SIKRE HENDER NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING. Den viktigste yrkesrisikofaktoren for latekssensibilisering er bruk av latekshansker med pudder.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SIKRE HENDER NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING. Den viktigste yrkesrisikofaktoren for latekssensibilisering er bruk av latekshansker med pudder."

Transkript

1 SIKRE HENDER NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING Den viktigste yrkesrisikofaktoren for latekssensibilisering er bruk av latekshansker med pudder.

2 MÖLNLYCKE HEALTH CARE POSTBOKS 6229 ETTERSTAD NO-0603 OSLO TEL: FAX: SIKRE HENDER Kjære lesere! Hva skal hansken beskytte mot? Ann Folin Clinical Nurse Co-ordinator Region North Mölnlycke Health Care Dette nummeret handler om et spørsmål som vi stadig oftere får fra dere som bruker operasjonshansker: Hvilke hansker anbefaler dere hos Mölnlycke at vi bruker? Hansker i naturgummilateks (NGL) eller i syntetisk materiale? Spørsmålet bunner ofte i en bekymring for å utvikle type 1 allergi mot naturgummilateks. Kaster vi et blikk tilbake i historien, kan vi se at bruken av operasjonshansker økte eksplosjonsartet i løpet tallet. Økningen var i takt med den globale spredningen av HIV og aids som førte med seg nye rutiner og anbefalinger for bruk av hansker. Hanskebehovet ble enormt, og produsentene fikk problemer med å levere i takt med etterspørselen, noe som gjorde at flere mindre seriøse aktører dukket opp innenfor hanskeproduksjonen. Dette førte i sin tur til at mange av hanskene som kom ut på markedet, hadde høye konsentrasjoner av både vannløselige proteiner fra NGL, endotoksiner og restkjemikalier. Dessuten var de fleste hanskene pudret med maisstivelse. Flere pasienter og helsepersonell utviklet allergi mot naturgummilateks i løpet av denne perioden. Men hvordan utarter dette seg så i dag med våre moderne, pudderfrie hansker i naturgummilateks? Bør hele avdelinger, eller til og med hele sykehus, gå over til syntetiske hansker eller er naturgummilateks det beste alternativet for størsteparten av sykehuspersonellet? Spørsmålet vi bør stille oss er: "Hva vil vi beskytte oss mot?" På dette grunnlaget bør vi velge en hanske og et materiale som oppfyller kravet om optimal beskyttelse uten bivirkninger som for eksempel allergi. Dette er hovedtemaet som diskuteres i ulike artikler i dette nummeret, og som vi håper at du vil synes er interessant å lese mer om. Det er alltid like positivt å få tilbakemeldinger fra dere som lesere. Har du bestemte meninger om årets tre nyhetsbrev eller ideer for fremtiden, er du hjertelig velkommen til å sende oss en e-post. Skriv til Ann Folin, Clinical Nurse Co-ordinator: Siden dette er årets siste nummer, vil vi hos Mölnlycke Health Care allerede nå få takke for året som har gått. Vi ønsker alle våre lesere en riktig god jul og et godt nyttår. Vennlig hilsen Ann Folin

3 Kirurgiske hansker og lateksallergi har vi vært for raske til å trykke på panikknappen? 3 GRAHAM JOHNSON RN, SCPHN (OH) SPESIALIST PÅ YRKESHELSE Innledning Angst for de potensielle helse- og sikkerhetskonsekvensene av lateksallergi har fått en del av medlemmene i NHS Trusts and Health Boards til å vurdere å bytte fra kirurg- og undersøkelseshansker i naturgummilateks (NRL) til syntetiske alternativer. Det er nå en økende mistanke om at en slik strategi kan være prematur og feilbegrunnet. I 2002 støttet ankedomstolen i Storbritannia et borgerlig rettskrav om skadeserstatning fra en sykepleier som utviklet allergi fordi hun brukte NRLhansker (Dugmore kontra Swansea NHS Trust1). Dommen ble feilaktig tolket av enkelte som å tilsi at bruk av NRL-hansker burde forbys. Mange NHS Trusts tror fremdeles at UK Health and Safety Executive (HSE) har forbudt NRL-hansker. Dette er ikke tilfellet. En nylig vurdering av vitenskapelig evidens støtter fortsatt bruk av pudderfrie kirurgihansker av NRL med lavt proteininnhold. Denne artikkelen forklarer hvorfor enkelte NHS Trusts kan ha overreagert med vedtak om å bytte til lateksfri praksis. Bakgrunn Yrkesmessig bruk av helseprodukter tilvirket med NRL er svært vanlig i dag. Spesielt har bruken av engangshansker av NRL i operasjonsstuer økt kraftig i de siste årene hovedsakelig som en respons på behovet for å beskytte operasjonspersonalet og pasientene som gjennomgår kirurgien, mot risiko for infeksjon. Allergi for visse lateksproteiner oppsto først som en yrkessykdom på 1980-tallet. Lateksallergi av type I er en IgE-overfølsomhet for lateksproteiner hos personer med lateksspesifikke IgE-antistoffer fra tidligere eksponering og sensibilisering. Kliniske manifestasjoner varierer fra kontakturtikaria, kløe i huden og øynene, nysing, bronkospasmer og astma til anafylakse og dette kan oppstå hos personer som tidligere ikke er påvist å være sensibilisert. Lateksallergi type I må skilles fra kontaktdermatitt for gummi, som er en type IV-overfølsomhet for kjemikalier som tilsettes gummiprodukter under produksjon. Dette er mer vanlig, og foreligger som en vesikulær, eksematøs, pruritisk dermatitt som oppstår timer til dager etter kontakt med allergenet. Overser vi evidens? I tillegg til manglende distinksjon mellom lateksallergi av type I og type IV, kan vi også ha oversett forskjellen dersom NRL-hanskene med lavt proteininnhold er med eller uten pudder. De gjeldende anbefalingene er tydelige. Veiledningen til helsepersonell, som følger en vitenskapelig vurdering av tilgjengelig evidens(2) sier følgende: Den langt viktigste yrkesrisikofaktoren for latekssensibilisering er bruk av latekshansker med pudder. Hansker med pudder har høyere innhold av lateksallergener enn pudderfrie hansker, og det er sterk evidens for at bruk av disse er forbundet med en betydelig høyere forekomst av latekssensibilisering. NRL kontrolleres av EUs bestemmelser om kontroll med helsefarlige stoffer, som fastsetter at hvis eksponering for NRL ikke kan unngås på rimelig måte, bør den kontrolleres tilstrekkelig(3). Helsepersonale kan også feilaktig tro at lateksallergi er svært vanlig. Den rapporterte forekomsten i yrkessammenheng i Storbritannia er trolig under 1 av 200(4 6). Den nyligste utredningen, fra 2004, hevder at sensibiliseringsfrekvensen blant helsearbeidere varierer med så mye som 30 ganger der en langt lavere andel har symptomatisk allergi. Den reelle forekomsten av lateksallergi blant britiske helsearbeidere er fremdeles uviss, men er trolig sjelden (7) fastslår utredningen.

4 4 Etter Dugmore-saken i 2002 gikk mange Trusts over fra undersøkelseshansker av lateks til hansker av syntetisk nitril. Skotske helseråd fikk imidlertid retningslinjer som fastslår at NRL-hansker fremdeles kan være best egnet ved kirurgiske inngrep. I 2003 rapporterte HSE(8) om at NRL-hansker ved langvarig og nær hudkontakt var forbundet med en risiko for hudsensibilisering. Risikoen er imidlertid redusert for hansker med lavere nivåer av lateksproteiner og prosesskjemikalier. Proteinene i NRL-hanskene lekker inn i pudderet, som blir luftbåren når hanskene tas av. Dette skaper risiko for respiratorisk eller astmatisk reaksjon for brukeren og sensibiliserte personer i nærheten. Denne risikoen er nesten fullstendig eliminert i pudderfrie hansker med lavere nivåer av lateksproteiner og prosesskjemikalier." HSE innrømmer at arbeidsgivere kan anse at det fremdeles er behov for NRL-hansker under operasjoner på grunn av deres overlegne mikrobiologiske barrierebeskyttelse, sensibilitet og elastisitet sammenlignet med andre hanskematerialer (8). De gir også følgende råd: "Der NRL-hansker anses som absolutt nødvendig, [bør] innkjøpspolitikken [spesifisere] NRL-engangshansker med så lavt nivå av uttrekkbart (eller utvaskbart) protein som rimelig mulig, samt som er pudderfrie Etter Dugmoresaken understreket HSE at bruk av NRL-hansker ikke var ulovlig. De sa faktisk: Forholdene viste at det var rimelig praktisk for å forhinde eksponering [for NRL].... De understreket at "engangshansker av naturgummilateks kan brukes der en risikovurdering har identifisert det som nødvendig. Hanskene som benyttes, må ha lavt proteininnhold og være pudderfrie(8). Denne vurderingen må veies opp mot risikoen for allergiske reaksjoner forårsaket av naturgummihansker i forhold til risiko forbundet med bruk av hansker produsert av alternative materialer. (8) Samtidig hevder SCMPMD (Scientific Committee on Medicinal Products and Medical Devices) at det for tiden ikke ser ut til å finnes noen alternative materialer som tilsvarer sikkerhetsegenskapene til NRL i forhold til overføring av patogener.(9) De gjeldende retningslinjene Evidence Based Practice in Infection Control (epic2) sier også at NRL fremdeles er foretrukket materiale på grunn av at det beskytter effektivt mot blodbårne viruser (BBV) og har egenskaper som gjør at brukeren opprettholder deksteriteten.(10) En nylig britisk utredning av vitenskapelige evidens om yrkesmessige aspekter ved håndtering av lateksallergi er publisert av NHS Plus, Royal college of Physicians og Faculty of Occupational Medicine i fellesskap.(2) Utredningen fastslår følgende: Bruk av pudderfrie latekshansker med lavt proteininnhold reduserer signifikant forekomsten av lateksallergi og lateksindusert astma, samt av lateksrelaterte symptomer. På nasjonalt nivå er en politikk som oppmuntrer til å bytte til slike hansker, en påvist, effektiv metode for å redusere forekomsten av lateksallergi. Hvis kolleger av personer som allerede er lateksallergiske eller -sensibiliserte bruker pudderfrie latekshansker med lavt proteininnhold, kan alvorlighetsgraden av symptomene reduseres ytterligere, og i samme grad som om kollegaene bruker lateksfrie hansker. Alle tilfeller av lateksallergi og lateksindusert astma, bortsett fra de mest alvorlige, kan håndteres uten behov for stillingsendringer, arbeidsuførhetstrygd eller oppsigelser, ved at personen er nøye med å unngå lateks i arbeidet, og ved å foreta mindre endringer på arbeidsstedet. Det er ikke rapportert om nye tilfeller av lateksallergi etter bruk av pudderfrie latekshansker med lavt proteininnhold ved denne utredningen. Konklusjonen er som følger: Evidens støtter derfor ikke et fullstendig forbud mot bruk av latekshansker. Ytterligere veiledning for helsepersonell er publisert samtidig med NHS Plus-utredningen, og konkluderer med følgende: Latekshansker med pudder bør ikke brukes på arbeidsplassen hvis pudderfrie latekshansker er tilgjengelig som et alternativ. Alternativer til latekshansker kan medføre andre problemer, spesielt barriereintegritet etter bruk, brukertilfredshet, barriereeffektivitet og andre, mulige allergiske reaksjoner. Bytte til pudderfrie latekshansker kan være kostnadseffektivt (f.eks. med tanke på hanskekostnader, erstatninger). Er syntetiske kirurgihansker et sikkert alternativ? På tross av overbevisende evidens fra NHS Plusutredningen, epic2-retningslinjene og råd fra HSE og SCMPMD, begynner et økende antall av medlemmene i NHS Trusts nå å bruke hansker laget av syntetisk nitril, polyisopren og polykloropren. Dette fører til en rekke problemstillinger: Syntetiske hansker har vanligvis lavere strekkfasthet enn NRL, og etter at de er strukket, trekker de seg ikke helt sammen igjen.

5 De har vanligvis dårligere grep og sensitivitet sammenlignet med NRL. Denne kombinasjonen av faktorer kan påvirke berøringsfølsomheten og deksteriteten. Syntetiske hansker kan inneholde høye nivåer av akseleratoren forbundet med type IV-sensibilisering. 5 Typ 1 allergi Typ 4 allergi Typ 4 allergi Akseleratorer brukes vanligvis ved produksjon av undersøkelseshansker og kirurgiske hansker ikke bare de som er laget av NRL, men også av syntetiske materialer. Noen av disse akseleratorene kan gi forsinkede type IV-overfølsomhetsreaksjoner. Det kan finnes høyere restnivåer av akseleratorkjemikalier i syntetiske hansker, fordi de ikke utsettes for de samme, høye temperaturene under lekkasje- og klorineringsprosessene som NRL. I 2005 publiserte MHRA (Medical and Healthcare Products Regulatory Agency) en advarsel om at enkelte syntetiske, lateksfrie kirurgihansker og undersøkelseshansker brytes ned og kan løses opp i kontakt med visse løsemidler (f.eks. aceton, som finnes i produkter som flytende plaster).(11) Samtidig anbefales kirurger nå å bruke doble hansker for å redusere nålestikkskader og beskyttelse mot blodbårne viruser. De fleste studier av doble hansker er utført med NRL-hansker, inkludert bruk av fargede indikatorhansker for å oppdage punksjon av den ytre hansken. Bruk av doble, syntetiske hansker er så godt som ikke utprøvd, og kan ha en negativ effekt på deksteriteten samt føre til økt forekomst av belastningsskader. Diskusjon NHS Plus-utredningen av vitenskapelig evidens er et tungtveiende argument for at medlemmene i NHS Trusts ikke skal la seg presse til å bruke en fullstendig lateksfri strategi. Den antyder at bruk av pudderfrie latekshansker med lavt proteininnhold signifikant reduserer forekomsten av lateksallergi samt av lateksrelaterte symptomer.(2) Rapporten sier også at alle tilfeller av lateksallergi, bortsett fra de mest alvorlige, kan håndteres uten behov for stillingsendringer, arbeidsuførhetstrygd eller oppsigelser. Evidens støtter derfor ikke forbud mot NRL-hansker. Det er fremdeles et stort, kirurgisk behov for NRL-hansker på grunn av deres overlegne, mikrobiologiske barrierebeskyttelse, sensitivitet og elastisitet. Spesielt kirurger ønsker ikke nedsatt deksteritet. Cochrane-utredningen anbefaler doble hansker til alle kirurgiske inngrep.(12) Dette kan være et stort problem, da doble syntetiske hansker signifikant vil begrense deksteriteten sammenlignet med pudderfri NRL. Operasjonspersonale kan tro at hvis de bytter

6 6 til syntetiske, lateksfrie hansker, unngår de alle hudproblemer. Dette stemmer ikke. Det kan fremdeles forekomme hudreaksjoner av type IV på syntetiske hansker. Et generelt bytte fra latekshansker til syntetiske hansker kan føre til en økning i antallet personer som ikke kan bruke hansker i det hele tatt med økende forekomst av type IV-allergi som et resultat av bruk av syntetiske hansker, og en økning i manglende tilgjengelighet til hansker laget av NRL. En bør også være klar over at hvis en hanskebruker utvikler type IV-overfølsomhet, kan han/hun ikke gå tilbake til NRL-hansker, da samme akseleratorer brukes i begge hansketyper. Forskjellen mellom lateksallergi av type I og IV og effekten av disse allergiske reaksjonene på forskjellige typer kirurgihansker vet vi fremdeles lite om. Type I-lateksallergi kan forårsake en akutt reaksjon, med symptomer fra utslett, kløende eller rennende øyne eller nese, nysing og hosting til trangpustethet eller, i ekstreme tilfeller, anafylaktisk sjokk. Type IV-reaksjoner kan føre til kontaktdermatitt pga. forsinket overfølsomhet for kjemikalier som brukes i både latekshansker og lateksfrie hansker. Kirurgiske hansker er utformet for å gi beskyttelse. Uegnet hanskebruk er et problem, som ikke nødvendigvis løses ved å bytte til lateksfrie hansker, og en impulsiv respons på slike problemer kan føre til uegnet, ikke-evidensbasert hanskeutvelgelsespolitikk. Konklusjon Valg, innkjøp og bruk av hansker for å beskytte helsen, sikkerheten og komforten til personale og pasienter, bør være evidensbasert og ta hensyn til den yrkesmessige risikoen som en kan utsettes for. Det er generelt anerkjent at NRL er et svært holdbart og fleksibelt hanskemateriale som gir brukerne høy grad av deksteritet, sensitivitet og mikrobiologisk beskyttelse. På den andre siden har hansker laget av et syntetisk materiale lavere strekkfasthet, og barrierebeskyttelsen kan være nedsatt. Derfor bør slik politikk sikre at operasjonspersonalet har den beste mulige beskyttelsen mot nålestikkskader og blodbåren smitte. Vi bør forsøke å fastslå den reelle forekomsten av sensibilisering og kjemisk allergi, og hjelpe dem å formulere en politikk i forbindelse med lateksallergi og hanskebruk, ved bruk av en risikovurderingsprosess som tar hensyn til yrkesrisiko og nødvendige kontrolltiltak. NHS Plus-utredningen er lenge etterlengtet. Den tydeliggjør at evidens ikke støtter et forbud mot bruk av NRL-hansker, og at det hittil ikke foreligger noen gyldig grunn til å bytte fra latekshansker til lateksfrie hansker i sykehusmiljøer. Referanser: 1. Dugmore vs Swansea NHS Trust and another, Court of Appeal (Civil Division [2002] EWCA Civ NHS Plus, Royal College of Physicians, Faculty of Occupational Medicine. Latex allergy: occupational aspects of management. London, RCP, Control of Substances Hazardous to Health Regulations 2002, (COSHH) Approved Codes of Practice, HSE Books (COSHH). (oppdatert 16/05/2008; benyttet 7/08/2008). 4. Smedley J, Jury A, Bendall H, Frew A, Coggon A (1999). Prevalence and risk factors for latex allergy: a cross-sectional study in a United Kingdom hospital. Occup Environ Med;56(12): Chowdhury MM, Statham BN (2003). Natural rubber latex allergy in a health-care population in Wales. Br J Dermatol;148(4): Poole CJ, Nagendran V(2001). Low prevalence of clinical latex allergy in UK health care workers: a cross-sectional study. Occup Med (Lond);51(8): Cullinan P (2004). Latex allergy. CPD Bulletin Immunol and Allergy; 3(3): Health and Safety Executive, Field Operations Directorate, Service Sector. Natural Rubber Latex sensitisation in healthcare. Sector Information Minute (SIM) 7/2003/ Scientific Committee on Medical Products and Medical Devices (SCMPMD). Opinion on the protection offered by natural rubber latex medical devices against transmissible diseases.technical report: European Commission Health and Consumer Protection Directorate- Genera. 16. oktober, Pratt RJ, Pellowe CM, Wilson JA et al (2007). epic2: National evidencebased guidelines for preventing healthcare-associated infections in NHS hospitals in England. J Hosp Infect;65 (suppl 1):S1-S Medical and Healthcare Products Regulatory Agency (MHRA). Medical Device Alert. MDA/2005/ juli, Tanner J, Parkinson H (2006). Double-gloving to reduce surgical cross-infection. Cochrane Database of Systematic Reviews. Issue 3 (first published online, 19. juli, 2006)

7 Forebyggende tiltak lønner seg: Færre tilfeller av allergi med hansker uten pudder 7 AV EVA TIWE, MEDISINSK JOURNALIST Astma og hudreaksjoner på grunn av naturgummilateks (NGL) er en alvorlig risiko for dem som jobber i helsevesenet. Men det lønner seg å treffe tiltak. Ved å redusere bruken av medisinske engangshansker av naturgummilateks med pudder, reduserer du også risikoen for sensibilisering. Det finnes altså ingen grunn til å være redd for å bruke hansker av naturgummilateks, så lenge en passer på å velge pudderfritt. Dette fremgår av den tysk-amerikanske studien Primary prevention of natural rubber latex allergy in the German health care system through education and intervention (1). Studien er utført av Henning Allmers, Jörg Schmengler og Christoph Skudlik fra Osnabrück og Delmenhorst i Tyskland og Boston i USA. Målet med studien var å finne ut om det fra et allergisynspunkt er meningsfullt å bytte ut hansker med pudder med pudderfrie hansker. Tre millioner helseansatte som er forsikret i Berufsgenossenschaft für Gesundheitsdienst und Wohlfahrtspflege (BGW) ble berørt. Flere undersøkelser, publisert i velrenommerte tidsskrifter, har vist at så mange som nesten hver femte helseansatte er sensibilisert for allergen fra naturgummilateks. Sensibiliseringen skyldes at de proteinene som finnes i hansker og andre produkter av naturgummilateks, kommer i kontakt med hud og luftveier. Pudderet bærer med seg allergen Risikoen for å utvikle allergi øker når hanskene inneholder pudder, fordi pudderet kan sveve rundt i rommet og bære med seg allergen. I en studie av tannlegestudenter som ble publisert i Jama i 1999, fremgikk det at ingen av studentene som brukte pudderfrie hansker og arbeidet i et pudderfritt miljø, var sensibilisert, mens dette rammet mellom 5 og 15 prosent av dem som brukte hansker med pudder. Ved en tidligere undersøkelse i 1998 har Henning Allmers og hans medarbeidere kunnet vise at halvparten av de registrerbare, luftbårne NGL-allergenene forsvant helt etter et bytte til pudderfrie hansker (2). Denne enkle og praktiske forandringen gjør at sensibilisert personale kan fortsette å jobbe innenfor helsevesenet så lenge arbeidsgiveren bare gir tilgang til lateksfrie hansker. Men at sekundærforebygging fungerer, betyr selvfølgelig ikke at primærforebygging også alltid gjør det. Derfor gikk forskerne videre for å finne ut om også primærprevensjon lønner seg, det vil si om færre helseansatte blir sensibilisert hvis de arbeider i et miljø helt uten pudderholdige hansker. Grunnlaget ble lagt ved at en arbeidsgruppe som besto av dermatologer, allergologer og miljømedisinere fra sju tyske universiteter, og som ble opprettet i desember Målet var å komme frem til anbefalinger for forebygging av NGL-allergi hos helsepersonale og allergiske pasienter. De retningslinjene som ble resultatet, ble publisert i flere vitenskapelige tidsskrifter samt spredt av et yrkesmedisinsk forskningsinstitutt, Beruftgenossenschaftliches Forschungsinstitut für Arbeitsmedizin. I tillegg sendte begge de største delstatene, Nordrein-Westfalen og Bayern, ut informasjonsmateriell og spørreskjemaer til sykehusledelsen for å få svar på hvor høy bruken av hansker med pudder var. Samtidig ble det påpekt at hansker med pudder kan føre til allergier i huden og luftveiene.

8 8 I år 2000 hadde den pudderfrie andelen ikke-sterile undersøkelseshansker ved akuttsykehusene steget til 85,3 prosent av nesten 800 millioner. Blant de sterile operasjonshanskene var 66,9 prosent av 112 millioner pudderfrie dette året. Informasjon til personalet I 1997 og 1998 ble det distribuert brosjyrer om NGLallergi med både vitenskapelig og mer populær informasjon fra forskningsinstitusjonene som har ansvar for erstatning til dem som rammes av lateksallergi. Det tyngste lasset ble trukket av BGW, som forsikrer sykehuspersonale, og som har ansvaret for ulykkesforsikring, kompensasjon til ansatte som rammes, og forebyggende tiltak. Alle private legesentre og tannlegemottak, samt alle private og religiøst finansierte sykehus er forsikret gjennom BGW. Dette innebærer at nærmere halvparten av alt helsepersonale fra Tyskland omfattes. 14 informasjonsmøter påpekte betydningen av forebyggende tiltak og opplyste om kostnadene ved å gå over til pudderfrie hansker samt diskuterte problemer med å overbevise fremfor alt kirurgene om fordelene med forandringen. Siden desember 1997 har det eksistert en forordning som regulerer bruken av farlige stoffer (TRGS- 540) med krav til at kun lavallergene og pudderfrie hansker skal brukes, og at hansker med pudder ikke lenger bør være tillatt på arbeidsplassene. Det året den første arbeidsgruppen ble dannet, i 1995, var bare 3,1 prosent av de nesten 665 millionene ikke-sterile undersøkelseshansker av naturgummilateks pudderfrie ved de tyske akuttsykehusene, mens det samme gjaldt 7,9 prosent av de 133 millionene sterile operasjonshansker av samme materiale. Grunner til bruken Forskerne konstaterer at det i hovedsak finnes to grunner til at det fra og med 1986 ble solgt stadig flere NGL-hansker med pudder i Tyskland. Av miljøårsaker ville en redusere bruken av undersøkelseshansker av polyvinylklorid, da disse brytes sakte ned og dessuten kan avgi skadelige stoffer når de brennes. Og for personalets sikkerhet var det nødvendig å bruke effektive barrierer mot forskjellige smittestoffer, først og fremst HIV og hepatitt. Det tok to år mer å redusere den prosentvise bruken av sterile hansker enn av ikke-sterile, noe som også er konstatert i andre studier. I 1998 var over halvparten av de ikke-sterile NGL-hanskene pudderfrie, men bare 26,2 prosent av de sterile. Det er kjent at pudderet bærer proteiner fra hanskene, protein som i sin tur kan sette i gang en sensibiliseringsprosess. Den som har blitt sensibilisert for naturgummilateks, må unngå materialet for all fremtid for å ikke få helseskade. Hvis en bare bruker pudderfrie hansker med lavt proteininnhold burde risikoen for sensibilisering blant helsepersonalet minske, resonnerte forskerne. Det er krav til at alle tyske leger og tannleger rapporterer mistenkte arbeidsmiljøskader til sin forsikringsinstitusjon. Antallet rapporterte tilfeller *av NGL-allergi i perioden 1996 til september 2001 ble oppgitt fra BTW, og resten av året 2001 ble anslått ut fra den allerede kjente informasjonen. En detaljert analyse av forsikringsdata gjorde det mulig å anslå antallet personer og antallet mistenkte tilfeller ved samtlige tyske akuttsykehus og tannlegemottak. Færre allergitilfeller uten pudder I 1996 ble det registrert 90 tilfeller av astma forårsaket av NGL-allergi på akuttsykehusene, et tall som ett år senere hadde steget til 115. Deretter begynte antallet rammede å synke suksessivt i takt med at bruken av NGL-hansker med pudder minsket. I 1998 var antallet nye tilfeller drøyt 100. I 1999 hadde det sunket til litt over 60 tilfeller og i 2001 var det færre tilfeller enn 20. Den totale forekomsten av NGL-fremkalte hudproblemer blant alle forsikrede i BGW sank fra 664 tilfeller i år 1996 til 217 i år Astmatilfellene sank over samme periode fra 280 til 80 tilfeller. En positiv forbindelse mellom bruken av NGLhansker med pudder og de rapporterte, mistenkte tilfellene av NGL-allergi kunne statistisk bekreftes fra forskernes data.

9 En undergruppe på 70 personer med konstatert NGL-allergi ble valgt ut for at en skulle kunne bedømme hvor lang tid det vanligvis går mellom eksponering for NGL og de allergiske symptomene. 64 var kvinner og resten menn, en kjønnsfordeling som ble forklart av at 89 prosent av Tysklands sykepleiere og annet assistentpersonale var kvinner da studien ble gjennomført. Det viste seg at det pleier å ta i gjennomsnitt 15 måneder å utvikle de første symptomene på lateksallergi for personale som arbeider i et miljø med hansker med pudder, og ytterligere i gjennomsnitt ett år før de første symptomene dukker opp fra luftveiene. Ifølge forskerne kan dette forklare at det skiller totre år mellom den maksimale bruken av hansker med pudder og det maksimale antallet av konstaterte forekomster av NGL-allergi. 9 Urtikaria er den vanligste sykdommen De første symptomene hos de 70 spesialundersøkte allergirammede var urtikaria hos 39 personer (56 prosent), urtikaria i kombinasjon med andre symptomer hos 8 personer (11 prosent), rhinitt eller astmasymptomer hos 16 personer (23 prosent) og konjunktivitt i ett eneste tilfelle. Forskernes data inneholder bare informasjon fra akuttsykehus vanlige lege- og kirurgimottak inngår ikke i studien. I år 2001 viste en annen undersøkelse (3) at bruken av undersøkelseshansker med pudder i forhold til sterile hansker av naturgummilateks fremdeles lå på henholdsvis 43 og 49 prosent. Dette kan forklare hvorfor antallet tilfeller av rapportert NGLallergi ikke har sunket like mye der som ved akuttsykehusene. Den første indikasjonen på at allergiforekomsten synker når bruken av hansker med pudder minsker, kom i Da ble det ikke funnet nye tilfeller av sensibilisering hos sykehuspersonale som arbeidet i et pudderfritt miljø. Derimot ble det oppdaget to nye tilfeller der hansker med pudder fortsatt var i bruk. Større kunnskaper flere tilfeller At antallet rapporterte tilfeller økte mellom 1996 og 1998 skyldes trolig i det minste delvis også den intensive informasjonskampanjen i 1997 og Tidligere var NGL-allergi mindre kjent utenfor kretsen av allergispesialister. Med økte kunnskaper også hos annet personale ble det lettere å forstå og rapportere mistenkte tilfeller. Forskerne konkluderer sin studie med at data fra halve det tyske sykehuspersonalet og hele personalet ved landets tannlegemottak viser at antallet tilfeller av NGL-allergi har sunket siden Dette indikerer at de forebyggende tiltakene, fremfor alt at pudderfrie hansker med lavt proteininnhold er tatt i bruk i stedet for NGL-hansker med pudder, og muligheten for sensibilisert personale til å arbeide i et lateksfritt miljø ikke bare har hatt sekundærpreventiv effekt ved å gi sensibiliserte personer en mulighet til å fortsette å jobbe. Tiltakene har også vist seg å føre til en redusert forekomst av NGL-allergi hos helsepersonale, noe som tyder på at også primærprevensjon er mulig hvis en bare griper inn på en enkel og praktisk måte samt følger opp innsatsen effektivt. Hvis en bare velger pudderfrie hansker, finnes det altså ingen grunn til å være redd for å bruke naturgummilateks. Risikoen for å rammes av plager etter bruk av syntetiske hansker, er minst like stor som for nikkel, sminke, parfyme og andre kjemikalier som vi utsetter huden for. Dessuten holder NGL-hansker bedre enn syntetiske hansker og gir derfor bedre beskyttelse mot smittestoffer. Referanser: 1. Allmers H et al. Primary prevention of natural rubber latex allergy in the German health care system through education and intervention. J Allergy Clin Immunol 2002;110: Allmers H et al. Reduction of latexaeroallergens and latex-specific IgE antibodies in sensitized workers after removal of powdered natural rubber latex gloves in a hospital. J Allergy Clin Immunol 1998;102: Haamann F. Erfolgreiche Prävention von Latexallergiendurch eine Schwerpunktaktion der BGW. 28. Sicherheitsfachtagung Krankenhaus Celle: Ströher Druck; 2001.

10 10 Naturgummilateks en sak for sykepleiere ING-MARIE BUNDESEN, AUTORISERT OPERASJONS- SYKEPLEIER, FIL.MAG. INNENFOR PLEIE OG OMSORG, UNIVERSITETSADJUNKT SEKSJONEN FOR HELSE OG SAMFUNN, HØYSKOLEN I HALMSTAD, POSTBOKS 823, SE HALMSTAD, SVERIGE De siste 20 årene har vi sett en økning i bruken av operasjonshansker. Samtidig har hanskerelaterte problemer med overfølsomhet økt. Målsettingen med studien har vært å kartlegge kunnskaper om naturgummilateks (NGL) blant sykepleiere som arbeider i NGL-nære miljøer. Undersøkelsen gir oss informasjon om både utdannings- og praksisrelatert erfaring med allergi. 78 yrkesaktive sykepleiere og 27 sykepleiere under utdanning fylte ut et spørreskjema med 20 påstander om NGL og NGL-relatert allergi. Resultatet viste at sykepleiernes kunnskaper er lave. Sykepleiere under utdanning (n = 27) oppnår et bedre resultat enn yrkesaktive sykepleiere (n = 78). Det er viktig at sykepleiere har grunnleggende kunnskaper om overfølsomme reaksjoner samt kunnskaper om NGL. Det bør utarbeides retningslinjer for håndteringen av pasienter og personell i NGLnære miljøer. lateks, ble første gang brukt i 1998 i USA(1). Tillatelse til å bruke skjemaet ble innhentet fra rettighetshaveren, tidsskriftet AORN Journal. Skjemaet er konstruert etter en gjennomgang av litteratur som omhandler dette feltet. Ut fra 40 påstander innenfor NGL-området ble ti erfarne sykepleiere bedt om å delta i testen. Deretter ble påstandene vurdert av tre nasjonale eksperter på feltet. Ekspertene ga poeng basert på påstandenes relevans, noe som siden ble jamført med litteraturen. Til slutt sto 20 påstander igjen. For å kunne bruke spørreskjemaet i Sverige var det et krav at skjemaet ble oversatt til svensk. Etter oversettingen ble den språklige delen korrekturlest av en tospråklig person med engelsk som morsmål. Når spørreskjemaet var oversatt, ble faktainnholdet kontrollert av en sykepleier som arbeider med NGLprodukter i Sverige. Det har dessuten blitt gjennomført en pilotstudie for å teste den svenske versjonen av spørreskjemaet. I pilotstudien deltok sykepleiere fra spesialutdanningen innefor akuttsykepleie med fokus på akuttbehandling, anestesi, intensivpleie eller operasjon. Undervisning i NGL inngikk i utdanningen. Pilotstudien resulterte ikke i at spørsmålene ble endret. Hovedstudien ble gjennomført etter at en etikktest var gjennomført og tillatelse fra virksomhetene var innhentet. Samtlige 130 sykepleiere ved tre avdelinger i en anestesi- og akuttklinikk ved et sykehus i Sør-Sverige ble oppfordret til å delta. Resultat Av de til sammen 130 yrkesaktive sykepleierne var det 78 sykepleiere som fylte ut spørreskjemaet (60 %). I denne gruppen fantes det sykepleiere både med og uten spesialutdanning. De yrkesaktive sykepleierne avsluttet sin sykepleierutdanning i perioden fra 1966 til I pilotundersøkelsen som inngikk i studien, deltok 27 av 36 spurte sykepleiere under utdanning (75 %). De 27 studentene avsluttet sin sykepleierutdanning i perioden fra 1991 til De 20 påstandene i spørreskjemaet ble besvart med ett av følgende alternativer: Helt uenig, Delvis uenig, Stemmer delvis eller Stemmer helt sju av påstandene var feilaktige. Den høyeste poengsummen som kunne nås, var 20 poeng. Og konklusjonene som Kleinbeck o.a.(1) trakk i sin studie, betraktet 17 poeng som grensen for på en sikker måte å kunne pleie pasienter med konstatert lateksallergi. Studiens opplegg og utforming Studien er en replikasjonsstudie som ble gjennomført som en spørreundersøkelse. Utformingen var kvantitativ, deskriptiv og analytisk. Spørreskjemaet inneholdt 20 påstander om NGL samt en rekke bakgrunnsspørsmål. Spørreskjemaet, som brukes til å måle sykepleieres kunnskaper om allergi mot naturgummi- Kunnskapspoeng (maksimalt 20 poeng) Yrkesaktive Studerende Samtlige sykepleiere sykepleiere sykepleiere (n=78) (n=27) (n=105) Middelverdi 11,99 15,44 12,88 Median Standardavvik 4,341 1,826 4,134

11 Lewis o.a.(2) beskriver at en sykepleier som både har erfaring med å pleie pasienter med NGL-allergi og har utdanning på området, har kompetanse til å gi pasientene den beste pleien. I den foreliggende studien sammenfalt ikke disse komponentene ettersom sykepleierne som var under utdanning, ikke hadde møtt så mange pasienter, og sykepleierne som hadde møtt mange pasienter, ikke i like høy grad var blitt utdannet på feltet. Når både erfaring og kunnskap integreres, kan det antakelig være mulig å oppnå en høyere verdi. Kunnskap er et sammensatt begrep som omfatter flere ulike dimensjoner. Nærmere bestemt teoretiske kunnskaper, praktiske kunnskaper samt kunnskap om når og hvor de skal brukes.(3,4) Å utvikle seg fra novise til ekspert innenfor sykepleieryrket avhenger ikke av alder eller yrkespraksis. Dette fører ikke automatisk til læring. Det er først når kunnskapen integreres med refleksjon, at den fører til læring og personlig utvikling.(5) Utdanningsrelatert erfaring med NGL og allergi Yrkesaktive Studerende Samtlige sykepleiere sykepleiere sykepleiere (n=78) (n=27) (n=105) Erfaring fra grunn utdanning i sykepleie 7 (9%) 3 (11,1%) 10 (9,5 %) Erfaring fra yrkespraksis 20 (25,6%) 27 (100%) 47 (44,7%) Erfaring fra spesialutdanning i sykepleie 23 (29,5%) 3 (11,1%) 26 (24,7 %) Praksisrelatert erfaring med allergiske plager Yrkesaktive Studerende Samtlige sykepleiere sykepleiere sykepleiere (n=78) (n=27) (n=105) Er allergisk selv 27 (34,6%) 10 (37%) 37 (35,2%) Har allergi blant sine nærmeste 37 (47,4%) 17 (63%) 54 (51,4 %) Pleier pasient med NGL-allergi 55 (70,5%) 3 (11,1%) 58 (55,2%) I følgende sju påstander oppnår de studerende sykepleierne bedre resultater. p < 0,01. En stjerne * indikerer at påstanden er feilaktig: Selv om det er ubehagelig, er NGL-reaksjoner som er IgE-mediert (type 1), ikke livstruende.* Personer med fruktallergi (f.eks. banan) bør unngå kontakt med NGL. Syntetisk gummi utgjør en stor fare for lateksømfintlige individer.* Personer med ryggmarksbrokk har økt risiko for allergiske reaksjoner mot NGL. Personer med medfødte misdannelser i uro- og genitalområdet har økt risiko for allergiske reaksjoner mot NGL. Åndenød kan være et symptom på NGL-allergi. Planlagte operasjoner på pasienter med konstatert allergi mot naturgummilateks, skal utføres tidlig på morgenen. Påstanden som samtlige deltakere hadde minst kunnskap om, var: Røde og hovne hender etter at man har tatt av seg hanskene, indikerer allergi mot NGL.* Funderinger Hvorfor valgte så mange yrkesaktive sykepleiere ikke å fylle ut spørreskjemaet? Blant de yrkesaktive sykepleierne var svarfrekvensen 60 % til tross for gjentatte oppfordringer til å fylle ut skjemaet. Tidspress er en faktor som ble vurdert som avgjørende. Det ble også uttrykt bekymring for at kunnskapsmangler kunne bli synliggjort. Dette kan ha ført til at de som fylte ut spørreskjemaene, var sykepleiere som følte seg fortrolige med temaet. Dersom samtlige som ble invitert til å delta i undersøkelsen hadde fylt ut spørreskjemaet, kunne det ha resultert i en enda lavere verdi. Anbefalinger Det er viktig at sykepleiere kan bidra til en god og sikkert pleie for pasienter og personell i NGL-nære miljøer. Det bør gjøres en innsats for opplæring i løpet av grunnutdanningen i sykepleie, samt fortløpende både i løpet av yrkeslivet og ulike påbyggingsstudier. Samtlige sykepleiere bør ha kunnskap om risikofaktorer for utviklingen av overfølsomhetsreaksjoner, ved kontakt med NGL-produkter som er kjent gjennom tidligere forskning. Det inngår i sykepleierens yrkesrolle å følge den vitenskaplige utviklingen samt den utviklingen som skjer i den kliniske virksomheten. Det er avgjørende å følge utviklingen innenfor feltet både med hensyn til materialvalg og innenfor pleien av personer med overfølsomhetsreaksjoner. Sykepleien bør utarbeide lokale retningslinjer som er tydelige og lett tilgjengelige for å kunne tilby et sikkert og trygt miljø både for pasienter og personell. Studien kan leses i sin helhet i AORN Journal August 2008;88(2): Natural Rubber Latex: A Matter of Concern for Nurses Jeg vil rette en stor takk til foretaket Mölnlycke Health Care for stipendiet som gjorde dette arbeidet mulig. Kilder: 1. Kleinbeck SV, English NL, Sherley MA, Howes JA. A Criterion-Referenced Measure of Latex Allergy Knowledge, AORN Journal, 1998;68(3) : Lewis LC, Norgan G, Reilly M. Are Nurses Knowledgeable in Regards to Latex Allergy?, Seminars in Perioperative Nursing, 1998;7(4): Gustavsson B. Kunskapsfilosofi Tre kunskapsformer i historisk belysning, Stockholm: Wahlström & Widstrand, Gustavsson B. Vad är kunskap? En diskussion om praktisk och teoretisk kunskap, (accessed June 18, 2008). 5. Benner PE. From Novice to Expert: Excellence and Power in Clinical Nursing Practice, Menlo Park, CA: Addison-Welsey Pub Co, Nursing Division;

12 En cas de non remise priére de returner a Box Niederaula Allemagne Deutsche Post Port payé Flensburg Allemagne Brief/Lettre Luftpost/Prioritaire Mölnlycke Health Care Postboks 6229 Etterstad NO-0603 Oslo Tel: Fax: Ønsker du eller en kollega å få tilsendt gratis utgave av Sikre Hender? Send oss en mail med ditt navn, avdeling og adresse til arbeidsplassen din MÖLNLYCK HEALTH CARE, 2008 SIKRE HENDER 3/08 2,1K PRODUCTION JOE BRIG ART AB PRINTED BY RONDO, GÖTEBORG 2008

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Dokumenteier: Fakultetsdirektøren Dokumentansvarlig: Gyldig fra: 1.6.2012 Gjelder for: Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Clarityn 10 mg tablett loratadin Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for

Detaljer

Allergiforebyggelse. Informasjon skal gis av helsepersonell

Allergiforebyggelse. Informasjon skal gis av helsepersonell Allergiforebyggelse Informasjon skal gis av helsepersonell Innhold Hvem får allergi?... 3 Hva er allergi?... 3 Hvor kommer allergien fra?... 3 Arvelige risikofaktorer...4 Hvor stor er risikoen for at utvikle

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

DERFOR HAR VI BYTTET TIL BIOTILSVARENDE LEGEMIDLER PÅ VÅRE PASIENTER

DERFOR HAR VI BYTTET TIL BIOTILSVARENDE LEGEMIDLER PÅ VÅRE PASIENTER DERFOR HAR VI BYTTET TIL BIOTILSVARENDE LEGEMIDLER PÅ VÅRE PASIENTER Beslutninger og erfaringer fra revmatologisk seksjon Drammen Sykehus VVHF Åse S. Lexberg, avdelings overlege, revmatologisk seksjon,

Detaljer

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: Utvalgte resultater fra en spørreundersøkelse om arbeidsmiljø og helse blant nåværende ansatte i Sjøforsvaret fra prosjektet HMS Sjø. > >> Undersøkelsene som blir gjennomført

Detaljer

Designed around your hands.

Designed around your hands. Designed around your hands. Sempermed Supreme For de beste hender Sempermed Supreme+ Sikre i grepet Sempermed Supreme For de beste hender Sempermed Senso For særlig sensible områder Sempermed Syntegra

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Uansett prioriteringer BARRIER operasjonsfrakker - for deg og dine krav

Uansett prioriteringer BARRIER operasjonsfrakker - for deg og dine krav BARRIER frakkesortiment Uansett prioriteringer BARRIER operasjonsfrakker - for deg og dine krav For den optimale balanse mellom beskyttelse og komfort Å velge riktig operasjonsfrakk er en balanse mellom

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner Immunterapi kan hjelpe - Er det mulig å behandle dyreallergi? - Det mest vanlige har vært å behandle selve symptomene. Til dette bruker man gjerne antihistaminer, enten i form av tabletter, inhalasjonsspray,

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Enteralernæring METODERAPPORT

Enteralernæring METODERAPPORT Enteralernæring METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om generelt om enteralernæring, administrering av enteralernæring, administrering av legemidler i sonde, og vedlikehold av sonde.

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

unntatt reseptplikt, markedsført Voltarol 11,6 mg/g (1,16%) gel 50 g

unntatt reseptplikt, markedsført Voltarol 11,6 mg/g (1,16%) gel 50 g Innspill til endring i LUA-listen GSK Consumer Healthcare/Novartis Norge AS Preparatnavn Prosedyretype Virkestoff MTnr Prosedyretype Pakningsstørrelse unntatt reseptplikt, markedsført Voltarol 11,6 mg/g

Detaljer

Informasjonssøking i sykepleiers praksis

Informasjonssøking i sykepleiers praksis Informasjonssøking i sykepleiers praksis eller MIND THE GAP! Margrethe B. Søvik UH-Bibliotekkonferansen 18.-19. juni 2015 En presentasjon av prosjektet Et forprosjekt med midler fra Nasjonalbiblioteket

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

Powered by Sempermed.

Powered by Sempermed. Powered by Sempermed. Sempercare Nitrile Skin2 oppdag din 2. hud Sempercare Nitrile perfekt passform og sensitivitet Sempercare premium ekstra komfort Sempercare vinyl din latexfrie ledsager SEMPERCARE

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

ACTINICA LOTION. Actinica Lotion beskytter huden mot UV-stråling og bidrar til å forebygge visse former for hudkreft

ACTINICA LOTION. Actinica Lotion beskytter huden mot UV-stråling og bidrar til å forebygge visse former for hudkreft ACTINICA LOTION FOREBYGGER visse former for HUDKREFT Actinica Lotion beskytter huden mot UV-stråling og bidrar til å forebygge visse former for hudkreft 2 Hva er hudkreft? Hudkreft er den vanligste formen

Detaljer

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris) Allergivaksinasjon Allergivaksinasjon 3 Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med allergivaksinasjon, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Preparatomtale (SPC) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder: Vi polysakkarid fra Salmonella typhi

Preparatomtale (SPC) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder: Vi polysakkarid fra Salmonella typhi 1 LEGEMIDLETS NAVN Preparatomtale (SPC) Typherix 25 mikrogram/0,5 ml, injeksjonsvæske, oppløsning. Vaksine mot tyfoidfeber (Vi polysakkarid) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder:

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt

Detaljer

3. DEFINISJONER... 2

3. DEFINISJONER... 2 RETNINGSLINJE FOR ETABLERING, ORGANISERING, BRUK OG VEDLIKEHOLD AV STOFFKARTOTEK, VERNEOMRÅDE REMMEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL... 2 2. ANVENDBARHET... 2 3. DEFINISJONER... 2 4. REFERANSER... 3 4.1

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

BD Vacutainer Push Button Blood Collection Set with Pre-Attached Holder

BD Vacutainer Push Button Blood Collection Set with Pre-Attached Holder BD Vacutainer Push Button Blood Collection Set with Pre-Attached Holder Daglige rutiner Daglige risikoer I EU rapporteres det inn mer enn én million nålestikkskader hvert år 1 BD Vacutainer Push Button

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten En positiv trend NCD- ikke smittsomme sykdommer Norge har forpliktet seg på WHOs målsetting om

Detaljer

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt INGVILD VIK, LEGE OG FORSKER OSLO KOMMUNE LEGEVAKTEN ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN, UNIVERSITETET I OSLO Bakgrunn Ukomplisert cystitt er en

Detaljer

Utslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Utslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Utslett etter vaksinasjon Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Eksempler på utslettsbeskrivelser: 1) Kommer for tredje dose Infanrix-polio+Hib.

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema på prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Håndtering av rene kirurgiske sår Hvordan håndtere

Detaljer

Kateterisering METODERAPPORT

Kateterisering METODERAPPORT Kateterisering METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om Innleggelse av permanent kateter kvinner, Innleggelse av permanent kateter menn, Steril intermitterende kateterisering kvinner,

Detaljer

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER TREAT-NMD TREAT-NMD er et europeisk nettverk for nevromuskulære sykdommer. Etablert i 2007 som et EU-finansiert network of excellence,

Detaljer

4 Hva bør du vite om pasientoppfølging for å redusere risikoen for fototoksisitet og plateepitelkarsinom med VFEND?... 3

4 Hva bør du vite om pasientoppfølging for å redusere risikoen for fototoksisitet og plateepitelkarsinom med VFEND?... 3 & VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR HELSEPERSONELL OM FOTOTOKSISITET, PLATEEPITELKARSINOM OG LEVERTOKSISITET VFEND (vorikonazol) Til oral/intravenøs bruk INNHOLD 1 Hva er hensikten med denne brosjyren?...

Detaljer

Informasjon til helsepersonell vedrørende sammenhengen mellom Sprycel (dasatinib) og pulmonal arteriell hypertensjon (PAH)

Informasjon til helsepersonell vedrørende sammenhengen mellom Sprycel (dasatinib) og pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) P.O. Box 15200, Gustavslundsvägen 12 SE-167 15 Bromma, Sweden Phone (46) 8 704 71 00, Fax (46) 8 704 89 60 Org. No. 556092-9886 www.bms.se 11 August, 2011 Informasjon til helsepersonell vedrørende sammenhengen

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage Barnets navn: Fødselsnummer: Adresse: Poststed: Foreldre/foresatte: Tlf. privat: Mor arb.: Far arb.: FAMILIE Har noen i familien (foreldre/søsken)

Detaljer

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Elin O. Rosvold Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi

Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi Jan Abel Olsen Universitetet i Tromsø jan.abel.olsen@uit.no Helsepolitikk i et valgår Formål Vinne velgere Helsetjeneste-misnøye blant norske

Detaljer

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer:

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer: Pilot Evaluering av spørreskjema om barrierer: Takk for at du vil hjelpe oss med å prøve ut spørreskjemaet om barrierer for ernæring av kritisk syke pasienter. Når du fullfører spørreskjemaet, vær vennlig

Detaljer

NOR/314R0301.lbjo OJ L 90/14, p. 1-3 COMMISSION REGULATION (EU) No 301/2014 of 25 March 2014 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of

NOR/314R0301.lbjo OJ L 90/14, p. 1-3 COMMISSION REGULATION (EU) No 301/2014 of 25 March 2014 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of NOR/314R0301.lbjo OJ L 90/14, p. 1-3 COMMISSION REGULATION (EU) No 301/2014 of 25 March 2014 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on the Registration,

Detaljer

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem Novartis Norge AS N-0510 OSLO Vectavir krem Godkjent 10.11.2006 Novartis Side 2 PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Vectavir 1% krem Penciklovir Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste

Detaljer

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 4. Juni 2010 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere

Detaljer

12 SPESIELT OM HANSKER

12 SPESIELT OM HANSKER 12 SPESIELT OM HANSKER 117 118 12.1 Arbeid der hendene skal beskyttes Hansker brukes enten for å beskytte seg selv eller for å beskytte det man jobber med. I forkant av enhver jobb skal det utføres en

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen omhandler hudplager i fiskeindustrien. I den forbindelse snakker vi om: - hudens funksjon - hvordan

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT

Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at inhalasjoner foregår på en forsvarlig,

Detaljer

Jinarc Viktig sikkerhets- informasjon til pasienter

Jinarc Viktig sikkerhets- informasjon til pasienter Jinarc (tolvaptan) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram.

Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram. Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram May-Liss Johansen Tromsø 4. april 2014 Bakgrunn for prosjektet: Ortopedi-

Detaljer

Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com

Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com Innhold Innledning................................... 3 Finne evidensbasert informasjon.............. 4 Ved hjelp av kapittel....................... 4 Ved hjelp av

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Overfølsomhet: Overfølsomhet fører til objektivt reproduserbare symptomer og utløses av definerte stimuli som tåles av normale individer.

Overfølsomhet: Overfølsomhet fører til objektivt reproduserbare symptomer og utløses av definerte stimuli som tåles av normale individer. WAO/EAACI allergidefinisjoner Det er en betydelig utfordring for allergifaget at allergologisk terminologi benyttes med forskjellig meningsinnhold. For å møte utfordringen og derved sikre tydeligere kommunikasjon

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

Medikamentell kreftbehandling og soleksponering

Medikamentell kreftbehandling og soleksponering METODERAPPORT Medikamentell kreftbehandling og Oslo universitetssykehus HF, Klinikk for kreft og kirurgi, Radiumhospitalet Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren. Alt med uthevet skrift

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Forekomst og årsaker til kansellering av planlagte kirurgiske inngrep ved en dagkirurgisk enhet

Forekomst og årsaker til kansellering av planlagte kirurgiske inngrep ved en dagkirurgisk enhet Forekomst og årsaker til kansellering av planlagte kirurgiske inngrep ved en dagkirurgisk enhet Master i Kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen 1 Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis

Detaljer

Å veie eller ikke veie?

Å veie eller ikke veie? Å veie eller ikke veie? -om årsaker til manglende registrering av vekt. -Av: Anne Helene Mortensen Bakgrunns informasjon 30-60% av pasientene som behandles ved Norske og Danske sykehus er underernærte

Detaljer

in the petroleum industry:

in the petroleum industry: Working hours, health, and safety in the petroleum industry: A longitudinal prospective study among offshore and onshore petroleum workers in Norway Arbeidstid 1. Varighet 2. Tid på døgnet 3. Skiftrotasjon

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

Befolkningsundersøkelse om akupunktur Befolkningsundersøkelse om akupunktur Webundersøkelse gjennomført for Norsk Akupunkturforening Oslo Prosjektbeskrivelse Undersøkelsen ble gjennomført på web i juni 2006 blant Totalt besvarte 1036 personer

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Sikkerhetsdatablad. Art.nr: 102098 Navn: Fugemasse CT-1 (Quick Tiles) Distribueres og markedsføres av RBI Interiør AS - www.smartpanel.

Sikkerhetsdatablad. Art.nr: 102098 Navn: Fugemasse CT-1 (Quick Tiles) Distribueres og markedsføres av RBI Interiør AS - www.smartpanel. Sikkerhetsdatablad Art.nr: 102098 Navn: Fugemasse CT-1 (Quick Tiles) Distribueres og markedsføres av RBI Interiør AS - www.smartpanel.no Page 1/4 1 Identifikasjon av kjemikaliet / utarbeidelse og selskapet

Detaljer

Tore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF

Tore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF Hvordan få kontroll over kjemikaliene på Oslo universitetssykehus HF. Hvilke utfordringer har man og hvordan kan de best løses. Tore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF Oslo

Detaljer

Protokoll fra møte i Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk i VKM, onsdag 23. februar 2005 kl. 08-12.

Protokoll fra møte i Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk i VKM, onsdag 23. februar 2005 kl. 08-12. Protokoll fra møte i Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk i VKM, onsdag 23. februar 2005 kl. 08-12.45 Deltakere Fra Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

Allergi på arbeidsplassen

Allergi på arbeidsplassen Allergi på arbeidsplassen Rosemarie Braun Hudavdeling Universitetsykehus Nord Norge Rosemarie Braun, Hudavd., Unn, 2009 1 Oversikt Allergi - bakgrunn / definisjoner Allergi sykdommer/symptomer/evaluering/tester

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer