FINSK SOM ANDRESPRÅK. Britta Marakatt Labba: Hverdagshendelser, Broderi SIDE 314 FINSK SOM ANDRESPRÅK

Transkript

1 FINSK SOM ANDRESPRÅK Britta Marakatt Labba: Hverdagshendelser, Broderi SIDE 314 FINSK SOM ANDRESPRÅK

2 FINSK SOM ANDRESPRÅK INNLEDNING Fagets plass i skolen Finsk språk og kvensk/finsk kultur har lang tradisjon i Norge. De kvensk/finske miljøene i Nord-Norge har både finske, norske og samiske kulturtrekk. Finsk som andrespråk skal bidra til å holde oppe og utvikle det språklige og kulturelle potensialet som finnes i de kvensk/finske miljøene i Finnmark og Troms. Målene i faget er ikke bare knyttet til selve språkopplæringen, men også til kulturell tilhørighet. Opplæringen tar sikte på å gi elevene praktiske og funksjonelle kunnskaper i språket som grunnlag for å delta i det finskspråklige fellesskapet. Kvensk har hatt ulik utvikling i forhold til språket i Finland. Dels har kvensk beholdt sin gamle struktur, dels har det fått nydanninger som bærer preg av kontakten med norsk og samisk. Det er vanlig å snakke om kvenske dialekter og definere dem som en undergruppe av finsk språk. I samsvar med dette brukes begrepene finsk språk og kvenske dialekter. I Norge har kvensk/finsk liten skriftlig tradisjon. En del skriftlig materiale finnes, men generelt har språket vært et muntlig språk. I deler av de kvensk/finske områdene avviker det lokale språket sterkt fra språket i Finland. I slike miljøer kan det være naturlig å begynne den muntlige opplæringen på dialekt for så å gå over til riksfinsk. Ved å gjøre seg forstått på finsk og ved å forstå mennesker som bruker finsk, kan elevene ta del i de finsktalendes erfaringer og kunnskaper. Det kan bidra til å utvide elevenes forståelse av egen kulturbakgrunn. Kunnskaper i finsk språk og om finsk samfunnsliv er også viktige i det norsk-finske samarbeidet. I dagens samfunn har Norge kontakt med nabolandet Finland på mange forskjellige plan innenfor næringsliv, kultur, turisme, forskning, politisk samarbeid osv. I tillegg er kunnskaper i finsk språk og kultur viktig i det nordiske samarbeidet, i Barents-samarbeidet og i det europeiske samarbeidet. Finsk er også et EU-språk. Mellomfolkelig kontakt og samhandling over landegrenser og kulturgrenser har økt. Løsninger på viktige spørsmål som angår våre livsbetingelser, må søkes gjennom samarbeid på tvers av landegrenser og kulturelle ulikheter. Derfor blir det stadig viktigere å kunne språk. Arbeidet med å styrke elevenes totale språkkompetanse er en felles oppgave for alle språkfagene. Derfor er mål og tilnærmingsmåter i språkfagene sett i sammenheng. Slik bygger opplæringen i morsmål og finsk som andrespråk på et felles språksyn der språkopplæring ikke bare er ferdighetstrening, men også dannelse, sosialisering og SIDE 315 FINSK SOM ANDRESPRÅK

3 utvikling av språk- og kulturbevissthet. Alle språkfagene står i et gjensidig vekselsforhold, og de både utfyller hverandre og bygger på hverandre. Arbeidsmåter i faget Arbeidsmåtene i faget skal fremme læring gjennom aktiv deltaking og skapende virksomhet. Elevene skal få ta i bruk mange sider ved seg selv og lære på sin egen måte. Elevene kan tilegne seg språklige elementer i ulik rekkefølge, og de kan også tilegne seg til dels forskjelligartete kunnskaper i språket. Gjennom samarbeid med lærere og medelever får elevene erfaring med å forme sin egen læring. Arbeidet med språket gjøres både praktisk og teoretisk, slik at elevene får mulighet til å oppdage og undersøke språket og ta det i bruk fra første stund, og gjennom sin egen språkbruk gradvis systematisere sine oppdagelser og prøve ut kunnskapen sin om språket. Det legges vekt på at elevene også skal arbeide med tekster som ikke er laget med tanke på språkopplæring (autentiske tekster). Gjennom slike tekster vil elevene få kontakt med det levende språket slik de møter det i de kvensk/finske områdene og i Finland. De tre hovedtrinnene har sine særpreg. På småskoletrinnet skal elevene få mulighet til å leke med, utforske og bruke språket. På mellomtrinnet er elevene mer faktaorientert, men det er viktig å fortsette med en lekende tilnærming og å bruke alle sansene også på dette trinnet. På ungdomstrinnet blir elevene etter hvert mer selvstendige og kan i større grad ta del i planlegging og utforming av arbeidsoppgaver. I arbeidet med språklæringen legges det vekt på skapende virksomhet og opplevelse, der drama og musikk får en naturlig plass, og der elevene får bruke språket til å produsere egne muntlige og skriftlige tekster som også kan deles med andre. Dette er tekster i vid forstand og omfatter både muntlig og skriftlig språkbruk. Det legges vekt på den estetiske utformingen både av lærestoffet som elevene møter, og av det de selv lager. Når elevene retter oppmerksomheten mot forholdet mellom form og innhold og oppdager at flertydighet gir flere veier til forståelse og innsikt, kan de finne det rom de trenger for å utfolde seg med og på språket. Da kan de undersøke, tolke og bruke fantasien sin. Feil kan ofte betraktes som tegn på læringsutvikling. Prosessen som er knyttet til utviklingen av elevenes egne tekster, får derfor spesiell oppmerksomhet. Elevenes egen vurdering av tekstene de lager, og av selve arbeidsprosessen bidrar til at de utvikler innsikt i egen språklæring og progresjon. I arbeidet med finsk som andrespråk må en tilstrebe tverrfaglig samarbeid. Lokale geografiske navn i finsk språkdrakt, kvensk/finske kulturytringer i lokalmiljøet, husflids- og håndverkstradisjoner, skikker, matretter, musikktradisjoner, fortellertradisjoner, sanger, eventyr og sagn må integreres i opplæringen. SIDE 316 FINSK SOM ANDRESPRÅK

4 Informasjonsteknologien vil i økende grad skape en ny situasjon når det gjelder å gjøre det mulig å lære språk. Ved hjelp av teknologien kan elevene skaffe seg direkte og realistisk erfaring med språk på en motiverende og effektiv måte. Denne direkte kontakten med språket medvirker også til selvstendig læring. Strukturen i faget Faget omfatter tre hovedområder: 1 Møte med språket og kulturen 2 Bruk av språket 3 Kunnskap om finsk språk og kvensk kultur På småskoletrinnet er alle hovedområdene samlet under Møte med språket og kulturen. På mellomtrinnet og ungdomstrinnet er bruk av språket delt opp i lytte og tale og lese og skrive. utgjør et eget målområde. Bruk av språket er hovedstammen i faget. Det utgjør både veien og målet; elevene lærer å bruke finsk ved å ta språket i bruk muntlig og skriftlig som lytter, leser, samtalepartner og skriver. Det dreier seg her ikke bare om rene språkferdigheter, men også om evne til å kommunisere på tvers av kulturforskjeller. Opplæringen tar utgangspunkt i elevenes møte med språket i en sammenheng som gir dem holdepunkter for å orientere seg i og utforske det nye. Her kan elevene utvikle evne til å ta seg fram i ukjente finske tekster, gi uttrykk for det de opplever og erfarer i møtet med tekstene, og slik utvide sin tekstkompetanse og sin språkbevissthet. Gjennom området kunnskap om språk og kultur kan elevene, ut fra egne behov for å forstå og uttrykke seg på finsk, utvikle kunnskaper om språket som struktur, språket som uttrykk for kultur og språket som kommunikasjon. Slik skal opplæringen åpne for innsikt i det å lære finsk og bidra til at elevene kan bli mer selvstendige som språkelever. SIDE 317 FINSK SOM ANDRESPRÅK

5 FELLES MÅL FOR FAGET Opplæringen i faget har som mål å utvikle elevenes bevissthet om kvensk/ finsk kultur og historie og gjøre dem fortrolige med finsk språk å bygge opp elevenes språklige og kulturelle kompetanse og stimulere dem til å bruke finsk språk i ulike kommunikasjonssituasjoner, slik at de får et grunnlag for å nyttiggjøre seg finsk i dagliglivet, i videre opplæring og i internasjonalt samkvem å gi elevene innsikt i egen språkutvikling og lære dem å ta språket i bruk som redskap til å skaffe seg økt innsikt og erkjennelse MÅL OG HOVEDMOMENTER Mål for småskoletrinnet, klasse Møte med språket og kulturen Elevene skal oppleve og gjøre egne erfaringer med finsk eller kvensk språk og kultur og utvikle evnen til å bruke språket i lek, spill og hverdagssituasjoner og gjennom dette styrke sin kunnskap om nærmiljøet Elevene skal lære å lese og skrive enkle finske tekster. De skal få oppleve kvensk fortellertradisjon, vinne kunnskap om sin egen kulturelle bakgrunn og få oppleve gleden ved å kunne bruke flere språk. Hovedmomenter for klasse 1. klasse/førskolen Møte med språket og kulturen leke og eksperimentere med ord, lyder, rim og rytme i den lokale kvenske dialekten eller i finsk møte og lytte til personer i lokalmiljøet, f eks besteforeldre og eldre personer få hjelp til å skrive ned noe de sier, og erfare at deres egne ord kan skrives ned lære å forstå enkle fraser, f eks hilsninger, presentasjoner og benevnelser møte bildebøker og andre tekster om kjente temaer i lokalmiljøet, f eks lokale stedsnavn, kjæledyr, naturbenevnelser og farger utfolde seg gjennom leker, sanger, sangleker og spill 2. klasse lytte til enkle fortellinger, lydbøker, eventyr, regler og andre tekster, synge sanger og salmer lære gjennom lek med muntlige tekster på den lokale kvenske dialekten og på finsk, stille spørsmål og svare på enkle spørsmål og lære å ta imot enkle beskjeder uttrykke seg på finsk eller kvensk for eksempel om hva de liker og misliker, og om hva de trenger og ønsker lytte til og samtale med eldre personer i lokalmiljøet skrive enkle finske ord og lage multimedietekster, f eks veggaviser, ved hjelp av en voksen nedskriver eller en annen skrivefør person, ev skrive selv arbeide med kjente temaer, f eks skole og hjem, lokale stedsnavn, ulike bygninger, tall og alder, husdyr, mat og klær delta i framføring av rim, regler, sanger og andre tekster SIDE 318 FINSK SOM ANDRESPRÅK

6 3. klasse lytte til høytlesing og dramatisering av fortellinger, sangtekster, dikt og instruksjoner lage muntlige tekster lytte til og samtale med personer som taler finsk eller en lokal kvensk dialekt lære noen ordspill, sanger og dikt og samtale om uttale og intonasjon i den lokale dialekten prøve ut og leke med ord, f eks til bilder, huskelapper og beskjeder og begynne å lage skriftlige tekster arbeide med ulike kjente og lokale temaer, f eks tall og penger, dager og årstider, hjemsted, matlaging, vann, innlandsfiske og dyr i skogen bli kjent med tradisjoner knyttet til kvensk kultur, f eks redskaper, arbeidsmåter, bosettingsmønstre, fortellertradisjoner, sang- og musikktradisjoner arbeide med ord og uttrykk knyttet til forskjellige arbeidsområder arbeide med ulike temaer, f eks tid, dager og måneder, familie og slekt, himmel og stjerner, folketradisjoner bruke datamaskin til lek med tekstskaping og til dataprogrammer og arbeide med forskjellige medier, f eks bildebøker, lydbånd, videobånd, radio, fjernsyn, aviser og barneblad samtale om hva de kan gjøre for å lære seg finsk, ta i bruk hjelpemidler, f eks tekniske hjelpemidler, bildeordbøker, lage egen ordsamling Mål for mellomtrinnet, klasse Elevene skal utvikle evnen til å bruke enkelt muntlig dagligspråk og legge grunnlaget for å bruke språket som et funksjonelt redskap i dagligliv og arbeidsliv. De skal utvikle evne til å forstå finsk språk og aktuelle kvenske dialekter i muntlige sammenhenger. 4. klasse lytte til og arbeide med å forstå dikt, samtaler og historier samtale med personer som bruker finsk eller en lokal kvensk dialekt lytte til og lese på egen hånd, f eks lydbøker, barneprogrammer i radio og fjernsyn, enkle oppslag, eventyr og dialoger hente forbilder og inspirasjon til egen skriving fra det de leser, hører og ser skape tekster i sjangrer som dialoger, fortellinger, dikt, beskjeder og huskelapper Elevene skal lære å lese tekster både på finsk og på aktuelle kvenske dialekter. De skal få erfaring med å omsette det muntlige til skriftlig språk. Gjennom egen skriving skal de kunne gi uttrykk for tanker, meninger og erfaringer og oppleve at de får tilbakemelding på det de vil formidle. De skal også få erfaring med å bruke elektroniske medier i kommunikasjon med andre. Gjennom arbeidet med faget skal elevene bli fortrolige med ulike sider av finsk og kvensk kultur og historie. De skal ha noe kjennskap til det finske språkets bruk og oppbygning. De skal ha kjennskap til hvordan muntlig og skriftlig språkbruk skiller seg SIDE 319 FINSK SOM ANDRESPRÅK

7 fra hverandre, og lære noe om virkemidler og komposisjon i ulike muntlige og skriftlige sjangrer. Elevene skal ha noe kunnskap om hvilke muligheter medier gir til å samhandle med andre. på to språk, naturbenevnelser, kvensk husflid, sang og musikk, og bruke ulike kilder til å skaffe seg opplysninger om temaene gjøre seg kjent med finsk kultur i dag Hovedmomenter for klasse 6. klasse 5. klasse lytte til og arbeide med å forstå samtaler både på finsk og på lokal dialekt uttrykke forklaringer, meninger og interesser knyttet til egen hverdag og til nærmiljøet få øvelse i å framføre tekster for andre gjennom for eksempel opplesning, gjenfortelling og annen muntlig framstilling delta i samtale om temaer som opptar elevene, f eks leker, sport, kropp og helse, å ha slektninger og naboer i flere land, å ha flerkulturell bakgrunn lytte til og selv lage et «radioprogram», f eks hørespill, intervju eller reportasje uttrykke følelser, opplevelser, meninger og kunne begrunne dem i samtale om tekster de har lest fortelle og framføre tekster, f eks dikt og dialoger lese korte bøker, eventyr og brev og lese for andre skrive korte fortellinger, bildetekster, beskrive gjenstander og fakta gjøre intervju, gjerne med lyd-/videoopptak lese enkle tekster, f eks enkle fortellinger, korte eventyr, rim, regler og dikt skrive beskjeder, f eks postkort, beskrivelser, dagbok ta i bruk ordbøker, oppslagsverk, tekstbehandling og relevante dataprogrammer venne seg til å bruke tekstbehandling, ordbøker og andre informasjonskilder både manuelt og elektronisk undersøke noen trekk ved finsk språk arbeide med kjente temaer i nåtid og eldre tid, f eks finske og kvenske tradisjoner, skikker, andre land, andre finsk-ugriske folkegrupper søke og finne informasjon fra tekster, kartverk og andre oppslagsverk arbeide med ulike temaer, f eks hjemstedet, lokale kvenske stedsnavn, det å ha venner bli kjent med finskspråklige i andre miljøer, f eks besøke andre skoler som arbeider med finsk og kvensk kultur, besøke og få besøk av finskspråklige i lokalmiljøet, gjøre ekskursjoner til kulturminner, museer og landskapsformasjoner SIDE 320 FINSK SOM ANDRESPRÅK

8 hjelpe yngre elever med å finne fram til kilder om finsk og kvensk kultur arbeide med ulike temaer, f eks bosettinger i Norge og forbindelsene mellom de finsktalende i Norge, Sverige, Finland og Russland 7. klasse lære om finsk setnings- og språklære lytte til muntlige framstillinger, f eks samtaler, sagn, radioprogrammer og opplesninger både på finsk og på kvensk dialekt arbeide med å forstå ulike uttrykksformer, f eks hverdagsspråk og mediespråk delta i samtaler, f eks om det å ha slekt og venner på to språk lese bøker, artikler og instruksjoner skrive blant annet fortellinger, dikt, brev arbeide med å forstå gjennom å trekke ut hovedpunktene i et fagstoff, og legge det fram som beskrivelser og rapporter i eller utenfor klassen arbeide med forskjellige medier, f eks bildebøker, lydbånd, video, filmer, radio, fjernsyn, aviser, barneblad og informasjonsteknologi bruke tekstbehandling, elektronisk ordbok og elektronisk post for å komme i kontakt med finsktalende i andre land Mål for ungdomstrinnet, klasse Elevene skal kunne bruke språket muntlig i ulike sjangrer i forskjellige situasjoner og til ulike formål. Elevene skal lære å lese tekster på finsk med ulik vanskegrad og tilegne seg kunnskaper gjennom arbeid med tekstene. De skal utvikle evnen til å uttrykke seg skriftlig på finsk i ulike sjangrer. Elevene skal videreutvikle sin evne til å bruke finsk i flere sammenhenger for å kunne være aktive deltakere i kvensk/finskspråklige miljøer og oppleve hvordan de kan nyttiggjøre seg skriftlig materiale. Elevene skal få kunnskap om finsk og kvensk kultur og historie og videreutvikle sin forståelse av den rolle språk og tekst spiller i et samfunn. De skal vite noe om hva som påvirker språkbruk over tid, og utvikle en bevisst holdning til språkrøkt og språkutvikling. De skal ha kjennskap til det finske språkets struktur, funksjon og bruk og videreutvikle sin kjennskap til og forståelse for muntlige tradisjoner i sin egen og i andre kulturer. lære om den kvensk/finske kulturen i landsdelen og om forbindelseslinjene på Nordkalotten bli kjent med Nordkalottens felles språk og kulturbakgrunn Hovedmomenter for klasse 8. klasse lytte til nyhetssendinger, salmer, bibeltekster og andre religiøse tekster SIDE 321 FINSK SOM ANDRESPRÅK

9 synge og danse eller dramatisere muntlige og skriftlige tekster som finnes på finsk og ulike kvenske dialekter bruke språket muntlig ved å diskutere ulike temaer, f eks massemedier, teater, tegneserier, filmer, brukskunst, byggeskikk, mattradisjoner og ulike språk i historisk sammenheng arbeide med forskjellige multimedier og relevante dataprogrammer lese ulike tekster med variert innhold og i ulike sjangrer, bl a bibeltekster og andre religiøse tekster skrive ulike tekster, bl a referater, brev, beskrivelser, rapporter og fortellinger få oppleve at deres egne skriftlige arbeider danner grunnlag for dramatisering som rollespill, dialoger og sketsjer eksperimentere og bruke sin kunnskap om språket når de utformer tekster lage klasse-/skoleavis skaffe seg kunnskap om forskjeller og særtrekk ved finsk språk og kvenske dialekter arbeide med finsk-ugrisk kultur og historie bli kjent med historien til de finsk-ugriske språkene lære om tospråklighet og yrkesmuligheter bruke moderne informasjonsteknologi som informasjonskilde og arbeidsredskap arbeide med finsk setnings- og språklære 9. klasse samtale om fagstoff, f eks innenfor naturog miljøfag og samfunnsfag arbeide med forskjellige medier, f eks lydbånd, videobånd, filmer, ungdomsblader, radio, fjernsyn og elektroniske medier lese minst en selvvalgt roman eller lettlesbok og gi uttrykk for sine inntrykk og oppfatninger av det de har lest skrive ulike tekster, bl a skildringer, presentasjoner og dikt arbeide med sakprosatekster, finne begrunnelser og forklaringer i det de leser, og bruke det i egen skriving, f eks i forbindelse med temaer og prosjektarbeid skrive for mottakere utenfor klasserommet og oppleve at de skriftlige arbeidene gir nyttig og verdifull informasjon og kunnskap til andre lese fagstoff, f eks innenfor natur- og miljøfag og samfunnsfag arbeide med å sette seg inn i det finske språkets system og sjangerregler gjennom å prøve ut språket selv vurdere sine egne tekster og samtale om sin egen utvikling som finsk språkbruker. Plukke ut noen tekster de er spesielt fornøyd med, og begrunne hvorfor arbeide med et utvalg av finske og kvenske forfattere SIDE 322 FINSK SOM ANDRESPRÅK

10 gjøre ekskursjoner, f eks til kirker og museer, besøke kvenske og finske ungdommer ved andre skoler i Norge og i utlandet lese aviser, sakprosa, offisielle dokumenter og litteratur i ulike sjangrer som de velger selv samtale om det å formidle tanker, meninger og følelser på to språk arbeid mer med finsk setnings- og språklære 10. klasse gjøre seg kjent med kvensk musikk- og sangtradisjon og med salmer fra den læstadianske tradisjon og fra læstadianske gudstjenester ha kontakt med andre finsktalende elever, f eks bruke datanett; delta i diskusjonsgrupper og gjøre seg nytte av informasjonssøking, systematisering og lagring av innhentet materiale søke og legge fram informasjon om ulike temaer, f eks om jakt og fangst, fiske, jordbruk, bruk av utmark, reindrift, ulike kulturminner, bildekunst, hushold og økonomi arbeide med samtaler og møtespråk lære å begrunne et standpunkt arrangere ekskursjoner til kulturminner og museer, ta kontakt med skoler med kvenske og finske elever diskutere informasjon fra ulike medier, argumentere for og imot, stille forslag arbeide med finsk språkhistorie og utviklingen av kvenske dialekter framføre lyrikk og greie ut om fagstoff på finsk, f eks ved å holde foredrag øve på opplesning og dramatisering lese tekster av ulike slag både på lokal dialekt og på vanlig skriftspråk bli kjent med kvensk og skogfinsk historie bli kjent med finsk litteraturhistorie arbeide videre med finsk setnings- og språklære skrive ulike tekster, f eks referater, søknader, annonser, fortellinger, avisinnlegg i skoleavis og frie skriftlige framstillinger lære å bruke ulike kilder skape tekster som bidrag til interkulturelle prosjekter uttrykke seg skriftlig om ulike emner og diskusjonstemaer, f eks gjennom skoleavis Lars Pirak: Saltrype med skje. Reinsdyrhorn SIDE 323 FINSK SOM ANDRESPRÅK