MENIGHETSBLADET FOR SØNDRE LAND. God jul! Skute kirke 100 år NR. 2, ÅRG. 76 SOMMER og Landåsbygda kirke 50 år

Transkript

1 MENIGHETSBLADET FOR SØNDRE LAND NR. 2, ÅRG. 76 SOMMER 2015 God jul! Skute kirke 100 år og Landåsbygda kirke 50 år

2 Tusenvis av små fortellinger om store ting. 14. juni feirer vi Skute kirke sin 100-årsdag. 30. august feirer vi Landåsbygda kirke sin 50-årsdag. To helt forskjellige kirkebygg som står der og minner oss om at det finnes en himmel over livene våre. Det knytter seg enormt mange små fortellinger til en kirkes historie. Jeg har lyst å trekke fram to. En fra Landåsbygda som handler om bønn, og en fra Skute som handler om dåp. Hver høst er vi på safari i alle fem kirkene i Søndre Land med konfirmantene. Inspirert av det enkelte kirkebygg sin historie og utforming/inventar tar vi opp forskjellige tema. I Landåsbygda har vi fokus på bønn og nattverd og i Skute kirke er det dåp som er i fokus. Vi starter ferden i Landåsbygda og konfirmantene får alltid en stein utdelt der. Denne har de med seg hele dagen og når vi avslutter safarien så kan de legge steinen fra seg på alteret i den siste kirken vi besøker. Vi sier til konfirmantene at steinen kan være et symbol på noe som er vondt og vanskelig i livet og at kirka er et sted hvor de kan få hjelp med det. Et år fikk jeg en stein flere dager etter at kirkesafarien var over. Den var puttet ned i en konvolutt og lagt i postkassa mi, utenpå konvolutten sto det bare; Til presten, kan du legge steinen min i kirka? For meg var det et sterkt uttrykk for tro og håp. Jeg tok med steinen til Landåsbygda kirke og der ligger den enda. I Skute kirke iscenesetter vi en dåp og avslutter med at konfirmantene kommer frem til døpefonten og får korset tegnet i pannen som en påminnelse av sin egen dåp. Et år var det en av konfirmantene som minnet meg på viktigheten av dette under en samtale vi hadde. Vi var samlet flere konfirmanter. Jeg hadde spurt dem om det finnes en usynlig virkelighet. De begynte å snakke om filmer hvor mennesker har usynlige krefter og at de bruker dem til å gjøre vondt mot andre. Da var det en konfirmant som sa: -Jeg blir redd av slike filmer. Det gjør jeg og, sa en annen, men da gjør jeg bare slik vi gjorde i Skute kirka, jeg tegner korset i panna. Det var en god dag på jobben for presten og jeg tenkte at konfirmanten har erfart noe sant og viktig; Det er kraft i korsets tegn. To små fortellinger, om store ting. To små fortellinger om tro og håp. To små fortellinger som djupest sett handler om den krafta Jesus med sitt liv, sin død og oppstandelse gjorde tilgjengelig og mulig for oss å erfare. Skute kirke fyller hundre år i år og Landåsbygda kirke fyller femti. I deres historie finner vi tusenvis av slike små fortellinger om store ting. Fortellinger som vil si oss at det finnes en himmel over livene våre. Ære være Gud for det! Gitte Bergstuen Illustrasjonsfoto Menighetskontoret Oppistua, 2860 Hov Tlf: Fax Kontortid: Man.-fre. kl Sogneprest Gitte Bergstuen tlf: E-post: gittebergstuen@hotmail.com Sogneprest Øystein Wang, tlf: E-post: oystein@wango.no Kirkeverge Lillian Irene Løvlien Rein, tlf: E-post: lillian.lovlien.rein@sondre-land.kommune.no Kontortid: Hver dag Menighetssekretær Arnhild Hagenborg tlf: E-post: arnhild.hagenborg@ sondre-land.kommune.no Organist Gudbrand Tandberg, tlf: E-post: gudbrand.tandberg@sondre-land.kommune.no. Mobil Trosopplærer (deltidsstilling) Linda Chalin Grelland. Tlf Organist/korleder (deltidsstilling): Gerd Myklebust Wang, tlf: Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda: Øistein Sveum, tlf: Kirketjener i Hov og Enger: Steinar Hagen, tlf: Kirketjener i Skute: Ole Andreas Bredviken, tlf: Fellesrådet: Kari Marie Hammerstad, leder 2860 Hov, tlf: Fluberg menighetsråd Elsa Karin Brenden, leder. Søndre Land menighetsråd Mikal Myrland, leder. Skute menighetsråd Ann Jorunn Odden, leder. Forsidebilde: Øystein Wang Priser for utleie av Hovland: inkl. vask kr. 700, Uten vask kr. 500, For kjøkken og peisestuene inkl.vask kr. 500, Uten vask kr. 300, For kjøkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, Uten vask kr. 200, Kontakt Linda Chalin Grelland, tlf: Menighetsbladet er trykket hos Merkur Trykkeri, Oslo Redaksjonskomité: Harald Fremstad Runa Bjone Øyvind Sporild Solveig Sørbøen Gitte Bergstuen Øystein Wang Thor Johannes Wang (layout) Stoff til neste nummer må være levert innen 20. september. 2 Menighetsbladet for Søndre Land Sommer 2015

3 Størst av alt i Søndre Land Denne våren har jeg fått være så heldig å tilbringe tirsdagene med musikkglade babyer. 15 babyer har tilsammen vært innom med mammaene (og pappaene) sine, og vi har hatt mange koselige stunder med gode, gamle barnesanger og regler, i tillegg til sanger hentet fra vår kristne kulturarv. Vi har hoppet og danset, raslet med egg, klirret med tamburiner og trommet på trommer og små mager. 19. mai hadde vi avslutning for våren, hvor både store og små koste seg med musikk og lang lunsj. Babysangen har blitt et godt og trivelig forum for både foreldre og babyer, og vi gleder oss allerede til å starte opp i august igjen. Hilsen Linda Grelland, menighetspedagog Foto: Linda Grelland Sommer 2015 Menighetsbladet for Søndre Land 3

4 Velkommen til jubileumsfeiring Nå er det like før vi skal feire at Skute kirke er 100 år! Vi håper det blir en festdag med sol og store opplevelser. Vi gleder oss og har planlagt dagen ned til minste kaffekopp! Det krever sin logistikk å samle 200 (ca ) mennesker til kirkekaffe på kirkebakken, men så langt har vi god kontroll! Vi skal sette opp telt,bære bord og stoler,koke kaffe,smøre snitter og bake kaker. Det er veldig givende å arbeide frem mot en fest for kirka vår. Det skaper samhørighet og glede. Det håper vi du også får oppleve når du kommer til Skute kirke 14. juni, eller ved andre anledninger. Kirka vår binder oss sammen! Ekstra hyggelig er det at det skal døpes fire barn under jubileumsgudstjenesten! Vi har ofte fokus på dåp når vi er i Skute kirke. Altertavla med Jesus og barna og dåpskjolen i våpenhuset inspirerer til det. Det har også inspirert oss til å stille ut Skute menighetsråd ønsker velkommen til jubileumsfeiring Jubileumsprogram 12. juni kl Åpning av fotoutstilling av dåpskjoler fra Vestsida. Vestsida oppvekstsenter er spesielt invitert og alle er hjertelig velkommen! Servering av boller og brus. Utstillingen blir hengende frem til 17.oktober. 14. juni kl Jubileumsgudstjeneste I Skute kirke med dåp. Fest på kirkebakken etter gudstjenesten. Biskop Solveig Fiske,prost Hans Erik Raustøl, organist Gudbrand Tandberg, Sogneprestene Gitte Bergstuen og Øystein Wang. Vestsida Oppvekstsenter, Søndre Land kirkekor, gjester NB!! Kirken åpner Jubileumsprogram 12. juni kl Åpning av fotoutstilling av dåpskjoler fra Vestsida. Vestsida oppvekstsenter er spesielt invitert og alle er hjertelig velkommen! Servering av boller og brus. Utstillingen blir hengende frem til 17.oktober. 14. juni kl. 11.OO Jubileumsgudstjeneste I Skute kirke med dåp. Fest på kirkebakken etter gudstjenesten. Biskop Solveig Fiske,prost Hans Erik Raustøl, organist Gudbrand Tandberg, Sogneprestene Gitte Bergstuen og Øystein Wang. Vestsida Oppvekstsenter, Søndre Land kirkekor, gjester NB!! Kirken åpner oktober kl Jublieumskonsert; «Dåpssalmene minutt for minutt» og lansering av jubileumsboka. Lokale kor og sangere inviteres til å tolke en dåpssalme hver, det blir allsang og presentasjon av jubileumsboka. Den første søndagen i hver måned til og med 6. september er kirken åpen fra kl I tillegg til å se kirken, kan du få med deg dåpskjoleutstillingen. Gudstjenester : 9. august kl på Kula ved Lomsjøen 16. august kl Norsk/amerikansk gudstjeneste i Skute kirke 6. september kl i Skute kirke. Presentasjon av årets konfirmanter og gullkonfirmanter 4. oktober kl i Skute kirke 1. november kl i Skute kirke, Allehelgensmesse. 16. desember kl i Skute kirke julegudstjeneste for Vestsida Oppvekssenter (gudstjenesten er åpen for alle) 18. desember kl i Skute kirke,lysmesse 24. desember kl i skute kirke 4 Menighetsbladet for Søndre Land Sommer 2015

5 bilder av 12 dåpskjoler som er brukt på Vestsida. En kjole skal brukes for første gang den 14. juni og en ble brukt av det første barnet som ble døpt i kirken. Hver kjole bærer i seg mange spennende historier som vi kan få et glimt av. I tilknytning til dette arrangerer vi en konsert den 16.oktober «dåpsalmene minutt for minutt» her får du anledning til å høre og/eller være med på å synge de 14 dåpsalmene vi har i salmeboka. Samme kveld lanseres også jubileumsboka. Vi er veldig takknemlig for alle gavene vi har fått i form av penger og praktisk hjelp til jubileumsfeiringen. Tusen takk! En spesiell takk til alle som på en eller annen måte bidro til at Brukt og antikksalget på Vestvang ble så vellykket! På vegne av Skute menighetsråd, Gitte Bergstuen Foto: Gitte Bergstuen og Kari Røhne Noen av dåpsskjolene i utstillingen Kirketjeneren hilser Skute Menighet I år har vi gleden av å feire at Skute kirke fyller 100 år. Den 16. juni 1915 kunne vestfjerdingene stolt være med å innvie sitt eget flotte kirkebygg. Søndag 14. juni i 2015 skal vi alle ha gleden av å feire at Skute-katedralen, som det ofte blir sagt, fyller 100 år. Gjennom disse hundre årene som har gått har folket i Skute menighet vært knyttet sammen gjennom sorg og glede, i hverdag og fest. Kirken har stått der og står der for oss alle, en kulturskatt i Skute sogn og menighet vi alle er stolte av og som vi samles om. I snart 31år har Skute kirke og kirkegård vært mitt arbeidssted. Gjennom disse årene har jeg fått være med på mange begivenheter. Kirken har blitt tatt godt vare på og må videre tas like godt hånd om. I forkant - og forbindelse med det forestående jubileet har Skute menighetsråd og andre frivillige lagt ned et stort arbeid for at alt skal bli en festdag. Dette vil jeg få takke dere alle for. Måtte denne jubileums-dagen bli en festdag der jeg oppfordrer alle i Skute menighet, fra Gran grense i sør til Rundtom i nord, til å flagge og vise at vi står sammen om vår vakre, ærverdige Skute kirke. Det er en festdag i bygda vår! Det er med stor glede jeg hilser og gratulerer Skute menighet med 100-årsjubileet. Ole Andreas Bredviken kirketjener Sommer 2015 Menighetsbladet for Søndre Land 5

6 Et møte med et Arvid Gabrielsen. Kirketjener i Skute kirke fra I skute kirke har vi hatt fem kirketjenere opp gjennom historien, en av dem er Arvid Gabrielsen. Han blir 98 år den 7. juli. Gabrielsen bor på Hovli. I forbindelse med 100 års jubileet spurte nåværende kirketjener og prest om å få komme på besøk. Vi var hjertelig velkommen. En sjarmeredede og blid mann tok imot oss. -Jeg fikk han til å ta over jobben etter meg. Gabrielsen nikker mot Ole Andreas Bredviken, før han forklarer nærmere; -Jeg var kirketjener i Skute kirke og vaktmester på skolen, det var i samme stilling. Jeg hadde jobben fra 1975 til Etter meg tok Ole Andreas over.-jeg har hatt kirketjenerjobben i 30 år nå, forteller Ole Andreas. Begge to er enige om at tida har gått fort. Jeg så at gutten var interessert for han var med meg og hjalp til mange ganger. Ja, Arvid, jeg kan huske første gangen jeg fikk være med deg å ringe i klokkene. Det var en pinseæfta, det var stas! Praten går lett, vi setter oss og finner fram kaffe og kaker. Det er tid for og minnes. Dåpskjolen. Broren min var den første som ble døpt i kirka. Bjarne ble døpt den 20 juni i Dåpskjolen henger i våpenhuset, den er også Arvid døpt i. Jeg vet ikke hvor den er kjøpt. Det var noe mor og far skaffet som vi fire brødrene ble døpt i. Ole Andreas legger til at de to brødrene som ikke er nevnt het Edvin og Finn. Alle vi gutta ble snekkere. Det var ikke så mye annet å ta seg til. Vi lærte av far. A mor het Petra Røste som jente, og foreldrene mine giftet seg i august i 1914 og bosatte seg i Røstebygda. Der vokste vi opp, og der bygde jeg seinere huset som kona mi Mathea og jeg bosatte oss i. Det var ikke lange veien fra oss og bort til kirka. Thorvald Gabrielsen en av bygningsmennene. Faren min, han Thorvald Gabrielsen kom til Vestsida da Skute kirke skulle bygges. Han var fra Ådalen i Buskerud og han var tømrer. Arvid forteller at Thorvald i mange år hadde ansvar for å følge opp ting som skulle gjøres i kirka. -Jeg kan huske at han måtte reparere gulvet, jeg var ikke store gutten. Men, jeg husker at vi måtte tømme hele kirkerommet, til og med altertavla ble heist opp. Blomsterbed ved kirkeveggen hadde ført til at det ble for dårlig lufting, så noen av grunnpilarene hadde begynt å råtne. Ny kirkeklokke. Det var nok ikke mange år etter at kirka var ny at den den minste klokka i tårnet sprakk. Det var en fryktelig kald vinter, og den tålte ikke kiminga. Det var sånn den gangen at det skulle kimes når presten kom. Det tok hardt på klokkene i vinterkulda. Jeg kan huske en prest som ble vill på meg en gang fordi jeg ikke kimte da han kom. Det var forresten en kvinnelig prestevikar der en gang og. Det var akkurat da det var kommet nye prestekjoler. Hun synes ikke noe om at de var litt gjennomsiktige. 6 Menighetsbladet for Søndre Land Sommer 2015

7 -Hva gjorde dere med den klokka som sprakk? Det vet jeg ikke, men det ble skaffet en ny. Det var faren min og jeg som fikk den på plass. Vi heiste den opp på loftet gjennom taket over alterpartiet og så dro vi den på en kjelke over til tårnet. Det må ha vært vanskelig? Det gikk fint det. Kirketjenere. Arvid ser ut til å være en mann med godt humør. Det blå blikket glimter og latteren sitter løst. Ole Andreas forteller at Arvid alltid har vært sånn, blid og positiv. Da har de noe felles de to kirketjenerne. De forteller hvem som har vært kirketjener i Skute kirke opp igjennom historien; Julius Michaelsen ( ), Nils Røste ( ), Martin Slette ( ), Arvid Gabrielsen ( ) og Ole Andreas Bredviken (1984-) Alle sammen står oppført i kirkegårdsprotokollen fra 1904, så det vet jeg godt sier Bredviken. Handgrov gravene. -Hva var dine oppgaver som kirketjener, Arvid? Jeg grov graver, bar inn vatn og holdt ting i orden. Jeg handgrov gravene, om vinteren kunne det være skikkelig kaldt, da var det ikke alltid like enkelt. Men det gikk bra. Det må ha vært kjempe mye jobb? Ja det var det, forteller Ole Andreas, ikke bare om vinteren. Jeg handgrov jeg også, de første åra. Men, så fikk vi heldigvis hjelp av kommunen som hadde maskin. Det var godt! -Jeg husker en gang jeg kom å skulle hjelpe Arvid, da spurte du meg; hvor mange kuldegrader er det på Bredvika i dag? Førti, svarte jeg. Ja, det er femogtredve hos a Mathea og han Arvid i dag også, sa du. Ole Andreas forteller at det var ganger det var så kaldt at blomstene tæla og presten fortet seg å bli ferdig med seremonien så folk ikke skulle bli for kalde. Pensjonist i 31 år. Arvid jobbet som kirketjener frem til han ble pensjonist og nå har han vært pensjonist i 31 år! Kona Mathea døde i Arvid har en datter som heter Elsa Ljøen og bor i Hellesylt. Hun og mannen Erling giftet seg i Skute kirke og de har en sønn som heter Lars. - Elsa og Erling kommer til jubileet, opplyser Ole Andreas. Det var inspirerende å få møte Arvid Gabrielsen. Takk for at du tok imot oss Arvid, og takk for alt det gode arbeidet du har gjort for kirke og folk gjennom mange år! Vi håper du kommer til jubileumsfeiringen! Gitte Bergstuen «Vi sanser det sammen» i en fullsatt Skute kirke! Den 22. april fikk vi oppleve en nydelig vårkveld i Skute kirke. Ettermiddagslyset danset inn vinduene og Bergegarda mannskor med sin dirigent Birgitte Rosenberg åpnet kvelden. Fra galleriet lot de sine sarte og sterke stemmer fylle rommet på en slik måte at skuldrene falt på plass. Svein Olav Blindheim og Ole Jonny Haugerud fremførte mange av Hans Børlis dikt med toner og ord. Det er ikke lett å formidle den stemningen som var i kirken, men det var lett å sanse at folk lyttet og tok til seg av vakre ord og vakker musikk. Det ble en god start på Skute Kirke sitt 100 årsjubileum. Foto: Kari Røhne. Tekst: Gitte Bergstuen Et av diktene som ble fremført var JUNIKVELD Vi sitter i slørblå junikveld og svaler oss ute på trammen. Og alt vi ser har dobbelt liv, fordi vi sanser det sammen. Se - skogsjøen ligger og skinner rødt av sunkne solefalls-riker. Og blankt som en ting av gammelt sølv er skriket som lommen skriker. Og heggen ved grinda brenner så stilt av nykveikte blomsterkvaster. Nå skjelver de kvitt i et pust av vind, - det er som om noe haster... Å, flytt deg nærmere inn til meg her på kjøkkentrammen! Den er så svimlende kort den stund vi mennesker er sammen Hans Børli Sommer 2015 Menighetsbladet for Søndre Land 7

8 Med Søndre Land kirkekor til Krakow I år er det 15 år siden Søndre Land kirkekor ble stiftet. Jubileet ble markert med en tur til Krakow i Polen, dagene 30. april 5. mai. Krakow er en av de største og eldste byene i Polen. Og byens rike kulturarv og de mange historiske minnesmerker skyldes byens lange historie. Byen var Polens hovedstad i over 500 år, til 1609 da den ble flyttet til Warszawa. Krakow ble ikke ødelagt under siste verdenskrig, og den er i dag ett av Europas viktigste og vakreste turistsentre. På flyplassen ble vi møtt av guiden vår, norsktalende Maciej Kraskiewicz ut på formiddagen. Hotellet lå i kort avstand til gamlebyen, og ettermiddagen gikk med til å gjøre seg litt kjent der. Dagen etter tok guiden, Maciej, oss med på en interessant byvandring til fots. Vi sitter igjen med minner om gamle praktfulle bygninger, mange kirker og store grønne parker. Vandringen ble avsluttet på Krakows gamle slott, som kneiser på en kalkklippe 124 m over elva Wisla som renner gjennom byen. Målet for turen vår, var å få holde en konsert i en av byens mange kirker. Maciej loset oss til konsertstedet, som var katedralen St.PeterSt.Paul. Denne ligger sentralt i gamlebyens gågate, og er også gamlebyens konsertkirke. Jan Reidem dirigerte oss denne kvelden, og det var en stor opplevelse å få synge i en så stor - og nesten fullsatt katedral med en eventyrlig god akustikk. De fleste av oss var for øvrig tilbake på en konsert der, en kveld senere. Store deler av 2.mai gikk med til besøk i de berømte saltgruvene som ligger i bydelen Wieliczka. Saltutvinningen startet på 1200 tallet, og gruvene ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i Guiden loset oss trygt gjennom smale ganger, mørke smug og bratte trapper, til vi endte opp i «saltkatedralen» St. Kingas Kapell. Der holdt vi en minikonsert. Dagen etter hadde vi tilbud om en tur til konsentrasjonsleirene Auschwitz og Birkenau. For de av oss som ble med dit, var det en rystende opplevelse Ufattelig hva en kulturnasjon som Tyskland fikk seg til å gjøre. Siden flyet på hjemreisedagen gikk utpå kvelden, fikk vi denne dagen omvisning i den jødiske bydelen. Vi ble vist fabrikken der filmen Schindlers liste er tatt opp. Schindler, som drev denne fabrikken, berget med fare for eget liv, ca 1200 jøder fra den visse død. Vi besøkte også en av de gamle synagogene i bydelen. Vi som var med på turen, er mange opplevelser og minner rikere, og sender en takk til de som la alt så godt til rette. Tekst: elma Foto: Finn Wasenden 8 Menighetsbladet for Søndre Land Sommer 2015

9 Livet skal leves ikke løses Livet er en gave vi har blitt til del ved at vi fødes inn i verden. Ingen velger seg selv, og ingen lever eller dør for seg selv. Ved at vi fødes inn i verden blir livet oss til del som en gave vi skal pakke opp, med formål å leve det livet vi ufortjent er skapt til å leve «inntil verden dør ifra oss», slik det sies av Edvard Munch. I Bibelens fortelling har Gud valgt oss før vi var i stand til å velge ham. Guds initiativ går forut for vårt. Guds utspill tar ikke fra oss friheten, men er dens forutsetning. Vi skaper ikke oss selv, vi er skapt i Guds bilde til å leve dette livet. Den russiske forfatteren Dostojevskij hadde gjennom år i tvangsarbeidsleir kjempet seg frem til erkjennelsen om at det bare er ved å elske livet at mennesket kan fatte livets mening. Sentralt her står kjærlighetens vei, som en forutsetning for sann forståelse av livets mening. Vi blir oss selv som et «sant jeg», ved å innlemmes i Guds fortelling om hvor vi kommer ifra og hva som er vår oppgave. Vi bærer alle på en bunnløs ensomhet i vårt indre, en ensomhet som ikke burde være der, men som skyldes at vår relasjon til Gud er skadet. Julefortellingen er en fortelling hvor Gud kommer oss i møte og viser seg for oss i menneskelig skikkelse gjennom Jesus, for å gjenopprette forholdet til ham, slik vi kan leve i sannhet om oss selv og eie ekte fred og frihet. Vi er alle bekreftet av Gud med betingelsesløs kjærlighet. Det er dette vi søker og i varierende grad får fra foreldre og andre, da det ikke er noe vi kan gi oss selv. Det nærmeste vi kommer er å gi oss selv betinget kjærlighet, i kraft av våre prestasjoner og handlinger som belønnes i varierende grad av andre. Dette i et forsøk på å være bra nok i oss selv, og derfor bruker mange hele livet på å bli bekreftet og være bra nok for den en er. Et slitsomt og usikkert prosjekt som har en høy pris. For å bli bekreftet legger man seg til en «image» og omgir seg med et skall som kompenserer for mangelen for indre trygghet. For å bli «sett» begynner man å spille en overlevelsesrolle. Men det er bare et ønskebilde man projiserer, samtidig som man slutter å være seg selv. Vi har en tendens til å spille samme rolle og leve ut ifra et slikt «falskt jeg», for mange fortsetter det slik gjennom livet, roller som aldri kan gi ekte livsglede fordi de er tvangsmessige. Alternativet til dette er bare å hvile i at man er bra nok som den en er, ut ifra at livet skal leves og ikke er en oppgave som skal løses. Apostelen Johannes var ikke matematiker. Han var kjærlighetens apostel. Og det han lærer oss er å søke Gud. Å søke Gud, ikke som et stykke kunnskap, men som en person. Ikke for å lære mer, men for å elske mer. Bibelen skal ikke først og fremst forklare. Den skal forvandle oss. Vi kan leve sant om oss selv og bli den vi er skapt til å være, ved å Bjørn Hesla er utdannet psykolog og bor i Enger erkjenne sannheten om oss selv som tilgitte syndere frelst av betingelsesløs nåde. Dette er Guds verk, det betyr at vi gjennom våre gjerninger verken kan trekke noe fra eller legge noe til. Skapt som vi er i Guds bilde til fellesskap med ham, til kjærlighet og i tjeneste for vår neste. Å elske sin neste, forutsetter at jeg også elsker meg selv som den jeg er som avbilde av Gud. Jesus døde ikke bare for å utslette synden, men også for å utslette syndens virkning i våre liv og gi oss sin fred. Denne vegen er mulig å gå fordi en annen har gått den før oss, ja fordi en annen lever i oss. Bjørn S. Hesla bjorn.s.hesla@outlook.com Sommerkonsert i Hov kirke 10. juni! Velkommen til sommerkonsert i Hov kirke, onsdag 10. juni kl. 19. Søndre Land kirkekor inviterer til en hyggelig sommerkveld i kirken med mye vakker kormusikk. I tillegg til koret vil også sanggruppen Amicore ha en egen avdeling. Koret blir dirigert av Jan Reidem, sopransolist er Lisbeth Snuggerud og Øystein Wang vil akkompagnere. Vel møtt! Sommer 2015 Menighetsbladet for Søndre Land 9

10 Å vaske tøy i elven Correze i det Sentrale Frankrike, våren I sommer flytter vi kirken ut i naturen! Det er blitt tradisjon med mange friluftsgudstjenester i Søndre Land de senere årene. Søndag 21. juni kl 11 arrangerer Fluberg menighet Friluftsgudstjeneste øverst i Odnesbakken. Søndag 28. juni kl 11 blir det friluftsgudstjeneste i Kråkvika, som en del av «Tid for tømmer-festivalen» Søndag 5. juli blir det felles vandring langs den gamle ridevegen (bispestien) fra Granum til Fluberg kirke og gudstjenesten der (kl 11.) Start fra Granum kl Det gir en fin friluftsopplevelse og pilegrimsvandring mot helligstedet. Søndag 12. juli blir det felles vandring fra Landåsbygda til Granum etter gudstjenesten der. (Gudstjenesten i Landåsbygda starter kl 11.) Alle velkommen til å være med. Onsdag 29. juli kl.18 arrangeres den den tradisjonelle Olsok-gudstjenesten på Kirkelandet, i regi av Fluberg Menighetsråd. Rekken av utegudstjenester krones ved den alltid vellykkede fiskegudstjenesten på Kula ved Lomsjøen, søndag 9. august kl 12. Et samarbeid mellom Søndre Land Jeger og fiskerforening og Skute menighet. Sammen med jubileumsgudstjenestene i Skute og Fluberg, Flyslippgudstjeneste i Hov 21. juni kl 13 og Norsk/amerikansk gudstjeneste i Skute den 16. august kl 11, er det duket for en ekstra spennende gudstjeneste-sommer i Søndre Land. Øystein Wang Vår lille familie bodde i Paris, Jacques, min franske, mann som jeg giftet meg med nesten 2 år tidligere i Oslo, vår lille sønn Eirik, som da var blitt 3 måneder og jeg, Sigrun, som er norsk og i tillegg ble fransk gjennom giftemålet. Jacques hadde kontor i Paris med utsikt til Triumfbuen. Han arbeidet i innkjøpsavdelingen i et stort gruve- og metall firma som hadde hovedkontor, i Brive la Gaillarde, lenger syd i Frankrike. Der på hovedkontoret ønsket man at Jacques skulle vikariere et par måneder, for en medarbeider. Hurra, vi skulle få reise til et sted i Frankrike som ingen av oss kjente, Brive la Gaillarde.Vi reiste ned dit med barnevogn og bagasje i en Citroen, 2 CV, en liten deux cheveaux, som vi leide. Det skulle bli en flott opplevelse for oss, og vi ble kjent med mennesker og en kultur som var fullstendig fremmed for oss. Blant annet fikk jeg lære å vaske tøy i elven Correze. Jeg fikk være med noen kvinner ned til elven, med Eirik i sin vogn og med en liten haug med barnetøy, som skulle vaskes. Der nede, helt nede ved elven som rant temmelig stri over store steiner og i stryk. Det var en fryd å se det klare vannet. Det var som en strøm av flytende sølv, med dråper som ble til gull i den sterke solen. Der ved elvebredden fikk jeg se noen slags rare greier, som jeg aldri hadde sett før. Det var noen stativ som man kunne stå på kne på slik at man trygt nådde ned til vannet for å væte tøyet og så legge det på en skrå plate på forsiden for å gni det inn med såpe. Flott. Så holdt man venstre hånd på platen mens man sprikte med fingrene, tommelen for seg og de fire andre for seg. Med høyre hånd tok man tak i tøyet og kastet det inn mot mellomrommet i venstre hånd. Slik fikk man vasket, før man la det til side og startet på neste plagg. Såpen vi brukte heter på fransk,savon de Marceilles, en stor brun firkantet kloss, som lignet på en gjetost. Den skummet godt og tøyet ble rent. Å skylle tøyet ble spennende. Elven rant ganske sterkt og vi måtte passe oss for ikke å slippe det vi skulle skylle, for da ville det fare av gårde. Det var en glede å sitte der på kne og vaske sammen med de andre kvinnene i hver sine av de åtte - ti stativene. Praten gikk og latteren satt løst. Eirik satt i vognen og fulgte med på alle lyder og bevegelser. Mange kvinner sa til meg: «N est pas qu elle lave bien la Correze» «Ikke sant, Correze vasker godt.» Og det kunne jeg nikke bekreftende til. Den gangen for mange år siden, var det veldig få som hadde vaskemaskin. Alle kulturer har sin spesielle måte å vaske på. Dette var måten de gjorde det på ved elven Correze. Sigrun Balavoine 10 Menighetsbladet for Søndre Land Sommer 2015

11 Landåsbygda kirke 50 år Jubileumsgudstjeneste i Landåsbygda kirke, søndag 30. august kl.11. Kapell med gravplass i Landåsbygda? Dette sto det å lese i Samhold/Velgeren i januar Ønsket og behovet for et eget kirkebygg med gravplass hadde vokst fram gjennom flere år. I artikkelen står det «Årsaken hertil er at avstanden til bygdens kirke (Fluberg) er temmelig lang så mange ofte kvier seg til den lange vei til gudstjenesten. I begravelsestilfelle går det med en hel arbeidsdag. Det er Arne Bergseng som har reist tanken». Nyttårsaften, altså den 31.desember, 1933, ble det sammenkaldt til et åpent møte på Landås skole der det ble nedsatt en komite til å forberede arbeidet for å få et kapell i Landåsbygda. Arne Bergseng ble komiteens leder. Det var han til kappellet var reist, bortsett fra en kort periode under krigen. Det skulle gå over 30 år med mange møter, innhenting av data, avklaringer, brevvekslinger, dugnadsarbeid og ikke minst pengeinnsamlinger før kapellet kunne innvies noen år etter at kirkegården og gravkapellet ble innviet. Mange bidrog også med gaver i form av grunn, penger, materialer, ting til gevinster og annet og arbeidsinnsats. Det ikke lite dugnadsarbeid som er nedlagt. I 1950 ble det kjøpt kirkeklokke. Den ble laget ved O. Olsens klokkestøperi i Tønsberg og har inskripsjonen Ære være Gud i det høgste, og fred paa jorda. Det er ei klokke på 240 kg og prisen var 3850 kr. Kirkeklokka måtte lagres noen år før den først klang utover bygda ved innvielsen av kirkegården den 6. oktober Manglende utstyr til bårehuset ble skaffet i 1958 og det ble lagt inn elektrisk lys og oppvarming. Bjarne Fadum ble ansatt som den første kirketjeneren. Det var stor enighet om å intensivere arbeidet med å få reist kapellet. Arkitekt Per Nordan, Asmund Engers svigersønn, fikk i oppdrag å tegne et utkast til kapellet. I 1962 ble det valgt en byggekomite for kapellet bestående av sogneprest Aas og Oddvar Slåttsveen fra Menighetsrådet, Arnt Njargel som kommunens representant og Ivar Vasenden og Lars Andersgaard fra kapellkomiteen. Det ble sendt byggetillatelse til Søndre Land kommune som i 1961 var slått sammen med Fluberg kommune. Først i august 1964 ble det gitt tilsagn om dette. Den 30 august 1964 kl var det grunnsteinnedleggelse. Grunnmuren og mye av reisverket var allerede ferdig da grunnsteinen sammen med et skrin inneholdende bl.a kapellets historikk ble murt inn av prost Gladhaug. Etter en hektisk innspurt av byggearbeidene (sikkert en del på dugnad) var endelig den store dagen der. Lørdag den 19. juni 1965 ble Landåsbygda kapell innviet. Handlingen ble ledet av biskop Alex Johnson. Dessuten deltok prost Gladhaug, samt prestene Aas, Myhre Nilsen, Skaara, Martinsen og Larson. Biskopen talte over teksten «Gå ut i all verden og gjør alle folkeslag til disipler», eller misjonsbefalingen. Det var vakkert vær denne dagen. Ikke alle fikk plass i kirken, men ved hjelp av høytalere kunne alle følge med. Hov Kammerkor medvirket. På kirkekaffen etterpå spilte Odnes musikkorps. Deretter var det middag på Granum pensjonat. Den første ordinære gudstjenesten i Landåsbygda kapell ble holdt allerede dagen etter innvielsen. Også dette ble en minnerik opplevelse for kirkegjengerne som fylte opp de vel 160 sitteplassene. Gamlepresten, Peter Skaara som nå var nesten 79 år, forrettet. Ved orgelet satt mangeårig organist Anders Skjeppestad. Han begynte som organist i Fluberg og Hov i 1916 og gikk av i 1953 etter å ha virket som organist i 50 år. Skjeppestad døde den 6. oktober samme høst, 92 år gammel. Erland Jensen Sommer 2015 Menighetsbladet for Søndre Land 11

12 Årets konfirmanter Konfirmanter Hov og Enger kirker 23., 24. og 25. mai 2015 Nederst fra v: Michaela Mehari, Maria Sveum Aasbekken, Julie Marie Grimsbø, Camilla Rønning Fremstad, Mari Øiom Askvig, Camilla Lundberg, Thea Bjørgo Aarstad. Rad 2: Lasse Fekjær Kingswick, Thor Erik Nordsjø, Mina Margrethe Holt Sagvold, Marie Oline Klute Jensen, Anja Ødegård, Lene Hagen, Joakim Vika Skjold, Tord Johannessen, Ida Engeli, Øystein Wang. Foto: Knut Kamphaug Rad 3: Marius Stuve Skjellerud, Lars Lier, Johannes Raa Jäger, Olav Bergan Stuedal, Ola Tronrud, Erik Nybakke, Sander Tobias Larsen Strandengen, Christoffer Sveen, Muamba Caleb Kongolo. Foto: Vilde Brenden Konfirmanter Landåsbygda, 1. juni Gitte Bergstuen, Mari Hänch, Simen Aalseth Rognstad, Emilie Brenden Foto: Vilde Brenden 12 Menighetsbladet for Søndre Land Sommer 2015

13 Det er så mange gode og innholdsrike salmer i den nye salmeboka. Elias Blix har dikta mange. Ein vårsong har vært med meg frå tidlege barneår og skuletid. Der skildrar diktaren livet når våren kjem i naturen! Så kjem Guds ord med ljos over livet, «Guds ande er som dogg på turre jord. Då skin det over landet, då syng Guds folk i kor». Salma står på nr 844 «No livnar det i lundar, no lauvast det i li, den heile skapning stundar no fram til sumars tid». Her skildrar Blix livet om våren og fortset med å tolke Guds ord og ande som kjem med ljos over livet «som dogg på turre jord. Då skin det over landet, då syng Guds folk i kor». Eg hadde ein lærar som var glad i song! Han var organist og kordirigent. Han lærte 4 av oss jentene å syngje tostemt. Det var spennande! Læraren satt ved orgelet då me stod fram i kyrkja og song for første gong. Det var Min salme vel då eg fekk «spiren» til å vera med i korsong! Elias Blix har dikta fedrelandssalma. Den gjev oss gode og innhaldsrike tankar om landet vårt. «Min salme»-stafetten går videre til Jorunn Myrland. Helsing Ingebjørg Stenerud SLEKTERS GANG HOV OG ENGER Døpte: Madelen Odnæs Høibakk Martin Odnæs Høibakk Mie Haugen Strand Aria Elvine Øvrum Ella Sofie Arvesen Øverhagen Vigde: Inger Lise Gruben Arvesen og Rune Øverhagen Døde: Marthe Sandsengen Eli Ingvaldsen Gunvor Esprum Per Ole Antonsen Hjalmar Huse Inger Eline Aarflot Svein Skjelbred Reidun Johanne Engebakken Jørgen Agnar Nyheim Ragnhild Anette Sandsengen Konfirmanter Fluberg kirke, 31. mai Nede fra v: Karoline Dybhavn Børresen, Ane Stavem, Camilla Rognhaugen, Tuva Brenden, Maren Wollheim Fretheim, 2.rekke fra v: Gitte Bergstuen (prest), Markus Sandsengen Nygård, Ole Martin Røvik Engelund, Jonas Sandsengen Tollefsrud, Henrik Kaasa Opperud, Martin Lillehaug, Marius Øverlier. Bak fra v: Maria Ringvold, Øyvind Bjørnstad, Glenn Rune Nereng Nersveen, Stefan Øverlier, Geir Ove Køttet, Line Nereng No livnar det i lundar, No livnar det i lundar, no lauvast det i li, den heile skapning stundar no fram til sumars tid. 2:Det er vel fagre stundernår våren kjem her nord og atter som eit under nytt liv av daude gror. 3: Guds kyrkje lysa skulle som høgt på berg ein stad, med sumar utan kulde og utan solarglad. 4: Guds ord vel alltid lyser, den sol gjeng aldri ned. Det hus som Anden hyser, ligg støtt i ljos og fred. 5: Men stundom kom det kulde på Herrens kyrkjemark. Det var Gud seg dulde, og borte var Guds ark. 6: Det var dei mørke dagar,guds ord var fåhøyrd segn. Og hjarta frys og klagar, det saknar sol og regn. 7: Så sende Gud sin Ande som dogg på turre jord. Då vakna liv i lande, då grøddest vent Guds ord. 8:Då er det sæle tider for Kristi kyrkjegrunn. Då lauvast det i lier, då livnar det i lund. 9:Då ljosnar det i landet frå fjell og ned i fjord. Då losnar tungebandet, då syng Guds folk i kor. 10: Då skin det over strender som sol ein sumarkveld. Då gløder kring i grender ein heilag altareld. 11: Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song, du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong, 12: då me med vigsla tunge, med kjærleik heil og klår, alt utan brest og sprunge skal lova Herren vår FLUBERG OG LANDÅSBYGDA Døpte: Maurits Thomle Myhrvold Silje Berget Johansen Vigde: Inger Beate Kvalsvik og Thomas Fagerli Andeersen Døde: Kirsten Aaberg Åse Nygård SKUTE Døde: Knut Smedhaugen Olga Knutsen Helge Haugerud Sommer 2015 Menighetsbladet for Søndre Land 13

14 «I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær» Jens Mørch holdt tale ved minnemarkeringen på Hov kirkegård, før gudstjenesten 17. mai på en regntung nasjonaldagsfeiring. Vi gjengir talen her:...men nettopp i denne timen vet vi hva frihet er.» Slik skrev Nordahl Grieg 17 mai 1940 i det første av de lange mørke krigsårene. I dag 75 år senere står vi nok en gang under «grønnende trær» og flagg stenger er kledd i fineste skrud. (Og de mørke skyer som omgir oss er av det meteorologiske slaget) Vi feirer Nasjonaldagen 17 mai og Grunnloven vår for 201. gang -En selvstendighetserklæring vedtatt med ord og penn kløkt og kompromiss -et avgjørende slag riktignok vunnet uten tap av liv. Men vi måtte senere betalt en høy pris for å beskytte den.jeg står her i dag i dyp ærbødighet for den anledning som er gitt meg - å holde minnetalen over de som bar Kongens klær og falt i strid eller fangenskap, for Norge - og som er stedt til hvile her i Søndre Lands egen jord. Det blir stadig færre levende sannhets vitner til Okkupasjonstiden. I tolvte time, har Regjeringen sørget for en Minnemedalje for innsatsen til noen av de som bidro noe utover det alminnelige, men som hittil har levet i skyggen av heltebragdene. Synnøve Karlsen er den i Søndre Land som får denne utmerkelsen. Takkens tanker skal i dag også gå til de mange navnløse som holdt hånden over hus og hjem - familie og hverdag. Også i vår tid, under fjerne himmelstrøk men også i ubehagelig nærhet, opplever vi at historien gjentar seg. Mange av de grunnleggende friheter og verdier vi feier i dag er stadig truet av kompromissløse ideologiske og religiøse overbevisninger For totalitære regimer og terrorister er Menneskeverdet redusert til et middel, en forbruksvare. Forakten for menneskeverdet er blitt et våpen. Vi kjenner så alt for godt igjen forestillinger om overlegenhet, slik det selvoppnevnte herrefolket lot Nazismens credo legitimere krenkelser som senere og for all ettertid er kjent som de groveste forbrytelser mot menneskeheten. Allerede i 1937 i et uhyggelig klarsyn over rådende strøminger i Europa på den tiden, skrev Arnulf Øverland- i diktet Du må ikke sove -- Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Når Ord alene kommer til kort og de må suppleres, sogar erstattes med handling, kreves beslutsomhet og offervilje. Hver generasjon har våkne ungdommer - de som velger å kjempe for verdier større enn seg selv. På ulikt vis - i politikken i samfunnslivet i våre væpnede styrker. Som er beredt til å ofre til og med livet for mange av de samme verdier som de av våre forfedre vi minnes i dag kjempet for Det står så skrevet i Johannes evangelium ingen har større kjærlighet enn den som setter livet til for sine venner. Som er villige til å stå i last og brast med de som ikke selv makter å verne seg mot overmaktens krenkelser. Tildelingen av Krigsmedaljen til vår egen Halvor Hammerstad, for hans heltemot i tjeneste, gir, på ny, navn og ansikt til de som bærer arven videre - fra de som kjempet og de som falt. Til de som har utvist mot langt utover det man kan fordre av den enkeltes plikt. i Winston Churchills mektige ord: «above and beyond the call of duty». Kjenn derfor på den gripende symbolikken ved graven til Lt Torkill Horn - ham selv mottager av Krigsmedaljen etter sin død, at det er nettopp Halvor Hammerstad oldebarn til Horns søster, som i dag legger ned kransen der. Stafettpinnen - ansvaret for å holde minnene og tradisjonene i hevd nå overlatt min generasjon. Vi som er barn av fedre mødre - etterkommere av de som selv erfarte hva krigen kostet - av frykt uvisshet angst tap sorg - savn og personlig lidelse. Mange ønsket ikke å snakke om det. Mange klarte det ikke.det var for vanskelig å dele.. enda vanskeligere å bli forstått. Post traumatisk stresslidelse er bare et nytt navn på gamle arr. I dag vet vi så mye mer om hva slike påkjenner gjør med de som opplever dem og hva de behøver. I dag føler jeg det derfor også riktig å gi honnør til de mange som bar og fremdeles bærer byrdene fra den gang og siden bygget opp igjen det landet de som falt bidro til å gjøre fritt. Vi må love på deres minne at den nye generasjonen veteraner skal få den hjelpen de aldri fikk. Det er i skifte mellom generasjoner, at historien står i fare for å blekne Den største krenkelse mot deres minne vil være likegyldigheten - at vi slutter å stoppe opp, reflektere og glemmer takke de som betalte den største prisen I mange land, er det reist store minnesmerker over de mange navnløse soldater som falt:kremen av sin tids ungdommer som aldri fikk delta i den framtid deres offer gjorde mulig. De står der som fakkelvarder - mange med inskripsjonen hentet fra Rudyard Kiplings helteepos der han formanet sin samtid allerede i 1897 «i tilfelle vi skulle glemme» - «lest we forget.» 14 Menighetsbladet for Søndre Land Sommer 2015

15 Krigsmedaljen til Halvor Hammerstad Både Nordal Grieg og Arnulf Øverlands ord formaner oss til- slutt Først Grieg: «Her skal vi minnes de døde som ga sitt liv for vår fred, soldaten i blod på sneen, sjømannen som gikk ned. Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn. Vi har de døde med oss den dag vi kommer igjen.» Og så Øverland: «Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme!» Vi er privilegerte som kan minnes og ære våre falne med navns nevnelse.vi vil nå hedre de falne i tjeneste for Norge de som hviler her på Hov kirkegård, med blomster og ett minutts stillhet. Lt. Torkil Horn, f Enger død i tysk fangenskap tildelt Krigsmedaljen post morten Soldat Ole Sveen, f 1909 Trevann, døde i trefninger ved Gjøvik 20. April 1940 Soldat Engebret O. Brennhovd, Gol og Soldat Rolf T. Eriksen. f 1901, Drammen som begge omkom 18. April 1940 ved Fall, under forflytning av forsvarsskanse fra Hornsberget. Jens Mørch Denne våren ble «vår egen» Halvor Hammerstad tildelt Krigsmedaljen for sin heltemodige innsats i Afghanistan. Jens Mørch nevner tildelingen i sin minnetale på Hov kirkegård. Vi siterer her begrunnelsen for utmerkelsen: «Sersjant Halvor Hammerstad var nestlagfører i et skarpskyttarlag i Provincial Reconstruction Team 15, underlagt den internasjonale stabiliseringsstyrken i Afghanistan. 19. september 2010 skulle laget støtte en alliert styrke som var isolert i et trangt dalføre med opprørere og miner langs innfartsårene. Sersjant Hammerstad ledet en skarpskyttergruppe som fikk i oppdrag å hjelpe den allierte styrken. De hadde kjørt seg fast i ei myr med to pansrede kjøretøy. De allierte havnet under ild og måtte søke dekning. Sersjant Hammerstad så at sikringen ikke var nok, tok kommandoen og gav ordre til de allierte om å svare på skytingen. Med strålende lederskap under krevende forhold, ledet se rsjant Hammerstad en kamp som førte til at fienden ble holdt nede og til slutt overvunnen av allierte fly. Sersjant Halvor Hammerstad tok ansvar og viste lederskap i strid. Den allierte styrken underordnet seg dessuten kommandoene til Hammerstad.» Menighetsbladet ønsker - på vegne av innbyggerne i Søndre Land - å gratulere Halvor Hammerstad med den høye utmerkelsen. Øystein Wang Internasjonalt preg på Minnegudstjeneste i Hov kirke Søndag 21. juni kl 13 er det mulig å overvære en unik minnemarkering i Hov kirke. Klokka den 23. februar 1945 kom det britiske Short Stirling flyet LJ 999 med navnet «Queenie» inn over Innersetermyra i Søndre Land. Ombord var Skvadronsjef og pilot Harry Wellington Wilkie fra Canada, og hans mannskap på 6. Nå, 70 år senere, ønsker vi å minnes hendelsen og hedre de som var med. Ole Christian Dalby er initiativtager og leder for prosjektet. Han har klart å engasjere et stort antall medspillere, og en dyktig lokalkomité er etablert. De har lagt ned et solid arbeid, både i planleggingen av markeringen på Hov Stadion på torsdag 18. juni kl 19 - og i Hov kirke søndag 21. juni, foruten andre arrangementer. I kirken deltar lokale krefter som Hov musikkorps, Bergegarda og Fluberg Mannskor, Elin Gjerde. Birgit Grøholt vil binde sammen selve minnedelen av programmet, der det blir hilsener og taler og musikkinnslag. Barn og ungdom fra bygda vil også ha en aktiv rolle i minnemarkeringen, både på torsdagen og søndagen. I kirken deltar 6 elever ved Søndre land Ungdomsskole som flaggbærere og flaggvakter, og det blir taler ved Ådne Skogsbakken og Anna og Maria Haug. Flere inviterte gjester vil bidra, fra Forsvaret og fra kommuneledelsen. Hedersgjesten er Barbara Raphael, pilotens datter som kommer fra Canada sammen med sin mann, for å overvære hele programmet som er lagt opp. Minnegudstjenesten vil holdes både på norsk og engelsk. Menighetsrådet inviterer til en enkel kirkekaffe etter minnegudstjenesten. Vi håper at mange slutter opp om hele programmet. Øystein Wang Sommer 2015 Menighetsbladet for Søndre Land 15

16 13. og 14. september samme tid som kommune- og fylkestingsvalget. Kirkevalget består av 2 valg: 1: Valg av nye menighetsråd i hvert sogn (Fluberg, Skute og Søndre Land) 2: Valg av 7 leke medlemmer til Bispedømmerådet i Hamar/Kirkemøtet. 1. MENIGHETSRÅDSVALGET (flertallsvalg). Alle kandidatene på våre tre soknelister er forespurt og sagt seg villige til å stå der. Listene er satt opp i rangert orden (se listene i menighetsbladet her). Du kan påvirke valgresultatet ved å evt. gi dine tilleggsstemmer. Alle kandidatene på lista får i utgangspunktet èn stemme hver. Men du kan også gi inntil 3 kandidater en tilleggsstemme hver (hake av ved navnet/ navnene du vil gi en tilleggsstemme). Du kan også føre opp inntil 3 ekstra kandidater på stemmeseddelen (men disse kan ikke gis tilleggsstemme). Det er ikke lenger tillatt å stryke kandidater på stemmeseddelen.endringene du gjør vil være med å påvirke valg-resultatet, og de 8 kandidatene (6 for Skute) som står med flest stemmer etter valget er dermed valgt inn i sine respektive menighetsråd for 4 år. De 5 neste på lista etter opptellingen blir vararepresentanter. Husk at du kan stemme dersom du fyller 15 år i VALG AV 7 LEKE MEDLEMMER TIL BISPEDØMMERÅD/KIRKEMØTET Det foreligger 2 kandidatlister, Kandidatene er presentert under Bispedømmerådsvalget gjennomføres som forholdstallsvalg (dvs. en stemmefordeling ved opptelling av stemmene), men stemmesedlene er ellers rangerte på samme måten som for menighetsrådsvalget. Du kan også her gi inntil 3 kandidater en tilleggsstemme om du ønsker det. Du kan også føre opp inntil 3 ekstra kandidater på stemmeseddelen, men i dette tilfellet MÅ kandidatene hentes fra den andre kandidatlista til bispedømmerådsvalget! Stemmeseddelen kan også leveres urettet. For øvrig er behandlingen av stemmesedlene for menighetsrådsvalget og bispedømmerådsvalget like, og dermed enkle og behandle for deg som velger. Det er ikke tillatt å stryke kandidater på stemmeseddelen. Pass på at du bretter stemmeseddelen og får den stemplet før du putter den i valgurna! Du vil ellers få nødvendig veiledning i valglokalet. Viktig: De 7 leke kandidatene som blir valgt inn som medlemmer i Hamar bispedømmeråd skal representere bispedømmet ved det årlige Kirkemøtet (som er å regne som Kirkens storting). I de kommende årene skal det gjøres viktige vedtak for kirkens framtid! Derfor trenger vi gode kandidater! Stem på dine kandidater. Det er din kirke. VALGKORT Som ved forrige valg (i 2011) får alle stemmeberettige medlemmer av Den norske kirke tilsendt valgkort i posten ca. 10.august. Der vil du finne informasjon om valget med valglister og veiledning ang. stemmegivningen.(husk at valglistene i valgkortet ikke er gyldig som stemmeseddel, men listene gir deg en bedre mulighet for å forberede ditt valg). Ta valgkortet med til valglokalet. Fra 10.august blir det kirkelig manntall lagt ut til alminnelig ettersyn på Menighetskontoret og på kommunens servicetorg (Rådhuset). Står du ikke oppført i manntallet, ta kontakt med menighetskontoret innen 1.september. Kirken din medvandrer i glede og sorg STEMMELOKALER Det gjennomføres kirkevalg samtidig med kommune- og fylkestingsvalget, og innenfor samme åpningstid. Valglokalene vil være fysisk skilte fra hverandre, men med tydelig skilting/merking for kirkevalget. Valglokaler for kirkevalget blir følgende steder: Valglokale for Skute menighet (Vestsida krets): Vestsida oppvekstsenter, Ringelia Valglokale for Fluberg menighet (Odnes krets): Odnes helsehus Valglokale for Søndre Land menighet (Hov krets): Biblioteket i Rådhuset Åpningstidene vil være de samme som for kommune- og fylkestingsvalget. Søndag 13. september: kl Mandag 14. september: kl Kirkevalget en viktig del av vårt demokrati. Møt opp på valgdagen! 16 Menighetsbladet for Søndre Land Sommer 2015

17 FORHÅNDSSTEMMING Dersom du ikke har mulighet til å stemme på valgdagen, kan du gi din forhåndsstemme på: Menighetskontoret i Hov (nye kontorloaler i Rådhuset, 3.et.) mandag-fredg mellom kl 10 og 14 i perioden fra 10.august til 11.september. Om du forhåndsstemmer i et annet sokn enn der du står oppført med stemmerett, må du stemme før 1. september, og du må selv skaffe godkjente stemmesedler fra eget ditt sogn. Har du avgitt forhåndsstemme kan du ikke stemme på nytt på valgdagen. For alle med tilgang til Internett: Stemmesedler fra alle sokn og bispedømmer kan lastes ned fra (der finner du også mye annen viktig og utfyllende informasjon om kirkevalget og om kandidatene). Se spesielt kandidatlistene til bispedømmerådsvalget og med kandidatenes presentasjon. Øyvind Sporild Kandidater til Bispedømmerådet NOMINASJONSKOMITEENS LISTE 1. Dag Landmark f. 1948, Gjøvik/Toten 2. Torunn Elise Kvisberg f. 1967, Nordre-Ål/Sør-Gudbrandsdal 3. Reidar Åsgård f. 1943, Engerdal/Sør-Østerdal 4. Anne-Lise Brenna Ording f. 1987, Vinger/Solør, Vinger og Odal 5. Inger Johanne Reiestad Hansen f. 1953, Hamar/Hamar domprosti 6. Torstein Lerhol f. 1986, Vang/Valdres 7. Gunnar Gjevre f. 1956, Arneberg/Solør, Vinger og Odal 8. Berit Elisabeth Meiningen f. 1951, Lesja/Nord-Gudbrandsdal 9. Øyvind Sogn f. 1982, Jevnaker/Hadeland og Land 10. Lise Holland f. 1945, Ringsaker/Ringsaker 11. Bjørg Antonsen f. 1958, Hunn/Toten 12. Lars Lien f. 1960, Hamar/Hamar domprosti 13. Arnfinn Bjørgen f. 1949, Stange/Hamar domprosti 14. Solveig Vatn Weisser f. 1994, Vang/Valdres 15. Arnfinn Uthus f. 1957, Elverum/Sør-Østerdal 16. Elin Gravdal Øvrebotten f. 1957, Moen-Ål/Hadeland og Land 17. Ragnar Løsnesløkken f. 1973, Fåvang/Sør-Gudbrandsdal ÅPEN KIRKEGRUPPES LISTE 1. Gunhild Tomter Alstad (40), Vang i Hamar 2. Marianne Kjøllesdal Dyrud (42), Kapp i Toten 3. Finn Ragnvald Huseby (66), Elverum i Sør-Østerdal 4. John J. W. Delourme (25), Furnes i Ringsaker 5. Anne-Lise Marstein (53), Lom i Nord-Gudbrandsdal 6. Trond Egil Gellein Løkken (41), Vingelen i Nord-Østerdal 7. Henning Andersen (38), Aurdal i Valdres 8. Solbjørg Buknotten Skruklien (54), Øyer i Sør-Gudbrandsdal 9. Roald Braathen (69) Brandbu i Hadeland og Land 10. Grethe Lingum Gjertsen (58), Vinger i Solør, Vinger og Odal 11. Sidsel Lied (67), Ottestad i Hamar 12. Jon Magne Pedersen Tangen (23), Løten i Hamar 13. Ole Gustav Narud (57), Åmot i Sør-Østerdal 14. Liv Melbye Wechsler (63) Hoff i Toten 15. Ole Midthun (20), Elverum i Sør-Østerdal 16. Steinar Barstad (62), Søndre Land i Hadeland 17. Ingvild Kessel (19), Fåberg i Sør-Gudbrandsdal 18. Lasse Gran (68), Kapp i Toten Sommer 2015 Menighetsbladet for Søndre Land 17

18 Tom André Gudbrandsen; kandidat på menighetsrådslisten i Søndre Land Du er en ung mann, Tom André, som sammen med din kone, Linda, har flyttet til Søndre Land kommune. Nå har dere kjøpt hus her. Hvilke kvaliteter ser du kommunen har som gjør det atraktivt å bosette seg her? Vi kom til Søndre Land etter et lengre opphold i Oslo, med tanke på at vi ønsket å gire ned tempoet og jaget som var der, både med hensyn til jobb, økonomi og fritid, og følte at vi fant den roen vi lette etter i det lille huset vårt i Fall. Vi ser at dette er en trygg og god kommune for Tomine å vokse opp i, med mulighet for et aktivt fritidsliv både innen idrett, kultur og friluftsliv. Siden jeg selv er vokst opp på Gjøvik, kjente jeg litt til området fra før og følte at dette var en bra plass å bo med familien min. Du er en aktiv kar, som reiser en del rundt i landet i forbindelse med ditt yrke. Hvilket yrke har du, og hva slags jobber utfører du? Jeg har bakgrunn som lydtekniker og samarbeider med ulike event- og produksjonsselskaper som leier meg inn i forskjellige roller i forbindelse med kurs, konferanser, aktiviteter, utflukter og eventer. Jeg bistår dem med avviklingen og løser utfordringer underveis. I tillegg er jeg rektor for svømmeklubben jeg og Linda driver her i nærområdet for babyer og småbarn. Paraplyen for alle disse aktivitetene er firmaet vårt Tumalillia. Da jeg spurte deg om å stå på lista for valg av menighetsråd i perioden , ble du gledelig overrasket over å bli spurt. Utifra din kompetanse, hvilke aktiviteter kan du tenke deg å ta del i? I den delen av livet jeg er nå er det naturlig å ha et fokus på barne- og ungdomsarbeid, noe Linda også brenner for. Og jeg håper vi skal få til et godt miljø for de unge, enten det blir på Hovland, som vi er veldig glade i, eller på den gamle REMA 1000 tomta, som kommunen nå har kjøpt. Selv ivrer jeg også for friluftsaktiviteter for både barn og voksne, og håper vi kan la slike aktiviteter også bli en naturlig del av et rikt kirkeliv. I tillegg håper jeg å kunne bidra med min tekniske kompetanse under kirkelige arrangementer og den daglige driften av kirkebyggene. Mikal Myrland 18 Menighetsbladet for Søndre Land Sommer 2015

19 Kandidater til Menighetsrådsvalgene Menighetsrådsvalget i Fluberg sokn (rangert liste) 1. Inger Lysen 52 år 2. Harald Nygård Mikkelsen 53 år 3. Tore Nygård 60 år 4. Wenche Bjor Sæthre 55 år 5. Marit Wollheim 56 år 6. Solveig Marie Grandhagen 69 år 7. Jorunn Nystuen Saaler 62 år 8. Hildur Fallingen 47år 9. Britt Elin Rørvik 40 år (Fluberg sokn har annonsert supplerende nominasjon for å flere kandidater. Resultatet er kjent uke 23.) Menighetsrådsvalget i Skute sokn (rangert liste) 1. Runa Bjone 51 år 2. Lars Nils Holst 66 år 3. Kari Flatlien 50 år 4. Håkon A. Kr. Johansen 57 år 5. Lola B. Kolkin 63 år 6. Jomar Rønning Volle 44 år 7. Terje Klute 56 år 8. Bjørn Knutsen Velsand 54 år 9. Mette Stensvold 40 år 10. Håkon Wahlstrøm 56 år 11. Jan Erik Sørengen 44 år Menighetsrådsvalget i Søndre Land sokn (rangert liste) 1. Tom Andrè Gudbrandsen 43 år 2. Mette-Lise Grime 59 år 3. Nina Lier Reinsborg 35 år 4. Torger Granum 58 år 5. Lisbeth Bjørgo Aarstad 42 år 6. Harriet Bratvold 55 år 7. Juel Sagbakken 46 år 8. Liv Kristin Skaug Hesla 60 år 9. Stian Bjerkvold 39 år 10. Anne Sofie Weseth 72 år 11. Karin Sætra 53 år 12. Kari Larsen Jansen 52 år 13. Stein Erik Stavem 47 år 14. Karin Brouwer 78 år 15. Kari Snipstad 63 år Sommer 2015 Menighetsbladet for Søndre Land 19

20 Menighetshuset Hovland Søndre Land menighetsråd har flere ganger de siste to årene hatt oppe som tema: Hva skal vi gjøre for å redde dette gamle, tidstypiske stilhuset fra tidlig 1900-tallet? Vi har sett at mangelfullt vedlikehold over lengre tid har ført til forringelse av bygget. For å få klarlagt omfanget av de nødvendige reparasjoner som må til, engasjerte menighetsrådet høsten 2013 bygningsvernrådgiver Dag Lindbråten til å befare bygget og avgi en rapport om status for Hovland. Rapporten forelå i januar 2014, og den understrekte at det haster med betydelig innsats for å stoppe det forfallet som er i gang. I rapporten understreker bygningsrådgiveren «at det er muggsopp og råteskader i stubbloftshimlinga og på bjelkelaget», hvor det henger edderkoppkokonger. I krypkjelleren under golvet er det et fuktig miljø, som er årsaken til råtedanninga. Han ga som råd at flere operasjoner var aktuelle å gjennomføre: 1. Rydde byggegrunnen under golvet for gamle, råtnende bygningsmaterialer, 2. Foreta drenering på østsida av bygget for å hindre innsig av vatn som presser på fra det skrånende terrenget, og 3. Undersøke bjelkelaget nærmere og eventuelt rive det opp og skifte ut råtebefengt materialer. Når en kom inn i gangen på Hovland, kjente en tydelig råtelukt. Sommeren 2014 fikk en som de to første tiltak ryddet byggegrunnen under inngangspartiet, boret ut større hull i muren og innsatt flere trekkere. Det har bedret klimaet i bygget noe, men det er fremdeles ikke tilfredsstillende. I og med at Hovland har fungert som et kulturelt samlingspunkt gjennom hele 1900-tallet og er utformet som ett av flere tidstypiske hus langs Hovlandsveien, utformet menighetsrådet i løpet av forrige sommer og høst en søknad til Norsk Kulturminnefond om støtte til en omfattende rehabilitering av bygget både ut- og innvendig. Kulturminnefondets styre hadde møte 8. april d.å. og gjorde følgende vedtak: «Søknad fra Søndre Land menighetsråd om tilskudd til prosjektet Rehabilitering av menighetshuset «Hovland» avslås.» Begrunnelsen for avslaget var at Fondet ikke prioriterer tilskudd til tiltak som allerede er påbegynt, ei heller prioriteres tiltak som regnes som vanlig vedlikehold eller modernisering/oppgradering som inn- og utvendig maling. Dersom en må foreta full utskifting av materialer i golvet kommer heller ikke det under Fondets tilskuddsregler. Per i dag er menighetsrådet sjølsagt ikke i stand til å si noe om de gamle gulvmaterialer kan benyttes etter oppriving. Det er en kjensgjerning at det må betydelig innsats og ressurser til «for å berge bygget» fra ytterlig forfall. Menighetsrådet ser allerede nå at uten offentlig eller privat støtte av et betydelig format, har en ikke mulighet til å gjøre alle nødvendige tiltak. Slik jeg ser, det vil det være mulig gjennom dugnadsinnsats å male opp bygget inn- og utvendig. Dessuten bør en vel lage ei dreneringsgrøft på østre side av bygget for derved å stoppe innsig av vatn fra det skrånende terrenget der. Derved vil en kunne endre noe av årsaken til det fuktige miljøet i grunnen under golvet. Menighetsrådets interesse for «Det gamle Fladsrudbygget». I størstedelen av denne valgperioden har undertegnede hatt hele menighetsrådets støtte i å ha tett kontakt med ordfører og rådmann om et samarbeid ved eventuelt kjøp av eiendommen «Hovsbakken 2» (Den gamle Rema-eiendommen). Med sin beliggenhet så nært kirka har menighetsrådet sterkt ønsket at eiendommen skulle eies av Søndre Land kommune, og at noe av bygningsarealet ved rehabilitering skulle kunne gi høvelige rom for god sambruk kirke/kommune. Når Søndre Land kommune nå har kjøpt eiendommen, og ordføreren offentlig har gått ut og invitert til en idédugnad om framtidig bruk av eiendommen, er Søndre Land menighetsråd svært interessert i en fortsatt dialog med rådmann og ordfører. For undertegnede er denne avgjørelsen noe av det gledeligste jeg har hørt om på lenge! Dersom en river den styggeste del av bygningsmassen (i virkeligheten den nyeste mur/betongdelen) og rehabiliterer det gamle Fladsrudbygget, vil området kunne omgjøres til en grønn og fargerik oase mellom kirka og rådhuset. Dette vil kunne bli det naturlige sentrum i bygda med for eksempel parkområde og torg, samt noen få parkeringsplasser - et naturlig «smykke» inntil den fine kirka vår! Norsk Kulturminnefonds avslag på menighetsrådets søknad om støtte til rehabilitering av Hovland vil etter undertegnedes mening gjøre det mer naturlig for «kirkas folk» å bruke krefter og ressurser i et samarbeid med kommunen i å få til et trivelig samlingssted i «det naturlige sentrum i kommunen». Mikal Myrland 20 Menighetsbladet for Søndre Land Sommer 2015