Solstrand er toppen! Når det står i din makt å gjøre det gode, skal du ikke holde det tilbake. NR Ordsp 3,27. årgang 108 Nr 7 August 2012

Transkript

1 årgang 108 Nr 7 August 2012 de frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Solstrand er toppen! Når det står i din makt å gjøre det gode, skal du ikke holde det tilbake. Ordsp 3,27 NR

2 Nyvalgt Haldor Aasebø går inn i sin andre periode som leder for MHU. Nyvalgt leder i MHU: Vil bygge broer og M40, Oslo, skape bedre fellesskap I september er det 125 år siden De frie evangeliske forsamlinger i Norge, hadde sin «fødsel» i M40, Oslo. Begivenheten skal feires både i forsamlingen i Oslo og på Oven leirsted. Tekst: Oddwin Solvoll Foto: Privat De frie evangeliske forsamlinger i Oslo, M40, satser stort når de i september runder 125 år. Dette blir feiret i helgen 7. til 9. september. Ettersom forsamlingen i Oslo var opprinnelsen til bevegelsen som på folkemunne kalles de frie venner, er dette jubileet også nasjonalt, poengterer pastor i M40, Frank Søgaard. I jubileumsåret er han glad for å kunne presentere en menighet med over 120 aktive tilhørige, mer enn 20 innskrevne barn i søndagsskolen og rundt 50 ungdommer som deltar i ulike samlinger. Tidlig start De som samlet seg som «de frie venner» i den første tiden fra 1887, var ikke så opptatt av å ha løsning på ulike teologiske spørsmål. For dem var det viktigste å kunne samles fri fra statskirken og organisasjonene som på den tiden var etablert, forteller Frank Søgaard. Det var denne trangen som var årsak 2 runder 125 år Arkiv Fra Arkivet finner pastor Frank Søgaard fram et bilde av ungdomsmusikken fra Mye har skjedd siden da og forsamlingen har også gjennomgått noen forandringer, påpeker han. Jubilerer Margunn og Frank Søgaard står som pastorpar for forsamlingen i M40 når de i september runder 125 år. Har er de flankert av eldstebrødrene. til oppstarten av forsamlingen i Møllergata 40, etter hvert bare kalt M40. Da Erik Andersen Nordquelle i 1899 overtok ledelsen av venneflokken, ble det mer markert hva gruppen stod for. Organisering av venneflokken til «menighet» var ikke aktuelt da ordet «menighet» kun skulle brukes om den universale menighet. De frie venner skulle bare fungere som en forsamling av frelste som tilhørte Guds universale menighet. Venneflokken skulle ikke ha lederskap eller forstander. Det var ikke medlemskap eller medlemsregister og ingen oppdeling i søndagsskole, junior- og ungdomsarbeid eller liknende. Navnet på forsamlingen skulle kun være gateadressen: For eksempel; Forsamlingen i Møllergt. 40, forklarer Søgaard. Søgaard fremholder at enkelte ting har endret seg i løpet av de 125 årene forsamlingen har bestått. Nå har vi både søndagsskolearbeid og arbeid blant juniorer og ungdommer. Vi har et flott internasjonalt lovsangskor, med bra musikere og flere forkynnere i egne rekker. Selv om vi holder på en del forhold fra forsamlingens opprinnelse, er det klart at vi også har forandret oss. Men vi holder fortsatt sterkt på Ordet, forholdet til frelse og dåp med full neddykkelse og dette å bli fylt av Ånden. Når jubileet skal feires helgen den 7. til 9. september kommer dette til å skje både i M40, Oslo, og enkelte samlinger på Oven leirsted. Pastor Frank Søgaard håper at mange vil finne veien til disse arrangementene. Haldor Aasebø (Skodje) ser frem til å møte utfordringene som ny leder i Misjons- og hjemmeutvalget. Tekst og foto: Rose Høiland Det var ikke vanskelig for Haldor å takke ja til oppgaven som leder i Misjons- og hjemmeutvalget, MHU. Aasebø ble valgt inn som leder i Landsmøtet da Werner Lidal ikke stilte til gjenvalg. Jeg er allerede med i MHU, så da vil jeg gjerne være med å tilføre noe i de prosessene som er. Jeg tror fortsatt jeg har noe å bidra med selv om jeg er eldre, men jeg er fremdeles ikke så gammel at jeg ikke liker en utfordring. Hva opplever du som positivt i bevegelsen? Vi har mange livskraftige menigheter med et bredt spekter, som møter alle aldersgrupper. De har klart å unngå generasjonsskillene, og det er viktig med tanke på fremtiden. Å være sammen med misjonærene på Solstrand var veldig positivt. Det skjer mye spennende, og godt å se at folk er optimistiske i den tjenesten de står i. Jeg ser det som en utfordring at vi som bevegelse kan stå sammen om det misjonsarbeidet vi driver. Det nyvalgte MHU Fra venstre: Gunnar Standal (AU), Helge Nupen, Werner Lidal (AU), Vidar Aronsen, Vidar Jenssen, Ingeborg Alsaker (vara), Sven Stray, Evy Martinsen, Karin Gamst (vara) Haldor Aasebø (leder og AU) og Rose Høiland. (Nytt vara medlem Andreas Håvik var ikke til stede da bilde ble tatt.) Foto: Bjørn Olsen En utfordring Haldor trekker frem, er at vi er en bevegelse med «tynt lim». Det er lite som knytter oss sammen. Menighetene har stor suverenitet og det gjør at spennet er veldig stort mellom de som har ressurser og de som ikke har dem. Generelt ser vi at mange mangler tilhørighet til bevegelsen, sier han. Spennet i dette «limet» er utfordrende, og Haldor ønsker at MHU kan være et sterkere bindemiddel. Han tenker spesielt at hvert enkelt MHU-medlem kan være engasjert i å bygge broer og skape fellesskap i bevegelsen der de er. Nye ansikter i MHU Etter valget i Landsmøtet kom følgende nye personer med i Misjons- og hjemmeutvalget: Vidar Jenssen, utvalgsmedlem, pastor i Saron Åkrahamn og styreleder i TV-INTER. Ingeborg Alsaker, varamedlem, tilhører Saron Åkra. Karin Gamst, varamedlem, tilhører Oasen på Solvoll, gift med Reidar Gamst, rektor på Kraftskolen SBI og pastor i Oasen. Andreas Håvik, varamedlem, pensjonist og eldste i Fløenkirken, Bergen var ikke til stede da bildet ble tatt. Alle er spente på oppgavene i MHU og håper at de med sine erfaringer og evner kan bidra positivt for fellesarbeidet i DFEF. Foto: Bjørn Olsen August 2012 NR

3 forsidebildet Solstrand er toppen, mener venneparet Sondre Dahl Obrestad og Mikal Angle Vik mens de nyter en is. Foto: O. Solvoll tema sommerstevne Nr7 august 2012 Leder Det var en god idé å ha en samling før stevnet hvor misjonærer og MHU kan møtes uformelt, mente de fremmøtte. Han har som hobby å dreie i tre. Det Gunnar Hushovd lager selger han til inntekt for Innholdsfortegnelse Per Håskjold (80) har i nesten 30 år arbeidet som misjonær på Grønland. Samtidig drev han dykkefirma for å forsørge familien. Håskjold er månedens Frie profil. misjonen. side M40 feirer 125 år 2 11 Det nye MHU 3 Med Gud i hverdagen 6 Olje fra Sareptas krukke 7 DGB for 25 og 50 år siden 7 Et alternativt misjonsmøte var å la forsamlingen gå Bibelundervisning 8 Samling for misjonærer på Solstrand 9 rundt til stand i alle DFEFs misjonsland og få Landsmøte, forhandlinger 10 informasjon fra arbeidet direkte fra misjonærene. Snurrer til inntekt for misjonen 11 Ilddåp på Solstrand 12 Sommerstevne åpningsmøte 13 Stevnemøter 14 Veileder- og omsorgstjeneste 15 Stefan Salomonsen 16 Musikk og skjemt 17 Den store misjonsreisen 18 Misjonsstand Barnas sommerstevne 20 Frie profiler: Per Håskjold Ung og fri 24 Månedens preken: Terje Rygh 26 Juniorleir på Oven 28 Dåp leserinnlegg 30 SOMMU er ungdommenes eget Betania, Vigeland utvider 31 stevnearrangement. Med aktiviteter og Hilsen fra Eben Ezer, Rossfjordstraumen 32 bibelsamlinger blir det høy trivselsfaktor. BURs årsmøte 33 Leserinnlegg: Israel 34 Nordnorgeskonferanse, CD-anmeldelse, Skråblikk 35 Nytt fra DFEF Menighetsannonser 38 Thorleifs hjørne 39 Sommerstevne i bilder 40 Ny kraft Sommeren er en fantastisk tid med god varme, i hvert fall så langt det lar seg gjøre så høyt mot nord. Det er ferietid og vi får anledning til å gjøre litt andre ting enn det vanlige. Vi kaller det ofte å lade batteriene når vi har ferie. Noen reiser til Syden og ligger på en strand, noen går tur i fjellet, andre bruker tiden hjemme og bygger på hytten eller setter opp et ekstra skap i kjelleren for å få orden der. Fellesnevneren er å gjøre noe annerledes. Det gir nye krefter til hverdagene som kommer når ferien er over. Jeg er en ivrig motorsyklist. Når vær og forholdene ellers tillater, kjører jeg helst sykkel dit jeg skal. Min tohjuling er en japansk kraftkar med over 100 hester. Der er det kraft nok. Det gir en spesiell kjøreglede å kjenne reaksjonen fra et kraftfullt kjøretøy i tillegg til å sitte åpent og fritt og merke vinden ruske. Men da jeg i vår tok mc-en fram fra vinterdvalen var det verken lys eller lyd i den. Den hadde ikke vært brukt på flere måneder og batteriet var flatt. Med en lader måtte jeg kople til det eksterne kraftnettet. I løpet av ett døgn var batteriet oppladet. Litt ekstra påfyll utenfra var det som skulle til for å få de 100 hestene til å brumme. I Sommer-Norge har vi rikelig anledning til å kople oss til «ladestasjoner» som kan gi ny kraft. Det bugner av stevner, konferanser og konserter fra skjærgården til høyfjellet. Her kan man få ny inspirasjon og kraft på det åndelige området. Det er noe spesielt det å møtes under andre omstendigheter enn de vanlige møtene hjemme. Mye folk, inspirerte forkynnere og en positiv atmosfære gjør sitt til så man kan la seg begeistre. Dette kan gi ny giv til arbeidet man utfører i menigheten hjemme. Jeg fascineres stadig av Bibelens beretning om Hagar, Abraham og Saras trellkvinne. Som slave var ikke Hagar mer verd enn det arbeidet hun utførte. Men da hun ble med barn og skulle føde Abrahams sønn, virket det som om hun fikk en egenverdi. Sara tålte ikke dette og behandlet henne hårdt. Hagar ble skuffet og følte seg så dårlig behandlet at hun rømte fra alt. Men Guds engel fant henne ute i ørkenen. De hadde en prat ikke med falske løfter om bedre tider, men en ærlig gjennomgang av trellens tunge tilværelse. Møtet med Gud ga Hagar ny kraft til å tåle hverdagens belastninger. Intet var forandret i hennes livssituasjon da hun bestemte seg for å vende hjem igjen. Men etter møtet med Gud virket hennes omstendigheter annerledes. Hagar hadde fått ny kraft til å takle hverdagen. Det er ikke alltid nødvendig å skifte miljø for å få det nytt rundt seg. Et nytt syn på, og en ny holdning til livet får også omgivelsene til å se annerledes ut. Med andre ord har et nytt indre stor innvirkning på de ytre omstendigheter. Nå er sommeren på hell. Enten du har brukt den til å slappe av, utført et arbeidsstykke eller reist på kristne sommerarrangement, håper jeg det har bidratt til «fulladete batterier» med ny kraft og inspirasjon til å møte høsten og vinterens arbeidsoppgaver. 4 August 2012 NR

4 Olje fra Sareptas krukke Kalt til å motta velsignelse Kan jeg utfordre deg til å svare på to korte spørsmål før du leser videre? Er du velsignet? Hvis ja, hva er det konkret som gjør at du føler deg velsignet? Kanskje svaret ditt er av materiell art, velsignet med en deilig familie, god helse og forstand eller kanskje av mer generell art som at vi har det så godt i Norge? I 4 Mos 6,24-26 kan vi lese det vi kaller «den aronittiske velsignelsen». Da Gud hadde utvalgt Levi stamme til å være prester, ble Aron innviet til å være yppersteprest og fikk i oppdrag å velsigne Israel med disse ord: «Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred! Her ser vi at velsignelsen rommer seks handlinger: Å velsigne, å bevare, å lyse over, å være nådig, å løfte sitt ansikt mot og å gi fred. Gjennom velsignelsen kommer Guds godhet imot oss for å gi oss et godt liv. Det gjør han ved å utøse sin godhet over oss, velsigne oss. Velsignelsens andre punkt uttrykker at Herren vil være nær sine og se til oss i en personlig relasjon. At Herren lar sitt ansikt lyse innebærer frelse og glede for oss. Å være nådig vil si å glemme det vonde og være god mot oss selv om det ikke er fortjent. Å løfte sitt ansikt mot, innebærer at Gud vokter over oss og leder unna farer vi selv ikke har muligheter til å se, før det er for sent. Den siste handlingen i velsignelsen er å gi oss fred. Gud har fredstanker med oss og ikke planer om ulykke. En av Judas etterkommere, Jabes, ba spesielt om å få Herrens velsignelse til å utvide sitt landområde, å støtte ham, befri ham fra ulykke og bevare fra smerte (1 Krøn 4,10). Så står det så fint at Gud lot ham få det han ba om. Velsignelsen er gitt til deg. Du kan bruke den til hva du vil. Flere steder oppfordres vi som Guds velsignede, til å la andre ta del i velsignelsen. Du skal kunne låne ut og ikke behøve å låne (5 Mos 28,12). Har du hatt noen i arbeid, ikke vent med å utbetale lønnen (5 Mos 24,14). Når du på den måten åpner deg og gir av dine goder, så gi villig, ikke på en ergerlig måte (3 Mos 15,10). Det er slik Gud velsigner. Han gjennomsyrer ditt liv med sin godhet. Velsignet er du i byen og på marken. Velsignet er dine barn og din avling, din buskap, din kurv og ditt bakstetrau. Velsignet er du når du går inn og når du går ut. Er noen imot deg, skal Herren sørge for at de ikke vinner fram (5 Mos 28,3-7). Dette er velsignelsens gode sirkel. Man blir velsignet slik at man kan velsigne andre og får enda større velsignelse igjen. Men den motsatte sirkelen finnes også. La ikke den få starte i livet ditt. Gjengjeld ikke ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord. Dere skal tvert imot velsigne. For dere er selv kalt til å få velsignelse (1 Pet 3,8-9). Det er et kall vi frimodig kan vitne om helst med handlinger. Velsign og forbann ikke (Rom 12,14). Les Lukas kap. 15 og 2 Kor 5, Gud personlig 25 år siden Det gode budskap 25 og 50 år siden 50 år siden «Da Gud ble fortrengt fra verden, fra menneskenes offentlige tilværelse, førte det til forsøk på i det minste å holde fast på ham på det «personlige», «inderlige», «private», område.» (Dietrich Bonhoeffer i brev 8/7-44) Av Bjarne Staalstrøm / Illustrasjonsfoto: Jean Carneiro Bonhoeffer hadde en spesiell historietolkning når det gjelder Gud og det moderne samfunn. Forandringene har skjedd suksessivt, fra et middelaldersamfunn i Europa hvor nær sagt alle mennesker var preget av kristen enhetskultur og Gud i lange perioder var «statens Gud». Men utviklingen gjennom århundrer med vitenskap, teknikk, industri, informasjon har «myndiggjort» menneskene slik at de ikke lenger behøver Gud for å styre verden. Gud er nær sagt borte fra offentligheten. Vi snakker om et sekularisert og hedensk samfunn også i Norden. Gud er ifølge Bonhoeffner fortrengt til det «personlige», «inderlige», «private» område, det vil si kirken (den statlige) og sekterismen (bedehusene). Bonhoeffner synes ikke å mene at Gud er borte fra «den enkelte» troende, tvert imot (les hans berømte dikt «Hvem er jeg»). Spørsmålet er bare: Lar det seg gjøre å henvise den Allmektige Gud som har skapt verden og menneskene og som elsker det skapte til kirken og bedehusene? Selvfølgelig er det en umulighet. Gud er i verden personlig til stede. Ikke bare som Spinozas panteisme (Gud i naturen Fichte, Hegel, Arne Næss, Hans Børli ) eller som for Tillich «vår værens grunn». Gud er fremdeles Hyrden som forlater hjorden for å lete etter det bortkomne fåret, eller faren som bærer sønnen som har forlatt hjemmet for en uviss skjebne i sitt hjerte dag og natt. I så måte var «den fortapte sønnen» nærmere faren enn den «hjemmeværende». Å begrense Guds nærvær til sakramentene og kristne fellesskap, er en misforståelse. Gud er nær og til stede i den hedenske, sekulariserte verden, og i full virksomhet ved sitt ord og sin ånd. Han har én gang for alle vist sin kjærlighet til verden ved Jesus Kristus, hans lidelse på korset og hans oppstandelse. Gud er overalt hvor mennesker lider og den som vil følge ham må delta med ham i kjærligheten og lidelsen. Fremdeles er det en og annen som «kommer til seg selv» tar fatt på hjemveien og opplever Fars hus som trygghet, fest og glede. Du er funnet av ham du leter etter. (Arnold Eidslott i diktet Leter i vindene samlingen Lyset over den dømte.) Storstilt familiesamling i nydelig sommervær DFEFs landsmøte har gjennom noen år opplevd strukturforandring. Fra å være et landsmøte for de spesielt aktive og interesserte, har det utviklet seg til å bli en samling for «storfamilien», med barna i en slags sentrumsposisjon. «Barnas landsmøte» er like nøye planlagt og velorganisert som det øvrige landsmøte opplegget, og takket være barneevangelist Turid Dahl og hennes medarbeidere, kjeder barna seg aldri. Her fra barnas innslag i det store misjonsmøte lørdag. Teltmøte på Karmøy Onsdag 27. juni hadde vi gleden av å ønske evangelieteltet med Gordon, Ole Kristian og sivilarbeider Åger Dahl velkommen til Karmøy. De arrangerende menighetene DFEF Kopervik, Klippen Vedavågen og Saron Sævelandsvik, hadde planlagt det praktiske opplegget, startet felles teltmusikk og hatt bønnemøter sammen noen uker førmøteserien startet. Det ble en kamp om sjelene som vi har lett for å undervurdere styrken på. (For få krigere på bønnemøtene). Bønnemøtene før møtet begynte var preget av nød og uro over de som stod utenfor samfunnet med Gud. Det ble gjort inderlig bønn om frelse og utfrielse. Resultatene uteble ikke. Han som er sterkere enn djevelen, seiret, takk og lov. «Vi så hvorledes foten vokste» Skriver Svenn Stray og Daniel Dahl som var tilstede på Cerullo s møter i New York Kjære venner! Guds fred. Fikk slik lyst til å sende dere noen ord. Vi har det bare godt og trives her. Det er godt også i møtene, og det er åpent for Ordet og vi har fått bedt med noen også. For to uker siden fikk vi lede en ung gutt på 23 år til Jesus. Nils Stray og jeg var en kveld og hørte på Cerullo Han er jøde av fødsel og han ber for syke. Vi satte oss langt fram for å se. Dere kan tro det var jubel. klapping i hendene, oppløftede armer og folk vinket med lommetørklær. Men det som jeg syntes var fint var at de ga æren til Jesus, og den levende Gud. Det var masse kolørte folk. Så tok han tre opp på plattformen med et ben som var for kort. De satt på en stol og med bena på en annen stol (altså alle tre hadde to stoler hver seg). Så la han bena slik at vi kunne se den ene foten var kortere enn den andre. Så ba han for dem og vi så hvorledes foten strekte seg ut og ble like lang som den andre. Ja, dere kan tro folk jublet og ga Gud æren. Tordis og Daniel «Kristiansands Avis» Uhyggelig! Alkoholflommen vokser stadig. I de tre siste år har forbruket vært større enn noen gang etter første verdenskrig. I fjor kom forbruket pr. voksen innbygger (over 15 år) opp i 3,6 liter ren alkohol som er 4,3 prosent mer enn i Og forbrukernes utgifter til alkoholholdige varer steg med hele 7,2 prosent 977,5 millioner kroner. 6 August 2012 Fast spaltist, Bjarne Staalstrøm (88), er også tidligere redaktør i DGB. Han har hatt stor betydning for De frie evangeliske forsamlinger gjennom generasjoner. NR

5 (Nesten) Alle misjonærer på hjemmeopphold møttes på Solstrand sammen med MHUmedlemmer, mandag før Landsmøtet. Tekst: Rose Høiland Alle misjonærer samlet Å styrke fellesskapet misjonærene i mellom er viktig og noe misjonærene har ønsket mer av. Til tross for ulike arbeidsoppgaver i forskjellige verdensdeler, er det langt mer som ener enn som skiller. Å møtes slik er en stor påminnelse om at man står sammen med andre og er del av et større fellesskap. Det er en velsignelse. Noe av det mange misjonærer har satt pris på når de har kommet på stevne, er å samles med andre misjonærer og MHU. Tradisjonen har vært en ettermiddag i løpet av stevneuka med kaffe og litt å bite i. Tiden har flydd når misjonærene har kommet sammen. Derfor ble samlingen i år flyttet til dagen før stevnet. Alle gledet seg over å få bedre tid sammen. God middag ble servert. Det satte prikken over i-en. MHU-representantene som var til stede opplevde det som en inspirasjon å få komme litt mer under huden på misjonærene. Her fikk de bedre innblikk i deres hverdag. Det var bare noen få misjonærer som manglet. Sjelden eller aldri har misjonærene hatt en så stor oppslutning på DFEFs sommerstevne. At så mange møtte i sommer kommer nok mye av at det er flere som driver misjonsarbeid med base i Norge. Skulder ved skulder Svært mange av DFEFs misjonærer var samlet til fellesskap i skjønn forening før stevnestart. Foto: Roger Rudolp Berner Solås: Skapt til fellesskap med Gud og hverandre Argentinamisjonær Berner Solås talte i kveldsmøtet onsdag med tema likt stevnets motto: At de alle må være ett. I år er det 40 år siden det var Landsmøte i Moss og Olaug og jeg ble innviet som misjonærer, opplyste Berner Solås i sin tale onsdag kveld. Samme år reiste vi ut til Argentina, sa han og leste fra Jes 45,2-3 om Gud som går foran, sprenger dører av kobber og bommer av jern og som gir skatter skjult i mørke. Nylig sa jeg til Olaug at jeg tror vi kan få de beste dagen fra nå av, hvis vi setter Jesus først. Det har Gud lovet i Jes 46,4: Like til deres alderdom er jeg den samme, og til dere får grå hår vil jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg vil fremdeles løfte dere, jeg vil bære og redde dere. Dette faller også i tråd med tema for denne talen, som er det samme som motto for hele konferansen: At de alle må være ett. Mottoet er hentet fra Jesu yppersteprestlige bønn i Joh 17,1-21. Brutt kontakt Vi er kalt til å gå i samfunn med Gud og Jesus Kristus. Det ligger noe i ethvert menneske at han higer etter å ha samfunn med Gud. Dette samfunnet ble brutt da synden kom inn i verden. Det var brutt inntil Jesus gjenopprettet det. Før Gud skapte Eva, sa han: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Vi er skapt til å ha samfunn og fellesskap. I 1 Joh 1,3-7 ser vi at vi er skapt til på ha fellesskap med Gud og Jesus slik at vår glede kan bli fullkommen. Jesus kom for å gjenopprette fellesskapet med himlen, men også fellesskapet med hverandre. Da må synden bort. Den skiller oss fra Gud og vi må vandre i lyset. Det er ikke nok å si at vi er i lyset. Vi må være der. Da jeg arbeidet i hagen i vår lettet jeg på en plankestubb som lå i gresset. Under den var det en hel verden av kryp som liker seg i mørket. Jeg kviet meg for å fjerne dem, men på sekunder hadde lyset ordnet det. Jeg vil minne om et alvorlig ord i Ef 5,11: Ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller. I en av Jesu liknelser om å så korn sier han at en fiende har vært ute om natten og sådd ugress. Det er det som skjer i mørket, det sås ugress. La oss være forsiktige så ikke mørke får komme inn i våre liv. Jeg vil si spesielt: Vokt dere for pornografi. Det er et område som ikke tåler lys. Men vi må vandre i lyset og la Herren få fylle hjertene våre. Hjertets fellesskap Jeg husker en tale fra jeg var guttunge. Predikanten forklarte at den som holder seg til Herren er en ånd med ham. Vi forenes med ham og med de hellige. Jeg har vært mange plasser på møter hvor jeg ikke kjenner folk. Likevel kan jeg merke hjertets fellesskap, et slektskap med familiebånd på høyt plan. La meg minne om hvordan vi kommer inn i Guds familie. Vi blir født på nytt. I familien der jeg vokste opp var vi ni søsken. Vi bodde i et lite hus og alle visste alt om alle. En kveld jeg hadde lagt meg kom min eldre søster inn på rommet. Hun hadde vært på møte og tatt imot Jesus. Jeg merket hvordan rommet fyltes med Guds herlighet. Jeg har tilhørt Jesus fra jeg var en liten gutt. Men det kom en dag da jeg måtte stadfeste det. Jeg inviterte Jesus inn i livet mitt. Han ble en fast del av meg. Nå har jeg blitt en eldre mann med grått hår. Vi trenger de unge og de gamle sammen. De unge har kraft og pågangsmot. De eldre står fast på en trygg måte i all slags vær og vind og kan være eksempel for de yngre. Slik kan vi nyte godt av hverandre. Vi trenger å være ett i familien. Gud skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre (Mal 4,6). Når det er sagt må det også sies at det er viktig at alle finner fram til kilden. Mer å få Til slutt har jeg et spørsmål: Hvordan kan noen tro hvis ingen forkynner (Rom 10,14)? Før jeg reiste ut som misjonær var jeg slakter og saueklipper. Det var en underlig forberedelse. En gang jeg hadde klippet 30, 40 sauer hos en bonde, kom jeg i prat med ham. Da han forstod at jeg var en kristen, gråt han og sa det var hans høyeste ønske å få sin sak i orden med Gud. Vi ba sammen og han ble så glad. Kort etter gikk han bort. Jeg hadde fått være et sendebud i Kristi sted (2 Kor 5,20). La oss legge vinn på å være ett. Her det mer for oss, både gammel og ung. 8 August 2012 NR

6 landsmøte Anfører Med rutine og effektivitet ledet de valgte ordstyrerne, Kjell Ohldieck og Ruben Vea, Landsmøtet. Forhandlinger i Landsmøtet: Hva lærer vi egentlig i DFEF? Etter drøftinger på Landsmøtet kan det virke som om tiden er moden for å nedtegne noen hovedpunkter om DFEFs tro og lære. Det var ett av temaene under forhandlingene. Landsmøtets forhandlingsdel åpnet klokken 10 onsdag 4. juli på Solstrand. Man gikk rett på sakslisten og valgte Kjell Ohldieck og Ruben Vea til ordstyrere. Raskt og effektivt ledet ordstyrerne forsamlingen gjennom ulike årsrapporter, regnskaper og budsjetter. Retningslinjer for forkynnere Til punktet om forslag til retningslinjer for forkynnere innen DFEF, ble det en del drøftinger. MHU-sekretær Bjørn S. Olsen gjennomgikk dokumentet menighetene hadde fått tilsendt. Det var særlig i forhold til forkynnernes anbefaling fra menighetene og eventuell tilbaketrekking av denne som var gjenstand for overveielse. Flere tok ordet og kommenterte forhold som språklige motsetninger, krav og innholdet i en 10 eventuell politiattest og relevansen i at MHU skal kunne overprøve en menighets anbefaling. Et annet punkt var oppfordringen til at forkynnere som kommer fra andre trossamfunn og betjener en menighet som pastor bør melde overgang til en DFEF-menighet. Flere kvidde seg for det, da de ved å opprettholde medlemskapet i tidligere trossamfunn blant annet beholder vigselsretten, noe DFEFpastorer ikke har. DFEFs tro og lære Er tiden moden for et dokument om hva DFEFs tro og lære innebærer? var et spørsmål som ble stillet delegatene. Temaet har modnes fram gjennom flere år særlig i forbindelse med journalister og skoleelever som tar kontakt for å spørre om hva de frie venner står for. Mange grep ordet for å kommentere DFEFs teologi. Noen mente man kunne henvise til Bibelen, at det er vår lærebok, de fleste var innstilt på at en tydeligere presisering ville være nødvendig, da Bibelen kan tas til inntekt for svært mange syn. Skal dokumentet være et A4-ark med DFEFs lære i noen hovedsetninger, eller en bok med grundig gjennomgang av ulike tema? I enkelte saker er DFEF på gli. Derfor er det nødvendig med skriftlige retningslinjer hva DFEF står for. Det kom også forslag om et nettforum der man kan spør og få svar på læremessige spørsmål. Det ble vedtatt å sette ned et utvalg av medlemmer fra MHU og FLK som går gjennom tema og lager forslag til skriv. Tema om kvinner i ledelse som FLK bebudet å fortsette drøftelsen av på Landsmøtet og som Det gode budskap tok opp som en forberedelse, var ikke oppe. Sommerstevne kommende år Knoffen, Drammen, inviterer til Landsmøte og sommerstevne neste år den 9. til 14. juli. Stevnet skal foregå i Drammenshallen. Menigheten arrangerte sommerstevne i 2009 og vil gjerne arrangere på nytt igjen for å kunne dra nytte av erfaringene fra Solstrand Camping inviterte til Sommerstevner både i 2014 og Landsmøtet fravek prinsippet om kun å bestemme sommerstevner to år fram i tid og takket ja til invitasjoner for tre år framover. Det stemmes Med fullmakt fra sine hjemmemenigheter kunne delegatene stemme i saker som kom opp. Snurrer for misjonen Noen år før Gunnar Hushovd fra Sanne i Vestfold ble pensjonist, kjøpte han en dreibenk og lærte seg å dreie i tre. Under sommerstevne på Solstrand solgte Hushovd sine dreide ting til inntekt for misjonen. Det er veldig interessant å dreie. Du ser at det du holder på med tar form og mønsteret i treverket gir emnet liv, beskriver Gunnar Hushovd. Han dreier mye skaft til ostehøvler og kakespader. Men han våger seg også på større ting som fat, for eksempel. Beskjeden er han også. Jeg har aldri lært å dreie. Jeg har bare prøvd meg fram og funnet ut hvordan jeg får det best til. Så har jeg lyst til å bidra med noe til fellesskapet, derfor selger jeg det jeg lager til inntekt for misjonen. Gunnar Hushovd har også vært ivrig med i gjenoppbyggingen av Oven leirsted. Der stod en mektig furu i veien for nybygget. Den ble felt og Gunnar sikret seg noen gode emner. Disse har han dreid til ulike ting og solgt til inntekt for Oven. Et par tusen kroner ble inntekten på Solstrand, antyder han og forteller at han tidligere har støttet bibler til Kina, bibelskole for en jente fra Brasil og Oven. Alt ved å forme treverk som snurrer rundt. Vi har ulike oppgaver i Guds rike. Jeg har funnet min nisje, forteller han og tar fram en dreid snurrebass med bibelvers. Slike deler han ut når han vil gi noen et Guds ord. Utstilling Noen kroner blir det og alt går til misjonen, forteller Gunnar Hushovd som holder fram en kakespade med skaft av oliventre han har tatt med fra Israel. August 2012 NR

7 Ilddåp for plass-sjef Det var hektiske dager, som en ilddåp, men ikke avskrekkende, da daglig leder Svein-Kåre Dahl avviklet sitt første stevne på Solstrand Camping. En som var spesielt spent på avviklingen av Landsmøte og sommerstevnet var nytilsatte Svein-Kåre Dahl. Hvordan var stevnetiden for deg? På meg virker det som om det gikk greit. Det var stor aktivitet fra tidlig til sent, noen ganger kunne det virke kaotisk for meg som ikke er helt inne i alle detaljer. Det hendte jeg følte at jeg ikke hadde full kontroll. Men et fantastisk team av frivillige Driftig Smilet er på plass etter at daglig leder på Solstrand Camping, Svein Kåre Dahl, har avviklet sitt første sommerstevne. Hektisk, men ikke avskrekkende, konkluderer han. Foto: Malen Årre Gundersen medarbeidere stod på under hele stevnet. Mange av dem var rutinerte og visste hvordan ting fungerte. Nå i ettertid, når ting har fått lande, synes jeg det gikk bra. For deg var vel dette en ilddåp med så intens aktivitet en hel uke. Hvordan føltes det? Det jeg trodde skulle bli verst var å administrere campingen og finne plass til alle besøkende. Det klarte stort sett personalet i kiosken godt. Kjøkkenet er også en bøyg. Men der var det rutinerte folk som hadde gjort jobben før. Både kokk og medhjelpere klarte seg fortreffelig. Noen små utfordringer kunne det være, men de var av en slik art at jeg tror ikke mange merket noe uvanlig. Leder for styret i Solstrand Camping og deltaker i stevnekomiteen, Arild Dahl, forteller at det var omtrent det samme antall deltakere som tidligere år, men litt færre ungdommer. Da vi snakket med ham var han redd inntektene ville ligge en del under det budsjetterte. I ett av møtene tok man opp et spesielt offer til dekning av stevneutgiftene. I det møtet alene kom det inn kroner. Dermed gikk budsjettet i pluss. Alt i alt forløp Landsmøtet og Sommerstevnet som på skinner, etter hva vi kunne bedømme. Noe uforutsett oppstod likevel, blant annet en tilbakeslagsventil i kloakksystemet som kilte seg og gikk tett. Det ble imidlertid raskt reparert. Hvordan var stevnetiden for deg personlig, Svein-Kåre? Jeg opplevde det positivt og kjekt. Jeg fikk mange hyggelige kommentarer. Om ikke alt gikk på skinner hele tiden er det slik man må regne med når påtrykket er så stort. Det var kanskje en ilddåp, men mange bidro og tok ansvar. Det var herlig å merke. Jeg rakk også å få med meg enkelte møter. Stevnet var travelt, men ikke avskrekkende, konkluderer daglig leder, Svein-Kåre Dahl. Idyllisk Ved munningen av Audna-elva ligger Solstrand Camping vakkert til. Varaordfører i åpningsmøtet: Berømmet frie venner for innsats Dere yter en betydelig innsats ved å gi barn gode oppvekstvilkår, sa varaordfører Per Olav Skutle som ønsket de frie vennene velkommen til Lindesnes. Mange var samlet da Tore Stray ønsket velkommen til sommerstevnets åpningsmøte i Lindesneshallen onsdag kveld 4. juli. Med ordførerkjedet rundt halsen ønsket varaordfører i Lindesnes kommune, Per Olav Skutle, de frie venner velkommen til kommunen. Han berømmet kristenfolket for alt arbeidet som ble lagt ned i omsorgen for barn og eldre. Til enhver tid hjelper kommunen rundt 60 barn med problemer. Ca. 30 av dem er under barnevernets omsorg, sa han og takket de lokale menighetene for arbeidet de legger ned for barn og unge i området. Å gi barna et godt fundament er grunnleggende for barnas oppvekstvilkår. Dette er et stort samfunnsproblem som dere yter en betydelig innsats for å demme opp mot. Dette står det stor respekt av, betonet varaordføreren, som gjerne ville at besøkende også tok tid til å besøke stedets severdigheter. I en høytidelig seremoni ledet av forstander Gunnar Standal, ble de som hadde gått bort siden siste sommerstevne hedret. Standal leste opp navn og kort om hver enkelt før det var en stund med stillhet. tema sommerstevne Møteleder Tore Stray overrekker en blomsterbukett til varaordfører i Lindesnes, Per Olav Skutle, i sommer-stevnets åpningsmøte. På Landsmøte og sommerstevne Oddwin Solvoll 12 August 2012 NR

8 Rachel Hickson: Ikke tillat splittelse og uenighet Vi er i en krigssituasjon. Fienden har en strategi om å splitte for å svekke oss, sa Rachel Hickson i formiddagsmøtet fredag. Tema var «Ett legeme og én ånd» og Hickson talte om å rive ned skilleveggene. Rachel Hickson leste fra Ef 2,11-22 og påpekte at isolasjon og partier tilhørte det gamle livet. Gud roper: Kom! Han vil bringe folk nær hverandre. Men mørkets fyrste har også en plan. Han vil isolere, skape partier og splittelse. Han vet at da blir vi svake. Vi kan skylde på Djevelen og på den åndelige atmosfæren. Men det viktigste er at vi selv er på vakt. Bevar hjertet fremfor alt, for livet utgår fra det (Ordsp 4,23). Hvis du kommer i en situasjon hvor du føler deg støtt, vær på vakt og vurder om det tjener din hensikt å bli irritert. Fienden søker mange områder å få inn en kile. Vi skal se på noen av dem: 1 En religiøs ånd. «Jeg er en mye bedre kristen enn deg for jeg leser bare fra 1930-oversettelsen av Bibelen». Det kan høres bra ut, men det er en religiøs ånd som til syvende og sist skaper splittelse. 2 Vær sårbar. Vokt hjertet mot å være selvisk uavhengig. Det kan høres ut som om det er bra å ikke trenge hjelp. Men det skaper ingen god relasjon. 3 Utilgivelse. Hvorfor er det så vanskelig å si unnskyld? Det er et ord med stor kraft. Mange går med skylapper og vil ikke se på dem de har imot. Vokt hjertet! tema sommerstevne Riv ned Det kan høres fint ut, men mange standpunkt skaper isolasjon og splittelse, fiendens strategi. Riv ned skilleveggene, advarte Rachel Hickson. 4 Sjalusi. «Hvorfor har de stadig ny bil? Hvorfor lykkes deres barn? Hvorfor skjer ikke slikt med meg?» Dette er tanker som fører til at du ikke liker dem det går godt for. Det skader mest deg selv og relasjonen. Hei heller hverandre fram og gled dere over andres framgang. 5 Bitterhet og tilbaketrekning. «Jeg pleide å gi til misjonen, men ikke nå lenger. Jeg lar meg ikke lenger begeistre». Dette er kyniske holdninger som skaper bitterhet og fører til tilbaketrekning fra menighet og personer. Bitterhet kveler gleden. 6 Frykt. Frykten lammer oss. Personer som tidligere var aktive sitter og ser i veggen. De frykter møte med mennesker og trekker seg tilbake. Frykt er en barriere. Der det er frykt er det umulig å ha kjærlighet. Kjærlighet er sement i et forhold. Frykt er hat. Vokt ditt hjerte mot alle strategier fra fienden. Identifiser dem og rykk dem opp før de slår rot. Splittelse er å være i strid med seg selv. Da kan du ikke bli stående (Matt 12,25). Vil du bli stående kan du ikke tillate uenighet og splittelse i menigheten, var rådet fra Rachel Hickson. Hans Martin Skagestad: Vi trenger en ny tid i Norge Vi er avhengige av Gud for å skape en ny tid i Norge, sa Hans Martin Skagestad i møte torsdag kveld. Jeg har reist en del i Kristen-Norge og forstår at menneskelig sett ser ikke menighetslivet lyst ut. Det kan virke som at innen ti til 20 år vil en god del menigheter bli lagt ned. De mangler fornyelse, sa Hans Martin Skagestad. Da jeg tenkte på dette fikk jeg et ord av Gud: Kom ikke i hu de forrige ting, akt Vital Med stor energi talte Hans Martin Skagestad om å satse på Gud for å forandre Norge. ikke på fortiden! Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? (Jes 43,18-18). Hvis ikke Gud gjør noe nytt er det «game over». Derfor må vi satse på Gud. Vi kan se tilbake på de gamle høvdingene. T.B.Barratt var et redskap for vekkelsen som sveipet over Norge med Den hellige ånds dåp. Erik A. Nordquelle satset stort og så resultater. Det var bra det de gjorde, men det holder ikke i dag. Vi trenger noe nytt! De som gikk foran er døde. Nå skal vi føre arbeidet videre. I Joh 14,12 står det at vi skal gjøre større gjerninger enn det Jesus gjorde. Ikke tenk om deg selv at du er annenrangs. Du tilhører et annet folk. Da du ble frelst fikk du alt. Vi må våkne opp, reise oss og forandre byen eller stedet der vi bor. Det vi trenger for å gjøre Guds verk er å bli fylt med Den hellige ånd (Ef 5,18). Dagens mennesker lengter etter ånd og liv. Kraftkristendom er det de frie venner trenger. Jesus ønsker å fylle deg med sin hellige ånd. Da kan dine omgivelser, ja, hele landet bli forvandlet, sa Hans Martin Skagestad. Samling for veiledere: Skal yte omsorg og førstehjelp 17 personer var møtt fram i et forberedende møte for veilere i forbønnstjeneste og sjelesorg under ledelse av Kjell Ohldieck og Ole Kristian Iglebæk. Sjelesorgtilbudet under sommerstevnet var arrangert slik at man kunne ringe et mobilnummer og få en time med sjelesørger. Et eget kontor var avsatt for slike samtaler. I ettermøtene skulle veilederne delta i forbønnstjenesten. I samlingen delte Ole Kristian Iglebæk noen tanker om det å være omsorgsperson og sjelesørger: Vi er kristne, men mennesker ikke overmennesker. Det er viktig å tenke at vi ikke skal løse store konflikter foran plattformen. Vi skal yte omsorg og førstehjelp. Det er fint å ha tenkt gjennom på forhånd hvordan du selv vil bli møtt hvis du kommer fram til forbønn. En veileder må kunne og forstå de sentrale ting i Bibelen. Vi skal veilede, ikke villede. Du må ha en bibel med deg. Det er verktøykassen. Vær diskret. Ikke rop ut bønnen og røp det som er bekjent i fortrolighet. Bruk et rolig stemmeleie. Etterpå tier vi om det vi har hørt. Vi har alle taushetsplikt. Under forbønn og sjelesorg står vi tett på hverandre. Det er viktig med god hygiene. Ta en dusj mot svettelukt og en pastill mot dårlig ånde. Enkelte problemer som folk kommer med er store og vanskelige. Ikke lek hobbypsykolog. Erkjenn at saken er vanskelig, men at vi kan legge det fram for Herren. Som veileder, omsorgsperson og forbeder er det viktig at vi selv har vært i bønn og kommer forberedt. Vær innstilt og inspirert på forhånd, avsluttet Ole Kristian Iglebæk. Veilederledere Ikke lek hobbypsykolog i vanskelige saker. Men vi kan legge alt fram for Gud i bønn, sa Ole Kristian Iglebæk (t.h.) i samlingen for sjelesørgere ledet av Kjell Ohldieck (t.v.). 14 August 2012 NR

9 tema sommerstevne Stefan Salomonsen elsker å forkynne for broderfolket Satser Jeg har Norden som satsingsområde for min forkynnelse, erklærer Stefan Salomonsen og medgir at han gjerne forkynner mer i frivenn-forsamlinger. Livlig Med lyskastere og røykeffekter forkynner Stefan Salomonsen for en lydhør ungdomsforsamling. Du forkynner i ulike trossamfunn i Norge. Hvor ofte har du forkynt blant de frie? Dette er ikke første gangen, men det er ikke ofte jeg taler i en frivenn-menighet. Men jeg opplever dette stevnet som åpent og fritt å forkynne. Gjennom årene har jeg bygget opp relasjoner med en del venner og menigheter i Norge. Jeg kjenner meg hjemme her og trives med i forkynne i grannelandet. Du ber iblant om å få et «amen». Noen ganger stopper du, venter og sier: Nei, det ble ingen respons. Er nordmenn trege til å gi gjensvar? Nej, inte als. Men jeg liker å ha kontakt med tilhørerne i min forkynnelse. Derfor utfordrer jeg av og til og ber om å få en reaksjon. Noen ganger merker jeg at responsen ligger i hjertet og folk vil være stille og grunne på det som blir sagt. Er dine svenske tilhørere raskere til å gi gjensvar fra salen? Nei, nei! Det er det samme. Vi er jo broderfolk og består stort sett av samme type mennesker. Det finnes nok ulikheter, men absolutt flere likheter. I dette stevnet har du forkynt mest for ungdommer. Si litt om det. Blant ungdommene opplevde jeg en mottakelighet som var veldig sterk. Jeg er forundret over at jeg kunne gå så rett på sak. Ungdommene tok imot og jeg kunne forkynne uten å pakke inn budskapet jeg ville fram med. Mitt mål med ungdomsmøter er å sette i gang prosesser i deres liv. Det kan skje gjennom å bli bevisst på hva de skal gjøre med sine liv i forhold til Gud og kristenlivet. Det er utrolig utfordrende og interessant. Stefan Salomonsen om harmoni: Ikke jeg, men! vi Fredag formiddag holdt Stefan Salomonsen bibeltime over tema: «En akkord». Slår vi opp i Apg 2,46 ser vi at disiplene kom sammen med ett sinn. På en gitar er det flere strenger. Plasserer vi fingrene på riktig måte blir det en akkord. En forutsetning er at alle strengene er stemt. I himlen er det en stemmegaffel. Vi må stemmes mot den for å kunne danne en akkord med de andre. I Rom 15,6 står det at vi med én munn skal prise Gud. Vi lever i et superindividualistisk samfunn. Vi er opplært til å tenke på hva som er til det beste for en selv. Det er stikk imot Bibelens budskap som snakker om vi, om fellesskapet. Vår kropp er en helhet. Hvis du kapper av en arm og legger den i kafeen blir du ikke gjenkjent. Ikke kan du utføre noe heller. Alle lemmer må være på riktig plass for å kunne gjenkjennes og brukes. Vi går ofte ut fra selvet. Jeg likte ikke dette. Jeg trives ikke mer. Jeg vil bytte menighet. Det er ikke Guds tanke. Vi skal utgå fra Kristus. Han er sentrum ikke jeg. Denne enheten må vi være med å beskytte, sa Salomonsen og trakk fram noen punkter for samhold: Det handler først og fremst om hjertets innstilling. Jesus har mange får. Vi må tenke at den som tilhører Jesus tilhører også oss. Hvis du har imot noen har du imot Jesus selv. Da vil jeg minne om at det er dødelig å Morsom Stefan Salomonsen talte i munter stil om å være ett og spille én akkord. skille hodet fra kroppen, sa Salomonsen, som hadde flere muntre sidesprang i sin tale. Det vi har er ikke vårt eget. Gud har gitt oss det for at vi skal dele med andre. Selvgodhet er en gift mot enheten. Det var stolthet som tillot syndefallet. Men Gud står de stolte imot. I en vakker hage er det mange ulike blomster. Mangfoldet er viktig, også aldersmessig. Samfunnet ellers hyller ungdommen. Det passer ikke i menigheten. Her trenger vi de eldre med sitt perspektiv og de unge med sin entusiasme. La ikke fordommer forhindre enhet. Ingen har det fulle og riktige bildet. Vi må ikke la fordommer hindre oss i å søke enheten i Gud, avsluttet Stefan Salomonsen. Kveldssamlinger med musikk og skjemt Under kristiansandpastor Terje Govertsens ledelse var det to kvelder på Solstrand både skjemt og alvor med musikk i sentrum. Torsdag fra klokken 22 satt tre pianister bak hvert sitt piano og fremførte sanger og musikkstykker som har betydd noe for dem. Det var Terje Govertsen som hadde invitert Arvid Alsaker og Håkon Tolås som gjester. Trommis var Asle Hobbesland; på bass, Frank Fjellvang og på gitar Arild Hobbesland. Innblandet var rikelig med humor, noe nesten helt på grensen. Mellom flotte fremførte sanger, flerstemt og med et sinnrikt pianospill, var det parodieringer som ble gitt tilfeldige norske navn som Arne, Finn og Per. Det var ikke vanskelig for publikum å gjenkjenne de ekte frivennene som stod bak navnene som viste seg å være ekte. Plutselig dukket en av de tre tenorer, Sveinung Holmebakk fram. Med sin kraftige tenor sang han blant annet: Eg har sett Jesus, i en mektig fremføring. Fredag kveld var en tilsvarende samling med et noe annerledes konsept. I en etterlikning av TV2s Hver gang vi møtes, ble samlingen kalt: Hver gang vi er på møte. Gjestene hadde byttet ut piano med gitar da Terje Govertsen samtalte med Arild Hobbesland, Viggo Klausen, Kåre Skuland og Jan Honningdal. De fortlate om sitt liv og om hvordan enkelte sanger kom til. I mellom ble det vist korte filmklipp av den enkelte. Sonja Govertsen og Marit Hobbesland var kordamer. På trommer spilte Asle Hobbesland og Frank Fjellvang på bass. 16 August 2012 NR

10 tema sommerstevne Brasil «Tante Turid» deler ut brasiliansk godt til alle som vil smake. Eget pass Når du var ferdig med misjonsreisen hadde du mange stempler i passet. På misjonsreise Familien Loland med Cathrine, Andreas og barna Casper Elias, Noah Tobias og Ferdinand Emil fra Mandal koser seg på misjonsreisen. Alle glemte regnet ute, for i Lindesneshallen var det meldt yrende liv. Misjonsinteresserte i alle aldre møtte opp, og dannet familielag. Alle barna fikk utdelt eget pass, før de la ut på den store reisen. I hvert land skulle man løse oppgaver. Når oppgavene var løst og smaksprøver fortært ble passene stemplet som bevis på at de nå hadde besøkt dette landet. Ganske snart krydde det av barn og voksne over «hele verden». Skal jeg stemple passet ditt? Stevnelørdagen var det klart for den store misjonsreisen for hele familien i Lindesneshallen, hvor alle barn fikk hvert sitt pass. Tekst og foto: Rose Høiland Jeg tok mine barn med på misjonsreisen. Første stopp for oss var Brasil. Der var det mye spennende å ta, se og smake på. Osteboller, brasiliansk brus, og masse godteri. Oppgaven her var vrien. Hva viste bildene? Var det lim eller gummi de lagde? Reisen gikk så videre til Mexico. Her fikk vi servert nypresset limonade av staute cowboyer i hatt og skinnvest. Hverken blåbær eller kålrot er noe man finner i det mexicanske kjøkkenet. Det var en lett oppgave, eller? Fra Mexico gikk turen til Spania. Der svingte tre flotte damer seg i festlige spanske kjoler mens de serverte tapas. Tyrefekting er nasjonalidretten i Spania selv om mange nok gjettet fotball. Argentina neste! Så mye fint det var her, utbrøt flere, mens de knasket Maria-kjeks med Dulce con leche (den argentinske versjonen av Hapå). Urtete servert med sugerør kunne man også få. Kvikklunsjen hørte ikke hjemme på bordet. Det fikk de fleste med seg. Kofferten med bibler som skulle til Kina måtte alle løfte. Hvor tung var den egentlig? Noen tenkte også på om de kunne klart jobben med å smugle bibler til Kina. Etter smaksprøve og nytt stempel gikk vi nesten forbi India med sin tankevekkende oppgave. Hvor mange guder er det der? Svaret mer enn 100 millioner, var vanskelig å begripe. Japan serverte riskaker og sjøgress. Flere av barna rynket på nesa av sjøgresset. Spiser folk virkelig dette? undret de og mange slet med å forstå hva man ikke bør gjøre på Japan. Hvem av disse tre er en misjonær? var spørsmålet som møter oss på neste sted. Tre menn representerte alternativene. Er ikke alle misjonærer da? Men Svend Svendsen er i alle fall vår misjonær på Sri Lanka, hvor han jobber på trykkeriet. Han serverte oss cashewnøtter med chili. Godt syntes mine barn, som i grunnen synes chili passer til alt. Til slutt gikk turen bort til den andre enden av hallen hvor Per Arild Weiby satt og delte ut en brosjyre om bistandsprosjektet i Swaziland. Hva kan vi gjøre for å hjelpe i dette landet med så mange utfordringer? Forslagene fra barna haglet inn. Blant barna finnes kanskje en fremtidig misjonær som vil gjøre alvor av forslaget sitt? Operasjon Mobilisering i England kunne vise at de hadde mye undervisning og informasjon å by på til den som tenker på en fremtid i misjonens tjeneste. En sjokoladebit vanket det også før reisen var slutt og man kunne levere inn oppgavearket. Ved alle landene kunne man få brosjyrer med informasjon, og lese om arbeidet. De voksne ville gjerne snakke med misjonærene og barna spurte: Hva er dette? til alle de merkelige tingene de fikk se. Noen av smaksprøvene var så gode at enkelte tok en ekstra runde. Familiene koste seg med opplevelsen som misjonærene bød på. Det gav mersmak, og misjonen føltes med ett mye nærmere. Mer enn 50 besvarte oppgaver ble levert inn og tre familier ble premiert senere på kvelden. Stand for misjonsinformasjon Misjonærene informerte om sitt arbeid under hele stevnet. Tekst og foto: Rose Høiland DFEFs misjonsarbeid ble for første gang presentert under hele Sommerstevnet ved hjelp av en stand som skulle gi informasjon om det arbeidet DFEFs misjonærer driver globalt. Misjonærene tok hver sine økter og foruten loddsalg delte de ut en felles brosjyre hvor alle misjonærer og prosjekter ble presentert. Inntektene fra loddsalget kom på kroner som fordeles på de ulike misjonærenes misjonskonti. Førstepremien, en tur til Hong Kong og Kina for to personer, ble vunnet av Gunn Reme Benestvedt. Av de øvrige premiene var det en garasjeportåpner, en Ipad og Ressursbibelen. Å stå sammen på stand var noe misjonærene fikk stor glede av. Alle var ivrige med og det var positivt at arbeidet til DFEFs misjon fikk en slik enhetlig presentasjon. Misjonsinfo Misjonærene Vidar Aronsen, Geirr og Eva Standal står på stand for å informere om sitt misjonsarbeid. 18 August 2012 NR

11 tema sommerstevne Flerstemt I familiemøte var barna framme og sang en sang. Bauta Per Håskjold har gjennom et langt liv som dykker tilegnet seg en rolig natur. Han rekker å tenke gjennom saken før han handler. Stor aktivitet på Barnas sommerstevne Mens de voksne var på sine møter hadde barna sitt eget sommerstevne. Mange barn gleder seg stort til å komme på sommerstevne. Et eget Barnas sommerstevne med tema: Jesus og jeg, ble arrangert for barn mellom tre og 12 år. Det var rundt 180 barn på Barnas sommerstevne, forteller Lars Barkve som hadde det overordnede ansvaret for denne delen. Barna blir delt inn i tre ulike aldersgrupper med hver sine ledere og forkynnere. For barn i alder tre til seks år var det Elisabeth Fladstad fra Spangereid som ledet. For gruppen syv til ni år var Viggo Klausen fra Kristiansand, leder og taler men for ti til 12-åringene var Kåre Skuland fra Kristiansand/Oslo, leder. Bibel og aktivitet For barna startet dagen med morgensamling hvor man sang og hadde samlingsstund. Etterpå var det ulike typer aktiviteter. En meget populær aktivitet blant guttene var å snekre sammen en ordentlig hytte. Denne ble loddet ut til inntekt for misjonen. Det var flest jenter som valgte å gå i dansegruppa mens mediagruppa tok bilder og film som det ble vist korte innslag av i kveldsmøtet. Misjonsfokusert Alle barna deltok aktivt på den store misjonsreisen lørdag. Det var stevnets misjonsdag. Da fikk de utdelt hvert sitt pass og «reiste» fra land til land og løste oppgaver. For hvert land de hadde vært Overraskelse Det er så mange gleder på et sommerstevne. Her spiser Erlend Dahl Obrestad på et kinderegg mens han lurer spent på hva som gjemmer seg inni. i fikk de stemplet passet. Oppgavene ble til slutt samlet inn og i kveldsmøtet ble heldige vinnere trukket ut. Om kveldene var det også misjonskafé hvor misjonærer eller engasjerte misjonsfolk solgte mat og drikke til inntekt for et prosjekt i deres misjonsland. Hver dag var det utdeling av en brosjyre med oppgaver fra dagens misjonsland. I kveldsmøte ble heldige vinnere trukket ut og fikk en cd, forteller Lars Barkve som selv stod for denne biten. Vi fikk mange tilbakemeldinger om at barna stortrivdes. Mange ser allerede fram til neste sommerstevne, beretter han. Misjonær Per Håskjold: Finansierte misjonsarbeid med dykking Den Gud kaller, utruster han. Min utrustning var en innstilling om å klare meg, og dykkearbeid som kunne forsørge familien på misjonsmarken, forteller Per Håskjold (80) etter et langt liv som misjonær på Grønland. Misjonsinteressert Barna var spesielt aktive i å svare på oppgaver på de forskjellige misjonsstand. 20 Skattejakt Anette Fredriksen utkledd som kanin deler ut skatter (sjokolademynter) til barn fra 3 til 6 år. Foto: Rose Høiland Tekst og foto: Oddwin Solvoll August 2012 NR

12 frie profiler Misjonær Per Håskjold: Finansierte misjonsarbeid med dykking Slapper av Etter å ha forsørget seg selv og familien gjennom mange år med tungt bygningsarbeid, mye av det under vann, tar Per Håskjold det nå med ro. Nå går jeg mest i veien, humrer Per Håskjold når han skal beskrive hva han holder på med for tiden. I november fylte han 80 år og forsørget seg og familien til han var 70. Han er fortsatt en røslig kar som opp gjennom tidene har gjort det meste innen bygging under vann. Per Håskjold vokste opp i Volda og trådte sine barnesko i Betel hvor moren hans gikk. I ungdomsårene fulgte han i farens fotspor og ble med på anleggsdykking, først som mannskap på land. Sveivet luft Det var gjerne slik at yrke gikk fra far til sønn i den tiden, forklarer Per. Jeg begynte også som anleggsdykker i tredje generasjon. Utstyret for å være hjelmdykker var tungt og klumpete med tykke blysko for å holde dykkeren nede på bakken. I den første tiden jeg dykket, pumpet man luft ned til dykkeren med håndsveiv. Etter hvert kom det motor på kompressoren. Som anleggsdykker reiste Per Håskjold langs kysten og bodde der han jobbet. Som dykker må man lære seg muring, støping, snekkerarbeid, rørlegging, ja alt man har ulike fagfolk til på land, må dykkeren gjøre under vannet, beretter Håskjold. Som 19-åring påtok han seg å bygge en undervannsmur som fundament for et notbøteri. Jobben tok tid og Per fikk bo på hybel i et hus i nærheten. Mens jeg bodde der ble jeg godt kjent med datteren i huset, Eldbjørg. Verken hun eller jeg var kristne. Da jeg ble innkalt til militæret giftet vi oss og flyttet til Håskjold, seks kilometer fra Volda. Mens Per gikk i kongens klær fikk Eldbjørg kontakt med Betel og ble frelst. Etter militærtjenesten fulgte Per etter. Dykket på Grønland Per Håskjold fortsatte i det omflakkende og farlige yrket som anleggsdykker. En gang han dykket på Stord holdt det på å gå galt da luftslangen røk. Heldigvis så broren hva som skjedde og fikk holdt endene sammen til de fikk heist Per opp. En gang jeg var på jobb på Sunnmøre kom jeg i kontakt med et firma som også drev arbeid på Mens Per gikk i kongens klær fikk Eldbjørg kontakt med Betel og ble frelst. Grønland. Der skulle de utvide kaiområdet sitt på Færinghavn og manglet dykker. Jeg tok jobben. Hele den sommeren var jeg på Grønland og jobbet på kaianlegget. Jeg så hvordan grønlenderne levde med fyll og spetakkel. Dette gjorde sterkt inntrykk på meg. Kom også i kontakt med to svenske misjonærer som jeg kjente litt fra et besøk i Volda. Etter at arbeidet på Grønland var fullført, reiste Per Håskjold hjem og fortsatte dykkingen der. Men noe var plantet i mannen. Jeg tenkte på Grønland hele tiden, på folket, enkeltpersoner jeg hadde kommet i kontakt med og livet de levde. Det surret og gikk i hodet ustanselig. Per snakket også med Eldbjørg om det som formet seg inni ham. Tanken fikk modnes i henne også. Tommelen ned som misjonær Etter en tid bestemte vi oss for at vi skulle reise til Grønland som misjonærer. Jeg tok kontakt med misjonsutvalget og spurte om å bli akseptert som de fries misjonær til Grønland. Utvalget vendte tommelen ned. Kunne de reise til Swaziland eller et annet etablert misjonsfelt, var det greit. Men på Grønland hadde bevegelsen ingen virksomhet. Det hjalp ikke oss. Vi hadde kall til Grønland, slår den godt voksne mannen rolig fast. Som misjonærer var det bare deres egen menighet i Volda og en liten frimenighet på Jæren som aksepterte dem, og lovet å støtte dem med et mindre beløp. Selvforsørget misjonær Familien Håskjold startet arbeidet med å selge hus og avvikle arbeidsforbindelser og en dykkeforretning Per drev i Volda. Jeg har den tanken at hvis Gud vil bruke deg som arbeider utdanner han deg til oppgaven. For meg var den utdannelsen et arbeid jeg kunne forsørge meg selv og familien med mens vi var på misjonsfeltet. Ved siden av misjonsvirksomheten drev Per Håskjold som dykker, entreprenør og en fiskeribedrift på Grønland. Jeg var oppfostret til å klare meg, erklærer han. Eldbjørg og Per kjøpte et Block Watne-hus som de skipet over til Grønland og satte opp i Frederikshåp. Misjonsarbeidet kunne starte. Stor motstand Mye av virksomheten vi drev var ut fra vårt eget hjem. Vi holdt åpent hus med møter og drev barnearbeid. Det kom en del folk til møtene, men det var også mye motstand. Noe motstand kom fra folk som drev med trommedans, men mest fikk de fra den danske kirken hvor prestene drakk sammen med grønlenderne. Vi drev på en helt annen måte. Det ble ikke alminnelig akseptert, men motstanden var til å leve med. Eldbjørg og Per hadde tre barn døtre. Kvaliteten på skolen på Grønland var så dårlig at de valgte å sende barna på skole i Danmark. Gjennom barna fikk familien en nær tilknytning dit. Vi arbeidet i ti år i Frederikshåp. Vi slet mye med motgangen og tenkte en tid på å reise hjem. I stedet åpnet det seg så vi kunne flytte til Sukkertoppen. Der var arbeidet vårt velkomment og vi fortsatte misjonsarbeidet i 16 år, forteller Per. Arbeidet fortsetter I dag er det de som kom til oss som barn som betjener menigheten. Det er en trygghet å vite at arbeidet fortsetter med nasjonalt mannskap. I november i fjor fylte Per 80 år. I sommer feiret paret diamantbryllup etter å ha holdt sammen i 60 år. Det var det døtrene som arrangerte. De er gift og bosatt i Danmark derfor ble markeringen holdt der. Det var en stor begivenhet og et stort selskap for venner og familie. De kom fra Volda, fra Grønland, ja, også fra Færøyene hvor vi har hatt en del kontakt. Også ledelsen i DFEF var der. Til sammen ca. 50 gjester deltok i feiringen. Det var hyggelig, medgir den rolige bautaen av en mann og legger til at Eldbjørg, tross sitt handikap etter slag, klarte seg bra. Nå tar han livet med ro. Han forkynner ikke lenger syntes det ble en påkjenning å forkynne i Norge. Men en tur til sommerstevne på Solstrand for å treffe venner og høre Guds ord, må til og gå i veien, etter eget utsagn. Det merket vi ingenting til. Jeg så hvordan grønlenderne levde med fyll og spetakkel. Dette gjorde sterkt inntrykk på meg. Tent Det var på dykkeoppdrag på Grønland Per Håskjold fikk tent misjonsgnisten til landet. I 26 år har han og kona Eldbjørg drevet misjonsvirksomhet på verdens største øy. 22 August 2012 NR

13 ingen fritidsproblemer challenge Det var ikke bare åndelige utfordringer som ventet SOMMU-deltagerne. Her fikk de vågale også prøvd seg på fysiske utfordringer, samtidig som de utviklet sosiale ferdigheter og evner til samarbeid. the sommu 24 Ungdommer fra Vigeland finner veien til SOMMU. Tekst og foto: Rose Høiland På bakerste rad fant jeg en gjeng ungdommer som ventet på at ungdomsmøtet skulle begynne. De ble litt skuffet over at jeg ikke jobbet for VG, men stilte villig opp til intervju for Budskapet. For, SOMMU fortjener skryt, mente de. Flere burde høre om det. Her fikk man mange nye opplevelser. Ikke minst hadde SOMMU Challenge og Sumobrytingen i teltet på Solstrand vært knall gøy. Enstemmig lød det: Vi kommer igjen neste gang det er på Solstrand. Alle fire kommer fra Vigeland, og stiller opp når det er noe som skjer, enten det er på Solstrand eller Betania. Foreldrene er imidlertid ikke med i menigheten. Vi slipper i alle fall fritidsproblemer, utbryter Kristen Elias. Neleta forteller at folka som er her er helt utrolige, og dette er stedet alle burde komme til. Det er både sosialt og gøy. Godt å være her, fortsetter hun. Så jeg kan vite hva jeg kan få ut av fellesskapet med Gud, og finne ut hva jeg kan få ut av livet. Er dere frelst? spør jeg. Neleta: Jeg ble frelst i fjor. Syv lag med fire på hvert lag, stilte til start på Solstrand. Derfra gikk turen til Tjøm. På veien måtte de klare ulike poster med varierende vanskelighetsgrad. Da gjaldt det å samarbeide godt, tenke raskt og bruke muskler. Her er noen av oppgavene de måtte igjennom: Gå på vannet i en oppblåsbar ball Paintball skyting Kanopadling Kims lek med kikkert Trillebårløping Fylle sjøvann i en bøtte med munnen Tekst: Rose Høiland Foto: Eva Lill Jonassen VigelendingeR Kristen Elias (13), Oddbjørn (13), Ole Magnus (14) og Neleta (17) liker seg på SOMMU. Oddbjørn: Jeg ble frelst i går på møte, hvis det er det en kaller det. Jeg tok i alle fall et standpunkt. Ole Magnus innrømmer: Jeg er nok litt på gli med det å tro. Kristen Elias nøler men medgir at han nok også er der. Illustrasjon i bakgrunnen: Dryp designstudio Time is running out Tiden renner ut. Er det noen der ute som trenger å bli frelst? Budskapet prentes inn i form av sang, bilder, tekst og drama. Tekst: Rose Høiland Foto: Andreas Lien Simonsen Dans og glede i Lindesneshallen Kristne unge sangere i Norge har dannet sin egen dansegruppe. Prosjektet er startet av Ann Cecilie Tangen. De som er med jobber enten individuelt som artister eller i grupper som er dannet innad blant DMs medlemmer. Sammen opptrer de under navnet DM, Dance &Music. Mange av artistene har fått anerkjennelse også utenfor Norges grenser. Jentene som besøkte Sommerstevnet og deltok i konserten lørdag, forteller smilende at de ønsker å inspirere unge til å synge og danse og følge drømmene sine, samtidig som de har Gud med seg i hverdagen. Ungdommer i fra Betania, Kristiansand, har øvd inn en mini-musikal som de skal vise rundt på skoler og steder. Formålet er å formidle evangeliet og utfordre unge til å velge Jesus. Mini-musikalen ble vist fredagskvelden på SOMMU ble etterfulgt av en appell av ungdomsleder Thomas Natvig. Dansere Stine Solvang (17), Sofie Børud (14), Julie Bergan (18) og Marthe Svarteberg (18). Foto: Rose Høiland Mini-musikal sterk utfordring Flere ungdommer gav tilkjenne den kvelden at de ønsket å ta imot Jesus etter å ha hørt og sett det som Betaniaungdommene kom med. Ønsket er at musikalen skal kunne vises rundt om i hele Norge. DVD med materiell som kan hjelpe andre ungdommer i gang med et lignende prosjekt kan fås kjøpt til en rimelig penge via Betania, Kristiansand. Kjempegøy! var responsen fra flere av dem som var med på dette. ung og fri Is there anybody out there who needs salvation August 2012 NR med

14 preken Preken av terje rygh Ett i Kristus Alle troende er ett og tilhører Kristi legeme. Vi er en stor skare over hele verden, en stor familie av frie venner, pinsevenner, metodister, baptister, anglikanere, presbyterianere, og så videre. Millioner er satt inn i Kristi kropp. Det å tenke at vi skal vinne verden, samtidig som vi har et kjølig forhold til andre troende, er en motsetning. For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer er et legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus. 1 Kor 12,12 Paulus sammenlikner de troende med et legeme der alle kristne er lemmer og utgjør en helhet. Det er ikke et hvilket som helst legeme han sammenlikner med, det er Kristi legeme. Denne sammenlikningen gjør enhver troende til et Kristi lem. I vers 27 får vi klar beskjed hvor vi hører til: Dere er Kristi legeme og hver for seg hans lemmer (1 Kor 12,27). La meg bare gjøre det klart at dette er en åndelig sammenlikning. Objektiv enhet Hvordan skjer det at vi blir innlemmet i Kristi legeme? Det skjer ved troen. Da vi ble døpt døde vi fra verden og oppstod til et nytt liv. Dette velger jeg å kalle en objektiv enhet. Den skjer av seg selv ved troen. Det er ikke noe vi kan velge eller velge bort. Det viser oss at alle troende er ett og tilhører Kristi legeme. Da ser vi at vi er en stor skare over hele verden. Vi er en stor familie av frie venner, pinsevenner, metodister, baptister, anglikanere, presbyterianere, og så videre. Millioner er satt inn i Kristi kropp. Kanskje du tenker at du ikke kan være ett med den ene eller andre trosretningen. Det har du ingen innflytelse på. I den objektive enheten er det Gud som setter inn lemmene. Det er Herren som regner dem med. Lokalt består Kristi legeme av alle som tror på ham. Det betyr ingenting om de ikke går i samme kirkebygg, de hører til det samme legeme. Noen ganger burde vi hatt et filter, briller, som gjør at man ikke ser konfesjonslinjene. Det å tenke at vi skal vinne verden, samtidig som vi har et kjølig forhold til andre troende, er en motsetning. Subjektiv enhet Alt la han under hans føtter, og gav ham som hode over alle ting til menigheten, som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle (Ef 1,22-23). Her går Paulus videre i bildet om legemet. Han sier at Kristus er hodet for menigheten som er kroppen og lemmene. Det er hodet som gir signaler som gjør at armer, fingre og andre lemmer kan bevege seg. Hvis det skjer en ulykke og forbindelsen til hodet, eller hodet selv, blir skadet, virker ingen ting. Men på Kristi kropp er hodet intakt. Det subjektive lems forhold til hodet er bestemmende for hvordan lemmet fungerer. Mer spesifikt kan vi si at det er forholdet til Den hellige ånd som utgjør forbindelsen. Det velger jeg å kalle den subjektive enheten. Her kan det komme ting i veien. Da Jesus ble døpt og stod opp av vannet kom Den hellige ånds i en dues skikkelse, over Jesus. Han ble salvet av Gud ved Jordan. Guds fylde, ånd og kraft kom over Jesus. Vi leser om hvordan Jesus gjorde under, kastet ut onde ånder og helbredet syke. Det beskriver Jesu forhold til Faderen. Jesus var Guds sønn, men underlagt menneskelige kår. Han kunne ikke gjøre noe av seg selv og var i grunn veldig lik oss. Han var helt avhengig av Den hellige ånd. Av og til måtte han opp tidlig på morgenen for å snakke med sin far. Han sa: Jeg og Faderen, vi er ett. Etter at han nå er opphøyet ved Guds høyre hånd, og av Faderen har fått Den hellige ånd, som var lovt, har han utøst dette, som dere nå både ser og hører (Apg 2,33). Da Jesus hadde fått all makt i himmel og på jord og satt seg på sin trone, delegerte han makt til de troende. De troende trenger en forbindelse til hodet. Det skjer ved Den hellige ånd. Jesus snakket mye om Den hellige ånd, blant annet i Joh 17: Den hellige ånd skal veilede dere til den fulle sannheten. Når vi blir gjenfødt tar Den hellige ånd bolig i oss. Det er en absolutt nødvendighet for den subjektive enheten. Den hellige ånd leder Hvordan taler Kristus? Hvordan formidler han sitt budskap? Det vet dere veldig godt. Mange har blitt ledet til oppgaver og tjenester ved Den hellige ånds påvirkning. Vi er avhengige av Den hellige ånd for å utføre Kristi verk. Vi har fått én kropp, én ånd (1 Kor 12,13). Det er ett håp, én Herre, én tro (Ef 4,4-6). Den subjektive enheten er betinget av den troendes relasjon til Den hellige ånd. Derfor ber Jesus i Joh 17, 22 om at de troende skal være ett. Han ber ikke for den objektive enheten. Den ligger fast. Men den subjektive enheten kan brytes. Derfor ber Jesus for dem. Enhet og enighet Når vi leser religionshistorie og hva som skjedde de første to, tre hundre årene etter Jesu fødsel, ser vi at andre religioner og filosofier fikk trenge inn i kristendommen. Det var en viss menneskelig påvirkning. Noen kristne reagerte og ble støtt av andre. På Kristi kropp må vi tåle hverandre og tilgi hverandre (Kol 3,13). Vi må skille mellom enhet og enighet. Vi ser at det kunne være stor uenighet i den første menigheten. Likevel holdt de sammen som en enhet. Den objektive enheten er fast. Den subjektive enheten er betinget. I den grad Kristi menighet er underlagt Den hellige ånd, i den grad er det subjektiv enhet. Det menneskelige klarer ikke å skape enheten. Vi er helt avhengig av Kristi makt for å oppnå enhet. Fra hodet utgår bare én impuls. Den binder sammen og skaper ikke splittelse. I den grad Den hellige ånd får lov å fylle menigheten, i den grad blir det enhet. Derfor bør vi tone ned ytre ulikheter mellom ulike kirkesamfunn. Vi kan tone ned de ytre ulikhetene, for det er de indre likhetene som binder sammen. 26 August 2012 NR

15 Leir Mange av juniorne synes fotball er en av de kuleste aktivitetene på leir. I tidlig alder har noen opparbeidet forbausende bra ferdigheter. «Stian» sitter og ser på mens leirprest Bjørn Olsen leder juniorene i fengende sang. Bitt av -basillen Oven Blir man bitt av Oven-basillen må man på leir år etter år, forklarer Ann Christin Pettersen og Elisabeth Håvik Simonsen, leirsjefer for 57 juniorer på Oven. Henrik Fjalestad og Hans Martin Werner, begge fra Harestua, synes det er veldig bra på leir. De liker best fotball, men koser seg også med is og bading. Thea fra Slevik (nærmest) spiser det hun liker best, brødskive med ost og skinke. Hun synes det er kjempekult på leir og at maten er god. Philip og Espen har laget en fabrikk som produserer sand. Resultatet kan man se rundt omkring masse sand. Jippi jah, jah jippi, jippi, ja ljomer det i den store møtehallen fra 57 juniorer på leir på Oven. Med fengende musikk og den engasjerte leirpresten, Bjørn Olsen, faller ingen i søvn selv om noen ikke la seg før klokken to på natten og var oppe igjen klokken fem. Kreativ prest Leirens tema er Jesus-Freak. Hver dag er det et tema fra bokstavene i f-r-e-a-k, forklarer leirprest Olsen. Første dagen var det f = frelst. Da kom Olsen inn forkledd som Barrabas, han som slapp unna da Jesus ble korsfestet. De andre temaene er: r = renset, e = elsket, a = akseptert, og k = kall, om oss kristne som har fått et kall til å formidle evangeliet. Jeg bruker kreativitet i formidlingen, forteller Bjørn Olsen. Jeg har med meg dukken «Stian» som barna kjenner fra tidligere leirer. Han kommer borti mye rart, for eksempel at han ble skitten og måtte vaskes da vi hadde om å bli renset. Tekst og foto: Oddwin Solvoll Olsen viser også video han tar opp underveis i leiren hvor Stian snakker med juniorene, eller fra andre hendelser. For juniorene var det svært populært å se seg selv på storskjerm. Har det topp! Vi har det helt topp her, forteller Henrik Fjalestad og Hans Martin Werner, begge fra Harestua. Guttene synes det er morsomt å gå på møte, men det beste de vet er å spille fotball. Vi treffer guttene mens de holder på å trene i en pause. Det virker som om de aldri blir lei av å skyte på mål. Vi er med i laget The Freaks, forteller Henrik. Han håper at de vil vinne turneringen for da får de spille mot lederne i den siste kampen. Nede på stranden treffer vi flere juniorer. Det er litt kaldt i vannet så det er ikke så mange som bader. Men noen hardhauser finnes. Philip Andenæs og Espen Vea holder på i sanden med en oppgave de må gjøre for å bli turbojunior. De skulle bygge et sandslott, men bygger i stedet en fabrikk. Fabrikken produserer sand, forteller Philip. Byggverket ble godkjent av Britt Vea. Gode opplevelser Hovedhensikten med leiren er at barna skal bli kjent med Jesus, sier Ann Christin Pettersen og Elisabeth Håvik Simonsen, to av leirsjefene i år. I tillegg er Erik Lippert og Stig Andre Lippert leirsjefer, sistnevnte aspirant. Vi legger stor vekt på at juniorene skal ha gode opplevelser mens de er her på leir. Derfor har vi mange morsomme aktiviteter for dem, forklarer Elisabeth og Ann Christin. Her får de nye venner, de bader og kjøper godteri i kiosken. Det er fantastisk å være på leir, også for oss ledere, bedyrer de to. Blir man bitt av Oven-basillen må man tilbake år etter år. Det gjelder både barn og voksne, slår leirsjefene fast. 28 August 2012 NR

16 dåp Simon Benjamin Wareberg vitner før dåpshandlingen. Foto: Privat Alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. Dugnad Reidun Gundersen, Torunn Salvesen og Trude Jonassen serverer kvelds på Betania for å skaffe midler til påbygget. Påbygg Betania, Vigeland, ser fremover og bygger for å gi plass til menighetens aktiviteter. Dåp i Betania, Spangereid Dåp i Fløenkirken 9. april i år var det dåpshandling i Betania, Spangereid, forteller Ingleif Tobiassen i meil. Denne andre påskedag sang Focus ungdomskor sammen med joysing. Det var Thea Myra som ble døpt av ungdomsleder Lars Barkve. Thea er en aktiv 14-åring. Hun er leder for Ny generasjon på ungdomsskolen, sitter i styret for nattcafeen og synger i menighetens ungdomskor. Thea er med i bibelgruppen og er aktiv i hjelpeorganisasjonen Make a change, rettet mot Romania. Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet (Joh 4,23-24). Gud lengter etter ekte og sanne tilbedere. Han lengter etter at du tilber ham i ånd og i sannhet, og at du løfter ditt blikk til ham. Gud ser etter mennesker som vil gi ham hele hjertet, og som vil reise seg opp for ham. Han lengter etter at du bruker tid med ham, tilber ham og at du forteller ham at du elsker ham. 30 Hvordan tilber du? August 2012 Dette er to bibelvers som har talt mye til meg. Gud har en utrolig stor lengsel etter å bruke tid med akkurat deg. Han har så mye han vil forteller deg, og planer han vil si til deg. Han vil at du skal reise deg opp og at du skal gå imot strømmen som verden egentlig vil at du skal følge. For frelsen er gratis, men det koster deg absolutt alt om du virkelig vil følge kongenes Konge. Så du burde ta ett valg. La Gud skrive sin historie med ditt liv, og la han lære deg å bli en sann tilbeder som tilber i ånd og i sannhet. Anne Karin Gamst Søndag 29. april hadde mange møtt frem til dåpsmøte i Fløenkirken. Det var Simon Benjamin Wareberg (bildet) som lot seg døpe. Før dåpshandlingen leste han fra 1. Joh. 1,12 om at «Alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn». Roy Wareberg talte Guds ord i møtet, mens Håkon Tolås ledet lovsangen. I vår har det vært en rekke dåpshandlinger i Fløenkirken både i regi av menigheten vår og i regi av grupper og menigheter som har leid lokalet vårt. Blant annet har Indremisjonen leid lokalet vårt til troendes dåp med full neddykking (!). Tilbedelse Gud ser etter mennesker som vil gi ham hele hjerte. Foto: AK Gamst Betania, Vigeland, utvider Betania, Vigeland, bygger 400 nye kvadratmeter til syv millioner kroner. Tekst og foto: Rose Høiland Menigheten Betania, Vigeland, har lenge opplevd vekst. I dag utgjør de unge nyetablerte familiene en vesentlig del av de tilhørige. Her er barn i alle aldersgrupper. Gjennom hele uka blir lokalet brukt til ulike aktiviteter og tilbud som finnes. Lenge har menigheten sett behovet for å utvide. Foruten mer plass trenger de mer funksjonelle lokaler som passer til en ung og energisk menighet. Plass til alle Byggedugnaden vitner om en menighet med mange handlekraftige familier. Påbygget har en grunnflate på 200 kvm og blir på to etasjer. Dette gjøres ikke for å få større møtesal, påpeker byggeleder og eldste Glen Gundersen. Målet er at lokalet på Vigeland skal passe menigheten bedre. Her kryr det av barn på Klubb Tri-Ti og Junioren. Det er faktisk mange av Vigelands innbyggere som tar turen innom Betania i løpet av uka. Nå blir det plass til alle aktiviteter og eventuelt Hensiktsmessig Med påbygget vil lokalet passe menigheten bedre, mener byggeleder og eldste Glen Gundersen. nye. Ungdomsarbeidet Expect kan også se frem til egne arealer å boltre seg på. Nytt kjøkken og romslig kafé vil innby til mye sosialt samvær for hele menigheten. Kafeen bygges i tilknytning til salen slik at den kan åpnes og gi mer plass når det er behov for det. Stor dugnadsvilje Prislappen kommer på syv millioner. Alt gjøres på dugnad. Hele menigheten er engasjert i dugnaden. Alle kan gjøre noe. Mens noen bygger er andre håndlangere og sørger for kaffe og noe å bite i. Å delta i dugnaden er faktisk både trivelig og sosialt skal en tro noen av dugnadsarbeiderne. Tre team jobber på skift hver tredje uke. Hvert skift ledes av minst én byggmester. Menigheten er velsignet med mange dyktige fagarbeidere. Iveren etter å få et større lokale for hele menigheten, er stor. Menigheten opplever en rik tid og viser med dette påbygget at de ser lyst på fremtiden. Her legges det til rette for å ta imot enda fler. Med tanke på fremtidige sommerstevner på Solstrand er det også positivt at den nærmeste menigheten får så mye plass til disposisjon. NR

17 Trofast virksomhet i Eben Ezer, Rossfjordstraumen Kirkebygg De ti innskrevne medlemmene i Eben Ezer, Straumen, disponerer et stort og fint lokale. Bekjentgjøring av BURs årsmøte 2012 BURs årsmøte avholdes fredag den 21. september 2012 kl. 19 på Solstrand Camping i Lindesnes kommune. Hver gruppe vil få tilsendt innkallelse og sakspapirer i posten, i august. Kontaktinformasjon DFEFs Barne- og Ungdomsråd Omlandsneset Mandal Tlf: Mob: E-post: bur@dfef.no Internett: Saksliste Valg Musikk Venner fra menigheten spiller og synger sammen med Arne Gundersen og Leif Solheim i møtehelgen. Valg av: - Møteleder - 2 referenter - 2 til å undertegne protokollen - 2 til tellekorps Godkjenning av saksliste og forretningsorden Godkjenning av årsberetning for 2011 Godkjenning av regnskap for 2011 Arbeidsprogram for 2013 Følgende personer i styret er på valg: - Hanne Martinsen, Åmli (tar gjenvalg) - Bjørn Rino Jacobsen (tar gjenvalg) - Anne Karin Gamst, Våle (tar gjenvalg) - Christina Huru, Stavanger (tar gjenvalg) - Svein Kåre Dahl, Vigeland (tar ikke gjenvalg) Nye kandidater: - Kjersti Davidsen, Harestua Vi i Den frie evangeliske forsamling i Rossfjordstraumen vil gjerne fortelle litt fra menighetens virksomhet i Nord-Norge det siste året. Begge foto: Privat Menigheten i Straumen er blant de første som ble grunnlagt i bevegelsen og har drevet en jevn og trofast virksomhet i det stille. Vi sprer evangeliet ut til bygda i form av frisk og bibelsk evangelisk sang og musikk og forkynnelse av Guds ord grunnlagt på hele Bibelen, uten vår tids kjødelige effekter som dans og drama. Tidligere i år hadde vi en møteaksjon hvor vår kjære åndshøvding og mentor i bevegelsen, Arne Gundersen, sammen med Leif Solheim og Sverre Leif Lien, talte Guds ord rent og klart. Disse våre brødre har også sangens nådegave og sang seg inn i manges hjerter. Vi kjente ved Guds nåde åpenbaringens sky mektig iblant oss i møtene, hvor vi blant annet hadde friluftsmøte på Finnsnes torg. Der kjente vi vekkelsesluften og atmosfæren fra himmelen over oss. Vi takker Jesus for hva disse brødre gav oss gjennom denne stevnehelgen. Vi kan også nevne at vi det siste året har hatt velsignede møtehelger med Steinar Handeland om det profetiske ord og Jermund Gjertsen med tema Kristus som midtpunkt. Det var velsignede og berikende besøk for menigheten. Ellers har forstanderen, som ble kalt til menigheten i fjor høst, forkynt og undervist i våre faste samlinger ellers i året. Menigheten har bevart bønnemøtene med bønn på kne i ydmykhet og hellighet innfor Guds åsyn. Mye mer kunne vært nevnt, men plassen tillater ikke det. Til slutt i denne hilsen vil vi hedre og takke våre kjære trofaste «pilarer» gjennom mange år, Gudveig og Viktor Pettersen, for deres troskap i tjenesten, blant annet som kasserer og eldste, og ellers vedrørende praktiske og åndelige tjenester. Vil også nevne vår kjære søster Ada Evelyn Jensen, som i tillegg til sitt daglige arbeid som bedriftsleder, også tar seg tid og har krefter til å være både sekretær og musikkens drivkraft. Jeg beundrer denne lille menigheten på under ti innskrevne medlemmer, som satser slik dere har gjort. Dere brenner for å få evangeliet ut til bygda, til frafalne og bønnebarna. Så forventer vi en rik høst, hvor Herren går på hjertebesøk til vår bygd. Takk for forbønn og takksigelser for evangeliets utbredelse også i De frie evangeliske forsamlingers virksomhet i Nord-Norge. Med vennlig broderhilsen fra menigheten Eben Ezer i Straumen forstander John-Willy Lien Valg av: - 3 styremedlemmer for 2 år - 2 varamedlemmer for 1 år - 2 medlemmer til valgkomiteen Hva skjer `a? Velkommen til Gavelstad Gårds- og turisthotell i Vestfold Hotellet med en familiær tone, et interiør som skaper trivsel og natur som tilfredstiller alle behov Tlf: Med vennlig hilsen DFEFs Barne- og ungdomsråd Vidar Tjomsland Administrasjonsleder 32 August 2012 NR

18 Har DFEF mistet synet på Israel og profetordet? Vi er kommet inn i en tid hvor dette spørsmål er svært aktuelt å løfte frem. Det er flere forhold som gjør at disse linjer blir skrevet fra min side. Jeg kjenner vemod og sorg over at våre konferanser og landsstevner utelater denne viktige side av Guds ord. I sommerens «Landsstevne» var dette igjen et ikke tema. Både det norske og det israelske flagg var også utelatt i år. Det er de som hevder at «DFEF ikke har noe endetids syn». Vi har forkynnere som åndeliggjør Israel og profetiene. Erstatningsteologien sniker seg mer og mer inn i frikirkeligheten, også blant DFEF. Denne vranglære hevder: Israel er forkastet, alle løfter som gjelder Israel, både folket og landet er overtatt av kirken (menigheten). Når den profetiske side ikke løftes frem i menigheten, blir det uvitenhet som får råde grunnen. På Noahs tid ble det sagt: De visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle. Den samme uvitenhet merkes i dag ikke bare blant den yngre generasjon, men også hos den voksne aldersgruppe. På denne bakgrunn stiller jeg spørsmålet: Har DFEF mistet synet på Israel og profetordet? DFEF har vært en bevegelse som har hatt et tydelig bibelsyn på Israel og profetordet. Jeg har vært forkynner i denne bevegelse i over 40 år og satt pris på at den profetiske side har vært høyt verdsatt og skattet av våre forkynnere gjennom tidene. Hvorfor dette væromslaget? Er bibelkunnskapen sviktende? Er forkynnelsen mangelfull? Ser vi ikke tegnene og de profetiske varder som lyser i dag? Forstår vi ikke at det er høyprofetiske tider vi lever i? Det profetiske ord har aldri vært så aktuelt som i dag. Men, dessverre, det har aldri vært så lite forkynt og aktet på som i dag. DFEFs syn på Israel og landløftene er nært knyttet sammen med forståelsen av endetidens begivenheter og Jesu gjenkomst. DFEF har hatt en sterk tradisjon når det gjelder endetidsforkynnelse, hvor Israel spiller en sentral rolle. Før jeg tar opp spørsmålet om Israel, vil jeg gi en kort skisse av den rådende oppfatning som DFEF har hatt om endetiden: Endetidens begivenheter Menighetens tidsalder strekker seg fra pinsedag til Jesu gjenkomst, forstått som opprykkelsen av de troende (Matt 24,40fg; Luk; 17,34fg; 1 Tess 4,17). Opprykkelsen av de troende er den første av flere faser av Jesu gjenkomst. Tegn på Jesu Av Gordon Tobiassen gjenkomst er beskrevet blant annet i Matt 24 og Luk 17 og 21. Av disse tegnene er Israel det viktigste. Etter at opprykkelsen av de troende har funnet sted, trer Antikrist frem på jorden og en stor trengselstid begynner. (Se blant annet Åp 13.) Så kommer Jesus synlig tilbake for å gjøre slutt på Antikrist og hans styre (Åp 19,17-21). Deretter kommer begivenhetene som er beskrevet i Åp 20, med tusenårsriket og den endelige dom. De 70 års-ukene som er omtalt i Dan 9,24-27, trekkes også gjerne inn i drøftelsen om endetiden. Her er det omtalt 70 års-uker for Israel: Den 70 års-uken er knyttet spesielt til Antikrists tid og Jesu komme til jord for å opprette «Fredsriket». Israel Bibelen har mange løfter om at Israel skal få vende tilbake til sitt land (Amos 9,11-15 m.fl.). I nytestamentlig perspektiv knyttes disse løftene til løftet om Jesu gjenkomst. Det som skjer med Israel, blir dermed tegn på Jesu gjenkomst. I Luk 21 hvor Jesu gjenkomst beskrives, sies det: «De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende» (Luk 21,24). Seksdagerskrigen i 1967 hvor hele Jerusalem kom på jødenes hender var et mektig profetisk tegn. I Matt 24, hvor Jesu gjenkomst også omtales, står det: «Lær en lignelse av fikentreet: Når greinene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren» (Matt 24, 32-33). Fikentreet tolkes som et bilde på Israel. Luk 21,29-31 er en parallell til Matt 24, Det at fikentreet springer ut settes i sammenheng med at Israels folk får vende tilbake til sitt land. Vi kan derfor slå fast: Når Jesus kommer igjen, vil Israels folk ha vendt tilbake til sitt land. Under endetiden skal det komme store trengselstider for Israel, men Gud skal gripe inn og redde dem. En av skildringene av dette finnes i Sak Hedningefolk angriper Jerusalem. I forbindelse med Herrens redning av dem, leser vi, i Sak 12,10: «Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte». Her har vi en meget interessant profetisk beskrivelse av Israels folks omvendelse til Kristus. Frelse for Israel Evangeliet må forkynnes for jødene som for hedningene. Det er bare ved troen på Kristus man blir frelst. Paulus skriver i Rom 9-11 om sitt folk, Israels, frelse. Han sier blant annet: «Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst» (Rom 11,25-26). Det er naturlig å knytte det Paulus her skriver til profetien i Sak 12,10 som er sitert ovenfor. Vi får et klart inntrykk av at når Israels folk omvender seg «hele Israel» som Paulus sier da befinner de seg i sitt land. De er ikke bare spredt omkring i ulike land. Derfor hører Israels tilbakevending til sitt land, Jesu gjenkomst og folkets omvendelse, sammen, og kan ikke skilles. Landløftene Landløftene som ble gitt til Abraham, står fortsatt ved lag (1 Mos 12,7; 15,18 m.fl.). Disse løftene er bekreftet av profetene i GT, og av Jesus selv. Jesu ord i Luk 21,24 om at «Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende», står som uttrykk for helheten. Det gjelder ikke bare Jerusalem, men hele landet. Til utvelgelsen av Israel hører landløftet med, det står fremdeles ved lag. Det finnes intet Israel uten landløfte. Israels folk er etter Guds utvelgelse og løftet knyttet til landet. Det er ikke omgjort eller erstattet med noe annet løfte. Når Paulus taler om Israel i Rom. 9-11, er det Israels folk med landløfte han taler om. Rokker man ved Guds utvelgelse av Israel og løftet om landet, rokker man i virkeligheten ved Guds nåde og hans ords sannhet og troverdighet. Gud elsker både jøder og arabere, men landet er gitt til jødene. Israel har både en teologisk og historisk rett til landet. Man må ikke være enig med alt den til enhver tid sittende israelske regjering gjør, men uansett bør man ha den holdning at man velsigner Israel slik det ble sagt da Gud ga løftet til Abraham (1 Mos 12,1-3). Mitt spørsmål adresseres derfor til vår misjonssekretær, vår nyvalgte leder av MHU og til FLG-gruppen: Har DFEF mistet synet på Israel og profetordet? Dere har mulighet til å påvirke og være pådrivere for å snu den negative utviklingen i DFEF. Ny CD: Jubel&co «Sammen» Anmelder: Bjørn S. Olsen Denne CD-anmeldelsen skrives under stekende sol på Rivieraen i Syd- Frankrike. For å komme hit har vi tilbragt to hele dager i bil, i følge med barnekoret Jubel&co i form av deres nye CD «Sammen». Barnekoret har sin base i DFEF, Knoffen, Drammen. Under ledelse av sin kreative og dyktige dirigent Cecilie Hageby har de nå gitt ut en CD med tittelen «Sammen». Tittelen kommer «Tid for høst» er motto når årets Nord- Norgeskonferanse avholdes i Skaidi ved Repparfjorden, ni mil nord for Alta, 17. til 19. august. Det er DFEF Filadelfia, Hammerfest, som står som konferansens arrangør. Nord-Norgeskonferansen er en årlig begivenhet som samler de frie venner fra Skråblikk på Ordet muligens av at Jubel&co på denne utgivelsen har fått med seg tre tøffe gutter som deltar med «rap». Tekst og musikk på alle sangene på CD-en, med unntak av én, er skrevet av korets dirigent. Cd-en blir mer og mer hørbar for hver gang man lytter til den. Det som slår meg når jeg hører på plata er den store variasjonen i låtene. Her går det fra det litt børudgjeng-inspirerte «Shake it» til «this is the time», en låt som hensetter deg til cubanske reggae-rytmer. Sangen hele landsdelen til en konferanse hvor det åndelige og det sosiale går hånd i hånd. Menighetene i Finnmark og Troms er for det meste små enheter med bare en håndfull menighetstilhørige. Da gjør det godt å kunne samles i et større fellesskap for både å oppmuntre og bli oppmuntret. Forstander og rektor på SBI, Reidar «Loved» er mer gospelinspirert og kunne like gjerne vært fremført av Stavanger gospel Choir, mens låten «Meant to be» med solist Hanna Pettersen minner om Katie Melua. «Fortelle deg» og «Søk først Guds rike» er sanger hvor koret sammen med kompaniet av tre tøffe gutter fremfører budskapet med sang og rap. Jubel&co har rukket å bli hele familiens favoritt-cd. Den anbefales på det varmeste her fra Rivieraen. Idyll med fjorder og mektige fjell preger den nordlige landsdelen. Tid for høst i Nord-Norgeskonferansen Gamst, taler på møtene. Flere tilreisende, noen fra SBI ressursteam samt DFEFs Misjons- og hjemmesekretær, Bjørn S. Olsen, deltar i konferansen. I stevnet har barna sitt eget program hvor Ann Mari Christensen har ansvaret. Frykt ikke, for Jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring for Jeg er din Gud. Jeg styrker deg, ja Jeg holder deg oppe med Min rettferds høyre hånd. Jesaja 41:10 Foto: OS 34 August 2012 NR

19 Postal Address: P.O Box 23 N-4299 Avaldnes Terminal address: Husøyveien 260 N-4262 Avaldnes Din annonse her! Ring Design & Web, identitet, illustrasjon BETANIA RYGGE ønsker velkommen til stevne, Søndag 26. august, møter kl og Osvald Instebø og Terje Berg Taler og synger Mannsmusikken (guttemusikken) fra Eidsvoll og Betaniamusikken, deltar med sang og musikk. Mat og drikke fås kjøpt. Du er hjertelig velkommen! Adr: Øvre Vestlia 1 Misjonær Tore Johannessen til Norge Hvis noen ønsker å treffe misjonær Tore Johannessen eller ønsker kontakt med ham, kommer han til Norge i tiden 24. august og blir til 19. september. Johannessen ønsker fortsatt forbønn for arbeidet også nå i sommerferien. Misjonskalenderen mai og juni 2012 I mai måned 2012 kom det inn kr ,00, mens det i tilsvarende måned i fjor kom inn ,- Hittil i år har det kommet inn ,- mens det i samme periode i fjor var kommet inn ,-. Vi takker for gavene. Bestill et abonnement på telefon Redaktør Oddwin Solvoll Fjordveien Moss Tlf: E-post: dgb@dfef.no DGB på nett Misjons- og Hjemmeutvalget Skinneneveien Våle Tlf Fax: E-post: mhu@dfef.no Konto: Ekspedisjon Det gode budskap Skinneneveien Våle Kontakt Tina Celand Tlf Fax: E-post: tina.celand@dfef.no Nytt fra misjons- og hjemmekontoret Når disse linjer skrives er hele Norge i feriemodus. Nok et vellykket landsmøte og sommerstevne er avviklet og vi samler krefter til å ta fatt på et nytt arbeidsår i Guds rike. Tonene under sommerstevnet varsler at det er fremtid og håp for oss som Guds folk og som bevegelse. Takk til Solstrand og hovedkomiteen for årets sommerstevne Vi vil på denne måten rette en stor takk til alle de over hundre personer som på en eller annen måte var involvert i forskjellige praktiske gjøremål i forbindelse med gjennomføringen av årets stevne. Landsmøtet og sommerstevnet har etter hvert blitt et stort arrangement hvor mye skal planlegges og mange oppgaver skal utføres. Uten en stor skare med frivillige mennesker som stiller opp og hjelper til på ulike områder ville det vært umulig å avvikle et så stort arrangement. Vi takker: Forkynner og ledergruppen for den jobben de har hatt med å planlegge og å gjennomføre den åndelige delen av sommerstevnet Alle forkynnere som delte av det Herren hadde lagt på deres hjerter, og møteledere som sørget for at møtene ble bundet godt sammen sangere og musikere som deltok i lovsangen alle som var med i teknisk komite. De sørger for at lyd, lys og bilde fungerte, at kollekt ble tatt opp og at vi alle fikk tildelt en parkeringsplass bussjåføren som hvert år kjører bussen mellom Solstrand og Lindesneshallen alle de frivillige som stilte opp på kjøkkenet og gjorde hvert måltid til en fest barne og ungdomsrådet med alle sine medarbeidere som la til rette for noen fantastiske møter og dager for barn og unge hovedkomiteen som har koordinert det hele og sørget for at alle sider ved gjennomføringen av stevnet var gjennomtenkt Misjons- og Hjemmesekretær Bjørn Olsen Grimsrødhøgda Tistedal Telefon: Mobil: E-post: olsen@dfef.no Konto Trykk 07-gruppen Grafisk design post@dryp.no Misjonskalenderens konto Kontorsekretær Tina Celand Heianveien 83, 3175 Ramnes Mobil: E-post: tina.celand@dfef.no Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr 600, pr/år. Portotillegg kr 50, til utland. Abonnementet er bindende og løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresse-forandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (bladet kommer ut rundt den 15. i hver måned). de ansatte på Solstrand som tok imot oss med en serviceminded innstilling og vennlighet alle andre som på en eller annen måte stilte opp og tok i et tak Sommerstevnet er et stort dugnadsarbeid hvor alle medarbeidere er like viktige for at stevnet skal bli en suksess. Misjonsdagen Årets misjonsdag under sommerstevnet ble en kjempesuksess takket være alle misjonærer som deltok. Misjonærene hadde gjort et godt forarbeid med å planlegge sine stands. Både gjennom tematimen på formiddagen og den påfølgende «misjonsreisen» etterpå fikk alle de fremmøtte en god innføring i det store og rike misjonsarbeidet DFEF har rundt i hele verden. I kveldens misjonsmøte gav Roald Lidal oss en innføring i hva som fortsatt gjenstår av arbeid for at misjonsbefalingen skal bli oppfylt. Fra misjons- og hjemmekontoret vil vi takke alle som planla og gjennomførte misjonsdagen slik at den ble en dag til informasjon, oppmuntring og utfordring. Vi tror at denne måten å presentere misjonen på vil legge standarden for fremtidige sommerstevner. Det er også administrasjonens oppfatning at misjonsdagen slik den ble gjennomført i år kan erstatte den tradisjonelle misjonskonferansen. Vi vil samtidig benytte anledningen til å takke for kroner som kom inn i misjonskollekt. Forkynnerdager september Årets forkynnerdager vil avvikles i tiden september på Oven leir og konferansesenter. Alle DFEFs forkynnere inviteres til å delta. Invitasjon sendes ut pr. epost eller brevpost. På reise Berit og Per Arild Weiby reiser til Swaziland i august og vil bli ute fram til neste sommer. Per Arild vil være engasjert med å etablere DFEFs nye bistandsarbeid med tema «kjønnsbasert vold». Prosjektet vil bli nøye omtalt i kommende utgaver av DGB. Misjons- og Hjemmeutvalgets leder Werner Lidal 5440 Mosterhamn Telefon: Mobil: E-post: werner.lidal@gmail.com 36 August 2012 NR

20 Betesda Eiken Onsdag kl one80 junior annenhver kl one80 tennplugg Torsdag kl Bønn Fredag kl Møte Lørdag kl one80 (en gang i måneden) Velkommen Torleifs hjørne Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge Søndag kl Møte Fredag kl Møte Tirsdag kl Søstermisjon / kl Musikkøvelse Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog Tlf: Mobil: Epost: wilsko@c2i.net Solstrand Camping Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal Tlf: Faks: Mobil: E-post: solstrand@dfef.no Betania Åseral Onsdag kl Junior (annenhver) Fredag kl Ungdomsmøte (annenhver) Søndag kl.11.00/19.00 Møte Velkommen Foto: Vanessa Fitzgerald Tilfeldige eller guddommlige møter? Kan Gud arrangere at mennesker skal treffes eller er slike møter helt tilfeldige? Søndag kl Høytidsmøte kl Sang og musikkmøte Torsdag kl Bibelkveld Velkommen til DFEF i Stavanger Tirsdag kl Bønn Fredag kl Ungdomsmøte Søndag kl Møte Velkommen til Betania, Kristiansand! ÅKREHAMN Den Frie Evangeliske Forsamling Møter hver fredag og søndag kl Kveldsåpen kafé en fredag i måneden Velkommen til møtene Den Frie Evangeliske Forsamling Klippen Nordre Sætrevei 48, 3475 SÆTRE Søndager Møte kl 18 (kl 11 fra St.Hans til skolestart) Formiddagstreff Første onsdag i mnd kl 11 fra feb juni og sept des Torsdag Fredag 19:30: Bønnemøte 18:30: Junior 20.00: Ungdomskafé 22:00: U-møte Søndag 11:00: Søndagskule 18:00: Møte For oppdatert program: Velkommen til SION Den Frie Evangeliske Forsamling Fløenbakken 57, Bergen Gudstjeneste søndager kl Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak. Velkommen til DFEF i Bergen! En av mine kollegaer i Myanmar (Burma), Ben (navnet er forandret av sikkerhetsmessige årsaker), gikk en dag på kafé med en av sine venner. Mens de var der satt en mann seg ned ved samme bord. Ben visste ikke hvem han var, men de snakket sammen, og mannen gikk igjen uten å gi noen kontaktdetaljer. Senere en dag hadde Ben lunsj samme sted og mannen dukket opp igjen. Han satte seg, drakk en kopp te, og de to begynte å snakke om Bibelen. Mannen var veldig interessert og stilte mange spørsmål. Ben fikk vite at mannen arbeidet for et skipsselskap og var bare i byen en måneds tid før han måtte reise utenlands. Dessverre fikk Ben heller ikke denne gangen telefonnummer eller adresse. Jeg hadde bare truffet ham to ganger, forteller Ben. Jeg ville gjerne treffe ham igjen fordi jeg visste han kom til å reise snart. En dag følte jeg at jeg skulle gå tilbake til kafeen. Jeg bad om at han måtte komme. Ben satt på kafeen mye lenger enn han hadde tenkt. Akkurat da han skulle til å gå, så stod mannen i døra. Jeg fikk snakket med ham igjen, og denne gangen fikk jeg adressen hans, sier Ben. Det endte med at vi tilbragte resten av dagen sammen og jeg fikk forklart en del om Bibelen. Før han gikk ga jeg ham en burmesisk bibel. Mannen er nå i et annet land, men har skrevet til Ben og fortalte at han nå jobber sammen med en som er kristen og som har en engelsk bibel han kan lese. Ben er selvfølgelig glad for at han har kommet i kontakt med noen som kan svare på hans spørsmål, og ber om at han må få møte Bibelens egentlige forfatter. I en annen del av verden var Sheikh Hanif en velkjent muslimsk leder. En natt hadde han en overveldende drøm, hvor en velkedd mann introduserte seg selv som Isa al Masih (Jesus Messias). Han sa bare at han ville Hanif skulle tjene ham og han måtte høre godt etter. I drømmen så Hanif et tre på en høyde i nærheten og ansiktet av en mann. Gå og vent under treet ved veien. Se etter denne mannen, for han er min tjener. Du kommer til å kjenne ham igjen når du ser ham. Han vil gi deg svar på alle dine spørsmål om Gud. Hanif skyndte seg avsted mot høyden og så nøye på hver forbipasserende. Time etter time gikk og ingenting skjedde. Han begynte å bli fortvilet. Samtidig, flere kilometer unna, gikk en mann med navnet Wafi sammen med to andre for å besøke nyfrelste i området. Wafi hadde også hatt en merkelig drøm hvor Gud hadde sagt til ham: Jeg skal gi deg en sheikh. Det hadde allerede begynt å bli mørkt da Hanif skimtet tre skikkelser. På avstand kjente han igjen mannen i midten. Det var Wafi, ansiktet han hadde sett i drømmen. Begeistret ropte han: Min venn! Isa al Masih har sagt at du skal svare på alle mine spørsmål i kveld. Den kvelden begynte Hanif å følge Jesus. Senere kalte Gud ham til en annen del av landet hvor han nå har startet syv menigheter. Thorleif Sørlie misjonær og personalleder i Operasjon Mobilisering Torsdager kl 19 Varierer med møte, bønn og samtale (og sangkafe kl 18) Velkommen til Klippen Annenhver torsdag kl E-post konilsen@online.no 38 Mottak av klær til Øst Europa August 2012 (ikke januar og sommerferie) Tlf NR