i dag. Vi må gjennomgå følgende deler i vår «markedsundersøkelse»: Åpningstidene, presentasjon av produktet, selgerne og produktet. Åpningstiden Åpningstiden i kirken har ikke forandret seg, men det har samfunnet. Jeg ville brukt litt tid til å sjekke om åpningstiden passer. Er søndag klokken riktig tidspunkt i dagens samfunn? Ungdommen er vår framtid. Kan vi bruke arrangement som eksempelvis «Altaturneringen» til å treffe vår framtid? Her har kirken store muligheter til og nå en ny «kundegruppe». Jeg tror at Nordlyskatedralen kan bli en møteplass for grupper som i dag ikke går i kirken. Hvis det er en terskel for å besøke kirken, må vi jobbe for å fjerne den. Presentasjon av produktet En matbutikk har klare retningslinjer om hvordan produktene skal presenteres. Gudstjenesten er vår «matbutikk». Her skal vi få næring til livet. - Starten på besøket, samlingen, må være tiltrekkende. Vi må få lyst til å gå videre inn. (I butikken møter vi frukt og grønt avdelingen) 2 Dag Arne Johannessen, konsulent i Alta kommune. Foto: Solveig Andersen - Lengst inne har vi ordet, forbønn og nattverd. Her er de mest nødvendige artikler (melk og brød.) - Avslutningen, sendelsen, må vi ha «godisen» (I butikken ser vi sjokolade og sukkertøy av ulike slag.). Ikke de mest nødvendige artikler, men vi får lyst til å komme igjen. Selgerne Vi må også ha gode og motiverte selgere. De skal kunne sitt fag og være i stand til å formidle det. Prestens rolle vil være avgjørende om vi kommer igjen, eller vil bruke tiden til noe annet. Flere har ansvar under seremonien. Det gir følelsen av teamarbeid som igjen gjør jobben mer interessant. Man får eierskap, det skaper engasjement og gir en VI-følelse på det som leveres. Daglig leder (presten) har ansvar for å fordele oppgavene og gi medarbeiderne ansvar og myndighet til å løse oppgaven. Produktet Vi ønsker alle utvikling, men ingen ønsker endring. Dessverre får vi ingen utvikling uten endring. Kirken i Alta vil selge følgende produkt: - Nær Gud Nær mennesker - Vi vil være raus, vise omsorg og bringe håp. Når vi har fått en opplevelse av raushet, omsorg og håp har vi lykkes. Vi sees i kirken. Postboks 1172, 9504 Alta Bankgiro Redaksjon: Bernhard Hienerwadel, Randi Mjøen Carlsen og Solveig Andersen. Kasserer: kirkekontoret Hjemmeside: alta.kirken.no e-post: solveig@alta.kirken.no Trykk: Fagtrykk Idé as - Alta

3 Jan Erik Westen begynner som ny sokneprest i Talvik menighet 1. august. Hva har Ånden gjort for deg? AV JAN ERIK WESTEN I slutten av mai feiret vi pinse i kirkene våre. Pinse er en høytid det kan være litt vanskelig å forstå. I Det nye testamentet kan vi lese om hvordan tunger av ild satte seg på hodene til disiplene. Og disse tungene av ild ble kalt for Den hellige ånd. Hvordan skal vi forstå dette med Den hellige ånd? Jeg tror pinsen kan hjelpe oss med det. For pinsen gir oss grunn til å feire. Det er nemlig Den hellige ånd som gjør at evangeliet om Jesus fortsatt kan leve blant oss i dag. Uten Ånden ville nemlig fortellingen om Jesus ha vært nettopp det; en god fortelling. Vi kunne ha lest i Bibelen, og beundret historiene, men vi hadde ikke trengt å bygge noen kirker. Vi hadde heller ikke hatt noen menigheter, misjonsforeninger, eller bedehus. Ei heller hadde vi funnet mennesker som i dag ville kalt seg kristne. Men Den hellige ånd forandret på alt dette. I Apostlenes gjerninger 2,4 kan vi nemlig lese hvordan de alle ble «fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne». Den hellige ånd kom og fylte disiplene til Jesus, og de fikk mot til å fortelle andre om det de hadde sett og hørt. Selv om Jesus nå var langt borte fra deres øyne, skjedde pinsens under. Nå fikk disiplene mot til å fortelle andre om Guds storverk. Nå fikk mennesker høre Ordet, og Bibelen vitner om hvordan 3000 mennesker ble døpt denne første pinsedagen. Ånden gav mennesker frimodighet til å kalle seg kristne, og den dag i dag ser vi at Ånden er virksom i våre menigheter. Den dag i dag får mennesker ved Åndens hjelp frimodighet til å kalle seg kristne. Den dag i dag finnes det mennesker som ønsker å fortelle sine venner, at veien til Gud er åpen for alle mennesker. Det Jesus gjorde for oss i påsken, er mer enn tomme ord. Jesu død og oppstandelse er et evangelium, som ved Den hellige ånd, fortsatt beveger og engasjer Guds menighet. Den hellige ånd gjør ordet om Jesus levende for den som hører det bli forkynt. Den hellige ånd har skapt troen hos meg. Hva har Ånden gjort for deg? 3

4 Et reisebrev fra en pilgrimsvandring Pilgrimen takker, Hvorfor i det hele tenke på å gå tvers over Nord-Spania langs en tidligere middelalder-rute som riktig nok har blitt oppjustert med EU-midler? Hvorfor pilgrim? TEKST: CHRISTEL ERIKSEN Det var spørsmål jeg selv møtte fra folk da jeg ble smittet av iveren til min gode venninne og takket ja til invitasjonen til å være med i en gjeng på tre som ville prøve det moderne pilgrimslivet med start i mai Fra et startpunkt på denne pilgrimsleden, i St. Jean Pied du Port, med oppstiging på fransk side av Pyreneene, til Santiago de Compostela, tvers over Nord- Spania, er det 756 km. Går du videre 90 km til, kommer du til Atlanterhavet, til verdens ende: Finistere. Det var distansen. Tre etapper over tre år, det vil si: dager hvert år, ville vi investere. Slik skapte vi rom i våre liv som mødre, bestemor, koner, samboer og svært så yrkesaktive; rom til å gjøre drømmen om til et konkret mål og gjennomføre det. En teolog, to leger, speiderleder, kirkehistoriker, hobby-botaniker, 4 Utstyrsfreak. Periodisk skravlebøtte. Morgentaus. vinkjenner, kunsthistorisk interessert, språkkjenner, utstyrsfreak, periodisk skravlebøtte, morgentaus, fotointeressert, sangglad, alle interesserte kirkegjengere: Dette kan også beskrive mitt reisefølge meg selv inkludert. Fjellsko med ekstra silikonsåler inni, ultralett sovepose, vannflaske, tynt regntøy, tre skift: Det meste i tynn ull, én «ren» bukse, fotoapparat, én lipgloss, guidebok og biskop Lönnebo (han med Kristus-kransen) sitt hefte: «Ørkenvandring», til felles lesing hver morgen, var noe av det som stod på utstyrslista. Ingen sekker over 8 9 kg. Less is more. Vi ville bo på pilgrims-herbergene til 5 10 Euro per natt og dele rom med andre i ustabile køyesenger, og spise «fixed peregrino-menu» til samme pris. Dusje og vaske dagens brukte, svette, våte og støvete klær i fellesanlegg. Og stemple pilgrimspasset vårt dit vi kom. Pilgrimene startet vandringen mot fire hellige steder fra tallet: Jerusalem, Roma, Santiago de Compostela og Trondheim. I Santiago de Compostela var apostelen Jakob (Santiago), ifølge legenden, gravlagt. I pilgrimsfølget på den tiden var mennesker fra alle lag av samfunnet. Frans av Assisi og flere kongelige la også i vei. I høysesongen var opptil Herborg, Christel og Randi langs caminoe mennesker underveis hvert år. En vandring i troens tegn til hellige steder har i flere religioner vært et viktig grunnlag for nettopp troen. Middelalderens kristne pilgrimer søkte renselse gjennom å motstå redsel, savn, ensomhet, fristelser og være utholdende. Ferden skulle gi visdom, modenhet, opplysning og nåde. Som disse pilgrimer trådte også vi ut av våre vante liv. Etter de

5 turisten krever n. Den gule pilen var vår retningsgiver. «første dagers nysgjerrighet, fryd over daglig frihet, fellesskap med ukjente mot felles mål, kom også vannblemmene, gangsperra, skiftende og ulik motivasjon angående mål og tempo. Vi begynte å kjenne oss sjøl og hverandre mer «på tennene». Interessant og krevende! Vi fant alltid løsninger, det krevde litt mot. Her var det individ versus fellesskap. Og løsningene avslørte noen ganger overraskende og positive sider hos alle tre, og styrket oss alltid. Etter kun kort tid falt vi inn i en rytme med å stå opp, pakke sekken, spise frokost, legge avgårde, møte dagen, lese dagens tekst, vandre, besøke kirker, klostre, kaféer, barer, hilse på medvandrere: Der var du igjen, hei! Vaske klær, sovne og stå opp tidlig. Opp fjell, over lange sletter, kulturlandskap fra romertiden, gjennom landsbyer og byer, alltid på vei. Veien var målet, målet var veien. «Motivene våre for å vandre denne veien var ulike, og for å si det mildt, litt uklare for meg selv. Motivene våre for å vandre denne veien var ulike, og for å si det mildt, litt uklare for meg selv. Men jeg visste jeg hadde flere viktige tema å tenke over i den fasen av livet jeg var i. Tema jeg ønsket svar på om mulig. Jeg tenkte mye, turte å la tankene leve sine egne liv; nifst og frigjørende. Jeg gikk og ba en del, for alt og alle som falt meg inn. Det ble en meditativ og religiøs øvelse. En amerikansk pensjonert prest minnet meg på at etter å ha tenkt og bedt og tømt hodet og hjerte for alt det som fylte dem, var kanskje det viktigste å lytte mens jeg gikk; lytte til Guds stemme. Det slo meg at han hadde oppdaget noe viktig. Ikke alle våre medvandrere hadde religiøse motiver, det gjorde også fellesskapet spennende og svært variert. Alle hadde sine historier. Og jeg er sikker på at alle ble berørt på en eller annen måte: av den fysiske investeringen det er å gå lengre strekninger, av troen, av naturen, av kulturen, av mennesker de møtte, av å komme frem til den gedigne katedralen som er reist i Santiago de Compostela over det man tror er St. Jakobs grav. «When wishes are few, the heart is happy. When desire ends, there is peace.» Noen vender igjen og igjen tilbake, andre finner andre pilgrimsruter. Jeg har fortsatt å gå: St.Cuthbert s veg i Skottland/ England. Nidaros ligger også og venter. Den salige Søren Kierkegaard, dansk filosof, sa det så treffende: «Tap for all del ikke lysten på å gå. Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag, og jeg går fra hver sykdom. Jeg går meg til mine beste tanker og jeg kjenner ikke en tanke så tung at man ikke kan gå fra den. Når man slik fortsetter, så går det nok». Artikkelforfatteren er 47 år og har lenge vært aktiv i Alta menighet, blant annet i speiderarbeidet. Hun har sittet i Alta menighetsråd fra 2009 til Til daglig jobber hun som overlege ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Alta. 5

6 Hvem bestemmer hva i kirk Kirken møter omstillinger både med hensyn til liturgi, salmer og gudstjenester. Menighetsrådene og fellesrådene fikk nyttig informasjon på kurs i januar. Kurset handlet om opplæring og kompetansebygging for råd, prosess for å endre strukturene i kirken og kunnskap om rådenes arbeid. Samarbeid og dialog mellom rådene var en viktig bærebjelke for godt samarbeid. TEKST OG FOTO: SOLVEIG ANDERSEN Forelesere til kurset var fra Kirkelig Arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie og fra Nord-Hålogaland bispedømmeråd, rådgiver Ivar Eliassen og rådgiver for undervisning Anne Kirsti Kjenne. To spørsmål ble stilt til 3 4 deltakere som også er medlemmer av menighetsråd: «Hvordan opplevde du kurset og hva lærte du?» «Ivaretar kirken det du vil stå for?» Jan Erik Knutsen fra Alta: «Jeg lærte om prosesser i systemet og de forskjellige organer i kirken. Jobbene i kirka er ikke ukjent for meg, og mer informasjon om beslutningsprosesser var nyttig.» «Ja, jeg opplever at kirka ivaretar det jeg vil stå for i stor grad. Gjennom menighetsrådet er jeg med og har innflytelse over utviklinga i kirka.» Inger Anne Kristensen fra Langfjorden: «Ja, det var en god orientering om hva menighetsrådet har ansvar for og nyheter om liturgien som skal vedtas.» «Ja, det ser sånn ut. Det er godt med det kjente, men forandring er nødvendig. Kirka og vi som går der må ha evnen til å se til mennesker som sliter i sin hverdag. Det er viktig for meg.» Formiddagstreffet på Skjervøy-tur TEKST / FOTO: SOLVEIG ANDERSEN Formiddagstreffet har vært på sin årlige busstur før sommerferien. I år gikk turen til Skjervøy i regnvær og tåke, men i utrolig god stemning. I Skjervøy kirke var alle samlet til andakt. Musikken ble besørget av lokal organist og cellist, Irina og Nikolay Girunyan. Tidligere kirketjener Jørgen fortalte kirkens historie, og nydelige lys i alle lysekroner og staker var tent da vi kom. Bildet er fra Skjervøy kirke som er den eldste bevarte trekirke i vårt bispedømme, fra

7 en? Astrid Svoor Jakobsen fra Korsfjorden utbryter mens vi snakker: «Det er avsindig mye å tenke på. Jeg må la det synke og kjenne det igjen etter hvert!» Mette-Marit Sørem Granerud, leder i Alta menighetsråd og i Alta fellesråd: «Jeg opplevde en større forståelse for forskjellen på arbeidet i fellesrådet og i menighetsrådet. Ulike arbeidsoppgaver og ulikt ansvar. Også de kulturelle og geografiske forskjeller i menighetene våre er viktig å ta hensyn til. Det er fint å møtes og bli kjent med hverandre og de andre menighetsråd. Vi skulle hatt mer tid til å snakke sammen.» «Ja, og i rådene har vi anledning til å påvirke utviklinga.» Vårinn legger stein på bønnevarden. Varden vokser videre TEKST OG FOTO: KRISTIN ØSTBY Mandag i miljøuka var det duket for årets «toppgudstjeneste» på Komsatoppen. Været var ikke av det beste, med litt regn og yr, men klokka 18 sluttet det å regne, sola tittet fram og varmet alle de 49 som hadde tatt turen opp mot toppen! Oddhild Klevberg hadde andakt om «det dobbelte kjærlighetsbud» med fokus på mennesker og skaperverk. Ved forbønn kunne alle legge fra seg en byrde på bønnevarden, i form av en stein. Varden blir større for hvert år, og det er tydelig at en del andre også legger fra seg byrder her. Foto: Vidar Hoel Speiderne bidro med tekstlesing og forbønn, og noen sangere fra Nordlys barnegospel var forsangere sammen med Kirsti O. Berg. Gudstjenesten ble en flott markering av skaperverkets dag! 7

8 Andora en hverdagshelt Andora og Nikolai Pedersen. Foto: Privat. TEKST: REDIGERT AV RANDI MJØEN CARLSEN Historien om Andora er fortalt av Synnøve Jørgensen, og vi har fått lov å ta utdrag av den til menighetsbladet. Tusen takk for det, Synnøve. 8 Andora, ( ) var en småvokst, middels tykk kvinne, veldig myk i bevegelsene og snop i vendingen. Hun var blåøyd, og hadde lysebrunt hår som hun greide bakover med midtskill, og med en knute i nakken. Smidige små hender og føtter. Hun var aldri syk sengeliggende, unntatt ved egne barnefødsler. Hun var alltid ordentlig kledt i kjole, eller i bluse og skjørt som rakk godt ned på leggen, som vanlig var. Andora blei en legende i Kvalfjord. Hennes funksjoner i hjem og samfunn er ubeskrivelig. Å ta seg av familien bestående av mannen Nikolai, en stor mørk, alvorlig og streng mann, og fjorten barn er vel en bragd i seg selv. Hun var et ordensmenneske. Hun kunne godt få følgende titler, foruten husmor og alt som dreide seg om familie, hus, fjøs og naust: Hun var jordmor, lege, dyrlege, sykepleier, psykolog, sjelesørger og alt som var når det gjaldt mellom-menneskelige forhold. Folk i Rognsund bodde fjernt fra alle institusjoner, og måtte klare seg selv som best de kunne. Og det var der Andora, Og engang mannen skjentes for noe, ba hun han å tie stille. «Ikke et mukk», sa hun, og slik ble det. rolig og trygg steppet inn. Hun tok imot alle barna som ble født i Rognsund på den tida, deriblant Synnøve og hennes søsken. Det var vanlig at folk fødte hjemme. Ofte måtte det brukes robåt når jordmor skulle hentes, uansett værforhold. Det hendte hun måtte overnatte fordi barnet lot vente på seg, eller der var ingen til å ta seg av barn og fjøsstell. Andora blei også hentet dersom det var sykdom i hus eller fjøs. Sanitetsforeningen var de fleste kvinnene i Rognsund med i. I den forbindelse ble det sendt en veske med førstehjelpssaker og en sykekurv til Kvalfjord, til bruk for trengende. Andora var en myndig dame. Det sies at hun aldri slo eller røk opp i sinne overfor

9 Tverrelvdalen veterankorps spilte til salmene i Komagfjord kirke. Kirkehelg i Komagfjord barna eller andre. Og engang mannen skjentes for noe, ba hun han å tie stille. «Ikke et mukk», sa hun, og slik ble det. En spesiell historie som forteller om Andoras mot og klokskap, er som følger: En dame i Rognsund ble syk. Hun var mor til mange barn. Hun begynte å fallere og tulle slik at hun ikke klarte å ta seg av hus og hjem. Da var det at Andora dro ut og hentet pasienten og la henne til sengs hjemme i kammerset hos seg selv, inntil hun eventuelt kunne sendes med sykekurven til Hammerfest sykehus. Den tapre lille damen hjalp til på andre måter også. Det ble fortalt at hun dro hjemmefra for å oppsøke en familie der mannen var begynt å feste og være utro, og hun ga kona instrukser om hva hun måtte gjøre for å redde mannen og ekteskapet. Kona fulgte Andoras råd, og ekteskapet ble reddet. Det skal mot og forstand til å gå inn i andre menneskers liv slik. TEKST/FOTO: SOLVEIG ANDERSEN 17. juni var det stor kirkehelg i Komagfjord. I strålende solskinn møttes folk til gudstjeneste i kirken. Seniorprest Skille og organist Kirsti O. Berg hadde de liturgiske rammene for gudstjenesten og Tverrelvdalen veterankorps spilte både preludium, til salmene og postludium. En barnedåp og nattverdfeiring var kjærkomment for alle. Etterpå var det middag, kaffe og Ny sokneprest i Talvik menighet TEKST: SOLVEIG ANDERSEN Jan Erik Westen er ansatt som ny sokneprest i Talvik sokn fra 1. august Jan Erik tok eksamen fra Det teologiske menighetsfakultet i juni i år. Han er 26 år og flytter til bolig i Alta i løpet av sommeren. Jan Erik har blant annet vært ett år i Mali i Afrika, som ettåring for Det norske misjonsselskap. I Mali hadde han særlig ansvar i norsk skole og barnehage. Jan Erik Westen skal ordineres til prest ved gudstjenesten i Talvik kirke 19. august kl Etter kaker på Eidebakken samfunnshus. Her holdt korpset en minikonsert og etterpå var det allsang med tonefølge på piano av Kirsti O. Berg. Den lokale komitéen bestod av Astrid Svoor Jakobsen og Bernt Erling Thomassen. Alt var lagt godt til rette for besøket og tilbakemeldingene var gode både fra lokalbefolkningen, gjestene og korpset. I tillegg hadde Vårherre ordnet med godt og tjenlig vær. gudstjenesten blir det kirkekaffe og hilsninger på Samfunnshuset i Talvik. Talvik menighet ønsker han velkommen og ser fram til et godt samarbeid i menigheten. 9

10 Selger stoler til Nordly Mens byggearbeidene ufortrødent går sin gang og Nordlyskatedralen stadig tydeligere trer frem i bybildet, er innsamlingskomitéen for Nordlyskatedralen i startgropen på ny innsamlingsaksjon. TEKST OG FOTO: BERNHARD HIENERWADEL Finansieringsmodellen for Nordlyskatedralen tilsier at Alta menighet må bidra med 20 millioner kroner (se faktarute nedenfor). Dette gjør menigheten på ulike måter for eksempel kommer det inn et betydelig beløp hver høst i forbindelse med Kirketorget (se siste side). Som et nytt ledd i dette innsamlingsarbeidet planlegger innsamlingskomitéen for Nordlyskatedralen nå å selge stoler. Leder i komitéen, Jan H. Pettersen, har stor tro på prosjektet. Det skal være 600 stoler i Nordlyskatedralen, og vi har som mål å få solgt alle sammen, sier han. En stol koster kroner. Vil det si at de som kjøper en stol, eier denne og vil ha sin egen, faste stol i kirka som er reservert for dem? Nei. Vi snakker om å gi en gave, eller om å sponse Nordlyskatedralens inventar. Det som kjøperen får, er et symbolsk andelsbevis. 10 UTFORDRER ORDFØREREN: Leder i innsamlingskomitéen for Nordlyskatedralen og medlem av Alta menighetsråd, Jan H. Pettersen, utfordrer Laila Davidsen til å kjøpe en stol til Nordlyskatedralen. Foto: Solveig Andersen Hvordan skal salget foregå? Det blir dugnadsarbeid fra seint på sommeren av. Folk fra menigheten skal stå på stand i byen og selge andelsbevis. Fordi salgssummen er såpass høy, skal vi ha kortterminal på standen. I tillegg skal salget foregå ved at frivillige i menigheten blir å henvende seg direkte til folk. Og så er det snakk om å opprette en side på Facebook også. Du leder dette ambisiøse prosjektet. Skal du selv være en aktiv stolselger? Her må alle jobbe, så, ja, det skal jeg. Jeg vil benytte anledningen til å utfordre ordfører Laila Davidsen til å kjøpe en stol, og til å utfordre hver og en i Formannskapet til å gjøre det samme.

11 Grunnstein til Nordlyskatedralen skatedralen KATEDRALSTOLEN: Det er Ragna Michaelsen, Berit Michaelsen og Geir B. Landmark som gir den nye innsamlingsaksjonen et ansikt. Foto: Frank Rune Isaksen TEKST / FOTO: SOLVEIG ANDERSEN Grunnsteinen til Nordlyskatedralen ble lagt ned ved inngangen til år På grunn av bytte av tomt er grunnsteinen tatt opp og vil bli lagt ned igjen 18. august 2012 kl Daværende ordfører Eva Nielsen og prost Olav Øygard la ned grunnsteinen da, og vil legge ned «sin» grunnstein igjen. Den nye grunnsteinen legges ned av biskop Per Oskar Kjølaas og nåværende ordfører Laila Davidsen. Grunnsteinen er et forseglet messingskrin som vil inneholde: Bibel Salmebok Aviser fra nedleggelsesdatoen Menighetsbladet. Dette nummeret. Romplanen Tegninger Kort orientering fra byggekomitéen Myntsett. Foto: Frank Rune Isaksen Kilde: Gudstjenesteboken, del II. Nordlyskatedralen er et gedigent spleiselag mellom mange gode krefter. Bli med, du også! Kommunestyrets vedtak om bygging av Nordlyskatedralen innebærer blant annet at Alta kirkelige fellesråd må bidra med 20 millioner kroner. Sålangt er 14 millioner kroner samlet inn. Halvparten av dette er forpliktende tilsagn fra næringslivet om konkrete gjenstander/utstyr. Den andre halvparten er inntekter gjennom mange år fra arrangement, kollekt/offer, enkeltgaver og fastgiverordningen. Fastgiverordning vil si at enkeltpersoner inngår en avtale med Alta kirkelige fellesråd om å bli trukket et fast, valgfritt, månedlig beløp via «Avtalegiro». Per i dag har ca. 120 personer blitt med i fastgiverordningen for Nordlyskatedralen, og i gjennomsnitt gir hver av dem ca. 255 kroner per måned. For å bli fast giver: Ta kontakt med Kirkekontoret (tlf ; kirken@alta.kirken.no). Du kan også kontakte medlemmer av økonomikomitéen som arbeider med innsamling av penger fra privatpersoner: Geir Landmark, Nils Toft, Bernhard Hienerwadel, Christel Eriksen, Jan E. Hansen, Jan H. Pettersen, Johan Arnt Solstad og Gunnar Tangvik. For å gi en enkeltgave, kan du helt enkelt bruke Alta menighet sin konto nummer For gaver (enkeltgaver eller via fastgiverordningen) mellom kr 500 og kr per år er det mulig å få skattefradrag. Nærmere informasjon om dette kan fås ved å kontakte Kirkekontoret. Mål: 20 mill kr Sum hittil: 14 mill kr inkl. tilsagn og gaver fra næringslivet Gaver, faste givere, Kirketorget og andre arrangement BANKKONTO TIL NYKIRKA ER:

12 Da hun gjestet Alta i april, ble musikeren Solfrid Molland positivt overrasket over at en kirke var i ferd med å reise seg, rett ved siden av hotellet hun bodde på. Ikke nok med det artisten ble til og med inspirert til å skrive et pianostykke til Nordlyskatedralen! Inspirert til å skrive musikk til Nordlyskatedralen MUSIKK TIL NORDLYSKATEDRALEN: Da Solfrid Molland besøkte Alta i april, fikk hun lyst til å skrive et pianostykke til Nordlyskatedralen og gjerne fremføre det samme sted. TEKST OG FOTO: BERNHARD HIENERWADEL Artisten Solfrid Molland ga i fjor høst ut en kritikerrost CD på plateselskapet Kirkelig Kulturverksted, med tittelen «Katedral for Tapte Drømmer». På denne CDen fins det blant annet tre pianostykker som Molland har skrevet til tre ulike katedraler i Europa. Hva er det ved katedraler og kirker som gjør at du skriver pianostykker til dem? Kirka tilhører alle i samfunnet, den er et allemannseie der man kan møte noe større enn seg selv. I kirka er alle like, og alle bøyer seg for noe større. Jeg tror at alle religioner fører til samme Gud. Ups dette kan man kanskje ikke skrive i et menighetsblad?! 12 Hva tenker du om Nordlyskatedralen i Alta? Jeg hadde ikke hørt om Nordlyskatedralen inntil jeg nå i disse dager er blitt gjort oppmerksom på den, i forbindelse med en liten konsertturné her i Alta og omegn. Men sånn umiddelbart tenker jeg at det vil være spennende å trekke ulike kultur inn i den, ikke minst samisk kultur. Og kanskje jeg skal skrive et katedralstykke også til Nordlyskatedralen? Dette høres spennende ut. Da kommer du vel også til Nordlyskatedralen for å fremføre stykket? Ja! Hvis det blir et pianostykke til Nordlyskatedralen, og hvis jeg blir invitert, kommer jeg selvsagt gjerne for å fremføre stykket mitt i Nordlyskatedralen.

13 Full fres i fjæra FRISKT FELLESSKAP I FJÆRA: Leder Vegard Klevberg (foran til venstre) legger stor vekt på det sosiale i tillegg til et kristent fellesskap. På dette friluftsmøtet var det lagslegendene Gjertrud Øygard Hienerwadel (nr. 1 fra høyre, på huk) og Eirin Sem Henriksen (nr. 3 fra høyre, på huk), som holdt andakt. Skolelaget avsluttet sesongen med et friskt møte i Tollevikfjæra. Flere tidligere medlemmer som nettopp var kommet hjem på sommerferie, bare «måtte» få med seg lagsmøtet. TEKST OG FOTO: BERNHARD HIENERWADEL Du må skrive at vi vil ha mange nye folk etter sommerferien også i år. Gjerne mange som skal begynne i 8. klasse til høsten, sier Vegard til Menighetsbladets friluftsreporter i fjæra før han spør lettere betenkt: Du, eeeh leser 7.- klassinger menighetsbladet??? Det var Hans-Øivind Granerud og de selvutnevnte lagslegendene Eirin Sem Henriksen og Gjertrud Øygard Hienerwadel som besøkte gjengen i Laget (Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag) da de hadde sitt siste møte dette skoleåret. De to sistnevnte holdt andakt for ungdommene. Kristian Johanne Laget i Alta er for ungdommer på ungdomsskolene og videregående skole. Leder Vegard Klevberg kan se tilbake på et flott år for Laget som har opplevd stor utskifting av ungdommer på denne tida i fjor. Heldigvis kom det mange nye medlemmer tidlig på høsten. ALLTID ARTIG: Hver gang Menighetsbladet besøker Laget, skjer det utrolig mye sprøtt. Eirin Filip Anna 13

14 Da Kathrine Andreassen i vår fikk høre om et kirkekurs i Spania som lot seg kombinere med en aldri så liten solferie, grep hun sjansen og søkte om å få delta. Noen uker seinere satt hun på flyet til Syden. Nyttig kurs og deilig ferie AV BERNHARD HIENERWADEL Siste hinder, en stengt flyplass i Alta som følge av vektersteiken, ble forsert ved å kjøre bil til Tromsø. Derfra bar det til en drøy ukes kursog ferieopphold i San Pedro del Pinatar, sør for Torrevieja. Gudstjenesteverksted Kathrine Andreassen (27) har lenge vært en av de mest ivrige deltakerne når det er såkalte gudstjenesteverksted i Alta menighet. På et gudstjenesteverksted forbereder en gruppe utviklingshemmede en vanlig søndagsgudstjeneste ved for eksempel å øve inn drama og sang, lage plakater og lignende. Deretter deltar de aktivt i gjennomføringen av gudstjenesten. Faglig påfyll Fordi Kathrine Andreassen lenge har vært aktiv i dette arbeidet, var det bare rett og rimelig at hun fikk faglig påfyll ved å dra på et solid kurs i regi av Nord-Norges Diakonistiftelse. Vi hadde kurs hver kveld, forteller Kathrine. Der lærte vi å dramatisere historier fra Bibelen, og hvordan vi kan bruke nye bønner og sanger med bevegelser i kirka. Vi lærte også å gå i prosesjon inn til gudstjenesten, der hver deltaker skal bære noe til alteret. Dette prøvde vi så ut i en gudstjeneste i Sjømannskirken i Torrevieja, forteller Kathrine og viser kursbeviset hun har fått. Sosialt Vi bodde på samme hotell som kurset fant sted på. Om dagen hadde vi fri og kunne gjøre hva vi ville. Det var deilig sommervær. Etter kurset hver kveld gikk vi ut i lag, alle sammen, for å spise. Det sosiale var vel så viktig som det faglige, sier Kathrine Andreassen og Ruth Johansen som også var med på turen. Alle som var med, var fra Troms og Finnmark. Det var kjempeartig å bli kjent med nye folk, forteller Kathrine med glimt i øyet. Hun håper å treffe flere av dem snart igjen. Seinest om et år for jeg har allerede meldt meg på kurset neste år, avslutter Kathrine Andreassen med et smil. SEKS-TEGNS-BØNN: Kathrine Andreassen (til venstre) og kursleder Elsa Knutsen ber sammen i gudstjenesten i sjømannskirka i Torrevieja. Foto: Nord-Norges Diakonistiftelse. GLAD I RYTMER: På kurset lærte Kathrine Andreassen (nr. 3 fra høyre) og de andre deltakerne nye sanger. Helt til høyre: Kursleder Elsa Knutsen. Foto: Ruth E. Johansen. 14

15 GUDSTJENESTER ALTA SOKN ALTA KIRKE: Torsdag 28. juni kl : Liturgis kveldsbønn. Nattverd Søndag 08. juli kl : Høymesse v/sokneprest Anne Skoglund. Nattverd og dåp Søndag 22. juli kl : Høymesse v/seniorprest Øystein Skille. Nattverd og dåp Søndag 05. august kl : Høymesse v/sokneprest Jan Erik Westen. Nattverd og dåp Torsdag 30. august kl : Liturgisk kveldsbønn v/kallskapellan Jan Hanssen. Nattverd Søndag 02. september kl : Samisk/norsk gudstjeneste v/prestevikar Øyvind Oksavik. Dåp Søndag 16. september kl : Høymesse v/sokneprest Jan Erik Westen. Nattverd og dåp Torsdag 27. september kl : Liturgisk kveldsbønn v/sokneprest Anne Skoglund. Nattverd Søndag 30. september kl : Høymesse v/prostiprest Ole Dahle. Dåp Søndag 14. oktober kl : Høymesse v/kallskapellan Jan Hanssen. Nattverd. Søndag 28. oktober kl : Visitasgudstjeneste. Biskop Per Oskar Kjølaas deltar. Nattverd ELVEBAKKEN KIRKE: Søndag 01. juli kl : Høymesse v/seniorprest Øystein Skille. Nattverd og dåp Søndag 15. juli kl : Høymesse v/vikarprest Jon Sverre Servan. Nattverd og dåp Søndag 29. juli kl : Høymesse v/kallskapellan Jan Hanssen. Nattverd liturgi Søndag 12. august kl : Høymesse v/vikarprest Jon Sverre Servan. Nattverd og dåp Søndag 26. august kl : Høymesse v/kateket Oddhild Klevberg. Nattverd og dåp Søndag 09. september kl : Høymesse v/prostiprest Ole Dahle. Dåp Søndag 23. september kl : Høymesse v/sokneprest Jan Erik Westen. Nattverd og dåp Søndag 07. oktober kl : Høymesse v/prostiprest Ole Dahle. Dåp Søndag 21. oktober kl : Høymesse. Nattverd og dåp Onsdag 24. oktober kl : Ungdomsgudstjeneste Biskop Per Oskar Kjølaas deltar Nattverd ANDRE GUDSTJENESTER I ALTA SOKN Søndag 23. september kl : Sorrisniva: Høsttakkefest v/prost Olav Øygard KÅFJORD KIRKE: Søndag 15. juli kl : Samisk/norsk gudstjeneste v/seniorprest Øystein Skille Søndag 09. september kl : Høymesse v/prost Olav Øygard 175-års jubileum. Etter gudstjenesten avduking av minnesmerke og kirkekaffe. RAFSBOTN KAPELL: Søndag 05. august kl : Høymesse v/prost Olav Øygard Søndag 16. september kl : Høymesse v/sokneprest Øyvind Oksavik TVERRELVDALEN BEDEHUS: Søndag 05. august kl : Høymesse v/vikarprest Jon Sverre Servan Søndag 30. september kl : Høymesse v/kallskapellan Jan Hanssen 15

16 TALVIK SOKN: TALVIK KIRKE: Søndag 01. juli kl : Høymesse v/sokneprest Anne Skoglund. Kirkegårdsandakt Søndag 19. august kl : Høymesse v/menighetens prester. Ordinasjon av Jan Erik Westen Tirsdag 23. oktober kl : Visitasgudstjeneste Biskop Per Oskar Kjølaas deltar Nattverd LEIRBOTN KIRKE: Søndag 09. september kl : Høymesse v/kallskapellan Jan Hanssen. Kirkegårdsandakt Søndag 14. oktober kl : Høymesse KOMAGFJORD KIRKE: Søndag 08. juli kl : Høymesse v/prestevikar Solveig Andersen Søndag 26. august kl : Høymesse v/prost Olav Øygard Kirkegårdsandakt Søndag 23. september kl : Høymesse v/prostiprest Ole Dahle ROGNSUND KIRKE: Søndag 24. juni kl : Høymesse Søndag 26. august kl : Høymesse v/prost Olav Øygard Kirkegårdsandakt Søndag 30. september kl : Høymesse STOREKORSNES KAPELL: Søndag 23. september kl : Høymesse v/kallskapellan Jan Hanssen ANDRE GUDSTJENESTER I TALVIK SOKN Søndag 12. august kl : Årøya: Friluftsgudstjeneste v/sokneprest Jan Erik Westen LANGFJORD KIRKE: Søndag 22. juli kl : Samisk/norsk gudstjeneste v/vikarprest Jon Sverre Servan Søndag 02. september kl : Høymesse v/sokneprest Jan Erik Westen. Kirkegårdsandakt Søndag 07. oktober kl : Høymesse v/sokneprest Jan Erik Westen 16 Takk til Ingrid Nordstrand TEKST/FOTO: SOLVEIG ANDERSEN Under gudstjenesten i Alta kirke 3. juni ble Ingrid Nordstrand takket for klokkertjenesten hun har hatt i mange år. Leder i Alta menighetsråd, Mette- Marit Sørem Granerud takket Ingrid for lang og tro tjeneste som klokker i Alta og Elvebakken kirker. Ingrid har hatt denne tjenesten lenge, men ønsket nå å avslutte av helsemessige grunner. Hun har også flere andre oppgaver i menigheten som hun i- varetar på en forbilledlig måte. Disse oppgavene vil hun fortsette med. Menighetsrådet overrakte en Bibel i ny oversettelse som takk for hennes tjeneste.

17 DØPTE: Petter Nilsen Martin Hansen Aurora Sagen Sørlie Marlene Hansen Andreassen Maiken Opgård Olsen Ida Oline Ellila Amalie Kåberg-Indbjør Hedda Olsen Rekdal Victor Nicolai Grande-Larsen Eldgrim Sandvin (døpt i Landsmarka kapell) Ørjan Olsen Hedda Swan Løvlund Ingri Oline Nysted Kristensen (døpt i Øverbygd kirke) Wiljam Sørheim Fredrik Andersen Krisander Nilsen Sondre Losvar Sesilia Linnes Hagerupsen Maija Chanel Rødberg Heggeli Sondre Nicolai Hagerup Mia Maren Eira Karlsen Aksel Elia Hoaas Johansen Emilie Berg Sommer Johanne Paulsen Håkon Berglund-Jensen Elise Jacobsen Farstad Madelen Pettersen Hans Henrik Øvergård Karoline Henriksen (hjemmedøpt) Jørgen Heitmann Adrian Utsi Åsheim Mio Sivssønn Pettersen Trond Robin Møllenes Per Christian Utsi Marius Løkken Matheo Leon Sundstrøm Runcie Emil Matheo Høynes Ida Therese Nilsen Matias Eriksen Astri Ellea Hætta Isaksen Håkon Kristoffer Sætrum Nathaniel Chrisander Bottolfsen Wilhelm Johansen Lars Magnus Hansen Emma-Isabelle Bakke Sigurd Øygard Fosse Olve Suhr Vian Maja-Willmine Knutsen Kim Isak Andersen Broks Remy-Andre Hauge Lundin Sina Selmine Johannessen Celine Helene Jensen Michelle Hagerupsen VIGDE: Elin Merete Håpnes og Arild Heimstad Camilla Rydningen og Kristian Ernstsen Linda Charlotte Arnesen og Fredrik Olsen Gro-Anita Lund Olsen og Lars Andre Sætrum Cherryl Lou Valencia Gevido og Per Martin Ovesen Sandra Alexandersen og Jørn Sverre Hansen VIGDE I ISKAPELLET: Randi Frellumstad og Jan Magnus Bjørne-Larsen DØDE: Jakob Hilmar Aarøen f Anne Marie Larsdatter Sara f Hildur Marie Wirkola f Marit Romsdal f Randi Lovise Romsdal f Toralf Samuelsen f Valter Thomassen f Mary Karoline Marta Elvebakken f Anna Lovise Lundberg f Harald Strand f Sonja Margrete Bull f Ole Gunnar Lampe f Frida Katharina Ringbu f Harald Frost f Reidun Justine Pedersen f Gerd Myhre f Reidar Johan Mikalsen f Ingrid Gamst f Agnes Mathisen f Hilma Bang f Tor Anton Bjørnstad f Leif Emil Elverum f Klaus Jensen f

18 DØPTE: Ingrid Toset Westmark Frøya Helene Bjørklund-Nango VIGDE: Evy Annie Strand Bartholdsen og Dag Hausmann Trude Jeanette Karlsen og Daniel Larsen Mauno DØDE: Henrik Marselius Mortensen f Ellin Petrine Hagen f Edel Hunsdal f Bjørn Gunnar Lange f Svend Roald Mortensen f Åsmund Andersen f Annette Kristensen f Arvid Herulf Gustavsen f Stat kirke hva nå? Etter kirkeforliket i 2008 mellom partiene på Stortinget vedtok Stortinget å endre Grunnloven 21. mai Kirkens organer har også vært og er en viktig pådriver i prosessen. «Noen tror at å miste privilegier som statskirke er uønsket, men Den norske kirkes ledelse har jobbet i mange år for løsere bånd mellom stat og kirke. Og nå er stat og kirke på rett vei hver sin vei,» sier kirkerådsleder Svein Arne Lindø. TEKST: SOLVEIG ANDERSEN Loven slår fast at Den norske kirke ikke lenger er en statskirke, men er fortsatt en folkekirke. Og verdigrunnlaget skal være vår kristne og humanistiske arv. For staten medfører dette at statens kirkestyre avvikles. Det er ikke lenger «kirkelig statsråd», og det vil ikke være krav om medlemskap i Den norske kirke for statsråder. For kirken medfører dette i første omgang at biskoper og proster ikke lenger skal utnevnes i «kirkelig statsråd,» men tilsettes av kirkelige organer. Kirken blir med dette mer selvstendig, og kan fastsette sine egne ordninger og styre sin egen virksomhet. For kirken gjelder det å være forberedt på disse endringene og finne de organisatoriske løsninger som løser kirkens oppgaver på beste måte. Litt om bakgrunn og problemstillinger: Kirkemøtet vedtok i 2011 at: Den norske kirke må forankres i en kortfattet rammelov vedtatt av Stortinget. Den norske kirke må bli eget rettsubjekt. Kirkemøtet må få myndighet til å fastsette kirkeordningen. Kirkemøtet må få myndighet til å vedta kirkelig regelverk. Arbeidsgiveransvaret for prester, proster og biskoper må overføres til kirkelige organer. Kirkerådet og bispedømmerådene må ikke lenger være statlige forvaltningsorganer. Endringene i forholdet mellom staten og kirken gjennom endringene av Grunnloven i mai 2012, ligger til grunn når Den norske kirke nå skal arbeide fram en ny kirkeordning. 18 Kilde: Kirkeordning etter 2013, et refleksjonsnotat fra Kirkerådet. Mer om saken på kirkens hjemmesider:

19 Vi bygger NORDLYS- KATEDRALEN Stål- og ventilasjonsentreprenør Myggveien 6, 9514 Alta. Telefon Jens Jensen AS, tlf / Trekanten 2, Elvebakken, postboks 208, 9507 Alta NORDENS LEDENDE RÅDGIVER INNEN PLAN, DESIGN OG TEKNIKK Avdeling Alta, Kongleveien 45 T , Løkkeveien 4A, 9510 Alta Postboks 1010, 9503 Alta Tlf Fax

20 Kirkeverge: Gunnar Tangvik... Prost: Olav Øygard... Seniorprest: Øystein Skille... Sokneprest: Anne Skoglund... Sokneprest: Jan Erik Westen... Kallskapellan: Jan Hanssen... Prostiprest: Ole Dahle... Kateket: Oddhild Klevberg... Kantor: Kåre Rivenes... Organist: Kirsti Oudenstad Berg... Klokker/menighetssekr.: Solveig Andersen... Kontorfullmektig: Liv Olsen... Menighetspedagog: Kristin Østby... Byggforvalter: Per-Erik Menighetspedagog: Berit Michaelsen... Diakoniarbeider: Margit Djuve Edland... Kirketjenere: Alta/Elvebakken kirke: Klemet Gaup Kåfjord kirke: Ranveig Pedersen, Kåfjord Rafsbotn kapell: Nils A. Mella, Rafsbotn Langfjord kirke: Gerd Karlstrøm, Langfjordbotn Talvik kirke: Laila Kjellmann, Talvik Altneset/Rognsund kirke: Petra Steffensen, Hakkstabben Komagfjord kirke: Bernt Erling Thomassen, Komagfjord Leirbotn kirke: Grete Karlsen, Kviby Leder i Alta menighetsråd og fellesrådet: Mette-Marit Sørem Granerud, Alta Leder av Talvik menighetsråd: Laila E. Kjellmann, Talvik Sokneprestkontoret: Løkkev. 2, 9510 Alta, Postboks 1172, 9504 Alta. Telefon Telefax Kontortid: Man. fredag kl Tirsdag fra kl E-post: kirken@alta.kirken.no... ALT I TRELAST OG BYGGEVARER Kjosveien 2 (ved Alta bru) 9515 Alta Telefon Telefaks

21 Alta Begravelsesbyrå Etablert 1947 Gravferd slik pårørende ønsker det VERDIGHET OMTANKE Samisktalende Tlf E-post: TLF DØGNVAKT Røyskattsvingen 7, 9512 Alta Aronnesveien 45, 9514 Alta. Tlf Faks Totalentreprenør innen: Trearbeid Betongarbeid Murerarbeid Asbestsanering Betongsaging Betongkaibygging RIB inord as Rådgivende ingeniør i byggeteknikk Sorenskriverveien 11, 9511 ALTA Telefon / Priser og informasjon: info@sorrisniva.no Telefon Telefax Strandveien 62. Postboks 113, 9501 ALTA Norges ledende globale leverandør av mineraler Stjernøy Plant, 9509 Alta T: info.nordic@sibelco. com Riktig IT-løsning gir din bedrift konkurransefortrinn. Eltele forenkler hverdagen. Telefon salg@eltele.no 21

22 Blomsterleverandør: Altaveien 281, 9515 Alta Telefon Telefon: Telefaks: Mail: no Hos oss er gode råd gratis! Transport Spesialtransport Langtransport Masse og asfalt transport Kraner Din leverandør av bilgummi Nordlys Gløgg deilig hele året. SibirGressløk Olje suveren til salat. Økologisk, selvfølgelig! Markveien Alta. Tlf Vår erfaring din trygghet! > Farlig-/spesialavfall Tlf.: Fax: > Container, slam, gjenvinning og renovasjon Tlf.: Fax: Postboks 2178, 9508 Alta. Telefon Biler og vogner for en aktiv fritid! La boligdrømmen oppfylles! Myggveien 16, 9514 Alta. Tlf Faks AMFI Alta, Markedsgata 21 25, 9505 Alta Telefon Fax E-post: sentrumblomster@sentrumblomster.no 22

23 Telefon Telefax Betongveien 1, 9515 Alta Tlf Faks Lås og beslag Innramming Glass og fasader Solskjerming Tlf Faks Skoleveien 9, 9509 Alta Altaveien Alta. Telefon Nordre Ringv. 29 Pb. 1004, 9503 Alta Tlf Faks STRIKKE- OG HEKLEGARN BRODERIER OG SYTILBEHØR Tlf E-post: 23

24 Siste konfirmantkull i Alta kirke, 27. mai 2012 Konfirmasjon kl Foto: Solveig Andersen neste år i Nordlyskatedralen! Konfirmasjon kl Foto: Solveig Andersen Viktige arrangement: 12. august: Årøya, friluftsgudstjeneste, kl august: Grunnsteinsnedleggelse for Nordlyskatedralen, kl august: Gudstjeneste m/ordinasjon av ny sokneprest i Talvik, kl august: Gudstjeneste m/semesteråpning i Elvebakken kirke, kl sept.: Kåfjord kirke 175 år. Gudstjeneste, kl oktober: Kirketorg på Rica Hotell Alta, kl oktober: Bispevisitas i Alta og Talvik menigheter.