LØSSALG KR 35,- NR magen et problem for politiet?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "15.01.2004 LØSSALG KR 35,- NR 1 2004. magen et problem for politiet?"

Transkript

1 LØSSALG KR 35,- NR Er denne magen et problem for politiet?

2 Russisk politimann torturert av egne Politiet sier klart nei til sprøyterom 5 Mistenkt for drap og torturert med elektrosjokk. Møtet med fremtidige politikolleger ble ikke helt som planlagt for den unge politiaspiranten i Nisjnij Novgorod. Etter 15 år i Russland, og 27 år på farten, er dette det mest motbydelige jeg har sett, sier Hans-Wilhelm Steinfeld. 8 Vi sier bastant nei til en forsøksordning med sprøyterom i Oslo og andre kommuner. Dette vil gjøre politiets arbeidssituasjon nesten håpløs og føre til en sniklegalisering av heroinmisbruk. Det vil gi en helt gal signaleffekt overfor ungdom generelt, sier Lars Holmen, leder i Norsk Narkotikapolitiforening. Struttemage et problem for politiet? Nå har du virkelig gitt oss et problem. Sitat fra en lensmann etter at kvinnen hadde tatt mot til seg og fortalt sjefen at hun var blitt gravid. Unge politikvinner ønsker ikke å stå frem i Politiforum med sine for- 10 tellinger. De synes det er ubehagelig. 14 Kokainflom på Gardermoen Vi vet Norge og Sverige er attraktive som mottakerland for kokain, et stoff som er dyrt og ettertraktet i visse miljøer. Derfor sendes afrikanske kurerer til Norge og Sverige, og de aller fleste kommer fra andre europeiske land. De kan reise fritt i Schengen-området, og fortjenesten er stor hvis de ikke blir tatt. Forberedt på snøskred? Sivile har inntatt vakta 18 De fleste som omkommer i skred mister livet mellom 15 og 40 minutter etter at skredet er gått. Det betyr i praksis at verken NGI, politiet eller hjelpemannskapene kan rekke frem i tide, og at de fleste liv reddes av kamerater eller øyenvitner. NGI kan derimot påta seg en rekke andre oppgaver i forbindelse med snøskred. På Krimvakta i Trondheim sitter tre damer som klør i fingrene etter mer arbeid politiarbeid! Marit, Sigrid og Karin er sivilt ansatt, men jobber side om side med etterforskerne. Damene har lang og bred etterforsker- 32 bakgrunn. 12 Vakler EU ut i kriminelt kaos? 13 PF hundre år i Mer helhet i kriminalpolitikken 17 Høyre gir FrP kriminalpolitisk konkurranse 20 En fyrvokter trer av: Arne Bjørkås 22 Stillingsannonser 24 Sentralt ansettelsesråd viktige beslutninger 25 Leserinnlegg: Pepperspray og puddingpoliti 29 Internasjonale politiklipp 30 Arne meinar 33 Smått fra landsstyremøtet på Gol 34 Politiets skjeve verden JANUAR t POLITIFORUM t 3

3 tortur Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil Annonsekonsulent Anne-Mette Lutro Tel Mobil Fax BID: aml007 Årsabonnement for politiforum kr 350,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Redaksjon Storgt. 32, 0184 Oslo Tel Fax Frister Innlevering av stoff til nummer sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Send din nye adresse: Design, produksjon INN AS Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Tel Fax Trykk Naper AS ISSN: Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold 95 Årgang Forside: Er denne magen et problem for politiet? Vi ser på likestilling i politiet. Foto: Nina Tranø Leth-Olsen Nytt Politiforum Nye Politiforum du nå holder i hånden har gjennomgått betydelige endringer med hensyn til utseende og innhold. Gjennom de siste år har eier av bladet Politiets Fellesforbund vært opptatt av å ha et offensivt fagblad som et felles talerør for majoriteten av ansatte i norsk politi. Det er viktig å være seg bevisst verdien av et godt fagblad. Et godt fagblad skal være et direkte talerør fra fotfolket til polititoppene, som usminket skal fortelle hvordan det pulserende livet i politiet arter seg. Det skal samtidig kunne være en kanal som utenfor byråkratiets irrganger skal sette søkelyset på kritikkverdige forhold, og samtidig gi rom for de som har forslag til forbedringer innen norsk kriminalpolitikk. Samtidig skal et fagblad selvsagt ha en særlig oppmerksomhet rettet mot arbeidsvilkårene til de mange engasjerte medlemmene av Politiets Fellesforbund. Et godt fagblad skal være moderne i formen, det skal kunne engasjere og av og til kanskje irritere. Politiforum tar ikke mål av seg til å bringe alle svar i de sakene vi tar opp. Men håpet er at bladet i det minste kan være med å stille spørsmålene som åpner for refleksjon og diskusjon rundt om i patruljebiler, over kaffekoppen og på ledermøter. Det er sunt å ikke stivne i en arbeidsform, men hele tiden være på jakt etter bedre måter å gjøre jobben på. Det er intensjonen bak endringen med dette bladet. I det ligger at vi ikke er ferdig med å utvikle ditt fagblad, men at vi hele tiden vil søke forbedringer. Vi som arbeider med Politiforum håper du som leser setter pris på endringene som er gjort. Har politidirektøren handlingsrom? Sent i fjor høst var det en episode i Romerike politidistrikt hvor en torpedo hadde oppsøkt feil adresse, og plantet en knallhard knyttneve i ansiktet til husets tenåring. Bildene av en skrekkslagen guttunge med et sammenklistret øye flimret forbi. Han var angrepet i døra i sitt eget hjem av en brutal voldsutøver. I beste sendetid var politidirektør Killengreen intervjuet på Dagsrevyen. Nina Owing spurte: Hva gjør politiet med saken? Politidirektøren svarte at det kunne hun ikke legge seg opp i, det var det politimesteren på Romerike som avgjorde. Oppfølgingsspørsmålet var: Hvilken straff kan gjerningsmannen forvente? Det avgjør påtalemyndigheten, jeg kan ikke kommentere, var svaret. Det befolkningen trenger er et handlekraftig politi som går ut og viser hvilke ressurser som settes inn for å slå ned på slike uhyrligheter. Politiet trenger ikke misforstått forsiktighet og engstelse for å tråkke verken påtalemyndighet, justisminister eller politimestere på tærne. Samfunnet forventer en umiddelbar handling fra et sterkt politi som synes. Ingen ønsker slike kriminelle gående løse. Det påligger justisministeren et ansvar å sørge for at politiets etatssjef gis et tilstrekkelig handlingsrom for å kunne være et samlende bilde og symbol på et slagkraftig politi. Politiets etatssjef må ikke reduseres til et rent administrativt ledd uten synlig handlingskraft. Russisk politimann tortorurert av sine egne Han er tynn. Ikke slank, men tynn. Musklene er borte i beina. Nevene griper rundt krykkene, de nølende føttene sleper seg bortover. Besværlig får han satt seg ved bordet. Lammelsen gjør det slik. Øynene er klare, rolige, brune. Han ser på deg, og han forsøker å følge samtalene på et språk han ikke forstår på en ikke helt vanlig legevisitt på Sunnås sykehus. ID kortet til en ung flott russisk politiaspirant med fremtiden foran seg. Lite visste han om hva som skulle komme. 4 t POLITIFORUM t JANUAR JANUAR t POLITIFORUM t 5

4 tortur Politimann torturert av russisk politi En trygg kamerat. Med utstråling og engasjement fremstår den garvede NRK veteranen Hans-Wilhelm Steinfeld som en viktig pilar i Aleksejs fremtidige helbred. En rekke av norske venner i støtteapparatet rundt Aleksej. Foran fra venstre PF-leder Arne Johannessen, Aleksej Mikheev, Hans- Wilhelm Steinfeld og moren Ljudmila. Mistenkt for drap og torturert med elektrosjokk. Møtet med fremtidige politikolleger ble ikke helt som planlagt for den unge politiaspiranten i Nisjnij Novgorod. av ole martin mortvedt foto: tor lindseth Aleksej Mikheev: En ressurssterk ung mann med et fantastisk pågangsmot som sammen med sin mor har kjempet, og kjemper en tøff kamp. For fem år siden var Aleksej Mikheev 22 år, og aspirant i trafikkpolitiet i Nisjnij Novogorod ved Volga. En kveld han kjørte på tur hjemover tok han med en kvinnelig haiker. Han satte henne av utenfor huset der hun bodde. Deretter kjørte han og kameraten videre, og de så ikke noe mer til kvinnen. To dager senere ble han oppringt av en politisjef. Du må komme til politistasjonen noe er skjedd. Umiddelbart dro Aleksej av sted til politiet. Der ble han avhørt om mindre lovbrudd, uten at han fikk klarhet i hvorfor det var rettet mistanke mot han og hva det gjaldt. Han ble holdt i politiets varetekt over flere dager. Etter hvert skjønte Aleksej at han var mistenkt for å ha bortført og drept kvinnen de hadde kjørt hjem. Kvinnen var sporløst forsvunnet, og Aleksej og kameraten var de siste som hadde sett henne i live. Det nærmet seg den 5. dagen, og hvis politiet ikke fikk noe mer på Aleksej, måtte de løslate han. Men da fant noen tilfeldigvis enkelte patroner i bilen hans, og politiet fikk ytterligere grunnlag for å holde Aleksej arrestert. Patronene var plantet. Deretter begynte spiralen å gå raskt den gale veien. En avskjedigelse ble slengt på bordet. Hjembyens politisjef og statsadvokaten involverte seg den savnede piken var slektning av en politisjef, og det ble lagt mye prestisje i å få oppklart drapet. Etterforskerne fikk ti dager på seg til å oppklare forsvinningen som kanskje var et drap. Aleksej ble deretter i klartekst mistenkt for å ha stått for drap, voldtekt, å ha våpen hjemme, kidnapping samt å ha utsatt et annet menneske for fare. Avhørene tok gradvis en tøffere tone, og da den 10. dagen nærmet seg ble han fortalt: nå må du komme med en tilståelse,aleksej saken må oppklares. Men Smerten jog gjennom kroppen det var som om hele skjelettet strålte av smerte. Hjernen gnistret, det var umulig å tenke. Viktige kroppsfunksjoner som lunger og hjerte kom helt i ulag, forteller Aleksej til Politiforum. Aleksej nektet fremdeles for å ha vært involvert i noe straffbart. Da kom torturen Russiske etterforskerne har en viss kvote oppklaringer og tilståelser de må nå for å fylle sjefenes krav. Fristen for å tilstå, og å få oppklaring nærmet seg. Aleksej ble fortalt at over 99 prosent av de som fikk strømtortur tilsto, underforstått det er ikke noen vits i å nekte du vil likevel tilstå når torturen begynner. Aleksej kunne ikke tilstå noe han ikke hadde gjort. Da satte de på han strømkablene. Smerten jog gjennom kroppen det var som om hele skjelettet strålte av smerte. Hjernen gnistret, det var umulig å tenke. Viktige kroppsfunksjoner som lunger og hjerte kom helt i ulage, forteller Aleksej til Politiforum mens han tolkes av NRKs hjemvendte Moskvakorrespondent Hans- Wilhelm Steinfeld. Tenk deg at du tar på et strømgjerde, og hvor raskt du trekker hånden til deg. Her ble jeg sittende fast, sier den unge russeren. Mellom hvert torturhelvete kom statsadvokaten inn fra et sidekontor og inn i torturkammeret for å fortsette avhørene. Det var ikke noen tvil om at han kjente til at torturen pågikk det var jo han som ledet etterforskningen. Han ville bare selv ikke være tilstede og skitne til egne hender. Tilslutt ble smerten så uutholdelig at Aleksej tilslutt tilsto drap på den savnede kvinnen. Og ikke bare drap på den ene kvinnen, men også fire andre kvinnedrap. Politiet hadde jo behov for tilståelser i flere uoppklarte saker. Men politiet var ikke fornøyd med tilståelsen. Han måtte også påvise liket det kunne Aleksej ikke gjøre all den tid han ikke hadde drept henne. Torturen økte i styrke, liket måtte finnes. Jeg mistet forstanden, sier Aleksej. I ren fortvilelse, og med hendene låst i håndjern på ryggen, hoppet han ut av vinduet fra 3. etasje, og landet delvis på en politimotorsykkel. Han brakk ryggen, og ute av stand til å røre på seg var det siste han hørte en politimann som spurte: skal vi ta av han håndjernene?. Deretter svimte han av. Da han våkner til seg selv var Aleksej havnet på sykehus under streng væpnet politibevoktning. Han var jo en farlig seriemorder. Skadet, og ute av stand til å røre seg, blir han liggende uten behandling i fire dager. Statsadvokaten hadde grepet inn og forbudt sykehuset å behandle han. Kvinnen kom til rette Etter noen dager viser det seg at den savnede kvinnen som Aleksej hadde tilstått å ha drept, uskadet kom til rette. Når politiet spurte henne, hadde hun ikke noen anklage å rette mot Aleksej. Fra det tidspunktet av skulle man tro at politiet ville gjøre det de kunne for å rette opp fadesen. Men saken ble rett og slett glemt og oversett. Ingen fra politiet tok kontakt, og sykehuset foretok til slutt en operasjon. Men da var det gått så lang tid at operasjonen ikke kunne gjøre noe for den skaden. Men det var èn hedersmann Heldigvis var ikke alle i politiet der så ille. Det var en hedersmann i et råttent system. Han tok kontakt med Politioberst Zaikin som var sjef for politiets interne sikkerhetstjeneste, og naturligvis fant de at Aleksej var blitt anholdt på uriktig grunnlag. Han ble tatt inn i politistyrkene igjen rent symbolsk, sier Steinfeld. NRK-veteranen Steinfeld var Moskvakorrespondent for NRK da saken begynte å rulle over russiske fjernsynsskjermer. Selv om det ble gjennomført granskning av russisk politi, ble saken henlagt med følgende begrunnelse: Henlegges som intet straffbart forhold begått av politiet. Man kunne ikke finne spor på øreflippene etter den påståtte elektriske torturen. Systemet kunne selvsagt ikke erkjenne at tortur var brukt. Det var da jeg sluttet å være journalist på saken, sier Steinfeld. Engasjementet ble større enn hva hans profesjonalitet som journalist tillot. Aleksej, fikk du inntrykk av at de som torturerte deg var erfarne torturister? Ja, dette var de vant med. Fikk du inntrykk av at tortur systematisk blir brukt av russisk politi? Jeg vet ikke om det er systematisk, men min erfaring er autentisk, og jeg kan bare svare for det jeg har erfart. Før du selv begynte i politiet, trodde du det var slik? Nei, det hadde jeg aldri trodd. Vanlige politifolk driver ikke med slikt. Det jeg ble utsatt for skjer i en lukket del av politiet som de fleste holder seg unna Hva tenker du om fremtiden? Jeg konsentrerer meg om å få avsluttet saken med myndighetene og sikre helsen så godt som mulig. I mellomtiden har jeg tatt utdanning som jurist, og håper at jeg kan etablere en familie. Jeg er glad for at folk i utlandet bryr seg, og at folk kan stilles til ansvar for slike handlinger i systemet. Mitt håp er at opinionen skal reagere på min historie, og at det kan være en støtte til å avsløre dette systemet. Det er veldig få mennesker som egentlig er klar over at dette foregår i dag. Statsadvokaten tok sitt liv Hans-Wilhelm Steinfeld forteller at politisystemet hadde behov for å finne noen syndebukker som hadde gjort galt. Det løste de ved å først forfremme enkelte av de involverte. Når de så skulle straffes, ble de degradert til graden de hadde da torturen skjedde. Andre ble beordret til tjeneste i Tsjetjenia noe som for øvrig er meget godt betalt. Statsadvokaten som ledet etterforskningen tok sitt eget liv. Norsk hjelp Mens tårene rant nedover kinnet fortalte Hans-Wilhelm Steinfeld historien om hvordan en ung mann fikk sitt liv ødelagt av et kynisk politisystem i vårt naboland. Etter 15 år i Russland, og 27 år på farten, er dette det mest motbydelige jeg har sett. Historien ble for sterk til å legge bak meg, sier Steinfeld som årsak til sitt engasjement for Aleksej. Sammen med mange gode krefter i Norge, står Sunnås sykehus og Catosenteret for en profesjonell behandling av skadene Aleksej har. Blant de mange som har bidratt til økonomisk støtte, har Politiets Fellesforbund (PF) tidligere gitt kroner. Men på grunn av komplikasjonene, var det nødvendig med ytterligere penger. Derfor har forbundsstyret i PF gitt forbundsleder fullmakt å gi inntil kroner mer til hans behandling ved behov. Fordi Aleksej uventet trengte en dyr operasjon i desember, har givere i Bergen gitt ytterligere kroner. Til Politiforum sier PF leder Arne Johannessen at Aleksej har en usedvanlig sterk historie som har gjort voldsomt inntrykk. Det gjorde det naturlig med en oppfølging fra PF i form av økonomisk hjelp. Å oppleve en slik historie med de metodene som Aleksej ble utsatt for, er slikt som man knapt tror kan skje under betegnelsen politiarbeid. Jeg har et håp at vårt bidrag sammen med alle andre bidrag kan være til hjelp og en start på et bedre liv. Hans-Wilhelm Steinfelds engasjement har imponert meg. Det er takket være han at PF fikk anledning til å bidra, sier Johannessen. Siste: Rett før jul ble Aleksej operert under dramatiske forhold. Et liggesår hadde spredd seg til beinstrukturen. Ubehandlet ville dette ha resultert i døden. Betennelsene var omfattende, og det er ventet at han i løpet av januar skal på full fysisk rehabilitering på Catosenteret etter å ha vært på Sunnås sykehus i julen. 6 t POLITIFORUM t JANUAR JANUAR t POLITIFORUM t 7

5 sprøyterom Politiet sier bastant nei til sprøyterom Faen heller, ikke ta meg, jeg har bare en brukerdose. Jeg er på vei til sprøyte rommet der borte. Herregud, ser ukke at dette er et spleiselag? Vi har bare noen få brukerdoser. Dette er lovlig, det vet dere. Vi trenger en helhetlig handlingsplan for å redusere narkomisbruket og hjelpe de narkomane på rett kjøl, sier Lars Holmen som leder Norsk Narkotikapolitiforening som har medlemmer. FOTO: ODDVAR LIND av oddvar lind Slike uttalelser vil møte politifolk hvis det etableres sprøyterom for heroinmisbrukere i tråd med regjeringens forslag som nå er sendt ut på høring. Vi sier bastant nei til en forsøksordning med sprøyterom i Oslo og andre kommuner. Dette vil gjøre politiets arbeidssituasjon nesten håpløs og føre til en sniklegalisering av heroinmisbruk. Det vil heller ikke hjelpe de tungt belastede narkomane, slik myndighetene hevder, og det vil gi en helt gal signaleffekt overfor ungdom generelt, sier Lars Holmen som har 11 års erfaring fra Narkotikaseksjonen i Oslopolitiet og leder Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) som nå har medlemmer. Allerede for to år siden sa NNPF klart nei til sprøyterom i en høringsuttalelse til helse- og sosialdepartementet. Der argumenterte vi også for at det trengs en helhetlig handlingsplan for å få bukt med de problemene samfunnet står overfor når det gjelder narkotika. Dette er sammensatte problemer som ikke kan løses gjennom enkeltstående og billige tiltak, som f. eks sprøyterom, understreker Holmen som er gruppeleder i Uroavsnittet. Du mener sprøyterom vil ødelegge politiets arbeid? Ja, politiets holdningsskapende arbeid blant ungdom og foreldre vil bli sterkt skadelidende. Det vil bli enda vanskeligere å nå fram til ungdom med budskapet om at narkotikamisbruk ikke er akseptert når samfunnet viser at det aksepteres i enkelte sammenhenger. Vi tror mange politifolk vil miste motivasjonen og engasjementet i arbeidet med rusmisbrukere hvis man etablerer sprøyterom og at det vil få store negative konsekvenser for politiets narkotikabekjempelse. Dette har vi gitt uttrykk for i en høringsuttalelse til Riksadvokaten som også er kritisk til sprøyterom, og vi mener politikerne bør legge vekt på hva NNPF sier. I tillegg vil sprøyerom føre til økt kriminalitet? Helt opplagt. Misbrukere av narkotika er i meget stor grad også selgere av narkotika. Derfor vi omsetningen av narkotika i tilknytningen til sprøyerommene bli utbredt. Det er også en nær sammenheng mellom bruk og omsetning av narkotika og ulike typer lovbrudd, som f.eks innbrudd, ran, vold og drap. En narkoman setter vanligvis 3-4 skudd pr. dag og trenger rundt 1000 kroner pr. dag for å finansiere misbruket. Det genererer mye kriminalitet. Men fører ikke bruken av sprøyterom til færre overdosedødsfall? Nei, erfaringer fra bl.a. Australia og Tyskland, som har evaluert dette, viser at bruken av sprøyterom ikke bidrar til å redusere tallet på overdosedødsfall. Dette er en av grunnene til at de fleste fagfolk som jobber med disse problemene, sier nei til sprøyterom. Det samme gjør FNs internasjonale narkotikakontrollråd (INCB) som både Danmark og Sverige retter seg etter. I Norge er for øvrig tallet på overdosedødsfall på rask vei nedover. Kan ikke sprøyterommet brukes til å bedre kontakten med hjelpeapparatet? Dette var også noe av tanken bak sprøytebussen i sin tid. Det gikk ikke slik. Resultatet er at man stort sett deler ut sprøyter til de narkomane. Heller ikke i sprøyterom er de narkomane særlig motivert for samtaler med hjelpeapparatet. Der vil de være opptatt av å sette sine skudd så raskt som mulig, og etter det er det rusen som teller. Dette vet folk som kjenner de narkomanes hverdag. Dessuten vil virkningen av en overdosering i de fleste tilfellene først komme etter at misbrukerne har forlatt sprøyterommet. Derfor kan man ikke forsikre seg mot at stoff som settes i sprøyterommet, fører til overdosedødsfall i ettertid. Hvis det offentlige skal motivere misbrukerne til hjelp, er sprøyterom trolig blant de dårligst egnede steder. Justisminister Odd Einar Dørum mener sprøyterom kan gi heroinmisbrukerne en mer verdig hverdag? Det er ingen verdighet for heroinmisbrukere å få hjelp av det offentlige i et sprøyterom på sin ferd videre i sin egen dødsspiral. Det er underlig at Dørum bruker slike argumenter, fordi regjeringen hele tiden har gått mot bruken av sprøyterom. I denne saken er det et stortingsflertall med Frp, AP og SV som tvinger regjeringen til å si ja til noe den egentlig er imot. Disse partiene kunne knapt ha valgt en dårligere sosialpolitisk sak enn dette. Men det er åpenbart gått prestisje i saken, sier Holmen til slutt. PF etterlyser milliardsatsing De narkomane trenger behandling og ettervern, ikke sprøyterom. Det innebærer en sniklegalisering av narkotikamisbruk, sier lederen av Politiets Fellesforbund (PF), Arne Johannessen. Han mener kampen mot narkotika bør reises som den aller viktigste saken de nærmeste årene. Vi etterlyste en slik satsing allerede for ett år siden. Den vil kreve milliardbeløp, men raskt få positive konsekvenser for alle deler av samfunnet, ikke minst for de narkomane og deres pårørende. En Bruken av sprøyterom fører ikke til færre overdosedødsfall. Det viser rapporter fra bl.a. Tyskland og Australia. Etter 18 måneders forsøk med sprøyterom i Australia er det ikke mulig å dokumentere noen forebyggende effekt på overdosedødsfall, sier Knut Reinås som er leder i Forbundet mot rusgift (FMR) og til daglig spesialrådgiver i Rusmiddeletaten i Oslo kommune. slik satsing vil samtidig føre til en kraftig reduksjon i volds- og vinningskriminaliteten knyttet til narkotika. Denne kriminaliteten krever store ressurser, både fra politiet, rettsapparatet og fengselsvesenet. Derfor vil en milliardsatsing mot narkotika være en vinn-vinn situasjon for samfunnet og de berørte, sier Johannessen som mener at regjeringens handlingsplan mot rusmidler er for lite handlingsrettet. Erfaringen viser at mange narkomane og deres pårørende ønsker behandling under tvang, hvis ingenting annet nytter. I tillegg trengs det mye bedre Bruken av sprøyterom vil snarere bidra til å opprettholde en sprøytekultur som i Norge er sterkere enn i de fleste land i Europa. Denne sprøytekulturen fører til mange dødsfall, og i tillegg er det dokumentert at en overdose med heroin er nok til å ødelegge hjernen hos en misbruker, forteller Reinås som har jobbet med rusmiddelproblematikk i 25 år og nettopp har utgitt boka Nederlandsk narkotikapolitikk (UniPax) og en rapport om bruken av sprøyterom sammen med Helge Waal som har lang erfaring med behandling av bl.a. rusmisbrukere. Tallet på sprøytenarkomane i Norge er trolig blitt fordoblet de siste årene. Derfor er det all grunn til å sette inn en bred offensiv mot narkomisbruket og narkokriminaliteten. Misbrukerne bør dømmes til behandling, ikke til fengselsstraff, og en bør satse på tiltak som en vet gir gode resultater, som f.eks. kollektiver og terapeutiske samfunn, sier Reinås. Italia strammer inn Flere land i Europa, blant dem Danmark og Italia, strammer nå inn narkotikapolitikken etter mange år med liberalisering. Lengst går Italia som vil sprøyterom ettervern for misbrukerne, inkludert botilbud og tilpasset sysselsetting, understreker han. Forslaget til opprettelsen av sprøyterom et veldig galt signal til samfunnet. Det gjelder ikke minst overfor tusenvis ungdom som risikerer å bli trukket inn i rusmiljøene og få sine liv ødelagt. Sprøyterom vil bety forskjellsbehandling av rusmisbrukere og gjøre arbeidssituasjonen for politiet svært vanskelig, konstaterer Johannessen som vil utarbeide et fyldig høringsnotat om bruken av sprøyterom. Sprøyterom vil ikke hjelpe tungt belastastede narkomane, sier Lars Holmen, leder av Norsk Narkotikapolitiforening. Sprøyterom fører ikke til færre overdosedødsfall kriminalisere alle typer narkobruk og innfører inntil 20 års fengselsstraff for de som besitter eller omsetter større mengder narkotika, sier Anders Ulstein som følger denne utviklingen på kloss hold i Brussel. EU-kommisjonen sier nei til bruk av sprøyterom, selv på forsøksbasis, og Ministerrådet ønsker minstestraff for narkotikabruk. Nederland planlegger forbud mot salg av soft drugs til utlendinger, ikke minst på grunn av press fra andre EUland som vil sette en stopper for cannabis-turismen til Nederland, opplyser Ulstein. FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT 8 t POLITIFORUM t JANUAR JANUAR t POLITIFORUM t 9

6 gravid Struttemage et problem for politiet? Unge politikvinner ønsker ikke å stå frem i Politiforum med sine fortellinger. De synes det er ubehagelig. av ole martin mortvedt Da jeg ble gravid, skjedde det noe med meg. Jeg ble redd, og jeg ønsket ikke lenger å gå inn i arrestasjoner og harde fysiske taklinger selv om jeg var bare noen få uker på vei, sier en ung politikvinne til Politiforum. Hun søkte derfor sin arbeidsgiver om et arbeid som skjermet henne fra den tøffe operative tjenesten ute. Svaret hun fikk synliggjør noe av kulturen i politiet som mange kjenner så alt for godt. Hun hadde ikke krav på, og derfor ikke rett til å bli skjermet for operativ tjeneste før hun var tre måneder på vei i svangerskapet. Helt uten å ta hensyn til den unge kvinnen, helt uten forståelse for hva det innebærer å ha en spire til nytt menneske i livet. Du har krav på skjermet tjeneste først etter tre måneders svangerskap. Dette er det ikke du som bestemmer, var oppfølgingen. Innetjeneste Gjennom PF lokalt fikk kvinnen likevel ordnet med en annen tjeneste gjennom påtrykk på arbeidsgiver. Men hun ønsket å holde seg så oppdatert på operativ tjeneste som mulig for å stå best mulig rustet til hun skulle begynne i vanlig operativ jobb. Hun spurte om hun kunne få ta del i den operative treningen. Igjen fikk hun et negativt svar med begrunnelse fosteret kunne bli skadet. Dette er jo snakk om kontrollerte situasjoner hvor jeg selv er i stand til å gjøre vurderinger, sier hun. På nytt ble PF engasjert. Gjennom et møte med politistasjonssjefen fikk hun fortalt at hun ønsket å bruke svangerskapstiden til kompetanseheving, og det endte med at arbeidsgiver beklaget avslagene hun hadde fått, og hun fikk etter hvert vikariere som operatør. Men da ville de ta ifra meg skapet der jeg har alt mitt personlige verneutstyr og uniform var lagret. Hun var jo ikke lenger operativ var begrunnelsen. Jeg spurte hvor hun da skulle oppbevare klær og utstyr. Ta det med hjem, var svaret. Da kjøpte jeg to store hengelåser, og truet med å anmelde de som tok seg inn i skapet for innbrudd, sier den handlekraftige kvinnen. Nå har du virkelig gitt oss et problem. Sitat fra en lensmann etter at kvinnen hadde tatt mot til seg og fortalt sjefen at Svangerskapet tok krefter Etter hvert som svangerskapet utviklet seg, ble kreftene mindre. All motstanden jeg følte gjorde at legen tilslutt sykemeldte meg lenge før jeg normalt skulle gått ut i permisjon. Etter at hun ble sykemeldt, og gikk over i omsorgspermisjon måtte hun selv ta initiativ overfor arbeidsgiver for å få tilsendt aktuell informasjon som ledige stillinger, videreutdanning og oppdateringer. Hvordan vurderer du muligheten for videre karriere nå? Dårlig. Nå er det snart et halvt år etter at jeg begynte å arbeide etter fødelspermisjonen. Lederen på politistasjonen og UEH (Utrykningsenheten) vet at jeg har veldig lyst til å begynne i UEH. De vet jeg har vært en del av UEH styrken ved et annet politidistrikt tidligere, og har nødvendig kompetanse. Det er tre ledige stillinger. Men ingen spør om jeg kan tenke meg å begynne. Jeg orker ikke være noen kvinnesakskvinne det var ikke derfor jeg begynte i politiet. Det er ikke disse kampene jeg er interessert i å kjempe. Jeg føler det ubehagelig, og ønsker slett ikke å gå inn i UEH som en del av kvinnekvoten, men som vanlig politiansatt. Velvillighetens hengemyr Jeg er slett ingen rødstrømpe og ser ikke på meg selv som noen kvinnesakskvinne. Men det jeg personlig opplever, sammen med det kvinnelige kollegaer forteller meg, gjør at jeg må ta et valg. Skal jeg bøye nakken, eller skal jeg stå på for å få de samme selvfølgelige rettighetene som mine mannlige kolleger, sier en annen politikvinne i begynnelsen av 30 årene. I alle taler og handlingsplaner vises det så fint til hvor bra det står til med likestillingen. Men det viser seg vanskelig å omsette dette i praksis. Hadde jeg enda funnet en som rett ut sa at han var i mot likestilling, hadde jeg i hvert fall en å diskutere med. Men neida, bak lukkede dører mann til mann tas beslutninger som ekskluderer oss kvinner fra en rekke operative stillinger. Særlig fra deltagelse i UEH. Den tilsynelatende velvilligheten er som ei hengemyr vi ikke kommer oss ut av så lenge ingen tør si med rene ord at vi kvinner ikke er ønsket i UEH. Mannfolk er feige Ingen i er mot likestilling. Snakker jeg med en mannlig kollega under fire øyne er han veldig enig, men når det kommer til den åpne debatten har jeg ennå til gode høre de samme argumentene gjentatt. Da blir det stille. Jeg synes mange mannfolk er feige når de ikke tør si sin egentlige mening under fire øyne eller i større grupper. De sier det som passer for anledningen, sier trebarnsmoren på et tjenestested sør i landet. Selv er hun gift med en dyktig politimann som er vel ansett på arbeidsplassen. Hadde det ikke vært for at jeg er gift med en solid politimann, er jeg sikker på at jeg hadde vært skviset for godt. Nå tør de ikke på grunn av han. Det er jo vanvittig at det skal være slik, sier hun med engasjement i stemmen. UEH gutteklubben grei? Før kvinnen ble gravid, ble hun akseptert inn i UEH etter at opptakskravene var bestått. Etter omtrent ett år ble hun gravid, hadde hun ennå ikke blitt tilkalt på ett UEH oppdrag. Og jeg hadde jeg blitt tilkalt, kunne jeg ikke ha vært med likevel, sier hun med et skjevt smil om munnen. Utstyret hun hadde fått utlevert var mangelfullt, og det hun fikk var tilpasset et mann på 120 kilo. Selv veide hun 55. En stiv vernevest i størrelse XL blir uhåndterlig når small ville ha vært riktig. Hele min deltagelse i UEH var gjennomsyret av at jeg var uønsket i gruppen og ledelsen. Skjønner de i det hele tatt hvordan det virker når UEH som gruppe skal ut på øvelse kombinert med sosial sammenkomst på kvelden, og jeg som kvinne ikke blir spurt om å være med fordi: Du går jo i 70 prosent stilling! Dette er direkte ekskludering som foretas av mannlige kolleger, og er ikke bare en lederholdning. Det var ingen av mennene i UEH som tilbød seg å bytte de store størrelsene jeg hadde fått, slik at jeg kunne ha en sjanse til å bruke utdelt utstyr. Jeg hadde ikke kommet langt med fotposer i størrelse 46, kommer det lakonisk fra en kvinne som nå føler at energien for å kjempe gradvis forsvinner. Under siste svangerskapet opplevde hun at UEH kollegene tok seg inn i hennes eget skap på jobben, og fordelte hennes personlige utstyr seg i mellom. Hun var usikker på om hum fremdeles var medlem av UEH, og skrev et langt brev til sin arbeidsgiver hvor hun la med nøkkelen til UEHs FOTO: NINA TRANØ LETH-OLSEN Gravid politikvinne ble motvillig beordret til hun var blitt gravid. Utrykningspolitiet for da slapp politistasjonen problemet. utstyrsrom. Etter snart 11 måneder har hun ennå ikke fått noe svar. Formelt sett har hun ikke noen avklaring på om hun fremdeles er med i UEH. Hva med fremtidig karriere? I september søkte jeg to jobber, men har i midten av januar ennå ikke hørt noe. Ikke så mye som en bekreftelse på at søknaden er mottatt har jeg fått. Det er jo også et signal. For sikkert vet jeg at dersom jeg skulle søke jobb som operasjonsleder, ville jeg være sjanseløs mot en mannlig kollega som hadde tjenestegjort i UEH. Det blir slik når det er bare menn i ledelsen. De skjønner rett og slett ikke kvinnelige problemstillinger. I dag ville jeg ikke ha anbefalt datteren min å begynne i politiet. Ikke på grunn av at det er farlig, men på grunn av holdningene til kvinnelige kolleger. 10 t POLITIFORUM t JANUAR JANUAR t POLITIFORUM t 11

7 nyheter Vakler EU ut i kriminelt kaos? Vakler EU-området ut i kriminelt kaos når 10 nye land blir med i EU 1. mai neste år? Er politiet i EU-området forberedt på den nye situasjonen? Hva må gjøres for å styrke politisamarbeidet i det nye Europa? av oddvar lind Spøsmålene stilles i det tyske politimagasinet Deutsche Polizei som har laget et hovedoppslag om saken. Magasinet er ikke i tvil om at organiserte kriminelle miljøer vil utnytte det nye grenseløse Europa for å forsterke sine posisjoner. Denne offensiven må møtes med ulike mottiltak, som for eksempel et sterkt flernasjonalt europeisk grensepoliti som nå bygges opp i EU-regi, mener magasinet som er et organ for polititjenestemenn i Tyskland. Smartere kriminelle Arbeidet med et europeisk grensepoliti ledes fra Zentrum Landgrenzen i det tyske innenriksdepartementet i Berlin. Det eksisterer allerede et utbredt samarbeid mellom f.eks tysk politi og politiet i Polen og Tsjekkia om kontroller i grenseområdene. Det bidrar til å begrense bl.a. den ulovlige innvandringen og menneskesmuglingen østfra, men trolig rammes bare en brøkdel av denne virksomheten. Derfor utvikles dette politisamarbeidet på kryss og tvers i Europa. Tysk politi har samarbeidet med polsk og tsjekkisk politi i mange år. Her fra en grensepatruljering mellom Tyskland og Tsjekkia. Utvidelsen av EU med 10 nye medlemsland vil trolig være positivt for freden og velstandsutviklingen i Europa. Men også de organiserte kriminelle miljøene tenker og handler europeisk og internasjonalt. De perfeksjonerer seg innenfor sine spesialområder, og i tillegg utgjør terrortrusselen nye utfordringer i Europa, skriver Konrad Freiberg på lederplass i magasinet Deutsche Polizei. Inspektør Udo Burkholder i det tyske innenriksdepartementet har fire hovedhypoteser i trusselanalysen for EU-området framover: 1) Den ukontrollerte innvandringen til EU fra land i Asia og Afrika vil etter alt å dømme øke, ikke minst på grunn av den raske befolkningsveksten der. 2) De fleste land i Europa vil være øyer av velstand sammenliknet med nabolandene i overskuelig framtid. Det vil bidra til at den grenseoverskridende kriminaliteten fortsetter å øke. 3) Bortfallet av grensekontrollene mellom land i EUområdet gjør at man får et enhetlig kriminalgeografisk rom som strekker seg fra Sicilia til Nordkapp og fra Svartehavet til Atlanterhavet. I dette området eksisterer det en rekke ulike strukturer for å opprettholde sikkerhet og orden i det offentlige rom. I tillegg kommer ulike politiske prioriteringer og tiltak for å bekjempe kriminaliteten. Disse forholdene utnytter de organiserte kontinentale kriminelle strukturene til sin fordel. 4) Den internasjonale terrorismen øker og krever målrettede og virksomme tiltak. De begynner allerede med innreisekontrollene til EU-landene. Alle land rammes Alle EU-landene også de 10 nye medlemslandene rammes av trusselbildet som tegnes i disse fire hypotesene, advarer inspektør Burkholder i det tyske innenriksdepartementet. Det gjelder også ulovlig innvandring og asylsøkere. På 1990-tallet kom nesten 90 prosent av asylsøkerne i Vest- Europa først til Tyskland. Nå utsettes nesten alle EU-landene for ulovlig innvandring. Også den internasjonale organiserte kriminaliteten og terrorismen utgjør en trussel mot alle EU-landene, skriver han. I denne erkjennelsen av felles skjebne ligger den politiske muligheten til å treffe effektive mottiltak. Også de nye EU-landene ser på dette trusselbildet med økende bekymring, til dels også med sorg, konstaterer han. Det er i alle fall ingen tvil om at den grenseoverskridende kriminaliteten i Europa bare kan bekjempes med et grenseoverskridende samarbeid mellom politi- og rettsmyndigheter i de ulike land, konkluderer Burkholder. Mer ressurser trengs Det er oppnådd en god del positive resultater av samarbeidet i bl.a. Europol og Schengen Information System (SIS). En del kriminelle miljøer og strukturer er blitt avdekket. Men det har tatt lang tid å samordne de ulike politistrukturer i EU-landene og bli enig om felles prioriteringer. I mellomtiden har kriminelle miljøer vært på offensiven innenfor bl.a. økonomisk kriminalitet, menneskesmugling, narkotika og traficing, dvs. handel med kvinner og barn med tanke på seksuell utnyttelse. Hvert år sluses rundt en halv million kvinner og barn inn i prostitusjonsmiljøer og seksuell utnyttelse i EU-landene. Det er derfor en utbredt oppfatning til dels et krav i tyske og europeiske politiorganisasjoner at det må settes inn langt større ressurser i Europa for å slå tilbake de organiserte kriminelle miljøene. Utvidelsen av EU med 10 nye medlemsland gjør denne oppgaven enda mer påtrengende. Har du lyst til å hoppe ut i fallskjerm, og lande rett utenfor politistasjonen/ lensmannskontoret der du jobber? Eller har du bygd deg eget fly og ønsker at jomfruturen skal bli noe ekstra? Bare fantasien setter grenser for hvordan du kan komme deg fram i jubileumsstafetten i av gry jorunn holmen, inforådgiver pf Mange synes kanskje det er for tidlig å begynne å snakke om feiringen av Politiets Fellesforbunds 100 års jubileum. Det er tross alt ikke før i 2005, og i mellom ligger Vi kan likevel forsikre om at planleggingen er svært godt i gang. Det er nødvendig hvis jubileet skal sette de sakene forbundet jobber for på sakskartet i så stor grad som organisasjonen ønsker. Jubileet skal selvfølgelig presentere forbundets historie. Vi fyller hundre år. Det er en anselig alder, og vi har sett og opplevd mye gjennom alle disse årene. Det er faktisk nesten ingen politi-organisasjoner som er så gamle som vår, forteller Jan Gunnar Bøe. Bøe er sentral i planleggingen av jubileet, og har vært leder av jubileumskomiteen. Streikerett og statslønn På spørsmål om han kan trekke fram de største seirene i forbundets historie, starter han så sent som i Da fikk også politifolk alminnelig streikerett. Det var en stor seier, og noe forbundet hadde jobbet for lenge, fortelle han. Det tok ikke lang tid før politiet tok i bruk sitt nye våpen. Året etter streiket de over hele landet for høyere lønn. Opprettelsen av Politihøgskolen i 1991 var også en seier i forbundets historie. Fra da fikk alle politifolk i landet den samme utdannelsen. At alle politifolk kom inn under statens vinger og fikk lønn derfra var dessuten en viktig begivenhet. For politimennenes del skjedde det i 1930, mens lensmennene kom etter i Kriminalpolitikk på dagsorden For PF er målet at jubileet ikke bare skal bli en begivenhet der vi forteller stolt om vår historie. Forbundet ønsker å bruke det til å sette fokus på kriminalpolitikken i dag, eller mangelen på sådan. snøskred Politiets Fellesforbund 100 år i 2005 Har du gode jubileumsideer? Med livet som innsats Forbundet ønsker seg veldig en mer helhetlig kriminalpolitikk, der saker blir satt i sammenheng. Men i første omgang må vi sette kriminalpolitikken på dagsorden. Vi håper å få det til i jubileumsåret gjennom blant annet å presentere ny forskning, forteller Bøe. Hva skal foregå? Lederen av komiteen vil ikke røpe alt som skal foregå av mer typiske jubileumsarrangement i jubileumsåret. Men noen katter er det mulig å slippe ut av sekken. Jubileet skal gi et tilbud til alle medlemmene om å være med på markeringer. Det skal arrangeres politiets dag over hele landet. Dessuten skal det som nevnt gjennomføres en jubileumsstafett, der vi skal samle inn penger til et godt formål. Vi har også planer om å lage jubileumsfrimerke og vi skal avduke byste av politilovens far Sigvart Larsen på Lillehammer. Har du nå fått en kjempegod idé til en aktivitet? Kom med den! avslutter Bøe. FOTO: NASA FOTO: HENNING HEGBOM, VOSS FALLSKJEMKLUBB 12 t POLITIFORUM t JANUAR JANUAR t POLITIFORUM t 13

8 ressursmangel Kokainbølge FOTO: OSLO LUFTHAVN AS på Gardermoen Har ikke ressurser til å følge opp bakmenn Faksimile: Aftenposten 8. november 2003 Med større ressurser kunne vi ha nøstet opp langt flere narkosaker. Det gjelder ikke minst de mange kokainsakene den siste tiden der vi vet at det finnes bakmenn i utlandet og utplasserte selgere flere steder i Norge, særlig afrikanere. av oddvar lind Svein-Erik Sve Bjørndal er tillitsmann for de politiansatte på Gardermoen og til daglig leder for etterforskningsavsnittet ved politistasjonen. Bjørndal har hendene fulle med bl.a. narkosaker, valutabeslag og menneskesmugling, og stasjonen har i gjennomsnitt hatt 23 personer i varetekt det siste året. Det dreier seg kun om utlendinger som er tatt for narkotikasmugling og falske reisedokumenter. Vi har en uhyre interessant arbeidsplass og et flott arbeidsmiljø. Men vi mangler ressurser til å følge opp flere viktige saker, og det er frustrerende. Det gjelder f.eks etterforskning og opprulling av afrikanske nettverk som selger og omsetter kokain i Europa og Norge, sier Norge og Sverige er attraktive som mottakerland for kokain, sier Svein-Erik Sve Bjørndal som er tillitsmann for de politiansatte på Gardermoen. Mye tid går med til kontroll av reisedokumenter. På bildet til høyre ser vi Tone-Lise Inngjerdingen i aksjon. Bjørndal i egenskap av tillitsmann for de politiansatte på Gardermoen. Norge attraktivt Vi vet Norge og Sverige er attraktive som mottakerland for kokain, et stoff som er dyrt og ettertraktet i visse miljøer. Derfor sendes afrikanske kurerer til Norge og Sverige, og de aller fleste kommer fra andre europeiske land. De kan reise fritt i Schengen-området, og fortjenesten er stor hvis de ikke blir tatt. Mange av dem svelger kokainen i små plastposer for å slippe gjennom tollen. Minst 15 av disse kokain-smuglerne ble tatt i 2003, forteller han. Bakmennene sitter i Spania og andre europeiske land. De styrer denne trafikken, og det er disse personene og miljøene vi bør gå løs på sammen med våre kolleger i andre europeiske land. Men da trenger vi mer ressurser og mer kompetanse på etterforskningssiden, understreker han. Smuglet afghanere Det samme gjelder arbeidet med menneskesmugling og kartlegging av de kriminelle miljøene som står bak denne trafikken. Vi har f.eks. stanset afghanere som ble forsøkt smuglet ut av Norge etter at de fikk avslag på sine asylsøknader her. Men vi har ikke hatt kapasitet til å drive etterforskning på de kriminelle miljøene som står bak denne virksomheten, fortsetter han. Vi gjør også store valutabeslag på flyplassen, og her er norske statsborgere aktive. Det største beslaget i 2003 var på en million kroner, og her var det en nordmann bosatt i Colombia som ble tatt i en kontroll. Mye av virksomheten ved Gardermoen er hendelsesstyrt. Når tollerne gjør mange beslag, blir det masse jobbing for politiet. Derfor kan det være vanskelig å budsjettere riktig for slike situasjoner, legger han til. Bjørndal er også misfornøyd med at det ikke er ressurser til å følge opp internkriminaliteten på Gardermoen som i dag har ansatte. Det gjelder tyverier fra fly og på flyplassområdet som er på 13 kvadratkilometer. I 2003 hadde vi ca. 100 bilbrukstyverier på Gardermoen, til dels dyre biler, som vi ikke hadde kapasitet til å etterforske. I perioder har det også vært FOTO: ODDVAR LIND kriminelle bander som stjeler kofferter og verdisaker fra reisende i terminalbygget, sier han. Som hovedflyplass må vi ta saker Kriminaliteten på Oslo Lufthavn er så stor at vi trenger faste varetektsplasser, for eksempel på Ullersmo, som ligger 20 minutters kjøring unna. for hele landet, og det var egentlig ikke hensikten da flyplassen ble bygd. Politifolkene her gjør en kjempeinnsats. Men knappheten på ressurser gjør at vi som Vi trenger faste varetektsplasser Det ville ha spart staten og politiet for store ressurser, sier Nils Sundstu som er statsjonssjef på Gardermoen politistasjon. Han har ansvaret for 65 politiansatte og 55 grensekontrollører på flyplassen som har rundt 13 millioner reisende årlig. Flere årsverk går med til fangetransporter og fremstillinger. I dag må vi frakte varetektsfanger til ulike fengsler på Østlandet og andre steder i Sør-Norge. Med personer i varetekt til enhver tid og mange fremstillinger er det meget ressurskrevende, slår han fast. Kokainsmuglerne den siste tiden kommer i en særstilling. Det er særlig nigerianere det dreier seg om. De kan ikke plasseres i vanlig politiarrest når de blir tatt. De må fraktes til sykehus, fordi de har svelget små plastposer med kokain. Går det hull på en slik pose, er det livstruende. Når sykehusoppholdet er over, må de fraktes videre til normal varetekt der det er ledige plasser, forklarer Sundstu. Politiets viktigste oppgave på Gardermoen er grensekontroll og sikkerhet for de ansatte og reisende på flyplassen, samt flyselskapenes virksomhet. Grensekontrollen er mest tidkrevende, og den drives i samsvar med de informasjoner politiet får til enhver tid. 274 bortvisninger Dette må planlegges nøye, fordi flyene ofte kommer i bølger. Fly fra ikke- Schengen-land, som frakter rundt 1,2 millioner passasjerer årlig, prioriteres høyest. I prinsippet er flyselskapene ansvarlig for at passasjerene har reisedokumenter i orden. Men ikke alle selskaper er like flinke, og de østeuropeiske Politiets viktigste oppgave på Gardermoen er grensekontroll, og her blir passasjerer med fly fra ikke- Schengen-land prioritert, sier Nils Sundstu som er stasjonssjef ved Gardermoen politistasjon. skiller seg ut i denne sammenheng, sier Sundstu. jobber på etterforskningsavsnittet, ofte får lange dager og mye overtid, sier Bjørndal til slutt. FOTO: ODDVAR LIND De første 11 månedene i 2003 hadde vi 274 bortvisningssaker på Gardermoen. Det er passasjerer som ikke har papirene i orden. Hvis deres identitet er klar, blir de sendt ut av landet i løpet av 24 timer, fortsetter han. I tillegg kommer utvisningssaker som i hovedsak gjelder falske ID-papier og forsøk på smugling. De første 11 månedene i fjor hadde vi 71 slike saker, de fleste av dem narkosaker. I mange tilfeller, som f. eks. de nigerianske kokain-smuglerne, må de regne med flere år bak murene i Norge før de sendes ut av landet, presiserer han. Trygdesvindel Vi driver også med utreisekontroller. De avdekker bl.a. at mange som besøker Norge, overskrider 3-månedersfristen. De første 10 månedene i 2003 var tallet 696, men det er basert på stikkprøvekontroller, så det reelle tallet er nok vesentlig høyere, tror Sundstu. 14 t POLITIFORUM t JANUAR JANUAR t POLITIFORUM t 15

9 nyheter Det svenske politiforbundet har gått foran og fått kriminalpolitikken høyere på dagsorden i Sverige. Nå skal vi gå i deres fotspor og skape de samme resultatene på vår side av kjølen. av gry jorunn holmen Stikkordene er systematisk jobbing over tid, med oppbygging av gode rutiner og innføring av nye arbeidsmetoder. Utgangspunktet for vårt opninionsbildnings -prosjekt var at forbundet ønsket å sette politi-spørsmål høyere på den politiske dagsorden i Sverige. Vi savnet også en helhet i kriminalpolitikken, forteller Erhardt. Hun skisserer altså en situasjon som er lik den PF mener vi har i Norge nå, og som vi også ønsker å endre. Kontakt med politikere Det svenske politiforbundet bestemte seg for å sette i gang en målrettet innsats for å endre situasjonen. Første skritt på veien ble tatt i Det bestod i at man i løpet av året tok opp viktige saker med representanter for alle de politiske partiene, forteller Erhardt. Kontakt med politikere hadde forbundet selvfølgelig hatt før. Det nye var at kontakten gikk fra å være tilfeldig, til å bli systematisk og med alle partier. Nå har vi innarbeidet rutiner for at vi følger de politiske partiene i kriminalpolitiske spørsmål, forteller hun. Jevnlige omverdensanalyser Det svenske politiforbundet gjør såkalte omverdensanalyser jevnlig. En omverdensanalyse er en gjennomgang av hvem, utenfor egen organisasjon, som påvirker de resultatene man greier å oppnå og hvilke standspunkter de har i ulike saker. En slik gjennomgang er særlig viktig når det gjelder de politiske partiene. Vi vet til enhver tid hvem som mener hva innenfor hvilke saker. Dermed kan vi skreddersy argumentasjon og opplegg overfor de ulike partier/politikere i Anna Erhardt, presserådgiver i det svenske politiforbundet de ulike sakene. Det gir større effekt, forklarer Erhardt. Satsing på forskning Den systematiske tilnærmingen reflekteres i alt det politiforbundet gjør. Forbundet har satt seg i førersetet og prioriterer noen temaer som får toppprioritet gjennom året. For å skaffe konkrete saker som kan bygge opp under de valgte temaene, og bidra til å få i gang diskusjonene, blir faktainformasjon samlet inn på ulike måter. Forbundet har gjennomført alt fra større forskningsprosjekter drevet fram av anerkjente forskningsinstitusjoner, til enklere undersøkelser der et utvalg har fått ett eller noen få spørsmål på telefon. Også ved å ta i bruk tall og informasjon som ligger inne i interne politiregistre kan man få fram saker som fungerer fint for å få i gang en diskusjon. Lokale nettverk viktige Noe av det viktigste det svenske politiforbundet gjorde i forbindelse med sin opinionssatsing, var å bygge opp et nettverk med personer ute i landet som kan følge opp på lokalt plan. Det er ved hjelp av dette opinionsnettverket at vi har greid å skape trykk nedenifra. De har også vært viktige for å få forankring i organisasjonen, forteller presserådgiveren. De som er med i dette nettverket, får jevnlig kursing og blir oppdatering i politiske beslutningsprosesser, mediekontakt og lobbyarbeid. De får tilsendt grundig bakgrunnsmateriale for som hjelp i arbeidet. Sentralt har vi for eksempel laget lister med navn og kontaktinformasjon til lokale politikere. Dermed er det lett for oss å avvise argumenter som jeg vet jo ikke hvem det er og hvilket telefonnummer han har når vi ønsker at noen lokalt skal følge opp sentrale oppslag sier Erhardt. En ny måte å jobbe på I dag preges den svenske samfunnsdebatten av politispørsmål i mye større grad enn tidligere. Flere partier har satt kriminalpolitikk på dagsorden og det er en mer helhetlig tankegang i kriminalpolitikken. Så nå styres forbundsskuta støtt på samme kurs. Vår opinionssatsing har gått fra å være et prosjekt til å bli den måten forbundet jobber på, avslutter Anna Erhardt. kriminalpolitisk konkurranse Du har ikke unngått å legge merke til det. Fremskrittspartiets monopol-lignende posisjon i norsk kriminalpolitikk. Nå får de konkurranse fra Høyre. av ole martin mortvedt I forkant av Stortingsvalget 2005 har nå Høyre opprettet et eget kriminalpolitisk utvalg. Linda Cathrine Hofstad, du er leder at Høyres kriminalpolitiske utvalg og medlem av Justiskomiteen. Hva er grunnen til at Høyre nå åpenbart satser mer på kriminalpolitikk? Det er for mye fokus på enkeltsaker og soloutspill. Vi i Høyre savner en helhetlig tenkning på området. For vår del har vi sett behov for fokus på fornyelse i egen kriminalpolitikk, og da særlig i forhold til organisert kriminalitet som jeg betrakter som en kreftsvulst i samfunnet. Vi ønsker at politiet skal være i stand til å kjempe i forkant av denne utviklingen. For oss er det viktig at folk skal føle trygghet i hverdagen. I tillegg vil vi se på hvor langt vi kan slippe private interesser inn på offentlige områder. Der blir for oss viktig å trekke et skille på hvor grensen mellom disse to områdene skal gå. Jeg mener det er viktig for oss å gå inn i en helt annen debatt enn det vi har hatt til nå. Og da ikke bare diskutere situasjonen innenfor egne landegrenser, men se kriminalitetsutviklingen globalt. Dette særlig i lys av den stadig økende grensekryssende kriminaliteten. FrP har gode erfaringer Einar Endresen, leder av Fremskrittspartiets kriminalpolitiske utvalg, hvorfor et slikt utvalg? Vi ser at den kriminalpolitiske debatt er fraværende i den offentlige debatten, sier Linda Cathrine Hofstad (Høyre). I utgangspunktet har vi gjort dette for å få bedre gjennomslag for Fremskrittspartiets politikk. Mange har lagt merke til politikernes evne til å komme på banen når det skjer store hendelser relatert til politiet. Men når det kommer til budsjettbehandlingen ser vi ikke det samme engasjementet. I Fremskrittspartiets kriminalpolitiske utvalg (kalt Kripol) har vi samlet politikere som er engasjerte i kriminalpolitikk. Vi knytter debatten rundt kriminalpolitikken nært til velferdsbegrepet. Det at folk skal føle seg trygge, og at samfunnet satser på lov og orden betyr at vi ønsker å beskytte det velferdssamfunnet vi har. Har utvalgsarbeidet ført til konkrete resultater? Bruk av peppersprayen og teleskopbatongen i politiet tar vi æren for. Den ble innført som følge av et dokument åtte forslag fra oss inn i Stortinget. Vi har foreslått at politiet skulle få FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT politikk anledning til å bruke vannkanon til å spre store demonstrasjonsgrupper, det har vi så langt ikke fått Stortinget med oss på. Vi har foreslått at det skal innføres forenklet forelegg for overtredelser av Løsgjengerloven. Det vil spare patruljerende politifolk for masse papirarbeid, og vil effektivisere arbeidet til operative politifolk. Det har vi fått gjennomslag for hos Justiskomiteen, men det er ennå ikke satt ut i livet. Hvor er de andre partiene? Leder av Politiets Fellesforbund (PF), Arne Johannesen sier i en kommentar til Politiforum at han er glad for at politiske parti som Høyre nå vil satse mer på kriminalpolitikk. PF har i flere år etterlyst en bredere kriminalpolitisk debatt. Det er en av grunnene til at PF satser masse ressurser på et eget kriminalpolitisk prosjekt mot Der vil vi ha flere mål hvor det viktigste er å løfte den kriminalpolitiske debatten opp på dagsorden i alle politiske parti. Det er rett og slett ille å se at den er fraværende på partiledernivå, bortsett fra til tider Carl I. Hagen. På UHO konferansen utfordret jeg Statsministeren når han snakket om trygghet til å gjelde mer enn sosiale goder til også tenke trygghet i hverdagen i forhold til kriminalitet, sier Arne Johannessen. Vi er glade for Høyres initiativ, og håper at de andre partiene kommer etter. Men intensjoner og vakre ord har jo alle partier. Hovedutfordringen er å få samsvar mellom den uttalte politikk og ressursbevilgning til krimbekjempelsen, sier forbundslederen. For øvrig synes jeg at Fremskrittspartiet bør dele æren av innføring av pepperspray med flere. Det var Hovedverneombud Ole Valen, Politidirektoratet og PF i nært samarbeid med mange politikere som jobbet frem denne saken. Jeg ser på denne innføringen som et kjempegodt resultat av at mange har dratt i samme retning, og da får vi gode resultater, uttaler Johannessen. 16 t POLITIFORUM t JANUAR JANUAR t POLITIFORUM t 17

10 snøskred I november 2002 omkom en skiløper i et snøskred på Tronfjell i Nord-Østerdalen, til tross for at det var lite snø i området. En lensmannsbetjent fra Tynset og en skredekspert fra NGI fant forklaringen: Skiløperen hadde kjørt ut i et brattheng der det hadde samlet seg fokksnø oppå et svakt lag, og utløste skredet med sin egen vekt. av kjell hauge Skredulykken på Tronfjell i november 2002 er et eksempel på at det kan forekomme snøskred også til uvante tider og i områder med generelt lite snø. Skredfaren er oftest størst et godt stykke ut i vinteren, mens de færreste venter seg snøskred allerede i slutten av november. Christian Jaedicke fra Norges Geotekniske Institutt (NGI) og politibetjent Knut Normann Mælen ved Tynset lensmannskontor etterforsket skredulykken i fellesskap dagen etter. Skredet kom så overraskende at vi følte behov for en skredfaglig vurdering, for det var som sagt ikke mye snø i området. Det var betryggende å ha bistanden fra NGI i ryggen i det etterfølgende arbeidet med å forklare ulykken overfor de pårørende og mediene, sier Mælen. Ustabilt snødekke Jaedickes rapport viser blant annet at det hadde dannet seg snøfonner med opp til én meters tykkelse i le for vinden, mens snødybden ellers var bare cm. Fokksnøen hadde lagt seg ovenpå et hardt VARSKO HER! Vær bedre forberedt skredulykkene kommer Grafen over viser at overlevelsesprosenten ved snøskred faller raskt den første timen etter en ulykke. skarelag og ble veldig ustabilt. I bunnen av snødekket var det et tykt lag av rennsnø. Ved kuldeperioder og lite snø om høsten er jordtemperaturen fortsatt høy nok til å påvirke snøkrystallene nærmest bakken, slik at de omdannes til grovkornet rennsnø. Hvis det så kommer nysnø ovenpå rennsnølaget, slik det hadde gjort på Tronfjell, ligger forholdene til rette for at skiløpere kan utløse skredet med sin egen kroppsvekt. De fleste skiløperskred blir utløst av skiløperen selv. Den omkomne skiløperen var en ung mann som hadde bodd forholdsvis kort tid i Tynset, og som hadde gått ut på en skitur i 13-tiden. Da han ikke kom tilbake til avtalt tid gikk en gruppe venner ut for å lete, og det varte ikke lenge før de fant sporene etter ulykken. Da politibetjent Mælen kom opp i området med Luftambulansen var mannen allerede død, og det mest sannsynlige er at han mistet livet i selve skredet eller kort tid etter. Mælen legger til at skredulykken skjedde i et område som ikke brukes av lokalkjente i bygda, nettopp fordi de vet at det av og til går skred der. Men det var vanskelig for ikke-lokalkjente å tenke seg at det skulle gå skred med de snøforholdene vi hadde. Derfor kommer rapporten fra NGI til å være nyttig for oss også i tiden fremover, sier Mælen. Skredet på Tronfjell ble utløst i en renne med fokksnø som hadde lagt seg over et skarelag. Bruddkanten er synlig i øvre bildekant. FOTO: MARIANNE ØSTBY, ARBEIDETS RETT Politiet kan kontakte NGIs snøskredeksperter for assistanse via vakttelefonen døgnet rundt i vinterhalvåret. Snøskredforskning gjennom 30 år Norges Geotekniske Institutt har ansvaret for snøskredforskningen i Norge. Vår kompetanse gjør det mulig for oss å gi bistand til politiet i flere ulike situasjoner, sier avdelingsleder Frode Sandersen. De fleste som omkommer i skred mister livet mellom 15 og 40 minutter etter at skredet er gått. Det betyr i praksis at verken NGI, politiet eller hjelpemannskapene kan rekke frem i tide, og at de fleste liv reddes av kamerater eller øyenvitner. NGI kan derimot påta seg en rekke andre oppgaver i forbindelse med snøskred: t Bistå ved etterforskningen av årsaken til skredulykker t Gi råd til politiet om nødvendigheten av evakuering i situasjoner med stor eller økende skredfare t Gi råd til lokale myndigheter og andre problemeiere i akutte situasjoner t Vurdere hvor trygt det er for redningsmannskapene å ta seg inn et skredområde for å hente ut omkomne. t Vurdere om det er trygt å åpne veistrekninger igjen etter at det har gått skred t Vurdere skredfaren i aktuelle områder t Foreta skredkartlegging t Planlegge, utvikle og følge opp sikringsog beredskapstiltak t Tilby kurs i generell skredkunnskap til politiet, hjelpekorps eller andre organisasjoner Et skille mellom fagfolk og frivillige Alle tilgjengelige redningsressurser kan rekvireres i tilfeller hvor det er snakk om å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner. Utgiftene refunderes etter retningslinjer fra Justisdepartementet. Både Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner har egne folk med store kunnskaper om skred, men etter min mening bør det gå et skille mellom fagfolk og frivillige på dette området. Det er politiet som har det overordnede ansvaret for redningsaksjoner i forbindelse med snøskred, og i aktuelle situasjoner er det en fordel å kunne støtte seg til faglige vurderinger som er kvalitetssikret på et annet plan enn det frivillige kan bistå med, sier politibetjent Albert Lunde ved Skjåk lensmannskontor i Ottadalen. Lunde er blant annet leder av en kompetansegruppe for skred i Røde Kors, og frykter at skredulykker kan bli et økende problem i årene som kommer. Vi ser en trend i retning av økt ferdsel i bratte områder om vinteren, og det kan medføre både flere ulykker og økt risiko for hjelpemannskapene. Dette kan gi oss nye og store utfordringer, som vi best kan løse gjennom et utvidet samarbeid mellom politiet, hjelpeorganisasjonene og fagmiljøer som NGI, sier Lunde. 18 t POLITIFORUM t JANUAR JANUAR t POLITIFORUM t 19

11 portrett En fyrvokter forlater sin post Når det slutter å ryke av pipa til dine medarbeidere er det på tide å iverksette tiltak, sier den erfarne kriminalteknikeren og politilederen Arne Bjørkås (60). Denne trauste trønderen har ledet mange krevende åstedsundersøkelser etter store ulykker og katastrofer. 31. januar er det slutt. Da forlater han KRIPOS og starter tilværelsen som pensjonist. tekst og foto: torkil r. iversen Politiforum inviterte Bjørkås til lunsj i en hektisk førjulstid for å snakke om hva som ligger til grunn for at det går gjetord om hans lederstil. Hovedpersonen selv mener at Politiforums innhentede karakteristikker er en smule overdrevet, men etter et fast håndtrykk er i alle fall mitt førsteinntrykk av Bjørkås solid. Han virker jovial, engasjert, litt bestefarsaktig og med en bassrøst som umiddelbart gjør at han har min fulle og hele oppmerksomhet. Ledere må være ærlige både mot seg selv og andre, svarer han umiddelbart på spørsmålet om hvilke egenskaper det er viktig å vektlegge som leder. Det viktigste er å tilkjennegi hva man står for gjennom handling og ikke gjennom hva man sier. Det er omgivelsene som best forteller hvem du er. En forutsetning for at kanskje jeg har lyktes er at jeg har gått gradene og på den måten opparbeidet meg respektert som fagmann innenfor mitt fag. Å ta vare på medarbeidere Faget som Bjørkås snakker om er kriminalteknikk og det er dette spesielle politiarbeidet han har utøvd og ledet gjennom en lang politikarriere siden Et fagfelt som ofte utsetter politifolk for store fysiske og psykiske belastninger. Sanseinntrykkene kan være voldsomme og arbeidet kan pågå over lang tid. Hengende over seg har de krav fra pårørende og samfunnet om at jobben skal gjøres på en grundig og tillitsfull måte. Mange innad i forsvarerstanden ønsker i tillegg å så mest mulig tvil om kriminalteknikerens arbeid i rettssalen. Med slike krav er god ledelse en viktig faktor for å lykkes. Det er ikke tilstrekkelig å bare gi ordrer under store politiinnsatser. Det er også en tid etterpå hvor det er viktig å evaluere den faglige innsatsen og ikke minst mannskapenes opplevelser, sier han og leder meg inn på det neste spørsmålet på blokka. Hvordan er det mulig å opprettholde motivasjonen til de som må forholde seg til død og lemlestelse - gjerne flere dager i strekk? - Det at medarbeiderne vet at de er en like viktig del av evalueringen som det rent faglige, mener jeg ut fra min erfaring er avgjørende, sier han og legger engasjert til. Dette legger fundamentet for en motivasjon som fører til at du kan få med deg de du leder gjennom ild og vann. Som kriminaltekniker er det stort sett den avvikende baksiden av medaljen vi jobber med. Vi er satt til å avdekke den objektive sannhet og da skal ingen i ettertid sette spørsmålstegn ved kvaliteten på arbeidet. For å sikre et slikt resultat er det viktig å sette medarbeiderne i best mulig i stand til å utføre et arbeid med bakgrunn i deres kunnskaper, ferdigheter og erfaringer. I hverdagen går disse på jobb uten spesielt behov for ekstra oppfølgning. Men når oppgavene blir veldig belastende og sanseinntrykkene overveldende, da er det viktig å overvåke sine ansatte. I et hvert håndverk er det viktig å ha skarpe verktøy. Til dette er det behov for tiltak slik at alle er klare for nye tak når neste arbeidsøkt står for døren. Når jeg leder under slike omstendigheter passer jeg på at alle får ventilert ut det ubehagelige etter hver økt. Dette sikrer at jeg som leder vet at alle kan og gjør en maksimal jobb ut fra sine forutsetninger. Kan en leder ikke gå god for medarbeidernes resultat, har man ikke utført lederrollen på en god nok måte. Som kriminalteknikker er jobben å avdekke hva som faktisk har skjedd. Da er det ikke rom for at det i etterkant av en innsats reises tvil om mannskapenes mentale tilstand under arbeidets gang. Det er menneskelig å få reaksjoner og det er en lederoppgave å tolke og begrense omfanget av disse, sier Bjørkås. Fokus på oppfølgning På midten av 90-tallet ble det et sterkere fokus på tiltak for politifolk som opplevde vanskelige situasjoner på jobben og under spesielle innsatser. Disse hilste Bjørkås velkomne, for eksempel kollegastøtteordningen, men han er meget tydelig på én ting. Ingen av disse tiltakene må frata arbeidsleders personalansvar eller personalvärd som det heter på svensk. Tiltakene skal ikke være en erstatning, men et supplement i hverdagen. Her kommer blant andre psykologer, ressurspersoner og prester inn i bildet. Disse er vant til å jobbe med sorgreaksjoner, belastninger og liknende, men ledere med personalansvar må være fortrolige med de belastningene medarbeiderne utsettes for. Under samtaler hvor det ventileres ut er det etter min erfaring best at du som leder begynner å fortelle hva du har opplevd. Da vil også medarbeiderne dele hva de har opplevd med deg. Et slikt forum skal være fortrolig. Ingen utenforstående skal være til stede. Kun de som har opplevd noe sammen. Her er det ikke plass for nysgjerrige politimestere eller fagpersoner som for eksempel psykologer. Min erfaring er at da må politifolk bruke unødig mye tid på å forklare disse personene hva en åstedsgransker har vært utsatt for og det kan være ganske tøft å takle for utenforstående. Derimot når en leder ser at det ikke ryker ut av pipa på en av sine medarbeidere, da er det på tide å søke profesjonell bistand, sier fyrvokteren Bjørkås, et kallenavn han liker, og legger ettertenksomt til. Alle ledere må fokusere på fyrvokterrollen. Det er viktig det. Hvem hjelper hjelperen? Underveis i samtalen slår det meg at Bjørkås virker som en person med solid psyke og høy integritet i det han snakker om. Men å jobbe som politileder på Scandinavian Star, Operafjellet på Svalbard og andre store ulykker, må også ha gjort inntrykk på han. Hvem er det da som hjelper hjelperen i tøffe stunder? Bjørkås sier at dette er et tema han ofte snakker om i sine foredrag og noe han mener norsk politi er for dårlig til. Jeg skulle gjerne sett at vi fikk flere nettverk blant ledere i politi-norge. Når en som har ansvaret for å holde verktøyene skarpe trekker seg tilbake, er det også et behov for at han har noen å snakke med noen som kanskje har opplevd noe tilsvarende. Ledere må bli flinkere til å ringe til Markante Arne Bjørkås trer av etter mange krevende åstedsundersøkelser. hverandre. Det er ikke stort som trengs å si, men bare det at man vet at noen bryr seg om hvordan man har det, er godt, sier han. Leder eller ikke? Avslutningsvis under lunsjsamtalen utfordret jeg Bjørkås på om han kunne gi noen råd til fremtidens ledere i politiet. Etter å ha tenkt seg om en stund, tent på en ny rullings og tatt en god slurk kaffe sier han. Hvis jeg skal konkludere tror jeg at det viktigste er at man er ærlig mot seg selv. Man må stille seg spørsmål om det er leder eller fagperson han ønsker å bli. Velges lederveien må man være klar over at dette kan være mer byrdefullt enn politiyrket for øvrig. Du må også stille deg spørsmålet om du er den rette til å samle, motivere og få mennesker til å samhandle mot felles mål. Hvis du er usikker på svaret, er du kanskje ikke utstyrt fra naturens sin side til å bli leder, og det er ikke flaut, avslutter han og legger til en innstendig bønn om at den alternative karriereveien på nytt blir gjeninnført i politiet. Fagpersoner må også ha karrieremuligheter og lønnsutvikling gjennom egne stillingskoder. Det er avgjørende for at vi kan bruke mennesker på hva de er gode til. Vi må unngå å presse mennesker inn i karriereveier de ikke har anlegg for. Det skader mer enn det gagner. 20 t POLITIFORUM t JANUAR JANUAR t POLITIFORUM t 21

12 Stillingsutlysning Politiets Fellesforbund KRIMINAL- POLITISENTRALEN Ved Taktisk etterforskningsavdeling avsnitt for seksualisert vold og avsnitt for analyse og metodeutvikling er det ledige stillinger. Stillingene er faglig meget utfordrende og gir store muligheter for faglig og personlig utvikling i et godt og meget aktivt miljø. Det er ønskelig med søkere som ønsker å være ved avdelingen over lengre tid. Det må påregnes en del reisevirksomhet. Det er imidlertid rom for å ta individuelle hensyn, derfor er det ønskelig at søkere angir i hvilken grad de har mulighet til å reise. Avsnitt for seksualisert vold dekker saksområdene: Seksuelle overgrepssaker mot barn og voksne inkludert kriminaletterretning innenfor områdene barnepornografi, barne-prostitusjon, barne-sexturisme. Handel med barn, overgriperes bruk av Internett, pedofile nettverk og andre typer overgrep mot barn inngår også i avsnittets saksområde. I tillegg dekker avsnittet områdene plutselig, uventet spedbarnsdød, familievold, helsesaker, andre tilsynssaker, barmhjertighetsdrap og rasistiske ytringer på Internett. Avsnittet har følgende stillinger ledige: POLITIOVERBETJENT t fast stilling fra Utrykningsleder SKO 0287 ltr (kr ) Merk søknaden 01/04. Vedkommende vil være leder for det etterforskingsteam som gir stedlig bistand til politidistriktene. Vedkommende vil også gis ansvar for konsultativ bistand i tildelte saker. I tillegg vil vedkommende ta del i veiledningen av toårshospitanter tilknyttet avsnittet. Kvalifikasjoner: Det kreves eksamen fra Politi(høg)skolen samt lang og allsidig etterforskningserfaring innenfor ett eller flere av saksområdene nevnt over. Videre kreves det god muntlig og skriftlig fremstillingsevne, samt at søker behersker engelsk skriftlig og muntlig. Gode samarbeidsegenskaper er en forutsetning. Søker må ha gjennomført PHS s videreutdanningskurs i etterforsking av helsesaker og SO-saker (min. trinn II), eller tilsvarende erfaring. Det kreves utdanning og/eller erfaring innen ledelse. Ved eventuell intern tilsetting vil det bli ledig fast stilling/vikariat som politioverbetjent, politiførstebetjent eller politibetjent. Det bes opplyst i søknaden om dette er av interesse. POLITIBETJENT t vikariat fra tiltredelse til og med SKO 1457 LR 41 / SKO 1459 LR 42 / SKO 1461 LR 43 avhengig av kvalifikasjoner. Merk søknaden 02/04. Vedkommende vil fungere som etterforsker og bistå stedlig- og konsultativt innenfor avsnittets saksområde, i team og individuelt. Kvalifikasjoner: Det kreves eksamen fra Politi(høg)skolen samt lang og allsidig etterforskningserfaring innenfor en eller flere av saksområdene. Videre kreves det god muntlig og skriftlig fremstillingsevne, samt at søker behersker engelsk skriftlig og muntlig. Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til politioverbetjent Harald Skjønsfjell, tlf Avsnitt for analyse og metodeutvikling Avsnittet gir bistand i operativ kriminalanalyse i omfattende etterretningsprosjekter samt etterforskning av kompliserte og alvorlige straffesaker herunder blant annet bistand til Catch og bistand i ROK-prosjekter. Felles for sakene er stor kompleksitet og til dels svært store informasjonsmengder. Vedkommende må kunne arbeide både i team og individuelt. Dette er en mulighet for deg som motiveres av faglige utfordringer og ønsker å opparbeide nasjonal og internasjonal spisskompetanse innenfor fagområdet. Du vil gjennomgå et omfattende opplæringsprogram i operativ kriminalanalyse rettet mot blant annet analysemetodikk og -verktøy. Avsnittet har følgende stillinger ledige: POLITIBETJENT 2 3 t Vikariat fra med mulighet for forlengelse. t Vikariat fra med mulighet for forlengelse. SKO 1459 LR 42 / SKO 1461 LR 43 avhengig av kvalifikasjoner. Merk søknaden 03/04. Kvalifikasjoner: Det kreves eksamen fra Politi- (høg)skolen. Videre kreves det god muntlig og skriftlig fremstillingsevne, samt at søker behersker engelsk skriftlig og muntlig. Gode samarbeidsegenskaper er en forutsetning. Det er også ønskelig med bred erfaring fra etterforskning og/eller etterretning. Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til politioverbetjent Vigleik Antun, tlf Felles for samtlige stillinger Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile befolkningen. Det er derfor et mål å ha en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere flere personer med innvandrerbakgrunn. Kvinner oppfordres til å søke. Det er en forutsetning at den som tilsettes har plettfri vandel. Vårt mål er å ha stolte, kompetente og motiverte medarbeidere som tar ansvar. Vi søker medarbeidere som vil jobbe i et hyggelig, faglig miljø med varierende og utfordrende arbeidsoppgaver og utviklingsmuligheter. Kortfattet søknad med CV og bekreftende kopier av vitnemål og attester sendes Sjefen for Kriminalpolitisentralen, Postboks 8163 Dep., 0034 Oslo innen KUNNGJØRING TILLITS- VALGTKURS I UKE 13 Tid: Uke 13 - mandag 22. mars til fredag 26. mars Kurssted: Hotell Hadeland, Gran på Hadeland. Målgruppe: Tillitsvalgte i lokallagene som ikke tidligere har gjennomført grunnkurs, trinn 1. Målsetting: Generell innføring i organisasjonsmessig arbeid, samt bevisstgjøring i forhold til tillitsvalgtrollen. Emner: Organisasjonslære, hoved- og tilpasningsavtalen, personalpolitikk, statens lønnssystem, arbeidstidsbestemmelsene, arbeidsmiljø, presentasjonsteknikk, forbundets time aktuelle saker. Søknad: Søknad sendes til lokallaget. Lokallaget prioriterer søkerne i henhold til målgruppe for kurset. Navneliste (ikke søknadsskjemaene) sendes PF enten som brev eller pr. G-mail til aml007. (Konsulent Anne- Mette Lutro, tlf ). Navnelisten skal inneholde følgende opplysninger om hver enkelt prioritert søker: Navn Driftsenhet/tjenestested Tillitsverv Søknadsfrist: Navneliste fra lokallagene må være PF i hende senest mandag 2. februar Kursleder: Forbundssekretær Espen Jarle Hansen. Informasjon om kurset, søknadsskjema m.v. ligger også på PFs hjemmeside:

13 intervju Sentralt ansettelsesråd. Hvem er de? Hvordan arbeider de? Er saken avgjort på forhånd? Politiforum møtte det høyst anonyme rådet med pennen klar. Saker behandlet i Sentralt ansettelsesråd saker behandlet, hvorav: 13 anker 6 displinærsaker 3 klagesaker saker behandlet pr. oktober 10 anker 6 displinærsaker 2 klagesaker/andre Red Fox - PFs nye tilbud utendørs Sentralt ansettelsesråd har ikke engang egne kontorer. I lånte lokaler finner vi de høyt oppe i etasjene hos Politidirektoratet. Fløyet inn fra Bergen og Bodø og spasert inn fra Oslo Tingrett. tekst og foto: ole martin mortvedt Rådets leder er tingrettsdommer Peter Blom fra Oslo Tingrett. Arbeidsgiver ved Politidirektoratet har oppnevnt politimester Bernt Fredrik Moe fra Salten PD. Der er også sekretariatet plassert. Arbeidstakersiden Politiets Fellesforbund har oppnevnt politiførstebetjent Jan Gunnar Bøe til saker med politiutdannende, og konsulent Bente Elisabeth Bugge i saker for politisivile. I tillegg har også påtaleansatte og Lensmannslaget utpekt sine representanter. På piketter og lensmannskontor følges sakene som bringes inn for Sentralt ansettelsesråd med argusøyne. Arbeidsmessig får rådets avgjørelser store innvirkninger for den enkelte politiansatte. Det kan være displinærsaker hvor avskjed eller tap av ansiennitet kan være resultater, og det kan være ankesaker i ansettelsessaker hvem skal få jobben? Ansettelsesrådet består bl.a. av politimester Bernt Fredrik Moe fra Salten PD, politiførstebetjent Jan Gunnar Bøe, sekretær Kari Storvik og rådets leder tingrettsdommer Peter Blom fra Oslo Tingrett. Dette er spørsmål som ofte er omgitt med stor lokal interesse. I enkelte displinærsaker er det ofte stor lokal medieinteresse. Men, lurer enkelte, er det noen hensikt i å bringe saken inn for det sentrale rådet. Saken er jo likevel avgjort på forhånd! Vi måtte bare spørre: Tingrettsdommer Blom, møter dere med påtrykk fra Politidirektoratet i enkelte saker? Helt klart ikke. Rådets medlemmer skal ikke møte med bundet mandat. Dette er til og med utrykkelig beskrevet i et eget reglement for rådets arbeid. Verken arbeidsgiver eller fagforening har anledning til å påvirke rådets medlemmer til å møte med bundet mandat. Det ville ha umuliggjort en objektiv behandling av sakene vi får inn. Følgelig samtaler vi aldri med andre enn rådsmedlemmer om sakene vi har til behandling, sier Blom. Det nikkes rundt bordet fra både politimester Moe og tillitsmannsrepresentant Bøe. Sentralt ansettelsesråd tar aldri selv initiativet til å gripe fatt i saker. De må bringes inn, og kommer på to måter. Sakene kan for det første komme inn ved anke fra et mindretall blant medlemmene i det lokale ansettelsesråd, typisk i saker som gjelder vedtak om ansettelser, oppsigelser eller disiplinærreaksjoner. For det annet har vedkommende tjenestemann selv klagerett over vedtak i det lokale ansettelsesråd om for eksempel oppsigelse, permisjon eller disiplinærreaksjon. Sentralt ansettelsesråd kan i disse tilfellene prøve alle sider av saken, også skjønnsutøvelsen til lokalt råd. I ansettelsessaker skjer en slik full prøving av saken bare etter anke fra et mindretall i lokalt råd. Dette fordi den enkelte tjenestemann ikke har klagerett over vedtak om ansettelse, men dersom feil ved et slikt vedtak likevel påpekes, kan Sentralt ansettelsesråd vurdere om ansettelsen er ugyldig pga. grove saksbehandlingsfeil, sviktende faktisk grunnlag og myndighetsmisbruk. Skjer det at dere snur lokale vedtak? Ofte blir det til at man følger lokalt råd, men likevel skjer det rett som det er at vi lander på et annet vedtak enn det man lokalt råd har gjort, sier Blom Har tjenestemannen anledning til å møte for å legge frem sitt syn på saken for dere? Kun i displinærsaker. Tjenestemannen kan her møte sammen med fullmektig som reglementet beskriver. Faktisk er det slik at tjenestemannen møter med advokat i de fleste tilfeller, noe som kan være nyttig i forhold til å skape et mer utfyllende bilde. Det er ikke vanlig at administrasjonen møter. I tillegg kan rådet be om uttalelser fra personer som kan tilføre saken noe, forklarer Blom. Kunne noe vært bedre i saksbehandlingen fra lokalt nivå? Gjennomgående er det nedlagt mye arbeid i det som sendes inn. Vi kjenner ikke tjenestemennene slik man gjør lokalt. Derfor er det viktig å passe på at man tar med de fakta man lokalt ønsker å belyse. Samtidig er det viktig at de forhold man ønsker å legge vekt på synliggjøres for oss. Både tingrettsdommer Blom og politimester Moe har lengre erfaring fra sitt virke i domstolene. De er godt vant med å gå inn i problemstillinger som i ytterste fall kan få alvorlige konsekvenser for de impliserte. Det betyr likevel ikke at vi ikke føler på konsekvensene for den enkelte, og at vi slett ikke bare teoretiserer rundt problemstillingene vi skal behandle, sier Blom. Politimester Moe supplerer med at arbeidet i rådet er preget av grundig arbeid og god kommunikasjon uten at det er sterke rivninger mellom medlemmene. Bøe, her møter du skarpskodde jurister. Føler du noen gang at du blir overkjørt av juridiske spissfindigheter og intrikate problemstillinger? Nei, heller det motsatte. Juristene i rådet bidrar heller til å oppklare juridiske problemstillinger der jeg selv stusser. Jeg opplever at de gir en veldig god gjennomgang, og at Blom fyller på med Høyesterettsavgjørelser der det er behov for det. Min rolle blir å bidra med politifaglig kompetanse hvordan praktisk politiarbeid utføres. Men lokale rådsrepresentanter må være klar over at jeg ikke kan jobbe med en anke utover de argumenter som fremkommer i ankedokumentene. Turutstyr gjennom PF avtale. Siste skudd på stammen av merkantile tilbud har Politiets Fellesforbund inngått med Red Fox. Av: Ole Martin Mortvedt Glem Gore-tex. Nå er det de nye materialene som teller. Cordura, Super Bretex, Pertex og 3M.Thinsulate. Høy kvalitet er grunnlaget for kolleksjonen Red Fox nå tilbyr PF medlemmer som trenger klær og utstyr til aktivt bruk. Bestilling av utstyr foregår gjennom Internet eller telefon. Minimale utgifter til lager og administrasjon gjør at firmaet kan tilby lave priser på god kvalitet av det meste av utstyr. Det er ikke våre klær og vårt utstyr som skal sette begrensningene, sier daglig leder Henrich Henrichsen Interessert? Se Husk brukernavn og passord. Det får du av lokallagsleder. Vår store levekårsundersøkelse viste at våre medlemmer er særlig aktive med trening og utendørsaktiviteter. Da bestemte vi oss for å finne et tilbud som matchet dette, sier Harald Jacobsen, leder for PFs merkantilutvalg som forklaring på hvorfor PF har gått inn på denne avtalen. 24 t POLITIFORUM t JANUAR JANUAR t POLITIFORUM t 25

14 politidebatt politidebatt Hvordan hindre rasisme og nynazisme? av haavard stensvand Finst det nokon sikker måte å hindre rasisme og nynazisme? Kva er dei mest effektive tiltaka for å førebygge framveksten av høgreekstreme miljø og organisasjonar? Dette er spørsmål som politiet må og skal stille. Kampen mot høgreekstrem verksemd er for lengst sett på dagsorden, m.a. gjennom Handlingsplan for bekjempelse av høyreekstrem og rasistisk virksomhet. Dei siste åra har vi sett eksempel på kva utslag det kan gje når ekstreme politiske haldningar vert manifistert i handlingar. Etter mitt syn er arbeidet som ein pensjonert politiinspektør frå Sunnmøre tek del i, saman med fleire tidlegare konsentrasjonsleirfangar, noko av det nærmaste ein kan kome ein vaksinasjon mot nynazisme. Erik Dahlin starta i politiet som konstabel ved Oslo politikammer. Etter at han vart pensjonist har han engasjert seg som tidsvitne på turane til De hvite busser og Aktive fredsreiser. Dette er turar som har teke tusenvis av norske skuleelevar med til nazistane sine konsentrasjonsleiarar i Polen og Tyskland. For politifolk er det ei anna svært interessant side av Dahlin sitt arbeid. Han brukar nemleg historia til sin eigen far og hundrevis av andre norske politifolk, som utgangspunkt. Faren, Finn Dahlin, var politimeister i Sogn frå 1935 til august 1943 vart han arrestert i Aktion Polarkreis. Til saman vart 477 norske politifolk frå alle kantar av landet arrestert i aksjonen. Etter eit opphald på Gestapo sitt hovedkvarter i Bergen, vart Dahlin overført til interneringsleiren Ulven. Han var også innom Espeland og Grini, før han til slutt hamna i K.Z.-Stutthof, i det noverande Polen. Det var til saman 271 norske politifolk som vart internert i Stutthof. På grunn av den russiske framrykkinga evakuerte tyskarane leiren i januar 1945, og fangane vart sendt ut på dødsmarsjar mot vest. Dahlin si fangekolonne gjekk 160 kilometer i luftline på 11 dagar, under dei mest forferdelege forhold. Etter ein grusom båttransport hamna Dahlin til slutt i Neustadt i Schleswig-Holstein. Her vart fangane frigjort av engelske troppar. Eg var så heldig å få vere med som foreldrerepresentant på ein tur med Aktive fredsreiser til Polen og Tyskland i september i fjor. På ein trygg, sikker og svært interessant måte losa tidsvitnet Erik Dahlin og guiden Krystina Sørensen oss gjennom 4 leirar; Auschwitz og Birkenau ved Krakow, og Sachsenhausen og Ravensbrück nord for Berlin. Det gjer eit enormt inntrykk å oppleve leiarane. For meg var Auschwitz og Birkenau høgdepunkt i så måte. Det gjer sterke inntrykk å gå gjennom fabrikken Birkenau. Denne var bygd opp med eit einaste produksjonsmål for auga å ta livet av så mange menneske som mogleg. Minst 1,5 million menneske døydde i Birkenau, dei aller fleste jødar. Kva inntrykk gjer dette på 10.-klassingar? Dette varierer sjølvsagt, med annet fordi 15- åringane er ulikt langt komne i modning. Eg er likevel overbevist om noko av bodskapet uansett når fram til alle. Og i ei tid då godt organiserte og ressurssterke organisasjonar systematisk prøver å forvrenge historia, er dette viktig nok i seg sjølv. Det er også viktig fordi krig og folkemord ikkje var noko som stoppa i Kambodsja, Rwanda og Bosnia er lengre borte enn Tyskland. Men ingen stad er så langt borte at vi kan tillate oss å ikkje sjå kva som skjer. Tidsvitnet Erik Dahlin ved ei av informasjonstavlene Det er færre og færre igjen av dei som sjølv opplevde nazismen på kroppen. Om ein del år finst det ikkje lenger bestforeldre som kan fortelje om denne tida. Å vise dei nazistiske utryddingsleirane, er eit av bidraga som vår generasjon kan gje til å fortelje denne delen av historia vidare. Her kan ein få sjå på nært hald kva som kan skje når ein gal mann får lov til å omsetje tankegodset sitt til konkrete handlingar. Det var dette tankegodset som gjorde 6 millionar undermenneske automatisk kvalifisert til ein død i gasskammera. Einaste brotsverk dei hadde gjort var at dei ved eit genetisk slumpetreff var fødde som jødar og ikkje ariarar. Ein liten epilog; Burde det ikkje ha vorte arrangert ein tur for norske politifolk til Stutthof? Fleire burde få vite om denne viktige delen av politietaten si nære historie. Eg veit om ein historieforteljar som meir enn gjerne stiller opp. I mellomtida går det an å lese boka hans - Erik Dahlin: De trodde på EN NY DAG - som er bygd på faren sine eigne dagbøker frå fangetida. Han kom ned fra odalen av per-jørgen lorvik, trondheim med vett og forstand. Og ble etter et kortvarig kursus i Sachsenhausen påsmetta politiuniform og hvite hansker før han umiddelbart ble sendt på byen for å holde orden, og han klarte det for det meste i et samfunn som aksepterte begreper som respekt, disiplin og orden. I dag studeres det 3 år i regi av Politihøgskolen før selvstendig tjeneste kan utføres, men hvor blir det av økingen av den offensive utadrettede polititjenesten, som både sentrale og lokale politiledere snakker så mye om? Kompetansen som det heter i dag, har selvfølgelig blitt større, men om det har ført til de ønskede forbedringer av kriminalitetsbekjempelsen, kan den enkelte saktens spørre selg selv om. Til stadighet dukker det opp flere «nisjer» innomhus med planlegging, fintenking og spekulering som skal fylles opp før den offensive utadrettede tjenesten kan besettes. Dersom man skal luke ugras, må man nødvendigvis ut i åkeren, og skal «buskapen» gjetes, må man også ut blant klientellet. Dersom en i dag skulle få øye på en fotpatrulje i bybildet, vil en som oftest se at det er noen fra ett eller annet vaktselskap som er på plass for å holde orden. Derfor er det kanskje ikke så rart at det i Oslo er framkommet forslag om å opprette et kommunalt politi igjen, som kanskje i større grad vil ha evne til å komme seg ut blant publikum? De som føler trygghet ved å se politifolk ute i gata, spør seg neppe om dette er en med et lite kursus eller om han har et langt studium bak seg. Som tidligere politihundefører ble jeg fort klar over at skulle hunden fungere måtte den dresseres i lydighet allerede på valpestadiet, men når det gjelder oppdragelse av folk, - har det blitt færre og færre som har skjønt betydningen av at også mennesket må bli tilført dressur i ung alder. Smilet kan ta noen når dette nevnes, men smilet bør vel kanskje stivne litt når en har sett utviklingen i samfunnet. Politiet burde fortsatt ha vært riset bak speilet for den oppvoksende slekt, men dette har vi selv bidratt med å forkludre når uniformerte politifolk har dratt omkring i barnehager og skoler «med bamse på kne», Pelle politibil og lignende tullete påfunn. Politietaten skulle i større grad ha deltatt i samfunnsdebatten slik at skoleverket hadde blitt tilført tilstrekkelig kompetanse, for at de selv kunne ha innpodet den oppvoksende slekt med mer respekt og disiplin. Vi burde for lengst ha innsett at «onkel politimentaliteten» med våre «politibamser» som har oppsøkt de enkelte skoleklasserom, ikke har gitt forventet effekt. Skulle noen være av en annen formening, får de heller komme på banen og vise til resultater i et samfunn som blir mer og mer preget av vold- og rusmiddelbruk. Pensjonistgenerasjonen Vi som tilhører den eldre generasjon burde kanskje i større grad ha kikket oss tilbake for å se på det samfunn vi har lagt bak oss, men vi kikker kanskje mest framover mot neste pensjonisttreff på veg til Storefjell, mens vi lurer på om etterslepet av pensjonene blir oss tilgodesett. Hvilket samfunn det er vi har overgitt til de unge i politietaten i dag, tenker vi kanskje ikke så mye på? Jeg har i mange år tilhørt pensjonistgenerasjonen, men med en liten jobb på politikammeret har jeg muligheten til å orientere meg litt i arbeidsmiljøet fortsatt. Når jeg i dag ser hvordan unge politifolk føler behov for å utstyre seg for å utføre den daglige tjeneste, med feltuniform, skudd-stikksikker vest og mye dingel og dangel i beltet (eller kanskje rettere sagt som sjefen for Politihøgskolen, Ragnar Auglend, uttrykte seg i Politiforum nr. 8/2003) «som går rundt og skrangler med en middels stor jernvarebutikk i beltet», så er det at jeg både skjemmes og gremmes på vegne av min egen generasjon som har bidratt til denne utviklingen. Både politihøgskolesjefen og jeg bør kanskje innrømme at vi ville ha utstyrt oss på samme måten dersom vi hadde vært i aktiv tjeneste i dag, noe som bør være et tankekors for både politihøgskolesjefen og alle oss andre. Vi må følge med utviklingen er ofte gjennomgangsmelodien, som om utviklingen styrer seg selv uten påvirkning fra oss selv. Noen bør kanskje snart sette ned foten og si at nå har utviklingen gått langt nok i gal retning. Vi som har levd ei stund burde innrømme at vi må ha gjort noen feil undervegs, gi tilbakemelding til ungdommen slik at de kan ha muligheten til å hente inn den slakken som vi ga ut. Kanskje blir de unge mer motivert etter hvert som de nå får fjeset opp fra peppersprayvaskevannsfatet? Pepperpoliti og puddingpoliti av joel johannessen, politiførstebetjent Reform 2000 er langt fremskreden og frykten for A og B politi rundt i politi Norge har fra tid til annen vært framme i diskusjonen. Jeg har nå vært igjennom 40 timers programmet/op kurset, som også har vært mye omtalt i media, og der kom det fram nye begreper. Ja, dere har gjettet riktig - PUDDINGPOLITI. Instruktører 26 t POLITIFORUM t JANUAR JANUAR t POLITIFORUM t 27

15 politidebatt nyheter brukte betegnelsen om kollegaer som var betenkt/sterke nok/prinsippfaste nok, til ikke å la seg spraye med pepperspray. Når jeg hørte dette gikk det virkelig opp for meg at vi ikke skal frykte at ressurstilgang og bevilgninger vil skape et A og B politi, men vi må frykte våre egne kollegaer. Når instruktører som «ledere» står fram og bruker slike betegnelser er de initiativtakere for en gruppetenking og et konformitetspress som norsk politi ikke bør være bekjent med. Slike ledere er etter min mening farlige! Jeg hadde bestemt meg for å ikke bli sprayet, på grunnlag av helsemessig usikkerhet/og ubehag, og altså forbli i kategorien «puddingpoliti». Men, vi fikk en, for meg, god nok forklaring på helsemessige virkninger/bivirkninger, så jeg endret standpunkt og er i dag altså «pepperpoliti». (mitt begrep) Mye har vært sagt og mye kan sies, men jeg skal la den diskusjonen ligge. For meg er det helt andre ting som er viktig. Jeg føler at jeg har fått en arbeidsgiver, fra justisministeren og nedover til driftsenhetsledere, en fagforening og en vernetjeneste som ikke lenger stoler på at jeg gjør, og skal fortsette å gjøre, jobben min etter lover, instrukser, og etiske normer og verdier. Høyt etisk nivå Jeg mener at norsk politi kan vise til at vi er et korps med et høyt etisk nivå. Det er ikke mange politifolk som er blitt dømt og straffet i de årene jeg har vært i etaten siden 1986, sett opp mot antall oppdrag og saker som er løst. Jeg greier ikke med min beste vilje å forstå argumentene som er brukt for at vi skal gjennomgå denne testen. Jeg kan ikke forstå at ledere i norsk politi aksepterer at ansatte skal lide på jobben - og på den måten kaste bort årsverk på ikke produktivt arbeid. Det er vel hard nok prioritering som det er!? Utviklingen bekymrer meg når jeg hører kollegaer som gikk ut Politihøgskolen for mindre enn 5 år siden begynner å miste motivasjonen. De har brukt ulike argumenter, men de fleste har vært innom følelsen av det å bli kontrollert og ikke bli trodd. Det er en utfordring for ledere i politiet, fagforening og vernetjeneste. Det er så en kan være glad for at en kun er førstebetjent, og dermed ikke betegnet som leder i PFs øyne. Hva blir det neste? Skal jurister som går til fengslingsmøte være nødt til å sone foreslått varetektsfengsling i de tilfellene de ikke får med seg retten på argumentene for fengsling? Skal arrestforvarer prøvesmake maten til arrestantene for å vise at den ikke er forgiftet? Ja, argumentene er like dumme som for testen av pepperspray. For meg hadde testen av pepperspray ingen læringseffekt. Dette fordi jeg mener at jeg har en så høy etisk standard i bruken av tvangsmidler at jeg ikke bruker dem i utrengsmål. Det er motivasjonsdrepende at arbeidsgiver, fagforening og vernetjenesten ikke har den samme troen på meg. Ja, det holdt jeg på å glemme... Til «pepperpolitiet» man kan forstå gruppetenking og konformitetspress ved at man dilter etter hverandre og mener det samme, at man presser tvilende kollegaer til å mene det samme som gruppen, eller at man støter kollegaen ut i kulden fordi han holder på sin mening. Gruppetenking og konformitetspress gjør beslutningsprosessen dårligere ved at alle tenker likt. Til «puddingpolitiet» Stå på, stå for egne meninger, det viser seg at norsk politi trenger dere som kontrollører. Historien har vist at gruppetenking og konformitetspress kan være farlig. Internasjonale politiklipp DNA matching i hurtig utvikling Fra London Press Service får vi vite at samarbeid mellom britiske og amerikanske firma har ført til et langt steg fremover når det gjelder DNA analyser. Gjennom de senere år har DNA bevis fått en sentral plass som ikke kan utfordres med tanke på tvil. Dette som følge av den unike personlige koden hvert enkelt menneske har, og som kan spores i genetisk materiale som blod, hår, hud og kroppsvesker. Raske instrumenter kan nå spare masse tid i analyse av innsendt materiale. Se for mer info. Sikker surfing for barn London`s Metropolitan Police har i samarbeid med Crimestoppers Trust laget en ny PC pakke for barn i 10 års alderen. Programmet kalt Safer Surfing blir presentert av politibetjenter som gir barna tips om hvordan de skal opptre når de er innom Internetts chatterom. Britiske undersøkelser viser at fem milloner ungdommer i alderen 9 til 16 år jevnlig bruker mange av de hjemmesidene hvor chatting foregår. Safer Surfing tar sikte på å fortelle ungdommene noe om hvilken type informa- være varsom med å gi i fra seg til fremmende personer. Have fun be safe er slagordet. Forkortelsen Safer skal gi følgende budskap: Secrets (hemmeligheter aldri hold på de), Attatchments (vedlegg aldri åpne de), False (falskhet aldri tro på de), Exit (gå ut, ikke bli på siden), Remember (husk, bli i offentlig tilgjengelige chat områder, ikke la deg invitere til direkte kontakt). I tillegg vil ungdommene bli gjort kjent med vanlige spørsmål som A/K/A Alder, kjønn og adresse og advart mot å oppgi dette. Særlig i lys av at man vet at pedofile ofte utgir seg som tenåringer for å vinne tillit til deres neste ofre. Se Datagjenkjenning av ansikter FRT Facial Recognition Technology er et system som britene nå har fått de første resultatene av. I England har et ansiktsgjenkjenningssystem blitt utplassert og tatt i bruk med suksess. I løpet av tre timer var det mulig å sjekke ansiktene til personer før en fotballkamp og identifisere 12 personer som hadde forbud mot å være der. FBI veiledning i bruk av DNA materiale FBI og NIJ National Institute of Justice har publisert dokumentasjoner som veileder politiet i behandlingen av DNA materiale. FBI har også en database med DNA-prøver fra tidligere domfelte. Denne databasen forvaltes av FBI. Nyutviklet politihåndvåpen i Tyskland Heckler & Koch i Tyskland har utviklet et nytt håndvåpen spesielt med tanke på politiet. Våpenet kalt P2000 er laget for politiet i delstaten Baden- Würtenberg. Dette er det første våpenet som er utviklet og konstruert med utgangspunkt i et universitet for anvendt politivitenskap. Størrelse og vekt er sett i forhold til de behov politiet har uten å se bort fra sikkerhet og treffsikkerhet. Våpenet er ergonomisk tilpasset den enkelte og har muligheten for å montere taktisk lys og målsøkende siktemidler. Det er også fleksibelt i forhold til forskjellig kaliber og ammunisjon. England: Forskjell på maktbruk En engelsk undersøkelse konkluderer med at det er nær sammenheng mellom uerfarne og lavt utdannede polititjenestemenn i forhold til bruk av vold. Ved å bruke innsamlede data fra en observasjonsstudie kunne forfatteren vise at menn, ikkehvite, fattige, og unge mistenkte ble behandlet mer hardhendt enn andre. Spalten redigeres i samarbeid med Knut Berge lensmann med internasjonal politierfaring. Han jobber med en samfunnsvitenskapelig mastergrad med vekt på politiorganisering i det norske samfunn. sjon man skal Knut Berge 28 t POLITIFORUM t JANUAR JANUAR t POLITIFORUM t 29

16 LIKESTILLING FRÅ ORD OG PLANAR TIL HANDLING Skal politiet ha tillit i likestillingsspørsmål må ein straks få konkrete tiltak som gjev gode resultat på kort og lang sikt. Det er utarbeida mange gode planar og føringar, men resultata let venta på seg. Stortinget sin justiskomite har ved ulike høve eterlyst resultat, likestillingsdirektøren har peika på fleire konkrete saker som er kritikkverdige og Politidirektoratet har sett konkrete mål. POD sa så seint som i tildelingsbrevet for 2003 : det er et mål at andelen kvinnelige ledere som ansettes i lederstilinger i 2003 skal være 30%. Eg er spent på kva resultatet vart, og kva konsekvensar det får for PM si resultatløn dersom dei ikkje når måla. Det har vore mangelvare å syne til dokumentasjon og forsking også når det gjeld likestilling, dette har PF tatt tak i og kan i dag drøfta tiltak ut frå dokumentert fakta. t PF sitt likestillingsutval har sett på kvinneandelen i prosjektarbeid i samband med Politireform- 2000, svært få kvinner har fått plass i prosjektarbeid og styringsgrupper. t I ulike råd og utval er kvinner underrepresentert. t Likestillingsutvalet til PF har også innhenta dokumentasjon på kvinner sin deltaking i UEH. Det er nedslåande å konstantera at kun 5% i UEH- styrken på landsbasis er kvinner. t PF sin forskingsrapport Levekår og Pensjon i regi av Rogalandsforsking er også nedslåande lesing angående diskriminering av kvinner. t Forskinga syner at 8% av alle kvinner opplever å verta mobba på arbeidsplassen, mot 4% menn som opplever mobbing. t Når ein ser på kvinner i aldersgruppa år, opplever heile 17% mobbing, og mange opplever seksuell trakasering både frå kollegar og publikum. t Sivilutvalet til PF har også gjort ein nytting undersøkelse for å sjå på kva måte gruppa sivile vert ivareteken i etaten (ei gruppe med stor overvekt av kvinner) det er også nedslåande at mange føler at dei vert mindre verdsett av arbeidsgjevar og kollegar enn dei politiutdanna. t I lønspolitikken ser ein også klar kjønnsdiskriminering. Med andre ord, tida er inne for handling når det gjel tiltak for å gjera politi- og lensmannsetaten til ein god arbeidsplass for alle, uavhengig av kjønn, etnisitet og seksuell legning. Alle tilsette er lika mykje verdt og lika viktige for total produktet som skal leverast til samfunnet. POD må stilla heilt konkrete mål for likestillingsarbeidet overfor politidistrikta og særorgana, det må settast lika tydlege krav til resultatoppnåelse som på sakshandsamingstida. Det må lagast konkrete tiltaksplanar, ikkje berre målsettingar utan verkemiddel for å nå måla. Også kollegaer må skjerpe seg Som ein del av tiltaka må alle ha fokus på haldningane sine. Det er mange dømer på at kollegar behandlar kollegar svært dårleg, og det er ofte den mest sårande diskriminering og mobbing. Leiarane på alle nivå må stå fram som gode rollemodellar og setta standarden når det gjeld haldningar, leiarane må også slå ned på diskriminering og mobbing på arbeidsplassen. Alle tilsette har eit ansvar for å ta vare på kvarandre, men leiarane har eit særleg ansvar. Skal politiet verta tatt på alvor når det gjeld likestilling, må 2004 verta året ein kan syna fram dei konkrete resultata av satsinga. Det må verta lika stor prestisje for politimeistarane å verta gode på likestilling som det er å vera best i klassen på sakshandsamingstid og oppklaringsprosent. «I lønspolitikken ser ein også klar kjønnsdiskriminering.» Arne Johannessen Ny forbundssekretær Styret i PF har valgt Sigve Bolstad som forbundssekretær fra 1. januar til 1. oktober Han begynte i stillingen 5. januar. Sigve skal styrke PFs innsats på forbundets viktigste satsingsområdet nemlig lønn. Med sin lange erfaring fra forhandlingsutvalget i Oslo politiforening, blir han garantert en styrke for PF. Han kommer fra stillingen som daglig leder ved politiposten på Oslo Sentralstasjon. Tariffkonferanse i januar Tirsdag 13. og onsdag 14. januar arrangerte UHO tariffkonferanse på Sundvolden hotell. Dermed har startskuddet gått for det viktige hovedtariffoppgjøret i år. Landsstyremøte og ledersamling i uke 14 Det er planlagt landsstyremøte og ledersamling i uke 14. Møtet blir på Sundvolden hotell, med start til lunsj mandag 29. mars og avslutning onsdag 31. mars på ettermiddag. Renten i Statens Pensjonskasse Rentesatsen på boliglån i SPK er 3,75 prosent fra og kan heretter justeres annen hver måned. Normrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold er 3,25 prosent fra og med samme dato. Stortinget har i tråd med Regjeringens forslag vedtatt at det fra 1. januar 2004 innføres en ny metode for fastsetting av normrenten. Med tilbakevirkende kraft har Stortinget tidligere vedtatt at normrentesatsen settes til 3,5 prosent fra 1. september Det betyr at boliglånsrenten i SPK er 4 prosent i samme tidsrom. Status - hjemme-pc løsning En del firmaer er nå prekvalifiserte for jobben. Det er gått ut en anbudsforespørsel til disse, og de skal komme tilbake med forslag til løsning i februar. Det innebærer at det i løpet av våren vil sendes ut et tilbud om hjemme-pc løsning. Nye nettsider PF er i sluttspurten av omleggingen av internettsidene. Vi legger i første omgang inn den mest grunnleggende informasjonen i den nye grafiske løsningen. Deretter vil vi bygge ut og kontinuerlig oppdatere, slik at du får en internettjeneste som forhåpentligvis gir deg mye nyttig informasjon. Den nye tjenesten være på lufta innen neste nummer av Politiforum. Til orientering vil vi, etter at den nye løsningen har vært i bruk en periode, legge opp til en evaluering av tjenesten Almanakker Flere har ringt PF og lurt på almanakker. De ble distribuert tidlig i desember på vanlig måte til lokallagslederne for utsending. Er det noen som ikke har fått, er det bare å ringe sentralbordet i PF, så skal vi sende ut. For å unngå situasjonen fra i fjor da vi gikk tidlig tom, har vi nemlig sikret oss et lager i år. Medlemskortet i neste nummer Medlemskortet ditt blir lagt med neste nummer av Politiforum, som kommer i midten av februar. 30 t POLITIFORUM t JANUAR JANUAR t POLITIFORUM t 31

17 samarbeid På Krimvakta i Trondheim sitter tre damer som klør i fingrene etter mer arbeid politiarbeid! Marit, Sigrid og Karin er sivilt ansatt, men jobber side om side med etterforskerne. Sivil og politi et vellykket potpurri tekst og foto: nina tranø leth-olsen Under omorganiseringen i Sør-Trøndelag politidistrikt, ble store deler av organisasjonen endret. Krimvakta ved Sentrum politistasjon var intet unntak. I tillegg til faste etterforskere og krimvaktledere, ble også tre sivile fast ansatt ved Krimvakta. I følge lederen for Krimvakta, politioverbetjent Per Bjørgum, var intensjonen at disse skulle inngå som en del av etterforskerteamet og jobbe tett sammen med etterforskerne under straksetterforskning. Konsulent Marit Wiik i samarbeid med politioverbetjent Per Bjørgum. Noen etterforskere har lang erfaring med sivile medarbeidere, og vet å utnytte denne ressursen optimalt, mens andre er usikre på hva slags oppgaver de sivile kan utføre. Ressurspersoner Damene har lang og bred etterforskerbakgrunn. Konsulent Marit Elisabeth Wiik har åtte års erfaring innen etterforskning, syv av dem fra økonomiavsnittet. Konsulent Sigrid Skjevling har jobbet like lenge med narkotika- og vinningssaker, mens konsulent Karin Jordan Rutlin har tilsvarende erfaring fra voldsog sedelighetssaker. Det siste året har de tre jobbet skift ved Krimvakta. En av dem er derfor til stede både på dag- og kveldstid, i uka så vel som i helgene. De er ressurspersoner med store kunnskaper om etterforsking og saksbehandling, og ønsker å bli brukt mer enn de gjør nå. Hva de brukes til og hvordan krimvaktleder og etterforsker utnytter den ressursen de er, er veldig personavhengig. Både Bjørgum og Wiik ser for seg en rekke områder hvor sivilistene kan effektivisere og forenkle arbeidsdagen på krimvakta. Mange av disse oppgavene er tradisjonelt oppfattet som politiarbeid. Det har alltid vært forholdsvis lange og opphetede diskusjoner omkring temaet med å bruke sivilt ansatte til å utføre såkalte politioppgaver. Oppfatninger om hva som kan og ikke kan overlates til de sivile endrer seg stadig. Det er ikke mange år siden både våpensøknader og passutstedelser var regnet som rene politioppgaver. I dag utføres disse oppgavene med den største selvfølge av sivilt ansatte stort sett over hele landet. Det er ennå ikke utarbeidet stillingsinstruks for de sivile på Krimvakta, dette gjør nok sitt til at det råder en viss usikkerhet. Stillingsinstruksen er ment å skulle være på plass i løpet av juli 2004, og vil da spesifisere hvilke arbeidsoppgaver de sivile kan brukes til. Og den listen er ikke kort. Ved telefonmottaket vil de kunne sile henvendelsene og videreformidle til rette vedkommende. I forbindelse med straksetterforsking, vil de kunne bistå med fortløpende registerspaning for å hente fram opplysninger. Redigering av straffesaker er som oftest tidkrevende arbeid, og ved å utnytte den sivile ressursen til dette, vil politietterforskerne effektivisere saksbehandlingen. Behandling av beslag er et like tidkrevende område. Her vil de sivile kunne bistå med innkvittering og eventuelt videresending av beslag som skal videre til tekniske undersøkelser, analyse eller lignende. Straffesaksinstruksen gir også åpning for at sivile kan motta enkle anmeldelser. Dette vil lette byrden for politietterforskerne, som da kan overlate de enkleste sakene til de sivile. Ved bruk av sivilt ansatte til også å ta imot egenanmeldelser, vil en kunne sikre at kvaliteten på opplysningene i anmeldelsene blir høynet. Trives med politiarbeid Damene i Trondheim forteller til Politiforum at de trives med å utføre politiarbeid, og synes ikke at de brukes nok til slike oppgaver. På grunn av ressursmangel i andre deler av forvaltningen, har de den senere tid opplevd å stort sett bli brukt til å registrere egenanmeldelser i BL. De håper derfor å bli hørt når stillingsinstruksen nå skal utarbeides. Kanskje vil krimvaktledere og etterforskere over hele landet vil få øynene opp for den store ressursen de sivilt ansatte i mange tilfeller utgjør. Oppfordringen fra Marit, Sigrid og Karin er derfor enkel; Bruk oss, vi har både erfaringen og kunnskapene. Smånotiser fra landsstyremøtet på Gol Klar melding til Arne Johannessen Nå må begynnerlønnen opp Og lederlønningene, og lønna til sivilt ansatte, og spesialmedarbeidere. Med over 50 engasjerte innlegg, og en full dag med debatt var det ikke tvil om hvilke signaler PFs topptillitsvalgte ga forbundsstyret og forhandlingsledelsen: Mer til alle. Ingen bombe akkurat. Lønn skal være kampsak nr 1. Jobben for PF som fagforening blir nå å finne ut hvilken gruppe som skal prioriteres. Lønn og kompetansekriterier - PB 3 ingen sentrale begrensninger gitt! Lokallagsleder Tom Johnsen spurte politidirektør Killengreen om hun hadde gitt politimesterne føringer eller begrensninger i bruken av stillingskoden politibetjent 3 i forbindelse med bruk av kompetansekriteriene. Bakgrunnen var meldinger fra flere lokallagsledere om at politimesteren lokalt hadde oppgitt at de kunne ikke lyse ut stillinger i denne stillingskoden etter føringer gitt fra Politidirektoratet. Killengreen var krystallklar i sitt svar til PFs Landsstyre: Jeg har ikke sagt til politimestrene at stillingskoden politibetjent 3 ikke skal brukes. Hun viste til den lokale forhandlingsretten, at den selvsagt var ubeskåret. Redusert politibudsjett 2004 Killengreen svarer med å kutte i administrative utgifter Politidirektør Killengreen møter redusert politibudsjett for 2004 med å redusere administrative utgifter til drift av Politidirektoratet, samtidig som hun senker farten på enkelte utviklingsprosjekter. Mitt mål er at vi for neste år ikke sender mindre penger ut i politidistriktene selv om vi totalt sett har fått mindre penger. Dette er samtidig et signal til politidistriktene om å gjøre det samme. Mindre ressurser til administrative gjøremål, mer til politioppgavene, var budskapet fra politidirektøren. Politisambandet Bedre egnet på politihistorisk museum! Vi vet at politisambandet avlyttes. Vi vet at Radio Illegal har lagt politisambandet ut på Internet. Dette er et kjempeproblem. Men vi vet ikke når politiet får nytt samband, sa politidirektør Killengreen. Justisdepartementet har besluttet å innføre TETRA systemet til samtlige nødetater. Mens vi venter, krypterer vi sambandet der vi synes det er nødvendig. Men samtidig vil vi ikke bruke for mye penger på dette når vi vet at noe nytt er på tur. Stortingsrepresentant Linda Kathrine Hofstad mente at en del av det tekniske utstyret ute i politibilene bedre hørte hjemme på politihistorisk museum. Politireformen fredning av lensmennene Arne Johannessen kritisk Linda C. Hofstad (H) uttalte hun var glad for at Stortinget har besluttet at verken lensmenn eller lensmannskontor skulle fjernes som følge av Politireformen. PF leder Arne Johannessen var derimot kritisk til at Stortinget hadde konkludert før prosessen var ferdig. Han viste til at mange politiledere og ansatte lojalt fulgte de retningslinjer Stortinget hadde trukket, og nå var midt oppe i en prosess for å finne en best mulig måte å effektivisere politiet. Han fant det derfor underlig at Stortinget grep inn før man lokalt hadde konkludert. Pensjonsbatalje Så er det klart for bataljen om dei framtidige pensjonsordningane. I skrivande stund er det ei vekes tid att til Sigbjørn Johnsen presenterer resultatet av pensjonskommisjonens arbeid. Men mange aktørar har allereie gjort sitt beste for å overtyde oss alle om at vi lever for lenge og arbeider for lite. Difor må det strammast inn, er bodskapen frå NHO, politiske parti og regjering. Vi har ikkje råd til dagens folketrygd og pensjon, og slett ikkje tenestepensjonen i offentleg sektor, er omkvedet. Det er rett at levealderen stig. Det er også rett at det i framtida blir færre yrkesaktive bak kvar pensjonist. Og at vi dermed står overfor aukande utfordringar når det gjeld økonomi og finansiering. Men det grov demagogi å rette hovudskytset mot tenestepensjonen og bruttogarantien i offentleg sektor, slik somme no gjer. Dette løyser ikkje finansieringa av folketrygda. Dessutan er pensjonsordningane i stat og kommune del av ein total lønnsog arbeidsavtale. Slik har det vore lenge. Pensjon har vore vurdert som viktig for å rekruttere og behalde kompetanse til arbeid som elles er svært dårleg betalt, særleg i forhold til funksjonærane i privat sektor. Å svekke tenestepensjonen, vil vere det same som å redusere betalinga for arbeidet. Det vil sjølvsagt UHO avvise og kjempe i mot. Kostnadsveksten for folketrygda må først og fremst møtast ved å få fleire i arbeid. I dag har vi arbeidsledige, uføre og som arbeider deltid, mange ufrivillig. Klarer vi å auke talet på jobbar med vil mykje vere dekka. Men dette krev ein meir offensiv og langsiktig politikk for å få folk i arbeid. Og då må også sjølve arbeidslivet endrast og forbedrast, slik at folk flest kan makte det utan å ofre helsa og livskvaliteten. UHO drøftar gjerne incentiv for å få fleire til å stå lenger i arbeidslivet. Men dette må skje utan at folk som må eller bør gå av tidlegare blir straffa. Det er ikkje utan grunn at det i dag finst særaldersgrenser, for eksempel innan politietaten og helsesektoren. Eg har så langt ikkje sett forslag som lettar eller tryggar arbeidssituasjonen for desse, slik at grunnlaget for særaldersgrenser vi falle vekk. Snarare tvert imot. Anders Folkestad Å REISE ER Å LEVE! Som PF s reisepartner tilbyr vi reiser i Europa: > Storbyferie / Fotballturer For bestilling: > Kjør som du vil / Feriereiser / Temareiser etc Se eller Som PF-medlem tilbyr vi deg og 4 medreisende: > 10% rabatt på vanlige priser Tlf: > 5% rabatt på kampanjepriser Fax: > Egne PF-priser på noen reiser NÅ PÅ SALG: Barcelona-weekend fra kun 2.590,- (rabatt fratrukket) 32 t POLITIFORUM t JANUAR JANUAR t POLITIFORUM t 33

18 snøskred Med livet som innsats og døden som partner Stafetten går videre... av audun vartdal, ålesund Når Arve Tovan utfordrer meg i «Politiets skjeve verden» går tankene automatisk tilbake til hendelser vi har opplevd sammen. De beste historiene er neppe av en slik karakter at de skulle utsette aktørene «for straff eller tap av borgerlig aktelse», men en smule forlegenhet? Jeg har imidlertid kommet til at her gjelder det å være ydmyk overfor både aktørene og leserne. En får aldri mulighet til å gjøre et nytt førsteinntrykk. Et lite besøk midt på dagen For noe tid siden mottok operasjonssentralen melding fra AMK, hvor det ble opplyst at de hadde en ambulanse som var på veg inn til sjukehuset med en skadet mann. Omstendighetene rundt det hele var noe uklare, men mannen hadde blitt skadet av et kjøleskap som kom fra oven da han satt i sin egen bil. Almenne hensyn krevde selvfølgelig påtale og gav grunnlag for etterforsking som kan oppsummeres til følgende hendelsesforløp: En av byens borgere som var på arbeid, hadde nettopp mottatt en telefon hvor det ble reist mistanke om at hans hjemmeværende bedre halvdel hadde foremiddagsbesøk. Mannen kastet seg i bilen, raste hjem, løp opp trappene og inn i leiligheten. Vill i blikket så han under senger og i alle skap. Da han kom ut på kjøkkenet hørte han en bil som startet opp nede i gaten, utenfor vinduet. Det svinet, ropte mannen. Han skal ikke komme seg unna. Han tok kjøleskapet og kastet det ut gjennom vinduet så glassbitene haglet. Kona som regnet med at det rablet for mannen, tok ei steikepanne og slo mannen i hodet. Noen timer senere våknet han på sjukehuset med to andre bandasjerte menn, liggende i hver sin seng på samme rom. Hva har du gjort deg, spurte han mannen som lå i nabosenga? Det blir vanskelig for folk å tro det, men jeg satt i bilen min da det kom susende et kjøleskap gjennom lufta. Så ble den andre spurt om hvilke omstendigheter som hadde ført han til sjukehuset. Enten du tror det eller ei, så satt jeg fredelig i et kjøleskap... Melding til de pårørende I ei bygd på Sunnmøre var slik at lensmannen og presten, som forøvrig var gode venner, fra tid til annen sendte tjenestelige tekstmeldinger til hverandre. En dag presten var ute og gikk så han at det lå en død gris i veggrøfta. Han sendte øyeblikkelig tekstmelding om dette til lensmannen. Lensmannen leste meldinga, men visste ikke helt om presten spøkte med han, så følgende tekstmelding ble sendt i retur. Jeg trodde det var kirkens plikt å ta seg av de døde. Dette resulterte i følgende tekstmelding fra presten. Det er vel kanskje riktig det, men vi underretter alltid de pårørende. Stafettpinnen går herved videre til en stor historieforteller, nemlig Bjørn Davan, Oslo politidistrikt. Nye Politiforum ledende annonsekanal i Politimarkedet Annonser i politiets sterkeste annonsekanal. Vi når 95 prosent av alt politiutdannet personell. 92 prosent av mottakerne leser bladet, gjennomsnittet bruker over 40 minutter på hvert blad*. Med et totalbudsjett på 7,2 milliarder kroner for inneværende år vil politiet være en betydelig innkjøper. Våre lesere skal bruke disse pengene. Politiforum er også best på stillingsannonser i politiet. En ansettelse skal vare i mange år. Bruk nødvendig tid og ressurser til å få tak i den riktige kandidaten. Møt din nye medarbeider gjennom en annonse i Politiforum. Kontakt vår annonsekonsulent Anne- Mette Lutro for bestilling og spørsmål. Poliforum utgis en gang pr måned med utgivelse i midten av måneden. Vi er behjelpelig med utforming av annonsen. Bid: aml007 Fax: Tlf: *Ifølge undersøkelse gjennomført av TNS Gallup 34 t POLITIFORUM t JANUAR JANUAR t POLITIFORUM t 35

19 Returadresse: Storgata, 0184 Oslo Adresseendring sendes Ann May Olsen, bid: amo014 eller Tlf: B-POST

15.01.2004 LØSSALG KR 35,- NR 1 2004. magen et problem for politiet?

15.01.2004 LØSSALG KR 35,- NR 1 2004. magen et problem for politiet? 15.01.2004 LØSSALG KR 35,- NR 1 2004 Er denne magen et problem for politiet? Russisk politimann torturert av egne Politiet sier klart nei til sprøyterom 5 Mistenkt for drap og torturert med elektrosjokk.

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge Mannfolk mot vold Hvitt Bånd Norge Ekte mannfolk sier nei til vold mot kvinner! Hvitt Bånd Norge er menn i alle aldre som har én ting til felles: Vi engasjerer oss mot menns vold mot kvinner. Vi ønsker

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER Politiets Fellesforbund Postadr.: Storgt. 32, 0184 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Storgt. 32, 7. etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto: 1600

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september Lars Holmen

Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september Lars Holmen Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september 2011 Lars Holmen Narkotikasituasjonen Hvilket Perspektiv? Verden - Europa - Norden - Norge - Landsdel - By - Bygd - Grend - Gate - Naboer - Familie - Individ

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafritt samfunn Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafrit Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over 2.200

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt sier professor John Collins ved London School of Economics. Denne uken ga han ut en rapport med kontroversielle forslag for å bedre verdens håndtering av rusmidler. Foto: LSE. Verdensledere: Derfor er

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon i brannvesenet

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon i brannvesenet Anonymisert versjon av uttalelse i sak om forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon i brannvesenet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 7. desember 2008 fra A. A mener han

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Sak 2013-04: Trusler mot journalister og redaktører - veiledning Som omtalt i statusrapporten til styrets møte 4. desember 2012, ble det 9. januar avholdt

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2012

Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2012 Oslo Fotballkrets Teoriprøve 2012 Navn: FASIT Utv.gruppe: DEL I Kryss av i de rubrikkene som gir det korrekte svaret. Det er som regel nødvendig å krysse av i flere enn én rubrikk på hvert spørsmål. Dersom

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

Humetrica Organisasjonsanalyse

Humetrica Organisasjonsanalyse Humetrica Organisasjonsanalyse 2007-03-16 Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Faktorene 1 Ledelse 2 Utvikling 3 Teamwork 4 Rivalisering 5 Jobbtilfredshet 6 Medvirkning 7 Pasientorientering 8 Kvalitetsfokus

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Barnevernet ruinerer ressurssterk familie i Fana

Barnevernet ruinerer ressurssterk familie i Fana Barnevernet ruinerer ressurssterk familie i Fana Av Onar Åm 13. november, 2015 I juli 2012 besøkte en ressurssterk Fana-kvinne i 40-årene legevakten etter å ha vært dårlig på reise i en uke. Det ble tatt

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

To sentrale spørsmål om politiet i kjønnsperspektiv: Er politiet sexistiske i sin yrkesutøvelse? Er politiet mannlig kjønnet?

To sentrale spørsmål om politiet i kjønnsperspektiv: Er politiet sexistiske i sin yrkesutøvelse? Er politiet mannlig kjønnet? To sentrale spørsmål om politiet i kjønnsperspektiv: Er politiet sexistiske i sin yrkesutøvelse? Er politiet mannlig kjønnet? Kvinner må anmelde voldtekt, sier Killengren Er politiet sexistiske i sin yrkesutøvelse?

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Kriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum

Kriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum Kriminalitetsutviklingen i Russland og Baltikum Generelle utgangspunkt Russisk kriminalitet i Norge? De Baltiske land som et kriminalitetsproblem Betydningen av EU-utvidelsen Internasjonalt politisamarbeid

Detaljer

Gard stilling. Marsj bakover gjøres på motsatt måte.

Gard stilling. Marsj bakover gjøres på motsatt måte. Innhold: Grepet Garde-stilling Marsj Parader L'engagement Kontraparader Utfall Direkte angrep Riposte Battement Coupé Degagement Finte Kontra-angrep Sammensatte angrep Konkurranser Puljer Feilsøking Grepet

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser: Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer