Ressursutnytting i skole og barnehage

Transkript

1 Rendalen kommune Ressursutnytting i skole og barnehage Presentasjon av rapport fra KS-Konsulent as 16. januar 2013 v/ Dag Langfjæran

2 Takk KS-K vil takke alle vi har møtt i Rendalen kommune for den vennlige, åpne og delende holdningen vi har blitt møtt med. Preget av en stolthet for det de representerer spesielt, og en tilsvarende stolthet over kommunen generelt. Vår opplevelse er at alle bidragsyterne fra Rendalen kommune har møtt oss med en positiv vilje til å bidra til det beste for de gode løsningene for framtidas barnehage og skole i Rendalen kommune.

3 Formål Oppdragets formål var å utrede hvordan ressursene i skole og barnehage kan utnyttes best mulig Dette forstår vi som a) økonomisk effektivitet b) best mulig ressursutnytting for å nå skolens og barnehagens mål, slik de er definert i Opplæringsloven m/forskrifter Barnehageloven m/forskrifter Rammeplan for barnehagen» Læreplanen «Kunnskapsløftet»

4 Oppfølging av rapporten A. Det er Rendalen kommune som selv må foreta sine prioriteringer og valg politiske og administrative. B. Rapporten dokumenterer muligheter og gir noen anbefalinger det er kommunen som beslutter. Viktig i oppfølgingen: 1. «Skynde seg langsomt» når kommunen skal gjennomføre de kvalitetsforbedrende tiltakene man velger å prioritere. Hvis man «gaper over for mye» ved å skulle gjennomføre for mye samtidig, øker risikoen for at tiltakene mislykkes. 2. Fokus på det man har direkte påvirkningsmulighet på 3. Involvere ledere, medarbeidere og andre interessenter i medskapingsprosess for å skape intern motivasjon / forpliktelse 4. benytte ekstern bistand ved planlegging og gjennomføring av de kvalitetsforbedrende tiltakene

5 Relevant litteratur 2004 Kommuneforlaget

6

7 SMT Situasjon sikre felles forståelse Målsetting se etter muligheter sammen og forankre felles mål Tiltak definere tiltak som gjør at vi når mål fordele ansvar slik at alle bidrar Indre motivasjon Forpliktelse Eierskap Engasjement Aksept Forståelse Ledelse

8 Hovedtrekk fra KOSTRA-analysen Rendalen er blant de kommunene i Norge som har svært god økonomi / godt grunnlag, som dermed har rom for å holde et omfattende omfang på tjenestetilbudet sitt. (Rapportens s. 62) Barnehage: Ikke spesielt høyt kostnadsnivå Skole: Høyt og økende kostnadsnivå Høye kostnader til lønn pga Uøkonomisk skolestruktur og dermed høy lærertetthet (lav gjennomsnittlig elevgruppestørrelse) Høyt nivå på spesialundervisning særlig i ungdomstrinnet SFO: Høy kommunal egenfinansiering med moderat foreldrebetaling

9 Spesialundervisning i grunnskolen

10 Andel elever med spesialundervisning

11 Muligheter mht. uøkonomisk skolestruktur A. Ikke gjøre noen endringer B. Flytte elevene på klassetrinn på Berger skole til Fagertun skole C. Flytte alle elevene på Berger skole til Fagertun skole. Kilde: GSI Klassetrinn Skoleåret 2011/ Sum Berger skole Fagertun skole Rendalen kommune

12 Skolestruktur Alternativ A representerer minst muligheter til økonomisk effektiv ressursutnyttelse i skolesektoren, men det bør vurderes konkret om dette alternativet kanskje allikevel kan gi bedre pedagogisk effektiv utnyttelse av ressursene enn alternativ B. KS-K ønsker å være tydelig på at Alternativ C vil være å foretrekke ut fra en samlet vurdering av både økonomisk og pedagogisk ressursutnyttelse med sikte på et best mulig kvalitativt undervisningstilbud til elevene. Ved alternativ B kan det være mulig å oppnå noen av de samme positive effektene på ressursutnytting og kvalitetsforbedring som i alternativ C. Alternativ C vil føre til vesentlig lengre skolevei for en stor del av elevene, og for de minste elevene vil lengden på skoleveien og tiden som vil gå med til skolereisen kunne bli lengre enn det som er tilrådelig.

13 Forslag til satsingsområder Kartlegging av barnas «læringsreiser» Tidlig innsats i forhold til barnas læring og utvikling Lederutvikling Læringsmiljøutvikling på skoleeier-, ledelses- og ansattnivå og for barna

14 Hva slags ledelse fremmer profesjonell «undervisning»? Hva slags «undervisning» (ikke lærere) gir elevene best læring? Elevenes læring er viktigst

15 Kilde: Jan Sivert Jøsendal, avd. direktør KS Utdanning

16 Eirik Irgens: Utviklingshjul for en organisasjon i bevegelse

17 «Forsvarlig system» & Helhetlig strategisk plan Robust interkommunal PPT Skoleledere Lærende organisasjon Dialogbaserte lærende møteplasser Barnehagestyrer Tilpasset opplæring & Spesialundervisning Kartlegging & Vokal Lærere & andre ansatte Skole- og barnehageeier Ped.ledere & andre ansatte Kompetansemobilisering «Tett på» «Rettvendt ledelse».

18 Bedre tilpasset opplæring og redusert spesialundervisning (1) 1. Kartlegging av elevenes læringsprogresjon / læringsreise, og aktiv bruk av programvaren Vokal (eller tilsvarende) i denne kartleggingen 2. Systematisk bruk av kartleggingsdata i den skolebaserte vurderingen 3. Systematisk kompetansemobilisering i enhetene og mellom enhetene 4. Skolebasert kompetanseutvikling og profesjonsutvikling 5. Medarbeidermedskaping 6. Rettvendt skoleledelse som er tett på sine medarbeidere og deltakende i personalets deling, refleksjon og læring

19 Bedre tilpasset opplæring og redusert spesialundervisning (2) 7. Rettvendt barnehageledelse som er tett på sine medarbeidere og deltakende i deres deling, refleksjon og læring 8. Rettvendt ledelse som benytter systematisk observasjon av praksis som grunnlag for refleksive og framoverrettede tilbakemeldinger til sine medarbeidere 9. PPT som ressurs i enhetenes systemiske arbeid med organisasjonsutvikling, kvalitetsforbedring og bedret tilpasset opplæring og på sikt redusert omfang av spesialundervisning i ungdomstrinnet

20 Kom Nærmere! Kilde: Dosent Knut Roald i KS-rapporten Kom Nærmere! (s. 52), opprinnelig: Fra ASAP-forskningen

21 Fra Rambølls evaluering av Tilstandsrapporten «Tilstandsrapporten framstår som adskilt fra det øvrige kvalitetsarbeidet» «Mangler kontekst forklarer ikke, har ingen plan» Mangler en drøfting av utfordringsbildet «Inneholder ikke konkrete mål» Manglende ambisjoner? Virker dårlig gjennomtenkt. «Inneholder ikke konkrete tiltak» Manglende prioritering?

22 Tilstandsrapporten som virkemiddel for å videreutvikle skoleeierskapet Tilstandsrapporten er skoleeiers viktigste kilde til systematisk kunnskap om skolene i egen kommune Arbeidet med Tilstandsrapporten er et av skoleeiers viktigste virkemidler til å lykkes med en systemisk tilnærming til kvalitetsutvikling i skolene Årshjul Samhandlingsarenaer Metodikk Verktøy

23 Kritikk av målinger Det man måler på styrer virksomheten Hva skjer da hvis vi måler på feil parametere? Viktige måleparametere i dag: Gruppestørrelse Lærertetthet Eksamensresultater og Nasjonale prøver på kommunenivå og skolenivå Kostnader pr. elev Elevenes sosioøkonomiske bakgrunn Hvilke av disse parameterne påvirker elevenes resultater?

24 Eksempel Haninge kommun

25 Resultat på skole- eller klassenivå?

26 Sosioøkonomisk bakgrunn Fullt mulig å utjamne (Drabantbyskole) («Villa-Sverige»)

27

28 Kjemi 5. årstrinn resultatutvikling over 3 år

29 I vårt arbete med kvalitet och utvärdering eftersträvar vi alltid att: sätta kunskapsmålen i fokus och ha höga förväntningar på alla elever. sätta målet med uppföljning, utvärdering och åtgärder i relation till att förbättra elevernas kunskapsresultat. Detta ska genomsyra såväl huvudmannens som skolans strategier för kvalitetsarbete och uttryckas i den dagliga verksamheten och dokumentationen. arbeta med uppföljning, utvärdering och åtgärder kontinuerligt och processinriktat. Kvalitetsarbetet omfattar dessutom alla ämnen, alla årskurser och bedrivs gemensamt av rektorn och lärarna. ha ett tydligt helhetsperspektiv där alla elevers kunskapsutveckling följs upp och utvärderas under hela skolgången. analysera kontinuerligt tidigare insatser av uppföljning, utvärdering och åtgärder så det blir tydligt vad som var en lyckad och vad som var en misslyckad åtgärd. ha fasta rutiner för uppföljning, utvärdering och åtgärder, det vill säga fastställda metoder, verktyg, tidsplan, tydlig ansvarsfördelning samt dokumentation.

30 Hva kan vi lære av Haninge kommun? Bl.a.: At det er god undervisning som avgjør At det er grunnleggende å ha fortløpende dokumentert "koll" på hver enkelt elevs læringsreise og bruke det til «vurdering for læring» og bruke det som grunnlag for tilretteleggingen av den tilpassede opplæringen At forbedring av undervisningen bedrives av skoleledelsen og lærerne i fellesskap I Norge har vi også etterhvert tilgang på Godt kartleggingsmateriell VOKAL som en felles database og analyseportal for helhetlige kartleggingsresultater på individ- og gruppenivå Dette gir oss et godt grunnlag for forbedret (mer treffsikker) undervisning, og for gradvis reduksjon av behovet for spesialundervisning.

31

32 Hva har Nossebro skole gjort? 1. Samme arbeidstid, samme budsjett, samme personal men nå jobber vi forskningsbasert: Alle lærere må sette seg inn i og være med å drøfte forskningsresultater. 2. «Vi plukker inn lærere framfor å plukke ut elever»: Spesialpedagogiske ressurser settes inn i klassen eller som veiledning i studietiden som alle elever har, ingen elever trekkes ut. Pedagogisk teamarbeid - løfter kvaliteten. Kreative løsninger for enkelt elever individuelle tilpasninger. 3. Elevens framgang er skolens felles ansvar. Kartlegginger som viser elevens framgang som alle lærere og eleven selv kan følge. Sommerskole. Leksehjelp. Tilbud om å snakke med kurator, helsesøster og spesialpedagog. Elvene bruker ressursene som hjelp til egen framgang (kultur for «karriere»). 4. Tydelige forventninger til elevene og til lærerne. Skape kultur for framgang.

33

34 Eksempel fra «Tilstandsanalysen» i styringssystemet i Frøya kommune Nasjonal dataportal Kommunal kartleggingsportal Tilstandsanalysen er skolens egenvurdering (virksomhetens analyse etter drøfting med de tillitsvalgte) knyttet til fokusområdene læring, læringsmiljø og kvalitet, bl.a. med utgangspunkt både i årlige resultater fra Skoleporten, og resultater fra lokalt system for rutinemessig internkontroll (BM).

35 Kommunal portal for resultater fra kartleggingsprøver og kartleggingsverktøy

36

37 Eksport fra VOKAL til Excel Prøve Gjennomføring Skole Gruppe Antall elever Leseferdighet 2. trinn - Vår 2012 Fredfull barneskole 2A 26 Personalia Registrering Delprøver Summeringer Fornavn Etternavn Fødselsdato Kjønn SNO Status Sist endret Del 3 Del 4 Del 5 Del 6 Del 7 Del 8 Del 9 Total Haldis Borsheim Jente Nei Ferdigstilt Vilja Smeland Jente Nei Ferdigstilt Josefine Jenssen Jente Nei Ferdigstilt Rosa Erdal Jente Nei Ferdigstilt Noah Solstad Gutt Nei Ferdigstilt Ola Donk Gutt Nei Ferdigstilt Knutta Benny Gutt Ja Ferdigstilt testolf testessen Gutt Nei Påbegynt Kari Normann Gutt Ja Ferdigstilt Vibeke Hansen Jente Ja Ferdigstilt Helge Nordal Gutt Ja Ferdigstilt James Stolkenbeg Gutt Ja Ferdigstilt kari Olsen Jente Ja Ferdigstilt Elvar Skolelevsen Gutt Nei Ferdigstilt kari Olsen Jente Ja Påbegynt Nina Hansen Jente Nei Ferdigstilt Nina Hansen Jente Nei Påbegynt Atasja Atake Jente Nei Ferdigstilt Per Solesen Gutt Nei Påbegynt tippe høne Jente Nei Påbegynt Kari Chalk Jente Ja Ferdigstilt Harry Potter Gutt Nei Ferdigstilt regn regnvær Jente Nei Påbegynt Helle Skinnehaugen Jente Nei Påbegynt Tanja Svendesen Jente Nei Påbegynt Per Dal Gutt Ikke påbegynt

38 Kommunestyret Rådmann / Kommunalsjef Skolelederteam (lederne fra skolene i kommunen) Lederteam (i hver skole) Avdelingsteam Den enkelte medarbeider Hva kjennetegner en skolesektor hvor alt henger sammen i et systemisk perspektiv? Vi trenger både «tellinger og fortellinger»! I tillegg til Nasjonale prøver, avgangskarakterer og andre «tellinger», trenger vi fortellingene fra praksisfeltet. Hvordan kan fortellingene fra praksisfeltet i klasserommene bli kjennetegnet på den reelle skolekvaliteten? Hvordan kan hver enkelt ansatts bidrag gjennom godt lederskap sikre den opplevde kvaliteten rundt hver enkelt elev?

39 Motivering Forankring Involvering Forbedring Atferdsendring 1. Å nå ønsket resultat fordrer forbedringsarbeid 2. Forbedring innebærer endring 3. Ingen endring uten atferdsendring 4. Ingen atferdsendring uten at medarbeideren / lederen selv har ambisjoner om forbedring har erkjent behovet for personlig endring har endringsvilje og endringsevne føler intern forpliktelse overfor endringsmålene føler ansvarlighet overfor oppgaver, mål og resultater

40 Skape læringssløyfer i en skolesektor hvor alt henger sammen i et systemisk perspektiv: Etablere lærende møteplasser på alle nivåene, der læring fra ledervandringene på avdelingene deles og reflekteres over i en spørrende kultur for å utvikle ny felles kunnskap. Da kan fortellingene fra praksisfeltet i avdelingene bli kjennetegnet på den reelle skolekvaliteten. Politisk ledelse Rådmannsnivå «Skolesjef» Skolelederteam Rektor m/ skolens lederteam Skoleleder (Avd. team) Medarbeidere / lærere

41 Overfokusering på kompetanseheving Underfokusering på kompetansemobilisering

42 2-1 i forskrift til opplæringsloven Opplæringslovens Politisk ledelse Rådmannsnivå «Skolesjef» Skolelederteam Rektor m/ skolens lederteam Skoleleder (Avd. team) Medarbeidere / lærere

43 Demings kvalitetssirkel (PDCA-sirkelen) Korrigere (Act) Planlegge (Plan) Måle, sjekke, vurdere (Check) Gjennomføre (Do)

44 Kvalitetsarbeid i skolen Kvalitetsstrategi Profesjonsutvikling i skolen Produkt- og prosessfokus i BALANSE Skoleeiers forsvarlige system for å Korrigere Vurdere Følge opp Jf. Måle, sjekke, vurdere opplæringsloven Korrigere Måle, sjekke, vurdere forskriftens 2-1 og 2-2 Korrigere Måle, sjekke, vurdere Kvalitetssikring Kvalitetsvurdering Kvalitetsutvikling Planlegge Gjennomføre Planlegge Gjennomføre Planlegge Gjennomføre

45 Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven «kommunen har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast.» Korrigere Planlegge Påbud om kvalitetssikring Måle, sjekke, vurdere Gjennomføre

46 Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven «kommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte.» Korrigere Planlegge Måle, sjekke, vurdere Gjennomføre Påbud om kvalitetsvurdering

47 Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven «kommunen skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd.» Påbud om kvalitetsutvikling Korrigere Måle, sjekke, vurdere Planlegge Gjennomføre

48 Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.» Påbud om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling Korrigere Måle, sjekke, vurdere Planlegge Gjennomføre

49 Tydelige krav til skoleeier Fra forskrift til Opplæringsloven (forskriftenes 2-1 og 2-2) Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter førestenadene. (Forskriftene til opplæringsloven 2-1) Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. (Forskriftene til opplæringsloven 2-2)

50 Strategier for endring og forbedring (Grunnmodell: Knut Roald)

51 Profesjonell læringsdialog Politisk styringsdialog Styring er et politisk ansvar Ledelse er et administrativt ansvar Gjennomføring er et profesjonelt ansvar

52 Robust interkommunal PPT Lærende organisasjon Administrasjonen - Transformasjonsevne - Kompetanse - Kapasitet Politikere som skoleeier Dialogbaserte lærende møteplasser Skolestruktur Tilpasset opplæring & Spesialundervisning Kulturskolekompetansen Kartlegging & Vokal

53 Oppfølging av rapporten A. Det er Rendalen kommune som selv må foreta sine prioriteringer og valg politiske og administrative. B. Rapporten dokumenterer muligheter og gir noen anbefalinger det er kommunen som beslutter. Viktig i oppfølgingen: 1. «Skynde seg langsomt» når kommunen skal gjennomføre de kvalitetsforbedrende tiltakene man velger å prioritere. Hvis man «gaper over for mye» ved å skulle gjennomføre for mye samtidig, øker risikoen for at tiltakene mislykkes. 2. Fokus på det man har direkte påvirkningsmulighet på 3. Involvere ledere, medarbeidere og andre interessenter i medskapingsprosess for å skape intern motivasjon / forpliktelse 4. benytte ekstern bistand ved planlegging og gjennomføring av de kvalitetsforbedrende tiltakene