Evaluering av helsetjenestens innsats under terrorangrepene i Norge den 22. juli Assisterende direktør Bjørn Guldvog

Transkript

1 Evaluering av helsetjenestens innsats under terrorangrepene i Norge den 22. juli 2011 Assisterende direktør Bjørn Guldvog

2 Momenter for diskusjon på møtet: 22. juli-kommisjonen og Helsedirektoratets oppfølging. Hvor godt er vi forberedt på helseberedskapsarbeid i nordisk sammenheng? Hva kan vi lære av hverandre? Hvordan samarbeider de ulike etatene i de nordiske landene? Hvordan helsetjenesten organiserer sin kompetanse. Rettssaken mot terroristen.

3 Fakta om kl Regjeringskvartalet Oslo 950 kg gjødselsbombe 8 mennesker drept momentant 10 innlagt sykehus med livstruende skader Minst 200 fysisk skadd 325 menneske i akutt livsfare kl Utøya, Hole kommune 69 mennesker drept 55 mennesker innlagt sykehus med alvorlige skader Drapene foregikk til 18.30, da 5 ble drept 564 personer på øya kl pågrepet

4 To omfattende evalueringsløp Helsesektorens egen evaluering 22.7 kommisjonen

5 5

6 22.Juli-kommisjonen, 6 hovedkonklusjoner Angrepet på regjeringskvartalet kunne vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig og gjerningsmannen kunne vært stanset tidligere. Flere sikrings- og beredskapstiltak for å vanskeliggjøre nye angrep og redusere skadevirkningene burde vært iverksatt 22/7. Helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte. Regjeringens kommunikasjon til befolkningen var god. Departementene maktet å videreføre sitt arbeid på tross av skadene. Med en bedre arbeidsmetodikk og et bredere fokus kunne PST ha kommet på sporet av gjerningsmannen før 22/7. Kommisjonen har allikevel ikke grunnlag for å si at PST dermed kunne og burde ha avverget angrepene.

7 7

8 8

9 22.Juli-kommisjonen - hovedtiltak 1. Kommisjonens viktigste anbefaling er at ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk arbeider med å styrke sine egne og organisasjonens grunnleggende holdninger og kultur knyttet til: risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling, IKT-utnyttelse, og resultatorientert lederskap.

10 22.Juli-kommisjonen, anbefalinger til Helsetjenesten: Kommisjonens tiltak i helsevesenet: 21 Helsevesenet bør opprettholde kapasitet og fleksibilitet til krisehåndtering inkludert å sikre ressurser til øvelser. 22 Taushetsbestemmelsene i helsepersonelloven bør gjennomgås for å sikre at politiet og pårørende kan få nødvendig informasjon i katastrofesituasjoner. Helsedirektoratets egen rapport var mer kritisk til egen håndtering enn 22.juli-kommisjonen. Vi er sterkt opptatt av læring og forbedring.

11 Helsedirektoratets rapport Læring for bedre beredskap Norsk helsetjeneste løste meget godt den største utfordringen den noensinne er stilt over for. 67 anbefalinger med forslag til oppfølging helhetlig samling prosedyrer for helsetjenestenes beredskapssystem på operativt nivå, inkludert prosedyrer/planverk for samarbeid med andre nødetater felles planverk på strategisk nivå for kriser i fredstid mellom de viktigste beredskapsaktører.

12 Beskyttelse av liv og helse: Utvalgte anbefalinger Felles triageringssystem Trygg overgang til Nødnett Samarbeid i usikrede områder Ambulansestyring Pasientfordeling 12

13 Helseinnsatsen lykkes på grunn av: Rask erkjennelse av risiko og tidlig alarmering Stor kapasitet og erfaring Planverk, trening og improvisasjon Innsatsvilje og responstid Frivillig innsats og god praktisk tilrettelegging Sektorens læringsevne 13

14 Rettsaken 10 uker fra 16. april Rettshistoriens dyreste Spørsmål om tilregnelighet Straff, forvaring eller behandling Stor uenighet blant rettspsykiatrisk sakkyndige Ulike tradisjoner i Norden Dom falt 24. august Tilregnelig Forvaring 21 år

15 Hvor godt er vi forberedt til helseberedskapsarbeid i nordisk sammenheng? Er vi der vi ønsker å være i det nordiske samarbeidet for håndtering av store eller felles beredskapssituasjoner? Er våre planer og prosedyrer gode nok? Øver vi tilstrekkelig sammen? Hva kan vi lære av hverandre? Hvordan samarbeider etatene mellom de nordiske landene?

16 Nordisk helseberedskapsavtale Folkerettslig avtale undertegnet på Nordisk Ministerråds møte juni 2002 Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Færøyene, Grønland og Åland har tiltrådt Trådte i kraft november 2003 Formål - Forberede og utvikle helseberedskapen i forhold til å håndtere kriser og katastrofer Avtalen omfatter - assistanse i tilfelle en stat rammes av en krise eller katastrofe - grunnlag for samarbeid om ulike beredskapstiltak

17 Avtalens formål legge til rette for samarbeid mellom de nordiske land om å forberede og utvikle helseberedskapen i forhold til å håndtere kriser og katastrofer, Herunder naturkatastrofer og hendelser (ulykker og terrorhandlinger) med bl.a. radioaktiv stråling, biologiske og kjemiske agens ramme for eksisterende samarbeid innenfor katastrofemedisin, atomulykkesberedskap, smittevernberedskap og kjemikalieberedskap (ABCberedskap) ramme for ytterligere utvikling av det nordiske helseberedskapssamarbeidet, både på administrativt og utøvende nivå

18 Hvordan helsetjenesten organiserer sin kompetanse Hvilken struktur har de nordiske landene på sin helsetjeneste? Lokalsykehusproblematikk og sentralisering av kompetanse Disponering av ambulanser Kommunenes ansvar Hvordan er nødmeldetjenesten og ambulansetjenesten organisert? Hvordan er oppgavefordelingen mellom sykehus og kommuner i daglig drift og ved beredskap?

19 Hvordan er beredskapen for ekstremvær i de Nordiske land? Hvilke systemer for monitorering finnes Hva brukes av varslingssystemer mot befolkningen Hva finnes av erfaring og kompetanse 19

20 Ekstremvær - eksempler Metrologisk institutter er hovedaktøren i monitorering av vind og nedbør i alle landene Island Norge overvåkningssystem for vulkanutbrudd system for flomvarsling og fjellutglidning (feks.åkeneset). Danmark overvåkning av dikene på Jylland Finland brannovervåkningssystem 20

21 Varslingsystemer Media, radio/tv og spesielle web-sider er det som er mest utbredt i alle landene Telefon/sms for regional/lokal varsling er i bruk i Danmark, Island og Norge Tyfoner kan brukes i Grønland, Sverige og Norge 21

22 Storm, regn og snø Alle landene har omtrent den samme erfaringen med kraftig vind og storm, store nedbørsmengder i form av regn eller snø og flom som følge av kraftig regn eller snøsmelting 22

23 Farmers hit hard by extreme weather Frida: - 50,000 cubic meters of rock and gravel got into property (Nationen ) Foto: Per Olav Krekling 23

24 Exstreme rain created a chaos in Larvik It came 34mm rainfall from 1035 to 1135 Friday (tb.no)

25 Exstreme rain created a chaos in Larvik (Foto: Stener Kalberg) tb.no

26 Such ravaged Dagmar in Rotevatn, Volda Foto: Tormod Utne (smp.no)

27 Dagmar ravages Foto: BJORN VATNE (smp.no)

28 Dagmar ravages from Vågavegen i Ålesund Foto: Robert Hansen (smp.no)