Matallergi, med spesielt fokus på fiskeallergi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Matallergi, med spesielt fokus på fiskeallergi"

Transkript

1 Matallergi, med spesielt fkus på fiskeallergi MED årsppgaven Prfesjnsstudiet i medisin ved Universitetet i Trmsø Skrevet av Bente Jhnsen, MK-09 Veileder: Dr. Martin Sørensen, Barneavdelingen, Universitetssykehuset i Nrd- Nrge Trmsø, i

2 Frrd Hensikten med denne litteraturstudien var å få versikt ver matallergiens mfang g diagnstiseringsutfrdringer. Opprinnelig skulle ppgaven gså innehlde tall fra dr. Martin Sørensens phd-studie m fiskeallergi, slik at jeg kunne si ne m mfanget av fiskeallergi i Nrd-Nrge. På grunn av frsinkelser i frhld til tilgang på data var ikke disse tallene klare ved innleveringsfrist. Oppgaven ble dermed en ren litteraturstudie innenfr matallergi, med særlig fkus på fiskeallergi. I matallergidelen har jeg etter diskusjn med veileder kmmet fram til at fkus burde være på matallergiens utfrdringer innenfr diagnstisering. Det er mange misfrståelser rundt matallergi, både i beflkningen generelt g hs helsepersnell. Oppgaven vil redegjøre fr definisjner g diagnstisering av matallergi, samt ppdatere angående dagens frskning rundt dette. I fiskeallergidelen vil jeg fkusere på hvilke allergener i fisk sm utløser allergi, g epidemilgiske fakta med hensyn til fiskeallergi. Behandling av matvareallergi er i hvedsak basert på eliminasjn av aktuelle allergener fra ksthldet. Jeg har derfr ikke fkusert på behandling av allergi. Takk til Dr. Martin Sørensen fr gd veiledning g mange samtaler rundt allergi g hvilke utfrdringer spesialisthelsetjenesten møter på i utredning g diagnstisering av allergi. i

3 Innhldsfrtegnelse Frrd... i Sammendrag... iv Innledning... 1 Prblemstilling... 1 Hvrfr har jeg valgt denne ppgaven... 1 Materiale g metder... 2 Arbeidsprsessen... 2 Begrepsavklaringer... 3 Definisjner... 4 Matallergi... 4 Intrduksjn... 4 Matvareintleranse... 5 Diagnstisering... 6 Epidemilgi... 6 Patgenese... 8 IgE-mediert allergi... 8 Anafylaksi Ikke IgE-mediert allergi Diagnstikk Prikktest Spesifikk IgE i serum Matprvkasjn Behandling ii

4 Fiskeallergi Intrduksjn fiskeallergi Epidemilgi Parvalbumin Andre allergener til sammenlikning Ikke-allergiske reaksjner på inntak av fisk Behandling Prgnse Diskusjn Knklusjn iii

5 Sammendrag Dette er en tdelt litteraturstudie. Første del mhandler epidemilgi, definisjn, patlgi g diagnstisering av generell matvareallergi. Andre del mhandler fiskeallergi. Studien er gjrt ved hjelp av litteratursøk i databasen PubMed, samt støttelitteratur. Matallergi er et økende prblem glbalt. Det er viktig at barn får en tidlig g riktig diagnse av allergi, fr å gi den beste behandlingen. Det fins frskjellige definisjner av allergi, g i beflkningen er det str frvirring rundt hva allergi er. Matallergi er definert sm en hypersensitiv reaksjn til en spesifikk immunlgisk trigger.[1] Den allergiske reaksjnen utløses ved hjelp av IgE. De fleste allergiske reaksjner på mat er type-i hypersensitivitet. [2, 3] Ved diagnstisering av allergi er det vanlig å teste pasienten på tre måter, IgE-målinger i serum, kstprvkasjn/eliminasjn g prikktest. [4] Det er vanskelig å angi nøyaktig prevalens av matallergi, frdi definisjn av allergi g diagnstiseringen av denne varierer. Prevalenstall varierer fra 3 % til 10 %. [1, 5] I studier med selvrapprtert allergi er prevalensen mye høyere enn i studier hvr det er et krav til bjektiv diagnstisering. [6] Fiskeallergi er et større prblem i mråder sm Nrge, med str fiskerinæring. [7] Det vanligste allergenet i fisk er Gad c 1, parvalbumin, i trsk. Over 95 % av fiskeallergikere reagerer på dette allergenet.[7, 8] Parvalbumininnldet i frskjellige fisketyper varierer. Dette betyr at allergikere kan reagere på en fiskeart, men tåle en annen. [9, 10] Eliminasjn av allergen fra ksthldet er frtsatt viktigste behandling ved matvareallergi. Knklusjn: Det er behv fr klargjøring av allergibegrepet i den generelle beflkning. Det er behv fr videre internasjnalt samarbeid m definisjner, fr å bedre kunne sammenlikne frskning glbalt. Det er klare indikasjner på at fiskeallergi er et større prblem i Nrd- Nrge enn i andre gegrafiske mråder med mindre kyst g fiskeriernæring, men dette behøver mer frskning. Fiskeallergikere sm reagerer på Gad 1c kan tåle andre fiskearter. iv

6 Innledning Matallergi er et økende prblem i verden. Mange studier viser at prevalensen av matallergi øker, g behvet fr gde diagnstiske metder g behandlingsprinsipper øker. [1, 5] Selv m det fins mange slags reaksjner på mat, er ikke alle allergiske. Det er derfr viktig å ha standardiserte definisjner g metder fr diagnstisering av allergi. Oppgaven er en litteraturstudie sm mhandler matallergi med særlig fkus på fiskeallergi. Prevalensen av fiskeallergi i Nrd-Nrge er ukjent frdi det er gjrt fr få studier på dette. Det er planlagt prevalensstudier fr dette fra høsten Denne ppgaven klargjør fiskeallergiens prevalens glbalt, dens patgenese g frskning utført i andre, liknende mråder tidligere. Prblemstilling Matallergi er et økende prblem både lkalt g glbalt. Det fins frskjellige definisjner av allergi, g i beflkningen er det str frvirring rundt hva allergi er. Fr å gi kunne gi best mulig behandling, er det viktig at barn får en tidlig g riktig diagnse. Denne ppgaven skal klargjøre hva matallergi er g hvrdan det best diagnstiseres. Nrd-Nrge er et mråde med lang kyststripe g lange tradisjner fr fiskerinæring. Fisk er gså et vanlig g viktig del av det nrdnrske ksthld. Det er vist i mange studier at fiskeallergi er et større prblem i mråder med str fiskerinæring. Det er derfr ønskelig med mest mulig infrmasjn rundt denne typen allergi. Oppgaven har derfr spesielt fkus på fiskeallergi. Oppgaven skal klargjøre dens patgenese, allergener g prevalens glbalt. Hvrfr har jeg valgt denne ppgaven Interessen fr matallergi ble fanget da jeg fr 12 år siden fødte et barn med alvrlig matallergi. Jeg møtte mange mennesker sm ikke frst hva dette var, g måtte fte frklare at dette ikke var hysteri. En vanlig misfrståelse var gså frvirringen rundt intleranse/allergi. De færreste frbandt allergi med en livstruende tilstand. I et liv med en allergiker gjrde jeg meg mange erfaringer med allergi, g jeg har frtsatt et ønske m å lære mest mulig m dette fenmenet. Min 2. årsppgave handlet m «Den atpiske marsj». I møte med min veileder fr 5. årsppgaven, verlege g allerglg Martin Sørensen, ble jeg 1

7 ppmerksm på prblemet med fiskeallergi i Nrd-Nrge. Jeg syns det virket spennende med så mye gjenstående frskning på allergi. Opprinnelig skulle jeg gså være med på datainnsamlingen av fiskeallergikere i Nrd-Nrge, men på grunn av frsinkelser i frhld til datatilgang kunne ikke disse tallene være klare før tidligst utgang av Dette er derfr en tdelt litteraturstudie, hvr første del mhandler matallergi g diagnstisering av dette. Andre del er en litteraturstudie m nåværende viten m fiskeallergi. Materiale g metder I innsamlingen av infrmasjn har jeg brukt søk i databasen PubMed. Her brukte jeg MeSH termene «fd allergy», «hypersensitivity» «fish allergy» Jeg avgrenset søket med studier sm mhandlet mennesker g ikke dyr, samt kun artikler på nrsk eller engelsk. I tillegg fant jeg det nødvendig å bruke t lærebøker innen immunlgi, fr å klargjøre bakgrunnen fr krppens reaksjner. Dette er ikke beskrevet i frskningsartikler. Disse ble brukt i kapitlene m patgenese, g ble funnet nødvendig fr å frklare den allergiske reaksjn. Jeg har gså brukt nettsider fr å finne bilder, samt nrdnrske prøvetakningsrutiner. Arbeidsprsessen I den pprinnelige prsjektbeskrivelsen skulle ppgaven være tdelt, en litteraturstudie m fiskeallergi, g tall-analyse fra en fiskeallergistudie i Nrd-Nrge. Tallene fra fiskeallergistudien skulle være tilgjengelig rundt januar Jeg startet derfr høsten 2013 med frarbeidet til litteraturstudien i fiskeallergi. Jeg tenkte dette var lgisk frdi jeg da fikk større kunnskap i frhld til tallene jeg senere skulle bearbeide. Jeg startet da med litteratursøk, g leste mange studier fr å øke mitt eget kunnskapsnivå m evnet, samt få et verblikk ver hvilken frskning sm finnes på mrådet. I samarbeid med veileder valgte jeg artiklene sm var mest relevante, g frdypet meg i disse. Jeg ppdaget at fiskeallergi er frsket relativt lite på, g mange studier hadde samme prblemstilling g samme fakta. Det var derfr relativt lite nytt å finne etter en stund. Jeg frfattet etter dette fiskeallergidelen av ppgaven. 2

8 Når litteraturstudien nærmet seg ferdig etterlyste jeg tallene fra fiskeallergistudien. Jeg fikk da vite at disse tallene ikke ville være tilgjengelig før lenge etter innleveringsfrist, grunnet frsinkelser. Jeg måtte derfr gjøre m på ppgaven. I samarbeid med veileder ble ppgaven endret til en ren litteraturstudie, i t deler. Jeg startet dermed prsessen med å skrive en litteraturstudie m matallergi. Dette er et strt emne, så jeg måtte begrense det i en prblemstilling. Dette var et mer mfattende søk i frhld til fiskeallergi sm er et smalere mråde, uten større behv fr begrensning. Etter å ha plukket ut relevante artikler leste jeg mye m siste frskning innen matallergi. I begge litteraturstudiene laget jeg et skjelett til ppgaven mens jeg leste. Hver gang jeg fant et relevant fakta, eller en interessant ppdagelse, skrev jeg m det i ppgaven der det passet i strukturen, g sørget ved hjelp av «Onente» fr at alt ble riktig kildehenvist etter hvert. Til slutt sammenfattet jeg alle fakta g ppdagelser til en mer sammenhengende tekst. Der hvr flere studier hadde skrevet m samme fakta/fenmen, henviste jeg til flere kilder, etter å ha skrevet m det. I diskusjnsdelen benyttet jeg den terien g de fakta jeg allerede hadde pplyst m, g frsøkte å diskutere den praktiske betydningen av funnene. Begrepsavklaringer DBPCFC: Duble Blind Placeb Cntrlled Fd Challenge: Dbbel blind placebkntrllert matprvkasjn. Gullstandard fr diagnstisering av matallergi SPT: Skin Prick Test: prikktest: Diagnstisk metde fr diagnstisering av allergi. Frklart nærmere i ppgaven. ELISA: immunlgisk metde sm benytter seg av antistffer fra dyr. SDS-page: sdium ddecyl sulphate-plyacrylamide gel electrphresis. Elektrfresemetde fr å separere prteiner ved hjelp av mlekylvekt. 3

9 Definisjner Matallergi er definert sm en hypersensitiv reaksjn til en spesifikk immunlgisk trigger. Triggeren initierer en immunlgisk reaksjn, sm regel IgE eller cellemediert. [4] "Guidelines fr the Diagnsis and Management f Fd Allergy in the United States" definerer matallergi slik: " En uønsket effekt på helsen, sm kmmer fra en spesifikk immun respns sm inntreffer reprduserbart når ekspnert fr en gitt matvare." (egen versettelse) [1] «Wrld Allergy Organizatin» definerer hypersensitivitet slik: «Objektive, reprduserbare symptmer eller tegn initiert av ekspneringen til et definert stimulus i en dse sm tlereres av nrmale persner.» (egen versettelse) [11] Allergi defineres av «Wrld Allergy Organizatin» sm «En hypersensitiv reaksjn initiert av spesifikke immunlgiske mekanismer» (egen versettelse) [11] Matallergi Intrduksjn Allergi er en immunlgisk betinget hypersensitivitet, en reaksjn på en ytre faktr sm den menneskelige rganisme vanligvis skal tåle. Den ytre faktr kalles allergen. Den allergiske reaksjnen utløses ved hjelp av IgE, et immunglbulin sm skal bekjempe parasittiske infeksjner. IgE binder seg til verflaten på mastceller g basfile granulcytter g aktiverer disse cellene til å degranulere. I granula fins blant annet histamin sm er med på å lage den kliniske reaksjnen av allergi. De kliniske reaksjnene varierer i alvrlighetsgrad, hvr den 4

10 mest alvrlige g fryktede reaksjnen er anafylaktisk sjkk, sm ubehandlet kan føre til død innen krt tid etter ekspnering fr allergenet. [2, 3] Det er vanlig å dele inn allergi etter effektrmekanismen sm skaper den immunlgiske reaksjnen. TYPE HYPERSENSITIVITET KOMPONENT ANSVARLIG FOR REAKSJON TYPE I HYPERSENSITIVITET IgE TYPE II IgG HYPERSENSITIVITET TYPE III IgG HYPERSENSITIVIITET TYPE IV Cellemediert HYPERSENSITIVITET Tabell 1: Inndeling av allergiske reaksjner [2, 3] Matvareintleranse Matvareintleranse er vanlig å blande med allergi. Dette er nk frdi pasienten får et krppslig ubehag etter matinntak. Matvareintleranse er likevel frskjellig fra allergi. Det er ikke en immunlgisk betinget reaksjn, men vanligvis en mangeltilstand. [2, 3] Et ekspertpanel i USA definerer intleranse sm en ikke-immunmediert reaksjn eller matvareintleranse sm inkluderer metablske, farmaklgiske, txiske g udefinerte mekanismer. [12] Et eksempel på dette er frskjellen på melkeallergi g melkeintleranse. Ved melkeallergi utløser et prtein i melka en IgE-mediert immunlgisk hypersensitiv reaksjn. Reaksjnen kan klinisk kmme til uttrykk i mange av krppens rganer, g den kan utløse anafylaksi, selv m dette er sjelden. Melkeintleranse er mangel på laktase sm er et enzym sm spalter laktsen i tarmen. Når dette enzymet mangler kan ikke laktsen spaltes, g den vil derfr heller ikke gå ver tarmmuksa. Laktsen hper seg pp i tarmen, g bakteriene tilstede frdøyer den. I denne prsessen avgis mye gass g verflødig væske sm gir pasienten magesmerter g diare. En ubehagelig reaksjn, men altså ikke en allergisk reaksjn. 5

11 Andre reaksjner på mat kan være matfrgiftning. Ved matfrgiftning vil ikke reaksjnen være reprduserbar neste gang pasienten inntar matvaren. En allergisk reaksjn må være reprduserbar fr samme matvare fr å kunne diagnstiseres sm allergi. [12] Diagnstisering Ved diagnstisering av allergi er det vanlig å teste pasienten på tre måter, IgE-målinger i serum, kstprvkasjn/eliminasjn g prikktest. Alle disse metdene beskrives nærmere senere i ppgaven. Ved måling av IgE i bld, testes det m immunfrsvaret prduserer spesifikk IgE mt et gitt allergen. Det samme testes i prikktest, hvr man ser på utslaget på hud. Ingen av disse testene sier ne m hvilke eventuelle symptmer pasienten måtte få ved ekspnering fr allergenet. Det er derfr viktig å skille mellm testene, altså sensibiliseringen, g faktisk allergi sm gir «uønsket effekt på helsen». Pasienten kan ha psitiv bldprøve g psitiv prikktest uten å egentlig ha nen negativ effekt på helsa ved ekspnering fr allergenet. I et slikt tilfelle er ikke pasienten allergisk, men kun sensibilisert fr allergenet, g ingen tiltak er nødvendig. At sensibilisering g allergi er det samme er en vanlig g utbredt misfrståelse sm fører til at mange barn får et dårligere ksttilbud enn nødvendig. [12] Epidemilgi Det er vanskelig å angi nøyaktige mål fr prevalens av matallergi, frdi definisjn av allergi g diagnstiseringen av denne varierer. Prevalenstall varierer fra 3 % g helt pp til 10 % avhengig av hvilke reaksjner g hvilken diagnstikk man bruker i frskjellige studier. Prevalensen varierer gså med alder, gegrafi g etnisitet. Likevel er tendensen klar, matallergiprevalensen øker på verdensbasis. [1, 5] Det er gjrt tusenvis studier på allergi. Det er et bredt mråde, g frskningen er ne vanskelig å sammenlikne, frdi definisjner fr allergi, diagnstisering g metder varierer i str grad. Deltakerne i studiene er vanskelig å gjøre helt representativ fr en nrmalbeflkning. Ettersm definisjner, diagnstikk g metder varierer, vil direkte sammenlikning kunne gi bias i følgende frhld: [1] Deltakere (Seleksjnsbias) 6

12 Ofte rekrutteres deltakere fra et publikum sm er mer utsatt fr allergi Mange trekker seg på grunn av prsedyrer rundt testingen. Timing Allergi er ikke alltid en knstant tilstand, men den varierer i tid g kan frsvinne eller tilkmme under studien. Dette kan føre til bias i variabelen insidens/prevalens. Ulik ekspnering fr det aktuelle allergen i hverdag g under testing Testmetder g tlkning av disse Ulik definisjn av allergi. Enhver immunrespns Kun IgE immunrespns Klinisk vurdert allergirespns Insidens g prevalens av allergi er mye høyere i studier hvr diagnsen baseres på selvrapprtert allergi uten bjektiv testing. I USA er det gjrt frsøk sm viser at selvrapprtert allergi varierer mellm 12 g 13 %, mens samme allergi testet i kntrllerte rale prvkasjnstester gir samme allergi på 2-3 %. [1] Denne stre diskrepansen kan frklares med at det freligger en uklarhet i beflkningen angående definisjn av allergi. Enhver reaksjn på matvare kan tlkes sm allergi, g dermed rapprteres sådan. Ulike alvrlighetsgrader av allergi. Nedre grense fr reaksjn er subjektivt bestemt av hver enkelt studie. Skal man inkludere grader av allergireaksjn? Størrelse g nøyaktighet på studiet 7

13 Mange studier innehlder fr få deltakere til å utgjøre en representativ del av beflkningen. Likevel kan knklusjnen i studiene være interessante. Prevalensen av allergi har derfr str variansbredde. I artikkelen «Epidemilgy f fd allergy» fra 2011 sammenlikner frfatteren S.H. Sicherer mange studier. Han estimerer til slutt en prevalens av matallergi på 2-10 %. Ved 10 % inkluderes gså milde reaksjner fra frukt g grønnsaker. Dette antyder en nedre grense fr allergi sm lavere enn andre undersøkelser. [1] I en annen litteraturstudie av Rna et al [6] freslås en prevalens på matallergi på mellm 2 g 5 % på verdensbasis. De har her inkludert de 5 vanligste matvarene sm skaper IgEmediert allergi, nemlig kumelk, hønseegg, peanøtter, fisk g skalldyr. Denne studien har sammenliknet 51 studier. De knkluderer med str signifikant hetergenitet i resultater fra frskjellige studier. Selvrapprtert allergi ga en prevalens på 3-35 %. Ved bjektivt diagnstisert allergi var prevalensen 2-5 %. Dette viser at selvrapprtert allergi verrapprteres g det er en nødvendighet med gde, standardiserte diagnstiske metder. Patgenese IgE-mediert allergi De fleste allergiske reaksjner på mat er type-i hypersensitivitet. Denne skyldes virkningen av sirkulerende IgE. IgE har direkte virkning på mastceller g basfile granulcytter. Mastcellene befinner seg i krppens indre g ytre hudverflater g slimhinner. Første gang en allergiker utsettes fr allergenet, ppstår det ingen kliniske symptmer. Allergenet presenteres av antigen-presenterende celler til T-celler, sm stimulerer B-celler til å prdusere immunglbuliner av IgE type mt allergenet. IgE er spesifikke med høy affinitet fr reseptrene på mastceller, basfile granulcytter g esinfile. Ved første gangs ekspnering dannes mange spesifikke IgE fr allergenet. De IgE-mlekylene sm ikke har festet seg til antigenet, vil feste sin Fc-regin til høyaffinitetsreseptrene på cellene. Neste gang individet utsettes fr dette allergenet, vil det skje en kryssbinding med allergenet g de cellebundne IgE-mlekylene. Når antigen-antistffbindingen av minst t IgE sm er bundet 8

14 til cellene, vil disse cellene trigges til degranulering. [2, 3] Andre gangen vil det ppstå en reaksjn ganske umiddelbart, g innen 30 min. Dette kalles derfr en straksreaksjn. Ekspneringen trenger ikke være via mat, men kan gså være via luft, hudkntakt eller respiratrisk. Det er gså vist at barn kan sensibiliseres av allergener i mrsmelk eller allerede i mrs liv. [13, 14] De kliniske symptmene av allergien skyldes aktiveringen av mastceller g basfile granulcytter. Begge disse har mange høyaffinitetsreseptrer fr Fcεdelen på IgE. Når flere IgE i nabstilling binder samme allergen, skjer en kryssbinding i mastcellen sm IgE er bundet til, g mastcellen aktiveres. Aktiverte mastceller frigjør sine frhåndslagrede mediatrer. Disse er vasaktive aminer sm histamin, samt cytkiner, prteaser g peptider. Dette skjer via excytse av granula. Dette kalles degranulering. De vasaktive aminene fører direkte til påvirkning av bldårer. Histamin fører til kardilatasjn g økt permeabilitet ver karveggen. I lungene fører det til brnkknstriksjn. Prteasene sm tryptase g chymase fører til vevsødeleggelse. Peptidene er deltakere i inflammasjnsprsessen g smerteppfatningen av inflammasjnen. Aktiveringen av mastcellen fører gså til en «de nv» syntese av sekundære mediatrer sm prstaglandiner, leuktriener, bradykinin, interfern γ, Interlaukiner g plateaktiverende faktr. Disse gir pphav til senfasen med leukcytters migrasjn, infiltrasjn g aktivering. [2, 3, 8, 15] Sekundære mediatrsubstanser må syntetiseres i cellen ved aktivering, g tar derfr lengre tid før de får sin virkning. Virkningen er derimt mer langvarig. Disse mediatrsubstansene har mye av samme resultat sm kardilatasjn g sammentrekning av glatt muskulatur, men de fører gså til frigjøring av en rekke cytkiner, sm virker på utviklingen av lkale betennelsesreaksjner. Cytkinene aktiverer gså esinfile granulcytter sm deltar i inflammasjnsprsessen. De aktiverte mastcellene, basfile g esinfile granulcyttene er en gd beskyttelse mt parasitter sm er vanlige i trpiske deler av verden. I Eurpa g Nrd-Amerika er parasittiske infeksjner nesten fraværende, g man vet derfr mye mer m IgE sin virkning sm allergisk mediatr enn sm parasittisk beskyttelse. [2, 3] Histamin binder seg til H1- g H2-reseptrer sm er spesifikke fr histamin, på mliggende celler. Denne bindingen fører til sammentrekninger av glatt muskulatur, økt karpermeabilitet, kardilatasjn g økt utskillelse av slim fra slimprduserende celler. 9

15 De kliniske symptmene på matvareallergi kmme til uttrykk på frskjellige måter. Vanligvis intrduseres allergenet fr IgE-celler i muksa asssiert med gastrintestinaltractus. Dette gjør at lkale bldårer blir mer permeable, g væske trekkes ut av bldet g inn i lumen av tarmen. Glatt muskulatur i ventrikkelen påvirkes av histaminet, g fører til sammentrekninger sm gir ppkast g diare. Dette er nyttig fr å blir kvitt eventuelle parasitter, men når det er allergen sm utløser denne reaksjnen, blir effekten ødeleggelse av vev g dårlig utnyttelse av næringsstffer. [3] Når allergenene fra maten når bldet, kan reaksjnene på ralt intrdusert allergen kan kmme fra flere rgansystem, enten alene eller flere på en gang. Organsystem Respirasjnssystemet Type reaksjn Hste, fte tørrhste Amerikanske studier viser at astmapasienter med matallergi har større sannsynlighet enn astmapasienter uten matallergi, fr å bli innlagt på sykehus ved astmaanfall. [12] Astmatisk anfall Angiødem, kan gjøre luftveiene trange Sliming Rhinrea Pruritus Dyspné Gastrintestinaltractus Kvalme/ppkast Hud En studie viser at 73 % av barn med eksem ved 5- årsalder er sensibilisert fr minst ett allergen. [16] Rundt 20 % av tilfeller med akutt urtikaria kmmer fra matallergi [17] Diaré Pruritus g angiødem i lepper, munn g svelg Abdminale smerter Vekttap, særlig hs små barn Angiødem Pruritus Urtikaria, sm kan kmme sm en straksreaksjn. Frverring av atpisk eksem, sm en senreaksjn 10

16 Oculare symptmer Knjuktival erythem Pruritus Tårefld Perirbitalt ødem Kardivaskulære Tachykardi (Nen ganger bradykardi ved anafylaksi) Hyptensjn Svimmelhet Besvimelse g bevisstløshet Systemiske reaksjner Anafylaksi (Se eget avsnitt m tema) Tabell 2: Kliniske symptmer på allergi [12] Anafylaksi Systemisk anafylaksi skyldes allergener i bldet. Anafylaktisk sjkk er en tilstand sm kan ppstå akutt sm følge av dette. Tilstanden er ptensielt livstruende. Den skyldes en akutt frigjøring mastcellers g basfile leukcytters mediatrsubstanser i bldbanen. Dette fører til en økt permeabilitet i bldårene systemisk. Når permeabiliteten øker, frlater væsken bldet g går ut i interstitsiet. Dette fører til en drastisk bldtrykksfall, et anafylaktisk sjkk. Syndrmet har varierende alvrlighetsgrad g symptmer. Det består av nen eller alle av følgende symptmer: Diffuse erytemer, pruritus, urtikaria, angiødem, brnkspasmer, laryngealt ødem, hyperperistaltisme, hyptensjn g kardielle arytmier. Sm følge av disse symptmene kan gså hdepine, svimmelhet g bevisstløshet følge. Symptmene kan ha så alvrlig grad at de er dødelige. De vanligste symptmene ved anafylaksi er generalisert urtikaria g angiødem. Det nest vanligste symptmet er respirasjnsprblemer. J raskere symptmene inntreffer etter ekspnering, j større er sjansen fr et alvrlig g livstruene anfall. Anafylaktiske symptmer inntreffer ftest mellm 5-30 minutter etter ekspnering. [3, 18] «Wrld Allergy Organizatin» har definert anafylaksi sm «En alvrlig, livstruende systemisk hypersensitivitetsreaksjn»[11] 11

17 Den mest brukte klassifiseringen av anafylaksi fins i artikkelen «Secnd Sympsium n the Definitin and Management f Anaphylaxis: Summary Reprt Secnd Natinal Institute f Allergy and Infectius Disease/Fd Allergy and Anaphylaxis Netwrk Sympsium av H.A. Sampsn et al. Når én av følgende kriterier er ppfylt er anafylaksi sannsynlig 1. Akutt innsettende (minutter til nen timer) illebefinnende sm invlverer hud g slimhinne, eller begge, fr eksempel generalisert urticaria, pruritus eller rødme, eller pphvning av lepper, tunge g uvula. Dette sammen med en av følgende kriterier: a. Påvirket respirasjn, fr eksempel dyspne, pipende brnkspasmer, stridr, redusert PEF eller hypxemi. b. Redusert bldtrykk g asssierte symptmer i enderganer sm hyptni, synkpe, inkntinens 2. T eller flere av følgende symptmer inntrer raskt etter ekspnering fr mistenkt allergen (minutter til nen timer) a. Invlvering av hud g slimhinner (fr eksempel generalisert urticaria, pruritus, rødme, hven leppe, tunge eller uvula) b. Påvirket respirasjn, fr eksempel dyspne, pipende brnkspasmer, stridr, redusert PEF eller hypxemi c. Redusert bldtrykk g asssierte symptmer i enderganer sm hyptni, synkpe, inkntinens d. Persisterende gastrintestinale symptmer, fr eksempel abdminale kramper/smerter, ppkast 3. Redusert bldtrykk etter ekspnering fr kjent allergen fr aktuell pasient. a. Hs spedbarn g barn: Lavt systlisk bldtrykk eller mer enn 30 % reduksjn i systlisk bldtrykk. i. Lavt systlisk bldtrykk hs barn er definert sm mindre enn 70 mm Hg fra 1 mnd til 1 år. ii. iii. Hs barn mellm 1 g 10 år er det definert sm (70 mm Hg + (2 x alder)) Hs barn fra 10 til 17 år er lavt systlist bldtrykk definert sm under 90 mm Hg [19] 12

18 Mennesker med atpisk sykdm har større sannsynlighet fr å utvikle anafylaktiske reaksjner enn mennesker med allergi uten atpi. [8] Ikke IgE-mediert allergi Type II g type III mediert allergi er ikke fra IgE, men IgG. Type II er en allergi ftest indusert av medikamenter eller fra bldverføring med ikke-frlikelig bld. Ved medikamentreaksjn er det kjemisk reaktive kmpnenter fra medikamentet sm fester seg på verflaten av røde bldceller eller trmbcytter. Her danner de nye epitper sm krppens immunfrsvar ikke gjenkjenner, g induserer derfr en fagcytering av cellen via kmplementsystemet. Ved bldverføring dannes antistffer mt antigener på bldcelleverflaten. ABO-systemet viser til hvilke antigener den aktuelle pasienten har. Dersm en persn får bldverføring med ufrlikelig bld, vil det destruere bldcellene i bldet med sine antistffer, g det ppstår en ptensiell dødelig hemlyse. Type III hypersensitivitet er en kmpleksdannelse mellm IgG g løselige antigener. Disse kmpleksene er ikke effektive i kmplementaktivering, g sirkulerer i bldbanen uten å bli fjernet. De vil etter hvert feste seg i bldåreveggen, g når det blir mange nk av disse kmpleksene, vil det ppstå en inflammatrisk situasjn med vevsødeleggelse. Dette kan føre til en histaminfrigjøring g påfølgende urtikaria. Frstyrrelser i plateaggregeringen kan føre til at bldceller sprekker, g det dannes underhudsblødninger. Type IV hypersensitivitet er en cellemediert antigenspesifikk T-cellereaksjn. Denne reaksjnen er en frsinket hypersensitivitetsreaksjn sm ppstår 1-3 dager etter ekspnering fr antigenet. Det er 3 hvedtyper av denne hypersensitivitetsreaksjnen. Den ene er en frsinket reaksjn på et antigen. Eksempel på dette er tuberculin i pirquet testen sm tidligere ble utført på alle barn. Den andre er en kntaktdermatitt sm en reaksjn på allergener sm kmmer i kntakt med huden. Eksempler på dette kan være nikkel fra klkker, eller hudkntakt med fisk. Det siste er cøliaki sm er en type IV hypersensitivitet lkalisert i muksa i tarmen, sm en reaksjn på gluten. Felles er at det er en aktivert T- cellereaksjn sm fører til utskillelse av cytkiner sm IL-2, interfern-γ, g TNF-β. Dette gir aktivering g rekruttering av en rekke immunlgiske faktrer g celler sm gir en kraftig stimulering av cellulær immunitet. Denne kraftige aktiveringen av det cellulære immunapparat kan føre til vevsødeleggelse. [2, 3] 13

19 Diagnstikk I utredningen av allergi er det viktig at anamnesen innehlder en detaljert kstanamnese g familiær frekmst av allergi, astma, atpisk eksem g cøliaki. I undersøkelsen bør særlig gastrintestinale sykdmmer vurderes. Differensialdiagnser sm metablske sykdmmer, anatmiske abnrmiteter, malignitet, pankreasinsuffisiens g andre tilstander eller reaksjner sm ikke kan anses sm allergiske bør vurderes. Det bør klarlegges miljøfaktrer i hjem g arbeidsplass/skle. Eurpean Academy f Allergy and Clinical Immunlgy har laget en evidensbasert guide sm freslår hvrdan frskjellige symptmer bør utløse en diagnstisk evaluering fr allergi. Testingen er ikke bare viktig fr diagnstiseringen, men gså fr vervåkning av allerede etablert allergi. Allergi er ikke en knstant tilstand. Mange barn får en spntan frbedring i sin allergi, g en nedgang i en tidligere høy spesifikk IgE, eller et mindre utslag på prikktest, kan indikere nettpp dette. [4] Prikktest Rett under hudverflaten ligger mange mastceller. Hs allergikere er disse dekket med spesifikke IgE-mlekyler. Prikktesten tar sikte på å aktivere disse cellene lkalt, ved å påføre allergenet direkte, g se etter inflammasjnsprsessen sm følger. Testen utføres på undersiden av underarmen, dersm det her er eksemfritt. De aktuelle allergener sm skal testes mt, dryppes i løsning på armen. Det lages et verflatisk snitt av huden. Sm tidligere frklart ligger mastceller g basfile granulcytter i verhuden. Allergenet vil derfr lett få kntakt med disse cellene sm kan skape en lkal reaksjn dersm pasienten har spesifikk IgE fr det aktuelle allergen. Det settes gså en psitiv kntrll sm består av histamin i løsning, g en negativ kntrll sm bare er saltvann. Der hvr den psitive kntrllen er dryppet, vil histaminet føre til dannelse av en vable. Størrelsen på denne defineres sm 3 +. Dersm pasienten er allergisk mt nen av de pådryppede allergener, vil det ppstå vabler rundt snittet på størrelse med den psitive kntrllen (3+) eller mindre (++, +),eller større (4+). Størrelsen kan gså angis ved å ppgi diameter på vablen. Alle vabler markeres med en kulepenn g verføres via tape til et kntrllark. [4, 20] 14

20 Bilde 1: Eksempel på hvrdan prikktestresultaet kan se ut.[20] Spesifikk IgE i serum Ved mistanke m allergi kan man gså måle spesifikk IgE i serum. Tilstedeværelse av allergenspesifikke antistffer av IgE type i serum, viser at pasienten er sensibilisert mt allergenet. Dersm anamnesen sannsynliggjør en allergi fr en gitt matvare, kan denne testes spesifikt. Det finnes gså paneler sm er grupper av allergener sm er satt sammen beregnet fr screening. De vanligste er frskjellige matvarepaneler g inhalasjnspaneler. Fx5 innehlder nen av de vanligste matvareallergenene g brukes mye ved Universitetssykehuset i Nrd-Nrge. Det innehlder allergenene eggehvite, melk, hvete, fisk peanøtt g sya. [21] Et individ kan være sensibilisert fr en matvare, uten å få kliniske symptmer. Dette betyr at en bldprøve alene ikke er nk til å avgjøre m en persn bør hlde seg unna en allergimistenkt matvare. Det bør i tillegg være klare kliniske reaksjner ved inntak av denne fr å sette diagnsen allergi. Mange pasienter med matallergi tester pstivt fr IgE allerede de første t leveår. Nedgang av spesifikk IgE fr en matvare, indikerer fte at pasienten utvikler en tleranse fr matvaren. De fleste barn med allergi fr egg, melk, hvete g sya, vkser av seg sin allergi. [12] I Sverige har det vært utført en større studie ver 14 år hvr man testet ver 4000 barn fr allergier. I en artikkel fra denne studien testet man åringer fr IgE. Hs barn sm hadde en hvilken sm helst frm fr et allergisk symptm, altså astma, eksem, mistenkt 15

21 allergisk rhinitt eller r-gastrintestinale symptmer pr spørreskjema, hadde 38 % psitiv IgE. Hs barn uten allergiske symptmer hadde 17 % psitiv IgE. Hs barna med allergiske symptmer, var gså gjennmsnittlig verdi fr IgE høyere (10,7 kua/l) enn hs de uten allergiske symptmer (1,5 kua/l) Denne studien knkluderte med at en enkelt psitiv spesifikk IgE ikke har sammenheng med allergisk sykdm. Et bedre diagnstisk verktøy er å se på ttal IgE, sammen med antall psitive spesifikke IgE fr å sikrere kunne diagnstisere allergisk sykdm. [5] I en litteraturstudie gjennmført fr «the EAACI fd allergy and anahylaxis guidelines grpup» (EAACI = Eurpean Academy f Allergy and Clinical Immunlgy) ble det etter gjennmgang av 24 studier målt nøyaktighet av spesifikk IgE g prikktest. Det ble knkludert med at spesifikk IgE i serum g prikktest begge har gd sensitivitet, men dårlig spesifisitet. Det ble gså vist at det er str variasjnsbredde mellm de frskjellige matallergeners testegenskaper. [22] Matprvkasjn Matvareprvkasjner er den eneste metden sm tester fr kliniske symptmer. Bldprøver g prikktest gir svar på m pasienten er sensibilisert med IgE eller ikke. Prvkasjn gir ikke svar på m allergien er IgE-mediert, men viser de kliniske symptmene sm ppstår ved inntak av matvaren. Ved utvikling av tleranse fr en matvare pasienten tidligere har reagert på, vil fte serum IgE g prikktest være psitiv i år etter tleranse er utviklet. Eneste måten å teste dette på er ved matprvkasjn. Ulempen med prvkasjn er at den kan fremkalle alvrlige symptmer hs nen pasienter. Derfr skal ikke pasienter sm tidligere har hatt anafylaktisk sjkk etter å ha blitt ekspnert fr matvaren prvseres. Pasienter med særlig høyt utslag på IgE bør heller ikke prvseres. Prvkasjn er best egnet til å teste fr type I-straksreaksjner. Senreaksjner er vanskeligere, frdi det kan være vanskelig å tlke et symptm sm kmmer flere dager senere, sm knsekvens av prvkasjnen. Under prvkasjnen bserveres pasienten nøye fr reaksjner. Hs barn kan tegn på reaksjn være at de beveger tungen frt i munnen, 16

22 frdi det klør, eller at de drar seg i ørene pga pruritus. En alvrligere reaksjn kan ha en prdrmalfase hvr barnet plutselig blir stille, eller legger seg i fsterstilling. Testen utføres ved at pasienten gis økende mengder av den aktuelle matvaren, i standardiserte dser. Ved prvkasjner skal man alltid ha akuttmedisin liggende klar i riktige dser(anafylaksiberedskap). Anbefalt akuttmedisin er adrenalin, antihistaminer, krtiksterider, inhalasjns-β2-agnister, g intravenøs væske. [17, 23] Åpen prvkasjn Pasienten gis standardiserte dser med matvaren han testes på. Både pasient g helsepersnell vet hvilken matvare sm gis. Man starter med en liten dse g øker dsen utver dagen med mellmrm sm gir mulighet fr å bservere eventuelle straksreaksjner. Pasienten bør bserveres 1-4 timer etter siste dse fr å kunne registrere reaksjner. Symptmer sm kan ppstå er beskrevet tidligere i ppgaven, men de vanligste er symptmer i munnhule g gastrintestinal tractus, samt symptmer fra respirasjnen g hud.[23] Dbbelblind placebkntrllert matprvkasjn Gullstandarden fr allergitesting er dbbelblind placebkntrllert matprvkasjn. [4] Da gis den aktuelle matvaren i standardiserte mål under vervåkning fra helsepersnell. Helsepersnellet sm gir maten eller pasienten selv vet ikke m allergenet er tilstede i blandingen. I mtsetning til åpen prvkasjn trenger man her ikke ta hensyn til psykgene faktrer. Dette betyr at dersm en persn frventer en viss reaksjn etter inntak, kan denne reaksjnen ppstå, selv m pasienten ikke er allergisk. Metden er gså særlig sensitiv dersm allergien varierer med dagsfrm g ved kryssallergi. Atpisk eksem vil være et eksempel på varierende reaksjn, ettersm det er flere variabler sm avgjør graden av reaksjn. Dette er gså en gd metde fr subjektive reaksjner sm er vanskelig målbare, sm abdminale smerter g ubehag, brennende tunge eller palpitasjner. Pasienter under 3 år vil sjelden rapprtere subjektive symptmer, g kan derfr prvseres åpent med samme sensitivitet. [4, 7] Dbbelt, blind, placebkntrllert testing er tidkrevende, g kan være vanskelig å gjennmføre. Ved testing på fisk kmpliseres placebtestingen ved at fisk har en 17

23 karakteristisk smak sm kan være vanskelig å skjule. Dette gjør at matprvkasjnstester vanligvis utføres åpent. [17] I en artikkel fra Vksentppen ble det i 2003 testet 72 barn med mistenkte allergier. Til sammen 156 prvkasjner ble gjennmført. 89 % av prvkasjnene førte til færre kstrestriksjner. 80 % av prvkasjnene var negative. De fleste av disse ble utført åpent. [23] Eliminasjn Dette gjøres fr å bekrefte et resultat etter en prvkasjn. Ved eliminasjn fjerner man den mistenkte matvaren fra ksthldet, g registrerer m dette medfører bedring av symptmer. Testen er usikker frdi bservasjnen må gjøres ver flere uker. Eventuell bedring av symptmer kan skyldes andre faktrer enn bare eliminasjnen. Ofte vil man etter en eliminasjnsperide anbefale å gjeninnføre matvaren fr å se m symptmene kmmer tilbake. Ved prvkasjn gir man den mistenkte matvaren under kntrllerte g standardiserte frmer g bserverer m det tilkmmer symptmer. Både eliminasjn g prvkasjn kan benyttes både ved IgE-mediert g ikke IgE mediert allergi. Fiskeallergi er sm ftest IgEmediert. [4] Behandling Eliminasjn av allergen fra ksthldet er frtsatt viktigste behandling ved matvareallergi. Spesifikk immunterapi (SIT) har i mange studier vist seg å være en effektiv behandling av allergisk rhinknjuktivitt g astma ved luftbårne allergener (pllen, dyrehår, midd). Det brukes gså sm behandling etter anafylaksi mt insekt venm (Veps g Bie) Det er vist at pasienter med sesngbetnt rhinknjuktivitt får en signifikantreduksjn i risik fr senere astmautvikling etter gjennmgått SIT. Denne effekten varte ver 10 års ppfølgingsstudier. SIT har gså vist å gi reduksjn i antall nye sensitiviseringer. 18

24 Oral SIT fr matvareallergier er under utvikling, men er ikke klar fr bruk i klinisk rutine. [4] Symptmatisk behandling er den behandling kan tilbys når en allergiker ikke kan hlde se unna allergenene. Dette kan gjøres på t måter. Enten kan man blkkerer virkningen av de utskilte mediatrene sm fremkaller symptmene, eller man kan hemme degranuleringen av histaminer. Antihistaminpreparatene blkkerer H1 g H2-reseptrene på målcellene sm histamin virker på. Natriumkrmglykat, adrenalin g krtisn hemmer mastcellenes degranuleringsprsess. [2] Anafylaksi krever umiddelbar behandling. Bare minutters frsinkelse kan medføre hypxisk iskemisk encefalpati eller død. I initialfasen av et anafylaktisk sjkk, vil ikke H1- antihistaminer eller glukkrtikider ha effekt. De vil hjelpe på allergiske symptmer, men ikke på livstruende respiratriske prblemer eller kardivaskulært sjkk. Intravenøst administrert H1-antihistaminer vil kunne frårsake hyptensjn. Siden dse g tid er så viktig, er det nødvendig at det freligger prsedyrer på frhånd, g at helsepersnell er pplært i prsedyrer g utstyr. Vanligvis behandles matvareallergikere med eliminasjn av allergen g gis medikamentell behandlig tilpasset den aktuelle reaksjnen når uhellet er ute. Ved milde reaksjner kan det være nk å ta en tablett med antihistamin g behandle lette respiratriske symptmer med astmamedisiner. Pasienter sm er i risik fr alvrlige reaksjner skal alltid ha med seg autinjectr med adrenalin til intramuskulær injeksjn. Fr disse pasientene vil en autinjektr kunne være livreddende g det er svært viktig at både freldre, barnehage, skle g andre msrgspersner får gd pplæring i bruk av denne. 19

25 Fiskeallergi Intrduksjn fiskeallergi Fisk er en glbalt viktig næringskilde på grunn av sitt høye næringsinnhld. Både fiskeknsumet g fiskeindustrien vkser. Sm en følge av dette har rapprter m fiskeallergi gså økt. Det er derfr et økende behv fr diagnstisering g behandling av fiskeallergi. [8] I land med kyststriper er fte inntaket av fisk høyere. I disse landene ser man gså en økning i fiskeallergi. I Eurpa er fiskeallergi vanligst i Skandinavia, Prtugal g Spania. [7] Spiselig sjømat kan deles i t grupper, fisk g skalldyr. Det er identifisert t allergener sm er ansvarlig fr flest tilfeller av sjømatallergi. Disse er parvalbumin i fisk g trpmysin i skalldyr. Over 95 % av alle sm er allergisk mt fisk, reagerer på allergenet parvalbumin. [8] Denne ppgaven vil ikke mtale skalldyrallergi i større grad, men knsentrere seg m fisk. Fisk er karakterisert sm en av de 8 vanligste allergenene i verden. De 8 vanligste allergenene er kumelk, fisk, hønseegg, peanøtter, hvete, skalldyr, sitrus g sya [24] Insidensen av IgE-mediert fiskeallergi er økende ver de siste tiår, særlig i mråder hvr fiskeknsumet er høyt. [24] Vanligvis får man en hurtig reaksjn etter ekspnering ved fiskeallergi, med rapprt m reaksjn fra umiddelbart etter ekspnering, inntil 2 timer etter ekspnering. Senfasereaksjner har vært rapprtert inntil 8 timer etter ekspnering. [8] Vanlige tidligfasereaksjner på fisk er hste, kløe, ppkast, abdminale smerter g ødem i lepper, munn g pharynx. Ekspnering fr allergenet kan være gjennm inhalasjn av luftbårne partikler fra utendørs tørking av fisk, hudkntakt fra fiskebehandlingen, eller ved frdøyelse. [10] [8] Når fisken inntas sm mat, reagerer allergikeren vanligvis med symptmer i gastrintestinaltractus. Det er derimt ikke uvanlig fr fiskeallergikere å reagere på fisk via luftbårne partikler eller hudkntakt. I en undersøkelse fant man at fiskeantigenekspnering ver 30 ng/m 3 i luft viste en signifikant krrelasjn med sensibilisering g arbeidsmiljørelatert astma. [25] 20

26 Det ble i 2008 utført en undersøkelse på 594 arbeidere i t fabrikker i Sør-Afrika hvr man jbbet med fredling av saltvannsfisk. Målet å finne prevalens, risikfaktrer g klinisk manifestasjn av arbeidsmiljørelatert fiskeallergi. Her fant man at det vanligste kliniske symptmet var rhinknjuktivitt. 26 % av arbeiderne hadde dette, g man regnet en sannsynlighet fr at 2,6 % av disse var indusert av fiskeallergener i arbeidsmiljøet. 16 % hadde astmasymptmer, hvrav 1,8 % ble regnet sm indusert av fiskeallergener i arbeidsmiljø. Kvinner hadde ftere astmasymptmer, mens menn ftere var sensibilisert fr fisk. De t viktigste risikfaktrene fr utvikling av arbeidsrelaterte allergiske symptmer var røyking (OR 2,67) g atpi (OR 3,16). På disse t fabrikkene røkte ca halvparten sigaretter, med et gjennmsnitt på 9 pakkeår. 39 % hadde en familiehistrie med atpi. Det diskuteres en viss bias i denne undersøkelsen frdi bare nåværende arbeidere ble undersøkt. Arbeidere sm har vært mye plaget med arbeidsmiljørelatert allergi har med str sannsynlighet sluttet. [25] Epidemilgi Prevalensen av matallergi er 3-5 %, med variasjner fr gegrafi g frskjellige type studier. [4] Prevalensen av fiskeallergi på verdensbasis er 0,3 % [1] Hypersensitivitet mt fisk er vanligere i land med kyststripe, sm Nrge. Her er det en betydelig del av innbyggerne sm jbber i fiskeindustrien, g fisk er fte knsumert av frbrukerne. [10] Det er utført relativt få studier på fiskeallergi i Nrd-Nrge, så nøyaktig prevalens her er vanskelig å fastslå. Nrd-Nrge har kyststripe g mange jbber i fiskebruk. Fisk er gså en str del av nrdnrsk ksthld I 2004 ble det utført en undersøkelse ved Universitetssykehuset i Nrd-Nrge hvr man gjennm spørreundersøkelser ansl hvr mange sm jbbet i nrdnrsk fiskeindustri sm hadde symptmer fra hud sm kunne tilskrives jbb i fiskeanlegg. 883 arbeidere deltk i undersøkelsen. Det ble ikke undersøkt fr sensibilisering av fisk eller skilt mellm symptmer fra hanskebruk eller fiskekntakt. Alle symptmene er selvrapprterte g ikke diagnstiserte av studieteamet. Likevel gir disse et visst anslag ver hudplager i en beflkning sm daglig utsettes fr hudkntakt med fisk. Funnene her var at prevalensen av tørr hud, pruritus, utslett/eksem, sprekkdannelse g 21

27 krniske sår var signifikant høyere hs arbeidere sm jbbet med fisken enn hs administrativt persnale sm ikke hadde direkte kntakt med fisk. 55,6 % av arbeidere sm jbbet direkte med fisk rapprterte hudsymptmer, mt 27,5 % av administrativt persnale. [26] I Singapre er fiskeknsumet høyt, g intrduksjn av fisk starter i tidlig alder. Her ble det gjennmført en studie på ungdmmer i alderen år. Prevalensen av sjømatallergi i denne beflkningen ble da målt til 5,2 %. [8] Selvrapprtert fiskeallergi har en prevalens på mellm 0 g 2 %, g pp til 35 % fr mat generelt. Det er relativt få studier sm har testet med gullstandardmetden DBPCFC, mens mange studier baserer resultater på selvrapprtert matallergi. Dette gjør en nøyaktig prevalens vanskelig. [6] De siste årene har prevalensen av fiskeallergi hs barn under 1 år sunket. Dette kan skyldes en frståelse av at fiskeallergi kan unngås dersm man venter med å intrdusere fisk til barnet er 1 år. Denne påstanden har ikke blitt anbefalt av ffentlige helsemyndigheter. [27] Parvalbumin Det vanligste allergenet i fisk er Gad c 1, parvalbumin. Dette prteinet finnes i trsk. Over 95 % av fiskeallergikere reagerer på dette allergenet. Det er funnet parvalbumin i andre fiskearter gså, sm Sal s 1 i laks g The c 1 i sei. Parvalbumin er et høyaffinitets kalsiumbindende, sarkplasmatisk, vannløselig prtein med mlekylvekt på ca 12 kda. Det fungerer i den muskelrelakserende prsessen ved at det bufrer g transprterer kalsium inn i sarkplasmatiske retikulum. [7, 8] Parvalbumin er svært resistent. Det tåler både ppvarming, kjemisk denaturering g prtelytiske enzymer, uten å brytes ned. Dette gjør at allergikere fte ikke tåler behandlet fisk bedre enn ppvarmet, frsset eller behandlet på annen måte, bedre enn rå fisk. Det er gså vanlig å reagere på fiskes, altså dampen fra kasserllen der fisken kkes. Frdi parvalbumin ikke nedbrytes ved høy varme, vil det gså finnes i damp. [7] 22

28 Ikke all fisk innehlder like mye parvalbumin. Stre mengder parvalbumin kan finnes i det hvite kjøttet hs lavere virveldyrklasser sm fisk. Det fins mindre parvalbumin i skjelettmuskulatur hs høyere virveldyr. Dette betyr at allergikere kan reagere på en type fisk, men fint tåle en annen. Det er estimert at 50 % av individer sm reagerer på en type fisk, er under risik fr å reagere på en annen fisketype. [7] Grunnet likheten i frskjellige fiskearters parvalbumin, freligger en del kryssallergi mellm fiskeartene. I 1997 beviste frskere i København at 8 trskeallergikere gså var allergiske mt makrell, sild g rødspette. Testen ble bekreftet med dbbelt blind testing, g psitive IgE prøver på alle 8 testsubjekter. Frsøket knkluderte med en sannsynlig kryssallergi mellm trsk, sild, makrell g rødspette. Det ble ikke vist nen kryssallergi fr melk eller skalldyr i dette frsøket. [7] I en studie gjennmført i 2009 i Luxemburg, testen man innhld av parvalbumin i 8 vanlige fiskearter. Metden var tdelt. Først ble det gjrt en SDS-PAGE av ekstrakt fra fiskemuskel. Her ble innhldet av parvalbumin bestemt med densitmetrisk kvantifisering. I den andre metden ble det brukt spesifikk antisera fr den spesifikke fiskesrt, fra mus. Videre ble kvantifiseringen gjrt med en ELISA-metde. Funnene var at parvalbumininnhldet i frskjellig fiskearter er varierende, g at behandlet fisk har mindre parvalbumin. Det ble spesifisert at behandlingen av fisk måtte være ne mer en vanlig kking. Fabrikkbehandlet fisk sm hadde vært utsatt fr høye temperaturer ver lang tid, høyt trykk g kjemiske nedbrytningsstffer, hadde % lavere innhld av parvalbumin [9] 23

29 I rå fisk ble parvalbumininnhldet rangert i følgende rekkefølge fra høyest innhld til lavest: Fiskesrt Innhld av parvalbumin i mg/g muskel Sild 4,75 Karpe 3,75 Uer 2,5 Laks 2,2 Ørret 2,2 Trsk 2,0 Makrell 0,5 Tunfisk (hvitt kjøtt) 0,03 Tabell 3: Parvalbumininnhld i frskjellige fiskearter målt i mg/g muskel. Verdiene er gjennmsnittsverdier av flere målinger med ELISA metde fra 5 frskjellige leverandører av SPT løsninger. I frsøket ble det skilt mellm rå fisk, kkt fisk g hermetisert fisk. I hermetisert fisk var parvalbumininnhldet 60 % lavere sammenliknet med krrespnderende rå fisk. I kkt fisk var parvalbumininnhldet pp til 25 % lavere sammenliknet med krrespnderende rå fisk. SDS-page metden var mindre spesifikk, g man fant at resultatene kunne deles i 3 kategrier. Fiskesrter Innhld av parvalbumin i mg/g muskel Trsk, karpe, sild g uer >2 Laks g ørret 0,5-2 Makrell <0,5 Tabell 4: Parvalbumininnhld i frskjellige fiskearter målt med SDS-PAGE Metden kunne ikke gi en målbar kvantifisering fr parvalbumin i tunfisk. I hvit muskel ble det likevel bevist at det fins parvalbumin, ved immunbltting. I en annen undersøkelse utført i Bergen i 2005 undersøker man kryssreaksjner mellm Gad c1 parvalbumin i trsk med 8 av de mest knsumerte fiskeartene i Nrge. Det ble her utført både SPT g in vitr frsøk. De benyttet serum fra 10 vksne pasienter med kjent fiskeallergi. Alle hadde hatt anafylaktiske eller systemiske reaksjner ved inntak av trsk, 24

30 minimum 2 ganger hver. 10 kntrllpersner sm tålte fisk ble inkludert i studien sm kntrllsubjekter. Fiskearter det ble testet fr var sei (parvalbuminet The c1), laks (parvalbuminet Sal c 1), makrell, tunfisk, sild, uer, kveite g flyndre. Her knkluderte man med at de fiskeartenes parvalbumin sm viste mest ptent kryssreaksjn hs dette utvalget var trsk, laks, sei, sild g uer. Gad c 1 viste krrelerende høyest affinitet til IgE, tett etterfulgt av Sal c 1 fra laks. De minst allergene fiskene hs denne gruppen var kveite, flyndre, tunfisk g makrell. Makrell ble tålt av 7 pasienter g tunfisk av 2, testet med veldig lav spesifikk IgE g negativ SPT. Det ble ikke utført DBPCFC pga histrikk med anafylaksi hs alle i utvalget. [10] Studier har vist at ver 95 % av alle sm er allergiske mt fisk, har en sensitivitet fr parvalbumin.[8] Andre allergener til sammenlikning I en studie utført i Luxemburg i 2012 testet man fr andre allergener hs pasienter sm har hatt klare g reprduserbare reaksjner fisk. De ble testet med spesifikke IgE tester g/eller hudtest på de 3 vanligste fiskearter sm knsumeres i Eurpa, trsk, laks g tunfisk. Utvalget best av 62 pasienter, både vksne g barn. Målet med studien var å finne nye allergener i tillegg i parvalbumin til disse fiskeartene, sm kan benyttes til in vitr diagnstisering. De identifiserte t allergener ved hjelp av mikrsekvensering. Disse er beta-enlase g fruktsebisfsfat aldlase A. Disse prteinene er henhldsvis 40 g 50 kda. IgE spesifikk fr enlaser ble funnet hs 62,9 % av pasientene, mens IgE spesifikk fr aldlase ble funnet hs 50 %. Dette kan være med å frklare fiskeallergi hs pasienter sm ikke er psitive fr IgE parvalbumin. [24] Andre allergener er gelatin g kllagen samlet fra fiskehud g fiskekjøtt. I en studie fra Japan viste man at av 27 allergikere sm hadde psitiv IgE fr parvalbumin fra fisk g klinisk fiskeallergi var 10 psitive fr fiskegelatin i tillegg. Ingen av disse studiene fant kryssallergi mellm fiskegelatin/fiskekllagen g gelatin g kllagen fra andre dyrearter. Det ble funnet en viss kryssallergi mellm fiskearter hs mennesker sm reagerte på disse stffene. [28] [29] 25

Krav til praktisk og teoretisk kunnskap i kompetanseområdet i allergologi

Krav til praktisk og teoretisk kunnskap i kompetanseområdet i allergologi Krav til praktisk g teretisk kunnskap i kmpetansemrådet i allerglgi Teretisk kunnskap: *: Grunnleggende kunnskap **: Gd kunnskap utver en generell frståelse av tilstanden ***: Detaljert kunnskap Praktiske

Detaljer

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende Bilgisk (anti-tnf) behandling ved Crhns sykdm g ulcerøs klitt En infrmasjnsbrsjyre fr pasienter g pårørende Innhld Bilgisk behandling... 1 Hvem bør få bilgisk behandling?... 2 Hvr lenge virker behandlingen?...

Detaljer

Hva er Den norske mor og barn-undersøkelsen?

Hva er Den norske mor og barn-undersøkelsen? Hva er Den nrske mr g barn-undersøkelsen? Den nrske mr g barn-undersøkelsen startet rekrutteringen av gravide kvinner i 1999. Fedrene ble gså invitert. I 2008 var målet nådd. Over 100 000 svangerskap var

Detaljer

Lokalanestetika alvorlige reaksjoner. Lokalanestesi. Alvorlige. Alvorlige reaksjoner ved lege- og tannlegebesøk med lokalbedøvelse

Lokalanestetika alvorlige reaksjoner. Lokalanestesi. Alvorlige. Alvorlige reaksjoner ved lege- og tannlegebesøk med lokalbedøvelse Lkalanestesi Kurs: «Pasient med anafylaksi hva så?» Haukeland universitetssjukehus 23.05.16 Erik Flrvaag prf. em Leder, prsjekt reginalt allergisenter Helse Vest, Fagknsulent, Labratrium fr klinisk bikjemi,

Detaljer

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold Senter fr sykelig vervekt i Helse Sør-Øst Seksjn fr barn g unge (SSO-SBU) www.siv.n/ss Til bruker sm har fylt 16 år: Spørsmål m deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfld Bakgrunn g hensikt Du er henvist

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

AKSJONSPLAN OLJEVERN

AKSJONSPLAN OLJEVERN Distribusjnsliste: Kystverket Beredskapsavd. Ptil Statens Frurensningstilsyn OD NOFO Prduksjnsdirektør Statfjrd AKSJONSPLAN OLJEVERN Statfjrd A OLS A Dat: 07.11.2008 Revisjn: 10 (sluttrapprt) Utarbeidet

Detaljer

Vedlegg III. Endringer i relevante deler av preparatomtale og pakningsvedlegg

Vedlegg III. Endringer i relevante deler av preparatomtale og pakningsvedlegg Vedlegg III Endringer i relevante deler av preparatmtale g pakningsvedlegg Merk: Relevante punkter i preparatmtalen g pakningsvedlegget sm er utfallet av vldgiftsprsedyren. Etter kmmisjnsvedtaket vil medlemslandets

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

Alveld en oppdatering

Alveld en oppdatering Alveld en ppdatering Årsmøte i Sgn g Fjrdane Sau g Geit 17. februar 2012 Helene Wisløff Alveld Betydning Frekmst Årsak Sjukdmsutvikling Symptmer Behandling Frebyggende tiltak Status når det gjelder frskning

Detaljer

Helseovervåkning for arbeidstakere som er eksponerte for respirabelt krystallinsk silika (RKS).

Helseovervåkning for arbeidstakere som er eksponerte for respirabelt krystallinsk silika (RKS). Helsevervåkning fr arbeidstakere sm er ekspnerte fr respirabelt krystallinsk silika (RKS). Hensikt g mfang med veiledningen Flere enn 2 milliner arbeidere i mange frskjellige yrkeskategrier rundt mkring

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring Vår saksbehandler: Avdeling fr læreplan 1 Vår dat: 05.12.2012 Deres dat: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 3 Høringsntat m endringer i læreplan i naturfag g læreplan i naturfag samisk i

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Prøve i mikrobiologi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK

Prøve i mikrobiologi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK 1 Prøve i mikrbilgi: kull 051-14/ kull 050-14, 1.frsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2050-E2-MIK 1. Velg riktig alternativ (kryss av et rett svar) ttalt 3 peng a. En infeksjn innebærer at fremmede

Detaljer

Kvalitet på innhald i elektroniske meldingar

Kvalitet på innhald i elektroniske meldingar Kvalitet på innhald i elektrniske meldingar Meldingsutveksling mellm kmmune g helseføretak Skei 08.11.14 - Oddmund Nytun g Anita Slvang Prsjekt i regi av Mål : Heve kvaliteten på innhaldet i meldingane.

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer P R E E K L A M P S I

Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer P R E E K L A M P S I Frskningssenter fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer P R E E K L A M P S I Infrmasjn fra Frskningssenter fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer, Osl universitetssykehus Universitetet i Osl HVA ER PREEKLAMPSI? Preeklampsi,

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Alfa-1-boken. Alfa-1-foreningen i Norge

Alfa-1-boken. Alfa-1-foreningen i Norge Alfa-1-bken Alfa-1-freningen i Nrge Dette er en infrmasjnsbk fr pasienter med Alfa-1-mangel g deres pårørende. Alfa-1-bken er utarbeidet av: Prsjektsykepleier Marianne Hestad Prsjektsykepleier Svenja Andersen

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

Disposisjon til kap 2 Seksualitet

Disposisjon til kap 2 Seksualitet Dispsisjn til kap 2 Seksualitet Frelskelse Hjertebank, kribling i krppen, man blir klønete, uknsentrert g fjern Frårsaket av et stff, fenyletylamin, i hjernen sm påvirker de samme delene av hjernen sm

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Tid Emne Kmpetansemål Eleven skal kunne: UKE 34-35 Frskerspiren: Hvrdan vet du det egentlig? samtale m hvrfr det i naturvitenskapen er viktig å lage g teste hypteser

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

Vi bruker mer og dyrere medisiner

Vi bruker mer og dyrere medisiner Samfunnsspeilet / Vi bruker mer g dyrere medisiner Elin Skretting Lunde En rekke mennesker er avhengige av legemidler fr å hlde sykdmmen i sjakk eller fr å mestre hverdagen. Fr mange medfører sykdm eller

Detaljer

Veileder for bekjempelse av ondarta fotråte hos sau og geit

Veileder for bekjempelse av ondarta fotråte hos sau og geit Veileder fr bekjempelse av ndarta ftråte hs sau g geit Frmål Frmålet er å frebygge, bekjempe g utrydde ndarta ftråte hs sau g geit. Virkemråde Veilederen skal bidra til enhetlig frvaltning når det gjelder

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Fortsatt sterke kjønnsrollemønstre blant unge

Fortsatt sterke kjønnsrollemønstre blant unge 25. JANUAR 216 Frtsatt sterke kjønnsrllemønstre blant unge SARA HONARMANDI, MIRJANA RISTIC, ANDJELIKA PEJIC OG HANNAH NYGAARD [DOKUMENTUNDERTITTEL] VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Innhld 1 Innledning...2 1.1

Detaljer

Pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender

Pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender Pasientsikkerhetsprgrammet i trygge hender Riktig legemiddelbruk i sykehjem g hjemmetjeneste Kmpendium til frbedringsteamene i Rgaland Januar 2014 Innhldsfrtegnelse Side Velkmmen til læringsnettverk Hva

Detaljer

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

Matvareallergi hos Barn og Ungdom Den vanskelige diagnostikken. Overlege Martin Sørensen, Barne- og Ungdomsklinikken, UNN

Matvareallergi hos Barn og Ungdom Den vanskelige diagnostikken. Overlege Martin Sørensen, Barne- og Ungdomsklinikken, UNN Matvareallergi hos Barn og Ungdom Den vanskelige diagnostikken Overlege Martin Sørensen, Barne- og Ungdomsklinikken, UNN 8 år gml gutt kommer til legevakt med akutt oppstått kløe og hevelse i lepper og

Detaljer

Studieplan. Vår 2013. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede

Studieplan. Vår 2013. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede HiBu Fakultet fr helsevitenskap slagbehandling g Gjelder fr studieåret Side 1/7 Studieplan Vår 2013 slagbehandling g av hjerneslagrammede 15 studiepeng HiBu Fakultet fr helsevitenskap Høgsklen i Buskerud

Detaljer

Internrevisjon. Dokumentflyt i pasientarbeidet Henvisningsrutiner. Sykehuset i Vestfold HF

Internrevisjon. Dokumentflyt i pasientarbeidet Henvisningsrutiner. Sykehuset i Vestfold HF Internrevisjn Dkumentflyt i pasientarbeidet Henvisningsrutiner Sykehuset i Vestfld HF Innhldsfrtegnelse 1. Innledning frmål g prblemstillinger...3 2. Beskrivelse av virksmheten...4 Særlig m de reviderte

Detaljer

Klar for fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakobsen Lovisenberg diakonale høgskole. Ålesund 26.09.14.

Klar for fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakobsen Lovisenberg diakonale høgskole. Ålesund 26.09.14. Klar fr fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakbsen Lvisenberg diaknale høgskle Ålesund 26.09.14. Utfrdringer i msrgstjenestene. # Vi kjenner alle utfrdringene fra utredninger, strtingsmeldinger, samhandlingsrefrmen,

Detaljer

Vi ønsker å skrive litt i forhold til kosthold generelt i dette skrivet. og håper det er lærerikt for deg.

Vi ønsker å skrive litt i forhold til kosthold generelt i dette skrivet. og håper det er lærerikt for deg. Vi ønsker å skrive litt i frhld til ksthld generelt i dette skrivet g håper det er lærerikt fr deg. Vi sier gjerne at det er viktig å spise variert, men vi snakker kanskje ikke like mye m hvrfr. Å skape

Detaljer

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart Kunnskapsministeren Kmmuner g fylkeskmmuner Grunnskler g videregående skler Deres ref Vår ref Dat 201103688 02.08.11 Håndtering av tragedien på Utøya g i Osl den 22. juli 2011 ved sklestart Vi skal gjenreise

Detaljer

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser Rapprt fra Kunnskapssenteret S. Wllscheid & K. Thune Hammerstrøm (2012) Systematisk versikt Effekt av tiltak fr å lette livsverganger fr barn g unge med funksjnsnedsettelser Heid Nøkleby, frsker 2 Frskningsspørsmål

Detaljer

Studieplan 2014-2015. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede

Studieplan 2014-2015. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede HBV Fakultet fr helsevitenskap Gjelder fr studieåret Side 1/7 Studieplan Kull 2014 høst slagbehandling g rehabilitering av 15 studiepeng HBV Fakultet fr helsevitenskap Høgsklen i Buskerud g Vestfld Campus

Detaljer

Forord s. 2. Målsetting s. 3. Beredskapsgruppe s. 3. Viktige telefonnummer s. 3. Mediehåndtering s. 3. Ved alvorlig ulykke - elev s.

Forord s. 2. Målsetting s. 3. Beredskapsgruppe s. 3. Viktige telefonnummer s. 3. Mediehåndtering s. 3. Ved alvorlig ulykke - elev s. TANKEKORS: Det er ikke krisen, ulykken eller srgen sm er prblemet. Det er mestringen sm vil være avgjørende fr m pplevelsen vil skape helsemessige prblemer på sikt. INNHOLD: Frrd s. 2 Målsetting s. 3 Beredskapsgruppe

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1 INNHOLD Avdelingen vår, side 3 Persnalet på avdelingen, side 3 Vi er pptatt av, side 4-7

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

Veileder om reklame i skolen. - skoleeiers plikt til å skjerme elevene for uønsket påvirkning etter opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a

Veileder om reklame i skolen. - skoleeiers plikt til å skjerme elevene for uønsket påvirkning etter opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a Veileder m reklame i sklen - skleeiers plikt til å skjerme elevene fr uønsket påvirkning etter pplæringslven 9-6 g privatsklelven 7-1a 1 Sklen en reklamefri sne! Vi utsettes daglig fr en knstant strøm

Detaljer

Pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender

Pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender Pasientsikkerhetsprgrammet i trygge hender Læringsnettverk fr kmmuner i Hrdaland Fylke Kmpendium til frbedringsteamene September 2015 - mars 2016 1 Innhldsfrtegnelse Side Velkmmen til læringsnettverk Hva

Detaljer

Friskolenes Kontaktforum(FK)

Friskolenes Kontaktforum(FK) Frisklenes Kntaktfrum(FK) Sekretariat i 2010: Nrsk Mntessrifrbund: nina@mntessrinrge.n Referat fra møte med Utdanningsdirektratet 22. januar 2010. Tilstede fra privatsklerganisasjnene: Rune Kilander -

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser Praksisgjennmgang Rapprt Stiftelsen Hvasser Pega Human as Trettestykket 51 1388 Brgen Organisasjnsnr. 986 228 179 MVA Telefn 66 78 50 11 Mbiltelefn 962 21 270 e-pst pst@pegahuman.n www.pegahuman.n 2 Rapprtansvarlig:

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

Viktig informasjon om Fotosyntesen

Viktig informasjon om Fotosyntesen Lærerveiledning Ftsyntesen, 8.-10. trinn Viktig infrmasjn m Ftsyntesen Fr at elever g lærere skal få best mulig faglig utbytte av undervisningen ved VilVite, ønsker vi klassen er frbredt på dagens tema.

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER «FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER 1 SOL 2014-2015 Dette barnehageåret har vi denne barnegruppen: Heidi, Fredrik OM, Arya, Liam, Elise, Max, Anders, Jakb, Seline g Fredrik LK født 2012. Tiril, Oliver,

Detaljer

FREMTID for Seniornett Norge. et bakgrunnsnotat for diskusjonen

FREMTID for Seniornett Norge. et bakgrunnsnotat for diskusjonen FREMTID fr Senirnett Nrge. et bakgrunnsntat fr diskusjnen 12.04.2013 BUDSKAP: Senirnett har et sterkt behv fr selv å kunne frme sin egen fremtid! Vi kan vanskelig leve fra år til år med str uvisshet rundt

Detaljer

Høringsfrist 1. oktober

Høringsfrist 1. oktober Reginal strategi fr flkehelse i Telemark 2012-2016 Høringsutkast, revidert utgave september 2013 Høringsfrist 1. ktber www.telemark.n/flkehelse Frrd Fylkestinget vedtk Frslag til Reginal planstrategi 2012-2016

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt RAPPORT 2015/08 Helhetlig samfunns- g næringsutvikling i Mssereginen Hanne Tftdahl, Rlf Røtnes g Karin Ibenhlt Mssereginen Samfunns)gnæringsanalyseavMssereginen Dkumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapprttittel

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Målsetning/hensikt 1.2. Ajurhld 1.3. Definisjner 2. ORGANISERING AV OG MANDAT

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

ReadIT. Sluttrapport

ReadIT. Sluttrapport ReadIT Sluttrapprt 1 SLUTTRAPPORT Prsjekt: ReadIT Prsjektnr.: Startdat: 06.09.2012 Sluttdat: 16.12.2012 Prsjektleder: Tbias Feiring Medarbeidere: Grennes, Chris-Thmas Lundem Gudmundsen, Eivind Årvik Kvamme,

Detaljer

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet Pensum fr Kvalitetsrevisr, 01-07-2014 Side 1 Pensum fr Kvalitetsrevisrer g Revisjnsledere Kvalitet Quality Auditr (QA), Quality Lead Auditr (QLA) ette dkumentet gjengir krav til kandidatens kmpetanse i

Detaljer

10 ELEVER MED SPESIFIKKE LÆREVANSKER

10 ELEVER MED SPESIFIKKE LÆREVANSKER 10 ELEVER MED SPESIFIKKE LÆREVANSKER Disse krte faglige ppsummeringene er ikke ment å være uttømmende, men skal danne grunnlag fr felles faglig utgangspunkt ved drøfting i tverrfaglig team. Spesifikke

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A.

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A. Freløpig sammendrag av rapprt Nrge g EØS: - Eksprtmønstere g alternative tilknytningsfrmer Menn-publikasjn nr 17/2013 Av Le A. Grünfeld Freløpig sammendrag Hvrfr være pptatt av nrsk eksprt? Nrge er en

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

DNLF OG LMIs RÅD FOR LEGEMIDDELINFORMASJON Grev Wedels plass 9 Postboks 734 Sentrum 0105 Oslo Telefon 23 16 15 00 Telefaks 23 16 15 01

DNLF OG LMIs RÅD FOR LEGEMIDDELINFORMASJON Grev Wedels plass 9 Postboks 734 Sentrum 0105 Oslo Telefon 23 16 15 00 Telefaks 23 16 15 01 Rådsavgjørelse 14.04.08: Klage på reklame fr Acmplia, sanfi-aventis (R0508) Saken ble innklaget av Statens legemiddelverk. Gebyr kr 75.000,-. Navn på firma sm klager: Statens legemiddelverk Navn på firma

Detaljer

1 Oppsummering og konklusjoner

1 Oppsummering og konklusjoner Rapprt fra Brukerundersøkelse 2009-03-27 Back App 1 Oppsummering g knklusjner Siden våren 2006 har Back App vært markedsført sm et treningsapparat sm trener musklene sm støtter ryggsøylen mens du sitter.

Detaljer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har

Detaljer

Ingrid A. Medby 1. Finnes det en egen arktisk identitet?

Ingrid A. Medby 1. Finnes det en egen arktisk identitet? 1. Finnes det en egen arktisk identitet? (navn etc.) Dette var et spørsmål jeg selv ble interessert i fr flere år siden sm student nesten så langt unna Arktis man kmme, nemlig i Australia, da jeg gang

Detaljer

Høringssvar Mulighetsstudie fra Klinikk for Lunge- og arbeidsmedisin, Medisinsk avd. Orkdal

Høringssvar Mulighetsstudie fra Klinikk for Lunge- og arbeidsmedisin, Medisinsk avd. Orkdal Til Samhandlingsdirektør St. Olavs Hspital Trndheim 10. februar 2015 Høringssvar Mulighetsstudie fra Klinikk fr Lunge- g arbeidsmedisin, Medisinsk avd. Orkdal Vi er verrasket ver at St. Olavs Hspital har

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Hva kan læreren gjøre for å skape positive erfaringer hos de kroppsøvingsusikre elevene på mellomtrinnet? Maren Clausen. Kandidatnr.

Hva kan læreren gjøre for å skape positive erfaringer hos de kroppsøvingsusikre elevene på mellomtrinnet? Maren Clausen. Kandidatnr. Hva kan læreren gjøre fr å skape psitive erfaringer hs de krppsøvingsusikre elevene på mellmtrinnet? av Maren Clausen Kandidatnr. 148 Veileder: Inger Marie Vingdal, Krppsøving Bachelrppgave i GLU 1-7 G1PEL3900

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

Samarbeidsprosjektet Riktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten

Samarbeidsprosjektet Riktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Samarbeidsprsjektet Riktigere pririteringer i spesialisthelsetjenesten Mttak, vurdering g registrering av henvisninger til planlagt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 1 Målgrupper Spesialister sm vurderer

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o Årsplan. 2011-2013 MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage Små barn stre Kanvas pedaggisk plattfrm Læring g Læringssyn - I Kanvas ser vi på barn sm aktive, kmpetente g ressurssterke individ. Barns nysgjerrighet

Detaljer

Håndhygiene og fingerringer Norsk forening for Sterilforsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015

Håndhygiene og fingerringer Norsk forening for Sterilforsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015 Håndhygiene g fingerringer Nrsk frening fr Sterilfrsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015 Mette Fagernes Flkehelseinstituttet, Enhet fr smittevern i helseinstitusjner Dispsisjn Håndhygiene vårt viktigste

Detaljer

KVALITETSMÅL FOR FORLØP INNENFOR ARBEIDSRETTET REHABILITERING I SPESIALISTHELSETJENESTEN

KVALITETSMÅL FOR FORLØP INNENFOR ARBEIDSRETTET REHABILITERING I SPESIALISTHELSETJENESTEN KVALITETSMÅL FOR FORLØP INNENFOR ARBEIDSRETTET REHABILITERING I SPESIALISTHELSETJENESTEN Utarbeidet av Fagrådet fr AiR - Nasjnalt kmpetansesenter fr arbeidsretta rehabilitering April 2011 Innhld 1. Innledning...

Detaljer

EVU kurs Arbeidsvarsling kurs for kursholdere Oslo uke 5/2008 og Trondheim uke 7/2008. Trafikk og fysikk

EVU kurs Arbeidsvarsling kurs for kursholdere Oslo uke 5/2008 og Trondheim uke 7/2008. Trafikk og fysikk EVU kurs Arbeidsvarsling kurs fr kurshldere Osl uke 5/008 g Trndheim uke 7/008 Trafikk g fysikk - lver g sammenhenger fr bevegelse g energi Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg g samferdsel arvid.aakre@ntnu.n

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune Handlingsplan med budsjett fr 2013 - Hå kmmune Hå kmmune er i gang med versiktsarbeidet, men har fr 2013 basert handlingsplanen fr flkhelsearbeidet på tall fra flkehelsebarmeteret. Nen sentrale trekk ved

Detaljer

Hvem er barnehagen til for? Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende

Hvem er barnehagen til for? Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende Hvem er barnehagen til fr? Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt, utviklende Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende Har vi gjrt dagen trygg, mrsm g utviklende fr alle barn? Har vi skapt et gdt sted å

Detaljer

INVITASJON TIL KURS FOR UNGDOM i BRUK AV SMARTTELEFONER

INVITASJON TIL KURS FOR UNGDOM i BRUK AV SMARTTELEFONER INVITASJON TIL KURS FOR UNGDOM i BRUK AV SMARTTELEFONER Opplegget er i regi av Helsenettverket Lister ved Fyrtårnet Velferdsteknlgi g telemedisin g Fyrtårnet Psykisk helse g rus. Kurssted: Listerreginen

Detaljer

10.6.2013 RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager

10.6.2013 RAPPORT. Tilsynskampanje i kommunene i Midt-Rogaland. Matservering i barnehager 10.6.2013 RAPPORT Tilsynskampanje i kmmunene i Midt-Rgaland Matservering i barnehager 1 Innhld Sammendrag s 3 1. Bakgrunn g mål s 3 2. Regelverksgrunnlag s 3 3. Gjennmføring s 4 4. Resultater g vurdering

Detaljer

Bruk av alternativ behandling i Norge

Bruk av alternativ behandling i Norge Bruk av alternativ behandling i Nrge Undersøkelsen er utført fr Nasjnalt infrmasjnssenter fr alternativ behandling (NIFAB) av Synvate MMI, sm har gjennmført telefnintervju, g Nasjnalt frskningssenter innen

Detaljer

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON - Veiledning for helsepersonell 18.12.2014

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON - Veiledning for helsepersonell 18.12.2014 VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON - Veiledning fr helsepersnell 18.12.2014 Denne veiledningen utleveres sm en del av risikminimeringsaktivitetene utviklet fr valprat fr å infrmere leger sm frskriver valprat

Detaljer

FOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE

FOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE FOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE 05.10.2013 av ernæringsfysilg Karline Skaara 1. KOSTANBEFALINGER Fr å dekke det daglige energibehvet bør disse anbefalingene følges. Anbefalingene gjelder

Detaljer